Kundeforum geomatikk as 24.1.2012 magnar danielsen

Miljøverndepartementet

Norsk mal: Startside


HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde

Sammen i grøfta – hva skjer for å bedre samordningen

Seniorrådgiver Magnar DanielsenGeomatikk as kundeforum - Soria Moria Hotell og Konferansesenter 24. og 25. januar

24. januar 20121



BakgrunnDet er konstatert behov for bedre samordning på tre områder:

planlegging og utførelse av ledningsarbeider(”sammen i grøfta”)

geodataregistrering og utveksling av data om ledninger og annen infrastruktur i grunnen

informasjonsflyt og samhandling om data som gjelder bygning, samferdselstiltak og annen infrastruktur over og under bakken (både privat og offentlig sektor)

Miljøverndepartementets rolle

24. januar 2012Sammen i grøfta – hva skjer for å bedre samordningen2



Historikk Arbeidet med ny graveforskrift . SD og SVV. 2007 -> ”I veien for hverandre. Samordning av rør og kabler i

veigrunnen”. 2008 Rapport fra ”Grøftekamaratene” , dvs. EBL (nå Energi Norge), Norsk Vann,

Abelia, Telenor, Norsk Fjernvarme, Norsk Naturgassforening Konferanse: Infrastrukturdagene 2010. Tekna Workshop 25.11.10

Miljøverndepartementet, Statens kartverk, Energi Norge og BA-Nettverket Etablerte en strategigruppe

Konferanse: Infrastrukturdagene 2011. Tekna Konferanse: X, Y og Z. 2011. GeoForum Overordnet samhandlingsplattform for BA-næringen. 2011

Idénotat fra Miljøverndepartementet Workshop 21.06.11

Ovennevnte strategigruppe Nettverkstreff 01.09.11

BA-nettverket

Sammen i grøfta – hva skjer for å bedre samordningen3 24. januar 2012



Sammen i grøfta – hva skjer for å bedre samordningen4 24. januar 2012



Hovedtall for rør og kabler (2006-2007)


Kilde: Rapporten ”I veien for hverandre”



Behov og forslag i rapportenBehov

– Sikre samfunnsoptimale løsninger og god koordinering

– Balansert regelverk– Sikre samfunnsriktig kostnadsfordeling

Forslag– Samordningsmyndighet på nasjonalt nivå– Samordningsmyndighet på lokalt nivå– Infrastrukturlov som ivaretar samfunnets totale

behov både for utvikling og drift av all samfunnsnyttig infrastruktur

24. januar 2012 Sammen i grøfta – hva skjer for å bedre samordningen6



Strategigruppe fra workshop 25.11.2010 Magnar Danielsen, Miljøverndepartementet Erik Perstuen/Håkon Løvli, Statens kartverk Erling Onstein, Statens kartverk Toril Hofshagen, Norsk Vann Stig Børresen, Energi Norge Svein Arne Rakstang, Energi Norge (Eidsiva Energi) Kristin Lind, KS-Bedrift Are Greibrokk, Telenor Inger Hokstad, BA-Nettverket Tom Baade-Mathisen, Rådgivende ingeniørers forening

(Norconsult AS) Eldar Brænden, Geomatikkbedriftene (Geomatikk AS)





”Ledninger i grunnen” - aktørene

Aktuelle nye medlemmer:

http://www.avfallnorge.no/

http://www.avfallnorge.no/

http://ventelo.no/imagearchive/om-ventelo/aktuelt-media/mediebank/ve-horz_neg_fullcol_rgb_72dpi.jpg







http://www.rif.no/

http://www.rif.no/




Erkjennelser fra workshop 25.11.2010

1. Det mangler et koordinert og standardisert nasjonalt opplegg for registrering, forvaltning, samordning og utveksling av data om ledninger og annen infrastruktur i grunnen.

(… selv om dagens system med registrering og forvaltning av data til dels er godt nok for hver enkelt lednings- og infrastruktureier)

2. Det mangler nasjonale bestemmelser for samordning når det gjelder planlegging, bygging og drift av ledninger og annen infrastruktur i grunnen og kostnadsdeling mellom aktørene.

