2/04Årgang 23

-et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

MILJØ OG HELSE

FO

RU

M

FO

R

helse&&Miljø FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

I Sør-Afrika er jesussvart og har AIDSsløyfe på brystet

s.2

Årskonferansen 2004s.6

Vannkvalitetsendringi ledningsnett

for drikkevann – en kompleksproblematikk

s.14

F

2

I Sør-Afrika er jesus svartog har AIDS sløyfe på brystetAv Roy W. Norborg

Arbeidet med miljø og helsei Sør-Afrika er en kamp forå overleve.Det er nok derforet besøk i regnbuenasjonener så vanvittig oppmuntrende.

I Norge er vi er kjent med at det samiskespråket har mange ord for rein og snø.Fenomenet gir oss en forståelse for viktige deler av den samiske kulturen oglevemåte. I Sør-Afrika har de et lignendefenomen. De opprinnelige språkene i Sør-Afrika har mangfoldige ord for vakker, godt og spennende. Etter en kortgjesting i Sør-Afrika oppleves dette heltnaturlig.Det som derimot kan være vanskelig å tainn over seg er hvordan flertallet avbefolkningen har klart å overleve gene-rasjoner med fornedrelse fra et mindre-tall hvite mennesker.Apartheid regimet

har gradert menneskevedet etter hud-farge, og det er kun 10 års siden landetglemte kulørene og innførte demokrati.Nasjonen og befolkningens evne til åvende blikket fremover og håndtereoppgjøret med fortiden, har høstet aner-kjennelse fra hele verden.Landet har fortsatt langt igjen. Sammenmed høy arbeidsledighet, kriminalitet,fattigdom er det store utfordringerinnen miljø og helse. Men på sammemåte som Sør-Afrika har bygd oppdemokratiet, vil de bygge opp miljøet ilandet.

Tre glade nordmenn i Sør-Afrika: Ingun Th. Østlie, Marianne Langedal og Roy W. Norborg.

Bildet viser da vi var på besøk til en lokal kafe i Umlazi, som er denstørste Townshipen ved Durban.

Marked for salg av urter, planter ogdyredeler for bruk i den tradisjonelle

medisinen i Sør-Afrika.

Bildet viser et lokalt kor fra en skolei Umlazi som framfører tredisjonell

folkesang og dans.

3

8TH WORLD CONGRESS ON ENVIRONMENTAL HEALTHIFEH (the International Federation ofEnvironmental Health) arrangerte i februar2004 sin attende verdenskongress iDurban i KwaZulu-Natal-provinsen veddet Indiske hav. SAIEH, South AfricanInstitute of Environmental Health, Sør-Afrikas svar på norske Forum for miljøog helse, var vert. Det var over 650 del-tagere på kongressen. De fleste var fraSør-Afrika,men totalt var det 30 nasjonerfra hele verden representert.

Det var gjennomgående sterkt fokus påde utfordringene som Sør-Afrika harinnen miljø og helse. Konferansen ga osset lite innblikk i et land med svært enga-sjerte mennesker med pågangsmot ogoptimisme til å løse store utfordringerinnen miljø og helse.

GJENINNFØRING AV DDT I SØR-AFRIKAFor min generasjon har DDT kun vært etbegrep som hører fortiden til.DDT er formeg et symbol på menneskelig feilgrep.Skadevirkningene av DDT på både miljøog helse har vært sentral i min miljølære.Vi trodde derfor ikke våre egne ører davi på konferansen i Durban kunne hørehelseministeren i Sør-Afrika orientereom gjeninnføringen av DDT som et leddi satsingen på miljø og helse.

Apartheidsregimet i Sør-Afrika fulgtemajoriteten av den vestlige verden iavskaffelsen av DDT som bekjempelses-middel mot skadeinsekter. Sett fra regimets synspunkt, kunne de i likhetmed vår verden, forholdsvis lett avskaffeDDT. Bekjempelse av malaria var sværtlite prioritert under apartheid perioden,og regimet så derfor liten nytte av DDT.Helseproblemene av malaria rammetførst og fremt den fattige og svarte delenav befolkningen.

Gjeninnføringen DDT er begrunnet i atnytten av tiltaket er større en ulempene.Myndighetene i Sør-Afrika hevder at bruken av DDT som bekjempelse avmalaria blir utført på en forsvarlig måteog at skadevirkningene på miljøet erbeskjedne. Bruken av middelet blir fulgtopp med et omfattende overvåkings-

program. Overvåkning av effekten påmiljø og helse blir gjennomført medhjelp av prøvetagninger og nøye kontrollmed bruken av DDT.

HIV OG AIDSAlt for mange i Sør-Afrika er smittet avHIV. I likhet med andre Afrikanske lander HIV/aids et meget stort problem i Sør-Afrika. Hver 10 innbygger i SA er smittetav HIV. Fra vårt synspunkt kan det se utsom viljen til løsninger er større enevnen. I vår del av verden er innsatsenmot HIV/aids satt inn mot å hindre smitte.Vi har den oppfatningen av at detpr. i dag ikke eksisterer en tilfredsstil-lende behandling mot sykdommen, ogdermed ser vi at den beste løsningen erå begrense spredningen av sykdommen.

Etter apartheid har tradisjonell medisin,”traditional health practitioners” eller”healers”som de kalles, fått en renessansei Sør-Afrika. Denne tradisjonen har røttertilbake i uoverskuelig tid. Den tradi-sjonelle medisin i landet høster storanseelse og har stor respekt blant flertalleti befolkningen. Men, det kan virke somden tradisjonelle medisin i Sør-Afrika er i en konkurransesituasjon. I denne kon-kurransen kan det virke som det er lett åkonkurrere om de største utfordringene.For Sør-Afrika er HIV/aids en slik ut-fordring som det konkurreres om. I vårtradisjon vil en slik konkurranse kunføre til at de HIV smittede og Aids sykeblir tapere. Helseministeren i SA ogandre ledende personer i regjeringenhar pådratt seg mye kritikk for deres til-slutning til presidenten Thabo Mbekislinje i å ikke ta HIV/aids problemet alvor-lig. Presidenten og ministeren leggerstørst lit til at botemidlet til aids finnes iden tradisjonelle urtemedisinen, sombare kan tolkes som ønsketenkning ogundervurdering av fakta.

BLYFORGIFTNINGSmåbarn i Sør-Afrika blir testet på blysom en del av den ordinære helse-kontrollen. I Sør-Afrika benyttes bly i et omfang og mengde, som ikke kan sammenlignes med vårt samfunn.Bly benyttes i maling, drivstoff oghusholdningsartikler på samme måte

det ble benyttet her tidligere. Den storeforskjellen er at kunnskapen om helse-effekten av bly er blitt bedre både her tillands og i Sør-Afrika.

Både grunnvann og jord er forurenset av bly, og det er spesielt et stort problemi Townshipene. Barn lærer viktigheten av håndhygiene for å redusere bly ekspo-nering, da grunnforholdene i bolig-områdene og herunder lekeplasser ersterkt forurenset av bl.a. bly.

FATTIGDOM OG KRIMINALITETApartheid regimet har systematiskgjennomført en skjevfordeling av alleresurser. Dette resulterer i bl.a. enarbeidsledighet på 40%. Arbeidsledig-heten er naturlig nok størst blant densvarte delen av befolkningen. Et trofastfølgesvenn til fattigdom og arbeidsledig-het er kriminalitet. Kriminaliteten i Sør-Afrika er voksende og et stort samfunns-problem. Den paranoide frykten er ogsåøkende, og kan med tiden vise seg å blien større trussel enn kriminaliteten. Somgjester fra Norge merket vi dette megetgodt. Vi ble ikke ranet eller overfalt avkriminelle banditter utstyrt med pistol,men frykten for kriminalitet frarøvet ossfriheten.

De med resurser og penger kjøper segsikkerhet i form av høye murer rundthusene med glasskår på toppen. Skiltenepå veggene sier: ”armed response.” Skyteførst, og hvis det er noen å spørre, såspør man dem etterpå.

4

Rådgiver Audun Gjerde fra utdannings-avdelingen ved Fylkesmannen i Rogaland,startet konferansen ved å redegjøre fordet nye kapittel 9a i Opplæringsloven.Her var det en rekke punkter vi miljø-hygienikere kjente godt igjen fra vårtarbeid med forskrift om miljørettet helse-vern i barnehager og skoler. Vi nikketanerkjennende til opplysningen om atdisse to regelverkene skulle forsterkehverandre. Nytt er blant annet at Statenogså skal føre tilsyn med skolene og barne-hagene, i tillegg til å føre tilsyn med tilsynsmyndigheten (kommune-helse-tjenesten). Her blir det viktig å få til ensamkjøring og informasjonsutvekslingframover.Kapittel 9a åpner for mulighetentil å klage på et passivt vedtak, dvs. enavgjørelse om å ”overse” en klage påarbeidsmiljøet er også et enkeltvedtaksom kan påklages.

Gjerde ga oss også svar på hvorfor dissebestemmelsene kommer i tillegg til for-skriften: For det første var den utvidedeklageretten en styrking. For det andrevar det viktig å få plassert disse bestem-melsene i Opplæringsloven. Videre vardet viktig å plassere det absolutte over-ordnede ansvaret hos skoleeierne. Detteer også et forsøk på å imøtekomme kritikken mot generelle krav som ”til-fredsstillende”, ” bra” etc. I tillegg harman ønsket å unngå ”bukken og havre-sekken”-problematikken ved at Statenogså skal føre tilsyn med virksomhetene.

ERFARINGER FRA EN UNGDOMSSKOLENeste post på programmet var rektorBente H. Næss samt elevrådsrepresen-tantene Åse Marie Worren og Anne MinottiAasland fra Austbø i Stavanger. De fortalteom arbeidet med miljørettet helsevernpå sin skole, spesielt arbeidet med detpsykososiale arbeidsmiljøet. Det ble lagtvekt på enkle rutiner og trivselsregler,gjerne utarbeidet av elevene selv, sjekk-lister for klasserommene og hyppige elev-undersøkelser og elevsamtaler. Skolenhar en mentor-ordning som har avløstklassestyrermodellen, der hver mentorhar ansvar for å følge opp 10-12 elever. Itillegg har skolen en rekke tiltak knyttettil friminutts-aktiviteter, prosjekt-arbeidog prosedyrer ved mobbesaker. Dette harført til et godt sosialt miljø på skolen, derdet forekommer lite mobbing.

LOVVERKETEtter lunsj var det tid for den nye forskriftom miljørettet helsevern (FMHV), derseniorrådgiver Anders Smith fra Sosial-og Helsedirektoratet holdt et innlegg.Han fortalte om bakgrunnen,at forskriftenavløser de gamle helseforskriftene samten del spesifikke forskrifter. Han gikkblant annet inn på avgrensingen i §2 omat forskriften ikke gjelder for privateboliger og fritidsboliger. Viktig er ogsåkommunehelsetjenestens medvirkningog påvirkning – vår rett og plikt til å taopp saker etter kommunehelsetjeneste-loven.Et vedtak om å ikke fatte et vedtaker også et enkeltvedtak som kan påklages.I tillegg skal vi ha oversikt over alle virk-somheter som skal ha internkontroll.Dette blir en stor oppgave.

Smith gjorde oss også oppmerksommepå endringer i Strålevernforskriften, somvil gi nye plikter for kommune-helse-tjenesten,samt en ny gjødselvareforskrift.Det skjer endringer i frisørforskriften, slikat det nå blir kun tatoverings-virksom-heter som må godkjennes. Helsekonse-kvensutredninger ble trukket fram somnoe viktig som er på gang. Vi må tenkepå konsekvenser og effekter før vedtakgjøres. Plan- og bygningsloven vil få enendring hvor dette vil bli innarbeidet.

ERFARINGER FRA EN KOMMUNEOVERLEGETil slutt fortalte kommuneoverlege HansPetter Torvik fra Sandnes om FMHV settfra sitt synspunkt. Han satte pris på atdet nå har blitt en klar avgrensning i §2om å stanse ved dørstokken.Likevel savnethan et tydeligere skille mellom hva somer miljørettet helsevern og hva som eren ren nabokonflikt, altså hva som skalsaksbehandles og hva som hører hjemmei konfliktrådet.Torvik pekte på at det erviktig med en forholdsmessighet, at enser på kostnader i forhold til den helse-effekten tiltak vil gi. Samtidig må en vurdere hver sak for seg i forhold til vik-tighet. Enkelte tiltak som vil gi for-bedringer på sikt kan gi kortvarige plager.For eksempel vil anlegging av midt-delere på E39 i Sandnes medføre støy-plager på kort sikt, men gir færre trafikk-ulykker på sikt.

Fagkonferansen hadde ca 40 deltakere,der både miljøhygienikere, ledere avkommunehelse-tjenesten, helsesøstre ogverneombud var representert.

Rapport fra fagkonferanse i Stavanger

Elevenes arbeidsmiljø ogkommunenes tilsynsansvarAv Geir Tore Aamdal, avd. miljørettet helsevern og skjenkekontroll i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS

Miljørettet helsevern i Midt-Rogaland har tradisjon med å arrangere en årlig fagkonferanse,og dette er noe vi har videreført inn i vår nye organisasjon Brannvesenet Sør-RogalandIKS. Årets fagkonferanse 24. mars omhandlet to spennende nyheter innen fagområdet,både kapittel 9a i Opplæringsloven og forskrift om miljørettet helsevern. Det var valgten bred sammensetning av foredragsholdere, både ungdomsskoleelever, rektor,kommuneoverlege, fylkesmannens utdanningsavdeling og sosial- og helsedirektoratetvar representert.

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning

i det forebyggende og helsefremmendearbeid i samfunnet samt fremme

forståelse for betydningen av dettearbeidet.Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området

og selv være en aktiv pådriver ved åsette søkelyset på aktuelle saker.

Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal

mellom myndigheter, fagmiljø,organisasjoner, næringsliv og publikum.

