n Født: 28.juni 1972

n Fra: Bergen

n Sivilstatus: Kjæreste

n Yrke: Politiker i SV

n Aktuell: Leder i Oslo SV

HEIKKI HOLMÅS[m]

31 [m]

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011 n Født: 28.juni 1972

n Fra: Bergen

n Sivilstatus: Kjæreste

n Yrke: Politiker i SV

n Aktuell: Leder i Oslo SV

HEIKKI HOLMÅS

Han er folkevalgt politiker på Stortinget og leder i Oslo SV. Han har jobbet som både bartender og søppeltømmer. Men aller helst skulle Heikki Holmås vært atomfysiker.

KOMMUNALISTEN

PORTRETTET: HEIKKI HOLMÅS

– Dere må jo ta bilde av kommunekartet mitt, utbryter Heikki.

Heikki henter opp en korktavle med et norgeskart over alle kommunene i landet. 430 i tallet. Etter å ha blitt leder for Kommunalkomiteen på Stortinget har han startet et prosjekt. Han skal innom alle kommunene i landet. Heikki er lidenskapelig opptatt av kommuner, og sosialist på sin hals. Rett og slett en kommunalist.På kartet har han merket av hvilke steder han har vært på besøk med blå tegnestifter. De røde indikerer de kommunene han bare har kjørt igjennom, mens de hvite tegnestiftene viser oss hvor han ikke har vært, enda. Det er ikke mange hvite tegnestifter på kartet.

– Jeg har noen igjen da, sier Heikki mens han beveger fingrene over noen hvite tegnestifter i Hedmark og Nordland.– Også her da.Fingrene har stoppet ved kysten på Sunnmøre.– Her tenker jeg å ta et lite raid snart, humrer han. På kartet har han også festet pins fra mange av kommunene. På toppen av skapene langs veggen på kontoret står det flagg og kopper med kommunesymboler på.

– Dette er et kult prosjekt. Man blir jævlig god på fergetider. Og på norsk geografi. Og jeg blir like godt tatt vare på over alt. Fra FRP-ordføreren på Austevoll til SV-ordføreren i Vinje. Heikki smiler. Men han er verken fra Austevoll eller Vinje. Heikki Holmås er bergenser.

Men på fødselsattesten står det ikke Bergen, for Heikki er født på Voss. Han bodde der kun sitt første leveår. Men det var i Bergen familien hørte hjemme. Både hans mor og far kommer fra vestlandsbyen. – Jeg har trådd mine barnesko rett ute ved handelshøyskolen. Eller Hanneren som vi kalte det.

For Heikki var elev ved både Hellen barneskole og Lønborg ungdomsskole, og han har bodd i Åsane og Sandviken. – Bergen er fin. En virkelig bra by å vokse opp i, sier Heikki engasjert.

– Jeg er jo bygutt, så jeg kan ikke se for meg et annet sted å bo enn i en by.

Så når Heikki ble gammel nok til å flytte for seg

selv, var det til Bergen sentrum. Men det var politikken som til slutt dro ham til Oslo. Han er klar i sin tale om hvor han føler seg hjemme.– Jeg føler meg hjemme i både Bergen og Oslo. Når jeg drar fra Bergen, sier jeg at jeg skal hjem til Oslo, og når jeg drar fra Oslo skal jeg hjem til Bergen.

To hjem, enkelt og greit. Og Heikki har alltid hatt det slik, med to hjem. Da han var seks år gammel bestemte hans foreldre seg for å ta ut separasjon. Når han ser tilbake på det var det nok en riktig avgjørelse. I år har foreldrene nemlig vært gift i 30 år med hver sin nye ektefelle. Så det betydde at Heikki måtte vokse opp i to forskjellige hjem. Ett hos mor og ett hos far. Men i begge hjem stod sosialismen høyt.– Min mor var veldig opptatt av likestilling og kvinnebevegelser, mens min far i sin tid jobbet i AKP (Arbeidernes Kommunistiske Parti, nå Rødt, red.anm). Det var egentlig litt tilfeldig at jeg begynte med politikken, men jeg vokste da opp i et radikalt hjem.

