INNHOLD - Spekter Spekter/Beretninger/spekter... · 2014. 4. 7. · 12 SPEKTER Årsrapport 2013 13 og bakgrunnsinformasjon Spekter har også opplevd en kraftig økning i antall henvendelser

3

INNHOLD

Forord 3

Spekters identitet 6

Spekters mål og posisjoner 7

Spekters strategi 8

Spekter på den offentlige arena 10

Inntektspolitikken og mellomoppgjøret 2013 12

Arbeidstid 15

Pensjonsreformen 16

Arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv 16

Utdanning og kompetanse 19

Streikens utvikling 20

Sektorsatsinger 21

Kontroll og tilsyn 24

Lederes handlingsrom 25

Bruk av sosiale medier 26

Forvaltningspolitikk 26

Medlemsaktiviteter 30

DrIften av Spekter 32

Økonomi 32

God virksomhetsstyring 33

Ytre miljø 37

Arbeidsmiljø 38

Likestilling 38

Styrets sammensetning 39

Utsikter 40

Regnskap 48

SPEKTER Årsrapport 2013 54

Arbeidsgiverforeningen Spekter rundet i 2013 sine første 20 år med ytterligere å befeste sin posisjon som samfunnsaktør. Spekters kommentarer og meninger har i løpet av året blitt stadig mer etterspurt, og flere av de målene og posi-sjonene vi har arbeidet systematisk for de siste årene, har fått gjennomslag.

Etter at Spekter har satt behovet for å tenke nytt for å løse fremtidens arbeids-kraftbehov på dagsorden gjennom flere år, fikk vi i den nye regjeringens til - tredelseserklæring gjennomslag for å endre arbeidstidsreglene og for forslaget om å nedsette et arbeidstidsutvalg

Av andre større saker som Spekter har markert seg på i 2013, er tiltak for infra-struktur som gjør arbeidsveien rask og effektiv, rammevilkår for ledelse, en fornyet utdannings- og kompetansepolitikk og utfordringer og muligheter ved bruk av sosiale medier i arbeidslivet

Medlemsmassen er stabil, og tilbakemeldingene fra medlemmene på service og tjenester fra Spekter er gode

FORORD



SPEKTERS MÅL OG POSISJONER

Spekters mål og posisjoner er et resultat av den oppgaven arbeidsgiverforeningen fikk i 1993 Etter EØS-avtalen fulgte blant annet avvikling av statlige mono-poler og etablering av nye markeder Spekter skulle bidra til at endringene kunne gjennomføres i konstruktivt samarbeid med fagbevegelsen

For Spekter innbærer det å søke en helhetlig tilnærming til arbeidet med å sikre økonomisk verdiskapning og bære-kraftige velferdsordninger Spekter arbeider kontinuerlig for nødvendig innovasjon, effektivitet og kvalitet på det offentlige tjenestetilbudet, og for økt mobilisering av arbeidskraft gjen-nom å arbeide for arbeidslivsreguleringer og pensjons- og trygdeordninger som styrker arbeidslinjen

Spekter er i dag en tydelig og nyska- pende aktør som blir lagt merke til i arbeidslivspolitikken og samfunnsdebatten

Spekters politiske arbeid tar utgangs-punkt i en bærekraftig utvikling av næringslivet og velferdsstaten Verdi-skaping og konkurranseevne må sikres gjennom effektiv ressursbruk og kontinuerlig utvikling av arbeidslivets rammebetingelser Spekters politiske arbeid skal bidra til suksess for våre medlemmer, og gi gevinster for det norske samfunnet

Spekter organiserer private og offentlige eide virksomheter som bærer et ut-preget samfunnsoppdrag, eller som gjennom sin forretningsdrift og sine leveranser bidrar til at andre løser sitt samfunnsoppdrag