Informasjon mellom ulike aktører påsentralt, regionalt og lokalt nivå vil væresentralt. Miljø & helse skal drive sakligog uavhengig journalistikk forankret

i formålsparagrafen til Forum for miljøog helse, i Fagpressens redaktørplakat

og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Erik A.Aschjem

Redaksjonsgruppe:Øystein Berntzen

Janne BrovoldRoy W. NorborgIngun Th. Østlie

Utgiver:Forum for miljø og helsePostboks 9374, Grønland

0135 OSLO

Telefon 22 05 08 00Telefax 22 05 08 01E-post: fmh@fmh.no

Produksjon/trykk:Creato AS

ISBN 0800-4455

Frist for stoff til neste nr:1. september 2004

L e d e r

FRA INNHOLDET:Elevenes arbeidsmiljø og kommunenes tilsynsansvars.4

Spørreundersøkelse for forum for miljø og helses.12

Ny vri for HMS?s.13

Ioniserande stråling for betre næringsmiddelhygiene?s.21

Tobakk Norge 2004 – inntrykk fra en konferanse uten dekningsrøyks.22

Mindre støyplager fra tog og flys.24

5

-et tidskrift fra Forum for miljø og helse

helse&&Miljø

Rullebrettmisbruk i Norge

I år er det 15 års siden Norge legaliserte rullebrett (skateboard).

På 80-tallet kan vi se for oss at ungdom i land som vi ønsker å sammenligneoss med, smuglet narkotika og en ølboks fra Latvia. Barn og ungdom i Norgesmuglet rullebrett fra Sverige. Dette var kanskje første skrittet inn i en kriminellløpebane. De ble enten tatt på grensen og satt i fengsel, eller de ble lokket inni et kriminelt belastet rullebrett miljø i byene. Rullebrett misbruket ble mindreog mindre lyssky etter som årene gikk. Misbrukerne kunne sees på åpen gate,og rekrutteringen til rullebrettmiljøet var stort. Barn helt nede i 7 årsalderenvar blitt observert på gata. Myndighetene ble kritisert for ikke å ta problemenepå alvor. Myndighetene tviholdte på de tradisjonelle rehabiliteringsordningenei form av tvangsbehandling med store doser skiløping og fotballspill. Det varviktig å løse opp det sosiale nettverket som etablerte seg rundt rullebrettmis-bruket. Etter langvarige behandlinger med store doser fotball kunne man segode resultater i form av selvopptatthet og lite interesse for sosial tilknytning.

I 1989 ble rullebrett avkriminalisert da forskrift om forbud mot rullebrett bleopphevet. Et nytt virkemiddel blir tatt i bruk. Myndighetenes plan var trolig at en avkriminalisering av rullebrett, ville føre til at miljøet brøt opp innenfra.For ikke å så tvil om at rullebrett ikke var ønskelig i Norge, ble det innførtforskrift om rullebrett. Forskriften gjelder den dag i dag, og slår klart fast atrullebrett ikke er å spøke med. Det er det nye direktoratet for samfunnssikker-het og beredskap som forvalter regelverket. Er ikke rullebrettet utstyrt medadvarselstekst og bruksansvisning med bokstaver på minimum 2 millimeter,bruker du ikke hjelm, befinner deg innenfor bebygd område, er under 12 årog har kjøpt brettet fra en tvilsom selger- ja da kan politiet ta hånd om deg jfr. § 8.

Det er bra det nye Direktoratet har et oppdatert regelverk som forhindrer ung-dom å utøve aktiviteter som klart truer samfunnssikkerheten i Norge. Og nårvi kjenner til de helsemessige bivirkningene som fysisk aktivitet, motivasjonog sosial nettverksbygging, må vi bare stå på å bekjempe bruken av skate-board her til lands.

Roy W. Norborg

6

Konferansen ble åpnet av avdelings-direktør Jens Guslund fra Sosial- oghelsedirektoratet, som i tillegg til å rose forumets valg av tema også informerteom direktoratets organisering, oppgaverog planer framover.

DET STORE BILDETDe faglige innleggene startet ved professordr.med.Bjørgulf Claussen fra Universiteteti Oslo,med temaet ”Forebygging av sosialulikhet i helse”. Claussen arbeider i enforskergruppe som blant annet skalkomme med begrunnede forslag til nyeforebyggingstiltak for utjevning av helse-forskjeller.

Det er viden kjent at forskjellene i helseog dødelighet mellom forskjellige sosialegrupper og yrkesklasser er stor.Tendensen er kjent i alle de nordiskeland, og en har gode sammenlikningstallmed England. Sverige og Danmark hararbeidet noe lenger enn Norge meddenne problemstillingen, og særlig iDanmark har en satt inn mer individ-rettede tiltak i enkelte sosiale grupper.Stortingsmelding 16 (2002-2003),Reseptfor et sunnere Norge, inneholder regje-ringens målsettinger på området.

Teorien er at årsakene bak de sosiale helse-ulikhetene ligger i forskjell i økonomi ogtrygghet, kontroll over eget liv, selvtillitog dårlig sosial integrering av en del

utsatte grupper. Innsats mot dissefaktorene vil derfor kunne være å gjørede ”fattige” strøkene triveligere å satse pålokale arenaer. Dette kan for eksempelinnebære å prioritere de fattigere om-rådene ved vegreparasjoner og renova-sjon, prioritering ved planlegging av nyeoffentlige tilbud som parker, flere barne-hager, åpne skoler på ettermiddagene,arenaer for ”ufine”idretter (for eksempelkamp- og motorsport) og kultur- ogidrettstilbud på dagtid.

Professoren gikk ut med bredsiden motstatlig politikk i dag, som han betegnetsom markedsliberalistisk og lite egnet tilforebygging av sosiale helseulikheter.Eksempler på dette er mer individuellforebyggingspolitikk, reduserte trygder,nedtrappet attføring, svekkelse avarbeidsmiljøloven og svak tiltaksplan fra 2002 mot fattigdom. Konklusjonenble dermed at vi neppe kan vente myepositivt fra staten, kommunene er ulike,og ofte vaklevorne, men at vi gjør en del gjennom jobben vår. Kanskje kan vigjøre litt mer?

Olav Gunnar Ballo fra Stortingets sosial-komité fulgte opp dette med sitt innleggmed tittelen ”Aksepterer vi større for-skjeller?”. Politikeren holdt salen i åndemed et halvtimes innlegg uten manuseller andre hjelpemidler. Han pekte på enrekke paradokser innen helsepolitikken,

der den overordnede målsetningen erlikhet, men hvor en ser at likhetstankenfravikes i praksis. Eksempler på dette erat folk som er sykemeldt (m.a.o. folk somer i et arbeidsforhold) prioriteres i helse-køene. Ballo trakk dette lengre ved åspørre om det er de høyest lønnede somegentlig burde prioriteres, fordi samfun-net vil spare/ tjene mest på å få disseraskt tilbake i arbeid.

Ballo var heller ikke sikker på at et stortkommunalt handlingsrom var det beste i helsesaker, og var i tillegg skeptisk til amerikaniseringen av det norske samfunnet,med flere som kjøper privatehelseforsikringer og betaler seg ut avhelsekøene.

Også mediene presser fram ulik be-handling i enkeltsaker, og tar dermedøkonomien fra de basale tilbudene. Ballogav en rekke eksempler på dette, bådefra kreftomsorgen og genteknologien.

Skal jeg driste meg til å trekke en kon-klusjon fra Ballos innlegg, må det være atsamfunnet paradoksalt nok aksepterer,og av og til presser fram ulikheter innenhelse.

Neste innlegg kom fra Marianne Borgenfra Redd Barna. Redd Barna arbeidermed rettighetene til barn i asylmottak,som absolutt er en utsatt gruppe. Hun

Årskonferansen 2004 – miljørettet helsevern for innsatte og utsatte grupperAv Janne Brovoll og Ingun Th. Østlie

Forumets årskonferanse ble avholdt 6. – 7. mai i Sosial- og helsedirektoratets lokaler iOslo. De vel 70 deltakerne fra hele landet fikk innblikk i temaet ”Miljørettet helsevernfor innsatte og utsatte grupper” fra mange ulike perspektiver.Både statlige og lokale helse-myndigheter, forskningsmiljø, politikk og representanter for innsatte og utsatte gruppervar representert på konferansen. I tillegg til de sammendragene som er å lese her, kanmange av innleggene finnes på forumets hjemmesider, www.fmh.no

7

viste innledningsvis til FNs barnekon-vensjon, som er ratifisert av alle verdensland utenom USA og Somalia.Konvensjonen ser på barn somselvstendige individer med egne rettig-heter, ikke bare som ”vedheng” til sineforeldre. Omtrent halvparten av verdensca 40 millioner flyktninger (ca 15 mill. erflyktninger utenfor sitt eget land) erbarn. I 2003 søkte til sammen omtrent15 000 personer asyl i Norge. De allerfleste kom fra krigsherjede land somAfghanistan og Somalia. Årsakene bakasylsøknadene er kriger og konflikter.

Per 31.03.04 var det 5211 barn i asylmot-tak i Norge. Ca 60% av disse er gutter.1002 av barna er enslige mindreårige,dvs. barn som har flyktet uten voksne.De fleste enslige mindreårige i norskemottak er 15 – 17 år gamle gutter frakrigs- og konfliktherjede områder. Barnsom opplever ekstremt voldelige situa-sjoner, slik mange av barna i mottak har,risikerer psykiske lidelser og angstresten av livet, men med oppfølging kandet også gå bra med barna.

Et annet problem med barn eller barne-familier i mottak, er at de er vanskelige åbosette i norske kommuner. De risikererderfor å bli sittende lenge i mottakeneogså etter at asylsøknaden er innvilgetfordi en ikke finner noen kommune somønsker å ta imot dem.

Redd Barna gjennomfører på oppdrag fraUDI et tilsynsprosjekt som skal utvikle ogutprøve en modell for hvordan tilsynetmed enslige mindreårige i asylmottakbør gjennomføres.Prosjektet har som sikte-mål å anbefale en varig tilsynsordning forenslige mindreårige, bidra til å avklare og tydeliggjøre barnas rettigheter samt å sikre standarder og retningslinjer forarbeidet med enslige mindreårige.

Det som er observert så langt, etter sam-taler med 96 barn, er at boforholdene i mottakene kan være dårlige. Rammersom tilrettelegger for skolegang,eksempel-vis skap, pult og stol, mangler i flere til-feller. I tillegg er rammebetingelsene forde som arbeider i mottakene i strid medbarnekonvensjonen. Sammenliknet medbarnevernsinstitusjoner har asylmotta-kene lavere bemanning, lavere kompe-tanse og mindre ressurser å rutte med.Barna i mottakene har også fysiske ogpsykiske lidelser som de i mangesammenhenger ikke får hjelp til. Borgen

anbefaler tverrfaglig samarbeid om asyl-mottakene i kommunene. Samarbeidetbør involvere barnevern, skole, psykiatriog somatikk.

Arild Øien fra Helsedepartementetåpnet dag 2 av konferansen med et inn-legg om departementets fokus på svakegrupper. Han trakk fram regelverketinnen miljørettet helsevern som et regel-verk med sosialt tilsnitt, som suppleresbl.a. av naboloven og husleieloven.Helsetjenestens rådgivnings- og veiled-ningsoppgaver er også sentrale.Øien tokopp tråden fra Claussens innlegg fradagen før, og viste til St.mld. 16 (2002 – 2003), der en av målsetningene er åredusere sosial ulikhet innen helse.Regjeringen vil sette skarpere søkelys påhelseforskjellene gjennom økt satsing påhelseovervåking, styrking av forskningenpå området og økt kompetanse innenforvaltningen. Sosial- og helsedirektoratetarbeider mot dette målet ved å byggeopp et kompetansemiljø på feltet og å utarbeide en handlingsplan mot sosialulikhet i helse. Øien anbefalte å brukemiljørettet helsevernregelverket for ut-likning av disse ulikhetene gjennom øktoppmerksomhet rundt dette ved tilsyn,og at det må tas hensyn til dette i sam-funnsplanleggingen. Avslutningsvispåpekte han derfor at det er nødvendigå komme tidlig inn i ulike planprosesser,jf. Kommunehelsetjenestelovens § 1-4.

Deretter kom vi inn på kommunenespraktiske håndtering av miljørettet helse-vern for utsatte grupper. Sonja Skotheimfra Bergen kommune redegjorde forkommunens arbeid med Forskrift ommiljørettet helsevern i forhold til hospitserog asylmottak. Bergen kommune har iførste omgang prioritert tilsyn med demiljøfaktorene som slike virksomheterpåfører omgivelsene. Kommunen harerfart at naboklager rettet mot hospitsertar opp en rekke tema, herunder økttrafikk, smittefare, forringelse av sosialenaboforhold, snusing i postkasser,innbruddsforsøk i biler, at hjelpeløse personer har blitt overlatt til seg selv slikat naboer har måttet kontakte lege ellerpoliti, samt at gjentatte besøk av uni-formert politi i nabolaget har vært opp-levd som ubehagelig. Det neste Bergen kommune vil satse på er å føre tilsynmed forholdene innad i virksomhetene.Bergen kommune har inngått kontraktermed eierne av hospitser. Kontrakteneomhandler kvalitetskrav til disse virk-

somhetene. Miljørettet helsevern harbidratt i utarbeidelsen av kravene. Detstilles formelle krav til eier/styrer, tilsyn,standard/fasiliteter og regnskap/revisjon.

Kommunen vil framover utarbeide melde-skjema for asylmottak og hospitser, og er opptatt av at disse må inneholde til-strekkelig av faktaopplysninger om virk-somheten. Tilsyn med interne forhold ivirksomhetene vil føres sammen medsosialtjenesten.

Kommuneoverlege i Oslo,Turid Bondesondelte sine erfaringer med tilsyn i asyl-mottak og hospits med forsamlingen.Oslo kommune har satt opp mal for sinetilsyn, og lenket dette mot internkontroll-kravet i forskriften.En rekke eksempler påsjekklister ble demonstrert. Erfaringerviser at renhold og sanitære forhold byrpå utfordringer. På toalettene er det oftemangel på toalettpapir, såpe og tørke-papir. Virksomhetene har argumentertmed at beboerne ikke mestrer å benyttetoalettene og stjeler såpe. Bondesonunderstreket at vi som tilsynsmyndighetikke kan akseptere slike argumenter, ogmå kreve at virksomheten tar ansvar foropplæring.

