1-11Årgang 30
- et tidsskrift fraForum for miljø og helse
PCB i ny maling
s. 8-9
Nye legionellaforskrifter
s. 14-16
Er passivhus farlige?
s. 10-13
Dyr og idrettshaller - mulig allergikonflikt?
s. 4-5
FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F
2 3
L E D E R- et tidsskrift fra
Forum for miljø og helse
Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal ref lektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisa-sjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalis-tikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.
Ansvarlig redaktør:Kristian S. Aas
Redaksjonsgruppe:Svein KvaklandReidun OttosenLine Angeloff
Ann Kristin Ødegaard
Utgiver:Forum for miljø og helse
Svein KvaklandMolde kommuneRådhusplassen 16413 MOLDE
Telefon: 411 44 230E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.fmh.no
Produksjon/trykk:Grafisk senter, Trondheim
kommune/Fagtrykk Trondheim AS Fra innholdet:
Dyr og idrettshaller - mulig allergikonflikt? .........................................................s. 4
PCB-funn i nyprodusert maling...........................................................................s. 8
Innemiljø i passivhus og andre hus - vet vi nok? ..............................................s. 10
Nye legionellaforskrifter ....................................................................................s. 14
Behov for tilsyn med skadedyrbekjempelse i skoler og barnehager ................s. 22
“Den mest miljøvennlige energien er den
en slipper å produsere”, skriver artikkel-
forfatterne bak artikkelen om innemiljø i
passivhus i dette nummeret av Miljø &
helse. Nettopp derfor blir passivhusene
vanligere og vanligere. Myndighetene
har en målsetting om at passivhus skal
bli den vanlige byggestandarden i Norge
i 2020. Mer effektiv bruk av elektrisitet
tvinger seg frem: Ny produksjon er dyrt
og skader miljøet.
Et passivhus høres ut som en slapp
greie, men er det motsatte. Energiforbruket
reduseres ved hjelp av passive tiltak
(derav navnet) som isolasjon, tetting og
varmegjenvinning. Dette stiller imidlertid
store krav til ventilasjonsanlegget. Anlegg
som skal sørge for ventilasjon i slike
bygg krever vedlikehold og tilsyn, og
gjennomføres ikke dette skikkelig får
man dårligere inneklima.
Det er ikke bare i Norge passivhus
begynner å ta av. Når det gjelder
energisparing i bygg dilter vi også
etter Europa. Til nå er det bygd
21 000 passivhus i Europa, men hele
50 000 hus er planlagt bygd i år. Flere av
planene består av bygg som i tillegg til
passive tiltak er som små kraftverk, som
produserer sin egen energi. Solfangere på
taket, vindmølle på mønet og miniturbin
i avløpsrøret kan bidra til at bygg faktisk
kan produsere mer energi enn de
forbruker selv.
Med stadig høyere fokus på
energisparing, klimautfordringer og miljø
vil byggingen av energisparende hus
bare øke. Men noen må kontrollere at
inneklimaet ikke blir et helseproblem.
Tilsyn med ventilasjonsanlegg på
passivhus og andre energispare-hus
ser ut til å bli en vekstnæring fremover.
Hvem skal ta det overordnede ansvaret
for at inneklimautfordringene møtes? Blir
dette et nytt, stort arbeidsfelt for miljørettet
helsevern?
Enova har utarbeidet en rapport som
beskriver de tekniske utfordringene før
passivhus kan innføres som standard i
Norge. Mye går på å tilpasse byggtekniske
krav til norske forhold. Men også for
inneklima ser Enova utfordringer. I tillegg
til bolighus er det både barnehager,
sykehus og store kontorbygg som er
bygd etter passivhusstandard eller
nær passivhusstandard i Norge. Hvem
kontrollerer innemiljøet og ventilasjonen
her? Og hvordan skal dette gjøres i
fremtiden? Forskningen fremover må
sikre at man ikke bygger seg til et
helseproblem.
Nytt om navn
Kristian Juel Røysland er nå ansatt som
spesialkonsulent i miljørettet helsevern i
Bydel Søndre Nordstrand, Oslo kommune.
Han er utdannet cand.mag i natur-,
helse- og miljøvern, med fordypning innen
miljørettet helsevern fra Bø, Høyskolen i
Telemark. Før han startet på utdanningen
i Bø hadde han gjennomført en utdanning
i sveiseteknologi (sveiseingeniør) fra
Sørlandets tekniske fagkole, samt at han
hadde arbeidserfaring fra industrien. Etter
endt utdanning i Bø har han blant annet
tatt etterutdanning i regulatorisk toksikologi
ved universitetet i Oslo.
Fra yrkeslivet har han erfaring som bygge-
saksbehandler i Arendal kommune og
som yrkeshygieniker over en rekke år i
bedriftshelsetjeneste. De siste årene før
han begynte i Bydel Søndre Nordstrand
arbeidet han i Arbeidstilsynet Østfold og
Akershus som inspektør /yrkeshygieniker
og han har både vært initiativtaker og
arkitekt bak flere av de senere års tilsyn-
skampanjer i Arbeidstilsynet. Blant annet
i tilsynskampanjer rettet mot laboratoriev-
irksomheter og veterinærbransjen.
Han håper å få benyttet og videreutviklet
mye av sin kompetanse i arbeidet
med miljørettet helsevern, samt bidra i
fagnettverk fremover.
Sanel Gabela ble ansatt som rådgiver
innen miljørettet helsevern i Narvik
kommune i september 2010. Han er
utdannet sykepleier, kommer opprinnelig
fra Kroatia, men har bodd i Norge i 17 år.
Gabela har tidligere jobbet som rådgiver
på Nav Harstad, som sykepleier ved ulike
institusjoner og har drevet med toppidrett
i 10 år (basketball).
Dette er en nyopprettet stilling, siden
mine nåværende oppgaver tidligere ble
ivaretatt av kommuneoverlegen.
Målet for 2011 har vært og er å øke sikker-
heten på lekeplasser og i barnehager og
skoler. På grunn av store værvariasjoner
i vår landsdel, er det en stor utfordring å
vedlikeholde lekeapparater året rundt, og
dette går utover barnas sikkerhet.
Jobben er veldig spennende og hver dag
møter vi på nye utfordringer, men med god
støtte og veiledning fra vår meget flinke
kommuneoverlege Lene Salberg begynner
vi å få oversikt over ulike faktorer som kan
påvirke helsen i Narvik kommune. Jeg
gleder meg til fortsettelsen, sier Sanel
Gabela.
Sparer energi, men hva med lufta?
Annonsér i
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer
Send e-post til [email protected] annonser i tidsskriftet
4 5
Helse- og miljøtilsyn Salten IKS eies av
11 kommuner i Salten samt av lofotkom-
munene Værøy og Røst. Kontoret har for
enkelte av medlemskommunene delegert
vedtaksmyndighet etter kommunehelset-
jenesteloven, mens det for resten er opp
til den respektive kommuneoverlege å
fatte avgjørelse. Dyrearrangementer i
idrettshaller har vært et aktuelt tema en
del ganger med jevne mellomrom i vårt
distrikt. Vi har anbefalt en restriktiv linje i
slike saker, og frarådet slik sambruk, og
i en sak ble det av kommuneoverlegen
varslet vedtak om retting etter kommu-
nehelsetjenesteloven, med henvisning til
forskrift 25.4.2003 nr.486 om miljørettet
helsevern § 7.
Samarbeid med halleiereHjemmelsgrunnlaget til å gripe inn i
forkant av utstillinger eller stanse disse
er begrenset da man ikke kan pålegge
godkjenningssøknad eller kreve melde-
plikt. Heldigvis har halleiere her, som har
fått forespørsel fra dyreklubber, kontaktet
lokal helsemyndighet om dette på forhånd.
Kunnskap om planene har derfor vært til
stede i god tid før eventuell igangsetting,
og halleier har fått tilbakemelding og gjort
sine vurderinger. I praksis har det medført
at det ikke er blitt inngått utleieavtale for
disse arrangementene innendørs.
Bør ha spesielt ren luftSentralt i vår vurdering av de sakene som
har vært aktuelle, er hensynet til at en svært
stor andel av brukerne i idrettshallene
under ordinær bruk har vært barn og unge
personer, og at tradisjonelt renhold ikke er
noen garanti mot problemer i ettertid. Vi
bygger på Nasjonalt Folkehelseinstitutt (
FHI) sin veiledning om temaet. I miljøda-
tabasen fra FHI anbefales forbud mot dyr
i gymhaller ( også skoler og barnehager).
Etter kontakt med FHI, under behandling
av en forespørsel om hundeutstilling, har
vi fått følgende synspunkter fra Martinus
Løvik:
Personer med allergisk astma vil være
spesielt utsatt i situasjoner med fysisk
anstrengelse fordi de puster mye mer luft
enn ved hvile. Idrettshaller bør derfor ha
spesielt ren luft.
Dyrehårsallergener er meget vanske-
lige å fjerne effektivt med rengjøring. De
vil eksempelvis kunne avsettes i ventila-
sjonsanlegg og frigjøres til uforutsigbare
tider. Å ta en analyse av støvprøver vil
ikke gi sikker dokumentasjon. Metoden
FHI har er ikke tilstrekkelig nøyaktig, og
det finnes neppe noen andre laboratorier
i Norge som kan ta slike tester.
“Vente og se” ingen god løsningVi anser det derfor som vanskelig å skaffe
sikker dokumentasjon på når lokalene blir
problemfrie for personer med allergisk
astma i tida etter en dyreutstilling. Den
eneste sikre og noenlunde gjennomfør-
bare “kontrollmetoden” vi står igjen med
vil vel være å avvente og se om de utsatte
brukerne av hallen i tida etter en dyreutstil-
ling rapporterer ulemper og ubehag, for så
å pålegge eventuell retting med omfattende
ekstra rengjøringstiltak. Ut fra FHI sine
faglige råd synes vi likevel ikke at dette
bør være rådende praksis.
Vanskeligst i store hallerEtter befaringer i haller hos oss ser vi ellers
at problemet med godt nok renhold i forhold
til dyreallergener særlig vil gjelde de store
anleggene med tribuner. De har store
volum, stor takhøyde, og mange konstruk-
sjoner som ligger vanskelig tilgjengelig,
og hvor støv og partikler kan avsettes.
