Bedre læringsmiljø Langesund - Berit Moen og Kjersti Botnan Larsen - Fra bekymring til enkeltvedtak

FYLKESMANNEN I TELEMARK

1

Fra bekymring til enkeltvedtak

Når går en sak fra dialog og samhandling til å bli et krav om tiltak og enkeltvedtak ?

Berit Moen, Fylkesmannen i telemark og

Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet


2

Elevens rett - § 9a-1

”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.”

– Skal trekkes inn i alle vurderinger i kapittel 9a – overordnet norm.


3

• Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. § 9a-3 (2) – Ikke krav til enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men krav om

at skolen griper inn slik at elevens rett oppfylles.

• Foreldre og elever har rett til å henstille om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. § 9a-3 (3). Skolen har en vedtaksplikt. – Skal treffe enkeltvedtak i samsvar med forvaltningsloven

Individrettede plikter i kap. 9a


4

Enkeltvedtak – i korthet

• Regulere myndighetsutøvelse• Tradisjonelt: Verne borgere mot vilkårlig maktmisbruk, sikre

rettigheter (rettsstaten)

- Formål: Øke den enkeltes rettssikkerhet overfor offentlige myndigheter

• Rammer for saksbehandlingen – skal sikre forsvarlig saksbehandling, kontradiksjon (uttale seg om saker om seg selv), likhet, saklighet, forutsigbarhet osv – rettssikkerhet

• Innebærer at det er særlige krav til hvordan skolen skal behandle en sak.


5

Enkeltvedtak – forvaltningslovens definisjon

§2.(definisjoner)

I denne lov menes med:

a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter)

b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;


6

Grensen mellom dialog/samhandling og enkeltvedtak

Skal ethvert tiltak som gjelder det psykososiale miljøet formaliseres som et

enkeltvedtak?


7

Hvordan behandle saken? • Hvilke krav som gjelder for behandlingen av en 9a-sak

avhenger av hvordan skolen blir kjent med den. • Handlingsplikten og vedtaksplikten må ses i

sammenheng • ”Tommelfingerregel” må se på hvem som

”oppdager”/melder fra:– skolen – foreldrene – eleven


8

Case En lærer overhører at elevene i 2. klasse snakker om at Emma ble plaget av Anders og noen andre gutter i friminuttet. De dro i sekken hennes og kalte henne ”ting”.

Hvordan skal saken behandles videre?


9

1. Skolen oppdager • Hovedregel: saken skal behandles etter § 9a-3 annet ledd

– handlingsplikten • Lærer ser mobbing… ”kunnskap om” • Skolen har mistanke – ser forandret atferd hos enkelt elev

– Handlingsplikten utløses

• Andre elever tar kontakt med læreren og forteller at en elev blir mobbet– Hvem kan be om tiltak? Knyttet til en enkelt elev – gruppe – ”kunnskap om” - handlingsplikten utløses

• Men: skolen må spørre seg: er dette noe foreldrene bør/skal informeres om? – Når foreldrene blir informert kan de henstille og det blir da en § 9a-3 tredje

ledd sak.


10

Case – e-post til kontaktlærer: Hei,

Petter ble banket opp på skoleveien i dag av Christian og Ahmed. Dette har skjedd flere ganger før. De har også truet ham. Petter er utrygg og går omveier når han skal hjem. Han kommer ofte løpende inn døra, helt andpusten.

Hilsen mor til Petter


11

Case – telefonsamtale Hei,

Vi er litt bekymret for Anna. Hun vil ikke gå på skolen, klager over vondt i magen. Hun sier de andre jentene sier hun er tjukk og stygg.

Hun er jo en sterk person og er flink på skolen. Vi har prøvd å snakke med henne for å finne ut hva som har skjedd og få henne til å takle det, men i det siste har det blitt for mye. Er det noe skolen kan gjøre?


12

2. Foreldrene melder fra • Foreldrene tar kontakt med skolen

– Sms, telefon, foreldresamtale… • Må avgjøre innholdet i foreldrenes ”melding” til skolen

– En henstilling som utløser vedtaksplikten etter § 9a-3 tredje ledd?

– Ber om tiltak/at noe gjøres? • Vaghetsgrad…

– Ofte legger skolene lista for høyt for når noe er en henstilling • Ikke krav til skriftlighet • Veiledningsplikt, jf. forvaltningsloven § 11

– Hvis det ikke er en henstilling har skolen fått ”kunnskap om” – utløser skolens handlingsplikt etter § 9a-3 annet ledd


13

Husk veiledningsplikten • Ved en henvendelse: Informer om retten til å

be om tiltak, enkeltvedtak og klagerett.• Spør om de ønsker vedtak om tiltak, eller

om de vil skolen skal løse saken/se saken an– Fare: foreldre/elev kan oppleve det som press til

å la være– Skolen må ikke slippe saken– Vurder sakens alvorlighet


14

3. Eleven melder fra til skolen

• Eleven tar kontakt med læreren og forteller • I alle tilfeller utløses handlingsplikten, men må

vurdere om vedtaksplikten utløses. – Involvering av foreldrene?

• Forskrift til oppl. §§ 20-3 siste ledd og 20-4 siste ledd

– 15- årsgrense?


15

Handlingsplikten

§ 9a-3 annet ledd


16

Nærmere om handlingsplikten

• Faser: – Fase 1: mistanke eller kunnskap om krenkende

ord eller handlinger– Fase 2: skolens handlingsplikt– Fase 3: gjennomførings- og evalueringsfasen


17

Nærmere om pliktene etter § 9a-3 (2)

• Undersøke• Varsle (rektor eller rektors stedfortreder)

– om å løse hendelser på lavest mulig nivå…

• Om nødvendig og mulig, gripe inn

• Dette er bare en del av veien mot målet. – Skolens plikt er ikke oppfylt selv om § 9a-3 andre ledd ikke

regulerer det videre arbeidet.– Eleven skal oppleve at hun/han har et godt psykososialt miljø som

fremmer helse, trivsel og læring, jf. § 9a-1.

