Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011

Psykososial støtte etter selvmord

Dag Ø. Nordanger, Haugesund, 14.03.2011

Hvorfor selvmordsforebygging, sammen med vold og traumatisk stress?

� Selvmord også vold, selvpåført vold

� Selvmordsutsatte har ofte traumebakgrunn

� Selvmord en traumatisk belastning for dem som sitter tilbake

� Øket selvmordsrisiko blant etterlatte

Omfang av selvmord

� Den siste statistikken viser at 573 tok livet sitt i Norge i 2009, 416 menn og 157 kvinner. Dette er en økning fra 2008 (505).

� Langt over dobbelt så mange som i trafikkulykker (214 i 2009)

� Tredje hyppigste dødsårsak blant menn mellom 25 og 34 år (etter alle typer sykdommer og alle typer ulykker slått sammen)

Selvmord i ulike aldergrupper (2009)

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

1O-14 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-

Etterlatte …

� Etterlater seg barn, ektefeller, foreldre, annen familie, kollegaer, venner, naboer, med flere

� Årlig 12-14 000 som blir etterlatte ved selvmord i Norge

Psykisk helserisiko etter selvmord

� Lite kvalitativ forskjell ved ulike typer brå dødsfall

� Mye likhet v/brå og traumatiske dødsfall, samt barnedødsfall

� Men noen tilleggsvansker: Hvorfor, skyld og skam /stigma

� Større risiko for komplisert sorg hos etterlatte v/selvmord enn hosandre etterlatte

� Mødre og søsken av unge som tar sitt liv, samt eldre ektefeller; høyere risiko for depresjon

� Store forskjeller på typer selvmord, bl.a. mht. uventethet

� Høyere risiko for dødelighet ift. befolkningen ellers

Sheila Clark (2001): ”After Suicide: Help for the bereaved”

Hva skal være de profesjonelle sin rolle?

• EU prosjekt i samarbeid mellom 17 europeiske land, hvor RVTS Vest er partner på norsk side

• Har utarbeidet retningslinjer for psykososial oppfølgingetter traumatiske hendelser, for europeiske land

www.tentsproject.eu

Det profesjonelle apparatet sin rolle;Generelle utviklingstrekk i traumefeltet;

� Større raushet mht. mangfoldet i krisereaksjoner og sorg

� Opptatt av faren for sykeliggjøring (medikalisering)

� Tilbakeholdenhet med spesialiserte/ ”terapiaktige” tiltak

� ”Watchful waiting” er nøkkelbegrep

� Økt fokus på å understøtte ”beskyttende systemer”

� Det er grad av tilstedeværelse eller fravær av disse som først og fremst skiller god fra dårlig prognose

• Hvis vi skulle basert tiltakene for etterlatte på“gullstandard” evidensforskning, da kunne vi bare satt oss på rumpa og gjort ingenting.

• For det fins nesten ingen slik forskning …

• Delphi: En alternative måte …

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Helt Uenig Helt enig

Støtten i den første fasen bør inkludere en formell intervensjon, som psykologisk

debriefing

Kommentar:

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Støtten i den første fasen bør inkludere en formell intervensjon, som psykologiskdebriefing

Rammede bør oppmuntres til å fortelle om sine sine opplevelser i detalj

0

5

10

15

20

25

30

35

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Det profesjonelle apparatet sin rolle;

Betyr dette da at man skal ha en tilbaketrukket rolle, blande seg minst mulig og vente å se hvordan det går?

Nei

Faglighet er nødvendig, og etterlatte selv har gitt oss veldig gode råd om hva fagligheten

bør bestå av. Norge foregangsland.

