Den norske tannlegeforening
En oversikt over EØS-avtalens regler om statsstøtte
advokat Elisabeth Flatla ScarpelloNTFs sekretariat
Samfunnsodontologisk Forum18. juni 2014
Den norske tannlegeforening
Hvorfor er statsstøtte interessant nå?• «ESA-saken» (2014)
– DOT tilbyr sine tjenester til • prioriterte grupper
• voksne betalende pasienter (konkurranseutsatt marked)
– Konkurranseutsatt marked• Får DOT fordeler i konkurransen med private tilbydere
fordi de får overføringer fra staten til å utføre arbeidet med prioriterte grupper?
– Er subsidiering i noen områder nødvendig for å sikre at voksne betalende pasienter får et tilstrekkelig godt tilbud av tannhelsetjenester?
Den norske tannlegeforening
EØS-avtalen• Mellom EU og 3 av EFTA-landene• Norge deltar i det europeiske indre marked • Mål
– Sikre tilbydere like konkurransevilkår i et felles marked
– For å oppnå mest effektiv ressursbruk
– Produksjonen bør skje der det er lønnsomt/mest effektivt
• Virkemidler– Konkurranseregler
– Regler om offentlige anskaffelser
– Regler om offentlig støtte
Den norske tannlegeforening
ESA• EFTAs overvåkningsorgan
– EFTA Surveillance Authority
(EFTA – European Free Trade Agreement)
• ESA håndhever EØS-avtalen – Overfor Norge, Island og Lichtenstein– Avgjørelsene kan påklages til EFTA-domstolen
– Reglene om statsstøtte, konkurranserett og «de fire frihetene»
– Kan pålegge tilbakebetaling av ulovlig utbetalt støtte
Den norske tannlegeforening
Uformellhandling
Formellprosedyre
“Traktatbrudd”
Formelt åpningsbrev
Grunngitt uttalelse
Pre-artikkel 31-brev
Spørsmål om mer informasjon
Saksgangen hos ESA
Art. 18-beslutning
Den norske tannlegeforening
Forbudet mot statsstøtte• EØS art. 61:
«Støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.»
• Innenfor EØS-avtalens virkeområde
Den norske tannlegeforening
Støttemottaker: Foretak• Støtten må ytes til et foretak• Enhver enhet som driver økonomisk virksomhet
– Tilbyr varer og/eller tjenester i markedet
– Ikke offentlig myndighetsutøvelse
• Også offentlige organer– Samme enhet kan drive både økonomisk og ikke-
økonomisk aktivitet
– Ikke nødvendig med profittmotiv
– Nok å tilby en tjeneste i et marked i konkurranse med private aktører
Den norske tannlegeforening
Støttegiver• Støtte gitt av statsmidler
– Enhver form for offentlige midler
– Tiltak som direkte, indirekte, aktuelt eller potensielt belaster offentlige budsjetter
• Tiltak iverksatt av– Statlige, fylkeskommunale og kommunale organer
– Offentlige foretak
Den norske tannlegeforening
Selektivitetskriteriet• Støtten må begunstige enkelte foretak eller
produksjonen av enkelte varer/tjenester
• Ikke tiltak av helt generell karakter som kommer alle til gode
Den norske tannlegeforening
Konkurransevridning og samhandel• Tiltaket må være egnet til å vri konkurransen/
påvirke samhandelen innenfor EØS-området– Egnet til å påvirke strømmen av varer eller tjenester
over landegrensene
– Potensiell konkurransevridning
– Svært lite skal til
• Heiser-saken (2003):– Spesielle momsregler for tannleger
– Tjenestene ble bare levert i et lokalt marked
– Kan ikke utelukke at tannleger er i konkurranse med kollegaer i andre EØS-land
Den norske tannlegeforening
Økonomisk fordel• Mottaker ville ikke oppnådd denne under
normale markedsmessige forhold– Alle byrder som normalt belastes en virksomhets
budsjett
• Ikke bare direkte subsidier/kapitaloverføringer– Unntak fra byrder som normalt påløper (skatt/avgift)
– Lån og garantier på ikke-markedsmessige vilkår
– Overkompensasjon for tjenesteytelser
– Salg/leie av aktiva/eiendom til under markedspris
Den norske tannlegeforening
Fordelskriteriet (forts.)• Ikke til hinder for at det offentlige opptrer som
vanlig markedsaktør
• Markedsinvestor-testen – Utviklet ifm. offentlig eierskap og investeringer
– Generell markedstest for alle tiltak det offentlige iverksetter og som ikke innebærer utøvelse av offentlig myndighet
• Eierskap, investeringer, garantier, lån, kjøp og salg av varer og tjenester
Den norske tannlegeforening
Markedsinvestor-testen
• Det offentliges handlemåte sammenliknes med den en privat markedsaktør ville hatt
• Hva ville en privat aktør ha akseptert?– Ved kjøp og salg; markedspris
– Krav til markedsmessig avkastning/fortjeneste Forretningsmessig skjønnsmargin
– Vurdering av risiko og sannsynlig utfall av beslutning
– Når vil ESA foreta selvstendige vurderinger?
