Fire år med Lærende nettverk

Avsluttende samling Lærende nettverkGardermoen, 01.04.2009

Avdelingsdirektør Øystein JohannessenKunnskapsdepartementet

2 Kunnskapsdepartementet

Dagens tekst

• IKT i utdanningen anno 2009• Neste steg• Fra lærende nettverk til nettverk for

innovasjon?

• Dokumentasjon– http://www.slideshare.net/oysteinj/http://www.slideshare.net/oysteinj/– http://oysteinj.typepad.com/http://oysteinj.typepad.com/

3 Kunnskapsdepartementet

Kvalitet i norsk skole: Høye mål

• Lære mer• Fullføre• Mestre og trives

• Viktigste satsinger:– Tidlig innsats– Styrket lærerkompetanse– Oppfølging av resultater– Ledelse og veiledning

4 Kunnskapsdepartementet

Hvor er vi nå?

• Læreplaner implementert• God infrastruktur (PC, LMS, båndbredde) -

forskjeller i grunnskolen• Bruk av IKT i fagene øker – primært i for- og

etterarbeid • Bedre tilgang på digitale læringsressurser i

sentrale fag, ujevn dekning i mange små fag• Feide er i rute• Innkjøp og drift: Utfordringer

5 Kunnskapsdepartementet

Hva gjør vi nå?

• Fra nasjonale strategier til helhetlig rammeverk• Prosesser innen vurdering, blant annet vurderes

nasjonale prøver i digitale ferdigheter• Digitale læringsressurser

– Rapport fra OECD: ”Digital Learning Resources as Systemic Innovation”

– Kvalitetsprinsipper for digitale læringsressurser (Udir og ITU)

– Forskningsbasert evaluering av NDLA (Rambøll)• Lærerkompetanse

– EVU: IKT skal integreres i fagenes EVU. IKT et av fem prioriterte fag i etterutdanning

– Stortingsmelding om lærerutdanningen: Grunnleggende ferdigheter integreres i fagene

HÖGRE MOTIVATION I LÄNDER MED AKTIV IT-POLITIK

Table 19: Teachers access, competence and motivation to use ICT

Access* Competence** Motivation***

Denmark 71.3 93.3 70.9

Finland 63.3 84.9 57.8

Iceland 58.8 88.2 29.4

Norway 68.1 90.9 72.8

Sweden 67.9 93.3 41.4

EU 25+2 60.7 82.0 68.4

Source: Benchmark Access and Use of ICT in European Schools 2006, Empirica (2006)

* A high value indicates that more teachers agree that their school is well equipped ** A high value indicates that more teachers believe they are skilled in using ICT *** A high value indicates that more teachers are motivated to use ICT

7 Kunnskapsdepartementet

Barn, unge og digitale medier: Identitetsdannelse og læring

• Barn debuterer tidligere som brukere av digitale medier. De er storbrukere av digitale medier. Bruken øker med alderen.

• 15-åringer som har brukt PC i fem år eller mer har bedre resultater enn jevnaldrende som har brukt PC i kortere tid. (PISA 2003 og 2006)

• Nettsamfunn er svært populære. De fungerer også som arenaer for nettverksbygging, identitetsdannelse og læring.

• Sosial web tas i bruk i undervisningen. Det pedagogiske potensial må utforskes– Skriveopplæring, tekstgenre– Barn og unge som produsenter av innhold

• Digital mobbing en utfordring vi må ta på alvor.

8 Kunnskapsdepartementet

9 Kunnskapsdepartementet

Digitale læringsressurser: Veien videre

• Marked – allmenning• Kunnskapsbasen øker og feltet er i stadig

endring. Hvilke nye modeller og aktørrelasjoner vokser frem?

• Innovasjon – fra toppen og fra innsiden!• Elever synes å føle seg tryggere i lærebokas

analoge og linære format. Hva gjør vi med det?

• Lærerkompetanse og lærerutdanning

10 Kunnskapsdepartementet

Teknologitrender (fra ”2009 Horizon Report”)

• Mobiltelefoner: Mobiltelefoner har en rask utvikling. Nye grensesnitt utvikles og nye applikasjoner kommer til. Iphone er et eksempel på en nyvinning som også ventes å få et nedslag i opplæringen.

• Dataskyen - Clud Computing - blir viktig gjennom fremveksten av storskala datafarmer som tilgjengeliggjør stor datakraft og lagringskapasitet.

