3-4/09Årgang 28

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

TEMA: Skoler og barnehager

Skolebygg med miljøfokuss. 4

Det må begynne med barna!s. 6

Støy i barnehagers. 15

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F

Foto: Espira Raa barnehage

2

”BARNA I SKOGEN” – et SFO-tiltak for mer fysisk aktivitet og sunnere kostholdAv Jan-Kåre Fjeld, SFO-leder

Skolen og skolefritidsordningen (SFO)

ved Borge skole i Fredrikstad tok våren

2005 det spennende skrittet å bygge

en villmarksleir og aktivitetspark

rundt en stor lavvo i skogen like ved

skolen. I de tre og et halvt årene som

har gått har 25-35 barn tilbrakt all sin

ettermiddagstid i SFO der.

Årsaken til vår beslutning om å

flytte SFO fra ”inne” til ”ut”, var delvis

begrunnet i uhensiktsmessige SFO-lokaler

på skolen, men først og fremst av hensyn

til behovet hos ungene om mer tid ute

i frisk luft. All forskning viser at det er

utendørs det meste av fysisk aktivitet og

bevegelse skjer, naturlig nok.

Her følger to utdrag av tekster som

grovt oppsummerer det som har dannet

utgangspunkt for vårt valg om å gjøre

Borge SFO om til Borge natur-SFO, og som

vil gi ungene en sunnere, mer helsefrem-

mende hverdag:

Utdrag fra ”Handlingsplan for fysisk

aktivitet 2005 - 2009” (Helse- og

omsorgsdepartementet)

Visjonen er bedre folkehelse gjennom

økt fysisk aktivitet i befolkningen. Målet

er å øke andelen barn/unge og voksne

som driver fysisk aktivitet på et nivå i tråd

med faglige anbefalinger – som er minst

1 time daglig fysisk aktivitet for barn og

unge, og minst en halvtime daglig fysisk

aktivitet for voksne og eldre.

Handlingsplanen er et samarbeid

mellom åtte departementer og den

omfatter tiltak og virkemidler på disse

departementenes ansvarsområder,

dvs. idrett, friluftsliv og fysisk akti-

vitet i fritiden, økt fysisk aktivitet på

hverdagsarenaer som barnehage, skole

og arbeidsplass, aktivitetsfremmende

nærmiljøer og transportsystemer som gir

bedre muligheter for å gå eller sykle til/

fra jobb, skole og fritidsaktiviteter, samt

helse- og sosialtjenestens bidrag til økt

fysisk aktivitet i befolkningen.

Utdrag fra ”Grønnbok om ernæring,

fysisk aktivitet og helse”, EU-

kommisjonen

I EUs medlemsland øker antallet over-

vektige skolebarn samlet med rundt

400 000 pr. år, og opp til 200 millioner

voksne kan defineres som overvektige.

Fedme er beregnet til å utgjøre mellom

to og åtte prosent av utgiftene knyttet

til helseomsorg. Den økende forekom-

sten av overvekt og fedme bringer med

seg store helseproblemer og økono-

miske kostnader knyttet til disse. Både

hjerte- og karsykdommer, høyt blod-

trykk, slag, luftveisproblemer, muskel- og

skjelettproblemer, diabetes og enkelte

krefttyper, er korrelert med overvekt.

Bedre motorikk, større utholdenhet

Med ovennevnte erkjennelse og mål

som fortsatt bakteppe, arbeider vi stadig

med å utvikle natur-SFO´en vår. Vi har

gjennom årene sett at ungene som får

dette tilbudet blir sterkere motorisk, mer

utholdende, og mindre kritiske til meteo-

rologiske forhold. Været karakteriseres

ikke som ”fint” eller ”dårlig”, vi snakker

derimot solskinn, regnvær og vind, varme

og kulde. Ungene er i stedet opptatt av

riktige klær for det været som venter.

De ungene som har hel plass og

benytter plassen daglig, tilbringer 10-15

timer i skogen per uke.

Aktivitetene er utalllige, og følger

naturlig årstidene:

Høsten er en tid for høsting, og bær

og sopp blir til sunne og lekre retter for

sultne ute-SFO-barn.

Videre fylles bekken og dammen opp

av det friske høstregnet, og lek med flåter

og strikkmotordrevne båter får fokus.

Ivrig jakt på skatter og ikke minst frosker,

er andre stimulerende aktiviteter. På

vinterstid er det lek i snøen som gjelder,

med ”SFOlympiske Vinterleker” som et

av mange høydepunkter. Våren kommer

med fuglekassebygging, det lages olabiler

til ”SFOlabil Grand Prix”, og arrangeres

vårcup i ”SFOtball”, mye av dette i samar-

beid med andre av byens SFO’er. På varme

sommerdager fylles det 5000 liters store

badebassenget, der ungene kan både

stupe, hoppe, svømme og dykke!

Andre aktiviteter er av den mer even-

tyrlige sorten. Ungene går på bjørne-

jakt, besøker Den Mørke Dalen i høst-

skumringen, og går i fakkeltog gjennom

vintermørket.

Vår aktivitetspark ”Tusenogtrefryd”

består av en rekke husker, slengtau og

taurutsjebaner, ved siden av klatretau av

forskjellige slag og diverse balansestokker,

3

alt omringet av skog og ulendt terreng,

godt for mange typer lek og ikke minst

for naturlig utvikling av grovmotorikken.

Vi ser at barn som er utrygge til og med

på slett underlag, etter kort tid i skogen

gjør store fremskritt i med hensyn til å

beherske ethvert underlag.

Kosthold

Ved siden av mer fysisk aktivitet

og frisk luft, har vi også hele denne

tiden fokusert på et sunnere kosthold,

gjennom matgrupper og en generell

oppgradering av kostholdet. Vi har tatt

bort det aller meste av sukkerholdig og

fet mat. Vi utfordrer ungene med nye

smaker, og opplever at toleransen for å

”prøve” øker, og etter hvert ser vi også

at de begynner å like nye smaker og

retter. Fisk har blitt en hit, og frukt og

grønt ”treffer” etter hvert også flere og

flere. Vi opplever at ved å stadig ekspo-

nere ungene for nye smaker, lukter og

konsistenser, sammen med svært positiv

omtale av det sunne, så utvikles apetitten

på et stadig mer variert kosthold.

Barne-TV-serie

Mer fysisk aktivitet i frisk luft er som

alle vet ønsket av leger og helsemyndig-

heter, i Norge som ellers i den vestlige

verden. Borge skoles natur-SFO er etter

hva vites enestående i Norge, og bør

være et eksempel til etterfølgelse for

mange av landets skoler og SFO’er med

beliggenhet nær skog, sjø, fjord eller fjell.

For å bringe våre erfaringer videre,

har vi nedfelt videreformidling som et

delmål i skolens/SFOs virksomhetsplan.

Et av tiltakene er å lage en barne-TV-

serie om hverdagslivet i natur-SFO´en.

Sammen med produsent Karivold Film

i Fredrikstad er det utarbeidet manus

for 13 episoder til visning på NRK. For

tiden arbeider vi med finansieringen til

første episode. Helsedirektoratet er så

langt med, og vi har stor tro på at også

andre søkerinstanser ser velvillig på dette

prosjektet.

Kurs og besøk

Som en følge av Borge skole natur-SFO

unike posisjon, er den et yndet sted å

besøke for de etter hvert mange som har

ambisjoner om å tilby mer fysisk aktivitet

og utetid i frisk luft for sine brukere,

enten det er i barnehage eller SFO. Mange

institusjoner er derfor stadig på besøk,

og vi holder også kurs, sist i samarbeid

med blant andre fylkesmannen i Østfold.

Et annet prosjekt som vi regner med

vil gi ytterligere effekt, er samarbeidet

mellom alle SFO›ene i Fredrikstad

som nå er under utvikling. Gjennom

«Fredrikstadseklaringen for SFO» er

målet at ALLE kommunens SFO›er skal

øke graden av fysisk aktivitet hver dag, og

danne en idebank og være inspirasjons-

kilder for hverandre. Dette samarbeidet

tar også kommunens folkehelsetjeneste

del i, og SFO er et av satsingsområdene

for folkehelsen i 2009.

Annonsér i

Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

4

Skolebygg med miljøfokusAv Lise Støver, Miljøenheten, Trondheim kommune

Nardo skole i Trondheim er byg-get med stort miljøfokus - både i forhold til valg av materialer og i forhold til energibruk.

Skolen er bygget i massivtre og limtre,

og lavt energibruk oppnås gjennom god

isolering, god tetthet, varmegjenvinning

og ved å unngå kuldebroer. Bygget

har vannbåren varme med radiatorer

og golvvarme basert på fjernvarme og

varmepumpe som henter bergvarme

fra 14 energibrønner.

Opprinnelig var det meningen at

gamle Nardo skole skulle rehabiliteres

og oppgraderes, men etter en nærmere

gjennomgang ble det konkludert med at

det var mer lønnsomt å rive det gamle

bygget og bygge nytt. Tomta ble så

utvidet for å få plass til en barnehage

sammen med skolen. Resultatet har blitt

et moderne og funksjonelt anlegg som

passer godt i terrenget.

Tre - et miljøvalg

Det å bygge en miljøvennlig skole, var

en intensjon helt fra starten. Sommeren

2006 ble så Trondheim kommunale

tresatsing vedtatt, og i den sammen-

heng ble Nardo skole lansert som pilot-

prosjekt. Sokkelen er i betong, men

alle konstruksjoner over er i limtre eller

massivtre og utvendig trekledning er i

ubehandlet malmfuru og visor-wood.

Bruk av tre i bygg er positivt for inne-

miljøet. Trekonstruksjoner har evne

til å jevne ut døgnvariasjoner i relativ

luftfuktighet og temperatur. I tillegg

har treverk faktisk også evne til å absor-

bere gasser som NOx og formaldehyd.

I en større sammenheng er bruk av tre

positivt i miljøsammenheng ved at en

lagrer CO2 i bygningsmassen og at det

er et materiale som er godt egnet for

gjenbruk og energigjenvinning.

- Det er lagt stor vekt på miljørik-

tige materialvalg for hele skolen. Det

er for eksempel ikke brukt pvc, men

linoleum i gulvbelegg, og på uteom-

rådet er det valgt lekeapparater og

kantstokker i giftfrie materialer, forteller

Jakob Sørgjerd som er driftoperatør ved

Nardo skole.

Bygging under telt

Skanska vant anbudskonkurransen

om byggingen, men krevde bruk av telt

som værbeskyttelse i sitt anbud. Bruk

av telt er i utgangspunktet dyrt, men

gir også store fordeler og innsparinger.

Det var mye regn i byggeperioden. Uten

teltoverbygget hadde det vært større

sjanse for å få fargeforskjeller i treverket,

skjolder og sopp i bygget, og kostnadene

til uttørking av bygget ville blitt vesentlig

større. Værbeskyttelsen er også bra for de

som arbeider på byggeplassen, arbeids-

miljøet blir bedre og fraværet mindre.

Det var ingen personskader i prosjektet

som førte til fravær.

Behovsstyrt ventilasjon

Ventilasjonssystemet er oppdelt i soner

og styrt etter behov, og det er varme-

gjenvinner til ventilasjonslufta med høy

virkningsgrad. Varmegjenvinningen er

på 80%, kravet er 70%. Brukerne kan

selv regulere varmen noe, men bare

et par grader opp eller ned. Styringen

foregår hovedsakelig gjennom sentral

driftskontroll.

Det er hele syv ventilasjonsanlegg

ved skolen, de fleste er standard anlegg

med faste luftmengder, men ett anlegg

er mer avansert.

- I gymsal og amfi har vi ett VAV-anlegg

som reguleres etter hvor mange

mennesker som bruker rommene, tempe-

raturer og CO2-innhold i lufta, forteller

Sørgjerd.

Stort sett er brukerne svært godt

fornøyd med inneklimaet på skolen, men

det har vært noen problemer på rom som

er utsatt for solinnstråling. Her har det

blitt for varmt. I vår ble det derfor satt i

gang et prosjekt for å se om det er behov

for å montere utvendige persienner.

Energigjerrig bygg

Det er installert svært mange måle-

punkt på bygget for å kunne følge opp

energibruken detaljert. I en startfase

har det vært litt innkjøringsproblemer

på automatikken og styringen av det

tekniske anlegget, men det er ikke så

uvanlig når anlegget blir så komplisert

som på Nardo skole.

Til tross for at alt ikke har fungert

helt optimalt i en startfase, viser det seg

at energibruken har vært innenfor det

som har vært forventet. På bakgrunn

av registreringer av ukentlig forbruk

gjennom sist vinter, er det beregnet et

årlig forbruk av kjøpt energi på 82,3

kWh/m2 per år – noe som er langt under

de nye kravene til skolebygg i Plan- og

Bygningsloven på 135 kWh/m2.

Kilder: Linda Eimhjellen: Nardo skole – Prosjekterfaringer

(Prosjektoppgave, NTNU, 2008) og Nardo skole –

Brukererfaringer og energibruk (Masteroppgave, NTNU, 2009)

5

L E D E R- et tidsskrift fra

Forum for miljø og helse

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndig-heter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Infor-masjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formåls-paragrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Erik A. Aschjem

Redaksjonsgruppe:Randi Haugen

Hanne HerrmanSvein KvaklandReidun Ottesen

Lise StøverAnn Kristin Ødegaard

Utgiver:Forum for miljø og helse

Bydel Grorudc/o Ann Kristin Ødegaard

Ammerudveien 220958 OSLO

Telefon: 900 99 065E-post: fmh@fmh.no

Hjemmeside: www.fmh.no

Produksjon/trykk:Grafisk senter, Trondheim kommune/Trykkpartner

Grytting

Fra innholdet:”BARNA I SKOGEN” ................................................................................................. s.2

Godkjenning av skoler og barnehager – om bruk av vilkår og dispensasjon ......s.9

Leker inn bevegelsesglede i idrettsbarnehage .................................................... s.11

Mat og måltider i barnehagen i Østfold .............................................................. s.13

Behov for tilsyn med skadedyrbekjempelse i skoler og barnehager.................. s.17

Basestasjoner ved skoler og barnehager – er det grunn til bekymring? .......... s.29

Vinter og folkehelse i Bergen

I Bergen, hvor jeg bor, har det så langt vært en vinter utenom det vanlige. Etter et kraftig snøfall noen dager før jul, har det vært hvitt på bakken og stort sett strålende vintervær. Samtidig som det har vært den tørreste vinteren på over 60 år i denne byen, er det satt rekord i antall sammenhengende dager med snø.

Bergenserne er vant med ustabile og relativt milde vintre med mye ”ferdigmåket snø”. Årets unormale sesong har definitivt satt sitt klare preg på byen og dens befolk-ning. Og miljørettet helsevern har vært mye i fokus. Den største konsekvensen av værforholdene har nemlig vært lange perioder med høy luftforurensning. Stabilt, kaldt og fint vær med lite vind har ført til såkalt inversjon. Det vil si at luften nærmest bakken har vært kaldere enn luftlagene over. I kombinasjon med de syv fjell som omkranser byen, har dermed mye luftforurensning blitt værende under et slags luftlokk. Det meste av forurensningen kommer fra biltrafikk, som det er mye av i Norges nest største by, og i lange perioder har målingene av NO2 og svevestøv vist verdier godt over grenseverdiene i forurensningsforskriften.

Media har på tabloid vis omtalt luftforurensningene som en ”giftsky”. Det har nok gjort sitt til å piske opp stemningen litt, men har vel lite med realitetene å gjøre. Det er ikke kjent at noen har blitt akutt forgiftet. På den annen side er det utvilsomt mange som har vært til dels sterkt plaget, og Helsevernetaten har rådet allergikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser til ikke å oppholde seg i utsatte områder. Barn har vært holdt hjemme fra skole og barnehage og voksne med mulighet for det har valgt å jobbe hjemmefra fremfor å utsette seg for den dårlige luften.

Inversjon og høy luftforurensning forekommer stort sett hver vinter. Det nye denne gangen har vært at det ikke har gått over etter få dager, men heller blitt forsterket og langvarig. Av mangel på god og langsiktig planlegging over mange år, har derfor Byrådet vært nødt til å innføre flere straktiltak for å begrense biltrafikken på kort sikt. Antall parkeringsplasser i sentrum har vært redusert, kjørefelt på innfartsårene har blitt avsatt til biler med passasjerer, det har vært gratis ekspressbusser til sentrum og det har vært noen dager hvor bare biler med odde- eller partall i bilskiltet har fått kjøre til sentrum.

En helt annen effekt av den tørre vinteren er at nivået i drikkevannskildene har begynt å minke drastisk. Og det har bidratt i feil retning at mange lar vannet renne for at rørene ikke skal fryse. Så langt er det ikke krise, men med lite nedbør resten av vinteren kan det bli problematisk. Og våren er faktisk normalt ganske tørr i Bergen. Eventuell mangel på vann i stor skala vil ha stor innvirkning på hygiene og helse. Vann- og avløpsetaten har derfor allerede gått ut med klare oppfordringer om å spare på vannet. Og de har satt seg ned med Mattilsynet og Helsevernetaten og planlagt mer omfattende restriksjoner og tiltak om situasjonen ikke bedrer seg.

Men den uvanlige vinteren har da også gitt store positive bidrag til folkehelsen i Bergen. Det har vært stor aktivitet med ski, skøyter, aking etc., og det er nok flere enn en utvandret østlending som meg som har følt det godt å slippe den stadige vekslingen mellom kulde og sludd og slaps.

Dette blir de siste ordene fra meg i denne spalten. Jeg vil nok en gang takke for mange fine år i Miljø & helse og ønske min etterfølger i redaktørstolen lykke til!

6

Naturen er Kulturens Hjem:

Det må begynne med barna!Av Nils Faarlund

Vi har etter hvert forstått at vår

levemåte har skjebnesvangre

konsekvenser for natur og menneske

og dermed for alt liv på jorden. De

utfordringer vi står overfor som

enkeltmennesker og som fellesskap, er

ikke bare av økonomisk og teknologisk

karakter. De handler om verdier og om

vår grunnleggende selvforståelse som

mennesker.

Slik begynner Stetind-erklæringen som

i sommer ble lansert under dette mektige

seilmerket som reiser seg i ett sveip fra

fjorden i nord der hvor Norge er som

smalest. Med denne erklæringen vil ”Råd

for øko-filosofi” inspirere til å:

Arbeide for en fornyet forståelse av

forholdet mellom natur og menneske

La denne forståelsen prege våre valg,

både som enkeltmennesker og som

fellesskap

Finne gleden ved å leve naturvennlig:

Det finnes ingen vei til naturvenn-

lighet, naturvennlighet er veien!

Stetind-erklæringen er blitt til ut fra at

en gruppe tindebestigere som sommeren

1966 slo opp sine telt under den 1000

meter høye sørveggen – P. W. Zapffe:

Klatrerens stenvordne drøm – bidro til

nytenkning i naturvernet. I en enestå-

ende økonomisk vekstperiode i to tiår

etter 2. verdenskrig hadde særlig kraftut-

bygningen gått hard ut over den norske

fjellverdenen. Klager over smertelige tap

av skjønnheten i storslagne landskap ble

feid til side av en befolkning som fortsatt

ivret for ”Gjenreisningen” etter krigens

herjinger.