Innen renhold har Oslo kommune erfartat beboere renholder mye av asylmot-takene selv,også fellesarealer som toaletterog kjøkken. Oslo kommune har lagt seg på en linje der de godtar at beboererenholder sine egne rom, dersom de hartilstrekkelig utstyr og opplæring, menmener at renhold av fellesarealer børgjennomføres av kvalifisert renholdsbyrå.

Ved tilsyn er også sosiale forhold vektlagt.Forsamlingen ble anbefalt å tenke este-tikk, kulturtilbud, samt virksomhetensplaner for ivaretakelse av gode sosialeforhold. Også planer for alvorlige uforut-sette hendelser er viktig for virksom-hetene.

Før tilsyn bør kommunen få tilsendt virksomhetenes internkontrollsystemer.Erfaringer på dette området viser at fåmiljørettet helsevernkrav er inkorporert.

SAKSBEHANDLERENS JURIDISKE HJØRNERagnhild Spigseth fra Helsedept. holdt etinteressant innlegg med tips om hvordanen bør gå fram for å unngå saksbehandl-ingsfeil innen miljørettet helsevern.

8

Første bud er å følge forvaltningslovenssaksbehandlingsregler for enkeltvedak.Krav til god forvaltningsskikk gjelderved rådgivning,samarbeid og veiledning,som ikke er å anse som enkeltvedtak.I byggesaker og plansaker bør helsemyn-dighetene tidlig på banen og gi råd oguttalelser.Dersom en har fått mulighet tilå uttale seg om en sak, men ikke hargjort det, er det vanskelig å komme ietterkant og kreve retting.

Også Spigseth tok opp meldeplikten i forhold til forskriften, og påpekte atmeldeskjemaer kan være en del av kom-munenes arbeid med å oppfylle veiled-ningsplikten.

For å understreke viktigheten av å treffegode vedtak refererte Ragnhild Spigsethfra ”Grisehusdommen”, som relativtnylig er truffet i Drammen tingrett.Saken omhandlet naboklager på lukt fraproduksjonsanlegg for gris nær et bolig-område, der kommunen har truffet ved-tak om retting etter §4a-8 i kommune-helsetjenesteloven. Kommunens påleggble klaget inn for Fylkesmannen iBuskerud, som opprettholdt klagen.Saken ble dermed stevnet inn forDrammen tingrett. I dommen gikk rettenikke inn på den konkrete helsemessigevurderingen, som ble vurdert som frittskjønn som domstolen ikke kan overprøve. Retten var også klar på at det ikke er et krav at konkret sykdom må ha oppstått før rettingsvedtak gis.Forholdsmessighetsvurderinger er ikkedrøftet i dommen.

Staten tapte imidlertid saken. Årsaken tildette ligger i Fylkesmannes formuleringer,der uttrykket ”betydelig sjenanse” erbenyttet. Retten mente at et forhold kanutgjøre betydelig sjenanse uten å hanegativ innvirkning på helsen. Spigsethskonklusjoner er derfor følgende:

1. Betydelig sjenanse er ikke nok.2. Ikke vær kreativ i vedtakene.Avskrift

av formuleringer fra lov og forskrift er bra.

Johan Sverre Rivertz fra Udannings- ogforskningsdept.holdt deretter et innleggom barns rettigheter til et godt arbeids-miljø. Opplæringslova sitt kapittel 9afastslår elevenes rettigheter i så måte.Kapittelet er en rettighetslov, som om-handler elevenes fysiske og psykososialemiljø, elevdeltakelse, internkontroll,informasjonsplikt og uttalerett, bestem-

melser for SFO, bestemmelser om straff,og forskrifter.Veileder til loven er lagt utpå www.dep.no/ufd, under regelverk,veiledninger og brosjyrer. Nytt i forholdtil dette er større vekt på psykososialtmiljø, bedre brukermedvirkning og atogså staten nå vil kunne føre tilsyn med skolene. I praksis vil fylkesmennenetrolig konsentrere seg om å føre tilsyn i de kommuner som ikke har et velfung-erende miljørettet helsevern.

Et annet aspekt som er verdt å merke seger at loven sier at det fysiske miljøet iskolen skal være i samsvar med de tilenhver tid gjeldende normer. Dette vil siat veilederen til Forskrift om miljørettethelsevern i barnehager og skoler m.v. nåer blitt juridisk gjeldende. Dersom virk-somheten kun holder seg på minste-kravene for alle miljøparametere,kan detvære at loven likevel ikke blir overholdt.En må se til formålsparagrafen i dennesammenhengen.

Et innlegg som nok mange var spente påvar følgende:Røykforbud i restauranterfra 1. juni 2004 - er vi klare? Til å svarepå det kom avdelingsdirektør KariHuseby fra Sosial og helsedirektoratet,forebyggingsdivisjonen,avdeling tobakk.

AVDELINGENS MÅLAvdelingen har som oppgave å spreinformasjon, og har følgende målsettingfor sitt arbeid: ”Å sikre forståelse for og bred oppslutning bak røykfrie ser-veringssteder.” I oppslutningen pr uke13 viste tallene et stort positivt flertall,noe som avdelingen ser svært positivt påog som skaper optimisme (tallene er åfinne på nettsiden til shdir). Avdelingenhar tre sentrale budskap:

1) Passiv røyking er skadelig og ansatte i næringen har samme rett til beskyt-telse som andre arbeidstakere

2) Lovendringen er vedtatt av Stortinget,den har bred politisk oppslutning og

bred støtte i fagbevegelsen og i frivil-lige organisasjoner

3) Erfaringer fra andre land er positive

AVDELINGENS MÅLGRUPPERAvelingen har tre målgrupper.Den førsteer tilsynsmyndighetene. Avdelingen harringt rundt til alle landes kommuner forå få en oversikt over hvem som haransvaret i den enkelte kommune. Dennelisten ligger ute på nettsidene til avde-lingen. Vi blir oppfordret til å gå inn pålista å sjekke om informasjonen er riktig- gjør det!

Videre er publikum og bransjen de toandre målgruppene. Til bransjen er detsendt ut informasjon i to omganger. Denførste var en informasjonsbrosjyre somnå er å finne på nettet, den andre "pakken" blir sendt ut i disse dager oginneholder bl.a. klistremerker og skiltsom restaurantene kan bruke for å markere at her er det røykfritt. Pakkeneer også sendt til landets kommuner.

Som sagt er avdelingen tildelt informa-sjonsoppgaven i forbindelse med lov-endringen.For å ivareta denne oppgavenvil avdelingen føre en massemedia-kampanje, hvor de vil benytte følgendekanaler: Bransjeblader, internett,TV, kino,radio, buss og trikk.Avdelingen har valgtå ha et klart og tydelig budskap, nemlig:”Alle har rett til en røykfri arbeids-plass”. Kampanjen vil starte opp for fulltfra 25. mai og vare til midten av juni. 1.juni vil også (selvfølgelig) bli markert-målet er å besøke en rekke serverings-steder, gi de informasjon og den rødegerbiraen, symbolet på røykfrihet.

Huseby oppsummerer med følgendepower point: DETTE GÅR BRA! Og medall den informasjonen som nå vil kommebåde på TV, radio, kino buss og trikk skali hvert fall ingen kunne komme og si: ”åjeg visste ikke at det ikke var lov å røykeher jeg”. Nå gjenstår det bare å hvor lov-lydig Ola Nordmann er!!

Endringene i loven ble selvfølgelig dis-kutert både i pausene og på konferanse-middagen, og det de fleste lurte på vardette med dispensasjon. Spørsmålet blestilt til Huseby som gav følgende svar:Husk intensjonen med lovendringen:Verne arbeidstakerne mot passiv røyking!Det skal mye til for å få dispensasjonmed "intensjonen i bak hodet".

9

AVSLUTNING AV KONFERANSENAvslutningen ble benyttet til å takkeØystein Solevågs flotte innsats som lederav forumet.Han har gjort en kjempejobbfor forumet. Nå er det slik at bak en godleder er det gode medarbeidere, i dennesammenhengen skal det nevnes trenavn:

- Janne Brovold som har vært med i styret siden årtusenskiftet og som nå slutter. Ryktene sier at hun fortsetter i redaksjonsutvalget - flott!

- Ann Kristin Ødegaard som har gjort en kjempejobb for forumet når det gjelder årskonferansen, og som blir belønnet med styreverv.

- Øystein Berntzen, vår trofaste og dyktige sivilarbeider, som har holdt liv i kontoret og passet på at alle blir innkalt til møter og får diverse informasjon.

På bilde 2 ser vi avtroppende lederØystein Solevåg og den nye lederenMarianne Langedal.

Bilde 3 viser sivilarbeider og sekretariats-leder Øystein Berntzen sammen med detnye styremedlemmet Ann KristinØdegaard.

Og på bilde 4 er to av styremedlemmenesom sluttet nå på årsmøtet, ØysteinSolevåg og Janne Brovold.

Da gjenstår det bare å gratulereMarianne Langedal med ledervervet ogå ønske henne og resten av styret etGODT STYREÅR!!!!!

Line Åsli Moen, Miljørettethelsevern Hallingdal kommune:"Interessante tema medmange dyktige og engasjerteforedragsholdere! Spennendeå høre om andres erfaringermed forskrift om miljørettethelsevern."

Martina Bergh Svedal, studentNorges Landbrukshøyskole,skal begynne å jobbe medmiljørettet helsevern i Fosen:"Veldig bra konferanse, harlært masse faglig sett.Dessuten syntes jeg det erflott måte å møte "kollegaer"på denne måten."

Stein Egil Granli Sørum kom-mune: "Interessant, mangekonkrete temaer og det erbra.Temaer som går på saks-behandling er spennende oglærerikt."

Marit Lillesveen, Bydel NordreAker, Oslo kommune: "Brakonferanse, med en ny vink-ling, spennende, særlig dettemed asylmottak og fengsler.Bra at konferansen fokuserepå innsatte grupper, det er jo emner som er tatt med iforskriften."

2 3 4

Fire på shdir.:Hva syntes du om årskonferansen?

Katrine Ånestadfra Statens stråle-vern brukteanledningentil å presentereresultatene fraStrålevernetskar t legg ing :Radon i boli-ger, kartleggingi samarbeid mednorske kom-muner 1999

- 2003. I forbindelse med Nasjonal kreft-plan ble det gjennomført to store kart-leggingsprosjekter av radon i totalt 158 kommuner, Radon 20010 / 2001 ogRaMAP. Det ble utført sporefilmmålingeri 37 200 boliger. Formålet med måling-ene har vært å skaffe oversikt over problemomfang i de enkelte kommuneneog identifisere eventuelle områder somer spesielt utsatt.På bakgrunn av prosjektene og andrekartlegginger er det estimert at 9 % avboligene i Norge har en gjennomsnittligradonkonsentrasjon som overstigeranbefalte tiltaksnivå på 200 Bq/m3. Sålangt er kun 8 000 av disse boligeneidentifisert gjennomkartlegginger i ca70 000 boliger, noe som tilsvarer 3,6 %av boligmassen. Omtrent 200 kommu-ner har gjennomført tilstrekkelig kart-legging av radon i henhold tilStrålevernets anbefalinger. Resultateneviser store geografiske variasjoner, bådefra kommune til kommune, men ogsåinnen den enkelte kommune. De høyes-te enkeltverdiene (over 2 000 Bq/m3) erblitt målt i områder med store forekom-ster av løsmasser eller alunskifer.Kommunerapportene er tilgjengelig pånettsidene til strålevernet.

Per Østraat fra Oslo kommune, Helse og velferdsetaten, viste fra kommunensstøyveileder som er å finne på nett-sidene til kommunen. Støyveilederen eren veileder til informasjon om ulikestøyforhold som på en eller annen måtebetjenes av de kommunale virksomheter.I de aller fleste tilfeller vil det være by-delen som behandler en støysak, entendet er klage eller søknad om dispensasjoneller forhåndsgodkjenning.Veilederen erdelt inn i: Oversikt over støykilder, søk-nader og dispensasjoner, klager, lover ogforskrifter og begreper og definisjoner.Støyveilederen er å finne på Oslo kom-munes nettsider,helse og velferdsetaten.Nettsiden er absolutt verdt et besøk!

SLT - koordinator Liv Marit Bølset fraSki kommune. Og SLT det står for sam-ordning av lokale kriminalforebyggendetiltak. SLT er en samarbeidsmodell for åsamordne innsatsen og jobbe mot fellesmål mellom kommune og politiet og internt i de to etatene. Arbeidet har enstyringsgruppe, et koordineringsutvalg

og et utføringsledd. I Norge har 70 kommuner, deriblant Ski, ansatt en SLT -koordinator. Målet for SLT i Ski kommu-ne er følgende: Redusere antall første-gangskriminelle under 18 år, redusereantall innbrakte mindreårige på grunnav rusbruk og redusere antall voldsepi-soder i kommunen. For å nå dette målethar man blant annet etablert effektivttverrfaglig og tverretatlig samarbeid, eta-blere og utvikle samarbeid med ulikeaktører i lokalsamfunnet. De har ogsåsatset direkte på ungdom som aktørgjennom prosjektet: Aktiv Elev, og detsamme for voksne: Aktiv Voksen. Merinformasjon om dette finnes på Ski kom-munes nettsider.

NGU representert ved Malin Andersonhadde hengt opp posteren: PCB fra veggtil jord. PCB er en alvorlig miljøgift, somkan gi helseskader. Den brytes sværtlangsomt ned i naturen.NGU har foretattundersøkelser av PCB-innholdet i jord,murpuss og maling i Bergen, Tromsø,Trondheim og Oslo. PCB ble brukt i byg-ninger på 1950, -60 og -70 tallet. PCB-for-urenset maling og murpuss havner ijorda ved forvitring i vær og vind, samtved rehabilitering og riving av bygning-er. Mer om PCB finners på nettsidene tilNGU.

10

Posterutstillingen

11

Torsdag mellom tre og fem var vi bedt med på tur av helse-konsulentene i Oslo kommune.Turen gikk langs Akerselva, oginneholdt en grundig innføring i elvas,og dermed Oslos,historie.En engasjert og utrolig engasje-rende informasjonssjef i bydelSagene, Leif Gjerland, var vårguide på denne morsomme oginteressante turen.

Etter turen ble det av-holdt årsmøte i forumet,og deretter middag foralle deltakerne. Vi bleservert nydelig tapas påSoria Moria på Torshov.Stemningen var veldiggod!! Deretter var detjazzkonsert for de somønsket det.