Paradokset blir da at nettopp slike haller
er mest aktuelle og populære til dyreut-
stillinger. Halleiere har argumentert med
at de forutsetter omfattende renhold i
ettertid og at det finnes “rengjøringsvenn-
lige” plater som kan legges opp på for
eksempel kunstgress. Men allergenpro-
blematikken knytter seg altså etter vår
vurdering til mer enn bare gulvene hvor
dyra ferdes. Den eneste “fordelen” med
store haller i dette perspektivet må vel
være at det er store areal og volum, og
eventuell forekomst av allergener tynnes
ut i større grad, altså populært formulert:
The solution to pollution is dilution.
Strengere enn vanlig?Vi har fått høre fra næringslivet at vår
holdning er strengere enn det som er
vanlig, og det henvises til at utstillinger
foretas andre tilsvarende steder, og
at man ønsker likhet for loven. Etter
en del undersøkelser har vi funnet ut
at det delvis stemmer. Andre kontor
innenfor miljørettet helsevern, som vi
har kontaktet, aksepterer dyreutstillinger
i idrettshaller forutsatt godt renhold i
etterkant, eller de har ikke noen sterke
synspunkter og lar arrangementene gjen-
nomføres uten innblanding.
Astma og allergiforeningen i vårt område
har for øvrig også vært svært kritisk til slik
bruk hvor allmennheten og særlig barn
benytter lokalene i ettertid til kroppsøving
og sportsaktiviteter.
Dyreutstillinger i idrettshaller En aktivitet som miljørettet helsevern vurderer ulikt Av Kurt Stien
Er dyreutstillinger i idrettshaller et problem for allergikere? Her forteller Helse- og miljøtilsyn Salten IKS hvorda de vurderer problemstillingen.
Dyreutstillinger holdes ofte i idrettshaller, der dette kan skape problemer for dyreallergikere som senere skal bruke fasilitetene. (Illustrasjonsfoto: Leif Harboe/Flickr.com)
Idrettshaller bør ha mer allergenfri luft enn andre steder. Personer med allergisk astma vil være spesielt utsatt under fysisk aktivitet. (Illustrasjonsfoto: Katja Maasing/Flickr.com)
6 7
Ifølge en rapport fra EUs ExternE-prosjekt
tar olje og kull langt flere liv enn atom-
kraft. For hver terrawattime produsert
energi fra kull dør det i gjennomsnitt 35
personer. I rapporten regnes både døds-
fall fra utvinning og direkte forurensning,
mens klimarelaterte dødsfall ikke regnes
inn. Rapporten omhandler europeiske
forhold, i andre verdensdeler er bildet
normalt dystrere.
Fossil energi farligstTekst: Kristian S. Aas
Atomkraft-ulykkene i Fukushima og Tsjernobyl til tross: Langt flere mennesker dør av fossil energi enn av atomkraft.
Olje er nest verst, med i snitt 25 døde
per terrawattime energi. Brunkull kommer
på 3. plass, med 19 dødsfall. Kjernekraft
er, sammen med vannkraft og vindkraft,
de tryggeste energikildene. Biomasse
kommer "midt på treet", med 12 dødsfall
per terrawattime.
- Det er lett å lyve med statistikk.
Kjernekraften har en spesiell form for
risiko. Det er liten sannsynlighet for ulykker,
men ulykkene har store konsekvenser. For
kull, olje og gass er skadene spredt mer
utover i tid og merkes ikke så godt, sier
den svenske forskeren Carl-Erik Wikdahl,
som var med og utarbeidet rapporten på
slutten av 1990-tallet, til Teknisk Ukeblad.
Også to nyere studier, fra Det inter-
nasjonale energibyrået (IEA) og det sveit-
siske Paul Scherrer-instituttet, underbygger
konklusjonene fra EU-undersøkelsen.
Utestedet Hall Toll i Stavanger tapte anke-
saken i Høyesterett. Dommen gjør det klart
at også områder som er ute, men skjermes
av levegger og markiser, skal være røykfrie
hvis ikke luftutskiftingen er like god som i
utendørsområder.
"Vi kan ikke se at utearealet til Hall
Toll som er dekket med markise og hvor
det tillates røyking, tilfredsstiller kravene
til røykfrihet eller utlufting tilsvarende
utendørs områder. Selv om markisene
ikke er heldekkende, og man vil få en
viss luftutskifting, vil vegger og markisen
stoppe røyken, slik at man får en oppsam-
ling av tobakksrøyk i området under
markisen. Utluftingen er dermed ikke god
nok i forhold til lovens krav. På nettsiden
til Hall Toll oppgis for øvrig at gjestene
sitter godt skjermet for vinden på uteser-
veringen. Helsesjefen anser at dette
er et lokale etter tobakksskadelovens
forstand, og området fungerer som Hall
Tolls røykerom. Etter § 6 i tobakkskade-
loven tillates ikke røyking i serverings-
steder og det er ikke tillatt å ha røykerom
på serveringssteder", heter det i begrun-
nelsen fra Høyesterett.
Trond Jacobsen, styreleder for
Hall Toll, tror dommen kan føre til
definisjonsproblemer.
Røykeloven skal praktiseres strengt - også på uteserveringer
- Hvis vi ikke skal kalle ute for ute,
men inne, så har vi et problem i Norge,
sa Jacobsen til Stavanger Aftenblad.
Helsesjef Egil Bjørløw i Stavanger er
imidlertid fornøyd med dommen.
- Denne dommen kan gi føringer for
slike steder over hele landet, sa Bjørlow til
samme avis, og viste til at Stavanger har
hatt dialog med de fleste store byene som
blant annet Oslo, Bergen og Sandnes i
denne saken.
Kullgruver er farlige arbeidsplasser. Bildet viser dagbruddet ved Garzweiler nær Mönchengladbach i Tyskland. (Foto: thy/Flickr.com)
8 9
Det er PCB i ny maling i Norge. En sjekk hos
Jotun og flere andre malingsprodusenter har
avdekket dette. Azo-pigmenter, som brukes
som fargestoff, inneholder opp til 2 milligram
PCB per kilo. Dette er langt mindre enn
verdiene var i maling fra før forbudet, men
viser at vi ikke klarer å bli kvitt giften. Det
gjør meg bekymret, sa seniorforsker Rolf
Tore Ottesen ved Norges geologiske under-
søkelser (NGU) på et seminar i Ålesund
nylig, arrangert av Forum for miljø og helse.
- Må trekkes tilbakeAll ny bruk av PCB ble forbudt i Norge så
langt tilbake som i 1980. Siden da har det
pågått oppryddingsarbeid for å få kontroll
over de mengdene med PCB som har
blitt brukt i blant annet isolerglassruter,
elektriske komponenter, maling, betong
og fugemasse.
- Hvis disse målingene stemmer, er
det ingen tvil. Da må all maling med slike
fargestoffer trekkes tilbake fra handelen og
behandles på en forsvarlig måte. Dette er
et stoff vi ikke ønsker spredt på husvegger,
møbler og andre malte flater over hele
Norge, sier miljøgiftkonsulent Per-Erik
Schulze i Naturvernforbundet.
Også i tekstiler?Azo-pigmenter benyttes også som farge-
stoff i tekstilindustrien. Ottesen har lyst til å
følge opp undersøkelsene sine om maling
med en undersøkelse av klær, for å finne ut
om miljøgiften også spres gjennom disse.
PCB-funn i nyprodusert maling:- Dette gjør meg bekymretTekst: Kristian S. AasArtikkelforfatteren er også redaktør i magasinet Natur og miljø, som utgis av Norges Naturvernforbund. En kilde fra denne organisasjonen er brukt i denne saken.
Miljøgiften PCB ble forbudt i 1980. Men nylig ble det avdekket PCB i maling som produseres i dag. Giften finnes i fargepigmenter som importeres til Norge fra Finland.
- Dette er et produkt som har vært
forbudt i over 30 år, og som nå dukker
opp igjen. Det må stoppes, sa Ottesen
på seminaret.
Ottesen har tatt kontakt med tre
norske malingsprodusenter for å sjekke
om disse bruker azo-pigmenter fra den
angjeldende fabrikken i Finland. Før
seminaret i Ålesund var det imidlertid
bare en produsent som hadde svart,
Jotun.
- Vi kan spore svært små mengder
PCB i dekkfarger. Verdiene er margi-
nale, og under alle grenser. Dette er
FAKTA:PCB
• PCB er regnet som en av de
verste miljøgiftene.
• Kan svekke immunforsvaret,
læringsevnen og nervesystemet,
og kan gi leverkreft.
• Kroniske giftvirkninger både for
landlevende og vannlevende
organismer.
• Svært tungt nedbrytbart, høy
fettløselighet, akkumuleres i
næringskjeden.
ECE-POPS-protokollen
• En av 8 miljøprotokoller under
FNs økonomiske kommisjon for
Europa
• Vedtatt i 1998, forbyr bruk av
ny PCB og setter retningslinjer
for opprydding av gammel
forurensning
Stockholmskonvensjonen
• FN-avtale vedtatt i 2001, trådte i
kraft i 2004.
• Skal redusere eller fjerne bruk
av persisitente organiske forbin-
delser, som PCB, i industri og
jordbruk.
Rolf Tore Ottesen fra NGU er bekymret over funn av PCB i ny maling. (Foto: Svein Kvakland)
Gul maling inneholder mest ny PCB, ifølge NGU. (Foto: Mark Wragg/Istockphoto.com)
ikke noe vi fokuserer mye på, svarte
kommunikasjonssjef Celin Huseby i
Jotun på spørsmål om hun visste noe
om den nye PCB-oppdagelsen.
Dyr opprydningPCB er også forbudt internasjonalt
gjennom ECE-POPs-protokollen og
Stockholmskonvensjonen. Store summer
har blitt brukt for å rydde opp i tidligere
tiders forurensning av PCB. Opprydding i
sedimenter i havner, sanering av bygge-
avfall, håndtering av isolerglassruter,
innsamling av spesialavfall og bytting av
kondensatorer og strømgjennomførere
er blant tiltakene som har vært gjennom-
ført. Grensen for når PCB-holdig avfall
regnes som farlig, er på 50 milligram
PCB per kilo avfall. Konsentrasjonene
i ny maling er langt under dette, men
siden PCB er et svært tungt nedbrytbart
stoff vil enhver ny bruk gi et bidrag til
økt forurensning.
10 11
Energieffektivisering i bygg bidrar til å
erstatte forurensende energikilder i andre
sektorer og reduserer behovet for ny
kraftproduksjon. Den mest miljøvennlige
energien er den en slipper å produsere.