Som han delte med sine fem søsken. Alle yngre. Heikki er nemlig eldstemann. Men selv med fem søsken, føler ikke Heikki at det var noen kamp om plassen. – Det ble litt krangling og lugging. Men luggingen har vi sluttet med nå, bedyrer han.– Men skulle man komme til orde, særlig i min fars familie, måtte man prate høyt. Heikki ler.

– En bærende verdi hjemme var rettferdighet og ideen om å dele likt. Jeg er blitt oppdratt på venstresiden, og har alltid vært sosialist, så jeg ble tidlig oppdratt til å ta de svakestes parti. Da Heikki senere ble politisk aktiv var SV derfor et helt naturlig valg. I 1992 ble Heikki leder i Sosialistisk Ungdom og medlem i Sosialistisk Venstreparti, samtidig. Derfra gikk det bare én vei. Han var hovedtillitsvalgt i Tillitsmannsordningen i Forsvaret i to år, før han i 1995 ble han valgt inn som bystyremedlem i Bergen. Han ble igjen leder i Sosialistisk Ungdom, men denne gang for Hordaland, og senere på landsbasis. I 2001 ble han valgt inn som folkevalgt på Stortinget for SV.– Det er et enormt privilegium å være tillitsvalgt på Stortinget, sier han.

Men Heikki føler imidlertid ikke at politikken og SVs

ideologier hemmer hans personlige meninger. – Nei, hemmer er et feil ord. Det er nå bare en del av demokratiet, det å være med på ting jeg ikke alltid er helt enig i. Men selv om man kanskje ikke er helt enig med partiets strandpunkt i enkeltsaker, må man se på de store linjene. Man må være enig i hvilken retning man vil bevege seg i.

Heikki banker lett i bordet med siden av håndflaten for å understreke poengene sine.

– Men samtidig er det å argumentere for noe man ikke personlig er enig i noe av det vanskeligste man gjør som politiker. Men det er ”the price you have to pay”, sier Holmås.

Men som liten skulle ikke Heikki bli politiker. Ei heller student på NHH. – Da jeg var liten skulle jeg bli atomfysiker, for jeg synes alltid at matte var grådig gøy, sier han ivrig før han fortsetter. – Men da jeg var leder for SU, skjønte jeg at jeg stod svakest da det kom til debatt rundt økonomi, og forståelsen av hvordan økonomien fungerte. Du kan ikke være sosialist uten å forstå hvordan økonomien fungerer. Det er så mye makt knyttet opp mot pengene, man må liksom ”follow the money”, hvis du skjønner, forteller Heikki og gestikulerer iherdig med armene.

Dermed måtte han lære seg økonomi. Og hvilket

sted var vel bedre enn NHH?– BI var for meg aldri noe alternativ.

Dermed ble han NHH-student. I det samme området han hadde trivdes så godt i som barn. Og han trivdes også godt som økonomistudent. – Det var et supert sted å ta utdanning, med en sterk kultur i studentforeningen. Og det var en kultur jeg gjerne ville være en del av. Derfor ble jeg med i Ukekoret Optimum.

– Jeg vurderte egentlig også å gå på opptak til Svæveru’. Men da valget stod mellom å sitte i badstue med et blandet kor eller et rent guttekor, da var valget veldig enkelt.

Men selv om han trivdes godt på skolen, var det ikke alltid professorene og Heikki var like enige. Han husker godt den gangen hvor han etter å ha stilt et spørsmål i forelesning, fikk følgende svar fra foreleseren:– Har ikke dere sosialister et eget sted å diskutere? Da skjønte jeg at vi var i mindretall på skolen.

I følge ham selv var Heikki en helt grei student. I alle fall det første året. – Førsteåret på NHH var veldig gøy og spennende. Da jobbet jeg bra. Men da jeg høsten 2000 fikk muligheten til å komme meg på Stortinget var jeg aldri i tvil om hva jeg ville, og det var klart det gikk utover skolearbeidet. Fokuset skiftet bort fra studiene. Det kan jeg ikke stikke under en stol.

Jeg vurderte egentlig også å gå på opptak til Svæveru’. Men da valget stod mellom å sitte i badstue med et blan-det kor eller et rent guttekor, da var valget veldig enkelt.

