LÆREVERK FOR MAT OG HELSE-FAGET

MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt

MATOPEDIA

OEK er fullfinansiert av norske bønder og

har som formål å jobbe for økt omsetning

av egg og kjøtt som produseres i Norge,

og økt verdiskaping for disse råvarene.

Visste du at...

Matopedia er et læreverk for mat og helse-faget i grunnskolen

og gir elevene innsikt og kunnskap om matlaging. Læreverket

er i tråd med Kunnskapsløftet, læreplanen for faget og norske

helsemyndigheters anbefalinger.

Matopedia består av lærebøker for 5. – 7. trinn og 8. – 10. trinn.

Matopedia gir i tillegg kunnskap om norsk matproduksjon på

landjorda og til havs, og om bærekraft og dyrevelferd. Matopedia

gis ut av MatPrat – Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK).

MATOPEDIAKOKEBOK

Blant de 1000 første skolene som bestiller, trekkes det ut 10 klasser som får bøkene gratis tilsendt!

MatopediaMatopedia består av læremidler for både barnetrinnet (5. – 7. trinn) og ungdomstrinnet (8. – 10. trinn). Matopedia er en helt omarbeidet utgave av læreverket Kokeboka mi. Bøkene har skiftet navn for å markere de store endringene som er gjort i innholdet, men vi har likevel beholdt en del av strukturen fra de tidligere utgavene. Innholdet er blitt grundig gjennomgått og optimalisert for å sikre at bøkene er i tråd med Kunnskaps- løftet, læreplanen i faget (MHE1-01) og kostrådene fra Helsedirektoratet.

BØKENE ER GRATIS. Skolene blir kun fakturert for en andel av frakten, med kr 20,- pr bok. Blant de 1000 første bestillingene trekkes det ut 10 klasser som får bøkene gratis tilsendt.

Bestilling av MatopediaMatopedia for skoleåret 2017/2018 er klart for bestilling fra og med 22. mai. Bestillingen gjøres på www.mat.no

Dersom bestillingen er sendt innen 15. juni vil materiellet ankomme skolen innen utgangen av august.

Visste du at...

MATOPEDIA– ET LÆREVERK FOR BARNE- OG UNGDOMSTRINNET

5.-7. TRINN

MATOPEDIA Teori- og kokebok

Innholdet er utvidet med mer fagstoff om:• kjøkkenhygiene • mattrygghet• ernæring og kosthold• landbruksproduksjon og fisk-

og sjømatsproduksjon• bærekraftig mat og matproduksjon• dyrevelferd

I tillegg tas en rekke andre temaer også opp i bøkene. Leksjonene har en trinnvis oppbygging, og følger skoleåret med sesonger og høytider. For barnetrinnet består læreverket av en elevbok og en lærerveiledning, mens det for ungdomstrinnet består av en teoribok, en kokebok og en lærerveiledning.

Matopedia gis ut av MatPrat – Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK). OEK er fullfinansiert av norske bønder og har som formål å jobbe for økt omsetning av egg og kjøtt som produseres i Norge, og økt verdiskaping for disse råvarene.

Matopedia for barnetrinnet består av 33 leksjoner + et fordypningskapittel om dyrevelferd.

ELEVBOK 5. - 7. TRINN

1. Plukk vekk de groveste stilkene på urtene. Sjekk at det ikke er jord eller skitt på dem. Bruk en skarp kniv og hakk urtene så fint du kan.2. Ha urtene i en skål og bland inn lettrømme, hakket hvitløk, salt og pepper. Sett dippen kaldt til den skal serveres.3. TIPS: Lettrømme kan byttes ut med for eksempel matyoghurt eller kesam. Det går også an å blande inn litt majones.4. Om dere ikke har friske urter, så kan dippen smakes til med tørkede krydder som paprika, chili, kajennepepper, koriander eller karri. Litt sitronsaft smaker også godt. Dere kan også bruke tørkede urter, men da bør dippen få stå en stund før den serveres slik at smaken får utvikle seg.

URTEDIPP1 dl hakkede friske urter

(persille, dill, gressløk, mynte, basilikum, koriander eller andre urter)

2 dl lettrømme1 båt finhakket hvitløk¼ ts salt eller urtesalt

¼ ts pepper

1. Del chili på langs og ta ut frøene. Finhakk chilien med en skarp kniv.2. Bland chilisaus med finhakket chili og rømme. Smak til med salt.3. La sausen stå kaldt i ca. 15 minutter før den serveres.

ROSA DIPP½ rød chili

2 ss søt chilisaus2 dl lettrømme

¼ ts salt eller urtesalt

FØR VI STARTER OPP MED Å LAGE MAT l 7

5 ss margarin (100 g)

2 dl havregryn

3 dl grov, sammalt hvete

5 dl hvetemel

¼ ts salt

5 ts bakepulver

4 dl melk

GRØNNSAKSSNACKS

med tre ulike typer dipp

SCONESPINNER Oppskriften er den samme som Scones med havregryn.