Geodata registrering Fysisk samordning




En liten situasjonsbeskrivelse (forts) 3D data og objektinformasjon mangler for planlegging, bygging og drift.

Z verdi måles i noen grad inn, men blir i liten grad lagret i GIS-løsninger hos lednings- og infrastruktureierne.

Bestemmelser for dokumentasjon, standardisert innmåling, forvaltning og utveksling av lednings- og infrastrukturdata mangler eller er for dårlig.

Det mangler nasjonal og lokal samordningsmyndighet som tar ansvar for å sikre bedre koordinering av ledningsarbeider i veggrunn, og etablere omforente spilleregler for å unngå uenighet og konflikter.

Vegmyndigheten praktiserer i noen grad karantenetid for nye anlegg, og det mangler andre incitamenter for å sikre god og langsiktig planlegging.

Hensynet til sikkerhet og forretningshemmeligheter begrenser muligheten for å dele data med andre.

Prinsippene for kostnadsdeling mellom lednings- og infrastruktureiere er ulike i ulike deler av landet og fra prosjekt til prosjekt.

Det mangler klassifisering av gater i forhold til krav til kvalitet på lednings- og infrastrukturanlegg.



24. Januar 2012Sammen i grøfta – hva skjer for å bedre samordningen11

Geodatadelen




Overordnet målsetting Nøyaktig

innregistrering av ledningsdata (x, y og

z)

God forvaltning av ledningsdata

Enkel, men regulert tilgang til

korrekte data

God samordnet prosjekt-

planlegging

God samordning og utførelse i

grøfta




Hovedmål geodatadelen

Innen 5 år er :alle ledninger og annen

infrastruktur i grunnen - for nye anlegg – representert som

objektorienterte 3D-modeller,

og samordnet med eksisterende data om ledninger og annen infrastruktur som finnes i 2D

Forslag om 30 mill. kr….




”Ledninger i grunnen” - geodatadelen

2012 2013 2014 2015 2016 2017

Hovedmål: Infrastruktur info som kombinasjon avobjektorientert 3D samordnet med 2D

1) Bestemmelser (lover, forskrifter og avtaler)

2) Konseptuell datamodell og utvekslingsformat(SOSI ledning)

3) API’er og tjenestespesifikasjoner

3) Implementering i pilotprosjekterEks. Geointegrasjon

4) Realisering og utrulling av distribusjonsmodell




Eksempel 1

Ledningsforvalter/ Systemleverandør

Ledningseiernes forvaltningssystemer NIS/GIS

Rådgivende ingeniør / entreprenør

DAK/BIM

Utviklingsoppgaver 1) Endre database iht ny modell2) Importfunksjon for data iht ny modell3) Eksportfunksjon for data iht ny modell




Eksempel 2

Felles ledningsdata

Ledningseiernes forvaltningssystemer NIS/GIS

Utviklingsoppgaver 1. Etablere opplegg for håndtering av ”felles data” iht ny modell2. Importfunksjon for data iht ny modell fra ”felles data”3. Eksportfunksjon for data iht ny modell i forvaltningssystemene4. Web tjenester

Web-tjenester

Eksport / Import




Oslo kommuneSamferdselsetaten

Eksempel: Oslo kommune konsortiedeltagere og aktørerSamferdselsetaten

Statens vegvesen

KTP (Oslo Sporveier)

Friluftsetaten

Byantikvaren

Plan-og bygningsetaten

Vann-og avløpsetaten

Eiendoms-og byfornyelsesetaten

Statnett

Telenor

Hafslund Fjernvarme

Jernbaneverket

Gruppering av kabel/bredbånd-selskaper

(ansv. for koord.)

Hafslund NettMEF (Maskin-entrepr.Forbund)

Prosjekt -organisering

ogsamarbeid

Publikum

Politiet,Trafikk-etaten,

VTS

OHF (Oslo Handelsstands Forening)

Brann,AmbulanseTjen.

