KASSERING OG SAMLINGSUTVIKLING I EN MERÅPEN TID

VERKSTED OM MERÅPENT PÅ RINGERIKE BIBLIOTEK 6. SEPTEMBER 2016

Jannicke Røgler, rådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek

Stikkord

› Bibliotekloven

› Universell utforming

› Plan for samlingsutvikling

› Omløpsbegrepet og de viktigste faktorenefor omløpet

› Normer for omløp

› CREW

Biblioteklovens § 1., formålsparagrafen

Setter krav til folkebibliotekene:Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet(Lov om folkebibliotek)

› En samling som oppfyller disse kravene er det rimelig å kalle relevant.

› En slik samling tilfredsstiller brukernes ønsker om adgang til de nye bøkene (aktualitet).

› Den ivaretar interessene til ulike brukere med ulike behov (allsidighet).

› Den legger samtidig vekt på bøkenes kvalitet.

Samlingsutvikling – kassering

› Samlingsutvikling er dynamisk og endrer seg i takt med samfunnsutviklingen

› Samlingsutvikling inkluderer:PlanleggingEvalueringInnkjøpKasseringFjernlån Formidling(Byberg)

Røyken vgs – før og etter

Universell utforming

› Er avstanden mellom reolene minimum 1,5 m?› Er høyde for reoler/utstillingsstativ 1,5 m, maks 1,8 m?› Er høyden fra

gulv til lavestehylle/utstillings-stativ minimum0,3 m?

Storbyundersøkelsen 2015

Tønsbergs arbeid med samlingsutvikling

https://sites.google.com/a/tnb.no/plan-for-samlingsutvikling/

Samling tilpasset mediebudsjettet

Trygve Kikuts presentasjon på Bibliotekmøtet

http://tinyurl.com/zdk4gdp

En gave er ikke alltid en gave

Artikkel om omløp i NTIK

Omløpsbegrepet

› Omløpstallet er utlånet delt på bestanden

› Omløpstallet er et mål for den faktiske bruken av en samling

› Et omløpstall på 2,0 betyr at bøkene i gjennomsnitt lånes ut to ganger i året

› Omløpstallet bør bygge på antall førstegangsutlån. En fornyelse må betraktes som en forlenget utlånsperiode

› Omløpstallet kan betraktes som et operativt signal for kvaliteten på drift og samlingsutvikling i det enkelte bibliotek

› Lave omløpstall er et varsel om at tiltak bør settes inn

Hovedårsaker til variasjonen

› Kommunestørrelse er klart den viktigste faktoren. Halvparten av variasjonen kan knyttes til antall innbyggere

› Bestemmer en rekke ulike faktorer: • Åpningstider• Mediebudsjett og mediestamme• Årsverk• Besøk• Lokaler• Utlån• Tid og mulighet for aktiv formidling

Omløp for bøker 2015

NavnInnbyggere 1. jan. 2015

Omløp fag barn

Omløp skjønn barn

Omløp voksen fag

Omløp voksen skjønn

Drammen bibliotek 67016 1,36 1,92 0,63 1,33Ringerike bibliotek 29712 0,79 1,21 0,41 1,04Kongsberg bibliotek 26711 0,75 1,45 0,34 0,95Lier bibliotek 25378 1,05 1,77 1,67 2,02Nedre Eiker bibliotek 24154 0,73 1,10 0,54 1,06Røyken bibliotek 21038 0,92 1,70 0,76 1,28

Kassering er det enkleste tiltaket for å øke omløpet

Faglitteraturens utfordringer

Faglitteraturens lave omløp

Innbyggere

1. gangsutlån 2009 Voksen fag

1. gangsutlån 2013 Voksen fag

1. gangsutlån2009Barn fag

1. gangsutlån2013Barn fag

50 tusen + 0,70 0,62 0,95 1,03

20-50 tusen 0,66 0,52 0,92 0,81

10-20 tusen 0,53 0,43 0,77 0,72

5-10 tusen 0,38 0,32 0,65 0,58

Under 5 tusen 0,24 0,20 0,51 0,51

Undersøkelse om sakprosa

Slaattaas undersøkelse om innkjøpsordningen for sakprosa fra 2008

Anbefalte normer for omløpet

Omløp Deichman – fagbøker for barn

Anbefaling for hele boksamlingen

Minimum Tilfredsstillende Utmerket

Storbyer 1,0 1,5 2,0

Over 20 tusen 0,8 1,3 1,8

10-20 tusen 0,6 1,1 1,6

• Terskelverdiene er basert på skjønn• Beregnet av dagens netto omløpstall• Faste verdier som kan være oppnåelige for alle bibliotek i løpet av fire-fem år • Forslaget er basert på faste avstander mellom kommunegrupper