1. Sett stekeovnen på 225 °C.

2. Legg bakepapir på et stekebrett.

3. Smuldre margarinen i melet med hendene.

4. Ha i de andre ingrediensene og bland godt

sammen med en sleiv.

5. Trill deigen til en tykk pølse og del den i 20 like

store biter. Trill hver bit ut til en tynn pølse, like tykk

som tommelen din. Løft den over på stekebrettet

og fortsett på samme måten med resten av deigen.

Det gjør ikke noe at pølsene får litt ulik lengde.

6. Bruk en gaffel og prikk pølsene.

7. Stek sconespinnene i 10-15 minutter, til de er

lysebrune. Avkjøl pinnene på rist.

Grønnsaker kan brukes til mye forskjellig, også

som snacks. Og denne snacksen kan du spise så

mye du orker av. Fantastisk godt smaker det også!

GRØNNSAKER½ rød paprika

1 pose sukkererter

½ slangeagurk

½ blomkål

½ brokkoli

2 gulrøtter

2 skiver kålrot

1. Vask og rens grønnsaker.

2. Del dem i fingertykke staver.

Blomkål og brokkoli deles i små buketter.

3. Sett grønnsakene i glass eller legg dem på et fat.

HUMMUS½ boks hermetiske kikerter

1 ss sitronsaft

½ dl olje (olivenolje)

¼ ts salt

litt finhakket persille

1. Skyll kikertene godt i et dørslag.

La vannet renne av.

2. Ha alle ingrediensene i en hurtigmikser og

kjør mikseren til du har en helt glatt puré med

myk konsistens. Du kan også bruke stavmikser.

3. Smak til med salt og sitron, om det er

nødvendig. Dryss litt persille på toppen.

4. TIPS: Det er godt å blande inn litt

sesamfrøpasta (tahini). Det setter ekstra

god smak på hummusen.

6 l FØR VI STARTER OPP MED Å LAGE MAT

Varier gjerne

mellom disse

tre dippene.

...eller finn på

en selv?

I hver leksjon er det satt opp forslag til oppskrifter som kan passe til det praktiske arbeidet på skolekjøkkenet knyttet til temaet.

5.-7. TRINN

MATOPEDIA Teori- og kokebok

Oppskrifter

Hver leksjon inneholder spørsmål og oppdrag som er av ulik karakter og omfang. Dette gir dermed mulighet for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev.

Tilpasset undervisning

HVA MENES EGENTLIG MED HYGIENE?

FØR VI STARTER

Det blir gøy å lære og lage god mat, men aller først skal du lære god hygiene på kjøkkenet. Det er faktisk veldig viktig. Både du og andre kan bli syke ved dårlig kjøkkenhygiene.

Det første du alltid gjør før du begynner å lage mat: håndvaskVi tar på mye forskjellig i løpet av dagen, og smitte kan spres gjennom bakterier og virus som vi overfører med hendene våre. En grundig håndvask med såpe og vann fjerner disse. Man skal alltid vaske hender før matlaging for å forhindre at vi overfører bakterier til maten som kan gi sykdom. Heldigvis er det ikke alle bakterier som kan gjøre oss syke, de aller

fleste er snille bakterier som lever på huden eller inne i tarmene våre. Men om de kommer til andre steder kan vi bli syke. Det kan skje om vi ikke vasker hender godt nok etter dobesøk.

Regler for god kjøkkenhygiene• Vask hendene med såpe og vann før matlaging, etter håndtering av rått kjøtt, før du spiser, og etter dobesøk• Ta av ringer, klokke og armbånd• Langt hår settes opp i strikk• Bruk rent forkle • Hold kjøkkenbenken ren, bruk en ren klut som du skyller etter bruk• Bytt eller vask fjøler og redskaper mellom bruk av ulike typer matvarer

Bakteriene må vi vaske vekk med

såpe og varmt vann!

FØR VI STARTER OPP MED Å LAGE MAT l 3

LEKSJON

1

2 l FØR VI STARTER OPP MED Å LAGE MAT

28 |MÅLTID OG MÅLTIDSRYTME

Matopedia for ungdomstrinnet består av 31 leksjoner, opplegg knyttet til den praktiske prøven + et fordypningskapittel om vitaminer og mineraler.

TEORIBOK 8. - 10. TRINN

MATOPEDIATEORIBOK8. - 10. TRINN

OPPDRAG1.Foreta en undersøkelse i klassen av hvor mange som spiser frokost daglig/sjeldnere/ aldri. Regn ut andeler i prosent.

2.Gå sammen to og to eller i mindre grupper. Bruk internett til å lete etter informasjon om hva det er vanlig å spise til frokost i andre land. Er det forskjeller? Hva kan dette skyldes? Informer resten av klassen om hva dere fant ut, og del refleksjonene deres.

gir deg et stabilt blodsukkernivå. Langsomme karbo-hydrater inneholder fiber som fordøyes sakte, og som dermed gir en langsom økning av blodsukkernivået.

