Embed Size (px)
Citation preview
Forbrukere med nedsatte
funksjonsevner og deres digitale hverdagsliv
UnIKT, 15. Mars 2017. Lene Pettersen
Kort om fremtiden
• 2020 vil det være 120 millioner mennesker med nedsatt funksjonsevne i verden (Tollefsen 2016).
• I dag utgjør gruppen 70 år og eldre rundt 11 prosent av befolkningen.Den vil stige til 19 prosent i 2060 og 23 prosent i 2100. Særlig sterk vil veksten være blant de over 80 år (SSB, 2014).
htt
p:/
/lip
inte
rnat
ion
al.c
om
/ret
ail/
imag
es/p
rod
uct
_im
ages
/28
03
_ho
me.
jpg
Likt for alle
• Forskningsspørsmål: • Hvordan kan vi bedre fange opp utfordringer og
barrierer som forbrukere med nedsatte funksjonsnedsettelser opplever, slik at alle norske forbrukere sikres lik tilgang til ulike forbrukermarkeder?
• Etablere et forbrukerpanel bestående av personer med nedsatte funksjonshemminger?
• Utvikle indikatorsett?
Svensk panel med personer med nedsatt funksjonsevner
• Rivkraft, panel med ca. 2 500 deltakere med ulike nedsatte funksjonsevner.
• Et selvrekruttert, ikke-representativt panel. Websurvey sendes ut 4-6 ganger per år.
• Deltakerne sier at de er fornøyde med tilgjengeligheten på surveyformatene.
• Kostnadsberegninger i forkant viste at rekruttering gjennom et tilfeldig utvalg av befolkningen for å etablere et panel på 1 600 med fire grupper med nedsatt funksjonsevne (hørsel, syn, bevegelse, angst/uro) ville koste i overkant av 5 millioner SEK.
• Utredningen i Sverige oppsummerte følgende fordeler og ulemper ved et slikt panel:
Fordeler UlemperFår resultater som kan følges over tid Kostbart
Kan få raske og aktuelle svar Tidskrevende å rekruttere og vedlikeholde
Flere aktører kan bruke panelet Får ikke dekket alle grupper hvis det rekrutteres gjennom tilfeldig utvalg
Kan ikke sammenligne med generell befolkning
Vår konklusjon/anbefaling
• Alle norske forbrukere bør være tilstede i det samme datautvalget• Enklere å sammenligne funksjonsfriske og personer med nedsatt
funksjonsevner – og dermed bedre fange opp eventuelle avstander
• Personer med nedsatte funksjonsevner bør «oversamples» i datasettet.
• Spørreundersøkelser må utformes universelt ref Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av juni 2013 nr. 61.
3 forskningsspørsmål har guidet undersøkelsen:1. Benyttes digitale tjenester innen bank, reiseliv,
netthandel og transport, samt andre sentrale offentlige og private tjenester av forbrukere med nedsatte funksjonsevner? Om ja, i hvilket omfang og av hvem?
2. Hvilken betydning spiller mobiltelefonen og internett for hverdagslivet, samfunnsdeltakelse og deltakelse i forbrukermarkeder for forbrukere med nedsatte funksjonsevner?
3. Utnyttes de mange mulighetene som internett representerer av forbrukere med nedsatte funksjonsevner? Hva er målgruppenes digitale kompetanse?
Spørreskjemaet har fem hovedtemaer:
1. Digital kompetanse.
2. IKT i hjemmet.
3. Mobiltelefonbruksvaner.
4. Bruk av teknologi og internett som forbruker, samfunnsborger, arbeidstaker, student og fritid.
5. Bruk av sentrale offentlige digitale tjenester.
Datainnsamling
• TNS Gallup har samlet inn dataen fra november 2016 til januar 2017 gjennom et webbasert skjema sendt til respondentene på epost.
• Utvalget i undersøkelsen er 1205 respondenter, fordelt over hele Norge.