og mellom ambisjonsnivåer

Anbefaling barn/voksen fag/skjønnInnbyggere Barn skjønn

M-T-UVoksen skjønn

M-T-UBarn fag

M-T-UVoksen fag

M-T-U

Storbyer 1,5 - 2,0 - 2,5 1,0 - 1,5 - 2,0 0,8 - 1,3 - 1,8 0,6 - 1,1 - 1,6

Over 20 tusen 1,3 - 1,8 - 2,3 0,9 - 1,4 - 1,9 0,7 - 1,2 - 1,7 0,4 - 0,9 - 1,4

10-20 tusen 1,2 - 1,7 - 2,2 0,8 - 1,3 - 1,8 0,7 - 1,2 - 1,7 0,4 - 0,9 - 1,4

M – Minimum T – Tilfredstillende U - Utmerket

Omløp Buskerud 2015

Innbyggere Barn skjønnM-T-U

Voksen skjønnM-T-U

Barn fagM-T-U

Voksen fagM-T-U

Over 20 tusen

1,3 - 1,8 - 2,3Drammen= TKongsberg=

MLier= M

Røyken= M

0,9 - 1,4 - 1,9Drammen= MRingerike= MKongsberg=

MLier= U

Nedre Eiker= M

Røyken= M

0,7 - 1,2 - 1,7Drammen= TRingerike= MKongsberg=

MLier= M

Nedre Eiker= M

Røyken= M

0,4 - 0,9 - 1,4Drammen= MRingerike= M

Lier= UNedre Eiker=

MRøyken= M

10-20 tusen 1,2 - 1,7 - 2,2Øvre Eiker=

M

0,8 - 1,3 - 1,8Øvre Eiker=

MModum= M

0,7 - 1,2 - 1,7Øvre Eiker=

M

0,4 - 0,9 - 1,4Øvre Eiker=

M

Nettsted for omløp

https://sites.google.com/site/normerforomlop/

Oppsummering

› De norske omløpstallene er for lave› Omløpstallet er et mål for den faktiske bruken

av en samling› Kassering er det enkleste tiltaket for å øke

omløpet› Innbyggertallet har størst betydning på omløpet › Normer for omløpstallet for kommuner med

over 10tusen innb.

http://crewinorge.org/

Hvorfor kassering og hvorfor CREW

› Seks fordeler med kassering:

› Du sparer plass.

› Du sparer alle for tid.

› Du får en mer tiltalende samling.

› Du er med på å bedre ditt biblioteks rennomé.

› Du vil holde deg oppdatert på samlingens behov.

› Du får hele tiden informasjon om samlingens styrker og svakheter.

MUSTIE – hentet fra CREW-manualen

M = Misleading. Misvisende. Her inngår også faktafeil

U = Ugly. Utslitte, stygge bøker som ikke lenger kan repareres

S = Superseded. Avløst eller erstattet av annet utgave

T = Trivial. Triviell litteratur som ikke lenger er populær

I = Irrelevant. Ikke lenger relevant for brukerne

E = Elsewhere. Materialet er enkelt å få tak i andre steder f. eks gjennom fjernån eller i elektronisk form

Kassering av ubrukt materiale› • Eksemplarer som ikke har vært i sirkulasjon de siste 3-5 årene, og som heller ikke

brukes i referansearbeidet

› • Duplikater som ikke lenger er nødvendige å beholde, uansett fysisk tilstand

› • Tidsskrifter som er tilgjengelige i fulltekstdatabaser

› • Ubrukte bind i sett eller serier

› • Unødvendige titler i emner som er lite i bruk

› • Materiale om emner som var populære for mer enn fem år siden

› • Mer bøker enn det som er nødvendig å ha innenfor et emne

› • Medietyper/formater som ikke lenger er populære, særlig dersom brukerne ikke lenger har det utstyret som skal til for å bruke materialet

› • Materiale som ikke lenger er viktig pga endringer i demografi, læreplaner eller andre faktorer

Bibliotek, ikke arkiv

I hvilken gradskal vi ha bøker på hyllene som ingen etterspør?- Når er en reisehåndbok for gammel?