Hva er en god frokost?Det er viktig å finne en frokost som du trives med. Hvis du ikke føler deg sulten når du våkner, kan det hjelpe om maten ser innbydende og fristende ut. Frokost trenger ikke å bestå av brødskiver. Det er mye annen mat som kan være like bra. Hvis det er vanskelig å spise om morgenen, hvorfor ikke lage en smoothie? Eller hva med å spise egg eller banan? Det er også sunt og godt. Noen vil helst ha kornblanding, mens andre foretrekker havregrøt. Det er mye forskjellig mat som er bra. Finn ut hva du liker best.

VIL DU VITE MER?Last ned rapporten «Ungkost-3» fra Helsedirektoratet. Den forteller hvordan 4.- og 8.-klassinger spiser. Blant annet tar undersøkelsen for seg frokosten.

Visste du at...Opplysningskontoret for meieriprodukter har en frokostkalkulator. Her kan du legge inn frokosten din. Kalkulatoren beregner hvor mye frokosten din gir deg av noen utvalgte næringsstoffer, og hvor mye av dagsbehovet for næringsstoffene som dekkes basert på anbefalingene fra Helsedirektoratet. Prøv frokostkalkulatoren her: melk.no/frokostkalkulator

07:00 08:00Norsk

09:00Norsk

10:00Matte

11:00Storefri

12:00Engelsk

13:00Gym

14:00Gym

07:00 08:00Norsk

09:00Norsk

10:00Matte

11:00Storefri

12:00Engelsk

13:00Gym

14:00Gym

07:00 08:00Norsk

09:00Norsk

10:00Matte

11:00Storefri

12:00Engelsk

13:00Gym

14:00Gym

Ingen frokost

Frokost lite fiber

Frokost med fiberfor eksempel fra havre og bygg

Ingen lunsj

Lunsj lite fiber

Lunsj med fiberfor eksempel fra havre og bygg

Lavt blodsukker

Svingendeblodsukker

Jevntblodsukker

32 |MÅLTID OG MÅLTIDSRYTME

1. Gi eksempler på gode frokostalternativer.

2. Tegn en figur som viser blodsukkernivået ditt hvis du• ikke spiser frokost• spiser en frokost som består av raske karbohydrater (= sukker)• spiser en frokost som består av langsomme karbohydrater

FORSLAG TIL OPPSKRIFTER Oppskriftene finner du i kokeboka

Knekkebrød s. X

Frokostblanding s. X

Havregrøt

s. XSmoothie

s. XKoking av egg

s. X

En sunn frokost kan bestå av mye forskjellig. Hjem-mebakte KNEKKEBRØD er godt, billig og lett å lage. Da har du alltids noe å spise, både som frokost, lunsj og kvelds og når noen kommer på besøk. Du kan bruke mye forskjellig som pålegg, for eksempel KOKT EGG.

Å lage sin egen FROKOSTBLANDING er et annet godt tips. Lager du den selv, kan du bestemme hva som skal være i den. Du kan variere mellom melk, jogurt og andre melke- produkter som tilbehør. HAVREGRØT er også godt til frokost. Eller hva med en SMOOTHIE? Dette er en fin måte å få i seg frukt og bær på.

MÅLTID OG MÅLTIDSRYTME | 33

Til hver leksjon er det satt opp forslag til retter som kan passe til praktiske arbei-det på skolekjøkkenet knyttet til temaet. Oppskriftene finnes i kokeboka.

Hver leksjon inneholder spørsmål og oppdrag som er av ulik karakter og omfang. Dette gir dermed mulighet for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev.

Rikt illustrert med forklarende tegninger og fotoer.

Oppskrifter

Spørsmål og oppdrag

28 |MÅLTID OG MÅLTIDSRYTME

5

Vi spiser flere måltider gjennom dagen, satt sammen av forskjellige matvarer med ulikt næringsinnhold. I denne leksjonen skal du få lære om hvorfor det er viktig med en jevn måltidsrytme, og vi skal se litt ekstra på dagens første måltid: frokost. Sist, men ikke minst, får du øve deg i å regne ut innholdet av næringsstoffer i maten du spiser.

HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG MED EN JEVN MÅLTIDSRYTME?

MÅLTID OG MÅLTIDSRYTME

MåltidsrytmenMåltidsrytme vil si hvor lang tid det går mellom dagens måltider. Med jevn måltidsrytme mener vi at det går omtrent like lang tid mellom hvert måltid. En jevn måltidsrytme er viktig for konsentrasjon og overskudd og for å holde humøret oppe. Går det for lang tid mellom hver gang vi spiser, kan vi bli slappe og ukonsentrerte.

Hvilke måltider har vi?Når vi snakker om måltider, mener vi gjerne frokost, lunsj, middag og kveldsmat. I tillegg har vi mellommåltider.

Det anbefales å spise regelmessig. Det vil si å ha flere måltider gjennom dagen. En tommelfingerregel kan være å la det gå 3–4 timer mellom hvert måltid. Du har kanskje kjent at kroppen begynner å bli klar for litt påfyll når det nærmer seg lunsj? Måltidene kan også være hyggelige avbrekk gjennom dagen.

