2015 2-4 (Vel & Bra julemagasin)

julespesial!

En julehilsen fra

Sydnes og Nøstet

velforening og

Nøstet, Verftet og

Klosteret

velforening

Informasjonsblad fra velforeningene på Sydnes, Nøstet, Verftet og Klosteret Nr 3/4-15 Årgang 33

God jul

www.sydnes.no • nvk-vel.no

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 1

leder

2

Vel og Bra er vanligvis et blad for Sydnes og Nøstet vel, men flere gangerer bladet også gitt ut utenfor SNVs«kjerneområde». Derfor er det sværthyggelig at vi i dette julenummeret«slår oss sammen» med gode naboer iNøstet, Verftet og Klosteret vel.

Samarbeid!Vi tror mye av det vi skriver om har like

stor interesse hos de som bor på vestsiden

av Nordnesryggen som de som bor opp

mot Dragefjellet og på Sydneshaugen.

Men, det er enda flere grunner til å gi ut

blad sammen. For eksempel inviterer vi

alle seniorer som føler tilknytning til

strøkene våre til seniortreff på Engen-

senteret lørdag 9. januar kl. 12.

26. oktober åpnet Bossnettet. Begge vel-

foreningene var med på åpningen av det

som i realiteten er den største statsingen

sentrum har opplevt på mange år.

I vår startet vi et samarbeid gjennom

BergenByliv, en paraplyorganisasjon for

alle velforeningene i sentrum. Vi ønsker

fokus på det gode liv i byen og utfordret

partiene med 29 spørsmål. Responsen

var veldig bra.

Vi tror det nye byrådet må ha hatt spørs-

målene foran seg når de lagde byrådsplatt-

formen de skal styre etter de neste fire

årene, for her fant vi igjen mye av det vi

ba om. Byrådet sier sentrum trenger en

revitalisering og en ny, offensiv politikk.

De sier at flere barnefamilier i sentrum

er en prioritert oppgave, og lover flere

lekeplasser, bedre luft og mindre støy!

Det ser med andre ord ut til å være etgodt grunnlag for å jobbe sammen i 2016 for et enda bedre byliv! ●

Forsiden: Bildet er en montasje basert på materialet tilen kort «teaser» Geirdis Bjørlo har laget sammen medfotograf Poul Iversen og animatør Gustav Kvaal. Alle trebor i området vårt, og filmsnutten er finansiert av Vest-norsk filmsenter. Dukkemaker og forfatter Bjørlo ønskerå lage en filmversjon av «Svingennissen og Nissen påBakken», teaterforestillingen hun og ektemannenSigurd Lysbakken skapte i 1991. Smakebiten på ett minutt vises på «SNIFF» i romjulen.

Redaksjon, Vel og Bra «julespesial»: John-Erik Ågotnes og Jan Hanchen Michelsen. Tekst/foto, usignerte artikler/bilder: Jan Hanchen Michelsen, Tormod Carlsen og John-ErikÅgotnes. Ansvarlig redaktør: Styreleder Tormod Carlsen(SNV). Produksjon: Jan Hanchen Michelsen. Trykk: BodoniOpplag: 3250. Redaksjonen avsluttet 1/12-2015.

TENN LYS!Søndag 13. desemberkl. 17.00.

AV CATHRINE GRAVDAL

Nøstet, Verftet og Klosteret Velfor-

ening vil ønske alle nye naboer

hjertelig velkommen til nabolaget.

Gratulerer til alle med nye boliger!

Prosessen med utforming av

Nøstet Panorama har vært utfordr-

ende for dem som har bodd lenge i

strøket. Selv om det har vært stor

lokal motstand mot bygningene tror

vi at nye naboskap og noe offentlig

areal ved sjøfronten vil bli en berik-

else for alle i nabolaget.

Nøstet Panorama er en del av

Nøstet, Verftet og Klosteret Velfor-

Innflytting i Nøstet Panorama

Velkommen, nye naboerI disse dager ferdigstilles det store leilighetskompleksetNøstet Panorama og de første beboerene har allerede flyttetinn i Nøstegaten.

Alle blir varslet av BIR med brev god

tid i forkant og med sms like før ned-

kastene kan tas i bruk. Da er det slutt

på bossspann eller container. Fra da

av må alle brukere ha en oransje BIR-

nøkkel når det skal kastes boss, for å

få åpnet bossnedkastet. Men, det fins

et lite gratishull på nedkastene der

man kan kaste småboss som eple-

skrotter og bananskall og sånt.

Enklere resirkuleringNå blir det dyrere jo mer restavfall

man kaster, samtidig blir det enklere

å resirkulere plast og papir. Ved alle

nedkastene er det minst ett for restav-

fall og ett for plast og papir. Plast skal

samles i egne poser som dere får på

dagligvarebutikken, papiret kan

kastes løst. Metall og flasker må

kastes i egne beholdere. De er som

regel plassert litt vekk fra bolighusene

og har eller skal få støydemping.

Nytt betalingssystemMed bossnettet kommer også et nytt

og mer miljøvennlig betalingssystem.

Grunnavgiften dekker åtte åpninger

av restavfall-luken i måneden. Har

man behov for å kaste flere ganger,

Bossnettet når stadig f26. oktober kunne beboerne i Skottegaten som de første ta i bruk bossnettet. I ukene og månedene fremover får stadig flere ta i brukden nye løsningen.


,

Sydnes og Nøstet vel mot-tok vel 13 000 kroner viagrasrotandelen i fjor - også langt nesten 11 000kroner i år. Tusen takk tilalle som gir grasrotandelentil oss!

Alle som tipper eller spiller

Lotto og Joker fra Norsk

Tipping kan velge å støtte et

lag eller organisasjon. Fem

prosent av innsatsen går da

direkte til mottager (gjelder

ikke Extra og Flax).

Grasrotandelen går IKKE

ut over innsats eller premie.

Vi takker de som har valgt

SNV som mottager. Pengene

sikrer at velforeningen kan

drive sitt arbeid.

Du blir ikke belastet noe for å

være giver, men du trenger et

spillerkort. Dette får du hos

kommisjonær, eller det kan

bestilles på nettet:

www.norsk-tipping.no

Knytt deg til ordningen

allerede i dag, på en av

følgende måter:

1. Ta med strekkode (under) ogspillerkort til en av Norsk Tippings kommisjonærer. Vårt org.nummer er 994 444 816.

2. SMS: GRASROTANDELEN994444816 til 2020 (tjenesten er gratis).

3. Internett: grasrotandelen.noeller norsk-tipping.no.

4. Norsk Tipping Mobilspill.

Mer info:

www.norsk-tipping.no/

grasrotandelen

Her vil du også kunne følge

med på hvor mye Grasrot-

andelen genererer.

Vi holder på tradisjonene og tenner også

i år lys i adventen. Vi møtes på plassen

ved Engensenteret. Der tennes krist-

tornjuletreet og «julegaten». Ruten vid-

ere avgjøres av hvem som har meldt inn

lysrekker i busker og trær og på hus.

«Regelen» er enkel: Selv om lysene har

hengt ute en stund, tennes ikke julelys-

ene denne dagen før ungene står utenfor

og skriker: «En to tre: Tenn lys!!!»

SNV kjøper fakler, og turen avsluttes i

nederst Sydnesgaten med grøt, saft og

gløgg og pepperkaker og julesanger.

Vil du «melde inn lys»? Kontakt oss på[email protected]! ●

ILL: MIR/SNOLYS.NO

ening, og nye naboer ønskes hjertelig vel-

kommen til å ta del i arrangementer som

foreningen har i løpet av året. Det er også

en god kultur i hele strøket for mindre

dugnader og vedlikehold av nabolagene,

samt små og store gatefester. Strøket vårt er

fullt av liv hele året, både små og store liker

å møtes ute for lek og prat. Vi håper denne

kulturen smitter over og videreføres i mil-

jøet på Nøstet Panorama! ●

koster det fire kroner ekstra per gang. For

de som har bleiebarn kan det fort bli litt dyrt

om, man ikke går over til tøybleier. Da kan

man spare både penger og miljø. Å åpne

nedkastet for papir og plast er gratis.

At man må ha med den oransje boss-

nøkkelen, og at det koster litt å åpne ned-

kastet for restavfall, gir risiko for at noen

fristes til å slenge fra seg boss på gaten. Det

er BIRs ansvar at det er rent og ryddig rundt

nedkastene, men beboere og velforenigene

må si fra og kanskje agere hvis det blir pro-

blemer. Vi har fått et godt samarbeid med

BIR og vi tror det skal være mulig å finne

gode løsninger på eventuelle problemer. ●

Fra julaften vil det stå en container påNøstetorget, med et skilt som forteller atden er til de røde julesekkene. Contain-eren blir stående til over nyttår.

BIR oppfordrer alle bossnettkundene tilå bruke containeren når de kaster den rødejulesekken. BIR ønsker også at alle somhar eget bosspann setter ut den rødejulesekken sammen med restavfalls-spannet første tømmedag etter julaften. Iden røde julesekken kan du kaste ting somgavepapir, blandingsemballasje, isopor,sløyfer og bånd, men ikke matavfall!

flere boligerDe nye «bossnøklene» som gir adgang til

nedkastene. Heretter blir bossgebyret regulert etter mengden restavfall.

Hva med julebosset?


Samtidig kunne de lese kritiske re-

portasjer i finanspressen om de nye ei-

erne av nabohusene. Hva kom til å skje

med nabolaget nå? Og dette kom på

toppen av skoleforfall, mangel på barne-

hager i sentrum og dårlig byluft.

Damene slo alarm. Noe måtte gjøres.

Samtidig ba byrådet byens borgere si

sitt om byens utvikling frem mot 2030

(til kommuneplanens samfunnsdel).

De fikk de svar. Fra damene i Kroken

og Stølen og ikke mindre enn ti beboer-

foreninger i sentrum. Vi sendte inn våre

felles tanker om Bergen 2030 under ov-

erskriften: 10 tiltak mot mere brakke-

syke.

«Det gode liv i byen»Et samarbeid var etablert, om en med et

litt negativt fortegn. Vi ønsket å vri

fokus mot grunnen til at vi engasjerer

oss, nemlig ønsket om det gode liv i

byen. Vi fikk raskt med med oss Steinar

Kristoffersen i Bergen Sentrum og

Sydnes-beboer Trond Viggo Torgersen

og lagde festarrangementet og artist-

dugnaden «Sammen for Bylivet». Gamle

Logen ble fylt med gjester, musikk og et

par hundre fornøyde sentrumsbeboere.

Dette var i juni. Snart var det valg. I

august inviterte vi alle styrene i

sentrums velforeninger og andre

sentrumsentusiaster til å arbeidsmøte på

Nordnes bydelshus for å lage spørsmål

til partiene før valget.

Det var overraskende enkelt å bli

enige om hva som var de store utfordr-

ingene for sentrum. Det var også over-

raskende hvor positive partiene var i

svarene sine. Var det bare valgflesk?

Byrådets løfterDet virker ikke sånn. I byrådsplatt-

formen til det nye byrådet fant vi igjen

mye av det vi ba om. Det følgende er sit-

ater fra byrådsplattformen, selv om det

kan se ut som vi skulle ha skrevet det

selv:

• Sentrum trenger en revitalisering og en

ny, offensiv politikk for utviklingen.

• Byrådet vil legge til rette for bolig-

bygging på rivningstomter, parker-

ingsareal, nedlagte næringsareal og

godsområder.

• Godshavnen og godsterminalen må

flyttes ut av Bergen sentrum så snart

som mulig.

• Gjennomgående sykkelveier i sentrum

skal prioriteres.

• Byrådet vil jobbe for at Bergen sentrum

utvikles som en mangfoldig bydel. Å få

flere barnefamilier til å etablere seg i

sentrum er en prioritet for byrådet. Da

er det behov for flere lekeplasser og akt-

ive byrom tilpasset barn og unge.

• Byrådet vil videreføre arbeidet med

elektrifisering av havnen samt benytte

seg av muligheten til å vise bort skip på

dager med stor grad av helsefarlig luft-

forurensning.

• Byen vår har for få koloni- og parsell-

hager sammenlignet med andre byer.

Byrådet vil legge til rette for flere slike

der det er hensiktsmessig. Byrådet vil

videreføre arbeidet med opprust-

ningen av Nygårdsparken.

• En ytterligere urbanisering av byen

stiller strenge krav til arkitektur av høy

4

Paraplyorganisasjonen på plass:

BergenByliv:Drop Time-inn bestilling

Åpningstider: Man-fre: 08.30-16.30Tors: 09.00-17.00 • Lør: 09.00-13.00

Baneveien 3, 5010 Bergen

tlf. 55 90 20 39

www.scandic-hotels.com/bergencity

Velkommen til byens største konferansehotell

Åpningstider:Man-fre: 0700 - 2300Lørdag: 0800 - 2100

Kalmarhuset, Jon Smørsgate 11

KIWI NØSTET - Nøstegaten 31

7-23 også lørdager

UTOTJENESTER AS

BILVERKSTEDET I SENTRUM

Service, reparasjoner, hjulstilling, klimaservice og eu-kontroller.

Jekteviken 5, 5010 Bergentlf. 55 33 66 90 - www.autotjenester.no

BergenByliv startet med en historie om noen damer i Kroken og Stølen.De så snekkere med store gipsplater på vei inn i ærverdige gamle berg-enshus for å lage knøttsmå overprisede studentkrypinn. Uten at de fikknoe nabovarsel. Uten at noen hadde søkt om noe.

STORE LØFTER. Byrådsleder Harald Schjelderup(Ap) og koalisjonspartiene kom med mange kon-krete løfter i byrådserlæringen. BergenByliv skalpasse på at løftene blir fulgt opp som praktiskpolitikk. FOTO: MORTEN ELLINGSEN/WIKIMEDIA


kvalitet. Arkitektoniske kvaliteter må

gis større betydning, og byrådet vil

vurdere å etablere en byarkitekt etter

modell fra Byantikvaren.

• Det skal føres en restriktiv politikk ov-

erfor seksjonering fra familieboliger til

mindre utleieboliger, og byrådet vil

vurdere en modernisering av politived-

tektene slik at unødvendig støy i større

grad kan unngås.

• Byrådet vil invitere til idékonkurranser

og legge til rette for prosesser med større

grad av aktiv medvirkning fra både inn-

byggere, næringsdrivende og utbyggere

enn det som er tilfelle i dag. ●

> Se også side 6

5

Det gode liv i byen

Sammen for ByLivet-arrangementet i Logen 11. juni. Over: Damene fra Kroken og Stølen, (fra v.) Trinelise Toska og Tyra Vaagland, sammen med Tormod Carlsen(SNV), på scenen foran en full sal. Under: Konferansier Trond Viggo Torgersen (t.h) sammen med Endre Nilsen fra Sandviken, som vant tredje plass i Your Street,og Agnes Vevle Tvinnereim fra Bærekraftige liv Landås.


Nå var vi blitt enda flere foreninger. Mål

for møtet var å utforme konkrete forslag

til tiltak mot hyblifisering, basert på by-

rådets uttalte vilje til å gjøre noe. Og å lage

innspill til kommuneplanens arealdel, for

å sikre at fagre ord blir til handling.

