Vær og klima. Hvordan blir klimautsikter har...

Meteorologisk institutt

Vær og klima. Hvordan blirværåret 2015, og hvilkeklimautsikter har vi?

VA-dagane, Telemark 2015

John Smits, Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt

Hva gjør jeg egentlig?

-Statsmeteorolog-Seksjonsleder Samfunnskontakt og formidling

johns@met.no

Meteorologisk institutt3

I VANN nr 2 fra 1969 kan vi lese et foredragskrevet av Cornelis Smits om ”Fremtidigkloakkutbygging i Norge”. Smits var faglig lederav Avløpssambandet Nordre Øyeren (ANØ) ogellers en sentral person i Vannforeningen. Hanstarter sitt foredrag med å beskrive enforordning vedtatt av bystyret i Paris i 1372 sompåla alle som kastet ekskrementer og urin ut avvinduet mot gaten å rope ”Gare l´eau”, eller pånorsk, ”Se opp for vannet”. Slik skulle deforbipasserende være advart slik at de skullekunne søke dekning. Smits mente at forholdenei Norge i 1969 nok var annerledes, men pånoen områder ikke stort bedre. Ved hjelp avinnlagt vann, WC og avløpsledninger grisetman i 1969 ikke lenger til gatene, men i stedetbekker og elver. Og det gjorde man anonymt oguten å si fra. Mens man i Paris i 1372 varindividuelle griser som varslet, var man i Norgei 1969 tause kollektive griser i følge Smits. Deter vår forhåpning at man i Norge etter 2010 ikkeønsker å fortsette å være ”tause kollektivegriser”.

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt – MET

Instituttet skal arbeidefor at myndigheter,næringslivet,institusjoner ogallmennheten bestmulig kan ivareta sineinteresser for:

I vinden siden1866

-sikring av liv og verdier-planlegging-vern av miljøet

Klima

Meteorologisk institutt

Vi er mer enn:

430 ansatte, hvorav 75 statsmeteorologer115 forskereAvdelinger i Oslo, Bergen og TromsøPluss værobservatører over hele landet

Meteorologisk institutt

Normal årsmiddeltemperatur1961-90

6

Meteorologisk institutt

Normal årsnedbør 1961-90

7

senorge.no

Meteorologisk institutt

Hvem står bak yr.no?

· Vær for alle, gratis, reklamefritt, state of the art,brukertilpasset,

· Lansert i testversjon juni 2007· Offisiell lansering september 2007· 0 til 1 million pr. uke på 1 år· 0 til 4 millioner pr. uke på 5 år· 8 millioner pr. uke i juli 2014· Mobilversjon m.yr.no, apper for iPhone,

Android m.fl.

yr – på mobil, nett og brett

Et samarbeid mellom NRK og met.no

Væråret 2014 - noen begivenheterVarmt, vått og tørt

Meteorologisk institutt

Globalt: 2014 warmest on record

10

Meteorologisk institutt11

Meteorologisk institutt

Jetstrømmen i januar 2014

12

Man tenker at langvarige låsinger vil kunne skje oftere ifremtiden på grunn av mindre temperaurforskjell mellomArktis og områdene lenger sør. (Arktis varmes raskere opp)

Meteorologisk institutt

Norge «værvinner» i juli, takketvære jetstrømmen

13

HLL

Meteorologisk institutt

Europa: 2014 varmest

14

Meteorologisk institutt

Norge: 2014 varmest

15

Meteorologisk institutt

Oslo: 2014 varmest

16

Meteorologisk institutt17

Meteorologisk institutt18

Meteorologisk institutt19

Meteorologisk institutt

Mer enn 100 års returperiode

20

60 min (128 l/s*ha) ~ 100 år / 90 min (91 l/s*ha) ~ 200 år +

Meteorologisk institutt

Flom Vestlandet 28. oktober

21

Opoelva, Odda. Foto: Scanpix.