MÅLTID OG MÅLTIDSRYTME | 29

48 | KORN, MEL OG BAKING

10

I denne leksjonen får du lære om forskjellen på fint og grovt mel og hvordan du lager gjærdeig til brød, rundstykker og annen bakst. Kanskje du har hørt om gluten? Nå skal du få lære hva dette er. I tillegg får du lære litt om fordelene med å spise grove kornprodukter.

HVORDAN BAKER VI ET SUNT, GROVT BRØD?

KORN, MEL OG BAKING

KornslageneKorn er en svært viktig matvare, både i Norge og ellers i verden. De vanligste kornslagene i verden er hvete, ris og mais. I Norge dyrker vi også en del rug og bygg.

Hvete er det viktigste bakekornet vårt. Mel fra hvete har unike bakeegenskaper fordi det inneholder glutenproteiner, som gir deigen evne til å utvikle glutennettverk. Dette glutennettverket sørger for at baksten hever. Hvetemel egner seg godt i kombinasjon med andre melsorter som ikke har like god bakeevne.

Bygg er den kornsorten vi dyrker mest av i Norge, og som har vært lengst i bruk til baking av flatbrød og lefser. Bygg inneholder gluten, men har likevel dårlig bakeevne. Til bakst som skal heves, må den derfor blandes med andre melsorter. Bygg har en litt markant, bitter smak.

Rug gir mørk farge til bakverket. Melet inneholder gluten, men må blandes med annet mel for å oppnå gode bakeegenskaper i bakst som skal heve. Rug har litt syrlig smak.

Havre inneholder ikke gluten og har svært dårlige bakeegenskaper alene. Havre må derfor blandes med annet mel med bedre bakeegenskaper for å kunne brukes til brød og annen gjærbakst. Havre har en nøtteaktig smak som dermed gir en god smak på baksten.

Urkorn er forfedrene til dagens hvetekorn. Sorter som går under samle- betegnelsen urkorn, er enkorn, emmer og spelt, i tillegg til rug, bygg og havre. Urkorn kan gjerne benyttes til baking, men bakekvaliteten er ikke like god som for hvete.

Visste du at...

KORN, MEL OG BAKING | 49

KliKli er det harde skallet ytterst på kornet. Kli finnes i mange kornsorter, blant annet hvete og havre. Hvetekli inneholder 50–60 prosent kostfiber. Kli brukes hovedsakelig i grovbrød og mysli.

SkallFiberB-vitaminerJernProteinAndre mineraler og sporstoffer (som sink og selen)

KimeFlerumettet fettB-vitaminerJernProteinAndre mineraler og sporstoffer (som sink og selen)

MelkjerneStivelse ProteinLItt fiberAndre mineraler og sporstoffer (som sink og selen)

Fint brød0-25 % grovt

Halvgrovt brød25-50 % grovt

Grovt brød50-75 % grovt

Ekstra grovt brød75 % grovt

Brødskala’nVi kan ikke være sikre på hvor grovt et brød er, bare ved å se på det. Merkeordningen Brødskala’n gjør det lettere å finne grovheten på brødet. Jo flere kakestykker, jo mer fullkorn inneholder det. På emballasjen finner du i tillegg grovheten angitt i prosent. Til hverdags bør du velge brød med minst tre kakestykker. Opplysningskontoret for brød og korn har en brødskala-kalkulator på sine nettsider. Med den kan du regne ut hvor grovt det hjemmebakte brødet ditt er.

KORN, MEL OG BAKING | 51

MATOPEDIAKOKEBOK

Kokeboka er tett knyttet opp mot teoriboka og inneholder oppskrifter for de foreslåtte rettene i hver leksjon, i tillegg en rekke andre oppskrifter. Den står fint på egne ben, og er ei flott bok elevene kan ta med seg videre i livet.

KOKEBOK 8. - 10. TRINN

Oppskriftene er delt inn i ulike kategorier:

• brød, baking og kornvarer• supper• middagsretter og tilbehør• småretter og tapas• mat på tur• egg, eggeretter og melkeretter• kaker og vafler• desserter, frukt og bær• drikke

SMÅRETTER OG TAPAS

102 | SMÅRETTER OG TAPAS

GRØNNSAKSNACKS

GRØNNSAKER½ rød paprika1 pose sukkererter½ slangeagurk½ blomkål½ brokkoli2 gulrøtter2 skiver kålrot

1. Vask og rens grønnsakene.2. Del blomkålen og brokkolien

i små buketter. Del resten av grønnsakene i finger- tykke staver.

3. Sett grønnsakene i glass eller legg dem på et fat.

ROSA DIPP½ rød chili2 ss søt chilisaus2 dl lettrømme

¼ ts salt eller urtesalt

1. Del chilien på langs og ta ut frøene. Finhakk chilien med en skarp kniv.

2. Bland chilisausen med finhakket chili og rømme. Smak til med salt.

3. La sausen trekke smak i ca. 15 minutter før den serveres.

HUMMUS½ boks kikerter 1 ss sitronsaft½ dl olje (olivenolje)¼ ts saltlitt finhakket persille

1. Skyll kikertene godt i et dørslag. Tørk dem med litt tørkepapir. 2. Ha alle ingrediensene i en hurtigmikser og kjør mikseren til du har en

helt glatt puré med myk konsistens. Du kan også bruke stavmikser.3. Smak til med salt og sitron om nødvendig. Dryss litt persille på toppen.

