2014 - 4 (Vel & Bra julemagasin)

Informasjonsblad for Sydnes og Nøstet Velforening 4-14 ÅRGANG 32 JULESPESIAL!

God jul

www.sydnes.no

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 1

leder

2

Når julefreden senker seg i år, er det fordide mange arbeidene omkring i strøket tarjuleferie. Hvis de roer seg litt ned ute påhavnen også, kan det bli virkelig stille.Det spørs, men kanskje havnen etterhvert må ta mer hensyn til beboerne?

God jul til alle! Ved årsskiftet skal målingene av støy fra hav-nen være ferdig. Deretter skal Helsevern-etaten ta stilling til om det skal gis pålegg tilhavnedriften.

Støy er et stort problem. Det fikk vi mangetilbakemeldinger på når vi i høst ba om fri-villige til å huse støymålere. Selv fra Nordneskom det ønsker om å få støymålere.

Partikkelforurensning fra båteksos er etkanskje enda større problem. Her vet vi fore-løpig alt for lite om omfanget, men sammen-ligner vi med andre havnebyer i Europa, derman har målt og begynt å gjøre noe medproblemet, er det grunn til å rope varsku iBergen.

Landstrøm reduserer en del støy og veldigmye partikkelforurensning. I Californina erdet krav om at 80 prosent av båtene skal halandstrøm innen 2020. Delstaten ligger mi-levis foran Bergen allerede.

Havnevesenet sa det skulle etableres en«pilot» for landstrøm på Dokken nå i de-sember. Prosjektet er nå flyttet til Skolten ogdatoen er januar. Om dette blir mer enn en«pilot» er opp til politikerne å bestemme.Havnen selv har vist liten evne og vilje tiltenke på miljøet og på naboene, sentrums-beboerne.

Satsingen på landstrøm avgjøres neste år. Da er det også lokalvalg. Litt californicationhadde gjort seg. Godt år! ●

SNV-styret:Leder: Tormod Carlsen, Baneveien, [email protected]: Kjetil Skjerve, Gml. Nøstegt., [email protected]

Styremedlemmer:Jon Hauge, Ivar Aasens gate - [email protected]ålfrid Hatteland, Dokken - [email protected] Øi Hylleseth, Torborg Nedreaas gate - [email protected] H. Michelsen, Dragefjellstrappen - [email protected] Marianne Rønning, Dokkeveien - [email protected] Røyrane, Gml. Nøstgate - [email protected] Singstad, Sydnesgaten - [email protected] Økland, Sydneskleiven - [email protected] Ågotnes, Dragefjellstrappen - [email protected] Åsaune, Sydnesgaten - [email protected]

Redaksjon, Vel og Bra «julespesial»: John-Erik Ågotnes ogJan Hanchen Michelsen. Tekst/foto, usignerte artikler/bilderog redaksjon, «nyhetssider»: Tormod Carlsen, Jan HanchenMichelsen og John-Erik Ågotnes. Ansvarlig redaktør: Styre-leder Tormod Carlsen. Produksjon: Jan H. Michelsen. Trykk:Bodoni Opplag: 1500. Redaksjonen avsluttet 28/11-2014.

I den forbindelse ønsker etaten inn-spill fra oss. Det har de for så vidtogså gjort før, og innspill har vi gitt- selv om de ikke ble fulgt.

Kanskje derfor lover etaten nå atnår de endelige planene er ferdige,er det også mulig for oss å se disse,slik at vi kan komme med innspillfør de endelige planene legges ut påanbud?

Vi håper særlig småbarnsforeldrekjenner sin besøkelsestid og nok engang orker å komme med innspill.

LekefondetSydnes og Nøstet velforening har et

eget lekefond. På solfesten arrange-rer ungene en basar der de lodder utleker de har vokst fra. Disse pengenegår da rett inn på lekefondet.

Da lekeapparatene ved Engen-senteret kom på plass for en del årsiden var det ungene selv som be-stemte hva de skulle ha av apparaterog utstyr, og lekefondet ble tømt. Rik-tignok spyttet både velforening ogkommune inn en del penger, men forungene den gangen ble dette deresegenfinansierte lekeapparater.

Siden har kontoen blitt fylt opp.Det siste vi brukte penger på, varbasketstativet i Baneveien.

Både BA og BT har fått rikelig infor-masjon om det eksisterende land-strømanlegget på Laksevåg, men harvalgt å ignorere dette. Teknisk Uke-blad valgte derimot å plukke opp trå-den og konfronterte havnesjefen medsaken. Havnesjef Inge Tangerås sa datil fagtidsskriftet at han ikke troddeLaksevågneset «er så viktig».

– Det er cruiseskipene som er destørste forurenserne, og de er hermest om sommeren, mente Tangerås.

Tangerås feilinformererI følge Hordaland fylkeskommunesberegninger er havnesjefens påstan-der ikke korrekte. Forurensingen frasupplybåtene er faktisk enda større

enn fra cruiseskipene, og supplybå-tene er det mange av om vinteren, nårcruiseskipene er borte og problemetmed luftforurensningen er størst.

SNV-leder Tormod Carlsen uttaltei samme artikkel i Teknisk Ukeblad:

– Hvis det er politisk vilje, kan depålegge å bruke ledig landstrøm-ka-pasitet på Laksevågneset på dager derluftforurensning er så ekstrem at ast-matikere må holde seg inne. Det er fordumt om det er to plasser ledig der da.

Pilotanlegget skulle åpnet på Dok-ken nå i desember, men åpningen erutsatt til januar og anlegget er flyttettil Skolten. Dette fordi det som regelligger flere supplybåter der enn påDokken.

Lekeplassenskal snart fikses oppGrønn etat skal oppgradere lekeplassen i Jekteviken, somligger i krysset Jekteviksbakken/Dokkebakken.

Landstrøm-pussigheterDu skal ikke tror alt som står i avisen! Etter at Vel og Bra i forrigenummer avslørte at Bergen allerede har landstrøm, for to supply-båter på Laksevågneset, fortsetter lokalpressen å skrive at Bergen«snart får» landstrøm.


3

FOTO

: FJO

RDLI

NE

Søndag 7. desember kl. 17:

TENN LYS!Tradisjonen tro tenner vi også i år lysi adventen. Vi møtes på plassen vedEngensenteret. Der tennes kristornju-letreet og «julegaten». Ruten videreavgjøres av hvem som har meldt innlysrekker i busker og trær og på hus.

«Regelen» er enkel: Selv om lysenehar hengt ute en stund, tennes ikkejulelysene akkurat denne dagen førungene i fremste rekke står utenfor ogskriker: «En to tre: Tenn lys!!!»

SNV kjøper fakler, og turen avsluttes inederst Sydnesgaten med grøt, saft oggløgg og pepperkaker og julesanger.

Vil du «melde inn lys»? Kontakt osspå [email protected]! ●

SpleiselagDu har sikkert skjønt hvor vi vil meddette: Kommunen har begrensede midler,det er kun lekeplassen i Jekteviken det ersatt av penger til å fikse opp i denne run-den. Men er det andre plasser som ogsåtrenger omsorg eller oppgradering, ellerom vi bør ha inn noe ekstra på lekeplas-sen i Jekteviken, er tiden inne for åkomme med forslagene.

Vi er klare til å tømme lekefondet og trorogså at vi er flinkere enn kommunen til åskaffe sponsorer, slik at vi får å få på plassdet som trengs. Og - hvis ungene føler atdette er noe de har eierskap til, er dettedet beste av alt.

Send inn på facebook.com/sydnesvel eller til [email protected] ●

Intenasjonal landstrøm-trendHavnesjef Inge Tangerås hevder at én ut-fordring er at få supplybåter er klartgjortfor landstrøm og at det er ikke sikkert an-legget til 7 millioner kroner vil bli myebrukt. Men internasjonalt krever stadigflere byer at båter, også cruiseskip, må

kunne bruke landstrøm. I California erdet krav om at 50 prosent av skipene somanløper må bruke landstrøm i år, og innen2020 må 80 landstrøm av skipene ha land-strøm. Oslo har forøvrig hatt landstrøm tilde største utenlandsfergene (Color Line) iflere år. ●

Bildet viser Rolls Royces landstrømanleggpå Laksevågneset. Fra denne brakken kan

to båter få strøm samtidig.

Endelig oppgradering. Lekeplassen på toppen av Jekteviks-bakkken ligger flott til, men er nedslitt og forsømt.


4

SNV inviterer igjen til film-festival i mikroformat. Lørdag27. desember kl 16.30-18.00står kortreist film og lørdags-grøt på menyen.

Som tidligere er det gratis adgang.

Programmet var ikke klart da dettebladet gikk i trykken. Følg med påFacebook eller nyhetsmailen nårSNIFF næmer seg. Ta kontakt [email protected] å bli satt på maillisten.

Har du en kort eller lang SNIFF-egnetfilm liggende på lur? Ta kontakt [email protected] ●

Søk «Sydnes & Nøstet Vel» på Facebook ogbli venn i dag!

www.bodoni.no

ertsjenee tafiskGr sultaea idé til r – fr

ertsjenee tafiskGr tsulta

.bodoni.nowww

.bodoni.no

Siste dag i SentralbadetSå kom dagen mange hadde gruet seg til: Sentralbadet stengte, troligfor godt - om det da ikke skjer et mirakel.

Den vemodige begivenheten 23. oktoberble grundig markert av demonstranter,som frykter at stengningen innebærer atdet i utgangspunktet dårlige svømmetil-budet i Bergen kommune nå blir ytterli-gere svekket.

Heldigvis snur byrådet og redder flereav bydelsbadene, men sentrums eget lav-terskel bydelsbad ble altså ubønnhørligofret for å dekke deler av de monumen-tale budsjettsprekkene for det nye svøm-meanlegget på Nygårdstangen.

For en gangs skyld valgte ellers pro-testglade velforeningsmedlemmer å tonened demonstrasjonsaspektet. Istedet tokstyreleder Tormod Carlsen farvel meddet ærverdige bybadet på en annerledesmåte: Med god hjelp av Helge Ivar Hanc-hen Simonsen (10) fylte han opp 20glassflasker med bassengvann.

Deretter ble flaskene forskriftmessigkorket.

– Er et samleobjekt av de sjeldne! Menmest av alt håper vi at dette vannet engang kan brukes til å starte gjenfyllingenav bassenget, humret Carlsen, minutterfør bassenget stengte for publikum.

Og, som en aller siste gest til de somaller mest vil merke at bassenget for-svinner, nemlig barna og pensjonister,forlot han vannet og overlot til Helge Ivarå ta den aller siste svømmeturen noen pu-blikumsbadere trolig tar i Sentralbadet: Etkjapt hopp fra tremeteren, fulgt av 25meter klorduftende bane-svømming. 54år med folkehelse, mosjon, idrett og triv-sel er over. ●

Aller siste publikumsbader, aller siste dag.


PepperkakerekordPepperkakene har nå inntatt Sentralbadet. Og det var en virkelig diger kake-by borgermester Steinar Kristoffersen (bildet) åpnet i slutten av november.

Aldri har dette bergenske førjulsfenome-net hatt bedre plass til å boltre seg på, og aldrifør har byen vært så forseggjort og fin. Detmener i alle fall Steinar Kristoffersen selv:

– Dette er den største og flotteste pepper-kakebyen i verdenshistorien!

Han har trolig ordene i behold. Bare detenkle faktum at det i november kom til akuttdiplomatisk krise mellom pepperkakebyenei Bergen og New York, en strid som til ogmed ble dekket av verdensbyens største avi-ser, viser at pepper er krutt når krydderet blirpassende blandet med sirup, mel og smør iriktig store mengder.

Barnehager, skoler, bedrifter og privatper-soner har siden 1991 bidratt til å gjøre byenstadig større. Og årets bebyggelse i det gamlesvømmebassenget er storslått, med alt fra de-taljerte, gamle bergenshus via idrettsbane ogbybane til et Mongstad i knasende miniatyr.Til og med en rutsjebane er på plass, riktig-nok ikke laget av kakedeig og glasur.

Et prominent utstillingsområde er rett ogslett Nøstet, komplett med Hurtigrute, hotell,trehusbebygg og ikke minst Sentralbadetselv, gjenskapt av pepperkakefantometAnne-Lise Berger i Dragefjellstrappen. Deter bare å gakke hen og beskue! ●

SNV mottok vel 16 000kroner via grasrotandeleni fjor - og så langt over12 000 i år. Tusen takk til alle som gir grasrot-andelen til oss!

Alle som tipper eller spillerLotto og Joker fra Norsk Tipping kan velge å støtte etlag eller organisasjon. Femprosent av innsatsen går da direkte til den «utkårete»(gjelder ikke Extra og Flax),

og Grasrotandelen går IKKEut over innsats eller premie.

Vi takker de som har valgtSNV som mottager. Pengenesikrer at velforeningen kandrive sitt arbeid.

Du blir ikke belastet noe for åvære giver, men du trenger etspillerkort. Dette får du hoskommisjonær, eller det kan betsillses på nettet:www.norsk-tipping.no

Knytt deg til ordningen allerede i dag, på en av følgende måter:

1. Ta med strekkode (under) ogspillerkort til en av Norsk Tippings kommisjonærer. Vårtorg. nummer er 994 444 816.

2. SMS: GRASROTANDELEN994444816 til 2020 (tjenesten er gratis).

3. Internett: grasrotandelen.noeller norsk-tipping.no.

4. Norsk Tipping Mobilspill.

Mer info: www.grasrotandelen.no Her vil du også kunne følgemed på hvor mye Grasrot-andelen genererer.


Seniortreff kl 12-14Alle som føler de kan kalle seg en seniorer hjertelig velkommen til seniortreffet!Mange som har bodd eller til og med vokst opp i strøkene våre kommer, og vi håper selvsagt at alle som bor her nåhar anledning til å komme. Enkel serve-ring, underholdning og kåseri. Allsangog sosialt samvær. Boksalg. Fri entré.Påmelding ikke nødvending.