Den norske tannlegeforening
Markedsinvestor-testen – eksempler
• Kassekreditten til SAS (ESA 2013)
• Omdanning av statlig virksomhet til privat virksomhet i konkurranse med andre– Fra Veivesenet til Mesta
– Etableringen av Arcus
• Husk dokumentasjon for vurderinger som er foretatt!
Den norske tannlegeforening
Litt om kryssubsidiering som støtte• Inntekter/midler fra en aktivitet benyttes til å
finansiere en annen aktivitet
• Ulovlig hvis midler til finansiering av offentlige tjenester benyttes til å finansiere konkurranseutsatt virksomhet– Ikke der overskudd i konkurranseutsatt virksomhet
brukes til å finansiere skjermet virksomhet
– Ikke der overføringer mellom ulike tjenester/innad i konkurranseutsatt virksomhet (privatpraktiserende)
Den norske tannlegeforening
Litt om kryssubsidiering som støtte (forts.)
• Konkurranseutsatt del av virksomheten får fordeler fra offentlige midler– Fellestjenester, administrasjon, ansatte (ledig
kapasitet), utstyr, lokaler brukes i begge virksomhetsområder
– Lavere driftskostnader– Lån, garantier, lovverk knyttet til skjermet virksomhet
reduserer økonomisk risiko
• Ofte en konsekvens av måten enheten er organisert på
Den norske tannlegeforening
Litt om kryssubsidiering som støtte (forts.)
• Norske myndigheter har bevisbyrden• Må iverksette tiltak for å hindre kryssubsidiering
fra skjermet til konkurranseutsatt virksomhet– Organisasjonsmessig skille
– Regnskapsmessig skille som viser forholdsmessig kostnadsfordeling
– Prissetting av tjenestene i konkurranseutsatt virksomhet må vise at:
• Dekker «sin andel» av driftsutgiftene
• Krav om fortjeneste, jf. «markedsinvestor»-testen
Den norske tannlegeforening
Aktuelle unntak 1. Eksisterende støtte
• Før EØS-avtalens ikrafttredelse
2. Støtte til å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning• Ikke krav om forhåndsmelding til ESA
3. Bagatellmessig støtte• Tiltak for små til å skape konkurransemessige
problemer
• Maks EURO 200 000 (ca. NOK 1 490 000) over en tre-års periode
Den norske tannlegeforening
Eksisterende støtte
• Innvilget før EØS-avtalen og som fremdeles gis• Skal rapporteres til Nærings- og
fiskeridepartementet som årlig rapporterer til ESA• Støtten er ikke ulovlig
– Kan fortsette frem til ESA fatter vedtak om at støtten ikke er lovlig lenger
• Eksempel– Kryssubsidiering i DOT
• Systemet er basert på tannhelsetjenesteloven av 1984
Den norske tannlegeforening
Tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI)
• Services of General Economic Interest (SGEI)• Særlige viktige/samfunnsnyttige tjenester
– Skal sikre et forsvarlig tjenestetilbud der markedet ikke tilbyr tjenesten av tilfredsstillende kvalitet, kvantitet eller geografisk omfang
• Myndighetene tar selv ansvar for organisering av tjenesten eller får annen virksomhet til å gjøre det mot kompensasjon
Den norske tannlegeforening
SGEI (forts.)• Landene har vide rammer for å godkjenne slik
finansiering som lovlig støtte– Tjenesteyter/virksomheten må beskrives– Utføring av en klart definert tjeneste– Klare, objektive og forhåndsfastsatte kriterier for
beregning av kompensasjon• Dekke utgiftene til tjenesten + rimelig fortjeneste.• Fastsettes etter offentlig anbudskonkurranse eller på grunnlag
av en nærmere bestemt analyse
– Kontroll og reversering av kompensasjon• Tiltak for å unngå og sikre inndrivelse av evt.
overkompensasjon.