Omsorg ved brå uventet død� Prosjektet “Omsorg ved brå, uventet død” (flere artikler, 5 rapporter)

� “The loss of a child by suicide, SIDS, and accidents” (Kari Dyregovs avhandling bygd på projektet)

� Boka “Sosial nettverksstøtte ved brå død” Kari og Atle Dyregrov)

� Prosjektet; “Bedre hjelp etter selvmord” (Målfrid Litlere)

� www.kriser.no

� www.leve.no

www.rvts.no

Det ekstra vanskelige ved selvmord

� Svarene man aldri får … og skammen

� Skyldfølelsen … det man skulle gjort om

� Meningstapet … nybyggingen av seg selv

� Savnet og sorgen … fantomsmertene

Etterlattes appeller

Hvilke støtte etterlyser etterlatte som har kommet i en slik situasjon? Først og fremst:� Gi oss kompetente råd!� Gi oss bestemte typer informasjon!� Gi oss aktivt utadrettet omsorg!

Kompetente råd

Ikke minst i den tidlige fasen, for da er det lett å gjøre ting man aldri kommer over:

� Den siste avskjeden� Barns deltakelse

Den siste avskjeden

”De andre strøk på ham og holdt rundt ham, jeg klarte ikke det. Men jeg klarte det til slutt. Hun pushet meg, og det er jeg utrolig glad for i dag. Da var det som om det gikk opp for meg”.

(Faglighet avgjørende. Sårhet hos dem som ikke fikk gjort det)

Kompetente råd

Ikke minst i den tidlige fasen, for da er det lett å gjøre ting man aldri kommer over:

� Den siste avskjeden� Barns deltakelse

Barns deltakelse

”Psykologen rådet oss til å ta ham med på alt mulig. Vi ville nok skjermet ham for mest mulig. Er veldig glad for at vi fikk de rådene så tidlig”.

(Barns fantasier verre enn virkeligheten)

Informasjon

� Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!?� Om hva som er normalt av reaksjoner� Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m.� Om hvordan vi forstår og møter barnas behov� Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem!� Om hvilke hjelpetjenester som finnes� Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv (og vi klarer det!)

Faktaopplysninger

”Vi var desperate etter informasjon. Om hendelsesforløpet, hva som skjedde, hvordan han såg ut, medisinsk informasjon - om han døde momentant eller ikke”.

”Vi hadde tusen spørsmål om statistikk”

(Faktainformasjon plattformen for narrativ integrasjon)

Informasjon


Informasjon om reaksjoner

”I begynnelsen er det helt krise. Man trur man holder på å bli gal. Man trenger noen som kan si at du ikke er gal – at følelsene og kaoset er normalt”

”Det var godt å høre at jeg kanskje ikke var såtullete likevel”.

(”Normal reaksjon på unormal situasjon”)

Informasjon


Kjønnsforskjeller”Ho kan prate i timevis – for meg rekker det gjerne med en halvtime”.

”Jeg måtte ha noe å gjøre hele tiden. Klarte ikke å sitte opp og ned. Måtte gjøre noe fysisk – reparere oppvaskmaskinen eller noe”

”Hadde vi ikke fått den oppfølginga vi fikk så hadde det skjært seg. I den informasjonen vi fikk, der stod det hvordan vi var - vi kunne nesten le av det for det som stod der var oss. Og da kunne han få lov å gå på jobb altså! Det gjorde det mulig å respektere hverandre. Jeg kunne si ”du sørger jo ikke”, men der stod det svart på kvitt at det kommer du til å si. Det var viktig å få den bekreftelsen.”

Informasjon


Barnas behov

”Det er vanskelig å skille mellom hva som er sorg og hva som handler om den alderen han er i.”

Informasjon


Kontakt med etterlatte

”Vi har opplevd det samme – så vi snakker samme språket. De vet hvordan vi har det og vi vet hvordan de har det”.

”Du er ikke lenger alene”

(Sosial støtte størst betydning for helse)

Informasjon

� Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!?� Om hva som er normalt av reaksjoner� Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m.� Om hvordan vi forholder oss til barn i familien� Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem!� Om hvilke hjelpetjenester som finnes� Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv (og vi klarer det!)

Kontaktetablering til hjelpetjenester

”Det er bare et faktum at man ikke er i stand til åorientere seg noe i en byråkratisk verden i en slik situasjon. Orienteringsevnen er lik null.”

”Skulle jeg ringt ned på sentralbordet på sykehuset og begynt å fortelle historien min der, og så se hvor jeg ble satt over?”