- Husk – her vil kravet til internkontroll i § 9a-4 være viktig- Rutiner som er implementert hos de ansatte


18

Videre saksgang• Etter § 9a-3 (2) kan skolen sette i verk tiltak uten at det nødvendigvis

fattes enkeltvedtak– Pedagogiske og organisatoriske tiltak

• MEN – det kommer an på tiltaket.– Bør se på sakens alvor, omfang og kompleksitet – Dersom hensynet til forsvarlighet, klagerett osv krever det, bør vedtak fattes

(veiledning – griper inn i elevens rettigheter og plikter, forvaltningsloven § 2). – Eks hvor det MÅ fattes vedtak er bortvisning og skolebytte

• Skolen kan altså, avhengig av tiltakenes karakter, være nødt til å fatte vedtak etter §9a-3 (2).

• Varsle foreldrene i saker etter § 9a-3 (2)?• Unnlatelse av å gripe inn - § 9a-7 - straffesanksjonert


19

Vedtaksplikten

§ 9a-3 tredje ledd


20

3 viktige poeng med § 9a-3 tredje ledd:

1. Gir rett til enkeltvedtak for tiltak/handlinger som normalt ikke ville være enkeltvedtak

2. Rett til godt skolemiljø og rett til at det gjøres vedtak, men ikke rett til bestemte tiltak i vedtaket før evt vedtaket gir en slik rett– Skolen kan velge et annet tiltak – så lenge det er egnet

til å gi eleven et godt psykososialt miljø .

3. Manglende vedtak likestilles med negativt vedtak (avslag)

– Kan påklages til fylkesmannen


21

Faser

• Fase 1: henstilling om tiltak • Fase 2: skolen plikter å fatte enkeltvedtak• Fase 3: eventuell klage• Fase 4: Fylkesmannen behandler klagen• Fase 5: gjennomføring og evaluering


22

Fase 1: henstillingen

• Elever/foreldre kan henstille• Ingen formkrav til henstillingen - kan være muntlig • Rettes normalt til rektor, men dersom henstillingen

rettes til andre skal den videreformidles til rektor • Kan henstille om alle sider av det psykososiale

miljøet


23

Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak

• Ved henstilling etter § 9a-3 tredje ledd SKAL skolen treffe enkeltvedtak– Konsekvens: løsning uten vedtak ved henstilling vil være i

strid med § 9a-3 (3)– Om møtereferat/kontrakter…

• Hvem: rektor eller rektors stedfortreder • I samsvar med kravene i forvaltningsloven


24

Antall vedtak? • Må vurdere om det skal fattes ett eller flere vedtak • Tommelregel: ”ett vedtak per elev i saker knyttet til

enkeltelever” – Taushetsplikt – Klagerett

• Særlig om tiltak rettet mot mobber– Er dette egentlig et § 9a-3 tredje ledd når det treffes eget

vedtak?

• Obs! – Krav til forhåndsvarsling og uttale seg i saken, jf. fvl. §§ 16


25

Særlig om tiltakene i vedtaket

• Barnets beste, jf. barnekonvensjonen art. 3 • Foreldrene ber om tiltak som skolen ikke er enig i

– Hvor ”fritt” står skolen? – Økonomiske forhold

• Forholdsmessighet • Lovverket setter grenser for hvilke tiltak som kan

velges– Narkotesting


26

Krav til skolens saksbehandling knyttet til vedtaket etter § 9a-3 (3)

• Saksbehandlingstid ”snarast mogleg” (§ 9a-3 (3))• I samsvar med forvaltningsloven:

• Se til at saken er så godt opplyst som mulig - fvl. §17– Særlig om PPT involvering

• Varslingsplikt og uttalerett til parter - fvl. §16• Innsynsrett i dokumenter - fvl § 18-21• Krav til skriftlighet - fvl. § 23 • Begrunnelse av vedtaket - fvl. §§ 24 og 25• Underrette om vedtaket som er fattet - fvl § 27• Klagerett - fvl. §§ 28 flg.


27

Hvordan skal vedtaket se ut?• Kall det et ”enkeltvedtak om….”• Vedtaket skal være individualisert• Si noe om sakens bakgrunn/faktum, gjør rede for de

undersøkelser som er gjort• Si kort noe om reglene på området• Vurder om retten etter § 9a-1 er oppfylt – begrunn

konklusjonen• Hvis ikke rett oppfylt– gjør rede for de tiltak som er

vurdert og begrunn valget av tiltak• Informer om klagerett til Fylkesmannen


28

Oppsummering


Hvordan oppfylle elevenes rett til et godt psykososialt miljø?

• Viktigst – de ansatte i skolen sin evne til å se, lytte og handle!

• Skolen må ha rutiner for både det individrettede og systemrettede arbeidet med psykososialt miljø, jf. § 9a-4– Rutinene må være implementert hos alle ansatte

• Spør foreldrene/eleven hva de ønsker • Ikke la formelle krav bli en skranke for de gode

handlinger – de forvaltningsrettslige krav skal hjelpe til og sikre en grundig og riktig behandling av saker som gjelder det psykososiale miljøet.

• Se verdien av å følge forvaltningsrettens saksbehandlingskrav!


30

Mer informasjon

Se rundskriv Udir-2-2010

Entertainment & Humor

Bedre læringsmiljø Langesund - Berit Moen og Kjersti Botnan Larsen - Fra bekymring til enkeltvedtak