Foto: Erik Aschjem
FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN
2/08Årgang 27
F
- et tidsskrift fraForum for miljø og helse
Årskonferansen i Tromsø 5-6 mai
s. 2
Forebygging av legionellose i dusjanlegg
s. 18
Vannkvalitet og helses. 42
Tema: Vann
2
Konferansen ble avholdt på Radisson
SAS Hotellet i Tromsø, midt i sentrum.
Dagen startet med registrering og
kaffe, spesielt tiltenkt de som måtte
opp grytidlig for å rekke fram i tide.
Først var der åpning av konferansen
og velkommen ved leder Ann Kristin
Ødegård og kommunelege i Tromsø,
Trond Bratland. Han viste bilder av
nordnorsk natur, men presenterte også
Tromsøs største faglige utfordringer innen
miljørettet helsevern; svevestøvproblema-
tikk, radon, støy og godkjenningsarbeid i
forbindelse med skoler og barnehager.
Første faglige innlegg i konferansens
første hovedbolk ”Nytt fra miljørettet
helsevern”, var ferske og foreløpige resul-
tater fra Helsedirektoratets gjennomgang
av miljørettet helsevern feltet ved Finn
Martinsen fra Helsedirektoratet. Endelig
rapport med resultater fra undersøkelsen
vil foreligge i juli i år. Arne Marius Fosse
fra Helse- og omsorgsdepartementet
sa avslutningsvis litt om oppfølging av
rapporten og hva som vil skje videre.
Etter en kort pause la Hans Ånstad fra
Helsedirektoratet fram resultater fra en
rapport om kommunelegens oppgaver
og roller innen samfunnsmedisin. Arne
Marius Fosse kommenterte også oppføl-
ging av denne rapporten.
Før lunsj presenterte Marius Fosse og
Ragnhild Spigseth nyheter og aktuelle
saker fra departementet. Det ble blant
annet informert om kommende lovend-
ringer og handlingsplaner, samt nasjonal
strategi for forebygging og behandling
av astma- og allergisykdommer som
skulle offentliggjøres dagen etter.
Årskonferansen i Tromsø 5-6 maiTekst: Randi Haugen. Bilder: Randi Haugen, Arild Jensen og Kristin Tørum
Forum for miljø og helse sin årlige konferanse ble for første gang avholdt i Nord-Norge! Dette var et ønske fra mange ved evaluering av fjorårets konferanse.
Flere av deltakerne ankom Tromsø på
søndag og hadde litt tid til å utforske byen
før konferansestart mandag morgen.
Etter lunsj tok vi fatt på neste hoved-
tema – radon. Anne Liv Rudjord fra
Statens Strålevern hadde et innlegg om
3
radon i inneluft, og Bjørn Frengstad
fra NGU videreførte temaet ved å
snakke om radon, praktisk geologi og
berggrunnskart. Etter en kort pause
sa Frengstad litt om radon i vann før
Karina Dølerud fra Tromsø kommune
fortalte om hvordan Tromsø hadde gjen-
nomført en radonkartlegging vinteren
som hadde gått.
Etter faglig gjennomføring av dag
en var årsmøte for forum for miljø og
helse med presentasjon av årsmelding
og valg av to nye styremedlemmer. Disse
var forespurt på forhånd og ble klappet
enstemmig inn. Det ble også bedt om
innspill fra forumets medlemmer vedrø-
rende saker knyttet til forumets tids-
skrift ”Miljø og helse”.
Etter bittelitt ”fritid” var det klart
for tur med Tromsøs fjellheis og felles
middag ”oppe på toppen”. Alle ble etter
tur fraktet med maxi-taxi fra sentrum
og bort til fjellheisen. Der ble vi heist
til topps mens vi kunne nyte utsikten
over byen i ettermiddagssolen. Det ble
også mulighet til litt frisk fjelluft og mer
utsikt fra balkongen før middag.
Etter litt venting ble det servert fersk
kveite med grønnsaker og poteter, og
senere kaffe.
I ellevetiden var det på tide å ta
heisen ned igjen. Alle ble ”avlevert” på
Skarven og de som ønsket det fortsatte
det sosiale livet der!
Neste dag var alle klare for en ny dag
med faglig input!
Første faglige tema denne dagen var
”nytt legionellaregelverk med veileder,
fokus på praktisk gjennomføring”.
Første foreleser var Truls Krogh fra
Folkehelseinstituttet. Han presenterte
innholdet i ny veileder om forebygging
av legionellasmitte.
Etterpå var der Tony Dinning fra Mitco
sin tur til å snakke om legionellabakte-
rien i varmtvannsystemer. Og etter en
kort pause kom Morten Robertsen fra
4
Norkjemi med innlegg om kartlegging,
risikovurdering og ettersyn, kontroll og
vedlikehold av varmtvannanlegg.
Halvard Lamark, som tidligere jobbet
i Bærum kommune, fortalte så om erfa-
ringer med funn av legionella ved gjen-
nomgang av svømmehaller i Bærum.
Etter lunsj fortsatte Truls Krogh
fra Folkehelseinstituttet med å
belyse temaet ”Boblebad, en kilde til
problemer?!”
Så var det et rask skifte til siste
hovedbolk med et helt annet tema;
Helse i plan. Kari Marie Swensen fra
Miljøverndepartementet startet denne
delen med en gjennomgang av ny
plandel i plan og bygningsloven og
på hvilke trinn man kan komme med
innspill fra helsesiden.
Anne Sofie Lauritsen, arealplanlegger
i Sande kommune, kom så med eksem-
pler fra egen kommune om hvordan
ivareta helsehensyn i kommuneplan og
reguleringsplaner.
Etter en kort avslutning og utdeling
av en liten oppmerksomhet til avtrop-
pende styremedlemmer, Karina Dølerud
for ekstra innsats ved gjennomføring
av konferansen og Rune Skatt som har
sørget for oppdatert hjemmeside i året
som har gått, dro alle hver til sitt –
forhåpentligvis med faglig påfyll og
inspirasjon, samt nye bekjentskaper fra
ulike deler av landet!
Alle foredragene/ presentasjonene er
å finne på forumets hjemmeside (www.
fmh.no).
Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tids-
skriftets flotte formål (s. 5) er vi avhen-
gige av at våre lesere sender inn stoff.
Med de små ressursene tidsskriftet
drives (Redaksjonen består av entusi-
aster som gjør dette i tillegg til sin jobb.)
har vi begrensete muligheter til å drive
aktiv, oppsøkende journalistikk.
Vi ønsker at også du gir ditt bidrag
til å øke bredden i stoffet og gjøre
tidsskriftet mer spennende. Alt som
er relatert til forebyggende miljø- og
helsearbeid er interessant, enten det er
fra en kommunal hverdag eller fra en
doktorgradsavhandling. Alle dere som
jobber med slike spørsmål i det daglige
har mye å bidra med til andre, samtidig
som hver enkelt har mye å lære av
andre. Ikke føl noen begrensning på
å skrive eller komme med tips!
I hvert nummer ønsker vi å ha en
blanding av blant annet:
• Et tema - enten faglig eller
tidsaktuelt - presentert med ulike
vinklinger
• Faglige artikler
• Aktuell debatt
• Presentasjon av spennende
prosjekter
• Aktuell informasjon
• Forumsstoff
• Presentasjon av fagmiljøer og
personer
• Omtale av interessante saker
• Reportasjer fra konferanser,
seminarer og andre begivenheter
• Store og små, positive og
negative erfaringer
Artikler ønskes tilsendt elektronisk
enten til Forum for miljø og helse
[email protected] eller til redaktøren:
Tema: Vann
5
L E D E R- et tidsskrift fra
Forum for miljø og helse
Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal refl ektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndig-heter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Infor-masjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig jour-nalistikk forankret i formålspara-grafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.
Ansvarlig redaktør:Erik A. Aschjem
Redaksjonsgruppe:Randi Haugen
Hanne HerrmanSvein KvaklandIngrid MyrtveitReidun Ottesen
Lise StøverAnn Kristin Ødegaard
Utgiver:Forum for miljø og helse
Bydel Grorudc/o Ann Kristin Ødegaard
Ammerudveien 220958 OSLO
Telefon: 900 99 065E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.fmh.no
Produksjon/trykk:Grafi sk senter, Trondheim kommune/Trykkpartner
Fra innholdet:Erfaring med offentlig tilgjengelige ”hobbyboblebad” i Trondheim........ s. 11
Tilsyn ved 56 bassengbad i Sør-Rogaland ..................................................... s. 13
Nytt regelverk for forebygging av sykdom forårsaket
av legionellabakterier .................................................................................... s. 14
Mattilsynets tilsyn med drikkevann i Norge .................................................s. 33
Vann til glede og besværDihydrogenmonoksyd er på mange
måter et farlig stoff. Det er i seg selv
luktfritt og uten smak. Det kan være
dødelig dersom det inhaleres, det kan
gi vevskader ved langvarig ekspone-
ring, i gassform kan det gi brannskader
og man finner det i kreftsvulster. I
tillegg har det evnen til å ta opp i seg
alskens uønskede stoffer, både fysiske,
kjemiske og biologiske, noe som gjør
eksponering enda farligere. I miljøet
finner vi dihydrogenmonoksyd som
en hovedkomponent i sur nedbør,
det bidrar til jorderosjon, det fører til
korrosjon og det kan føre til elektriske
kortslutninger. Sjekk ut www.dhmo.
org for mer utfyllende informasjon.
Det mer folkelige navnet på dihy-
drogenmonoksyd er vann. Det er
antakelig verdens viktigste kjemiske
forbindelse. Vann er en forutsetning
for stort sett alle kjente livsformer.
Du vet det kanskje ikke, men godt
over halvparten av kroppsvekten din
består av nettopp vann. I tillegg til å
være den dominerende ingrediensen i
alle de ulike kroppsvæskene, så inngår
vann i en rekke prosesser i kroppen.
Det transporterer næring og stoffer
rundt i kroppen, det er smøremiddel
i ledd og rundt organer, det bidrar til
å regulere kroppstemperaturen, det
bryter ned avfallsstoffer, det bidrar i
kjemiske prosesser og mye annet. Nest
etter oksygen er vann det stoffet vi
er mest avhengig av. Vi kan klare oss
i flere uker uten mat, men uten vann
vil vi bare overleve noen få døgn.
Vann har en rekke bruksområder i
livene våre, som bading, rengjøring,
rekreasjon, bortføring av forurensning,
løsemiddel med mer. Vi omgås vann
i mange former og sammenhenger
hver dag. Vannets potensielle nega-
tive helseeffekter gjennom evnen til
å inneholde ulike stoffer og til å spre
smitte, gjør at tilsyn med vann i ulike
varianter er viktig innen miljørettet
helsevern. Vi har derfor viet dette
nummeret av Miljø & helse til vann
som tema. Ambisjonen er at du skal
få en del faktainformasjon, innsikt i
regelverk og forvaltning samt tips og
idéer til håndtering av ulike problem-
stillinger. De områdene vi har valgt å
fokusere på er hygiene/bad, drikke-
vann og legionella. Vi håper du finner
temaet interessant og nyttig og at du
leser til øyet blir stort og vått!
6
Ann Kristin Ødegaard, leder
kommune.no
Svein Rønsen
Karina Dølerud (permisjon i ett år pga.
reise)
Vikar for Karina: Mona Yri
Kristin Tørum
Randi Haugen
Nye medlemmer
Svein Kvakland (valgt for 2 år)
Halvard Lamark (vara for ett år)
Ingrid Myrtveit (SFT) og Henning
Gøthesen (Oslo kommune, bydel
Søndre Nordstrand) gikk ut av styret
ved årsmøtet i mai i år.
Neste års valgkomitè består av Marianne
Langedal (leder) og Øystein Solevåg.
Navn: Tom Hartz Nilsen
Arbeidssted: Miljørettet
helsevern, Drammen
kommune
Konferan-
sen har
vært
veldig
nyttig! Alt
er rele-
vant for det jeg gjør til
daglig!
Navn: Tove Marie Hervik
Arbeidssted: Prebio i
Steinkjer. 40-50 % stilling
innen miljørettet helsevern,
resten laboratoriearbeid.
Synes
konferan-
sen har
vært
nyttig! Vi
har fokus
på badevann og badeplas-
ser i tiden framover og
etter hvert badeanlegg.
Navn: Anette Solheim
Arbeidssted: Miljørettet
helsevern, Porsgrunn
kommune
Det var
vært
veldig
nyttig å
høre om
legionella
og radon. Det har vært
spesielt nyttig å få med seg
om endringer i regelverket
vedr. legionella.
Jobber også for tiden mye
med skoler som er under
rehabilitering.
Navn: Olav Solheim
Arbeidssted:
Helsevernetaten, Bergen
kommune
Det har
vært
nyttig å
høre om
legionella,
og jeg er
spent på om den nye
veilederen kommer og når!
Ellers var det koselig med
tur på fjellet med fin utsikt
og sosialt samvær!
Jobber til daglig også
mye med luftforurensing
og støy (med utgangspunkt i
Forurensingsloven) og skoler/
barnehager.FMHs styre 2008/09
4 på konferanse!Vi spurte fire hyggelige mennesker om hva de synes har vært mest nyttig på konferansen ut fra hva de jobber med til daglig.
Fra venstre: Randi Haugen, Ann Kristin Ødegaard, Halvard Lamark, Kristin Tørum, Karina Dølerud, Mona Yri, Svein Kvakland og Svein Rønsen.
Tema: Vann
7
Risikoen for å bli syk ved bading i
friluftsbad (badestrand e.l.) eller i et
svømmebasseng i Norge er normalt
liten. Dette skyldes bl.a. at det er få
badestrender/badeplasser som ligger
nær utslipp av avløpsvann. Dårlig drevne
renseanlegg ved bassengbad er vist å
kunne gi opphav til sykdomsutbrudd,
spesielt hos personer med nedsatt
immunforsvar. Dårlig drevne boblebad
medfører spesielt høy sykdomsrisiko.
De vanligste sykdommene forbundet
med bading er øye-, øre-, nese-, hals-
og hudinfeksjoner, men mage-tarm-
infeksjoner kan også forekomme.
Cyanobakterier (blågrønnalger) kan
ha kraftige oppblomstringer i enkelte
sjøer og vann, gjerne på sensommeren,
og kan i slike tilfeller gi forgiftninger og
hudirritasjoner. Folkehelseinstituttet har
laget en kortfattet informasjonsbrosjyre
om blågrønnalger (pdf). Svømmekløe
(cercarie-dermatitt) kan man få ved
bading i ferskvann hvor det er ande-
fugler. Smitte via bassengbad skyldes
ofte bakterier som Pseudomonas
aeruginosa, som kan forårsake ulike
typer infeksjoner og magebesvær, og
Mycobacterium marinum, som gir hudin-
feksjoner. Legionella pneumophila kan
smitte via små vannpartikler (aerosoler)
fra boblebad og dusj, og gi opphav
til lungebetennelse med relativt høy
dødelighet. Bakterien Klebsiella er kjent
for å kunne gi urinveisinfeksjoner via
termalbad/boblebad.
Utkast til ”Vannkvalitetsnormer for
friluftsbad” gir veiledning for vurdering
av friluftsbad. ”Forskrift for badean-
legg, bassengbad og badstu m.v.” setter
krav til vannkvaliteten samt driften av
bassengbad, inkludert boblebad, for å
hindre smitteoverføring via badevann.
EUs badevannsdirektiv er under revisjon,
og dette vil sannsynligvis bli retnings-
givende for norske krav til friluftsbad.
Ytterligere faglig informasjon fra
Folkehelseinstituttet finnes i rapporten
Miljø og helse, i en egen legionellavei-
leder, samt i smittevernhåndboken.
BadevannFolkehelseinstituttet (fhi.no)
Boblebad – hva er nytt og hva er gammelt?Av Avdelingsdirektør Truls Krogh, Folkehelseinstituttet
Første januar dette året kom det en del nye formuleringer i Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Det er disse jeg her vil gå litt gjennom, og beskrive litt om hvorfor. Samtidig kommer jeg inn på en del andre forhold som bør få oppmerksomhet ved boblebadene.
Alle offentlige tilgjengelige boblebad
skal anmeldes til kommunen, jevnfør
§ 6, og offentlig tilgjengelig boblebad
betyr da i denne sammenhengen alle
boblebad som er tilgjengelige for andre
enn eierens egen familie og hans/hennes
personlige venner og bekjente. Det nye
er at denne meldingen skal inneholde
opplysninger om boblebadets utforming
og driftsbetingelse, herunder modell/
type, i henhold til § 18. Og det dreier
seg selvsagt om legionellabekjempelse.
Hvordan unngå at boblebadet blir et
ynglested for disse slike bakterier?
§ 8 har fått et lite tillegg: Den som
eier og driver badeanlegg skal ha rutiner
for renhold og desinfeksjon for å sikre at
dusjanlegg og sanitæranlegg er helse-
messig tilfredsstillende. Blant annet
skal vekst og spredning av Legionella
forebygges.
Og til slutt har § 18 fått et nytt annet-
ledd: Nasjonalt folkehelseinstitutt kan
gi forhåndsuttalelse om hvorvidt ulike
typer/modeller av boblebad er utformet
og kan drives slik at de kan gi tilfreds-
stillende beskyttelse mot Legionella. For
boblebad som ikke er forhåndsvurdert,
skal den enkelte innretning vurderes
nærmere av kommunen i forbindelse
med melding, jf. § 6.
Endringen av § 18 er av rent praktiske
grunner. Ved å få en engangsvurdering
ved Folkehelseinstituttet kan man spare
seg nesten 430 enkeltbehandlinger i
hver kommune av et og samme produkt
Tema: Vann
8
(dersom det var ett produkt som domi-
nerte salget fullstendig). I praksis blir
innsparingen noe mindre, men innspa-
ring blir det. Og det kan være at denne
ordningen medfører at kompetanse til
slike vurderinger øker hos oss til et høyere
nivå enn den ville gjort i hver enkelt
kommune. Derved blir det også for landet
som helhet et bedre kompetansenivå.
Hvorfor disse endringene? Det har
etter hvert kommet flere rapporter på
at badende har pådradd seg legionel-
lose ved opphold i boblebad. Heldigvis
har det foreløpig bare vært snakk om
pontiacfeber, den milde formen av legio-
nellose, uten lungebetennelse, og som
går over av seg selv etter noen dager
eller en uke. Til gjengjeld smitter den
ofte samtlige av dem som er til stede i
boblebadet når den slår til.
Når det gjelder dusjanleggene i
tilknytning til svømmehaller, så har vi
ikke hatt så mange tilfeller av legionel-
lose, men vi har hatt minst ett utbrudd
som rammet et helt fotballag med ponti-
acfeber, og ett tilfelle hvor en eldre
mann fikk legionærsykdom fra dusjan-
legget. Forskriften gjelder egentlig bare
dusjanlegg i tilknytning til badeanlegg,
men Helse og omsorgsdepartementet
har uttalt at den tilnærming som helse-
vesenet skal ha til andre dusjanlegg, må
kunne ta utgangspunkt i de krav og
anbefalinger som gjelder for dusjene
som omfattes av denne forskriften,
men da med utgangspunkt i forskrift
om miljørettet helsevern.
Vi har tre grupper bakterier som
krever spesiell oppmerksomhet ved drift
av boblebad; legioneller, pseudomo-
nader og mykobakterier. I tillegg har vi
en amøbe som heter Naegleria fowleri.
Fellesnevneren for disse organismene er
at de er opportunister, det vil si de kan
skape sykdom når de får sjansen, selv
om vi kanskje lever sammen med dem
til daglig. En annen fellesnevner er at
de alle kan leve i vann, eller på flater i
kontakt med vann, så fremt de får nok
næring og ikke bekjempes med desin-
feksjonsmidler. Det er ikke tilstrekkelig
å drepe dem eller holde dem tilbake
i et filteranlegg, de er spesialister på
å gjemme seg i økologiske nisjer, for
derfra å dukke opp når du minst venter
dem. Det er ikke sikkert at du finner dem
ved en vanlig bakterieanalyse, for da
kan det være at de sitter trygt og godt
gjemt i sin økologiske nisje, hvor de
fortsatt for tilførsel av næringsstoffer,
men hvor vannutskiftingen er så liten at
desinfeksjonsmiddelet ikke virker fordi
konsentrasjonen blir for lav.
Legionellene kan gi opphav til to helt
forskjellige sykdomsbilder, noe som er
beskrevet i en annen artikkel i dette bladet.
Boblebadene utmerker seg som mulige
smittekilder ved at det, når boblingen
pågår, like over vannflaten produseres
en mengde små vanndråper, noen så små
et de kan passere ned gjennom munn og
nese til lungene. Dersom denne vann-
dråpen inneholder legioneller, så kan
det oppstå en lungeinfeksjon som kan
utvikle seg til en lungebetennelse. Vi vet
for lite om hvor mange bakterier som skal
til for å gi slik sykdom, men erfaringer fra
utbruddet i Sarpsborg/Fredrikstad tyder
på at under uheldige omstendigheter så
kan nødvendig smittedose være forsvin-
nende liten.
Pseudomonadene kan både gi lunge-
betennelser og hud-/slimhinneinfek-
sjoner. Mykobakteriene kan gi hudinfek-
sjoner som kan være svært vanskelig å
helbrede, så fremt de ikke blir diagnos-
tisert riktig. Neagleria fowleri kan ved
at den sprutes inn (eller på annen måte
kommer inn) i nesehulen, kunne etablere
seg i ganen og trenge gjenom bløtvevet
der opp til hjernen. Der kan den gi en
dødelig hjernebetennelse. Grunnen til
at jeg nevner disse andre organismene
her, er at man ved riktig legionellabe-
kjempelse samtidig bekjemper disse
andre organismene, snakk om å slå mer
enn to fluer i ett smekk.
Legionellene er spesialister på å inva-
dere protozoer, og på å etablere seg i
biofilmer. Hvis det først har dannet seg
en biofilm inne i et rør, eller på en annen
vegg, så vil biofilmen i seg selv beskytte
seg mot desinfeksjonsmidler i vannet,
samtidig som den har en overflate som
vil suge til seg organiske stoffer og
andre stoffer den trenger til næring.
Organismene i biofilmer lever altså et
beskyttet liv. Løsningen er å sørge for
rene flater på alle steder hvor vannet
kommer i kontakt med en overflate,
det være seg på innsiden av rørene,
inne i beholdere, ja selv inne i filtrene.
En ren flate skal ikke kjennes sleip ut.
Gjør den det, så er det etter all sann-
synlighet en biofilm på den overflaten.
Og da må det hard lut til. For det første
må en slik flate kunne angripes med
et tensid for å løse opp mest mulig av
filmen. Så må den kunne angripes med
et desinfeksjonsmiddel sterkt nok til å
trenge gjennom overflaten på restene
av biofilmen, langt nok ned til å drepe
restene, og helst være så effektiv at
den får restene av biofilmen til å gå i
fullstendig oppløsning, og bli borte.
Hva vil vi legge vekt på?
Vi vil først og fremst legge vekt på at
produsenten/leverandøren har et bevisst
forhold til oppbygging og drift av ”sine”
typer vil kunne bekjempe legionella-
vekst. Så må vi selv dele hans/hennes
oppfatning av at det gjør man faktisk. Vi
vil legge vekt på oppbygging av rense-
anlegget, herunder desinfeksjonssys-
temet, tilgjengeligheten for å få tømt,
renset og tørket rørledninger og andre
komponenter, enkelhet i drift av disse
komponentene og enkelheten i prosedy-
rene for rengjøring og spesiell desinfek-
sjon. Vi kommer ikke til å anerkjenne et
Tema: Vann
9
system som baserer seg på en nødvendig
meget høy kompetanse hos brukeren
eller driveren av anlegget. Ting må kunne
gjøres enkelt, ellers blir de ikke gjort,
kan kanskje være en ledetråd.
Kommunene selv må følge opp med at
utstyret plasseres slik at det kan drives,
at alle de beskrevne komponentene er
med, og at den som skal være ansvarlig
for driften, skjønner sitt eget ansvar, og
sørge for at den daglig driver kan og vil
gjennomføre de prosedyrer som følger
med leveransen. Vi forutsetter at even-
tuelle krav som kommer som følge av
vår forhåndsvurdering, vil følge med til
kjøperen av boblebadet, eller eventuelt
til kjøperen av utstyret til boblebadet.
Dusjing viktig for både deg og bassengvannetAv David Koht-Norbye, Koordinator Badelandene.no
Personlig hygiene handler ikke bare om det selv, men like mye om respekt for omgivelsene rundt deg, spesielt i bade- og svømmeanlegg. Dusjing før du går i bassenget handler både om personlig renslighet og signaler til andre brukere.
Miljø & helse har utfordret meg til å skrive
om et stadig tilbakevendende tema; folk
som ikke dusjer før de skal svømme og
hygge seg i bade- og svømmeanlegg.
Dette opptar bransjen, og det er gjort
mange fremstøt opp gjennom årene i
anleggene for å få brukerne til dusje, og
når de dusjer; gjøre det skikkelig.
Badelandene.no teller i dag 18 anlegg
fra Alta i nord til Lyngdal i sør. De fleste
moderne anlegg med fokus på brukerne og
tilrettelagt for både svømming, lek, moro
og opplevelser, er med i Badelandene.no.
Pirbadet i Trondheim er landets største
badeland, men det er også et svømme- og
stupeanlegg for konkurranse og mosjon.
Hovden Badeland i Setersdal har færrest
besøk av våre anlegg, men alle har vi det
til felles at vi har fokus på service. Og da
er hygiene og renhold en betingelse for
at folk skal trives.
Derfor planlegger vi i fremtiden en
nasjonal kampanje for å få folk til å bli
flinkere til å dusje når det besøker bade-
og svømmeanlegg. Når det er sagt, må
vi ile til å for å understreke at vi klarer
å ivareta hygienekravene i bassengene
våre selv uten at alle dusjer!
Moderne anlegg tåler mye
Bade- og svømmeanlegg bygget de siste
10-15 årene har tekniske løsninger for
vannbehandling som takler fullt belegg i
bassengene uten at det går utover kvali-
tetskravene. Kombinasjonen av filtere
som tar løse partikler, hår- og hudavfall
og bruken av UV (ultrafiolett lys) og
klor, gjør at alle skal føle seg trygge
på bassengvannets kvalitet, forutsatt
at alt fungerer.
Bassengbadeforskriften stiller ufravike-
lige krav til kvaliteten. Rent bassengvann
er ca. 10 ganger renere enn det råvannet
vi har i springen, og det er nødvendig for
å kunne tåle de forurensingene bade-
gjestene representerer. Alle avgir vi litt
svette, hud- og håravfall når vi tar en
deilig dukkert eller skal svømme et visst
antall meter. Forskriften stiller krav til
maksimum antall brukere i forhold til
omløpshastigheten på vannet i bassenget,
samt verdiene for pH og klor.