Juletrefesten kl 17-19Noen mener juletrefesten vår er best ibyen, og siden bergensere er kjent forbeskjedenhet, antar vi at de egentligmener best i landet eller i hele verden.Som vanlig må nissen få vite navn ogalder på barna. Pris kr. 60 per barn. Påmelding: [email protected]

Voksenfesten fra kl 20Dette er det eneste av velforeningensarrangementer gjennom året som erkun for voksne, altså ikke for barn.Alle som føler seg voksen er velkom-men. Menyen er som vanlig sild ogreker, kaffe og kaker og god drikke.Entré kr. 100,-. Påmelding er ikke på-krevet. Vi vil likevel sette pris på om fåen mail til [email protected] fra de som har planer om å komme! ●

SUPERLØRDAG 11. januarSNV inviterer igjen til seniortreff,juletrefest og voksenfest på Eng-ensenteret. Den første helgen idet nye året kommer tett på nytt-årsaften og arrangementene leg-ges derfor til lørdag 11. januar:

På årsmøtet 29. august 2013 på Engensen-teret ble følgende styre valgt:

• Leder: Tormod Carlsen, Baneveien 43 a, gjenvalg

• Kasserer: Kjetil Skjerve, Gamle Nøstegate 18, gjenvalg

Styremedlemmer:• Jan Hanchen Michelsen,

Dragefjellstrappen 3, gjenvalg• John-Erik Ågotnes,

Dragefjellstrappen 2 C, gjenvalg• Eli Kyte, Sydnesgaten 19, gjenvalg• Jon Hauge, Ivar Aasens gt. 6, gjenvalg• Mildrid Økland,

Sydneskleiven 29, gjenvalg• Eva Røyrane,

Gamle Nøstegate 8, gjenvalg• Målfrid Hatteland, Dokken 2, ny• Harald Åsaune, Sydnesgaten 9, ny• Marianne Rønning, Dokkeveien 4, ny• I tillegg innkalles Evy Singstad,

Sydnesgaten 29 fast, som representantfor Nygårdsparkens Venner.

Styret har hatt møter ca en gang i må-neden unntatt i sommermånedene.

Representasjonsorganer:

• Nygårdsparkens venner:På årsmøtet 24. april ble Evy Singstad,Sydnesgaten 29, gjenvalg som vara til sty-ret, men hun er i praksis fast styremed-lem. Hun sitter også i Parkdag-komiteen.

• Vitalitetssenteret Frivilligsentral:På årsmøtet 3. mars 2014 ble Grete LineSimonsen, Dragefjellstrappen 3, valgtsom styreleder for to år. Mildrid Økland,Sydneskleiven 29, ble valgt som vara, menhar i praksis rykket opp som fast medlemetter at nestlederen (Synnøve Fluge) trakkseg i september. Gaute Skauge Bjørkhaug,oppvokst i Gamle Nøstegaten, ble valgtinn som vara som representant for Syd-næs Bataljon. Det er første gang buekorpser representert i styret!

• Sydneshalvøens NærmiljøsammenslutningSammenslutningen har lagt brakk etter-som den i praksis er erstattet av et Velfor-eningslederforum, som består av ledernefor velforeningene Sydnes og Nøstet, Ny-gård, Nygårdshøyden og Møhlenpris,samt Sportsklubben Djerv, Frivilligsen-tralen og Nygårdsparkens Venner. Foru-met møtes en times tid en søndag kveldca én gang i måneden, siden april 2014.

• Kommunens referansegruppeStyreleder Tormod Carlsen har møtt/møter i Bergen kommunes referanse-gruppe for ny strategisk sentrumsplan påvegne av velforeningene i sentrum.

• Andre arbeidsgrupperVelforeningen har egne grupper som job-ber med følgende saker og arrangemen-ter. I disse gruppene er også en rekkepersoner utenfor styret med: • Sydnes sjøbad• Tenn Lys• Superlørdag • Suppefesten

• VelforbundetSydnes og Nøstet velforening er medlemi Velforbundet – www.dittvel.no

Saker

Sakene foreningen har jobbet med er ihovedsak formidlet gjennom Vel og Bra,nyhetsmailer og på Facebook-siden vår.Siden årsmøtet i august 2013 er det gitt utet stort julenummer av Vel og Bra, et vår-nummer i april forkant av vårdugnadenog sjøbadåpningen, ett stort semester-startnummer i august, som ble delt ut tilalle nye studenter, og et spesialnummerom bossnettet i oktober. De to siste bla-dene ble distribuert av Posten til over5000 husstander i sentrum vest og ble gittut sammen med de andre velforeningenepå Sydneshalvøen, Djerv, Frivilligsentra-len og Nygårdsparkens venner.

Årsmelding for SNV 2013-2014Sydnes og Nøstet velforening avholdt årsmøte på Engensenteret 9. november. Da ble hovedtrekkene av årsmeldingen under fremlagt og et nytt styre valgt.

6


7

Noen av de viktigste sakene:

• Nygårdsparken. Nygårdsparken stengte 25.august 2014. Spesialnummer av Vel og Brai august for å motvirke at rusmiljøet spredteseg i strøkene våre i stedet, og samtidig harvi jobbet med mange andre opp mot GrønnEtat for å gi innspill til rehabilitering og fylleparken med liv. Russituasjonen langt bedreenn fryktet, men rehabiliteringen av parkenstarter først til våren.

• Bossnettet. Gravingen fortsetter, nå i no-vember starter arbeidet med terminalen iTorborg Nedreaas gate, der det graves igamle fyllinger. Bossnett åpner trolig no-vember 2015.

• Tunge byggesaker: Mye jobb med Jektevi-ken, der fylkesmannen godkjente Student-samskipnadens (SiB) reguleringsplan påslutten av 2013, men nå i slutten av 2014 harde ikke ferdig byggesøknad. Havnevesenetville utvide Hurtigrute-terminalen med etbygg vinkelrett på dagens bygg, og dermedta mer utsikt. Byggesak har foreløpig sagtnei, etter våre protester.

• Andre byggesaker: Både Jonsvollskvartalet(Sparebanken Vest) og Neumannskvartalet(98 leiligheter) i gang og skal være ferdige2015. Reguleringsplaner godkjent for Sen-tralbadet som åpner for fire etasjers påbygg,og Baneveien 16, som åpner for en etasjespåbygg, men uklart når noe skjer. Sentral-badet stengte 23. oktober, vi tok vare på litt

av vannet! Pepperkakeby inn midlertidigfør Carte Blanche overtar bassengområdet.• Ekserserhuset: SNV lanserte i 2013 et for-slag om å plassere BIT Teatergarasjen i Nøs-tebukten slik at Ekserserhuset får tomten iBaneveien ved Sentralbadet. Forslaget blevidere fremmet for byrådet og kulturkomi-teen i april 2014, men den politiske respon-sen har vært helt fraværende. Forslaget harfått noe hederlig omtale fra andre hold.

• Markering av bombingen 29. oktober 1944:Vellykket markering, tross midlertidig pla-kettopphengning. Plaketten var forsinket frastøperi og formen ble hengt opp under mar-keringen 26. oktober. Den er nå tatt ned ogbrukes til å lage den endelige plaketten.

• Møhlenpris skole: Rehabiliteringen skaletter planen starte i 2015.

• Støyskjerm i Nøstegaten. På plass, det tok10 år!

• Bråkete naboer-problematikken: Fremde-les et problem, etterlyser proaktivt politi.

• Ulovlig bygging og farlig mangelfullt vedli-kehold: Vunnet frem i flere saker!

• Fadderuke og studentproblematikken: Godtsamarbeid, positiv utvikling.

• Det Gode Liv i Bergen: Skulle følges opp avbyråd Bakke, men han måtte som kjent gåav. Uklar status nå.

• Havnestøy: Etter klage fra SNV har Helse-vernetaten krevd støymåling. Disse måling-ene skal pågå til 31. desembr.• I tillegg er de mange faste arrangementeneunnagjort på en god måte.

Økonomien er god!

Foreningens økonomi er god og stabil, selvom inntektene fra Grasrotandelen er halvertsiden toppåret 2010, fra 30 000 til rundt 15000 kroner.

Årets regnskap er ikke styrebehandlet ennå.Her må fordelingen av inntekter og utgifterfor Vel og Bra nummer 2 og 3 avklares, et-tersom disse ble gitt ut av alle velforening-ene på Sydneshalvøen.

Årsmøtet 2014 valgte følgende styre for 2014-2015

• Leder: Tormod Carlsen, gjenvalg• Kasserer: Kjetil Skjerve, gjenvalg• Jan Hanchen Michelsen, gjenvalg• John-Erik Ågotnes, gjenvalg• Jon Hauge, gjenvalg• Mildrid Økland, gjenvalg• Eva Røyrane, gjenvalg• Målfrid Hatteland, gjenvalg• Harald Åsaune, gjenvalg• Marianne Rønning, gjenvalg• Christian Øi Hylleseth, ny

Torborg Nedreaasgate 18 ●


8

Drop Time-inn bestilling

Åpningstider: Man-fre: 08.30-16.30Tors: 09.00-17.00 • Lør: 09.00-13.00

Baneveien 3, 5010 Bergen

tlf. 55 90 20 39

www.scandic-hotels.com/bergencity

Velkommen til byens største konferansehotell

Åpningstider:Man-fre: 0700 - 2300Lørdag: 0800 - 2100

Kalmarhuset, Jon Smørsgate 11

KIWI NØSTET - Nøstegaten 31

7-23 også lørdager

UTOTJENESTER AS

BILVERKSTEDET I SENTRUM

Service, reparasjoner, hjulstilling, klimaservice og eu-kontroller.

Jekteviken 5, 5010 Bergentlf. 55 33 66 90 - www.autotjenester.no

Det mer med sorg vi har mottattbudskapet om at Hans Erik John-sen er gått bort etter en tids syk-dom.

Hans Erik ble født 23. november 1942. ogvokste opp i Gamle Nøstegaten 20. I opp-veksten var han aktiv «gutt i gaten». Ba-ding i Sydnes sjøbad, gatekriger og lek oggraving på branntomten var aktiviteterslik det var for alle nøstegutter på sluttenav 40- og begynnelsen av 50-tallet.

I voksen alder jobbet han som tømrer.Senere ble han konserhovedtillitsmann iElkem.

Hans Erik Johnsen var en av hoved-drivkreftene i Nøsteguttenes forening ogoppføringen av Nøsteguttstatuen som erreist på ekserserplassen nederst i Bane-veien, like ved huset han vokste opp i.Før oppføringen var han nestleder ogkasserer og etter reisingen ble han leder.

I hans lederperiode ble det sørget forat «Nøstegutten» fikk flomlys, men inn-satsen hans før statuen ble reist er endastørre: Som kasserer var han ansvarligfor å finansiere statuen. Blant annet skaf-fet han midler gjennom utstedelse av an-delsbrev og henstilling til folk ompengebidrag.

Gjennom forbindelser i Spania, ogmed hjelp fra hans spansktalende koneGerd, ble det sørget for innkjøp av enstatue i Spania og til halv kostnad av hvaen slik statue ville koste i Norge.

Å forklare en spansk kunstner hva enbuekorpsgutt er, var vanskelig selv forGerd, så en buekorpsrifle måtte derformedbringes til Spania. Skeptiske norske

og spanske sikkerhetskontrollører måttepent godta «Hansen»s forklaring omnødvendigheten av å bringe våpenetmed på flyet. Ingen rifle - ingen fullgodnøsteguttstatue!

På tross av sykdommen var «Hansen»helt til det siste svært opptatt av arbeidetmed minneplaketten over de omkomneetter bombeslippet på Nøstet 29. oktober1944. Hans drøm og målsetning om å fåreist en bauta med navnene på de 43som omkom til 75 årsdagen 2019 skaldet arbeides videre med.

Tankene går til Gerd og familien. Vi lyserfred over Hans Erik Johnsens minne. ●

Nøstegutter og nøstejenter

Minneord:

Nøstegutten Hans Erik Johnsen

Sydnes og Nøstet velforening har i etbrev til kommunen sagt at vi mener le-keareal krever dispensasjon fra regule-ringsplanen, og slik dispensasjon børikke gis til en helt ny reguleringsplan.

Skal man åpne for lekeareal på tak iboligstrøk, bør det skje etter en grundigsaksbehandling og ikke som en dispen-

sasjon etter et innfall fordi noen har reg-net feil.

Såpass respekt bør kommunen ha,både for innbyggere og utbyggere. Hvisikke signaliserer kommunen at i Bergenslipper utbyggere unna med det meste,mens beboernes rettigheter betyr sværtlite. ●

Jekteviken-utbyggingenI den siste reviderte byggesøknaden vil Studentsamskipnaden ha leke-plass på taket av det nordligste bygget. Dette for å sikre nok lekeareal,fordi det er regnet feil på areal i reguleringsplanen.


9

Husker du?Året er 1971 og de næringsdrivende iJonsvollsgaten har fått opp julepyn-ten.

Byggene på høyre side av bildet står dendag i dag, men kvartalet til venstre er døds-dømt. Det vet naturligvis ikke eierne av desmå og store butikkene i den vanligvis såtravle gaten: Olaf Kleppe Skotøy, Korte-

varemagasinet, damefrisør, Jens R. Jensenmøbler og M.O. Bjørge dagligvarer.

Noen tiår senere har eiendomsutvi-klere med forfall som sine fremste virke-midler overtatt kvartalet. Gradvis flytterbutikkene ut. Kortevaremagasinet skifternavn og gjenoppstår på Nesttun, men deandre forsvinner, trolig for godt. Husenestår tomme tilbake, uten vedlikehold,med lekke tak og åpne vinduer.

Strategien virker. De mange som faktiskser verdien av slik gammel bebyggelse blir

ignorert og litt etter litt rives kvartalet. Deto siste, eldste husene blir endelig rasert 2. april 2007, tross løfter om bevaring. Ri-vegjengen kommer når resten av landethar ferie, tidlig om morgenen, dagen etterpalmesøndag. Ikke helt tilfeldig?

Nå bygges et ultramoderne bankbyggpå tomten og det kommer igjen arbeids-plasser i kvartalet. Men de trivelige små-butikkene og den klassiske bybebyggelsener borte for godt. Kun nostalgien kan levelitt videre ved synet av slike bilder. ●

FOTO: NORVIN REKLAMEFOTO AS/UIBS BILLEDSAMLING

Ifølge Fortidsminneforeningen er «Hånd-bok i lokalt kulturminnevern» et hjelpe-middel både for den som ønsker å redde etgammelt hus eller bygningsmiljø og forden som generelt ønsker å bidra til at kul-turminneverdier blir bevart på hjemstedeteller i hjembyen.

– Boken kan brukes som oppslagsverkhvis du må å finne noe raskt. Den kan ogsåleses fra perm til perm om du trenger å

lære litt om prosesser, lovverk og søker tipsom hvordan du bør gå frem, melder orga-nisasjonen.

