View
382
Download
1
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Valg af billeder til digitalisering og netpublicering. De voksende mængder af billeder kræver, at ABM-institutionerne forholder sig kritisk til indsamling og prioriterer rækkefølge ved digitalisering. Per Olav Torgnesskar, ansvarlig for fotoområdet, ABM-Utvikling , Oslo - oplæg ved LFF kursus 28. januar
Citation preview
Viktig og vakkertutvalgsprinsipper for fotografi
LFF-seminar, Odense 28.1.2009
Per Olav Torgnesskarseniorrådgiver, ABM-utvikling
problematisere utvalg (hva og hvorfor, styrende prinsipper m.m.)
utvalgsprosessen
utvalgskriteriene
Hvem er ABM-utvikling?
statens senter for arkiv, bibliotek og museum
statlig organ/myndighet/direktorat med forvaltnings-, koordinerings- og utviklingsoppgaver
forvalter bl.a. 26 millioner NOK i prosjektmidler
ca. 60 ansatte hvorav 1 på foto
Fotobevaring i Norge
trenivå abm-samarbeid siden 1976
fire nasjonale ansvarsinstitusjoner, samordnet i nasjonalt kontaktmøte
19 regionale ansvarsinstitusjoner
nasjonalt abm-nettverk
regionale nettverk
den finske modellen:
den finske modellen:
det som er viktig...
den finske modellen
det som er viktig...
... og det som er vakkert
hvorfor utvalg?
mengdeproblematikk
digitalisering
profesjonalitet og planmessighet – prioritering!
mengdeproblematikk
ca. 30 millioner analoge fotografier i norske abm-institusjoner
mengdeproblematikk
ca. 30 millioner analoge fotografier i norske abm-institusjoner
stor tilvekst:foto i museum fra 14,5 mill. til 22 mill. på fire år (inkl. Arne Knudsens samling)
mengdeproblematikk
ca. 30 millioner analoge fotografier i norske abm-institusjoner
stor tilvekst:foto i museum fra 14,5 mill. til 22 mill. på fire år (inkl. Arne Knudsens samling)
= 50% tilvekst på fire år!
digitalt skapt materiale ikke medregnet
Redaktører av «Platekroken» i Hamar Stiftstidende, Elisabeth Nordrud og Per Bøe Bækkevold. Hamar, september 1959. Foto: Egil M. Kristiansen.
Vi må prioritere...
Vi må prioritere
hva vi bevarer
hva vi digitaliserer
i hvilken rekkefølge vi gjør det
Utfordring
hva skal vi prioritere?
hvordan skal vi prioritere?
hvem skal prioritere?
hva er viktig, og hva er vakkert?
Metode
definerte prinsipper for utvalg
definerte kriterier for utvalg
dokumenterte og etterprøvbare prosesser
praktisert i faglig sammensatt forum – ikke av bildearkivaren alene
hva er utvalg?
Fra v: Ukjent, ordfører Erling Audensen, ukjent, rådmann Tore Sannerud. Hamar, ca. 1960. Foto: Egil M. Kristiansen.
hva er utvalg?
en vurdering av et materiales betydning eller verdi i en gitt sammenheng og i forhold til gitte kriterier
formål:
å begrense eller prioritere et materiale, eller behandlingen av det
formålet ikke å prioritere så lite som mulig, men å prioritere riktig
i praksis: aksesjon/innsamling, digitalisering, avhending m.m.
NB!
utvalgsvurderinger alltid kulturelt betinget
må være gjenstand for kontinuerlig kritisk evaluering og utvikling
Ingen eksakt vitenskap
ønsker objektive kriterier, men bruk av subjektivt skjønn
uunngåelig
skjønn må baseres på felles prinsipper og kriterier
skjønn må være faglig basert!
faglig basert skjønn krever bl.a. kompetanse om
fotografiet som estetisk objekt
fotografiets teknologiske utvikling
fotografiets samfunnsmessige rolle og funksjon
Cupfinale mellom Viking og Sandefjord (Vikings første mål). Ullevål stadion, Oslo, 25.10.1959. Foto: Egil M. Kristiansen.
Stavhopp, Bislett stadion, Oslo. Ukjent person, begivenhet og tidspunkt. Foto: Egil M. Kristiansen.