Hver tredje time anlegget er i bruk
plikter vi å sjekke at vannkvaliteten holder
mål. De fleste moderne anlegg har elektro-
nisk måling kontinuerlig og varslingssystem
for alle typer avvik. Dette tar vi på alvor.
Klorlukt skal ikke forekomme
I eldre anlegg med begrenset kapasitet
for rensing og uten UV, vil en kjenne
lukten av klor. Kloret som tilsettes
vannet kan ikke merkes. Det er først når
dette kommer i kontakt med foruren-
sing som sminke, hudkremer, hudrester,
såpe osv. at vi får noe som heter bundet
klor. Det vil si at kloret fester seg til
forurensingen. Bundet klor lukter og
svir på slimhinner i nese og øyne.
I moderne anlegg lukter det sjelden
klor, og det skyldes ikke minst bruken av
UV som tar knekken på kloren. Det gjelder
både den uønskete, bundne kloren som
kan gi røde øyne, utslett på huden for noen
mennesker (ca. 3% er allergisk mot bunden
klor) og lukt, og den frie kloren vi trenger
for å overholde hygienekravene.
Svært få mennesker reagerer på
riktig dosering av fri klor i vannet.
Folkehelseinstituttet er veldig opptatt av
publikums velvære og trygghet i basseng-
vannet. Det finnes andre metoder enn
klor, men per i dag er det ingenting som
kan gi tilsvarende trygt vann ved riktig
bruk av de tekniske løsningen moderne
bade- og svømmeanlegg har.
Tema: Vann
10
Mange svikter dusjingen
Det er langt i fra bare ungdom som
unnlater å dusje før de skal i bassen-
gene. Litt frekt sagt; jo eldre og blåere
damene er i håret, desto mindre dusjer
de! Og de bruker sjelden badehette som
ødelegger frisyren!
Vi opplever at enkelte damer til og
med går ut i garderoben etter svøm-
meturen for å legge på nytt lag med
sminke. Og sminke er det verste driftsle-
derne i bade- og svømmeanlegg vet om.
Sminke, diverse kremer og såperester
forurenser bassengvannet mer enn noe
annet. Faktisk er det verre enn at folk
ikke dusjer i det hele tatt.
Små barn er flinke til å dusje, og
vi hører stadig: Skal ikke du dusje
da, bestemor, eller mor for den saks
skyld.
Menn er faktisk gjennomgående
flinkere til å dusje, men når det er
sagt, så slurver de ofte med å fjerne
all såpe og sjampo før de går inne i
badeanlegget.
En av utfordringene våre er
ungdommer som drar en langbeint
shorts på utsiden av underbuksa de kom
i, og så dropper de hele dusjingen. En
annen; alle som ikke vasker seg i skrittet
og andre deler av kroppen med hår.
Da havner det mye hud- og håravfall i
bassenget. Og en del bakterier.
Vi er renslig!
Dette høres forferdelig ut. Heldigvis
er det ikke så ille, men det gir dårlige
signaler til andre gjester og omgivelsene
når brukerne hopper i vannet uten å
dusje.
I dagens samfunn er egentlig for mye
dusjing nesten et større problem enn
at folk ikke dusjer! Ungdom kan dusje
3-4 ganger daglig, og det er en utfor-
dring for huden. Mange er så renslige
at det går utover motstandskraften,
hevdes det.
Utfordringene er mange for både
foreldre og den oppvoksende slekt.
I skolen slurves det ofte med dusjing
etter gymtimene. Sjenerte barn og unge
liker ikke å vise seg naken for andre. I
enkelte kulturer hos våre nye landsmenn
er nakenhet helt utenkelig i forhold til
fremmede. Det betyr ikke at de ikke
er renslige, men dusjingen skjer ikke i
det åpne rom.
Svært få av våre gjester er direkte
møkkete og urene når de kommer. De
fleste er flinke til å ha rent badetøy, og
erfaringene våre viser at selv med fullt
belegg i anlegget holder bassengvannet
kvalitetskravene. På vegne av bransjen
tillater jeg meg å si at problemet med
folk som ikke dusjer, mest av alt signa-
liserer mangel på personlig hygiene og
respekt for andre brukere av bade- og
svømmeanlegg.
Vi har alle et ansvar for å gjøre noe
med slike holdninger. Lett er det ikke,
men vi kan ikke gi oss. Derfor vil vi
fortsette å skilte med ”Dusj før du går i
bassenget” og kjøre kampanjer. Trøsten
får være at moderne bade- og svøm-
meanlegg er dimensjonert for å rense
bassengvannet på en tilfredsstillende
måte. Men det forteller vi selvsagt ikke
til de som slurver med dusjingen!
Landslaget for park-, idretts- og
friluftsanlegg har i samarbeid med
Fagforbundet utarbeidet en ny kurs-
plan for bade- og svømmeanlegg.
Kursserien retter seg mot ansatte i bade-
og svømmeanlegg, ledelse, forvaltere
og eiere, rådgivere og planleggere og
kontrollinstanser for driften av bade- og
svømmeanlegg.
Kursrekken består av en fagdag i tillegg
til seks ulike 2 dagers kurs. Tema på 2
dagers kursene er:
Renhold•
Vannbehandling•
Klima og ventilasjon•
Service og personaladministrasjon•
Livredning og bredskap•
Internkontroll, HMS og FDV•
Gjennom kursene ønsker man å gi delta-
kerne kjennskap til lover og forskrifter
som gjelder det aktuelle faget og driften
av bade- og svømmeanlegg. Deltakerne
lærer om fagenes betydning for å levere
kvalitetstjenester til brukerne og vil bl.a.
få kunnskap om risikovurderinger, alarm-
rutiner og sikkerhet for badegjestene.
Kurset om vannbehandling skal gi
deltakerne kunnskap om ulike rense-
metoder, systemer og komponenter
som brukes i vannbehandlingen, og
hvordan disse brukes ved avvik fra
kravene til vannkvalitet. Dette kurset
kan være nyttig for kommunale tilsyns-
myndigheter som fører tilsyn etter
bassengbadforskriften.
Les mer om kurset på www.parkogi-
drett.no.
Kursplan for bade- og svømmeanlegg
Tema: Vann
11
I løpet av de siste årene er Trondheim
kommune ved Miljøenheten blitt kjent
med at det finnes flere offentlig tilgjen-
gelige boblebad i drift i Trondheim som
ikke tilfredsstiller gjeldende forskrifter.
En rekke boblebad i Trondheim som
er offentlig tilgjengelig, er egentlig
beregnet på privat bruk. I forhold
til bassengforskriften har de vesent-
lige mangler for å kunne godkjennes
som offentlig tilgjengelig anlegg.
Renseanleggene er ikke effektive
nok, det mangler overløpsrenne og
utjevningstank og driftsrutiner er
mangelfulle.
I 2006 var Miljøenheten i kontakt
med Folkehelseinstituttet og Sosial- og
helsedirektoratet om offentlig tilgjen-
gelige boblebad. Det ble presisert at
boblebad skal følge forskriften for
bassengbad. I følge Forskrift for bade-
anlegg, bassengbad og badstu m.v (1)
skal boblebad ha blant annet følgende
driftsbestemmelser:
”Det skal være automatisk dose-•
ringssystem med kontinuerlig klor-
tilførsel, utjevningstank, overløps-
renne, sirkulasjon på minst 2 m3 pr.
person pr. time og minst 250 liter
vannvolum pr. badende.”
Bruk av klor som desinfeksjons-•
middel er det eneste som er
godkjent av Folkehelseinstituttet.
Enkelte utstyrsleverandører fore-
slår bruk av ozon, men dette er
ikke godkjent som desinfeksjons-
middel alene, kun i kombinasjon
med klor.
Det skal finnes måleinnretning for •
å registrere sirkulasjonsmengden.
For å sikre helsemessige og hygi-
eniske forhold kan det i følge
Folkehelseinstituttet, som en nødløs-
ning for en kortere periode, tillates drift
under forutsetning av at vannet sjokk-
kloreres hver kveld etter bruk (minimum
20 mg/l fritt klor). Det sjokk-klorede
vannet må sirkuleres gjennom alle rør-
og pumpesystemer i minst 30 minutter,
og skiftes ut med nytt vann med en
tilstrekkelig klortilsetning hver morgen
før bruk. I en overgangsperiode har
Trondheim Kommune ved Miljøenheten
gitt dispensasjon fra forskriften til
offentlig tilgjengelige boblebad som
gjennomfører nød-løsningen.
I november 2007 fikk Miljøenheten
melding om hudinfeksjon på personer
som hadde badet i et utendørs boblebad.
Miljøenheten var på befaring for å se på
boblebadet og få innblikk i de daglige
rutinene knyttet til driften av dette.
Boblebadet hadde da, ifølge driverne,
vært stengt ca en uke og det hadde kun
vært i drift i ca to uker. Badet manglet
sandfilter, utjevningsmuligheter, avløpet
var et punktavsug (”skimmer”) og det
var ikke etablert hygienisk forsvarlige
driftsrutiner. Innsiden av boblebadet
hadde, i følge leverandøren, bakte-
riehemmende overflate. Med og uten
badende var nivåforskjellen mellom
høyeste og laveste vannstand ca 10-15 cm
hvor det vil kunne legge seg ”skitrand”
som vil være grobunn for bakterier.
Eier ble meddelt at før boblebadet
kunne tas i bruk, måtte boblebadet
meldes til kommunen jf. ”Forskrift for
badeanlegg, bassengbad og badstu
m.v.” §6 (1). Meldingen måtte bla inne-
holde plantegninger og funksjonsbe-
skrivelser av badet samt driftsinstruks.
Erfaring med offentlig tilgjengelige ”hobbyboblebad” i TrondheimAv Steinar Grønnesby, Jon A. Jenssen og Svein Gismervik, Miljøenheten Trondheim kommune
Det er i bruk et ukjent, men sterkt økende antall offentlige tilgjengelige boblebad, som egentlig er beregnet for privat bruk. De aller fleste av disse boblebadene oppfyller hverken bassengforskriften (1) eller kap 13 i ”Forebygging av Legionallasmitte-veiledning” (2) som kom 1. januar 2008. I kapittel 13 presiseres det at ”Offentlig tilgjengelige boblebad er regnet som høyrisikoanlegg mht. spredning av Legionella. Boblebad kan, hvis de er feil konstruert og driftes feil, medføre en betydelig helserisiko for brukerne. Det er også dokumentert Pseudomonasinfeksjoner på personer som har badet i private boblebad (3) og slike infeksjoner kan være tegn på sviktende hygienerutiner i badet.
Tema: Vann
12
Merknaden til §6 i forskriften beskriver
ellers hva meldingen skal inneholde.
Det kom ingen melding om ny drift
av boblebadet. Miljøenheten tok ny
kontakt med eierne i januar 2008, dvs
etter at ny veiledning om forebyg-
ging av Legionellasmitte (2) var trådt
i kraft. I følge veiledningens kapittel
13.1 bør følgende retningslinjer følges
for boblebad:
Boblebad må ha sandfilter av •
samme type som brukes i svømme-
basseng, og dette må tilbakespyles
daglig.
Minst halvparten av vannet i •
boblebadet bør byttes ut daglig.
Gjennomstrømningstiden (tiden •
det tar for hele vannvolumet å
strømme gjennom filteret og
tilbake i bassenget) bør ikke være
over seks minutter.
Papir- eller polyesterfiltre bør ikke •
benyttes.
Vannet må behandles automatisk •
og kontinuerlig med et oksyde-
rende biocid, og dette bør tilføres
i forkant av filteret. Desinfeksjons-
og filtersystemet må være i
døgnkontinuerlig drift. Manuell
dosering må bare forekomme i
nødstilfeller.
Benyttes klor, bør konsentrasjonen •
av fritt klor være 3-5 mg/l i vannet.
Konsentrasjonen av tilgjengelig •
desinfeksjonsmiddel og pH-verdi
bør måles før bruk, og annenhver
time mens badet er i bruk, even-
tuelt kan dette måles av et auto-
matisk system, som i tilfelle må
kalibreres jevnlig.
Det bør tas kimtallprøve av vannet •
i boblebadet en gang per måned.
Kimtallprøve ved 36°C skal vise
mindre enn 10 kim/ml. Det skal
ikke påvises Pseudomonas aerugi-
nosa i en 100 ml prøve.
Eier ble gjort oppmerksom på dette, og
om at det i følge §18 Forskrift for bade-
anlegg (1) er mulig å be om en forhånds-
uttalelse fra Folkehelseinstituttet om
hvorvidt deres type/modell av boblebad
var utformet og kunne drives slik at
boblebadet kunne gi tilfredsstillende
beskyttelse mot Legionella.
Det ble nå bedt om møte med
Miljøenheten for å diskutere om hva
som måtte til for at boblebadet kunne
godkjennes teknisk. Bl.a. var det aktuelt
å sette inn sandfilter og etablere
nødvendige driftsrutiner og internkon-
troll for boblebadet. De ønsket å få rede
på om de virkelig trengte å etablere
utjevningsmulighet som boblebadet
skal ha i følge §14 i bassengforskriften
(1). Miljøenheten tok kontakt med
Folkehelseinstituttet og fikk bekreftet at
boblebad skal følge bassengforskriften
mht utjevningsmulighet og avløpsrenne
(§12). Avløpsrennen skal ha tilstrek-
kelig volum til å ta opp den største
momentbelastningen i bassenget, og
sikre at vann aldri renner tilbake til
bassenget fra rennen. Avløpsrennen
skal være minst 2/3 av omkretsen rundt
bassenget ved annen utforming. Ut fra
dette ba Miljøenheten eierne utarbeide
plantegninger og funksjonsbeskrivelser
for å bygge om boblebadet, og eierne
ble oppfordret å be Folkehelseinstituttet
vurdere ombyggingen.
Miljøenheten har, som en nødløsning,
for en kortere periode tillatt drift av
noen boblebad under forutsetning av
at vannet sjokk-kloreres hver kveld etter
bruk (minimum 20 mg/l fritt klor). I og
med at den nye veilederen (2) presiserer
at ”Offentlige tilgjengelige boblebad er
regnet som høyrisikoanlegg mht. spred-
ning av Legionella”, har Miljøenheten
varslet at midlertidig tillatelse til drift
trekkes tilbake. Eierne er bedt om å
sende melding om drift av boblebad
som dokumenterer at boblebadet
oppfyller alle krav til boblebad. Hvis
boblebadet ikke oppfyller kravene på
alle punkter, må eierne be leverandør
av boblebadet oversende forhånds-
uttalelse fra Folkehelseinstituttet om
hvorvidt deres type/modell av boblebad
er utformet og kan drives slik at det
kan gi tilfredsstillende beskyttelse
mot Legionella. Deretter må eierne gi
melding til Miljøeneheten om drift av
boblebadet og vedlegge forhåndsut-
talelsen fra Folkehelseinstituttet. Hvis
ikke dette skjer innen rimelig tid, vil
boblebadet bli stengt.
Litteratur
FOR 1996-06-13 nr 592: Forskrift 1.
for badeanlegg, bassengbad og
badstu m.v. (www.lovdata.no/cgi-
wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19960613-
0592.html)
Forebygging av legionellasmitte – 2.
en veiledning kapittel 13 (www.fhi.
no/dav/7e813426a1.pdf)
Boblebad og pseudomonasinfek-3.
sjon – et lokalt utbrudd, Kirsti
Malterud, Tidsskr Nor Lægeforen
nr. 13–14, 2007; 127: 1779–8.
Annonsér i
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer
Send e-post til [email protected] annonser i tidsskriftet
Tema: Vann
13
Gjennomføring
Prosjektet ble gjennomført i flere faser:
Innledende fase1.
Kommunelegene/helsesjefene ble
informert om prosjektet, og det
ble laget en prosjektbeskrivelse
med tidsplan for gjennomføring.
Oversikt over anlegg2.
Det gikk mye tid til å registrere
og oppdatere informasjonen om
anleggene i området. Det er til
sammen 63 anlegg i de 17 kommu-
nene i Sør-Rogaland. Av disse var
noen ute av drift eller under oppus-
sing, noen var ikke kjent før senere,
og enkelte ble ikke prioritert.
Felles registreringsskjema3.
Ansvar for tilsyn med de ulike
bassengbadene ble fordelt på
miljøhygienikerne i avdelingen. For
å sikre lik saksbehandling av alle
anlegg, utarbeidet avdelingen et
rapporterings skjema for tilsynene.
Fastsetting av tilsynsprogram og 4.
informasjon til anleggene
Det ble satt opp et program for
tilsynene, og anleggsansvarlige ble
kontaktet for å avtale tidspunkt og
informere om hva tilsynet innebar.
Gjennomføring av tilsyn5.
Det ble brukt ca 2 timer på hvert
tilsyn. Fokus ble satt spesielt
på internkontrollsystemet
(IK-systemet), teknisk anlegg,
vannkvalitet og rutiner for å
hindre oppvekst og spredning av
legionella-bakterier.
Oppfølging av tilsyn6.
Bassengbadene med avvik ble fulgt
opp gjennom vedtak med pålegg
om retting.
Rapportering7.
Kommunelegen/helsesjefen i
kommunen og anleggsansvarlig
fikk en rapport fra tilsynet. I tillegg
ble det utarbeidet en felles rapport
for hele prosjektet.
Resultater
Det ble registrert 128 avvik fordelt på
47 av anleggene. Ni anlegg hadde ingen
avvik.
Den største andelen avvik (38) skyldes
mangler i IK-systemet og manglende
skriftliggjøring av rutiner, for eksempel
beskrivelse av ansvarsforhold, opplæ-
ring av badevakter og oppsikt med
personsikkerheten.
Den nest største andelen avvik (31)
fordeler seg på forskjellige vedlikeholds-
messige sider av anleggene.
Den tredje største andelen avvik (20)
skyldes manglende rutiner for å hindre
spredning av legionella fra dusjanlegg.
Ved enkelte anlegg er dette i stedet
vurdert som en merknad.
Fjorten avvik skyldes manglende
prøvetakingsfrekvens. Flere små anlegg
tar bare prøver om morgenen, men
ingen utover dagen. Dette er registrert
som avvik, da prøven må tas etter at
anlegget har vært i bruk.
Ti avvik skyldes at vannkvaliteten
ikke er tilfredsstillende. For alle avvik
var det for høyt innhold av bundet klor
i badevannet. De fleste av disse anlegg
har hatt tilsyn tidligere og fått avvik eller
merknader om de samme forhold.
Ni avvik skyldes manglende instru-
ment for å måle sirkulasjonsmengden,
mens seks avvik skyldes manglende
utjevningsmuligheter.
Når det gjelder merknader, ble det
registrert 94 merknader fordelt på
34 av anleggene. Eksempler på dette
var manglende rutiner i IK-systemet,
manglende rutiner for kalibrering av
måleutstyr, manglende rutiner for å
hindre spredning av legionella-bakte-
rier, mangler ved sikkerhetsutstyret,
manglende instruks til publikum, mangler
ved prøvetaking og måleutstyr, og
manglende vedlikehold og renhold.
Mangler ved regelverket
Etter at forskrift for badeanlegg,
bassengbad og badstu m.v. trådte i kraft
1. august 1996, er det ikke gjort endring i
forskriften. Prosjektet viste at det er svak-
heter ved regelverket, og det bør vurderes
om forskriften skal oppdateres.
Kalibrering av måleutstyr•
Alle anlegg har måleutstyr for
egenkontroll av badevannet jf. §
17, men utstyret er av varierende
kvalitet, og de fleste anleggene
har ikke rutiner for kontroll og
kalibrering av utstyret.
Tilsyn ved 56 bassengbad i Sør-RogalandTil sammen 56 bassengbad og badeanlegg i 17 kommuner i Sør-Rogaland ble gjennomgått etter forskrift om bassengbad, badeanlegg og badstu i løpet av 2005-06. Dette var et prosjekt i regi av avdeling miljørettet helsevern og skjenkekontroll ved Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. Det ble til sammen registrert 128 avvik og 94 merknader. Ni anlegg hadde ingen avvik.
Tema: Vann
14
Antall vakter•
I § 9 er det krav til driftsrutiner
for tilfredsstillende oppsikt med
personsikkerheten, men det er ikke
krav til hvor mange badevakter
det skal være i forhold til antall
badende. Unntatt fra dette er
skolebading, hvor opplæringsloven
har krav om at det skal være minst
en vakt/lærer pr. 15 badende. Selv
om det ikke kan settes eksakt tall
på antall vakter, bør det være et
krav i forskriften om at det enkelte
anlegg gjør en risikoanalyse både
av sikkerheten for de badende,
og hvor mange vakter anlegget
vurderer at det er behov for.
Krav til overløp•
I merknadene til § 12 heter det at:
”Det finnes flere utforminger av
overløpsrenner som tilfredsstiller
bestemmelsens krav om overløps-
renner.” De såkalte skvalperennene
tilfredsstiller ikke dette kravet da de
ikke har god nok skimmereffekt, og
fordi de fleste slike renner ikke er
utformet til å ta den største moment-
belastningen i bassenget og sikre
at vann aldri kan renne tilbake til
bassenget fra rennene. Merknaden
til forskriften bør beskrive nærmere
hvilke overløp som tilfredsstiller
kravene i forskriften.
Krav til kvaliteten på filtersand•
Det er ingen krav til kvaliteten
på filtersand der sand brukes
som rensemedium, og det er ofte
vanskelig å komme til filtertankene
for kontroll av sanden. Vi har f.eks.
sett anlegg som har hatt den samme
sanden i 15 år uten at den er skiftet.
Forskriften bør stille krav til hvilken
sandkvalitet anlegget kan bruke, og
hvor ofte sanden skal byttes ut.
Krav til aktivt karbonfilter•
Det er ingen krav til kvali-
teten på kull i et karbonfilter.
Problemstillingen er her hvor
lenge kullet er aktiv før det må
skiftes ut. Ved de anlegg som har
karbonfilter er det ulik praksis for
rengjøring og utskifting av kullet.
Forskriften bør stille krav til kvali-
teten på kullet i et karbonfilter, og
til hvor ofte kullet skal skiftes ut.
Krav til vannmåler•
I merknader til § 11 stilles det krav
til sirkulasjonsmengde i forhold til
antall badende. Flere anlegg har
ikke målere som måler vannfor-
bruket til anlegget (utenom dusjer
o.l.). Når anlegget ikke vet hvor
mye vann som forbrukes totalt, kan
de heller ikke følge dette kravet
nøyaktig. Forskriften bør ha krav
til at anleggene har instrumenter
som måler vannforbruket som
brukes i sirkulasjonssystemet.
Oppfølging
Avvikene og merknadene ble rappor-
tert for hvert anlegg, og fulgt opp i
kommunene. Avdelingen ser imidlertid
behovet for en jevnlig gjennomgang av
bassengbad, og kommer til å ha oppføl-
gende tilsyn i nær framtid. Vi ser det som
nødvendig å ha en slik gjennomgang
omtrent hvert tredje år.
Kopi av rapporten kan fås ved henven-
delse til [email protected]
VVS-anlegg.Etter det andre store utbruddet av legio-
nærsykdom, i Fredrikstad/Sarpsborg-
området i midten av mai 2005, ble det
først vedtatt en hasteforskrift 27. mai
samme år, som så ble endret allerede 12.
juni fordi det kom inn en del synspunkter
som ikke var tilstrekkelig vurdert i den
korte tiden som medgikk til å formulere
hasteforskriften. Høsten 2005 ble det
nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i
oppgave å foreta en helhetlig gjennom-
Nytt regelverk for forebygging av sykdom forårsaket av legionellabakterierAv avdelingsdirektør Truls Krogh, Folkehelseinstituttet
Etter det første kjente utbruddet av legionærsykdom i Norge, Stavanger 2001, ble det vedtatt at kjøletårn fikk meldeplikt etter Forskrift om miljørettet helsevern, det ble innført varslingsplikt ved mistanke om legionellose gjennom MSIS og det ble utarbeidet en veiledning fra Folkehelseinstituttet: Smittevern 8, Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra
Tema: Vann
15
gang av regelverket, tilsynsordningen
med videre. Arbeidsgruppen besto av
representanter fra Helse- og omsorgs-
departementet, Helsetilsynet, Sosial- og
helsedirektoratet, Sarpsborg kommune
og Folkehelseinstituttet. Arbeidet resul-
terte i at HOD våren 2007 sendte ut til
høring forslag til forskriftsbestemmelser
som skulle erstatte den midlertidige
forskriften, samt forslag til lovendring
for å kunne hjemlet ett av forslagene
fra arbeidsgruppen. Parallelt med dette
arbeidet ble det utarbeidet et nytt forslag
til veiledning fra Folkehelseinstituttet.
Den nye veiledningen blir mer omfat-
tende enn den velkjente Smittevern 8
som nå er trukket tilbake.
Men først en oppfriskning av hva
vi egentlig snakker om. Og for den
som måtte være i tvil: Dersom en våt
overflate kjennes sleip ut, så er det
mest sannsynlig en biofilm der, og har
biofilmen riktig temperatur, så er det
stor sannsynlighet for at det enten er
eller kommer legioneller der.
Historie
Legionærsykdommen fikk sitt navn etter
at The American Legion 21.-24. juni
1976 hadde hatt kongress med 4.400
deltakere på Bellevue-Stratford Hotel
i Philadelphia i staten Pennsylvania,
og hvor det viste seg i etterkant at 221
personer ble alvorlig syke med lunge-
betennelse, og 34 av dem døde. Det ble
igangsatt et intenst arbeid for å avdekke
sykdomsårsaken, og 18. januar 1977 ble
det isolert en bakterie som fikk navnet
Legionella pneumophila. Hvordan denne
ble spredd på hotellet, ble aldri 100%
oppklart, men det viste seg at den ble
funnet i hotellets kjøletårn for luftkon-
disjoneringen uten at dette ble tatt som
bevis på at smittekilden var funnet.
Samme hotell hadde hatt et liknende
utbrudd i 1974 under et arrangement
Odd Fellow hadde der, og den gangen
ble 19 syke, hvorav 3 døde.
En gjennomgang av tidligere sykdoms-
utbrudd med uforklarlig årsak viste at
det er sannsynlig at et utbrudd i 1947
var et utbrudd av legionærsykdom.
I 1968 var det et utbrudd av influ-
ensaliknende sykdom i byen Pontiac
i delstaten Michigan, og sykdommen
ved dette utbruddet fikk navnet
pontiacfeber.
Gjennomgang av bakterieisolater
viste at bakterien var isolert allerede
i 1943, uten at den den gangen var
typebestemt og navngitt.
Litt om sykdommene
Legionellabakterier kan altså gi to
forskjellige sykdomsbilder, legionær-
sykdom og pontiacfeber, som begge
omfattes av begrepet legionellose.
Legionærsykdom er en alvorlig lunge-
betennelse med 10-20% dødelighet.