Hvordan vi bygger, vedlikeholder og drifter
bygninger er en av de viktigste faktorene for
helse og trivsel. Det er spesielt krevende å
ivareta dette i en situasjon der overfølsom-
hetstilstander som astma og allergi er i ferd
med å bli det normale, og vi eksponeres for
et økende antall kjemiske påvirkninger. Det
er derfor naturlig og riktig å stille seg spørs-
målet ”kan dette være sunt?”, når regelverk
og insentivordninger skal utformes slik
at vi skal endre måten vi bygger og bor
på. Det er lett å finne eksempler på at
ukritisk strømsparing i eksisterende bygg
har skadet både bygning og beboer, på
at nye konstruksjonsmåter og - materialer
har hatt uheldige konsekvenser, og på at
manglende forståelse hos utførende har
gitt skader. SINTEF Byggforsks bygg-
skadearkiv har eksempler på alle disse
skadetypene, se www.byggkvalitet.no.
Vi må vite konsekvensene av det vi gjør Når vi har både erfaring og teoretisk
belegg for at det vi foretar oss innenfor
byggenæringen har stor betydning for
folks liv og helse, er det rimelig at konse-
kvenser for disse områdene utredes før
tiltak settes i verk. Dette er også nedfelt i
Utredningsinstruksen (se www.lovdata.no),
som skal sikre at alle relevante og vesent-
lige konsekvenser er utredet før reformer,
regelendringer og andre tiltak iverksettes.
Det finnes dessverre en rekke eksempler
på at slike utredninger ikke gjennomføres,
eller er mangelfulle.
Energimerkeordningen er et eksempel
på en ordning der helsekonsekvenser
ikke er vurdert. De råd som gis gjennom
ordningen kan i verste fall føre til at luft-
skiftet i allerede underventilerte hus redu-
seres. Dette vil føre til økt radonkonsen-
trasjon og økt risiko for fuktskader, og det
må anses sannsynlig at rådene vil føre til
tilfeller av forverret helsetilstand i befolk-
ningen. NTNU og SINTEF anbefaler i sitt
innspill til bygningspolitikken at ”det ikke
gjennomføres endringer uten at det er gjen-
nomført en konsekvens- og risikovurdering
i forhold til helse”. Dette gjelder natur-
ligvis også innføring av passivhus gjennom
forskriftskrav eller andre virkemidler.
Reduksjon av varmetap – ikke noe nytt Reduksjon av varmetap kan ikke sies å
være en ny tanke. Vi har hatt bestemmelser
rettet inn mot å begrense varmetap, i hvert
fall fra 1928. Det er verdt å legge merke til
at innemiljøet da var en viktig begrunnelse
for disse bestemmelsene: ”Bygningsrådet
kan med helserådets samtykke tillate at
bindingsverket utfylles med ½ stens mur
eller beklædes utvendig og innvendig med
pusslag på strekkmetall, netting, trådtegl
eller lignende eller med komposisjonsplater,
når veggene isoleres eller utføres således
at de under hensyntagen til rummenes
benyttelse antas å by fornøden beskyttelse
mot kulde og fuktighet.”
Utvikling av konstruksjoner som gir
”fornøden beskyttelse mot kulde og fuktighet”
har vært helt sentralt for virksomheten til
Norges byggforskningsinstitutt og SINTEF,
senere SINTEF Byggforsk, fra starten
rett etter 2. verdenskrig og fram til i dag –
tilgjengeliggjort for byggenæringen gjennom
Byggforskserien. Det finnes derfor ganske
omfattende beregninger, laboratoriestudier,
feltforsøk og felterfaringer med mange av
de løsningene som har vært i bruk, eller er
vurdert å ta i bruk. Mange risikomomenter
er godt kjent fra studier både i Norge og
våre naboland. En risikovurdering av
energitiltak trenger med andre ord ikke
starte med blanke ark.
Vet vi nok om passivhus og inneklima? Det er ikke mange studier av inneklima i
passivhus som er publisert i internasjo-
nale vitenskapelige tidsskrifter, og noen
av de som finnes viser uheldige forhold,
enten i form av for høye eller lave tempe-
raturer - eller ved at ventilasjonsraten er
for lav. Dersom vi krever at det skal finnes
omfattende feltundersøkelser av og lang-
tidserfaringer med inneklima og helse i
passivhus før vi søker å innføre dette, er
det uten tvil et stykke fram. Samtidig kan
det med rette hevdes at slike studier enten
vil skrive seg fra utenlandske forhold med
annet klima og andre håndverkstradisjoner,
eller fra ”pilotprosjekter” oppført av spesielt
engasjerte aktører. Dermed vil de neppe
være representative for de husene som vil
bli bygget når dette blir et minstekrav, og
en er på sett og vis ikke kommet så mye
lenger selv med omfattende feltstudier.
En risikovurdering bør bygges på den
kunnskapen som er kjent om de ulike
elementene som inngår i passivhus, og en
sammenligning av disse elementene med
de løsningene som brukes i dag. Det er
viktig å være klar over at passivhus først
og fremst dreier seg om et energikonsept,
og at det er fullt mulig å velge dårlige
løsninger og skape dårlig arkitektur også
innenfor dette konseptet. Dette er nettopp
de undersøkelsene som beskriver dårlig
inneklima i passivhus eksempel på: store
vindusflater uten solavskjerming og lave
ventilasjonsrater er naturligvis ikke bedre i
passivhus enn i andre hus. På samme måte
som sikkerhetsbeltene ikke nødvendigvis
er bedre i en bil der bremsene er bra.
Er «tette» hus farlige? Inneluft som er forurenset av radon og
andre gasser, partikler, mikroorganismer
etc. er potensielt helseskadelig, og det
er derfor behov for utskifting av luft for å
unngå helseskader. Luftlekkasjer gjennom
utettheter i bygningsskallet bidrar til den
samlede ventilasjonen av et hus, og enkelte
hevder at luftkvaliteten i hus med god luft-
tetthet dermed blir dårligere enn i utette
og trekkfulle hus. Dette er delvis riktig.
Problemet med resonnementet er at den
luftvekslingen som finner sted gjennom
husets utettheter varierer enormt med
værforholdene. For å sikre et nødvendig
luftskifte i stille vær måtte huset være
særdeles utett, og ville da bli både uøko-
nomisk og ukomfortabelt når det blåser og
er kaldt. Helt siden det ble teknisk mulig har
en derfor forsøkt å bygge husene så tette
som mulig, og forsyne dem med ventila-
sjon. Impregnert papp ble forskriftskrav for
reisverks- og bindingsverksvegger i 1928.
På grunn av tekniske begrensninger,
holdninger og tilgang på løsninger, ble
riktignok mange eldre hus ikke særlig
tette. Det er likevel verdt å merke seg at
i tilfeldig utvalgte blokkleiligheter i 1980
hadde omtrent én av fire leiligheter et
lekkasjetall (luftvekslinger ved 50 Pa trykk-
forskjell) på mindre enn 1,0. I henhold til
energiberegningsstandarden gir dette en
gjennomsnittlig ventilasjon på mindre enn
Innemiljø i passivhus og andre hus – vet vi nok? Av Sverre Holøs, Berit Time og Kim Robert Lisø - SINTEF Byggforsk
Flere internasjonale studier viser at energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket, og det er derfor bred politisk og faglig enighet om at energieffektivisering må prioriteres.
Passivhus holdes ofte frem som løsningen for å redusere bygningsmassens energibruk. Men er det sunt? Bildet viser en barnehage i Valga, Estland, bygd etter passivhusprinsipper. (Foto: Tõnu Mauring/Flickr.com)
12 13
0,04 luftskifter per time, dersom det ikke
finnes annen ventilasjon i leilighetene. I
perioder med lite vind, blir luftskiftet enda
mindre. Det er med andre ord noen titalls
år siden vi begynte å bygge boliger som
var så lufttette at en var helt avhenging
av tilsiktet ventilasjon. Det er vi naturligvis
også i et passivhus, der det er krav til et
lekkasjetall under 0,6 (luftvekslinger ved
50 Pa trykkforskjell). Derfor inneholder
passivhus balansert ventilasjonsanlegg
med varmegjenvinner.
Er ventilasjonsanlegg farlige? Et mer relevant spørsmål enn om tette hus
er farlige blir dermed hvordan vi best mulig
kan sikre at tette hus får tilstrekkelig ventila-
sjon. I et passivhus gjøres dette gjennom et
balansert ventilasjonsanlegg med varme-
gjenvinner. Dette er en teknologi som vi
har en god del erfaring med. Balansert
ventilasjon fører til at lufta i boliger med
slike anlegg skiftes ut oftere enn i andre
boliger, og at det er betydelig mindre
plager med trekk enn der vi har meka-
niske avtrekksanlegg. Dette har gjort at
løsningen i en årrekke har vært mye brukt,
både i eneboliger og blokkbebyggelse. I
balanserte ventilasjonsanlegg renses luften
for pollen, soppsporer, veistøv og andre
partikler i utelufta ved at lufta passerer
gjennom et filter. På minussiden kommer
at disse anleggene har vedlikeholdsbehov,
og at noen anlegg har hatt ulike tekniske
problemer som funksjonssvikt når det er
kaldt ute, kondens i anlegget, støy eller
uønsket temperaturstigning. Det har like-
ledes vært reist spørsmål om luftkvaliteten
i en del tilfeller er dårlig på grunn av foru-
rensninger i anlegget (for eksempel fukt
og smuss i luftinntaket).
Når slike problemer oppstår fører det
i en del tilfeller at anlegg slutter å virke,
eller skrus av. Begge deler gir naturligvis
dårlig luftskifte og dårlig luftkvalitet. De to
andre ventilasjonsmåtene som er vanlige:
naturlig oppdriftsventilasjon eller venti-
lasjon drevet av vindkrefter og tempe-
raturforskjeller mellom ute og inne og
mekanisk avtrekksventilasjon. Disse har
på sin side andre utfordringer. Ettersom
disse avhenger av innvendig undertrykk,
og tillufta som regel ikke varmes opp, er
det svært vanlig at det oppstår sjenerende
trekk. Konsekvensen av det er ofte at
ventiler stenges. Generelt viser de studiene
som er gjort at det er mindre luftskifte og
høyere fuktinnhold i hus med naturlig eller
mekanisk avtrekk. For oppdriftsventilasjon
forutsetter det at vind og/eller temperatur-
forskjeller er til stede mellom ute og inne.
Det blir ikke mindre fukt i utette hus Det hevdes av og til at tette hus ikke
”puster”, og at de dermed er mer utsatt
for fuktskader. Det er et godt prinsipp at
konstruksjoner alltid bygges slik at de har
mulighet til å tørke ut. I dagens norske
byggeskikk oppnår vi som regel dette ved
å bruke dampåpne sjikt på utsiden av
isolasjonssjiktet, og vi sørger for at dette
sjiktet er beskyttet mot nedbør, men likevel
står i kontakt med utelufta (to-trinns tetting).
