Helsebiblioteket, forskning og Open Access

Helsebiblioteket, forskning og Open Access

Spesialgruppen for medisin og helsefag (SMH) 21. nov. 2008

Hans Petter Fosseng, nettredaktør Helsebiblioteket.no

21. november 2008 2

Helsebiblioteket.no – tilgang til

forskning

21. november 2008 3

Helsebiblioteket.no: Hvem, hva, hvor?

Et offentlig nettsted med informasjon beregnet på helsepersonell

Redaksjonelt uavhengig

Driftes i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Finansiert av de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet.

21. november 2008 4

Visjon

Helsebiblioteket skal:

Heve kvaliteten på helsetjenestene

ved å tilby helsepersonell fri tilgang

til nyttig og pålitelig kunnskap

21. november 2008 5

Tre grunner for Helsebibliotekets

eksistens Likhet: Lik tilgang til gode helsetjenester forutsetter lik tilgang til god kunnskap for helsepersonell

Kvalitet: Kvalitetssikring av kunnskap er kvalitetssikring av helsetjenester

Økonomi: Nasjonale abonnements- og lisensavtaler sparer både tid og penger

21. november 2008 6

Finn fram til forskningen på

Helsebiblioteket.no En rekke nyttige ressurser for helsepersonell

og helse- og medisinskfaglige bibliotekarer– Blant annet referansedatabaser, tidsskrifter,

kunnskapsoppsummeringer, retningslinjer Bruk Helsebiblioteket i jobben– For eksempel til litteratursøk, finne forskning,

bruke oppslagsverk– Undervise og veilede helsepersonell og andre

ansatte i helsetjenesten i bruk av Helsebiblioteket

21. november 2008 7

Hvem har tilgang?

1. Norsk helsepersonell (med HPR-nummer)

2. Studenter og ansatte ved helsefaglige utdanninger

3. Ansatte i helsetjenesten og offentlig helseforvaltning

Hovedsakelig direktetilgang (IP-tilgang) på jobb, personlig innlogging hjemme

– Si ifra til Helsebiblioteket hvis feil med direktetilgangen

– Registrer deg for personlig brukernavn/passord, oppfordre helsepersonell til å gjøre det samme

21. november 2008 8

Praktiske oppslagsverk: Norsk

Elektronisk Legehåndbok (NEL)

21. november 2008 9

Praktiske oppslagsverk: Clinical

Evidence

21. november 2008 10

Helsebibliotekets retningslinjedatabase


Norsk oppsummert forskning


Internasjonal oppsummert forskning –

Cochrane


Referansedatabaser


Tidsskriftssøket


Tidsskriftssøket – velg tema


Søk opp tidsskriftet Velg «detaljer»-lenken for å se informasjon

om det aktuelle tidsskriftet– Fulltekst tilgjengelig fra-til– Ev. embargo– ISSN– Utgiver– Temaord (MeSH)

Se detaljer om tidsskrifter


«De fem store» tilgjengelig for alle i

Norge

http://www.annals.org/

http://jama.ama-assn.org/cgi/content/short/299/15/1750

http://content.nejm.org/


«De fem store» på nett


Informasjon for bibliotekarer


Open Access: vitenskapelige publikasjoner fritt tilgjengelig på internett– Opphavsperson (forfatter) beholder

opphavsrett til verket, ikke utgiver (tidsskrift, forlag osv.)

– Nettbrukere kan fritt lese, laste ned, kopiere, distribuere, skrive ut og lenke til fulltekstartikler

– Ingen embargo

Kilde: Openaccess.no

Hva er Open Access?

Open Access-logo (PLoS)


Open Access: fordeler og ulemper

Forskningsresultater blir åpent tilgjengelig internasjonalt– Spesielt nyttig for dem som ikke har tilgang til

(dyre) tidsskriftsabonnementer Fulltekstartikler med Open Access blir mer lest

– Men ser ikke ut til at OA-artikler blir mer sitert(BMJ 2008;337:a568)

Ca. 2 000–2 500 av 20–25 000 fagfellevurderte tidsskrifter (10–15 %) er Open Access-tidsskrifter

http://www.bmj.com/cgi/content/full/337/jul31_1/a568


Veier til Open Access (1)

1. Open Access tidsskrifter Tidsskrifter eller enkeltartikler gratis tilgjengelig på

internett Utgifter ved publisering dekkes av f.eks. forfatter

eller institusjonen forfatter er ansatt ved Viktigste Open Access-forlag:

– Public Library of Science (PLoS) og BioMed Central (BMC)

Oversikt over Open Access-tidsskrifter:– Directory of Open Access Journals (DOAJ):

www.doaj.org

http://www.doaj.org/


2. Åpne forskningsarkiv Opphavsperson (forfatter)

egenarkiverer sine forskningspublikasjoner – Fritt tilgjengelig på internett

– F.eks. Helsebiblioteket’s Research Archive (HeRA)

– Openaccess.no: Full oversikt over åpne forskningsarkiv i Norge

Veier til Open Access (2)

http://www.ub.uit.no/wiki/openaccess/index.php/Oversikt_over_publiseringsarkiv_i_Norge

http://www.ub.uit.no/wiki/openaccess/index.php/Oversikt_over_publiseringsarkiv_i_Norge


Finne artikkel i et Open Access-

tidsskrift


Fulltekstartikkel gratis tilgjengelig for

alle


Fargekoder i PubMed


Finne en ikke-OA-artikkel i PubMed


Er artikkelen tilgjengelig i fulltekst?


