Innlegg om kommunikasjon og veiledning

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Presentasjon av case knyttet til det å drive profesjonelle samtaler i læreryrket. Analyser gjort med basis i filmklipp fra NRK-serien om lærerne.

Text of Innlegg om kommunikasjon og veiledning

  • 1. Veiledning, kommunikasjon og metakommunikasjon Utfordringer i profesjonelle samtaler. Er samtale om samtalen lsningen? Av Rolf K. Baltzersen ved Hgskolen i stfold

2. Om opplegget

  • Casebasert undervisning.
  • Eksempel hentet fra frste foreldresamtale til nyutdannet lrer (skolekontekst, men overfringsverdi til barnehagekontekst).
  • Fr tilgang til andres anvendte handlingsteorier.
  • Trener dere opp i analysere empiri ut fra teori.
  • Forhpentligvis mer morsomt enn tradisjonell formidling.

3. Om caset

  • Hentet fra TV-serien Lrerne som gikk p NRK i 2009.
  • Dette er reality TV! Underholdning er mlet?
  • Samtalen er redigert og klippet.
  • Gir ikke ndvendigvis et riktig innblikk.
  • Eksempel blir brukt for trene analytiske evner.
  • Respekt for usikre lrere som lar seg blir filmet.

4. Man kan ikke ikke kommunisere

  • Hvorfor kommenterer ikke far guttens leksearbeid? Ser han p dette som mors oppgave?

5. Lrer brer masse bker 6. Trker han svette av hendene? 7. Gutten har lite mimikk i ansiktet 8. Far klapper snnen p hodet 9. All kommunikasjon har et innholdsniv og et relasjonsniv

  • Lrer:Jeg snakket med deg ja.
  • Far:Det stemmer det ja.Og det har vi snakket om.
  • Lrer:Det er kjempeflott. N kjenner jeg jo Aleksander mye bedre ()
  • Innholdskommuniserer:Dette er et tema far og snn har snakket om.
  • Relasjonskommuniserer:
  • - Dette snakker vi ikke mer om ?
  • - Dette har jeg tatt alvorlig ?
  • - Blir begge disse kommunikative budskapene fomidlet samtidig?

10. Jeg ringte vel hjem en gang. 11. Symmetrisk relasjon

  • Hvis jeg pent er selvkritisk er sjansen strre for at den andre ogs viser vilje til selvkritikk overfor meg

12. Symmetrisk selvkritisk metakommunikasjon?

  • Kari:Jeg synes jeg oppfrte meg drlig mot deg i gr. Jeg ble altfor opptatt av f gjennomslag for det jeg tror er best for avdelingen og ville ikke hre p det du sa.
  • Eva:Ja, du var kanskjelitt lite lydhr overfor meg, men jeg synes jo at du har mange interessante tanker. Jeg tror kanskje jeg ofte er litt lite positiv til dine forslag. Jeg vil jo gjerne bidra jeg ogs.

13. Komplementr relasjon?

  • Jo mer lreren snakker desto mindre snakker barnetog foreldrene

14. Handlingssekvenser

  • Lrer: Deter veldig bra f hjelp hjemme.
  • Mor:Det hender jeg kommer til kort noen ganger. Jeg synes nesten det er litt flaut si nr gutten gr i 5.klasse, men vi fr det da til p en eller annen mte.
  • (overgang til ny handlingssekvens)
  • Lrer:Jeg har hatt noen diskusjoner med Aleksander p skolen hvor du har vrt litt vanskelig f til begynne jobbe noen ganger, ikke sant?

15. Punktuering av handlingssekvenser

  • Lrer:Hei, hei. Jeg m bare begynne med si at dette er ikke noe jeg er vant med i det hele tatt. Jeg er sikkert like nervs som Alexander(eleven),tenker jeg.
  • Far:Det er ikke noe farlig(ser p Alexander).
  • Lrer:Nei.

16. Forventninger om hvordan andres forventninger er

  • Hei, hei. Jeg m bare begynne med si at dette er ikke noe jeg er vant med i det hele tatt. Jeg er sikkert like nervs som Alexander(eleven),tenker jeg.

17. Mor forventer at lrer forventer at en av foreldrene skal si noe.

  • Lrer:lekser, ja. ssen synes du leksene er? Annet enn Synes du det gr greit? Fr du hjelp hjemme?(henvender seg til Aleksander)
  • Aleksander: () (svarer ikke)
  • Lrer: Deter veldig bra f hjelp hjemme(henvender seg fortsatt til Aleksander)
  • Mor:Det hender jeg kommer til kort noen ganger. Jeg synes nesten det er litt flaut si nr gutten gr i 5.klasse, men vi fr det da til p en eller annen mte.