Gjeninnfør vekterordningenNordnes-beboer og samfunnsplanlegger

Ola B. Siverts holdt innledning og foreslo

blant annet å gjeninnføre vekterordningen,

i en tilpasset form. Dette foreslo han helt

uvitende om at universitetet og høyskolene

har foreslått å etablere en vaktordning i

fadderuken, der voksne rykker ut til urim-

elig støyende studentfester når de får

klager fra beboerne. Forslaget kom under

et dagsseminar som evaluerte fadderuken,

og der BergenByliv var representert med

et styremedlem fra Møhlenpris vel.

I innspillet fra BergenByliv til kom-

muneplanens areal foreslår vi derfor å

gjeninnføre den bergenske vekteren i

sommerhalvåret og særlig ved semester-

start, i samarbeid med aktørene i fadd-

eruken, kommunen og turistnæringen.

Vekteren kan for eksempel hjelpe turister,

rapportere om boss, tagging, ulovligheter

og bidra til å håndheve byvedtektene og

holde nattero.

Hele innspillet legges ut på Facebook-

siden til BergenByliv.

Tidenes vårdugnadTema for neste arbeidsmøte i BergenByliv

følger opp den utfordringene vi gav parti-

ene før valget, om å etablere tilpassede

renholds- og vedlikeholdsplaner for gate-

løp og plasser i de historiske boområdene

i sentrum, gjerne sammen med velforen-

ingene. Det ville de, så da utfordrer vi de

på en vårdugnad Bergen sentrum aldri

har sett maken til.

Mange har ønsket flere «Sammen for

Bylivet»-fester. Og målet er å lage hvert fall

en sånn fest neste år, for samle alle

sentrumsentusiastene, for å oppsummere,

og kanskje feire resultatene så langt. Men,

selve beviset på om arbeidet for bylivet

lykkes er om antall barnefamilier i

sentrum øker og elevtallene på sentrums-

skolene går oppover. ●

6

Tormod Carlsen, leder av Sydnes og Nøstet vel.

Ola B. Siverts fra Nøstet, Verftet og Klosteret vel-forening orienterer.

Styremedlemmer fra en rekke organisasjoner stilte opp på arbeidsmøtet i Skolemuseet.

BergenByliv:

Fra ord til handlingEn måned før jul var igjen representanter fra velforeningene og andresentrumsentusiaster samlet til arbeidsmøte, denne gang i Skolemuseet i LilleØvregate.


www.bodoni.no

ertsjenee tafiskGr sultaea idé til r – fr

ertsjenee tafiskGr tsulta

.bodoni.nowww

.bodoni.no

7

Superlørdag 9. januarFor tiende gang på rad inviterer SVN til en real «Superlørdag»med seniortreff, juletrefest og voksenfest på Engensenteret.Årets «Superlørdag» går av stabelen 9. januar og merk at senior-treffet er åpent også for folk utenfor SNVs «nedslagsfelt»

Seniortreff kl 12-14Alle som føler de kan kalleseg en senior er hjertelig vel-kommen! Mange som harbodd i eller kanksje vokstopp i strøkene kommer, ogvi håper selvsagt at alle«seniorer» som bor her nåstikker innom. Enkel server-ing, underholdning, allsangog samvær. Boksalg. Påmelding ikke nød-vending. Fri entré.

Juletrefesten kl 17-19Noen mener juletrefestenvår er best i byen. Og sidenbergensere er kjent for sinbeskjedenhet, antar vi at deegentlig mener «best ilandet» eller i «hele verden».Som vanlig må nissen fåvite navn og alder på barna.Pris kr. 60 per barn. Påmelding:[email protected] 6. januar

Voksenfesten fra kl 20Det eneste av SNV-arrange-mentene gjennom året somkun er for voksne. Alle somføler seg «voksne» er vel-komne. Menyen er som før sild og reker, kaffe ogkaker og god drikke. Entrékr. 100. Påmelding er ikkepåkrevet, men vi setterSTOR pris på om de somkommer gir et ord til [email protected]

Byrådet foreslår å ruste opp Nordnes skole

for 162 millioner kroner. Planen er at

Nordnes-elevene skal få undervising i

brakkeskolen på Sydneshaugen, der

Møhlenpris skole har holdt til siden 2012.

Rehabiliteringen av Møhlenpris skal

være ferdig i skoleåret 2016/17. Dermed

blir det tidligst i 2017 at Nordnes-elevene

må over til Sydnes for en periode.

Skolebruksplanen forteller mye om

hvordan kommunen tenker om frem-

tiden for sentrum. De tror det blir bygget

1700 nye boliger de neste 15 årene, men

at det bare vil gi 250 flere elever i barne-

og ungdomsskolene. I dag er det 2250

elever fordelt på seks barneskoler og en

ungdomsskole.

Nordnes har i dag 265 elever, mens ka-

pasiteten er 300. Møhlenpris har 160

elever, mens kapasiteten fra 2017 vil være

økt til 250. Det er med andre ord plass til

flere barnefamilier i strøkene våre! ●

Det er kostbart å sende ut fakturaer og vri-

ent å følge opp innbetalingene. Og ikke

mist: Det er lett å glemme tilfeldige «løse»

faktuarer, det har vi alle har gjort.

I et samarbeid mellom BergenByliv og

Sparebanken Vest skal det i løpet av vint-

eren derfor settes opp en hjemmeside der

det blir mulig å «bestille» avtalegiroer for

en rekke sentrumsorganisasjonene pluss

tilleggsgoder som for eksempel SNVs

gunstige kollektive skadedyravtale. Det

blir også mulig å sende støtte eller kon-

tingent til f.eks. det lokale buekorpset, id-

rettslaget, frivilligsentralen, Nygårds-

parkens venner o.l. Nettsiden genererer

en avtalegiro som Sparebanken Vest

sender ut.

Vi trenger uansett litt hjelp til å få laget

nettsiden, så datakyndige må gjerne ta

kontakt med [email protected]

Følg med på Facebook og nyhetsmailer

for nærmere informasjon. I mellomtiden

kan kontingenten betales på vanlig måte:

• Sydnes og Nøstet velforening

SNV ved kasserer Kjetil Skjerve,

Gamle Nøstegt. 18, 5010 Bergen

Konto: 0530.29.66216.

Pris: kr 150 (eller mer) per husstand,

kr 75 for pensjonister og studenter

• Nøstet, Verftet og Klosteret velforening

har for tiden ikke medlemsavgift med

alle bidrag til driften mottas med takk:

Konto: 1503.59.63186.

Ta kontakt via www.nvk-vel.no ●

Nordnes-elever til SydnesSiste uke i november la det nye byrådet frem skolebruksplanen for 2016 – 19.

Avtalegiro snart på plassInnkrevning av kontingent er en konstant hodepine, både for velforeningeneog for medlemmene.


8

Som belønning for handle-

turen kan vi kjøpe en liten sjo-

kolade som vi spiser på veien

hjem!

På utrolig få kvadratmeter i

den nymalte butikken har Erik

funnet plass til hele 800 varer,

deriblant Brakstad pølser og

pinnekjøtt til jul og glutenfrie

produkter, og snart får han inn

fisk fra leverandøren Hav. Så

oppfordringen er klar: Bruk

nærbutikken, ikke bare prat

om hvor fint det er å ha en god,

gammeldags butikk i strøket.

Les mer: facebook.com/kolonialen ●

Støtt nærbutikken Kolonialen Kolonialen-innehaver Erik Midttun har bra besøk fra det nærmeste nabolaget, men kanskjeogså vi nede på Nøstet kan bli flinkere til å bruke nærbutikken på Sydneshaugen?

Bærekraftige liv Sydneshalvøen

- Bærekraftige liv jobber i nabolaget for å

redusere det økologiske fotavtrykket,

samtidig som vi øker livskvaliteten. Vi

jobber fra Møhlenpris til Nøstet, sier

Hulda Fadnes som er en av talspersonene

i kjernegruppen.

- Etter møtet i april startet vi en work-

shop der det ble utarbeidet mange ideer.

Målsetningen er blant annet å skape gode

lokalmiljøer, samtidig som det økologiske

fotavtrykket reduseres. Dette skal skje på

en positiv måte, gjennom at folk som bi-

drar skal synes at bidraget er med å øke

livskvaliteten både for seg selv og andre.

Mange vil bidraBærekraftige liv Sydneshalvøen har en

såkalt kjernegruppe av ildsjeler som

hjelper til med å dra prosjekter i gang,

blant annet ved å spre informasjon. Men

selve driften av prosjekter skjer utenfor

kjernegruppen. Flere prosjekter er fore-

slått og blir kanskje realisert i 2016:

• Verksted eller en bod der en kan låne

verktøy.

• Plantegruppe.

• Pusse-opp-sykkelen-for-sesongen-dag.

- Kanskje du kan bidra til at listen blir

lengre? Meld inn prosjekter via Facebook-

sidene våre, oppfordrer Hulda Fadnes.

Mer info: facebook.com/sydneshalvoen ●

Fra informasjonsmøtet i april. Agnes Vevle Tvinnereim (t.v.)forteller om idéen bak Bærekraftige liv og hvordan arbeidetkan gjennomføres lokalt. Dette lavterskelsamarbeidet harspredd seg raskt siden oppstarten på Landås i 2008.

Kurs i utnytting av kaffegrut i regi av Bærekraftigeliv Sydneshalvøen. Siri Mittet fra gruten.no harkurs i bruk av kaffegrut: «Fra avfallsprodukt tilsåpeskrubb!»

Bærekraftige liv Sydneshalvøen startet opp før sommeren etter et informa-sjonsmøte ledet av Agnes Vevle Tvinnereim, som var med å starte den førsteforeningen på Landås.


9

Lekeparken ved toppen av Jekte-viksbakken er nå satt i stand.

Vi har fått ny giraff og en turnstang.

Det lille huset er byttet ut med benker

og grill, Sklien og dissene er rustet

opp og et bordtennisbord vil kunne

komme på plass om ikke så lang

tid. Bordtennisbordet deler vi med

Engen, men det skal først få stå en

Nye innbyggerei Giraffparken

stund i Giraffparken før vi

flytter det ned. Snart blir det

også plantet bærbusker langs

gjerdene. ●

Ta giraffen i bruk!

Velkommen tilGiraffparken - medny, gul og vennlig

snurregiraff!

Lekeapparatenehar fått en realoppfrisking.

Benker og grill er på plass.

«På løveryggen med Christie» ertittelen på en ny barnebok av detriktig lokale slaget og ikke minst etjulegavetips vi gjerne bringer videre.

Teaterinstruktør Rosalind Johannesen har

skrevet en bok om livet på Høyden, sett

gjennom øynene på May, som gjerne sitter

«på løveryggen til Christie». May har

museet og muséhagen som lekeplass. Her

drømmer og fantaserer hun sammen med

sin venn, som er ingen ringere enn stor-

tingspresident Christie. Han tar henne

med på en historisk reise der hun får vite

mer om hva som har skjedd på og rundt

museet og lar henne møte historiske per-

soner, mens kalenderen tikker ned mot 17.

mai, som også er Mays fødselsdag.

Boken, som er illustrert av Viljar Vind-

enes Garmannslund er ikke selvbiografisk,

men Rosalind, som er oppvokst i strøket

og i dag bor i Dragerfjellstrappen, har selv

«sittet på løveryggen» som barn og er opp-

tatt av at også dagens barn kan bli inspirert

av nærmiljøet. Hun ville derfor rett og slett

skrive en bok om hvordan det er å være

barn i byen og hvor mye et museum kan

bety.

Forhåpentligvis vil Naturhistorisk

museum - «dyremuseet» - snart åpne

igjen ettersom regjeringen nå har

bevilget penger til oppussingen. I mellom-

tiden kan den nye generasjonen barn som

ikke har opplevd den erkebergenske tradi-

sjonen med å tilbringe ekstra regnfulle

søndager på museet få et innblikk i

museet, musehagen og historien bak det

ærverdige bygget som kneiser over byen.

Boken er gitt ut på Bodoni forlag og

selges blant annet i nærbutikken Koloni-

alen, på Klosteret Kaffebar, hos Bergens

Broderiservice, hos Bella Donna, i Studia

og på Kulturhistorisk museum. ●

Barnebok: På løveryggen med Christie

May på løveryggenforan museet, i ViljarVindenes Garmanns-lunds strek.


10

www.heikki-bruvik.no

Vi fører låssystemer, adgangskontroll, dørautomatikk, dørlukkere og porttelefonanlegg med mer.

Det er gledelig at det nye byrådetfortsetter det det gamle slapp: Å fåen ny stor kulturstue i Sentralbadetsom kan huse både Carte Blanche,DNS og BIT.

BIT har noen år hatt planer om å bygge

et nytt teaterbygg på den såkalte «krigs-

skadetomten, altså tomten nedenfor Sen-

tralbadet. Ved at Sentralbadet

nå kan ta imot både

BIT, DNS og Carte Blanche er det åpent

for å vekke til live tidligere byråd Lisbeth

Iversens (KrF) løfter fra 2008 om plass-

ering av Ekserserhuset på tomten.

Krigsskadetomten er det eneste realist-

iske plasseringsstedet som både tilfreds-

stiller Riksantikvarens vurdering av

husets kulturhistoriske verdi på Engen og

etatens krav om at gjenreisingen må skje

i nærheten av opprinnelig byggested.

Som kjent sto Ekserserhuset på Jons-

vollskvartalet, der Sparebanken Vest nå

flytter inn. Sparebanken Vest er for-

pliktet til å gjenreise Ekserserhuset i

nærheten av Jonsvollskvartalet og SNV

ønsker at huset da skal bli et åpent

allaktivitetshus for en bydel som mangler

eget bydelshus.

Før valget sendte Bergen Byliv ut en

rekke sentrumsrelevante spørsmål til

partiene. Et av dem handlet om partiene

ville gi «krigsskadetomten» til Ekserser-

huset dersom Carte Blanche, DNS og

BIT flyttet inn i Sentralbadet. De fleste

partiene er positiv til dette og i det sitt-

ende byrådet er Arbeiderpartiet og Ven-

stre positive, mens KRF er usikker. Den

som lever får se! ●

Ekserserhuset: Tilbake til «krigsskadetomten»?

Ekserserhuset slik det sto før demonteringen i2001. FOTO: CHRISTOPHER JOHN HARRIS

TEGNING: NILS MANNSÅKER, 2009.


8. august skapte band, artister ogkunstnere fra Bergen lokal magi påDragefjellet.

Dragefjellet Minifestival var et alkoholfritt

arrangement, rettet mot alle aldersgrupper.

Prosjektet begynte i det små, men etter-

hvert som planleggingen skred fram var

det flere og flere som engasjerte seg og

hjalp til. Overskuddet fra festivalen gikk

til Røde Kors’ arbeid for å gi barn en men-

ingsfull og aktiv fritid.

2000 innom!Det var ingen som talte, men trolig var nær

2000 personer innom festivalen, som varte

fra klokken to på dagen til halv elleve om

kvelden denne flotte sommerdagen.

- Alle artistene bidro gratis og i tillegg

var det mat, grilling og bruktmarked, sier

initiativtager Benjamin Donovan (bildet).

Han er med i Barnas Røde Kors (BARK)

og arrangementet var

farget av organisasjon-

ens ideer og målset-

ninger.