Erfaringen tilsier at dette fungerer godt, så
lenge vindsperra er tilstrekkelig dampåpen,
og det ikke skjer noen kraftig oppfukting.
Her er det verdt å merke seg at en moderne
vindsperre er mer dampåpen enn for
eksempel mange eldre typer bygnings-
papp. Dersom en vegg fuktes kraftig opp
på grunn av lekkasje fra tak, vannrør, utett-
heter rundt vinduer eller lignende, oppstår
det oftest skader i form av sopp og mugg-
vekst før skaden rekker å tørke ut. Dette
gjelder for de fleste konstruksjoner som er
tettere og bedre isolert enn en låvevegg.
Innebygget fukt i gulv, vegger og tak er
en utfordring som byggebransjen har slitt
med i lang tid. Vi har ingen erfaring for at
luftlekkasjer gir noe bidrag av betydning for
å tørke ut fuktskader som oppstår under
byggeperioden eller senere.
Noen fuktskader forebygges med god tetting Det hører også med til dette bildet at
god vindtetting også er et viktig bidrag til
god vanntetting. Det er interessant at da
lavenergiboligene på Jåtten Øst i Stavanger
skulle oppføres med lekkasjetall under 1,0
mente entreprenøren at de hadde gode
forutsetninger for dette fordi de var vant til
å bygge i et klima med mye slagregn, og
dermed var avhengige av gode tettedetaljer
for å unngå klager på vannskader. Dette
viste seg også å stemme. En annen vanlig
skadetype – kondens og muggvekst på
kalde loft – har en entydig sammenheng
med manglende lufttetthet i etasjeskiller.
God lufttetting er derfor fornuftig fuktsikring,
forutsatt at det brukes riktige produkter,
og at lufttettingen er god på begge sider
av isoleringen. En vindsperre med god
lufttetthet reduserer konsekvensene av
eventuelle senere skader på dampsperra.
Det kan bli mer fukt i høyisolerte konstruksjoner Varme er et viktig bidrag til uttørking. Når
temperaturen i deler av en konstruksjon
nærmer seg utetemperaturen, minker dette
bidraget, og godt isolerte konstruksjoner
har dermed lavere uttørkingshastighet.
Enkelte kritiske konstruksjoner i eksis-
terende bygg kan få tildels store skader
dersom de etterisoleres på feil måte.
Pussede teglvegger og betongvegger
under terreng er eksempel på konstruk-
sjoner som kan få skader ved innvendig
isolering. De fleste konstruksjoner som
er bygget opp med dampåpen vindsperre
mot et ventilert sjikt har imidlertid vist seg
å fungere godt også med store isolasjons-
mengder, men tørketider etter oppfukting
blir lenger i en godt isolert konstruksjon
med plass til mye vann. Det er derfor enda
viktigere enn tidligere å sørge for riktige
materialvalg, god utførelse og tiltak for
at konstruksjoner ikke fuktes opp under
bygging eller senere. Fagmessig uttørking
av de vannskader som oppstår er også noe
som blir enda viktigere med høyisolerte
konstruksjoner.
Vi vet mye – men mer kunnskap og formidling er nødvendig! For at vi skal kunne bygge gode og sikre
passivhus er det behov for fortsatt utvik-
ling av teknologi, løsninger og produkter,
og ikke minst spredning av kunnskapen
om disse. Det vil være naivt å tro at dette
kommer av seg selv. Vi i SINTEF Byggforsk
ønsker å bidra til å dekke disse behovene
gjennom forskning og utvikling sammen
med byggenæringen, produktgodkjen-
ning gjennom Teknisk Godkjenning og
kunnskapsformidling gjennom anvisninger
i Byggforskserien og andre kanaler. Vi
har stor tro på at de tekniske utfordrin-
gene som er direkte knyttet til konseptet
passivhus skal finne gode løsninger dersom
næringen, myndighetene og forskningssek-
toren bestemmer seg for at dette er noe
vi skal få til. Da kan en passivhussatsing
bidra til at innemiljøet i nye hus blir bedre
enn det ville blitt hvis vi hadde fortsatt ”som
vi alltid har gjort”.
En vurdering av helsemessige konse-
kvenser bør ta med seg både muligheter
og risikoer, og inkludere ulike scenarier for
hvordan myndigheter og private aktører
vil handle ved og etter en eventuell rege-
lendring. Vi står overfor store utfordringer
på grunn av en eksisterende bygnings-
masse med til dels svært mangelfull teknisk
tilstand og stort energibehov, meget rask
økning i antall personer med ulike miljø-
hemminger, en aldrende befolkning som
skal bo og behandles i hjemmet så lenge
som mulig - og et kjemisk miljø som blir mer
sammensatt fra uke til uke. Vi må sørge
for at disse utfordringene ikke blir glemt i
diskusjonene om mulige konsekvenser av
økt isolasjonstykkelse. Vi minner til slutt
om at passivhus er et sett med løsninger
for å redusere energibehovet. Vi vet mye
om elementene som inngår i passivhus-
konseptet. De viktigste er høyisolerte
ytterkonstruksjoner med lite luftlekkasjer,
gode vinduer og balansert ventilasjon med
varmegjenvinning og energieffektive vifter.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i
Byggeindustrien 2-2011.
Muggproblemer blir ikke nødvendigvis verre med tettere hus, skriver artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Benjeev/Flickr.com)
14 15
Uenighet om tredjepartsvurderingFredrikstad og Stavanger kommune er to av kommunene som har hatt utbrudd av legionella de seneste årene. De er ikke enige om det bør pålegges kontroller av kjøletårn og luftskrubbere fra et akkreditert inspeksjonsorgan.
Helsedirektoratet har foreslått endringer
i forskriften om miljørettet helsevern som
regulerer kravet om å hindre legionell-
aspredning, og foreslår at et akkreditert
inspeksjonsorgan skal vurdere kjøletårn
og luftskrubbere ved melding, samt hvert
femte år deretter. Fredrikstad støtter innfø-
ring av en slik tredjepartsvurdering, mens
Stavanger er mer skeptiske, og vil heller
øke kompetansenivået i kommunene. Miljø
& helse bringer herved begrunnelsene fra
høringsuttalelsene til de to kommunene.
Fredrikstad:Fredrikstad kommune har gitt uttalelse til
høringsforslaget og stiller seg positiv til
innføring av tredjepartsvurdering som et
virkemiddel for forebygging av legionel-
lasmitte. Man ser at en slik ordning vil
kunne sikre et høyere kompetansenivå
både hos tilsynsmyndighetene og hos
virksomhetene. Kommunen mener imid-
lertid at meldeordningen og inspeksjo-
nesordningen bør utvides i forhold til det
som er foreslått i høringsnotatet slik at de
omfatter alle innretninger som i henhold
til folkehelseinstituttets vannrapport 15 har
stort smittepotensial. Det foreslås videre
at plikten til å fremlegge vurdering fra et
akkreditert inspeksjonsorgan også skal
gjelde for eksisterende innretninger, som
allerede har sendt melding til kommunen.
Fredrikstad kommune begrunner sin
uttalelse med følgende:
- Fredrikstad kommune har gjennomført
systemrevisjon ved alle innmeldte kjøle-
tårn og skrubbere i kommunen. I tillegg
er det gjennomført systemrevisjon med
VVS-anlegg på sykehus. Vår erfaring etter
disse revisjonene er at det er like vanskelig
å vurdere VVS-anlegg på sykehus/syke-
hjem, som det er å vurdere kjøletårn og
skrubbere. VVS-anlegg på sykehus og
sykehjem er ofte kompliserte, gamle
og har gjennomgått flere ombygginger.
Virksomheten selv har store problemer
med å skaffe seg oversikt over blindled-
ninger eller andre soner hvor vann kan bli
stående. Ved å innføre meldeplikt og krav
om vurdering fra et akkreditert inspek-
sjonsorgan også for disse innretningene,
tror vi problemet vil få større fokus, og en
bedre oppfølging.
- Ved etablering av nye institusjoner
(sykehjem) ser vi at de som skal drifte
anleggene ofte ikke får gjennomslag hos
ledelsen for nødvendige tiltak i forhold til
forebygging av legionellasmitte. Dette har
sannsynligvis sammenheng med presset
økonomi i slike prosjekter. En meldeplikt, og
en vurdering fra et akkreditert inspeksjons-
organ tror vi vil bidra til at flere nødvendige
tiltak blir gjennomført ved etablering av
VVS-anlegg i nye institusjoner.
- Ifølge forskrift for badeanlegg,
bassengbad og badstu mv. skal boblebad
som ikke er forhåndsvurdert, vurderes
nærmere av kommunen i forbindelse med
melding. Kommunen skal altså vurdere om
boblebadene er utformet og kan drives slik
at de kan gi tilfredsstillende besyttelse mot
legionella. Dette er en vanskelig og teknisk
vurdering som vi mener bør gjennomføres
av et akkreditert inspeksjonsorgan.
- Vår erfaring er at det etableres få nye
kjøletårn og skrubbere. Det vil si at kravet
om vurdering fra akkreditert inspeksjons-
organ ved første gangs oppstart sjelden
vil komme til anvendelse.
- Nye innretninger er trolig bedre
tilpasset dagens kunnskap om forebygging
av legionellasmitte enn hva gamle innret-
ninger er. Ut fra dette tror vi at behovet for
en gjennomgang fra et akkreditert inspek-
sjonsorgan er vel så stort ved eksisterende
innretninger som ved nye.
- Vår erfaring er at det sjelden meldes
fra om vesentlige utvidelser eller endringer
på eksisterende innretninger. Ved å innføre
krav om vurdering fra akkreditert inspek-
sjonsorgan hvert 5. år, også for eksiste-
rende innretninger, tror vi man vil oppnå
en mer effektiv forebygging mot spredning
av legionella via aerosol. I tillegg vil even-
tuelle utvidelser og endringer som gjøres
på en innretning automatisk fanges opp
av inspeksjonsorganet.
- Det vil være vanskelig å vite hva som
skal vurderes som alvorlige feil ved kjøle-
tårn eller skrubbere, og som dermed utløser
meldeplikt. Ved å innføre krav om vurdering
fra akkreditert inspeksjonsorgan hvert 5.
år også for eksisterende innretninger, vil
denne bestemmelsen kunne tas bort.