Du kan ikke være sosialist uten å forstå hvordan økonomien fungerer.

BI var for meg aldri etalternativ.

TEKST: EMIL BJØRNSTAD FOTO: OLE HERMANSEN

[m] 32

PORTRETTET: HEIKKI HOLMÅS

Året etter, i 2001, ble Heikki valgt inn som stortingsrepresentant for Oslo. Han prøvde å ta noen fag etter han ble folkevalgt, men han fullførte aldri utdanningen ved NHH.

– Fokuset skiftet helt over på det politiske, så jeg ble aldri ferdig på NHH. Og i ettertid har Trygve Hegnar kommentert nettopp det i sine kommentarer i DN, ler Holmås. – Særlig da jeg satt i Finanskomiteen skrev han ofte: “Her er Holmås ute på tur, jeg håper inderlig at han fullfører siviløkonomiutdanningen ved NHH for å kunne argumentere bedre.“

Holmås tar det hele med et smil. Men han skulle gjerne gjort seg ferdig med siviløkonomgraden. Etter at han flyttet til Oslo begynte Heikki imidlertid å studere på BI. En master i energy management.

Det banker på døren og inn kommer Heikkis rådgiver med post. På telefonen tikker meldingene inn med jevne mellomrom. Heikki unnskylder seg for å svare. Når man er stortingspolitiker må man alltid være tilgjengelig. Han taster raskt på telefonen. Kontoret til Heikki Holmås vender ut mot Karl Johan. Ute laver snøen ned. Noen hundre

meter bortenfor gjøres de siste forberedelser til åpningsseremonien til ski-VM. Heikki legger fra seg telefonen.

– Hvor var vi igjen?, spør han.Vi geleider ham inn på riktig spor. Vi snakket om BI.– Ja, det var et tungt valg å gå til BI, innrømmer han. Men ei heller her fullførte Heikki. Politikken tok for mye tid. Men interessen for kraft og miljø ble ikke mindre av den grunn. I voksen alder har Heikki blitt veldig opptatt av miljøspørsmålet. Når vi spør han om hvor han står om fem, eller ti år, så vet han ikke. Men en ting er han sikker på:

– Jeg vet i alle fall at jeg kommer til å jobbe for rettferdig fordeling eller rundt miljøspørsmålet. På en eller annen måte. – Jeg har veldig lyst til å jobbe for en stor bedrift som er gode på miljøhensyn og samfunnsansvar. Gjerne et kraftselskap. Men en ordentlig bedrift. En bedrift som verdsetter lojalitet. Det vet jeg.

Men Heikki vet mer. Han vet blant annet hvilke ingredienser man trenger for å blande drinken Havana Kick. Rom og ingefærøl med lime. Da Heikki ble valgt inn på Stortinget tok han seg nemlig også deltidsjobb som bartender.– Det har alltid vært en drøm å jobbe som bartender, forklarer han. Og det var et godt miljø å være i ved siden av det politiske miljøet på Stortinget. Som om ikke bartender var nok, har han også vært

sommervikar som søppeltømmer.

– Det var grådig gøy. Det var en god og praktisk erfaring. Og det ga gode penger, forteller Heikki.Heikki er en allsidig mann, og jeg klarer ikke helt å gi slipp på tanken på dobbeltrollen som bartender og stortingspolitiker.

– Men hvordan kunne en jobb som bartender og stortingsrepresentant kombineres?

– Nei, det er helt umulig. Men jeg jobbet som bartender kun en kveld annenhver uke, så det var ikke så mye jobb. Jeg skal ikke skryte på meg to jobber, det skal jeg ikke.Han nærmest unnskylder seg.– Men når man jobbet fra 21 torsdag kveld til kl fem på fredag morgen, var jeg ikke alltid like fresh da jeg møtte opp på Stortinget noen timer etterpå. Men Heikki er stort sett fresh. Og kanskje litt for fresh enkelte ganger. Etter å ha blitt valgt inn på Stortinget ble han kritisert for å være litt for ledig i klesveien. Dongeribukser og hettegenser fulgte ikke kleskodeksen på Stortinget. Men Heikki sier det ikke var bevisst til å begynne med.