- BARKS slagord er «Lokal magi», der

barnas behov i lokalmiljøet er hovedfokus,

sier Benjamin, som nå planlegger et nytt

arrangement 6. august neste år:

- Det er viktig at festivalen skjer før

studentene kommer, dette er lokalt for-

ankret og er for alle i lokalmiljøet, under-

streker festivalentusiasten. ●

ALLE FOTO: CECILIE BANNOW

11

Etter ett års avbrudd inviterer SNV igjen til filmfestival i absolutt mikroformat. 27. desember eller 2. januar, datoen er ikkehelt klar, står kortreist film og grøt på menyen. Stedet er arbeidsstuenpå Engensenteret kl 16.30-18 og som tidligere er det gratis adgang. Programmetvar ikke helt klart i skrivende stund, så følg med på Facebook eller nyhetsmailennår SNIFF næmer seg. Ta kontakt med [email protected] for å bli satt pålisten. Har du en SNIFF-egnet film liggende på lur? Kontakt [email protected]

BossNett AS ønsker å rive detgamle gassverkbygget i TorborgNedreaas gate tross byggetsvernestatus.Årsaken til at BossNett AS ber om dis-

penasjon fra kommunedelplan sentrum

og gjeldende reguleringsplan er byggets

svært dårlige tilstand.

Gassverkbygget har blitt stående til for-

falls siden 1985, men er like fullt et sær-

preget kulturminne og i praksis det eneste

gjenværende industribygget som kan for-

telle historien om «tidligere tiders» om-

fattende industrivirksomhet i Jekteviken-

området. Bygget har høy arkitektonisk,

kulturhistorisk, industri historisk og by-

historisk verdi, og tross forfallet er ennå

mange originale bygningsdeler intakte.

Selv om Sydnes og Nøstet velforening

har forståelse for at bygget er er et problem

for BossNett AS, mener vi at selskapets

egen planbeskrivelse fra 2011 viser at både

den tekniske tilstanden og vernestatusen

var godt kjent da tomten ble kjøpt i for-

bindelse med etableringen av bossnettet.

For nabolaget har gassverkbygget dess-

uten stor miljømessig betydning. Med ny

firefelts vei på utsiden av bygget og miljø-

gate i Torborg Nedreaas gate, vil en renov-

ert gassverkbygning være en berikelse for

nabolaget, noe som understrekes av

BossNett selv i planforslaget fra 2011. Byg-

ningen vil dessuten være en støydempende

barriere mellom ny bilvei og bebyggelsen.

I et brev til konsulentfirmaet som har

fremmet dispensasjonssøknaden ber SNV

derfor om at det istedet utarbeides planer

for rehabilitering av bygget og fjerning av

forurensete masser. Alternativt vil vi som

et absolutt minstekrav kreve at fasaden

mot veien bevares sammen med gavler og

takform dersom det viser seg umulig å be-

vare resten av bygget. Tilsvarende fasade-

vernkrav ble reist for eksempel ved bygg-

ingen av Folkets Hus i Håkonsgaten og

private murgårder i Markeveien. I disse

tilfellene ble fasadene støttet opp mens det

ble bygget nytt i bakkant.

I tillegg vil SNV protestere mot at det

ikke foreligger planer for bruken av

tomten, noe som også er i strid med re-

guleringsplanene. Erfaringsmessig vet vi

at rivningstomter i Bergen gjerne blir stå-

ende tomme i tiår eller i verste fall blir tatt

i bruk til parkeringsformål.

Det er også uakseptabelt om det altern-

ativt skulle tillates at Havnevesenet får be-

nytte tomten til oppstilling av containere

eller annen havnevirksomhet. Støybelast-

ningen fra havnen er allerede i dag svært

stor for de mange tusen naboene i nær-

området.

Videre savnler vi en konkret oppfølging

av tidligere løfter om anlegging av en liten

park på området. ●

BossNett ber om å få å få rive gassverkbygget

Vil gjenta festivalsuksessen


Nøstet Panorama■ 98 leiligheter■ Kontorarealer■ Dagligvarebutikk i første etasje■ Sjøpromenade

Vi gratulerer med nybygget og takker for oppdraget

Constructa Entreprenør AS Fjøsangerveien 50 C5059 Bergen

constructa.no

www.nostetpanorama.no


13

AV JON EIGIL EKNES THORSEN, ELDRE SYDNÆSGUTTERS FORENING

Bakgrunnen er at kommunen, i strid med

tidligere løfter, nå ønsket å omdisponere

lokalene i forbindelse med etableringen av

et oppveksttun ved Møhlenpris skole.

Etat for bygg og eiendom påpeker nå

også at de eksisterende lokalene ikke opp-

fyller branntekniske og sikkerhetsmessige

krav, noe korpset tok opp med kom-

munen alt i 1999, men som betegnende

nok først har blitt aktuelt nå.

Korpset ble deretter tilbudt det gamle

klubbhuset til Djerv i sambruk med Djerv.

Imidlertid gjør brannforskrifter også dette

lokalet uegnet til arrangementer og all-

møter for korpsets medlemmer og de

tilknyttede organisasjoner. De to

viktigste er den over 60 år gamle

fritidsklubben og støtteorgan-

isasjonen Eldre Sydnæsgutters

Forening (ESF). Sistnevnte

består i hovedsak av tidlig-

ere korpsmedlemmer. I til-

legg var et krav om over

70 000 kroner årlig i hus-

leie, et beløp som ligger

langt over hva denne

lille, frivillige organisa-

sjonen kan betale.

Utsatte utkastelsenDe store presseoppslag-

ene som kom få dager før

valget førte til at korpset

har fått beholde lokalene ved

Trikkehallen inntil et altern-

ativ er på plass. Kommunen er

også i en prosess med å rydde opp

i husleieavtalene for å gi tilsvarende

vilkår for alle byens frivillige organisa-

sjoner.

Korpset og fritidsklubben leide lokaler

i Dokken i perioden 1951-1996 og korpset

har siden dette ønsket seg tilbake nærm-

ere sitt eget strøk. Behovet er todelt; man

trenger møtelokaler og lokaler til drift av

fritidsklubb, og man trenger lager til

korpsets utstyr. Dette behøver ikke nød-

vendigvis være på samme sted.

Mulige løsningerFlere ulike alternativer til nye lokaler har

vært foreslått, som Magnus Lagabøtes

Plass 4, Ekserserhuset, Sentralbadet,

Monclairhuset under Puddefjordsbroen

med flere. Kommunen selv har få egnede

lokaler og det er mulig buekorpset må få

en dialog med enten private eller med

universitetet for å finne en løsning. Det

er et allmennyttig tiltak å skape møte-

plasser for barn og unge med sine for-

eldre i sentrum utover idretten. I

utvidet perspektiv angår dette også i høy-

este grad integreringsarbeidet; et høy-

aktuelt tema, som vi jo alle vet. ●

Kastes ut av lokalene:

HjemløstbuekorpsI byens aviser kunne vi i september lese at strøkets buekorps, Sydnæs Bataljon ville bli satt på gaten fra lokalet de disponerer ved Trikkehallen.

Arild Lilleskaret i Baneveien snublet over denne fanen på

en auksjon, men selv ikke strøkets best orientertebuekorpshistorikere vet så mye om Sydneshaugen

Kompani. En teori er at korpset kan ha vært yngre medlemmer i Sydnæs som lagde sitt eget rekrutteringskorps? Har du informasjon

som kan være til nytte i arbeidet med å finne ut mer? Kontakt Arild på 928 02 379 • [email protected] ●

Spennendeauksjons-

funn


14

AV DAGLIG LEDER RUTH MOEN

Vi er særlig glade for samarbeid

med lokale aktører som Klosteret

kaffebar, Klosterhagen hotell og

Bergen Jazzforum. En rekke

aktører legger sine møter hos oss

på kveldstid og leier lager hos oss.

Og vi har kapasitet for mer! Vi

gleder oss også over økt bruk av

våre lokaler av Nordnesboere til

selskaper, konfirmasjoner, møter

og kulturarrangementer.

Lange tradisjonerStranges Stiftelse er en av Berg-

ens eldste institusjoner. Stiftels-

ens fattighus for kvinner ble opp-

rettet i 1609 av rådmann Strange

Jørgensen, og har blitt gjenopp-

bygget flere ganger siden den tid.

Den nåværende bygningen ble

reist i 1751. Interiøret hadde stått

mer eller mindre uendret i 220 år

da Foreningen overtok eien-

dommen i 1972.

Bygget er i dag sentrum for

foreningens kulturminnevern-

aktiviteter i fylket. Per i dag har

foreningen sitt kontor i bygget, i

tillegg til leietakere fra kultur-

bransjen. ●

Samtidskultur i Fortidsminne-foreningen

Kontakt:FortidsminneforeningenHordaland, Klostergaten 28,5005 Bergen

Tlf.: 55 90 21 54

E-post: [email protected]

Begge bildene er fra forestillingen RAD#5/Overgangen av Espen Sommer Eide ogAnne Marthe Dyvi ved Bergen senter for elektronisk kunst som ble oppført påStranges Stiftelse i juni 2013. FOTO: ANNE MARTHE DYVI

Fortidsminneforeningen Hordaland avdeling og Bergen lokallagholder til i Stranges stiftelse på Klosteret. Vi ønsker at huset blir aktivt brukt, med et særskilt fokus på Nordnes og Nøstet.

Bak studien Visjon Dokken

står EGD Property, OBOS,

MAD Arkitekter, Asplan

Viak og Probiz.

- Visjonære planer for

Ber gen sentrum er ikke

mangel vare, men denne

gangen fremmes planene av

aktører som har bred og

praktisk erfaring, blant

annet fra Fornebu, Nydalen

og Kværner byen i Oslo,

skriver forslagsstillerne i en

pressemelding.

- Visjon Dokken viser hvor-

dan moderne, internasjonal,

skandinavisk og nasjonal

byforskning kan over settes

til en dynamisk og spenn-

ende bydel, sier Fredrik

Barth, fagansvarlig for byut-

vikling i Asplan Viak.

Initiativet er tatt med bak-

grunn i manifestet «10 på

10» - som uttrykker en am-

bisjon om å bygge 10.000

nye boliger i sentrum på ti

år. Skal dette lykkes, må lok-

ale, regionale og statlige

myndigheter legge til rette

for gode løsninger i samspill

med Bergens utbyggere og

planleggere. På Dokken skal

Bergen utvikles med vekt på

god, urban bokvalitet, et in-

ternasjonalt utdannings- og

forskningsmiljø, moderne

næ- ringsbygg samt attrak-

tive kultur- og handelstilbud.

Alt innenfor en bærekraftig

bydel.

Byutvikling på Dokken

forutsetter at godshavnen

flyttes ut av byen. Initiativ-

takerne tar ikke stilling til

hvor en fremtidig havn bør

ligge, men i Visjon Dokken er

det funnet plass til en mo-

derne byhavn for Hurtig-

ruten, ferger og cruisebåter.

Dette åpner for at byen igjen

kan komme frem til

sjøfronten, samtidig som

store områder frigjøres til ny

by, mener forslagsstillerne.

Forslaget ble fremlagt samme

dag som bladet gikk i

trykken. Velforeningen har

derfor ennå ikke diskutert

saken, og vi vil se denne nye

studien opp mot prosjekt-

studien som tidligere er frem-

lagt av arkitektfirmaet

Fortunen hva angår frem-

driftsplaner, boligkostnader

og ikke minst politisk kontroll

over utbyggingen. ●

Grandios

Dokken kan bli det største byutviklingsprosjektet i Norge siden Bjørvika. 3500 boliger og 8000 arbeidsplasser kan etableres på havneområdet.Dette viser en helt fersk mulighetsstudie.


15

«Treslag» nr 2 i JektevikenEtter sommerens batalje der år-våkne naboer slo alarm og byrådetstanset nedskjæringen av et tyve-talls trær i Jekteviken, har bygge-saksetaten åpnet for nytt «treslag».

Når Studentsamskipnaden (SIB) nå

endelig har sendt inn tegninger for

hvordan bygget for studentboliger og

barnehageavdeling skal se ut, legger de

til grunn at de må felle nesten like mange

trær som de planla å felle i sommer.

Det oppsiktsvekkende er at kom-

munen nå synes å mene at bestemmels-

ene i reguleringsplanen ikke skal tas så

bokstavelig. Når naboer og velforen-

ingen har uttrykt bekymring for trærne,

har kommunen svart med å vise til re-

guleringsbestemmelsene. Nå skriver de

derimot: «Selv om det i reguleringsbe-

stemmelsene § 1.3.3 står at det ikke er til-

lat å fjerne etablerte trær, er ikke

bestemmelsen ment å ivareta trær som

må felles for å bygge ut planlagt tiltak. Be-

stemmelsen skal ivareta øvrige trær i

planområdet. Det er en målsetning i

planen å fjerne færrest mulig trær.»

Advokatfirmaet Kluge har sendt inn

klage på vegne av naboer og velforen-

ingen, og advokaten skriver at bygge-

saksetaten ikke har anledning til å

fravike kravet om at ingen trær skal

felles og at vedtaket er i strid med det

både administrativt overordnede og po-

litiske myndigheter har sagt i saken.

Generelt er en reguleringsbestem-

melse å anse som en lokal lov som kom-

munene er delegert myndighet til å

vedta. Normalt skal det mye til å få

endret en helt fersk reguleringsplan, og

særlig når det er Samskipnaden selv som

har fått utarbeidet planen med be-

stemmelsen om at ingen trær skal felles.

I klagen påpekes det også at SIB ennå

ikke har lagt frem plan for sikker hente-

og bringeordning for barnehagen, og at

søkeren bare har godkjent uteoppholds-

areal for halvparten av leilighetene. ●

Dokken-plan

Nøkkeldata fra forslaget(utdrag)

• Totalt utviklings-potensiale: 490.000 m2

• 3.500 boliger• 5.000 fastboende• 8.000 arbeidsplasser• 500 grunnskoleplasser• 200 barnehageplasser• 15.7 mål offentlig park• 14.6 mål offentlige plasser• 13 mål halvoffentlige

gårdsrom med gode sol- og lysforhold.

• Over 1,5 km sjølinje blirgjort tilgjengelig for byensbefolkning.

• Knyttes sammen medLaksevåg via ny gang- ogsykkelbro, uten stigning.

• Klimapositiv bydel:Bydelen produserer sinegen, fornybare energi og

vil levere energi til detøvrige strømnettet iBergen.

• Ny cruisekai for de størstecruiseskipene (320 m og oppover) med ny overbygget terminal.

• Tilrettelagt for fremtidigbybanering med stoppe-sted sentralt i Jekteviken.

• Mulighet for å etableremarin forskningsklynge påområdet, med Havforsk-

ningsinstituttet, NIFES,UiB osv osv. Klyngen kanvære en motor i byutvikl-ingen

• 30-35 års perspektiv påutbyggingen. Dette for-utsatt at man begynner idag, og for å realisereprosjektet må området utvikles etter modell fraBjørvika ved at stat, kommune og utbyggeremå gå sammen. ●

ILLUSTRASJON: MAD/ASPLAN VIAK

ILLUSTRASJON: MIR/MAD/ASPLAN VIAK

ILLUSTRASJON: MAD/ASPLAN VIAK


16

I løpet av 2016 vil to omfattendeprivate planforslag om utbyggingav store deler av sjøfronten påNøstet og Verftet komme til po-litisk behandling.

AV GISLE ANDERSEN

Nøstet, Verftet og Klosteret Velforening

(NVK) følger prosessen tett og arbeider

for at utbyggingen skal bli positiv for

kultur- og bomiljøet.