«Håndbok i lokalt kulturminnevern» erpå 65 sider og er gratis for foreningens til-litsvalgte. Medlemspris er kr 100, mensikke-medlemmer betaler kr 120. Bokenbestilles hos Fortidsminneforeningen:Epost: [email protected] Telefon: 23 31 70 70. ● Se også side 31

Boknyhet viser vei i byråkratiet Fortidsminneforeningen lanserer denne høsten en ny håndbok til hjelp foralle som skal navigere i lovverk og saksbehandlingsprosedyrer.


«Barcode», Dokken,Nøstet og Jekteviken?AV ASK ØKLAND

Somme bebuarar i strøket talar varmt forat hamneaktivitetane i Jekteviken, påNøstet og i Dokken må flyttast ut.

Ein kan sjølvsagt forstå at bebuarane nærasthamna er lei av støy frå lastebilar, genera-torar, truckar og containarløft som klirrarmeir irriterande enn ølposane til studentarpå veg til fest. Ei flytting av hamneaktivite-tane kan såleis umiddelbart høyrast bra ut,men kva kjem i staden? Blir det små sjar-merande bergenshus? Små barnehagar derforeldra leverar ungane til fots? Ein storpark utan narkomane? Gratis båthamn forrobåtane til bebuarane på Sydnes, Dokkenog Nøstet? Svaret er opplagt. Dei som trurhamna blir erstatta med idylliske småhuskan ta ein tur til Damsgårdsundet, StoreLungegårdsvann eller Nonneseter. Då vildei sjå kva kommunen gjev løyve til. Det erbygd tett i tett med sterile høghus i glas ogbetong. I Oslo kallar dei ei rekke 45 meterhøge bygg i Bjørvika for «Barcode», engelskfor strekkode. Som kjent har strekkodartjukke strekar, men smale mellomrom.

Naboane bør ta inn over seg at alternativettil godshamn er verre. Mykje verre! Dei sistetiåra har SNV klaga på storleiken på alleplanlagde nybygg. Stor innsats, men det ereit faktum at klagane ikkje har ført heiltfram. Når det gjeld hamna bør foreiningatenka annleis. Det er naivt å tru at ei utbyg-ging ikkje fører med seg store negative verk-nadar. Utbygging vil føra til mange og høgebygg, støy og tap av sjøutsikt for bebuaranei strøket. Og om ikkje ferdig utbygging erille nok, vil ein byggeperiode vara i årevis. Ibyggeperioden vil det òg gå titusenvis avlastebilar til og frå området. Nokon somtrur det ikkje blir støy frå nattarbeid?

Skulle området bli utbygd, blir det medhøge, tette bygg, dyre leilegheiter, kontor-arbeidsplassar og restaurantar. Tvilaranekan ta ein kikk på Aker Brygge eller Bjør-vika. Einkvan som trur det blir store og ri-meleg leilegheiter som høver for vanlege

barnefamiliar? Einkvan som trur det ikkjeblir ytterlegare utbygging nordover, slik attil og med Kulturhuset USF mister storedeler av sjøutsikta si?

Ei full utbygging av hamna vil sjølvsagtikkje føra til bilfritt område. Næringsverk-semdene vil ha behov for mykje varetrans-port, og bebuarane av luksusleilegheitenevil køyra bil til og frå oljejobbane sine. Blirdet barnehage på området, blir det sjølvsagtikkje fleire små barnehagar, men ein stormed plass til nokre hundre barn. Foreldresom ikkje bur i området vil nytta bil til åbringa og henta ungar. Trikken, eller «By-banen» som mange likar å kalla den, kjemneppe her med det fyrste. På Nøstet og vedVil Vite er det alt parkeringshus nærastsjøen. Bilane må ha sjøutsikt, må veta!

Mange klagar òg over butikkdøden i sen-trum, og at det berre er skjenkestadar att.Dersom det blir utbygging à la AkerBrygge, vil kanskje til og med skjenkesta-dane i Bergen sentrum slita? Spørsmåletsom melder seg er kva velforeininga børgjera? Svaret er enkelt. Skal foreininga gjeranoko, bør den fortsetja det gode arbeidetfor flytta vegen lengre ut på kaien og for åredusera hamnestøy om natta. Utover detbør ikkje velforeininga gjera noko for å fåflytta godshamna. No skal ein sjølvsagtikkje tru at det spelar nokon stor rolle kvavelforeininga meiner eller gjer i denne saka.Kanskje klarar foreininga å få redusert byg-gehøgda med eit par meter, slik at makshøgde ikkje blir meir enn 12-14 etasjar?

Viktigare er det at havnevesenet er ei inter-kommunal verksemd eigd av elleve kom-munar. Flytting av godshamna opnar såleisfor ein god norsk lokaliseringsdebatt! Imellomtida kan me nyta det som er att avsjøutsikt. Er me heldige kan sjøutsikta ny-tast for alltid. ●

Sydnesby eller fortsFortunen arkitekter har lagt frem planer for hvordan containerhavnen kan bli en ny bydel med boliger forog Fortunen-arkitekt Nils Johan Mannsåker er på ville veier. Økland frykter at en ny havnebydel kan bli et

Ask Økland frykter ei «Barcode»-lignande ut-byggjing på hamna. FOTO: H. HØIFØDT/WIKIMEDIA

10

Her er framtida!AV NILS JOHAN MANNSÅKER, ARKITEKT

I Fortunen er vi sterkt engasjert i kor-leis byar kan utviklast. At byar kan, måog skal vidareutviklast, trur eg er eit ål-ment faktum.

Alle prognosar peikar ut ein vekst på100.000 nye innbyggjarar i Bergen neste 15år. Men byutviklinga har dei siste 50 år, medeinskilde gode avvik, gått føre seg ved at ak-tive grunneigarar har aktivert sin kapital,altså utvikla sine eigedomar. Dette skjerstykkevis og delt, og gir ingen garanti for eiheilskapleg og god byutvikling.

Kva er den gode byen? Dei fysiske rammenei situasjonen på Sydnes/Nøstet/Engen deisiste 20 åra har vore svært gode for eit godt(lands-) byliv mitt i sentrum. Folkesaman-


tsatt containerhavn?22.000 mennesker. Men er dette en grunnleggende god idé? Meningene er delte. Ask Økland mener at naboeksklusivt og ekskluderende Aker Brygge for bilkjørende rikfolk. Hva svarer Mannsåker?

tt

setnaden har etterkvart vorte ei god blan-ding av barnefamiliar, eldre, studentar ogalle andre variantar. Eg meiner det funge-rer svært godt. Ein kan ikkje venta seg eitenklare, rikare og betre liv i sentrum av einrelativt stor by. Så, kva skal det nye Bergenverta? Mykje meir av det same, tenkjer eg.Meir godt naboskap, gode byrom, komplettmed service, næring og offentlege tilbod.God oversikt, lite transportbehov, nærleiktil fjord, fjell, parkar og gode byrom.

Korleis? Vi har mange slags erfaring medoverordna planleggjing. I mange høve erresultatet ein uendeleg planprosess, og eitresultat som er forflata og omforeint ned tildet meiningstomme. Eg meiner likevel eiteintydig bilete er at den gode byutviklingamå vera underlagd ei overordna planleg-gjing. Byen er eit enormt komplekst vesen,og kan ikkje i stor grad framstå som einsum av ei rekkje tilfeldige innspel. Innaforden overordna planen må det likevel veragodt rom for gode einskildprosjekt. Vi yn-skjer ikkje ei ny austblokkutvikling, men eitvisuelt, funksjonelt og miljømessig livligmiljø, som er bygd opp av eit stort spekterav arkitekturuttrykk, gode og mange

byrom i ulik skala. Dette ligg til grunn ivårt utspel.

Korleis: Den nye byen kan byggjast på fly-teelement. Dette er ingen ukjend teknologi,ein skal ikkje lenger enn over til Laksevågfor å sjå flytedokken, utført etter same prin-sipp. Fordelene dette gjer, er veldig mange.

På kort sikt/byggjefase: Alt grunnarbeid erunnagjordt på eigna produksjonsstad utan-for sentrum. Elementa kan skipast inn, oger då klar som tomt, fundament, kjellar ogoverflategrunn. Belasting med sprenging,massetransport, støv, negativ belasting pånærområdet er borte. Det kan og produse-rast ferdig for kollektivnett i U-etasje, par-kering, lager, teknikk. Tildels kan også detendelege byggjeriet oppå bakken produse-rast før innskiping og montering på Nøstet.

På lengre sikt: Byggjemåten kombinererkvaliteten av å bu og virka ved fjorden, ogsikkerhet ved heving av havnivå.

Kva vert den nye byen? Så kvifor foreslår viein ny bydel på Dokken/Sydnes? Møtetmellom land, by og vatn er eit enormt po-

tensiale, som er nesten ubrukt i Bergen. Ihovudsak er forholdet mellom by og fjordikkje tilstades i vår ellers vakre by. Ei byut-vikling på fjorden, som forlenging av Syd-nes, vil kunna knyta seg på alle eksisterandestrukturar i Bergen sentrum, som kollekti-nett, næringsliv, kulturtilbod, undervis-ningstilbod, handelstilbod og opplevings-tilbod. Slik ressursbruk er avgjerande i eiframtidsretta byutvikling.

Vidare vil modellen kunna supplera Bergensentrum med 480 000 m2 ny bygrunn, avdette kjem 245 000 m2 på flytekonstruk-sjon. Slik får vi til saman 920 000 m2 nyttgolvareal til bustad, næring, offentleg ser-vice, kultur og rekreasjon, 2,5 km ny sjø-kant, 3,6 km kanalar, 230 000 m2 nyebyrom, 270 000 m2 næring, kultur og of-fentleg service, 5500 arbeidsplassar, 9000nye leiligheter for 22 000 menneske, femnye barnehagar og tre skuler.

Vi er overtydd om at dette forslaget er Ber-gen sitt største potensiale for ei framtids-retta og god utvikling av sentrum. Dette kanvi ikkje la liggja. Vi må velja byen for fram-tida! ●

11


12

Tradisjonelt er bergenspolitikken domi-nert av politikere fra bydelene. MartinSmith-Sivertsen derimot har, med tidli-gere adresser i Fløen og Marken, vært sen-trumsbeboer helt siden studietiden. Detvar i 2007 han flyttet til Dokken for å få fa-milielogistikken til å gå opp.

Savnet etter villa med hage og dobbelt-garasje har aldri vært stort for byrådslede-ren. Han og familien trives med å bo tett,og de klarer seg uten bil. Men det har værten avgjørende betingelse for å holde seg istrøket at det bor nok barnefamilier her:

– Det er hårfint på grensen nok barn her.Jeg har en datter på fem og en på tretten.Det er mange barn på alder med femå-ringen, og det er veldig bra. Man må overen kritisk masse for at det skal være hyg-gelig for barn å bo et sted. Hvis det ikkehadde vært barn her hadde det vært håp-løst, men så lenge det er en gjeng av barnher, sånn at det er trivelig for barn å bo her,så er det et veldig ideelt sted.

KulturbrukerenEn fordel han framhever ved sentrumsli-vet er nærheten til kulturtilbud, noe haner en flittig bruker av. Byrådslederen varinntil nylig styreleder på Kulturhuset USFog i Bergen Kunsthall, og han har interessefor både film, billedkunst og, ikke minst,rock:

– Jeg har både vært på konsert på Garageog Hulen i det siste, sist med bandet Hvit-malt gjerde, som var veldig bra. Det var fintå kunne ta seg av barnestell hjemme, og sårusle bort på Hulen og tilbake etterpå via etnachspiel i Parkveien. Da følte jeg meg somen ekte Nygårdshøyde-beboer.

– Har det å være sentrumsbeboer på-virket deg som politiker?

I sitt svar trekker Martin Smith-Sivert-sen fram erfaringen med å bo tett:

- Jeg er opptatt av at vi skal utvide sen-

trumsområdet. Da tenker jeg på områderhvor man bor tett, jobber tett. Jeg tror detsamsvarer med bergensernes lynne. Vi kanfint bo litt tett, vi er høflige og vi er ikkeredd for å gi beskjed om hva vi mener ogføler. Dette er en erfaring jeg har fra å bo ibyen. Du må liksom ikke ha en hage rundtdeg for å ha en nødvendig avstand til na-boen.

HyblifiseringI Sydnes og Nøstet-området går utvik-lingen fremdeles i retning av at det blirfærre fastboende og flere midlertidigeleietakere. Smith-Sivertsen mener detteikke er en heldig utvikling. Samtidigmener han at slike prosesser i svært litengrad kan styres politisk:

– Sydnes og Nøstet er sårbare boligom-råder for barnefamilier. Så det er klart atav hensyn til barnefamilier og et bredtsammensatt bomiljø så er det viktig at ikkealt er hybler og studenter. Men på denannen side så er det ikke noe du kan vedtapolitisk. Hvis noen eier en eiendom, så måde kunne bestemme selv om de vil bo derselv eller leie den ut. Så, dette er ikke noevi kan styre politisk etter min mening.Men derimot er det viktig arbeid velfor-eninger og andre gjør med å legge til rettefor at barnefamilier kan trives. Politisk kanman legge til rette gjennom nærhet tilskole og trygge gatetun, men til syvendeog sist handler det mye om hva folk øn-sker, og så handler det jo mye om pris. Ogde tingene er det vanskelig å styre.

FortettingEtter Smith-Sivertsens syn bør byutvik-lingen i Bergen i hovedsak skje gjennomat allerede etablerte områder fortettes. Selvom han mener at fortetting i liten grad eraktuelt på Nygårdshøyden, har han ikkeprinsipielle motforestillinger mot å prio-

ritere boliger over bevaring av grøntarea-ler og lekeområder.

– Her må det foretas en konkret vurde-ring, sier Smith-Sivertsen, som for eksem-pel mener at det er riktig å la lekeplass oggrøntområde vike for studentboliger i Jek-teviksbakken:

– Jeg har gjort meg litt upopulær i nær-miljøet ved at jeg hele tiden har støttetdenne utbyggingen. Jeg mener at det erbra at det kommer studentboliger tilrette-lagt for studenter med barn i Bergen sen-trum.

ButikkdødMed unntak av Torgalmenningen ogStrandgaten, er trenden i Bergen sentrumat småbutikker legges ned. Nøstet er et avde områdene i sentrum som utmerker segmed flest tomme butikklokaler. Smith-Si-vertsen mener at denne trenden er van-skelig å snu:

– Butikker som ligger i randsonen avsentrum sliter. Slik vil det nok være frem-over. Vi får bare håpe at huseierne holderprisene så lave at butikker kan overleve.

