BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTETI dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og
vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av
spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt
endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag.
Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med
bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider.
Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til
- innledende tekst for spesialiteten
- nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste
- læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer
- spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål
(FKM) dersom dette er utarbeidet
For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene.
Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er
utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften.
Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt
anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles
kompetansemål.
Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.
SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR
DEL 3 I SPESIALITETEN BARNEKIRURGI
SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST 22.06.2018
Etter gjennomgått del 3 i spesialistutdanningen skal legen kunne undersøke, planlegge relevant utredning og
behandle, inkludert operere, barn med de vanligste tilstander i thorax (non-kardial), gastrointestinal- og
urogenital systemene. Legen skal ha kjennskap til mer spesielle tilstander innenfor de samme organsystemer
og behandlingen av disse.
Fordi barnekirurger behandler et svært bredt spekter av sjeldne tilstander, settes det ekstra store krav til
barnekirurgers evne til å finne frem i litteratur om utredning og behandling av sjeldne tilstander og å ta
kontakt i det internasjonale barnekirurgiske miljøet. Barnekirurger behandler et stort antall tilstander som gir
kroniske helseutfordringer som påvirker barnets psykososiale helse og også dets familie. Derfor må
barnekirurger har god evne til å samhandle med et stort tverrfaglig behandlingsteam, pasienten og dennes
familie. I økende grad diagnostiseres medfødte misdannelser prenatalt, og det er viktig for barnekirurgen å
kjenne til prenatal diagnostikk og behovet for informasjonssamtaler / tverrfaglige møter på dette feltet.
Barnekirurgi er et fag hvor man behandler et stort antall diagnoser og hvor mange av diagnosene er svært
sjeldne. Derfor vil det være naturlig at en lege i spesialisering har ett eller to profilområder som
vedkommende konsentrerer seg om i den siste delen av spesialiseringen. Legen vil da oppnå mer utdypende
kunnskap og ferdigheter for noen tilstander og inngrep. Eksempler på profilområder vil være gastrokirurgi,
nyfødtkirurgi, urogenital kirurgi, onkologisk kirurgi, hepatobiliær kirurgi.
KURSOVERSIKT 22.06.2018 Kommentar
Obligatoriske kursKurs i nyfødtkirurgi Oxford kurs arrangert av British Association of Pediatric surgeons
Kurs i urologi Cambridge kurs arrangert av British Association of Pediatric surgeons
eller European Association of Pediatric Surgeons
Kasuistikkbasert nyfødtkirurgi kurs
Kasuistikkbasert urologikurs
Kasuistikkbasert gastrokurs
PROSEDYRELISTE 22.06.2018
Nyfødtkirurgi (inkluderer barn tom 44 gestasjonsuke) Førsteoperatør Assistent
Øsofagusatresi 3 3
Diafragmahernie 3 3
Operasjon for NEC, volvulus, tarmatresi, ileus o.l. 10 5
Lyskebrokk 5 5
Bukveggsdefekter 5 3
Peritonealt dialyserkateter 2
Stomi 10 5
Gastrokirurgi Førsteoperatør Assistent
Brokk (inguinal, umbilical, ventral, evt andre) (Minst 5 laparoskopiske) 40
Gastrostomi /jejunostomi (Minst 5 laparoskopisk assistert) 20
Pylorushypertrofi 8 5
Colostomi/tynntarmstomi 20
Appendektomi 20
Diagnostisk/terapeutisk laparoskopi 15
Appendikostomi 8 5
Endoluminal skopi 5 15
Operasjon for anorectal malformasjon eller Mb Hirshcsprung 5
Fundoplikasjon 5
Lever/galle/pancreasinngrep 5
Urologi Førsteoperatør Assistent
Nyreinngrep (nefrektomi, heminefrektomi, nyrebekkenplastikk) 10 15
Hypospadi, epispade 10 10
Testisretensjon, hvorav 5 er 2. Seanse Fowler -Stephens 30
Fimose , Circumcisjon 10
Ureterreimplantasjon 3
Cystoskopi 30
Cystometri 5
Hydroceleoperasjon 10
Injeksjonsbehandling ureter / uretra 5 5
Reseksjon av uretralklaffer 5
Operasjon for testistorsjon 3
Operasjon for urininkontinens 3
Urachusanomali 3
Flowmetri 10
Thoraxkirurgi Førsteoperatør Assistent
Thoraxdren 3
Torakotomi (kan inkludere nyfødte) 4
Torakoskopi 2
Minimumsantall
Minimumsantall
Minimumsantall
Minimumsantall
Svulster Førsteoperatør Assistent
Nevroblastom 2
Nyresvulst 2
Germinalcellersvulst 1
Ovarialsvulst 3
Generell kirurgi Førsteoperatør Assistent
Centralt venøst kateter 20
ANDRE ANBEFALTE LÆRINGSAKTIVITETER
Årlig OSATS (Objective structured assessment of technical skills)
Minimumsantall
Minimumsantall
SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER22.06.2018
SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG
Kode i
Lovdata
Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer
Nyfødtkirurgi – urogenitale tilstander hos nyfødteBAK-001 Ha kunnskap om de vanligste barnekirurgiske
tilstandene i urogenitaltrakten, herunder hydronefrose,
urethraklaffer, kryptorkisme, testistorsjon, nyresvikt og
misdannelser, og beherske initial utredning og
behandling.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Nasjonalt nyfødtkirurgi kurs
Oxford kurs i Nyfødtkirurgi
Tilbakemelding fra kollegaer og andre profesjoner
Evaluering fra veileder
Evalueringskollegium
Bestått kursprøve i nyfødtkirurgi
Nyfødtkirurgi – lyskebrokk hos nyfødteBAK-002 Ha god kunnskap om lyskebrokk hos nyfødte.