Attakkraten er forholdsvis lav, det regnes
vanligvis med at kun 5% av de ekspo-
nerte utvikler sykdom, men ved lave
smittedoser er attakkraten antakelig
mye lavere enn det. Unge personer med
godt immunforsvar er lite utsatte for å
få legionærsykdom. Inkubasjonstiden er
som regel mellom 2 og 10 døgn, derfor
kan ofte selve smittesituasjonen være
over før ubruddet oppdages. Følgende
kriterier regnes for å øke sjansen for å
utvikle legionærsykdom etter en ekspo-
nering for legionellabakterier:
Alder over 55 år (og menn er mer
utsatte enn kvinner), kronisk lunge-
sykdom, immunsupprimering, røyking
og alkoholisme, samt nedsatt immun-
forsvar av eventuelle andre grunner.
Smitten skjer ved innpusting av aero-
solpartikler (ørsmå dråper som svever i
luften) som inneholde legioneller, eller
ved aspirasjon (at vann eller vanndråper
kommer ned i luftrøret ved feilsvelging).
Det er aldri påvist person-til-person-
smitte.
Diagnosen er vanskelig å stille, og det
kreves vanligvis at bakteriene må påvises.
Infeksjon med Legionella pneumophila
serotype 1 kan påvises ved urintest,
mens det for øvrige legionellainfek-
sjoner må fås materiale fra pasientens
lunger. Legionærsyke personer har lite
oppspytt, og det kan by på problemer
å få tak i riktig prøve. Legionærsykdom
som forekommer utenom et konstatert
utbrudd, vil derfor ofte passere uten
nærmere diagnose enn lungebeten-
nelse. I områder hvor man har gått
spesielt til verks for å påvise sporadiske
tilfeller av legionærsykdom, har man
derfor funnet mer enn fem ganger flere
tilfeller enn landsgjennomsnittet tilsier.
Disse undersøkelsene tyder også på at
den hyppigste årsaken til legionær-
sykdom er smitte gjennom egen dusj i
hjemmet. Amerikanske undersøkelser
som estimerer at de har en årlig fore-
komst av legionærsykdom på mellom
8.000 og 18.000, konkluderer med at
ca 23% av tilfellene skyldes smitte i
sykehus/sykehjem, 10-20% av tilfellene
skyldes utbrudd og at resten er spora-
diske tilfeller. Samtidig sier de at kun
2-10% av tilfellene meldes.
Pontiacfeber kjennes bare fra utbrudd.
Dets skyldes sikkert sykdommens forløp.
Pontiacfeber minner om en lettere, influ-
ensaliknende sykdom uten lungebeten-
nelse med en inkubasjonstid regnet i timer,
og ikke døgn, og som ubehandlet går over
av seg selv i løpet av 2-5 dager. Til forskjell
fra legionærsykdommen har den en høy
attakkrate, det vil si at nesten alle som
utsettes for eksponeringen, blir syke, og
den skiller ikke mellom unge og gamle, folk
med godt eller dårlig immunforsvar, alle
har like stor sjanse for å bli angrepet.
Det er et ubesvart spørsmål hvorfor
ikke alle legionærsykdomstilfeller starter
med pontiacfeber siden pontiacfeber
rammer alle og har betydelig kortere
inkubasjonstid.
Tema: Vann
16
Nytt regelverk
Nye forskrifter trådde i kraft 1. januar
2008. Forskrift om miljørettet helsevern
fikk et nytt kapittel 3a – Krav om å hindre
spredning av Legionella via aerosol.
Forskrift om badeanlegg, bassengbad
og badstu m.v. fikk endringer om melde-
plikt, dusjanlegg og boblebad.
Forskriften om miljørettet helsevern,
kap. 3a, gjelder alle virksomheter og
eiendommer som direkte eller indi-
rekte kan spre legioneller via aerosol
til omgivelsene. Indirekte spredning
kan for eksempel foregå gjennom en
fontene i et vassdrag like nedstrøms
et utslipp som kan inneholde bety-
delige mengder legionellabakterier.
Eksempler på innretninger som omfattes
er blant annet kjøletårn, luftskrubbere,
vaskeanlegg, klimaanlegg med luftfuk-
ting, innendørs befuktingsanlegg og
fontener. Innretninger i private hjem er
ikke omfattet dersom ikke omgivelsene
berøres, med en presisering at felles
varmtvannssystemer for flere husstander
omfattes, mens varmtvannssystem for
enkelthusholdning ikke omfattes. Dette
er i tråd med resten av forskriften, som
ikke bestemmer hvordan hver enkelt
av oss skal ha det innenfor hjemmets
fire vegger.
Forskriften krever at de forskjellige
innretningen underlegges en risiko-
vurdering som både fastlegger hvilken
risikogruppe innretningen kommer inn
under, og hvordan rutiner for regel-
messing ettersyn og gjennomføring av
tiltak skal etableres og gjennomføres.
For kjøletårn, luftskrubbere, befukt-
ningsanlegg og innendørs fontener skal
det minimum foretas mikrobiologisk
prøvetakning en gang i måneden. Det er
gitt unntak for månedlig prøvetakning
dersom det kan dokumenteres overfor
kommunen at det i innretningen ikke
kan forekomme vekst og spredning av
legioneller. For eksempel gjelder dette
luftskrubbere som opereres med sjøvann
eller med væske med svært lav eller
svært høy pH-verdi.
Ved utbrudd av legionellose, eller
ved mistanke om slikt utbrudd, skal det
foretas mikrobiologisk prøvetakning av
alle innretninger som kan ha forårsaket
smitten, før rengjøring og desinfek-
sjon av innretningen. Prøvene må tas
på en slik måte at det kan foretas en
genetisk sammenlikning med eventu-
elle bakterieisolater fra pasientprøver.
Omkostningene skal dekkes av virksom-
heten, og det er forbundet med mulig
straffeansvar etter kommunehelsetje-
nesteloven § 4a-11 og forskriftens § 17
å ikke etterkomme dette kravet.
Bassengbadforskriften har i § 6 fått
innarbeidet et krav om meldeplikt til
kommunen for boblebad, og at melde-
plikten skal inneholde opplysninger
om boblebadets utforming og drift
med hensyn til å forhindre vekst og
spredning av legionellabakterier. Etter
§ 8 skal også dusjanlegg og sanitæran-
legg ha rutiner for renhold og desinfek-
sjon som sikrer at de er helsemessig
tilfredsstillende, spesielt med hensyn til
legionellabakterier. Formelt sett gjelder
denne paragrafen bare for dusjanlegg
knyttet til et badeanlegg, men depar-
tementet sier at den også kan sies å
gjelde liknende krav til dusjanlegg i
idrettshaller o.a. med henvisning til
mvh § 9. § 18 sier at Nasjonalt folke-
helseinstitutt kan gi forhåndsuttalelse
om hvorvidt ulike typer/modeller av
boblebad er utformet og kan drives
slik at de gir tilfredsstillende beskyt-
telse mot Legionella. Forhåndsuttalelsen
skal erstatte arbeidet som ellers måtte
gjennomføres i hver enkelt kommune
når et slikt anlegg ble anmeldt til helse-
etaten der.
Høringsdokumentene omhandlet
også et punkt med forslag til å innføre
en ordning med akkrediterte inspek-
sjonsorganet for kjøletårn, luftskrubbere
og boblebad. Dette punktet krever en
lovendring, og en slik ordning er derfor
ennå ikke vedtatt. Inspeksjonsorganet
skal etter planen vurdere innretnin-
gens og virksomhetens system for helse-
messig tilfredsstilende drift, og utstede
inspeksjonsrapport eller sertifikat som
virksomheten sender til kommunen
sammen med meldingen. Kommunen
vil fortsatt ha det overordnede tilsyns-
ansvaret og myndighet til å gi eventu-
elle pålegg som retting, stansing m.v.
Norsk Akkreditering vil kunne stå for
akkrediteringen av inspeksjonsorga-
nene. Departementet arbeidet med et
lovendringsforslag som er planlagt lagt
fram for Stortinget høsten 2008. Med
bakgrunn i formuleringene i forskrift-
sendringene i januar 2008 er det bare
kjøletårn og luftskrubbere som er aktu-
elle for denne ordningen.
Veiledningen
Veiledningen som har t i t telen
”Forebygging av legionellasmitte – en
veiledning” har 13 kapitler, hvorav de
5 første inneholder en del generelle
opplysninger som gjelder uavhengig
av hvilken type innretning det er snakk
om. Det starter med en beskrivelse av
legionellabakterier og legionellose.
Legionellene trives ”overalt”, det vil si
at vi kan ikke regne med å bekjempe
dem fullstendig, og vi klarer ikke helt
sikkert å forhindre at de kan invadere et
system som de vil kunne trives i. Ingen
kjenner legionellenes økologiske betyd-
ning, eller hvorfor de har utviklet de
egenskapene de har.
Legioneller trives best i fuktig miljø
(på våte overflater) ved temperaturer
mellom 25 og 43 oC. Ved temperaturer
under 20 oC og over 50 oC vokser de dårli-
gere, men det kan være at de venner seg
til temperaturer noe over 50 oC, slik at
vi først regner temperaturer over 60 oC
Tema: Vann
17
som sikre temperaturområder. I naturen
finner vi dem bare intracellulært i proto-
zoer (herunder amøber). Spesielt godt
trives de i biofilmer (begroinger) hvor
forholdene ellers ligger til rette for deres
vekst og trivsel. Ved endrede kjemiske
eller fysiske betingelser kan biofilm løsne
fra den overflaten den sitter, og da kan
det bli mange i vannfasen. Legioneller
kan også frigjøres fra den protozoen den
bor i, men da vil antallet som frigjøres
være betydelig mindre enn ved løsning
av biofilm som kan inneholde tusenvis
av legionellabefengte protozoer. I alle
systemer vil den delen av biofilmen som
har løsnet, enten bli spylt ut av systemet
i løpet av meget kort tid, eller de enkelte
komponentene vil feste seg igjen i andre
deler av systemet. Erkjennelse av dette
forholdet er viktig i forhold til å vurdere
resultater fra bakterieprøver tatt fra et
vannsystem. Dersom det nettopp har
løsnet noe av biofilmen, kan bakterietal-
lene være skyhøye, mens det i perioder
uten løsning av biofilm ikke vil finnes
noen i det hele tatt i vannfasen.
Det har vært gjort et poeng av at
stillestående vann er spesielt risikofylt
for legionellavekst. Det er ikke slik at
legionellene trives bedre i stillestående
vann. Faktisk så er det slik at tilførsel
av nytt vann er nødvendig for å bringe
mer næringsstoffer til biofilmen og
legionellene. Poenget er at biofilmen
i stillestående vann hvor man allerede
har fått tilstrekkelig næringstilgang,
får en struktur som er mye løsere enn
der hvor vannet hele tiden renner i strie
strømmer forbi. En løsere struktur gjør
at det skal kun mindre endringer i skjær-
kreftene (vannstrømmen) for at deler av
strukturen løsner fullstendig og fraktes
bort. Faren er altså størst der hvor man
har fått tilført nye næringsstoffer over
lang tid, og/eller hvor man plutselig
øker vannhastigheten, for eksempel i
innretninger hvor det har kunnet vokse
legioneller, og som man tar i bruk etter
lengre tids stillstand.
Alle anleggstyper med ukjent risiko
knyttet til seg bør gjennomgå en risiko-
kartlegging. Anlegg hvor det ikke kan
skapes aerosoler er helt uproblematiske.
Det samme gjelder anlegg hvor det
ikke kan være vekstbetingelser som
legionellene kan trives i. I en risikokart-
legging må man forsøke å identifisere
eventuelle soner hvor det kan oppstå
økologiske nisjer med gode levevilkår
for legionellene, og hvor de derfra kan
komme til å fraktes til en dyse hvor
det kan skapes aerosoler. Det kan for
eksempel være blindsoner (blindled-
ninger, sideledninger som ikke er i bruk)
i et kaldtvannsanlegg hvor tempera-
turen i blindsonen kan komme opp godt
over 20 oC, og hvor legionellabakterier
kan mates tilbake til hovedledningen
i uheldige situasjoner. Dette arbeidet
kan fremstå som et avansert detektiv-
arbeid. Vurderingen må også bygge på
mikrobiologiske analyser, hvor legionel-
laanalyser må inngå. Ethvert funn av
legioneller beviser at det kan finnes
vekstgrunnlag for dem i innretningen,
mens fravær av legioneller i en prøve
eller et fåtall prøver ikke beviser noe.
Det må en prøveserie til for å avdekke
risikoen. Det er foreløpig ikke angitt
noe akseptabelt risikonivå, men hvis
det påvises legioneller i mer enn 30%
av prøvene, må innretningen betegnes
som infisert av legioneller. Ved lavere
frekvens må man vurdere funnene i
forhold til hvilken, og hvor stor, gruppe
som kan eksponeres.
Det beskrives også generelle forebyg-
gende tiltak, hvor det viktigste tiltaket
som regel er rengjøring og desinfeksjon.
Etter at et anlegg er skikkelig rengjort,
er det viktig å holde det på et rent nok
nivå. Legionellabakterier er heldigvis
mer saktevoksende enn de fleste andre
bakterier, og det vil si at legionellene
ikke er de første som dukker opp igjen
i et godt nok rengjort anlegg. Derimot
kan de godt være blant de første som
dukker opp dersom anlegget ikke er
godt nok rengjort. Analyse av legionel-
labakterier kan derfor være inkludert i
en metode for å verifisere at anlegget
er godt nok rengjort og desinfisert.
Vi legger stor vekt på at bakterieana-
lyser kun skal brukes til risikokartlegging
og verifisering. Risikokartleggingen skal
medføre at det fastsettes prosedyrer og
frekvens for gjennomføring av rengjøring
og desinfeksjon. Bakterieanalysene skal
aldri gjennomføres i den hensikt å ha en
alarmfunksjon for konkret vurdering av
nødvendigheten av å gjennomføre tiltak.
Selvsagt vil et resultat fra en verifisering
som viser at anlegget fortsatt er befengt
med legioneller, måtte føre til gjennom-
føring av nye opprensingstiltak. Poenget
er at negative funn, eller funn med lave
verdier, ikke skal føre til utsettelse av det
fastsatte tidspunktet for gjennomføring
av rengjøring og desinfeksjon, i påvente
av funn som gir verdier over en eventuell
alarmterskel.
Veiledningen gjennomgår forskjel-
lige bakterieanalysemetoder og hva
svarene fra de forskjellige analysene
kan brukes til. Den gjennomgår også
forskjellige behandlingsmetoder for å
forhindre, fjerne eller drepe bakteriene.
Og ikke minste, den inneholder mange
kapitler om hvordan man skal kunne
forebygge legionellasmitte knyttet til
forskjellige innretninger hvor det er
kjent at legionellabakterier kan utgjøre
et problem.
Selv om forskriften ikke gjelder for
private hjem, så kan akkurat de samme
smittefarene oppstå forårsaket av legio-
nellavekst i innretninger innenfor hjem-
mets private sfære. Veiledningen inne-
holder derfor også et kapittel med gode
råd og tips til bruk i hjemmet.
Tema: Vann
18
Legionellose – potensielt dødelig
Sykdommen legionellose forårsakes av
legionellabakterien, som finnes naturlig i
ferskvann og jordsmonn. Dvs at alle sani-
tæranlegg daglig får inn små mengder
bakterier som kan formere seg i anleggene
og utgjøre en helserisiko. Legionellose kan
være dødelig for mennesker med nedsatt
immunforsvar. Legionellabakterien vokser
best ved temperaturer mellom 20 og 50ºC
og smitter via innånding av små vann-
dråper (aerosoler) i luften. De mest kjente
smittekilder er kjøletårn, dusjanlegg,
fontener og evt. andre innretninger som
danner aerosoler. Det antas fra Nasjonalt
folkeleseinstitutt at dusjanlegg står for
flest tilfeller av legionellose, men at det
er en betydelig underdiagnostisering.
Regelverk
Med ikrafttredelse fra 1. januar 2008 ble et
nytt kapittel (3 a) i ”Forskrift om miljørettet
helsevern” gjort gjeldende, med krav om å
hindre spredning av Legionella via aerosol.
Alle eiendommer og virksomheter med
aerosoldannende innretninger skal ha
regelmessig ettersyn og rutiner for drift
og vedlikehold, på grunnlag av en risiko-
vurdering. Dette er i tråd med at det stilles
et overordnet krav til virksomheter om å
bl.a. drifte eiendommer slik at smittsomme
sykdommer forebygges, dvs. drives på en
helsemessig tilfredsstillende måte. Det er
anleggseiernes ansvar å sørge for at deres
innretning ikke er smittefarlig.
Virksomheter med kjøletårn og luft-
skrubbere skal melde fra til kommunen
ved første gangs oppstart, ved vesentlige
utvidelser eller endringer. For kjøletårn,
luftskrubbere, befuktningsanlegg og
innendørs fontener, skal det minst hver
måned utføres mikrobiologisk prøveta-
king, med mindre det kan dokumenteres
at vekst og spredning av Legionella ikke
vil kunne forekomme. Ved mistanke om
forekomst av legionellose skal det tas
mikrobiologiske prøver av alle innret-
ninger som direkte eller indirekte kan ha
forårsaket smitten. Slike prøver skal tas
forut for rengjøring og desinfeksjon.
Risikovurdering
En risikovurdering innebærer en grundig
kartlegging og vurdering av alle vannhol-
dige innretninger. Vurderingen fokuserer
på om innretningene har vekstvilkår for
legionellabakterier og aerosoldannelse,
og videre hvilken risiko de utgjør for
omgivelsene. Risikovurderingen er en del
av virksomhetens totale helse miljø og
sikkerhetsarbeid (internkontroll). Å gjen-
nomføre en risikovurdering stiller krav til
tverrfaglig kompetanse innen bl.a. innen
vvs, mikrobiologi, kjemi m.m.
Tekniske tiltak
Etter en førstegangs risikovurdering må
det ofte gjennomføres tekniske tiltak
som gjør legionellakontrollen mulig, mer
effektiv og kontrollerbar. Slike tiltak kan
være heving av temperaturer til min.
70 ºC i beredere og 60 ºC i anlegget,
fjerne blindsoner (rørstumper med
stillestående vann), tilrettelegge for
bunntapping av beredere og muliggjøre
sjokkoppvarming og desinfeksjon.
Kontroll og vedlikeholdsprogram
På bakgrunn av risikovurderingen må
det etableres rutiner for ettersyn,
kontroll, vedlikehold og dokumenta-
sjon. Rutinene skal justeres i tråd med
en løpende risikovurdering. Ettersyn kan
for eksempel innebære temperatur og
bakteriekontroll, mens vedlikehold kan
være sjokkoppvarming og rengjøring, og
desinfisering av dusjhoder og slanger.
Hyppighet, antall ganger og type tiltak
avgjøres av risikovurderingen.
Vedlikehold -og ettersynrutiner deles
ofte mellom virksomhetens eget driftsper-
sonell og servicefirmaer (som for eksempel
rørleggerfirma), mens den tverrfaglige
løpende kontrollen og dokumentasjonen
bør gjennomføres av kompetansefirmaer
innen legionellakontroll. Kontroll inne-
Forebygging av legionellose i dusjanleggAv Dr. scient, Kvalitet- og HMS-sjef Hanne T. Skiri i Norkjemi AS
Norkjemi AS er en tverrfaglig service- og kompetansebedrift som tilbyr legionellaforebygging i hele Norge. På årets konferanse for miljørettet helsevern i Tromsø holdt de et innlegg om legionellaforebygging i dusjanlegg som er oppsummert i denne artikkelen.
Kartlegging og risikovurdering av berederanlegg
Tema: Vann
19
bærer først og fremst en vurdering av
om rutinene virker ut i fra hensikten, men
gjelder også mikrobiologiske analyser,
opplæring og oppdatering av rutiner,
ansvarsforhold med mer. Denne kontrollen
resulterer i en oppdatert risikovurdering,
som skal skje minimum årlig.
Tilsyn
Kommunen skal føre tilsyn ut i fra kravene
i forskriften om miljørettet helsevern.
Kommunenes tilsynsplikt innebærer
blant annet at kommunen skal ha over-
sikt over aktuelle virksomheter, påse at
virksomhetene er orientert om hvilke
krav som er rettet mot dem, gjennom-
føre tilsyn etter fastsatt plan og påse at
eventuelle avvik blir fulgt opp.
Ved tilsyn bør minimum en oppdatert
risikovurdering og loggskjemaer over etter-
synsoppgaver foreligge. Virksomheten bør
kunne fremlegge at de har et legionel-
lakontrollprogram som fungerer etter
hensikten, og som viser hvordan ansvaret
er fordelt internt, samt at alt er dokumen-
tert i deres internkontrollsystem.
Oppsummering
Legionella finnes naturlig i ferskvann og
smitter via aerosoler. Dusjanlegg har ofte
gode vekstvilkår for Legionella og er en
kjent smittekilde. Det må gjennomføres
en kartlegging og en risikovurdering av
alle anlegg og basert på dette må det
etableres et kontroll- og vedlikeholds-
program for legionellaforebygging.
Tapping av bereder
Som sikkert de fleste kjenner til er Bærum
kommune en kommune med litt i over-
kant av 100.000 innbyggere, og grenser
inn mot Oslo. Miljørettet helsevern er
en del av Folkehelsekontoret i Bærum
kommune, og har 4 ingeniører i 100 %
stilling. Siden den midlertidige forskriften
om legionella kom, har Bærum hatt stor
fokus på forebygging og tilsyn overfor
anlegg som kan spre legionella. Som en
av landets største eiendomsbesittere med
en bygningsmasse på over 650.000 m2, har
det også vært viktig for kommuneover-
legen og miljørettet helsevern å ta tak i
kommunens egne utfordringer vedrørende
legionellaforebygging. Vi ønsker derfor å
dele noen av våre erfaringer fra funn av
legionella i kommunale dusjanlegg.
”Fem badeanlegg i Bærum kommune
er stengt umiddelbart av kommunen
etter funn av legionellabakterien”. Denne
teksten er hentet fra Asker og Bærum
Budstikke 26. oktober 2007. Legionella
medfører enormt mediaoppbud, noe
jeg skal komme tilbake til. Først litt om
bakgrunnen for legionellafunnene.
Med bakgrunn i midlertidig forskrift
om legionella tok miljørettet helsevern
i kommunen initiativ overfor eiendoms-
forvaltningen for å samme se på hvordan
tilstanden var vedrørende forebygging
av legionella i kommunale dusjanlegg.
Med over 600 bygg med dusj ble det fort
klart at dette var og er en utfordring.
Eiendomsforvaltningen besluttet etter
hvert å gjennomføre en kartlegging og
risikovurdering av dusjanleggene i svøm-
mehallene i kommunen, og med bakgrunn
i denne kartleggingen utarbeide forslag
til nye driftsrutiner. Eksternt firma ble
hyret inn (Mitco), og eiendomsforvalt-
ningen besluttet også at det skulle tas
dyrkingsprøver med tanke på legionella
funn i tillegg til kimtallprøver i forbin-
delse med kartleggingen. Med bakgrunn
i erfaringene fra dette prosjektet ville en
gå videre med kartlegging av resterende
bygningsmasse med dusjanlegg.
Før vi går videre er det også viktig
å påpeke at vi hadde ingen antydning
eller mistanke om smittetilfeller som
følge av legionella på forhånd.
26. oktober 2007 begynte som en helt
vanlig dag, men ble noen helt annet.
Eiendomsforvaltningen kaller inn miljø-
rettet helsevern, kommuneoverlege,
driftspersonell, informasjonsavdelingen
og rådmannen til hastemøte på morgenen.
Mitco legger frem resultatene fra sin kart-
legging og risikovurdering, samt frem-
Lokale helsemyndigheters erfaringer med funn av legionella i dusjanlegg i Bærum kommuneAv Halvard Lamark, fagkonsulent HMS, Utdanningsetaten i Oslo kommune. Tidligere overingeniør ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune.
Tema: Vann
20
Sammendrag
Artikkelen presenterer et forslag til en
prosedyre for bestemmelse av ”optimal
desinfeksjonspraksis” basert på NORVAR-
prosjektet med samme navn. Dette
prosjektet dekker alle aspekter knyttet
til desinfeksjon av drikkevann i Norge,
men artikkelen dekker kun de aspekter
som knytter seg til prosedyrer for å finne
fram til hva som vil være det beste valg av
metode for desinfeksjon i vannbehand-
lingsanlegget. Prosedyren er basert på
størrelsen av anleggetA.
type av vannkildeB.
vannkvaliteten i vannkildenC.
den vannbehandling som er forut-D.
satt for øvrig i anlegget.
Når det gjelder anleggsstørrelse har man
inndelt i tre grupper; <1000 pe, 1000-
10.000 pe og > 10.000 pe ettersom disse
størrelsesområdene dekker godt stør-
relsesstrukturen av vannverk i Norge.
Man skiller mellom tre typer av vann-
Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksisAv Hallvard Ødegaard, professor, Stein W. Østerhus, forsker og Liv Fiksdal, professor ved Institutt for vann- og miljøteknikk, NTNU
legger resultatene av dyrkingsprøvene.
Ved dusjanleggene til fem av seks svøm-
mehaller samt en idrettshall er det funnet
urovekkende høye funn av legionellabak-
terien seriogruppe 1. Vi blir fort klar over
at dette kan bli en stor sak, og kommu-
nens beredskapsorganisasjon kalles inn.
Miljørettet helsevern og kommuneover-
legen får en viktig rolle. Det besluttes å
stenge samtlige dusjanlegg med øyeblik-
kelig virkning, for å sette i gang rengjøring
og desinfisering samt nye prøvetakinger.
Pressemelding sendes ut, og mediatrykket
er enormt i flere dager.
Erkjennelse at man har en utfor-
dring i forhold til informasjon.
Informasjonsavdelingen var flink til å
sende ut pressemeldinger og oppdatere
nettsidene. Det ble også sendt med brev
hjem i sekken til alle berørte elever. I
tillegg holdt vi en pressekonferanse, og
kommuneoverlegen snakket jevnlig med
media og bekymrede innbyggere. Det
å stenge umiddelbart er en utfordring.
Det var også tett kontakt med legevakt
og sykehus. I ettertid ser vi at vi sviktet
på informasjon overfor egne ansatte
ved svømmehallene.
Hva fant vi i Bærum? Legionellaprøvene
gav oss en informasjon som vi ”egentlig
ikke skal vite noe om”, og en ekstra utfor-
dring. Vi fikk lave kimtallverdier i samtlige
anlegg, men legionellaverdiene var høye.
Risikovurderingene gav oss indikasjoner på
at anleggene kunne utgjøre en fare, men
kimtallverdiene var lave. Risikovurdering
og kimtall ga oss ikke den hele sannhet.
Legionella prøvene som det ikke er krav
til å ta gav oss en kunnskap som tilsa at
anlegge kunne utgjøre en akutt smittefare,
og gjorde at vi var nødt til å stenge.