Medlemmer av den nytenkende

”Tindegruppen” ved Norges tekniske

høgskole, forsterket med to fagfilosofer –

professor Arne Næss og magister Sigmund

Kvaløy, senere Setreng – sto etter 14 dager

ut Stefjorden i en sjark fra Haukøy med

forarbeidet til en tenkning som etter hvert

skulle bli virksom i samfunnsdebatten. I

”ledige stunder” hadde tindebestigerne

som betegnelsen fortsatt var den gangen,

tumlet med svaret på HVORFOR antatt

voksne mennesker kunne finne på å ferdes

i livsfarlige stup. Det var jo både livsfarlig

og unyttig. Med professor Næss hjelp fant

vi tanke- og verdimessig støtte i fagfiloso-

fien, særlig hos Spinoza. Dette ble til stor

hjelp for oss som måtte stå til ansvar for

å ha ”fristet” studiekamerater til ”møte

med vredesrynkene i jordens ansikt” som

Peter Wessel Zapffe uttrykte det.

Fordi det var sivilingeniørene som

regisserte de drastiske inngrepene

vi ble minnet om når medlemmer av

”Tindegruppen” var på oppdagelses-

ferd, så var jeg som tidligere ”oppmann”,

motivert for å finne frem til objektive

argument til forsvar for den frie natu-

rens egenverd. Med bakgrunn i økologi-

studier ved en tysk høgskole i 1958/59

brakte jeg inn i Stetind-samtalene denne

naturvitenskapen som til da var ganske

upåaktet i Norge. Slik kom vi sommeren

1966 til å ”føye sammen” fagfilosofisk og

økologisk tenkning. Slik foranlediget vi

øko-filosofisk tenkning.

Det skulle imidlertid fortsatt ta noen

år før tenkningen var utviklet som f eks

økofilosofi /økopolitikk (Setreng) og

økosofi/dypøkologi (Næss) i Norge og

internasjonalt. Milepæler ble Mardøla-

aksjonen i 1970 og EF-kampen i 1972.

Økologisk orientert tenkemåte påvirket

samfunnsplanlegningen (se f. eks.

Regjeringens Langtidsprogram for de

første valgperiodene på 1970-tallet). Flere

polititiske partier profilerte seg også på

økopolitiske program, vasskraftutbyg-

ningen ble bremset opp og økologi ble

skolefag.

Det har gått en mannsalder siden den

grønne dreiningen i norsk politikk og

siden økologi ble en del av folkeopplys-

ningen. Likevel er Norge en av verdens

stater som har hatt den største økono-

miske veksten og som derfor har bidratt

aktivt til tidens erkjente klimakrise (sml

FNs klimapanel). Hvordan kunne dette

skje hos oss - når vi hadde kunnskapen?

Siden jeg har vært engasjert i en

etter mitt syn nødvendig endring av vår

moderne levemåte siden 1966, har jeg ikke

nøyd meg med å være tilskuer til utvik-

lingen. Jeg sa opp min stilling som forsker

i biokjemi og mikrobiologi tre måneder

etter at jeg forlot Stetind. Jeg bestemte

meg for å arbeide på heltid med forsvar

for fri natur – den natur som får være

seg selv, som får utfolde sine rytmer fritt:

Årstidsrytmer, døgnrytmer, vekstrytmer.

Jeg valgte møtet med fri natur som veg

til å vinne venner for natur. Det begynte

med tindenes friluftsliv, men ble snart

utvidet til vinterens friluftsliv til fjells,

kajakk på elver, tradisjonelle bruksbåter

til sjøs og vandring til skogs. Parallelt

med vegledning i friluftsliv medvirket

jeg også i samfunnskritikk og utforming

av økopolitiske mønster for ”grønne”

fremtidssamfunn.

Det er nærliggende å forklare neder-

laget for modernitetens instrumentelle

tenkemåte (jfr Dag Østerbergs utredning

i boken ”Det moderne”) med stikkordet

”oljeeventyret”. Ja, det var ”rått parti” å

utfordre den oppfyllelse av fremtidsop-

timismen (Østerberg) som oljealderen

førte med seg. Men: I ettertankens klare

lys er det også viktig å ta inn over seg

7

at satsingen på ”motekspertise” var en

blindveg. I fremgangens tid på 1970-tallet

var nok vår evne til å møte utbyggerne

med skarpsindig, ”instrumentell tenke-

måte” vel så mye i bruk som øko-politisk

tenkning. Vi hadde ikke fått med oss

Einsteins advarsel. Selv om han døde

så tidlig som i 1955, hadde han tydet

mønsteret:

En tenkemåte som utløser kriser, kan

ikke hjelpe oss ut av uføret.

Da naturvernerne som de fortsatt ble

kalt den gang, møtte veggen på 1980-

tallet – i jappe-tiden – greide Fredric Hauge

i ungdommelig iver å en-spore bestre-

belsene for den frie naturens fremtid.

Med effektivitet som ”suksesskriterium”,

forstått som medieoppmerksomhet, ble

verdi- og helhetstenkning avskaffet, mens

alt ble satset på sak-til-sak-aksjoner og

utbyggersponset motekspertise. Hvor

dette har brakt oss, fikk vi entydig svar

på i høstens valgkamp: Økonomisk vekst

og nye, teknologiske løsninger – også

kalt ”bærekraftig” utvikling. Vi skiller oss

ikke mye fra froskene som lar seg koke

levende, når vannet varmes laaangsomt

til det er for sent å unnslippe...

Når vi nå har så solide tilbakemel-

dinger fra virkeligheten om at Per-ogPål-

tenking – Einstein: En tenkemåte som

utløser kriser – bare fører oss dypere inn

i krisesituasjoner, da trenger vi å endre

tankemønster. Stetind-erklæringen står

for Askeladd-tenkning. Det vil for det

første si:

Det er for sent å være pessimist nå!

Så lenge vi tenker som Per og Pål er

det selvsagt håpløst. Hva kan vel jeg

gjøre alene? ”E vi fleir, hjælp´ det lit´grain

meir”, het det i ”Vømmøl”-kulturen på

1970-tallet. Ser vi på de store vendin-

gene i verdenshistorien, skyldes de ikke

alltid virkningen av store armékorps: Det

britiske imperium måtte oppgi India etter

at Gandhi hadde begynt i det små, mens

”Muren” falt i Berlin og ”jernteppet”

veltet etter de mange nålestikk som

svekket makthaverne.

Vinteren på våre breddegrader blir

ikke ryddet med en hær av brøytemann-

skap. Isen på elver og vann blir heller

ikke smeltet med et enormt oppbud

av arbeidskraft og teknologi. Det blir

vårløsning og sommer etter at det ene

vårtegnet har forsterket det andre i en

kjedereaksjon.

Askeladden gikk i livets og naturens

skole. Han var modig nok til å høre på

gamle kjæringer og tålmodig nok til å

lære av rev og bjørn. Han gikk i lære i

tradisjonens livsforståelse og lærte av

den frie naturen ved å være under vegs.

Er du en del av problemet, eller en del

av løsningen, spurte Gandhi. Per og Pål

går målstyrte til oppgaven som de tror

kan løses med slik maktbruk som er en

del av problemet (sml Einstein). Espen

Askeladd har øvet opp sitt skjønn mens

han gikk i naturens og kulturens lære.

Han skjønner mønsteret når han møter

det uvisse. Til det er ikke kunnskap nok:

Det man har pugget eller kopiert uten å

ha blitt fortrolig med stoffet. I Gandhis

– og Askeladdens ånd – fremholder

Stetind-erklæringen:

Det finnes ingen vei til naturvenn-

lighet, naturvennlighet er veien!

Vegen til endring er uten tanke på kort-

siktig belønning å finne sitt ”vårtegn”-

prosjekt. Det kan være et selvstendig

tiltak. Det kan like gjerne være medvirk-

ning i et vårtegn som andre har kommet

i gang med. Med arbeidsglede er vi ikke

avhengig av kortsiktig belønning. Det

gjelder altså å:

Finne gleden ved å leve naturvennlig

Stetind-erklæringen vil ikke tre

utopiske løsninger ned over hodet på

samtidens mennesker. Det undertrykker

fantasien. Vi har også for lengst fått nok

av oppramsing av alt som går galt og

kjeklingen om det virkelig er så ille som

”miljøvernerene” hevder. Vi trenger å

slippe gleden til ved å åpne for ”jeg-fant,

jeg-fant!” Vi trenger å:

Arbeide for en fornyet forståelse av

forholdet mellom natur og menneske

og

La denne forståelsen prege våre valg,

både som enkeltmennesker og som

fellesskap

Natur vennlig tenkemåte med

menneske- og naturverd som kjøl og

ror, åpner som i jazzens verden for en

mangfoldig og fargerik improvisasjon

med felles rytme og toneart. Ja, men (!)

Nye tankemønster av slikt slag kommer

ikke av seg selv!

Det er ikke til å komme forbi. Itno kjæm

ta sæ´ sjøl! Den i sin tid mye påaktede

vitenskapshistorikeren Thomas S. Kuhn

kom til at makteliten bak de fremher-

skende tankemønstrenes innen naturvi-

tenskapen – den instrumentelle tenke-

måte – må dø ut, før nye ”paradigmer”

slipper til. I livets harde skole har vi fått

bekreftet sannhetsgehalten i Kuhns funn.

Det gjelder ikke bare de som har ”opera-

sjonalisert tvilen” for å kunne påberope

seg ”objektiv” viten. Det viser seg like

mye å gjelde modernitetens toneangi-

vende tenkere”: Økonomene. Men også

innenfor universitetsverdenen er det på

tross av tidens målstyringsbyråkrati, fort-

satt muligheter for ”vårtegn”-prosjekt.

Den fremste blant likemenn i naturvi-

tenskapens eliteserie – den teoretiske

fysikeren Albert Einstein – ga oss et vink:

Til naturens hemmeligheter leder ingen logikkens vei,

dit kommer vi kun med erfaringer gjort med innlevelse og tolket med intuisjon

8

Nytt om navnHensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får.

Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av

etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc.

Opplysningene vi kan presentere

denne gangen er:

Øystein Solevåg er ansatt som daglig

leder i det nye

selskapet Åle-

sundregionen

Interkommuna-

le Miljøselskap

(ÅRIM). Selska-

pet eies av 12

kommuner på

Sunnmøre og tar i løpet av 2010 over

kommunene sine lovpålagte oppga-

ver innen innsamling, gjenvinning og

behandling av avfall og slam. Solevåg

kommer fra en stilling som rådgiver i

Bergfald & Co.

Randi Haugen

ved Gjøvikregi-

onen Helse- og

miljøtilsyn IKS

gikk ut i fød-

selspermisjon i

slutten av sep-

tember 2009.

Hallgeir Rogstad begynte som

vikar for Randi Haugen 1. november

2009. Rogstad har sin utdannelse fra

Høgskolen i Telemark, natur- og mil-

jøvernfag. Han har tidligere vært vikar

ved Gjøvikregionen Helse- og miljøtil-

syn IKS og arbeidet innen bedriftshel-

setjeneste.

Vi kan være takknemmelige for at en

forsker av Einsteins kaliber har gitt norsk

friluftslivstradisjon en slik enestående

anbefaling. For dem som har skoleal-

deren bak seg, er møte med fri natur

altså i følge Einstein, mer enn en veg til

god kropslig helse. Fordi som adferds-

forskeren og Nobelprisvinneren Konrad

Lorenz konkluderte:

Naturen er umiddelbart forståelig

Er friluftsliv i den norske tradisjonen en

veg til naturvennlig tenke- og handlemåte,

også for de utlærte, de ”utstuderte”.

”Det umiddelbart forståelige” natur-

møtet bør fremfor alt være tilgjengelig for

barn fra barnehavealderen av. De senere år

har barnehavepedagogikkens Askeladder

i Skandinavia energisk arbeidet seg ut

av usunne hus, forbi innhegninger med

rom for fantasiløse lekeapparater og inn

i hundremeterskogene. Listen over alle

fortrinnene som følger med å slippe barn

til i natur, fortrinnsvis fri natur, er lang

som en ønskeliste til Julenissen:

Kroppslig utvikling, mestringsglede

i kroppslig utfoldelse, undrings- og

oppdagerglede, trygghetsfølelse som

følge av fortrolighet med kulturens hjem:

Naturen, oppøvelse av skjønn og virkelig-

hetsnær vurderingsevne, selvhjulpenhet

og handlekraft, samarbeidsevne, felles-

skapsfølelse, fantasi, improvisasjonsevne,

naturvennlighet…

Naturen er ikke overtalende, indoktri-

nerende, partisk, hevngjerrig, gammel-

dags… Naturen blir aldri gammeldags

og når vi går i naturens skole, kan alle få

”tilpasset” læring. Det er ikke manglene

på dyre skolebygg, kostbare undervis-

ningsmidler og lærere med ”spisskom-

petanse” i den abstrakte, instrumentelle

tenkemåte som effektivt bremser utvik-

lingen til naturvennlig levemåte.

Det som skal til er en læring som åpner

veier til naturens hemmeligheter. Eneren

blant de ”instrumentelle tenkerne”,

Albert Einstein, har for lengst gitt oss

løsningen: … dit kommer vi kun med

erfaringer gjort med innlevelse og tolket

med intuisjon. Det må nå bli mønsteret for

fremtidens barnehage og skole. I Norge

har vi heldigvis fortsatt fri natur. Vi har en

enestående – og levende, norsk frilufts-

livstradisjon. Vi har også en 40-årig tradi-

sjon for å levendegjøre denne tradisjonen

gjennom vegledning i friluftsliv. Slipp

veg-glederne til, så blir det vår! Man må

ha gått på skolen for ikke å skjønne at

Det finnes ingen vei til naturvenn-

lighet, naturvennlighet er veien!

9

gangsmåte være å gi dispensasjon.

For eksempel skal man være 18 år for

å kunne inngå ekteskap, men fylkes-

mannen har i ekteskapsloven adgang

til å dispensere fra kravet.

Adgangen til å stille vilkår er

altså aktuell der godkjenningsmyn-

digheten mener det er nødvendig å

pålegge virksomheten ytterligere krav, i

tillegg til de krav som følger forskriften.

Forskrift om miljørettet helsevern i

barnehager og skoler er utformet

som funksjonskrav, hvilket innebærer

at virksomheten kan oppfylle krav i

forskrift selv om man av avviker fra de

faglige anbefalingene i for eksempel

veilederen. Det må da gjøres rede

for at og hvordan funksjonskravet er

oppfylt. Departementet antar at når

regelverket er utformet med krav til

resultat (funksjonskrav), vil behovet

for både dispensasjoner og vilkår (i

tillegg til forskriftens krav) være mindre

enn om regelverket stiller detaljerte

krav til fremgangsmåte (prosedyre-

krav). For eksempel var det i den gamle

forskrift om hygieniske forhold ved

kirker fra 1968 gitt detaljerte bestem-

melser om rengjøring av kalker som

benyttes under nattverden, blant

annet skulle kalker vaskes med børste

eller linklut og lufttørkes. Forskrift om

miljørettet helsevern i barnehager og

skoler har som kjent i § 7 et generelt

krav om at virksomheter som omfattes

av forskriften skal være helsemessig

tilfredsstillende. Denne vil kunne fange

opp forhold av betydning for barnas

arbeidsmiljø som ikke er regulert i de

spesielle bestemmelsene i kapittel 3.

Godkjenning av skoler og barnehager – om bruk av vilkår og dispensasjonAv seniorrådgiver Ragnhild Spigseth, Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om miljørettet helsevern i

skoler og barnehager stiller krav om at

alle virksomheter skal være godkjent.

Etter at godkjenningsordningen ble

innført har det i mange kommuner

blitt gitt ”midlertidige godkjenninger”

og ”godkjenning på vilkår” til virk-

somheter som ikke oppfyller alle krav

i forskriften. Dette er imidlertid en

praksis som ikke kan sies å være i tråd

med verken kommunehelsetjenestelo-

ven eller forskriften.

Krav til godkjenning av barnehager

og skoler

Forskrift om miljørettet helsevern i

barnehager og skoler stiller som kjent

krav om at virksomheter som omfattes

av forskriften skal være godkjent av

kommunestyret (eller det kommunale

organ som har fått delegert myndig-

heten). Formålet med godkjenningsord-

ningen er den samme som for forskriften

for øvrig; å bidra til at miljøet i skoler

og barnehager (og andre virksomheter

som omfattes av forskriften) fremmer

helse, trivsel, gode sosiale og miljømes-

sige forhold samt forebygger sykdom og

skade. Skoler og barnehager er virksom-

heter der barn oppholder seg over lange

perioder, som regel med obligatorisk

oppmøte. Forskriften fungerer (sammen

med opplæringsloven kapittel 9a) som

barnas arbeidsmiljølov, og godkjennings-

ordningen er et sentralt virkemiddel for

å sikre barns arbeidsmiljø.

Godkjenningsordningen for

skoler og barnehager følger av forskriften

§ 6 som pålegger virksomheter om å søke

godkjenning forut for etablering, utvi-

delse eller endring av virksomheten.

Generelt om godkjenningsordninger,

vilkår og dispensasjoner

Kommunehelsetjenesteloven § 4a-4

er lovgrunnlaget for godkjennings-

ordningene i miljørettet helsevern.

I bestemmelsens tredje ledd følger

det at ”kommunestyret kan ved

godkjenning sette vilkår for å ivareta

hensynet til folks helse, jfr. § 1-2 og §

4a-1.” Forarbeidene til § 4a-4 i Ot.prp.

nr. 60 (1993-1994) viser til at denne

adgangen til å stille vilkår i forbindelse

med godkjenning følger alminnelige

forvaltningsrettslige prinsipper.

Begrepet vilkår kan ha ulik

betydning i forskjellige sammen-

henger, men her brukes det for å

beskrive forvaltningens (kommu-

nens) adgang til å knytte plikter

til et ellers begunstigende vedtak

(godkjenning for skole/barnehage).

Kommunehelsetjenesteloven sier ikke

noe om hva slags vilkår kommunen

har adgang til å stille, men generelt

kan det bare stilles vilkår som er i tråd

med formålet og som ikke er uforholds-

messig tyngende sett i forhold til det

som skal oppnås. Med vilkår menes i

denne sammenheng verken at det gis

en presisering av eller dispensasjon fra

forskriften, men krav som gis i tillegg

til de kravene som følger av forskriften.

For å illustrere dette kan man

for eksempel si at kravene for å få

førerkort er at man har fylt 18 år og at

man har bestått førerprøven. Statens

vegvesen kan ikke utstede førerkort

til en 17-åring med vilkår om at han

fyller 18 år. Dersom det allikevel gis

en godkjenning til tross for at alle

krav ikke er oppfylt, vil riktig frem-

10

innebærer altså ikke nødvendigvis at

virksomheten ikke kan drives videre,

men manglende godkjenning bør tilsi at

virksomheten får nærmere oppfølging

fra tilsynsmyndigheten for eksempel

gjennom rettevedtak.

Status for godkjenning av skoler

I 2008 ble det utført en undersøkelse

av det fysiske miljøet ved grunn- og

videregående skoler på oppdrag fra

Kunnskapsdepartementet og Helse- og

omsorgsdepartementet. Undersøkelsen

viste blant annet at om lag 50 prosent av

skolene i undersøkelsen ikke er endelig

godkjent etter forskriften om miljørettet

helsevern i barnehager og skoler.

På bakgrunn av denne under-

søkelsen sendte helse- og omsorgsmi-

nisteren og kunnskapsministeren i 2008

ut et felles brev til landets fylkesmenn,

fylkeskommuner og kommuner om

undersøkelsens funn og de tilhørende

ansvarsforhold. Spesielt ble skoleeiers

ansvar understreket som etter nevnte

forskrift er ansvarlig for at skolene har

et forsvarlig arbeidsmiljø for barn. I

brevet het det bl.a. at ”kommunen som

skoleeier må aktivt forsikre seg om at

skolene er godkjente, ev. så raskt som

mulig legge opp en prosess for å sikre

at de blir godkjent.”