Kretsmesterskap i slalåm. Svennhaugløypa, Brumunddal, 14.2.1960. Foto: Egil M. Kristiansen.
Viktige momenter i utvalgsteori:
det konvensjonelle kontra det kontroversielle sensur (fjerning av kontroversielt materiale, jf. Sarah Palin) representativitet kvalitet abm-institusjoners samfunnsoppdrag maktutøvelse (definisjonsmakt)
Utvalgsteori – tverrsektorielle fellesnevnere
betent materie og mye diskutert problematiserer representativitet og kvalitet utvikling fra subjektivt skjønn til mer objektive utvalgskriterier økt fokus på sammenheng/kontekst (proveniens/funksjon) økt brukerfokus økt fokus på planmessig aksesjons-/samlingspolitikk
(inkl. økt aksept for kassasjon og avhending) men fremdeles vanskelig
Annie Steen, leder av Hamar unge Høyre, på julehandel. Hamar, ca. 1960. Foto: Egil M. Kristiansen.
Utvalgsprosessen
Utvalgsprosessen
de store grep!
utvalgsvurderinger på makronivå
basert på institusjonens mandat/samfunnsoppdrag
oversikt over andre institusjoners bestand og aktiviteter(samordning, dialog)
Utvalgskriterier
Terje Syljuåsen (12 år), Astrid Skaugen (10 år) og Terje Sveadalen (12 år) i Fjellvåken 4H. Ringsaker, 22.8.1959.
utvalgskriterier
formulert som spørsmål
totalt 21
må vurderes samlet –
positivt svar på ett kriterium er normalt ikke tilstrekkelig
vekting av kriteriene vil variere
utvalgskriterier
delt inn i seks grupper:
hver gruppe med 2-5 kriterier/spørsmål med kommentarer/
forklaring
utvalgskriterier
1. Institusjonens mål og prioriteringer
(materialets forankring i institusjonens mandat, måldokumenter og samlingspolitikk)
Er materialet forenlig med institusjonens mål og prioriteringer?
Representerer materialet relevant tilvekst til eksisterende samling?
utvalgskriterier
2. Dokumenterende kriterier(materialets anvendelighet og verdi som kulturhistorisk kildemateriale)
I hvilken grad dokumenterer fotografiene opphavspersons/arkivskapers virksomhet?
I hvilken grad dokumenterer fotografiene opphavspersons/arkivskapers omverden?
I hvilken grad dokumenterer fotografiene en historisk periode eller endring
I hvilken grad representerer fotografiene spesiell/unik informasjon/dokumentasjon
utvalgskriterier
3. Kildeverdi og proveniens(materialets verdi som kulturhistorisk kildemateriale)
Er fotografienes proveniens og opprinnelige funksjon kjent?
Finnes det dokumentasjon til fotografiene (påskrifter, bildetekster, protokoller e.l.)?
I hvilken grad er materialet ordnet/systematisert?
Er materialet komplett som samling/arkiv eller serie?
utvalgskriterier
4. Kunstneriske/fotohistoriske kriterier(verdi som kilde til fotohistoriens estetiske og teknologiske utvikling)
Er fotografens identitet kjent?
Inneholder fotografiene viktig fotohistorisk informasjon om teknikk og/eller metode?
Er fotografiene fra en periode med få bevarte fotografier?
Representerer fotografiene en viktig fotograf/ gruppe/ sjanger/ konvensjon?
utvalgskriterier
5. Tekniske kriterier(foto-/bildeteknisk kvalitet og konserveringsmessig tilstand/behov)
Er fotografiene originaler eller reproduksjoner?
Hvilken bildetekniske kvalitet har fotografiene (skarphet, eksponering etc.)?
Hvilken fysiske tilstand har fotografiene (inkl. bestandighet, nedbrytningsfare)?
utvalgskriterier
6. Økonomiske kriterier(kostnader og ressursbehov knyttet til forvaltning av materialet)
Hvilke bevarings-/forvaltningskostnader medfører mottak/behandling av fotografiene (konservering, emballering, ordning, utvalg, katalogisering etc.)
Har institusjonen nødvendige ressurser (fasiliteter, kompetanse etc.) til å forvalte fotografiene (kan eventuelt andre institusjoner bidra)?
Er det knyttet opphavsrettslige eller andre begrensninger til bruk av materialet?