Beherske utredning, diagnostikk, reponering, definitiv
behandling og oppfølging.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Nasjonalt nyfødtkirurgi kurs
Oxford kurs i Nyfødtkirurgi
Operere > 5 nyfødtbrokk
Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner
Evaluering fra veileder
Evalueringskollegium
Bestått kursprøve i nyfødtkirurgi
Utfylt loggbok
Nyfødtkirurgi – vaskulære malformasjonerBAK-003 Ha kunnskap om initial vurdering og diagnostikk av
medfødte vaskulære malformasjoner (hemangiomer,
lymfangiomer) og halsfistler.
Ha kunnskap om definitiv behandling og oppfølging.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Nasjonalt nyfødtkirurgi kurs
Oxford kurs i Nyfødtkirurgi
Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner
Evaluering fra veileder
Evalueringskollegium
Bestått kursprøve i nyfødtkirurgi.
Nyfødtkirurgi – endokrinologiBAK-004 Ha kjennskap til utredning, behandling og oppfølging av
de vanligste relevante tilstandene i det endokrine
system, herunder thyroidea, parathyroidea, pankreas
og binyrer.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Nasjonalt nyfødtkirurgi kurs
Oxford kurs i Nyfødtkirurgi
Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner
Evaluering fra veileder
Evalueringskollegium
Bestått kursprøve i nyfødtkirurgi.
Nyfødtkirurgi – akutt abdomen hos nyfødteBAK-005 Ha god kunnskap om symptomer, diagnostikk og initial
resuscitering ved akutt abdomen hos nyfødte. Beherske
definitiv behandling og ha kunnskap om følgetilstander
og langtidsprognose.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Nasjonalt nyfødtkirurgi kurs
Oxford kurs i Nyfødtkirurg
Operere > 10 laparotomier +/- definitiv behandling
Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner
Evaluering av veileder
Evalueringskollegium
Bestått kursprøve nyfødtkirurgi
Utfylt loggbok
Kode i
Lovdata
Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer
Nyfødtkirurgi – medfødte misdannelser i toraksBAK-006 Ha kunnskap om symptomer, diagnostikk og initial
resuscitering ved medfødte misdannelser i toraks.
Ha kunnskap om definitiv behandling, andre assosierte
tilstander, følgetilstander og langtidsprognose.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Nasjonalt nyfødtkirurgi kurs
Oxford kurs –Nyfødtkirurgi
Operere > 3, assistere > 3
Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner
Evaluering av veileder
Evalueringskollegium
Bestått kursprøve nyfødtkirurgi
Utfylt loggbok
Nyfødtkirurgi – diafragmahernieBAK-007 Ha god kunnskap om medfødte mellomgulvsbrokk.
Beherske initial utredning og behandling.
Ha kjennskap til prenatal diagnostikk.
Ha kunnskap om oppfølging, andre assosierte tilstander
og behandling av langtidsproblemer.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Nasjonalt nyfødtkirurgi kurs
Oxford kurs –Nyfødtkirurgi
Operere > 3, assistere > 3
Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner
Evaluering av veileder
Evalueringskollegium
Bestått kursprøve nyfødtkirurgi
Utfylt loggbok
Nyfødtkirurgi – bukveggsdefekterBAK-008 Ha god kunnskap om medfødte bukveggsdefekter.
Beherske initial utredning og behandling.