Det ble videre varslet en ny

undersøkelse i 2009. Målet med under-

søkelsen er å få frem hvilke forbe-

dringer som har blitt gjort, og behovet

for sterkere virkemidler dersom ikke

resultatene fra undersøkelsen viser en

betydelig forbedring. Helsedirektoratet

og Utdanningsdirektoratet har nå

gjennomført denne undersøkelsen

og resultatene vil snart legges frem.

Utfordringen knyttet til godkjenning

og tilsyn med barnehager og skoler vil

også bli fulgt opp i et arbeid som nå

pågår med å gjennomgå forvaltningen

av miljørettet helsevern generelt.

Praksis for godkjenninger etter

forskrift om miljørettet helsevern i

barnehager og skoler

Godkjenningsordningen etter forskrift

om miljørettet helsevern i barnehager og

skoler har i mange kommuner har vært

praktisert slik at enkelte virksomheter

er gitt godkjenning med vilkår om at

et eller flere konkrete krav i forskriften

oppfylles på et senere tidspunkt. Denne

praksisen var en måte for kommunene

å håndtere det store antall skoler og

barnehager som naturlig nok eksis-

terte fra før godkjenningsordningen

ble innført.

Departementet mener praksisen

med å gi ”midlertidig godkjenning”

eller ”godkjenning på vilkår” ikke kan

sies å være i tråd med lov og forskrift,

og bør avvikles. Etter § 6 skal virksom-

heter være godkjent av kommunestyret

(eller det organ som har fått delegert

myndigheten), og da skal alle krav i

forskriften være oppfylt. Kommunen har

en viss mulighet til å unnta fra kravene

i forskrift permanent eller midlertidig,

men da ikke ved å sette vilkår men ved

å gi dispensasjon etter forskriften § 26

andre ledd. Denne bestemmelsen lyder:

”Kommunestyret kan i særskilte tilfeller

gi dispensasjon fra bestemmelser i denne

forskrift.” Dispensasjonshjemmelen er

inntatt for ikke å utelukke muligheten

for å gjøre unntak i enkelte særskilte

tilfeller, og skal praktiseres strengt. Det

kan ikke gis dispensasjon for krav som

utgjør et hovedformål eller en hovedin-

tensjon med forskriften. For eksempel

vil det ikke være aktuelt å dispensere fra

kravet om tilfredsstillende innemiljø i §

19 ved for høy radonkonsentrasjon.

Konsekvenser av manglende

godkjenning

Dersom en skole /barnehage ikke

oppfyller kravene i forskriften, og

det ikke er aktuelt å dispensere, skal

kommunen ikke godkjenne virksom-

heten. En godkjenning av virksomheter

som ikke oppfyller kravene i forskrift vil

lett kunne gi et uriktig bilde av status

for skoler og barnehager, og gir et signal

om at forskriftens krav ikke er så viktige.

Det kan for eksempel ha som konse-

kvens at en kommunal virksomhet med

”midlertidig godkjenning” har (enda)

større vanskeligheter med å nå frem

i fordelingen av budsjettmidler som

trengs for å utbedre lokalene.

At en skole /barnehage mangler

godkjenning innebærer ikke nødven-

digvis at virksomheten skal stanses/

stenges. Kommunehelsetjenesteloven

§ 4a-4 femte ledd lyder:

”Dersom nødvendig godkjenning fra

kommunestyret eller vurdering fra

akkreditert inspeksjonsorgan ikke fore-

ligger, eller vilkår1 ikke oppfylles, kan

kommunestyret kreve virksomheten

stanset. Stansning kan bare kreves

dersom ulempene stansningen vil

medføre, står i rimelig forhold til den

helsefare som unngås. Stansning kan om

nødvendig gjennomføres med bistand

fra politiet.”

Manglende godkjenning kan

altså i § 4a-4 være stansingsgrunn

selv om det ikke er ”overhengende

fare for helseskade”, slik kravet er i

stansingssaker etter § 4a-10. Det er

imidlertid en forutsetning etter §

4a-4 femte ledd at stansing skal være

forholdsmessig, og ofte vil det ikke

være forholdsmessig å stanse en skole/

barnehage fordi virksomheten ikke

oppfyller et krav kommunen tidligere

har satt ”med vilkår om oppfyllelse.”

Når en virksomhet ikke

oppfyller kravene i forskriften skal

den heller ikke ha godkjenning. Dette

1 Dvs. krav som i forbindelse med godkjenning blir stilt i tillegg til forskriftens krav.

11

Leker inn bevegelsesglede i idrettsbarnehageAv Kommunikasjonsveileder Julie Berge Larsen, Idrettsbarnehage AS. Foto: Idrettsbarnehage AS

Idrettsbarnehagene har fokus på bevegelse og kosthold. Aktive barn og voksne har en hverdag som består av variert lek og læring.

- Leken er det mest sentrale hos oss,

vi leker inn bevegelsesglede! sier

fagsjef Anette Hegna-Gundersen i

Idrettsbarnehage A/S. Nå ligger tre

barnehager under barnehagekonseptet

som eier Beate Amdahl– Skorpen startet

i 2006. Den fjerde står ferdig sommeren

2010. To andre barnehager er tilknyttet

dette idrettsbarnehagekonseptet.

Aktiv lek

- På tur liker jeg best å lage gjørmekake

og i hallen er det gøyest å spille fotball,

sier Martin (4 år) omringet av lekekame-

rater i Ekeberghallen. Idrettsbarnehagens

hovedfokus er leken. Bevegelse og lek

går i hverandre i barnas hverdag.

- Barnehagenes fokus er at barn skal

få oppleve glede ved å være i bevegelse,

både ute og inne, på tur og i idretts-

hallen, sier fagsjef Hegna- Gundersen.

Gjennom en aktiv hverdag utvikler barna

selvfølelse og selvtillitt. Dette er et viktig

utgangspunkt for at barna skal ha det

godt med seg selv og andre.

Læring i bevegelse

Idrettsbarnehagens hovedfokus er

bevegelse og kosthold. Hver barnehage

er knyttet til et idrettsanlegg, har egne

idrettpedagoger og egen kokk. Et viktig

mål for barnehagen å se muligheter for

aktivitet og bevegelse i alle fagområdene

til rammeplanen for barnehager. Lek og

læring foregår i trygge omgivelser med

aktive voksne.

- Idrettsbarnehagen er som tradisjo-

nelle barnehager en viktig læringsa-

rena. Her lærer barna om alt fra verdens-

rommet og småkryp i naturen til musikk,

forming og bokstaver, sier fagsjef

Hegna-Gundersen. Barnehagen har både

voksenstyrte aktiviteter og god tid til lek.

Barna utvikler sin sosiale kompetanse

gjennom aktiv lek med barn og voksne.

Helsegevinsten blir en god bonus.

Utfordringer

- De voksne i barnehagen er flinke til

å gi fart på huska. Og flinke til å danse

disco, mener Vilde (4 år) i Ekeberg

Idrettsbarnehage. Idrettspedagogene

og de andre ansatte bidrar til en aktiv

og variert hverdag.

- Vi skaper leker og aktiviteter som

har det lille ekstra. Gjerne knyttet til

historier barna kjenner til og lever seg inn

i, forklarer idrettspedagog på Ekeberg

Kristian Gulbrandsen. De ansatte har

ansvar for å finne aktiviteter som er

av interesse for alle barn. Alle barna

får utfordringer på sitt nivå. Å finne

riktig balanse i barnas hverdag mellom

aktivitet og hvile blir høyt prioritert.

God mat

Hver idrettsbarnehage har en egen kokk

som lager mat fra alle verdenshjørner.

Tre måltider, inkludert et varmmåltid,

serveres hver dag i barnehagen.

- Barna her er kjempeflinke til å spise

fisk og grønnsaker. Og de liker tradi-

sjonell mat som kjøttkaker med stuet

kål og tyttebær, de er glad i gode

Aktivitetsdag i Haslum Idrettsbarne-hage.

Lek i Haslumhallen.

Pedagogisk leder Camilla Aasgaard og Oline(2) viser bevegelsesglede.

Gøy å kaste ball!

12

smaker, forteller kokk på Ekeberg Bente

Gundersen. Hun understreker at det er

viktig at måltidene har riktig sammenset-

ning av næringsstoffer. En ernæringsfy-

siolog kvalitetssikrer Idrettsbarnehagens

kostholdsarbeid.

Bevegelse

- I barnehagen vår ønsker vi at barna

skal bli så glad i aktivitet at de tar det

med seg videre i livet. At de heller velger

å ta med venner ut i gata for å leke, enn

å spille data inne, sier idrettspedagog

Kristian Gulbrandsen.

Idrettsbarnehagen vil fremme aktivitet

og bevegelse som en naturlig del av livet.

- Vi har fått tilbakemelding fra

foreldre til barn som har gått her. De

forteller at det ofte er barn fra idretts-

barnehagen som drar i gang lek på

SFO. Barn som har gått hos oss inspi-

rerer andre barn til aktiv lek, forteller

idrettspedagog og Kristian Gulbrandsen.

Kvalitet

- En idrettsbarnehage må tilfredsstille

flere kvalitetskrav. Den skal ha tilknytning

til et idrettsanlegg. En del av personalet

Idrettsbarnehagens mål Aktiv tilretteleggelse av barns hverdag uavhengig av forutsetninger

• Ivareta og utvikle barns beve-gelsesglede og motorikk

• Sikre et sunt kosthold i hverdagen

• Utvikle selvfølelse og sosial kompetanse gjennom aktiv lek

• Vektlegge læring gjennom ulik aktivitet og bevegelse

• Utvikle synergi mellom idretts-anlegg og barnehager

• Fokusere på faglig kunnskap og utvikling av ansatte

Hvor finner du Idrettsbarnehage AS:Ekeberg Idrettsbarnehage i OsloLopperud Idrettsbarnehage i OsloHaslum Idrettsbarnehage i Bærum

Franchisebarnehager:Kristiansund Idrettsbarnehage i KristiansundGrasdalen barnehage i SandnesTonsenjordet Idrettsbarnehage i OsloI buldreveggen på Haslum.

skal ha idrettsutdannelse og etterutdan-

ning blir gitt på feltet, forteller deres

fagkonsulent Ejgil Jespersen.

- Det som skiller oss ut fra andre barne-

hager er idrettsforståelsen som ligger

til grunn for vårt arbeid. Den motoriske

leken blir verdsatt og får stor plass hos

oss, men barnehagen er ikke en arena

for opplæring i særidretter, avslutter

eier Beate Amdahl- Skorpen.

Prosjekt ren barnehagejordAv Lise Støver, Trondheim kommune

Miljøverndepartementet la i 2006 fram

en handlingsplan for opprydding av

miljøgifter i barns utemiljø. Planen

omfatter kartlegging, av miljøgifter i

jord og bruk av CCA-impregnert trevirke

(kobber, krom, arsen), og opprydding

på lekeområdene i barnehagene i de 10

største byene og i 5 store industriom-

råder. Kartleggingsfasen ble avsluttet

i 2008. I de barnehagene der det er

nødvendig med opprydningstiltak, skal

opprydning være gjennomført innen 1.

september 2010.

Alle deltagende kommuner er nå i

tiltaksfasen for å rydde i eksisterende

barnehager. Alle nye barnehager skal

også undersøkes og ryddes for foru-

renset overflatejord, fortløpende og

før barnehagen tas i bruk.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har

publisert fire veiledere som er knyttet

til handlingsplanen for opprydding i

forurenset jord på barns utelekeom-

råder, både for eksisterende og nye

barnehager. Oppdaterte veiledere ligger

på www.sft.no/Tema/Forurenset-grunn/

Barnehager-og-lekeplasser/

I noen barnehager finner man høy

forurensning av enkelte miljøgifter.

Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har

gitt ut en veiledning for vurdering av

strakstiltak i barnehager, lekeplasser

og skoler der det er påvist grunnforu-

rensning. Veiledningen fra FHI finnes

på neste side.

13

Mat og måltider i barnehagen i ØstfoldAv Irene Teigen Paulsen, ernæringsfysiolog ved Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS og Torhild Wessel Holst, avdelingsingeniør ved Miljørettet helsevern i Moss

Artikkelen omhandler en rapport

fra tilsyn etter §§ 10 og 11 i Forskrift

om miljørettet helsevern i barnehager

og skoler mv og kartlegging av mat

og måltidstilbud. Nye retningslinjer

for mat og måltider i barnehagen fra

Helsedirektoratet kom i september 2007.

Miljørettet helsevern i kommunene

forvalter ”Forskrift om miljørettet helse-

vern i barnehager og skoler mv”. Denne

forskriften er unik med tanke på at den

stiller krav til mattilbudet gjennom merk-

nadene til § 11 om måltid. Undersøkelsen

er en oppfølging i forhold til å avdekke

om de nye retningslinjene er forankret i

barnehagens MHV-internkontroll (planer)

og om mattilbudet er i tråd med retnings-

linjene. Vi ønsket samtidig å følge opp §

10 som stiller krav til mulighet for akti-

vitet og hvile. Dette fordi mat og aktivitet

begge inngår som elementer i å fremme

helsen. Barnehager er dessuten et tilbud

der det forventes at statlige retningslinjer

følges. Resultatene i undersøkelsen er

oppløftende i forhold til tall fra 2005.

Barnehagen – en viktig arena for gode

matvaner

Mer enn halvparten av norske barn

tilbringer dagen i barnehagen og

antall barn med fulltidsplass er økende.

Måltidene som tilbys i barnehagen utgjør

dermed en vesentlig del av barnets kost-

hold. Stortingsmelding nr 16 (2002-2003)

Resept for et sunnere Norge, gir strategier

for folkehelsearbeidet i Norge. Et sentralt

virkemiddel er å legge til rette for gode

mat- og måltidsrutiner i barnehagen. Nye

retningslinjer for mat og måltider i barne-

hagen, kom i september 2007. I Østfold ble

de nye retningslinjene presentert samtidig

som det ble delt ut støttemateriell for å

bedre mattilbudet og fremme fysisk akti-

vitet. Fra fylkesmannens helseavdeling,

fylkeskommunen samt andre kommunale/

interkommunale bidragsytere har det de

siste årene vært en bred satsing, nettopp

på barnehager og skoler innenfor området

kosthold og aktivitet i Østfold. Sentrale

myndigheter har også markedsført de

nye retningslinjene overfor barnehagene

og anmodet fylkene om å følge opp, noe

Østfold har gjort.

Hva har skjedd siden 2005

Denne undersøkelsen er en oppføl-

ging i forhold til å avdekke om mattil-

budet er i tråd med de nye retningslinjene

for mat og måltider i barnehagen fra

Helsedirektoratet og om disse er foran-

kret i barnehagens MHV-internkontroll

(planer) jf § 11 i Forskrift om miljørettet

helsevern i barnehager og skoler mv. Vi

ønsket samtidig å følge opp § 10 som stiller

krav til mulighet for aktivitet og hvile.

Undersøkelsen er et samarbeid mellom

avdelinger for miljørettet helsevern i

Halden, Sarpsborg, Mosseregionen og

Indre Østfold. Undersøkelsen ble gjennom-

ført på slutten av 2008. Helsedirektoratet

gjennomførte i 2005 en kartlegging av

mat og måltidssituasjonen i norske barne-

hager (Landsdata 2005). Vi har valgt å

sammenligne våre tall med denne under-

søkelsen der det er mulig, for å si noe

om utviklingen.

Utvalg og metode

Tilsynet og spørreskjemaunder-

søkelsen baserer seg på barnehager

fra Mosseregionen (33 av 52, 63%),

Sarpsborg kommune (43 av 55, 78%),

Halden kommune (28 av 35, 80%) og

alle 10 kommunene i Indre Østfold (54

av 61, 88%), til sammen 158 barne-

hager. Både kommunale, private og

familiebarnehager har deltatt i under-

søkelsen. Vi hadde en svarprosent på

78%. Tilsynet ble gjennomført i form av

en MHV-selvangivelse (spørreskjema).

I tillegg ble barnehagene bedt om å

svare på et spørreskjema om mattilbudet.

Kjennskap til forskriften og

retningslinjene for mat og måltider

I 2005 oppga 33% av styrerne å ha

kjennskap til de offisielle retningslinjene

for mat og måltider i barnehagen på

landsbasis. I Østfold 2008 svarer 98% at

de kjenner til retningslinjene. Dette er en

markant bedring. Arbeid rundt mat og

måltider i henhold til § 11 i forskriften,

er forankret hos 83% av barnehagene.

Resultatene fra 2005 viste at 40% ikke

hadde hørt om forskriften som ble

gjort gjeldende i 1995. Arbeid rundt

fysisk aktivitet og utemiljø i henhold til

§ 10 er forankret hos 80% av barneha-

gene. Omtrent 70% har fått opplæring

i emnene ”Retningslinjer for mat og

måltider i barnehagen” og fysisk akti-

vitet. Mattilsynet skal ha melding om

mattilbudet og ca 80% av barnehagene

har sendt slik melding.

14

Endringer i mattilbudet siden 2005

Retningslinjene for mat og måltider i

barnehagen lister i 15 punkter hva barne-

hagen bør gjøre i forhold til måltider

og hva som bør tilbys av mat og drikke.

Vi har stilt spørsmål i forhold til hva

retningslinjene gir av anbefalinger og

vurdert svarene opp mot disse.

Undersøkelsen viser at alle barn har

minimum 30 minutters spisepause.

Dette er en fordobling sammenlignet

med landsdata fra 2005. Det å tilby to

fullverdige måltider i barnhagen, er

en presisering i forhold til de gamle

retningslinjene. Det legges til rette for

to måltider utenom frokost hos 96% av

barnehagene.

Flere tilbyr grovt brød i barnehagen

enn tidligere, 58% mot 29% (2005).

Noen tilbyr både halvgrovt (kneipp) og

grovt. Tilbud av helmelk er redusert fra

20% til 2% og tilbud av ekstra lettmelk

har økt fra 0% til 24%. Nesten alle (98%)

tilbyr mager melk i barnehagen mot

tidligere 84%. Det serveres lite saft i

barnehagen. Tilbudet er mindre enn 1

gang per uke for 96% av barnehagene.

Ved merkedager og feiringer er bruk av

kaker og søte drikker redusert. Dette

innebærer at flere bruker alternativer

til søte kaker, for eksempel frukt eller

annen mat. I noen barnehager har man

egne bursdagsmenyer som barna kan

velge mellom til lunsj. Der det tilbys kake,

er dette i mer begrensede mengder enn

tidligere. Flere har fokus på leker og at

bursdagsbarnet skal være i sentrum og

være med å bestemme.

Mange barnehager har hatt tradi-

sjon for å servere et varmt måltid en

gang per uke. I retningslinjene gis det

ingen råd om at man bør servere varm

mat, men det stilles krav til at et hvert

måltid skal settes sammen av bestemte

matvaregrupper som nevnt i punkt 10 i

retningslinjene. Av erfaring vet vi at det

er grønnsakene som ofte er fraværende

i de varme måltidene. Tallene viser at

det er en økning i tilbudet av varme

måltider, både når det gjelder en og to

ganger per uke. Det er imidlertid fortsatt

24% til 43% av barnehagene i denne

undersøkelsen som serverer varm mat

mindre enn 1 gang per uke. Servering av

varm mat daglig er lite utbredt. Mindre

enn halvparten av barnehagene serverer

alltid grønnsaker til det varme måltidet

og dette er et tankekors.