Væråret 2015 - noen begivenheter

Meteorologisk institutt

Vinter 2014/15 -sør til vest, med korte unntak

23

Meteorologisk institutt

Januar

24

Meteorologisk institutt

Ekstremværet Nina

25

Meteorologisk institutt

Februar

26

Meteorologisk institutt

Ekstremværet Ole:Trøndelag-Troms

27

Hva med resten av 2015?

28

Meteorologisk institutt

For tidlig å si noe om· Men mye tyder på en mild mars

· Og de neste3 månedenenoe slikt:

29

Meteorologisk institutt

Klima i et langsiktig perspektivGlobal status og trender

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt

Global oppvarming sannsynligCa. 0.8 grader siden 1850.Norge 1 grad varmere i løpet av 1900 tallet.Sannsynlig at drivhusgasser er hovedårsaken.

Meteorologisk institutt

Global oppvarming 1901-2012IPCC

Meteorologisk institutt

2 scenarier for global oppvarmingIPCC

34

Meteorologisk institutt

De samme 2 for 1986-2005 til2081-2100

35

Hvordan ligger vi an i 2014?

36

Utslippstall fra Global Carbon ProjectScenarier fra IPCC

Meteorologisk institutt

Remaining emissions quota

Cumulative CO2 emissions should remain below about 3200 Gt for a 66% chance of staying below 2°CAt present emissions rates the remaining budget would be used up in about 30 years

If emissions continue to grow as projected to 2019 and then continue at the 2019 rate,the remaining budget would be used up about 22 years from 2019

Source: Friedlingstein et al 2014

(Uncertainty isabout ±300GtCO2)

Meteorologisk institutt

2 - 3 grader varmere globaltbetyr

2 - 4 grader varmere i Norge

38

4 grader varmere globaltbetyr

5 - 8 grader varmere i Norge

Status og trender i Norge

Meteorologisk institutt

Norges utslipp av Kyoto-gasser(Mill. tonn CO2 ekvivalenter)

Kyotomål2013-20(84% av 1990i snitt)

Finanskrise

40

Meteorologisk institutt

Temperatur, Norge: 1900-2014

41

Meteorologisk institutt

Nedbør, Norge: 1900-2014

42

Meteorologisk institutt

Klima kan beskrives ved 30-årsmiddel.Normal = 1961-90

Nedbør i Norge pr. år.1961-1990: 1104 mm1971-2000: 11301981-2010: 1158

Gjennomsnittstemp.Norge.1961-1990: 1.04 °C1971-2000: 1.271981-2010: 1.58

1961-90 1961-90

Sesongvis nedbørøkning siste 100 år

44

Stadig tidligere vår

1961-1990sammenlignetmed 2000-2010

45

Meteorologisk institutt

Permafrosten har avtatt

46

Ketil Isaksen

Meteorologisk institutt

Spiterstulen – jordskred i nedregrense for permafrost, 1450 moh

Ketil Isaksen47

Meteorologisk institutt

Nedskalering av globalemodeller· Globale klimamodeller er svært grovmaskede, og må

nedskaleres slik at regionale og mer lokale endringer kanidentifiseres

· Dette kan gjøres enten ved å kjøre finmaskede modellermed input fra en grovmasket, global modell. (Dynamisk)

· Eller ved å benytte statistikk om forholdet mellom grov og finskala (Empirisk)

48

Meteorologisk institutt

Temperatur mot 2100

Årstemperatur, Norge, avvik fra "normal"

-2

-1

0

1

2

3

4

5

1900 1950 2000 2050 2100

T,gr

ader

C

Obs-F10

Obs-F30

M

H

L

HA2

MB2

M92

Meteorologisk institutt

Stigende temperatur i Norge

-Større stigningvinter enn sommer-Færre frostnetter-Flere tropenetter-Flere varme dager-Mer veksling rundt0 i innlandet

-Vilkår for nye arterav dyr, planterog sykdommer

50

Meteorologisk institutt

Endring i årstemperatur, 1961-90til 2071-2100

51

senorge.no

3-3.5°økningi Telemark

Meteorologisk institutt

Endring i temperatur, Norge

· Årlig middeltemperatur i Norge forventes å stigemed 2,5 til 4 °C de neste 100 årene. Temperaturenstiger mest i innlandet og i nord.