Ha kunnskap om oppfølging, andre assosierte tilstander
og behandling av langtidsproblemer.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Nasjonalt nyfødtkirurgi kurs
Oxford kurs –Nyfødtkirurgi
Operere > 5, assistere > 3
Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner
Evaluering fra veileder
Evalueringskollegium
Bestått kursprøve nyfødtkirurgi
Utfylt loggbok
Perioperativ behandling – barnehelse og barnets plass i familienBAK-009 Ha kunnskap om det spesielle med å behandle barn
som er syke og om å forholde seg til foreldre til syke
barn.
Ha kunnskap om trygderettigheter og behov for
tverrfaglig oppfølging.
Klinisk praksis under supervisjon
Kurs
Litteratur
Observasjon og vurdering
Evaluering av veileder
Evalueringskollegium
Perioperativ behandling – det kritisk syke barn – behandlingsvalgBAK-010 Ha kunnskap om det spesielle med å behandle kritisk
syke barn og det å forholde seg til deres foreldre.
Ha kunnskap om betydning av tverrfaglig tilnærming.
Klinisk praksis under supervisjon
Kurs
Litteratur
Observasjon og vurdering
Evaluering av veileder
Evalueringskollegium
Kode i
Lovdata
Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer
Perioperativ behandling – ernæring /væskebehandlingBAK-011 Ha god kunnskap om barns spesielle fysiologi.
Selvstendig kunne vurdere hemodynamikk,
væskebalanse og ernæringsstatus hos barn.
Kjenne til indikasjoner for sondeernæring og total
parenteral ernæring.
Selvstendig kunne beregne væskebehov og kunne sette
opp intravenøse og enterale
ernæringsprogram/væskeprogram for barn.
Klinisk praksis under supervisjon
Kurs
Litteratur
Observasjon og vurdering
Evaluering av veileder
Evalueringskollegium
Perioperativ behandling – medikamentell behandlingBAK-012 Ha god kunnskap om medikamentvalg og dosering av
medikamenter til barn, herunder smertelindring og
retningslinjer for bruk av antibiotika.
Klinisk praksis under supervisjon
Litteratur
Nasjonale og internasjonale retningslinjer/oppslagsverk
Observasjon og vurdering
Evaluering av veileder
Evalueringskollegium
Perioperativ behandling – preoperativ vurderingBAK-013 Selvstendig kunne innhente relevant preoperativ
pasientinformasjon og bidra i risikovurdering før elektiv
og akutt kirurgi.
Klinisk praksis under supervisjon
Deltagelse i vakt
Litteratur
Observasjon og vurdering
Evaluering av veileder
Evalueringskollegium
Perioperativ behandling – preoperativ informasjonBAK-014 Ha god kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske
prosedyrer.
Kunne formidle informasjon om relevant
komplikasjonsfare til foreldre og alderstilpasset
informasjon til pasienten.
Klinisk praksis under supervisjon
Litteratur
Observasjon og vurdering
Evaluering av veileder
Evalueringskollegium
Perioperativ behandling – postoperativ oppfølging og komplikasjonerBAK-015 Ha god kunnskap om kort- og langtidskomplikasjoner
ved vanlige kirurgiske inngrep.
Beherske postoperativ oppfølging av barn som har
gjennomgått akutt og elektiv kirurgi.
Klinisk praksis under supervisjon
Litteratur
Observasjon og vurdering
Evaluering av veileder
Evalueringskollegium
Gastrokirurgi – brokkBAK-016 Ha god kunnskap om og beherske utredning,
diagnostikk, definitiv behandling og oppfølging av
lyskebrokk, navlebrokk og epigastriske brokk.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Barnekirurgisk gastrokurs
Internasjonale barnekirurgisk møter
Operere til sammen > 40 barnebrokk
Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner
Evaluering fra veileder
Evalueringskollegium
Utfylt loggbok
Kode i
Lovdata
Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer
Gastrokirurgi – medfødte tilstander i anorektalregionenBAK-017 Ha god kunnskap om medfødte misdannelser i
anorektalregionen og utredning av disse, herunder
anorektale malformasjoner, Hirschsprung sykdom og
svulster.
Beherske initial behandling.
Ha kunnskap om definitiv behandling og
langtidsoppfølging av disse tilstandene.
Litteratur. Klinisk praksis under supervisjon
Barnekirurgisk gastrokurs
Internasjonale barnekirurgisk møter
Assistere/operere > 5 medfødte anorektal tilstander
Observasjon og vurdering
Evalueringskollegium
Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs
Utfylt loggbok
Gastrokirurgi – ervervede tilstander i anorektalregionenBAK-018 Ha kunnskap om utredning og behandling av ervervede
tilstander i anorektalregionen, herunder perianal
abscess/fistel, rektalprolaps, analfissur, og
rektalblødning.