Tilrettelagt fysisk aktivitet

Barnehagene ble bedt om å beskrive

type tilrettelagt fysisk aktivitet. Dette

var et åpent spørsmål. Det mest vanlige

som oppgis er faste turdager og bruk

av gymsal ukentlig. Ellers oppgis inne-

og uteaktiviteter, lek i kupert terreng,

bevegelsesleker, trim i fellesrom. Det ser

ut til at de aller fleste barnehagene har

noe tilrettelagt fysisk aktivitet. Det er

likevel stor variasjon mellom barnehagene

i forhold til hvor mange faste aktiviteter

de har. Utelek blir brukt av alle.

Utfordringer for barnehagene

• Utfordringene kan kort oppsum-

meres i følgende punkter:

• Frukt og grønnsaker til alle måltider.

Kun 43% tilbød alltid grønnsaker.

• Tilbud om grovt brød. Andelen

grovt brød er 58%.

• Bursdagsfeiringer med mindre kaker

Satsing har gitt resultater

Avdelinger for miljørettet helsevern i

Østfold er godt fornøyd med resultatene,

sammenlignet med landsdata fra 2005.

I Østfold har mat i barnehagen vært

satt på dagsorden fra både fylkesmannen

og lokale aktører. Vi har hatt en bred

satsing mot barnehagene gjennom kurs-

tilbud både teoretisk og praktisk. Vi har

også delt ut idèhefter for mat og aktivitet

som et ledd i å sette mat og måltider på

dagsorden i barnehagene.

I flere av Østfold-kommunene har

det vært arbeidet aktivt med denne

forskriften gjennom flere år, og vi har nok

ligget et hakk foran landsdataene når det

gjelder å bekjentgjøre forskriftsteksten.

Forskrift om miljørettet helsevern i

skoler og barnehager mv er unik i forhold

til at den henviser via merknader til

retningslinjer for mat og måltider i både

barnehage og skole. Vi har derved en

mulighet til å påvirke mattilbudet både til

barn og unge. Vi oppfordrer andre fylker/

kommuner til å bruke denne muligheten.

0102030405060708090

100

Indre Østfold Sarpsborg Halden Moss

Har barnehagen forankret arbeid rundt mat og måltider i § 11 i sin MHV-internkontroll?

Ja

Nei

%

0102030405060708090

100

Indre Østfold Sarpsborg Halden Moss

Hvilke måltider blir servert i tråd med retningslinjene?

Frokost

Lunsj

Etterm.

Ingen

%

0102030405060708090

100

Indre Østfold Sarpsborg Halden Moss

Serveres det grønnsaker til de varme måltidene?

Alltid

Noen ganger

Nei

%

Helse- og velfredsetaten i Oslo

har laget en idébank for mat i

barnehager. Denne finnes på

hjemmesidene

www.helse-og-velferdsetaten.

oslo.kommune.no.

Iidébanken inneholder eksempler

fra arbeid med mat og måltider

som en del av det pedagogiske

arbeidet i barnehagen.

15

Støy i barnehager Av yrkeshygieniker/HMS-rådgiver Morten Lunde, Sandnes kommune

Støy er den største enkeltårsaken

til yrkesskader i Norge. Bak disse

tallene gjemmer det seg også

eksponering for støy på nivåer

som ikke skader hørselen, men

som allikevel antas å kunne gi

helserelaterte plager som høyt

blodtrykk, konsentrasjonsvansker,

stress og muskelspenninger og

fordøyelsesbesvær.

Støy og støyeksponering har tradisjonelt

vært sett på som et problem i industri og

ved håndtering av tunge maskiner og

utstyr. Svært lite er kjent omkring hvilke

støynivåer arbeidstager innefor yrker

opplæring, banehager helse, omsorg

blir eksponert for.

Etter å ha arbeidet som yrkeshygieniker

i en kommunal bedriftshelsetjeneste i

flere år, hadde jeg etter hvert dannet meg

en oppfatning om at barnehager var en

arbeidsplass der støy, ikke overraskende,

var en fremtredende arbeidsmiljøfaktor.

Støy var imidlertid ikke en arbeidsmil-

jøbelastning som ble viet mye oppmerk-

somhet i HMS-arbeidet til barnehager

generelt, og det var ikke foretatt kart-

legginger for å anslå hvilke støynivåer

ansatte og barn i barnehager faktisk var

eksponert for.

Heller ikke da det ble forsøkt å

innhente data fra barnehager i andre

kommuner lykkes det å fremskaffe gode

data. Det ble imidlertid noen ganger vist

til enkelmålinger som lå i områder som

er nær den verdien der arbeidstilsynet

krever helseoppfølging på bakgrunn av

eksponering (ekvivalentnivå på 80 dBA),

og enkelte kommuner hadde innkalt

barnehageansatte til audiometri med

bakgrunn i slike kartlegginger.

En stor dansk kartlegging fra BPUL

(det danske fagforbundet for pedagoger

og klubfolk) ”Støj- og indeklima - en

rapport” viste at det i danske barne-

hager forekom støynivåer opp mot det

en vanligvis finner i tung industri (over

85 dBA).

Full barnehagedekning har de sener

år vært et høyprofilert politisk prestisje-

prosjekt. Det har ført til massiv utbygging

av barnehager. Kombinert med kommu-

nale budsjettkutt der løsningen for å

dekke opp kutt i budsjettet i eksisterende

barnehager har vært å ta inn flere barn

i allerede trange lokaler, har dette ført

til flere og fullere barnhager. Støy har,

så langt jeg kjenner til, aldri vært omtalt

som en problemstilling eller luftet som

et tema i denne forbindlese.

Med bakgrunn i dette ble det startet

et prosjekt for å kartlegge støy alle

barnehagene i Sandes kommune. Støy

ble kartlagt ved bruk av to støydosi-

meter (personbårne støyloggere). I

alt ble det gjennomført 100 kartleg-

gingsdager i perioden 2006 til 2008.

Regelverk og retningslinjer

Arbeidsmiljøloven stiller krav til at støy

skal unngås, kravene er presisert i arbeids-

tilsynets bestillingsnummer 398: Vern mot

støy på arbeidsplassen. Videre stilles det

krav til romakustikk og etterklang samt

støy fra tekniske innretninger i Norsk

Standard 8175 Lydforhold i bygninger,

Lydklasser for ulike bygningstyper.

Støy på arbeidsplassen

Forskriften skiller mellom 3 ulike katego-

rier ut i fra hvordan støyeksponeringen

forventes å være og hvilke krav det stilles

til den ansatte i arbeidet. Det skilles også

på anbefalte nivåer og øvre tillatte grense

(tiltaksgrense) og hvilke nivåer en skal

søke å oppnå ved planlegging av arbeids-

plasser og tiltak for å redusere støyek-

sponering (anbefalt maksimumsnivå). I

tabellen under er kategoriene og kravene

i korte trekk oppsummert.

Tiltaksgrense Anbefalt maksimums-

nivå

Gruppe I arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom,

55 dB(A) 45 db(A)

Gruppe II arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet,

70 dB(A) 60 dB(A)

Gruppe III arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under arbeidsgruppe I og II

85 dB(A)(grenseverdi)

75 dB(A)

Tabell 1: Støyklasser og eksponeringsverdier

I tabell 1 er nivåene i gruppe I og II

er gitt ut i fra den mest støyfulle timen i

arbeidsdagen, mens den i gruppe III skal

vurderes ut i fra en 8-timers eksponering.

Ved planlegging av arbeidsplasser skal en

alltid søke å oppnå lavest mulig grad av

støyeksponering og tilfredstile anbefalt

maksimumsnivå eller lavere.

I denne rapporten vil barnehager bli

vurdert i gruppe II, med en grenseverdi

på 70 dB(A) den mest støyfulle timen i

arbeidsdagen, støy fra egen aktivitet

16

Figur 1: Totalt ekvivalentnivå (gjennomsnittsnivå) for alle barnehager (linjene viser anbefalt nivå for gruppe II (60dB(A)), tiltaksnivå for gruppe II (70 dB(A)) og maksimumsnivå for gruppe III (85 dB(A)).

Figur2: Støynivåer fordelt på årstider (med spredning, som viser at alle kartlagte nivåer er over 70 dB(A)).

skal ikke inkluderes. Dette er umulig å få

til, og det er ikke gjort noe forsøk på å

korrigere resultatene i forhold til dette.

Forskriften stiller også krav til impuls-

støy (plutselige høye støynivåer som

kraftige smell og dunk). Impulsstøy skal

ikke overstige 130 dB(C)

Norsk Standard 8175

NS 8175 stiller krav til støy fra tekniske

innretninger (som ventilasjonsanlegg)

og de akustiske egenskapene til ulike

rom og bygningstyper. Minimumskravet

er gitt under klassifisering C, med en

maksimal etterklangstid på 0,6 s og støy

fra tekniske innretninger på maksimalt

32 dB. I klasse C antas det at inntil 20 %

av berørte personer kan forventes å bli

forstyrret av lyd og støy.

Material og metode

Kartleggingene ble gjennomført ved

Figur 3: Aktiviteter og støy (etter angivelser fra de ansatte).

Figur 4: Andelen hørselskadelig støy i barnehager.

bruk av to støydosimetre (Klasse 2).

Dosimetrene ble programmet til å logge

støy hvert minutt fra 7:30 – 16:30 på

kartleggingsdager. Barnehagen avgjorde

selv hvem som skulle bære loggeren, og

den ble kun brukt av en person hver

kartleggingsdag. Personen som bar

støynivåmåleren ble bedt om å gjøre

rede for:

• Når logger ble tatt av og på

• Hvilke aktiviteter som foregikk fra

time til time

• Uventede eller spesielt støyende

hendelser (for eksempel slag eller

skriking direkte mot mikrofon)

• Subjektiv oppfattelse av støynivå

Resultater

Resultatene er presentert under. Alle

resultater ble gjenomgått og vurdert.

Resultater som lå langt over gjennom-

snittet (2-3 standardavvik) ble forkastet

og ansett som ikke representative og

ble ekskludert fra videre behandling.

Årsaken til ”feilregistreringer” kan være

flere. Slag/støt mot mikrofon og i noen

tilfeller fukt og kondens i mikrofon kan

bidra til høye ikke-reelle registreringer.

Ved en anledning løsnet mikrofonled-

ningen fra loggeren slik at registreringen

ikke ble gjennomført.

Samlet støynivå fra alle kartleggin-

gene, usikkerheten tar i betraktning

standardavviket i målingene og usikker-

heten for resultatene fra klasse 2-måler:

Gjennomsnittlig støynivå i barnehager

(n=100): 78 dB(A) ± 5 dB(A)

Gjennomsnittlig støynivå den mest

støyfulle timen i barnehager(n=100):

82 dB(A) ± 6 dB(A)

De samlede resultatene er også

presentert i figur 1.

Flere ansatte som deltok i kartleg-

gingene mente at støynivåer gene-

17

Behov for tilsyn med skadedyrbekjempelse i skoler og barnehagerAv Bjørn Arne Rukke og Tone Birkemoe ved Avdeling for Skadedyrkontroll, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Barn er spesielt sårbare hvis de utsettes

for kjemiske bekjempelsesmidler

(pesticider). Det er derfor svært viktig

at bekjempelse av skadedyr som

inkluderer pesticider, gjennomføres

på en sikker måte der barn oppholder

seg. I følge gjeldende regelverk er

det kommunene som har oppgaven

med å gjennomføre offentlig tilsyn

med skadedyrbekjempelser. Dette

ansvaret er ofte delegert videre til

miljørettet helsevern. Tilsyn kan bidra

til en mer restriktiv bruk av pesticider

enn det som er tilfelle i dag. Direkte

kontakt med skoler og barnehager

samt besøk hos skadedyrfirmaer bør

derfor være en prioritert oppgave hos

tilsynsmyndighet.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en

egen veileder om trygg skadedyrbekjem-

pelse for skoler og barnehager. Veilederen

gir tips om forebygging mot skadedyr og

informasjon om hva som bør gjøres dersom

et skadedyrproblem oppstår. Veilederen

kan også benyttes i forbindelse med tilsyn

da dette er Folkehelseinstituttets anbe-

faling om hvordan bekjempelse i disse

sårbare miljøene bør gjennomføres.

Bakgrunn for veilederen

Folkehelseinstituttet blir ofte kontaktet

av barnehager og skoler angående hva som

er korrekt skadedyrbekjempelse i disse

miljøene. Uheldige forhold som spred-

ning av pesticider i områder der barn vil

senere oppholde seg, påføring av slike

skadedyrmidler når barn er til stede og

overforbruk av pesticider forekommer

regelmessig. Dette ble også avdekket av

en undersøkelse utført ved Miljørettet

helsevern i Indre Østfold (MHVIØ) som ble

omtalt i ”Miljø og Helse” tidligere i år. Ved

å innarbeide visse tiltak i både utforming

og daglig drift av barnhager/skoler, kan

relt var høyere ved aktiviteter inne

sammenlignet med aktiviteter ute.

Lydtrykksnivået ved høyere andel ute-

aktiviteter (sommer-halvåret) sammen-

lignet med vintermåneder (mer inne-

aktivitet) viste seg å være rundt 40 %

lavere (figur 2). November måned var

likevel den måneden med nest lavest

gjennomsnittlig støynivå.

Ansatte som bar støydosimeter ble

bedt om å notere aktiviteter, støyende

hendelser og subjektiv vurdering av

støynivået. I figur 3 presenteres ulike

situasjoner og betraktninger som ble

rapportert sammen med tilhørende kart-

lagte støynivåer i samme tidsrom.

Hørselsskadelige nivåer

Arbeidstilsynet vurdert at ekspo-

neringer for støy fra 80 dB(A) over 8

timer øker risiko for hørselsskader. 30

% av eksponeringsmålingene viser

ekvivalentnivåer over arbeidsdagen på

over 80 dB(A). 2% av kartleggingene

var over grenseverdien på 85 dB(A).

Ekvivalentnivåene er korrigert for en

gjennomsnittlig arbeidstid på 7 timer og

19 minutt (figur 4).Impulsstøy over 130

dB(C) ble kartlagt. Etter å ha gjennom-

gått resultater og sammenholdt disse

med dags-oversiktene ansatte ble bedt

om å fylle ut, kunne flere peak-registre-

ringer relateres til av og påmontering av

utstyr eller slag mot mikrofon. Det var

likevel 34 registreringer av peak-nivåer

(over 130 dB(C)) som ikke kunne gjøres

opp for, flere av disse kan også være ikke

reelle (slag/støt mot mikrofon) (figur 5).

Enkelte registreringer kunne derimot

relateres til faktiske hendelser og viser

reelle eksponeringer for impulsstøy

(for eksempel ved hamring på siker).

Impulsstøy kan gi hørselsskade etter en

enkelt eksponering, det er derfor svært

viktig å begrense aktiviteter og risiko

for at slik støy oppstår. Arbeidstilsynet

krever umiddelbare tiltak ved slik

eksponering.

”Goe lyd”

Ikke uventet vakte disse resultatene

oppsikt og bekymring rundt hvordan

foreldre og ansatte ville reagere på resul-

tatene. Fra sentralt hold i kommunen ble

støy umiddelbart satt på dagsorden,

og det ble satt i verk tiltak og arbeids-

grupper for å arbeide med å utarbeide

tiltak for å redusere støynivåene.

Rapporten har blitt presentert både for

ansatte og foreldre som har tilknytning

til barnehagene og responsen har vært

overveiende positiv. Oppfattningen

er at de fleste er positive til at støy og

støyproblematikk i barnehager er blitt

satt på dagsorden.

Arbeidet har nå kulminert i et større

prosjekt som har fått navnet ”Goe lyd”.

Det inkluderer arbeidsgrupper som

ser på organisatoriske og praktiske/

rutinemessige tiltak, faggruppe som

der på tekniske og bygningsmessige

tiltak. Ikke minst har alle AMU i barne-

hagene deltatt på samlinger som har

hatt som mål å bidra til fokus på støy og

støyreduserende tiltak. Alle 5-åringer i

barnehagene i Sandnes kommune er for

tiden invitert til å delta på en forestil-

ling som har som formål å fokusere på

viktigheten av å ikke bråke for mye inne.

Prosjektet inkluderer og nye runder med

kartlegginger i 2010 og i 2011.

18

problemer med skadedyr sterkt reduseres.

Dersom bruk av kjemiske bekjempnings-

midler (pesticider) samtidig minimeres og

kun inngår som en mindre del av en skade-

dyrbekjempelse, kan bekjempelsen gjøres

vesentlig mer helse- og miljøvennlig. Vi har

i veilederen forsøkt å være så konkrete som

mulig og gi flere eksempler på hvordan

skadedyrbekjempelse kan gjennomføres

på en effektiv og trygg måte.

Bruk av pesticider

Det kanskje aller viktigste når en skade-

dyrbekjempelse gjennomføres i barne-

hager og skoler, er at denne utføres på

en trygg måte for barna. Spesielt viktig

er det å forhindre at barna utsettes for

pesticider som kan skade deres helse

på kort og lang sikt. Derfor skal man så

langt som mulig bruke andre bekjempel-

sesmetoder og kun bruke et minimum

av pesticider i kombinasjon med andre

metoder. Pesticidbruken må da være mest

mulig sikker slik at produktene påføres

utilgjengelig for barn. Dette inkluderer

blant annet at en bekjempelse ikke skal

foregå med barn tilstede, at pesticider i

hovedsak ikke skal benyttes innendørs

og at de kun skal påføres akkurat der

skadedyrene befinner seg.

Alle skoler og barnehager bør ha en

strategi for bekjempelse av skadedyr

Å ha etablert klare regler for hva

som gjøres for å forhindre skadedyran-

grep, og hvem som gjør hva når et mulig

problem dukker opp, er en stor fordel.

Dette gjelder ikke minst hvordan man skal

beskytte barn dersom det er nødvendig

med kjemisk bekjempelse i barnehagen/

skolen. Veilederen foreslår derfor at det

i internkontrollsystemet til barnehagen/

skolen inkluderes en klar strategi for

bekjempelse av skadedyr. En person bør

tildeles rollen som ”skadedyransvarlig” på

skolen/i barnehagen. Denne personen skal

følge ekstra godt med om reglene etter-

leves og ved behov melde fra til ledelsen,

slik at justeringer i driften kan gjøres. De

andre ansatte bør informeres om innholdet

i strategien, gjerne på allmøter slik at

spørsmål kan avklares der og da.

Enkle tiltak for å forebygge mot

skadedyr kan skolen/barnehagen utføre

selv, og skadedyransvarlig leder dette

arbeidet. Er arbeidet mer komplisert bør

dette utføres av en profesjonell skadedyr-

bekjemper. Skadedyransvarlig bør allikevel

involvere seg i utformingen av tiltak samt

følge med og stille spørsmål dersom man

mener at hensynet til barn og ansatte ikke

er tilstrekkelig ivaretatt.

Hvordan håndtere problemer med

skadedyr?

Veilederen gir konkrete tips til fore-

bygging og bekjempelse av skadedyr i

barnehager og skoler. Forebyggende

tiltak inkluderer godt vedlikehold av

bygningsmassen, dvs. jevnlig inspeksjon

og reparasjon av skader, tildekking av

åpninger hvor skadedyr kan komme inn

og kontroll med matkilder som gamle

nistepakker, søppelkasser og lignende.

