Svalbardseminar tirsdag 22. januar 2015

Ut på tur – vær godt forberedt !

Fred Skancke Hansen, UNIS

Innhold

22.01.15 Winter safety - info lecture 2

• Litt risikoteori • Gjennomgang av de viktigste risiko-

områder og mulige tiltak. • Nyttig utstyr

Risiko = sannsynlighet for at en ulykke skal inntreffe x konsekvensen av ulykken

Hvordan kan vi redusere risiko?

- Ved å redusere sannsynlighet eller konsekvens?

- Hvilke tiltak iverksetter vi – og har vi et bevisst forhold til hvor de faktisk har effekt?

Risiko

• Ferdsel på islagte fjorder og vann – fare for å gå gjennom isen eller falle i vann og bli våt. • Ferdsel på isbreer – fare for å falle ned i bresprekk, smeltevannskanal eller utfor brefall. • Ferdsel i potensielt skredfarlig terreng – fare for å bli begravd av snø. • Ferdsel under krevende værforhold – fare for å komme ut for ulykker pga. dårlig sikt eller

å pådra seg kuldeskader. • Nærkontakt med isbjørn – fare for å måtte drepe eller skade isbjørn, eller selv å komme

til skade. • Ferdsel med snøscooter – fare for skade som følge av velt, utforkjøring eller kollisjon.

Kan vi bli kvitt faremomentene ? Vil vi bli kvitt faremomentene ?

Poenget er hvordan vi forholder oss til potensiell fare…

7. Alvorlig konsekvens

R edusert konsekvens - overlevelse-

6. Manglende sikkerhetsutsyr og ferdigheter

B arrie re ; - K unne håndte re en u lykke

s lik a t konsekvensen b lir så liten som m u lig .

5. Ulykke og skade

4. Manglende sikkerhetsutstyr eller ferdigheter

B arrie re ; - K unne håndte re en

vanske lig s ituas jon m ed rik tig handling , u ts tyr og tiltak (fe rd ighe ter og m ate rie ll)

3. Nær ulykke - problemer

2. Feilvurdering av fare, feil beslutning og / eller uhell

B arrie re ; - G jenk jenne fa re e lle r trusse l

(kunnskap og ho ldn inger) - R ik tige vu rderinger fo r å

unngå uønskede hendelser.

1. Potensiell fare

H ein rich ’s D om ino Theory

Poenget er hvordan vi forholder oss til potensiell fare…

Kons

ekve

nser

Fare

r

Å rsaks k jeder K onsekvens k jeder U ønsket hende lse

Forebyggende barrierer / tiltak: - B ruke G P S - S e underlaget - Avpasse fa rt - K jenne te rrenget - Vurdere væ rforho ld

Konsekvensreduserende barrierer / tiltak: - K jø re sam m en - B ruke h je lm - N ødutstyr og kom m unikas jon - Fø rsteh je lp - R ep u ts tyr

Eksempel; lande på snørra etter å ha kjørt utfor en brink

Tiltak Forebyggende; - Kjenne særegenhetene til det enkelte område (også

områder med overvann eller vann i terrenget). - Kjenne til hvordan sjøis formes og utvikles (svekkes)

gjennom sesongen. - Forstå at sjøisen kan endre seg svært raskt! - Unngå kjøring i dårlig sikt. - Mål istykkelse og -kvalitet (min. 30 cm) - Vær årvåken ved ferdsel, registrer endringer i farge og

struktur. - Øv på unnamanøver og avtal hvordan gruppa skal opptre

ved kryssing av sjøis. Konsekvensreduserende; - Redningsutstyr (ispigger mm) - Ekstra klær og utstyr. - Inneha ferdigheter som gjør deg i stand til å komme opp

av vannet. - Ferdes sammen med andre.

Ferdse l på isbreer. - fa re fo r å fa lle i b resprekk e lle r u tfo r b re fa ll, sam t å b li eksponert fo r ekstrem e v ind- og snø forho ld .

Tiltak Forebyggende; - Kjenne til sprekkområder eller andre faremomenter

på den enkelte bre. - Unngå kjøring i dårlig sikt. - Studer om mulig breen fra avstand for å planlegge

kryssingen. - Vær årvåken ved ferdsel, registrer mulige

sprekkområder og utfordringer i god tid - Sjekk værmelding! - Øv på og avtal hvordan gruppa skal opptre ved

kryssing av ukjent bre og ved eventuelle oppdukkende sprekkområder.

- Vær kritisk til eksisterende spor. Konsekvensreduserende; - Redningsutstyr (breredningskit mm) - Inneha ferdigheter som gjør deg i stand til å

gjennomføre kameratredning på bre. - Kommunikasjon og navigasjonsutstyr. - Camp utstyr som tåler ekstremt vær.