Det er ingenting som er så livsfarlig som bedriftsfotball

Det er et enormt privile-gium å være tillitsvalgt på Stortinget

KOMMUNEPROSJEKT: Heikki har som mål å besøke alle de 430 kommunene i Norge. Det er ikke mange han mangler.

33 [m]

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1.. MARS 2011

– Jeg hadde faktisk ikke dress. Og så var jeg valgt inn som ungdomspolitiker, og da følte jeg at jeg måtte gå kledd litt ungdommelig. Men Kristin Halvorsen ga oss klar beskjed. Du må bli husket for det du sier, ikke sånn du ser ut, sa hun til oss.Heikki husker godt hva Halvorsen sa den gangen. – Men man kan si at det ble bevisst. Så jeg valgte å tøye grensen så langt det lot seg gjøre, så jeg gikk i hvit dress frem til valget i 2005 i de debattene jeg deltok i. Men det fikk jeg påpakning på av en medpolitiker som trodde at jeg, med hvit dress og det han kalte konebankerbart, skulle opp og debattere med et innlegg i pornodebatten.

Pornodebatt ble det ei. Men da han i 2005 fremførte sin egenkomponerte rap på talerstolen var det mange som løftet på øyenbrynene. Heikki hadde skrevet en rap på fire vers med refreng, som en protest mot dårlig kommuneøkonomi under Bondeviks regjering. Mange husker ham nok også fra 2007, da han på ny talte på Stortinget, denne gangen iført en Branndrakt. For Heikki er også ”die-hard” Brann-supporter, som han selv kaller det. Derfor ikledde han seg den røde hjemmedrakten da han skulle på talerstolen etter at gullet hadde kommet hjem til Bergen.

– Hehe, ja. Etter gullet i 2007 ble jeg bare så glad. Så jeg hadde lovet en journalist fra Aftenposten at hvis Brann vant serien, da skulle jeg ha på meg Brann-drakten på Stortinget.

– Men hvordan går det med Brann i år?– Vi vinner jo gullet selvfølgelig, repliserer han raskt.

Optimismen er beundringsverdig. Heikki strekker hendene i været og nærmest jubler da vi snakker om Brann. I skapet ligger Brann-skjerfet. Han er en ekte supporter. Men ikke bare ser han på fotball, han spiller også selv. I den lille gymsalen på Stortinget møtes politikerne til three-a-side. Og da går det ofte tøft for seg.

– Hallgeir Langeland (Rogaland SV, red.anm) ble taklet i veggen for noen år tilbake. Så da var det bare å hente medic-skrinet og sy på stedet. Det er ingenting som er så livsfarlig som bedriftsfotball, konstaterer han. Men det er ikke bare fotball han spiller. Heikki er også en ivrig brettspiller. Og da er det ikke Ludo det går i.

– Favorittspillet er Diplomacy. Et fantastisk spill. Som for øvrig både John F. Kennedy og Richard Nixon også spilte mye. Det er på en måte sjakk og

interaksjon samtidig. Et vakkert spill, sier Heikki og avslører at han elsker brettspill uten terning.– Også er jeg Europamester i lag i Diplomacy. Og så var jeg vel Norgesmester i min tid også. Han bare nevner det sånn i forbifarten. Som en hvilken som helst funfact.

– Og så spiller jeg rollespill. Både live ute i skogen med kostymer og våpen, og som bord-spill. Jeg tror jeg er den eneste ”laiveren” på Stortinget. Men det er en stund siden nå. Jeg spiller mest Dungeons & Dragons, som er et bord-rollespill. Der gjelder det å rette opp i verdens urettferdighet. I en fantasiverden.

Fantasiverden eller ei. Det er også det Holmås prøver å gjøre i den virkelige verden. Som politiker. Selv om han ikke vil innrømme det selv. Men som han sa i talerstol-rapen i 2005: ”(Jeg er) Heikki fra Sosialistisk VenstrepartiJeg vil forandre verden - skape ting i folks regi.”

Jeg tror jeg er den eneste laiveren på Stortinget

JUBELEN STÅR I TAKET: Så glad blir en stortingspolitiker når favorittlaget hans vinner seriegull i Tippeligaen.