URTEDIPP1 dl hakkede urter (persille, dill, gressløk, mynte, basilikum, koriander eller andre urter)2 dl lettrømme1 båt finhakket hvitløk¼ ts salt eller urtesalt¼ ts pepper

1. Plukk vekk de groveste stilkene på urtene. Sjekk at det ikke er jord eller skitt på dem. Bruk en skarp kniv og hakk urtene så fint du kan.

2. Ha urtene i en skål og bland inn lettrømme, hakket hvitløk, salt og pepper. Sett dippen kaldt til den skal brukes.

Tips! Bland gjerne inn litt sesamfrøpasta (tahini). Da blir hummusen ekstra god.

Tips! Bytt ut lettrømme med matjogurt, kesam eller andre meieriprodukter, eller bland inn litt majones. Du kan også smake til dippen med tørkede krydder som paprika, chili, kajennepepper, koriander og karri. Hvis du bruker tørkede urter, bør dippen få stå en stund og utvikle smak før du serverer den. Litt sitronsaft i blir også godt.

med tre ulike typer dipp

SMÅRETTER OG TAPAS | 103

104 | SMÅRETTER OG TAPAS

SUSHI

1. Skjær laksen i 2–3 millimeter tynne skiver. Skjær på skrå og på tvers av fibrene (de hvite stripene) i fiskekjøttet. Anrett sashimiskivene på et flatt fat.

2. Skjær reddikene i tynne skiver og hakk korianderen.3. Press saften av sitronen og bland den med soyasausen.4. Legg reddikskiver og hakket koriander på toppen av laksesashimien.5. Drypp sitron- og soyablandingen over og rundt.

SASHIMI300 g laksefilet, uten skinn og bein2 reddiker½ ts wasabi½ sitron3 ss soyasaus3 ss frisk koriander

NB! Fisk som skal brukes til sushi og sashimi, må fryses i et døgn før den brukes. Dette gjøres for å ta livet av eventuelle parasitter (kveis). Norsk oppdrettslaks har ikke slike parasitter og trenger derfor ikke fryses før tilberedning.

SMÅRETTER OG TAPAS | 105

Tips! Slik hvelver du omeletten på et fat: Legg et fat opp ned over stekepannen. Hold stekepannen og fatet sammen med grytekluter og snu alt. Da blir omeletten liggende med bunnen opp på fatet. Vær forsiktig så du ikke glipper taket!Du kan variere smaken på omeletten ved å bytte ut litt av potetene med for eksempel paprika, squash eller andre grønnsaker. Du kan også krydre med for eksempel chili eller hvitløk.

110 | SMÅRETTER OG TAPAS

TORTILLA DE PATATAS

1. Skrell potetene og kok dem møre. Skjær dem i skiver.

2. Skjær løken i tynne skiver. 3. Varm en stekepanne og ha i margarin eller olje.

Stek løken på middels varme til den er mør. Ha løken over i en skål.

4. Legg halvparten av potetene i bunnen av pannen, legg på løken og ha resten av potetene oppå. Krydre med litt salt og pepper.

5. Visp sammen egg og melk eller vann, og krydre med salt og pepper.

6. Hell eggeblandingen over potetene og rist litt på pannen slik at eggeblandingen renner mellom potetbitene.

7. Stek omeletten på middels varme til den er stiv. Hvis du setter lokk på, går det fortere.

8. Server omeletten fra stekepannen eller hvelv den på et fat. Pynt med hakkede urter.

6 poteter1 løk1 ss margarin eller olje til steking5 egg1 dl melk eller vann1 ts salt¼ ts pepper

Visste du at ...

Tortilla de patatas serveres ofte som tapas i Spania. Den kan serveres både varm, lunken og kald, og kan fylles med både kjøtt, grønnsaker og fisk.

- potetomelett

SMÅRETTER OG TAPAS | 111

Kategorier

OPPDRAGForslag til svar/forklaringEleven kan gjøre intervjuet skriftlig eller muntlig. For eksem-

pel kan de gjøre et kort intervju som tas opp med mobiltele-

fon. La elevene få komme med noen av sine «funn».Det finnes mange måter å forlenge holdbarheten på mat på.

Det kan være graving, raking, hermetisering, safting, sylting,

speking, tørking, salting, frysing, frysetørking, vakuumering

eller at maten er tilsatt konserveringsmidler. Her kan det

komme svært mange eksempler på konservert mat.Et besøk på museum viser godt hvordan vi levde noen gen-

erasjoner tilbake, og kan si mye om matkulturen vår.

Det er spennende å lete etter oppskrifter fra kokebøker, in-

ternett, ukeblader eller kanskje få en oppskrift fra en bekjent.

Elevene kan presentere hva de fant ut (hva de observerte av

råvarer og matlagingsmetoder) og den nye retten for klassen.