Det ble satt i gang både langsiktige og
kortsiktige tiltak parallelt. De kortsiktige
tiltakene gikk ut på å stenge anleggene
for å gjennomføre rengjøring og termisk
eller kjemisk desinfisering. I tillegg ble alle
dusjhoder byttet. Nye legionellaprøver ble
tatt både vannprøver og pcr. Ved flere av
anleggene viste det seg vanskelig å termisk
desinfisere, og ved tilsetting av klor var
heller ikke uproblematisk. De første anleg-
gene kunne åpne igjen etter 5 dager, mens
det gikk 14 dager før alle var gjenåpnet.
Så dette tar tid. De langsiktige tiltakene
gikk ut på bygge om anleggene for termisk
desinfisering, jevnlig rullering av dusjhoder,
jevnlig kimtall og legionellaanalyser, samt
nye og bede driftsrutiner.
Erfaringene våre viser at det ikke er
noe samsvar mellom kimtallverdier og
legionellaverdier. Miljørettet helsevern i
Bærum kommune har derfor anbefalt at
det tas 2 - 4 legionellaprøver i året i tillegg
til jevnlige kimtallprøver i dusjanleg-
gene. I tillegg anbefaler vi at det tas nye
prøver dersom legionellaverdiene ligger
på mellom 100 og 1000 cfu pr liter vann.
Ved legionellaverdier over 1000 cfu pr liter
vann skal det gjennomføres strakstiltak.
Over tid er det viktig å få opparbeidet
erfaringsmateriale på hvert anlegg vedrø-
rende legionella, og ideelt sett burde en
kanskje ta månedlige legionella prøver
det første året, og så gå over til 4 prøver
i året. De samme utfordringene med
dårlig samsvar mellom kimtallverdier og
legionellaverdier har vi også sett i flere
kjøletårn. Så vi har ved flere anledninger
stilt oss spørsmålet om hvorfor man ikke
skal teste på legionella.
Avslutningsvis vil jeg si at håndtering
av media ofte er en større utfordring
enn håndtering av selve smittefaren.
Tema: Vann
21
kilder; a) grunnvann, b) overflatevann
fra innsjøer og c) overflatevann fra elver
og bekker. Man bestemmer ”kvalitetsni-
vået” i vannverket basert på størrelse og
vannkvaliteten i kilden. Vannkvaliteten
baserer seg på historiske data for tilste-
deværelse av E. coli og C. perfringens
samt i de fleste tilfeller en grundigere
kartlegging av sporer av C. perfringens
og av parasitter (Cryptosporidium og
Giardia). ”Kvalitetsnivået” leder en til det
nødvendige ”barrierenivå” som er oppgitt
som en viss log-reduksjon med hensyn
til bakterier, virus og parasitter, som er
nødvendig for vannvekket som helhet. Så
gis det log-kreditt for tiltak i nedslagsfelt
og vannkilde og for vannbehandlingstiltak
utover den endelige desinfeksjonen. Dette
gir grunnlaget for valg av den optimale
desinfeksjonsmetode samt dimensjonering
av denne basert på Ct-prinsippet.
Innledning
Desinfeksjon har vært én av bærebjelkene
i det å sikre befolkningen et hygienisk
betryggende drikkevann. Klorering har
historisk sett vært den viktigste desinfek-
sjonsmetoden både i Norge og i andre
land. Norge var imidlertid tidlig ute med
å ta i bruk UV-bestråling som desinfek-
sjonsmetode, og antallet UV-anlegg har
øket sterkt de senere år. Det var i 2005 312
vannverk som brukte klorering alene og
528 vannverk som brukte UV alene. I tillegg
var det 204 vannverk som både brukte
klorering og UV, slik at det altså totalt var
732 UV-anlegg og 516 kloreringsanlegg
i landet (Ødegaard et al, 2006). Regnet
i antall personer som mottar vann, var
likevel klorering fortsatt den dominerende
metode, ettersom UV-anlegg i stor grad
har blitt installert ved små og mellom-
store vannverk. Også dette har forandret
seg nå (2006) ettersom UV-anlegg nå blir
installert ved store vannverk i bl.a. Oslo og
Bergen. Ozonering er lite brukt i Norge
(og i de øvrige nordiske land), men også
interessen for ozon er økende, i Norge
spesielt som en kombinert metode for
humusfjerning og desinfeksjon i anlegg
basert på ozonering/biofiltrering. Det er
særlig to årsaker til en reduksjon i bruk av
klor til fordel for UV og ozon:
Kunnskapen om at klor danner •
helseskadelige klororganiske
forbindelser når det reagerer med
naturlig organisk materiale (NOM
eller humus) i vann
Kunnskapen om at enkelte pato-•
gene mikroorganismer (særlig
parasittiske protozoer) er meget
resistente overfor klor
Den norske kloreringspraksis har gjennom
årene vært preget av lave klordoser. Dette
har medført at dannelsen av klororganiske
stoffer ikke har blitt ansett for å være
et stort problem. Tiltakene rettet mot
fjerning av humus (NOM) har derfor mer
vært begrunnet i fjerning av farge enn
mot kontroll med dannelsen av kloror-
ganiske forbindelser. Man kan imidlertid
stille spørsmålstegn ved effektiviteten av
kloreringen mange steder nettopp på
grunn av de lave dosene som er benyttet,
ettersom klorbehovet til oksidasjon av
humusstoffer kan ha vært så høyt at rest-
klorkonsentrasjonen kan ha blitt for liten
til å gi en sikker hygienisk barriere.
Norsk desinfeksjonspraksis har primært
vært rettet mot inaktivering av patogene
bakterier og virus. Det har imidlertid ikke
vært praksis i den ordinære overvåkingen
å analysere mht virus. Man har benyttet
indikatorer for effektivitet av desinfek-
sjonen som man har trodd også vil dekke
den potensielle smitte som virus i drikke-
vann vil kunne representere. I de senere år
har man både i utlandet og i Norge blitt
oppmerksom på at epidemier kan skyldes
forekomst av klorresistente patogene,
hovedsakelig parasittiske protozoer (for
eksempel Cryptosporidium og Giardia)
som i det følgende blir referert til som
”parasitter”. Dette har vært kjent i minst
20 år, men har ikke vært gjenstand for
særlig oppmerksomhet i Norge før man
for få år siden fikk konstatert at oocyster
og cyster av disse parasittene forekommer
i om lag 1/3 av norske drikkevannskilder
(Robertson og Gjerde, 2001) og ikke minst
Giardia-epidemien i Bergen høsten 2004
som viste at vi også her i landet vil kunne
få epidemier dersom de hygieniske barri-
erene ikke er tilstrekkelige.
UV-bestråling ble ikke tatt i bruk i
Norge primært for å demme opp for de
problemene som klorering representerer,
men mer som en hensiktsmessig og enkel
desinfeksjonsmetode for små vannverk.
UV-bestråling fører ikke til dannelse av
biprodukter i særlig grad, og metoden
har vist seg å være effektiv overfor
parasitter. Dette har, sammen med det
generelle ønsket om å redusere bruken
av klor, bidratt til en dreining av desin-
feksjonspraksis bort fra klor og i retning
av UV-bestråling. Internasjonale undersø-
kelser har imidlertid vist at UV-bestråling
ikke er like effektiv overfor visse typer av
virus (spesielt Adenovirus), slik at heller
ikke denne metoden er fri for ”lyter”.
Ozonering kan primært betraktes som
en oksidasjonsmetode som dessuten gir
god desinfeksjonseffektivitet. Det er
derfor sjelden at ozonering brukes kun til
desinfeksjon. Men også ozonering velges i
mange land fremfor klor for desinfeksjons-
formål for å hindre dannelse av klororga-
niske biprodukter og for å oppnå en mer
effektiv inaktivering av parasitter (spesielt
Giardia). Ozonering kan imidlertid danne
andre biprodukter (for eksempel bromat)
og representerer heller ikke den ”ideelle”
desinfeksjonsmetode.
Ved innføringen av den nye drikke-
vannsforskriften I Norge (01.01.2002), ble
det nedfelt at norske vannverk skulle ha ”to
uavhengige hygieniske barrierer”, hvorav
minst én av barrierene skal ligge i desin-
feksjonen. Dette, sammen med den gene-
Tema: Vann
22
relle utviklingen av desinfeksjonspraksis i
Norge og i andre land, har aktualisert mer
oppmerksomhet omkring desinfeksjon og
desinfeksjonspraksis. Det er skapt en viss
usikkerhet hos vannverkseiere og plan-
leggere mht hva de skal satse på når det
gjelder desinfeksjon i årene som kommer.
Den utviklingen som er beskrevet over,
har avstedkommet et kunnskapsbehov
knyttet til en rekke forhold vedrørende
desinfeksjonspraksis hos alle som arbeider
med å etablere hygieniske barrierer i vann-
verkene. NORVAR har derfor igangsatt et
prosjekt: “Optimal desinfeksjonspraksis”,
som primært tar sikte på å sammenstille
kunnskap på feltet med tanke på å øke
kompetansen om desinfeksjon i drikke-
vannsbransjen. En slik øket kompetanse
er nødvendig for å gjøre bransjen i stand
til å innta en aktiv og kompetent rolle i
den dialog med godkjenningsmyndig-
heten som planlegging, utbygging og
drift av vannverk krever. Rapporten fra
prosjektet, som utgis med det første,
inneholder a) en oversikt over viktige
patogener i drikkevann, b) oversikt over
desinfeksjonsmetoder, c) en diskusjon av
risiko og sårbarhet ved desinfeksjon, d)
en gjennomgang av norsk desinfeksjons-
praksis i dag, e) resultat av en undersøkelse
av desinfeksjonspraksis i andre land, f)
en gjennomgang av amerikanske regler
for dimensjonering og drift av desinfek-
sjonsanlegg, g) forslag til en verktøykasse
for beregnings- og testmetoder for hhv
klorering, ozonering og UV-bestråling,
samt den foreslåtte prosedyre for å finne
fram til ”optimal desinfeksjonspraksis” som
er omtalt foran. I det følgende er det bare
denne prosedyren som blir omtalt.
Forslag til en prosedyre for
bestemmelse av optimal
desinfeksjonspraksis
Det presiseres at det forslag til prosedyre
som her foreslås, er ment å være et disku-
sjonsgrunnlag. Innholdet i prosedyren er
ikke fullstendig utarbeidet og må videre-
utvikles. Vi har ment at det vil være riktig
å sette i gang en diskusjon om behovet
for og nødvendigheten av dette, som kan
lede fram til et gjennomarbeidet opplegg
som alle parter kan gi sin tilslutning til.
Det er først da en slik prosedyre ville være
av nytte for bransjen.
Det er også lagt vekt på at de krite-
riene som ligger til grunn for bruken må
være enkle og at det ikke må kreves et
svært omfattende forarbeid for å kunne
ta den i bruk. Det er derfor viktig at
man ikke ser på de kriteriene som er
valgt som vitenskapelig begrunnede.
De kan like gjerne være begrunnet ut
fra logiske sammenhenger og må testes
ut i praksis for å oppnå en ”kalibrering”
av tallstørrelsene i prosedyren.
Oppbygning av en prosedyre
En prosedyre for bestemmelse av
optimal desinfeksjonspraksis, bør ta
utgangspunkt i:
Hvilken ”risikosituasjon” vann-•
verket står overfor
Hvilken ”sårbarhetssituasjon” •
vannverket står overfor
Hvilken vannkvalitet man har i •
kilden/råvannet
Hvilke tiltak som er gjort i •
nedslagsfelt og kilde
Hvilken vannbehandling utover •
desinfeksjon som er forutsatt
Alle disse forhold er med på å bestemme
den risikosituasjon man står overfor og
som bør ligge til grunn for de desinfek-
sjonstiltak som bør treffes.
”Risikosituasjonen”
Det er selvsagt svært omfattende å kart-
legge eller bestemme hvilken risikositua-
sjon et gitt vannverk står overfor. Vi har
satt ”risikosituasjonen” i anførselstegn
ettersom vi her foreslår å knytte dette
begrepet til størrelsen på vannverket, og
dermed egentlig til konsekvensgraden av
en uheldig desinfeksjonspraksis. Risiko
kan uttrykkes som produktet av sann-
synlighet og konsekvens. For den enkelte
spiller det ingen rolle om man blir syk av
en epidemi i et lite vannverk eller i et stort,
men for samfunnet blir konsekvensene
størst i det store vannverket. Vi har derfor
valgt å bruke vannverkets størrelse (antall
personer forsynt, p) som et kriterium på
”risikosituasjonen”. Dette er også et svært
enkelt kriterium å bruke fordi kunnskap
om dette alltid finnes. For at prosedyre-
modellen ikke skal bli omfattende, har vi
foreslått å benytte tre nivåer; < 1000 p,
1000 – 10000 p og > 10.000 p, ettersom
dette fanger godt opp størrelsesstruk-
turen i norsk vannforsyning.
”Sårbarhetssituasjonen”
Sårbarheten til et vannverk er blant annet
bestemt av typen av vannkilde, og vi har
derfor foreslått at typen av vannkilde
trekkes inn i prosedyren som et kriterium på
”sårbarhetssituasjon”. En beskyttet grunn-
vannskilde er for eksempel mindre sårbar
enn en overflatevannkilde og en innsjø
med dypvannsinntak er mindre sårbar enn
en elv/bekk. Det er klart at en inndeling
kun basert på kildetype blir meget grov,
men trekker vi inn andre faktorer som er
relevante (for eksempel geografisk belig-
genhet, grunnens beskaffenhet, innsjøens
dybde, elvens vannføring, lokalt klima
etc), blir kriteriet straks uhåndterlig. Vi
har derfor valgt å ta utgangspunkt i tre
kategorier - grunnvann, innsjø og elv/
bekk. Det er klart at man også her kunne
valgt en langt mer finmasket inndeling,
men igjen har hensynet til enkelhet vært
avgjørende. Har man vannkilder som ligger
i grenseland mellom disse kategoriene, må
man utvise skjønn og plassere det aktu-
elle vannverk i den av de tre kategoriene
som synes mest korrekt. Spesielt når det
gjelder grunnvann, er det behov for noen
oppklarende definisjoner. Vi har valgt å
skille mellom:
Tema: Vann
23
Genuint grunnvann•
Overflatevannpåvirket grunnvann•
Grunnvann fra kunstig •
grunnvannsinfiltrasjon
Genuint grunnvann stammer fra et
magasin i løsavsetninger. I veiledningen
til drikkevannsforskriften heter det at
dersom vannets transport gjennom
løsmassene i umettet og mettet sone
til sammen utgjør minst 60 døgn, regnes
dette som tilstrekkelig for å inaktivere
bakterier og virus. Det er grunn til å tro
at man her også kunne inkludere para-
sitter. Det er imidlertid ikke alltid lett
å bestemme den faktiske oppholdstid,
og dermed bør man vurdere om andre
kriterier på genuint grunnvann kunne
brukes. Vi tar imidlertid ikke stilling til
dette her, men ser heller på hva som
ikke er genuint grunnvann, gjennom
å definere de to andre kategoriene.
Overflatevannpåvirket grunnvann, er
vann:
fra boret eller sprengt fjellbrønn •
uten løsmasseoverdekning
borebrønn med løsmasseoverdek-•
ning på mindre enn 10 m
fra grunnen som stammer fra •
kunstig grunnvannsinfiltra-
sjon hvor beregnet oppholdstid
gjennom grunnen er mindre enn
3 døgn eller vannets transport
gjennom grunnen er mindre enn
10 m
fra grunnen som viser tegn til (for •
eksempel i hygienisk kvalitet) at
det er påvirket av overflatevann
fra grunnen, men som på grunnlag •
av hydrogeologisk ekspertutred-
ning kan mistenkes å være påvirket
av overflatevann.
Det er grunn til å gå disse kriteriene
grundigere etter i sømmene i en vide-
reføring av dette prosjektet.
Vi foreslår at overflatevannpåvirket
grunnvann ikke skal regnes som grunn-
vann, men som å komme fra en over-
flatevannkilde basert på elv/bekk (evt
innsjø – her må skjønn utøves).
Når det gjelder grunnvann fra
kunstig grunnvannsinfiltrasjon, er dette
i utgangspunktet overflatevann som
blir forbehandlet gjennom passasje
gjennom grunnen. Vi foreslår derfor å
håndtere en slik situasjonen på samme
måte som vi håndterer annen vannbe-
handling, nemlig ved at det eventuelt
gis en log-kreditt (se senere) for den
forbehandlingen som infiltrasjonen gir.
Alternativt kan man se på det vann som
tas ut fra brønnen som råvann.
Når det gjelder innsjøer, kan det
vurderes om man skal trekke inn innta-
kets dybde og/eller oppholdstiden i
innsjøen, selv om erfaringer viser at
dette ikke nødvendigvis er tilstrekkelige
kriterier. I den prosedyren som foreslås,
bygger kvalitetsvurderingen på analyser i
råvannet og derfor synes det unødvendig
å differensiere mer på vannkildetype
enn det som er foreslått. Bestemmelse
av barrierehøyde gjøres på grunnlag av
vannkvalitetssituasjonen og anleggsstør-
relsen. ”Sårbarhetssituasjonen” (vannkil-
detype) kommer inn i prosedyren først i
forbindelse med tildeling av log-kreditt
for tiltak i nedslagsfelt og vannkilde.
Vannkvalitetssituasjonen
Når vi skal velge kriterium for hygienisk
vannkvalitet, må vi ta hensyn til hva man
faktisk analyserer på i det enkelte vann-
verk. Den norske drikkevannsforskriften
forutsetter bestemmelse av koliforme
bakterier, E. coli, C. perfringens og
Intestinale enterokokker. Innholdet av
koliforme bakterier sier neppe så mye om
faren for hygienisk betenkelig kontamine-
ring. E.coli anses som en sikker indikator
for fekal kontaminering, og C. perfringens
er brukt som en indikator for resistente
organismer (parasitter og virus). Vi har
derfor valgt å foreslå tilstedeværelse av
E. coli og C. perfringens som kriterier
for hygienisk kontaminert vann både
mht bakterier, virus og parasitter når det
tas utgangspunkt i den normale overvå-
kingen vannverkene gjennomfører.
Alle vannverk skal bestemme disse para-
metrene på vann til forbruker, men det
er ikke alle som registrerer råvannskvali-
teten. Det vil imidlertid være nødvendig
å ta utgangspunkt i råvannskvaliteten,
enten kvaliteten direkte i kilden eller i
tilløpsvannet til vannverket, om man skal
bruke den prosedyren som foreslås her.
Vi foreslår at det skal ta utgangspunkt i
registreringer av E.coli og C. perfringens
i råvannet over en periode som ansees
tilstrekkelig av tilsynsmyndighetene (f.eks.
de siste 3 år). Dersom man ikke har gjort
registreringer, forutsettes det at det
gjennomføres slike registreringer over
minst ett år. Resultatet av den historiske
registreringen vil bestemme hvordan man
går videre. Man kan enten på grunnlag
av resultatet velge en ”føre var” hold-
ning og legges seg på et kvalitetsnivå
som tar utgangspunkt i det verst mulige
scenario når det gjelder den aktuelle
vannkildetype, eller man kan igangsette
et kartleggingsprogram over ett år for å
kartlegge den hygieniske vannkvaliteten
ytterligere. Ettersom utfordringen i stor
grad er knyttet opp mot organismetyper
som man normalt ikke analyserer på i
henhold til forskriften, nemlig virus og
parasitter, er hensikten med denne kart-
leggingen å gi bedre grunnlag for å fastslå
kvalitetsnivået mht virus og parasitter enn
det den vanlige overvåkningen gjør. Det
foreslås derfor at det skal analyseres på
sporer av C. perfringens, samt forekomst
av parasitter i råvannet i løpet av dette
kartleggingsprogrammet. Det er vel kjent
at det stilles spørsmålstegn ved C. perfrin-
gens som indikatororganisme, og så snart
man har innført rutiner på bestemmelse av
virus (eller en bedre indikator på virus), bør
dette tas inn i stedet for C. perfringens.
Tema: Vann
24
Når det gjelder parasitter, bør man
i utgangspunktet analysere på både
Giardia og Cryptosporidium, ettersom
det ikke er åpenbart at begge parasitter
forekommer om man registrerer den ene.
Det kan imidlertid argumenteres for å
velge bare Cryptosporidium ut fra det
kriterium at denne parasitten har størst
resistens mot desinfeksjon. Vi skal i det
følgende forutsette at man i den kartleg-
ging som foreslås nedenfor, analyserer
mht både Cryptosporidium og Giardia,
og at nivået av enten den ene eller den
andre, evt summen av de to, legges til
grunn for hvilke tiltak som skal treffes.
Fremgangsmåten for fremskaffelse av
kunnskapen om kvalitetsnivået i kilden
skal beskrives nærmere nedenfor.
Tiltak i nedslagsfelt/kilde og øvrige
vannbehandlingstiltak
Den informasjon om vannverket som er
fremskaffet slik som beskrevet over, gir
grunnlag for å kategorisere vannverket
til et bestemt kvalitetsnivå. Til hvert
kvalitetsnivå hører en bestemt ”barriere-
høyde” uttrykt som den log-reduksjon av
de ulike organismegruppene (bakterier,
virus og parasitter) som vannverket må
ta sikte på å nå, totalt sett.
Beskyttelsestiltak i nedslagsfelt og
vannkilde gis så en nærmere spesifisert
log-kreditt som kan trekkes fra den barri-
erehøyden man hadde i utgangspunktet.
Likeledes gis vannbehandling (evt kunstig
grunnvannsinfiltrasjon) utover sluttdes-
infeksjonen, som gir en reduksjon av
organismer, en nærmere bestemt log-
kreditt som trekkes fra barrrierehøyden,
slik at man til slutt kommer fram til den
log-reduksjonen sluttdesinfeksjonen
krever. Oppbygningen av prosedyren blir
da prinsipielt som vist i Tabell 1.
Bestemmelse av kvalitetsnivå
Prosedyren frem mot bestemmelse av
kvalitetsnivå er illustrert ved Figur 1. Den
vil gjelde for alle vannverk uansett stør-
relse og kildetype. Man følger strekene i
figuren fra toppen. Registreringen av vann-
kvalitet mht E.coli (EC) og C. perfringens
(CP) bestemmer om man trenger å gjøre
ytterligere kartlegging av kvalitetsnivået.
Dersom man ikke har gjort målinger på
råvann, kun på levert vann, må man gjenn-
nomføre en kartlegging på minst ett år på
råvannet. Dersom man har analysert for,
men ikke påvist EC eller CP i råvannet i løpet
av 3 år, behøver man ikke gjøre ytterligere
kartlegging, og vannverket vil kategori-
seres med kvalitetsnivå A. Dersom E. coli
(EC) er registrert, men ikke C. perfringens
(CP), skal man sette i gang et kartleggings-
program over ett år for å fastslå om det er
sannsynlig at C. perfringens vil kunne fore-
komme i råvannet eller ikke. Dersom man
gjennom kartleggingen ikke påviser CP, blir
kvalitetsnivået B. Dersom man påviser CP,
blir kvalitetsnivået C. Alternativt kan man
velge ”føre var” linjen og ta utgangspunkt
i kvalitetsnivå C direkte og dermed unngå å
gjennomføre kartleggingsprogrammet.
Dersom man ikke har funnet CP i den
historiske registreringen, men finner
sporer av CP i kartleggingsperioden, skal
man straks igangsette undersøkelser også
mht parasitter (P), dvs Cryptosporidium
og Giardia, i den videre kartleggingen (se
prikket linje i Figur 1). Finner man ikke
parasitter, faller man ned på kvalitetsnivå
C. Dersom man allerede i den historiske
registreringen finner CP, skal man i tillegg
til undersøkelser mht sporer av C. perf-
ringens også gjøre undersøkelser mht
Cryptosporidium og Giardia fra starten
av. Kvalitetsnivået gjøres da avhengig av
cyste-konsentrasjonen og kvalitetsnivået
vil da bli C eller Da-c. Tallverdiene refererer
seg her til summen av registrerte cyster/
oocyster av de to parasittene. På denne
måten får vi i definisjonen av kvalitets-
nivået både situasjonen hvor man bare
finner Cryptosporidium, bare Giardia eller
begge deler. Det kan argumenteres for
at disse to parasittene er så forskjellige at
de bør behandles hver for seg. For regis-
trering av kvalitetsnivå tror vi imidlertid
ikke at det er nødvendig. Også for denne
situasjonen kan man velge ”føre var”
linjen og unngå kartleggingsperioden
dersom man legger seg på det strengeste
Tabell 1. Oppbygning av en prosedyre for bestemmelse av hygienisk
barriereeffekt.
1. Bestem ”risikosituasjon” = f (vannverksstørrelse) 2. Bestem ”sårbarhetssituasjon” = f (vannkildetype)3. Registrer råvannets hygieniske kvalitet = tilstedeværelse av E.coli og C.
Perfringens4. Gjennomfør (evt) kartlegging mht sporer av C. Perfringens og Cryptosporidium/
Giardia = f (3)5. Kategoriser vannverkets kvalitetsnivå = f (3,4)6. Bestem barrierehøyden uttrykt som nødvendig total log-reduksjon = f
(1,5)7. Bestem log-kreditt i nedslagsfelt og kilde = f (2, tiltak i nedslagsfelt/
kilde)8. Bestem log-kreditt i vannbehandling = f (vannbehandling utover
sluttdesinfeksjonen) 9. Bestem nødvendig log-reduksjon i sluttdesinfeksjonen = f (6 ÷ 7 ÷ 8)
Tabell 2. Prøveomfang i ett-års kartleggingen.
Prøveomfang Grunnvann Innsjø Elv/bekk
< 1000 personer 1 prøve/mnd 1 prøve/mnd 1 prøve/mnd
1000 – 10000 personer
2 prøver/ mnd 2 prøver/mnd 2 prøver/mnd
>10000 personer 4 prøver/mnd 4 prøver/mnd 4 prøver/mnd
Tema: Vann
25
kvalitetsnivået, dvs Dc.
Prosedyren er tenkt lagt opp på
samme måte for alle anleggsstørrelsene,
men definisjonen av kvalitetsnivå gjøres
avhengig av anleggsstørrelsen (se Tabell
3) ettersom risikosituasjonen er avhengig
av anleggstørrelse. Når det gjelder
omfanget av kartleggingen, har vi valgt
å gjøre denne uavhengig av vannverks-
størrelse, se Tabell 2, men frekvensen
av prøver bør gjøres til gjenstand for
diskusjon. Den kan for eksempel knyttes
opp mot en risikoanalyse.
Det må også klargjøres hvordan fore-
komstkriteriene (> 0 EC, > 0 CP osv) skal
forstås. Skal de være absolutte eller
skal det gis rom for sporadiske funn.
Vi foreslår at kriteriene skal forstås slik
at maksimalt én av 12 prøver kan være
dårligere enn det oppsatte kriteriet.