Spekter er dominerende som arbeids- giverforening for virksomheter innen sektorene helse, samferdsel og kultur Fordi de fleste av Spekters medlemmer har vært gjennom store endringer i sin tilknytningsform og struktur, er våre løsninger formet i et omstillingsrom, og basert på det beste i tradisjonene fra så vel privat som offentlig sektor Spekter

er derfor en nytenkende arbeidsgiver- forening Spekters tariffavtaler og arbeidsgiver-posisjoner bygges opp rundt den enkelte virksomhets utfordringer og mulighets-rom blant annet for å styrke ledelsens posisjoner For å ha høy oppmerksomhet på den enkelte medlemsvirksomhet, er Spekter en ubyråkratisk og høyt kvalifi-sert organisasjon Dette gjør Spekter kjapp på foten, slik at organisasjonen raskt kan agere og bistå sine medlem-mer Høy grad av tilgjengelighet verd-settes og styrker medlemstilhørigheten

Spekters identitet bygges så vel internt som eksternt ved at medarbeiderne er nysgjerrige, modige, utholdende og byggende

Spekter skiller seg fra andre arbeids- giverforeninger ved at medlemmene er relativt få, men til gjengjeld store og mellomstore virksomheter Til sammen er det ca 200 000 ansatte i Spekters 220 medlemsvirksomheter

SPEKTERS IDENTITET– VEIER TIL VERDISKAPNING OG VELFERD


Spekter har de senere årene markert seg tydelig når det gjelder å dokumen-tere hvordan endret praktisering av arbeidstidsbestemmelsene kan føre til både utløsing av mer arbeidskraft, mer hensiktsmessig drift for virksomhetene og ikke minst større mulighet for det enkelte individ til å øke sitt arbeidstilbud Styret har i 2013 forsterket arbeidet med at det må være et tettere samar-beid mellom arbeidslivet og utdannings-institusjonene slik at utdanningene er mer arbeidslivsorienterte Frafallet fra både videregående skole og høyere utdanning er bekymringsfullt Spekter deltar på flere arenaer innenfor treparts-samarbeidet for å bidra til at frafallet reduseres og for å sikre en arbeidslivs-orientert utdanningspolitikk

Styrets strategier og mål er av langsiktig karakter Spekter bygger systematisk opp faktabasert dokumentasjon med kvalitet og tyngde som presenteres gjennom media, gjennom aktivitetene i trepartssamarbeidet, tariffavtale revi-sjoner og annet aktivt påvirkningsarbeid

Fornøyde medlemmer som slutter opp om Spekter, er foreningens viktigste suksesskriterium Styret har lagt vekt på at Spekter skal kjennetegnes av nærhet til medlemsvirksomhetene, rask respons, høy faglighet og skreddersøm Gjennom medlemstilfredshetsundersøkelser følger styret med på at disse målene nås

SPEKTERS STRATEGI

Arbeidet med å utvikle og profilere Spekter som en alternativ arbeidsgiver-forening, som tydelig skiller seg fra de andre arbeidsgiverforeningene, har vært viktig for styret også i 2013 Dette har ledet til økt synlighet, relevans og gjen-nomslag på den offentlige arena og har kommet til uttrykk i form av økt interesse rundt foreningen

Styret har lagt til grunn for Spekters arbeid at privat og offentlig sektor er gjensidig avhengig av hverandre Utfordringene fremover er å sikre et konkurransedyktig norsk næringsliv, og å videreutvikle en god og effektiv offentlig sektor innenfor rammen av den norske modellen Dette var også tema for Spekter 20-års konferanse i desember 2013

Styret har også i 2013 hatt fokus på tiltak som kan bidra til å mobilisere arbeidskraft og å føre en ansvarlig inntektspolitikk Samtidig er det gjennom året vektlagt å styrke grunnlaget for Spekters sektorpolitiske

engasjement og samtidig se dette i sam-menheng med vårt arbeidslivspolitiske engasjement

Når det gjelder lønnsdannelsen, har Spekter gjennom flere år pekt på at inntektspolitikken og de virkemidlene som anvendes ikke gir gode nok resul-tater når det gjelder å sikre konkurranse-evnen Spekter har vært representert og deltatt aktivt i Holden III-utvalget som ble nedsatt i desember 2012 og som la frem sin NOU i desember 2013

Styret arbeider langsiktig og syste-matisk med å legge til rette for nød-vendige endringer i arbeidslivspolitikken, og mener at evnen til å mobilisere arbeidskraft vil være avgjørende for at samfunnet fortsatt skal kunne kjenne-tegnes ved høy sysselsetting, lav ledig-het og universelle velferdsgoder