· Vinteren blir mildere med minimumstemperaturer2,5 – 4 °C over dagens nivå, mens sommerensmaksimum stiger med 2-3 °C, mest på Sørlandet.

52

Meteorologisk institutt53

Meteorologisk institutt

Lengre vektsesongGrense for flått – 176 dager

A2 scenario

54

Meteorologisk institutt

Nedbør mot 2100Årsnedbør i Norge

80

90

100

110

120

130

140

150

1900 1950 2000 2050 2100

%av

1961

-199

0

Obs-F10

Obs-F30

M

H

L

HA2

MB2

M92

55

Meteorologisk institutt

Mer nedbør i Norge

56

Meteorologisk institutt

Endring i årsnedbør 1961-90 til2071-2100

57

senorge.no

5-10% mernedbør iTelemark

Meteorologisk institutt

Endring i nedbør, Norge

· Årlig nedbør øker med 5 - 20 %, mest langs kysten i sørvestog i nord. Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge får 20 %mer nedbør.

· På Østlandet øker nedbøren høst og vinter med 15 - 20 %.· Tørrere somre på Øst- og Sørlandet med opptil 15 % mindre

nedbør.· På Øst- og Sørlandet blir det ca. 10 flere døgn med

oppholdsvær pr. år.

58

Meteorologisk institutt

MET: Oppdatere IVF-kurver

59 Oppdatert i 2013)

Meteorologisk institutt

Døgnnedbørrekorder, Telemark

Januar 86.2 mmFebruar 86.3Mars 100.0April 102.1Mai 81.0Juni 134.0Juli 121.4August 168.6September 111.0Oktober 112.5November 100.0Desember 138.7

60

Meteorologisk institutt

Mye tyder på at nedbørøkningentas ut i form av mer intenskorttidsnedbdør

61

Notodden 24. juli 2011

Meteorologisk institutt62

Meteorologisk institutt

24 t nedbør, 5 års retur

1961-90 Forholdstall1975-2004

63

Meteorologisk institutt

Endret flommønster

Generelt økte vinter- og høstflommerTidligere vårflom – og i lavlandet mindre

64

Meteorologisk institutt

Råtefare 1961-90 Råtefare 2021-50

Kilde: SINTEF Byggforsk65

Meteorologisk institutt

Øket hyppighet av skred

66

Meteorologisk institutt

Estimert havstigning (cm) i løpet avdette århundre

(usikkerhet -20 til +35 cm)

Drange m. fl. 2007Stormflo kan bli10 cm høyere enn nå

Meteorologisk institutt

Et praktisk eksempel på klimatilpasning……

Meteorologisk institutt

Takk for oppmerksomheten!!

Meteorologisk institutt

Bardufoss

Oslo

Flekkefjord

Florø

Sunndalsøra

Kolvereid

FinseBudor

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt

Det nye Norgeskartet

Meteorologisk institutt

Storbrann Lærdal 18/1 2014

40 bygninger nedbrent,flere skadet

Vernet bebyggelse

Vedvarende og sterkøst/sørøst vind

10 mm nedbørsiste 30 døgn

6 grader varmereenn nomalen

73

Meteorologisk institutt74

Meteorologisk institutt

Flatanger 27/1 2014

60 bygninger helt eller delvis ødelagt

75

Meteorologisk institutt

Lyngbrann i Flatanger 27/1 2014Vedvarende og sterkøst og sørøstlig vind

33% luftfuktigheti Trondheim 26/1

2 mm nedbør i Flatangersiste 3 uker.