Bestemmelse av barrierehøyde
Det må defineres nærmere hva som ligger
i kvalitetsnivå kategorisert ved rubrikkene
A, B, C og Da-c. Vi har valgt å karakterisere
barrierehøyden som det sett av log-reduk-
sjoner for de ulike organismegrupper som
anlegget må håndtere - totalt sett - ved et
gitt kvalitetsnivå. Dette er anskueliggjort
i Tabell 3 hvor for eksempel angivelsen 5b
+ 5v + 2p, betyr 5 log mht bakterier, 5 log
mht virus og 2 log mht parasitter.
Tabellen angir barrierehøyden, dvs
hvor stor log-reduksjon man skal ta
utgangspunkt i ved beregningen av den
nødvendige log-
reduksjon i slutt-
desinfeksjonen i
det aktuelle vann-
verk. Nødvendig
log-reduksjon
som sluttdesinfek-
sjonen må klare,
fremkommer etter
fradrag for den
log-kreditt som
tiltak i nedslagsfelt
og vannkilde, samt vannbehandling ut
over sluttdesinfeksjonen vil gi.
Har man for eksempel et innsjøvann-
verk på 7.000 personer hvor man i den
historiske registreringen har funnet både
E.coli og C. perfringens, og i kartleggings-
perioden har funnet i middel >1, men < 3
parasitt-cyster per liter, faller man i kart-
leggingsnivå D2b. Man skal da ta utgangs-
punkt i en nødvendig log-reduksjon for
hele anlegget på 5 log mht bakterier og
virus og 4 log mht parasitter.
Det er åpenbart at det kan ligge an
til diskusjoner om de barrierenivåene
som her er foreslått, er de ”korrekte”.
I forslaget i Tabell 3 har vi prøvd å ta
hensyn til ”risikosituasjon” (eller egentlig
konsekvensgrad) gjennom vannverks-
størrelse og kvalitetsnivå basert på analy-
serte verdier. Barrierehøyden som man
må møte, øker med vannverksstørrelse
og med synkende kvalitetsnivå – særlig
med tanke på parasitter som vi anser å
representere den største utfordringen
med hensyn til valg av metode og dimen-
sjonering av sluttdesinfeksjonen.
Det er også brukt en viss grad av logikk.
For de vannverk som havner i kvalitetsnivå
D, som nok vil være de aller fleste over-
flatevannverk, er barrierenivået for D3a
(anlegg > 10.000 personer med registrert
innhold av parasitter >0,075<1,0) satt til
6b + 6v + 4p. Dette tilsvarer det som i
veiledningen til drikkevannsforskriften
er definert som ”to hygieniske barrierer”,
ettersom én hygienisk barriere der er
definert som minst 3 log for bakterier
og virus og 2 log for parasitter.
Tabell 3 gir imidlertid et sett av andre
barrierehøyder avhengig av den faktiske
situasjonen. For eksempel vil et lite grunn-
vannsverk hvor det aldri er registrert
verken E.coli eller C. perfringens, få en
barrierehøyde på 3b + 3v + 0p ettersom
det er svært lite sannsynlig at det vil kunne
forekomme parasitter i et grunnvannsverk
med så god hygienisk kvalitet. I tillegg blir
konsekvensen av en epidemi liten som
følge av anleggets beskjedne størrelse.
Det er foreslått at man i tillegg skal
ta hensyn til hvilke barrieretiltak som
gjøres i nedslagsfeltet og i vannbehand-
lingen. Disse tiltakene gis en verdi i form
av log-reduksjon som kommer til fradrag
fra det som er bestemt som nødvendig
log-reduksjon totalt, og er derfor her
kalt log-kreditt for tiltak i nedslagsfeltet
hhv vannbehandlingen.
Log-kreditt for tiltak i nedslagsfelt
og vannkilde, avhengig av
”sårbarhetssituasjon”
Vi foreslår at det kan gis log-kreditt for
tiltak i nedslagsfelt og vannkilde, avhengig
av ”sårbarhetssituasjon” (vannkildetype).
I de tilfeller hvor man planlegger et vann-
verk, kan log-kreditt gis for planlagte tiltak.
For eksisterende vannverk kan log-kreditt
gis for tiltak i nedslagsfelt og vannkilde
som går utover de tiltak som allerede var
igangsatt da registreringen av vannkva-
litet og det eventuelle kartleggingspro-
grammet ble gjennomført. For grunnvann i
kvalitetsnivå A gis det imidlertid log-kreditt
for allerede utførte tiltak. Bakgrunnen for
dette er at man allerede har beste kvali-
tetsnivå og laveste sårbarhetsnivå, og da
bør allerede utførte tiltak gis log-kreditt
siden de har vært med på å skape denne
gunstige situasjonen.
For nedslagsfelt og vannkilde er det
foreslått at man kan få den log-kreditt
Figur 1. Bestemmelse av kvalitetsnivå.
A B
1 år mhtCP
1 år mhtCP+P
> 0 EC0 CP
> 0 EC> 0 CP
0 EC0 CP
0 C P > 0 CP > 0 C P0 P
> 0 CP> 0 P
C
C
Crypto-/Giardia-nivå (cyster/liter)
<0.075 >0,075<1,0 > 1,0<3,0 > 3,0
Da Db Dc
Historisk registreringav vannkvalitet
Registrertsituasjon
Ytterligerekartlegging
Resultat avkartlegging
Kvalitets-nivå A B
1 år mhtCP
1 år mhtCP+P
> 0 EC0 CP
> 0 EC> 0 CP
0 EC0 CP
0 C P > 0 CP > 0 C P0 P
> 0 CP> 0 P
C
C
Crypto-/Giardia-nivå (cyster/liter)
<0.075 >0,075<1,0 > 1,0<3,0 > 3,0
Da Db DcC
Crypto-/Giardia-nivå (cyster/liter)
<0.075 >0,075<1,0 > 1,0<3,0 > 3,0
Da Db Dc
Historisk registreringav vannkvalitet
Registrertsituasjon
Ytterligerekartlegging
Resultat avkartlegging
Kvalitets-nivå A B
1 år mhtCP
1 år mhtCP+P
> 0 EC0 CP
> 0 EC> 0 CP
0 EC0 CP
0 C P > 0 CP > 0 C P0 P
> 0 CP> 0 P
C
C
Crypto-/Giardia-nivå (cyster/liter)
<0.075 >0,075<1,0 > 1,0<3,0 > 3,0
Da Db DcC
Crypto-/Giardia-nivå (cyster/liter)
<0.075 >0,075<1,0 > 1,0<3,0 > 3,0
Da Db Dc
Historisk registreringav vannkvalitet
Registrertsituasjon
Ytterligerekartlegging
Resultat avkartlegging
Kvalitets-nivå A B
1 år mhtCP
1 år mhtCP+P
> 0 EC0 CP
> 0 EC> 0 CP
0 EC0 CP
0 C P > 0 CP > 0 C P0 P
> 0 CP> 0 P
C
C
Crypto-/Giardia-nivå (cyster/liter)
<0.075 >0,075<1,0 > 1,0<3,0 > 3,0
Da Db DcC
Crypto-/Giardia-nivå (cyster/liter)
<0.075 >0,075<1,0 > 1,0<3,0 > 3,0
Da Db Dc
Historisk registreringav vannkvalitet
Registrertsituasjon
Ytterligerekartlegging
Resultat avkartlegging
Kvalitets-nivå
C
Crypto-/Giardia-nivå (cyster/liter)
<0.075 >0,075<1,0 > 1,0<3,0 > 3,0
Da Db DcC
Crypto-/Giardia-nivå (cyster/liter)
<0.075 >0,075<1,0 > 1,0<3,0 > 3,0
Da Db Dc
Historisk registreringav vannkvalitet
Registrertsituasjon
Ytterligerekartlegging
Resultat avkartlegging
Kvalitets-nivå
Tema: Vann
26
som er vist i Tabell 4. Det er svært mange
tiltak som kan komme på tale her, og den
oversikten som gis nedenfor pretenderer
ikke på noen måte å være fullstendig.
Listen kan forlenges etter hvert som forslag
til aktuelle tiltak fremkommer. For elv
og bekk foreslås det ingen log-kreditt
uansett tiltak, og det er dermed heller
ikke noe poeng å gjøre spesielle tiltak.
Dette begrunnes med at vi har å gjøre
med rennende vann og muligheter for rask
spredning i en kontamineringssituasjon.
Beskrivelsene for grunnvann tar
utgangspunkt i genuint grunnvann (se
over). Er det snakk om planlegging av et
vannverk basert på kunstig grunnvannsin-
filtrasjon, må man ta utgangspunkt i den
overflatevannkilden som brukes og så gi
log-kreditt for den kunstige grunnvannsin-
filtrasjonen (som et tiltak for å bedre den
hygieniske kvaliteten). Alternativt må man
ta utgangspunkt i den råvannskvaliteten
man har etter grunnvannsuttaket.
Dersom man tar utgangspunkt i
råvannskvaliteten for overflatevannet,
foreslås det at man kan gi følgende log-
kreditt for kunstig grunnvannsinfiltrasjon,
se Tabell 5. De verdiene som her er fore-
slått, må kvalitetssikres i videreføringen
av dette prosjektet. Det forutsettes at
oppholdstiden i mettet og umettet sone
kan sannsynliggjøres ved hydrogeologiske
undersøkelser. Som nevnt tidligere, regnes
vann fra kunstig grunnvannsinfiltrasjon
med mindre enn 3 døgns oppholdstid i
grunnen ikke som grunnvann.
Det kan være grunn til å vurdere om
man skal gi log-kreditt knyttet til det å
flytte et inntak i en innsjø til et dypere nivå.
Dette er imidlertid ikke åpenbart ettersom
man for eksempel har registrert bakteri-
esporer selv på store dyp. I en fremtidig mer
utførlig analyse av disse spesifikasjonene,
må man vurdere om man skal gi spesiell
kreditt for inntaksdybde (og evt innsjøens
oppholdstid), men det vil føre for langt å
gå inn i det på dette stadiet.
Det er åpenbart at det må arbeides
vesentlig mye mer med spesifikasjonene
for log-kreditt i nedslagsfeltet og vann-
kilde, og at det er umulig her å komme
fram til absolutt ”korrekte” verdier. Dette
må man komme tilbake til dersom det
viser seg at forslaget til prosedyre får
oppslutning. Vi tror likevel et opplegg
med log-kreditt som foreslått her, vil lette
behandlingen vesentlig i forhold til å gjøre
egne vurderinger basert på anvisningene i
veiledningen til drikkevannsforskriften.
Log-kreditt for vannbehandling
Når det gjelder log-kreditt i vannbehand-
lingen, vil vi skille mellom prosesser som
tilsier log-kreditt som en følge av vannbe-
handling der mikroorgansimene fjernes
som partikler og de som skyldes desinfek-
sjon som foregår før sluttdesinfeksjon (for
eksempel ozoneringen i ozonering/biofil-
treringsanlegg). I Tabell 6 som gjelder
metoder basert på partikkelfjerning av
mikroorganismer, har vi tatt med metoder
basert på sandfiltrering (med og uten
koagulering) og membranfiltrering (med
og uten koagulering). Det er sannsynlig at
filtreringsmetoder som ionebytting, aktiv-
kullfiltrering og marmorfiltrering kan gis
samme kreditt som hurtigsandfiltrering
(forutsatt filterhastighet < 7,5 m/h), dvs en
meget beskjeden inaktiveringskreditt.
Begrunnelsene for de verdiene som
er satt, er sammensatte og bygget delvis
på skjønn og logikk, delvis på rappor-
terte resultater i litteraturen og delvis på
anbefalinger nedfelt i den eksisterende
veiledning til drikkevannsforskriften.
Ettersom denne forutsetter to uavhen-
gige hygieniske barrierer, foreslår vi at
man for en prosess maksimalt kan gi en
log-kreditt på 3b + 3v + 2p ettersom
disse verdiene i veiledningen angis som
én hygienisk barriere og ettersom det
i veiledningen er krav til at minst én
barriere skal ligge i sluttdesinfeksjonen.
Hvis kravet til barrierehøyde er større enn
4p, kan enkelte prosesser gis mer enn 2
log-kreditt for parasitter (se Tabell 6)
forutsatt at man fortsatt har to uavhen-
gige hygieniske barrierer (2p + 2p).
Forutsatt turbiditet ut < 0,1 NTU1.
Forutsatt nominell poreåpning på 2.
membran < 100 nm
Forutsatt nominell poreåpning på 3.
membran < 10 nm
En 3 log-kreditt på parasitter 4.
forutsetter at man vil ha en para-
sittbarriere (2 log) et annet sted i
systemet. Hvis ikke gis det kun en 2
log-kreditt på parasitter.
Tabell 3. Sammenheng mellom barrierehøyde, anleggsstørrelse og kvalitetsnivå.
Barrierehøyde
(nødvendig
log-reduksjon i
vannverk
totalt)
Vannverksstørrelse
(personer)
Kvalitetsnivå for vannkildeA B C D
1. <1000 3b + 3v + 0p 4b + 4v + 0p 4b + 4v + 1p a. 4b + 4v + 2pb. 4b + 4v + 3pc. 4b + 4v + 4p
2. 1000 –10.000
4b + 4v + 0p 5b + 5v + 1p 5b + 5v + 2p a. 5b + 5v + 3pb. 5b + 5v + 4pc. 5b + 5v + 5p
3. >10.000 5b + 5v + 1p 6b + 6v + 2p 6b + 6v + 3p a. 6b + 6v + 4pb. 6b + 6v + 5pc. 6b + 6v + 6p
Tema: Vann
27
Koagulering/filtrering (evt med mellom-
liggende sedimentering/flotasjon) er i de
fleste land regnet som en god barriere.
Fjerningen av virus må regnes som noe
dårligere enn for de større organismene.
Nanofiltrering gir en sikker separasjon
av alle organismegrupper forutsatt at
membranene er intakte. Man vil vanligvis
oppleve en høyere barriereeffekt enn
den som er nedfelt i Tabell 6, men man
skal av grunner som er angitt over, ikke
regne med høyere verdier i den prose-
dyre som her er foreslått.
I anlegg basert på ozonering/biofiltre-
ring er det utvilsomt ozoneringen som
gir den primære inaktiveringen, mens
bidraget fra biofilteret er lite. For denne
metoden foreslås det at man beregner
log-kreditten for ozoneringssteget ut fra
den aktuelle Ct-verdi. Ved de doser som
benyttes for humusfjerning (1 – 1,5 mg O3/
mg TOCråvann), vil beregnet log inaktivering
for Giardia kunne bli høy (> 3 log), men
lavere for Cryptosporidium (< 2 log).
Bestemmelse av nødvendig log-
reduksjon i sluttdesinfeksjonen
Når man har den totalt nødvendige log-
reduksjon, samt de tiltak som er forutsatt
i nedslagfelt/kilde og annen vannbe-
handling enn sluttdesinfeksjon, kan man
finne ut hvilken log-reduksjon sluttdes-
infeksjonen må klare av ved å subtra-
here fra barrierehøyden (nødvendig log-
reduksjon) i utgangspunktet, bestemt
gjennom Tabell 3, den log-kreditt som
man har fått ved tiltak i nedslagsfeltet/
kilden og den man har fått pga annen
behandling enn sluttdesinfeksjonen.
Konklusjoner
Det er behov for en prosedyre eller •
metode som kan lede planleg-
gere av vannverk, saksbehandlere
i drikkevannsforvaltningen og
vannverkseiere, frem til hva som i
et aktuelt vannverk vil være ”best
practice” for å sikre tilstrekkelige
hygieniske barrierer. Det som her
er lagt frem, er et forslag til en slik
prosedyre.
Det er nødvendig å arbeide videre •
med forslaget for å kvalitetssikre
de kvantitative verdier som er
foreslått
Det ville være ønskelig om også •
de andre nordiske land gjorde en
vurdering av prosedyren
Referanser
Ødegaard, H., Fiksdal, L. og •
Østerhus, S.W. (2006) Optimal
desinfeksjonspraksis. NORVAR-
rapport 147/2006, NORVAR
Robertson, L. J. og Gjerde, •
B. (2001) Occurrence of
Cryptosporidium oocysts and
Giardia cysts in raw waters in
Norway. Scand J Public Health 29
200 - 7.
Tabell 4. Forslag til log-kreditt for tiltak i nedslagsfelt og kilde.
Kildetype Log-kredittGrunnvann
Inngjerdning av brønnsone
Båndlegging av aktivitet i tilsigsområdet
Byggeforbud, forbud mot næringsvirksomhet
Forbud mot utslipp
Begrensninger i ferdsel
Begrensning i bruk at tilsigsområde som beitemark
Maksimal log-kreditt for grunnvann
1b + 1v + 1p
2b + 2v + 1p
3b + 3v + 2pInnsjø
Begrensning i aktivitet i kilden (bading, vannsport etc)
Båndlegging av aktivitet i nedslagsfeltet
Forbud mot utslipp i nedslagsfelt og til kilde
Byggeforbud, forbud mot næringsvirksomhet
Begrensinger i ferdsel
Begrensing i bruk av nedslagsfelt som beitemark
Maksimal log-kreditt for innsjøvann
1b + 1v + 0p
2b + 2v + 1p
3b + 3v + 1pElv og bekk 0b + 0v + 0p
Tabell 5. Log-kreditt for kunstig infil-
trasjon av overflatevann.
Det infiltrerte vannets
oppholdstid i mettet
og umettet sone
Log-kreditt
> 60 døgn
30 – 60 døgn
10 – 30 døgn
3 – 10 døgn
3b + 3v + 3p
2b + 2v + 2p
1b + 1v + 1p
1b + 0v + 1p
Tabell 6. Bestemmelse av log-kreditt i vannbehandlingsanlegg med god
partikkelseparasjon.
Vannbehandlingsmetode Log-kreditt4
Hurtigsandfiltrering uten koagulering
(filterhastighet < 7,5 m/h)
Langsomsandfiltrering (filterhastighet < 0,5 m/h)
Koagulering/direkte sandfiltrering
Koagulering + sedimentering (evt flotasjon) + filtrering1
Koagulering/ultrafiltrering2
Nanofiltrering3
0,5b + 0v + 0,5p
2b + 1v + 1p
3b + 2v + 2p
3b + 2v + 2,5 p
3b + 2v + 3p
3b + 3v + 3p
Tema: Vann
28
Norsk vannforsyning er blant de beste
i verden, med nok vann til alle og gjen-
nomgående god kvalitet. I følge SSB
fikk hele 99 % av innbyggerne, som er
tilknyttet kommunale vannverk, tilfreds-
stillende hygienisk kvalitet på vannet
i 2006.
Men det er fortsatt klare utfordringer
ved mange vannverk, og vi må som
bransje stadig forbedre oss i takt med
ny kunnskap. Mattilsynet gjennomførte
i 2006 og 2007 en landsdekkende tilsyns-
kampanje med vannverk. Resultatene
fra kampanjen ga nyttige innspill til det
kontinuerlige forbedringsarbeidet som
må skje ved vannverkene.
I etterkant av tilsynskampanjen, har
Mattilsynet og Norsk Vann utarbeidet
hver sine planer for hvordan vi skal gå
frem i arbeidet med å sikre en god,
norsk vannforsyning. Norsk Vann har
vært i dialog med Mattilsynet om de
to planene som nå foreligger, for å
stimulere til et koordinert og målrettet
forbedringsarbeide.
Norsk Vanns ”tiltaksplan for god,
norsk vannforsyning” tar utgangspunkt
i 6 hovedutfordringer og inneholder
en rekke tiltak som skal bidra til å løse
disse. Noen av tiltakene er under gjen-
nomføring allerede, men det vil være
nødvendig med satsing på dette feltet
i flere år fremover fra både vannverks-
bransjens og Mattilsynets side.
Utfordring 1: Andel godkjente
vannverk er for lavt
Ifølge Mattilsynet forsynes 64 % av
befolkningen av godkjente vann-
verk ved utgangen av 2006. Tall fra
Vannverksregistret (VREG) viser at ca.
4,2 mill. personer forsynes fra godkjen-
ningspliktige vannverk (89 % av befolk-
ningen). Kommunale vannverk forsyner
3,97 mill. (85 % av befolkningen). I 2008
vil nytt vannverk i Oslo settes i drift, og
andelen av befolkningen som forsynes
med vann fra godkjent vannverk vil
da øke til 76 %. Det er et mål at alle
vannverk godkjennes.
At et vannverk er godkjent viser at de
fysiske og organisatoriske forutsetnin-
gene for å levere vann med god kvalitet
og i riktig mengde er tilfredsstilt på
godkjenningstidspunktet. Dette betyr
at et vannverk med en eldre godkjen-
ning ikke nødvendigvis tilfredsstiller
dagens krav, og at et ikke godkjent
vannverk kan ha de fysiske forutset-
ningene til stede, men har mangler i
organisasjonen. Forsinkelser i godkjen-
ningsprosessen kan også medvirke til
at vannverk ikke er godkjent, selv om
forutsetningene er tilstede.
Ifølge SSB fikk 99 % av innbyggere
tilknyttet kommunale vannverk tilfreds-
stillende hygienisk kvalitet på vannet i
2005 og 2006.
Tiltak
Norsk Vann vil være en pådriver for at
vannverkene søker om godkjenning
ved å:
påpeke viktigheten av at vannver-•
kene får godkjenningen i orden og
oppfordre til økt innsats på området
informere i Norsk Vanns •
medlemsblad, gjennom e-brev
til medlemmer og gjennom
driftsassistanser
bidra til kompetanseoppbygging •
gjennom kurs, fagtreff og annen
informasjon
Utfordring 2: Antall avvik ved tilsyn
er for høyt
Følgende forbedringsområder er påpekt
fra Mattilsynet gjennom tilsynskam-
panjer i 2005-2007:
fokus på og styring med kritiske •
punkter i vannbehandlingen bør
forbedres
implementere og etterleve eget •
internkontrollsystem
utarbeide skriftlige bered-•
skapsplaner og avholde
beredskapsøvelser
oppfylle vannkvalitetskravene og •
dokumentere dette i henhold til
forskriftskravene
forbedre rutiner ved arbeid på nettet•
Tiltak
Norsk Vann vil være en pådriver for
at vannverkene skal ta lærdom av de
God vannforsyning skal bli enda bedreAv Kjetil Furuberg og Toril Hofshagen, Norsk Vann BA (tidligere NORVAR BA)
Mattilsynet har påvist at mange vannverk ikke oppfyller alle krav. Norsk Vann har utarbeidet en tiltaksplan for å sikre en god, norsk vannforsyning.
Tema: Vann
29
avvikene som er avdekket i tilsynskam-
panjen ved å:
distribuere rapporter og materiell •
som Norsk Vann har utarbeidet
som gir god veiledning på de
forbedringsområdene som er
påpekt
øke tilgjengeligheten til Norsk •
Vanns faglige materiell ytter-
ligere, også for de som ikke er
medlemmer
utarbeide veiledningsmateriell •
og rapporter for de områdene
hvor det ikke finnes tilstrekkelig
materiell
avklare med Mattilsynet hvilke kvali-•
tetsnivå som skal legges til grunn for
rutiner for arbeid på nettet
avklare med Mattilsynet hvilket •
risikobilde som skal legges til
grunn for det videre arbeidet
innen drikkevann generelt
fokusere på problemstillin-•
gene i fagtreff og på bransjens
møtesteder
distribuere informasjon til bransjen •
fra offentlige aktører
innhente og formidle erfaringer •
med ulike typer sertifiserings-
og kvalitetssystemer innen
VA-bransjen
Utfordring 3: Ikke alle vannverk har
tilfredsstillende hygieniske barrierer
En av hovedgrunnene til dette er at
begrepet ”to hygieniske barrierer” har
vært gjenstand for tolkning og disku-
sjon, og er under fortløpende vurdering
utfra ny kunnskap. Dette har medført
endrede krav til vannverkene og behov
for en enhetlig metode for hvordan
barrierene skal fastsettes.
Tiltak
Norsk Vann er i ferd med å videreutvikle
og teste ut en prosedyre for vurdering
av hygieniske barrierer som omhandler
både vannkilde og vannbehandling.
Videre er det flere prosjekter under
arbeid som vil gi kunnskapsutvikling om
bruk av blant annet vannbehandlings-
metodene UV og membranfiltrering
som hygienisk barriere.
Norsk Vann vil:
arbeide for å videreutvikle prose-•
dyren for vurdering av hygieniske
barrierer og at denne tas i bruk av
vannverksbransjen og aksepteres
av myndighetene
arbeide videre med forskning og •
utvikling innen vannbehandling og
hygienisk sikkerhet
Utfordring 4: Vannverksbransjen
står ovenfor en situasjon med
rekrutterings- og kompetansemangel
Ubesatte stillinger innen vann- og avløp
er på vei til å bli en normal situasjon.
Dette problemet vil forsterkes de neste
10 til 20 årene. Mange av utfordrin-
gene innen VA krever god kompetanse
i alle ledd – fra driftspersonell til ledere.
Manglende personell vil medføre økt
risiko for en dårligere tjeneste.
Tiltak
Norsk Vann arbeider aktivt for økt
rekruttering og kompetansebygging
gjennom:
egen opplæringsgruppe som •
arbeider med langsiktige tiltak
mot skoleverket
samarbeid med andre aktører •
i bransjen om informasjon til
studenter på høgskoler og
universitet
egen gruppe for de yngre i bran-•
sjen, VA-yngre
styrke innsatsen fra Norsk Vanns •
side med en stilling som er dedi-
kert til rekrutteringsarbeid
I tillegg til dette arbeider Norsk Vann
med kompetanseoppbygging gjennom
en rekke ulike tiltak. Det vises til norsk-
vann.no og Norsk Vanns styringsdoku-
menter for en nærmere beskrivelse.
Utfordring 5: Myndighetene
har ikke tilstrekkelig kapasitet,
kompetanse og samordning på
drikkevannsområdet
Tiltak
Norsk Vann forventer og vil arbeide
for at:
midler som tas inn fra vannsek-•
toren gjennom gebyrer benyttes til
på arbeid med vann
VA-lov utarbeides•
offentlige myndigheter samordner •
sin innsats
Mattilsynet følger opp anbefa-•
linger for økt sikkerhet i vann-
forsyningen ved å følge opp
statlig ansvar iht. tiltaksplan etter
”Sårbarhet i vannforsyningen” og
”NOU 2006:6 – Når sikkerheten er
viktigst”
Utfordring 6: Forskning og utvikling
innen vannforsyning dekker ikke
behovet for ny kunnskap
Nasjonal forskning og utvikling innen
vannforsyningsområdet tilføres i svært
liten grad midler fra det offentlige. Det
gjøres noe arbeid gjennom prosjektsys-
temet til Norsk Vann, men det er langt
fra tilstrekkelig til å dekke behovet.
