NMBU: Bytransformasjon i randsoner av sentrum

Bytransformasjon i randsoner av sentrum: utfordringer, metoder og modeller !Marius Grønning & Berit Nordahl

DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 4

Fokus 1: !Bykjernens randsone i dagens konurbasjoner. I den regionale integreringen av kompakte bykjerner må byens, bykjernens og sentrums randsone avklares.

Hva slags situasjon er bykjernens randsone? Hvilke spørsmål knytter seg til den?


Byens randsone, hva er det?




Hvor er byens randsone i dag?


Modell: store kompakte byer


Modell: metropoler


Modell: polysentriske byregioner


Europeiske konurbasjoner


Rasjonale


Rasjonale


Rasjonale


Bebyggelsesmønster - kompakte bosettingsprinsipper - sammenhengende lokale forbindelser


Bebyggelsesmønster - adskilte funksjonelle soner - overordnet transportsystem og satellitter


Bebyggelsesmønster - knutepunkter - korridorer


Bybegrep: Buskerudbyen


alternativ 1 VIDEREFØRE DAGENS KOMMUNEPLANER

alternativ 2 KONSENTRERT UTVIKLING AV BYER

alternativ 3 FORTETTING I MANGE KNUTEPUNKTER

BYBEGREP I PLANSAMARBEIDET OSLO-AKERSHUS


PLANSAMARBEIDET OSLO-AKERSHUS

2050 – 8 PERSPEKTIVERNÆRINGSAKSEN YTRE REGIONALE KJERNER INDRE REGIONALE KJERNER

RINGBANEBYEN KJERNER OG KNUTEPUNKT STASJONSSAMFUNNET KOMMUNAL MOSAIKK

SKANDINAVISK LINK


Hva kjennetegner randsonen?


Byens grunnleggende strukturer !!– bosetningsmønster !– åpne rom og ferdsel !– sentralitet


Typiske planspørsmål i byens randsone !– revurdering av forholdet mellom by og land !– grunneiendom og planlegging !– valg av bygningstyper !– forholdet mellom bykjerne og region !– forholdet mellom urban og rural økonomi !– lokal ferdsel mellom sentrum og periferi !– det grønnes rolle i defineringen av urbane rom !– oppgradering / nedgradering av vei og bebyggelse


Fokus 2: !Er våre planredskap egnet til å håndtere omdanningsprosesser i komplekse byomformingsområder? !Er god utøvelse av planmyndighet tilstrekkelig?

DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller

Hva slags planlov har vi?

Skjønnsmessig beslutning der lokalpolitiske vurderinger avgjør arealbruksbeslutninger !Hierarkisk planregime lov der nasjonale myndigheter setter premisser og har siste ord ! En lov som åpner for lokale tilpasning og forhandlinger ! En lov som tilstreber likebehandling og forutsigbarhet ! En lov som initierer strategisk byutvikling ! En lov som kontrollerer og regulerer

Norwegian University of Life Sciences 26


Lovens evolusjon 1965: Generelt plankrav Miljøvern(dep) i 1971 – koordinator av særlover og planloven MD styrer plandelen KRD styrer byggesaksdelen !1981: Universelt plankrav kom og gikk !1985: Stadig hyppigere bruk av § 30: fra unntak til regel - effektivisering og forutsigbarhet !2008: Større vekt på overordnet planlegging og planhierarki, kommunenes monopol på større planer


Speilvendingsprinsippet i 1981: !

Egen eiendom kan bare omdannes der en vedtatt plan legger rammer

for utviklingen i området !!!

Versus !!

All omdanning av egen eiendom er tillatt med mindre det kolliderer med

en (plan)bestemmelse !!


Lovens evolusjon 1965: Generelt plankrav Miljøvern(dep) i 1971 – den store koordinator av særloven MD styrer plandelen KRD styrer byggesaksdelen !1981: Universelt plankrav kom og gikk !1985: Stadig hyppigere bruk av § 30: fra unntak til regel - effektivisering og forutsigbarhet !2008: Større vekt på overordnet planlegging og planhierarki, kommunenes monopol på større planer


!!