Hvis dere har mulighet til det, kan dere også lage en eller

flere av rettene på skolekjøkkenet. Veiled da elevene med

tanke på ressursbruk. Dette oppdraget kan for eksempel

gjøres ved å lage en omelett eller en wrap der det brukes et

indisk krydder. Oppdraget kan også løses ved at dere ser

på oppskriftene fra kokeboka som er foreslått til leksjonene.

(rogan josh, raita og hjemmelaget nanbrød).

MAT OG KULTUR | 3

FORSLAG TIL OPPSKRIFTER OPPSKRIFTENE FINNER DU I KOKEBOKAFiskesuppe

s. X

Smuldrepai med bær

s. X

Rogan josh (indisk lammegryte) s. X

Raita

s. X

Hjemmelaget nanbrød

s. X

FORSLAG TIL ARBEIDSFORDELING OG REKKEFØLGE

I denne leksjonen er det tenkt å vise litt om forskjellen på

norsk og indisk kultur. Dermed kan elevene reflektere litt

over ulike måter å tilberede og servere mat på rundt omkring

i verden. Vi foreslår at to bord lager norsk mat og to bord

lager indisk mat. Under måltidet får alle elevene smake på

alt som er laget.

HÅNDVASKGjennomgå det som skal lages. Forklare hvordan man jevner

med potetmel.Forklare om globale råvarer og ulike matkulturer.

To norske bord:To elever lager fiskesuppe.To elever lager smuldrepai med bær.De som blir først ferdig dekker bordet.To indiske bord:To elever lager rogan josh og dekker bordet.

To elever baker nanbrød og lager raita.Om matallergi/-intoleranse/kultur/religionElever med fiskeallergi kan være på det indiske bordet eller

man kan lage en annen suppe enn fiskesuppe, for eksempel

grønnsaksuppe. Dersom en elev har cøliaki må i hvert fall

den ene smuldrepaien og den ene porsjonen med nanbrød

lages med glutenfritt mel. Hvis noen av elevene har lakto-

seintoleranse kan det brukes laktosefri yoghurt som ingredi-

ens i raitaen, og hvis dere skal lage vaniljesaus til smuldrei-

paien kan dere bruke laktosefri melk.

KilderNielsen (2016). «Markedsrapport Dagligvare 2016».

Forslag på svar1. Det finnes ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet, men

de spiste det de kunne dyrke, plukke, fiske, jakte på eller

bytte til seg gjennom byttehandel. Det kunne være grøt eller

bakst laget av korn som ble dyrket. De som hadde kyr, brukte

melk, ost og smør.

2. Tørking, salting, speking, røyking, raking og hermetiser-

ing er gamle konserveringsmetoder som har vært mye

brukt og som fortsatt brukes i vår tid. I tillegg er varmebe-

handling, frysetørking, tilsetning av konserveringsmidler og

vakuumering gode konserveringsmetoder vi benytter oss av.

Eksempler: tørking (tørrfisk), salting (salt sild), røyking (røkt

makrell), raking (rakfisk), speking (spekeskinke), hermetiser-

ing (all hermetikk), frysetørking (turmat på pose som bare

skal tilsettes kokende vann), vakuumering (mye av fersk mat

i butikk er vakuumert), tilsetning av konserveringsmidler (si-

tronsyre står som E330 i innholdsfortegnelsen på matvarer).

LÆRERVEILEDNINGERDet er utviklet en lærerveiledning for hvert av trinnene med generelle tips og råd til deg som lærer, samt egne veiledere for hver enkelt leksjon.

For hver leksjon er det satt opp hvilke kompetansemål leksjonen omhandler. Her gir vi også forslag til gjennom- føringen av undervisningen, tips om relevante nettressurser og forslag til arbeidsfordeling for det praktiske arbeidet. Vi gir også råd om hvordan oppskriftene kan tilpasses dersom du har elever med allergier for matvarer som er alminnelig brukt i norsk matlaging.

KostholdsplanleggerenDen første leksjonen gjennomføres som en egen økt hvor elevene har tilgang på PC. Forklar elevene først hva dette verktøyet er og hvordan det kan være nyttig for å vurdere energi- og næringsinnhold i mat og drikke. Deretter bør du gjennomgå hvordan Kostholdsplanleggeren fungerer og hvilke funksjoner som ligger i verktøyet. For å gjøre elevene kjent med verktøyet kan alle starte med å legge inn de samme mat-/drikkevarene. Bruk gjerne oppdrag 1 til dette. Du som lærer må gjøre deg kjent med Kostholdsplanleggeren før leksjonen. På kostholdsplanleggeren.no finner du undervisningsopplegg med brukerveiledning. På nettsiden ligger det også informa-tive instruksjonsvideoer.

Næringsinnhold i matvarerPå de fleste matvarer er innholdet av energigivende nærings- stoffer oppgitt på pakningen. Da kan du også fortelle elevene at i ingredienslisten er ingrediensene listet opp i synkende rekkefølge. Det vil si at den ingrediensen som det er mest av i matvaren står først. Matvaretabellen.no kan også være et nyttig verktøy for å få en oversikt over næringsinnhold i ulike matvarer. Verdiene i Kostholdsplanleggeren er hentet fra Matvaretabellen.