Ferdse l i po tens ie lt skredfarlig te rreng. -fa re fo r å b li ta tt av skred

Tiltak Forebyggende; - Kjenne til vær, terreng og snøforhold som fører til

økt skredfare. - Vit hvor det vanligvis går skred gjennom sesongen

og etter hvilke værforhold. - Du må kunne se fjellsidene rundt deg! - Gjør en vurdering av forholdene – er du i tvil, så er

du ikke i tvil! - Vær årvåken ved ferdsel, registrer endringer i

snølag og fordeling av snø – forholdene endrer seg. - Unngå terrengfeller. - Ha kunnskap om hvordan snølaget har forandret

seg den siste perioden. Konsekvensreduserende; - Redningsutstyr (sender/mottaker, spade,

søkestang. mm) - Inneha ferdigheter som gjør deg i stand til å bruke

utstyret og gjennomføre kameratredning. - Kommunikasjon og navigasjonsutstyr. - Nødcamp utstyr.

Ferdse l under krevende væ rforho ld . - fa re fo r ku ldeskader e lle r å ikke kunne kom m e v idere og m åtte overnatte u te .

Tiltak Forebyggende; - Sjekk værmelding! - Ha kunnskap om hvor og hvordan lokale værforhold

kan være dramatisk forskjellige fra det som er meldt.

- Det er ingen skam å snu! - Klær og utstyr som tåler ekstreme værforhold –

også når du starter ut i godt vær. - Navigasjonsutstyr. Konsekvensreduserende; - Riktig og nok utstyr til å kunne overnatte ute. - Ta beslutningen om å stoppe og slå leir før du

mister all sikt og ikke kan velge sted.

N æ rkontakt m ed isb jø rn . - fa re fo r å m åtte drepe e lle r skade en b jø rn , e lle r se lv å kom m e til skade.

Tiltak Forebyggende; - Hvis du observerer isbjørn – forlat området. - Beveg deg og opptre slik at du har oversikt over

terrenget rundt deg. - Ha en plan for hvordan du skal opptre i møte med

isbjørn. - Sørg for varslingsanordninger ved overnatting ute. - Organiser leiren (mat, latrine mm) mtp isbjørn. - Unngå å overnatte der du vet at isbjørn ferdes eller

kan se teltet ditt. - Sørg for at du har nok skremmemidler og at du kan

bruke disse. - Start og skremme bjørnen på godt hold. - Sørg for at du skremmer bjørnen tilstrekkelig!

Konsekvensreduserende; - Våpen for avliving av isbjørn. - Ferdigheter til å bruke våpen og skremmemidler

Ferdse l m ed snøscooter. - fa re fo r skade som fø lge av ve lt, u tfo rk jø ring e lle r ko llis jon .

Tiltak Forebyggende; - Du må ha sikt til underlaget og terrenget du kjører i. - Tilstrekkelige kjøreferdigheter – øv! - Tilpass farten til terrenget og tyngden på scooter /

slede. - Hvis du ikke kan se de andre i gruppa du kjører med

pga. været er det ikke lenger forsvarlig. - Hvis du mister sikt – stans – vent på bedre vær. - Kjenn dine egne og scooterens begrensinger – ikke vær

redd for å si ifra hvis du ikke lenger er komfortabel. - Bruk navigasjonshjelpemidler, men vær kritisk til GPS. - Stol ikke blindt på eksisterende spor.

Konsekvensreduserende; - Verneutstyr- hjelm, klær mm. - Ferdigheter til å kunne foreta nødvendig vedlikehold

og nødreparasjoner. - Kommunikasjonsutstyr - Gode avtaler ift når du skal være tilbake fra tur. - Førstehjelpsutstyr - Nødcamp utstyr

Hvordan redusere risiko ?

Risiko = sannsynlighet for at en ulykke skal inntreffe x konsekvensen av ulykke

Hvordan kan vi enklest, og mest fornuftig, kunne redusere risiko i møte med faremomentene? - Hvilke tiltak iverksetter vi – og har vi et bevisst forhold til hvor de faktisk har effekt?

Konsekvensene av en ulykke på Svalbard – gitt krevende vær og naturforhold, vanskelige kommunikasjonsforhold og lange distanser – er i mange tilfeller alvorligere enn på fastlandet. Sannsynligheten for at en ulykke skal inntreffe kan vi redusere primært ved; - Gode og oppdaterte kunnskaper om potensielle faremomenter – gjenkjenning av fare. - Gode ferdigheter - Riktige holdninger - Riktige beslutninger - Bruk av riktig materiell og utstyr.

Når ulykken først har skjedd kan vi forøke å redusere konsekvensen ved redningsteknikker og materiell, men vi er likevel kommet i en situasjon som kan vise seg å bli svært krevende.

Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps • ca. 60 aktive medlemmer, Bregruppe, Skredgruppe, Hjelpekorpset