To private planforslag vil kunne endre

hele sjøfronten ved Nøstet og Verftet. I

løpet av 2016 vil sakene komme til polit-

isk behandling. Da er det avgjørende at

beboere i området kommer med tydelige

merknader og tar kontakt med byens

(nyvalgte) politikere.

43.000 kvadratmeterDe to planene omfatter mer enn 43.000

kvadratmeter tomteareal langs sjøfronten

fra og med TV2-bygget og helt ut til kult-

Illustrasjon av hvordan bygningsvolumene kan se ut ved Dikkedokken i det laveste alternativet. Hentet fra planforslaget. ILL: LIE ØYEN ARKITEKTER

Storutbyggingfra USF Verftet


av sjøfronten -til TV2-bygget

• Om nye bygg

De nye byggene må være et positivt tilskudd tilen vital, levende og historisk viktig del avBergen. Dette er fullt mulig, men slik planeneer skissert nå vil påvirkningen være sværtnegativ. De høyeste byggene vil rage nesten 30meter over sjøen.

Nøstet, Verftet og Klosteret Velforening menerman må følge kommuneplanens areal del hvormaksimal byggehøyde i sjø fronten er angitt til16 meter over kai. Det nye leilighetskom-plekset Nøstet panorama er en svært tydeligdokumentasjon på den negative effekten avhøye bygg langs sjøfronten. Slike bygg ernegativt for bomiljøet og svekker verdien avdet vernede kulturmiljøet og den gamle tre-husbebyggelsen. Dette er verdiover føring fragammel til ny bebyggelse som er i strid medoverordnede målsettinger om å ta vare på ogvidereutvikle kulturmiljøet.

• Om veiutvidelse og parkeringskapasitetPlanene må utformes for å realisere visjonenom «10-minuttersbyen» hvor all trafikkveksttas med gange, sykkel og kollektivtransport. Damå det legges til rette for alt annet enn bred-ere vei og store parkeringsanlegg, men nå erdet planlagt både bredere vei og hele tre nyeunderjordiske parkeringsanlegg.

NVK mener det vil være fornuftig med felles p-anlegg syd for Dikkedokken (som foreslått avbyantikvar). Blindveien mellom Bjørgeboden og

USF bør reguleres som gatetun. Dette er ek-sempler på gode løsninger for felleskapet somogså bidrar til å realisere sentrale politiske målfor byutviklingen. Dette er også eksempler påde direkte konfliktene som det er mellom sam-funnsinteressene og utbyggernes private inter-esser, blant annet fordi private garasjeanleggdirekte under boligene vil gi økt kvadratmeter-pris.

• Om koordinering av planarbeidetPunktene over viser hvor viktig det er med ensterk offentlig koordinering av planarbeidet. Pr.i dag blir planene behandlet som to ulike pri-vate planforslag. NVK mener området berører

vesentlige offentlige interesser. De samledekonsekvenser av planene må belyses for å finneløsningene som gir en ønskelig byutvikling. Foreksempel innebærer det samlede antallet nyeboliger at det er behov for ny barnehage. Mendette er arealkrevende og begge tomteeierneser at dette «helst» plasseres på den andrestomt. Slik prosessen er organisert nå er det ikkeutredet hvor det bør anlegges en barnehageeller hvor det bør anlegges parkeringsanlegg.Interessene til tomteeierne vil ikke nødvendig-vis gi den beste byutviklingen. Regulerings-planene må utredes og behandles samlet, ikkeseparat. Bruk av større deler av tomtene forkulturformål kan også være i offentlig interesse.

17

urhuset USF. Kort oppsummert inne-

bærer planene at alle eksisterende byg-

ninger på sjøsiden av Nøstegaten rives.

Unntaket er Bjørgeboden og Dokkhuset

ved Dikkedokken som er vurdert som

verneverdig. Langs sjøen er det planlagt

en blanding av boliger og næringsareal.

Planene har en del positive dimensjoner,

blant annet vil det bli bedre offentlig til-

gang til sjø. NVK mener likevel at det må

gjøres betydelige justeringer for å sikre en

positiv byutvikling.

Planlegger infomøteI løpet av januar vil Nøstet, Verftet og

Klosteret Velforening arrangere et in-

formasjons- og diskusjonsmøte for bebo-

ere i området. Følg med på hjemmesidene

våre eller søk oss opp på Facebook for mer

informasjon om hva som skjer i prosessen

og for informasjon om nabomøtet:

www.nvk-vel.nowww.facebook.com > NVK ●

Oversiktsbilde av området med de to planprosessene markert inn.

NVKs mening: Storprosjektene på Nøstet


Anna Elisa Tryti har vanket i traktene våre

siden tiden som historiestudent og har

bodd både i Allégaten og i Ivar Aasens

gate. I 2003 flyttet hun til Sydneshaugen,

og det trives hun med:

- Jeg liker alt fra nærheten til universi-

tetet og sentrum, til landsbystemningen og

nabofestene. Og ikke minst nærbutikken,

Kolonialen.

Hun opplever få ulemper ved å bo så tett

på andre mennesker:

- Det er bare kjekt. Jeg skulle gjerne hatt

enda flere mennesker i sentrum, slik at

sentrum ble enda mer en kulturell smelte-

digel, yrende av liv og virksomhet. Så er

selvsagt rusproblematikken stor både i

sentrum og bydelene, og det er noe By-

rådet har blikket festet på.

-Skulle gjerne hatt enda fle 20. oktober ble det nye byrådet i Bergen

presentert. En av overraskelsene i byrådska-balen var at Sydnes-beboer Anna Elisa Tryti

gjorde comeback i bergenspolitikken - som byutviklingsbyråd.

Anna Elisa Tryti (Ap) gjorde i høst comeback ibergenspolitikken da hun overtok som by-utviklingsbyråd etter Henning Warloe (H).

Tryti er cand.polit. med historie hoved-fag fra UiB og kom fra stillingen som

fylkeskultursjef i Hordaland fylkes-kommune da hun tiltrådte som

byråd. Tryti var medlem avBergen bystyre i perioden 1988-

1995, medlem av Bergen formannskap, kommunalråd

for byutvikling og leder av hovedutvalg for byut-

vikling i årene 1992-1995. Hun har også

vært rådmann i Naust-dal og har hatt flere

stillinger ved UiB. FOTO: VIDAR LANGELAND


e re mennesker i sentrum

19

- Ikke noe problem med studenterI Sydnes og Nøstet-området går ut-

viklingen fremdeles i retning av at det blir

færre fastboende, deriblant barnefamilier,

og flere midlertidige leietakere.

Tryti ser ikke på det som et problem at

det bor mange studenter i området, tvert

imot:

- Jeg setter stor pris på alle studentene i

strøket der jeg bor og ellers i byen, det vi-

taliserer og fornyer en historisk bykjerne.

Men god, helhetlig byutvikling forutsetter

en sammensatt befolkningsstruktur. By-

kjernen må gi rom for flere barnefamilier

og eldre, side om side med studentene.

Det gir grunnlag for en by med menn-

esket i sentrum, for handel og kulturliv.

Hindre at familieboliger blir hybelhusEt virkemiddel Tryti fremhever for å sikre

en god balanse i sentrumsbefolkningen, er

å ikke tillate bruksendringer som gjør

familieboenheter om til hybler.

- Når det bygges og fortettes eller re-

habiliteres må boenhetene være store nok

til at barnefamilier kan bo der, sier Tryti.

Samtidig mener hun at det offentlige må

bidra mer til å skaffe studenter gode bo-

liger:

- Jeg ønsker flere offentlige studentbo-

liger og vil være opptatt av å bygge dem

både i sentrum og der i bydelene hvor det

er god kollektivbetjening.

Vil flytte havnen «så snart som mulig»I byrådets politiske plattform nevnes

skipstrafikk som en vesentlig kilde til luft-

forurensing i Bergen, og elektrifisering av

havnen nevnes som et tiltak for å mot-

virke forurensingen. Hurtigruten går nå

med overskudd og eies av et britisk in-

vesteringsfond som skal tjene penger på å

selge ren norsk natur. Likevel vil ikke

Hurtigruten bidra med å investere i land-

strøm ved kai i Nøstebukten.

- Hva synes du om dette?- Byrådet ønsker å elektrifisere Bergen

havn. Vi arbeider også for en klarere lov-

hjemmel til å kunne vise bort skip dager

det ventes stor luftforurensing. Det haster,

for NOx-utslippene fra skip volder store

byluftproblemer.

- Store arealer i Bergen sentrum brukesenten til fergeterminal én time om dagen(FjordLine) eller er dominert av Bringstrailer til trailer-terminal i Jekteviken. Sam-tidig planlegges det milliardinvesteringer i

«kystbyer» som Flatøy, Straume ogKnarvik. Syntes byråden dette er et para-doks?

- Byrådet ønsker å flytte godshavnen og

godsterminalen ut av Bergen sentrum så

snart som mulig. Vi er positive til samar-

beid med nabokommunene for å realisere

ny havn, sier Tryti.

Grønne lunger og åpne byromHurtigruteterminalen og utvidelsen av

havnen var en stor sak sist Tryti var polit-

iker. Den gang var det største avbøtende

tiltaket i planen opparbeidelse av Nøste-

torget. Vi har fått Sydnes sjøbad, etter hard

kamp, men resten av Nøstetorget er frem-

deles ikke realisert. Tryti vil heller ikke nå

love at kommunen vil prioritere å innfri

det gamle løftet:

- Jeg arbeider for gode byrom og sosiale

møteplasser i alle deler av byen. Jeg er

opptatt av å få bedre statlige virkemidler

til opparbeidelse av møtesteder i boom-

rådene i byen. Her kan Husbanken spille

en viktig rolle, de virkemidlene den hadde

tidligere er avviklet.

Tryti gir uttrykk for entusiasme over

initiativene til opprusting av plassen

mellom Kolonialen og «Rosehuset», samt

Klosterplassen.

- Disse prosjektene har jeg engasjert

meg i. En god begynnelse er at Byrådet

har gitt støtte til innbyggerinitiativet om

en bilfri klosterplass og som en prøve-

ordning fjernet gateparkeringen der.

Sydnes-området har mistet flere grønne

lunger de siste årene, som barnehageom-

rådet i Nygårdsparken, parken ved Jo-

hanneskirken og nå, området i Jekteviken.

Tryti mener at det er viktig å prioritere

slike grønne lunger:

- Når det skal fortettes og flere menn-

esker skal bo i sentrum er det veldig viktig

å ta vare på grønne lunger og utvikle gode

felles møteplasser. Jeg vil være opptatt av å

sikre disse – heller enn at hver boenhet

skal ha sitt private uterom.

Ekserserhuset: Vil ikke si noe om tomtDa bystyret vedtok riving av Ekserser-

huset i 1999, stilte Riksantikvaren krav om

at bygget skulle gjenreises på en passende

tomt i nærheten av den opprinnelige.

Sparebanken har forpliktet seg til å be-

koste gjenoppbygging av huset.

I 2007 lanserte daværende byråd Lis-

beth Iversen området nedenfor Sentral-

badet som en passende tomt for Ekser-

serhuset. Vil den nye byråden jobbe for å

gjenreise Ekserserhuset som et bydelshus

på denne tomten?

Dette vil hun foreløpig ikke ta stilling

til:

- Byrådet har nå satt fart på arbeidet

med å få utredet Sentralbadet som fram-

tidig «hjem» for BIT og Carte Blanche. Jeg

ønsker å få gjenreist Ekserserhuset, men

vil se saken om Sentralbadet før jeg tar

stilling til tomt for gjenreising av Ekser-

serhuset.

Ikke fornøyd med Nøstet Panorama Arkitektur er et av temaene Tryti brenner

for. Det nye leilighetskomplekset i Nøst-

egaten, «Nøstet Panorama» har blitt krit-

isert for å ha en uheldig barrievirkning, og

for å «lukke inne» et historisk bymiljø. På

spørsmål om vi kan forvente oss flere bygg

av denne typen, gir Tryti et glassklart svar:

- Jeg er ikke fornøyd med Nøstet Pano-

rama, verken når det gjelder volum,

høyder, arkitektur eller materialvalg. Pro-

sjektet privatiserer havneområdet og er til

for stor stengsel og sjenanse for baken-

forliggende bebyggelse. Her burde det

vært innregulert åpninger i forhold til

bakenforliggende bebyggelse. Og pro-

sjektet – med slike tomter – burde ose av

kvalitet!

Sydnes og Nøstet i fremtidenTryti trives som sagt på Sydnes, og føler

hun har lite å klage over. Fremtidshåpet

hennes for området vårt handler om

mangfold av både mennesker, nærings-

virksomhet og kulturtilbud.

- Jeg ser for meg et yrende folkeliv – med

både barn, studenter og eldre. Jeg ønsker

flere barnefamilier, og jeg ønsker gode fell-

esområder, der barn kan leke, studenter

lese og nyte sin cappuccino og der eldre

damer kan sitte på benker under store

trær. Jeg ønsker meg små næringsenheter,

butikker, kafeer, verksteder, atelier, - og det

viktigste: nok folk til at det er økonomisk

mulig å ha nisjevirksomhet og stort mang-

fold, sier Anna Elisa Tryti. ●

Vel og Bra gjør oppmerksom på at inter-

vjuet med Anna Elisa Tryti måtte foretas

via e-post. Vi hadde derfor ikke anledning

til å stille omfattende oppfølgingsspørsmål.


20

AV HANNE INDREHUS OG MARIA PRESTMO

Your Street er en global konkurranse der

personer, nabolag eller velforeninger kan

komme med forslag til forbedringer i nær-

miljøet som skaper aktivitet, trygghet og

samhold. Vinneren får penger til pro-

sjektet, i dette tilfellet 250 000 kroner. I

Norge er konkurransen tidligere gjennom-

ført i Risør. I Bergen ble den arrangert i

samarbeid mellom Norsk design- og arki-

tektursenter (DOGA) og Designregion

Bergen. Og konkurransen kom som be-

stilt. I mange år har beboere jobbet med å

finne løsninger for et bilfritt Klosteret, og

med kaffebaren som knutepunkt har

plassen igjen blitt brukt til større arrange-

menter. For oss var det veldig bra med noe

konkret å ta tak i, som denne konkurr-

ansen, og som vi kunne jobbe videre med.

Ta plassen tilbakeVi traff hverandre tilfeldig på et beboer-

møte i regi av Bærekraftig Liv på Nordnes.

Your Street- konkurransen ble nevnt på

dette møte og vi begge tente veldig på

ideen om å sende inn et bidrag på vegne

av Klosteret, som jo er det naturlige møte-

punkt for folk på Nordnes. Vi møttes på

Klosteret kaffebar kort tid etterpå, og så

begynte arbeidet med å ta Klosterplassen

tilbake til folket. De siste par årene har

Klosterplassen blitt brukt til både mark-

edsplass og utendørskino, med fantastisk

publikumstilstrømning og svært gode til-

bakemeldinger fra lokalmiljøet.

Men så lenge Klosterplassen er forbe-

holdt soneparkering, må man gjennom

byråkratiske, omstendelige prosesser for å

få gjennomført arrangementer. Bilene

skygger dessuten for hvor utrolig vakker

plassen egentlig er, hindrer sosial kontakt

mellom mennesker og står bokstavelig talt

fysisk i veien for all annen utnyttelse av

plassen. Vi tente derfor veldig på å gi et bi-

drag til konkurransen der vinneren ville

få profesjonell hjelp og 250 000 kroner for

å realisere sitt prosjekt for en gate i Bergen.