Styret tar utgangspunkt i arbeidslivs-politikkens mål og virkemidler, og i styr-ets diskusjoner står særlig spørsmålet om arbeidstidsordningene sentralt


og bakgrunnsinformasjon Spekter har også opplevd en kraftig økning i antall henvendelser om å holde foredrag og å delta i ulike debatter

I 2013 var arbeidstid og arbeids- kraftbehov blant de store temaene Spekter satte på dagsorden Da den nye regjeringen tiltrådte, fikk Spekter gjennomslag i regjeringserklæringen ved at den nye regjeringen i tråd med Spekters forslag, lovet å nedsette et arbeidstidsutvalg og å endre arbeids-tidsreglene slik at de passer bedre til dagens samfunn, arbeidsliv og familie-strukturer

Infrastruktur som gjør arbeidsveien rask og effektiv, rammevilkår for ledelse, behovet for utdanning etter arbeids-livets behov og utfordringer, samspillet mellom private og offentlige aktører i helsesektoren og muligheter knyttet til bruk av sosiale medier i arbeidslivet har også vært temaer Spekter har frontet på den offentlige arena

Mot slutten av 2013 har Spekter også økt tilstedeværelsen i sosiale medier Spekter er tilstede med egen profil på Facebook og Twitter Dette gir foreningen anledning til å formidle synspunkter, forklare, oppklare og ikke minst debat-tere med andre aktører I tillegg bruker både administrerende direktør og andre ansatte sosiale medier for å fremme Spekters posisjoner

For å effektivisere kommunikasjonen mot medlemmene og andre viktige målgrupper lanserte Spekter i 2013 nye nettsider, og videreutviklet Aspekter til å bli et digitalt nyhetsbrev som sendes ut hyppigere og er mer ferskvare enn det tidligere trykte fagbladet Aspekter sendes ut til omlag 3 000 mottakere, og det nye formatet har fått mange positive tilbakemeldinger

Styret har i sin satsingsstrategi lagt vekt på at Spekter skal drive påvirkningsarbeid gjennom synlighet og deltakelse i samfunnsdebatten om viktige saker for våre medlemmer

Målet med medieomtale og synlighet på den offentlige arena har vært å øke Spekters relevans som interesse-organisasjon, og dermed oppnå økt gjennomslag for våre synspunkter og forslag

Spekter har mulighet til å ta mange offensive posisjoner, også i saker vi ikke initierer selv Spekters posisjon i IA-debatten er et eksempel på det, ved at vi aktivt tok til ordefor at avtalen fikk et utvidet mobiliseringsperspektiv Eksempel på egeninitierte saker er fremtidens arbeidskraftsutfor- dringer, kvinners tilknytning til arbeids-livet, arbeidstidsinitiativene, inntekts-politikken, lederes handlingsrom, utdannings- og kompetansepolitikk, bruk av sosiale medier og samferdsels-politikkens betydning for mobilisering

av arbeidskraft Dette er saker hvor Spekter anvender mye ressurser og har hatt høy medieprofil

Utgangspunktet for Spekters engasje-ment og posisjoner på den offentlige arena er at foreningen skal represen-tere et alternativ gjennom å være faktabasert, utfordre, tenke nytt, presentere konkrete løsninger og ved å være tydelig

Spekter har også i 2013 vært proaktive i mediearbeidet Lederskiftet i Spekter resulterte i et titalls større portrett-intervjuer av ny administrerende direktør hvor også Spekters budskap og posi-sjoner kom tydelig frem

Spekter har i 2013 ytterligere befes- tet sin posisjon som samfunnsaktør Spekters kommentarer og meninger er stadig etterspurt I tillegg oppleves det at journalister, politikere, forskere og embetsverket i økende grad henvender seg med spørsmål om Spekters synspunkter, posisjoner, fakta

SPEKTER PÅ DEN OFFENTLIGE ARENA


handelspartnere og i forhold til produk-tivitetsutviklingen 2013 er likevel forstått som et retningsskifte, og lønns- oppgjøret 2014 bør derfor kunne følge denne nye trenden

Mellomoppgjøret i Spekter ble gjennom-ført uten streiker og innenfor de inn-tektspolitiske forutsetningene.