Litteratur. Klinisk praksis under supervisjon
Barnekirurgisk gastrokurs
Internasjonale barnekirurgisk møter
Assistere/operere > 5
Observasjon og vurdering
Evalueringskollegium
Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs
Utfylt loggbok
Gastrokirurgi – inflammatorisk tarmsykdomBAK-019 Ha kjennskap til utredning og kirurgisk behandling av
inflammatorisk tarmsykdom, herunder Mb Crohn og
ulcerøs colitt.
Litteratur. Klinisk praksis under supervisjon
Barnekirurgisk gastrokurs
Internasjonale barnekirurgisk møter
Evalueringskollegium
Observasjon og vurdering
Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs
Gastrokirurgi – akutt abdomenBAK-020 Beherske diagnostikk, utredning og behandling av akutt
abdomen hos barn, herunder ileus, invaginasjon,
appendicitt, Meckels divertikkel og ductus
omphaloentericus.
Litteratur. Klinisk praksis under supervisjon
Barnekirurgisk gastrokurs
Internasjonale barnekirurgisk møter
Operere > 40 appendicitter
Operere > 5 ileus
Evalueringskollegium
Observasjon og vurdering
Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs
Utfylt loggbok
Gastrokirurgi – stomierBAK-021 Ha god kunnskap om indikasjon for stomi.
Beherske etablering av stomi og behandling av
komplikasjoner til stomier.
Litteratur. Klinisk praksis under supervisjon
Barnekirurgisk gastrokurs
Internasjonale barnekirurgisk møter
Operere > 10 stomier
Evalueringskollegium
Observasjon og vurdering
Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs
Utfylt loggbok
Gastrokirurgi – pylorusstenoseBAK-022 Ha god kunnskap om og beherske utredning og
behandling av pylorusstenose.
Litteratur. Klinisk praksis under supervisjon
Barnekirurgisk gastrokurs
Operere > 8 pylorusstenose
Evalueringskollegium
Observasjon og vurdering
Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs
Utfylt loggbok
Kode i
Lovdata
Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer
Gastrokirurgi – medfødte og ervervede spiserørssykdommerBAK-023 Ha kunnskap om utredning, behandling og
langtidsoppfølging av H-fistel, achalasi, øsofagitt,
øsofagusstriktur og gastroøsofageal reflukssykdom.
Litteratur. Klinisk praksis under supervisjon
Barnekirurgisk gastrokurs. Internasjonale kurs
Gastroskopere / blokke > 5 strikturer
Assistere /operere > 5 fundoplikasjoner
Evalueringskollegium
Observasjon og vurdering
Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs
Utfylt loggbok
Gastrokirurgi – medfødte og ervervede tilstander i lever, galleveier, pankreas og miltBAK-024 Ha kjennskap til gallestenssykdom, gallegangsatresi,
choledochuscyste, pankreatitt, splenomegali samt
utredning og behandling av disse.
Litteratur. Klinisk praksis under supervisjon
Barnekirurgisk gastrokurs
Internasjonale kurs
Assistere/operere > 5 galle/pancreas/lever inngrep
Evalueringskollegium
Observasjon og vurdering
Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs
Utfylt loggbok
Gastrokirurgi – ernæringsproblemerBAK-025 Beherske kirurgisk behandling av ernæringsproblemer,
herunder etablering av gastro-/jejunostomi og
behandling av komplikasjoner.
Litteratur. Klinisk praksis under supervisjon Barnekirurgisk
gastrokurs
Opererere > 20 gastro/jejunostomier
Evalueringskollegium
Observasjon og vurdering
Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs
Utfylt loggbok
Urologi – testistorsjonBAK-026 Ha god kunnskap om diagnostikk, komplikasjoner og
langtidsresultater ved kirurgisk behandling av
testisretensjon.
Beherske kirurgisk behandling av testisretensjon.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Operere > 30 hvorav > 10 laparoskopisk
Evalueringskollegium
Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering på
klinisk us. og operasjoner
Bestått kursprøve barneurologi (nasjonalt og internasjonalt
kurs)
Urologi – forhudssykdommerBAK-027 Ha god kunnskap om utredning og initial behandling av
de vanligste tilstandene innenfor
forhudssykdommer/omskjæring, herunder fimose,
balanitis xerosa obliterans og parafimose.
Ha god kunnskap om behandling av komplikasjoner og
langtidsproblemer.
Beherske operativ behandling av disse tilstandene.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Operere > 10
Evalueringskollegium
Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering.
Bestått kursprøve barneurologi (nasjonalt og internasjonalt
kurs)
Urologi – hydroceleBAK-028 Ha god kunnskap om diagnostikk og beherske
behandling av hydrocele testis og funiculi.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Operere > 20
Evalueringskollegium
Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering.