910 (Geografi. Reiser)

› 3/2/MUSTIE

› Guidebøker (Fodor etc.) er foreldet etter et par år. Beholdes aldri lenger enn tre år.

› Historiske reiseguider, særlig de som omhandler lokale attraksjoner, kan beholdes lenger dersom det er interesse blant leserne.

› Variablene:

› 1. Siste utgave. Det første punktet refererer seg til antall år siden siste utgave (sier noe om hvor gammelt innholdet i boka er).

› 2. Brukerkategorien. Det andre punktet går på hvor lang tid boka har vært i biblioteket uten å ha vært i bruk (antall år siden siste gang boka ble registrert som utlånt, forutsatt at boka hele tiden har befunnet seg i biblioteket).

› 3. MUSTIE. Siste punkt forholder seg til ulike negative faktorer ved mediet, som CREW kaller MUSTIE-faktorer.

Hva gjør vi med referansesamlingen?

Lokalhistorie› Utslitte eksemplarer eller manglende sider› Vurder reparering› Hva finnes digitalt› Hvor lokal er lokalhistorien?

• Aal bygdesoge

› Billedsamlinger› Samarbeid med Ringerike historielag› «Det hybride bibliotek»

Bygdebøker på Bokhylla.no

Om Ringerike på Bokhylla.no

Utlån av musikk

0605 Ringerike

År 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Totalt utlån musikkinnspillinger 1190 1053 794 751 650 1058

2015:Førstegangslån barn

Fornyelserbarn

Førstegangslånvoksne

Fornyelser voksne

Utgjorde 1,36% av det totale utlånet i 2015

246 39 598 175

Det hybride bibliotek

› Bruke det fysiske rommet tilå formidle digitale tjenester• E-bøker• Lokalhistorie• PressReader

Utnytt biblioteksystemets rapporter

› Ikke utlånt tre siste år› Ikke på plass› Omløpshastighet› Samlingens totale alder fordelt på

Dewey-klasser

Automatisering av rutiner

› Kvantitativ/kvalitativ kassering av lydbøker og filmer ved Tønsberg og Nøtterøy bibliotek

› Lydbøker (maks 125 utlån)

› Filmer ( maks 175 utlån)

Noen oppmuntrende ord› Jeg er stolt over å ha en stor samling

› MEN - kvalitet teller mer enn kvantitet. Et godt bibliotek er ikke nødvendigvis et stort bibliotek.

› Mitt bibliotek har ikke tid til å drive med kassering

› MEN - dersom du har tid til å velge ut nye titler for samlingen, må du også ta deg tid til å fjerne medier med foreldet innhold.

› Dersom jeg kasserer denne boka, vil garantert en bruker spørre etter den i morgen

› MEN - dette er en situasjon som svært sjelden oppstår. Det er mye oftere slik at lånere spør etter bøker som biblioteket har bestemt ikke å kjøpe inn. En studie utført på Yale Universitetet over en tre års periode, avslørte at kun 3,5% av de kasserte bøkene ble spurt etter.

http://trangtihylla.wordpress.com/2010/06/04/slipp-f%C3%B8ttene-fri-det-er-var/

Spørsmål?

Jannicke.rogler@bfk.no slideshare.net/janniro

Referanser:

› http://kulturradet.no/litteratur/vis-publikasjon/-/asset_publisher/jID5/content/publikasjon-innkj%C3%B8psordningen-for-sakprosa

› Røgler og Høiviks artikkel i NTIK http://ntik.dk/2015/Nr3/Hoeivik.pdf

› Bilder fra kasseringer: https://www.flickr.com/photos/buskfyb/collections/72157623334641144/

› SAMSTAT http://samstat.wordpress.com/

› Jakten på det unike – statistikk https://sites.google.com/site/bibliotekindeksoslofjord/

› https://trangtihylla.wordpress.com/

› http://slks.dk/fileadmin/publikationer/rapporter_oevrige/AAbne_biblioteker._Rapport.pdf

› http://www.webjunction.org/content/dam/WebJunction/Documents/webJunction/CFLBestPractices.pdf