– Kan politikerene ha noen innvirk-ning på denne utviklingen?

– I svært liten grad. Det må bli en sakmellom de som vil drive butikk og kun-dene og de som eier husene. Generelt settsliter små nisjebutikker, og sånn vil detvære, og det går ikke an å ordne det mednoen politiske vedtak. Men kommunenhar vært flink til å ruste opp gatene, oggjøre det trivelig i sentrumskjernen, sånnat folk kan bo i her. Det er jo det som erdet aller viktigste, også for butikkene.

EkserserhusetDa bystyret vedtok riving av Ekserserhu-set i 1999, stilte Riksantikvaren krav om atbygget skulle gjenreises på en passendetomt i nærheten av den opprinnelige. >>

Mange i Høyre trodde nok at Dokken-beboer Martin Smith-Sivertsen var like mye eks-politiker som han var eks-rockemusiker. Likevel var det få øyebryn som hevet seg i nærmiljøet da 49-åringen valgte å utfordre en politiskskadeskutt byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen som førstekandidat til Høyres bystyreliste. Smith-Sivertsen vantsom kjent nominasjonen - og med på lasset fulgte nøkkelkortet til byrådslederkontoret.

Ny byrådleder, nysentrumspolitikk?


13


14

www.heikki-bruvik.no

Vi fører låssystemer, adgangskontroll, dørautomatikk, dørlukkere og porttelefonanlegg med mer.

>> Sparebanken Vest har forpliktet seg tilå bekoste gjenoppbygging av huset.

I 2007 lanserte Lisbeth Iversen områdetnedenfor Sentralbadet som en passendetomt for Ekserserhuset. Denne planenkom senere i konflikt med BIT sitt ønskeom et teaterbygg på samme tomt.

I 2013 utviklet velforeningen et alterna-tivt forslag til teaterløsning som både kansikre gjenoppføring av Ekserserhuset og giBIT et mer egnet bygg med fin plasseringpå Sukkerhusbyggen. Velforeningens planer i tillegg langt rimeligere enn å bygge te-ater på bombetomten. SNV har aldri fåttnoen respons fra politisk hold. Vi ba by-rådslederen ta en kikk på planen og kom-mentere hvordan han ser for seg atEkserserhuset kan gjenoppføres på enmåte som kan godkjennes av de antikva-riske myndighetene.

Smith-Sivertsen medgir at han ikke harrukket å sette seg inn i spørsmålet. Han harvisst brukt mye tid på saker på «B», så hanhar ikke kommet helt til «E» ennå.

– Selv om jeg mener at bevaring av Ek-serserhuset er viktig, kan jeg ikke love åforeta en politisk vurdering av SNVs for-slag. Jeg vil i utgangspunktet forholde megtil BIT. Vi er veldig opptatt av at BIT skal fået nytt teaterbygg, og de styrer mye av pro-sessen selv, sier han.

Sydnes og Nøstet om ti år- Hvilke håp og ønsker har du for hvor-dan området vårt skal utvikle seg ti årfram i tid?

- Den største utfordringen er å få gjortnoe med luftforurensing generelt, og spe-sielt forurensningen fra havnen. Samti-

dig mener jeg at det er grunn til å værefornøyd med veldig mye av det som gjø-res i området i dag. Jeg vil særlig framhe-ver det gode miljøet for barnefamilier ogopprustningstiltak som bossug og utbe-dring av Johanneskirketrappen, slutter ,byrådsleder Martin Smith-Sivertsen. ●

Smith Sivertsen på hjemmebane: Savnet etter villa med hage og dobbeltgarasje har aldri værtstort for den nye byrådslederen.


15

AV MARI SINGSTAD (12)

Dette er jo det som er åpenbart, da, mendet åpenbare er kanskje det beste. Kino, defleste butikker, ting som Starbucks og slikter i byen, og dermed lett tilgjengelig.

Jeg og vennene mine er ganske mye ute,siden vi bor ganske nærmt hverandre, ogsiden det er ganske mye å gjøre i byen.Men det betyr ikke at vi henger på stedersom Waynes eller Starbucks hele tiden,altså. Vi er som regel på «engen» eller «dis-sene». Engen og dissene er det samme ste-det, bare forskjellige navn. Da vi var små,tenkte vi nemlig at den lille grønne flekkenved siden av garasjene og det gule «spø-kelseshuset» hvis noen kan forestille segdet, var en eng. Så da ble det engen, ogsåsiden et stort område rundt her heter

Engen. Navnet «dissene» kom av at det førvar to sånne bildekkdisser der hvor det nåer en ufodisse.

Det er altså møtestedet vårt, men det erikke helt trygt heller. En gang ble en venn-inne av meg frastjålet mobilen der. Mobi-len hennes lå på bakken ved siden avstengene til dissen. Så kom en narkoman,tok mobilen hennes og løp! Det er dess-verre ganske mange narkomaner i områ-det, nå mer enn før siden de stengteparken, da.

Men da vi var små var det ganske rart. Al-koholikerene som pleide å sitte utenforgamlehjemmet pleide å gi komplimenterda vi var yngre. DA skjønte jeg jo ingen-ting, så jeg bare smilte og syklet videre. Nådømmer vi narkomane og alkoholikere

mye mer, så da svarer vi som regel ikke.Barnesinnet er mye hyggeligere, egentlig.

En annen gang var det en dame som spurteen på skolen min om å låne mobilen hen-nes da de var ved Sentralbadet, og så sahun ja, da. Damen bare tok den mot øret,og så løp hun!

Om sommeren leker vi forsatt sykt myebomgjemsel. Men vi har vel brukt oppbåde leken og gjemmestedene. For å væreærlig ender vi bare opp med å sitte på dis-sen og snakke i en evighet. Det er ikke såveeeldig mye å gjøre her i området, når duer blitt litt eldre. Jeg tror det er gøyere ennnoen steder, men ja. Hvis vi ikke ender oppmed å snakke, eller hvis vi blir kald, går viinn til han som bor rett ved «engen» og serpå Netflix. ●

Engengjengen!Å bo i byen er ganske praktisk når du er ungdom/barn. Det meste er her, uten at du trenger foreldre ellernoen til å kjøre deg, i tillegg trenger du ikke å ta buss eller bybanen.


29. oktober 1944:

Natten da altble forandret

16

Denne gangen mener RAF at et nattangrepfra lavere høyde er oppskriften for å knekkebunkertaket uten for store sivile tap. Førstskal Mosquito-fly («stifinnere») droppebluss for å angi innflygingsrute og mål, der-etter skal mange av bombeflyene slippetidsinnstilte bomber slik at ikke sikten øde-legges. Slik tror planleggerne i RAF at deter mulig å presisjonsbombe i en tettbygd by.

Men i Bergen er sikten mye dårligere ennforutsatt. Skydekket henger lavt, stifinner-flyene får problemer og angrepet avblåsesetter at de første flyene har sluppet lasten.Denne gangen går ingen liv tapt på Lakse-våg, men halvannen kilometer lengre sørsmadres Nøstet når en skadet Lancaster

trolig prøver å dumpe bombene på fjorden.Istedet treffer minst åtte tidsinnstilte bom-ber bebyggelsen. 237 fly startet fra England,men ett fly er er nok til å lage katastrofe.

Den fryktelige krigsnatten for 70 år sidenkrever 43 sivile liv og forander Nøstet foralltid. Borte er to gateløp med arbeiderhus,verksteder og småbutikker langs Komedie-bakken, og på Engen får det Gamle teateretbanesår. Vel 60 hus blir skadet eller heltødelagt. Og borte er altså mange mennes-ker. Denne natten blir hele familier utryd-det, andre familier splittes opp og sværtmange flytter fra Nøstet for godt. Bydelenfår mange sår som ennå ikke er leget, hver-ken fysisk eller menneskelig.

I høst har velforeningen markert den dra-matiske natten på ulike måter, blant annetved å sette opp en minnetavle over de sivileomkomne. På de neste sidene vil vi fortellemer om hva som egentlig skjedde, gjennomøyenvitneskildringer og beretninger fraredningsfolk og pårørende. Håpet vårt er at29. oktober 1944 aldri må bli glemt. ●

JAN HANCHEN MICHELSEN OG JOHN-ERIK ÅGOTNES

Kilder (utdrag): E. Gjessings arkiver/samtaler medGjessing, Sedal (red)/Sperbund: «Bombemål s/n 102Bergen» (Spartacus 2012), Lyngvi: «Alarm, krigsår i

Bergen» (Alma Mater 1994), digitalarkivet.no, BergenByleksikon, Festningsmuseet, bergenskart.no, Bergen

byarkiv, RAF, wikipedia, snl.no, Ketil Svendsen,SNV/Ågotnes (intervjuer med overlevende mm.)

En klar oktoberkveld i 1944 starter 237 Lancaster bomblefly fra baser i England.Målet er Laksevåg. Ubåtbunkeren skal endelig ødelegges etter det mislykkete bombe-angrepet 4. oktober, et angrep som tragisk nok rammet sivilbefolkningen mye har-dere enn det rammet den tyske okkupasjonsmakten.

Øyenvitneskildring: Da bombene falt på NøstetBJØRN SVEEN (f. 1936):

UTDRAG FRA STØRRE MANUS

BOMBEALARMEN VAR IKKE VANSKELIG ÅHØRE; DET VAR BARE Å KOMME SEG OPP.Det var sent på året og ute var det bek-mørkt. Min bror var ikke mer enn fem år.Han ble pakket inn i ullteppe. Jeg fikk sko-ene på meg. Skoene den gang var alltid såstor at vi kunne vokse i dem. På utsiden avtilfluktsrommet mistet jeg den ene tre-bunnskoen og det var så mørkt at jeg kunneikke se den. Den var jo om å gjøre å kommeinn i tilfluktsrommet (Se brannvesenetshåndtegnete kart s 16. Red).

Da vi kom inn var det allerede noen der.Vi kom relativt langt inn og det ble fylt påetterhvert. Vi satt tett på lange, langsgåendebenker. Jeg husker at bestefaren min kominn i tilfluktsrommet blodig og fæl. Husethan bodde i, Nøstesmuget 8, var påtent oghan hadde prøvd å redde ut ting. Når hankom inn så brant det altså bare femti meterfra tilfluktsrommet. En røkforgiftet mannble hjulpet inn i tilfluktsrommet. Han dødesenere på dagen av skadene.

Enkelte fikk panikk. Jeg husker Jan Mar-tin, på vel seks år, som bodde i Nøstegaten45. Han ville ut. Han bodde hos sine beste-foreldre og de måtte holde han fast så han

ikke sprang ut. Vi satt ikke lenge i tilflukts-rommet før det begynte å brenne, jegmener at det toppen var snakk om en halv-time, trolig ikke mer enn et kvarter-tjueminutter. Det begynte å brenne ved inn-gangen og da vi kom ut av tilfluktsrommetså brant det mer eller mindre over alt, menikke så mye at vi ble hindret i å forlate til-fluktsrommet. Brannene var i sin spede be-gynnelse da vi kom, men da var jo alleredebombene falt.

Det sivile luftvern hadde en mann somhadde ansvaret for tilfluktsrommet. Jegmener hans navn var Foss. Han beordretalle ut da det begynte å brenne. Det ble en


17

diskusjon om hvor vi da skulle gå og det bletil at mine foreldre, min bror og jeg bevegetoss mot tilfluktsrommet i Øysteins gate.Under denne diskusjonen fant jeg igjenskoen jeg hadde mistet på utsiden av til-fluktsrommet. Da brant det og var lyst.

På vei mot Øysteins gateVi gikk opp Komediebakken, inn Teaterga-ten, bort Haakonsgaten og opp MagnusBarfots gate til tilfluktsrommet i Øysteinsgate. Teateret hadde da ikke tatt ordentligfyr. Vi var ikke kommet så langt før vi hørtevoldsomme eksplosjoner. Det må ha værtHjorteapoteket som gikk i luften. De haddenok brannfarlige materialer på lager. Vi

søkte da dekning i en kjellerhals (troligHaakonsgaten 20), vi to yngste nederst ogforeldrene over oss. Det haglet med panne-stein og andre gjenstander. Det kom noen ivinduet og ba oss inn og vi følte oss nok litttryggere av denne invitasjonen, men villevidere mot tilfluktsrommet.

Når jeg har sett på det utbombete Nøsteti ettertid er det klart at vi kom opp i Øis-teins gate mens brannene var helt i den spebegynnelse. Likevel var det nesten som fulltdagslys da vi sprang, fra antiluftskyts og ek-splosjoner. Vi må ha kommet raskt ut av til-fluktsrommet, ellers kunne ikke vi ha gåttopp Komediebakken. Det kan ikke ha tattordentlig fyr når vi passerte. >>

Fra venstre: Bjørn med søster Emy, mor Svanhild og bror Kjell. Foran, Bjørns kamerat, Jan ClausSamuelsen. Far, Hans Sveen, tok bildet i 1947. FRA SNVs BILLEDARKIV/FOTOEIER: BJØRN SVEEN


>> Foss må ha gjort enriktig vurdering når hanraskt sendte oss avgårde.

Tilfluktsrommet i Øi-stensgate var nok teknisket bedre bomberom enndet ved Baneveien. Detligger inne i fjellet og erganske stort. Med det varikke utstyrt. Til og medbenker å sitte på manglet.

Videre til nødlosjiVi gikk til Øistensgate nærmest for å få takover hodet. Vi var så vidt kommet inn i til-fluktsrommet da vi fikk beskjed om å møteopp i Kalmarhuset. Vi var vel ikke i Øistens-gate mer enn en time før vi gikk mot Kalmar-huset. En ting var i alle fall sikkert: Å gå hjemvar uaktuelt.

Ved Kalmarhuset mener jeg at Det sivileluftforsvar orienterte og fordelte folk på for-skjellige plasser i byen. Vi ble videresendt tilDomkirkens menighetshus i Kong Oscarsgate. Det ble nok sen morgen før vi fikk sove.Vi var trolig to netter på menighetshuset.Grunnen til at vi overnattet på madrasser pågulvet i Domkirkens menighetshus, var at viikke hadde slekt å flytte inn hos; min fars fa-milie kom for det meste fra Nøstet og hans for-eldre mistet huset i Nøstesmuget i sammetragedien. Min mor kom fra Laksevåg, og dervar ikke aktuelt å flytte tatt i betraktning detsom hadde skjedd tre uker tidligere.

