17.10.2011

1

Eldar Brænden

Geomatikkbedriftene/Geomatikk AS

Samordning av ”ledninger i grunnen”

Aktuelt på tre områder Planlegging og utførelse av ledningsarbeider (sammen i grøfta) Geodata registrering og forvaltningen av data om ledninger Dataflyt i bygg- og anleggsnæringen, inkl. tilknyttede

offentlige sektorer

Aktuelt for El, tele, kabel-TV, VA, fjernvarme, gass, avfallsug etc.

Omtales som Ledninger i grunnen Ledninger og annen infrastruktur i grunnen Rør og kabler Infrastruktur

17.10.2011

2

Miljøvennlig grunnvarme - et nytt element?

17.10.2011

3

Behov og forslag i rapporten

Behov Sikre samfunnsoptimale løsninger og god koordinering

Balansert regelverk

Sikre samfunnsriktig kostnadsfordeling

Forslag Samordningsmyndighet på nasjonalt nivå

Samordningsmyndighet på lokalt nivå

Infrastrukturlov som ivaretar samfunnets totale behov både for utvikling og drift av all samfunnsnyttig infrastruktur

Strategigruppe etablert 25.11.2010

Kristin Lind KS-Bedrift

Inger Hokstad BA-Nettverket

Are Greibrokk Telenor

Stig Børresen Energi Norge

Toril Hofshagen Norsk Vann

Tom Baade-Mathisen Rådgivende ingeniørers forening

Eldar Brænden Geomatikkbedriftene

Erling Onstein Statens kartverk

Erik Perstuen Statens kartverk

Magnar Danielsen Miljøverndepartementet

17.10.2011

4

”Erkjennelser” fra workshop 25.11.2010

1. Det mangler et koordinert og standardisert nasjonalt opplegg for registrering, forvaltning, samordning og utveksling av data om ledninger og annen infrastruktur i grunnen.

(… selv om dagens system med registrering og forvaltning av data til dels er godt nok for hver enkelt lednings- og infrastruktureier)

2. Det mangler nasjonale bestemmelser for samordning når det gjelder planlegging, bygging og drift av ledninger og annen infrastruktur i grunnen og kostnadsdeling mellom aktørene.

Geodata registrering Fysisk samordning

En liten ”situasjonsbeskrivelse” Det eksisterer mange gode GIS-løsninger i markedet i Norge som håndterer

registrering og forvaltning. De fleste lednings- og infrastruktureiere har (sine egne) rutiner for registrering

og forvaltning av sine ledningsdata. Når det gjelder utdrag av datasett for detaljert planlegging og prosjektering,

leverer hver enkelt lednings- og infrastruktureier ut data til byggherrer og rådgivende ingeniører.

Det finnes gode basis- (kart- og eiendomsinformasjon) og tematiske data gjennom Norge digitalt, men ikke noe angående ledninger i grunnen.

Det er etablert samordnet gravemelding og kabelpåvisning for ca 95 infrastruktureiere i Norge.

I Oslo kommune er det etablert felles IT-system og rutiner for koordinering av planer om graving i grunnen sammen med Statens vegvesen. Drammen, Asker, Bærum og Lørenskog kommuner har samme løsning under innføring.

Det eksisterer ikke et system med kjøp og salg av ledig kapasitet i trekkerør og kulverter i dag.

Dagens versjon av SOSI-standarden har ikke holdt tritt med utviklingen og behovet. Pga. mangelfull standard velger hver enkelt lednings- og infrastruktureier litt sin måte å gjøre ting på.

17.10.2011

5

En liten ”situasjonsbeskrivelse” (forts)

3D data og objektinformasjon mangler for planlegging, bygging og drift. Z verdi måles i noen grad inn, men blir i liten grad lagret i GIS-løsninger hos lednings- og infrastruktureierne.

Bestemmelser for dokumentasjon, standardisert innmåling, forvaltning og utveksling av lednings- og infrastrukturdata mangler eller er for dårlig.