Tiltak
Norsk Vann vil arbeide for at:
Forskningsrådet, Mattilsynet og •
andre offentlige aktører bidrar til
ytterligere satsning på forskning
og utvikling innen vannforsyning
Norsk Vann sitt prosjektsystem •
videreføres og bidrar som en aktiv
partner i utviklingsarbeidet innen
vannsektoren
Tema: Vann
30
Et grunnleggende prinsipp i norsk drik-
kevannsforsyning er at man skal ha minst
to uavhengige hygieniske barrierer mot
alle de ulike typene fysisk, kjemisk og
mikrobiell forurensning som kan tenkes å
nå vannet, se drikkevannsforskriftens § 14.
Uavhengige barrierer sikrer at vannforsy-
ningen forblir tilfredsstillende selv om en
av barrierene midlertidig skulle svikte.
I drikkevannsforskriften defineres
en hygienisk barriere som en ”Naturlig
eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,
herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre
eller drepe bakterier, virus, parasitter mv.,
og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne
kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor
de aktuelle stoffene ikke lenger represen-
terer noen helsemessig risiko.”
Mange ulike typer forurensning kan
påvirke drikkevannskvaliteten fra råvannet,
via behandlingsanlegget og ut på distribu-
sjonsnettet. Det å sikre to hygieniske barri-
erer mot alle typer forurensning gjennom
hele prosessen er en krevende oppgave, for
man må huske at et tiltak som virker som
god nok barriere overfor én bakterieart
ikke nødvendigvis virker overfor en annen,
eller overfor virus, eller overfor proto-
zoer som Giardia eller Cryptosporidium. I
vurderingen av et vannforsyningssystems
hygieniske barrierer bør man stille seg
følgende sentrale spørsmål:
Hva kan forurense vannkilden?•
Hvordan kan dette forhindres?•
Hvordan kan vi redusere faren for •
forurensning av drikkevannet ved
tiltak i vannkilden?
Hvordan kan vi redusere faren for •
at forurenset drikkevann passerer
vannbehandlingsanlegget?
Er sannsynligheten for at svikt i •
”kildebarrieren” vil kunne oppstå
samtidig med svikt i ”behandlings-
barrieren” tilstrekkelig lav, tatt i
betraktning mulige konsekvenser
for abonnentene?
Har vi tilstrekkelig kontroll med •
at drikkevannet ikke forurenses i
transportsystemet?
Vannverkseier og tilsynsmyndigheter må
hver for seg og i samarbeid vurdere hva
som kan utgjøre til sammen minimum
to hygieniske barrierer, og hvordan man
kan få naturgitte forhold og teknologi
til å virke sammen på en optimal måte.
Godkjenningsmyndigheten beslutter hvor-
vidt de foreslåtte hygieniske barrierer anses
for tilfredsstillende i den aktuelle saken.
Hygieniske barrierer i drikkevannsforsyningenFolkehelseinstituttet (fhi.no)
Om Norsk Vanns prosjektsystem
Alle kommuner og VA-verk som er
medlemmer i Norsk Vann (tidligere
NORVAR) kan delta i prosjektsystemet.
Årlig kontingent er 1 kr per innbygger.
I 2006 ble det innbetalt 3,6 millioner
kroner og med prosjektstøtte fra andre
aktører ble budsjettet på til sammen
9,2 millioner kr. Det er lagt opp til en
Norsk Vanns prosjektsystem:
Kunnskapsutvikling i vannsektorenAv Kjetil Furuberg, Norsk Vann
Oppgaven med å levere en god og trygg vannforsyningstjeneste stiller krav til kompetanse på en rekke områder, og det er stadig behov for å videreutvikle kunnskapen. Gjennom Norsk Vanns prosjektsystem gjennomføres det prosjekter som både gir matnyttig veiledning og fører til kunnskapsløft. Mange rapporter foreligger allerede og flere er under utarbeidelse. Denne artikkelen gir en oversikt over prosjekter knyttet til drikkevann og ledningsnett. Mer fullstendig informasjon kan hentes på norskvann.no
Tema: Vann
31
brukerstyring av prosjektvirksomheten
som sikrer at VA-bransjen og deltakerne
i prosjektsystemet får mest mulig nytte
av prosjektene.
Norsk Vanns prosjektsystem er for peri-
oden 2004-2008 delt inn i følgende
programområder:
Kildekontroll og gjenbruk av 1.
ressurser
Sikker vannforsyning med fokus på 2.
helse
Bedre ledningsnett3.
Effektive VA-organisasjoner og 4.
tilfredse brukere
Diverse5.
Rapportene som utgis, legges ut på
www.norskvann.no > Fag/prosjekter
> Rapporter. De som deltar i Norsk
Vanns prosjektsystem kan fritt laste ned
rapportene, mens andre må betale for
dem. Målet er at deltakelsen etter hvert
blir landsdekkende, slik at rapportene
kan være gratis for alle.
Innenfor programområde 2 og 3
gjennomføres det en rekke prosjekter
som bidrar til et kompetanseløft på
drikkevannsområdet. Vi skal her presen-
tere noen av prosjektene under disse
programområdene.
PROSJEKTER INNEN DRIKKEVANN
Veiledning i utarbeidelse av
prøvetakingsprogrammer for
drikkevann
Drikkevannsforskriften stiller krav til
dokumentasjon av vannkvalitet, men
det er opp til den enkelte vannverkseier
å foreslå overfor Mattilsynet hvordan
disse kravene kan møtes for eget vann-
forsyningssystem. Veiledningen (Norsk
Vann-rapport 148/2006) gir anbefalinger
og råd om hvordan man kan gå frem
for å fastlegge prøvetakingsprogram
for det enkelte vannverk, både når det
gjelder valg av prøvepunkter, hyppighet
av prøvetaking og hvilke parametre man
skal analysere på.
Det er lagt vekt på at prøvetakings-
programmet skal gi mest mulig nyttig
informasjon for den løpende driften
av vannverket. Veiledningen gir anbe-
falinger og råd for gjennomføring av
selve prøvetakingen, om bruk av konti-
nuerlige målinger og om bruk av måle-
data. Selve veiledningsdelen er gjort
så kortfattet som mulig, mens en del
utdypende informasjon og tabeller er
plassert i vedleggsdelen. Som vedlegg
er det også utarbeidet eksempler på
prøvetakingsprogrammer for noen ulike
vannverkskategorier.
Økt sikkerhet og beredskap i
vannforsyningen – veiledning
Regelverket krever at vannverket har
en beredskapsplan som gjør det i stand
til å håndtere uønskede hendelser.
Veiledningen gir råd om hvordan
vannverket kan gå frem i arbeidet
med å etablere og utvikle sin bered-
skap. Arbeidet med veiledningen ble
igangsatt på initiativ fra Norsk Vann og
DSB, med finansiering fra daværende
NORVARprosjekt, Helse- og omsorgs-
departementet, DSB og Mattilsynet.
Styringsgruppen for prosjektet besluttet
å utgi veiledningen i Mattilsynets
rapportserie, og den inngår derfor
i C-serien for Norsk Vann-rapporter
(rapport C5/2006), som er rapporter
bekostet av Norsk Vanns prosjektsystem,
men utgitt i andre serier.
Veiledningen består av fire delka-
pitler, slik at det er mulig å benytte
hver enkelt del som en frittstående
delveiledning:
Del A: Forberedende arbeider og •
fareidentifikasjon
Del B: Gjennomføring av risiko og •
sårbarhetsanalyse
Del C: Beredskapsanalyse og utvik-•
ling av beredskapsplan
Del D: Drift og videreutvikling av •
beredskapen
Den trinnvise arbeidsprosessen som
veiledningen beskriver vil være egnet
for alle vannverksstørrelser, men detal-
jeringsgraden må tilpasses det enkelte
vannforsyningssystem og kartlagt risiko
og sårbarhet. For vannverk som har en
etablert og godt øvet beredskap, gir
veiledningen råd om gjennomføring av
fremtidige revisjoner av beredskapen.
Optimal desinfeksjonspraksis for
drikkevann
Drikkevannsforskriften stiller krav til at
det skal være minimum to hygieniske
barrierer i et vannforsyningssystem,
hvorav desinfeksjon normalt utgjør den
ene barrieren. Nyere forskning viser
at de ulike desinfeksjonsmetodene
har forskjellige styrker og svakheter,
og det er vanskelig å vite hva som vil
være en optimal og fremtidsrettet
desinfeksjonspraksis.
I Norsk Vann-rapport 147/2006 er
det bl.a. gjort en vurdering av hvilke
patogener man skal ha barriere mot, en
gjennomgang av forskjellige desinfek-
sjonsmetoder og en statusbeskrivelse av
dagens norske desinfeksjonspraksis. Et
sentralt element i prosjektet har vært å
sammenlikne norsk desinfeksjonspraksis
med den i andre land, gjennom en
omfattende spørreundersøkelse rettet
mot eksperter i en rekke land. Det er
også gjort en gjennomgang av de ameri-
kanske reglene for ”multiple barrier” og
bruk av Ct-prinsippet i dimensjonering
av desinfeksjonsprosesser.
Basert på dette omfattende grunn-
lagsmaterialet, er det utarbeidet forslag
til en norsk prosedyre (se figur) for å
kunne bestemme hva som vil være god
desinfeksjonspraksis for det enkelte
Tema: Vann
32
vannverk. Det er videre utarbeidet
forslag til en ”verktøykasse” med bereg-
nings- og test-metoder for desinfek-
sjonsprosesser. Avslutningsvis er det
gitt en rekke anbefalinger for hvordan
man bør gå videre i dette arbeidet,
som er bakgrunnen for igangsettelse
av prosjektene ”Optimal desinfeksjons-
praksis – fase II” og ”Vannkilden som
hygienisk barriere”.
Optimal desinfeksjonspraksis – fase II
Optimal desinfeksjonspraksis fase II ble
igangsatt i april 2007. Prosjektet er et
samarbeid med Svenskt Vatten, og skal
avsluttes i desember 2008. Målet med
arbeidet er å vurdere barriereeffekten
for vanlige prosessløsninger på norske
og svenske vannverk, prøve ut prose-
dyren for bestemmelse av optimal desin-
feksjonspraksis og lage en veiledning
for bruk av prosedyren. I tillegg vil de
dimensjonerende Ct-verdiene foreslått
i fase I verifiseres og datagrunnlaget
etterprøves.
Vannkilden som hygienisk barriere
Norsk Vann-prosjektet ”Vannkilden
som hygienisk barriere” avsluttes i mai
2008 og vil foreslå et kriteriesett for
bedømmelse av hygienisk barriereef-
fekt i overflatevannkilder, og hvordan
man kan dokumentere eller sann-
synliggjøre at barrieren er effektiv.
Resultater fra dette prosjektet og NGUs
prosjekt ”Klausulering rundt løsmas-
sebrønner”, vil tas inn i prosedyren
for optimal desinfeksjonspraksis ved
bedømmelse av vannkildens sårbarhet
og barrierevirkning.
Teknisk veiledning – dimensjonering,
utforming og drift av anlegg for UV-
desinfeksjon av drikkevann
Prosjektet startet opp i april i år og går
frem til september 2008. Prosjektet er
et samarbeid med Svenskt Vatten, og
skal innhente norsk-svenske erfaringer
samt internasjonale retningslinjer og
erfaringer, som skal sammenstilles i en
veiledning. Satsingen på å etablere hygi-
eniske sikkerhetsbarrierer mot parasitter
har gitt en eksplosiv vekst i byggingen av
UV-anlegg, særlig i Norge. Erfaringene
med de nye anleggene er imidlertid
blandet. Prosjektet samler og vurderer
erfaringene slik at feil og svakheter
unngås på nye anlegg. Prosjektet har
allerede gitt gode resultater og har
blant annet satt fokus på kvaliteten på
strømforsyningen til UV-anlegg.
Membranfilter som hygienisk barriere
Prosjektet ble igangsatt med bakgrunn
i ulike typer driftsproblemer som gjen-
nombrudd i membran, kimtall på rent-
vannssiden og biofilmvekst. Videre viste
tall fra vannverksregistret (2002) fore-
komst av E. Coli i rentvann på flere
anlegg. Målet med prosjektet ble
følgelig å kartlegge dagens tilstand
og utarbeide anbefalinger om dimen-
sjonering og drift av membrananlegg.
Sentrale tema er forfilter/forbehandling,
råvannets betydning for anleggsutfor-
ming og drift, målepunkter i anlegget
og valg av parametre for å kunne over-
våke barriereeffekten, driftsrutiner,
styringsparametre for optimalisering av
drift, rengjøring og dimensjonerende
kriterier. Rapporten er i trykken og
utgis mai 2008.
PROSJEKTER INNEN LEDNINGSNETT
Dette er et utdrag av de prosjektene
som er mest relevante for den hygieniske
kvaliteten av drikkevannet. I tillegg er
det gjennomført prosjekter knyttet til
kvalitet og livsløpsstandarder både for
vann og avløpsnettet, prosjekter kun
innen avløp og det er utarbeidet nye
veiledere knyttet til overvann.
Veiledning i bygging og drift av
drikkevannsbasseng (rapport nr. 137)
Veiledningen gir konkrete råd og anbe-
falinger om
Lagring av vann i basseng•
Planlegging og prosjektering •
Bygging og utstyr•
Nødvendige sikringstiltak•
Krav til kontroller før overtakelse •
og idriftsetting
Drift av basseng•
Utførelse av utbedring og •
reparasjoner
Kartlegging av mulig helserisiko
for abonnenter berørt av trykkløs
vannledning ved arbeid på
ledningsnettet (nr. 143)
Epidemiologisk studie ved 7 kommunale
vannverk for å kartlegge helsemessig
effekt av trykkløst nett. Undersøkelsen
ble gjennomført ved telefonintervju
av husstander eksponert for trykk-
løse episoder, samt ikke-eksponerte
husstander. Resultatene viste over-
hyppighet av lettere diarésykdommer
der husstanden hadde vært utsatt for
trykkløse episoder ved reparasjoner.
Videreføring i ny rapport for å forbedre
rutiner (2008).
Helsemessig sikkert vannledningsnett
Dette er under arbeid og vil bli avsluttet
august 2008. Her gis det anbefalinger
om hvordan arbeid på ledningsnett skal
utføres for å minimalisere risikoen for
forurensning av nettet. Prosjektet har
studert ulike farer for forurensning,
uheldige utforminger og potensielle
feil som kan oppstå i drikkevannsnettet.
Det er laget en oversikt over forskjel-
lige hendelser og komponenter som
kan representere en fare for innsug av
forurenset vann. Forskjellige problem-
stillinger er diskutert og det er laget
forslag til endring av rutiner for å sikre
hygienisk betryggende drikkevann.
Tema: Vann
33
Oppfordring
Dette var et innblikk i noen av prosjek-
tene på vannområdet i inneværende
programområde for Norsk Vanns
prosjektsystem. Målet er at prosjek-
tene skal bidra til et nødvendig felles
kompetanseløft på drikkevannsområdet
og gi vannverkene, deres rådgivere og
andre aktører (Mattilsyn, kommunehel-
setjenesten m.v.) nødvendige verktøy
til å gjøre en god jobb. Vi setter pris
på å få tilbakemeldinger om nytten av
rapportene som utgis og innspill om
hvilke fokusområder det bør være for
prosjektarbeidet på drikkevann i årene
som kommer! Spesielt fordi vi nå er inne
i diskusjoner om hvilke temaer som skal
vektlegges i neste fire års periode (2009
– 2012). Innspill kan sendes til post@
norskvann.no.
Forvaltning og regelverk
Tiden før Mattilsynet ble etablert
Fram til 1.1.2004 var tilsynsansvaret
for drikkevann todelt. Det interkom-
munale næringsmiddeltilsynet førte
tilsyn hjemlet i næringsmiddelloven
med en viss nasjonal samordning
gjennom Statens næringsmiddeltilsyn.
Kommunene førte tilsyn etter kommu-
nehelseloven, tilsynet var ofte lagt til
kommunelege eller etat for miljørettet
helsevern. Kommunestyret var godkjen-
ningsmyndighet for de fleste vannverk.
Grensen for ansvarsområdene mellom
næringsmiddeltilsyn og kommune var
uklar, og praksis varierte mellom kommu-
nene. Det kommunale næringsmiddel-
tilsynet var den mest aktive parten i
tilsynsarbeidet, og i mange kommuner
var kommunens eget tilsyn med drik-
kevann i praksis fraværende.
Mattilsynet
Mattilsynet ble etablert fra 1.1.2004
som et stort nytt statlig tilsynsorgan
ved fusjon av Landbrukstilsynet, Statens
dyrehelsetilsyn, Fiskeridirektoratets
sjømattilsyn, Statens næringsmiddel-
tilsyn og de interkommunale nærings-
middeltilsyn. Den nye matloven, som
erstattet 12 tidligere lover, regulerer
Mattilsynets virksomhet. Mattilsynet
fører tilsyn med plante- og dyrehelse,
dyrevelferd, fôr og mat, og er orga-
nisert i 3 ledd med ett hovedkontor,
8 regionkontor og 63 distriktskontor
(noen distriktskontor slås nå sammen,
og antallet reduseres derfor noe).
Tilsynsansvar for drikkevann, formelt
grunnlag
Drikkevannsforskriften § 16 angir at
Mattilsynet fører tilsyn med drikkevann
etter matloven, og at kommunen fører
tilsyn etter kommunehelseloven. Fordi
matloven i § 2 (i motsetning til den
tidligere næringsmiddelloven) spesielt
angir at loven omfatter drikkevann,
følger det at alt tilsyn med vann brukt
til næringsmiddelformål faller innunder
matloven og dermed Mattilsynet. Av
forarbeidene til loven, framkommer det
at det var lovgivers hensikt at staten,
ved Mattilsynet, skulle ha hovedan-
svaret for tilsyn med drikkevann, for å
styrke og samordne dette tilsynet. For
annet bruk av vann enn til drikk, som
for eksempel svømmehaller, friluftsbad,
boblebad osv, fører kommunen tilsyn
etter kommunehelseloven.
Lokalt samarbeid i drikkevannstilsynet
På tross av at hovedansvaret for drikke-
vannstilsyne nå ligger hos Mattilsynet, er
det fortsatt rom for praktisk samarbeid
mellom Mattilsynet og kommunens
organ for tilsyn etter kommunehelse-
loven (avdeling for miljørettet helse-
vern eller lignende), både i det løpende
tilsyn med vannverk og i problemsitua-
sjoner. Omfang og organisering av dette
samarbeidet varierer mellom kommuner,
avhengig av prio riteringer og ressurser.
I noen kommuner er kontoret for miljø-
rettet helsevern (helsevernetat eller
lignende) samlokalisert med Mattilsynets
distriktskontor (blant annet i Bergen).
Men også i mange kommuner, der disse
Mattilsynets tilsyn med drikkevann i NorgeAv Erik Wahl, Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim
I denne artikkelen gies en oversikt over tilsyn med drikkevann i Norge. På bakgrunn av regelverk, kunnskap om status i ved norske vannverk og om drikkvannets helsemessige betydning, gies en framstilling av Mattilsynets arbeidsmetoder, virkemiddelbruk og strategier for tilsynet med drikkevann.
Tema: Vann
34
ikke er samlokalisert, er det godt samar-
beid her. Mattilsynet konstaterer imid-
lertid at noen kommuner avsetter små
ressurser til dette tilsynsarbeidet, og at
i mange kommuner har fagpersonell
som håndterer disse sakene begrenset
drikkevannsfaglig kompetanse. I slike
kommuner blir Mattilsynet enerådende
på dette området.
Status og videre utfordringene for
norsk vannforsyning
De siste 15 år har det vært en stor utvik-
ling i norsk vannverksbransje. I 1995 kom
ny norsk drikkevannsforskrift tilpasset
kravene EU-lovgivning. Mange vann-
verk ble bygd ut og sikret for å etter-
komme disse kravene, delvis med statlig
økonomisk støtte fra Program for vann
vannforsyning, som også finansierte en
omfattende norsk forskningsaktivitet.
Sett fra Mattilsynets ståsted kan de
viktigste utfordringene for norsk vann-
forsyning oppsummeres med følgende
punkt:
Få vannverket godkjent
Drikkevannsforskriften krever at vann-
verk som forsyner over 20 husstander
skal godkjennes i to faser: ved planleg-
ging og ved ferdigstilling. Mattilsynet
er godkjenningsmyndighet. Også ved
etablering av vesentlige nye deler av
eksisterende vannverk (for eksempel ny
kilde, nytt vannbehandlingstrinn, eller
nye deler av distribusjonssystem) skal de
nye tiltakene godkjennes. Bare ca 50 %
av norske godkjenningspliktige vannverk
er godkjent, og disse forsyner 64 % av
befolkningen. Grunnen til at vannverk
mangler godkjenning kan være enten at
de faktisk ikke oppfyller drikkevannsfor-
skriftens krav, eller at de ikke har fullført
søknadsprosessen med framlegging av
nødvendig dokumentasjon.
Sikre og beskytte råvannskildene
Mange vannverk har råvannskilder som
er utsatt for forurensing fra kloakk,
beitende husdyr og ville dyr og fugler.
Tidligere har en antatt at store innsjøer
med sprangsjikt og inntak på dypt vann
har vært godt beskyttet mot slik foru-
rensing. Nyere norsk og utenlandsk
forskning viser at mange av de aktuelle
vannbårne og sykdomsframkallende
smittestoffene kan overleve i både uker
og måneder i vann. Ekstremvær vil fore-
komme oftere enn før, og dette påvirker
strømningsmønsteret i innsjøer. Som
følge av dette har norske forskningsmiljø
og fagmyndigheter tydelig uttalt at den
hygieniske sikkerheten, som ligger i
store innsjøer med vanninntak på dypt
vann, ikke er så stor som tidligere antatt.
Mattilsynet legger denne vurderingen
til grunn i tilsynsarbeidet.
Forbedret vannbehandling
Når ny kunnskap viser at råvannskildene
er mindre trygge enn tidligere antatt,
må dette kompenseres med å etablere
økt sikkerhet i vannbehandlingen. De
sykdomsframkallende vannbårne para-
sittene Giardia og Cryptosporidium er
resistente mot klor. De forekommer i
norske vannkilder. Giardia forårsaket
et stort vannbåret utbrudd i Bergen
2004. Svært mange norske vannverk
har klor som eneste desinfiserende
vannbehandling og er dermed ikke
beskyttet mot disse parasittene. På
bakgrunn av disse forholdene, er det
svært mange vannverk som har behov
for å etablere behandlingstrinn som
dreper eller fjerner disse parasittene.
Aktuelle behandlingsmetoder for dette
kan være UV-desinfeksjon, membran-
filtrering eller kjemisk felling.
Distribusjonssystem
Transport av vann fra vannbehand-
lingsanlegg gjennom ledningsnett og
høydebasseng byr på store utfordringer.
Mange vannverk klarer ikke å rehabili-
tere og fornye ledningsnett i takt med
forfallet. Lekkasjer og brudd oppstår,
og det dannes slam og rust i lednings-
nettet. Undertrykk kan oppstå ved repa-
rasjoner, pumpesvikt, brannvannstap-
ping og lignende, og da kan forurenset
vann suges inn via hull, defekte ventiler
og lignende. I høydebasseng kan det
forekomme innlekking gjennom tak
eller fjellsprekker. Nyere forskning viser
at mulig sykdomsframkallende smitte-
stoff kan vokse i slam på ledningsnettet
i større grad enn det man har antatt
tidligere. Mange vannverk strever med
å møte disse utfordringene.
Beredskap
Svikt i vannforsyning – enten ved bort-
fall av vann, eller ved dårlig vannkvalitet
– kan ha stor betydning for samfunnet.
Vannbårne utbrudd og ”alarmsitua-
sjoner” som har forekommet i Norge
de senere år har satt vannverkenes og
samfunnets beredskap på en hard prøve,
og har vist at norske kommuner og
vannverkseiere har store utfordringer
på dette området.
Profesjonalitet og kompetanse i
ledelsen
De fleste norske vannverk er små, og
mange vannverk eies av små og mellom-
store kommuner. Noen av disse vann-
verkene har begrensete ressurser og
kompetanse i ledelsen på områder som
regelverksforståelse, drikkevannshy-
giene, sikring av nedslagsfelt og plan-
legging og drift av teknisk avanserte
vannbehandlingsanlegg. Det er derfor
et stort behov for kompetanseheving
ved mange vannverk.
Blir vi syke av norsk drikkevann?
Det foreligger noen rapporter og under-
søkelser om dette: En undersøkelse
Tema: Vann
35
utført av Karin Nygård ved Nasjonalt
Folkehelseinstitutt viser at det i Norge
i perioden 1988 – 2002 ble registrert
i alt 72 vannbårne utbrudd, og disse
omfattet totalt 10 616 syke personer.
Det er grunn til å anta at svært mange
utbrudd ikke blir rapportert, og det
reelle antall utbrudd og syke personer
er trolig langt større. Blant de 39 utbrud-
dene der smittestoffet ble avdekket,
var 19 utbrudd (49 %) forårsaket av
Campylobacter-bakterier, 13 utbrudd
(33 %) forårsaket av Norovirus og 4
utbrudd (10 %) forårsaket av Salmonella-
bakterier. Disse tre smittestoffene anses
å være de viktigste vannbårne sykdoms-
framkallende smittestoffene i Norge.
Det var trolig få av pasientene i disse
utbruddene som ble undersøkt for
Giardia og Cryptosporidium, og det er
dermed uklart om noen av disse utbrud-
dene skyldtes disse parasittene.
I 2003 – 2004 ble det gjennomført
et prosjekt på oppdrag fra NORVAR
for å undersøke mulig helserisiko for
abonnenter berørt av trykkløs vann-
ledning ved arbeid på ledningsnett.
Undersøkelsen omfattet i alt 88 trykk-
løsepisoder som forekom ved vannverk
i 7 norske byer. Resultatene viste at
personer i husstander som var berørt
av slike trykkløsepisoder hadde økt
sannsynlighet for kortvarig oppkast- og
diarésykdom i dagene etter episoden
fant sted, sammenliknet med personer i
husstander som ikke var berørt av slike
trykkløsepisoder. Dette indikerer at
denne typen arbeid på vannlednings-
nett kan medføre helserisiko for berørte
abonnenter.
I r a p p o r t e n f r a N o r s k
Folkehelseinstitutt fra 2008: Blir vi syke
av norsk kjøtt? er det gjort en vurde-
ring av hvilke betydning ulike smit-
tekilder (også andre kilder enn kjøtt)
har for flere av de viktigste mat- og
vannbårne smittestoffene. For mange av
smittestoffene som er omtalt, herunder
Campylobacter og Salmonella, er bruk
av ikke-desinfisert drikkevann angitt
som en av de viktigste smittekildene for
sykdom i den norske befolkningen.
På bakgrunn av resultatene fra disse
undersøkelsene, og det faktum at mange
norske vannverk ikke har tilstrekkelig
hygienisk sikring av vannet, er det grunn
til å anta at forurenset drikkevann er
en av de viktigste årsakene til mat- og
vannbåren sykdom i Norge. Den relative
betydningen av drikkevann i forhold
til andre typer matvarer som årsak til
mage- og tarminfeksjoner, er trolig
større i Norge enn mange andre land
det er naturlig å sammenlikne med.