Etter bombingenMye av spenningen var om det var noe hjem åkomme tilbake til. Min far fikk lov til å kommened dagen etterpå for å se etter huset. Akkurati vårt nærområde rundt Heggesmuget var detingen som omkom.

Vi var trolig to dager på Domkirkens me-nighetshus, og det var allerede før eksplosjo-nen bestemt at jeg skulle til Masfjorden. Farenmin og mange andre ønsket å dra tilbake tilNøstet så fort som mulige for å sjekke hjem-mene. Vi fikk komme ned – og jeg husker det– ja det så jo litt trasig ut, døren var ødelagt oghull i taket. Hele området så trasig ut, det var

Avro Lancaster var britenes viktigstetunge bombefly under krigen. Flyetvar basert på tomotorsflyet Manches-ter, men denne maskinen var plagetav motorproblemer. Avros sjefdesig-ner Roy Chadwick insisterte derfor påå teste modellen med fire Rolls RoyceMerlin-motorer. Nyskapningen , somfikk navnet Lancaster viste seg å væreet lettbetjent, raskt og robust langt-rekkende fly som lett kunne tilpassessvært mange ulike oppgaver. Motslutten av krigen ble flyet for eksempelbygget om for slipp av de gigantiske10-tonns «Grand Slam»-bombene.

Nær 7500 Lancastere ble bygget ogtotalt ble det fløyet over 156 000krigstokt med modellen. Vel 620 000tonn bomber ble sluppet.

ND 332 JO-S, maskinen som slappbombene over Nøstet, var en Lancas-ter III fra 463 Squadron RAAF (RoyalAustralian Air Force), en enhet somble operativ 25/11-43. Skvadronendeltok under angrep på Tyskland oghadde også oppgaver ved landgangeni Normandie og under de etterføl-gende operasjonene i Frankrike ogNederland. Skvadronen var i tillegginvolvert i angrepene på «Tirpitz» iNorge og bombet altså ubåtbunkerenpå Laksevåg flere ganger.

ND 332 JO-S fløy ut fra RAF Wad-dington i Lincolnshire med standard-mannskapet på sju. Under angrepetpå Laksevåg ble det første slippet av-brutt grunnet dårlig sikt. Flyet tok tro-lig en sving over Askøy for å starte nyinnflyging mot bunkeren men bleskadet av antiluftskyts fra Krokås-bat-teriet og måtte nødlande. Først skulle

bombelasten droppes, helst overåpent vann. Hvorfor lasten i dette til-fellet ble sluppet så sent at bombenetraff Nøstet er ikke kjent.

Før nødlandingen måtte flyet «stal-les» slik at halen tok bakken først. Et-tersom haleskytteren ikke rasktkunne ta seg frem til fremre del avflyet måtte han hoppe ut i fallskjerm.Da flyet strøk inn over Nygård hop-pet skytteren, men han traff et hus førskjermen åpnet seg. Han omkom påstedet. Øyenvitner sier at flyet deret-ter snittet over hustakene og at halentrolig traff bakken i strandkanten vedFlorida og ble slått av. Resten av flyetforsvant i Store Lungesgårdvann,med mannskapet om bord. Halen bleliggende delvis på land, og alumini-umshuden ble senere brukt av blik-kenslagere til å lage gryter og kjeler.

Dykkere skal ha tatt opp våpen fraflyet etter styrten, men de omkommeble ikke hentet på land og vraket er idag regnet som en krigsgrav. Halskyt-teren ble begavet på Møllendal.

Flymannskapet er minnet med entavle som står ved gangveien rundtStore Lungesgårdvann. ●

Lancasterene over LaksevågUbåtbunkeren på Laksevåg var mot slutten av krigen et prioritertbombemål. Ubåtene var blant tyskernes siste slagkraftige våpen ogRAF satte inn sine tyngste bombefly for å ødelegge basene.

ND 332 JO-S endelikt, slik hendelsen er notert i RAFs lister over bombetokt under krigen.

Lancaster fra 463 Squadron laster bomberpå RAF Waddington. FOTO: WIKIMEDIA

Født da bombene falt: HARALD JAN JAKOBSEN (f. 1944):

Min første natt29. OKTOBER 1944 BODDE FAR, MOR OG MINETO SØSTRE I BANESMUGET. Mor var høygra-vid med meg, og om kvelden den 28. reistehun til Kvinneklinikken for å føde. Mine søs-

Bjørn Sveen i 2014.

18


liksom sånn at du trodde ikke det du så. Endel av de som kom tilbake så at huset ikkevar der – de hadde det nok tungt. Jeg selvvar så vidt nedom huset vårt; jeg måttehente klær og forskjellige jeg skulle ha medtil Masfjorden.

Etter at jeg kom fra Masfjorden var bom-betomten der, men det var ryddet opp. Jegkom ikke hjem før i slutten av juni: Jeggjorde ferdig skoleåret. Det var viktig at jegfikk gjort skoleåret ferdig, så fredsdagenevar jeg i Masfjorden.

Mange av de som døde var folk somprøvde å redde ting eller som ikke kom segut. Ingen av mine jamaldringer jeg vet omomkom. En grunn til dette er at de fleste avmine jamaldringer var sendt ut av byen.

Mine besteforeldre som bodde i Nøste-smuget 8 og som ble husløse over nattensom følge av bombingen, fikk lov av tys-kerne å flytte inn i den tyskerokkuperte hyt-ten sin ved Tennebekk. Hytten var omgjorttil offisersbolig med innlagt telefon, mentyskerne flyttet ut inntil kommunen minetildelte mine besteforeldre nødleilighet iNøstegaten 45. Denne nødleiligheten fikkde først helt på slutten av krigen eller rettetter freden. De mistet alt i brannen.

Etterord om krigenEtter voldsomme hendelser ble det ikkesnakket så mye, det var helst sånn at vi varjo jammen heldig då. Det var liksom det detgikk på. Etterpå var det forskjellige versjo-ner av det som hadde hendt. Noen menteat hensikten var å slippe bombene overPuddefjorden, men hensikten kan jo og havært å slippe bombene i Lungegårdsvannet– det er vanskelig å si… men klart, i ensånn situasjon for flygeren var det bare åkvitte seg med bombene for å vinne høyde– jeg kan ikke tro at de tenkte så mye pådem som var under. Det kan jeg ikke fore-stille meg.

Bombetomten ble for mange en lekeplassetter krigen, jeg husker spesielt Fritzen(Fritz Hauge) som likte å grave i haugene.Det var mye rart å finne i brannruineneetter krigen. Fritzen ledet ofte an i utgra-

vingen. Ruinene var nesten ikke kald førhan begynte. Det var jo også riktig spen-nende. Branntomten var som en magnet påoss alle kjuaguttene. Mødrene hadde pro-blemer med å få oss hjem og i seng dengang, vi var riktige GATEGUTTER.

På mange måte var det en fin tid trossmangel på mange ting, og tanken på at kri-gen endelig var slutt var mye verd. Soli-

dariteten var utrolig den gang, grunnen varvel at vi bodde tett inn på hverandre og lettkunne og vite hvordan naboen hadde det.Vi var som en stor familie.

Jeg er nå i en slik situasjon at jeg har ryk-ket frem i køen og ikke lenger har noeneldre pårørende; det er mange spørsmål jeghar i dag som jeg ikke tenkte på for 15-20 årsiden. ●

tre ble passet på av en god nabo. De var toog seks år gamle. Far var på jobb, så hanvisste ikke at mor var lagt inn. Så, mensmor ligger der, begynner bombingen avNøstet. Dette skjer vel klokken to om nat-ten 29. oktober. Plutselig hører min morskrik og skrål i gangen utenfor. Døren gåropp, og inn kommer en dame som hyste-risk roper ut at «hele Nøstet er lagt i grus ogdet ligger lik strødd i gatene». Enhver kan jotenke seg hvilke tanker som farer gjennom

hodet på mor der og da, i visshet om at hunhar to små jenter hjemme på Nøstet. Dethun ikke vet, er at de heldigvis har klart åkomme seg i sikkerhet sammen med na-boen. Vel en time etter bombingen startetkom jeg til verden. Tross alt var vi blant deheldige som kom fra dette med liv og helsei behold. Det eneste vi mistet var huset vibodde i. Jeg har mange ganger tenkt at dajeg ble født, var det mange som døde. Enunderlig tanke. ●

19

Bjørn på branntomten med selvbygget glidefly, ca 1950. I det hvite bygget til venstre for Sveenlå begravelsesbyrået Coba Christensen. Bak lastebilen kom senere Engen Kino. FRA SNVs BILLEDARKIV/UKJENT FOTOGRAF/FOTOEIER: BJØRN SVEEN

Harald Jan Jakobsen.


Konsentert elendighetListen over omkomne er trolig komplett, mendet er noe avvik mellom kildene hva angår sta-ving av navn og funnsteder. Kartet og listene erprimært basert på «Bombemål S/N 102 Bergen».

I tillegg til de som er nevnt på kartet ble følgendesivile dødsfall direkte knyttet til bombingen, hernevnt etter fødselsår:

• Ludvig Lygre, f. 1872, Tullins gate 2.1

• Kari K. Kleppe, f. 1878, St. Sunnivas vei 14.2

• Jakob Bastiansen, f. 1884, brannmester, Rådstuplass 2, funnet omkommet på Nøstet

• Jens Elias Jensen, f. 1891, brannmester, Sandviksv. 2, funnet omkommet på Engen.

• Johan Martin Andersen, f. 1892, Florvåg, ukjent funnsted, «skutt av tysker».

• Hermann Hartvedt, f. 1897, det sivile luftvern, Solheimsgt. 42, døde på Haukeland sykehus.3

• Nils Berland, f. 1900, brannkonstabel, Hans Haugesgt. 40, funnet omkommet på Engen.

• Oskar Solheim, f. 1920, brannmann, Løbergs- veien 108, funnet omkommet på Nøstet.4

• Johannes H. Hammersland, f. 1917, politi-konstabel, Øysteins gt 16, funnet ved Hjorteapoteket.

Militære mannskaper: 5

• Flymannskapet: Andrew T. Ley (24), Eric Booth (23), John McAinsh (23), John McIntyre (22), John J. Boyle (22), Colin J. Kenny (21), FrancisC. Langdon (20).6

• Tyske soldater: Karl Rainer, f. 1895, Karl Schmel-zeisen, f. 1905. Heinrich Beckfeld, f. 1909.7

De tidsinnstilte bombene rammet konsentert og dødelig, og flere kvartaler med opprunder 60 hus ble ødelagt.

Utsnitt av håndtegnet skisse som ble utarbeidet av brannvesenet etter bombingen. X: Total-skadete hus. +: Steder der omkomne brannmenn ble funnet 0: Bombekratere (uthevet med rødt). Blått felt: Antatt plassering av tilfluktsrom (usikre opplysninger). KILDE: EINAR GJESSING

Bårer med omkomne. Bildet kan være tatt ved «Sagen». Mannen medhjelm er trolig fra det sivile industrivernet. BILLEDKILDE: EINAR GJESSING

Baneveien, sett mot sør. Dragefjellet skole skimtes i bakgrunnen.BILLEDKILDE: EINAR GJESSING

Sterkt forstørret utsnitt av tysk flyfoto tatt før bombingen. BILLEDKILDE: JOHN-ERIK ÅGOTNES

20

1. Lyngvi: Døde av «hjertelammelse under flyalarmen». 2. Sedal/Sperbund: Døde av «sjokk i sitt hjem»/Lyngvi: «Omkom under ut-rykning». 4: Lyngvi: Omkom i «eksplosjon på Engen». 5. Flere militære døde 29. oktober, her er kun navnene knyttet til Nøstetnevnt. 6: Fra minnetavlen ved Store Lungsgårdsvann. Fødselsårikke funnet. 7: Noen kilder hevder to tyskere omkom, men Davidsen/digitalarkivet.no noterer tre navn. 8. (s. 21) Lyngvi:«Omkom ved tilflukstrom». 9. (s. 21) Lyngvi: «Omkom på Nøstet».


Bombeområdet. Huset der Spar-butikken holdt til, eller «Larna» som butikken het etter krigen, sees tydelig. FOTO: TRYGVE ANDERSEN

Engen. Den overlevende fløyen av teateret til høyre. Fotografen sto om-trent der der minnetavlen nå er montert. BILLEDKILDE: EINAR GJESSING

Kartet viser stedene der mange av de omkomne sivilistene ble funnet. De fleste av beboerne ble funnet i ruinene av egne boliger, men kildene er ikke enty-dige i alle tilfeller. I tillegg ble det drept mange tjenestemenn fra nødetatene og minst ti allierte og tyske militære. Se motstående side for supplerende navn,brannvesenets skisse og korte kildekommentarer. Ta gjerne kontakt med SNV for korrigeringer! Vi gjør oppmerksom på at bakgrunnskartet er fra 1913.

21

Komediebakken 9Fritjof Martin Rasmussen, f. 1896

Komediebakken 14Johan Karsten Sæbø,f. 1925

Nøstesmuget 8Wilhelm Næss, f. 1892

Baneveien 31Hannah Dagmar Cook,f. 1865. Døde på Betanien sykehus.8

Banesmuget 7Randine Moldeklev, f. 1875 Rosa Alvilda Moldeklev, f. 1902Erling E. Moldeklev, f. 1905

Banesmuget 3Elias Olaf Ellingsen, f. 1879Olga Høisæther, f. 1898Sverre Nikolai Høisæther, f. 1899

Komediebakken 12Olufine Karen Knudsen, f. 1859Lovise Marie Olsen, f. 1864Britha Hansen, f. 1873 Lilly Hansen, f. 1904Constanse Hansen, f. 1907

Komediebakken 8Inga Kamilla O. Skaug, f. 1885 Arne Pedersen, f. 1909 Nils Eknes, f. 1910 Martha Pedersen, f. 1912Erik Christoffersen, f. 1918(Bosatt i Trondheim) Helene Pedersen, f. 1943

Teatergaten 8Kristoffer Lille-lindaas, f. 1897

Engen 39 (Teateret)Laura Johannessen, f. 1872 Sigvald L. Johannessen,f. 1872

Komediebakken 3Johanne G. Johannesen, f. 1865, døde på Betaniensykehus.9

Borghild Johannesen, f. 1903Solveig Hellesø, f. 1922

Komediebakken 5Konstance Finne, f. 1882 Trygve Mathiesen, f. 1895 Johan I. Strømsnes, f. 1902Nils Johan Mjøs, f. 1910 Leif B. Mathiesen, f. 1930 Thoralf Mathiesen, f. 1931Knut Arne Finne, f. 1941

Hjorteapoteket Se Sveen s. 13 og supplerendetekst motstående side.