Ekskursjon og sosialt samvær

For best mulig å kunne oppfylletidsskriftets flotte formål (s.5) ervi avhengige av at våre leseresender inn stoff. Med de småressursene tidsskriftet drives(Redaksjonen består av entusias-ter som gjør dette i tillegg tilsin jobb.) har vi begrensetemuligheter til å drive aktiv, opp-søkende journalistikk.

Vi ønsker at også du gir dittbidrag til å øke bredden i stoffetog gjøre tidsskriftet mer spen-nende.Alt som er relatert til fore-byggende miljø- og helsearbeider interessant, enten det er fraen kommunal hverdag eller fraen doktorgradsavhandling. Alledere som jobber med slikespørsmål i det daglige har mye å

bidra med til andre, samtidigsom hver enkelt har mye å læreav andre. Ikke føl noen begrens-ning på å skrive eller komme medtips!

I hvert nummer ønsker vi å haen blanding av blant annet:

• Et tema - enten faglig ellertidsaktuelt - presentert medulike vinklinger

• Faglige artikler• Aktuell debatt• Presentasjon av spennende

prosjekter• Aktuell informasjon• Forumsstoff• Presentasjon av fagmiljøer og

personer• Omtale av interessante saker

• Reportasjer fra konferanser,seminarer og andre begiven-heter

• Store og små, positive ognegative erfaringer

Artikler ønskes tilsendt elektro-nisk enten til Forum for miljø oghelse (se adresse på baksiden)eller til redaktøren:

easchjem@online.no

Formatet bør helst være MSWord, rikt tekstformat (rtf).

Neste deadline er 1. september 2004

Bruk Miljø & helse aktivt!

S E N DS T O F F

12

Som nybakt leder i forum for miljø oghelse ønsker jeg å benytte dette bladettil å ”hilse på” alle dere. Øystein Solevågønsket å gå av som leder av Forum formiljø og helse etter lang og tro tjenestepå årsmøtet 6. mai. På samme møte harjeg overtatt ledervervet. Lite hadde jegvel ant at jeg skulle bli leder av denneforeningen da jeg for første gang deltokpå årskonferansen i 1998 eller var det1999?

Etter den første følelsen av skrekkblandetfryd, har jeg kommet til at det ikke erannet å gjøre enn å brette opp ermene.Forumet står overfor mange utfordringerog nye oppgaver.

Årskonferansen 6-7 mai var et ledd iForumets satsning på ”innsatte og utsattegrupper”. Med dette mener vi personersom ikke har mulighet til å velge (ellerivareta) sitt eget bomiljø. Den nye for-skriften om miljørettet helsevern hartydeliggjort kommunenes ansvar for til-syn med miljørettet helsevern ved asylmottak, hospits, fengsel og andreinstitusjoner. Siden hovedfokus desenere årene har vært på miljørettet helse-vern i skoler og barnehager, representererdette noe nytt for mange av oss. Styrethar søkt om midler til ”Prosjekt innsatteog utsatte” Prosjektet skal utvikle vei-ledningsmateriale og kurs både for drifts-ansvarlige og for tilsynsmyndighetene.

Innføring av røykfrie serveringsstederfra 1. juni vil også endre tilsynsopp-gavene for mange. I den anledning plan-legger vi å utgi et temanummer av Miljø& helse om tobakk.

Både for arbeidet med ”Prosjekt innsatteog utsatte” og for arbeid med tobakkgjelder det at STYRET ER AVHENGIGE

AV DERES ERFARINGER FOR Å KUNNEFORMIDLE DEN TIL ANDRE!! Forum formiljø og helses styrke er at vi er et nett-verk for alle som arbeider med miljørettethelsevern. Har du ideer, problemer,erfaringer eller innspill er det verdifulltfor Forumet. Temaene kan eventuelt presenteres i Miljø & helse, legges ut påhjemmesiden eller tas opp på møter.

Hvis dette hadde vært en kontaktannonse,hadde jeg skrevet at Forumet har ordnetøkonomi. Det betyr at vi har litt reserve-kapital, men vi er nødt til å holde fokuspå både inntekter og utgifter i året som kommer.Vi jobber med å finne nye løsninger for driften av kontoret og for åskaffe støtte fra myndigheter og andreinteresserte. Medlemsmassen har gåttned de senere årene. Det blir en hoved-oppgave for det nye styret å verve fleremedlemmer. Det håper vi at også andremedlemmer kan hjelpe til med.

Tre personer gikk ut av styret 6. mai.Det er Øystein Solevåg, Janne Brovold og Sonja Bjørknes. Takk for innsatsen.Øystein og Janne skal fortsette i hen-holdsvis kurs- og konferanseutvalget og i redaksjonsutvalget, dessuten utgjør alletre den nye valgkomiteen.Vi kommer tilå savne dere i styret, men verv bør gå påomgang. Det er godt å vite at vi har fåttnye krefter inn i styret. Samtidig fortsetterflere av styremedlemmene og sikrer kontinuitet. Det nye styret består avAnne Sofie Lauritsen, Ingun Østlie,Øyvind Kjeldsvik, Annkristin Ødegaard,Lene Merete Hovi (vara), Kjetil Furuberg(vara).

Til slutt en oppfordring til alle medlem-mer: Svar på spørreundersøkelsen oghjelp oss å lage et bedre Forum for miljøog helse!

Takk for tilliten – jeg gleder meg!Av Marianne Langedal

Den storespørre-under-

søkelsen2004

I 2005 er Forum for miljø og helse 25år. Vi planlegger et kjempeseminaretog markering i den anledning. Svarerdu på de vedlagte spørsmålene oglegger ved navnet ditt kan du væremed på trekning av en gratis del-tagelse på denne begivenheten.

Bakgrunnen for spørreundersøkelsener at det er gjort noen endringer i forumet ved at selskapet HMT somhar stått for en del kurs og konferanse-virksomhet nå avvikles og det opp-rettes et kurs og konferanseutvalg. Idette utvalget sitter representanterfra styret og de som drev HMT slik atden kompetansen skal kunne videre-føres. Det har til dels vært tungt å fådeltagere på kurs/konferansene ogdette i tilegg til en nedgang i med-lemstallet gjorde at utvalget ønsketen nærmere undersøkelse av med-lemmenes ønsker med hensyn til temaog type kurs Forumet bør prioritere.

Herved oppfordres alle som er medlem til å svare. Dersom bedriftener medlem kopier opp eller hent undersøkelsen på hjemmesidenhttp://www.fmh.no, og svar så mangesom mulig.Velger du å levere spørre-skjemaet på e-post bruker du adressenfmh@fmh. Vil du levere pr telefakseller post bruker du følgende adresser:Drammen kommune v/ Tom HartzNilsen Engene 1 3008 Drammen innen1. juli 2004 (telefaks 32 80 68 30)

13

INTERNKONTROLLENSiden innføringen av internkontroll harHMS vært noe for seg selv. ”Ja, vi har ei dame som driver med det – men huner ikke her – hun er vel på kontoret”, sade ofte da i byggebransjen når jeg kompå befaring på byggeplass. Arbeidet harvært drevet frem av entusiastiske ild-sjeler, pågåenheten har vært stor. Menresultater målt i påvirkning på ordinærdrift – har dessverre i de fleste av vårebedrifter ikke vært merkbar eller av til-feldig karakter. HMS-personell har ikkeblitt en synlig og ønsket faktor i virk-somheten. Hvorfor er det blitt slik ?

UNNSKYLD AT JEG ER TILMange bedrifter har en HMS-koordinatorsom ”løser dette med HMS”. Overlatt tilseg selv har oppgaven ofte gått ut på ålegge opp systemer for internkontroll ogvernearbeid på arbeidsplassen. Løsrevetfra linjeorganisasjonen har dessverremange merket at oppgaven er litt vanskelig å gjennomføre. For hvordaninnføre prosedyrer og rutiner over hodetpå både ansatte og deres ledelse? Vil ikkeorganisasjonen motsette seg disseendringene – uansett skaperens godehensikt ? Dersom ikke den HMS-ansvarligeinnehar personlige egenskaper som bådebrumlebass og vaktbikkje,blir innflytelsenmot organisasjon og drift minimal.Dessverre er HMS i dag blitt et ”unnskyldat jeg er til”-begrep uten reell innflyelse,noe man ikke helt tar på alvor. Det femtehjulet på lasset.

SYSTEMGALSKAPEN”Ja - vi har et system for HMS – men deter en annen som driver med det” har jegfått høre mer enn en gang. Eller alle devirksomhetene som har 3 støvsamlendepermer i hylla. Verst var systemet for

avviksmelding for teknisk brannsikring.Når teknisk sjef skulle demonstrere systemet, viste det seg at han aldri haddebenyttet det,og derfor heller ikke skjøntehvordan det fungerte. Systemer for HMSmå først og fremst være enkle.PC-basertesystemer er mange brukere allergiskemot – selv har jeg best erfaring medforenklede verktøy som lommeformatavvikskjema og sjekklister knyttet til kvalitetssikring av arbeidsutførelse.Systemene må ikke få lov til å ta overhånd – de virker lett kvelende påforbedringsarbeidet. Hvilken nytteverdihar et HMS-system få kjenner til og somingen benytter ?

MYNDIGHETENES ROLLEMyndighetene har gjennom eksempelvisbrannvesen, arbeidstilsyn, el-tilsyn,bygningsmyndighet og mattilsyn værtom mulig enda mer systemorienterte.Nå er hovedfokus systemet – ikke virke-ligheten. Hvordan livet på arbeidsplassenegentlig er, kommer i andre rekke. Detmå være svært frustrerende å ha et vel-fungerende utadrettet HMS-arbeid i virk-somheten dersom myndighetene kunønsker å bla i papirdokumentasjon.Problemet bunner i at HMS-tenkningen i Norge i alt for stor grad har vært styrtav myndighetene. Når politikerne vedtaren ny lov eller forskrift skal alt ifølge destyres etter denne. Men fra bedriftensside er det hensynet til produksjon og verdiskapning som må styre opp-bygningen av et kvalitetssystem.Et systemsom i tillegg til hensynet til drift også ivaretar krav gitt i lover og forskrifter.Det er dette synet vi må kjempe for.

VERDIKJEDENHMS i fremtiden må sørge for å bli en inte-grert del av verdikjeden i organisasjonen.

Dette innebærer at de HMS-ansvarligeførst må definere produksjonsflyten ogpåvirke i tråd med tjeneste- eller vare-produksjon. Man må bli ”en av gutta”– en som spør og graver og helst ogsådeltar i arbeidsoppgaver og praktiskeutfordringer i maskinrommet, i kjøkkeneteller i utførelse av renhold. Først da fårman praktisk innsikt og HMS-omsorgenkommer til sin rett. Fra å være på sidelin-jen må HMS-budskapet inn i de sentralestillingsinstrukser og arbeidsprosedyrerhos de utførende ledd. Pyramiden måsnus ”bottom-up”og sikring av førstelinje-personell og deres jobbutførelse må blien prioritert oppgave. Da blir HMS viktig, da det påvirker skadefrekvens og fraværsstatistikk, og får positive øko-nomiske konsekvenser fremfor å væreen pålagt utgift.

LEDELSEDersom man oppnår kontakt med verdi-kjeden vil HMS gå over fra en nærmestusynlig sideordnet funksjon til en synligdel av produksjon med controller-ansvar.HMS blir på denne måten et ledelses-verktøy, som påvirker verdikjede ogproduksjon gjennom linjeorganiseringen.Samarbeid og teambygging i nær dialogmed mellomledere er en konsekvens avdette.Arbeidsdagen vil slik bli utadrettet,tett på førstelinjepersonell – som en ressurs i det kontinuerlige forbedrings-arbeidet i virksomheten.Selvsagt vil dettekreve en kompetansedreining og størrefokus på organisasjon, roller og ledelseenn det vi har i dag. Men gevinstene vilvære færre frustrasjoner rundt HMS, etarbeid som blir lagt merke til og som blirtatt på alvor,en innsats de ansatte også fåret praktisk forhold til og som gir mer-verdi.Dager med HMS som en sidestilt oglite synlig intern tjeneste vil være passert.

Ny vri for HMS?Av Lars G Wessel Johnsen, Risk Manager, Factor Insurance Brokers AS

Landbasert HMS-arbeid har siden innføringen av internkontrollen i 1991 aldri tatt av.Arbeidet har vært sett på som noe på siden av alt annet. Og arbeidet har vært sidestilt.Utført av mennesker utenfor den egentlige organisasjon. Dersom vi ønsker reell nytte av HMS arbeidet må HMS reformeres og bli en del av organisasjon, styringssystemer og daglig arbeid på alle plan.Vi snakker om ledelse.

14

VANNKVALITETSENDRINGER FORÅRSAKET AV INNLEKKINGInnlekking skyldes at vann eller annenvæske utenfor vannledningene eller bassengene trenger inn i distribusjons-systemet. Dette kan skje gjennom utett-heter, ved diffusjon igjennom lednings-materialet, eller ved at annet vann ellervæske suges eller pumpes inn i vann-ledningen via abonnentenes eget distri-busjonssystem (interne fordelingsnett).

TILBAKESLAG FRA INTERNT FORDELINGSNETTDersom trykket i det interne fordelings-nettet er høyere enn i vannverkets ledning, og det ikke er etablert noenform for tilbakeslagsvern, vil væskestrømme til vannledningen. Tilbakeslagfra abonnentenes egne ledninger kanskje dersom det oppstår undertrykk i vannverkets ledning eller ved at pumping i det interne fordelingsnettetskaper overtrykk. Typiske situasjonerhvor undertrykk kan forekomme, erknyttet til rørbrudd eller brannslukkingsom medfører vesentlig økning av strøm-ningshastigheten i vannverkets ledning.

Der det er kobling mellom drikkevanns-ledningen og ledninger for transport av

annen væske, for eksempel prosessvann,kjemikalier eller vann fra andre kilder, vildet være en viss sannsynlighet for at dettekan trenge inn i vannverkets ledning.Behovet for tilbakeslagsvern må derforalltid vurderes der ledninger som førerdrikkevann, er koplet sammen med led-ninger som fører annen type væske.