Konkurrerende planleggingsprinsipper

!!!!!!

Planlegging som offentlig styrt samfunnsbygging

!!

Versus !!!

Planlegging som respons på markedets initiativ

!!


Byråkrat og regulator <–> fasilitator og utvikler


Sammensatt eierskap

!I daglig bruk – for formål som vanskelig lar seg forene med

boliger og publikumsrettet virksomhet !

Lave umiddelbare tomteverdier !

Store langsiktige tomteverdier !

Store investeringer i teknisk infrastruktur !

Rufsete uteområder !

Dårlig kobling til bysentra !


Den byråkratiske dimensjonen har oppmerksomhet


Har planene blitt mer komplekse? !Krever utfordringene mer informasjon og dokumentasjon?


… inkludert kostnadene ved den…..


Planavklaring koster mer – også på de parametre som er lett å telle over tid. !


Ideal for komplekse, sammensatte, situerte og svært kapitalkrevende beslutninger?


Byråkratiets grunnregler !1.Generell gyldighet 2.Faste regler 3.Uttømmende beskrivelser 4.Kan læres av alle !Kompetansekrevende fulltidsbeskjeftigelse for personer uten egeninteresse i saken

CC Harald Groven


På tide med en ny runde på planleggingens tilretteleggingsfunksjon?

Områdefokus: !

• Strategiske investeringsplaner på områdenivå !!

• Koordinerte regionale etater !• Sammenhengende dialog om

visjonene for området

Redskap i PBL: !Rett til å stille krav om felles planforslag !Rett til å stille krav om arealverdifordeling og å bruke jordskifteloven !Forsøk med regional koordinering




Fokus 3: !Strukturer, materialer og prosesser i byens randsone.

- Hvilke drivkrefter påvirker byens randsone? - Hvilke sammenhenger skal den ses og forstås i? - Hva består randsonen av? - Hva er randsonens strukturelle utfordringer?


Kompleks byform


UTFORMING AV RANDSONEN: !Utvidelser / omforming / regional omorganisering


Sammensatte materialer


BOSETTINGSMØNSTER: !- sammensatte materialer - flere faktorer for lokalisering - segmentert boligmarked


ÅPNE ROM OG FERDSEL: !-nye møter mellom natur og bebyggelse -overlappende romlige systemer


ÅPNE ROM OG FERDSEL: !-nye møter mellom transportsystemer -barriærer og møteplasser


SENTRALITET: !-fortetting rundt transportknutepunkter -lokalisering av viksomheter etter intensitet – „ABC-prinsippet“


Urbane problemstillinger i randsonen

Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 44

Drøbak Dyrløkke


Drøbak Dyrløkke


Karianne Bartnes Andersen Øyvind Skaar Sigri Rosø Olav Stikbakke

Delén Andreassen Ammar Bajraktarevic Sivert Hammer Adrian Stjern

Studentoppgaver ILP 2013


Bunnebukta


Bunnebukta


Kolbotn


Kolbotn





Mulighetsstude for Lundsjordet ILP 2013 !Erik B. Melve !Ingvild Fossheim !Mathilde H. Nome !Ole Martin Jøraholmen !Vanessa J. Vindvik


Noen urbane problemstillinger i randsonen !– ABC-lokalisering og bykvalitet !– ABC-lokalisering og regionalt landskap !– sy sammen byvev og redusere bilavhengighet !– forsvarlig arealbruk: tetthet-natur-matjord


Fokus 4: !Veien blir til mens vi går: !Hva slags modeller har vi for samhandling? !Hvordan er rollefordeling offentlig sektor, privat sektor og aktører i sivilsamfunnet i slike prosesser, her hos oss? !Hvordan organiserer vi dette?