(ansv. for koord.)




Eksempel: Oslo kommune Felles ledningsdatabase - Nettinformasjonssystem

• Fellesløsningen • NIMS – Telenors nettinformasjonssystem




Eksempel: Bruk av Fellesløsningen i Oslo kommune

Koordinering av planer inkl. publikumsportalBehandling av søknader om graving i offentlig

veiFelles påvisningstjeneste




Videre arbeidStatens kartverk er i gang med et standardiseringsarbeidFerdig om 2 årHøring i 2012 nye regler som forplikter aktørene til å registrere i

henhold til standardisert system?




Eks. Powel NetWeb med VA og El lavspent. Sykkylven Energi



3. mai 2023Tittel på presentasjon22




Samordningsdelen




Brev til statsrådene Kleppa (SD), Navarsete (KRD) og Solheim (MD)

Bedre koordinering av gravearbeider av ledninger må på plass snarest pga. Samfunnssikkerheten Samfunnsøkonomien

Anmodet statsrådene om en tilbakemelding på hvordan Stortingets forventinger på området blir fulgt opp

Organisasjonene ønsker å stå til disposisjon i et kommende utredningsarbeid

Brev til regjeringen i september 2011




Samferdselsministeren er kjent med saken – Ansvar for veg, trafikk og elektronisk kommunikasjon– Ansvar flere av problemstillingene, svar på vegne av tre departement

Men myndighetene og aktørene må sammen ta ansvar, og flere av utfordringene kan best løses av aktørene selv

Store forskjeller på praktisering av PBL og annet regleverk når det gjelder samordning. Mange kommuner har gode systemer, mens andre ikke har tilstrekkelig oversikt

Store forskjeller mellom de ulike infrastruktureieres evne til langsiktig planlegging av graving og utførelse av graving

Nå flere løp i gang som vil lede til bedre koordinering– Tekniske krav til veileder for gravearbeider i veggrunn i regi av SD– SD har innledet et godt samarbeid med MD og KRD

Ministeren takker for tilbud om bistand i det videre arbeidet og håper på et fortsatt konstruktivt samarbeid

Svarbrev januar 2012




Analyse samordning – mål og metoder

Strategigruppen har utarbeidet en matrise for å samle og komprimere problemstillinger og løsningsforslag knyttet til samordningen av ledninger i grunnen

Matrisen er ikke et forsøk på å gi klare svar, men et innspill til en prosess for å finne de endelige løsningene




Noen mål innen samordning Nasjonalt avklart system for koordinering av infrastruktur Etablerte retningslinjer for fordeling av kostnader Færrest mulig oppgravinger av veg Tilgang til ledige trekkerør og kulverter Best mulig kvalitet på istandsetting etter graving Forenklet administrativ håndtering av søknad om tiltak med

hjemmel i § 32 Forutsigbarhet med hensyn til plassering av ledninger i

fellesområde Ved prosjekter som medfører flytting for andre, skal totale

ulemper og kostnader minimeres Krav til gravedybder- og bredder, samt plassering av

ledninger i vegfundamentet skal baseres på vegfaglige argumenter




Eksempel fra matrisenEtablert retningslinjer for fordeling av kostnader

Mangel på retningslinjer for fordeling av kostnader ved fellesanlegg fører til konflikter og at aktører velger å avstå fra deltakelse.Ved fellesanlegg med flere aktører er det ønskelig å avtale en ”fordelingsnøkkel” for anleggskostnader på forhånd.