Artikkelen hos ScienceDirect


Artikkelen er ikke fritt tilgjengelig i

fulltekst


Søk etter artikkelen i Google


Søk etter artikkelen i OAIster


Søk etter artikkelen i NORA


Fulltekstartikkelen tilgjengelig i et

åpent forskningsarkiv – er egenarkivert


En kopi av en publisert artikkel (i fulltekst) gjøres tilgjengelig i et åpent digitalt forskningsarkiv– Universiteter og høgskoler har vanligvis egne

institusjonelle arkiv – F.eks. BORA (UiB), DIVA (NTNU), DUO (UiO) og Munin

(UiT)

– For den delen av helsetjenesten i Norge som ikke har tilgang til egne institusjonelle arkiv, er HeRA et alternativ

Ikke bare tradisjonelle fulltekstartikler som blir egenarkivert. Forskningspublikasjoner som doktorgradsavhandlinger, mastergradsoppgaver og rapporter blir også egenarkivert.

Egenarkivering av fulltekstartikler


Egenarkivering innen medisin og

helsefag Begreper brukt om ulike versjoner av en artikkel:

– Pre-print: Versjonen av et vitenskapelig dokument før det er fagfellevurdert (peer reviewed)

– Merk: Kan bli revidert etter kommentarer fra fagfeller

– Post-print: Den endelige, fagfellevurderte versjonen av et vitenskapelig dokument

– Tilbakemeldinger fra fagfeller er innarbeidet i dokumentet

Innen medisin og helsedag er det post-print-versjonen som bør egenarkiveres


Før egenarkivering:– Sjekk alltid om utgiver tillater

egenarkivering– SHERPA/RoMEO – oversikt

over utgivernes opphavsretts- og egenarkiveringspolicy – Openaccess.nos oversikt over norske utgivere

– Flere og flere tillater egenarkivering av post-print

– F.eks. BMJ, The Lancet, NEJM

– Ideelt sett bør forfatter forsikre seg om at utgiver tillater egenarkivering før han/hun inngår avtale om publisering

Hvordan egenarkivere i åpne

forskningsarkiv?

http://www.sherpa.ac.uk/romeo/

http://www.ub.uit.no/wiki/openaccess/index.php/Norske_forlag

http://www.ub.uit.no/wiki/openaccess/index.php/Norske_forlag


Eksempel: The Lancet i SHERPA/RoMEO


Openaccess.nos norske oversikt


Grønn utgiver: Egenarkivering av både pre- og post-print tillatt

Blå utgiver: Egenarkivering av post-print tillatt Gul utgiver: Egenarkivering av pre-print tillatt Hvit utgiver: Egenarkivering ikke formelt tillatt

– Fargekodene brukes også i f.eks. Openaccess.nos norske oversikt

Fargekoder i SHERPA/RoMEO


HeRA – Helsebiblioteket’s Research

Archive


HeRA er et åpent forskningsarkiv for helseforetakene og andre helseinstitusjoneri Norgehttp://hera.helsebiblioteket.no/ – For de i helsetjenesten som ikke har tilgang

til egne institusjonelle arkiv HeRA-arkivet inneholder post-print-versjoner

av publisert forskning– Bl.a. fagfellevurderte fulltekstartikler,

kunnskapsoppsummeringer og rapporter

Om HeRA

Foto: Marie-Lan Nguyen / Wikimedia Commons

http://hera.helsebiblioteket.no/


Bruker Open Repository fra BioMed Central

Hovedmål: Gjøre deltakende institusjoners forskning gratis og enkelt tilgjengelig gjennom Open Access på internett– Skal også sikre trygg langtidslagring av

forskning Innholdet indekseres i OAIster, NORA,

Google, Google Scholar og andre søkemotorer

HeRA gjør forskningen fritt tilgjengelig


Finne forskning i HeRA – institusjon


Finne forskning i HeRA – søk


Finne forskning i HeRA – MeSH-temaord


Finne forskning i HeRA –

vitenskapsdisipliner


Finne forskning i HeRA – tidsskrifter


Hjelp til superbrukere (bibliotekarer)


Innholdet i forskningsarkivet er finnbart

Vanligvis vil du ikke forholde deg til ett og ett forskningsarkiv som HeRA når du leter etter forskning– Bruk NORA for å finne norsk, egenarkivert

forskning– Bruk OAIster (eller f.eks. Google Scholar) for å

finne egenarkivert forskning internasjonalt– Hvis din institusjon bruker et bestemt arkiv (som

HeRA), bruker du det aktuelle forskningsarkivet direkte

– Ofte tilrettelagt for bruk internt på f.eks. intra- og internettsider


Spørsmål eller innspill?

Hans Petter FossengNettredaktør, Helsebiblioteket.no

[email protected]

Presentasjonen er tilgjengelig på SlideShare:www.slideshare.net/helsebiblioteket

mailto:[email protected]

http://www.slideshare.net/helsebiblioteket

Health & Medicine

Helsebiblioteket, forskning og Open Access