- Dersom kravet om vurdering fra et
akkreditert inspeksjonsorgan bare skal
gjelde i de tilfeller som er foreslått i hørings-
notatet, tror vi etterspørselen etter akkre-
diterte inspeksjonsorganer blir liten. Stor
etterspørsel, og mange oppdrag for akkre-
diterte inspeksjonsorganer tror vi vil sikre
en bedre kvalitet på denne tjenesten.
Stavanger:Vi ser på det som positivt at det arbeides
med å oppdatere innholdet i forskriften,
og har følgende kommentarer til høringen:
- Innføring av akkrediterte inspek-sjonsorganer (AIO) kan i praksis føre til færre kommunale tilsyn. En inspek-
sjon ved et AIO vil slik det er presentert
ha mange likhetstrekk med tilsyn som
kommunene føres med virksomhetene.
Inspeksjonen vil ha samme forskrift og
veileder som grunnlag, og vil se på de
samme faktorer og forhold som ved et
kommunalt tilsyn. En slik inspeksjons-
ordning vil ha en frekvens som gjør at
kommunene i praksis kan avlastes og bruke
ressurser på andre tilsyn. Vi stiller spørs-
målstegn ved hvor hensiktsmessig det er
å ha to parallelle løp med tilsyn og inspek-
sjoner, og ser at det i flere tilfeller kan være
tilfredsstillende med kun inspeksjoner.
- Innføring av AIO kan i praksis føre til mindre fagkompetanse i kommunen.
Som nevnt ovenfor, kan inspeksjoner føre til
at antall kommunale tilsyn reduseres. Dette
kan videre føre til at kommunens kompe-
tanse på området svekkes. Selv om det er
kommunen som skal fatte vedtak dersom
inspeksjonen påpeker avvik, vil vedtaket
i stor grad basere seg på vurderingene i
inspeksjonsrapporten.
- Hvem påser at inspeksjonsfre-kvensen overholdes? Det må avklares
hvor ansvaret er for å påse at inspeksjons-
frekvensen overholdes. Virksomhetene
vil ha et ansvar for å sikre at frekvensen
overholdes. Samtidig vil trolig AIO ha egen-
interesse av å opprettholde frekvensen.
Men kommunen vil også ha en rolle i å
påse at frekvensen faktisk er overholdt.
- Kommunikasjonslinjer mellom AIO og kommunen. Inspeksjonsrapporten fra
oppstart, endringer eller jevnlig inspek-
sjon vil bli lagt til grunn for kommunens
saksbehandling. Det er derfor avgjørende
med gode kommunikasjonslinjer mellom
AIO og kommunen. Fra AIO til kommunen
gjelder dette for en oversikt over hvilke
inspeksjoner som står for tur, inspeksjons-
rapporten, og eventuelt om tidligere vedtak
er fulgt opp. Fra kommunen til AIO gjelder
dette for kommunale tilsyn, vedtak, og
oppfølging av vedtak. Virksomheten må
holde både kommunen og AIO orientert
om avvik og eventuelle endringer i driften.
- Fleksibilitet på inspeksjonsintervall med bakgrunn i oppvekst- og spredningsfare. For anlegg med liten
eller ingen fare for oppvekst eller spredning
av legionella-bakterier, vil det være
hensiktsmessig å redusere eller fjerne
frekvensen av jevnlige tilsyn. Ressursene
bør heller brukes på anlegg hvor slik fare
foreligger.
- Fleksibilitet i å kreve inspeksjon dersom avvik fører til avviksbehandling.
Vi ser det som en god løsning at kommunen
Eksempel på kjøletårn, her fra New York. (Foto: Spheric/Flickr.com)
16 17
kan kreve inspeksjon dersom avvik oppstår.
Det bør imidlertid ikke være en automatikk
i dette. Dersom en virksomhet har gode
rutiner og et avvik fører til avviksbehandling,
kan det i flere tilfeller være unødvendig med
en inspeksjon. Avgjørende vil her være at
virksomheten rapporterer til kommunen
og AIO om avviket og hva som er gjort
med det.
- Kvalitetssikring av fagkompetanse i AIO og kommunene. Det må sikres at
AIO’ene innehar høy kompetanse, og at
denne oppdateres kontinuerlig. Skal de
godkjennes en gang for alle, eller med
jevnlige godkjenninger? Kan det være
aktuelt å samkjøre kompetansebygging av
AIO og kommunene? I praksis er målset-
tingen å ha to organer med den samme
kompetansen innen tekniske forhold,
internkontroll og tilsyn/inspeksjon.
- Nødvendig med nasjonalt register for AIO. For å sikre at det kun er
inspeksjonsorganer som er akkrediterte
som utfører inspeksjoner, er det
nødvendig med et nasjonalt register for
disse virksomhetene. Dette registeret må
være lett tilgjengelig på nett.
- Klare roller. Høringsforslaget
involverer flere ulike roller omkring
k jø le tå rn og sk rubbe re : Norsk
Akkreditering, AIO’ene, kommunene,
virksomhetene og firma som utfører
vedlikehold på anleggene. Det er viktig
med klart definerte roller og oppgaver
innen dette. Et AIO kan ikke samtidig
utføre inspeksjon og vedlikehold på
anleggene.
- Informasjon til alle virksomhetene. Virksomheter med kjøletårn el ler
skrubber må informeres om endringene
i regelverket, og hvilke konsekvenser
dette får. Dette bør skje både gjennom
nasjonale informasjonskampanjer og ved
direkte kontakt med hver virksomhet.
- Konsekvenser for virksomhetene.
For virksomheter som har kjøletårn
eller skrubbere vil høringsforslaget
innebære konsekvenser i form av økte
kostnader til inspeksjoner, økt tidsbruk
til både inspeksjoner og tilsyn, og flere
aktører å forholde seg til når det gjelder
informasjonsflyten.
Med bakg runn i ovennevn te
punkter anser vi det som betenkelig
å innføre ordningen med akkrediterte
inspeksjonsorganer, både når det
gjelder fordelingen av kompetanse og
fordelingen av ressurser. Vi vil i stedet
framheve betydningen av å satse på
kompetanseheving for tilsynspersonalet
i kommunene.
Både Fredrikstad (Over. Foto: Martin Larsen/Flickr.com) og Stavanger (Under. Foto: Jens-Chr. Strandos/Flickr.com) har hatt problemer med legionella i løpet av de siste årene. Nå har kommunene levert uttalelser til forskriftsjustering.
Kommunene i Haugesunds-regionen
(Haugalandet) har i over 20 år samar-
beidet om tjenester innen miljørettet
helsevern. De første årene var samar-
beidet knyttet opp mot kommunenes
samarbeid om næringsmiddeltilsyn. Da
næringsmiddeltilsynet ble statliggjort fra
01.01.2004, ble det bestemt å fortsette
samarbeidet innen miljørettet helsevern
som et samarbeid etter § 27 i kommu-
neloven med en vertskommune og eget
styre (Haugaland Miljørettet Helsevern
- HMH).
Etter en utvidelse omfattet samar-
beidet åtte kommuner. Kostnadene
knyttet til samarbeidet ble fordelt etter
Miljørettet helsevern – slutt på interkommunalt samarbeidAv Stål A. AlfredsenAssisterende rådmann, Haugesund kommune
Haugesund bringer miljørettet helsevern tilbake til kommunen, etter over 20 år med interkommunalt samarbeid.
folketall, og dette innebar at de to største
kommunene (Haugesund og Karmøy)
bidro med over 70 % av kostnadene. En
mulig styrking av HMH med økt beman-
ning, ville naturlig nok øke kostnadene
ytterligere for de to største kommunene.
Bidraget fra Haugesund kommune ville
bli nærmest fordoblet.
For Haugesund kommune ble det
derfor aktuelt å se miljørettet helsevern
i sammenheng med kommunens økte
fokus på forebyggende medisin, inkludert
folkehelsekoordinatorfunksjonen. Dette
forebyggende helsearbeidet ble valgt
knyttet opp mot rådmannens stab.
I henhold til gjeldende vedtekter i HMH
kunne den enkelte kommune med ett års
skriftlig varsel si opp sitt medlemskap.
Dette ble gjort av de to største kommu-
nene i samarbeidet, og styret valgte
derfor å legge ned HMH i sin nåværende
form fra neste nyttår.
Den nye folkehelseloven vil gi økt
fokus på kommunenes folkehelsearbeid,
bl.a. ved at folkehelse kommer inn som
tema i kommuneplanarbeidet. Det er et
mål at økt kompetanse innen forebyg-
gende helsearbeid i rådmannens stab,
vil medvirke til økt fokus på kommunens
folkehelsearbeid, og at miljørettet helse-
vern tilbake i kommunens organisasjon
vil bidra til dette.
Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tidsskrif-tets flotte formål (s. 5) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff. Med de små ressursene tidsskriftet drives (Redaksjonen består av entusiaster som gjør dette i tillegg til sin jobb.) har vi begrensete muligheter til å drive aktiv, oppsøkende journalistikk.
Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til fore-byggende miljø- og helsearbeid er interes-sant, enten det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgradsavhandling. Alle
dere som jobber med slike spørsmål i det daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning på å skrive eller komme med tips!
I hvert nummer ønsker vi å ha en blanding av blant annet:
• Et tema - enten faglig eller tidsaktuelt - presentert med ulike vinklinger
• Faglige artikler• Aktuell debatt• Presentasjon av spennende
prosjekter
• Aktuell informasjon• Forumsstoff• Presentasjon av fagmiljøer og
personer• Omtale av interessante saker• Reportasjer fra konferanser,
seminarer og andre begivenheter• Store og små, positive og negative
erfaringer
Artikler ønskes tilsendt elektronisk enten til Forum for miljø og helse [email protected] eller til redaktøren: [email protected]
18 19
Nytt frå verdslitteraturenv/Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund
I førre nummer av Miljø & Helse (nr. 3/4-2010) hadde denne spalta eit innlegg om ulike tydinga av omgrepet risiko. Det symbolske uttrykket som blei presentert som formel [I] i denne spalta førre gongen enda opp med ein trykkfeil. Rett symbolsk uttrykk for risiko slik det ofte blir handtert i tekniske samanhengar og samfunnsplanlegging skal vere:
Her er risikosummen av produktet av ein kvar konsekvens (c) med tilhøyrande sannsynlegheit (p) for kvar av dei uønskte hendingane (nr. 1, 2, ….. n) i systemet.