Snøfordeling 27/1. Grønt = barmark

Meteorologisk institutt

Tørr sørøstvind i januar 2014

Høytrykk

Lavtrykk

Nedbør

Tørt

Meteorologisk institutt

· Blindern

78

Varmeste vinter i Bergen sidenmålinger startet i 1861.-Norge 3.7° over normalen.-Svalbard: 14 ° over.

BlindernNy skyrekord:7/8 (siden 1951)

Meteorologisk institutt

Stor variasjon i nedbør og snø

79

KvamskogenPåsken 2014. Foto: NRK

Åseral, Indre Agder 15/2-14Foto: Alexander Skarpeid

Meteorologisk institutt

Når jetstrømmen låser seg

80

Meteorologisk institutt81

Varmeste vår i NorgeSiden 1900:-2.3 ° over normalen-22 målestasjoner medny «personlig rekord»,f.eks. Bergen 8.8°

Meteorologisk institutt

Også global varme

· Mai: Global gjennomsnittstemperatur (land og hav)den høyeste som har blitt målt, 0.74° over snittet for1900-tallet.

· Juni: Global gjennomsnittstemperatur (land og hav)den høyeste som har blitt målt, 0.72° over snittet for1900-tallet

· Juli: Global gjennomsnittstemperatur (land og hav)den 4. høyeste som har blitt målt, 0.62° over snittetfor 1900-tallet

· Juli 2014 den 353. måneden på rad medgjennomsnittstemperatur høyere enn snittet for1900-tallet.

82

Meteorologisk institutt

Kraftige regnskyll

83

Dalssvingen, Mortensrud 26/6-14. Foto: Christopher Bjørge.

Meteorologisk institutt

Og hagl

84

Mortensrud Skole. 26/6 2014. Foto: Vidar Larsen.

Meteorologisk institutt

Rekordnedbør i Oslo 26/6

85

Blindern:72.8 mm på ett døgn46.1 mm på 60 minutter44.5 mm på 1 klokketime49.3 mm på 90 minutter

Meteorologisk institutt

Også vått i f.eks. Rogaland

86

Vigrestad 7/8 -14. Foto NRK.

Meteorologisk institutt87

Vigrestad 7/8-14. Foto: Anders Fehn.

Meteorologisk institutt88

Varm sommer.-Norge 1.9° over normalen-34.5° på Gulsvik,34.1 på Vossevangen-Våtest i Rogaland (Gjesdal):Søyland 604 mm (137%)Maudal 603Helland 553

Meteorologisk institutt

Og store hagl a la Sør-Europa iHedmark

89

Foto: Øyvind B. Dølplads

Meteorologisk institutt

Uvanlig mange skypumper

90

Skypumper utenfor Grimstad, 24/6-14 Foto: Dag Sigmund Ringen.

Meteorologisk institutt

Behagelig badevann

91

Sjøtemperatur 30. juli, DMI

Lindesnes 23.1grader i sjøen

Meteorologisk institutt

Skybrudd i København, igjen

92

135 mm på 24 timer i Østerbro,50 mm på ½ time(Tovdal i Aust-Agder 154 mm samme døgnet, Nelaug 106)

Meteorologisk institutt93

Meteorologisk institutt94

31.0 grader Nyrud i Finnmark.Første gang over 30 i Finnmark iaugust.(Første gang over 30 i mai i 2013)

Gjesdal i Rogaland 441.7 mmnedbør i august.Ny rekord, målestart 1902.

Balestrand 14.4 mm, Saltdal 17.3

Meteorologisk institutt

4-ukersvarsel

95

Uke 37 Uke 38

Uke 39 Uke 40

Meteorologisk institutt

Oktober-desember

96

UK Met Office

Meteorologisk institutt

Oktober-desember· Til og med august: 2.4°

varmere enn normalen.

· Prognose sept. - des.:Som normalen eller over.

· Prognose for 2014: 1-2grader over normalen-2013 var 1.0° over-2011 var 1.8 ° over

97