Inntektspolitikken og mellom-oppgjøret 2013Etter at blant annet Spekter og Norsk Industri hadde arbeidet for det, besluttet Regjeringen å nedsette et utvalg – Holden III – for å vurdere lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Utvalget var et spesialistutvalg med alle hovedorganisasjoner representert

Utvalget har gitt en beskrivelse av petroleumsnæringens virkning på norsk økonomi og de konkurranseutfordringer norsk næringsliv står overfor med ca 70 prosent høyere timelønnskost-nader i industrien enn gjennomsnittet av våre handelspartnere Utvalget har også gitt en analyse av forholdene i arbeidsmarkedet etter at Norge har fått betydelig økt tilgang på arbeidskraft utenfra og hvordan en redusert produk-tivitetsvekst bør påvirke reallønningene

Holden III-utvalget er et viktig bidrag til virkelighetsbeskrivelsen og utvalget foreslår flere tiltak som vil styrke frontfagets legitimitet som virke-

middel for å gjennomføre inntekts- regulerende beslutninger Mer moderate inntektsoppgjør i årene som kommer vil bidra til å svekke sårbarheten i økono-mien knyttet opp i oljepris og mindre gunstig bytteforhold med utlandet

Mange av de analysene Spekter og Norsk Industri gjorde sammen i 2012 for å styrke virkemidlene i inntektspolitikken, er brakt videre og utdypet av Holden III-utvalget Utvalgets innstilling vil bli gjennomgått og diskutert frem mot overenskomstrevisjonen 2014 Dette bør på kort sikt bidra til at forskjel-lene i lønnskostnader mellom Norge og våre viktigste handelspartnere ikke blir større, og på lenger sikt at gapet reduseres

Mellomoppgjøret 2013 viste at partene klarte å trekke lønnsveksten ned med ca 0,5 prosentpoeng i forhold til året før 3,5 prosent lønnsvekst ga imidlertid en reallønnsvekst på ca 1,5 prosent Dette er fremdeles for høyt i forhold til kostnadsnivået hos våre


Arbeidstid Spekter har over flere år satt arbeids-tidsreguleringene på dagsorden og oppnådd betydelig politisk oppmerk-somhet i de saker som har vært frem-met Særlig har Spekter fokusert på arbeidstidsbestemmelsene som instru-ment for å mobilisere mer arbeidskraft Diskusjonene om deltid og den betyd-ning arbeidstidsordningene har for deltidsbruk, har vært sentrale debatter Spekter har initiert og markert seg i Det har også vært vektlagt å synlig- gjøre de problemer virksomhetene har med å etablere arbeidsplaner tilpasset driftsbehovene

Rammene for det arbeidstidsutvalget som den nye regjeringen har varslet nedsatt, er i tråd med Spekters innspill I tillegg har Regjeringen uttalt at den vil endre noen av arbeidstids-bestemmelsene, for eksempel reglene for gjennomsnittsberegning Bestem-melsene om gjennomsnitts-beregning er de mest krevende for Spekters med-lemmer i forhold til hensiktsmessig drift

Samarbeidet med Fagforbundet (LO) om arbeidskraftsutfordringene i helsesektoren er videreført i 2013 Arbeidet har overføringsverdi til de fleste av Spekters medlemsvirksom-heter Partene har blant annet hatt et prosjekt med Arbeidsforsknings- instituttet (AFI) om frivillig deltid I til-legg jobbes det aktivt med ulike kompetanse- og utdanningstiltak som kan bidra til at flere får hele stillinger

ARBEIDSTID


mobiliseringsavtale for arbeidslivet (MOA-avtale) Styret har vært opptatt av å dreie fokus fra inkludering til mobi-lisering, slik at en ny avtale skulle omfatte flere grupper enn de som har vært omfattet av inneværende IA-avtale I tillegg har Spekter vært invol-vert i arbeidet med å etablere erfaringsgrunnlag for en eventuell ny IA-avtale Sintef har levert sin evaluering som i korte trekk sier at avtalen har potensial for å bidra på de tre delmålene (redusert sykefravær, økt sysselsetting av personer med redusert funksjons-evne og økt yrkesdeltakelse etter fylte 50 år), men at endringer må til Spesielt gjelder dette sanksjons-regimet i for-bindelse med sykefravær som ble innført sommeren 2011