Avgrenset områdeEttersom vi måtte kalle prosjektet noe i

forbindelse med konkurransen, har det

blitt naturlig å videreføre dette navnet når

vi i etterkant har jobbet videre med å re-

alisere ønsket om en bilfri plass. De fleste

har bil i dag og beboerne må så klart ha

plasser å parkere bilene sine. Derfor var det

viktig for oss å begrense området vi skulle

jobbe for til en del av Klosteret. Vi endte

opp med «tarmen» utenfor Klosteret kaffe-

bar til Nordnes Bydelshus. Det ble naturlig

da kaffebaren de siste årene har blitt et

samlingspunkt med sine quiz-kvelder,

utekino, intimkonserter og daglig middag/

kaffe/is for både store og små. Rett utenfor

har store bosscontainere stått og de har

faktisk vært det naturlige møtepunkt for

barna i idrettslaget når de skal møtes før

kamp. Så har vi Bydelshuset som rommer

både Fritidsklubben, familiemiddag på

onsdager, sjakklubben, eldretreff mm.

KlosterplassenDenne «tarmen» består i dag av kun 17

soneparkeringsplasser, slik at det vil være

greit å finne alternative plasser til bilene,

samtidig som vi er overbevist om det vil

utgjøre en stor forskjell i folks hverdag og

hvordan vi mennesker omgås hverandre.

Vi valgte derfor å kalle «tarmen» Kloster-

plassen. Vi har en facebook-side med dette

navnet og der var det blant annet en som

kommenterte litt irritert at stedet heter da

neimen ikke Klosterplassen, det har da

aldri vært navnet på dette stedet osv. Og

det er helt riktig, Klosterplassen er ikke et

offisielt navn på plassen, men det er navnet

vi valgte å kalle «tarmen» vi jobber for å få

bilfri. Vi la til «Pulsen på Nordnes» som

skulle være beskrivende for hvordan

plassen er i dag og i enda større grad

hvordan den kommer til å bli i fremtiden.

Klosterplassen skal bli stedet der Nordnes-

folk møtes og prater, et sted der du kjenner

«pulsen» på Nordnes-halvøyen.

Vi endte til slutt opp på en delt 2. plass

og fikk et bidrag på 25 000 kroner. Dette

var en stor anerkjennelse for arbeidet vi

hadde lagt ned og en motivasjon til å jobbe

videre, men samtidig fikk vi da mindre

drahjelp enn vi hadde ønsket oss for å få

bort soneparkeringen på Klosterplassen.

Klosterplassen - pulsen på Nordnes

«Klosterplassen – pulsen på Nordnes» var tittelen på bidraget vi sendte inn til YourStreet-konkurransen i januar2015.

Gatefest fra 70-tallet en gang. UKJENT FOTOGRAF Klosterplassen under gatemarkedet 22. august 2015. FOTO: MARIA UDD


21

Resultatet av konkurransen kom i mars,og etterpå har dette skjedd:

■ Vi satte i gang innbyggerinitiativet «Ja

til en bilfri Klosterplass» i mai. Det samlet

vel 350 underskrifter innen fristen, og 2/3

av disse var fra Nordnes-beboere (post-

nummer 5004, 5005, 5011 og 5012). Inn-

byggerinitiativet ligger nå i køen for

politisk behandling i Bergen bystyre, og

skal forhåpentlig behandles før nyttår.

■ Så har vi fortsatt arbeidet med å vise

hvordan Klosterplassen kan brukes som

et alternativ til soneparkering.

■ 22. august arrangerte vi gatemarked og

gatefest på Klosterplassen, der det krydde

av både folk og varer. Den dagen kunne en

kjøpe blant annet vintageklær, lamper, pa-

pirsmykker, økologisk mat, klokker,

strikket barnetøy og mye annet rart. I til-

legg hadde både Nordnes Idrettslag, Bil-

deleringen i Bergen, Bærekraftige liv på

Nordnes og Matkollektivet på Landås info-

stands. Daværende byråd for miljø-og by-

utvikling Henning Warloe var også innom

og lovet at hans byråd ville støtte inn-

byggerinitiativet. Han gikk også langt i å

antyde at forslaget nok hadde tverrpolitisk

støtte i Bystyret. Utover kvelden gikk ar-

rangementet over til å bli en gatefest hvor

folk tok med seg hver sin stol, og kafeen

serverte blant annet en deilig kortreist

suppe. Været var som bestilt og det hersket

sydlandsk stemning ute på plassen.

■ Det neste arrangementet som står på

planen er julemarked lørdag 5. desember.

Da blir også for første gang tenning av

julegran på Klosterplassen, noe mange

lenge har ønsket seg. Dette gleder vi oss

veldig til, og alle gruppeledere i Bystyret

samt den nye byråden for miljø- og byut-

vikling er selvsagt invitert ut til oss på

Nordneshalvøyen for å se hvor fint det kan

være her når folk, og ikke biler, får spille

hovedrollen!

Gladnyhet: Like før bladet gikk i trykken

har byrådet behandlet innbyggerforslaget og

foreslår fjerning av vel 17 soneparkerings-

plasser fra Klosterplassen. Fjerningen skal

være en prøveordning i fra januar neste år.

Saken skal til videre behandling i politiske

organ og så får vi håpe på at plassen blir

viderutviklet til beste for oss på Nordnes. ●

«Postmannen» på utekino 19.september 2014.FOTO: EVA JOHANSEN

Klosteret sett fra Fløyen. FOTO: EVA JOHANSEN

Klosteret ein heilt vanlig dag januar 2015 - fleirebilar enn folk. FOTO: HANNE INDREHUS


22

Oppgaven fra Your Street kon-kurransen (se side 14) var «gjørnoe med gaten du bor i slik atden kan bli smartere, sunnere,mer bærekraftig eller tryggere».SNV sendte inn et forslag om enopprustning av Dokkeveien.

AV MARIANNE RØNNING

Det ble en stor gledelig overraskelse da

prosjektforslaget «Gammel gate med ny

utforming, med ny innvirkning» fikk

førsteprisen og 200 000 kroner til å gjenn-

omføre prosjektet om en naboplass i

Dokkeveien, til glede for alle generasjoner

både i Dokkeveien og i hele strøket!

Men disse tankene er ikke nye. Tidlig-

ere velforeningsleder Anders Colban

Følid (1932-2008) hadde allerede jobbet

med et tilsvarende prosjekt siden tidlig på

80-tallet. At «kassen» med planter foran

Rosehuset antageligvis er et gammelt opp-

komme med vann fra Gullfjellet, og at det

tidligere stod en stor stein her kalt

Klokkarsteinen, som var et samlingspunkt

under St. Hans-feiringene, var også noe

han hadde vært opptatt av. Vi syns derfor

det er naturlig å gi plassen navnet «Følids

plass».

Nabolagets sivilarkitekter, Nils Johan

Mannsåker og Gro Haveland i Sydnes-

gaten har tidligere utformet rehabiliter-

ingen av Sydnesgaten, og er derfor en

svært nyttig kompetanse for Dokkevei-

prosjektet. Tegningene deres viser bred-

ere fortau, smalere gater og plasseringen

av dam, og Klokkarstein. I tillegg fore-

slår de å gjeninnsette «Springgjerdet», et

gammelt steingjerde som en gang mark-

erte et skille til Fastings Mindes eien-

dom.

Hva har vi gjort?Vi har nå satt oss inn i historikken i om-

rådet og vi er i dialog med Byantikvaren

om de historiske elementene vi vil gjen-

skape. Vi har etablert et samarbeid med

BIR og BossNett slik at når Boss-sug skal

opprettes, og når gaten skal graves igjen,

blir det i tråd med våre planer. Vårt for-

slag går ut på å gjeninnføre skiferfortau

og kantsteiner i brostein. Veidekket blir

mest sannsynlig også i brostein. Vann-

rørene relatert til dammen blir vurdert

og eventuelt byttet ut.

Vi har vært i kontakt med trafikk-

etaten, som også stiller seg positiv til

planene. De har i tillegg anbefalt oss å

foreslå belysning, så vi er i gang med å

finne egnet belysning ikke bare for

plassen men også for tilstøtende gater.

Når vi har utformingen klar skal en mod-

ell stilles ut i Kolonialen.

Hva skal nå gjøres?Nå skal planene ferdigprosjekteres av

Fortunen Arkitekter og dermed kan sam-

arbeidet med BossNett og de andre in-

stansene starte. Videre søker vi om ekstra

midler fra en rekke fond og de relaterte

instansene. ●

Endelig blir det

Dokkeveien 3A, 5 og 7 en gang på 1950-tallet, daveidekket var av jordgrus. FOTO: GUSTAV BROSING/UIB

Utsnitt av kart over Bergen, 1750.Kartet viserDokkeveien som stiplet linje. FOTO: KARTVERKET

Your Steet-forslaget bygger på arbeidet som ble startet av velforeningsnestoren Anders Følid.

Forslaget til utbedring av øvre del av Dokkeveien. ILL: NILS JOHAN MANNSÅKER OG GRO HAVELAND


23

Bakgrunns-informasjon og historikk:I tillegg til å ha lest om områdethar vi snakket med kunnskapsrikenaboer, deriblant Gry og MonaFølid i Dokkeveien. De har gitt ossmye materiale og kunne fortelleinteressante historier om områdetfra sin oppvekst.

Dokkeveien: «Dokken» og«Dokkeveien» fikk navnene fra etskipsbyggeri som lå ved havna i1670-årene, men allerede i mid-delalderen gikk det krøttersti ogsenere ferdselsvei over dette området.

Kilden i Dokkeveien: Det rennervann fra Sydnes og Dragefjellet,noe beboerne har merket i gene-rasjoner. Det sies at vannet harsitt utspring helt fra Gullfjellet.Vannet rant i bekker til Rakker-dammen og til elven som haddenavnet Vaskerelven. Navnet Rakk-erdammen kommer av rakker;bøddelens medhjelper. Dammenlå ved Rakkerhaugen, der Botan-isk hage er i dag. Hit ble retter-stedet flyttet fra Nordnes i 1645og hekser» og «kjeltringer» blebrent på bålet her helt frem til1803.

Botaniker Busch i «Rosehuset» laget en dam av oppkommet og

anla en fontene som var her inn-til på 1980-tallet. Han plantetogså klatrerosen som ga navn tilhuset. Vi vil trekke dammennærmere Dokkeveien 5 og gjenskape fontenen.

Klokkarsteinen: Sydneshaugenble ansett som den høyestetoppen i Bergen. Klokkarsteinenmarkerte høyden og var et lande-merke siden middelalderen.Steinen lå omtrent der Dokke-veien 3 ble bygget tidlig på1800-tallet. Klokkarsteinen var10 meter lang, 6 fot bred og 6 fothøy. På toppen var det formet en steinbenk, denne var det viktig å komme først opp på under St. Hans-feiringene for åbli «konge på haugen».

Springgjerdet: I 1799 ble jordenmellom Fastings Minde og Dokk-en stykket opp og solgt til bolig-bygging. Steingjerdet Spring-gjerdet dannet grensen mot denye eiendommene. Det var et ca 70 meter langt steingjerde,formet som en lang benk medhøy rygg. På disse eiendommeneble flere av dagens trehus iDokkeveien bygget. Steinen og gjerdet ble fjernet på begynn-elsen av 1900-tallet. På grunn av steinbruddene i området blemye ble sprengt vekk.

St. Hans-feiringene: De storeSt. Hans-festene må ha vært littav en opplevelse. På toppen av

Sydneskleiven var det en port avbjørkeløv og blomster. For åpassere den måtte man betale enshilling - og så kom man inn påfestområdet. På haugen var detogså gårder med kyr og med på- fugler. Jenny og Anders Følidhar beskrevet feiringen godt iheftet «Bakkehuset» (Dokke-veien 9) (utdrag/sammendrag):

Forberedelsene startet flere måneder i forveien. Tjuaguttenesamlet brensel til bålet, ved tigging og tjuveri. Branntønnerble satt utenfor hvert hus nattes-tid og ble hentet av bålbyggerne.Tjæretønner var stas, og helstskulle det være en oppreist båtpå toppen. Av og til skjedde detat en båt ble meldt savnet nedepå havnen ved Nøstet.

Selvom det var stor klassefor-skjell på denne tiden deltok allepå St. Hans-festene. Her var detboder med rullettspill, konditor-varer, øl og brennevin. Det blehandlet med klokker og spilt ompenger. Utallige bål, gjøglere,akrobater og sterke menn, ogfyrverkeri. Når alle de små bål-ene ebbet ut ble det store bålettent og kanoner fyrt av.

I 1883 ble det innført murtvangetter storbranden på Nygård ogdet ble slutt på de store bålfest-ene pga brannfaren. Da flyttetbeboerne seg ned på Blauw-engen for videreføringen av

tradisjonene mens de store by-feiringene ble flyttet til Lakse-våg, hvor tønnebålet fremdeleser en viktig del av St. Hansfeir-ingen.

Gamle tradisjoner i ny gate:På Dragefjellet har det langt tilbake i historien blitt lekt meddrager på grunn av gode vind-forhold. Dette ga Dragefjelletsitt navn. Vi vil fornye gaten ogplassen samtidig som vi vilhente frem gamle elementer ogtradisjoner. På St.Hans-aftenkan vi møtes ved dammen og flymed drager!

Vi forventer at gaten og plassenstår ferdig våren 2017.

Prosjektgruppa: Marianne Rønning, TormodCarlsen, Nils Johan Mannsåkerog Gro Haveland. ●

Kilder: Bergen i kart, fra 1646 til vårt år-hundre. Chr. Harris. Eide Forlag. 1991Bakkehuset. Jenny og Anders Følid.Privat utgivelse. 1993.Sydnæs Bataljons Historie 1863-1963,Ingvald Nielsens Boktrykkeri, 1963Wandering Mondays and other days in old Bergen. Ragnhild Chevalier. The Macmillan Company 1931.Bergens Tidende: «Steinene snakkertil meg». Intervju med geolog ØysteinJ. Jansen (69) (Dato?)Store norske leksikonWikipedia

nytt liv i Dokkeveien

St.Hansfeiring på Sydneshaugen i 1818. Området er omtrent ved Vinjes gatetil Johanneskirken, med Ulriken i bakgrunnen. PROSPEKT AV J. DREIER

Fra Engen mot steinbruddet på Sydneshaugen, forstørret utsnitt bilde fraperioden 1865-1867. FOTO: KNUD KNUDSEN/UIB


Rydde hjemme?

bir.no | 815 33 030 | facebook.com/BIRrenovasjon

Rydde hjemme

Rydde hjemme

Rydde hjemme

Rydde hjemme?

Den mobilall som ødelagtavf

afppap

e gjenvinningsDen mobile ting og møblall som ødelagt

allavfarlig

asjonentse gjenvinningse ting og møbl

asjonen ar imot sortteppere t, utslitterr,e ting og møbl

eertt sort,pperr,

.0910.051

TI

0.0

D OG STED

:SDAGNO TESLOK

TERTE Ved l

ed levering av annet

er gratis å levere.vfallasje,ass-

:DAGNAMblaltbo fdeV

:SDAGRIT Gdrgåy NtMo

.091-0.051

SIRNPEHLØMenanb

NLLEAHGEIRGnetgasd

:0.0

:SDAGNO TESLOK

ettknupruet rdeV

:SDAGROT VDNASnøsserde Pleebj GI

:DAGERF VSEKAL DleliL/eneivnoidatS

TERTE

NEIKVetags

ÅGVVÅsdårgsam D

og poser til plasPå bilen f

avfall se bir

og poser til plastemballasje. en får du tak i sekker

r.se bir.no f r.or priser.ering av annet

.no | 815 33 030 |birr.

enoom/BIRrebook.cac.no | 815 33 030 | f

asjon veno


25

USA blir ofte omtalt som «landof the free». Historisk var det pågrunn av religionsfrihet. I dag erkanskje land of the fee (bøter)mer passende.