Selv om hvert anlegg er mer eller mindre unikt, vil det være til hjelp om en får fastlagt retningsgivende prinsipper for kostnadsfordeling

Tiltakshaver Infrastruktur

-aktører Prosjekteren

de Vegeier

Plan og bygnings-myndighetVegeier

Fellesanleggets utforming og omfang avtales i forkant av prosjektet

Fordelingsnøkkel avtales i forkant av et fellesprosjekt for å sikre forutsigbarhet

Utarbeide eksempler på modeller for kostnadsfordeling som kan danne mal for avtaler i konkrete prosjekter

Spesifikke kostnader for eventuelle særkrav (dybde, volum, utforming) knyttet til en bestemt infrastrukturtype, fundament, rør/kabler, montering, omfyllingsmasser, belastes den enkelte aktør

Grøftearbeider som graving, sprengning, gjenfylling, reetablering av veg og øvrige felleskostnader fordeles forholdsmessig etter fordelingsnøkkel som er avtalt på forhånd

Vegloven (?)Plan og bygningsloven (?)

Merknad; kanskje er det behov for både og her? Vegloven for å sikre veginteressene, herunder også vegeiers økonomiske ansvar; dersom vegeier

er direkte part i et fellesanlegg,

eller dersom et fellesanlegg innebærer oppgradering av vegstandarden av betydning

PBL vil vel primært kunne regulere hopehavet under asfalten.

Aktivitet/mål Ekstrakt - problemstilling Aktører involvert Samordnings-ansvar

Metode Finansiering Formell forankring




”Ledninger i grunnen” - samordningsdelen

2012 2013 2014 2015 2016 2017

Hovedmål: Nasjonale bestemmelser ang. planlegging, bygging og drift av infrastruktur i grunnen og modell for kostnadsdeling

1) Infrastruktur-departement eller at et departement får ansvar for samordning (brev)

2) Standard for godt teknisk utformet kabelgrøft (Standard Norge)

3) Standard for kostnadsdeling i kabelgrøft (Standard Norge)

4) Andre standarder ang. samordning

??

http://www.standard.no/no/




• Landsdekkende tjeneste• Håndterer pr. år

– 135 000 henvendelser– 48 000 påvisninger

• 5 kundemottak• Over 100 kunder

– Ca 30 energiselskaper– Ca 35 kommuner– Ca 35

telecom/bredbånd– Statens Vegvesen– Jernbaneverket

Eks. Geomatikk AS – samordnet grav/påvis tjeneste




Eks. Geomatikk AS forts. – over 100 ledningseiere




Eks. Graveklubben i BergenGraveklubben er et samarbeidsprosjekt mellom BKK Varme AS, BKK Nett AS, BossNett AS, Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune og Telenor ASA. Graveklubben samordner gravearbeidet for å redusere ulempene for beboere, næringsliv og trafikanter. Samarbeidet gir deg bedre tjenester og bedrer samtidig miljøet i sentrum.




Videre arbeidStrategigruppen videreføres som et samarbeidsforum for bransje og

myndigheterAktørene går sammen om et standardiseringsarbeid

Fordeling av kostnader Plassering

KRD, MD, OED og SD fortsetter å samarbeide om samordning

Miljøverndepartementet24. Januar 201234 Geomatikk AS © 2011

Samarbeidsforum for relevante bransjeforeninger og myndigheter med interesse for samordning av ledninger og annen infrastruktur i grunnen.Oppgaver:

Gjensidig informasjonsutveksling om ideer og tema av felles interesse. Drøfte aktuelle problemstillinger som gjelder samordning av ledninger og

annen infrastruktur i grunnen i Norge. Holde seg orientert om den internasjonale utviklingen innen samordning av

ledninger og annen infrastruktur i grunnen. Bidra til å få utviklet ny relevant kunnskap, og ev. initiere prosjekter som kan

bidra til å løse problemstillinger knyttet til samordning av ledninger og annen infrastruktur i grunnen.

Være pådriver for regelverksutvikling, standardisering, avtaler om samarbeid m.v.

Bidra til økt samordning gjennom informasjonsarbeid, ved å avholde seminarer, workshop og liknende, og foredrag på relevante kurs og konferanser.