Noen vannbårne utbrudd; hva kan vi
lære?
I det følgende skal omtales to større
norske vannbårne utbrudd de senere år.
Disse utbruddene har, på ulike måter,
synliggjort svakheter ved vannforsy-
ningen, og erfaringene herfra er nyttig
for alle berørte aktører.
Giardia Bergen
Høsten 2004 fant det sted et stort
Giardia-utbrudd i Bergen, som trolig
omfattet 5-6000 syke personer; en døde
og mange av de syke har fått kroniske
alvorlige helseplager. De samfunnsø-
konomiske kostnadene er anslått til
ca 30 mill kr. Forurensingskilden var
trolig lekkasje fra kloakkledning ut fra
privatbolig i nedslagsfeltet til råvanns-
kilden. Dette skjedde i en periode med
kraftig nedbør. Råvannsinntaket var ikke
plassert dypt i innsjøen, og den eneste
desinfiserende vannbehandlingen var
klor, som ikke er effektiv mot Giardia.
Utbruddet og den etterfølgende hånd-
teringen representerte en enorm belast-
ning på vannverket, helsemyndighetene,
det lokale Mattilsynet og kommunens
ledelse. Den eksterne granskingskomi-
sjonen for utbruddet påpekte en rekke
forhold som en kan trekke lærdom av;
her er et utvalg av disse:
Utbruddet ville høyst sannsynlig •
vært unngått dersom bestem-
melser i drikkevannsforskriften
hadde vært fulgt. Vannverket
var ikke fullstendig godkjent
da utbruddet fant sted, og de
nødvendige undersøkelser og risi-
kovurderinger, som skal foreligge
før godkjenning, var ikke godt nok
utført og dokumentert.
De første dagene etter at •
utbruddet ble oppdager var
kommunikasjon mellom de lokale
helsemyndighetene og legene lite
effektiv, og kommunens smitte-
vernplan var mangelfull på dette
området
Kommunen hadde mangelfulle •
rutiner for tilsyn og kontroll med
avløpsanlegg nær råvannskilden
Vannverkets prøvetakingsplan var •
i for liten grad tilpasset variasjoner
i risiko, som for eksempel variasjon
i nedbør
Mattilsynet burde bidradd •
bedre til å avklare vannverkets
godkjenningsstatus
Mattilsynet burde fokusert tilsynet •
mer på vannverkets kritiske
kontrollpunkt
Alle aktører bør gå kritisk •
igjennom egne rutiner for informa-
sjon og kommunikasjon
Det anbefales at alle aktører med roller
knyttet til vannforsyning setter seg inn
i rapporten fra granskingskommisjonen
etter dette utbruddet. Den er tilgjen-
gelig på www.bergen.kommune.no.
Tema: Vann
36
Campylobacter, Røros
I mai 2007 fant det sted et stort
utbrudd i Røros forårsaket av bakte-
rien Campylobacter. Trolig ble ca 1.700
personer – halvparten av innbyggerne
i kommunen - syke. Mattilsynet og
Nasjonalt Folkehelseinstitutt utførte en
undersøkelse av utbruddet og konklu-
derte med at forurenset drikkevann var
årsaken, og at forurensingen trolig var
tilført til vannverkets ledningsnett. Det
ble kartlagt flere hendelser i dagene
før utbruddet som kunne har forår-
saket dette: Det var gjennomført flere
planlagte avstenginger av lednings-
nettet i tilknytting til rutinemessige
arbeidsoperasjoner, dette medførte
trykkløst nett. Forurensinger kan ha
trengt inn i ledningene under disse
operasjonene, og det var ikke utført
noen etterfølgende desinfeksjon av
det berørte ledningsnettet. En annen
hendelse med mulig forbindelse til
utbruddet, var brannøvelse på Røros
flystasjon, som kan ha medført trykkløst
ledningsnett og eventuelt innsug av
forurenset vann gjennom eventuelle
utettheter i ledningsnettet.
Utbruddsrapporten peker på at vann-
verket har ansvar å kartlegge kritiske
punkt på distribusjonsnettet, og å
etablere og utøve internkontroll for
å styre disse punktene. Aktuelle tiltak
kan være:
Kartlegge ledningsnettet med •
sikte på å avdekke områder og
punkt som er spesielt utsatt for
lekkasje og lavt trykk.
Etablere rutiner for reparasjoner •
på ledningsnett med sikte å fore-
bygge forurensing til vann
Vurdere klorering av lednings-•
strekk etter arbeidsoperasjoner
Sikre at brannventiler på lednings-•
nettet ikke tillater innsug ved
undertrykk
Gjennomføring av tilsyn,
virkemiddelbruk
Mattilsynet utøver tilsyn med vannver-
kene på mange måter. Det formelle
tilsynet utøves gjennom inspeksjoner
og revisjoner, oftest etter en plan fast-
lagt av det enkelte distriktskontor. I
tillegg kommer arbeidet knyttet til
godkjenninger; både saksbehandling
og veiledning, som ofte er omfattende
og krevende.
De fleste inspeksjoner og alle revi-
sjoner er varslet. Inspeksjoner kan være
rutinemessig, eller kan komme som følge
av spesielle situasjoner. Inspeksjonen vil
ofte ha som formål å undersøke ett
eller flere avgrensete saksforhold, og å
undersøke om vannverket etterkommer
regelverket på disse områdene. Ofte er
det naturlig for Mattilsynet å gi veiled-
ning om regelverk og om faglige forhold
der Mattilsynet har kompetanse, som for
eksempel forurensingskilder, mikrobio-
logi og hygiene. For de rent driftstek-
niske forhold er det vannverkene som
har ansvaret, og her har Mattilsynet ofte
liten kompetanse. På disse områdene
begrenser Mattilsynet seg oftest til å
avgjøre om forholdene tilfredsstiller
regelverkets krav. Revisjoner er ofte mer
formelle i formen enn inspeksjoner og
har som formål å avgjøre om vannverket
har internkontrollsystem i henhold til
regelverkets krav for dette.
Mattilsynet tar i liten grad ut vann-
prøver. Prøvetaking baseres i det vesent-
ligste på vannverkenes egenkontroll, og
drikkevannsforskriften har detaljerte
krav til antall prøver, hyppighet, og
parametere som skal analyseres. For
hver enkelt parameter er det spesifiserte
tiltak som vannverket plikter å utføre,
dersom prøveresultat viser overskri-
delser. Mattilsynets rolle er å påse at
vannverket har planer og rutiner for
dette, og at rutinene etterleves.
Også på de øvrige områdene av vann-
verkens virksomhet, har Mattilsynets
tilsyn som formål å påse at vannverket
”passer på seg selv” – dvs. utøver
internkontroll. Mattilsynet etterser at
vannverket har oversikt over foruren-
singstrusler i kildens nedslagsfelt og
overvåker dette, Mattilsynet etterser at
vannverket har tilfredsstillende overvå-
king av vannbehandlingsprosessen, og
at vannverket har gode nok rutiner for
drift av distribusjonsnettet; blant annet
reparasjoner og renhold.
Når det avdekkes brudd på regelverket
som ikke medfører umiddelbar helse-
fare, vil Mattilsynet ofte i første omgang
veilede om regelverkets krav, og aktuelle
generelle faglige forhold knyttet til
dette. I den grad det er behov benytter
Mattilsynet formelle virkemidler for å
påse at regelverkskrav etterkommes.
For mindre alvorlige forhold benyttes
ofte i første omgang påpeking av plikt.
Dersom regelverksbruddet består eller
gjentas, og for mer alvorlige forhold,
gies pålegg om at vannverket gjennom-
fører bestemte tiltak, med en konkret
frist. Om pålegg ikke etterkommes innen
frist vurderer Mattilsynet å gi tvangs-
mulkt, ofte i form av løpende dagmulkt.
Ved Mattilsynets distriktskontor for
Trondheim er det fattet flere vedtak om
løpende dagmulkt overfor vannverk. I
ett tilfelle ble det gitt tvangsmulkt på
kr 500 pr dag til et mindre vannverk på
grunn av manglende prøvetakingsplan. I
ett annet tilfelle ble det forhåndsvarslet
tvangsmulkt på kr 5000 pr dag til et
større vannverk som ikke hadde etter-
kommet pålegg om sende inn planer
for nødvendig sikring og utbygging
av vannverket. I begge tilfeller førte
forhåndsvarsel eller vedtak om tvangs-
mulkt til at påleggene ble etterkommet.
Dette viser at tvangsmulkt er et effek-
tivt virkemiddel. Politianmeldelse har
også vært benyttet noen få ganger
mot norske vannverk. Matloven omtaler
Tema: Vann
37
virkemidlene og de formelle vilkår for
bruk av disse. Mattilsynet har utarbeidet
intern veileder for virkemiddelbruk
for å sikre enhetlig, hensiktsmessig og
formell korrekt bruk av disse. I henhold
til forvaltningsloven blir det normalt gitt
skriftlig forhåndsvarsel med adgang til å
gi uttalelse før vedtak fattes. Vedtak som
er fattet kan påklages. For vedtak fattet
av Mattilsynets distriktskontor, er klage-
instans Mattilsynets regionkontor.
Mattilsynets tilsynskampanjer
Mattilsynet har de siste årene gjennom-
ført flere nasjonale tilsynskampanjer
overfor vannverkene. Disse tilsynskam-
panjene har omfattet vannverk i hele
landet, og for den enkelte kampanjen er
det valgt ut bestemte forhold som det
fokuseres på. Som en del av tilsynskam-
panjene er det gjennomført omfattende
opplæring av Mattilsynets inspektører,
både med hensynt til faglige og tekniske
forhold ved vannverkene, tilsynsme-
toder, presisering av krav som skal
stilles til vannverkene, og hvilke virke-
midler som skal anvendes. Som følge av
denne interne opplæringen, er nivået
på tilsynet med vannverk blitt hevet
i betydelig grad, og Mattilsynet har
sikret at dette tilsynet nå utføres mer
enhetlig over hele landet, enn før. Det
er utarbeidet en rekke sjekklister for
tilsyn med de enkelte områdene (for
eksempel: sikring av råvannskilde, ulike
typer vannbehandling, vannverkenes
prøvetaking, drift av ledningsnett,
tilsyn med høydebasseng, beredskap).
Tilsynskampanjen for 2005 hadde fokus
på vannverkenes råvannskilder og vann-
behandlingsanlegg og omfattet 250
vannverk. Tilsynskampanjen for 2006/07
hadde fokus på vannverkenes godkjen-
ning, beredskap og distribusjonsnett
og omfattet 356 vannverk. I 2008 gjen-
nomføres en tilsynskampanje med fokus
på vannverk som ikke har hatt tilsyn de
siste 4 år.
De to kampanjene som er fullført
har vist at mange vannverk arbeider
godt med å forbedre sikkerheten for
helsemessig trygt vann. Men det er også
vist at mange vannverk har mangler. De
viktigste typene avvik som er avdekket
kan oppsummeres i følgende punkt:
Mange vannforsyningssystem har •
ikke to uavhengige hygieniske
barrierer; og oppfyller dermed ikke
de grunnleggende krav til hygi-
enisk sikkert drikkevann
Noen vannverk har •
mangelfull kontroll med
vannbehandlingsprosessen
Noen vannverk har mangelfull plan •
og rutiner for vannprøvetaking og
håndtering av resultat
Mange vannverk har mangel-•
fulle rutiner for å sikre at vannet
ikke forurenses når det utføres
vedlikehold og reparasjoner av
ledningsnettet
De fleste vannverkene har ikke •
utført beredskapsøvelser slik regel-
verket krever
Disse erfaringene legges til grunn for
Mattilsynets videre prioriteringer i det
videre tilsynet.
Mattilsynets handlingsplan for tilsyn
med vannverk
Etter oppdrag fra Helse- og omsorgs-
departementet la Mattilsynet høsten
2007 fram en handlingsplan for tilsyn
med drikkevann fram til 2010. Planen
angir at Mattilsynet skal:
gjennomføre tilsynskampanjen •
for 2008: Utføre tilsyn av samtlige
godkjenningspliktige vannverk
som ikke har hatt tilsyn siden
1.1.2004
anvende tydelig myndighetsutø-•
velse med bruk av opptrappende
virkemidler
i økende grad ta i bruk tvangs-•
mulkt for å sikre gjennomføring av
pålegg.
videreutvikle samarbeid med drik-•
kevannsbransjen (representert ved
organisasjonen Norsk Vann).
utvikle og videreføre tilsynsper-•
sonalets kompetanse i tilsyn med
drikkevann
Oppsummering
Norske vannverk har de siste 15 år gjen-
nomført mange viktige tiltak for å sikre
trygt drikkevann. Erfaringer fra tilsyn
og fra utbrudd som har funnet sted,
viser likevel at vannverkene fortsatt
har mange utfordringer. Mange vann-
verk mangler fortsatt godkjenning og
mange vannverk leverer periodevis
helsemessig uttrygt vann. I Norge er
trolig forurenset drikkevann en av de
viktigste årsakene til mat- og vannbåren
sykdom. Mattilsynet innretter sine stra-
tegiske prioriteringer og tilsynsmetoder
etter dette, blant annet med fokus på
enhetlig tilsyn, forutsigbarhet og tydelig
bruk av virkemidler. Med fortsatt godt
arbeid ved vannverkene og gjennomfø-
ring av Mattilsynets handlingsplan, er
det grunn til å tro at norsk drikkevann
vil bli vesentlig tryggere i årene som
kommer.
Annonsér i
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer
Send e-post til [email protected] annonser i tidsskriftet
Tema: Vann
38
Regelverk
Drikkevannsforskriften, med tilhørende
veileder, er grunnleggende i norsk drik-
kevannsarbeid. Forskriften er fastsatt
med hjemmel i matloven, kommune-
helsetjenesteloven og lov om helse-
messig og sosial beredskap, og er i tråd
med gjeldende EU-direktiver for vann.
Forskriften gjelder ikke for naturlig mine-
ralvann og kildevann, som er regulert i
en egen forskrift. Drikkevannsforskriften
krever at kjemiske stoffer som brukes
til behandling av drikkevann skal være
godkjent av Mattilsynet.
I forbindelse med etablering og drift
av vannverk må man også forholde
seg til annet regelverk. Noen av de
mest sentrale lovene i så måte er plan-
og bygningsloven, som gir regler for
arealutnyttelse, vannressursloven, som
regulerer utnytting av vassdrag og
grunnvann, forurensningsloven, som
gir miljømessige krav til utslipp, og
arbeidsmiljøloven. Sentrale forskrifter
er forskrift om internkontroll for å
oppfylle næringsmiddellovgivningen
(IK-MAT) og forskrift om internkon-
troll for helse-, miljø og sikkerhet
(IK-HMS). Vannverkene må også gjen-
nomføre risiko- og sårbarhetsanalyser,
og det finnes egne veiledere for slike
analyser.
Drikkevannsforskrif ten gjelder
også for offshoreinnretninger, men
da vannforsyning på slike innretninger
i en del sammenhenger skiller seg fra
vannforsyning på land, må man på slike
innretninger også forholde seg til egne
forskrifter og andre myndigheter. På
Folkehelseinstituttets offshoresider er
det lagt ut mer informasjon om regelverk
og forvaltning for offshoreinnretninger.
Drikkevannsforskriften gjelder også for
skip, men viker for særbestemmelser.
På skip er drikkevann også regulert i
generelle formuleringer i forskrift for
hygieniske forhold om bord i fartøyer og
forskrift om innredning og om forplei-
ningstjenesten på skip.
Forvaltning
Mattilsynet er godkjennings- og tilsyns-
myndighet for vannverk. Kommunens
myndighetsansvar etter kommunehel-
setjenesteloven ivaretas av kommu-
nens medisinskfaglige rådgiver, mens
fylkesmannen er myndighet i henhold
til beredskapslovgivningen. For øvrig er
kommunen lokal planmyndighet, mens
fylkeskommunen har ansvar for planleg-
ging på fylkesnivå. Fylkeskommunen
forvalter også tilskuddsmidler som
kan brukes til vannforsyningstiltak.
Norges vassdrags- og energidirek-
torat (NVE) er myndighet i henhold til
vannressursloven.
Sjøfartsdirektoratet er myndighet for
skip i henhold til sjødyktighetsloven,
og etter Forskrift om innredning og
forpleiningstjenesten på skip, er skips-
føreren ansvarlig for at det er drikke-
vann i tilstrekkelig mengde og kvalitet
ombord. Med hjemmel i Forskrift for
hygieniske forhold om bord i fartøyer
kan helsemyndighetene på fartøyets
hjemsted foreta tilsyn med drikke-
vannsforsyningen på skip i innenriks
fart, og de lokale helsemyndighetene
kan dessuten foreta tilsyn med drikke-
vannsforsyningen på alle norske fartøy
i utenriks fart.
Folkehelseinstituttet er faglig rådgiver
for ulike norske myndigheter i drikke-
vannsspørsmål, og formidler dessuten
forskningsbasert kunnskap til aktørene i
norsk vannforsyning og til samfunnet for
øvrig. De faglige vurderingene av stoffer
som Mattilsynet har godkjent til bruk
ved behandling av drikkevann, gjøres av
Folkehelseinstituttet, som også vurderer
tilsetningsstoffer, malinger og belegg
som brukes i forbindelse med drikke-
vannsanlegg på offshoreinnretninger.
Regelverk og forvaltning - DrikkevannFolkehelseinstituttet (fhi.no)
Drikkevannsforskriften er den sentrale forskriften på drikkevannsområdet. Det er vannverkseier som er ansvarlig for forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet. Mattilsynet er godkjennings- og tilsynsmyndighet for vannverk. Folkehelseinstituttet er statens sentrale kompetanseorgan på drikkevannsområdet, og gir forskningsbaserte råd til ulike aktører innen norsk vannforsyning, inkludert Mattilsynet.
Tema: Vann
39
Prosjektorganisering
DiH er prosjektleder og har enga-
sjert Cowi som konsulent i prosjektet.
Hedmark Fylkeskommune er delfinansiør
og går inn med ca. 1/3 av totalkostna-
dene til prosjektet. De resterende 2/3
av kostnadene må deltagende vannverk
selv dekke. Mattilsynet vil ha en aktiv
rolle i oppstartsmøter, befaringer og
ikke minst stå for selve vurderingen av
godkjenningssøknadene/meldingene i
sluttfasen av prosjektet.
Målsetningene med prosjektet er
ambisiøse:
Redusere antall ikke godkjente •
vannverk med 95 % i løpet av en 4
års periode med dertil økt vann-
kvalitet og leveringssikkerhet.
Øke fokus hos vannverkseierne på •
deres ansvar for å levere et godt,
sikkert og helsebetryggende drik-
kevann til abonnentene.
Få skapt nettverk for fremtidig •
erfarings- og kompetanseoverfø-
ring mellom vannverkseierne.
Heve vannkvaliteten og leverings-•
sikkerheten slik at det tilrette-
legges for næringsutvikling og
bosetning i hele fylket.
Fremstille Hedmark som et natur-•
område med godt og sikkert
drikkevann, spesielt med tanke
på Hedmark som et attraktivt
turistmål. I dette punktet ligger
det bl.a. aktivt arbeid mot media
for å få positiv omtale rundt økt
vannkvalitet i fylket.
Målgruppen for prosjektet er alle
vannverk som faller inn under
Drikkevannsforskriften og som ikke
tilfredsstiller kravene.
Tanken er å gi vannverkseierne
hjelp til følgende tiltak gjennom
prosjektet:
Befaringer for å sjekke kvaliteten •
på anleggene og vurdere behov
for evt. tiltak for å tilfredsstille
kravene i ”Drikkevannsforskriften”,
inkludert kostnadsvurderinger
av tiltakene. Befaringen er også
grunnlaget for innhenting av
data for utforming av søknad om
godkjenning.
Avholdelse av kurs med vann-•
verkseierne på områder der
kompetansen viser seg å være
svakest. Erfaringsmessig vil intern-
kontroll, beredskapsplanlegging
og risiko vurderinger være aktuelle
tema for slike kurs.
Hjelpe vannverkseier med å få •
skrevet søknad om godkjenning/
melding til Mattilsynet.
Suksesskriterier - et engasjert
Mattilsyn
Mattilsynet har vist stort interesse for
prosjektet. På oppstartsmøtet i den
12.02.08 stilte Mattilsynet med hele
8 personer. Dette viser engasjement
og er lovende for å få gjennomført et
vellykket prosjekt. Et av de viktigste
suksesskriteriene i prosjektet er å få
med et aktivt Mattilsyn. Det er de som
har ”riset bak speilet” for å få moti-
vere vannverkene med i prosjektet.
Med bakgrunn i Mattilsynets interne
prosjekt vedrørende beredskapsplaner
og inspeksjoner av vannverk i 2008, har
vårt prosjekt perfekt timing.
Et annet viktig suksesskriterium er
å kunne motivere vannverkene med
”Godkjenning på billigsalg”. Med
Fylkeskommunen sin støtte til prosjektet
og fordelen med å hjelpe mange
vannverk samtidig, vil kostnadene for
prosessen for hvert vannverk minimum
bli halvert.
Om prosjektet ”Bedre drikkevann i Hedmark”Av Erik Bøhleng, Driftsassistansen i Hedmark
Driftsassistansen i Hedmark (DiH) har initiert et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet, Hedmark Fylkeskommune og DiH for et felles løft for sikrere og bedre drikkevannskvaliteten i Hedmark fylke.
Annonsér i
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer
Send e-post til [email protected] annonser i tidsskriftet
Tema: Vann
40
- Mattilsynets forventninger til
kampanjen er at vannverkene retter
opp eventuelle feil eller mangler som blir
avdekket, og at det vil gi bedre sikkerhet
for at vannet som leveres er helsemessig
trygt og at det er nok vann, sier May
Britt Dahle, som er prosjektleder for
drikkevannskampanjen.
Tilsynet skal gjennomføres som en
varslet inspeksjon og skal avdekke om
det er alvorlige hygieniske mangler
ved godkjenningspliktige vannverk.
Mattilsynet vil ha fokus på vannver-
kenes beredskapsplaner, prøvetakings-
planer og vannkvaliteten gjennom
vannforsyningssystemet.
Mattilsynet ønsker å opptre enhetlig
og forutsigbart i sitt tilsyn og vil ha
opplæring og koordinering av tilsyns-
personell som en del av kampanjen.
Under kampanjen skal Mattilsynet
i tillegg gjennomføre et pilotprosjekt
med tilsyn av et utvalg meldepliktige
vannforsyningssystem til sjømat- og
produksjonsvirksomheter.
Sluttrapporten for denne tilsynskam-
panjen vil foreligge omkring 31. mars
2009.
Tidligere påvist store mangler ved
vannverk
Mattilsynet har de siste årene gjen-
nomført flere tilsynskampanjer på drik-
kevann og påvist til dels store mangler
ved mange vannverk. Erfaringen fra
annet tilsyn med vannverk viser samme
resultat. Mattilsynet ønsker derfor å
styrke tilsynet med drikkevann. Helse-
og omsorgsdepartementet har gitt
føringer om at tilsyn med drikkevann
skal prioriteres.
Mattilsynet har på denne bakgrunnen
utarbeidet en handlingsplan for tilsyn
på drikkevannsområdet. Et av tiltakene
i handlingsplanen er gjennomføring av
en nasjonal tilsynskampanje på drik-
kevann i 2008.
Trygt drikkevann er vannverkseiers
ansvar
I henhold til drikkevannsforskriften
skal vannverkseier påse at drikke-
vannet tilfredsstiller kravene til kvalitet,
mengde og leveringssikkerhet når det
leveres til forbruker. Vannverkseier skal
ha tilpasset internkontroll for å sikre
og dokumentere det. Mattilsynet har
ansvar for å føre tilsyn med at vann-
verkseier ivaretar sitt ansvar, avdekke
eventuelle mangler og bruke virkemidler
der det er nødvendig.
Små vannverk får tilsynsbesøkAv Mattilsynet. Kontaktperson er May Britt Dahle, tlf. 35 06 17 15/992 29 842.
Mattilsynet er i gang med å gjennomføre en ny nasjonal tilsynskampanje på drikkevann. Innen utgangen av året skal Mattilsynet ha ført tilsyn med cirka 800 godkjenningspliktige vannforsyningsanlegg. Dette er vannverk som ikke har hatt dokumentert tilsyn etter 1. januar 2004. Det er i hovedsak små vannverk som forsyner mindre enn 500 personer.
Drikkevann skal ikke inneholde sykdoms-
fremkallende mikrober. Ved mistanke
om smittespredning gjelder det å loka-
lisere smittekilden og å eliminere den
raskt. For å kunne gjøre dette må man
ha en beredskapsplan. Det har ofte
vist seg at epidemier skyldes sammen-
treff av flere uheldige omstendigheter.
Tilstrekkelig sikkerhet mot svikt oppnår
man bare ved å bygge tilfredsstillende
drikkevannsanlegg og ha et velfunge-
rende internkontrollsystem.
Generelt sett er vannkvaliteten ved
norske vannverk god. Men av og til
hender det likevel at folk blir syke, enten
fordi vannbehandlingen har sviktet eller
vært mangelfull, eller fordi vannet i
forsyningsnettet har blitt forurenset.
Smittsomme sykdommer i vannFra fhi.no
Det finnes en rekke sykdommer som kan smitte via vann. Gasteroenteritt (mage- og tarmsykdom) kan forårsakes av ulike typer mikrober. Dette er den vanligste sykdom man kan få av vannbåren smitte både i Norge og internasjonalt.
Tema: Vann
41
Vann transporteres fra kilden til forbru-
keren gjennom et system som omfatter
inntaksanordning i vannkilden, overfø-
ringsledninger eller tunneler fra kilde via
vannbehandlingsanlegg til fordelings-
nett og stikkledninger i forbruksom-
rådet. Pumpestasjoner, trykkreduksjons-
innretninger, høydebasseng, kummer og
ventiler, er også sentrale komponenter
i dette systemet.
Viktige faktorer som vil ha innvirk-
ning på vannkvaliteten i ledningsnettet
er:
Alder, materialtype og -kvalitet•
systemutforming (soner med lav •
vannhastighet, endeledninger etc.)
anleggsutførelse•
drifts- og vedlikeholdsru-•
tiner inkludert overvåking og
rengjøring/spyling
kjemisk og biologisk kvalitet •
på rentvannet når det forlater
vannbehandlingsanlegget
For en grundig behandling av temaet
vannforsyningsnett, viser vi til kapittel
E i Vannforsyningens ABC.
Lekkasjer og forurensning
Norske vannledninger lekker mye.