• 624 menn og 581 kvinner i alderen 18-94 år er med i utvalget.
Utvalget fordelt på vanskeområde
Konsentrasjon, lese- og skrive og andrelærevansker
Bevegelse, motorikk
Hørselsrelaterte vansker
Nedsatt syn, blind
N=1205. Prosent.
Pilottest avdekket svakhet i surveyen
• Gikk ikke å besvare med tabulator.
• Stor del av befolkningen utelatt fra spørreundersøkelser?
«Universell skjematilrettelegging har vært oppe som tema på globalt konsernnivå, blant annet som følge av dette prosjektet. Det er foreløpig ikke registrert noe etterspørsel for slik tilrettelegging internasjonalt, så det har ikke topp prioritet fra den siden. Vi vil uansett på vår side følge temaet videre: Her er det snakk om samtidig å tilpasse både til den skogen av ulike plattformer som finnes og det å tilrettelegge en versjon tilpasset (de største) leseprogrammene for svaksynte». (Epost fra Kantar TNS)
• 18,1% rapporterer om nedsatt funksjonsevne i Den nasjonale innbyggerundersøkelsen.
Utvalget fordelt på vanskeområde og alder
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
Konsentrasjon Bevegelse Hørsel Syn Flerefunksjonshemninger
Under 30 år 30-44 år 45-59 år Over 60 år
N=1205. Prosent.
Yngre
Yngre
Eldre
Hovedvekt eldre
Hovedinntektskilde blant respondentene
Heltid Deltid Student
Hjemmeværende Trygdet Arbeidsledig
Pensjonist Annet
N=1205. Prosent.
(1) pensjonister, (2) Heltids arbeid, (3) Trygdet.
0,0%
10,0%
20,0%
30,0%
40,0%
50,0%
60,0%
70,0%
80,0%
Sysselsetting fordelt på alder
Under 30år 30-44 år 45-59år Over 60 årN=1205. Prosent.
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
Sysselsetting fordelt på vanskeområde
Kognitiv Bevegelse Hørsel Syn Flere funksjonshemningerN=1205. Prosent.
Utdanning fordelt på vanskeområde
0,00%
5,00%
10,00%
15,00%
20,00%
25,00%
30,00%
35,00%
40,00%
45,00%
Konsentrasjon, lese ogskrivevansker
Bevegelseshemninger Tunghørt, døv Svaksynt, blind Flerefunksjonshemninger
Grunnskoleutdanning (10-årig grunnskole, 7-årig folkeskole eller lignende)
Videregående utdanning (Allmennfag, yrkesskole eller annet)
Fagutdanning/yrkesutdanning/fagbrev/videregående yrkesfaglig utdanning
Universitets-/høgskoleutdanning med inntil 4 års varighet
Universitets-/høgskoleutdanning med mer enn 4 års varighetN=1205. Prosent.
Mange med høy utdanning.
Noen funn…
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
70,00%
80,00%
Kjøp av varer ogtjenester (uten å gå i
butikk)
Søkeproduktinformasjon(uten å gå i butikk)
Holde kontakt medfamilie og venner
Organisere egnebarns skole- og/eller
fritidsaktiviteter
Oppdatering pånyheter og
samfunnsaktualiteter
Arbeide hjemmefra (istedet for påarbeidsplass)
Q17. Bruker du Internett på noen av de følgende måtene, og opplever du i så fall at nettbruken forenkler hverdagen din på disse områdene,
eller innebærer den ingen forenkling?
Ja, nettet forenkler hverdagen Bruker nett, men ingen forenkling
Bruker ikke nettet til dette Vet ikke
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
70,00%
80,00%
90,00%
Nettbank Nettbutikk Bestillematvarer forleveranse på
døren
Bestille time hostannlege,
fysioterapeut,og lignende
Bestilleferiereiser,
flybilletter ellerhotell
Brukedelingstjenester
(Airbnb, Finn,o.l)
Delta i sosialenettsamfunn(Facebook,Twitter oglignende)
Hva bruker de internett til?