Stange SK. Stange stadion, ca. 1960. Foto: Egil M. Kristiansen.
Stange SK. Stange stadion, ca. 1960. Foto: Egil M. Kristiansen.
Utvalg for digitalisering
rekkefølge viktig (jf. ikke på nett = finnes ikke; hvilke samfunnsgrupper, miljøer, fenomener, historier blir synliggjort?)
bruksfokus viktig, men også problematisk
ressurser viktig (kvalitet, katalogisering, tilgjengeliggjøring, langtidslagring m.m.)
planmessighet og samordning
utvalgskriterier for digitalisering
ABM-utviklings generelle digitaliseringskriterier
verktøy i abm-institusjoners digitaliseringsvurderinger
omfatter alle dokument-, objekt- og medietyper inkl. kataloger
utvalgskriterier for digitalisering
formulert som spørsmål (totalt 9) med forklarende tekst
samlet vurdering nødvendig– positivt svar på ett kriterium er normalt ikke tilstrekkelig
utvalgskriterier for digitalisering
definert mål for digitalisering viktig!
legger føringer for bruk og vekting av kriteriene
mål for digitalisering bør– defineres i dialog med viktige brukermiljøer– ses i sammenheng med mål for institusjonen, regionen og/eller feltet
Utvalgskriterier for digitaliseringgenerelle kriterier
1. Har materialet spesiell interesse eller relevans i forhold til institusjonens mandat, mål og prioriteringer?
– eksempelvis geografisk og/eller tematisk
2. Har materialet spesiell kildeverdi, innholdsmessig, kunstnerisk og/eller teknisk verdi?
– f.eks. at materialet dokumenterer viktige hendelser, epoker, endringer, fenomener eller livsløp
Utvalgskriterier for digitaliseringtilgjengelighet og bruk
3. Kan materialet gjøres allment tilgjengelig etter digitalisering og katalogisering?
– ofte juridiske forhold (opphavsrett og personvern) eller annen klausulering
4. Hvilke brukere vil ha nytte av at materialet digitaliseres?
– både eksisterende og potensiell framtidig bruk– NB! kan sementere eksisterende bruksmønstre
Utvalgskriterier for digitaliseringtilgjengelighet og bruk forts.
5. Vil digitalisering ha bevaringsmessige fordeler eller ulemper?
– skaderisiko vurdert opp mot bevarings- og formidlingsmessige fordeler ved digitalisering
6. Er lignende materiale digitalisert tidligere?
– er f.eks. materialets emne, sjanger, tidsperiode e.l. allerede tilfredsstillende dekket av annet digitalisert materiale?
Utvalgskriterier for digitaliseringtilgjengelighet og bruk forts.
7. Vil materialet kunne inngå i flere ulike digitale tjenestetilbud internt og/eller eksternt?
– f.eks. utnyttelse av brukspotensial i flere ulike sektorer parallelt (abm, utdanning, reiseliv etc.)
Utvalgskriterier for digitaliseringøkonomiske kriterier
8. Er digitalisering kostnadssvarende i forhold til digitalisering av annet materiale?
– gir f.eks. ressursinnsatsen brukerne et anvendelig resultat innen rimelig tid?
9. Er det mulig å sikre langsiktig bevaring av og tilgang til det digitale materialet etter digitalisering?
– finnes f.eks. rutiner, teknologi og kompetanse for sikker digital langtidslagring?
Åpning av Minnesund veikro. Datering og personer ukjent. Foto: Egil M. Kristiansen.
Åpning av Minnesund veikro. Datering og personer ukjent. Foto: Egil M. Kristiansen.
Til diskusjon:
samfunnsoppdrag: offentlige a, b og m forvalter samfunnets felleseie; publikum skal gis tilgang når loven gir adgang!(?)
vannmerkede skjermbilder, eller rene trykkefiler?
gratis fildeling eller betalte tjenester (bildesamlingene abm-institusjonenes melkeku?)
Sluttappell:
kritisk refleksjon og diskusjon!
erfarings- og kunnskapsbasert skjønn!
systematiske og transparente utvalgsprosesser basert på definerte prinsipper og kriterier!
noe er viktigere enn noe annet!
http://www.abm-utvikling.no/
Bilsakkyndig Georg Johannessen gratulerer Lise Christiansen med bestått førerprøve. Hamar, 30.10.1959.