18. Argyris og Schn

  • Forsket p organisasjon og ledelse i USA i mange tir.
  • Skiller mellom pberobte og anvendte handlingsteorier
  • Vi styrer oss selv ut fra mentale kart. Skille mellom modell I og modell II handlingsstrategier.
  • Bevissthet om grunnleggende verdier er ndvendig for endre seg
  • Bevisst kan bare blir oppdaget ved at man studerer sine egne anvendte handlingsteorier.

19. Modell I - handlingstrategier

  • Lrer hndterer miljet p egen hnd?
  • Tar kontroll over situasjonen ved definere hva de skal snakke om.
  • Snakker mye og gjr de fleste vurderingene.
  • Spr ikke foreldrene om det er noe de nsker snakke om.
  • Virker opptatt av frem sine egne vurderinger selv om disse er noe utydelige
  • Misliker uenighet ved endre standpunkt om det vre aggressiv underveis i samtalen.

20. Modell I - handlingsstrategier

  • Lrer eier og kontrollere oppgaven?
  • Virker s opptatt av stille sprsmlene han skal gjennom at han ikke klarer stille oppflgingssprsml til det som blir sagt (flge planen).
  • Forberedende samtaler med kolleger indikerer at han tror det finnes en riktig mte gjennomfre foreldresamtale.
  • Snakker ingenting om hvordan han selv opplever og sliter med disiplinproblemene i klassen.
  • Ville han egentlig vre mer kritisk, men s turde han ikke allikevel? Det kan virke som han har planlagt dette, men s ender han opp med forsvare guttens handlinger. (A&S: direkte kritikk)

21. Modell I - handlingsstrategier

  • beskytte seg selv
  • Gjelder om ikke vise negative flelser : Lrer forsker ha en vennlig tone. Endrer nesten standpunkt underveis for ikke fornrme noen.
  • Er utydelig p hva han legger i at Aleksander er litt aggressiv. Beskriver heller ikke problemet tydelig.
  • Forklaringsmodellen er ogs veldig individrettet? En elev som et problem.
  • Mor sier hun er litt flau over at hun ikke klarer hjelpe. Lrer unngr flge opp denne problematikken, men velger heller skifte tema ( ikke la andre slippe til med flelseuttrykk )
  • beskytte andre
  • Sier ikke at han irriterer seg over at Aleksander brker i timene (Det sier han til kamera etterp).Forsker beskytte andre mot de negative flelsene han har til dem.

22. Modell II - handlingsstrategier

  • Styrer ikke samtalen sammen med foreldrene ( involvere felles ).
  • Sier noe om hva han fler ved at han i innledningen forteller han er nervs. Sier lite om egne bekymringer. Involverer ikke foreldrene i det som plager han i undervisningen og som han har sagt foran kamera ( hyt prosedyreniv ).
  • Stiller ikke mange oppflgingsprsml, men heller lukkede sprsml synes du ikke det? ( hyt utsprringsniv ).

23. Knut A. Lgstrup

  • Filosof. nsker beskrive sentrale kjennetegn ved det vre menneske.
  • Spontane livsytringer finnes og er iboende etiske (talens penhet, tillit). Barnet?
  • Mellommenneskelige fenomener bestr som dialektiskespenningsforhold: talens penhet og urrlighetssonen.
  • Forfallsfenomener: lukkethet ogpenmunnethet.

24. Lgstrup og dialektisk relasjonsteori

  • - Man risikerer undertrykke de spontane livstyringer dersom man planlegger for mye (Baltzersen 2008: 77). Undertrykker talens penhet og den utforskende sprkbruken. Vanlig gjre nr man er uerfaren.
  • - Hvor er barnets stemme i samtalen? Snakker om barnet og ikke med barnet.Etiske ansvar ved la den andre komme til orde (Baltzersen 2008: 92).
  • - Man br utve stor forsiktighet nr man vurderer andre personer, srlig ogs nr de er satt i en srbar situasjon. Blir dette gjort? Lreren spr: Hvilken rett har man til mene noe om andres barn?
  • - Det er i srbarheten og ikke i selvhevdelsen det personlige bnd blir styrket (ibid: 78). Kunne lreren snakket mer om hva som er hans utfordringer og hans srbarhet?
  • - Tillit en forventning om svare oppriktig (ibid: 78). Moren viser tillit og oppriktighet nr hun sier at hun ikke alltid kan hjelpe gutten med leksene. Ogs en indikasjon p tenkesprk.

25. Referanser

  • Alle bilder er klippet ut fra serienLrernesom ligger ute p NRK-serien. Jeg har gjort dette med basis i at sitatretten ogs gjelder for bruk av film og video.http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/541849