Sårbare system – viktige å kart-leggje gjennom risikoanalysar
Denne artikkelen skal gå litt vidare med
risikoemnet frå førre nummer, og presen-
tere to veldig enkle modellar for å gjere
analysar av sårbarheit i ulike system. Det
er ganske store forventningar til risiko- og
sårbarheitsanalysar i samfunnsplanlegging
og også innanfor miljøretta helsevern. Ei
tilnærming som ofte er tilrådd til bruk i
slike samanhengar er utarbeiding av ei
grovanalyse og visualisering av eit risiko-
bilete gjennom ei risikomatrise (1, 2). Men
mange har erfart at dette ofte kan medføre
vel omfattande arbeidsprosessar og ofte
blir det lite eintydige resultat å arbeide
vidare med. Dei to enkle modellane som
skal presenterast her er så banale at dei
knapt fortener overskrifta nytt frå verdslit-
teraturen, men det får stå si prøve.
Når ein skal studere risiko i eit definert
system, er vi ofte på jakt etter å påvise
sårbare forhold ved dette systemet. Det
systemet vi skal studere vil gjerne vere
bygd opp av ulike element, komponentar,
prosessar, personar osv. Kvar av desse
delane kan studerast separat og gjerne
omtalast som meir eller mindre påli-
telege. Pålitelegheita kan ofte uttryk-
kjast kvantitativt, for eksempel i form
av sannsynlegheit for svikt i eit visst
tidsrom. Problemet med slike avgrensa
analysar av einskilddelar er at dei ikkje
alltid er så lette å forstå og å fortolke
når dei ulike delane bli kopla saman til
eit større system.
Første ledd i ei praktisk analyse
av sårbarheit i eit system kan då vere
å lage ein relativt detaljert omtale av
korleis systemet fungerer, kva delsystem,
personar, komponentar osv som
samspelar og korleis dette samspelet
føregår.
Andre ledd i analysen vil då vere å
tenkje seg at ein legg ei last på dette
systemet og sjå på kva som då skjer.
Vil systemet vere i stand til å bere lasta,
eller vil det svikte? Om det ber lasta kan
Figur 1 – Legg last på systemet!
vi kalle det eit robust system, om det
sviktar kan vi kalle det sårbart. Ein enkel
definisjon på sårbarheit er risiko gitt at
systemet blir sett under last.
Tredje utfordring er å ta stilling til
om samanbrotet i systemet kan lindrast
ved kompenserande tiltak (t.d. bered-
skap, utskifting av komponentar) utan at
samanbrotet har ført til uboteleg skade.
Denne prosessen er forsøkt illustrert
i figur 1.
Når ein då har fått inntrykk av kor
mykje som skal til for at systemet byrjar å
streve eller bryt saman, er tida komen til
å evaluere dette resultatet. Tenkjemåten
kan då vere så stille spørsmåla: 1. Kva
er lasta som vi ønskjer å leggje på
systemet? 2. Kva er ytinga gitt denne
lasta? 3. Kan denne ytinga aksepterast?
Dette er skjematisk framstilt i figur 2.
Om ein prøver seg på desse to øvin-
gane i forlenginga av ei grovanalyse av
risiko, så har ein for mange praktiske
føremål utført ein sårbarheitsanalyse som
kan vere eit tenleg grunnlag for avgjerder
både om utforming av systemet og om
nødvendige beredskapstiltak.
Litteratur:Veileder i miljørettet helsevern. IS-1104.
Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 2003.
(www.helsedirektoratet.no)
Veileder for kommunale risiko- og sårbar-
hetsanalyser. Oslo: Direktoratet for sivilt
beredskap. 1994. (www.dsb.no)
Figur 2 – Vurder om ytinga til systemet under last er akseptabel
Folkehelse - og tanker rundt ansvaret for egen helse Av Frank Beck Miljøhygieniker i Arendal kommune og Masterstudent i folkehelsevitenskap, NHV Gøteborg
Folkehelsevitenskap er blitt et tema som på flere måter går ut over helsevesenets rammer - og inn i politikkens og samfunnsvitenskapenes korridorer, og forhåpentligvis kan dette også inspirere oss til å ta hånd om egen helse. Denne artikkelen er et forsøk på å vise bredden og mangfoldet i begrepet folkehelse.
Lønner seg å tenke positivtFor noen år siden gjorde noen forskere
en oppdagelse. Mens de egentlig forsket
på Alzheimer kom de plutselig over tall
som belyste noe helt nytt og forbausende.
Det gjaldt nonner og levealder. Nonner
lever sunt og regelmessig - og i grupper.
De er ikke overforbrukere av tobakk,
sukker, alkohol eller fetende mat. Nonner
er med andre spennende for forskere
på grunn av at andre forhold, slik som
at individuelle forskjeller, arvede egen-
20 21
skaper og liknende - trer tydeligere frem.
Forskerne fant at nonner som hadde
et gjennomgående positivt syn på
livet levde mange år lengre enn dem
som hadde en mørkere livsansku-
else. Forskerne hadde fått tilgang til
brev som 180 unge Romerkatolske
nonner hadde skrevet om seg selv da
de flyttet inn i klostrene. Innholdet i
brevene ble tolket hundre år senere
ved hjelp vitenskapelige metoder og
deretter sammenliknet med hvor gamle
nonnene ble. Resultatene var ikke til å
misforstå. Det lønner seg å tenke positivt.
Bedre som optimist?Dette betyr ikke nødvendigvis at en
god latter forlenger livet, men det kan
være en del av samme mekanismen.
Samfunnsmedisinere som (nettopp
avdøde) Peter F. Hjort har vært inne
på fordelen av å være "født med et lyst
sinn" - eller å lære seg til å ta livet som
det kommer. Det bidrar til å mestre hver-
dagens utfordringer. Skal vi tro på dette
vil det altså være bedre å være optimist
(å risikere skuffelse) fremfor å være
pessimist (å være forberedt på skuffelse)
I en slik kontekst er det nok bra å se
hva folkehelsebegrepet rommer, og
hva som gjør dette til et verktøy for det
etablerte helsevesen, frivillige organisa-
sjoner, ideelle foreninger, og liknende.
Helsevesenet påvirker liteDet er mer enn tretti år siden ledende
amerikanske statsvitere fant ut at faktorer
som påvirker helsen vår i god og dårlig
retning stort sett ligger langt utenfor
helsevesenets domener. Slike domener
kan være vann, luft og mat, men også
infrastruktur, veier, utdanning og arbeid.
Enkelte mente at helsevesenet hadde
innvirkning på mindre enn 10% av det
som påvirker helsen direkte og indirekte.
Men helsevesenet må være med på å ta
konsekvensene dersom noe skulle slå
feil. Enten det skulle gjelde matforgift-
ninger eller feil med utdanningssystemet.
Av den grunn har blant annet Gudmund
Hernes sagt at utgiftene til helseve-
senet bare vil øke, fordi spesialise-
ringen, forventningene - (og sykelig-
heten kanskje) øker. Helsevesenet
ser ofte hva som er galt, men har liten
påvirkning. Det klassiske eksempel er
antall fallulykker på glatt føre. Dersom
Dersom sykehuset får inn flere personer med ben- og håndbrudd fra samme isbelagte bakke, ville det være god økonomi for sykehuset å stå for strøingen selv, for å slippe dyre og komplis-erte brudd, skriver Frank Beck i denne kommentaren. (Foto: Brian Colson/Flickr.com)
sykehuset får inn flere personer med
ben- og håndbrudd fra samme isbelagte
bakke, ville det være god økonomi å
stå for strøingen selv, for å slippe dyre
og kompliserte brudd, samfunnsutgifter
med sykemeldinger, og ekstra slitasje på
pleie- og omsorgsoppgaver i kommunen.
Et samarbeid mellom kirurgisk syke-
huspost og kommunens strømann-
skaper kunne kalles et folkehelsetiltak.
Men folkehelsevitenskap er mer enn
dette. Eksemplene er mange:
Det helsefremmende:Tradisjonelt har helse blitt inndelt i
kurativ (behandlende) og forebyggende
(profylaktisk) I tillegg kommer det helse-
fremmende, det som gjelder handle-
mønstre og adferdsendringer både
på individ, gruppe- og samfunnsnivå.
Den kurative skjer på sykehus, lege-
kontorer og andre steder hvor pasi-
enter behandles, mens det forebyg-
gende innebærer strategier for å
unngå å bli syk. Helsefremmende
arbeid handler om å gjøre folk i stand
t i l å øke sin motstandsdyktighet,
styrke sin egen helse, og i ytterste
konsekvens ta kontroll over eget liv.
Teorier om det helsefremmende (engelsk
- health promotion) er på mange måter
selve ryggraden i folkehelsearbeidet.
Det helsefremmende handler om fokus
på det sunne i en organisme, det livs-
kraftige og friske. Ikke nødvendigvis
sunnhet i betydningen vellykkethet slik
det ofte fremstilles i ukeblader. Det
helsefremmende handler om mest-
ringsmekanismer, overlevelsesstrate-
gier og følelsen av at man har en rolle
å spille i samfunnet og en plass blant
andre mennesker. Til forskjell fra den
delen av helsevesenet som er opptatt
av sykdommer og sykdommers behand-
ling baserer det helsefremmende seg
på kunsten å se nye muligheter i livet.
Hele befolkningen:Tiltak og strategier for å tilrettelegge for
at folk skal bedre sin helse, eksempelvis
ved mer fysisk aktivitet, skal ideelt sett
ikke diskvalifisere mennesker på grunn
av kjønn, alder, fattigdom eller handikap.
Av den grunn er ofte parker, gangstier,
forbedringer i skoler og andre offentlige
arenaer brukt som gode eksempler. Tiltak
som også spenner over alle livets årstider
- fra barnevogn til rullestol, er positive.
Bærekraft:Dersom innsatsen får betydning for
lokalsamfunn og nærmiljø, bidrar til å
styrke nettverkene i boligområder og i
tillegg har en miljømessig gevinst kan
vi kalle den bærekraftig (eksempelvis at
folk kjører mindre bil og bruker fritiden
til nærmiljøtiltak, som parsellhager eller
lekeplasser). Dersom initiativet kommer
fra lokalbefolkningen selv kalles dette
"bottom up" - det motsatte "top down"
og som handler om at befolkningen
eksempelvis blir pålagt noe av myndig-
hetene. Dersom et nabolag ble pålagt av
kommunen å danne et sangkor, ville vel
neppe den store entusiasmen spire frem.