UTETT LEDNINGSNETTVann som lekker inn i ledningsnettet,medfører stor smittefare. Fellesgrøfterfor vann- og avløpsledninger er megetvanlig, og det påvises jevnlig termo-tolerante koliforme bakterier i grøftevannselv der vannet ikke er direkte påvirket avkloakk.Både vann- og avløpsledninger harnormalt betydelige lekkasjer.

Forurensninger som har trengt inn i ledningsnettet, er vanskelige å oppdage.Et ”støtinnslipp” vil kunne bli ført konsentrert gjennom store deler av ledningsnettet, og vil sannsynligvis ikkebli oppdaget ved analyse. Abonnentenevil tidligst kunne merke at drikkevanneter forurenset av kloakk når konsentra-sjonen er over 1%. Kloakkvannet utgjørstor smittefare lenge før konsentrasjonennår dette nivået.

Det har vært hevdet at restklor i lednings-nettet vil uskadeliggjøre mikrobiologiskforurensning. Undersøkelser har imidler-tid vist at klorkonsentrasjoner som ervesentlig høyere enn det som er vanlig åbenytte i Norge, ikke gir noen garanti forat selv meget små mengder smittestoffblir uskadeliggjort.Den hygieniske sikker-heten må derfor bygges inn i distribu-sjonssystemet på annet vis. Det er snakkom en rekke tiltak av forebyggende art,både tekniske og driftsmessige.

Skal vann lekke inn i ledningsnettet for drikkevann, må kombinasjonen avgrøftevann og undertrykk eller trykkløsledning være tilstede samtidig. Brann-ventiler kan være kritiske punkt, fordi dekan åpne seg ved trykkfall i ledningen.Står det da grøftevann over ventilen, vildette trenge inn i distribusjonssystemet.

Den beste garanti mot forurensning av vann i ledninger er å velge tekniskeløsninger som sammen med tilfreds-stillende drift og vedlikehold, sikrer til-strekkelig overtrykk og en grøftevann-stand som ligger under vannledningen.Gode driftsrutiner må blant annet tahensyn til hvilken betydning ekstra-ordinære vannuttak, avstengning av

Vannkvalitetsendring i ledning- en kompleks problematikkAv Lars G Wessel Johnsen, Risk Manager, Factor Insurance Brokers AS

Når ferdig behandlet drikkevann distribueres til abonnentene via ledningsnett, bassenger,pumpestasjoner og diverse armatur, vil det som regel skje en endring av vannkvaliteten.Dette kan få helse- og bruksmessige konsekvenser for abonnentene, og økonomiske konsekvenser for vannverket. Vannkvalitetsendringene kan skyldes prosesser inne i distribusjonssystemet, og de kan skyldes at fremmedvann eller annen væske utenfordistribusjonssystemet lekker inn og forurenser drikkevannet.Artikkelen tar for seg årsakertil at vannkvaliteten kan endre seg i ledningsnettet og hvilke konsekvenser dette kanmedføre for abonnentene.

15

deler av distribusjonssystemet medvidere, har for trykkforholdene i nettet.

Ved reparasjoner og vedlikehold sommedfører at ledningsnettet er trykkløst,må man ha gode rutiner for å hindre at grøftevann eller forurenset massekommer inn i ledningen. Ledningsnettetbør planlegges slik at det er mulig åavgrense de delene som blir trykkløsemest mulig. Før ledningsstrekket settes inormal drift må det desinfiseres.

ANDRE ÅRSAKER TIL INNLEKKINGPetroleumsprodukter vil kunne diffun-dere igjennom veggene i plastrør og derved sette lukt og smak på vannet.Lekkasjer fra nedgravde oljetanker bør derfor påaktes også i drikkevanns-sammenheng.

VANNKVALITETSENDRINGER FORÅRSA-KET AV PROSESSER I LEDNINGSNETTETVannkvalitetsendringer som skyldes prosesser inne i distribusjonssystemet,forbindes først og fremst med belegg-dannelse og korrosjon. Utlekking framaterialer som står i kontakt med drikke-vannet, for eksempel produkter sombenyttes til tetting, beskyttende lag ogenkelte plastmaterialer, kan også påvirkevannkvaliteten. Man må ikke benyttematerialer som setter dårlig lukt og smakpå vannet, eller som inneholder helse-skadelige herdere eller myknere.

BELEGGDANNELSEBeleggdannelse kan skyldes mikro-biologisk vekst, kjemisk utfelling og sedimentering av partikulært materiale.Konsekvensene av beleggdannelse kanvære mange: Slamdannelse, groptæringog rustknolldannelse, gjentetting av rør,dårlig lukt og smak på vannet, grumseteog brunt vann, dannelse av allergifrem-kallende stoffer og høyt bakterieinnhold.

Høyt humusinnhold er vanlig i norskeoverflatekilder. Humusstoffer kan dannetette og godt fastsittende belegg i vann-ledninger som andre partikler i vannetlett kan fanges opp i.Vannets innhold avorganisk stoff som er lett nedbrytbart,gir gode oppvekstvilkår for bakterier.Bakterier på fastsittende flater i kontaktmed strømmende vann, kan vokse selvved lave konsentrasjoner av lett nedbryt-bart organisk stoff, og danne belegg somlett rives løs. Etter hvert som humus ogbakteriebelegg er etablert, vil sopp ogstørre mikroorganismer som ernærerseg av belegget, kunne utvikle seg.

De fleste bakteriene er ufarlige, menenkelte bakterier vil kunne utvikle seg i slike mengder i belegget at de kan med-føre sykdom, for eksempel magebesvær,luftveisinfeksjoner eller andre beten-nelser. Legionellabakterien som kanmedføre alvorlig lungebetennelse, vilunder gunstige temperaturforhold (20-55°C) kunne utvikle seg i belegg.Bakterier som bederver matvarer, vilogså kunne få gode vekstvilkår. Disse erlite ønsket av næringsmiddelindustrien.Belegget vil også kunne skjerme smitte-farlige bakterier og på denne måtenredusere desinfeksjonseffekten ved klorering av forurenset ledningsnett.

Råvann fra grunnvannskilder og overflate-kilder der oksygeninnholdet i dyplageter lavt, vil kunne inneholde løst jernog/eller mangan. Vannets innhold avdisse metallene vil også bidra til belegg-dannelse, enten ved kjemisk oksidasjonved at vann med lavt oksygeninnholdkommer i kontakt med luft slik at metal-lene feller ut, eller ved at ”jern- ogmanganbakterier” kan utvikle seg ogdanne belegg og f lyteslam. Utfelte jernoksider vil gjøre vannet rustbrunt.I grunnvannsbrønner med mye mangan

kan det dannes et nesten svart belegg i rørene. Manganbelegg sitter godt festettil rørveggen og rives sjelden løs slik at vannet blir slamførende, men det kanføre til at friksjonen mellom vann og rør-vegg øker slik at vannføringen gjennomrøret avtar.

Kalkutfelling i vannledninger kan gi godkorrosjonsbeskyttelse for sementbasertematerialer og metaller, men kan ogsåføre til innsnevring av rørdiameteren ogredusere rørets hydrauliske kapasitet.Norsk drikkevann inneholder sværtsjelden så høye konsentrasjoner av opp-løst kalk at det medfører problemer i distribusjonsnettet.Vann fra grunnvanns-brønner, spesielt fra brønner i fjell,kan imidlertid medføre kalkutfelling i installasjoner der vannet varmes opp.Mengden som felles ut vil øke med stigende temperatur. Faren for belegg-dannelse er derfor spesielt stor på var-meelementer.Dette kan igjen føre til over-oppheting som ødelegger elementene.

Det vil alltid være noe beleggdannelse iledningsnett. Belegget kan begrensesved å fjerne årsakene til dannelsen.Vannets farge er en god indikator på inn-holdet av humusstoffer. Grenseverdienefor farge og TOC i drikkevannsforskriftenkan benyttes som indikatorer på om deter nødvendig å fjerne humusstoff.Kjemisk oksygenforbruk er den av drikke-vannsforskriftens analyseparametere sombest representerer vannets innhold avlett nedbrytbart organisk materiale, oggrenseverdien er satt ut fra erfaring medfra hvilket nivå man må forventebegroing i et omfang som kan medføreproblemer. Grenseverdiene for jern ogmangan er satt for å forebygge proble-mene disse metallene vil kunne medføre.

Bakterier løsner lett fra overflaten av

gsnett for drikkevann

belegget. Noen av bakteriene kan frem-komme i kimtallsanalyser som benyttes i vanlig kontroll av drikkevann. Vannet i ledningsnettet bør overvåkes med kim-tallsanalyser. Dersom enkeltprøver viserhøyt kimtall, kan dette skyldes tilfeldigløsrivelse av belegg. Dersom 22°C-kimene ligger jevnt over 100 per milliliterbør man undersøke årsaken. Kimtalls-økning kan bety at det har etablert segbelegg der det foregår omfattende bakteriell aktivitet. Kimtallsøkningen girdermed indikasjon på at det kan være på

tide med rengjøring, enten ved spylingeller ved pluggkjøring.

KORROSJONNorsk råvann er ofte aggressivt overformetaller. Vannkvalitetsparametre avbetydning er blant annet pH og alkalitet.I oksygenrikt vann øker vannets aggres-sivitet med synkende pH-verdi, og formange metaller også med avtakendealkalitet. Også andre parametre er avbetydning for forskjellige metaller, mende nevnte er de viktigste for ledninger av

jern, og de er også viktige for kobber ogmessinginstallasjoner. I det følgendeomtales hvilke konsekvenser korrosjonkan få for abonnentene,og litt om mikro-biologiske årsaker til korrosjon.

KORROSJON PÅ JERNJern og stål brukes mye i hovedvann-ledninger og i forgreninger av disse framtil abonnentene. Korrosjonsangrep påmaterialer av jern og stål kan føre til rust-farget vann, eller dannelse av tykke lag av jernhydroksider og jernoksidersom blir sittende fast på materialet.Forhøyede konsentrasjoner av jern idrikkevannet har ingen påviselig helse-skadelig effekt, men det kan gi betydeligeestetiske ulemper, gjøre vannet liteegnet til konsum og ubrukelig til foreksempel klesvask.

Groptæring starter ved at det dannesflekkvis belegg på metalloverflaten.Flekkvis beleggdannelse kan skyldes athumusstoffer fester seg til overflaten,ujevn begroing, eller at løsrevet beleggeller annet suspendert materiale sedi-menterer i ledninger med liten gjennom-strømning.Der overflaten ikke er dekketav belegg, står metallet i kontakt medvann med et visst oksygeninnhold.Under belegget vil oksygeninnholdetvære lavere på grunn av mikroorga-nismers oksygenforbruk. Forskjellen ioksygenkonsentrasjon fører til en elek-trisk potensialforskjell mellom vann ogvegg.Det dannes en galvanisk strøm somfører elektroner fra områder med beleggtil områder uten belegg,og fra områdenemed belegg frigjøres metall til vannet iform av ioner.Dette fører til at det underbelegget dannes en grop der metallet erløst ut.

En viktig årsak til dannelse av rustknoller,er vannbakterien Gallionella ferruginea.Bakterien oksiderer det utløste toverdigejernet fra groptæringen til treverdige jern-oksider som felles ut i bakteriekolonien.Til slutt stivner jernoksidene til en rust-knoll. Vekst av voluminøse rustknollervirker sterkt begrensende på ledning-enes kapasitet. Rustknollen er innhul ogkan brekke i stykker ved større for-andringer i vannets strømningshastighetog -retning.Vannet vil da inneholde rust-partikler av større eller mindre størrelse.Første tegn på rustknollkorrosjon erredusert vannføring i rørene eller perio-disk innhold av rustpartikler i vannet.Lekkasje på grunn av gjennomtærede rørkommer først senere.

16

"Godt drenert felleskum for spillvannsledning og drikkevannsledning påmon-tert brannventil, og vannfylt kum med stengbar brannventil (Foto: Hans

Hatmyr, Trondheim kommune)"

17

KORROSJON PÅ KOBBERKobberrør brukes til stikkledninger ogfordeling av vann inne i bygninger. Nårvannet brukes jevnlig, er kobberkonsen-trasjonene i vannet normalt lave (<0,1milligram per liter).Dersom drikkevannethar stått noen tid i ledningene vil detsom regel ha betydelig høyere konsen-trasjoner. Det er ikke uvanlig at kobber-konsentrasjonen i vann som har stått iledningene over natten, er 2 til 3 milli-gram per liter. I nybygg tar det en tid førrørene får et innvendig belegg sombeskytter mot videre korrosjon. I nyestore boligkomplekser, hvor det kanvære lange strekk med kobberrør, kankonsentrasjonen i kranvann være over 1 milligram per liter til enhver tid.

Høye kobberkonsentrasjoner gir vanneten bitter smak. Det antas at langvarigdiare hos barn i en del tilfeller kan skyldeshøye konsentrasjoner av kobber i drikke-vannet. Kjeler av aluminium som regel-messig brukes til oppvarming av vann,vil med tiden få et sort innvendig beleggav utfelt kobber. Det er registrert forgift-ningstilfeller med kraftige brekninger iforbindelse med at slike kjeler leilighets-vis er brukt til oppvarming av sure drikkersom løser opp kobberet, for eksempelved juletider med tilberedning av gløgg.Kobber i vannet fører lett til grønn mis-farging i sanitærinstallasjoner.Ved spesielthøye konsentrasjoner kan personer medlyst hår få et grønnskjær i dette ved hår-vask.

Groptæring som beskrevet for jern, kan

også skje i kobberledninger.Groptæringenoppdages normalt først når lekkasjeneer et faktum. Omfattende groptæring er påvist i surt vann med relativt myekarbondioksid.

KORROSJON PÅ SEMENTBASERTE MATERIALERKalsiumoksid vil bli utløst fra sement-baserte materialer (asbestsement, mørtel-forede rør, sementkummer o.l.) hvisvannet er surt eller inneholder lite karbonat. I mørtelforede støpejernsrør,der mørtelen er påført for å hindre korrosjon av metallet, registreres detofte betydelig pH-stigning. Hvis vannetikke blir skiftet ut tilstrekkelig ofte,hvilket bl.a. kan skje i endeledningermed få abonnenter, kan pH stige til 11-12. Slikt vann kan være øyeirriterende.Det kan også være korrosivt overforandre materialer for eksempel alumi-nium. Utlekkingen fra sementbasertematerialer er størst når rør og kummerer nye, og reduseres betydelig over tid.