• Geo-koding kan håndteres av stadig flere enheter.• Den personlige webben brukes for å vise hvordan vi

som brukere nå selv kan administrere hvordan vi bruker nettet ved hjelp av RSS og ulike sosiale medier (Facebook, Twitter, MySpace etc).

• Semantisk web har lenge vært på tegnebrettet. • Smarte objekter: Dette er et sett av teknologier som

knytter sammen objekter via nettet. Mest kjent er kanskje RFID

11 Kunnskapsdepartementet

En utfordring

• ”En studie av profesjonsutøvere …. viser at lærere i mindre grad enn andre profesjonsutøvere har tilgang til kunnskapsressurser som er spesielt utviklet for å hjelpe dem i jobben…… konsekvensene av at lærere i liten grad bruker forskningsbasert kunnskap, er at metoder og arbeidsmåter som bidra til framgang og bedre læring for elevene, for sjelden blir fanget opp og tatt i bruk i utøvelsen av læreryrket”

• (St.mld 31 (2007-2008) Om kvalitet i skolen, s 44)

12 Kunnskapsdepartementet

Sosial web og digital dannelse

• Sosial web som en vei for relevans og kvalitet i opplæringen (gjenkjennelse, relevans)

• Kritisk refleksjon (Refleksjon over egen mediebruk)

• Grunnleggende ferdigheter og sosial kompetanse (skriveopplæring, samhandling)

• Lærerveien (Lærere som endringsagenter)• (Ø Johannessen, Sosial web: En vei til digital

dannelse?, 2008)

13 Kunnskapsdepartementet

Lærende Nettverk: Hva ville vi?

• Et liv etter PILOT: Behovet for en bred satsing som skulle favne vidt og nå mange aktører.

• Kobling skole – lærerutdanning• Hovedmål: “Gjennom kunnskapsdeling og

kunnskapsutvikling i lærende nettverk skal skoler, skoleeiere, og lærerutdanninger bevisstgjøres og kvalifiseres slik at IKT i større grad tas i bruk i læringsarbeidet der det gir faglig og pedagogisk merverdi”.

14 Kunnskapsdepartementet

Aktørene i “Lærende nettverk”

Utdannings- og forskningsdepartementet

Program for digital kompetanseSatsingsområder

Skoler: lærere og skoleledere

Skoleeiere( fk og k)

Fylkesmannens utdanningadm.

LU’ene (U og H)

Medspillere:

Fylkeskomm. Næringsavd, bedrifter,InnovasjonNorge, KS, NHO lokalt etc

Faggruppen - eksterne eksperter

15 Kunnskapsdepartementet

Arven etter Lærende Nettverk

• Mangfold og variasjon– Volum– Tematisk bredde– Lokale tilnærminger

• ”Læringstrykk og læringsutbytte”• Profesjonsfortellinger• Lærende Nettverk som underskog for

innovasjonsnettverk?

16 Kunnskapsdepartementet

Innovasjon: Hva er nå det?

• “innovation is change that is introduced with the aim of improving the operation of education systems, their performance, the perceived satisfaction of the main stakeholders, or all of them at the same time”

• (Kilde: OECD 2009)

17 Kunnskapsdepartementet

Brukerorientert, syklisk innovasjon

• Initiering• Implementering• Oppskalering• Monitorering• Evaluering

• Hvem initierer?• Feedback loops• Kunnskapsbase• Støttestrukturer• Fra få til mange

(alle)

Kilde: OECD, Digital Learning Resources as SystemicInnovation in the Nordic Countries, 2009

18 Kunnskapsdepartementet

Noen mulige innovasjonsløp

• Lærercommunities, lærerwikis• Innovasjon fra innsiden av fagene (”trojansk

hest”)• Praksisskoler som testbed for innovasjon?• Nå ut til elever og studenter

19 Kunnskapsdepartementet

Learners Voices

• Ønskelig å avdekke hva unge tenker om teknologi og læring.

• Kartlegge nasjonale og individuelle forskjeller• Se på implikasjoner for policy og

utdanningsinstitusjoner• Mulige FoU-spm:

– Hvor viktig er teknologi for de unge?– Hva mener de om omfang og bruksmønster

av teknologi på skolen?– Forventninger til god undervisning med IKT

• Spørreundersøkelse og egendokumentasjon

20 Kunnskapsdepartementet

By the end of the day

• Takk for stor innsats gjennom fire år• Få frem profesjonsfortellingene• Gå ut og gjør alle folk til våre• Arven etter Lærende Nettverk skal forvaltes

fornuftig

21 Kunnskapsdepartementet

Felles innsats!