Det mangler nasjonal og lokal samordningsmyndighet som tar ansvar for å sikre bedre koordinering av ledningsarbeider i veggrunn, og etablere omforente spilleregler for å unngå uenighet og konflikter.

Vegmyndigheten praktiserer i noen grad karantenetid for nye anlegg, og det mangler andre incitamenter for å sikre god og langsiktig planlegging.

Hensynet til sikkerhet og forretningshemmeligheter begrenser muligheten for å dele data med andre.

Prinsippene for kostnadsdeling mellom lednings- og infrastruktureiere er ulike i ulike deler av landet og fra prosjekt til prosjekt.

Det mangler klassifisering av gater i forhold til krav til kvalitet på lednings-og infrastrukturanlegg.

Hovedmål

Innen 5 år er :

alle ledninger og annen infrastruktur i grunnen - for nye anlegg – representert som

objektorienterte 3D-modeller,

og samordnet med eksisterende data om ledninger og annen infrastruktur som finnes i 2D

Forslag om 30 mill.kr….

17.10.2011

6

Delmål 1Innen 3 år etablere nødvendige bestemmelser for samordning av informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen, samt definere organisering mht tilgjengelighet og distribusjon.

TILTAK

Vurdere behov for endringer i lover og forskrifter PBL - for eksempel kart- og planforskriften ang ”det offentlige kartgrunnlaget”

Annet?

Beskrive alternative former for organisering ang. tilgjengelighet og distribusjon / datautveksling, samt plan for realisering Ekspertgruppe med deltakere fra ledningseiere, offentlig virksomhet og brukere

Aktuelle modeller er katalogtjeneste, sentral felles database evt en kombinasjon av disse

Utarbeide avtaler/avtalemaler Norge Digitalt som modell?

Oslo kommune som modell?

Annet?

15

Oslo kommuneSamferdselsetaten

Eksempel: Oslo kommune konsortiedeltagere og aktørerSamferdselsetaten

Statens vegvesen

KTP (Oslo Sporveier)

Friluftsetaten

Byantikvaren

Plan-og bygningsetaten

Vann-og avløpsetaten

Eiendoms-og byfornyelsesetaten

Statnett

Telenor

Hafslund Fjernvarme

Jernbaneverket

Gruppering

av Kabel/

Bredbånds-selskaper

(ansv. for koord.)

Hafslund Nett

MEF (Maskin-

entrepr.

Forbund)

Prosjekt -

organisering

og

samarbeid

Publikum

Politiet,

Trafikk-

etaten,

VTS

OHF(Oslo

Handelsstands

Forening)

Brann,

Ambulanse

Tjen.

(ansv. for koord.)

17.10.2011

7

Delmål 2

Innen 2 år utarbeide konseptuel datamodell og utvekslingsformat for felles infrastrukturdata.MÅL Konseptuell datamodell (innenfor rammeverk for SOSI / UML)

Hva er felles data ? (som ”genereres fra”/”utveksles med” driftsdata)

Definere objekttyper, egenskaper, kodelister og sammenhenger

Utvekslingsformater

Vurdere behov og alternativer, eksempel

SOSI, GML (LandXML, cityGML)

IFC (IFCGML)

API’er og tjenestespesifikasjoner

Definere tjenester for søk, framhenting og visning av infrastrukturdata

WMS, WFS

WSDL-tjenesteoppsett (Ref. GeoIntegrasjon)

TILTAK Samordne med SOSI-arbeidet: SOSI 7A (Samferdsel) og en revitalisert SOSI 7B (Ledning)

Statens kartverks SOSI-sekretariatet administrerer modelleringsaktiviteten

Faglig referansegruppe (f.eks SOSI 7B, representanter fra ledningseiere, GIS/DAK-leverandører, bygg- og anlegg, Vegdirektoratet, m.fl)

Finansiert ekspertgruppe som definerer datamodellen , utvekslingsformater og tjenestespesifikasjoner

Fremdrift vil avhenge av om det blir dugnad eller om det blir et finansiert opplegg for gjennomføring