Bestått kursprøve barneurologi (nasjonalt og internasjonalt
kurs)
Kode i
Lovdata
Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer
Urologi – hypospadiBAK-029 Ha kunnskap om utredning, operativ behandling,
komplikasjoner og langtidsresultater etter operativ
behandling av hypospadi.
Beherske kirurgisk behandling av de enkleste formene
for hypospadi.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Operere > 10
Evalueringskollegium
Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering.
Bestått kursprøve barneurologi (nasjonalt og internasjonalt
kurs)
Urologi – urinleder og urinblæreBAK-030 Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og
oppfølging av vesicoureteral refluks, obstruktiv
megaureter og ren duplex.
Beherske operativ behandling av disse tilstandene.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Cystoscopi > 20
Evalueringskollegium
Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering
Bestått kursprøve barneurologi (nasjonalt og internasjonalt
kurs)
Urologi – nyreBAK-031 Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og
oppfølging av nyre-/ureter-anomalier.
Beherske operativ behandling av disse tilstandene.
Litteratur.
Klinisk praksis under supervisjon
Operere >10 nefrektomier
HA plastikker, heminefrektomier ol.
Evalueringskollegium
Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering.
Bestått kursprøve barneurologi (nasjonalt og internasjonalt
kurs)
Urologi – urachusBAK-032 Ha god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for
operativ behandling av urachusanomalier.
Beherske kirurgisk behandling av disse tilstandene.
Litteratur
Klinisk praksis
Evalueringskollegium
Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering.
Bestått kursprøve barneurologi (nasjonalt og internasjonalt
kurs)
Urologi – nyresviktBAK-033 Ha kjennskap til vurdering av nyrefunksjon og utredning
av årsaker til nyresvikt hos barn.
Beherske innleggelse av peritonealt dialysekateter.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Operere > 2 PD-katetere
Evalueringskollegium
Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering.
Bestått kursprøve barneurologi (nasjonalt og internasjonalt
kurs)
Urologi – urethraklafferBAK-034 Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og
oppfølging av urethraklaffer.
Beherske initial behandling.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Legge inn > 2 suprapubisk kateter hos nyfødte
Assistere > 3 reseksjon av uretraklaffer
Evalueringskollegium
Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering.
Bestått kursprøve barneurologi (nasjonalt og internasjonalt
kurs)
Urologi – akutt skrotumBAK-035 Ha god kunnskap om utredning og behandling av akutt
skrotum.
Beherske operativ behandling.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Operert > 5
Evalueringskollegium
Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering.
Bestått kursprøve barneurologi (nasjonalt og internasjonalt
kurs)
Kode i
Lovdata
Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer
Urologi – blæredysfunksjonBAK-036 Ha kunnskap om diagnostikk ved urininkontinens og
kirurgisk behandling.
Beherske utredning med cystometri og flowmetri.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Deltagelse på tverrfaglig urologi møte.
Flowmetri > 10
Cystometri > 3
Assistere > 3 Mitrofonoff, cutan ureterostomi ol.
Evalueringskollegium
Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering.
Bestått kursprøve barneurologi (nasjonalt og internasjonalt
kurs)
Urologi – komplekse urogenitale tilstanderBAK-037 Ha kjennskap til utredning, behandling, komplikasjoner
og oppfølging av blæreekstrofi, epispadi, urogenital
sinus og persisterende kloakk.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Assistere > 3
Evalueringskollegium
Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering.
Bestått kursprøve barmeurologi (nasjonalt og internasjonalt
kurs)
Torakskirurgi – toraksdrenBAK-038 Selvstendig kunne vurdere indikasjon for og legge
toraksdren.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Operativ aktivitet
Operere > 3
Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner
Evalueringskollegium
Torakskirurgi – torakotomiBAK-039 Ha god kunnskap om muskelbesparende teknikk, valg
av nivå intercostalt ved forskjellige tilstander,
komplikasjoner og oppfølging av disse.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Operere > 4
Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner
Evalueringskollegium
Torakskirurgi – torakoskopiBAK-040 Ha kunnskap om problemstillinger relatert til barnets
størrelse, behov for spesielt utstyr og spesielle hensyn
knyttet til anestesi ved torakoskopi hos små barn.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Assistere/operere > 2
Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner
Evalueringskollegium
Torakskirurgi – pneumotoraksBAK-041 Selvstendig kunne diagnostisere pneumotoraks hos
barn og vurdere indikasjon for dren, annen operativ
behandling, oppfølging og komplikasjoner.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Assistere/operere > 2
Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner
Evalueringskollegium
Torakskirurgi – empyemBAK-042 Ha kunnskap om utredning, behandling, oppfølging og
komplikasjoner ved empyem hos barn.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Deltagelse på operasjonsstuen
Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner
Evalueringskollegium
Kode i
Lovdata
Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer
Mini-invasiv kirurgi (MIS) – bakgrunnBAK-043 Ha kunnskap om indikasjon, muligheter, begrensninger
og kontraindikasjoner knyttet til MIS på barn.