ANDRE MATERIALER OG KORROSJONSPRODUKTERVann som står stille i ledninger og armaturvil få økte konsentrasjoner av de metallervannet er i kontakt med. Det er i Norgeikke registrert at dette har medførtnegativ helseeffekt, jfr. nedenståendeomtale av sink, bly og kadmium. Desenere år er det kommet ny ”fancy” tap-pearmatur på markedet. Vi kjenner ikketil i hvilken grad disse inneholder lege-ringer som kan avgi uønskede metallertil drikkevannet.

Sink: Galvaniserte stålrør er belagt medsink for å hindre rustangrep. Det er ikkelenger vanlig å bruke denne type rør til drikkevann. Messing som brukes tiltappearmatur, avgir sink til vannet.Konsentrasjonen kan bli flere milligramper liter dersom kranene ikke har værtbenyttet på en stund. Det vil imidlertidbare være det aller første vannet somtappes etter henstand som inneholderhøye konsentrasjoner. Det er ikke kjentat sink i drikkevann har hatt negativehelseeffekter på mennesker her i landet.

Bly: Bly brukes i loddemetaller til skjøteri rør innomhus. Også messingkranerinneholder en liten andel bly.Henstandsvann inneholder derfor for-høyede konsentrasjoner, men sjeldenover 10 mikrogram per liter, som drikke-vannsforskriften angir som grenseverdifor et ukentlig gjennomsnitt av konsu-mert vann. Blykonsentrasjonen i vannsom tappes til forbruk, er svært sjeldenover 1 mikrogram per liter.

Kadmium: Kadmium kan tilføres fradrikkevannsinstallasjoner hvis det bru-kes kadmiumholdige materialer,men slikbruk av kadmium har lenge vært forbudti Norge. Målte kadmiumkonsentrasjoneri norsk drikkevann er lave og overskridersvært sjelden 2 mikrogram per liter ihenstandsvann. Drikkevannsforskriftensgrenseverdi for et ukentlig gjennomsnittav konsumert vann er 5 mikrogram perliter.

Miljø helse&ANNONSÉR I

RING FORUMETS SERVICELINJE

22 05 08 00FOR ANNONSER

I TIDSSKRIFTET OG MELDINGSBLADET

MILJØ- OG HELSEBULLETIN

18

GJØVIKREGIONEN HELSE- OG MILJØTILSYN IKSKommunene Gjøvik, Vestre Toten ogØstre Toten har siden 1988 hatt et sam-arbeid om miljørettet helsevern (MHV),organisert under Næringsmiddeltilsynetfor Gjøvik og Toten.

Pga. statliggjøring av Mattilsynet fra 1. januar i år er tjenesten nå organisert i eget interkommunalt selskap som i til-legg til Gjøvik, Vestre Toten og ØstreToten omfatter Søndre og Nordre Landkommuner. Disse 5 kommunene utgjørtil sammen Gjøvikregionen som liggerpå vestsida av Mjøsa i Oppland fylke,med Gjøvik som naturlig ”hovedstad”.Regionen har store jordbruksområdermed spredt bebyggelse, men også tett-steder hvor det finnes industri av ulikeslag.

Det er en overingeniør (leder), Jon T.Brevik, og en avdelingsingeniør, RandiHaugen, tilknyttet tjenesten i dag. Fra24.05.04 er Elin Eckoldt ansatt som vikarfor Randi Haugen som skal ha et års fødselspermisjon fram til juni 2005.Tjenesten har kontorlokaler i tilknytningtil høgskolemiljøet på Kallerud på Gjøvik.

Forvaltningsansvaret har hele tiden framtil nå ligget hos den enkelte kommune-lege. I forbindelse med omorganiseringen

er det planer om å ansette en samfunns-medisiner som vil få delegert myndighetetter deler av lovverket innen miljørettethelsevern, samt å utvide med en halvingeniørstilling til. Det er også planer om på sikt å utvide fagområdet til også åomfatte tilsyn etter forurensningsloven ogevt. andre aktuelle kommunale tjenester.

Planlegging og prioritering av oppgaverforegår i 5-6 årlige fagmøter mellomkommunelegene i deltakerkommuneneog ingeniørene.Disse møtene har blitt etviktig faglig nettverk mellom kommune-overlegene og ingeniørene.

Oppgaver som vi har lagt vekt på detsiste året i tillegg til den daglige saks-behandlingen, er:

- Hygieniske og helsemessige forhold ifm. utenlandske sesongarbeidere i landbruket. (Det er utarbeidet ”Retningsliner for bostandard for å hindre spredning av smittsomme sykdommer til mennesker, dyr og planter” sammen med andre tilsyns-myndigheter og ulike infoskriv som er oversatt til aktuelle språk)

- Tilsyn med/ godkjenning av lokaler for solarier, frisørsalonger, fotpleie og andre salongvirksomheter.

- Godkjenning av skoler og barnehager (oppføling av tidligere utarbeidede handlingsplaner for eksisterende og uttalelse til planer/ godkjenning av nye virksomheter)

- Rutinekontroll av bassengbad/ fri-luftsbad

- Veiledning og informasjon om radon-problematikk, da vi har noen områder med relativt høye radonverdier i våre kommuner

- Omorganisering

MILJØRETTET HELSEVERN I SØR-GUDBRANDSDALMiljørettet helsevern i Sør-Gudbrandsdalomfatter kommunene Lillehammer,Gausdal, Øyer og Ringebu. Enheten

(opprettet i 1989) har base iFakkelgården (tidligere Pressesenteretunder Lillehammer-OL) som ligger ilandlige omgivelser like ved Høgskolen iLillehammer. Miljørettet helsevern somtidligere var organisert som en avdelingunder Næringsmiddeltilsynet for Sør-Gudbrandsdal er f.o.m. 2004 en selv-stendig interkommunal enhet medLillehammer som vertskommune.Virksomheten har en ansatt som er knyttet opp mot den enkelte kommune-overlege/ kommunelege 1.

Det bor til sammen ca. 41 000 personeri regionen. Oppland er landets størsteturistfylke med 2 mill overnattingsdøgn,hvorav Lillehammer og Øyer utgjør ca.50 % av samlet volum i fylket. Dette ergitte forutsetninger som til en viss gradpreger de vanlige arbeidsoppgavenesom søknader, planer, forespørsler m.v. innen feltet og delvis i grenselandetmot andre fagfelt. Kommunesammen-setningen er slik at en har spennet fratypisk bymiljø med problemer knyttet tilstøy, luftforurensning, dyrehold, skade-dyr m.v. til landkommuner som utenomsentrumsområdene har tyngre jordbrukog hvor mange har egne mer eller mindre gode private vannforsyninger.

Overetablering/ strukturendringer ituristnæringen har medført at enkelteturistbedrifter tas i bruk til andre formål.En periode hadde tre av kommunene i området asylmottak i tidligere hotell.Tilsynet i mottakene byr på en del utfor-dringer.På et mottak som er etablert i entidligere skole ble et vedtak fra helse-myndighetene om å sette en nedre grensefor antall m2 pr. beboer i overnattings-rom i en brakkerigg, med utgangspunkti tidligere benyttede normer for over-natting, opphevet av ankeinstansen.

Mange turistvirksomheter har egne, mereller mindre sinnrike vannforsyninger.Badeanlegg i en eller annen form, fra deminste boblebad, til større svømmehaller

PRESENTASJONAV FAGMILJØER

RandiHaugen

Jon T. Brevik

19

er også utbredt innen denne næringen.En spesiell utfordring i den sammen-hengen er de såkalte høystandard-hyttene.Hyttene som kan være store føres oppsom privathytter, men tas senere ofte ibruk som utleieenheter. De er dermedikke fanget opp av forskriftens melde-plikt og har sjelden noen høystandardteknisk utrustning på boblebadet. Dethar vært flere tilfeller med smitte fradisse badene,ett godt kjent tilfelle var avalvorlig karakter og medførte langvarigeog hardnakkede infeksjoner hos mangeav gjestene. Sannsynligvis berører pro-blemet et mindre antall personer, menkan stå som et eksempel på en situasjonhvor den relative (smitte)risikoen synesstor i forhold til mye man ellers be-skjeftiger seg med innen miljørettet helsevern.

Regionen har svært varierende radon-forekomst og erfaringen man i likhetmed andre har gjort seg er at generelleuttalelser om radon er av liten verdi, deteneste sikre er å foreta måling i egenbolig.

Ser det ellers som riktig å avsette noe tidpå veiledning i forhold til bolighygiene,

særlig fuktproblematikk. Kompetanse og utstyr anskaffet for støtte ved tilsyn i tilsynspliktige virksomheter kommer tilnytte ved denne rådgivningen.

Jeg har deltatt i arbeidet med”Handlingsplan for klima og energi i Lillehammer”. Energibruk, utslipp avklimagasser og luftforurensning ble kart-lagt. Handlingsplanen ble fulgt opp medprosjektet ”Tiltak i klima- og energi-plan”.

Lillehammer blir i disse dager en del avprosjektet ”Bedre byluft”. Prosjektetledes av Vegdirektoratet etter mandat fraSamferdselsdepartementet. Miljørettethelsevern får hovedansvaret for helårligdrift av to stasjonære målestasjoner forluftforurensning, oppfølging av web-program m.v. Konsekvensutredningeromkring Forskrift om lokal luftkvalitetavslørte at man har noe begrenset data-grunnlag når det gjelder vedfyringensbidrag til lokal luftforurensning. Kanskjevil disse stasjonene kunne fortelle ossnoe mer om hvor stort dette problemeter i byene på det indre Østlandet.

Gudbrand Skinnerlien

GudbrandSkinnerlien

???

20

”Støyfri dag” ble markert i halvparten avlandets fylker 28. april. På Økern i Oslooverleverte bydelsutvalgsledere og orga-nisasjoner en oppfordring til StianRøsland (h) fra bystyrets samferdsels- ogmiljøkomité. Bak oppfordringen stårlederne av samtlige fire bydelsutvalg i Groruddalen og ti organisasjoner,deriblant Norsk forening mot støy,Grønn Hverdag, Naturvernforbundet,Landsforeningen for Hjerte- ogLungesyke og Forum for miljø og helse.

- Dette er en støyoppmerksomhetsdagbåde for de som plages og for de ibeslutnings- og forvaltningsposisjon, sierdaglig leder i Norsk forening mot støy ogprimus motor på markeringen, ThorleifJohnsen.

- Vårt håp er at dette kan være et dytt tilpolitikere og de som ellers sitter medforvaltningsansvaret, slik at vi kan få

støyhensyn inn som et premiss i utfor-mingen av planer og beslutninger.

BRED MEDIADEKNINGGroruddalen var valgt fordi dette sam-men med Drammen sentrum er en avNorges to miljøsoner.

- Vi står ikke foran store teknologiskekvantesprang for støybekjempelse. Vårthåp er at mange mindre tiltak skal gibetydelig positiv virkning på sikt, sierJohnsen.Også pressen hadde funnet veien tilØkern denne tidlige morgenen. Johnsenmåtte besvare spørsmål fra AftenpostenAften, Akers avis og ØstlandsendingenTV og radio.

- Vi er vært fornøyd med medias interessefor saken, sier Johnsen, og legger til atbåde NRK Dagsrevyen og TV2 opprinne-lig skulle vært til stede.

Opprop mot støyAv Øystein Berntzen

Norsk forening mot støy var sentral i planleggingen og gjennomføring av ”Støyfri dag”-markeringer landet over.

SLIK ER FORSLAGENE TIL OSLOBYSTYRE. DE DREIER SEG KONKRETOM MILJØSONE GRORUDDALEN.

✓ Forbud mot nattkjøring for tung-transport gjennom utsatte bolig-områder.

✓ Nedsatt hastighet på innfartsårer og boligveier i Groruddalen.

✓ Støydempende tiltak som støysvake dekk, voller og støyskjermer, samt lokk- og tunnelløsninger.

✓ Oppheving av barrierene for fot-gjengere og syklister.

✓ Bedret kolletkivtilbud.✓ Regionalt samarbeid.✓ Utprøving av innfartsparkering i

stort omfang.✓ Gjeninnføring av piggdekkavgift i

Oslo.

21

Frå verdslitteraturenAv Geir Sverre Braut

Ioniserande stråling for betrenæringsmiddelhygiene ?Det er hundre år sidan Alan B. Greenpåviste at ioniserande stråling frå radiuminaktiverte smittestoff som gule stafylo-kokkar, kolerabakterien og miltbrann-bakterien (1). I tida som har gått sidan1904 har det vore jamn forsking om korleis denne verknaden av ioniserandestråling kunne nyttast for å få betrenæringsmiddelhygiene.Trass i den langesoga som ligg bak dei teknikkane vi i daghar til rådvelde, er bruken av dei ennoberre av avgrensa omfang. Folk flest harvel helst berre høyrt at stråling blir bruktfor å ta knekken på mikrobiologisk forureining av krydder. (Krydder er tradisjonelt sett mellom dei matvarenesom har høgaste nivået av patogene bakteriar!)

I ein artikkel i New England Journal of Medicine om ioniserande stråling iarbeidet for trygg mat går forfattaranegrundig gjennom ulike tilgjengelege teknikkar og dei sterke og svake sidenedesse har (2). Forfattarane peikar inn-leiingsvis på fire forhold som kan for-klare kvifor slike teknikkar ikkje blirmeir nytta enn det dei gjer. Først meinerdei at det kan skuldast dei negative kon-notasjonane folk knyter til ordet stråling.Deretter hevdar dei at folk flest har liteinnsikt i årsaksforhold knytte til nærings-middelrelaterte sjukdommar. Vidare meiner dei at helsepersonell og mediakjenner for lite til føremonene med å strålebehandle matvarer. Sist men ikkjeminst er desse teknikkane kraftig mot-

arbeidde ut frå ulike gruppers opp-fatningar om helse og miljø.

Debatten har kome høgt på dagsordenatt i og med at ein i USA har gjeve løyvetil å stråle hamburgarar til organiserteskulemåltid!