Øyenvitneskildring:LYDER OLSEN (f. 1939):

Natt til 29. oktober1944. 5 år, nesten 6.SYDNESHAUGEN 10: Klokka er ca 2 timerinn i en ny dag. Jeg våkner av at flyalarmengår. Lyden er gjennomskjærende og enskulle sove godt om en ikke våknet av den.Stearinlys blir tent, jeg får klærne på meg ien fart. Hver kveld ble klærne lagt slik at devar lette å få tak i. Det var ikke tid til å lete.

Vi var bombet før, på Nordnes i april-dagene i 1940, så mor og far visste hvorviktig sekundene var. Huset på Nykirke-almenning ble da uboelig. Vi ble sendt tilBlomsterdalen, der vi bodde en kortstund før vi ble flyttet til Laksevåg. FremTil 1943 bodde vi i Kringsjåveien. Skjeb-nen reddet oss fra å bli bombet da Holenskole ble ødelagt 4. oktober i 1944. Husetvi da bodde i ble totalskadd.

Så begynner bombene å eksplodere. Deter ikke tid til å gå i tilfluktsrom (det nær-meste er i Øysteins gate), så vi går i kjel-leren. Alle i huset er til slutt samlet her. Iet lite vindu mot gaten ser vi skarpe lys-glimt med rosa lysskjær. Bombingenvarer ikke lenge. Etter en stund sier far athan vil ut og se hvordan det er, og hanlover å komme snart igjen. Når han kom-mer igjen forteller han at hele Nøstetbrenner og at far hans som bor i «blonde-huset» på toppen av Sydneskleiven hardet bra. Mor pakker en koffert og fortel-ler at vi skal til broren hennes, som bor iHans Tanks gate. Med mor og far i hvervår hånd går vi av gårde. Når vi passererJohanneskirken sier mor at jeg ikke skalsnu meg, men det er for vanskelig for enliten pjokk. Hele fjellsiden mot Fløyenligger i et rosa lysskjær og flammene frabrannen er et tydelig skue. Det var minsiste natt i Sydneshaugen 10 i krigstid.Resten av krigen bodde vi på Husnes, førvi kom tilbake til Bergen 13. mai 1945. ●

AV EINAR K. GJESSING (F. 1928), TIDLIGERE BRANNSJEF OG FRIVILLIG I DET SIVILE LUFTVERN UNDER KRIGEN

Beredskapsituasjonen Bergen brannvesen hadde den gangenfire brannstasjoner og 189 fast ansatte:

• Hovedbrannstasjonen i Christies gate:Tre mannskapsvogner, en stigebil, tolastebiler, to kommandovogner m.v.

• Sandviken, en mannskapsvogn og enstigebil.

• Årstad (ny 1943), en mannskapsvognog en stigebil.

• Skansen: Døgnbemannet utkikstårn ogen mannskapsvogn.

• Tre sjøbrannsprøyter, ved Ludebryggen,i Vågsbunnen og på Nøstet.

Materiellet var nedslitt, det hadde så å siikke vært fornyelser siden 1938.

InnsatsenFlyalarmen gikk kl. 01.40. De tyske fly-

varslingsstasjonene på Stolmen og Fedjevar ute av drift på grunn av drivstoff-mangel og angrepet kom derfor overras-kende på tyskerne. Ordre om flyalarmble gitt via Marine Flakgruko (MarineFlieger Abwehr Kanone Gruppen Kom-mandeur) i Eikeviken fra FMZ (FlugMelde Zentrale) på den gamle Fløystuentil Det sivile luftverns sambandssentral ikjelleren under Politikammeret i Alle-helgensgate. Det sivile luftvern hadde tildisposisjon 38 varslingsanlegg beståendeav tyfoner (sirener). Utløsning skjeddeved hjelp av signal gjennom telefonlinjer,leiet fra Bergens Telefonkompagni.

Meldingene kom inn for det meste frade to observasjonspostene Museet ogKalmarhuset, senere også fra observa-sjonspost Svingen på Laksvåg. Etter hvertkom der også inn meldinger fra skade-stedene og fra brannmeldere.

En rekke lysbomber i fallskjermer blesluppet over byen og Laksevåg, noen avdisse antente branner forskjellige steder.Observasjonspostene kunne angi ret-

Brannvesenets inn sRuinene av Det gamle teateret på Engen. Etterslukkingen pågår ennå. Som vi ser ble brannvesenets

22


JEG BODDE I HANS HAUGES GATE.Når min far hadde vakt på brannsta-sjonen pleide han å være ferdig klok-ken åtte om morgenen. Før jeg begyntepå skolen, fikk jeg lov å løpe ned i NyeSandviksvei og stå og vente på hamder. Så spaserte vi hjem, og jeg syntesdet var stas når han gikk i uniform.Noe jeg satte veldig pris på, var å gå påsøndagstur med ham på kaien; han ihatt og frakk, og jeg i søndagsklær,som min mor hadde sydd. Så spasertevi utover og så på båtene, og min farfortalte spennende ting om livet påhavnen. Det var lærerike og mor-somme turer.

Men så kom natt til 29. oktober. Minmor var lys våken med en gang hunhørte flyalarmen. Bjørn og jeg fikkogså fart på oss. Jeg syntes alltid det varlike fælt å gå i tilfluktsrommet i kjelle-ren. Det bodde mange andre i huset, såvi ble en ganske stor flokk der nede. Jegklarte aldri å venne meg til sandsek-kene foran vinduene og av følelsen av åvære innesperret. I løpet av nattenstakk Bjørn og jeg opp på loftet, hvor-fra vi hadde utsikt over byen gjennomen takluke. Vi kunne se flyene somslapp bomber, og hus som stod i brannpå Nøstet. Det måtte være forferdeligå være brannmann den natten. Vi såhus som falt sammen i hav av flammerog gnister. Bjørn og jeg tenkte at farenvår kanskje var nær de flammene.

Flyalarmen ble omsider avblåst, ogvi kunne legge oss igjen og prøve å fålitt søvn. Men jeg tror ikke vi sov noestørre. Neste morgen løp Bjørn inn tilbrannstasjonen for å høre hvordan detvar med faren vår. Men denne morge-nen hørte vi ingen ting. Bjørn fikk ikkegreie på noe som helst inne på brann-stasjonen. Han ble sendt hjem igjenmed disse ordene: «Vi kan ikke si degnoe ennå!». De var neppe klar over si-tuasjonen så langt. Det var kanskje fortidlig å uttale sikkert til de pårørendesom gikk og ventet i spenning. Dettevar en søndag. Min mor og jeg gikk iSandvikskirken. Etter de store flyan-grepene og krigsulykkene pleide pres-tene å komme inn på de som haddeskjedd. Det ble bedt for ofrene og derespårørende, og de rettet en takk til Gudfor dem som tross alt var spart for lem-lestede og død. Da vi kom hjem fra kir-

ken, var det fremdeles ikke noe nytt.Men ut på dagen kom det en presthjem til oss og fortalte at vår far varsavnet og sannsynligvis omkommet.

Jeg orket ikke å gå på skolen. Vi varmer eller mindre lamslåtte alle sam-men. Far var ikke funnet, og så lengevi ikke viste noe sikkert, klynget vi osstil håpet: Kanskje han ville kommehjem igjen? Men vi trodde vel ikke pådet. Jeg husker med gru at også vi barnmåtte gå med sort sørgebånd rundtjakkeermet. Det var vanlig å vise sor-gen slik.

Min far hadde en venn, Stensaker,som arbeidet på sosialkontoret. Hanmente at vi burde komme oss bort enstund. Vi reiste mer eller mindre frivil-lig til Hatlestrand på Varaldsøy. Vi hav-net på et svært avsides sted som barekunne nåes med båt den gangen. Dervar vi til freden kom. Egentlig var detgodt å få alt på avstand. Vi fikk ikkeaviser på huset og hadde heller ikketelefon. Vi var avskåret fra resten avverden, og kanskje var det bra slik. Detble til at vi snakket lite om det somhadde hent.

Fordi vi bodde så isolert, nådde ikkemeldingen om freden frem til oss, så viante ingenting da vi 8. mai 1945 drogmed buss til Bergen. Da vi kom tilHoldhus, gikk norske flagg til topps påflaggstengene. Ved ankomsten til Ber-gen utpå kvelden sydet byen av be-geistring. Vi tok også del i dennegleden, men forståelig nok med blan-dete følelser. ●

Øyenvitneskildring: RUTH IRGENS (f. Berland, 1932):

- Far døde i tjenesten

n sats og tapninger, men hadde vanskeligheter med å angiavstander. Det ble derfor rykket ut til en rekkeforskjellige steder, både til branner og til «blindalarm» (meldt i god tro, men ingen brann). Jeghar tatt dette med for å gi et helhetsbilde, menvi konsentrerer oss nå om Nøstet.

Den første brannmeldingen kom kl. 01.50,og den første meldingen som vedrører Nøstetkom kl. 02.07 fra Kalmarhuset: «Stor bombe-eksplosjon, Nøstet» og kl. 0212:. «Brann etterbombenedslag Nøstet, Jonsvollsgaten, Bane-veien». Kl. 02.16 ble bil 4 (mannskapsvogn,Sandviken) med bl.a. brannmester J. Jensen ogbrannkonstabel N. Berland sendt til Nøstet. Kl.02.22 kom ny melding fra Kalmarhuset:«Brannene på Nøstet tiltar. Flere hus antent».Bil 11 (lastebil fra Hovedbrannstasjonen) ogbil 9 (mannskapsvogn, Hovedbrannstasjonen)med bl.a. brannmester J. Bastiansen og brann-aspirant O. Solheim ble da beordret til Nøstet.

Kl. 02.29 kjørte branningeniør O. Hamre utfor å få en oversikt over skadestedene og kl.02.33 meldte brannmester J. Jensen: «Det bren-ner i Banesmuget ovenfor Hjorteapoteket.Trenger reservemannskaper». >>

bil 9 sterkt skadet. BILLEDKILDE: EINAR GJESSING

23

Den turglade familien Berland på Blåmaneni 1942. Fra venstre: Mor Ruth, far Nils, Ruthog Bjørn. FOTOEIER: RUTH IRGENS


>> Kl. 02.47 ble det meldt «Nye eksplosjo-ner på Engen, Jonsvollsgaten» og kl. 02.48:«Kraftig eksplosjon». Det er sannsynligvisunder denne eksplosjonen, i Teatergaten,at brannmestrene Jensen og Bastiansen,brannkonstabel Berland og brannaspi-rant Solheim omkom. Ytterligere nimann ble såret, bil 9 ble sterkt skadet, treslangutlegg ble ødelagt, det oppstodvannledningsbrudd og brannene øktevoldsomt i omfang. Branningeniør OlavHamre ble kastet ned i et bombekraterhvor der var vannledningsbrudd, mistetbevisstheten og holdt på å drukne. Hanble reddet ved at noen av brannfolkene,som selv var skadet, greide å holde hodethans over det stigende vannet inntil yt-terligere hjelp kom til.

Det vil føre for langt å gi en detaljertbeskrivelse av det som videre skjedde,men i korthet skal sies at det kom enstrøm av mannskaper og materiell frabrannvesenet, Det sivile luftvern og in-dustribrannvernet. Således kom sjø-brannsprøyte 2 i sving kl. 03.15, nr. 3 kl.0414 og nr. 1 kl. 05.20. Bare båtene aleneleverte hhv. 450, 390 og 70 tonn vann.

Tyskerne overlot en av sine mann-skapsvogner med pumpe til brannvese-net og brannen ble angrepet fra alle sider.I alt 75 stråler ble benyttet og 15 000meter slange ble lagt ut. Det møtte 145mann fra Bergen brannvesen, 332 fra Detsivile luftvern og 140 fra Industribrann-vernet. Av disse deltok ca. 500 i slok-kingen, de fleste på Nøstet. Det ble funnetsyv bombekratere, og den siste eksplo-sjonen ble registrert kl. 0317. «Farenover» ble gitt kl. 0328 og kl. 0750 ble detmeldt at man var «herre over ilden».

Brannen 29. oktober 1944 var den sistekrigsbrannen i Bergen av noen størrelse.

Brannvesenets ledelseBrannsjef Gjessing måtte møte på sentral-kommandoplassen under flyalarm. Dettehadde den ulempen at brannvesenet bleberøvet sin mest erfarne leder på brann-stedet. Fordelen var at han hadde over-sikten over brannstedene og tilgjengeligmannskap og materiell og kunne dirigeredem til rett sted.

Brannvesenets nestkommanderende,branningeniør Hamre, ble tidlig skadet

Bergen brannvesen var ikke aleneom å sikre byen mot brann.

Det sivile luftvern, Industrivernet, det tyskebrannvesenet og Fana og Laksevåg kom-muner hadde personell og materiell, og dentyske marinen hadde en sjøbrannsprøyte.Det var samvirke mellom disse, så la ossderfor se litt nærmere på organisasjonene:

DET SIVILE LUFTVERN: Frykten for si-vile skader ved bombing og bruk av giftgassunder en krig gjorde at myndighetene opp-rettet Det sivile luftvern i 1936. Oppbyg-gingen fortsatte under okkupasjonen og vari liten grad styrt av nazimyndighetene. Po-litiet hadde øverste ledelse og i 1944 var or-ganisasjonen på sitt største. Luftvernet vardelt i ti tjenestegrener. Tjenestegren brannvar nest størst, med 189 fast ansatte og 498utskrevne mannskaper. Tjenestegrensjefvar brannsjef Gjessing. På 22 av de 56alarmplassene møtte hjelpebrannmannska-pene opp under flyalarm. Der var brann-materiell, men transport ble besørget avrekvirerte biler. Den døgnbemannete sen-tralkommandoplassen og sambandssentra-len lå under politikammeret i Alle-helgensgate. Videre var det fem observa-sjonsposter. Kommunikasjon skjedde medordonnanser til fots eller på sykkel, eller pertelefon - om denne virket.

INDUSTRIVERNET var organisert av In-dustriforbundet og omfattet 65 større be-drifter i kretsen med tildels godt materiell.

DET TYSKE BRANNVESENET (Feuer-schutzpolizei) var stasjonert på Marine-holmen med tre mannskapsvogner. Mari-nen fikk en sjøbrannsprøyte fra 1943.