TEKST: ULVHILD EIDE ILLUSTRASJON: ASGEIR SIMONSEN

For USA erblitt et land

som prakti-

serer bøtelegg-

ing, sensur og

mange inn-

skrenkninger

på ytringsfriheten. Jeg bodde i

California, som regnes som en

av de mer liberale delstatene.

Det følgende sier litt om hvordan

resten av landet da må være.

I mitt nabolag fikk vi første uken trussel-

brev fra velforeningen om at vi måtte

rydde garasjen vår slik at det var plass til

en bil. Hvis ikke vi ordnet opp i dette og

sendte billedbevis, ville vi bli bøtelagt.

Med påfølgende bot ville politiet bli in-

volvert. Jeg ante ikke at jeg var kommet

til en politistat som blandet seg inn i hva

man har i sin egen garasje. Hadde det

vært snakk om at vi gjemte noe ulovlig

kunne de jo kanskje har kommet med en

ransakelsesordre, men at velforeningen

hadde denne makten var skremmende.

Vi hadde ikke mye valg, så vi ryddet

garasjen, det vil si flyttet en kasse lengre

bak slik at det ble plass til en bil. Dernest

sendte jeg bilde med og uten en bil inni

garasjen. Etter et par uker fikk jeg mail

om at alt var i orden.

The Genese Highland Association aka vel-

foreningen vår hadde kontorer, telefontid,

og en bot for stort sett alt. Misting av

bassengnøkkelen, 50 dollar i bot, kopier-

ing av bassengnøkkelen, 50 dollar i bot.

Bruk av basseng, 50 dollar i bot ... det siste

var kanskje ikke helt riktig, men det føltes

slik. Kanskje mest fordi bassenget stengte

på grunn av oppussing av buskene utenfor

bassenget… jeg vet, det ga masse mening

for meg også.

Gjennom året fikk vi mange lapper hengt

opp på døren med beskjed om når skulle

de jobbe på veggen, på garasjen, på taket.

Disse lappene informerte stort sett om

når de skulle bråke og når vi måtte flytte

bilen. Det var likevel ikke alltid at vi var

forberedt på å få en svær meksikaner opp

på balkongen utenfor vinduet. Eller da jeg

satt hjemme og leste og plutselig synes at

alle lyder ble mye sterkere. Da jeg dro på

skolen senere skjønte jeg at det var fordi

de hadde slått hull i veggen i gangen. Det

tok dem cirka to måneder etter at jeg

ringte og sa ifra, til en fyr kom, puttet på

sement og gikk igjen etter ett minutt.

Likevel ble vi aldri informert om hva regl-

ene egentlig var for noe. En dag jeg

vasket klær og hengte dem til tørk på bal-

kongen i solsteiken kom noen og banket

på døren for å fortelle meg at det var

slettes ikke lov. To dager etterpå fikk vi

enda et varsel om bøter om vi skulle være

så gale å redde miljøet ved å spare energi

på soltørking. For det var skjermende for

nabolaget og en skam at vi ikke var rike

nok til å bruke masse ekstra strøm på

tørketrommel.

Og sist men ikke minst, min siste uke fikk

vi igjen brev hengt opp på ytterdøren vår

med teip, om at bossrommet skulle

ryddes. Vi var de eneste i vår firemanns-

bolig som fikk beskjed om det, og jeg

sendte mail om at bosspannet vårt var blitt

stjålet for sju måneder siden, og at vi fort-

satt ventet på å få et nytt, og at vi dermed

ikke hadde ansvar for noe i bossrommet.

Jeg dro fra USA før jeg fikk svar på dette,

men satser på at det gikk fint for mine

romkamerater som fortsatt bor i the land

of the fee. Personlig er jeg fornøyd med å

bo i Norge hvor velforeningen ikke kan gi

meg bot for noe som helst, selv om de

kanskje av og til skulle ønske de hadde

muligheten. ●

Ulvhild Eide studerte psykologi ved

University of California, San Diego

i 2014-15. Asgeir Simonsen er nøstegutt,

for tiden i eksil i Trondheim.

feeStudentbrev fra California:

Land of the


28

Mange kvinner har livnært seg vedå selge seksuelle tjenester iBergen. Prostitusjon har værtskammelig, uglesett og forbudt.Likevel har yrket vært det best be-talte arbeidet mange kunne få fordimarkedet har vært stabilt godt;kunder var ikke mangelvare i ensjøfarts- og handelsby som Bergen.

AV ANETTE FRIIS PEDERSEN

Johan Duckwitz tok ut borgerskap i

Bergen som herberger og spisevert. Han

og hans kone Oline Duckwitz startet opp

Hotel de Parie ved tollboden på Nordnes.

De tjente så godt på dette foretaket at de

snart kunne kjøpe nye eiendommer på

Nøstet, og her startet de altså opp bordell-

ene Vestindien og De Fire Løver. Kvinn-

ene som arbeidet ved bordellene var ledet

av en profesjonell horemamma; ma-

dammen. Madammens oppgaver var

blant annet å styre kunden i retning av

På 1800-tallet lå to av byens mest kjente bordeller i Nøstegaten.

Vestindien og De FireLøver «Vestindien» i Nøstegaten var Bergens siste of-

fentlige bordell da dørene ble stengt i 1876. Nåer huset pusset opp og blir vinstue og museum.

Fint folk på besøk. Bordellbesøk var neppe noeman snakket om i bedre familier, men kundenekom fra alle samfunnslag.


27

den rette horen, og å administrere natt-

ens inntekt. Om morgenen kunne ma-

dammene sees på vei opp til Sydnes-

haugen, hvor familien Duckwitz

bodde standsmessig. Ekteparet hadde

investert overskuddene klokt, og Johan

ble etter hvert omtalt som skipsreder

eller rentenist. Hallikvirksomhet kunne

betale seg godt.

Kvinnene i dette yrket ble fra 1816 und-

erlagt offentlig kontroll. Vi kjenner Chr.

Kroghs berømte maleri av Albertine i Po-

litilegens venteværelse. Årsaken til at de

prostituerte skulle undersøkes av lege med

jevne mellomrom, var for å demme opp

mot den store økningen i kjønnssyk-

dommer som horekundene og deres

familier ble utsatt for. Hensynet til «de falne

kvinnene» kom neppe i første rekke. Da

Napoleon i 1802 innførte offentlig kontroll

av de prostituerte, var det i første rekke de

militære som var rammet av veneriske syk-

dommer. For å redde den stolte franske hær

måtte prostituerte kvinner til helsekontroll.

Den bergenske kontrollen var altså etter eu-

ropeisk mønster.

I Europa var prostitusjon etter hvert blitt

ett hett tema. I England sto feministen

Josephine Butler på barrikadene, og organ-

iserte «Ladies’ National Assosiation».

Gruppen sparte ikke på kruttet, og omtalte

prostitusjon som slaveri til mennenes begjær

og den medisinske kontrollen av kvinnene

som oppsynslegens instrumentale voldtekt.

Mange fikk nok øynene mer og mer opp

for at prostitusjon var et fattigdomspro-

blem, og at de prostituerte var virkelige

mennesker, til tross for at de hadde «falt

dypt».

En av disse var Pastor Wilhelm Holdt,

som arbeidet som prest ved flere sykehus i

Bergen. I 1879 opprettet han sammen med

andre byborgere og med støtte fra Sam-

laget (Vinmonopolets forløper) Magdal-

enehjemmet. På Magdalenehjemmet fikk

hvert år 12 offentlig prostituerte plass, og

der skulle de restitueres gjennom arbeid og

sedelig livsførsel. Reglene var strenge og ar-

beidsdagen var lang. For de fleste var nok

denne tilværelsen å foretrekke, framfor å

leve med arbeidsgivere som Duckwitz-

paret. ●

Kilde: C.J. Harris: «Fra Faldne Kvinder til Dyktige Piger». Bergensposten/Digitalarkivet

Anette Friis Pedersen er historiker,

forfatter og kulturformilder.

Det berømte og beryktede bordellet «Vestindien» lå i den verneverdigehusrekken i Nøstegaten, som Nøsteboden-innehaver Roger Iversen og FAV Eiendom nå har pusset opp etter mange tiårs massivt forfall.

I Nøstegaten 41 er Iversen snart ferdig med å innrede et kombinert bordell-

museum og serveringssted. Ennå er ikke huset offisielt åpnet, men i midten av no-

vember ble nabolaget invitert til en sniktitt i «Vestindien». Ettersom de fleste av

de originale interiørdetaljene forlengst har gått tapt er «Vestindien» anno 2015 i

høy grad et gjenskapningsarbeid fra Iversens side, og i dette enormt omfattende

arbeidet har han fått bistand fra lokalhistorikere og andre sakkyndige. Den første

utstillingen i «Vestindien» handler om prostitusjonen i Bergen fra første halvdel

av 1500-tallet til slutten av 1800-tallet. Christopher John Harris og Gro Elisabeth

Bastiansen har det faglige ansvaret for utstillingen. ● REDAKSJONEN

Naboer på bordellbesøk

Roger Iversen (t.v) beretter om bordellenes lange historie i Bergen under nabolagsbesøket på «Vestindien» i Nøste-gaten 41.

«Vestindien» gjenskapt etter 140, år på samme adresse som den gang. Alle illustrasjonsbildene tildenne artikkelen er fra bordellmuseet i Nøstegaten.

Det ble drukket mye og tett i Bergen i riktig gamle dager. Også bordell-museet får en skjenkestue, men det er all grunn til å tro at dagens

vinbar blir et langt fredeligere sted enn «anno dazumal»


NÅ SPANDERER VI markedspakke på de 50 første som signerer innen 31. desember 2015

Verdi kr 25.000,-*

Tlf.: 55 36 40 40

Småstrandgaten 6

oaktiv Småstrandgt.Pr

Tlf.: 55 90 44 00

Chr. Michelsensgt. 5A

oaktiv Chr. Michelsensgt.Pr

Tlf.: 55 30 32 00

Sandviksbodene 1B

oaktiv SandvikPr

Tlf.: 55 30 32 00

Sandviksbodene 1B

enoaktiv Sandvik

Tlf.: 56 52 19 50angsgata 16V

ossoaktiv VVoPr

Tlf.: 55 27 40 70

Nesttunveien 94

oaktiv FanaPr

Tlf.: 55 36 40 60

Småstrandgaten 6

pgjøroaktiv OpPr

Tlf.: 55 36 40 45

Småstrandgaten 6

ktosjeoaktiv PrPrSmåstrandgaten 6

pgjør


29

«Hurra. Det sner, det har snedd i natt. Og

se: Hestene har bjellekranser rundt halsen,

som smykker».

Hele gaten var hvit. Vi fikk på oss varme

klær, votter, sjal og hue, og fòr av gårde til

skolen. Det ble sneballkrig i skolegården,

alle ville skynde seg hjem og hente kjelke

og småski.

Noen hadde ordentlige ski med bindinger

og staver til. Og ut i snøen bar det, vi

skulle renne langebakken i Nygårdsparken

og Strømgaten ned. Vi søsken hadde ratt-

kjelke. Den var ekstra tung, det gjorde at

det var så god sig i den. Det var om å gjøre

å sige lengst ut på flaten, over trikke-

skinnene og helt til Frelsesarméen, som lå

i krysset Lars Hillesgate og Strømgaten.

Senere på kvelden lekte vi «å gå brannvakt»

i Nygårdsparken, alle ungene og de halvt

voksne barna var med, og vi lyste opp

parken med fakler. Vi var veldig mange

barn i gatene den gang. Vi gikk på Mø-

hlenpris skole og på Nygård skole, og vi

kjente - og var gode venner med - de fleste.

Nå gledet vi oss alle til jul.

Juleforberedelsene begynte i klassen. Vi

hadde sparsomt med materiell, men vi

tegnet og laget julepynt av de utroligste

ting. Et lite papirstykke, noen kongler, det

gjorde susen. Vi malte, klippet og limte. Vi

brukte hvetemel og vann til å lime med. Vi

lærte å klippe i mønster med julemotiv og

heldigvis hadde vi glanset papir i fine

farver. Det laget vi små kurver og lenker av,

som vi hengte på juletreet. Bomull ble til

sne, litt rødt garn ble til nisser.

Vi måtte nyttig-

gjøre alt da jeg

var liten, og etter

krigen var alt

rasjonert, til langt

inn på 1950-tallet.

Kaffe, sukker og

sjokolade kunne vi

bare drømme om.

Vi hadde et maleri på

veggen hjemme, det viste

et fat fylt med allslags frukt,

dette kalles et «stilleben». Men

appelsiner, mandariner, nøtter og

bananer hadde vi bare hørt om. Det ble

til og med laget en egen sang om dette:

«Når det kommer en båt med bananer, da

blir det solskinn og sang i vår by». Den

sang vi ofte.

Hjemme måtte vi hjelpe til med juleforbe-

redelsene og vi hadde hver vår oppgave.

Det skulle bakes. Mor stod for all koking

og steking, men det var litt av en jobb å røre

ut deig og trille ut hjortebakkelsen. Vi

hadde ingen mixmaster, men hjulvisp til

eggedosis og krem, en god treskje til smør

og sukker. Nesten all baking startet med at

vi måtte få røren så fin som mulig. Noen

ganger pisket vi egg til eggedosis, så var det

å veie og måle rett. Sukker og smør ble rørt

hvitt, røren ble helt ut og vi kunne trille fine

ringer med en liten knute. Så var det å koke

i smult. Hjortebakkelsen var ferdig. Til sist

ble alle kakene lagt i fine kakebokser, syv

sorter i alt.

Lille julaften reiste vi opp til Løvstakken og

hentet juletreet. Det måtte være jevnt og fin

i fasongen, dessuten måtte det rekke nesten

helt opp til taket. Så ble treet pyntet og pre-

sangene lagt under, pakket inn i grått papir.

Men vi tegnet og skrev med rød og blå

farveblyant på papiret, det ble riktig så fint.

Far tok oss alltid med til den katolske

kirken ved midnatt julaften. Da feirer ka-

tolikkene fødselstimen. Det ble messet på

latin og alle korset seg. Korguttene sang

gregorianske sanger og fylte hele kirken

med røkelse, myrra og himmelmusikk. Og

i krypten sto krybben med Jesusbarnet,

med Maria og Josef som statuer i full størr-

else. Den stemningen glemmer jeg aldri. ●

Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og god julestemning også i 2015!

KATHE JOHANNESEN

Julestemning på Nygårdshøyden for mange, mange år siden

Julen er barnas festtid. Men selv om julefeiringen nok har forandret seg mye siden 1930- og 40-tallet, er det noen ting

som alltid vil være der: Forventningene, spenningen og kosen. «Dragefjellets dronning», Kathe Johannesen har mange

fine minner hun gjerne vil dele med dagens barn. Kanskje ikke alt er så forskjellig likevel?