Matvarer på barnehage- og skolekjøkken

bør oppbevares i tette bokser. Skulle skolen

og barnehagen allikevel få problemer må

det lages en plan for bekjempelse. Riktig

identifisering av skadedyr og omfang av

problemet er viktige elementer i valg av

bekjempelsesmetode. En bekjempelse som

innebefatter flere metoder vil ofte være

bedre enn kun bruk av en metode. Etter

bekjempelsen må det foretas etterkontroll

for å se om målet ble nådd.

Utdrag fra veilederen:

Eksempel på strategi mot skadedyr i en

barnehage - faktaboks

Styrer i Granskauen barnehage mottar

et skriv fra Folkehelseinstituttet angående

skadedyr i barnehager og skoler. Styrer

tar kontakt med miljørettet helsevern i

kommunen som har erfaring med skade-

dyrproblematikk, og får gode råd om

hva en skadedyrstrategi kan inneholde.

På et personalmøte senere informeres

de andre ansatte om innholdet i brevet

fra Folkehelseinstituttet og hvilke råd

kommunen har gitt for å utforme en

strategi. I løpet av møtet etablerer man en

enkel strategi for håndtering av skadedyr

samt utnevner en person som skadedy-

ransvarlig (f.eks. bestyrer/daglig leder/

vaktmester).

Utpå vårparten oppdager barn og

ansatte på avdelingen Solstua at det går en

maursti over gulvet bort til spisebordet der

maurene spiser av matrestene som finnes

under bordet. De følger maurstien og ser

at maurene kommer opp bak en list på

ytterveggen. Avdelingsleder tar kontakt

med barnehagens skadedyransvarlig, som

søker hjelp på Folkehelseinstituttets inter-

nettsider og ringer skadedyrtelefonen (tlf

21 07 77 00). Via dette får skadedyran-

svarlig vite at siden det er vår, er det sann-

synlig at det er snakk om svart jordmaur

som kommer inn utenifra på jakt etter

mat. Det blir besluttet å være ekstra nøye

med å fjerne matrester i barnehagen, samt

å vaske vekk maurstien med såpevann en

gang i blant. Skadedyransvarlig sjekker

også om det er mulig å se hvor maurene

kommer inn. Det er det ikke, men siden

det er blomsterbed med jord inntil veggen

er det sannsynlig at maurene har reir her.

Ingen andre tiltak blir gjort, og maurene

forsvinner i løpet av to uker.

Svart jordmaur kommer

ofte inn på våren for å finne

mat. Tegning: Kristine

Stangeland

Bruk av profesjonelle

skadedyrbekjempere

Ofte vil et profesjonelt skadedyrfirma

gjennomføre bekjempelser i barnehager/

skoler. Dette er personer som skal være

godkjent av Folkehelseinstituttet (se www.

19

fhi.no/skadedyr). Et skadedyrfirma kan

hjelpe til med flere ting: identifisering

av skadedyr, gi råd om forebyggende

tiltak, planlegge og gjennomføre bekjem-

pelse, utføre etterkontroll med mer. Det

er viktig at firmaet som man velger gir

en grundig begrunnelse av hvordan

deres bekjempelse er trygg for barna.

Folkehelseinstituttet har også utarbeidet

skrivet ”Tips ved kjøp av skadedyrbekjem-

pelse” som beskriver hva man bør passe

på når man vurderer å skaffe profesjonell

hjelp til å løse et mulig skadedyrproblem

(se www.fhi.no/skadedyr).

Folkehelseinstituttet – en rådgiver ved

skadedyrbekjempelse

Avdeling for skadedyrkontroll ved

Folkehelseinstituttet kan gi råd om skade-

dyrbekjempelse i barnehager og skoler.

Alle kan ringe skadedyrtelefonen, tlf 21

07 77 00, som er betjent mandag til fredag

mellom kl 13 og14. Viktig informasjon om

forebygging og bekjempelse samt egne

faktaark om de vanligste skadedyrene

finnes på våre nettsider. Vi kan også

identifisere dyr som sendes inn til oss.

Utdrag fra veileder:

Tysk kakerlakk – fjerning av næring og

korrekt bruk av pesticider

Det dukker opp kakerlakker på et

skolekjøkken. Alle matvarer fjernes eller

puttes på tette bokser. Søppel tømmes,

søppelkasser vaskes og lokaler rengjøres

grundig. Et skadedyrfirma kontaktes. Disse

bestemmer størrelsen på angrepet og

anvender forgiftet åte i bekjempelsen.

Etter bekjempelsen fjernes pesticidrester.

For mer informasjon om bekjempelse av

kakerlakker, se faktaark.

Tysk kakerlakk klarer seg

ikke utendørs i Norge, men

kan forekomme i stort

antall inne.

Tegning: Halvard Elven

Rotter – bruk av klappfeller, tetting av

åpninger og fjerning av næring

Det dukker opp rotter inne på en skole

etter at byggearbeider startet på nabo-

tomten. Klappfeller settes ut, og mel strøs

ut der rottene ble oppdaget for å finne

fotspor til der de kommer seg inn. Alle

på skolen blir gjort oppmerksom på at

matrester ikke må bli liggende, men plas-

seres i tette avfallsbeholdere slik at dette

blir utilgjengelig for rottene. Det under-

søkes nøye om det har dukket opp nye

sprekker i bygningsmassen eller om det er

andre opplagte steder som rottene kan ha

kommet seg inn. Nettingen i en lufteventil

har gått i stykker, og fotspor fra rottene

går bort til denne. Nettingen i ventilen

tettes. Klappfellene fanger rottene som

allerede har kommet seg inn i skolebyg-

ningen. Etter to uker er alle rottene borte.

For mer informasjon om sikring mot rotter

og rottebekjempelse, se faktaark.

Rotter bør fortrinnsvis tas i klappfeller.

Foto: Reidar Mehl

Hele veilederen finner dere her:

www.fhi.no/skadedyr

Lokale retningslinjer for natur- og friluftsbarnehager i GjøvikregionenAv Randi Haugen, Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS

Friluftsbarnehager er en heterogen

masse og det er ikke alltid like

lett å vurdere helsemessige og

hygieniske forhold utfra regelverket

– hva er greit og hva er godt

nok? Gjøvikregionen Helse- og

miljøtilsyn IKS har i samarbeid med

barnehageadministrasjonene i

deltakerkommunene Gjøvik, Vestre

og Østre Toten, Nordre og Søndre

Land utarbeidet lokale retningslinjer

med utgangspunkt i Forskrift om

miljørettet helsevern i barnehager

og skoler m.v. og veileder.

Retningslinjene er i utgangspunktet

en ønsket standard for vår region,

og er delt inn i tema etter aktuelle

problemstillinger.

Det har de siste årene dukket opp

et mangfold av ulike typer natur- og

friluftsbarnehager, samt gårdsbarne-

hager og ulike turgrupper i ordinære

barnehager i Gjøvikregionen. Noen barn

blir levert og hentet på et leirsted ute

i skogen, mens noen er på tur et par

dager eller noen timer i uka.

Forskrift om miljørettet helsevern

i barnehager og skoler m.v. omfatter

alle driftsformer for barnehager,

men veilederen og retningslinjer fra

sentralt hold er hovedsakelig rettet

mot tradis jonelle , ”innendørs”

barnehager, noe som kan gjøre det

vanskelig å overføre konkrete vurde-

ringer/erfaringer til naturbarnehager.

20

Vi så derfor behovet for å utarbeide

noen felles føringer for å ivareta helse,

miljø og sikkerhet for barna i naturbar-

nehager, gårdsbarnehager og barne-

hager som er mye ute på tur. Ved å følge

retningslinjene vil vi oppnå en ensartet

praksis i vurdering av helsemessige og

hygieniske forhold i natur- og frilufts-

barnehager i Gjøvikregionen.

Målgruppen for retningslinjene er

godkjenningsmyndighetene i form av

barnehageansvarlig i kommunen, kommu-

neoverlegen, samt barnehagestyrere og

andre som er ansvarlig for barnehage-

driften i naturbarnehager, gårdsbarne-

hager og andre former for friluftsbar-

nehager. Også utegrupper i ordinære

barnehager vil ha nytte av retningslinjene.

Barnehagene kan fravike retningslinjene

hvis det foreligger risikovurdering med

god begrunnelse og dokumentasjon på

at dette er hensiktsmessig og forsvarlig.

Styrer/ ansvarlig for barnehagedriften

vil ha ansvar for helse, miljø og sikkerhet

i den enkelte barnehage, og det legges

stor vekt på barnehagens egne risiko-

vurderinger av ulike forhold.

Retningslinjene er delt inn i tema

etter aktuelle problemstillinger. For

områder som ikke er beskrevet her,

henvises det til Veileder til Forskrift om

miljørettet helsevern i barnehager og

skoler m.v.(IK-2619). Mattilsynet lokalt

har gitt innspill vedr. matservering og

drikkevann/ vannforsyning og brannve-

senet i Gjøvik kommune innspill vedr.

brannsikkerhet.

1. Krav til lokale – grad av

uteaktivitet

2. Leirområde

3. Lavvo/ gapahuk/ grillhytte etc –

krav til inneklima

4. Internkontrollrutiner

5. Sikkerhet

6. Hygiene – håndvask/ sanitærfor-

hold for barna

7. Skadedyr

8. Rengjøring/ vedlikehold

9. Matservering

10. Drikkevann/ vannforsyning

11. Gårdsbarnehager – dyrehold

Retningslinjene i sin helhet er lagt ut

på Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn

IKS hjemmeside: www.ghmt.no, eller

kan fåes ved å kontakte Gjøvikregionen

helse- og miljøtilsyn på e-post til: post-

mottak@gjovik.mrhv.no.

for hvorfor Gjøvikregionen har valgt å

utarbeide lokale retningslinjer for denne

type barnehager.

Trond Vedum og Ole Dullerud fra

Høgskolen i Hedmark som utdanner

førskolelærere med fokus på friluftsliv

fikk så ordet og snakket om positive

sider ved natur- og friluftsbarnehager.

Dette er en pedagogikk som er unik for

Norge og noe vi bør ta vare på. Alle er vi

opptatt av helse, miljø og sikkerhet for

barna og det er viktig at dette er ivaretatt

gjennom faglig kompetente voksne med

erfaring eller utdannelse innen friluftsliv.

Det hevdes at barna i disse barnehagene

Lokalt seminar om natur- og friluftsbarnehager i GjøvikregionenAv Randi Haugen, Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS

Den 18.september 2009 arrangerte

Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn

IKS seminar om lokale retningslinjer

for natur og friluftsbarnehager

i regionen. De ca. 60 deltakerne

var styrere og ansatte i natur- og

friluftsbarnehager eller i barnehager

som er mye ute på tur.

Barnehagesjef i Søndre Land kommune

Inger Torun Tangen Holmgren åpnet semi-

naret med å fortelle litt om bakgrunnen

21

Første omfattende risikovurdering av avløpsslam i NorgeFra vkm.no (Vitenskapskomitéen for mattrygghet)

For første gang er det i Norge

foretatt en omfattende

risikovurdering av avløpsslam

som jordforbedringsmiddel.

VKM konkluderer med at

konsum av mat som er dyrket

i jord tilsatt avløpsslam ikke

utgjør noen signifikant

helserisiko for de vurderte

forurensende stoffene.

Risikovurderingen er gjennomført av

Vitenskapskomiteen for mattrygghet

(VKM) på oppdrag for Mattilsynet.

Det er imidlertid mulig at folk som

kun spiser grønnsaker dyrket på slamført

jord får i seg mer kadmium og kobber

enn de estimerte tolerable inntaksver-

diene, men sannsynligheten for et slik

scenario, for eksempel der bønder bare

spiser egenproduserte grønnsaker, er

ikke vurdert i denne risikovurderingen.

Merk at ifølge regelverket kan man ikke

dyrke grønnsaker, bær og poteter på

slamført jord de første tre årene etter

slambehandling.

Modellen som er brukt til å beregne

jordkonsentrasjoner indikerer at man

vil kunne se en økning av metallene

kadmium og kvikksølv i tillegg til kobber

og sink ved bruk av avløpsslam over tid.

Det anbefales derfor at konsentrasjo-

nene av disse metallene i avløpsslam

overvåkes. Videre anbefales kontinuerlig

arbeid med å redusere innholde av disse

metallene i avløpsslam.

VKM anser at bruk av avløpsslam

medfører liten risiko for jordøkosys-

temet. Oktylfenol, nonylfenol og linære

alkylbenzenesulfonater (LAS) er de

eneste forurensende stoffene i denne

risikovurderingen som er estimert til

å nå konsentrasjoner som overskrider

estimerte ikke-effektsnivåer (predicted

no effect concentration, PNEC-verdiene)

for jord. Disse stoffene brytes raskt ned i

jord og de høyeste konsentrasjonene nås

rett etter hver tilførsel av avløpsslam.

Imidlertid er konsentrasjonene usikre,

tilgjengelighet av forekomstdata for

oktylfenol, nonylfenol og LAS i norsk

avløpsslam er begrenset og det finnes

begrenset informasjon om effektene

av disse stoffene i jord.

Det er lite sannsynlig at antibakteriell

resistens vil utvikles i avløpsvann fra

slamrenseanlegget, i avløpsslammet

eller i jord som følge av bruk av avløps-

slam som jordforbedringsmiddel. Et

unntak kan være mulig utvikling av

resistens til fluorokinolonene ciproflo-

xacin i jord på grunn av langtidsper-

sistens og begrenset mobilitet av disse

forbindelsene i jord.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet

ble av Mattilsynet bedt om å risikovur-

dere i alt tolv eksponeringssveier for

7 uorganiske stoffer (kadmium, bly,

kvikksølv, nikkel, sink, kobber og krom),

organiske stoffer (ftalater, oktylfenoler-

og oktylfenoletoksylater, nonylfenoler

og nonylfenoletoksylater, linære alkyl-

benzensulfonater (LAS), polyklorinerte

bifenyler (PCB) og polysykliske aroma-

tiske hydrokarboner (PAH)) i tillegg til

legemidler.

Rapporten trykkes opp og kan

bestilles gratis fra VKMs sekretariat på

e-post vkm@fhi.no.

er mindre syke, mer selvstendige, samar-

beidsvillige, trygge og harmoniske, men

det finnes ingen norsk dokumentasjon

på dette foreløpig.

Randi Haugen fra Gjøvikregionen

Helse- og miljøtilsyn IKS presenterte så de

lokale retningslinjene for Gjøvikregionen

som setter en lokal standard for hvordan

vi ønsker denne type barnehager skal

ivareta helse, miljø og sikkerhet for barna.

Retningslinjene er ikke bindende for

barnehagene, men det er viktig at andre

løsninger er gjennomtenkt og at det

er foretatt risikovurdering av de ulike

aktivitetene.

Mattilsynet som har gitt innspill til

retningslinjene presenterte så sitt regel-

verk ift. natur- og friluftsbarnehager. Det

ble her lagt vekt på hygiene ved matser-

vering og at de ansatte i barnehagen

gjør en risikovurdering selv for hva som

er akseptabelt ift. regelverket. Elisabeth

Harrang fra Distriktskontoret for Valdres

og Gjøvikregionen holdt innlegget.

Brannforebyggende avd. fra Gjøvik

kommune stilte også med to repre-

sentanter; Dag Nilsen og Harald Jahr

Åslund og snakket om brannsikkerhet

ved leirplasser og bålbrenning. Også her

ble det lagt stor vekt på barnehagens

risikovurdering.

Avslutningsvis holdt Randi Haugen fra

Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS

et innlegg om internkontroll i barnehager.

Ulike problemstillinger ble luftet og disku-

tert og seminaret ble avholdt i en positiv

tone hvor fokus var å utveksle mest mulig

kunnskap for å ivareta barnas helse, miljø

og sikkerhet. Alle som holdt innlegg var

enige om at nødvendig kunnskap og

risikovurdering er viktig for best mulig

å ivareta ulike regelverk. Barnehagens

internkontroll skal dokumentere at dette

gjøres på en hensiktsmessig måte.

22

Ny rapport:

Hvordan virker miljøfaktorer på helsa vår?Av Folkehelseinstituttet, fra fhi.no

Vi utsettes daglig for et stort antall

miljøfaktorer, men vet ikke mye

om hvordan disse, sammen og

enkeltvis, virker inn på helsa vår.

Det vi vet i dag om helseskader av

luftforurensning, støy, passiv røyking,

radon, UV-stråling og trafikkulykker

er samlet i en fersk rapport fra

Folkehelseinstituttet. På alle

områder er det nødvendig med mer

forskning for å få sikker kunnskap

om sammenhengene mellom miljø og

helse.

Rapporten baserer seg på en kritisk viten-

skapelig vurdering av allerede forelig-

gende kunnskap og data om mulig

helseskade som kan være forårsaket

av miljøfaktorer.

En enkelt miljøfaktor alene fører

som oftest ikke til sykdom eller

død, men kan være en medvirkende

årsak sammen med andre faktorer,

både av genetisk og miljømessig art.

Bakgrunn for rapporten

I forbindelse med en bred gjennom-

gang av miljørettet helsevern i Norge,

fikk Folkehelseinstituttet i 2008 i opprag

fra Helse- og omsorgsdepartementet å

gjøre en vurdering av kjemiske, fysiske

og biologiske miljøforholds betydning

for helse i vårt land, og fordelingen

av disse.

Man ønsket også at det ble fore-

tatt en vurdering av de ulike miljø-

faktorers betydning for helsen, for

eksempel uttrykt i ”Disability Adjusted

Life Years (DALYs) og tapte leveår.

Utredningen skulle videre omfatte en

vurdering av hvilken kunnskap og data

som mangler for å få en bedre oversikt.

Innhold, begrensninger og metode

Rapporten baserer seg på en kritisk

vitenskapelig vurdering av allerede fore-

liggende kunnskap og data om mulig

helseskade som kan være forårsaket av

miljøfaktorer.

På grunnlag av data er det gjennom-

ført beregninger for tallmessig å fast-

sette helsevirkningene av miljøfaktorer

og av tiltak som kan gjennomføres for

å redusere dem. For å kunne beregne

omfanget av helsebelastning som hver

miljøfaktor kan bidra til må tre kriterier

være oppfylt:

• Det må finnes veldokumentert

kunnskap om årsakssammenheng

mellom en helseskade og den

aktuelle miljøfaktoren, og denne

sammenhengen må kunne kvantifi-

seres med en anslagsverdi for risiko.

• Det må finnes nasjonale data på

antall nye tilfeller av helseskaden

over en viss periode, eller data på

hvor mange personer som lever

med helseskaden.

• Det må finnes tilstrekkelig informa-

sjon om befolkningens eksponering

for miljøfaktoren.

Disse tre kriteriene er lagt til grunn

for beslutningen om hvilke miljøfaktorer

som skulle inkluderes i denne rapporten.

I tillegg er miljøfaktorene valgt hvis de

er antatt å bidra vesentlig til miljøbe-

tinget helsebelastning i Norge, og hvis

det er mulig å redusere helseskadene

av eksponeringen. Denne rapporten

belyser miljøfaktorene utendørs luftforu-

rensning, støy i bomiljø, passiv røyking,

radongass, ultrafiolett stråling (UV) og

trafikkulykker, samt fordelingen av disse

faktorene.

Grunnen til at det ikke er inkludert

andre miljøfaktorer som potensielt kan

medføre økt risiko for helseskade, er

først og fremst at kriteriene nevnt i

punktene over ikke er oppfylt. Det er

prinsipielt mulig å forestille seg at det

finnes ukjente miljøfaktorer som kan

ha betydelige effekter på helse og som

ikke er inkludert i denne oversikten på

grunn av mangel på data.