Hvordan skape forutsigbarhet for den enkelte utbygger i et område

som krever komplekse investeringer og

!med mange grunneiere med ulik tidshorisont for

egen virksomhet og !

med uklar og sammensatt oppfatning om hvordan området bør omdannes

Tittel på presentasjon

Strategisk områderettet utviklingsarbeid med grunnlag i PBL handler om:• Koordinering og sikring av kommunens investering • Koordinering opp mot regionale myndigheters investering !

• Samle grunneiere i området • Forene dem i en felles visjon !

• Bruke jussen til å gjensidige forpliktelser (kommune, regionale myndigheter og grunneier/utbygger) !

• Bruke eget eierskap for å «forløse» vanskelige situasjoner • Bruke sin posisjon for å redusere kostnadene til fellesinnretninger i

området


!!Økonomi !!!Visjon !!!Juss !!!Økonomi


Tjuvholmen !Kommunen selger hele området - med spesifisering - og garantikrav ….og med krav til fellestiltak og «gaver til byen» !Utbygger planlegger og iverksetter visjonene gjennom arkitektkonkurranser


Er salg av kommunal

grunn strategisk, for å

få i gang utbygging, et undervurdert virkemiddel?

!!!

Er kommunale tomtekjøp tabu

i dag?


Ensjø: !Planavklaring Visjoner Koordinering Identifisere grøntstruktur og offentlige rom Estimere kostnader Fordele kostnader Individuell utbygging Kommunen forskuttere og er kontraktspart


Ensjø er eksempel på at tomtekjøp ikke er nødvendig

!Men

kommunale investeringer er en forutsetning

61

Transformasjon skjer i hele landet. !Sentrumsområder vokser i antall innbyggere og antall arbeidsplasser uten at arealer vokser tilsvarende !Gjenbruk av «urbant» areal er mer regel enn unntak. !Kartet viser kommuner som har svar på survey om utbyggingspolitikk om andel utbygging i form av transformasjon. De største byene er ikke med. !Kilde: Barlindhaug og Nordahl, under publisering.


Kommunen størrelse i antall Type oppgave < 10 10-19 20-49 50+ Alle

!Bygget som feltutbygging 65 67 55 56 63Bygget som transformasjon 10 14 23 22 15!Bygget som individuell fortetting 16 13 14 22 14Bygget på annen måte

9 7 8 0 7Sum 100 100 100 100 100

N= 24 23 15 3 65

Hvordan antar du at de neste 7 års boligbygging vil bli gjennomført? Gjennomsnittlig prosentfordeling etter kommunestørrelse i 1000 innbyggere. Kilde: Barlindhaug og Nordahl, under publisering


Kommunen størrelse i antall innbyggere Type oppgave < 10 10-19 20-49 50+ Alle

Kommunen tar ansvar for å lage felles detaljregulering 13 21 27 50 21Kommunen hjelper grunneierne i gang med å samarbeide om detaljregulering 50 29 60 75 46

Kommunen beregner og fordeler kostnader til infrastruktur 21 33 27 75 30

!Kommunen beregner og fordeler verdistigningen mellom grunneierne i området 0 4 0 25 3

Hva gjør kommunen i områder med mange grunneiere der disse har problemer med å komme i gang med boligbygging? Flere mulige svar N=67


Kort oppsummert: Norske kommuner arbeider med

Områdeorganisering i kommunens planetat, med tett samarbeid med kommunens eierskapsetat og finansbyråden. !Planlegging gjennom dialog med grunneiere og regionale etater, dette åpner for situert og skjønnsmessig bruk av planleggingstyper. !Kompetanse på kostnadssiden og dialog om gjennomføring av tiltak. !…en del har også villighet til å inngå nødvendige avtaler for å sikre handling Kjøpe seg inn i selskap Legge egen eiendom inn i sameie med utbygger !


Er Norge på riktig vei?Er det erfaringer dere vil dele med

oss? Hva kan vi lære av våre naboland?

Real Estate

NMBU: Bytransformasjon i randsoner av sentrum