Litteratur
Klinisk praksis
Kurs
Tilbakemelding fra kollegaer
Evalueringskollegium
Mini-invasiv kirurgi (MIS) – praktisk utførelseBAK-044 Ha kunnskap om ergonomi, utstyr, portplassering,
leiring, spesielle fysiologiske forhold knyttet til CO2-
insufflasjon og en-lunge ventilasjon.
Litteratur
Klinisk praksis
Kurs
Tilbakemelding fra kollegaer
Evalueringskollegium
Mini-invasiv kirurgi (MIS) – teknikkBAK-045 Beherske intrakorporal suturteknikk og hensiktsmessig
vevshåndtering.
Beherske tilgjengelige hemostatiske
teknikker/hjelpemidler.
Litteratur
Klinisk praksis
Kurs
Trening i boks/simulator
Tilbakemelding fra kollegaer
Evalueringskollegium
Mini-invasiv kirurgi (MIS) – eksplorativ laparoskopiBAK-046 Ha kunnskap om indikasjon for eksplorativ laparoskopi.
Beherske systematisk undersøkelse av bukhulen.
Litteratur
Klinisk praksis
Kurs
Operere > 15
Simulatortrening
Tilbakemelding fra kollegaer
Evalueringskollegium
Mini-invasiv kirurgi (MIS) – endoluminal endoskopiBAK-047 Ha kunnskap om gastroskopi og ERCP, og kjenne
indikasjoner for når det er aktuelt hos barn.
Litteratur
Kurs
Klinisk praksis
Simulatortrening
5 gastrostokopier
Tilbakemelding fra kollegaer
Evalueringskollegium
Onkologi – nevroblastomBAK-048 Ha kunnskap om nevroblastom, utredning i
multidisiplinære team og behandling i henhold til
gjeldende protokoller.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Gjøre seg kjent med nasjonale retningslinjer
Assistere > 2
Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner
Evalueringskollegium
Onkologi – Wilms tumorBAK-049 Ha kunnskap om Wilms tumor, utredning i
multidisiplinære team og behandling i henhold til
gjeldende protokoller.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Gjøre seg kjent med nasjonale retningslinjer
Assistere > 2
Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner
Evalueringskollegium
Kode i
Lovdata
Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer
Onkologi – leversvulsterBAK-050 Ha kunnskap om leversvulster, utredning i
multidisiplinære team og behandling i henhold til
gjeldende protokoller.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Gjøre seg kjent med nasjonale retningslinjer
Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner
Evalueringskollegium
Onkologi – germinalcellesvulsterBAK-051 Ha kunnskap om de vanligste germinalcellesvulster,
utredning i multidisiplinære team og behandling i
henhold til gjeldende protokoller.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Gjøre seg kjent med nasjonale retningslinjer
Assistere > 1
Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner
Evalueringskollegium
Onkologi – sarkomBAK-052 Ha kjennskap til de vanligste mesenkymale svulster hos
barn, utredning i multidisiplinære team og behandling i
henhold til gjeldende protokoller.
Litteratur
Klinisk praksis under supervisjon
Gjøre seg kjent med nasjonale retningslinjer
Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner
Evalueringskollegium
Generell kirurgi og traume – sårbehandlingBAK-053 Ha god kunnskap om operativ og konservativ
sårbehandling.
Beherske behandling av infiserte sår.
Klinisk praksis under supervisjon
Kurs
Litteratur
Observasjon og vurdering
Evalueringskollegium
Generell kirurgi og traume – abscesser og hematomerBAK-054 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av
abscesser og hematomer.
Beherske kirurgisk drenasje av abscesser.
Ha kunnskap om indikasjon for og kjennskap til
prinsipper for radiologisk veiledet perkutan drenasje.
Klinisk praksis under supervisjon
Kurs
Litteratur
Observasjon og vurdering
Evalueringskollegium
Generell kirurgi og traume – hudBAK-055 Ha kunnskap om vanlige medfødte og ervervede
hudforandringer hos barn.
Beherske kirurgisk teknikk for eksisjon av hudlesjoner
på forskjellige deler av kroppen.
Ha kjennskap til grunnleggende plastikkirurgiske
prinsipper ved huddefekter.