Arbeidsdepartementet etablerte i april en partssammensatt gruppe som sommeren 2013 leverte en erfarings- og anbefalingsrapport Spekter var representert i gruppen som blant annet konkluderte med at IA- satsingen i store trekk hadde vært vellykket I en

eventuell ny avtaleperiode må man imidlertid få på plass en del endringer som gjør avtalen enda mer virkningsfull Gruppens anbefalinger korresponderer godt med Spekters posisjoner og inne-bærer blant annet mer forskning rundt kjønnsforskjeller i sykefravær og effek-ter av tiltak, forenkling av oppfølgings- og sanksjonsregimet og tydeliggjøring av de ulike aktørenes ansvar i IA- arbeidet Videre ble det uttalt at målgruppene burde ligge fast, men at målformulerin g - ene og innretningen kunne justeres Her er det rom for å innarbeide mobili-seringstankegangen

Spekter har siden IA-avtalen ble inngått for vel ti år siden, arbeidet systematisk med å følge opp avtalen, både i parts-relasjonen, mot myndighetene og mot medlemmene På sentralt nivå er Spekter fast medlem i oppfølgings- gruppen under ledelse av Arbeids-departementet I tillegg er Spekter representert i flere undergrupper med ulike oppgaver knyttet til IA-arbeidet

Pensjonsreformen Stortinget vedtok i desember ny tjenestepensjonslov Dette var en oppfølging av Banklovkommisjonens forslag til ny hybridpensjon Spørs- målet om en avvikling av ytelses- ordningene i privat sektor er imidlertid utsatt, og Spekter vil derfor fortsatt målbære det syn at slike ordninger må avvikles fordi de ikke representerer tilstrekkelig forutsigbarhet for arbeidsgiver

Det ble også vedtatt en endring av innskuddspensjonsloven slik at den er tilpasset knekkpunkt i ny folke- trygd, og slik at det åpnes for en mulighet til å ha innskudd fra første krone Regjeringen har gjennom forskrift vedtatt nye og økte maksimale spare-satser for innskuddspensjonsordninger slik at dette nå fremstår som et svært attraktivt pensjonsprodukt for privat sektor Dette er i tråd med de syns-punkter Spekter har fremmet Det er også gledelig å registrere at Finans-departementet nå har slått fast at

AFP- forpliktelser ikke behøver balanse-føres, noe Spekter har vært opptatt av

Stortinget har vedtatt ny uføretrygd i Folketrygden som skal gjelde fra 2015 Regjeringen har fremmet forslag til ny uførepensjon for offentlig sektor som er tilpasset endringene i Folketrygden Det gjenstår imidlertid fortsatt å tilpasse alderspensjonen i offentlig sektor til prinsippene i pensjonsreformen, og Spekter vil være en pådriver i dette arbeidet

Banklovkommisjonen har videre frem-met forslag til ny uførepensjon for privat sektor Spekter er tilfreds med at vi har fått gjennomslag for viktige prinsipper i de forslagene som er fremmet, men vi har uttrykt bekymring for at elementer i forslagene ikke i stor nok grad støtter opp om arbeidslinjen

Arbeidet med et mer inkluderende arbeidslivSpekter har i 2013 argumentert for at IA-avtalen må erstattes av en

PENSJONSREFORMEN


regjeringserklæringen slått fast at det er viktig å fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor Dette innebærer blant annet at man sammen med partene i arbeidslivet finner løsninger som reduserer forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor

Utdanning og kompetanseI Spekters arbeid med utdannings- og kompetansepolitikken har hovedfokus vært at Spekters medlemsvirksomheter og samfunnet får nok og kvalifisert arbeidskraft

I 2013 har Spekter vært tydelige på at utdanningssystemet må tilby utdannin-ger av høy faglig kvalitet og som er relevante i forhold til de oppgaver som møter nyutdannede i arbeidslivet Ungdom må ta bevisste utdanningsvalg som i størst mulig grad er i tråd med behovene fremover Dette vil bidra til høyere produktivitet og vil gi grunnlag for å utvikle både privat næringsliv og velferdsstaten