«Julen da jegvar liten»Vi våknet tidlig. Ute fra gaten hørtes bjelleklang.Jeg løp til vinduet, der så vi hestesledene fykegjennom gaten.

Kathe somskuespiller, i

rollen som «Kokke-drengen» i Margrethe

Munhes eventyrkomedie «AaseFiskerpike». Stykket ble oppført av Bergen Barne-teater i Marken, drevet av Aud Asbjørnsen og RolfBerntzen.


30

T.h.: Jon Hauge er næraste nabo til Sydneshaugen skole, teikna av bestefaren

Kaspar. Då han var elev her, sprang hanheimanfrå då klokka ringde. Jon synest UiB

tek vel vare på det store skuleanlegget.

Sentrumsbuarane Jon Hauge og Sjur Veim kan skryta av å ha kvar

sin bestefar som har settmarkante spor etter seg i byens

skule- og arkitekturhistorie.

TEKST OG FOTO: EVA RØYRANE

Morfar til Jon var Kaspar Hassel, Sjur sin

morfar heitte Eystein Michalsen. Begge var

byarkitektar i Bergen, begge teikna blant

anna, i kvar sin periode, det som trongst

av nye skular: Jon har sjølv vore elev på

Sydneshaugen skole som er teikna av

bestefar hans. Sjur har vore lærar på År-

stad vidaregåande, som heitte Bergen yrk-

esskule den gongen bestefar hans teikna

det anlegget.

Bybyggjaren HasselKaspar Hassel (1877-1962) var ein av dei

viktigaste bergensarkitektane i dei første

tiåra etter år 1900. Ikkje minst sette han

spor etter seg med mange nye skular: Rot-

haugen skole (1911), Møhlenpris skole

(1912), Nygård skole (1918), Sydnes-

haugen skole (1921), Ny Krohnborg skole

(1924) og Fridalen skole (1934).

I staden for å teikna skulen som ein stor

bygning, forma han skuleanlegga ved

hjelp av fleire samanhengjande bygnings-

kroppar i ulike høgder og storleikar om-

kring ein skuleplass. Denne måten å

byggja på blei lagd merke til, skulane hans

blei førebilete for skulebyggjarar elles i

landet, Hassel hadde skapt ein ny trend.

Skulane hans var topp moderne, til

dømes må symjehallen i kjellaren på Mø-

hlenpris skole ha vore oppsiktsvekkjande i

1912.

Den yngste av skulane hans, Fridalen

skole, skil seg ut med si geometriske art

deco-utforming. Midt på 1950-talet var

dette den største barneskulen i landet med

2400 elevar i 83 klassar. I dag er to av

skulane til Kaspar Hassel freda, Nygård

skole og den på Sydneshaugen som var

middelskule, realskule og gymnas til Uni-

versitetet i Bergen overtok bygningen i

1960.

Frå Trondheim til BerlinKaspar Hassel var lensmannsson frå

Trøndelag. Han utdanna seg i Trondheim

og i Berlin og var tilsett i Bergen kommune

frå 1909. Før den tid var han blant anna as-

sistent hos arkitekt Jens Z. Kielland. Frå

1924 til 1927 var han en første byarkitekten

i Bergen. Ei av dei første oppgåvene hans i

Bergen var å utvida Neevengården sykehus.

Han planla det første kommunale bolig-

komplekset på Rothaugen (1920) og

Slaktehuset (1912). Dette industrianlegget

var eit kommunalt slaktehus, ein av dei

største arbeidsplassane i byen.

Hassel teikna også sin eigen heim, Ivar

Aasensgate 6, eit engelskinspirert bustad-

hus i mur der Jon Hauge og familien bur i

dag. Frå stova kan dei kvila augene på den

ruvande, gule skulen på Sydneshaugen.

- Det er kjekt å tenkja på at morfar teikna

desse praktbygga med alle dei vakre detalj-

ane. Det er lett å sjå at dei bygde med kvali-

tet den gongen, seier Jon.

Han var mykje ilag med bestefaren på

feriestaden deira i Fana. Der gjekk arki-

tekten alltid i kjeledress, og det blei mange

turar med den store seglbåten. Det høyrer

med til historia at Kaspar Hassel var ein

ivrig seglar. Han blei olympisk meister i

segling under OL i Antwerpen i 1920.

Jon sitt favorittbygg signert morfaren er

det raude, runde huset på Torget der det er

kiosk på eine sida og pissoar på hi. Og så

synest barnebarnet det er synd at det aldri

blei noko av Kaspar Hassel sitt forslag til

fiskehall ved Zackariasbryggen. Han teikna

ein gedigen bygning i hoggen stein som

minna litt om jernbanestasjonen. Men så

kom brannen i 1916, og då fekk bergensar-

ane anna å tenkja på.

Neste generasjon skulearkitektSjur Veim kan takka bestemor si, Ingeborg,

for at han i dag bur i ein by prega av beste-

faren sine skulebygg. Eystein Michalsen

(1894-1964) hadde nemleg fått jobb som

statsbanearkitekt i Oslo. Han og dei to

borna ville helst dit, men fru Ingeborg ville

bu i Bergen der ho hadde ei søster. Og slik

blei det. Her teikna Michalsen den eine

skulen etter den andre. Først Slettebakken

skole (1949-57), så Bergen yrkesskole

(1950-61), Landås skole og Hellen skole

Byarkitekt-barnebarna

T.h.: Som lærar er Sjur Veim begeistra for

bestefar Eystein sinefunksjonelle skular.

Han meiner dei fungererlike godt i dag som for

over femti år sidan.Mønsteret i linoleumen

her på Langhaugen skuleer henta frå bestemor

Ingeborg sine golvtepper.


31

(begge 1956), Starefossen skole (1958), Ul-

riksen skole (1959) og Langhaugen skole

(1961). Michalsen teikna også Kronstad

skole og tilbygg til Bergen Katedralskole.

Skulebygningane hans var typiske for si

tid, funksjonalistiske i stilen, ofte med lave,

langstrakte bygningskroppar. På Årstad og

Langhaugen ligg undervisningsromma

rundt ein stor sentralhall. Landås skole,

bygd med ei høgblokk og lågare pa-

viljongar, blei omtalt som verneverdig av

DOCOMOMO, ein internasjonal inter-

esseorganisasjon for nyare tids arkitektur.

No er denne skulen delvis riven på grunn

av dårleg vedlikehald.

StudentersamfunnetEystein frå Oslo var utdanna frå NTH i

Trondheim i 1917. Han jobba først som

kompanjong med faren, arkitekt Carl

Michalsen. Dei hadde kontor i Oslo og

teikna fleire prisvinnande bygg. Blant

desse er Studentersamfunnet i Trondheim

(1929). At dei vann konkurransen om

dette oppdraget er også fru Ingeborg å

takka. Michalsen hadde nemleg kasta den

ferdige teikninga i papirkorga. Kona henta

opp att papiret og strauk det glatt slik at ut-

kastet kunne leverast inn innan fristen.

I Bergen fekk far og son Michalsen Hou-

ens Fonds Diplom for kontorbygget til

Nordenfjeldske Dampskibsselskab, Slotts-

gaten 1 som no er Hotel Havnekontoret.

Dette huset er det einaste som blei ståande

att i det området etter eksplosjonen på

Vågen i 1944. Et viktig verk av Michalsen

junior er De gamles by på Landås (1956),

byens første boliganlegg for eldre.

Eystein Michalsen var distriktsarkitekt i

Nordland frå 1940 til 1947 og deltok der i

gjenreisinga etter andre verdskrigen. Han

regulerte Bodø by og fekk skryt for å laga

breie gater med to kjørefelt og plass til

parkering på begge sider. Faren Carl var

med på den store arkitektdugnaden i Åle-

sund etter bybrannen der i 1904. I 1947

blei Eystein tilsett som byarkitekt i Bergen,

den jobben hadde han til han blei pen-

sjonist i 1961.

Stolt av bestefarenDå Sjur Veim studerte i Trondheim, var

han fast gjest i det karakteristiske raude,

runde Studentersamfunnet til forfedrane

sine kvar einaste fredagskveld. Han vedgår

at han blir stolt av å oppleva at hus beste-

faren skapte for meir enn femti år sidan er

like funksjonelle i dag.

- Det gjeld ikkje minst teoribygget på

Bergen Yrkesskole der eg har jobba. Nye

skular av i dag er ikkje alltid like funksjon-

elle, slår læraren fast.

Sjur lener seg til gelenderet som om-

kransar aulaen på Langhaugen skole. Han

skal fotograferast i det store sentralrommet

til bestefaren der den stormønstra og

fargerike linoleumen frå 1961 framleis

prydar golvet. Og her dukkar bestemor

Ingeborg opp endå ein gong. Ho vov store

tepper som inspirerte arkitekten. Han fo-

tograferte teppene og fekk laga same slags

mønster i linoleumen.

Tankevekkjande forfall- Det er svært tankevekkjande at dette

golv belegget er like fint samstundes som

Landås skule frå same tida måtte kon-

demnerast på grunn av dårleg kommunalt

vedlikehald, meiner Sjur. Fylkes kom-

munen, som eig Langhaugen, har vakt -

meister som tek vare på bygningen. Det er

tydeleg at kommunen har kvitta seg med

sine faste vaktmeistrar.

I 1971 kvitta kommunen seg også med

byarkitekten. Somme vil meina at det ber

denne byen preg av. No vil det nye byrådet

på ny skaffa Bergen ein byarkitekt, men

ikkje for at den som blir tilsett skal teikna

nybygg slik Hassel og Michalsen gjorde.

No skal byarkitekten korrigera utbyggjarar

og syta for betre arkitektur i byen. Vi heiar

frå sidelina og ser fram til gode bygrep og

meir heilskap i den tilfeldige byen. ●

Eva Røyrane er journalist og forfatter


ENDELIG ER VI HER.

spv.no / 05555

SPV

VSP

VSP


Et bilde på et antikvariat fangetmin oppmerksomhet en dag i juli2015. «Nøstesmuget» stoskrevet ved siden av signaturenog årstallet 1941.

AV DAVID LOVRET

Med forhåpninger om at dette var en av

de siste avbildinger av Nøstesmuget før

det ble utslettet i bombeulykken

29.10.1944 kjøpte jeg bildet, som var

svidd inn på en treplate.

Nøstesmuget lå i sin tid der Sentral-

badet senere ble bygget, men undertegn-

ede og John-Erik Ågotnes kunne ikke få

bildet til å stemme med gamle kart og fo-

tografier. Vi måtte se nærmere på hva som

lå på bildet, blant annet et skilt til verk-

stedet til en viss skomaker S. Samuelsen.

John-Erik googlet så «skomaker Sa-

muelsen» og oppdaget en artikkel fra

mars 2002 i Nye Journal for Døve som

viser til et bilde av Sivert Samuelsen

(1894-1981) som står på en trapp ned til

sitt kjellerverksted på Verftsgaten, den

samme gaten undertegnede bor i. Min

samboer gjenkjente Samuelsens skilt på

nabohuset fra et gammelt bilde vi har på

veggen. Vi kunne så konstatere at bildet på

treplaten var av vårt eget hus!

«Generisk» navnOrdet Nøstesmuget på bildet fra 1941 ble

brukt på en generisk måte til å beskrive et

hvilket-som-helst smau i Nøsteområdet

heller enn den spesifikke gaten som het

Nøstesmuget. Et skur som tidligere sto

foran huset vårt er avbildet, noe som av-

ledet meg. I tillegg er den umiskjennelige

hjørnedøren på vårt hus ikke avbildet,

fordi ståstedet til kunstneren er på nord-

siden av Verftsgaten 21A, der Samuelsen

bodde. Men resten stemmer, både selve

huset til Samuelsen, toppetasjen til vårt

hus på Verftsgaten 17B og smauet ved

siden av, høydene til nabohusene osv. osv.

Skomaker Samuelsen var en døvfødt

gutt som fikk skomakerhammer som

konfirmasjonsgave (han ble konfirmert i

Nidarosdomen). Samuelsen ble ved sin

lest hele livet og hammeren han fikk til

konfirmasjonen fulgte ham hele veien.

Hammeren er nå oppbevart hos lokal-

laget til Norsk Døvehistorisk Selskap og

har blitt brukt som formannsklubbe i

Norsk Døvehistorisk Selskap.

En døv skomaker fikk meg til å se

sammenhengen mellom et bilde på en

treplate fra 1941 og huset vårt. ●

David Lovret er forfatter, oversetter og

nærmiljø- og bybevaringsentusiast

Mystikk i VerftsgatenDette mystiske bildet som funnet på et antikvariat ga anledning til litt detektivarbeid - med overraskende resultat. FOTO: DAVID LOVRET


AV EVA RØYRANE

Fastbuande bergensarar bør gjera som

turistane, valfarta til den unike og rikt de-

korerte Mariakirken som også har fått eit

nytt orgel det går gjetord om. Og til aulaen

til UiB som er bygd for å vera storstove for

heile byen. Her er akustikken så god at

musikarane står i kø for å få ha konsert.

Biletveven «Ornament» av Kari Dyrdal

dekkjer eine endeveggen i rommet med

alle vindauga som i følgje Hilde Sandvik i

BT har utsikt til alt som er unikt i Vest-

landets hovudstad: Historia, Ulriken, husa

som klatrar oppover fjellsida, Fløibanen,

Muséhagen, Studentsenteret (kva hadde

Bergen vore utan studentar i sentrum,

spør ho) og dei fornemme fasadane i

Parkveien ved inngangen til parken.

Aulaen blei til som første del av ei om-

fattande rehabilitering av museet. Den

gamle føredragsalen til museet er fjerna, to

etasjar er blitt ein. Resultatet er eit nytt rom

med ni meters takhøgd, akademiske søyler

i betong, kalk måla vegger og det finaste

eikegolv. Naturhistorisk museum er stengt,

alle dyra har flytta til ukjend adresse i

påvente av pengar til del to av rehabiliter-

inga. Pengane kom i haust, planlegginga er

i gang. Museet skal opna att i 2018.

Det er 400 sitjeplassar i aulaen. Stolane

er spesialdesigna til rommet av Hallgeir

Homstvedt. I etasjen under ligg den roms-

lege Christie kafé, oppkalla etter Wilhelm

Frimann Koren Christie, han som stifta

Bergens Museum, forløparen til universi-

tetet. Godt Brød står for serveringa og til-

byr bord ute på balustraden for kafégjester

som ønskjer nærkontakt med Musé-

hagen. Kafeen er open på dagtid måndag

til fredag og om laurdagane. Det er laga ny

inngang til aulaen gjennom Muséhagen

frå Olav Ryes vei ved Studentsenteret.

Ein italiensk katedral i DreggenMariakirken som truleg er bygd mellom

1130 og 1170, er den eldste bevarte byg-

ningen i Bergen. Ho er ei av tre mellom-

alderkyrkjer i byen, dei to andre er

Korskirken og Domkirken. Kyrkja opna

21. juni etter å ha vore stengd for re-

habilitering i fem år. Skader er utbetra,

konstruksjonar er forsterka, alle overflater

ute og inne er behandla. Arbeidet har

kosta kommunen 130 millionar. Av dette

er 15 millionar kroner brukt til renovering

av kyrkjekunsten som er unik og rikare

enn det som er vanleg i norske kyrkjerom.