I praksis er det berre nokre få strålekjeldersom er aktuelle.Det er i tillegg til røntgen-stråling og elektronstråling frå elektriskdrivne kjelder også isotopane kobolt-60og cesium-137. Ikkje noko av dette er idoser som er i stand til å generere ioni-sering frå det strålte materialet. Fryktafor at det strålte materialet i seg sjølv kanvere strålande er såleis ugrunna av reintfysiske årsaker.

Årsaka til at ein ønskjer å nytte strålingligg sjølvsagt i at ein vil ha god kontrollmed at det ikkje er bakteriell forureiningi matvarene. Føremonene med strålingframfor andre elimineringsmetodar kanvere fleire.Ein påverkar matvarekvaliteteni mindre grad enn til dømes ved termisksterilisering. (Stråling har difor til ein vissgrad vore nytta for å behandle mat tilimmunsupprimerte pasientar i stadenfor koking!) Vidare kan stråling erstattebruken av kjemiske substansar som inokre høve kan vere miljøskadelege. Også kan stråling gjere at ferskvarer heldseg lenger utan å rotne.

Men stråling er ikkje noko vidunder-middel.Til dømes tek lågdosebehandlingikkje knekken på bakteriesporar ogvirus.For å hindre matvareoverført virus-

infeksjon, er såleis førebygging av fekalforureining framleis det einaste grunn-leggjande effektive. Toksin og prionarblir heller ikkje borte ved stråling i standarddosar.

Forfattarane tek også for seg dei trehovudargumenta til motstandarane.Først peikar dei på at eksperimentelledata som viser at høge doser av stoffet 2-alkylsyklobutanon, som er unikt forstrålebehandla varer, kan ha onkogen ogmutagen verknad ikkje kan tilleggjast vitskapleg truverde. (Dette er truleg den mest diskutable påstanden frå for-fattarane, for dei drøftar dette ikkje ut fråei føre var tenking.) Det neste argumentetom at stråling reduserer den ernærings-messige kvaliteten avviser dei med atden reduksjonen ein får av særleg tiamin(B1) ikkje har monaleg verknad på tiamininnhaldet i ein vanleg diett. Detsiste argumentet mot stråling er av meirpolitisk art, ved at ein hevdar at strålinger ei teknisk løysing på eit politisk problem. Forfattarane ser dette, og peikarpå at stråling ikkje kan hindre primærforureining, men kan medverke til å hin-dre at denne når fram til marknaden.

Litteratur1. Thayer DW. Irradiation of food – Helping

to ensure food safety. N Engl J Med 350;18:1811-12. (29. april 2004)

2. Osterholm MT, Norgan AP. The role of irradiation in food safety. N Engl J Med 350;18:1898-1901. (29. april 2004)

22

Dagfinn Høybråten innledet konferansenved å fokusere på at forbudet om røyk-frie serveringssteder er en politiskbeslutning som baserer seg på kunnskapog verdier. Hovedmotivet for forbudet errettslig vern av de ansatte i serverings-bransjen.Tilsvarende forbud er innført iIrland og 10 delstater i USA. NewZealand følger i desember 2004.Høybråten trakk linjene tilbake til 1988og innføringen av tobakksskadeloven.Innføring av røykfrie serveringssteder eregentlig kun en opphevelse av et 16 år gammelt unntak for denne typenbedrifter. Tiden er nå moden for dette.De positive sidene utover arbeidsmiljø-forbedring for de ansatte ble også vekt-lagt; lettere å føre tilsyn som igjen vilforebygge/hindre konkurransevridning,lettere renhold, effektiv utnytting avlokalene og astmatikere/personer medluftveisproblemer kan igjen delta i ute-livet. Forbudet vil høyst sannsynlig ogsåha positive effekter på reduksjon av ung-domsrøyking. Avslutningsvis gjennom-gikk Høybråten strategien for å oppnåreduksjon i andel røykende og redegjordefor alle de tiltakene som nå lanseresparallelt med forbudet for å underbyggedette, og oppnå en størst mulig tilleggs-effekt av forbudet.

SYNSPUNKTER FRA SERVERINGSBRANSJENKnut Almqvist fra reiselivsbedrifteneslandsforening fremholdt at bransjen var

lojal til røykeforbudet. Han størstebekymring var konkurransevridning tilfordel for useriøse aktører i markedet.Således forventes det tilstrekkelig inn-sats fra tilsynsmyndigheter for å hindreen slik utvikling. Mulighet for å kunneforfølge de personer som eventuelt”utløser” lovbruddet, dvs. røykere på serveringssteder, etterlyses.

Eli Ljungren representerte arbeidstager-ne i serveringsbedriftene og fortalte omorganisasjonenes aktive arbeid for å fågjennom lovendringen. Hennes hoved-budskap var at det ikke kunne akseptereset dårligere arbeidsmiljø for serverings-personale enn for andre arbeidstagere.Ny kunnskap gjennom 1990-tallet ompassiv røyking måtte føre til endringer i arbeidsmiljøet. I forlengelsen av dettefremholdt Anne Lise Ryel, Nasjonalt rådfor tobakksforebygning, at kampen omrøykfritt miljø startet med arbeidet medtobakksskadeloven (1988). Loven snuddedebatten helt rundt, fra fokus på folketsrettighet til å røyke til ikke røykernesrettighet til røykfri luft. Ryel betegnetdette som hovedslaget. En lovendringmedfører ikke nødvendigvis en holdnings-endring eller endret atferdsmønster.Tobakksskadeloven gjorde nettopp det,og har således vært vellykket. Røykfrieserveringssteder er kun et siste, men viktig, steg i en lang prosess mot røyk-frihet i det offentlige rom.

SYNSPUNKTER FRA ARBEIDSTILSYNETArbeidstilsynet ved Frode Vatne påpekteat det er arbeidsgivers ansvar at lovverketetterleves. Arbeidstilsynet vil veilede ogkontrollere, men vil i liten grad være tilstede kveld og natt når det er størstsannsynlighet for lovbrudd. Fokuset ved tilsyn vil følgelig være skilting,kontroll av virksomheten rutiner ogintervju/samtale med ansatte og ledelse.Det vil ikke være flere arbeidstimer tilgjengelig og det må derfor fokuserespå serveringssteder hvor man kan antaat risikoen for lovbrudd er størst.Distriktskontorene vil bli oppfordret til å øke tilsynet med serveringssteder noe. Rask reaksjon og oppfølging vedmanglende etterlevelse er viktig, sidenlevetiden på serveringsbedrifter kanvære kort. I motsatt fall vil man få konkurransevridning mot mindre seriøseaktører. Arbeidstilsynet ønsker ikke å gå felles befaringer med kommunene,kun på de stedene hvor det oppstår problemer så man kan stå sammen i devanskelige tilfellene. God kommunika-sjon med kommunene vil være viktig forå utnytte den samlede tilsynskapasitetenriktig.

Erfaringer fra California viser at mang-lende kjennskap til lovverket kan være et problem. De fleste som røykte på serveringssteder gjorde det til dels avuvitenhet. Opplæringen/opplysning avbefolkningen er derfor meget viktig.

Tobakk Norge 2004 – inntrykk fra en konferanse uten dekningsrøykAv Kjetil Furuberg

Når parter møtes til strid kan det ofte være behov for dekningsrøyk for å skjule virkeligheten. Denne konferansen forsøkte det motsatte; belyse motivasjon, historikk,erfaringer, utfordringer og det vitenskapelige grunnlaget ved innføring av røykfrie serveringssteder. I stor grad lyktes Sosial- og helsedirektoratet med dette.

23

Hovedtiltakene på serveringsstedene er skilting og fjerning av askebegre.Etterlevelsen er over 90 % for serverings-steder, men for de ”brune” barene lå detpå 80% (er økende). Redusert omsetninghos serveringssteder som følge av røyke-forbudet er ikke registrert. Turismen erikke redusert. Det sosiale miljøet eravgjørende for andel med suksess vedrøykesluttforsøk. Innføring av røyke-forbud på serveringssteder har gitt ned-gang i antall røykende.

LOVENDRINGEN IFRA ET MEDISINSK-ETISK PERSPEKTIVOle Frithjof Nordheim, Universitet iBergen, var utfordret til å diskutere lovendringen ifra et medisinsk-etisk perspektiv. Flere ulike tilnærminger blediskutert. Liberal kontrakt teori legger til grunn følgende: en lovendring erakseptabel hvis de med størst belastning/ulempe kan si seg fornøyd.Utfra å benyttedenne tilnærmingen kom Norheim til atlovendringen er akseptabel fordi ”deansatte har rimelig grunn til å motsetteseg et arbeidsmiljø som fører til størrebelastning enn gevinsten er for røykerne”.

Kommunene var dessverre ikke repre-sentert med innlegg på konferansen.Kommunenes rolle og muligheter blederfor i liten grad belyst. Ansvar tillagtkommunene skal tas opp i ulike fylkesvisesamlinger, men det hadde vært nyttig åbelyse temaet på konferansen.

FAGLIG GRUNNLAGDag to konsentrerte seg i all hovedsakom det faglige grunnlaget for røyke-forbudet. Foredrag ble presentert avinternasjonale kapasiteter fra WHO,amerikanske universiteter og andreinternasjonale forskningsmiljøer. Fagligtyngde og integritet skulle være vel ivaretatt. Bakgrunnen for dette var at detvar viktig for direktoratet å gå gjennomfaktagrunnlaget for passiv røyking på en faglig måte og således tilbakevisepåstander i media. Faktagrunnlaget varsolid, selv om det kan føres diskusjonomkring enkelte vitenskapelige arbeider.De negative effektene av passiv røykingkan ikke trekkes i tvil. Det gås ikke nærmere inn på disse foredragene.

AKTIVITETER FRA DIREKTORATETBjørn-Inge Larsen redegjorde for aktivite-ter fra direktoratet.Budskapet som nå skalformidles er tredelt; 1) passiv røyking erskadelig 2) vedtatt av Stortinget (medbred politisk oppslutning og bred støttei fagbevegelse og frivillige organisasjoner)3) erfaringer fra andre land er positive.Kampanje kjøres fra 24 mai til mediojuni. Ulike typer veiledningsmateriale vilformidles til kommunene.

ERFARINGER FRA IRLANDShane Allwright fra Trinity College,Dublin, redegjorde for prosessen i Irlandfrem til forbud mot røyking på arbeids-plassen.Vesentlig i den sammenheng var”Report on the health effects of environ-mental tobacco smoke (ETS) in theworkplace”, en rapport bestilt av irskearbeidstilsynet og det statlige kontoretfor tobakksforebygning, og utarbeidet av irske forskere. Når den irske helse-ministeren fikk denne på sitt bord innsåhan at han ikke hadde noe valg; det villevære etisk/moralsk uforsvarlig i forholdtil arbeidstagerne ikke å ta de nødvendigeskritt for å innføre et total forbud motrøyking på arbeidsplassen.

GRUNN TIL OPTIMISMEVar jeg fornøyd når jeg ruslet ut avFolkets Hus i Oslo? Tja, med tanke på atjeg hadde inntatt min første utepils etterkonferansens første dag var jeg det… Jegfølte meg trygg på at innføring av røykfrieserveringssteder vil gå greit. Erfaringerfra andre land tilsier dette. En utmerketpizza på et helt røykfritt serveringssted i Oslo sentrum ga god. Ved konstruktivog systematisk jobbing, slik at ikke noenutnytter situasjonen, bør vi kunne gå enrøykfri vinter i møte. Såfremt en delkommuner gjør hjemmeleksa si. Og detgjør de vel?

Regjeringaopnar for

delegeringav helsevern

Pressemelding fraHelsedepartementet

Regjeringa foreslår at deikommunane som ønskjerdet, kan delegere avgjerderfor miljøretta helsevernog smittevern til inter-kommunale organ.

Regjeringa har i dag lagt fram eit forslag om endringar i kommune-helsetenestelova og smittevernlova(Ot.prp. nr. 72 (2003-2004)).Forslaget gir dei kommunane somønskjer det heimel til å delegere myndigheit til interkommunale organ.

Kommunane har ei rekke oppgåvernår det gjeld miljøretta helsevern ogsmittevern. Tidlegare hadde fleirekommunar organisert oppgåvenemed det miljøretta helsevernetsaman med dei kommunale nærings-middeltilsyna. Etter at næringsmid-deltilsyna blei innlemma i det nyestatlege Mattilsynet frå 1. januar2004, har desse kommunane mistadelar av fagmiljøet og kompetansen.Interkommunale organ kan vere eitalternativ for dei kommunane somelles vanskeleg kan etablere eit sterktfagmiljø til å ta seg av slike oppgåver.Ein kommune kan dessutan delegeremyndigheit til ein annan kommune.

Sjølv om det er forslag om ei lov-endring som skal gjere det mogeleg å delegere myndigheit til interkom-munale organ, strekar Regjeringaunder at kvar enkelt kommune målage den organisering som kommunener best tent med.

24

Støyplagene fra jernbanetrafikk har gåttned med 23 prosent og plagene fra luft-fart er blitt redusert med 12 prosent fra1999 til 2002. Men fordi disse støy-kildene kun bidro med til sammen 9 prosent av den samlede støyplagen iNorge, får nedgangen likevel bare marginal effekt for de totale støyplagene.

Dette viser nye beregninger Statistisksentralbyrå (SSB) har gjort på oppdragfor Statens forurensingstilsyn (SFT).Det har vært en kraftig nedgang i antallpersoner som er utsatt for de høyestestøynivåene. For støynivåer over 70 dBA,er nedgangen 44 prosent for støy fra luft-fart og 54 prosent for støy fra jernbanen.Det er ved disse høyeste støynivåene atplagegraden er størst.

OM MODELLENSSB har på oppdrag fra SFT,og i tett sam-arbeid med Statens vegvesen, Avinor,Jernbaneverket og Forsvarsbygg utvik-let en modell for beregning av støy-påvirkning og støyplager i Norge.Modellen skal beregne data for støy-påvirkning (målt som antall personereksponert for ulike støynivåer, Lekv) ogstøyplage (målt som SPI) i Norge for1999 og de påfølgende år.