EnergibalanseHvis energiinntaket vårt er det samme som energibehovet, kalles dette å være i energibalanse. Dersom elevene gjennom- fører oppdraget med å registrere hva de har spist og drukket i løpet av en hel dag i Kostholdsplanleggeren, kan de observere

at de spiser litt mer eller mindre energi enn referanseverdien. Da kan du informere at dette er helt normalt. Noen dager spiser vi mer, og noen dager spiser vi mindre. Energibalanse er noe som må ses på over en lengre tidsperiode, f.eks over en uke eller to.

OBS! I denne leksjonen kan elevene fort komme til å rette oppmerksomheten mot temaer som kalorier, vekt, kropp og slanking. En tenåringskropp er i stadig forandring. Slanking og et anstrengt forhold til matinntak og egen kropp kan føre til spiseforstyrrelser. Her må du som lærer bruke din egen «Vær varsom-plakat». Temaet bør være positivt ladet, for å oppmuntre til et sunt og variert kosthold som fremmer både psykisk og fysisk helse.

2 | MAT OG KULTUR

KOMPETANSEMÅL: ML1, ML2, ML3

LEKSJON 6

MAT OG KULTUR

Elevene skal nå lære å bruke kostholdsplanleggeren. I tillegg skal de lære om energibalanse og om kosthold knyttet til trening. Dette er en stor leksjon, som vi foreslår å gjennomføre over to økter. I den første økten gjøres elevene kjent med Kostholdsplanleggeren. Gi gjerne elevene i lekse å lese om energibalanse, mat og trening før økten, slik at dere kan ha en rask gjennomgang av dette i den andre økten. Deretter kan elevene legge inn egne måltider i Kostholdsplanleggeren.

Tips!TIL TVERRFAGLIG ARBEID: Denne leksjonen kan gjerne kombineres med relevante kompetansemål i kroppsøving:

Forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse

SPØRSMÅLForslag til svar/forklaring:1. For å forhindre smittespredning og eventuell sykdom.

2. Glass, bestikk, tallerkener, kjeler, stekepanne

3. Refleksjoner omkring at man kan bli syk, smitte kan

spres, uhygienisk, lukt. Det er viktig at det er ryddig

for å kunne ha det hygienisk.

Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge1. Håndvask - forklar hvorfor dette er viktig

2. Omvisning- bli kjent på kjøkkenet3. Gjennomgå redskaper, på side X i kokeboka mi

4. Gjennomgå hygienereglene og regler for

sikkerhet på kjøkkenet5. Gjennomgå det som skal lages, og vis riktig

skjære-/kutteteknikk.6. Forklar om bakepulver og vis hvordan man lager

deigen til sconespinner • To elever kutter grønnsaker, anretter og dekker bordet.

• En elev lager sconespinner • En elev lager dipper • Forklar at dersom man er ferdig med sine oppgaver, så

skal man tilby å hjelpe de andre på gruppa.

7. Alle spiser samtidig.8. Gjennomgå riktig oppvask. Rydd bordet, vask opp og

sett på plass det utstyret som er brukt. Til slutt skal

benker tørkes over og gulvet feies. Tell opp hvert enkelt

kjøkken og se at alt er rent og tørt, og ligger pent på plass.FØR VI STARTER OPP MED Å LAGE MAT l 3

?

OPPDRAGForslag til svar/forklaring:1. Den ideelle temperaturen i et kjøleskap er

4 grader eller lavere. Ved å gjøre denne øvelsen

får elevene et mer bevisst forhold til dette.

I de fleste kjøleskap kan temperaturen justeres.

Kanskje er kjøleskapet stilt inn på en for

høy temperatur?2. Få elevene til å reflektere rundt matvarer som

har lett for at bakterier formerer seg (fuktighet),

og at det er lurt å ha de der det er kaldest.

Eks kjøtt nederst i kjøleskapet, der det er kaldest.

4 Cº

0 Cº

Om matallergi/-intoleranse/religion/kulturVed cøliaki må sconespinnene lages glutenfri sjekk

www.ncf.no for oppskrift. Ved laktoseintoleranse

kan vanlig rømme byttes ut med laktosefri variant.

Ved melkeallergi så kan man bruke melkefrie

rømme- eller yoghurterstatninger.

TIPS…Elevene skal ha underveisvurderinger i løpet av året.

Her kan du se på nettsiden til Utdanningsdirektoratet,

udir.no for å finne vurderingskriteriene.Har skolen benyttet seg av tilbudet om: skolefrukt? – skolefrukt.no skolemelk? – skolemelk.no råvarestøtte for sjømat? – fiskesprell.no

Forslag til oppskrifterGrønnsaks snack med tre typer dipper side X

Sconespinner side X Her får elevene også trent på kniv teknikk og rensing/

vasking av grønnsaker.