Mariakirken var kyrkja til hanseatane på

Bryggen frå 1408 til 1760, og det er dei å

takka at den rike utsmykkinga frå katolsk

tid framleis er intakt. Dei tyske kjøpmenn-

ene sette seg imot at kyrkjekunsten skulle

fjernast i samband med reformasjonen

som ribba kyrkjer flest for mykje av den

34

Dei vakrasteromma?

Kva rom er vakrast i landet her? Siste året har Bergen skaffa seg togode kandidatar: Nyrestaurerte Mariakirken og den splitter nye

Universitetsaulaen i sørfløyen på Naturhistorisk museum.

Mariakirken frå 1100-talet er den eldste bygningen i Bergen. Hanseatane sytte for at den rike kyrkje-kunsten blei verande her også etter reformasjonen. FOTO: EVA RØYRANE

Omvising i UniversitetsaulaenBli med på omvising i den nye aulaen torsdag21. januar klokka 18. Kulturminneansvarleg vedUiB, Åse Tveitnes, guidar oss rundt og fortel omarbeidet med aulaen som opna i haust. Fram-møte ved den nye hageporten i Olav Ryes vei.


35

gamle stasen. Difor tar interiøret i pusten

frå oss i dag. Det forgylte alterskåpet frå

1400-talet gløder i all si nypussa prakt. Den

barokke preikestolen, dei mannshøge ut-

skorne apostlane og all den andre kyrkje-

kunsten minner meir om italienske

katedralar enn om kyrkjerom her heime.

- Mariakirken, Hansakirken som også

gjekk under namnet Tyskekirken, er eit

klenodium. Verdsarven på Bryggen

kunne med fordel vera utvida til også å

omfatta Mariakirken, sa representanten

frå Riksantikvaren i si helsing under

opningsgudstenesta i juni.

I vinterhalvåret er Mariakirken open for

publikum når det er gudsteneste på eng-

elsk søndag kl. 11, vanleg gudsteneste søn-

dag kl. 18 og når det er ulike konsertar. I

tilegg er kyrkja open for alle tysdag, ons-

dag og torsdag kl. 13 - 15. I turistsesongen

opererer kyrkja med utvida opningstid. ●

Over: Biletveven «Ornament» av Kari Dyrdal prydar eine endeveggen i den nye aulaen. Stolane er spesialdesigna for dette rommet. FOTO: UIB Til høgre: Alterskåpet har stått her sidan 1400-talet. Skåpet kan latast att, då kjem fire måleri av Jesu fødsel til syne på framsida av skåpdørene. FOTO: EVA RØYRANE

«Frå Universitetsaulaen, den nye storstova her i byen, er det utsyn til alt somer unikt for Bergen», skreiv Hilde Sandvik i BT. Medan publikum i aulaen tilUniversitetet i Oslo kan studera Edvard Munch sine måleri av dei ulike livs-fasane, kan aulagjestene her i Bergen sjå ut på sjølve livet. FOTO:UIB


36

Høva Elektro AS Haukedalen 1 5121 Ulset

Telefon (07.30 - 15.30):55 55 80 03

Døgnvakt: 950 300 50

e-post: [email protected]

www.hova.no

TelenettHjemmenettverkServicearbeiderInternkontroll for bolig Internkontroll for næringsbygg

Feilsøkning og utbedring avvarmekablerFastelektrikeravtaleOppgradering av sikringsskapNybygg og renovering


VED ANNA BÆCKSTRÖM HOVDA, PREST I JOHANNESKIRKEN

Som barn hørte jeg Simon and Garfunk-

els versjon av «Glade jul», hvor det legges

til et lydspor i bakgrunnen, en simulert

nyhetsbulletin, men med ekte nyheter.

Som barn opplevde jeg det merkelig, og

forstyrrende. Jeg forstod det ikke. Jeg

syntes julemusikken bare ble ødelagt.

Men opplevelsen av og kunnskapen om

at det finnes både godt og ondt i verden,

samtidig, den kom etterhvert også til

meg. Og da jeg gikk fra barndom til ung-

dom fikk jeg en forkjærlighet for kunst

og systemer som makter å ta denne

dobbeltheten og dybden på alvor.

Våre liv er ulike, noen har veldig tungt å

bære, men ingen av oss er helt forskånet

fra tapsopplevelser, svik og sorg. De fleste

av oss opplever verden slik: Det finnes

både godt og ondt, i oss og i verden. Men

det er ikke alltid så lett å forholde seg til

det.

Vi lever i et demokrati, i fredstid, de

fleste av oss i trygghet. Denne høsten har

verdens nød rykket nærmere. Mennesker

på flukt fra krig og terror kommer til Eu-

ropa, og til oss for beskyttelse. Det ut-

fordrer oss, på mange plan. Vi tvinges til

å forholde oss til nød. Det er smertefullt.

Lydsporet med de grusomme nyhetene

bryter inn i den fredelige melodien vår

hverdag er. Det kan være vanskelig også

fordi vi ser oss selv tydeligere. Hva står vi

for? Hva bor i oss, av frykt og fordommer

og irritasjon? Av håp og omsorg og re-

spekt?

Denne høsten har også brutalitet og

terror blitt tydeligere vårt hjørne av

verden. Det skremmer mange. Kombina-

sjonen av høyt utviklet teknologi og lavt

utviklet empati er farlig, både hos enkelt-

mennesker og i systemer. Samtidig er det

slik at synligheten av grusomheter både

nær oss og lenger unna oss, gjør at

mange bare blir sikrere på at vi må

kjempe det godes kamp, med fredelige

midler. Vi kan alle gjøre vårt, hver og en,

for å beskytte våre mangfoldige, frie og

åpne samfunn. Det kan virke håpløst,

men våre små og store valg har betyd-

ning!

Denne høsten har vi i Johanneskirken

hver søndag vendt oss til Gud i bønn

med disse formuleringene: «La oss ikke

bukke under av frykt, maktesløshet og be-

kymringer. Tilgi oss, både når vi tror vi

kan vende ryggen til problemene, og når vi

tror vi kan løse alle verdens problemer».

Vi kan alle kjempe på vår måte, for det

gode, i våre liv. I vår hverdag.

Snart skal både fredelig og glad jule-

musikk prege våre dager. Ikke fordi vi

skal late som om alt er bra. Men fordi

mye faktisk er bra. Vi skal snart glede oss

over våre juletradisjoner, vi skal fylle dag-

ene våre med alt det vi synes hører med.

For noen hører kirken med i julen.

Julaften skal mange hundre mennesker

samles i Johanneskirken. Vi skal se de

tente lysene på alteret, kjenne duften av

juletreet, se naboer og ukjente pyntet til

juleselskap. Vi skal synge vakre

julesalmer, uten bakgrunnsstøy. Fordi vi

vil feire det vakre og det gode. Det finnes

også, i oss og i vår verden. For mange av

oss er det viktig å feire håpet vi har for

verden og for menneskene.

Og mange av oss opplever det uendelig

godt, å være sammen med så mange

andre en liten stund. Side ved side, om-

gitt av musikk, under det høye taket, i

håpet om og troen på at det finnes en

god og skapende Gud, som er hos oss.

Nå og alltid. ●

God og fredelig jul ønskes alle.

Med ønske om engod jul - i år også«Silent night» synges mykt og vakkert, men så bryter snakkinginn. Nyheter. Dramatiske nyheter.

FOTO

: MIC

HEL

A SI

MON

CINI

/WIK

IMED

IA C

OMM

ONS


38

≤Nøstet Verftet og Klosteret Velfor-ening (NVK), dekker området ned-enfor Klosteret fra VestreMuralmenning til Georgernes Verft.

NKV har en ny nettside, nvk-vel.no. Her

finnes nyttig og viktig informasjon om

saker som berører nærmiljøet. I tillegg

ønsker styret alle beboere velkommen til å

bli med i Facebook-gruppen NVK- Nøstet,

Verftet, Klosteret velforening.

Styret: NVK-styret som ble valgt på årsmøtet

25.11.2014

• Gisle Andersen, ny – leder

• Anne Helene Søyseth, gjenvalg

• David Lovret, gjenvalg

• Odd Skudal, gjenvalg

• Øystein Bruvik, ny

• Cathrine Gravdal, ny

• Vara og æresmedlem: Truls Larsen,

gjenvalg

Hovedfokus: Planprosessene for de to tomtene Dikke-

dokken Nord/Kjødetomten og Dikke-

dokken Syd/Berstadtomten har vært

hovedfokus for styret det siste året. Det er

tett dialog både med tiltakshavere og

Bergen kommune, seksjon for private

planer, og sakene følges nøye. Styret ar-

beider for å gjøre viktig informasjon til-

gjengelig for alle beboere, og i januar blir

det informasjonsmøte for alle i nabolaget.

Hendelser og arrangementer: Flere store prosjekter i og rundt velforen-

ingens område er under avslutning mot

slutten av 2015. De første beboerne er

flyttet inn i sine leiligheter i Nøstet

Panorama og SPV sitt nybygg i Jonsvoll-

kvartalet nærmer seg ferdigstillelse. Alle

som bor og ferdes i området er nok glade

for at byggefasene avsluttes, og at gateløp,

fortau og gatetun er tilgjengelige igjen og

fremstår flotte og nyoppussede.

• I oktober var det offisiell åpning av første

del av bossnettet i Bergen, med formell

markering i Skottegaten. Beboere i NVK-

vel sitt område er de første som får glede

av det nye nettet, og vil forhåpentligvis

oppleve dette som en positiv utvikling for

nærmiljøet.

• Vårdugnad ble avholdt i mai, med på-

følgende gatefest. Det var bra oppslutning

om dugnaden, og kaféen ved Hordaland

Kunstsenter inviterte alle deltagere til

kaffepause med kake. I anledning gate-

festen ble det kjøpt inn ny tønnegrill med

fast plass nedenfor Verftsplassen og alle

beboere er velkomne til å benytte den.

• Utover dugnad så har også styret ved

Anne Helene hyppig kontakt med Grønn

Etat i Bergen kommune, som gjør en del

arbeid med uteområder og vedlikehold av

blant annet brosteindekke.

• Det er flott at det også holdes «lokale»

dugnader rundt omkring i smitt og smau

i området.

Styret ønsker alle beboere velkommen til å

delta på arrangementer i velforeningen,

følg gjerne med på oppslag og informasjon

både på Facebook og nettside, i tillegg til

rundt om i nærmiljøet. ●

Årsmelding 2015: Nøstet Verftet og Klosteret Velforening

Klosterplassen gatemarked og gatefest, i august.FOTO: FRANK ROBERT WEBERMANN


39

Sydnes og Nøstet velforening dekkerområdet fra Jonsvollskvartalet tilTorborg Nedraasgate og Sydnes-haugen til Johanneskirken).

På årsmøtet 8. november 2014 på Eng-

ensenteret ble følgende styre valgt:

• Leder Tormod Carlsen,

Baneveien 43 a, gjenvalg

• Kasserer Kjetil Skjerve,

Gamle Nøstegate 18, gjenvalg

Styremedlemmer, gjenvalgte:

- Jan H. Michelsen, Dragefjellstr. 3

- John-Erik Ågotnes, Dragefjellstr. 2 C

- Jon Hauge, Ivar Aasens gate 6

- Mildrid Økland, Sydneskleiven 29

- Eva Røyrane, Gamle Nøstegate 8

- Målfrid Hatteland, Dokken 2

- Harald Åsaune, Sydnesgaten 9

- Marianne Rønning, Dokkeveien 4

Nytt styremedlem:

- Christian Øi Hylleseth,

Torborg Nedreaasgt 18-20

I tillegg innkalles Evy Singstad, Sydnesgt.

29, fast, som representant for Nygårds-

parkens Venner, mens Steinar Utne har tid-

vis møtt i egenskap av å representere oss i

Brannvesenets råd for brannsmitteområd-

ene. Styret har hatt møter ca en gang i må-

neden unntatt sommermånedene.

Representasjonsorganer: • Nygårdsparkens venner: På årsmøtet 5.

mai ble Evy Singstad, Sydnesgaten 29,

valgt til styreleder. Hun sitter også i Park-

dag-komiteen.

• Vitalitetssenteret Frivilligsentral: På års-

møtet 3. mars 2014 ble Grete Line Simon-

sen, Dragefjellstrappen 3, valgt som

styreleder for 2 år.

• BergenByliv, en løst paraplyorganisasjon

for sentrums velforeninger og andre

sentrumsentusiaster, der SNV-styreleder

Tormod Carlsen er i ledelsen. Gjennom

BergenByliv er vi representert i fadder-

uken, byrådslederens trygghetsråd mm.

Undergrupper/arragementerVelforeningen har egne grupper som

jobber med Tenn Lys, Superlørdag, Sydnes

sjøbad og suppefesten. I 2015 er det gjen-

nomført Superlørdag, Solfest og suppefest,

samt høst- og vårdugnad. «Åpningen» av

sjøbadet ble kansellert grunnet dårlig vær

og høstfesten ble avlyst ettersom dugnaden

måtte flyttes to ganger grunnet sent løvfall.

SakerSakene foreningen har jobbet med er i

hovedsak formidlet gjennom Vel og Bra,

nyhetsmailer og Facebook. Det er bare gitt

ut ett nummer av Vel og Bra tidligere i år,

men mye av informasjonsbehovet dekkes

av Facebook i tillegg til at mange av de

store sakene jo dekkes relativt bra i dags-

pressen. Vi har derfor i år valgt å bruke res-

surser på å lage et ekstra stort julenummer

med bred dekning av en rekke saker.

• Utbyggingsfarsen til SiB i Jekteviken

krever fortsatt mye tid og ressurser

• Fadderuke- og studentproblematikken

er inne i et betydelig bedre spor.

• Beboerne i Dokkeveien og velforeningen

vant konkurransen «Your Street», der

samarbeid med BossNett er sentralt i det

store arbeidet med å realisere planen.

• Arbeidet mot havnestøy er vanskelig.

Helsevernetaten påla havnen å utføre

støymålinger, men målingene var vage.

Helsevernetaten hadde ikke mulighet til

annet enn å be havnen gjøre tiltak for å

redusere støyen. Der står saken.

• For 2016 er målet opprustningen av Dokkeveien og Nøstetorget. ●

TiT Art & DesignDesignmøbler

Adelta Alias Artek Asplund Axo LightBent Hansen BestliteCappellini CassinaCathrine Kullberg Lighting Cerruti Baleridk3 EmmeBi EmecoExtremis FjordfiestaFlos Hay Knoll StudioLK Hjelle MagisMoooi Moroso MuutoNani Marquina NubeOluce Opinion CiattiQuinze and MilanRuben Rybo Secto Serralunga Silent Gliss String Stua Vipp Vitra Zanotta

Teatergaten 35 5010 Bergen55 31 57 08 [email protected]

Åpningstider:Man-fre: 10-18(tor: 10-19)Lør: 10-15 www.titnett.no

Årsmelding 2015: Sydnes og Nøstet velforening


Ordinære åpningstider:

Kalmarhuset

Man- fre: 0700 -Man- 2300 - Lørdag: 0800 -fre: 0700 - 0 - Lørdag

Vi er noe mer enn strøkets billigste dagligvare-butikk. Vi er en moderne «butikk på hjørnet»,

et treffpunkt og møtested for folk flest.

Velkommen til julehandel hos REMA 1000

6. desember: 14-2013. desember: 14-2020. desember: 14-20



Julens åpningstider


Documents

2015 2-4 (Vel & Bra julemagasin)