Lekkasjetap på over 50% av produsert
vannmengde er ikke uvanlig. Dette
er mange ganger høyere enn i andre
land det er naturlig å sammenligne
med. En viktig årsak er at vi har mye
gammelt ledningsnett med varierende
standard. På grunn av at de fleste vann-
verk i Norge har god tilgang til råvann,
vil lekkasjer som regel ikke være kritisk
for forsyningssituasjonen. Lekkasjer
vil for mange vannverk likevel ha stor
VannforsyningsnettFolkehelseinstituttet (fhi.no)
Vannforsyningsnettets funksjon er å frakte nok og kvalitetsmessig tilfredsstillende vann til forbrukerne. Utfordringene ligger i å utforme, drive og vedlikeholde systemet slik at forsyningen opprettholdes og at vannkvaliteten ikke forringes under transporten.
Slik forurensning kan for eksempel
skyldes ledningsbrudd eller episoder
med innsug av forurenset vann fra
ledningsgrøftene.
Forurensning med avføring fra
mennesker eller dyr er normalt smit-
tekilden ved utbrudd. De mest kjente
vannrelaterte sykdommer var tidligere
kolera, bakteriell dysenteri, salmonel-
lose, tyfoidfeber og hepatitt A. I det
siste har det blitt vanligere med sykdom
forårsaket av bakterier som Yersinia
enterocolitica og Campylobakter jejuni,
ulike typer virus som Norovirus (tidligere
kalt Norwalkvirus), samt parasitter som
Giardia intestinalis og Cryptosporidium
parvum. Smitte fra disse fører til diaré
med kraftige magesmerter. I den senere
tid har man også sett eksempler på at
Legionella pneumophila kan medføre
alvorlige sykdomsutbrudd når den spres
gjennom aerosoler (ørsmå vanndråper),
men OBS: denne bakterien forårsaker
ikke sykdom ved at man drikker vannet
eller bruker det i matlaging! Den kan
kun være en fare dersom man får små
dråper med legionellaholdig vann ned
i lungene.
Drikkevann benyttes ved tillaging
av matvarer, og noen vannmikrober
kan forårsake matbårne infeksjoner,
da de har evnen til raskt å formere
seg i matvarer. Selv et fåtall bakterier
kan i løpet av kort tid under gunstige
forhold vokse til så store mengder at
konsumentene blir syke. For å unngå
dette må enten vannet eller matretten
kokes skikkelig for å drepe bakterier
dersom matretten risikerer å stå lunken
i en periode før den blir spist. Enkelte
matforgiftningsbakterier kan også
produsere giftige stoffer, og noen av
disse kan gi matforgiftning selv om
maten kokes/stekes etter at bakteriene
har fått anledning til å vokse til store
mengder.
Det vil være en umulig jobb å analy-
sere drikkevann for alle typer smittestoff
som kan overføres via vann, og dette
gjøres heller ikke. I stedet analyserer
man på ulike typer indikatororganismer.
Dette er mikrober som finnes i store
mengder i all avføring fra mennesker
og dyr, og som overlever en stund i
vann. Gruppen ”koliforme bakterier”
brukes samlet som en indikator for
avføringsforurensning, mens bakte-
rien E. coli indikerer fersk avføring.
Når man finner en indikatororganisme
i vannet, er dette et tegn på at det også
kan finnes sykdomsfremkallende orga-
nismer i det samme vannet. Man bør
derfor rengjøre og desinfisere systemet,
samt se på om det er mulig å forbedre
tekniske systemer eller rutiner for å
gjenopprette/styrke barrieren mot slike
organismer.
Tema: Vann
42
økonomisk betydning på grunn av at
vannbehandlingsanlegg og transport-
system må dimensjoneres for langt
større vannmengder enn nødvendig.
I tillegg kommer økte driftskostnader.
Det er grovt anslått at de årlige kost-
nadene bare for produksjon av lekka-
sjevann kan beløpe seg til rundt 500
millioner kroner.
En viktig forutsetning for ikke å
forringe vannkvaliteten i transport-
systemet, er at det alltid er overtrykk
i ledningene slik at innsug forhindres.
Vann- og avløpsledningene ligger
som regel i samme grøft, vi må derfor
regne med at grøftene er forurenset
av kloakk. Undersøkelser har også vist
at trykkløse tilstander i ledningsnettet
i forbindelse med reparasjoner, kan
forårsake sykdom.
Tilbakeslag fra abonnentenes egne
ledninger kan skje dersom det oppstår
undertrykk i vannverkets ledning eller
ved at pumping i det interne forde-
lingsnettet skaper overtrykk. Der drik-
kevannsledningen er koblet til andre
systemer som inneholder kjemikalier
eller forurenset vann, vil det være en viss
sannsynlighet for at dette kan trenge inn
i vannverkets ledning. Behovet for tilba-
keslagsvern må derfor alltid vurderes
der ledninger som fører drikkevann,
er koplet sammen med ledninger som
fører annen type væske.
Beleggdannelse og korrosjon
En av de største utfordringene ved distri-
busjon av drikkevann, er å minimali-
sere dannelse av belegg og korrosjon.
Potensialet for beleggdannelse og korro-
sjon er i stor grad knyttet til kvaliteten
på vannet som tilføres ledningsnettet.
Mekanismene kan ha innvirkning både
på forsyningskapasiteten på grunn av
gjentetting, og på vannkvaliteten. Den
negative effekten av endret vannkvalitet
er som regel av bruksmessig karakter, for
eksempel uestetisk utseende, misfarging
av tøyvask og lignende. Det er imid-
lertid også helsemessig risiko knyttet
til beleggdannelse og korrosjon ved
at sykdomsfremkallende organismer
kan utvikle seg i belegget som dannes,
og at korrosjon kan utløse metaller
eller andre helsebetenkelige stoffer i
drikkevannsinstallasjoner.
Forsyningssikkerhet
Forsyningssikkerheten kan bedres ved
bygging av ringledninger, slik at et
ledningsbrudd ikke behøver å være
kritisk for vannforsyningen til et område.
Ringledninger vil også muliggjøre
bedre sirkulasjon og dermed hindre
”gammelt” vann som kan medføre
forringelse av kvaliteten. Vannkvaliteten
vil også bli påvirket av materialer
som benyttes i ledninger, armaturer,
beskyttende belegg, pakninger med
mer. Folkehelseinstituttet gjør på fore-
spørsel helsemessige vurderinger av
materialer i kontakt med drikkevann,
jf. menypunkt om godkjente produkter
i venstremargen.
Høydebassengenes funksjon i trans-
portsystemet er flere. De viktigste er å
sikre vannforsyningen ved stort vannfor-
bruk, for eksempel ved brann, opprett-
holde forsyningen dersom hovedkilden
midlertidig faller ut, og til å utjevne
trykket på ledningsnettet og derved
hindre undertrykk og innsug av foru-
renset vann.
Drikkevann kalles med rette for vårt
viktigste næringsmiddel. Vann er også
uerstattelig som middel til personlig
hygiene, som transportmedium for fekalier
(toalettavløp) og til generelt renhold. Men
drikkevannet kan også inneholde skadelige
mikroorganismer og andre stoffer som
gjør det helsefarlig å drikke.
Vannressurser på verdensbasis
Over store deler av verden er mangel
på vann til drikke, personlig hygiene og
sanitært bruk en av de viktigste årsaker
til sykdom og død. I tillegg vil ofte de
knappe vannressursene som finnes, være
forurenset fra naturlige eller mennes-
keskapte kilder, og kunne spre alvor-
lige sykdommer. FN har beregnet at 1,1
milliard mennesker mangler tilgang på
trygt drikkevann, og at 2,4 milliarder
mennesker ikke har tilfredsstillende sani-
tære forhold. WHO anslår at ett av tre
sykdomstilfeller i verden skyldes dårlige
miljøforhold, spesielt forurenset vann.
Over 40 prosent av tilfellene gjelder barn
Vannkvalitet og helseFra fhi.no
Rent vann er en livsnødvendighet for alle levende organismer. Det daglige væsketap må erstattes med tilførsel av ny væske, og fra et helsemessig synspunkt er det ønskelig at det meste erstattes med rent drikkevann, og minst mulig med andre, mindre helsebringende drikkevarer.
Tema: Vann
43
under 5 år. Om lag 6000 barn dør daglig
av sykdom forårsaket av utrygt drikkevann
og dårlig hygiene- og sanitærforhold.
Nok vann
Norge har rik tilgang på gode vannkilder
som det er mulig å beskytte mot foruren-
sende aktiviteter. Nivået av miljøgifter,
plantevernmidler, tungmetaller og andre
uønskede stoffer i vannkildene er lavt,
og representerer ikke noe helsemessig
problem i de vannkildene som benyttes
til drikkevannsproduksjon. I enkelte regi-
oner kan imidlertid grunnvannsbrønner
inneholde for mye fluor, og i visse
områder er det problemer med radon
(en radioaktiv gass) i grunnvannet.
Godt vann
Drikkevann skal være hygienisk betryg-
gende, klart og uten fremtredende lukt,
smak eller farge. Det skal ikke inne-
holde fysiske, kjemiske eller biologiske
komponenter som kan medføre fare for
helseskade i vanlig bruk. For en grundig
behandling av temaet vannkvalitet viser vi
til kapittel B i Vannforsyningens ABC. I drik-
kevannsforskriften er det fastsatt kvalitets-
krav til drikkevann, herunder flaskevann.
Kvalitetskravene omfatter grenseverdier
for parametere som utgjør de vanligste
problemkomponenter i drikkevann. I tillegg
har Verdens Helseorganisasjon (WHO) gitt
anbefalte grenseverdier for en lang rekke
stoffer. En grenseverdi er generelt fastsatt
som tillatt maksimumskonsentrasjonen av
et gitt stoff i drikkevann, og er beregnet
ut fra stoffenes virkningsmekanisme med
hensyn til sykdomsutvikling:
Patogene mikroorganismer kan
medføre akutt sykdom og sykdoms-
spredning selv i lave konsentrasjoner.
Slike stoffer skal ikke finnes i drikkevann,
og grenseverdiene er derfor ”0” for de
analysemetodene som brukes. En rekke
sykdomsfremkallende mikroorganismer
er det ikke praktisk mulig å bestemme
gjennom rutineanalyser av drikkevann.
Derfor benyttes bestemmelse av indika-
torbakterier for å bedømme om drikke-
vannet er utsatt for fekal påvirkning.
For de fleste toksiske kjemiske stoffer
vil det eksistere en dosegrense, hvilket
betyr at det ikke kan påvises skadelige
effekter av stoffet ved lavere doser enn
denne grensen. Et akseptabelt daglig
inntak av stoffet gjennom mat og vann
fastlegges som denne dosegrensen divi-
dert på en usikkerhetsfaktor. Ut fra denne
verdien for akseptabelt daglig inntak
beregnes grensevedien for drikkevann
ved å ta hensyn til vannets bidrag i forhold
til andre eksponeringsveier, kroppsvekt
og daglig drikkevannskonsum.
For kreftfremkallende stoffer vil
det ofte ikke eksistere noen nedre
dosegrense for mulig kreftutvikling.
Grenseverdien for slike stoffer må derfor
fastsettes på en annen måte enn for
de kjemiske stoffene nevnt over. Til
dette benyttes matematiske modeller,
og grenseverdien representerer den
konsentrasjonen av stoffet i drikkevann
som gir en beregnet livstids kreftrisiko
på 10-5 (det vil si ett ekstra krefttilfelle
per 100 000 blant en befolkning som i 70
år drikker vann med en konsentrasjon av
stoffet som tilsvarer grenseverdien).
Trygt vann
I Norge har vi i stor grad basert oss på
bruk av overflatevannkilder (innsjøer og
elver) i drikkevannsforsyningen, og disse
kan være utsatt for mikrobiell forurens-
ning, det vil si bakterier, virus og para-
sitter fra mennesker, varmblodige dyr og
fugler. For å hindre smittespredning må
vannkilden/vanninntaket beskyttes best
mulig mot slik forurensning. I tillegg må
alt drikkevann desinfiseres for å hindre
smittespredning. Det er et krav at det skal
etableres minimum to hygieniske barrierer
i et vannforsyningssystem som hver for
seg skal hindre at helsebetenkelige stoffer
spres gjennom drikkevannet. Det beste er
å velge mest mulig upåvirkede vannkilder
med god kvalitet som den ene barrieren,
og deretter nødvendig desinfeksjon i selve
vannbehandlingen. Dersom det ikke er
mulig å etablere tilfredsstillende barriere-
virkning i vannkilden, må dette kompen-
seres med mer omfattende rensetrinn i
behandlingsanlegget. Dersom slike tiltak
mangler, kan tekniske feil eller endringer
i råvannskvaliteten medføre spredning av
sykdomsfremkallende mikroorganismer
eller andre forurensninger til befolk-
ningen. I Norge er det registrert flere
episoder av smittespredning gjennom
drikkevann, hvor mange mennesker i et
forsyningsområde er blitt syke.
Vannforsyningsnett
Selv om drikkevannet som leveres fra
vannbehandlingsanlegget er tilfredsstil-
lende, kan det oppstå alvorlige kvalitets-
forandringer under distribusjon av vannet.
Innsug og feilkoplinger på ledningsnettet
kan medføre spredning av infisert vann til
deler av forsyningsområdet, og medføre
sykdom. Eventuell tilførsel av uønskede
stoffer kan også skje i vannbehandlingen.
Kjemikalier som benyttes i vannbehand-
lingen kan ved uhell eller feil bruk tilføre
drikkevannet uønskede komponenter.
Materialer og belegg som drikkevannet
kommer i kontakt med kan avgi uønskede
stoffer til vannet.
Det arbeides med å kartlegge den
helsemessige betydningen av slike
episoder på ledningsnettet, da det antas
å kunne forekomme hyppige og relativt
avgrensede forurensninger som ikke
medfører dramatiske sykdomsutbrudd,
og derfor forblir uregistrert.
Visse sykdomsfremkallende mikroor-
ganismer kan også under gitte forhold
vokse i deler av ledningsnettet. Mest
kjent er bakterien Legionella pneumop-
hila som kan vokse i varmtvannssystemer
med for lav temperatur.
Tema: Vann
44
Drikkevann kan bli forurenset av ulike typer
kjemiske stoffer. Noen av disse har natur-
lige kilder, for eksempel humus, radon,
fluor etc. Andre stoffer tilføres som følge
av menneskelig virksomhet, for eksempel
gjennom forurensning av vannkilder med
kjemikalier, som en følge av vannbehand-
lingsmetoder eller etter utlekking av kjemi-
kalier fra rørmaterialer etc.
Drikkevann skal ikke inneholde helse-
skadelige mengder av kjemiske stoffer,
og for en rekke stoffer er det derfor
satt grenseverdier i drikkevannsfor-
skriften. Disse grenseverdiene forklares
nærmere i et eget kapittel om vann-
kvalitet i Vannforsyningens ABC (lenke).
Problemene med helseskadelige stoffer er
sjelden knyttet til akutt forgiftning, men
er først og fremst knyttet til stoffenes
evne til å utløse helseskade ved livslang
eksponering. Av spesiell betydning er
stoffer som kan hope seg opp i orga-
nismen, fremkalle kreft eller utløse aller-
giske reaksjoner. Tungmetaller tilhører
den førstnevnte gruppen. Skadene kan
oppstå etter lang tid når bestemte kropp-
snivåer av metallet er nådd (kritisk dose).
For slike stoffer er grenseverdien satt i
forhold til et beregnet maksimalt aksep-
tabelt daglig inntak (ADI (engelsk: TDI,
tolerable daily intake)) der man med god
sikkerhetsmargin vil unngå å komme opp
i helseskadelige nivåer i løpt av livet.
En del kjemiske stoffer er klassifisert
som kreftfremkallende, og en rekke av
disse har genskadende virkning. For de
sistnevnte stoffene regner man ikke med
at det foreligger noen terskel for effekt.
Slike stoff bør ikke forekomme i drik-
kevann, men da det ofte ikke er mulig å
unngå at rester av slike stoffer er til stede,
har man i Norge satt en øvre grenseverdi
basert på en akseptabel livstidsrisiko, hvor
man aksepterer en risiko hvor færre enn
én av en million mennesker som drikker to
liter vann med maksimalt tillatt innhold
av dette stoffet hver dag i 70 år, får kreft.
I praksis blir risikoen for sykdom likevel
langt lavere, da disse beregningene er
gjort med god sikkerhetsmargin, samtidig
som påviste konsentrasjoner av stoffene
i vannet kun unntaksvis er nær grense-
verdiene. Risikoen reduseres ytterligere
ved at det er sjeldent at noen drikker av
samme vannkilde hele livet.
Kjemisk forurensning av drikkevannFolkehelseinstituttet (fhi.no)
Vann kilde til lyd og stillhetAv Hanne Herrman, Norsk forening mot støy
I 1983 kjøpte landsbyen Vals i Sveits spa-
hotellet Therme, som idag eies 100% av
Vals kommune. I 1986 fikk arkitekt Peter
Zumthor oppdraget med å bygge et nytt
spaanlegg. Zumthor er fra Haldenstein
i Sveits, og det nye Therme-anlegget
stod ferdig i 1996.
To år senere ble Therme funnet beva-
ringsverdig. Foto fra anlegget har gått
verden rundt, og har fått stor oppmerk-
somhet på grunn av sitt unike, arkaiske
landskap ”der bad og terapi gjenspeiler
stillhetens sensualitet”. Anlegget er en
leksjon i mot og estetikk.
Dette spaanlegget er ikke en tumle-
plass for siste nytt
innen tekniske
duppeditter,
vannskl ier, og
sprute- og vann-
kriginnretninger.
Therme-anlegget
visualiserer og
fokuserer på den
rolige, primære erfaringen av badet
forstått som renselse, avslapning i
vann, følelsen av å ha vann rundt hele
kroppen; vann med forskjellig tempa-
ratur, stillhet og den fysiske kontakten
med urgammel stein. Steinen som er
brukt er gneis som er tatt ut fra egnen
ca to kilometer unna.
For mer informasjon om Therme-
anlegget gå inn på følgende nett-
sted: www.therme-vals.ch/anreise /
index_en.html
45
Nytt frå verdslitteraturenv/Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund
I USA og store delar av Europa har det
vore eit monaleg fall i talet på røykarar
dei seinare tiåra. Sjølvsagt heng dette
på eit eller anna viset saman med at
folk flest har fått kunnskap om dei store
og hyppige skadelege verknadene som
røyking har. Men det er også tydeleg
både i vitskap og praksis at kunnskap
åleine ikkje sørgjer for at folk sluttar
å røyke, eller hindrar dei frå å byrje.
Forsking om sosiale forhold som kan
vere med på å gje forklåringar er difor
enno veldig vesentleg å få fram.
New England Journal of Medicine, eit
av dei mest prestisjetunge medisinske
tidsskrifta, presenterte i mai 2008 ein
omfattande analyse av korleis menneske
som har kontakt påverkar kvarandre i
sine røykevanar (1). Forfattarane har
følgt over 12.000 personar i over 30
år. Dette er ein del av den velkjente
Framingham-studien. Dei sett nærare
på korleis desse personane står i sosiale
relasjonar til kvarandre. Ved hjelp av
omfattande, databaserte metodar
(nettverkanalyse og longitudinelle
statistiske modellar) har dei så sett
på røykevanar i forhold til plassering
i sosiale nettverk.
Artikkelen er lett tilgjengeleg på
nettet, så den skal ikkje refererast
her. Konklusjonane er kanskje ikkje så
overraskande, men interessante. Sjølv
om talet på røykarar er monaleg redu-
sert i det aktuelle tidsrommet, påviser
forfattarane at storleiken på grupper
av røykarar med nær tilknyting innåt
gruppa (”clusters”) ikkje er redusert.
Dette tyder på at det godt kan vere
slik at røykeslutt helst skjer når andre
i nettverket også gjer det. Når dei går
nærare inn i tala viser dei at sjansen for
å vere røykar blir redusert med 67 % når
ektefelle sluttar å røyke. Dersom det er
ein nær venn som sluttar, er tilsvarande
reduksjon i sjanse for å vere røykar 36 %.
Og om det er ein kollega, er tilsvarande
34 %. Vidare ser det ut til at venner med
høgare utdanning påverkar kvarandre
meir enn dei med lågare utdanning!
Forfattarane konkluderer med at
røykeåtferd spreier seg gjennom både
nære og fjernare nettverk. Og vidare
blir det då slik at ”restrøykarane” blir
ytterlegare marginaliserte som sosiale
utgrupper.
Desse funna blir y t terlegare
kommenterte på leiarplass i bladet
(2). Leiarskribenten stiller mellom
anna spørsmål om vi no er komne dit
at ei ytterlegare skjerping av tiltak mot
røyking berre vil marginalisere røykarane
enno meir og ikkje gje særleg meir
reduksjon i røykinga samla sett. Han
minner også om at det no for ein stor del
er personar som alt er stigmatiserte av
andre grunnar (psykisk sjukdom, rusbru-
karar) som framleis røyker. Kanskje kan
slagordet ”love the smoker, hate the
smoke” vere relevant spør han.
Helsefremjande arbeid verkar – og har biverknader
Annonsér i
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer
Send e-post til [email protected] annonser i tidsskriftet
Litteratur
Christakis NA, Fowler JH. The 1.
collective dynamics of smoking
in a large social network. N
Engl J Med 2008;358:2249-58.
Schroeder S. Stranded in the 2.
periphery – the increasing
marginalization of smokers. N
Engl J Med 2008;358:2284-86.
(Begge desse kan du finne på helse-
biblioteket.no)
46
Miljørettet helsevern i Sarpsborg kommuneI Sarpsborg kommune er miljørettet
helsevern, MHV, organisert under
seksjon helse, miljø og forebygging,
HMF, hvor helsesjefen er seksjonsleder.
Seksjon HMF er en del av kommune-
område oppvekst, kultur og velferd,
som består av:
Barneverntjenesten•
Seksjon bolig og boligfinansiering•
Seksjon helse, miljø og •
forebygging
Seksjon kultur •
Seksjon oppvekst •
Seksjon pleie og omsorg•
Sosialtjenesten •
Seksjon HMF består av:
Folkehelsearbeid•
Helsekilden•
Barne- og familieteamet•
Utekontakten•
Miljørettet helsevern•
Psykisk helse•
Rus og rusforebygging•
Legevakt•
Legetjenester/Fastlegeordningen•
Smittevern•
Fengselshelsetjenesten •
Team MHV består av helsesjefen, kommu-
neoverlege, rådgiver(tilsynsansvarlig
skoler/ barnehager) og to miljørådgivere.
Kommunens folkehelsekoordinator er
også plassert i seksjon HMF. Det foregår
et nært samarbeid innad i seksjonen,
men også på tvers av seksjoner og
kommuneområder. Saksbehandling
gjennom arbeid i team planlegges og
gjennomføres i faste og mer tilfeldige
former avhengig av arbeidets art.
MHV i Sarpsborg har hatt stort fokus
på tilsynsarbeid. Arbeidet med å syste-
matisere tilsynet har bl.a.ført til grup-
pering av de ulike tilsynsobjektene i
følgende risikogrupper:
Gruppe 0 - virksomheter med •
meget liten risiko
Gruppe 1 - virksomheter med liten •
risiko
Gruppe 2 - virksomheter med •
middels risiko
Gruppe 3 - virksomheter med stor •
risiko
Vi har valgt å føre tilsyn på følgende tre
forskjellige måter: inspeksjon/befaring,
egenrapportering, og systemrevisjon.
Dette har gitt oss en tilsynsplan som
ser slik ut:
År 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12Risikogr
0 1 E S2 E S E3 E S E S E S
For å sikre kvaliteten på tilsynsarbeidet
har vi utarbeidet en database samt en
del annet materiell. Databasen sikrer at
vi registrerer og finner igjen nødvendig
dokumentasjon.
Kommunens oppgaver innen MHV er
mange og varierte, og tilsynsarbeidet
er bare en del av disse. Vi mener måten
MHV arbeidet er organisert på fungerer
godt i vår kommune, og kommunens
ressurser innen MHV ansees som tilstrek-
kelige både når det gjelder kapasitet
og kompetanse.
Fra venstre: Helsesjef Øivind W. Johan-sen, miljørådgiver Anne Kari Henanger, miljørådgiver Liv-Torill Osland Lunde, rådgiver Morten Aastorp Andersen.
Kommuneoverlege Kjersti Gjøsund
47
Opplysningene vi kan presentere
denne gangen er:
Svein Rønsen
går over i ett
års vikariat
som assiste-
rende fylkes-
lege i Østfold
fra 1. august.
Svein tar da
permisjon fra
sin stilling som kommuneoverlege i
Fredrikstad kommune.
Anne Kari Henanger (t.v.) og
Liv-Torill Osland Lunde jobber som
miljørådgivere innen miljørettet
helsevern i Sarpsborg kommune.
Anne Kari er utdannet kjemiin-
geniør og har tidligere jobbet på
laboratoriet til næringsmiddel-
tilsynet. Liv-Torill har utdannelse
innen naturvernfag og informa-
sjonsbehandling og har tidligere
jobbet innen offentlig forvaltning
med miljøvern og landbruk.
Randi M.
Hetland har
vært ansatt
som over-
ingeniør i
Helsevern-
etaten,
Bergen
kommune,
siden høsten 2006. Hun arbeider i
avdeling for Miljørettet helsevern
og er utdannet cand.scient i miljø-
fysiologi fra Universitetet i Bergen.
Jon Djupvik
sluttet
februar
2008 ved
Miljørettet
helsevern,
Helsevern-
etaten i
Bergen og
har begynt å jobbe i Kokstad
Bedriftshelsetjeneste.
Karianne A. Tveitnes ble ansatt
april 2008 som overingeniør ved
Helsevern-
etaten i
Bergen
kommune.
Hun har
masterutdan-
ning innen
natur-, helse-
og miljøvernfag fra Høgskolen i
Telemark.
Viviann Sandvik ble ansatt
mai 2008 som spesialkonsulent
ved Helsevernetaten i Bergen
kommune. Hun skal jobbe 50
% med miljørettet helsevern
oppgaver og 50 % som leder for
prosjektet ”Miljøgifter i barne-
hager”. Viviann har bakgrunn som
biolog fra Universitetet i Bergen
og har blant
annet erfa-
ring fra
naturfagun-
dervisning på
høyskolenivå
både i Norge
og i Afrika.
Nytt om navnHensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får.
Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc.
Annonsér i
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer
Send e-post til [email protected] annonser i tidsskriftet
Bli medlem avForum for miljø og helse
Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.
Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fi re ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.
Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse
Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)
Navn/institusjon:
Navn: Adresse:
Postnr.: Sted:
Tlf: E-post:
Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):
Innmeldingen sendes på e-post til: [email protected] kan lastes ned på www.fmh.no
Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.
Mobil: 900 99 065E-post: [email protected] eller [email protected]
Layo
ut: G
rafi s
k se
nter
, Tro
ndhe
im k
omm
une
•
Tryk
k: W
ennb
ergs
Try
kker
i AS
B-blad Returadresse:Forum for miljø og helseBydel Grorudc/o Ann Kristin ØdegaardAmmerudveien 220958 OSLO