FANA BRANNVESEN hadde en mann-skapsvogn og LAKSEVÅG BRANNVE-SEN hadde to. Det var fattet vedtak omsammeslåing av Laksevåg og Bergen, meni praksis var lite gjort. ●

Brannslukking på Nøstet. Mannen på bildet tilhører

Det sivile luftvern. BILLDEKILDE: EINAR GJESSING

De andre brann-tjenestene

Trygve Andersens ID-kort. Andersen, som boddei Dokken tok mange gode bilder under krigen

24


og måtte til legebehandling. Den tredje irekken, overbrannmester Karlsen, hørervi ikke noe til. Han har trolig hatt frihelgog var bortreist. Som nevnt omkombrannmestrene Bastiansen og Jensen tid-lig og det ble brannmestrene Bratteteig,Gjesdal og Davidsen som ledet slokkear-beidet på hver sitt avsnitt. Brannmes-trene Clausen og Osen var begge på kursi Oslo og ble umiddelbart hjemkalt.

EtterskriftGravferden til de omkomne brannmennfant sted 6. november, samme dag somflere brannmannskaper ble røykforgiftetunder slokking av tre sabotasjebranner iknottlagre. (Knott var brensel for vedgass-generatorer til bilbruk).

De omkomne hviler i dag på æreskir-kegården på Solheim, hvor deres navn erskrevet inn på minnetavlen, sammenmed navnene på nærmere 1 000 bergen-sere som omkom i krigshandlingerunder 2. verdenskrig. Hvert år, på fri-gjøringsdagen 8. mai, er der en minne-høytidlighet der. På minnetavlen på dengamle Hovedbrannstasjonen er også

navnene ført opp sammen med navnenepå de syv andre brannmannskapenesom omkom på Marineholmen 8. mai1940. Disse blir minnet hver 17. maiunder brannvesenets oppstilling der. 29.oktober 1994, 50 år etter ulykken, arran-gerte brannvesenet en minnestund forde etterlatte og etterkommerne.

De ni skadde kom alle tilbake i tjeneste.Inspektør Thaulum fra Oslo brannvesenkom til Bergen rett etter 29. oktober ogvikarierte i branningeniør Hamres stil-ling inntil han kom tilbake i tjeneste.Hamre ble ansatt i nyopprettet stillingsom varabrannsjef i 1947 og som brann-sjef i 1966. Han gikk av med pensjon i1969. Sverre Gjessing fortsatte i stillingensom brannsjef etter krigen og gikk avmed pensjon, 70 år gammel, i 1966.

Bil 9 ble reparert etter bombeskadeneog var i bruk helt til 1966. ●

En stor takk til Sydnes og Nøstet Vel-forening for arbeidet med å få på plassplaketten og lykke til med det videre arbeidet! EINAR K. GJESSING

KILDER: BRANNVESENETS RAPPORTER FRA 29.10.44 M.V.

Krateret i Teatergaten. Her ble trolig fire brannmenn drept. BILLDEKILDE: EINAR GJESSING

Dagen derpå: Etterslukking i Baneveien. BILLDEKILDE: EINAR GJESSING

Tidligere i år tok Sydnes og Nøstetvelforening initiativ til å oppføre enplakett til minne om de over 40 sivilesom omkom under og etter bom-bingen av Nøstet 29. oktober 1944.

Med i arbeidet ble blant annet veteranfor-eningen Nøsteguttene og brannveteranene,og søndag 26. oktober kunne plaketten av-dukes. Dagen ble i tillegg markert medgudstjeneste i Johanneskirken ved sen-trumsprest Anna Bäckstrøm Hovda og ensamling på Engensenteret etter avdukingen.

Til stede under seremoniene og på sam-lingen var svært mange overlevende og på-rørende. Varaordfører Tor Woldseth talte føravdukingen og også brannsjef Johnny Brei-vik, politimester Geir Gudmundsen, lederav Bergens forsvarsforening Jørgen Bjerke-strand, festningskommandant Åsmund An-dersen og leder av Hordaland politilag,Kjetil Rekdal stilte opp for å hedre om-komne sivile og kolleger som døde i tjenes-ten for 70 år siden.

Minnetavlen ble avduket av Ruth Irgens,datter av brannkonstabel Nils Berland, somble drept under redningsarbeidet og WillyNæss, som bodde i Nøstesmuget 8 og mistetfaren Wilhelm (bildet over).

Etter avdukingen var nær hundre perso-ner samlet på Engensenteret, der skuespil-ler Yngve Sæterås leste Nordahl Griegs dikt«17. mai 1940» og deretter navnene påsamtlige sivile som ble drept, avsluttet av ettminutts stillhet. Tidligere brannsjef EinarGjessing holdt så et foredrag om bom-bingen, før mikrofonen ble «åpen».

Tavlen er første trinn i en planlagt oppfø-ringen av en bauta med navnene på alle deomkomne. Målet er å avduke denne ved 75-årsmarkeringen i 2019. ●

SNV takker alle de som har bidratt til å vir-keliggjøre minnetavlen og ikke minst alle sommøtte opp i uværet søndag 26. oktober.

JAN HANCHEN MICHELSEN OG JOHN-ERIK ÅGOTNES

Minnetavle overbombeofrene

25


26

AV ANNE HEGE SIMONSEN

Tryggve Gran (1888-1980) så dagens lys ien vakker murvilla i Olav Kyrresgate 55.Skipsbyggersønnen var allerede som liteneventyrlysten og fysisk sterk. Senere skullehan bli kjent som skilærer på Scotts syd-polekspedisjon (1910-13), og ikke minstsom førstemann til å krysse Nordsjøen i fly(1914). Deretter kjempet han for Englandsom bombeflyger under 1. verdenskrig,mens han på 1930-tallet knyttet seg til detnasjonalistiske Fedrelandslaget, og underandre verdenskrig, til Nasjonal Samling.

Gran levde sitt liv i spennet mellom gam-melt og nytt. Hans politiske og sosiale ut-synspunkt var Bergens velstående borger-skap. Faren, Jens, var en velstående mann,takket være tre generasjoners innsats. GransSkibsverft på Laksevåg utgjorde mye avgrunnmuren i det som senere skulle bliBMV, og ble i sin tid grunnlagt av Tryggvesoldefar. Dessverre døde faren da Tryggvebare var seks år gammel, men han etterlotseg en betydelig økonomisk arv og et sosi-alt miljø som fungerte som springbrett ogankerfeste for sønnen.

Gjorde som han villeTryggve arvet en kulturell selvsikkerhet som

fikk ham til å tro at verken fysiske eller so-siale lover gjaldt for ham. Når han ønsket ågjøre noe, gjorde han det. Gran beveget segfritt i de øvre samfunnslag, både hjemme iNorge og etter hvert i store deler av Europa.Andre sosiale sjikt la han knapt nok merketil. Gran lot seg også fascinere av alt somvar nytt, særlig når det gjaldt teknologi ogoppdagelser. Likevel var han både rotløs ograstløs. Han ønsket intenst å gjøre en inn-sats der han mente han kunne spille enrolle. Denne kombinasjonen kan forklarebåde hans største seire og tyngste fall.

Nygårdshøyden var sentrum i Tryggvesunivers. Her herjet han og kameratene i Al-légategjengen, en gjeng gutter fra byens øvrelag. Tryggves nærmeste barndomsvennerhet Sigurd Heiberg, Herman Knoop ogHerman Lehmkuhl, storebror til JoakimLehmkuhl som i 1925 grunnla det sterkthøyreorienterte Fedrelandslaget, en beve-gelse der den voksne Tryggve Gran følte seghjemme. I tillegg finner vi brødrene Axel ogJohnny Isdal. Knoops far var sigarfabrikant,Lehmkuhl senior administrerende direktøri Det Bergenske Dampskibsselskap og se-nere statsråd i svogeren Chr. Michelsens1905-regjering. Michelsen bodde også i Al-légaten på denne tiden, og kjuaguttene lekteofte i hagen hans når han var i Kristiania,

selv om de oppfattet ham som en surpomp.Andre sentrale naboer var konsul ConradMohr, som var personlig venn av keiserWilhelm II. Mohrs sønn var også en avTryggves lekekamerater.

Fritt og viltAllégategjengen vokste opp i etterdønning-ene av en tid da «halvville guttegjenger»herjet i Bergens gater. Fra midten av 1800-tallet var slike gjenger et vanlig innslag bådei finere og fattigere strøk. Gjengene haddeen sterk selvjustis, for ikke å snakke omstrøksidentitet. Et Bergens-varemerke sombuekorpsene blir derfor ofte beskrevet somen måte å organisere – og sivilisere – gate-aktiviteten og bydelsrivaliseringen på.

For Tryggve var Nygaards Bataljon etselvsagt valg da han ble gammel nok.Tryggve avanserte til adjutant, men så myeannen struktur var det ikke i livet hans pådenne tiden. Guttene løp frie i gatene, oginn og ut av hverandres hus. Skolen var etnødvendig onde, og det måtte sykdom tilfor å få Tryggve til å sitte stille. Stort settgikk det bra. De første ti årene opplevde hanikke verre ting enn en «kløvet panne, enbrukket arm og et ben», men vinteren 1899lå Tryggve sengeliggende først med feber-sykdommen «bamblesyke», deretter mes-

Eventyreren fra Nygårdshøyden

SVIKEREN: 2. verdenskrig ble en skamplettpå Grans ettermæle. Etter krigen ble han fri-kjent for et alvorlig tiltalepunkt om å ha bistått fienden under kamp, men han bledømt for NS-medlemskap og aktiviteten i NS’flykontor. Nazi-myndighetene visste også åutnytte Grans kjendisstaus (bildet).

HELTEN: 30. juli 1914 fløy Gran som førstemann over Nordsjøen. Turen med Blériot XI-flyet fra CrudenBay til Jæren tok vel 4 timer og burde vært en verdensnyhet. Men utbruddet av 1. verdenskrig gjorde atdåden knapt nok ble notert andre steder enn i Norge.

I år er det hundre år siden Tryggve Gran var den aller første som fløy over Nordsjøen. Gran forlot Bergen som 16-åring,men det var oppveksten på Nygårdshøyden som formet ham som eventyrer og menneske, både på godt og vondt.


27

linger og til slutt en lettere variant av gikt-feber som han pådro seg etter en mislykketisflakseilas ved Marineholmen. Heldigvisvar han på beina igjen til 17. mai.

Kostskole i SveitsSommeren 1900 døde Tryggves eldre halv-søster, Johanne Friele, og moren dro tilKristiania for å sørge på et sanatorium. 12år gamle Tryggve ble sendt til kostskolen Lavilla i Lausanne i Sveits. To framtredendeBergens-konsuler, Conrad Mohr og Ole Jo-hannesen, hadde begge gått der, og detsamme hadde fabrikkeier Albert Knoop, enmann Tryggve beundret og likte for sitt fa-derlige og vennlige vesen.

Oppholdet i Sveits lærte Tryggve Gran ålegge fargeampuller i dusjblanderen, klatrepå takene og å koke sjokolade ulovlig ettersengetid. Men han lærte også språk, å føreseg som en verdensmann, samt å sparkefotball. (I 1908 var Gran med i troppen somspilte Norges første fotballandskamp. Norgetapte 11–3 for Sverige. Red).

Da Tryggve vendte hjem til Bergen etter

et år i Sveits flyttet han og moren til KongOscarsgate, nærmere Katedralskolen, derTryggve nå skulle begynne. Her ble hanuvenner med Arnulf Øverland og en beun-drer av J.C. Hambro, men kjernen i tilvæ-relsen var fortsatt den gamle gjengen, somnå utvidet sitt revir til også å gjelde fjellet.

Til fjellsAt en bergenser skulle bli skilærer for enbritisk Sydpol-ekspedisjon bare ti år senerevar ingen selvfølge. På denne tiden varnordmenn generelt så visst ikke født medski på beina, og aller minst bergenserne.Bergen har tradisjonelt hatt nesen vendtmot havet, noe som preget innbyggernesforhold til både politikk, næringsliv og re-kreasjon. Mange av Tryggve Grans ung-domsvenner ble da også sentrale i detnorske seilermiljøet.

Tryggve reiste selv til sjøs i en kort peri-ode noen år senere, og han hadde neppehatt selvtillit til å krysse Nordsjøen i fly hvishan ikke hadde vært overbevist om at hanvar en god sjømann og navigatør. Likevel

var fjellet hans første og kanskje størstekjærlighet. Han ble introdusert til fjellivetav Sigurd Heiberg, en god venn av EgilBlytt, lillebror til den sagnomsuste idretts-pioneren og ungdomsarbeideren JohanBlytt. Blytts navn var nærmest synonymtmed Nygaards Bataljon, men han var ogsåen av de første til å introdusere fotball i Ber-gen. Johan Blytt var også en foregangsmannpå andre områder og en av de første sombrukte byfjellene systematisk som trenings-og rekreasjonsområde. Fram til 1890-talletvar det ikke vanlig å gå i fjellet hvis manikke måtte, og i alle fall ikke på ski.

Fra Ulriken til AntarktisBlytt var en av initiativtakerne til Turnfor-eningens hytte på Ulriken, den første byg-ningen som ble reist i fjellheimen rundtBergen. Lillebror Egil, Sigurd Heiberg og etpar kamerater sto bak konstruksjon num-mer to på fjellet, et litt mindre prangendebyggverk ved navn «Lorthaug». Da Egil be-stemte seg for å dra til sjøs en periode bledet ledig køyeplass i Lorthaug, og den fikkTryggve. Og han fikk straks ideen om åbygge en tredje hytte – noen ganger kaltValhal, andre ganger Gimle – noen kilome-ter lenger inn på vidden.

På denne tiden måtte hyttebyggerne bærealt fra plank og sement til kokeapparater,opp. Det var god trening, og belønningenble et fristed av de sjeldne. Tryggve tilbrakteså godt som hver eneste helg der oppe sam-men med kameratene, noe han hevder dengjengse bergenser så på med en viss skepsis,fordi hyttelivet «hadde så lett for å utarte».Selv ga det ham luft under tanken og ro tilå tenke gjennom livet: «Under [Lorthaugs]tak vet jeg at jeg lærte å tenke, ikke bare se påtilværelsen som om jeg hurtig bladdegjennom en billedbok.»

På fjellet begynte Tryggve så smått å fun-dere på hva han skulle bli når han ble stor.Polfarer sto ikke på lista, det gjorde derimotbrannmann eller lokomotivfører. Som 16-åring forlot han Bergen for å ta artium påLillehammer og deretter bli tatt opp somsjøkadett. Først i Horten, flere år senere,fikk polardrømmen feste. Den ledet seneremot høyere luftlag.