Forskning og partnerskap:Det finnes flere initiativ i lokalmiljøer
som er gjennomprøvd, og godt doku-
mentert gjennom forskning. Eksempler
på dette er tiltak som innebærer økt
fysisk aktivitet, bedre læringsarenaer
og økt sosial kapital. Det er positivt om
tiltakene også innebærer formelt eller
uformelt partnerskap mellom naboer,
interessegrupper, forskningsmiljøer, etc
uten at noen av partene kun jobber for
sine egne private interesser.
Sammenheng i tilværelsenDet helsefremmende på individnivå
er vanskeligere å finne ut av. Enkelte
mener at de store forfatterne har gitt
viktige bidrag til å forstå menneskets
drivkrefter. Men fagfolk har også gitt
sine bidrag. Blant dem er forskerne
som begynte å interessere seg for
hvordan noen mennesker i det hele
tatt overlevde fangenskapet i Auschwitz
under andre verdenskrig. Studier og
intervjuer som ble foretatt blant de
overlevende etter fullstendig umen-
neskelige år i nazistenes fangeleire
viste en overvekt av mennesker som
hadde den egenskap at de kunne
finne en viss mening i livet til tross
for grusomhetene. Senere studier har
også bekreftet at mestringsevne henger
nøye sammen med forhold som begripe-
lighet, håndterbarhet, og ikke minst - en
følelse av sammenheng i tilværelsen.
Folkehelsevitenskap handler også om
indre motivasjon og evnen til å tåle
stress, i alle fall for en periode. For at
mennesker skal lykkes med dette er det
viktig at man har overskudd til å takle
dette, og det handler mye om omgivel-
senes kompleksitet.
Løp med glede!Dersom mennesker stadig opplever at
dagliglivet stykkes opp i meningsløse og
pasifiserende "kø og vente"- situasjoner,
samtidig som de helsemessige og økono-
miske kravene til livet forverres, slik som
privatøkonomi, bensinpris, bankrenter,
busstilbud, avstand til barnehage osv;
står man i fare for å miste grepet på
dagliglivet.
Derfor handler folkehelsevitenskap
om hvordan samfunnet (kommunen)
kan legge til rette for at folk skal mestre
livene sine bedre ved å slutte å røyke,
bli mindre overvektige, unngå ensomhet,
og få bedre livskvalitet. Av den grunn er
det ikke noe folkehelsetiltak å få folk til å
løpe. Men den dagen folk løper av glede,
inspirasjon og som en lek og et utrykk
– kan man kalle det helsefremmende.
22 23
Barn er spesielt sårbare hvis de utsettes for
kjemiske bekjempelsesmidler (pesticider).
Det er derfor svært viktig at bekjempelse
av skadedyr som inkluderer pesticider,
gjennomføres på en sikker måte der barn
oppholder seg. Ifølge gjeldende regelverk
er det kommunene som har oppgaven
med å gjennomføre offentlig tilsyn med
skadedyrbekjempelser. Dette ansvaret
er ofte delegert videre til miljørettet helse-
Behov for tilsyn med skadedyrbe-kjempelse i skoler og barnehagerTekst: Bjørn Arne Rukke og Tone Birkemoe Avdeling for Skadedyrkontroll, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
vern. Tilsyn kan bidra til en mer restriktiv
bruk av pesticider enn det som er tilfelle i
dag. Direkte kontakt med skoler og barne-
hager samt besøk hos skadedyrfirmaer
bør derfor være en prioritert oppgave hos
tilsynsmyndighet.
Folkehelseinstituttet har utarbeidet en
egen veileder om trygg skadedyrbekjem-
pelse for skoler og barnehager. Veilederen
gir tips om forebygging mot skadedyr og
informasjon om hva som bør gjøres dersom
et skadedyrproblem oppstår. Veilederen
kan også benyttes i forbindelse med tilsyn
da dette er Folkehelseinstituttets anbefaling
om hvordan bekjempelse i disse sårbare
miljøene bør gjennomføres.
Bakgrunn for veilederenFolkehelseinstituttet blir ofte kontaktet av
barnehager og skoler angående hva som
Kakerlakker kan fjernes med mindre bruk av pesticider. (Foto: Michael Pettigrew/Istockphoto.com)
er korrekt skadedyrbekjempelse i disse
miljøene. Uheldige forhold som spredning
av pesticider i områder der barn vil senere
oppholde seg, påføring av slike skadedyr-
midler når barn er til stede og overforbruk
av pesticider forekommer regelmessig.
Dette ble også avdekket av en under-
søkelse utført ved Miljørettet helsevern
i Indre Østfold (MHVIØ) som ble omtalt
i ”Miljø og Helse” i fjor. Ved å innarbeide
visse tiltak i både utforming og daglig drift
av barnhager/skoler, kan problemer med
skadedyr sterkt reduseres. Dersom bruk av
kjemiske bekjempningsmidler (pesticider)
samtidig minimeres og kun inngår som en
mindre del av en skadedyrbekjempelse,
kan bekjempelsen gjøres vesentlig mer
helse- og miljøvennlig. Vi har i veilederen
forsøkt å være så konkrete som mulig og
gi flere eksempler på hvordan skadedyr-
bekjempelse kan gjennomføres på en
effektiv og trygg måte.
Bruk av pesticiderDet kanskje aller viktigste når en skadedyr-
bekjempelse gjennomføres i barnehager og
skoler, er at denne utføres på en trygg måte
for barna. Spesielt viktig er det å forhindre
at barna utsettes for pesticider som kan
skade deres helse på kort og lang sikt.
Derfor skal man så langt som mulig bruke
andre bekjempelsesmetoder og kun bruke
et minimum av pesticider i kombinasjon
med andre metoder. Pesticidbruken må da
være mest mulig sikker slik at produktene
påføres utilgjengelig for barn. Dette inklu-
derer blant annet at en bekjempelse ikke
skal foregå med barn tilstede, at pesticider
i hovedsak ikke skal benyttes innendørs
og at de kun skal påføres akkurat der
skadedyrene befinner seg.
Strategi for bekjempelse av skadedyrÅ ha etablert klare regler for hva som
gjøres for å forhindre skadedyrangrep, og
hvem som gjør hva når et mulig problem
dukker opp, er en stor fordel. Dette gjelder
ikke minst hvordan man skal beskytte
barn dersom det er nødvendig med
kjemisk bekjempelse i barnehagen/skolen.
Veilederen foreslår derfor at det i intern-
kontrollsystemet til barnehagen/skolen
inkluderes en klar strategi for bekjempelse
av skadedyr. En person bør tildeles rollen
som ”skadedyransvarlig” på skolen/i barne-
hagen. Denne personen skal følge ekstra
godt med om reglene etterleves og ved
behov melde fra til ledelsen, slik at juste-
ringer i driften kan gjøres. De andre ansatte
bør informeres om innholdet i strategien,
gjerne på allmøter slik at spørsmål kan
avklares der og da.
Enkle tiltak for å forebygge mot skadedyr
kan skolen/barnehagen utføre selv, og
skadedyransvarlig leder dette arbeidet. Er
arbeidet mer komplisert bør dette utføres
av en profesjonell skadedyrbekjemper.
Skadedyransvarlig bør allikevel involvere
seg i utformingen av tiltak samt følge med
og stille spørsmål dersom man mener at
hensynet til barn og ansatte ikke er tilstrek-
kelig ivaretatt.
Hvordan håndtere problemer med skadedyr?Veilederen gir konkrete tips til forebygging
og bekjempelse av skadedyr i barnehager
og skoler. Forebyggende tiltak inkluderer
En aksjon mot utryddelse av møll med pesticider ved en skole i San Fransisco, USA. (Foto: Kevin Krejci/Flickr.com)
24 25
godt vedlikehold av bygningsmassen,
dvs. jevnlig inspeksjon og reparasjon
av skader, tildekking av åpninger hvor
skadedyr kan komme inn og kontroll
med matkilder som gamle nistepakker,
søppelkasser og lignende. Matvarer på
barnehage- og skolekjøkken bør oppbe-
vares i tette bokser. Skulle skolen og
barnehagen allikevel få problemer må
det lages en plan for bekjempelse. Riktig
identifisering av skadedyr og omfang av
problemet er viktige elementer i valg av
bekjempelsesmetode. En bekjempelse
som innebefatter flere metoder vil ofte
være bedre enn kun bruk av en metode.
Etter bekjempelsen må det foretas etter-
kontroll for å se om målet ble nådd.
Utdrag fra veilederen: Eksempel på strategi mot skadedyr i en barnehageStyrer i Granskauen barnehage mottar et
skriv fra Folkehelseinstituttet angående
skadedyr i barnehager og skoler. Styrer
tar kontakt med miljørettet helsevern i
kommunen som har erfaring med skade-
dyrproblematikk, og får gode råd om
hva en skadedyrstrategi kan inneholde.
På et personalmøte senere informeres
de andre ansatte om innholdet i brevet
fra Folkehelseinstituttet og hvilke råd
kommunen har gitt for å utforme en stra-
tegi. I løpet av møtet etablerer man en
enkel strategi for håndtering av skadedyr
samt utnevner en person som skadedy-
ransvarlig (f.eks. bestyrer/daglig leder/
vaktmester).
Utpå vårparten oppdager barn
og ansatte på avdelingen Solstua at
det går en maursti over gulvet bort til
spisebordet der maurene spiser av
matrestene som finnes under bordet.
De følger maurstien og ser at maurene
kommer opp bak en list på ytterveggen.
Avdelingsleder tar kontakt med barneha-
gens skadedyransvarlig, som søker hjelp
på Folkehelseinstituttets internettsider
og ringer skadedyrtelefonen (tlf 21 07
77 00). Via dette får skadedyransvarlig
vite at siden det er vår, er det sannsynlig
at det er snakk om svart jordmaur som
kommer inn utenifra på jakt etter mat. Det
blir besluttet å være ekstra nøye med å
fjerne matrester i barnehagen, samt å
vaske vekk maurstien med såpevann en
gang i blant. Skadedyransvarlig sjekker
også om det er mulig å se hvor maurene
kommer inn. Det er det ikke, men siden
det er blomsterbed med jord inntil veggen
er det sannsynlig at maurene har reir her.
Ingen andre tiltak blir gjort, og maurene
forsvinner i løpet av to uker.
