En oversikt over EØS-avtalens regler om statsstøtte

Den norske tannlegeforening

En oversikt over EØS-avtalens regler om statsstøtte

advokat Elisabeth Flatla ScarpelloNTFs sekretariat

Samfunnsodontologisk Forum18. juni 2014


Hvorfor er statsstøtte interessant nå?• «ESA-saken» (2014)

– DOT tilbyr sine tjenester til • prioriterte grupper

• voksne betalende pasienter (konkurranseutsatt marked)

– Konkurranseutsatt marked• Får DOT fordeler i konkurransen med private tilbydere

fordi de får overføringer fra staten til å utføre arbeidet med prioriterte grupper?

– Er subsidiering i noen områder nødvendig for å sikre at voksne betalende pasienter får et tilstrekkelig godt tilbud av tannhelsetjenester?


EØS-avtalen• Mellom EU og 3 av EFTA-landene• Norge deltar i det europeiske indre marked • Mål

– Sikre tilbydere like konkurransevilkår i et felles marked

– For å oppnå mest effektiv ressursbruk

– Produksjonen bør skje der det er lønnsomt/mest effektivt

• Virkemidler– Konkurranseregler

– Regler om offentlige anskaffelser

– Regler om offentlig støtte


ESA• EFTAs overvåkningsorgan

– EFTA Surveillance Authority

(EFTA – European Free Trade Agreement)

• ESA håndhever EØS-avtalen – Overfor Norge, Island og Lichtenstein– Avgjørelsene kan påklages til EFTA-domstolen

– Reglene om statsstøtte, konkurranserett og «de fire frihetene»

– Kan pålegge tilbakebetaling av ulovlig utbetalt støtte


Uformellhandling

Formellprosedyre

“Traktatbrudd”

Formelt åpningsbrev

Grunngitt uttalelse

Pre-artikkel 31-brev

Spørsmål om mer informasjon

Saksgangen hos ESA

Art. 18-beslutning


Forbudet mot statsstøtte• EØS art. 61:

«Støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.»

• Innenfor EØS-avtalens virkeområde


Støttemottaker: Foretak• Støtten må ytes til et foretak• Enhver enhet som driver økonomisk virksomhet

– Tilbyr varer og/eller tjenester i markedet

– Ikke offentlig myndighetsutøvelse

• Også offentlige organer– Samme enhet kan drive både økonomisk og ikke-

økonomisk aktivitet

– Ikke nødvendig med profittmotiv

– Nok å tilby en tjeneste i et marked i konkurranse med private aktører


Støttegiver• Støtte gitt av statsmidler

– Enhver form for offentlige midler

– Tiltak som direkte, indirekte, aktuelt eller potensielt belaster offentlige budsjetter

• Tiltak iverksatt av– Statlige, fylkeskommunale og kommunale organer

– Offentlige foretak


Selektivitetskriteriet• Støtten må begunstige enkelte foretak eller

produksjonen av enkelte varer/tjenester

• Ikke tiltak av helt generell karakter som kommer alle til gode


Konkurransevridning og samhandel• Tiltaket må være egnet til å vri konkurransen/

påvirke samhandelen innenfor EØS-området– Egnet til å påvirke strømmen av varer eller tjenester

over landegrensene

– Potensiell konkurransevridning

– Svært lite skal til

• Heiser-saken (2003):– Spesielle momsregler for tannleger

– Tjenestene ble bare levert i et lokalt marked

– Kan ikke utelukke at tannleger er i konkurranse med kollegaer i andre EØS-land


Økonomisk fordel• Mottaker ville ikke oppnådd denne under

normale markedsmessige forhold– Alle byrder som normalt belastes en virksomhets

budsjett

• Ikke bare direkte subsidier/kapitaloverføringer– Unntak fra byrder som normalt påløper (skatt/avgift)

– Lån og garantier på ikke-markedsmessige vilkår

– Overkompensasjon for tjenesteytelser

– Salg/leie av aktiva/eiendom til under markedspris


Fordelskriteriet (forts.)• Ikke til hinder for at det offentlige opptrer som

vanlig markedsaktør

• Markedsinvestor-testen – Utviklet ifm. offentlig eierskap og investeringer

– Generell markedstest for alle tiltak det offentlige iverksetter og som ikke innebærer utøvelse av offentlig myndighet