Forskning har ofte slagside i form av

”publication bias” slik at undersøkelser

som viser fravær av effekt er vanskeligere

å få publisert enn de som viser tydelige

tegn på effekt. Likevel er det grunn til

å tro at helseeffekter som det finnes

best data om, også er de som har størst

helsemessig betydning.

En enkelt miljøfaktor alene fører

som oftest ikke til sykdom eller død,

men kan være en medvirkende årsak

sammen med andre faktorer, både av

genetisk og miljømessig art. Det er kjent

at befolkningen eksponeres for et stort

antall faktorer samtidig, og helseskader

knyttet til enkeltfaktorer kan - avhengig

av virkningsmekanisme - komme i tillegg

til hverandre, forsterke hverandre eller

motvirke hverandre.

Det foreligger imidlertid lite kunn-

skap om hvilke effekter som kan komme

av kombinasjonseksponeringer og om

virkningsmekanismer knyttet til dette.

I tillegg skal det understrekes at det for

mange miljøfaktorer er vanskelig eller

umulig å vurdere omfanget av helseskade

som faktoren kan bidra til på grunn av

begrenset kunnskap om miljøfaktoren,

manglende data om befolkningens

eksponering, eller manglende kunn-

skap om relevante helseskader.

Med andre ord er usikkerheten oftest

23

stor rundt hvor mye helsebelastning en

enkelt miljøfaktor kan bidra til. Generelt

kan det sies at påvirkning fra miljøfak-

torer kan tenkes å øke antallet av allerede

utbredte sykdommer, samtidig som de

antakeligvis oftest er medvirkende årsak

til dødsfall av utbredte sykdommer, eller

at miljøfaktorer fører til en forverring av

allerede eksisterende sykdom.

For de faktorene der det er mulig,

anslår denne rapporten et omfang av

helsebelastning som skyldes at befolk-

ningen eksponeres på dagens nivå.

Miljøfaktorene er i ulik grad påvirkbare,

og for flere av dem er det urealistisk eller

svært lite aktuelt å fjerne all eksponering.

Det totale omfanget av helsebelast-

ning som en miljøfaktor kan bidra til kan

derfor ikke alltid unngås. Unødvendige

helsetap derimot, er det samme som

potensielle helsegevinster som samfunnet

kan oppnå gjennom forebyggende tiltak,

og det kan være mer hensiktsmessig å

beregne omfang av helsebelastning som

det kan være realistisk å unngå.

I beregningene i denne rapporten er

det anslått helsetap som er påført befolk-

ningen i ett år av langvarig unødvendig

eksponering for en miljøfaktor. Det betyr

at det er inkludert helsetap som utløses

umiddelbart av miljøbelastninger (for

eksempel trafikkskader), helsetap som

hovedsakelig skjer blant allerede syke og

svekkede personer (for eksempel passiv

røyking) og helsetap som særlig gjør seg

gjeldende ved eksponering over lang tid

(for eksempel radon).

Omfanget av helsebelastninger som

presenteres, både de totale og de redu-

serte ved tiltak, inneholder ofte mye

usikkerhet, og tolkningen og bruken

av resultatene må derfor ta høyde for

dette. En rangering av miljøfaktorene

etter størrelsen på helsebelastning er

som følge av dette problematisk og bør

unngås.

Rapporten har nummer 2009:7. Den

foreligger elektronisk og kan lastes ned

som pdf fra www.fhi.no. Den kan også

bestilles i trykt utgave.

Legionellautvalget i Fredrikstad og SarpsborgAv Reidun Ottosen, Fredrikstad kommune

Fredrikstad og Sarpsborg har

siden 2005 vært gjennom to

legionellautbrudd. 107 personer

ble syke under utbruddene og 12

personer døde. Smittekilden i 2005

ble knyttet til en luftskrubber ved

Borregaard mens man i 2008 fant

det rimelig å anta at smitten hadde

sammenheng med legionellafunn

(funn i biologisk renseanlegg og i

skrubber) ved Borregaard.

De to utbruddene har ført til omfat-

tende arbeid og stort fokus på å hindre

nye legionellautbrudd. Borregaard

bruker tiden fremover til å forske frem,

teste og verifisere tiltak som gjør at de

kan drive legionellasikkert i fremtiden.

Sykehuset i Fredrikstad gjennomfører

et forskningsprosjekt hvor man ser på

eventuelle langtidseffekter og psykiske

ettervirkninger hos dem som ble syke

under utbruddet i 2005. Sykehuset har

også opparbeidet seg stor kunnskap

om metoder for å påvise sykdommen.

Fredrikstad og Sarpsborg kommuner

har gjennomført en omfattende prøve-

taking i Glomma for å følge med på

legionellakonsentrasjonen før og etter

at det biologiske renseanlegget på

Borregaard ble stengt. Sarpsborg og

Fredrikstad kommuner har også gjen-

nomført systemrevisjon ved alle bedrif-

tene med kjøletårn/skrubber.

Fredrikstad og Sarpsborg har til

sammen 18 kjøletårn og 15 skrubbere.

De fleste innretningene er plassert i eller

i nærhet av tettbebyggelse.

Under revisjoner av bedrifter med

kjøletårn/skrubber kom det frem at virk-

somhetene ønsket mer informasjon fra

kommunen og mer kontakt med andre

virksomheter med kjøletårn/skrubbere.

I tillegg sitter bedriftene, tilsynsmyndig-

hetene og sykehuset på kompetanse

innen legionellaproblematikken som

det er viktig å dele med hverandre.

Med et overordnet mål om å unngå

flere legionellautbrudd i området, ble

legionellautvalget opprettet i april 2009.

Hensikten med utvalget er å utveksle

erfaringer og kunnskap. Alle bedriftene

med kjøletårn/skrubber deltar, samt

tilsynsmyndighetene i de to kommunene

og en forsker ved sykehuset i Østfold.

Utvalget har møter to ganger i året.

En representant fra bedriftene er leder

av utvalget mens tilsynsmyndighetene

stiller med referent. Møtene holdes

ute på bedriftene, og det settes alltid

av tid til å se på bedriftenes kjøletårn/

skrubber.

Som tilsynsmyndighet ser Fredrikstad

og Sarpsborg kommuner veldig positivt

på det nyopprettede utvalget. Den nære

kontakten og samarbeidet som oppar-

beides i utvalget er viktig, og kanskje

avgjørende, i arbeidet for å unngå flere

legionellautbrudd.

24

Utdanningsdirektoratets Felles Nasjonale tilsyn 2010 – Elevenes psykososiale miljøAv Utdanningsdirektoratet

Felles nasjonalt tilsyn er en

årlig kontroll av kommuners,

fylkeskommuners og private skolers

etterlevelse av opplæringsloven og

privatskoleloven. Den utføres til

samme tid av samtlige fylkesmenn.

Temaet for felles nasjonale tilsyn

2010 er elevenes rett til et godt

psykososialt miljø. Tilsynet starter

høsten 2010, men det er ikke endelig

avklart hvor stort omfang tilsynet

skal ha. Utdanningsdirektoratet har

foreslått for Kunnskapsdepartementet

at tilsynet gjennomføres over en

periode på to år. Tema og innretning

for felles nasjonalt tilsyn bestemmes

av Kunnskapsdepartementet.

Her følger en kort gjennomgang av

temaet og formålet med dette tilsynet.

Om elevenes psykososiale miljø

Det psykososiale skolemiljøet er et

vesentlig virkemiddel for måloppnåelse

av formålsparagrafen i opplæringsloven

§ 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre

til mistrivsel blant elevene, som igjen

vil ha direkte betydning for elevenes

læringsutbytte.

Det psykososiale miljøet har med

mellommenneskelige forhold å gjøre

og er bestemt gjennom samhandling og

kommunikasjon mellom individene. Etter

Utdanningsdirektoratets oppfatning er et

godt psykososialt miljø grunnleggende

for at den enkelte elev skal kunne utvikle

seg positivt. Skolen er en av de mest

sentrale arenaer i barn og ungdommers

liv og erfaringer. Det er her barn og unge

befinner seg store deler av hverdagen.

Skolen er stedet for læring og utvikling,

men uten en grunnleggende følelse av

trygghet, tilhørighet og inkludering hos

den enkelte elev vil læring ikke få fokus.

Det er dokumentert i svært mange under-

søkelser at læring forutsetter et trygt,

inkluderende, motiverende fellesskap

og et godt sosialt miljø.

Opplæringslovens krav til elevens

psykososiale miljø

Hovedbestemmelsene om elevenes

rett til et godt psykososialt miljø finnes i

opplæringslovens kapittel 9a. Kapittelet

trådte i kraft 1. april 2003 og er i stor

grad en videreføring av tidligere plikter i

forskrift om miljørettet helsevern i skoler

og barnehager.

Opplæringsloven § 9a-1 gir anvisning

på et grunnleggende tilstandskrav for

skolemiljøet og gir klare handlingsplikter

og prosesser både for å forebygge og for

å rette opp svakheter for miljøet. Dette

er en bestemmelse om hvordan miljøet

til enhver tid skal være for elevene.

Hovedansvaret for skolemiljøet ligger

hos skoleeier, men etter kapittel 9a er

også skoleledelsen og personalet ansvar-

liggjort. Det er i forarbeidene til kapittel

9a understreket at ansvaret for rektor og

personalet ikke rekker lenger enn det som

er mulig innenfor de organisatoriske og

ressursmessige rammene skolen har fått

av skoleeier. I § 9a-3 er skolen pålagt en

aktivitetsplikt for å fremme skolemiljøet

og skolen er pliktig til å sette i verk både

forebyggende og reparerende tiltak.

Etter § 9a-3 har alle tilsatte ved skolen

plikt til å gripe inn dersom de får mistanke

om adferd som har negativ betydning

for det psykososiale miljøet. Alle tilsatte

har også en undersøkelses og varslings-

plikt dersom de får kunnskap om eller

mistanke om mobbing, vold, rasisme eller

lignende negativ adferd. Videre må det

presiseres at det er skoleledelsen som har

det daglige gjennomføringsansvaret for

internkontrollsystem og i forlengelsen

av dette arbeidet med det psykososiale

skolemiljø. Dette følger av § 9a-4.

Opplæringsloven definerer rettigheter

og plikter til alle aktørene i skolemiljøet.

For at elevene skal ha et godt psyko-

sosialt miljø er det flere faktorer som

må henge sammen samtidig. Skoleeier,

skoleledelsen, tilsatte ved skolene, staten,

elevene og de foresatt vil alltid være de

sentrale enhetene i dette samspillet.

Som følge av dette vil det også være

nødvendig å føre tilsyn med at det er

opprette skolemiljøutvalg ved skolene

og at det er lagt til rette for at dette

utvalget avholder møter og virker. Det

vil i denne forbindelse også være naturlig

å kontrollere utvalgets sammensetning.

Utvalget skal bestå av representanter for

elevene, foreldrerådet, tilsatte, skolens

ledelse og kommunen.

Sektortilstand

Staten har tidligere satt i verk en rekke

tiltak for å bedre læringsmiljøet i norske

skoler ved for eksempel Manifest mot

mobbing, forebyggingsprogrammer, anti-

mobbeprogrammer, forskning og formid-

ling, veiledning og utdanning av lærere

og skoleledere. Elevundersøkelsene

de seneste årene viser imidlertid at en

ikke har greid å redusere omfanget

av mobbing i perioden 2005-2009.

Elevundersøkelsen 2009 viser at 8,5 %

av elevene oppgir at de mobbes to til

tre ganger i måneden eller mer. I 2008

var tilsvarende tall 8,6 %. Over tid er det

liten endring i tallene.

Likevel er det få elever som klager på

25

Miljøretta helsevern i Møre og RomsdalAv Svein Kvakland, Molde kommune

Fagmiljøet innen miljøretta helsevern i Møre og Romsdal har tradisjonelt vært lite. Fram til nylig er det bare de tre

byene Ålesund, Molde og Kristiansund som har hatt egne stillinger innen dette feltet. De siste årene har dette endret

seg betraktelig ved at det har blitt etablert to interkommunale ordninger.

• Kystlab AS yter tjenester til

kommunene Nesset, Averøy,

Smøla, Eide, Aure og Sandøy.

• Miljøretta helsevern i Surnadal

på Nordmøre samarbeider med

Tingvoll, Halsa, Rindal og Sunndal

etter vertskommunemodellen.

Alle som arbeider i dette feltet ser

verdien av å ha et faglig fellesskap på

lokalnivå. I løpet av 2009 har vi hatt to

samlinger, i april og september. I den

første fokuserte vi i stor grad på å bli

kjent med hverandre og hvordan vi

jobbet, mens samlingen i september

hadde et større faglig innslag.

Vi var så heldige å få besøk av Sverre

Lundh Limtun fra Direktoratet for

samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Han holdt et engasjerende innlegg om

sikkerhet ved lekeplasser og utstyr, og

hvordan direktoratet og kommunene

kan samarbeide.

Deretter orienterte Åsa Lindblom og

Elisabeth Rosenberg fra Arbeidstilsynets

kontor i Ålesund om tilsynskampanjen

«Med skolen som arbeidsplass» som

omfatter rundt 600 skoler rundt om i

landet. Resultatet etter kampanjen var

ikke klart ennå, men vi fikk en foreløpig

beskrivelse av hvordan den har vært lagt

opp. I år har fokuset vært på de ansattes

situasjon og kommunenes arbeid med

inkluderende arbeidsliv etc. Det ser ut

til at kampanjen skal videreføres neste

år, og at man da vil fokusere mer på

bygningsmessige forhold, inneklima osv.

Også Helsetilsynet/Fylkeslegen i Møre

og Romsdal var representert denne

dagen ved rådgiver Helene Lossius, som

bl.a. er tildelt ansvar innen miljøretta

helsevern. Vi opplever det som posi-

tivt å ha en «insider» som vi kan ha en

mer direkte og uformell kontakt med,

og håper vi kan opprettholde denne

kontakten.

Den neste samlingen vil bli lagt til

Ålesund i februar. Temaet blir vann-

behandling, både mtp drikkevann og

bassengbad. Det ser vi fram til.

Vi som jobber innenfor dette feltet

og var med på samlinga er:

• Inger Mundheim og Svein Gunnar

Drabløs, Kystlab AS

• Sigrid Roald og Roar Pedersen,

Ålesund kommune

• Frode Tømmervåg, Kristiansund

kommune

• Oddrun Fiske, Surnadal kommune

• Svein Kvakland, Molde kommune

det psykososiale miljøet. I 2008 ble det

kun registrert 20 klagesaker på det psyko-

sosiale miljøet hos fylkesmennene. Dette

var en nedgang fra 2007 på 39 saker.

Det er godt dokumentert i mange

undersøkelser at læring forutsetter et

trygt, inkluderende, motiverende felles-

skap og et godt psykososialt miljø. Videre

viser all forskning at et godt psykoso-

sialt miljø er en forutsetning for et godt

læringsutbytte.

Hvorfor tilsyn

Lovregulering er ett av statens virke-

midler for å styre samfunnet i en ønskelig

retning. For at statens målsetning med

regelverket skal oppnås forutsettes det

at disse følges av de aktørene som regel-

verket er ment å nå.

Tilsyn med regelverksetterlevelsen

et viktig og nødvendig virkemiddel fra

statens side for å oppnå økt regeletter-

levelse. Tilsyn fører for til at lovbrudd

avdekkes og korrigeres.

For å få økt regelverksetterlevelsen

ser Utdanningsdirektoratet det som

nødvendig å legge forholdene bedre til

rette for kunnskapsbygging og erfarings-

utveksling. Utdanningsdirektoratet har

derfor i denne sammenheng tatt initi-

ativ overfor KS, Utdanningsforbundet,

Barneombudet, FUG, Elevorganisasjonen,

Arbeidstilsynet mfl i et forsøk på å tilret-

telegge for noen kommunikasjonskanaler

mellom de ulike nivåene i sektoren og

aktører som på en eller annen måte har

en rolle i sektor.

Formålet med dette arbeidet er for det

første å tilrettelegge for størst mulig grad

av relevans og forankring for det nasjo-

nale tilsynet 2010. I denne sammenheng

vil det opprettes en referansegruppe

med formål å øke bevisstheten omkring

tilsynstemaet hos ulike sentrale aktører

på området og for å få innspill til rele-

vante innfallsvinkler på tilsynstemaet. For

det andre ønsker Utdanningsdirektoratet

å opprette en generell dialog med de

nevnte aktørene vedrørende generelle

spørsmål og tiltak for å øke regeletter-

levelsen i opplæringssektoren.

Økt fokus på regelverksetter-

levelse gjennom tilsyn vil et ter

Utdanningsdirektoratets oppfatning

også bidra til å forenkle skoleeiers og

skoleledelsens ansvar til å oppfylle sine

øvrige ansvarsområder i regelverket.

26

Nytt frå verdslitteraturenved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn/ Høgskolen Stord/Haugesund

Årsaker er ikkje til å spøke med!ved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

I den vestlege kulturkrinsen har

vitskapen strevd systematisk med å

finne haldbare årsakssamband til ulike

fenomen i samfunn og natur i alle fall i

2500 år. I den gamle greske vitskapen,

til dømes representert ved historikaren

Tukydid og den hippokratiske medi-

sinske tradisjonen, ser vi leitinga etter

årsakssamband. Stundom kan eg undre

meg over at vi framleis i dag strevar med

nokre av dei same grunnlagsproblema

som ein gjorde då.

Ikkje minst i miljømedisinen står både

vitskapsfolk og praktikarar svært ofte

overfor problem knytte til å klårgjere

årsakssamband. Det kan vere spørsmål

om kvifor folk i ein kommune opplever

ei opphoping av kreftsjukdom, eller

undring om elektromagnetisk stråling

frå mobiltelefonar kan gje helseskadar

på kort eller lang sikt.

I nyare tid har epidemiologisk forsking

gitt spennande og praktisk brukbare

tilskot til årsakstenkinga. Eit sentralt

namn er Sir Austin Bradford Hill. I 1965

føreslo han eit sett med kriteria som

måtte vurderast når ein skulle fastslå

eit årsakssamband (1). Dei handla ikkje

berre om styrken i den statistisk samva-

riasjonen, men dessutan ei rekkje meir

kvalitative og kunnskapsteoretiske

kriteria. Eg har ikkje inntrykk av at dei

har vore særleg kjende utanfor krinsen

av epidemiologisk skolerte folk. Men

i løpet av det siste året har eg merka

meg to spennande artiklar som gjer

aktivt bruk av Hill sine kriteria. Begge

desse tekstane er lesverdige og lett

tilgjengeleg i vitskaplege tidsskrift med

open tilgang på internett. Og om du no

skulle vere nysgjerrig på kva kriteria som

Hill eigentleg føreslo, vil begge desse

artiklane gje svar på det, saman med

døme på bruken av dei.

Den første artikkelen er skriven av

norske forfattarar og handlar om årsaks-

sambandet mellom ein viss type munn-

penslar (Dent-O-Sept) og eit utbrot av

pseudomonasinfeksjon i 2002 (2). I

tillegg til å knytte funna i infeksjonsopp-

klåringa opp mot Hills kriteria, moder-

niserer dei tenkinga vidare gjennom å

vise korleis bruk av DNA-fingeravtrykk

kan koplast på den meir kunnskapsteo-

retiske tilnærminga til Hill. Den andre

artikkelen er litt meir ”eksotisk”. Den

handlar om reduksjon i bestanden av

bier i høgintensive landbruksområde i

Frankrike. Forfattarane prøver å relatere

oppfatningar om sambandet mellom

reduksjonen og bruk av ein insektdrepar

(Gaucho) til Hills kriteria (3). Dei argu-

menterer godt for at Hill sine kriteria

også kan nyttast utanfor det epidemio-

logiske fagfeltet. Samla sett meiner eg

at desse to tekstane er leseverdige for

alle som møter årsaksutfordringa i det

praktiske miljøretta helsevernarbeidet.