KOMPETANSEMÅL: XXXX og XXXX

Hva menes egentlig med hygiene?Leksjonen fokuserer på viktigheten av hygiene, som også nøkkelspørsmålet gjenspeiler. Forklar viktigheten av hygiene, og eventuelle konsekvenser om man slurver. Demonstrer gjerne håndvask og husk å nevne tomlene som ofte blir glemt når man vasker hendene.

Første gang på skolekjøkkenetInndeling i grupper og en omvisning i skuffer og skap er en nødvendig start. Ta en gjennomgang av hvordan steke- ovnen og kokeplatene brukes, hvordan skarpe kniver håndteres, og hvordan matvarer oppbevares: hva skal stå i kjøleskapet, og hva kan oppbevares i kjøkkenskap.

Skikkelig håndvaskDeretter er det naturlig å begynne undervisningen på skole- kjøkkenet med å demonstrere en skikkelig håndvask. Du bør forklare elevene hvorfor dette er viktig: at vi har bakterier på hendene, og at de er så små at vi ikke kan se dem. Bakteriene kan komme over i maten og gjøre oss syke. Med såpe og varmt vann etterfulgt av tørking med papir eller rene håndklær får vi rene hender.

• Ta av ringer, klokke og armbånd, og samle langt hår i en strikk.

• Vask hendene med såpe og varmt vann før vi begynner å lage mat, og før vi skal spise.

• Ikke glem tomlene!

• Vask hendene etter håndtering av rått kjøtt eller fisk.

• Husk også å understreke at det er viktig med håndvask etter toalettbesøk!

BakterievekstBakteriene stortrives og formerer seg hurtig i temperaturer mellom 10 °C og 50 °C. De aller fleste bakteriene dør vi når vi varmer maten godt nok, det vil si til over 70 °C. Se på kopieringsoriginalen «Bakterievekst» på side xx i elevboka og på side xx i lærerveiledningen.

Mat og livsstilFagets hovedområder er «mat og livsstil», «mat og kultur» og «mat og forbruk». Mat og livsstil handler om å utvikle ferdigheter og motivasjon til å velge en helsefremmende livsstil. Å sette sammen ernæringsmessig trygg og god mat i samsvar med helsemyndighetenes anbefalinger for et sunt kosthold er et viktig grunnlag for opplæringen innen-for dette hovedområdet. Det blir lagt vekt på at maten skal være variert, innbydende og velsmakende. Refleksjon rundt sammenhengen mellom mat, livsstil og helse er viktig. Dette kommer dere nærmere inn på i de videre leksjonene, særlig i leksjon xx, der kostrådene fra Helsedirektoratet blir gjennomgått, i en utgave tilpasset for barn.

! Sikkerhetsrutiner på kjøkkenetDu som lærer er ansvarlig for sikkerheten på kjøkkenet. Hva er rutinene om en elev brenner seg, skjærer seg eller får en allergisk reaksjon? Gjør deg kjent med skolens sikkerhetsinstrukser, og ha nødvendig førstehjelp tilgjengelig på skolekjøkkenet.

Vil du vite mer ...På matportalen.no finner du viktig informasjon fra helsemyndighetene om kjøkkenhygiene og mattrygghet.

FØR VI STARTERLEKSJON 1

HVA MENES EGENTLIG MED HYGIENE?

2 l FØR VI STARTER OPP MED Å LAGE MAT

DIGITALT PAPIRI Matopedia har vi benyttet digitalt papir. Det betyr at enkelte sider i teori-/elevboka inneholder videoer som blir synlige når man bruker en app for å spille dem av. Dette bidrar til å skape variasjon i læringsformen. Sider med digitalt innhold er markert med et symbol.

NETTLØSNINGLæreverket vil også være å finne på www.matopedia.no fra og med sommeren 2017. Denne nettsiden vil i første omgang primært være rettet mot deg som lærer. Her vil innholdet i bøkene gjøres søkbart på de ulike kompetansemålene. Siden vil også suppleres med ekstra stoff utfra sesong og aktualitet. Her vil også en rekke matlagingsteknikker demonstreres med korte og informative filmer som kan være nyttig for både lærere og elever.

Matopedia er et læreverk for mat og helse-faget i grunnskolen som gir elevene innsikt og kunnskap om matlaging. Læreverket er i tråd med Kunnskapsløftet, læreplanen for faget og norske helsemyndigheters anbefalinger. Matopedia består av lærebøker for 5. – 7. trinn og 8. – 10. trinn.

Matopedia gir i tillegg kunnskap om norsk matproduksjon på landjorda og til havs, og om bærekraft og dyrevelferd Matopedia gis ut av MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK).

Visste du at...OEK er fullfinansiert av norske bønder og har som formål å jobbe for økt omsetning av egg og kjøtt som produseres i Norge, og økt verdiskaping for disse råvarene.

Bøkene er gratis. Skolene faktureres med 20 kroner per bok, som dekker en liten andel av frakten. Bestilling åpner 22.mai, og gjøres på www.mat.no

BLANT DE 1000 FØRSTE BESTILLINGENE, TREKKES DET UT 10 KLASSER SOM FÅR BØKENE GRATIS TILSENDT!