• Eierskap, investeringer, garantier, lån, kjøp og salg av varer og tjenester


Markedsinvestor-testen

• Det offentliges handlemåte sammenliknes med den en privat markedsaktør ville hatt

• Hva ville en privat aktør ha akseptert?– Ved kjøp og salg; markedspris

– Krav til markedsmessig avkastning/fortjeneste Forretningsmessig skjønnsmargin

– Vurdering av risiko og sannsynlig utfall av beslutning

– Når vil ESA foreta selvstendige vurderinger?


Markedsinvestor-testen – eksempler

• Kassekreditten til SAS (ESA 2013)

• Omdanning av statlig virksomhet til privat virksomhet i konkurranse med andre– Fra Veivesenet til Mesta

– Etableringen av Arcus

• Husk dokumentasjon for vurderinger som er foretatt!


Litt om kryssubsidiering som støtte• Inntekter/midler fra en aktivitet benyttes til å

finansiere en annen aktivitet

• Ulovlig hvis midler til finansiering av offentlige tjenester benyttes til å finansiere konkurranseutsatt virksomhet– Ikke der overskudd i konkurranseutsatt virksomhet

brukes til å finansiere skjermet virksomhet

– Ikke der overføringer mellom ulike tjenester/innad i konkurranseutsatt virksomhet (privatpraktiserende)


Litt om kryssubsidiering som støtte (forts.)

• Konkurranseutsatt del av virksomheten får fordeler fra offentlige midler– Fellestjenester, administrasjon, ansatte (ledig

kapasitet), utstyr, lokaler brukes i begge virksomhetsområder

– Lavere driftskostnader– Lån, garantier, lovverk knyttet til skjermet virksomhet

reduserer økonomisk risiko

• Ofte en konsekvens av måten enheten er organisert på


Litt om kryssubsidiering som støtte (forts.)

• Norske myndigheter har bevisbyrden• Må iverksette tiltak for å hindre kryssubsidiering

fra skjermet til konkurranseutsatt virksomhet– Organisasjonsmessig skille

– Regnskapsmessig skille som viser forholdsmessig kostnadsfordeling

– Prissetting av tjenestene i konkurranseutsatt virksomhet må vise at:

• Dekker «sin andel» av driftsutgiftene

• Krav om fortjeneste, jf. «markedsinvestor»-testen


Aktuelle unntak 1. Eksisterende støtte

• Før EØS-avtalens ikrafttredelse

2. Støtte til å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning• Ikke krav om forhåndsmelding til ESA

3. Bagatellmessig støtte• Tiltak for små til å skape konkurransemessige

problemer

• Maks EURO 200 000 (ca. NOK 1 490 000) over en tre-års periode


Eksisterende støtte

• Innvilget før EØS-avtalen og som fremdeles gis• Skal rapporteres til Nærings- og

fiskeridepartementet som årlig rapporterer til ESA• Støtten er ikke ulovlig

– Kan fortsette frem til ESA fatter vedtak om at støtten ikke er lovlig lenger

• Eksempel– Kryssubsidiering i DOT

• Systemet er basert på tannhelsetjenesteloven av 1984


Tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI)

• Services of General Economic Interest (SGEI)• Særlige viktige/samfunnsnyttige tjenester

– Skal sikre et forsvarlig tjenestetilbud der markedet ikke tilbyr tjenesten av tilfredsstillende kvalitet, kvantitet eller geografisk omfang

• Myndighetene tar selv ansvar for organisering av tjenesten eller får annen virksomhet til å gjøre det mot kompensasjon


SGEI (forts.)• Landene har vide rammer for å godkjenne slik

finansiering som lovlig støtte– Tjenesteyter/virksomheten må beskrives– Utføring av en klart definert tjeneste– Klare, objektive og forhåndsfastsatte kriterier for

beregning av kompensasjon• Dekke utgiftene til tjenesten + rimelig fortjeneste.• Fastsettes etter offentlig anbudskonkurranse eller på grunnlag

av en nærmere bestemt analyse

– Kontroll og reversering av kompensasjon• Tiltak for å unngå og sikre inndrivelse av evt.

overkompensasjon.