Kanskje denne tilnærminga kunne vere

verdt å prøve seg på også i den etter

kvart ganske heftige debatten om den

globale klimautfordringa?

Litteratur

1. Hill AB. The environment and

disease: Association or causation?

Proceedings of the Royal Society

of Medicine – London. 1965,

58:295-300. (www.ncbi.nlm.nih.

gov/pmc/articles/PMC1898525/pdf/

procrsmed00196-0010.pdf)

2. Iversen BG, Hofmann B, Aavitsland

P. Questions on causality and

responsibility arising from an

outbreak of Pseudomonas aeru-

ginosa infections in Norway.

Emerging Themes in Epidemiology

2008, 5:22 (www.ete-online.com/

content/5/1/22)

3. Maxim I, van der Sluijs JP. Expert

explanations of honeybee losses

in ares of extensive agriculture

in France: Gaucho® compared

with other supposed causal

factors. Environ. Res. Lett 5 (2010)

014006 (12pp) (stacks.iop.org/

ERL/5/014006) (www.iop.org/EJ/

journal/erl)

27

Ny folkehelselov Av Vigdis Rønning, Helse- og omsorgsdepartementet Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet trådte i kraft 1. januar 2010 ved gjennomføringen

av forvaltningsreformen. Denne nye loven slår fast at fylkeskommunene har en rolle og et ansvar i det brede

folkehelsearbeidet.

Det brede folkehelsearbeidet krever

tverrsektorielle løsninger for å skape

gode oppvekst- og levekår, og for å

utvikle et samfunn som legger til rette

for sunne levevaner og fremmer felles-

skap, deltakelse og trygghet for den

enkelte. I tillegg til bedre samhandling

og forebyggende innsats i helsetje-

nesten – som i hovedsak er rettet mot

enkeltindivider og grupper, kreves det

innsats på befolkningsnivå rettet mot

bl.a. samfunnsforhold og miljøfaktorer.

Loven vil sikre at hensyn som påvirker

befolkningens helse og som kan bidra

til en mer rettferdig fordeling av helse,

blir underlagt politisk styring og på den

måten være gjenstand for vurderinger i

lys av ulike lokale utfordringer og behov.

Slik samfunnsrettet innsats vil være et

nyttig supplement til samhandlingsre-

formen i helsetjenesten.

Ny folkehelselov

Den nye loven slår fast at fylkeskom-

munene har en rolle og et ansvar i det

brede folkehelsearbeidet:

• Fylkeskommunene får et ansvar

for å fremme folkehelse i egen

virksomhet – som tjenesteyter(den

offentlige tannhelsetjenesten og

videregående opplæring), i forvalt-

ning og planlegging, og i regional

utvikling.

• Fylkeskommunene får et lovpålagt

ansvar for en pådriver- og samord-

ningsfunksjon for det brede og

sektorovergripende folkehelsear-

beidet regionalt og lokalt med

vekt på å understøtte arbeidet i

kommunene. Denne funksjonen

utføres i dag på frivillig basis

gjennom de etablerte partnerskap

for folkehelse.

• For at fylkeskommunene på en

god og kunnskapsbasert måte skal

ivareta disse oppgavene, vil det

være et krav om å ha nødvendig

oversikt over helsetilstand og

påvirkningsfaktorer med betydning

for folkehelsearbeidet i fylket og i

fylkets kommuner.

Det økonomiske opplegget er

varslet i kommuneproposisjonen 2010.

Regjeringen vil i forslaget til budsjett

2010 vil komme nærmere tilbake til

konkret beløp som vil bli innlemmet i

fylkeskommunenes rammetilskudd – og

som skal kompensere for oppgaver som

følger av loven.

Fylkeskommunene framstår som

en mer kraftfull aktør – også for

folkehelsen

Ved forvaltningsreformen er fylkes-

kommunene gitt en viktigere rolle og

flere virkemidler som regional utvi-

klingsaktør og som planmyndighet,

samtidig får fylkeskommunene flere

oppgaver – på områder som betyr mye

for folkehelsen.

I den forsterkede rollen som regional

utviklingsaktør, forventer vi at fylkes-

kommunene tar grep og lederskap om

folkehelsearbeidet i fylket i samarbeid

med kommunene og andre relevante

aktører i fylket – som regionale stats-

etater, næringslivet, høgskole- og kunn-

skapsmiljøer og frivillige organisasjoner,

mv. Her vil regional planstrategi være

et nytt og viktig verktøy for forankring

og prioriteringer, og den vil gi grunnlag

for forpliktende samarbeid eller partner-

skap i gjennomføringen. Vi minner også

om betydningen av fylkeskommunenes

veilederansvar etter plan- og bygnings-

loven overfor kommunene i deres stadig

viktigere rolle som samfunnsutvikler.

Felles utfordringer og mål

Vi har tro på at et lovfestet ansvar

for fylkeskommunene vil styrke arbeidet

for folkehelsen – og gi muligheter for

nødvendig forutsigbarhet og langsik-

tighet i arbeidet.

Vi har forventninger til at dette skal

bringe arbeidet videre – nettopp fordi

oppgavene er av en slik art at de er

egnet for politisk skjønn og må ha basis i

regionale og lokale muligheter og behov,

- og ikke minst fordi de er avhengige av

både folkelig og folkevalgt engasjement.

Og dette er nødvendig for å møte

utfordringene framover. Sammenlignet

med de fleste andre land har vi som

bor i Norge gode muligheter til å leve

et godt liv – og vi lever lenger enn de

fleste. Vi står likevel overfor betydelige

utfordringer på folkehelseområdet. Det

er store forskjeller i helse mellom kjønn,

sosiale lag, etniske grupper og i ulike

deler av landet. Sykdommer knyttet til

levevaner øker og utgjør en stadig større

del av sykdomsbildet. Det er faktisk

slik at den epidemiologiske utviklingen

sammen med den demografiske utvik-

lingen kan utgjøre en reell trussel for

samfunnets økonomiske bæreevne.

Nasjonale mål for folkehelsepoli-

tikken er flere leveår med god helse i

befolkningen som helhet og reduserte

helseforskjeller. Dette er vårt felles mål

og dette målet ligger fast.

28

Risikovurdering av helsefare ved spredning av gylleFra vkm.no (Vitenskapskomitéen for mattrygghet)

VKM har, på oppdrag fra Mattilsynet,

gjennomført en vurdering av helsefaren

ved spredning av gylle (vannblandet

husdyrgjødsel) under norske forhold.

Det er lagt særlig vekt på mulig spred-

ning av Salmonella, Cryptosporidium,

Campylobacter, Escherichia coli og

Yersinia enterocolitica, enten direkte

til mennesker eller indirekte ved spred-

ning via vann, planter og husdyr.

Eksponeringspotensialet for gylle er

særlig knyttet til spredningsmetode,

meteorologiske forhold som relativ

fuktighet, temperatur og vind samt

spredningstidspunkt.

Det er ikke kjent at spredning av gylle

skal ha vært årsak til infeksjonsutbrudd

i Norge. Større utbrudd med dette som

smittekilde er derfor også av denne

grunn lite sannsynlig. Det er heller ikke

kjent om sporadiske enkelttilfeller av

sykdom kan ha hatt gylle som smit-

tekilde, men i slike tilfeller blir smitte-

kilden praktisk talt aldri påvist. En slik

mulig sammenheng kan ikke utelukkes.

Risikovurdering av parasitter i drikkevannFra vkm.no (Vitenskapskomitéen for mattrygghet)

VKM har foretatt en risikovurdering

av parasittene Giardia og

Cryptosporidium i drikkevann.

Risikovurderingen konkluderer

med at de fleste i Norge ikke

blir eksponert for parasitter i

drikkevannet til daglig under normale

forhold, og at vannbehandling

som reduserer parasittinnholdet

med minst 99 % fører til en god

beskyttelse mot eksponering for

parasitter i norsk drikkevann.

Parasittene Giardia duodenalis og

Cryptosporidium kan forårsake store

utbrudd dersom de forurenser drikke-

vannskilder og ikke fjernes eller inak-

tiveres før vannet når konsumentene.

Det er gjort flere studier på forekomst

av disse parasittene i dyrepopulasjo-

nene i Norge, selv om det også her er

begrenset med informasjon.

Innsamlet data indikerer at begge

parasittene er utbredte i både ville og

tamme dyr, og at arter/genotyper med

zoonotisk potensial er relativt utbredt.

Data på forekomsten av parasittene

i vann før vannbehandling utført på

90-tallet indikerer en generell lavgradig

kontaminering, på linje med det som er

rapportert fra mange andre land.

Risikoen for at parasittene skal fore-

komme i drikkevannskilder og forår-

sake utbrudd er avhengig av en rekke

faktorer; forekomsten av parasitter i

befolkningen (og dermed risiko for

kontaminering via septiktanker, avløp

osv.), forekomsten i ville dyr og husdyr

i nedbørfeltet til vannkilden, mulig-

heten for forurensning av vannkilden,

enten direkte eller ved avrenning, hva

slags vannbehandling det enkelte vann-

verket har, hvor effektivitet av denne

vannbehandlingen er mot parasitter,

hvor stor risikoen er for forurensning

etter vannbehandling (på vannverket

eller i distribusjonssystemet), hvor mye

ukokt vann den aktuelle befolkningen

drikker eller på annen måte får i seg

(tannbørsting, vasking av grønnsaker

osv.) og befolkningens mottakelighet

for infeksjon og sykdom forårsaket av

de variantene av parasittene som de

eksponeres for via drikkevannet.

Risiko for utbrudd øker når én eller flere

hendelser fører til en økt forurensning

til vannkilden, sammenfallende med en

svikt i eller manglende vannbehandling.

Fylkesmannsavgjørelse vedrørende inneklima i skole

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har

behandlet klage på avslag om dispen-

sasjon vedrørende antall elever per

klasse.

Bydelsoverlegen i Bydel Stovner påla

en skole i Oslo å utbedre inneklima-

forholdene og satt et tak på 25 elever

pr. klasserom. Skolens søknad om

dispensasjon vedrørende antall elever

ble avvist. Skolens ledelse påklaget

vedtaket. Fylkesmannen behandlet

klagen og stadfestet bydelsoverlegens

vedtak.

Saken kan leses i sin helhet på

www.fmh.no

29

Basestasjoner ved skoler og barnehager – er det grunn til bekymring?Av forsker Lars Klæboe, Statens strålevern

Den økte bruken av trådløse tjenester som mobiltelefoni, overføring av data og bilder osv. har gjort det nødvendig å sette opp basestasjoner slik at det blir best mulig dekning og at overføring av store mengder data kan muliggjøres.

Med utbyggingen av mobilnettet har

enkelte uttrykt bekymring for ekspo-

nering fra basestasjonene og tatt til

orde for at man ikke må innføre mer

av denne teknologien før man vet mer

om helsekonsekvensene. Forskning gir

så langt ikke grunn til å anta negative

helseeffekter forbundet med svake felt

fra basestasjoner, selv om det fremsettes

påstander om det motsatte. Spesielt

fokus har det vært på basestasjoner som

er plassert nær skoler og barnehager.

Hva er en basestasjon

Et basestasjonsanlegg består av en

eller flere antenner som sender og

mottar radiosignaler. De kraftigste

antennene er som regel montert 10-50

meter over bakken i master eller på

hustak, og har maksimal sendeeffekt

på 30 Watt. Radiobølgene fra disse

basestasjonene nås ikke over alt,

derfor monteres mindre basestasjoner

på bakkeplan og innendørs, såkalte

repeatere, slik at man får dekning i

lokale områder som ikke nås av de store

antennene. Utsendt effekt fra disse

basestasjonene er vesentlig svakere,

gjerne i området 0,5-2 watt, avhengig

av hvor de er montert.

Hvordan sender en basestasjon

Hver antenne sender ut radiosig-

naler i én bestemt retning. Signalene

sendes ut nesten horisontalt (fig 1),

og kan sammenlignes med hvordan en

lommelykt sender ut en lyskjegle. Disse

antennene er plassert høyt over bakken.

Feltet under og i andre retninger enn

framover fra antennene, er svært lavt.

Effekten bak er kraftig dempet i forhold

til effekten foran antennene. Det betyr

at innenfor omkring en halv meters

avstand bak de kraftigste antennene, vil

feltet være lavere enn de internasjonale

grenseverdiene for befolkningen. Hvis

vi bruker eksempelet med hvordan en

lommelykt sender ut en lyskjegle, ser

man at lysstrålen går rett fremover,

mens det vil være relativt mørkt under,

på sidene og bak lommelykten.

Figur 1: skjematisk bilde av mobilantennens sendemønster.

Feltet reduseres raskt med avstand fra antennen. For de kraftigste antennene kan grenseverdien for befolkningen overskrides nærmere enn 5 meter fra antennen i hovedstråleretningen, det vil si i høyde med selve antennen. På grunn av plasse-ringen høyt over bakken vil ingen komme så nær antennen, og eksponeringen vil ligge langt under grenseverdien.

Plassering av mobilantenner

Mobiloperatørene søker å sette opp

antennene i områder hvor radiosigna-

lene kan sendes mest mulig uhindret,

slik at dekningsforholdene for mobilte-

lefoner skal bli best mulig. Slike områder

kjennetegnes som åpne plasser, tilsva-

rende de man kan finne i skolegårder

og på taket på høye bygninger. Som en

ser av figur 1 vil strålingen fra basesta-

sjonene i hovedsak passere høyt over

skolens område, og først treffe bakken

minst 100 meter unna. Personene som

30

oppholder seg på skolens område vil

derfor bli svært lavt eksponert. Ut fra

et strålevernssynspunkt kan derfor en

slik plassering av mobilantenner være

gunstig.

Bekymring for mobilantenner i

skolegårder

I den senere tid har imidlertid flere

uttrykt bekymring for helserisiko når

master med tilhørende antenner plas-

seres der barna oppholder seg. Statens

strålevern har kun mandat til å uttale seg

om de ulike aspektene som gjelder strå-

ling, og sikre at mobilantennene plas-

seres slik at befolkningen ikke ekspo-

neres unødig. Plassering av antenner

i høye master i skolegårder kan være

gunstigere med hensyn til ekspone-

ring av barna som oppholder seg rundt

denne sammenlignet med f eks om

antennene monteres 100 meter unna

med senderetning mot skolegården.

Det er likevel ikke til å komme bort

fra at plassering i skolegårder av ulike

grunner skaper bekymring. Informasjon

om hvordan basestasjonene sender er

viktig, selv om enkelte har en emosjonell

tilnærming. I dette bekymringsaspektet

må lokale myndigheter selv ta stilling

til hvordan man ønsker å forholde seg

til støyen som oppstår i kjølvannet av

dette. Sett ut fra et videre perspektiv

skal man ikke se bort fra at en reduksjon

av bekymring kanskje er vel så viktig som

gunstig plassering av mobilantenner,

men dette må vurderes lokalt. Lokale

myndigheter flere steder opplever et

sterkt press fra ulike aksjonsgrupper, en

situasjon en bør være oppmerksom på.

Dokumenterte effekter fra

radiofrekvente felt

Per i dag er radiobølgenes oppvar-

ming av kroppsvev (termiske effekter)

den eneste veldokumenterte effekten

av eksponering for radiofrekvente felt

mennesker oppholder seg er ekspo-

neringen vanligvis 1/100 til 1/1000 av

grenseverdien.

Mobildekning

Signalstyrken fra mobiltelefonen er

avhengig av dekningsforholdene der

man snakker i telefonen. Er det stor

avstand til nærmeste basestasjon, vil

mobiltelefonen sende med sterkere

signal enn om man befinner seg nær

en basestasjon. Telefonen vil stadig

søke etter nærmeste basestasjon som

gir best dekning. Sammenlignet med

basestasjoner gir egen mobiltelefon

langt høyere eksponering mot kroppen.

Bruk i områder med god dekning kan

gi opptil tusen ganger lavere ekspo-

nering sammenlignet med områder

med dårlig dekning. Et godt utbygget

mobilnett er derfor gunstig sett ut fra

et strålevernssynspunkt.

Blir det mer og mer stråling i

samfunnet pga økt utbygging av

basestasjoner?

For at mobildekningen skal være så

god som mulig, monterer teleselskapene

opp stadig flere mobilantenner. Vi får

antennene stadig nærmere inn på oss,

og flere blir bekymret for at ekspone-

ringen mot befolkningen øker. Det er

en forstålig reaksjon, men faktum er

at totalstrålingen i samfunnet trolig

ikke har økt de senere årene. Jeg vil i

det følgende utdype dette; ”Gamle”

kilder for radiofrekvente felt utfases og

erstattes med nye som sender svakere

. TV- og radiosignaler som før sendte

ut relativt kraftige analoge signaler, er

nå erstattet med digitale sendere som

sender med lavere effekt. Bildet er altså

at få sendere med relativt høy sendeef-

fekt er erstattet med flere sendere som

hver for seg sender svakere signaler.

Dette bekreftes av en rapport utgitt av

svenske strålevernsmyndigheter, som

som kan gi negative helseeffekter. Det

har imidlertid vært framsatt hypoteser

om at enkelte frekvenser og pulsing

av signaler indirekte kan gi negative

helseeffekter, såkalte ikke-termiske

effekter. Enkelte studier viser effekter

på cellenivå ved eksponering for svake

felt, men disse er ikke sett ved tilsva-

rende studier ved andre laboratorier.

Status i dag er at man ikke har doku-

mentert noen ikke-termisk mekanisme

for hvordan eksponering for svake felt

under grenseverdien kan gi helseskade-

lige effekter.

Grenseverdier

På samme måte som det er utviklet

grenseverdier for tilsetningsstoffer i

mat, konsentrasjoner av kjemikalier

i vann og luftforurensning, finnes

det også grenseverdier for å hindre

at mennesker blir overeksponert for

radiofrekvente felt.

Omfattende eksperimentell forskning

har vist at eksponering som medfører

en økning av kroppstemperaturen på

over 1°C kan gi fysiologiske reaksjoner

hos spesielt utsatte individer. Det er

beregnet hvilken eksponering som kan

gi en slik oppvarming. Grenseverdien

for personer som blir eksponert i sitt

yrke er satt en faktor på 10 lavere enn

dette. For befolkningen generelt er det

lagt inn en ytterligere sikkerhetsfaktor

på 5. Grenseverdien er altså satt 50

ganger lavere enn de laveste nivåene

man antar kan gi målbare effekter på

kroppen. I praksis innebærer dette at

grenseverdien aksepterer en tempe-

raturøkning på 0,02°C, en verdi som

ligger godt innenfor kroppens naturlige

temperatursvingninger.

Hvor kraftig er eksponeringen fra

basestasjoner?

Post- og teletilsynet har utført

målinger flere steder i Norge. Der

31

viser at totalstrålingen i samfunnet

har vært konstant eller nedadgående

siden 2001, til tross for økt utbygging

av basestasjoner og bygging av digitalt

bakkenett for TV.