Eksempel: Oslo kommune Felles ledningsdatabase - Nettinformasjonssystem

FellesløsningenNIMS – Telenors nettinformasjonssystem

17.10.2011 ©2011 Geomatikk AS 17

17.10.2011

8

18

Oslo kommuneSamferdselsetaten

Eksempel: Bruk av Fellesløsningen i Oslo kommune

Koordinering av planer inkl. publikumsportal

Behandling av søknader om graving i offentlig vei

Felles påvisningstjeneste

Delmål 3Innen 2 år ( evt 1 år?) etter delmål 2 er gjennomført, skal implementering av standardene være gjennomført som pilotprosjekter (evt fyrtårnprosjekter ref. GeoIntegrasjon)

TILTAK Sette i gang pilotprosjekter

Styringsgruppe og egen prosjektleder ?

Økonomisk stimulans til systemleverandører og brukere for at implementering blir gjort og tas i bruk i bransjene

EKSEMPLER Eksempel (1): Tjenester hos ledningseier - mot rådgivende ingeniører og flere

Etablere en infrastrukturdatabase iht ny datamodell

Overføre data fra database til bruk prosjekteringsverktøy iht. utvekslingsformat

Laste inn nye data fra prosjektering og As-Built-registrering iht. utvekslingsformat

Eksempel (2): Fellesdatabase og online tjenester mot databrukere Etablere en felles infrastrukturdatabase iht ny datamodell

Overføre data fra ledningseiere til fellesdatabase iht transportformat

Tilbyr WMS, WFS og andre tjenester mot andre klienter

17.10.2011

9

Eksempel 1

Ledningsforvalter/ Systemleverandør

Ledningseiernes forvaltningssystemer NIS/GIS

Rådgivende ingeniør / entreprenør

DAK/BIM

Utviklingsoppgaver 1) Endre database iht ny modell2) Importfunksjon for data iht ny modell3) Eksportfunksjon for data iht ny modell

Eksempel 2

Felles databasefor ledningsdata

Ledningseiernes forvaltningssystemer NIS/GIS

Utviklingsoppgaver 1. Etablere felles database iht ny modell2. Importfunksjon for data iht ny modell i fellesløsning3. Eksportfunksjon for data iht ny modell i forvaltningssystemene4. Web tjenester

Web-tjenester

Eksport / Import

17.10.2011

10

Delmål 4

Innen 6 måneder etter delmål 3 beskrive utrulling av

standarden og forvaltningsmodell

TILTAK

Inkludere standard iht erfaringer fra pilotprosjektene

Krav for implementering av standarden i datasystemer Tidsfrister

Godkjennelse

Plan for realisering og utrulling av forvaltningsmodell

Gjennomføre markedsføringstiltak Opplæring

Seminar

Oppsummert mål og fremdrift

2012 2013 2014 2015 2016 2017

Hovedmål: Info iobjektorientert 3D samordnet med 2D

1) Bestemmelser (lover, forskrifter og avtaler)

2) Konseptuell datamodell og utvekslingsformat

3) Implementering i pilotprosjekter

4) Realisering og utrulling av forvaltningsmodell

?

?

17.10.2011

11

Tilpasning til eit klima i endring”Administrative konsekvensar” (kap. 17)

Kunnskapsgrunnlaget må styrkjast gjennom kartlegging, overvaking og forsking

Utvalet foreslår ei vurdering av om eksisterande måledata og overvakingsprogramma dekkjer dei nødvendige behova som følgjer av klimaendringar og klimatilpassing. Utvalet har gjort overslag over kostnader til nasjonale program knytte til fem prioriterte område innafor måling, kartlegging og overvaking:

200 mill. kr over 4 år til laserskanning

20 mill. kr over 4 år til utvikling av digitale arealplanregister

30 mill. kr over 4 år til leidningskartverk

50 mill. årleg til flaum frå elvar skred og andre naturfaredata

7,5 mill. kr over 3 år til sårbare objekt.