Heller enn å ta til orde for mer utdanning som løsning på kompetanse- utfordringer i alle sammenhenger, arbeider Spekter for at utdannings-

tilbud skal være tilpasset arbeidslivets og samfunnets behov Overutdanning, eller feilutdanning, i forhold til de opp-gaver som skal løses, fører til mistil-pasning i arbeidslivet, og det reduserer tilbudet av arbeidskraft

Spekter arbeider for at arbeidslivet får økt innflytelse på hvordan utdanningene utvikles og de prioriteringer som gjøres med hensyn til utviklingsarbeid og ressursbruk i utdanningssystemet Spekter bidrar til å sette utfordringene innen utdanning og kompetanse på dagsorden, både i det offentlige ord-skiftet og gjennom deltakelse i ulike myndighetsoppnevnte råd og utvalg

Spekter har rettet særskilt oppmerk-somhet mot fag- og yrkesopplæringen Dette representerer arbeidskraft det vil bli stort behov for i årene fremover, og det er et alarmerende høyt frafall fra yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående skole Spekter har deltatt aktivt i Kunnskaps-departementets arbeid for at flere skal g jennomføre og bestå yrkesfaglig utdanning ved blant annet å bedre til-gangen på læreplasser Arbeidet har vært knyttet til den såkalte fornyete samfunnskontrakten, der partene i

I medlemsrelasjonen har Spekter g jennomført flere konferanser og kurs med ulike temaer tilknyttet IA- avtalen I 2012 ble det etablert et prosjekt med mål om å ansette flere med redusert funksjonsevne i Spekter-virksomheter Dette prosjektet har gått i hele 2013 og er et samarbeid mellom partene i Spekters tariffområde, som en del av forpliktelsene i IA- avtalen fra 2010 Dette arbeidet vil fortsette også i 2014

Når det gjelder resultatoppnåelse viser sykefraværstallene fra SSB fortsatt nedgang i sykefraværet Siden 2001, året for den første IA-avtalen, har syke- fraværet gått ned med ca 12 prosent Målet er imidlertid en reduksjon på 20 prosent

Sykefraværet i Spekters medlems-virksomheter utenom helseforetakene ligger om lag på samme nivå som lands-gjennomsnittet Sykefraværet i helse-foretakene ligger på et nivå som er ca 1 prosentpoeng høyere enn landet for øvrig Til sammenligning ligger helse- og sosialsektoren i kommunene 2,5 til 3 prosentpoeng over, i følge tall fra SSB og NAV Hovedårsaken til et høyere fravær i helse- og sosialsektoren er en høyere andel kvinnelige ansatte Kvinner

har i gjennomsnitt 60–80 prosent høyere sykefravær enn menn uavhengig av bransje, sektor eller yrke, og tendensen går i retning av at forskjellen øker I det videre arbeidet mener styret det vil være viktig å få større forståelse av hva som ligger bak denne økende forskjellen, og utvikle virksomme tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet blant kvinner

Delmål 2 som har som målsetning å få flere med redusert funksjonsevne i arbeid har hatt liten grad av målopp-nåelse da sysselsettingsandelen i denne gruppen har ligget relativt konstant de siste 10 årene

Når det gjelder å øke den gjennomsnitt-lige pensjoneringsalderen, som er delmål 3 i avtalen, nås ambisjonen i sin helhet med en økning på seks måneder De eksakte tallene for dette vil foreligge i februar 2014 Det er grunn til å anta at økningen i avgangsalder i stor grad er en effekt av pensjonsreformens virkning i privat sektor I offentlig sektor har man enda ikke fått et pensjonssystem som i samme grad stimulerer til arbeid noe som i seg selv tilsier endringer i offentlig tjenestepensjon Spekter har gjennom 2013 ved gjentatte anledninger tatt til orde for at disse endringene nå må gjennomføres, og Regjeringen har i


utredningen er at det er igangsatt et arbeid for å utvikle beredskapsplaner i alle virksomheter som ikke kan stenges helt ned under streiker, slik at det kan inngås forhåndsavtaler om unntak fra streik slik det er hjemlet i Spekters Hovedavtale