Informasjon

� Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!?� Om hva som er normalt av reaksjoner� Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m.� Om hvordan vi forholder oss til barn i familien� Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem!� Om hvilke hjelpetjenester som finnes� Ikke let etter ny hensikt med livet for oss, vi må finne den selv(og vi klarer det!)

Ny hensikt med å leve

”Jobben er ikke så viktig lenger – en dråpe i havet i den store sammenhengen. Nå prioriterer vi hverandre og barna. Vi vet nå at ungene er det viktigste vi har. Det ågå ut på byen og på fest er uinteressant”.

Aktiv utadrettet omsorg

� Strekk dere ut mot oss, ikke regn med at vi tar kontakt!

� Vær litt pågående, finn ”slurepunktet”!� Vær der når hverdagene begynner! (lett å lurt av mestring i første uken)

� Veiled våre private nettverk� Vær der i minst et år! Nb. merkedagene

Ta aktivt kontakt

”Det var den største tabben, at de sa; ”Hvis dere trenger oss så ta kontakt”. Vi var ikke i stand til å ta kontakt”.

”Jeg visste jeg trengte hjelp, men jeg hadde ikke ork til åengasjere meg - ikke overskudd til noe som helst. Bare det å pusse tenna krevde så mye av meg at det var nok den dagen”.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Hjelpen må være aktivt oppsøkende





Finne slurepunktet

”Presten var her nesten daglig – det var nesten sånn at det var vi som måtte sette grenser for ham”.





Utporsjonert hjelp

”Det var sikkert hundre stykker her i de første dagene –det var nesten kø. Blomsterbudet var her mange ganger om dagen”.

”Det dabber av når man egentlig trenger det mest”.

”De nedturene som kommer etter at folk tror man skal være over det – de er tøffe”.





Veiled private nettverk

”Folk er redd for å grave opp i det – redd for å bidra til at jeg blir lei meg. Folk forstår nok ikke at det egentlig er veldig godt for oss å få lov til å prate om det”.





33 %29 %

16 %

2 %0 %

40 %

1 måned 6 m 12 m 12 +

Varighet i støtte fra det offentlige

Dyregrov & Nordanger, 2001

Ønsket varighet

5 %

19 %

39 %29 %

0 %

40 %

1 måned 6 m 12 m 12 +Dyregrov & Nordanger, 2001

”I alle fall første året, gjennom alle dagene som er spesielle. Høytidene, bursdagen, dødsdagen, til man begynner på en ny runde”.

(”Watchful waiting” i praksis: Ofte kan en telefon, en tekstmelding, være nok)

Års-syklusen

For noen forstyrres sorgprosessen av;Postraumatiske plager;� Påtrengende tanker og minnesbilder� Unngåelse av påminnere – isolasjon� Overaktivering – spenning, konsentrasjon, søvn

Kompliserte sorg;� Kronisk lengsel, påtrengende hjertesorg� Vedvardene mangel på aksept, bitterhet og sinne, tomhet og meningsløshet, avstand til andre, m.m.

� Atle; ”Komplisert sorg; Teori og behandling” (TFNP, 2006)

Men det viktigste budskapet fra de etterlatte selv:

”Vær et medmenneske

- ikke en terapeut!”

”Glemmer aldri ordene til legen. ”Oj – oj – oj! Dette var stygt!

Hva er det som har skjedd her?!” Ordene ble sagt på en kald og

ufølsom måte, uten nærhet og medfølelse – det føltes som jeg

ble slått i hodet med en slegge”.

”De virket genuint interessert i det vi hadde opplevd - en menneskelig side ved politiet som du ellers ikke hører om. En myk og varm side. Det varmet. Det gjorde inntrykk på oss”.

”Oversykepleieren gikk med tårer i øynene og var helt utafor –men ho gjorde jobben sin for det. Ho var enestående”.

”Han var plutselig ikke psykolog lenger. Det var steintøft for han. Det kommer jeg aldri til å glemme”.

Takk for oppmerksomheten!

Education

Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011