Klinisk praksis under supervisjon
Kurs
Litteratur
Observasjon og vurdering
Evalueringskollegium
Generell kirurgi og traume – halsregionenBAK-056 Ha kunnskap om medfødte anomalier i halsregionen.
Ha kjennskap til kirurgisk behandling av mediale og
laterale halscyster.
Klinisk praksis under supervisjon
Kurs
Litteratur
Observasjon og vurdering
Evalueringskollegium
Kode i
Lovdata
Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer
Generell kirurgi og traume – basale kirurgiske prinsipperBAK-057 Beherske blottlegging av vener og arterier, og
anleggelse av sentralt venekateter ved perkutan og
åpen tilgang.
Ha kjennskap til relevante intervensjonsradiologiske
teknikker.
Klinisk praksis under supervisjon
Kurs
Litteratur
Operere > 20 CVK
Observasjon og vurdering
Evalueringskollegium
Generell kirurgi og traume – traumebehandlingBAK-058 Ha god kunnskap om mottak, vurdering og
primærbehandling av barn med alvorlige skader,
herunder prinsipper for hemostatisk nødkirurgi,
skadebegrensende kirurgi og kirurgisk teknikk for å
sikre frie luftveier.
Ha kunnskap om bildediagnostikk hos traumepasienter
og kjennskap til relevante intervensjonsradiologiske
metoder.
Klinisk praksis under supervisjon
Deltagelse i vaktordning
Kurs i akuttkirurgi
ATLS-kurs
Trening i skadebegrensende og hemostatisk kirurgi på kurs og
om mulig gjennom behandling av pasienter
Litteratur
Bestått kursprøve
Observasjon og vurdering
Evalueringskollegium
Akademisk kompetanseIkke i
forskrift.
Fjernet av
Hdir.
Ha god kunnskap om medisinsk forskning og selvstendig
kunne anvende og formidle kunnskapen i konkrete
situasjoner.
Klinisk tjeneste ved avdeling med forskningskompetanse og -
aktivitet innen spesialiteten
Internundervisning
Observasjon og vurdering
Evalueringskollegium
Ikke i
forskrift.
Fjernet av
Hdir.
Ha god kunnskap om hvordan informasjon fra
oppdaterte nasjonale og internasjonale retningslinjer
innhentes og ha forståelse for hvordan dette anvendes i
behandlingen av barnekirurgiske pasienter.
Selvstudium
Deltagelse på nasjonale og/eller internasjonale fagmøter Observasjon og vurdering/ evaluering av veileder
Ikke i
forskrift.
Fjernet av
Hdir.
Ha god kunnskap om hvordan utføre artikkelsøk og
selvstendig presentere oppdatert kunnskap og relevant
barnekirurgisk forskning for kolleger, for faglig
oppdatering og medvirkning til utvikling av fagmiljø
Presentere eget vitenskapelig arbeid (poster, presentasjon,
artikkel) på nasjonalt eller internasjonalt møte eller publisert i
tidsskrift med fagfellevurdering (veiledet av en av enhetens
overleger med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig
kompetanse)
Evalueringskollegium
Ikke i
forskrift.
Fjernet av
Hdir.
Kunne vurdere og evaluere kvaliteten av
barnekirurgiske vitenskapelige artikler.
Ha forståelse for vitenskapsteori, forskningsmetodikk
og -etikk.
Delta i undervisning ledet av overlege med Ph.D eller
tilsvarende vitenskapelig kompetanse
Observasjon og vurdering
Ikke i
forskrift.
Fjernet av
Hdir.
Kunne videreformidle barnekirurgisk kunnskap. Delta i de undervisningsplikter avdelingen har overfor
studenter, leger og andre faggrupper på alle nivåer
Observasjon og vurdering
SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES
KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG 3 22.06.2018
SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG
Kode i
Lovdata
Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer
FKM LM-04 Kunne håndtere etiske utfordringer i egen
spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og
veilede andre.
I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd
følgende kompetanse:
Innhold kunnskaper/holdninger:
•Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene
for at en beslutning er etisk akseptabel
•Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.:
livsforlengende behandling, pasienter med manglende
beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang,
prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert
suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt
samfunn).
•Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til
pasientautonomi/brukermedvirkning.
•Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon
•Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet
helsepersonell i etiske drøftinger
•Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan
de kan kontaktes
Innhold ferdigheter/holdninger:
•Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende
metode for etisk analyse
•Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser
når etisk utfordrende avgjørelser skal tas
•Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i
tverrfaglig team
•Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet
eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling
Kode i
Lovdata
Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer
FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i
en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant
lovverk og grunnleggende forskningsetikk.
Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne
delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven
"Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som
medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å
gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en
forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder
eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk,
personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser,
og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer.
Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven,
Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil
slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk
holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer
helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og
også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad
til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir
leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående
forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med
forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt
forskningsforståelse.
FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter
som verktøy i behandlingen (terapeutisk).
Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett
legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette
læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at
bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere
empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd
informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt.
FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi
supervisjon.
LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre
kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal
legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og
for alle leger i spesialisering i eget fag.
FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og
pasientens usikkerhet på måter som skaper
trygghet og forståelse.
I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen
usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter
kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av
usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer.
Kode i
Lovdata
Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer
FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig
informasjon på en måte som blir forstått av
mottaker.
Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne
kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike
situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en
måte som skaper en så trygg ramme som mulig for
kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre
forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset
skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for
eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal.
FKM LM-23 Kunne kommunisere om eget fag på en måte
som er tilpasset mottakere som kollegaer,
samarbeidspartnere, pasienter og media.
Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste
kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om
eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man
behersker kombinasjonen av fagkunnskap og
kommunikasjonsferdigheter.
FKM LM-32 Selvstendig kunne formulere gode, søkbare
spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i
relevante kilder, kritisk vurdere
forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste,
og bruke konklusjonene til å forbedre egen
praksis (kunnskapssirkelen).
FKM LM-33 Selvstendig kunne gjennomføre en god
beslutningsprosess om
behandlingsalternativer sammen med
pasienten (samvalg).
FKM LM-34 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen
egen spesialitet, og kjenne deres styrker og
svakheter (kunnskapkilder).
Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29.
FKM LM-41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i
arbeidet med forbedring av klinisk praksis,
pasientforløp, administrative
arbeidsprosesser og samhandling.
Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan
anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte
forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende
forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige
læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og
beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering.
Kode i
Lovdata
Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer
FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å
forbedre klinisk praksis, pasientforløp
og/eller administrative arbeidsprosesser på
egen arbeidsplass.
Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst
forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis,
og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i
forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er
forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-
helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp
og/eller administrative arbeidsprosesser.
FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data
samles inn og analyseres i forskningsarbeid,
forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og
tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra
forbedringsarbeid publiseres.
Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst
forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis,
og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i
forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er
forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-
helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp
og/eller administrative arbeidsprosesser.
FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i
ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet,
standardisering og god praksis.
Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og
forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og
selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber
under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for
kvalitetssikring. I samordning med temaet ”Kvalitet og
pasientsikkerhet” og «Ledelse» bør tilgrensende regler som
Internkontrollforskriften m.v. dekkes.
FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover,
særskilte organer og saksbehandlingsformer
av særlig betydning for den enkelte
spesialitet.
Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder.
Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om
smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon,
førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes
også temaer om særskilte prosesser og organer, som
eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør
knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på
ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.Tar
sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av
særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som
abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon
osv).
Kode i
Lovdata
Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer
FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for
brukermedvirkning på systemnivå som gir
bruker(representanter) reell mulighet til å
påvirke beslutninger.
Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning.
Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra
ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre
brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha
klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å
gi denne/disse reell innflytelse.
FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske
prinsipper for å planlegge, gjennomføre og
evaluere opplæring av pasienter og
pårørende i samhandling med relevante
profesjonsgrupper.
LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har
behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere
en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må
derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en
helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et
likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere
og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper.
Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som
fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel
handle om hvordan styrke personers selvregulering,
mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter,
bevissthet og bruk av egne ressurser.
FKM LM-59 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen
arbeidsplass, andre deler av helse- og
omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og
diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan
ha for pasientgrupper spesialistens arbeid
omfatter.
Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken
rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og
omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning
osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme
forståelse for at man er en del av en større tjeneste.
FKM LM-60 Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om
tiltak for å fremme samhandling som gagner
den enkelte pasient og tjenesten som helhet.
Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det
stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man
ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne
vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle
dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det
både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av
institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre
relevante aktører i samfunnet.
Kode i
Lovdata
Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer
FKM LM-70 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og
forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og
egen rolle som fagperson.
FKM LM-71 Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig
leder, teamleder, prosjektleder) og
forskjellen på disse rollene og rollen som
linjeleder.
FKM LM-72 Kjenne til hvordan organisering
(arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker
kvaliteten i pasientbehandlingen.
FKM LM-73 Kunne reflektere over hvordan egne
egenskaper, holdninger og verdier påvirker
arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker,
leder og kollega.
FKM LM-74 Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt
styrings- og ledelsesmodell i helse- og
omsorgstjenesten.