I dag/i går Sist uke Siste måned Siste halvår
Siste år Lenger enn et år Ikke brukt/relevant
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
70,00%
80,00%
Søke ettergenerell
informasjon(Google etc)
Chat -for å fåsvar på
spørsmål fraf.eks. nettbutikk
eller nettside
Lese nettavis Kommenterenettavis eller
blogg
Lytte på radio Se på web-TV Spille nettspill
Hva bruker de internett til?
I dag/i går Sist uke Siste måned Siste halvår
Siste år Lenger enn et år Ikke brukt/relevant
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
70,00%
80,00%
90,00%
100,00%
Hva bruker de mobilen til?
Ja Nei
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
70,00%
80,00%
90,00%
100,00%
Kognitiv Bevegelse Hørsel Syn
Filme/Fotografere med mobilen fordelt på vanskeområde
Ja Nei
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
70,00%
80,00%
90,00%
100,00%
Kognitiv Bevegelse Hørsel Syn
Betale med Vipps eller andre mobilløsninger fordelt på vanskeområde
Ja Nei
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
70,00%
80,00%
90,00%
100,00%
Under 30 år 30-44 år 45-59 år Over 60 år
Betale med Vipps eller andre mobilløsninger fordelt på alder
Ja Nei
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
70,00%
80,00%
90,00%
100,00%
Har du benyttet noen av de følgende offentlige nettjenestene det siste året?
Ja Nei
Til slutt, digital kompetanse…
EUs indikatorsett for digital kompetanse
Competence area:
Indicator Scale
Information * Finding information about goods and services* Obtaining information from public authority websites* Reading or downloading online news/newspapers/news
magazines* Copying or moving a file or folder
NoneBasic (only one item)Above basic (at least twoitems)
Communication * Sending/receiving emails* Telephoning over the internet/video calls (via webcam)
over the internet* Posting messages to chat sites* Uploading self-created content to any website to be
shared
NoneBasic (only one item)Above basic (at least twoitems)
Content creation * Using copy and paste tools to duplicate or moveinformation within a document [Basic]
* Using basic arithmetic formulae to add, subtract,multiply or divide figures in a spread sheet [Basic]
* Creating electronic presentations with presentationsoftware (e.g. slides), including e.g. images, sound, videoor charts [Above basic]
* Creating websites or blogs [Above basic]* Writing a computer programme using a specialised
programming language [Above basic]
NoneBasic (if one or more"basic" items but none ofthe "above basic" items)Above basic (if at leastone of the "above basic"items)
Problem solving Solving technical problems sub-dimension* Connecting and installing new devices* Installing a new or replacing an old operating system* Modifying or verifying the configuration parameters of
software applicationsIdentifying needs and technological responses sub-
dimension* Internet banking* Buying or ordering goods or services for private use (last
12 months) over the internet,* Selling online* Making an appointment with a practitioner via a website
NoneBasic (only items fromone of the two sub-dimensions)Above basic (at least oneitem from each sub-dimension)
Spørsmål markert med gul og understreket er tilpasset og inkludert i spørreskjemaet.
Fordeling digital kompetanse vanskeområdene i rekkefølge:
Syn Kognitive Bevegelse Hørsel
3
1
2
4
Digital kompetanse sammenlagt
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
Helt uenig Ganske uenig Verken uenigeller enig
Ganske enig Helt enig Vet ikke
Finne informasjon på internett om varer og tjenester
Laste ned filer fra internett
Installere programvare på datamaskinen
Lage en presentasjon på datamaskinen (f.eks power point)..
Bruke chatteprogrammerFaktiske tall.
Sammenlignet med den øvrige befolkningen
= 71.28%
https://ec.europa.eu/digital-single-market/en/scoreboard/norwayProsent.