I 2013 ble flere kraftselskaper, Statnett og Relacom dratt inn i en sympatiaksjon som El og It- forbundet gjennomførte for å få opprettet tariffavtale i den uorganiserte IT-bedriften Atea For å unngå spillet om dispensasjoner, ble det tatt initiativ til å utvikle en egen avtale med de tillitsvalgte lokalt for å kunne opprettholde Statnetts ansvar for landets proaktive beredskap En om-fattende avtale ble inngått, men ble senere overprøvd av forbundet sentralt Regjeringen grep inn med forslag om tvungen lønnsnemnd like etter Proses-sen har gitt Spekter nyttige erfaringer i forhold til hvordan arbeidsgiver må bygge opp beredskapsstrategier for å kunne takle streikesituasjoner Lønns-nemnda ga for øvrig ikke El og It-forbun-det noen ny posisjon i forhold til Atea

SektorsatsingerInnenfor hver av de sektorene der Spekter er dominerende (samferdsel, helse og kultur) er det også i 2013

arbeidet med å utvikle sektor-/nærings-politiske posisjoner Styret har etablert et sektorråd i hver av sektorene, som støtter administrasjonen i dette arbei-det Utfordringene innenfor sektorpoli-tikken er å kunne forene medlemmenes ulike bransjeinteresser til helhetlige posi-sjoner som favner over sektoren De tre sektorområdene har likhetstrekk ved at de alle er viktige for utviklingen av næringslivet og velferdsstaten I tillegg er dette sektorer med sterke politiske ambisjoner og mål, offentlige penge-strømmer og særskilte reguleringer Utviklingen i offentlige reguleringer og blandingen av klassiske private aktører og offentlige aktører som bærere av definerte samfunnsoppdrag, gir Spekter grunnlag for å utvikle posisjoner som også er sektorovergripende Spekters satsinger tar alltid utgangspunkt i et definert behov i markedene, hva virk-somhetene kan bidra med for å møte utfordringene, og på dette grunnlaget bidra med aktive og byggende forslag for politisk satsing De to siste årene har det blant annet vært lagt betydelig arbeid i å utvikle posisjoner når det gjelder anbudsordninger og offentlige bestillerfunksjoner

Styret har lagt vekt på å bygge på sammenhengen mellom arbeidslivs-

arbeidslivet og myndighetene samar-beider om målrettede tiltak for å øke antall læreplasser og å utvikle fag- og yrkesopplæringen Videre arbeider Spekter både i to- og trepartsrelasjonen med å følge opp tiltakene i Meld St 20 (2012–2013) På rett vei

I sammenheng med en satsing på fag- og yrkesopplæringen, må det også satses på gode videreutdannings- og spesialiseringsmuligheter for de med fagbrev Fagskolene representerer et slikt tilbud som både bør gjøres mer kjent og bygges ut ytterligere

Innen høyere utdanning er det et stort frafall og for mye omvalg av studier Det er alt for mange smale studie- tilbud, og det er grunn til å stille spørs-mål ved hvor relevante en del av studietilbudene er for arbeidslivet Frem-skrivninger av kompetansebehov (SSB) tilsier at etterspørselen blir størst etter de med korte høyere utdanninger (profesjonsutdanninger), og et visst overskudd av de med lang høyere utdan-ning (master) Når det gjelder utdannin-gene som er relevante for helse- og velferdssektoren har Spekter spilt en aktiv rolle i arbeidet med oppfølging av stortingsmeldingen «Utdanning for velferd»

Det er gledelig å registrere at Spekter i økende grad oppfattes som en relevant aktør i utdannings- og kompetanse-spørsmål og i 2013 bl a er oppnevnt som representant i Rådet for samarbeid med arbeidslivet ved NTNU

Streikens utviklingSpekter har fulgt utviklingen av norske streiker nøye siden 2002 Fafo har på Spekters oppdrag levert flere forsk-ningsrapporter for å skape et grunnlag for å kunne forstå streikene bedre Dette handler både om hvorfor de oppstår, hvordan de gjennomføres og hvilke resultater som oppnås I 2013 gikk Fafo gjennom myndighetenes anven-delse av tvungen lønnsnemnd for å avslutte streiker Denne rapporten gikk også mer i dybden på den praksis som har utviklet seg i Norge etter 1998, hvor de streikende forbundene gir omfat-tende dispensasjoner under streiken Rapporten viser at disse dispensasjons-regimene har gitt flere streiker av lenger varighet med den konsekvens at regje-ringen oftere har måttet foreslå anven-delse av lov om tvungen lønnsnemnd