Men kjærligheten til fjellet holdt han fastved. Han hadde forlotte Bergen, men hvergang livet gikk ham imot eller han selv stofor uakspetable handlinger, og det skjeddeflere ganger, inntok han en ny fjelltopp, ellerkrysset en ny øde vidde. ●

Anne Hege Simonsen (f. 1965) ersosialantropolog, journalist, for-sker og forfatter. Hun ga i fjor utGran-biografien «Is, luft, krig».

OPPDAGEREN: Tryggve Gran i 1912/13. Gran deltok under Scotts sydpolekspedisjon i 1911 og varblant de som fant Scott og resten av sydpolfarerne omkommet. FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET


VI FEIRER,MEN GAVEN GIR VI TIL DEG.

ETTER 10 ÅR MED FORNØYDE

KUNDER GIR VI DEG FLERE GODE

GRUNNER TIL Å BRUKE OSS!

Ta kontakt med et av våre kontorer:

Les hva våre kunder sier om oss: proaktiveiendom.no/kundeuttalelser

Proaktiv SandvikenSandviksbodene 1B Tlf.: 55 30 32 00

Proaktiv FanaNesttunveien 94 Tlf.: 55 27 40 70

Proaktiv Småstrandgt.Småstrandgaten 6 Tlf.: 55 36 40 40

Proaktiv Chr. Michelsensgt.Chr. Michelsensgt. 5A Tlf.: 55 90 44 00

ProAktiv ProsjektSmåstrandgaten 6 Tlf.: 55 36 40 45

Eierskifteforsikring leveres av

KONTAKT OSS I DAG OG VI

SPANDERERMARKEDSPAKKEN TIL EN VERDI AV KR 25 000,–

Alle får gratis verdivurdering av bolig og vi tilbyr salgsgaranti som gir deg trygghet i at det ikke koster noe før du har nådd målet.

Alle kunder vi har hatt oppdrag for tidligere får i tillegg en ekstra gave, dersom oppdraget tegnes før 1.12.2014 kl. 12.00

Ta kontakt med et av våre kontorer i dag!

MARKEDSPAKKEN INKLUDERER:

· Eksklusivt magasinprospekt

· Stor annonse, ¼ side i BT

· Stor annonse, ¼ side i BA

· Nabolagsprofil

· Nettannonser på finn.no og

proaktiveiendom.no

· Bannerannonser på BT.no

Markedets beste markedsføring gir normalt alltid det beste resultatet. Nå feirer vi med å gi bort markedsføringspakken til de 50 første kundene.*

*Oppdraget må inngås i 2014, og boligen må legges ut for salg innen mars 2015.

Send SMS «PROAKTIV» til 2010

28


AV SENTRUMS-PREST ANNABÆCKSTRÖMHOVDA

Juletre, pepperkaker,klementiner. Kan du

kjenne det? Duften av jul.

Hva er jul for deg? Hvilke smaker oglukter og lyder skal til for at du kom-mer i julestemning? Blir det jul utenpinnekjøtt, julepynt og jule-musikk?Uten juleevangeliet? Blir det jul utengaver? Eller hva med familie og ven-ner? Kan det bli jul uten dem? Ogkanskje frem for alt: Er julestem-ningen din god, eller er det noe dumisliker og derfor prøver åunngå?

Våre liv er ulike, og for demsom savner noen, som bærerpå vonde minner eller strevermed hverdagene kan desembervære tung. For når livet er tungt blirdet enda vanskeligere å se for seg atjulen skal kunne bli god, oppløftende

og magisk. Og i julenvil vi gjerne være

glade, så da blirdet fort endaverre når manikke er det.

De fleste av osshåper på at julen skal

bli magisk. På et eller annet vis. I noenviktige øyeblikk, i noen situasjoner,i noen møter. Mye av plan-legging, vasking, baking oghandling handler jo om ålegge til rette for at julenskal bli flott. Om ikke helejulen, så i hvert fall i noenglimt.

Det er bare det at viofte glemmer atmagisk ikke er detsamme som perfekt.Ingen av oss har perfekteliv, ingen av oss er perfekte, og julenblir ikke perfekt denne gangen heller.Ikke perfekt i betydningen ikke feilfri.For slik er menneskelivet. Det er ikkefeilfritt. Det kommer ikke til å bli slikvi har tenkt. Men kanskje blir det bralikevel?

For er det ikke nettopp da de oppstår- de magiske øyeblikkene? Magienoppstår sjelden fordi hvert støvkorner tørket, hver eneste av de sju sor-

tene har blitt perfekte, ellerfordi juledekorasjonene

er som klippet ut av etinteriørmagasin. Ma-gien oppstår nårtiden åpner seg og

står stille. Om så bare inoen sekunder. Når noe

treffer oss. Uansett om detsom treffer er synet av en stjerne-himmel, eller snøen på Vidden. Bar-nelatter eller et smil fra en vi ikkekjenner. Eller kanskje er det magiskeat smertene i en kort stund gir littslipp, og du får litt fred.

Uansett hva som er en god jul for deg,enten du gleder deg eller gruer deg,så håper jeg at du denne førjulstidenkan tørre å lengte og drømme om engod jul. At du kan tørre å være åpen

for de små magiske øyeblikkene iditt liv. Både de du får, og de

du gir. Enten det handlerom gode opplevelsermed mat og drikke, mu-sikk, dufter, naturopple-velser, gaver, gode ord og

fellesskap med noen du er

glad i og stoler på.Eller det er et vennlig

smil, litt velvilje ellerraushet.

Julen blir nok ikke feilfrieller perfekt, men er vi eråpne for disse øyeblik-kene, kan den bli ma-gisk. ●

Med hilsen fra AnnaBæckström Hovda,presten i Johannes-kirken, nabolagets

egen kirke

Med ønske om engod jul! Hva er det med tradisjoner? Og spesielt: Juletradisjoner. De kanløfte oss, og glede oss. De minstesmå detaljer kan gjøre at vi kjennerat det er jul. Og mangelen av detsom for oss er tradisjon og vanerkan også gjøre oss tilsvarende ulykkelige, nedstemte, ja rett og slett smågretne og ampre.

29


Åpningstider: Man-fre: 0700 - 2300 - Lørdag: 0800 - 2100

Kalmarhuset

julehandeVelkommen til

Rem

l hos julehandeVelkommen til

ma 100

l hos Velkommen til

00!

Kalmarhuse

tKalmarhuse

“butikk på hjørnet”, et treffpunkt dagligvarebutikk. Vi er en moderneVi er noe mer enn strøkets billigste




Åpningstider:

og møtested for folk flest.

Man-Åpningstider:


fre: 0700 -Man-


2300 - Lørdag: 0800 -fre: 0700 -


0 - Lørdag 00


31

Viljen finnes hos personene som utgjørFortidsminneforeningens medlemsmasse,og sammen har foreningen jobbet utrette-lig i 170 år for å ivareta landets små ogstore kulturminner. Jobben er på ingenmåte ferdig, det er fortsatt stort behov forenkeltpersonens, det lokale og det regio-nale miljøets engasjement.

På Klosteret ligger Hordaland avdeling iærverdige lokaler i Stranges Stiftelse. Detopprinnelige huset fra 1609 forsvant ibrann på 1650-tallet, og nåværende bygger det siste av til sammen fire fattighus påeiendommen. Dette ble bygget i 1751 somerstatning for huset som røk med i by-brannen i 1702. Stiftelsen var et aldershjemhelt til 1972, da de 10 gjenværende bebo-erne flyttet til andre institusjoner. Begrun-nelsen var de, etter moderne målestokk,primitive forholdene. Bortsett fra innleg-ging av vannklosett, vann og strøm varbygget nesten ikke endret siden 1751.

Foreningen arbeider for at lokale og re-gionale kulturminner og kulturmiljøer blirtatt vare på for ettertiden, og at vår imma-terielle kulturarv, tradisjonshåndverket,

ikke går tapt. Moderne kulturminner somfunkishus, arkitektoniske stilarter sombrutalismen og industribygg har også blittfokusert på i senere år. I tillegg er for-eningen rådgivende organ for huseiere avgamle hus, en oppgave som skjøttes blantannet ved å holde kurs i bygningsvern.

Fortidsminneforeningen har drifts- ogvedlikeholdsansvar for syv eiendommer iHordaland; Stranges Stiftelse og Nonnese-ter klosterruiner i Bergen, Finnesloftet,Lydvaloftet og Ullestadbua på Voss, Mos-ter gamle kirke på Bømlo, og Holdhusgamle kirke i Fusa. Hordaland avdeling erogså eier av Ole Bulls hjem, Villa Lysøen.

Foreningen uttaler seg i bygge- og regu-leringssaker som berører verneinteresserog gir råd og veiledning i ulike vernesaker.I tillegg har foreningen utadrettet virk-somhet mot medlemmer i form av byvan-dringer, foredrag og kurs, en hefteserie«Gode råd» som inneholder alt fra tak pågamle hus til gamle malingsteknikker samtet medlemsblad, «Fortidsvern». Nylig bleogså foreningens «Håndbok i lokalt kultur-minnevern» ferdig. Her finner man blant

annet forklaring på juridiske definisjonerav kulturminneverdi, forslag til hvordanman kontakter og håndterer politikere,kommune, fylkeskommune og presse,samt konkrete forslag til hvordan man kanforfatte uttalelser til planer og tiltak.

Kontoret er betjent hver ukedag, medtelefontid mellom 09.30 – 14.30. Alle erhjertelig velkommen! Det er ønskelig atman tar kontakt på mail eller telefon foravtale om man har en spesiell sak somman vil diskutere, ønsker å søke om råd ogtips i forbindelse med eget hus, eller ønskerbefaring i forbindelse med utleie. ●

Julemarked: Stranges Stiftelse lørdag 6. desember kl 11–16. Det vil bli salg avdiverse brukt og brukskunst, samt mulig-heter for å få kjøpt seg både kaffe, gløggog nybakte sveler! Overskudd av kafésalggår til foreningens arbeid.

Kontorplasser: Det er per dags dato treledige kontorplasser på Stranges Stif-telse, til utleie. Ta kontakt med dagligleder for mer informasjon om disse.

Fortidsminneforeningen:

Fremst ikampen for vern av kultur-minner«Vern krever vilje» står det på Fortidsminneforeningens infor-masjonshefte, og sjelden har vel det utsagnet stemt så godt som for verdens eldste kulturminne-vernorganisasjon.

AV GØRIL NORDTVEDT

Tørrmurkurs på Stranges Stiftelse høs-ten 2014, ved tidligere sydnesbeboerHaakon Aase. Stranges Stiftelse huser idag avdelingens administrasjon, og kanleies ut som selskapslokale.

I 2014 ble Bergen Lokallag av Fortidsmin-neforeningen opprettet. Lokallagets formåler å arbeide for bevaring av verneverdigekulturminner og å skape en allmenn for-ståelse for kulturminnevern i sitt virkeom-råde, som er Bergen kommune.

Medlemmer med bostedsadresse innenBergen kommune blir automatisk medlemav Bergen Lokallag, i tillegg til å være med-lem av fylkesavdelingen. Avdelingstilhø-righet kan også bestemmes av det enkeltemedlem.

Fortidsminneforeningen – Hordaland avdelingKlostergaten 28, 5005 BergenDaglig leder: Gøril NordtvedtTelefon: 55 90 21 54www.fortidsminneforeningen.no/bh


Oppussingen av Møhlenprisskole starter? Nygårds-parkens øvre del åpnes?98 leiligheter i Nøstet Panorama tas i bruk?

Sparebankens bygg iJonsvollskvartalet blirferdig? Det kommer nydagligvarebutikk, medferskvaredisk og godt ut-valg i Nøstet Panorama, idet gamle «Spar-kvartalet»eller i Jonsvollskvartalet?

Sydnæs Bataljon stiller 25 karer på linje 17. mai?Det blir over 20 grader iSydnæs sjøbad?

Bossnettet åpnes - så vidtdet er? En Sydnes-boer blirbyrådsleder etter valget?

Husrekken i Nøstegatener ferdig rehabilitert?Sentralbadet selges?

Sukkerhusbryggen blirpark, slik den er regulerttil å være? Garasjen ved«det gule huset» pussesopp? (Jobben har startet på hovedhuset!)

SiB bebygger lekeplassenog den grønne lungen iJekteviken? Blaauwengenblir det friområdet tomtenfaktisk er regulert til?

Det kommer over 55 barnpå juletrefesten? Det blirigjen hoppeslott på sol-festen? Det blir regn påsuppefesten, men det gjørikke noe?

Kommunen avslutter tiårs skam og finner entomt til Ekserserhuset? Havnevesenet blir ilagtstøyrestriksjoner på nattligvirksomhet? Byrådet inn-fører reelle luftforurens-ningstiltak?

Brann rykker opp og tarcupen? «Klokkersteinen»ved Rosehuset kommer oppog Dokkeveien rustes opp?

Politiet er vennlig, mensynlig til stede under fadderuken? Og politietgjør endelig noe med narkoutsalgene i bydelen?

Ravende fabuleringerog fri fantasi? Kanskje,men ikke nødvendigvis.

Valg og vær kan vi gjørelite med og ledelsen avBrann er åpenbart hin-

sides velforeningens kompetanseområde. Men

syntes du noen av de andresakene er viktige bør du blimed i Sydnes og Nøstet vel-

forening.

SNV er den eneste organisasjonen som talerbydelenes sak, hele tiden

og over alt. Og vi har plasstil alle som vil engasjereseg. Søk opp «Sydnes &

Nøstet Vel» på Facebookog bli venn i dag. Det er

en god start!

Godt nyttår!

Helt til sist: Hva skjer i 2015?

TiT Art & DesignDesignmøbler

Adelta Alias Artek Asplund Axo LightBent Hansen BestliteCappellini CassinaCathrine Kullberg Lighting Cerruti Baleridk3 EmmeBi EmecoExtremis FjordfiestaFlos Hay Knoll StudioLK Hjelle MagisMoooi Moroso MuutoNani Marquina NubeOluce Opinion CiattiQuinze and MilanRuben Rybo Secto Serralunga Silent Gliss String Stua Vipp Vitra Zanotta

Teatergaten 35 5010 Bergen55 31 57 08 [email protected]

Åpningstider:Man-fre: 10-18(tor: 10-19)Lør: 10-15 www.titnett.no


Documents

2014 - 4 (Vel & Bra julemagasin)