SGEI (forts.)

• Eksempler– Tilgjengelighetsansvaret etter

tannhelsetjenesteloven

– I avsidesliggende og tynt befolkede områder er det dyrere å yte tannhelsetjenester pga. kostnaden ved å drive små tannklinikker/betale for tilreisende tannleger

– Eksempel Troms:• Kr 1 000 mer i timen. DOT subsidierer behandlingen

• Bare 6 av 24 kommuner i Troms fylke har privatpraktiserende tannleger


Kippermoen treningssenter• Vefsn kommune eier og driver et større

idrettsanlegg. Etablert i 1970• Anlegget inneholder flere ulike funksjoner

– Fotball-/flerbrukshall, svømmehall, solarium, styrketreningsrom/helsestudio.

– Benyttes av idrettslag og kommunens innbyggere

• Betaling for å benytte anlegget– Dekker ikke fullt ut kommunens driftsutgifter.

– Øvrige utgiftene dekkes gjennom bevilgninger i forbindelse med kommunens årlige budsjettvedtak.


Kippermoen (forts.)• Privat helsestudio klager i 2009 til ESA

– Prisen for å trene på det kommunale helsestudioet var så lav at den ikke dekket kostnadene ved driften av studioet

– Kommunens tilskudd ga det kommunale helsestudioet et konkurransefortrinn i forhold til det private helsestudioet.


Kippermoen (forts)• ESA (2013):

– Kippermoen treningssenter mottar ulovlig statsstøtte

– Statlig støtte til treningssentre kan påvirke konkurranse og handel innen EØS

• Treningssektoren i Norge er gjenstand for investering, eierskap og etablering over landegrensene

– Må opptre som en normal markedsaktør når de konkurrerer i kommersielle markeder.

• Kommunen må endre finansieringsmodellen slik at den ikke er konkurransevridende overfor private treningssentre.

• Sikre at regnskapene til det kommersielle treningssenteret og resten av idrettssenteret holdes adskilt.

• Kommunen må kreve rimelig avkastning på sin investering


Kippermoen (forts.)• Eksisterende støtte

– Ingen tilbakebetalingskrav

– Samarbeidsprosedyre («appropriate measures»)

• Kan fortsette å gi offentlige tilskudd til drift av treningssenter gjennom rabatter til:– Ungdom 15-20 år, studenter, flyktninger, personer

med lav inntekt, «trening på resept»

– Tjenester av allmenn økonomisk betydning


Offentlig eide sykehusapotek• Klage fra Apotek 1• Oppgaver:

– Levere legemidler og andre tjenester til offentlige sykehus (hovedoppgave)

– Selger legemidler og andre produkter direkte til forbrukere («salg over disk» - publikumsutsalg)

• Publikumsutsalg– Konkurranse med private apotek

– Del av helseforetak som gjennom lovgivning har fordeler et privat selskap ikke har, f.eks. skattefritak


Sykehusapotek (forts)• ESA (nov 2013)

– Fare for kryssubsidiering• Separate regnskap for sykehusdel og publikumsdel

• Transparente og kontrollerbare regnskap– Alle direkte og indirekte kostnader fordeles og belastes

publikumsdelen, inklusive markedsleie for lokaler

• Eier må kreve overskudd på publikumsdelen slik en forretningsmessig eier ville gjort

• Publikumsdelen må skattlegges som andre apotek

– Eksisterende støtte; ingen tilbakebetaling

• Tiltak må iverksettes pr. 1. januar 2015


Hurtigruten• Oppgaver

– Utfører allmenne offentlige transporttjenester langs kysten, som staten betaler et betydelig vederlag for.

– Driver også kommersiell cruisevirksomhet.

• ESA (2011)– Oppjustering av opprinnelig avtalt vederlag utgjorde

ulovlig støtte.

– Oppjustering uten ny anbudskonkurranse eller klar fordeling av kostnader mellom de to delene

• EFTA domstolen (2012)– Vedtak om tilbakebetaling av ulovlig utbetalt støtte

Documents

En oversikt over EØS-avtalens regler om statsstøtte