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
70,00%
Er aldri til hinder Er av og til et hinder Er alltid til hinder Vet ikke/ikke relevant
Q14: Hvor sjelden eller ofte opplever du at funksjonsnedsettelsen din begrenser en fullverdig bruk av Internett?
Kognitiv Bevegelse Hørsel Syn
Tre hovedgrupper av kommentarer på hva hindringen består i/av: (1) utfordringer knyttet til egen fysikk eller helse, og funksjonsvanske, (2) utilstrekkelig internettilgang og (3) lav digital kompetanse. De to sistnevnte syntes å henge sammen;
150 kommentarer lagt igjen
1. Særlig er det svært mange som kommenterer skrift- ogtekststørrelse, navigasjon og manglede teksting som problematisk forderes funksjonsnedsettelse;
«Jeg har dysleksi. Når jeg sliter med å lese teksterhjelper det å få det lest opp, men mange avnettsidene jeg bruker har ikke høytopplesning»
«Fingre er ute av kontroll og det blir ofte trykket påfeil taster og det skaper jo en del problemer».
2. Et slående antall lister opp manglende, ustabil eller dårlig internettdekning for hva som er årsaken til at de ikke får utnyttet internett til det fulle;
«Dårlig dekning, uklare fremgangsmåter»
3. Det er grunn til å tro at de som nevner dårlig internettdekning også har lavere digital kompetanse, både i forhold til manglende kunnskap om og kompetanse i hvordan bruke IKT utstyr og internett;
«Er analfabet med alt det tekniske. Har problem med husken og alt forandrer seg altfor fort. Alt det offentlige ol skal skje over nett, men ingen opplæring og alle later til å kunne det eller må lene seg på yngre familiemedlemmer»
Viktig funn;
• Hjemmet som forbrukerarena og samfunnsborger er underkommunisert i debatten om digitale skiller.
• Styrke digital kompetanse der personen er i sitt hverdagsliv.
• Hjelper lite med universelt utformede nettsider eller om instanser legger ut dokumenter på internett dersom forbrukeren ikke vet hvordan internett skal re-settes.
Enkelt? Intuitivt? Trygt?
Konklusjon
• Alder og funksjonsvanske spiller en stor rolle for personer med nedsatte funksjonsevners digitale hverdagsliv.
• Det er ikke enten alder eller en bestemt funksjonsvanske som er utslagsgivende for forbrukere med nedsatte funksjonsevners bruk av IKT og digitale nettjenester, men samvariasjonen av disse.
• Det er derfor vanskelig å utpeke hvem som er «svakest» eller «sterkest» fordi personene med bevegelseshemninger og hørselsvansker er i gjennomsnitt også de eldste respondentene, mens personene med kognitive vansker og synsutfordringer de yngste.
• Digital kompetanse er et område som bør styrkes for de svakeste innen denne samvariasjonen.
Referanser• Syse og Pham. 2014. Befolkningsframskrivinger 2014-2100: Dødelighet og levealder.
Økonomiske analyser 4/2014. SSB. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/194976?_ts=1483a29e810
• Tangeland, T., Roos, G., & Pettersen, L. (2017). Likt for alle - En analyse av hvordan forbrukere med funksjonsnedsettelser kan sikres bedre tilgang til forbrukermarkeder. Forskningsnotat. Oslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Høyskolen i Oslo og Akershus. https://www.bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00003841
• Tollefsen, M. (2016). Smarttelefon, apper og appcessories. Nye muligheter for funksjonshemmede med standardteknologi. Paper presented at the Inkluderende forbruk seminar., Oslo. http://sifo.no/files/file80651_program_seminar_inkluderende_forbruk.pdf
• Pettersen, Lene (2017). Fra DAB radio og reisebillett til Altinn og Facebook - En landsomfattende undersøkelse av personer med nedsatte funksjonsevner sine digitale hverdagsliv. Oppdragsrapport 3/2017. Oslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Høyskolen i Oslo og Akershus. https://www.bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00003882
•