Føre var

Flere tar til orde for at man må være

føre var, en holdning Statens stråle-

vern også støtter. Spørsmålet er imid-

lertid hvor langt man skal strekke dette

begrepet. I dagens situasjon er ekspone-

ringen over alt der personer oppholder

seg som tidligere nevnt under 1/100 av

grenseverdien, som i seg selv er satt 50

ganger lavere enn de laveste nivåene

man antar kan gi målbare effekter i

kroppen. Det er allerede innbakt en

sikkerhetsmargin på 50 i grenseverdien

og når eksponeringen i samfunnet er

ytterligere minst 100 ganger lavere enn

dette, er det ut fra et faglig grunnlag

vanskelig å forsvare en ytterligere føre-

var holdning. Forvaltningen på dette

området, som alle andre områder, må

legge faglige kriterier til grunn.

Helsebekymring

Det er fremsatt påstander om at

det er dokumentert sammenheng med

eksponering fra basestasjoner og kreft

eller andre sykdommer og helseplager.

Dette baserer seg oftest på upubliserte

undersøkelser. Disse kan være interes-

sante funn eller danne grunnlag for

videre forskning, men en samlet vurde-

ring av fagfeltet må imidlertid hvile

på forskning som følger internasjonalt

definerte krav til kvalitet og som er

publisert i vitenskapelige tidsskrifter.

Selv om man fortsatt ikke kan trekke

en endelig konklusjon, gir forskning

så langt ikke grunn til å anta at det er

noen slik sammenheng.

Skader på arveanlegget er ett av

de første trinnene i utvikling av kreft.

Eksponering fra basestasjoner er for

svak til å skade cellenes arveanlegg. Den

eneste veldokumenterte helseeffekt

av eksponering for radiofrekvente felt

er som tidligere nevnt, oppvarming av

vev som skyldes at energien fra radio-

bølgene absorberes i cellene i kroppen

og omdannes til varme, såkalt termiske

effekter. På grunnlag av mange års

forskning er det utviklet grenseverdier

for å sikre at eksponeringen ikke fører

til helseskade.

Det forskes også på om strålingen

kan skade celler på andre måter enn

ved oppvarming, såkalte ikke-termiske

effekter. Enkelte resultater fra laborato-

rieeksperimenter kan tyde på at svake

elektromagnetiske felt kan ha virkninger

på celler og cellesystemer, men det er

ikke vist at dette har betydning for

mennesker. Det må skilles mellom biolo-

giske effekter og helseskadelige effekter.

En biologisk effekt er enhver fysiolo-

gisk respons på eksponering, den kan

være positiv, ikke influere på helsa i det

hele tatt, eller innebære en helseskade.

El-overfølsomhet

Enkelte mener de blir syke eller opplever

ubehag ved eksponering for felt fra

basestasjoner og ved nivåer som ligger

langt lavere enn grenseverdien. Forskning

har ikke kunnet påvise en slik årsaks-

sammenheng og man er ikke i stand til

å forklare hvordan eksponering kan gi

slike symptomer. Det utelukker ikke at

man ser alvorlig på slike helseplager og

dette bør følges opp fra medisinsk hold.

Forskning

Det har vært forsket på helseeffekter

fra radiofrekvente felt siden etter 2.

verdenskrig. Forskningen har hoved-

sakelig vært knyttet til eksponering fra

radarer og TV- og radioantenner, innret-

ninger som er svært sammenlignbare

med eksponeringen fra basestasjoner.

De siste ti årene har forskningen i høy

grad vært rettet mot bruk av mobilte-

lefoni, da det er dette som gir høyere

eksponering mot kroppen.

Internasjonale forskningsmiljøer og

strålevernsmyndigheter har etter en

samlet vurdering ikke kunnet doku-

mentere helseskade ved bruk av mobil-

telefoner selv om enkeltstudier viser at

effekter kan forekomme. Det eksisterer

relativt lite forskning rundt helseef-

fekter fra basestasjoner direkte, men

med utgangspunkt i befolkningsstudier

og laboratorieforsøk knyttet til mobil-

telefonbruk og andre radiofrekvente

kilder som gir mye kraftigere ekspone-

ring enn basestasjonene, er det svært

liten grunn til å frykte at den svake

eksponeringen fra basestasjoner inne-

bærer risiko for helseskade eller plager.

Konklusjon

Det er liten grunn til å anta at ekspo-

nering fra basestasjoner innebærer

noen form for helserisiko eller plager.

Basestasjoner som er plassert høyt over

bakken i skolegårder vil høyst sannsynlig

gi lavere eksponering enn ved alterna-

tive plasseringer i omgivelsene rundt

skolegårder. Hvorvidt man skal tillate

basestasjoner i skolegårder og barne-

hager må bli opp til lokale myndigheter

å avgjøre, dette må vurderes opp mot

andre faktorer av betydning.

Annonsér i

Stillingsannonser, salg av

produkter, tjenester mm.

Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.no for

annonser i tidsskriftet

32

Som kommuneoverlege innenfor

området miljørettet helsevern

må du holde deg orientert om en

rekke områder. Ett av de områdene

som har bydd på utfordringer de

siste par årene, er spørsmålet om

helseskader av radiofrekvent stråling.

Det tilflyter informasjon fra mange

kilder med ulike synspunkter på

problemet. Statens strålevern er satt

til å forvalte fagkunnskapen i Norge

på dette området, og sammen med

Folkehelseinstituttet vil de være

vår premissleverandør. Ofte står

deres informasjon i sterk motstrid

til informasjon fra Foreningen

for el-overfølsomme (FELO),

Naturvernforbundet og en del

utenlandske kunnskapskilder.

Mitt engasjement i problematikken

omkring barns bruk av mobiltelefon og

hvorvidt basestasjoner skulle plasseres

på eller i nærheten av skoler, startet med

en ytring fra kollega Egil Bjørløw (helse-

sjef i Stavanger og konstituert overlege i

Sola på det tidspunkt) på et nettsted for

kommuneleger. Han opplevde et sterkt

press fra bl.a. Naturvernforbundet om at

han måtte forby basestasjoner på skoler

og barnehager. På samme tid hadde jeg

fått en forespørsel fra Bygg- og eiendom

i Trondheim som var i ferd med å foreslå

regler som gikk på å forby basestasjoner

på skoler. Og vi hadde registrert at Oslo

kommune ved Undervisningsbygg sågar

hadde besluttet å fjerne eksisterende

basestasjoner på skolegårder og forby

nye.

Bjørløw og undertegnede var enige

om at vår fagkunnskap egentlig tilsa

det motsatte, nemlig at en burde tilrå

etablering av basestasjoner på skoler

for å redusere utgangseffekten på

mobiltelefonene til barna. Strålingen

fra en mobiltelefon er lavere jo nærmere

basestasjonen en oppholder seg. Både

Statens strålevern og Statens strålskydds-

institut i Sverige hevder at strålingen fra

basestasjoner er forsvinnende liten i

forhold til strålingen fra mobiltelefo-

nene, dersom en monterer basestasjo-

nene i høyden og slik at de ikke stråler

ned mot skolegården.

På et seminar for helsepersonell i

Tønsberg våren 2009 fikk jeg bekreftet

dette av forsker Lars Klæboe ved Statens

Strålevern. Hans råd til kommunene,

inklusive Oslo kommune, hadde likevel

vært å unngå etablering av basesta-

sjoner på skoler fordi publikum var så

bekymret for basestasjoner.

I Statens stråleverns anbefalinger

vedrørende barn og mobiltelefoni står

Om barn, mobiltelefoni og basestasjonerAv overlege Guttorm Nustad Eilertsen, Miljøenheten, Trondheim kommune

det som ett av fire råd: ”sørg for god

dekning”.

På sidene til Folkehelseinstituttet

(FHI) om miljø og helse står det:

”Basestasjoner plassert i skolegårder

har i den senere tid skapt mye bekym-

ring, og man kan av den grunn søke å

unngå slik plassering”. Dette rådet er

gitt i samråd med Statens strålevern.

Jeg har overfor Lars Klæboe og

redaktøren av Miljø og Helse-sidene

til FHI gjort rede for problemene vi

har med troverdighet når vår fremste

fagekspertise på feltet går ut med et

villedende råd bare fordi de tror at

publikum ikke vil like å høre sannheten,

slik den presenterer seg med nåtidens

kunnskap. Jeg opplever at vi er enige i

sak, men uenige om hva som er riktig

informasjonsstrategi. Så langt har ikke

FHI endret teksten vedrørende basesta-

sjoners plassering.

Min bekymring gjelder bare under

forutsetning av at barna bruker sine

mobiltelefoner på skolen til å telefo-

nere. Dersom de kun bruker dem til

SMS, vil jeg anta at regnskapet ser noe

annerledes ut. Det kan jeg ikke ha noe

begrunnet synspunkt på, for ingen har

presentert meg for det regnskapet så

langt.

Annonsér i

Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

33

Etter flere års arbeid innen miljørettet

helsevern, med fokus på rådgivning,

godkjenning, tilsyn og klagebehand-

ling, har jeg nå tatt plass på den andre

siden av bordet. Da som rådgiver for

virksomhets eier, byggeier, utbygger

og tilsynsobjekt. For undertegnede ble

det et lite sjokk da jeg fikk innblikk

i hvordan byggeier, virksomhetseier,

utbygger, arkitekter, rådgivere og entre-

prenører ser på miljørettet helsevern,

eller snarer hvor lite de bryr seg. Dette

står i stor kontrast til den fokus de har

for å innrette seg etter forskriftskrav og

pålegg fra blant annet Arbeidstilsynet,

Mattilsynet, bygningsmyndigheter,

forurensningsmyndigheter, vann og

avløp, samt brann og el-tilsynet. Dette

skyldes i stor grad at dette er myndig-

heter som på hvert sitt område har fått

utviklet retningslinjer og søknadsskjema/

meldeskjema som er standardisert for

hele landet, og at de dermed frem-

står på en mer enhetlig og profesjo-

nell måte. I tillegg får det konsekvenser

dersom nødvendige godkjenninger ikke

foreligger. Videre har de direktorater

i ryggen som bistår med utvikling av

veiledninger, maler, standardformu-

larer, landsomfattende tilsyn, informa-

sjonskampanjer og gode nettsider. Skal

miljørettet helsevern komme seg opp og

frem må noe av det samme skje innenfor

dette området.

Utdanningsetaten i Oslo kommune

er Norges største kommunale etat med

ca 12 000 medarbeider og 77 188 elever

og lærlinger. Disse er fordelt på 136

grunnskoler, 25 videregående skoler, 1

kombinert grunnskole og videregående

skoler, og 6 voksenopplæringssentre. I

utdanningsadministrasjonen som jeg

sitter er vi ca 200 medarbeider, og hoved-

oppgaven vår er å tilrettelegge og bistå

skolene på best mulig måte. Selve skole-

byggene er eid av Undervisningsbygg

som er et kommunalt foretak, og er

Oslos største eiendomsforvalter med 1,3

millioner kvadratmeter fordelt på 750

bygninger. Undervisningsbygg skal eie,

utvikle, bygge, drifte, forvalte skolebygg

i Oslo. Utdanningsetaten bestiller og

leier skolebygg av Undervisningsbygg.

De neste 10 årene skal det som følge av

befolkningsveksten i Oslo nesten bygges

en ny skoleklasse i uka. Dette blir en

formidabel oppgave som overgår full

barnehagedekning.

En av de store oppgavene innen miljø-

rettet helsevern er godkjenning/melding

og tilsyn av en rekke virksomheter og

installasjoner. Til nå har dette vært løst

på en rekke ulike måter ute i kommu-

nene. Lite har vært standardisert, og

mye har til tider virket mer eller mindre

hjemmesnekret i form av ulike former for

søknadsskjema, meldeskjema, tilsynsrap-

porter, informasjonsbrev og godkjen-

ningsvedtak. Når det er sagt så er det

viktig å nevne at mange kommuner har

forsøkt å samarbeide for å utvikle og

dele maler og standardbrev. Mye kan

tyde på at dette til nå vært mer eller

mindre vellykket. Miljørettet helsevern

er fortsatt lite kjent, og utbyggere og

rådgivere bryr seg lite om feltet. Likevel

fortsettes det med å utvikles en rekke

former for standardskjema og standard-

formuleringer ute i kommune Norge. Og

det er her et av de store problemene for

miljørettet helsevern ligger mener jeg.

Denne måten å jobbe på og fremstå på

virker både lite profesjonell og gir til

dels store forskjeller mellom kommuner

når det gjelder saksbehandlingen. For

virksomheter som det føres tilsyn med

eller hvor det må søke godkjenning/

sende inn melding, fremstår ofte de

skjema som presenteres fra miljørettet

helsevern som lite standardiserte og ofte

langt på vei hjemmesnekrede. I tillegg

kan de være store og omfattende, samt

at flere av spørsmålene langt på vei er

uforståelige for søker. I tillegg får det

sjeldent konsekvenser å unnlate å søke

eller sende inn melding til miljørettet

helsevern.

Skjemaene som blant annet

Arbeidstilsynet og bygningsmyndig-

hetene bruker er mye kortere og mer

konkret, hvor mye av ansvaret pålegges

utbygger i form av å bygge i henhold til

gjeldende krav. I stede for store skjema

med mange spørsmål legges det opp til

at det skal vedlegges en rekke vedlegg,

og dette er dokumenter som alltid utar-

beides i forbindelse med byggepro-

sjekter. Innen miljørettett helsevern er

det vanlig å spørre om veldig konkrete

og spesifikke ting i søknadsskjemaene.

Videre blir utbygger ofte bedt om å

beskrive forhold i søknadsskjemaet som

ellers ville vært vanlig å legge ved i et

vedlegg i form av en eller flere konsu-

lentrapporter som de allerede har fått

utarbeidet. På denne måten kan det

langt på veg virke som at miljørettet

helsevern i kommunen går god for at

bygget blir tilfredsstillende dersom

vedkommende søker svarer fornuftig

på spørsmålene. Dette gjør at utbygger

ikke får det samme trykket og fokuset

på å bygge i henhold til gjeldende regler

innenfor miljørettet helsevern så lenge

godkjenningen er på plass. En eventuell

godkjenning fra miljørettet helsevern

Vil miljørettet helsevern overleve som en kommunal oppgave uten mer standardisering?Av Halvard Lamark, Fagkonsulent HMS, Utdanningsetaten i Oslo kommune

34

blir dermed ofte glemt når bygget detalj-

planlegges og når selve byggearbeidene

starter. Det er heller ikke krav til å sende

inn noen sluttmelding til miljørettet

helsevern.

En annen ting som forvirrer en

utbygger en god del er at for eksempel

søknadsskjema om godkjenning av en

skole inneholder en rekke spørsmål som

angår selve driften. Dette er spørsmål

som ikke hører hjemme på dette stadiet

i prosessen, og som andre enn utbygger

burde være den rette til å svare på. Så

kan en kanskje si at det burde være

rektor, som ofte er virksomhetens eier,

som skal søke om godkjenning av skole-

bygget. Dette har de fleste rektorer ikke

forutsetning for i forbindelse med et

nybygg eller en større rehabilitering. Den

som kjenner bygget er prosjektansvarlig,

prosjektleder, rådgivere og arkitekter.

Det er også de som sørger for å søke

og fremskaffe dokumentasjon til de

øvrige søknadsinstansene. Slik må det

også være for søknader til miljørettet

helsevern.

Skal miljørettet helsevern få den

plassen jeg mener den fortjener, som

en viktig rådgiver og forvalter innen

forebyggende helsevern, må doku-

menter og saksbehandlingen standar-

disere mye mer. Både Arbeidstilsynet,

Mattilsynet, bygningsmyndighetene og

brannmyndighetene er gode eksempler

på forvaltere av regelverk hvor det er

stor grad av standardisering innenfor

skjemaer, rundskriv/informasjonsskriv,

vedtak og tilsynsrapporter. I tillegg har

de direktorater i ryggen som bidrar med

internopplæring av avdelingskontorene,

utvikling av informasjonsmateriell, orga-

nisering og koordinering av sentralt

styrte tilsynskampanjer, utvikling av

skjemaer, rundskriv og veiledninger,

samt informative nettsider. Her mener

jeg at Helsedirektoratet på mange måter

har sviktet miljørettet helsevernarbeidet

ute i kommunene. Hver kommune blir

ofte sittende alene å utvikle alt dette,

og mye av det har vært mindre vellykket.

At miljørettet helsevern fortsatt er så

lite kjent blant virksomhetseiere, samt

at krav og regelverk blir tatt så lite

høytidlig, gjør at det blir store forskjeller

i saksbehandlingen mellom kommunene

og de ulike bransjene. Skal miljørettet

helsevern ha en viktig funksjon i frem-

tiden må mye gjøres innenfor standar-

disering, koordinering og profilering. I

tillegg er vel miljørettet helsevern den

eneste offentlige instansen hvor det

ikke tas saksbehandlingsgebyr. En kan

jo spørre seg om statliggjøring av miljø-

rettet helsevern ville vært en løsning for

å løfte og synliggjøre feltet. Kanskje

burde miljørettet helsevern i kommu-

nene inngå som en del av Helsetilsynet.

Miljørettet helsevern i kommunene har

aldri fått den plassen og autoriteten

som ”Helserådene” i sin tid hadde. Nå er

ikke det sikkert at det er noe mål heller,

men noe må gjøres for å få miljørettet

helsevern opp og frem.

Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tids-

skriftets flotte formål (s. 5) er vi avhen-

gige av at våre lesere sender inn stoff.

Med de små ressursene tidsskriftet

drives (Redaksjonen består av entu-

siaster som gjør dette i tillegg til sin

jobb.) har vi begrensete muligheter til

å drive aktiv, oppsøkende journalistikk.

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag

til å øke bredden i stoffet og gjøre

tidsskriftet mer spennende. Alt som

er relatert til forebyggende miljø- og

helsearbeid er interessant, enten det

er fra en kommunal hverdag eller fra

en doktorgradsavhandling. Alle dere

som jobber med slike spørsmål i det

daglige har mye å bidra med til andre,

samtidig som hver enkelt har mye å lære

av andre. Ikke føl noen begrensning på

å skrive eller komme med tips!

I hvert nummer ønsker vi å ha en

blanding av blant annet:

• Et tema - enten faglig eller tids-

aktuelt - presentert med ulike

vinklinger

• Faglige artikler

• Aktuell debatt

• Presentasjon av spennende

prosjekter

• Aktuell informasjon

• Forumsstoff

• Presentasjon av fagmiljøer og

personer

• Omtale av interessante saker

• Reportasjer fra konferanser, semi-

narer og andre begivenheter

• Store og små, positive og nega-

tive erfaringer

Artikler ønskes tilsendt elektronisk

til Forum for miljø og helse

fmh@fmh.no

35

Forum for

inviterer til konferanse

om helse, miljø og byutvikling,

Union Scene i Drammen

26. og 27.april

Noen av temaene på konferansen:

• helse og byutvikling• støy• tilsynsmetodikk• risikovurdering

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.

Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse

Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- per år) Personlig medlemskap (kr. 300,- per år) Studentmedlemskap (kr. 150,- per år)

Navn/institusjon:

Navn: Adresse:

Postnr.: Sted:

Tlf: E-post:

Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.noSkjemaet kan lastes ned på www.fmh.no

Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.

Mobil: 900 99 065E-post: annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no eller fmh@fmh.no te

85

• L

ayou

t: G

rafis

k se

nter

, Tro

ndhe

im k

omm

une

•

Tryk

k: F

agtr

ykk

Tron

dhei

m A

S

B-blad Returadresse:Forum for miljø og helseBydel Grorudc/o Ann Kristin ØdegaardAmmerudveien 220958 OSLO