Prosjektet skal tallfeste støypåvirkningog SPI for støy fra veier, jernbane, fly-plasser, industri og andre viktige kilder.Ambisjonsnivået er å gi årlig status ogtrender for støyeksponert befolkningfor land og fylker samt de mest folkerikekommunene. Statistikken vil være detviktigste grunnlaget for arbeidet medoppfølging av nasjonale mål, målt vednøkkeltall. Årets arbeid er en videre-føring av førstegenerasjonsmodellensom det ble publisert resultater fra i fjor.På grunn av de store usikkerhetene som

førstegenerasjon av modellen er beheftetmed, har det i år vært fokusert på forbedringer og kvalitetssikring avberegningsrutiner og metoder særlig forveitrafikk, men også for støy fra luftfartog industri. Det er i tillegg utviklet etberegningsopplegg for støyplager frajernbane. Det er benyttet tall for 2001når det gjelder støy fra vei. Neste år vildet bli gitt tall for veistøy beregnet medny metode for 2003 og 1999. Samtidigpågår det arbeid med å etablere merdetaljerte modeller for støyutslipp fraveitrafikk, som kan beregne med reellsammensetning av bilparken, ta hensyntil ulike typer bildekk og veidekker og gjenspeile spredning fra veiene ogskjermingseffekter på en bedre måte.

Systemet er bygget rundt en GIS-modell(Geografiske informasjonssystemer) derstøynivået beregnes/registreres for denenkelte bolig i hele Norge.Det er nå bareberegnet støyverdier for veitrafikk,industri,luftfart og jernbane, tall for øvrige kilder erhentet fra tidligere undersøkelser.Modellenbaserer seg på eksisterende støykartleg-ginger utført av sektormyndigheter ogforskningsmiljøer samt tilleggsbereg-ninger for boliger som ikke er dekket avtidligere kartlegginger. Fra 2007 vil ogsåresultater fra mer detaljert kartleggingsom følge av krav i EUs rammedirektivfor støy kunne legges inn i modellen.EU-direktivet krever at det utarbeides støyk-art i større byområder og rundt de mesttrafikkerte samferdselsanleggene.

Støyplager i Norge, 1999-2002

Mindre støyplager fra tog Av Statistisk sentralbyrå, Fra SSB-magasinet

STØYPLAGE (SPI1 ), ETTER KILDE. 1999 OG 2002

SPI 1999 SPI 2002 2002 1999-2002 (prosent) (prosent)

Samlet - alle kilder .. 587 000 100 ..Veitrafikk2 .. 460 000 77 ..Industri 43 000 44 000 7 2Luftfart 26 000 23 000 4 -12Jernbane 29 000 22 000 5 -23Bygg og anlegg3 21 000 21 000 4 0Skytefelt .. .. ..Skytebaner4 12 000 12 000 2 0Motorsportsbaner4 5 000 5 000 1 0Produkter utendørs .. .. .. ..

1 SPI fra veitrafikkstøy er over 55 dBA.2 Datagrunnlag for beregningen er trafikktall for 2001. SPI fra veitrafikk er beregnet i SSB-modellen

for 2001. Metoden er nå revidert og kvalitetsvurdert.Tall etter ny metode vil bli publisert neste år.3 Tall for 1999 er hentet fra rapporten: 'Støy fra bygge- og anleggsvirksomhet i Norge'.

(Kilde:Akustikk, rapp R1132, 1999).Tall for 2001 er beregnet på grunnlag av tallene for 1999 og skalert for endring i aktivitetsnivå.

4 Nye SPI-verdier ikke beregnet i dette arbeidet. 1999-verdien brukes inntil videre også for 2002.Kilde for 1999-verdi: SFT (2000).

Kilde: SSBs støymodell.

25

og fly

Eksponerings- og SPI-beregningene ergjort ved boligen,det vil si at det beregnessom om alle personer i Norge til enhvertid oppholder seg på Folkeregisteretsbostedsadresse. Dette er åpenbart ikkeet fullstendig bilde av virkeligheten,fordi støyplager på arbeidsplass, skoler,i rekreasjonsområder mv. ikke er tatthensyn til i beregningene. Det vil senerebli vurdert om modellen skal videre-utvikles for i større grad å gjenspeilestøyplage over døgnet der folk ferdes ogoppholder seg. Videre vil modellen bliutviklet til bedre å gjenspeile plage fraflere kilder samtidig.

STØYPLAGEN SKAL NED 25 PROSENTStortinget har vedtatt en nasjonal mål-setning om at støyplagene skal reduseresmed 25 prosent innen 2010 i forhold til1999. For å følge utviklingen i forhold tildette målet, utvikles det nå et modell-verktøy i SSB. Modellen beregner hvormange som er eksponert for støy fraulike kilder og regner om til enhetenstøyplageindeks (SPI).SPI skal brukes forå følge måloppnåelsen.

MEST STØY FRA VEIENVeitrafikk er den desidert viktigste kildentil støyplager i Norge.Foreløpige tall viserat veitrafikken sto for 77 prosent av plagene i 2002. For denne kilden kan viennå ikke si noe om endringene som erskjedd etter basisåret 1999. Industrien erden nest største kilden,med 7 prosent avtotalen. Jernbanen bidro med 5 prosent,mens luftfart og bygg og anlegg beggesto for 4 prosent. Resten av støyplageneskyldtes skytebaner og motorsportbanermed til sammen 3 prosent.Støy fra skyte-felt, produkter (som for eksempel gress-klipper, snøscooter med mer), trikk og T-bane er ikke beregnet i denne første-

versjonen av støymodellen. Dette erplanlagt inkludert i senere versjoner.

SSB har nå gjort nye beregninger forkildene industriell virksomhet, jernbaneog luftfart.

SSBs beregninger viser nedgang i støy-plage for jernbane og luftfart. Disse kildene utgjør imidlertid bare 9 prosentav total SPI. For den største kilden, vei-trafikk, har vi i 2003 brukt ressursene påå forbedre kvaliteten på beregningene.Selve utkjøringen av disse resultatene vilimidlertid ikke skje før i år. Det betyrogså at andelen støyplagede fra vei -trafikk i 1999 kan bli justert.

STØYPLAGER FRA JERNBANE NED MED 23 PROSENT ...Jernbanen bidro til 5 prosent av de kart-lagt støyplagen i 2002. Fra 1999 til 2002gikk plagene ned med 23 prosent.Reduksjonen i plage samsvarer med dengenerelle nedgangen i togtrafikk somhar funnet sted i samme periode.Det harvært spesielt stor tilbakegang i Oslo og Akershus. Dette skyldes at mye av tra-fikken her har blitt flyttet fra den gamlehovedbanen til den nye Gardermobanen

i løpet av tidsperioden. Romeriksportenble åpnet høsten 1999. Før dette bruktealle tog den gamle hovedbanen omGrorud/Strømmen. Den nye Gardermo-banen går i tunnel gjennom de folkerikeøstre delene av Oslo tettsted.

Rogaland er det eneste fylke som visersærlig grad av økning i støybelastning iperioden. Her har det skjedd en økning itrafikkbelastningen gjennom Stavanger/Sandnes tettsted.

… MENS PLAGEN FRA LUFTFART GÅR NED 12 PROSENTLuftfart sto som tidligere nevnt for 4 prosent av de kartlagte støyplagenei 2002, og jagerfly rundt militære fly-plasser bidrar mye til dette SPI-nivået.SPI fra luftfart har gått ned med 12 prosent i perioden fra 1999 til 2002.Denne reduksjonen skyldes for detmeste redusert aktivitet ved flyplasseneog at antall landinger og avganger ved desivile lufthavnene er redusert kraftig iperioden. På Værnes og på Flesland erfor eksempel antall flybevegelser redusertmed henholdsvis 23 og 14 prosent.Flyttingen av F16 jagerfly fra Rygge tilBodø har bidratt lite til endringen av dettotale SPI-nivået på landsbasis. Flyttingenav jagerflyene bort fra Rygge redusertestøyplagen med en tredel eller 1 600 SPIi Østfold, men støyplagen i Nordland harøkt tilsvarende.

Mer informasjon:gisle.haakonsen@ssb.no, tlf. 21 09 44 71,erik.engelien@ssb.no, tlf. 62 88 52 93,margrete.steinnes@ssb.no,tlf.62 88 55 63,eller tore.kleffelgård@sft.no,tlf.22 57 34 23.

Støyplageindeks (SP1), etter kilde. 2002*

Industri 7 pst.Luftfart 4 pst.

Jernbane 5 pst.Bygg og anlegg 4 pst.

Andre 3 pst.

Veitrafikk 77 pst.

26

Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjeri fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får.

Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derforoppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelleendringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvemsom tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc.

Nytt om navnNytt om navn

Opplysningene vi kan presentere denne gangen er:

✓ Elin Eckholdt vikarierer for Randi Haugen hos Miljørettet helsevern for Gjøvik,Toten og Gran fra 24. mai.✓ Randi Haugen har svangerskapspermisjon fra sin jobb Hos Miljørettet helsevern for Gjøvik,Toten og Gran.✓ Lise Konow har fått seg jobb i Hammerfest, hvor hun jobber med HMS i forbindelse med Snøkvit-

utbyggingen som pågår der. Tilbakemeldingen er at hun stortrives i ny jobb og ny landsdel. Konow har tidligere jobbet som avd. ingeniør ved miljørettet helsevern i Bærum kommune.

✓ Halvard Lamark er nå fast tilsatt som avd. ingeniør ved miljørettet helsevern i Bærum kommune. Lamark har hatt to spennende år som yrkeshygieniker i en relativt stor bedriftshelsetjeneste for Harstad-området (Sør-Troms HMS-Tjeneste). Med bakgrunn fra Høgskolen i Bø i Telemark, har det vært både lærerikt og utviklende å ha fått jobbe med HMS i relasjon til Arbeidsmiljøloven med gjeldene forskrifter. Videre har jobben som yrkeshygieniker gitt økt kompetanse i forhold til risikoanalyser, yrkeshygieniske målinger,internkontroll og kvalitetssikring.

✓ Roar Rabbevåg jobbet tidligere med miljørettet helsevern i Mosseregionen. Han er nå ansatt i Mattilsynet for Nordre Vestfold.

✓ Eva Rizzi er ansatt som miljørettet helsevernkonsulent i Re kommune.✓ Jørn Svinsholdt som tidligere arbeidet i Posten jobber nå med miljørettet helsevern i Mosseregionen.✓ Marte Ulltveit-Moe har fått jobb som redaktør av Ren mat, bladet til Oikos (økologisk landbruk).

Ledig stilling i Askøy kommuneKOMMUNEHELSETJENESTEN•MILJØRETTET HELSEVERN

Helsekonsulent/ingeniør • St.nr.: 124/04Avd. for miljørettet helsevern består i dag av en stilling som overingeniør med kommuneoverlegen som fagsjef.

Søknadsfrist: 20.juli 2004 • Kontaktperson: Arne Dale , tlf.: 56 15 83 22 / 93 43 54 98

Generelle opplysninger:Søknadsskjema/søknad merkes med ST.NR. og sendes til:Askøy kommune, Postboks 323, 5323 KLEPPESTØ.

Kronologisk oppstilt CV m/attester og vitnemål skal være vedlagt søknaden. Søknadsskjema fås på Askøy off. Servicekontor, Kleppestø, telefon 56 15 80 00.

Kommunen har fri gruppelivs-og ulykkesforsikring. Fra bruttolønn trekkes 2% til pensjons-innskudd.Ansettelsen skjer for øvrig på vanlige kommunale vilkår i h.h.t. lov, reglement og tariffavtale. Flyttegodtgjørelse etter reglement.

ASKØY KOMMUNEAskøy kommune har ca.21 000 innbyggere - og nås ved 15 minutters kjøring fra Bergen sentrum via Askøybroen eller 8 min.medhurtigbåt. Kommunen kan tilby sine gjester og innbyggere kultur, historie og natur i skjønn forening. Det kommunale tjenesteap-

paratet - som har ca. 1500 ansatte/1050 årsverk - er organisert i 8 fagavdelinger samt stabsavdelinger..

Arbeids-og ansvarsområdeArbeidsoppgavene omfatter inspek-sjon, revisjonsbasert tilsyn, veiledningog informasjon. Saksbehandling søk-nader, godkjenning av skoler/barne-hager, inneklimamåling og klager etc.Deltakelse i plan- og samarbeidsorga-ner i kommunen og eventuelt andreoppgaver innen miljørettet helsevern.

KvalifikasjonskravDet søkes primært etter en personmed relevant teknisk/miljø-og/ellerhelsefaglig utdanning fra høgskoleeller universitet.Det søkes fortrinnsvisetter person med arbeiderfaring fra til-svarende arbeidsfelt.Det er spesielt ønskelig med kompe-tanse innen måling/vurdering av støy,

inneklima, muggsopp mv.Det er ønskelig med kvalifikasjoner ibruk av data.Vedkommende må disponere bil.Godtgjørelse etter off. reg.

Personlige egenskaper• Samarbeidsevne• God vurderingsevne

• God muntlig og skriftlig framstillingsevne

• Initiativrik

Vi kan tilby:Allsidig, spennende og utfordrendejobb i en kommune i stor vekst

Lønn: Lønn etter avtale

27

-et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

MILJØ OG HELSE

FO

RU

M

FO

R

Forum for miljø og helse søker sivilarbeiderVi er en organisasjon for de som arbeider innen helse- og miljøvern,

og har som hovedmål å øke kunnskap og bevissthet om dette arbeidet. Våre viktigste midler i dette arbeidet er våre kurs- og konferanser,

samt bladet Miljø & Helse som kommer ut kvartalsvis.

Vi søker en person som kan tiltre i stilling fra juli/august 2004 eller så fort som mulig etter dette.

Arbeidsoppgavene omfatter blant annet:

✓ Kontakt med medlemmene✓ Annonsesalg✓ Organisering av ulike arbeidsoppgaver✓ Oppfølging av konferanser og prosjekter✓ Redaksjonelt arbeid✓ Oppdatering av hjemmesider m.m.

Stillingen passer godt for en person som er underveis i eller har fullført utdannelse, og som er vant til å ta selvstendige avgjørelser.

Det er også nødvendig med selvdisiplin og vilje til å ta ansvar. Men da gir også denne stillingen verdifull arbeidserfaring tilbake.

Ta kontakt på telefon 22 05 08 00.