Den norske tannlegeforening
SGEI (forts.)
• Eksempler– Tilgjengelighetsansvaret etter
tannhelsetjenesteloven
– I avsidesliggende og tynt befolkede områder er det dyrere å yte tannhelsetjenester pga. kostnaden ved å drive små tannklinikker/betale for tilreisende tannleger
– Eksempel Troms:• Kr 1 000 mer i timen. DOT subsidierer behandlingen
• Bare 6 av 24 kommuner i Troms fylke har privatpraktiserende tannleger
Den norske tannlegeforening
Kippermoen treningssenter• Vefsn kommune eier og driver et større
idrettsanlegg. Etablert i 1970• Anlegget inneholder flere ulike funksjoner
– Fotball-/flerbrukshall, svømmehall, solarium, styrketreningsrom/helsestudio.
– Benyttes av idrettslag og kommunens innbyggere
• Betaling for å benytte anlegget– Dekker ikke fullt ut kommunens driftsutgifter.
– Øvrige utgiftene dekkes gjennom bevilgninger i forbindelse med kommunens årlige budsjettvedtak.
Den norske tannlegeforening
Kippermoen (forts.)• Privat helsestudio klager i 2009 til ESA
– Prisen for å trene på det kommunale helsestudioet var så lav at den ikke dekket kostnadene ved driften av studioet
– Kommunens tilskudd ga det kommunale helsestudioet et konkurransefortrinn i forhold til det private helsestudioet.
Den norske tannlegeforening
Kippermoen (forts)• ESA (2013):
– Kippermoen treningssenter mottar ulovlig statsstøtte
– Statlig støtte til treningssentre kan påvirke konkurranse og handel innen EØS
• Treningssektoren i Norge er gjenstand for investering, eierskap og etablering over landegrensene
– Må opptre som en normal markedsaktør når de konkurrerer i kommersielle markeder.
• Kommunen må endre finansieringsmodellen slik at den ikke er konkurransevridende overfor private treningssentre.
• Sikre at regnskapene til det kommersielle treningssenteret og resten av idrettssenteret holdes adskilt.
• Kommunen må kreve rimelig avkastning på sin investering
Den norske tannlegeforening
Kippermoen (forts.)• Eksisterende støtte
– Ingen tilbakebetalingskrav
– Samarbeidsprosedyre («appropriate measures»)
• Kan fortsette å gi offentlige tilskudd til drift av treningssenter gjennom rabatter til:– Ungdom 15-20 år, studenter, flyktninger, personer
med lav inntekt, «trening på resept»
– Tjenester av allmenn økonomisk betydning
Den norske tannlegeforening
Offentlig eide sykehusapotek• Klage fra Apotek 1• Oppgaver:
– Levere legemidler og andre tjenester til offentlige sykehus (hovedoppgave)
– Selger legemidler og andre produkter direkte til forbrukere («salg over disk» - publikumsutsalg)
• Publikumsutsalg– Konkurranse med private apotek
– Del av helseforetak som gjennom lovgivning har fordeler et privat selskap ikke har, f.eks. skattefritak
Den norske tannlegeforening
Sykehusapotek (forts)• ESA (nov 2013)
– Fare for kryssubsidiering• Separate regnskap for sykehusdel og publikumsdel
• Transparente og kontrollerbare regnskap– Alle direkte og indirekte kostnader fordeles og belastes
publikumsdelen, inklusive markedsleie for lokaler
• Eier må kreve overskudd på publikumsdelen slik en forretningsmessig eier ville gjort
• Publikumsdelen må skattlegges som andre apotek
– Eksisterende støtte; ingen tilbakebetaling
• Tiltak må iverksettes pr. 1. januar 2015
Den norske tannlegeforening
Hurtigruten• Oppgaver
– Utfører allmenne offentlige transporttjenester langs kysten, som staten betaler et betydelig vederlag for.
– Driver også kommersiell cruisevirksomhet.
• ESA (2011)– Oppjustering av opprinnelig avtalt vederlag utgjorde
ulovlig støtte.
– Oppjustering uten ny anbudskonkurranse eller klar fordeling av kostnader mellom de to delene
• EFTA domstolen (2012)– Vedtak om tilbakebetaling av ulovlig utbetalt støtte