Utkast til mandat for Samarbeidsforum for Ledninger i Grunnen (SLG)




Overordnet samhandlingsplattform




En ny virkelighet for planleggere og entreprenører




En ny virkelighet for planleggere og entreprenører
















Prosjekter med 3D datamodellerBl.a. Kolsåsbanen Bjørvika Rv. 150: Ulven – Sinsen Follobanen Dovrebanen

http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2011/Eidsvoll-Hamar/




MiljøgevinsterMer kan plasseres i samme trasé i bakken

– bedre arealutnyttelse/gjenbruk av areal– bedre planlegging gir mindre byggegrop og

kortere byggetid– lengre holdbarhet på teknisk utstyr

Penere og tryggere miljø på overflatenKortere traseer gir energieffektive

løsningerFærre gravearbeiderBedre trafikkavvikling




Målsetting:samhandling

God forvaltning av data. ”Eier” har ansvaret. Felles objektbibliotek.

Avgiver-grensenitt på åpent

standardsiert format

Enkel utveksling av data mellom

dataeiere

God samordnet prosjekt-

planlegging/prosjektering

God samordnet utførelse







Overordnet IKT samhandlingsplattform for samferdsel og infrastruktur

Skal bidra til: god forvaltning av data, på en strukturert og

kvalitetssikret måte med sikte på at andre skal kunne nyttiggjøre seg informasjonen

bedre kommunikasjon og samhandling mellom aktørene innen ulike fag

bedre dataflyt mellom ulike systemer( prosjekterte fagdata, ”as built”, byggesak)

kontrollerte tilgangsnivåer enkel gjenbruk av informasjonen. Eks.: Data fra

byggefasen skal enkelt kunne hentes inn som prosjekteringsgrunnlag i neste planleggings/ prosjekteringsfase.

færre feil, kortere produksjonstid og lavere kostnader




Aktører som bør inviteres med: aktører innen bygge- og anleggsnæringen store offentlige og private byggherrer samferdselsmyndighetene (veg, jernbane, metro/trikk og

flyplass) ledningseiere, inkl. kommunene statlige sektormyndigheter IKT - systemleverandører bransjeforeninger

Partnere som i dag arbeider med initiativet: BuildingSMART BA-nettverket Miljøverndepartementet Prosjektet Framtidens byer?

Overordnet IKT samhandlingsplattform for samferdsel og infrastruktur




Noen suksessfaktorer Relevante aktører inviteres til å inngå intensjonsavtale etablere felles styringsgruppe søke Innovasjon Norge om midler til forprosjekt og senere

hovedprosjekter/delprosjekter nettverkstankegang i bunnen eier av data må fortsatt ha ansvaret bygge (på) åpne standarder ta utgangpunkt i konkrete use-case definere felles prosesser definere felles terminologi definere felles spørrenøkler etablere felles objektbibliotek for alle fag/sektorer etablere felles arena for vedlikehold ta hensyn til den internasjonale utviklingen, eks.

openINFRA hente lærdom fra offshorenæringen?




Mulig metoder BuildingSMART har erfaring med å utvikle

standardisert utvekslingsformat, terminologi og prosess

PROSESS

DATAORDBOK

DATA MODELL

Kilde: BuildingSMART




Data format

ORGANISASJON – NETTVERK

PROSESSER

TERMINOLOGI

DATA FORMATIFC, LandXML, CityGML, XML, GML

Kilde: BuildingSMART

ISO/TC211SOSI- en

objektbasert informasjons-

modell for geodata




Hvordan Organisere sentrale aktører for å sikre at alle fag er

representert og at løsninger er forankret i bransjen. Definere sentrale fremtidige brukstilfelle for effektiv dataflyt ml.

fag/faser. Brukstilfelle brukes til å definere behov for data ml. fag. Finne kandidater til fremtidige formater tilpasset de enkelte fags

behov. Kandidater skal være åpne formater og internasjonale. De enkelte fags terminologi skal standardiseres slik at

kommunikasjon ml. fagenes/fasenes programvarer kan mappes.




openINFRA - internasjonalt

Nordisk workshop nov. 2011


Norsk mal: Sluttside

[email protected]

Presentations & Public Speaking

Kundeforum geomatikk as 24.1.2012 magnar danielsen