Bruk av profesjonelle skadedyrbe-kjempereOfte vil et profesjonelt skadedyrfirma
gjennomføre bekjempelser i barne-
hager/skoler. Dette er personer som skal
være godkjent av Folkehelseinstituttet
(se www.fhi.no/skadedyr). Et skade-
dyrfirma kan hjelpe til med flere ting:
identifisering av skadedyr, gi råd om
forebyggende tiltak, planlegge og gjen-
nomføre bekjempelse, utføre etterkon-
troll med mer. Det er viktig at firmaet
som man velger gir en grundig begrun-
nelse av hvordan deres bekjempelse er
trygg for barna. Folkehelseinstituttet har
også utarbeidet skrivet ”Tips ved kjøp av
skadedyrbekjempelse” som beskriver
hva man bør passe på når man vurderer
å skaffe profesjonell hjelp til å løse et
mulig skadedyrproblem (se www.fhi.no/
skadedyr).
Folkehelseinstituttet – en rådgiver ved skadedyrbekjempelseAvdeling for skadedyrkontroll ved
Folkehelseinstituttet kan gi råd om skade-
dyrbekjempelse i barnehager og skoler.
Alle kan ringe skadedyrtelefonen, telefon
21 07 77 00, som er betjent mandag til
fredag mellom kl 13 og 14. Viktig infor-
masjon om forebygging og bekjempelse
samt egne faktaark om de vanligste
skadedyrene finnes på våre nettsider.
Vi kan også identifisere dyr som sendes
inn til oss.
Utdrag fra veileder: Tysk kakerlakk – fjerning av næring og korrekt bruk av pesticiderDet dukker opp kakerlakker på et skole-
kjøkken. Alle matvarer fjernes eller
puttes på tette bokser. Søppel tømmes,
søppelkasser vaskes og lokaler rengjøres
grundig. Et skadedyrfirma kontaktes.
Disse bestemmer størrelsen på angrepet
og anvender forgiftet åte i bekjempelsen.
Etter bekjempelsen fjernes pesticidrester.
For mer informasjon om bekjempelse av
kakerlakker, se faktaark.
Rotter – bruk av klappfeller, tetting av åpninger og fjerning av næringDet dukker opp rotter inne på en skole
etter at byggearbeider startet på nabo-
tomten. Klappfeller settes ut, og mel
strøs ut der rottene ble oppdaget for å
finne fotspor til der de kommer seg inn.
Alle på skolen blir gjort oppmerksom på
at matrester ikke må bli liggende, men
plasseres i tette avfallsbeholdere slik at
dette blir utilgjengelig for rottene. Det
undersøkes nøye om det har dukket opp
nye sprekker i bygningsmassen eller om
det er andre opplagte steder som rottene
kan ha kommet seg inn. Nettingen i en
lufteventil har gått i stykker, og fotspor
fra rottene går bort til denne. Nettingen
i ventilen tettes. Klappfellene fanger
rottene som allerede har kommet seg
inn i skolebygningen. Etter to uker er alle
rottene borte. For mer informasjon om
sikring mot rotter og rottebekjempelse,
se faktaark.
Hele vei lederen f inner dere her:
http://www.fhi.no/skadedyr
Vi i Ålesund kommuneTekst: Sigrid Roald
Ålesund, med nesten 43 000 innbyggere, er en langstrakt bykommune som består av sju bebodde øyer. Sentrum av byen er fordelt mellom Aspøya og Nørvøya. Nørvøya har de fleste senterfunk-sjonene, mens Aspøya har en befolkningstetthet tilsvarende Singapore. Dette er trolig den øya i Norge som har flest innbyggere i forhold til areal. Interessekonflikter på grunn av knapphet på areal gir spesielle utfordringer i arbeidet med miljørettet helsevern.
Håper på interkommunal ordningI Ålesund er Miljørettet helsevern organisert
i Rådmannens stab.
Vi består av:
• Kommuneoverlege Karsten Vingen,
ansatt i 100% stilling fordelt på alle
kommuneoverlegefunksjoner.
• Stedfortredende kommuneoverlege
Roar Pedersen, ansatt i 37% stilling
der deler av stillingsbrøken er lagt til
miljørettet helsevern.
• I tillegg har Ålesund kommune inngått
en avtale med Haram kommune om
en interkommunal ordning innen
samfunnsmedisin, og lege Andreas
Hunger er ansatt i en 50%-stilling for
å ivareta legefunksjonene.
• Teknisk-hygienisk ingeniør Else
Strømsheim, ansatt i en 100% stil-
ling innen miljørettet helsevern, men
arbeider for tiden i 80% stilling.
• Teknisk-hygienisk ingeniør Sigrid
Roald, ansatt i 100% stilling. 40%
av stillingen er tillagt miljørettet
helsevern fordelt likt mellom Ålesund
kommune og Haram kommune.
Vårt samarbeid med Haram kommune
håper vi skal være starten på en interkom-
munal ordning innen samfunnsmedisin for
større deler av Sunnmøre.
Dette er teamet som arbeider med miljørettet helsevern i Ålesund kommune. Fra venstre Else Strømsheim, Karsten Vingen, Sigrid Roald og Roar Pedersen. (Foto: Ålesund kommune)
26 27
Satser på de ungeSiden 2007 har det store satsningsområdet
vært Forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler. Tidligere godkjen-
ninger er gitt på vilkår som ikke er blitt fulgt
opp. Dette skyldes blant annet omorgani-
sering og stort etterslep på investeringer
og vedlikehold. Det ble derfor valgt å starte
godkjenningsprosessen på nytt. I etterkant
er det også utført en rekke tilsyn for å
verifisere tidligere innsendt dokumenta-
sjon. Når det gjelder barnehager så er 39
godkjent uten vilkår, 13 godkjent med vilkår
og en er fratatt godkjenningen. Skolene
har en eldre og større bygningsmasse
enn barnehagene, i tillegg til at de har
hatt større problemer med å få på plass
et fungerende internkontrollsystem. 17 av
virksomhetene er fratatt godkjenningen,
tre har godkjenning uten vilkår, og 10 er
godkjent med vilkår.
Tilsyn tar mye kapasitetI år har kommuneoverlegen planlagt 20
tilsyn innen skole, barnehage, fengsel,
svømmeanlegg, frisør og hudpleie.
Gjennomføring og oppfølging av tilsynene
tar mye av vår arbeidskapasitet. Andre
arbeidsoppgaver er klagesaker innen støy
og lukt, badevannsprøver om sommeren,
hygienesertifikat til skip i utenlandsfart,
uttalelser i reguleringssaker, oppfølging
av røykekontroller på utesteder, råd og
veiledning.
Store planerÅlesund kommune står foran store
utfordringer i forhold til ny innfartsveg til
og igjennom sentrum, etablering av nye
store bydeler på sørsiden av sentrum og
på Aspøya, valg av trasé for undersjøiske
tunneler til nabokommuner i sør og nord
samt utbygging av området rundt ny hurti-
gruteterminal i nordre del av sentrum.
Vi må hele tiden være oppmerksomme
på problemstillinger rundt de forskjellige
prosjektene for i størst mulig grad å ta
vare på befolkningens helse.
Folkehelsepris til SolevågØystein Solevåg fra Molde, bosatt ved Ålesund, ble tildelt Folkehelseprisen 2011 på Forum for miljø og helses festmiddag under årskonferansen i Ålesund.
Solevåg har arbeidet med problemstillinger
knyttet til miljø og helse i en årrekke. Som
ung var han et svært aktivt medlem av
Natur og Ungdom, tok miljøutdannelse
ved Høgskolen i Bø, Telemark, og fikk
arbeid i Volda kommune med "Samlet
plan". Senere har han arbeidet i Nannestad
kommune i samband med utbyggingen av
Gardermoen, med oppfølging av støyut-
satte naboer. Fra 1997 til 2001 arbeidet
Solevåg i Statens helsetilsyn, med
forskriften om miljørettet helsevern og veile-
deren om miljørettet helsevern i skoler og
barnehager. Deretter fulgte nesten ti år som
konsulent i Bergfald miljørådgivere, med
oppdrag for blant annet Helsedirektoratet
og WHO. Samtidig var Solevåg leder for
Forum for miljø og helse fra 2001 til 2004,
og har vært representant i landsstyret i
Norges Naturvernforbund fra 2005 til i dag.
Solevåg er i dag daglig leder i ÅRIM,
Ålesundsregionens interkommunale
miljøselskap.
Øystein Solevåg (tv) tildeles Folkehelseprisen 2011 av leder i Forum for miljø og helse, Svein Kvakland. (Foto: Kristian S. Aas)
Nye fjes i styret
Nytt styre Forum for miljø og helse holdt årsmøte på konferansen i Ålesund 23. mai 2011. Her ble det valgt et nytt styre for organisasjonen. Det nye styret er:
Leder: Svein Kvakland, Molde kommune
Styremedlem: Astrid Rutherford, MHV Indre Østfold IKS
Styremedlem: Kristin Tørum, Alta kommune
Styremedlem: Lise Støver, Trondheim kommune
Vara: Trond Mathiassen, Helse- og miljøtilsyn Salten
Vara: Randi Helland Stråtveit, Miljørettet helsevern ved brannvesenet i Sør-Rogaland
Randi Helland StråtveitJeg er bosatt i Stavanger og er 54 år. Er
utdannet fysioterapeut og har videreutdan-
ning i ledelse og administrasjon. Jeg har
jobbet som leder for tverrfaglige yrkesgrupper
siden 2000 i Stavanger kommune.
01.01.09 ble jeg ansatt som avdelingsleder
for miljørettet helsevern og skjenkekontroll,
Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. I avde-
lingen har jeg 9 rådgivere for miljørettet
helsevern og seksjonsleder for skjenke-
kontrollen. Vi har 17 medlemskommuner
for miljørettet helsevern.
Trond MathiassenHar tidligere arbeidet med miljørettet
helsevern i Alstahaug kommune.
Begynte i Salten i 2003, i det daværende
Næringsmiddeltilsynet. I 2005-2006 jobbet
jeg for Arbeidstilsynet, og kom tilbake til
Helse- og miljøtilsyn Salten i 2007, der jeg
har jobbet siden.
Annonsér i
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer
Send e-post til [email protected] annonser i tidsskriftet
Bli medlem avForum for miljø og helse
Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.
Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse
Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)
Navn/institusjon:
Navn: Adresse:
Postnr.: Sted:
Tlf: E-post:
Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):
Innmeldingen sendes på e-post til: [email protected] kan lastes ned på www.fmh.no
Ta kontakt med Svein Kvakland ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.
Mobil: 411 44 230E-post: [email protected] eller [email protected] 30
05 •
Layo
ut: G
rafis
k se
nter
, Tk
• Try
kk: F
agtr
ykk
Tron
dhei
m A
S • O
ppla
g: 5
00 •
Juli
2011
B-blad Returadresse:Forum for miljø og helsec/o Svein KvaklandMolde kommuneRådhusplassen 16413 MOLDE