Rapporten viser at den skepsisen Spekter har hatt til utviklingen av dispensasjonsregimer har vært vel-b e g r u n n e t Ko n s e k ve n s e n e av


incentiver til handlinger som har markedslignende effekter Spekter har derfor stor oppmerksomhet knyttet til utviklingen av rammebetingelser, styringssystemer og forutsetning for ledelse innenfor dette kraftfeltet av ulike interesser, hvor ingen går i fakkeltog for helhetlige løsninger, og hvor tariffavtalene og arbeidslivs- løsningene er helt sentrale virkemidler for aktørene

Spekter har også i 2013 arrangert både større konferanser og frokostmøter innenfor alle de tre sektorene for å utvikle synspunkter og posisjoner I arbeidet med Nasjonal Transportplan har Spekters initiativ i forhold til at aktørenes forslag til løsninger må ligge som en bedre premiss i planarbeidet, blitt hørt, og det er nå gitt signaler om en infrastruktursatsing som er meget positiv Spekter har også vært aktive i forhold til at Regjeringen nå setter organiseringen av jernbane på dags-orden i 2014 Hensikten er å sikre bedre sammenheng mellom markedets og kundenes behov og investeringspriori- teringer, og utvikle tydeligere ansvars-forhold innenfor sektoren

Det arbeides aktivt for at det skal satses sterkere for å få mer gods over på

jernbane, og det er iverksatt arbeid for å forstå konkurransebetingelsene i buss-bransjen bedre I denne sammenhengen spiller tariffavtalene en vesentlig rolle I helsesektoren har Spekter satt søke lyset på styringssystemenes rapporterings konsekvenser, på hvordan profesjonsinteresser og profesjons-utdanninger utfordres gjennom endrin-ger i arbeidsprosesser, og hvordan dette slår inn i de tradisjonelle tariffavtalene Det faktum at pasientene/borgerne får juridiske rettigheter og tilgang til mer og mer informasjon, setter nytt press på virksomhetene og de politiske ramme betingelsene for styring og ledelse Spekter har i denne sammen-heng iverksatt et arbeid for å sikre at offentlige og private aktører sammen skal kunne løse utfordringene på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte Presset i arbeidsmarkedet og demografiske endringer gir større ut fordringer i denne sektoren enn i noen andre sektorer

For å kunne utvikle et grunnlag for offensiv satsing innenfor kultursektoren, er aktivitetene i 2013 konsentrert om å samle kunnskap Det er etablert fire pro-sjekter som skal legge grunnlaget for en bedre forståelse av arbeidsmarkedet og aktørenes tilknytning til institusjonene

politikken og sektorpolitiske ambisjoner Koplingen mellom satsingen på å mobil isere arbeidskraft og utviklingen av infrastruktur og gode kollektivløsninger, gir posisjoner når det gjelder langsiktige infrastruktur- investeringer, by- og regionalutvikling, effektiv organisering av aktørene og politiske prioriteringer

Tariffavtalene inneholder alltid forutsetninger for driften av virksomheten Mange av tariffavtalene som gjelder for aktørene i sektorene er utviklet i en tid hvor konkurransevilkårene og de politiske rammebetingelsene var helt annerledes enn de er i dag Arbeidet med å sikre at tariffavtalene utvikles slik at de fremmer effektiv drift, velfungerende markeder og samtidig sikrer aktørene gode rekrut-teringsposisjoner i sine arbeidsmarkeder er derfor et helt sentralt satsingsom-råde Innenfor kultursektoren gir for eksempel den teknologiske utviklingen store utfordringer i forhold til opphavs-rettsproblemstillinger Opphavsretten er i mange tilfelle regulert i tariffavtaler og er utviklet i en tid med helt andre utfordringer

Det offentlige investerer offensivt i bygg og infrastruktur innenfor alle sektorer Investeringer og finansieringsløsningene

gir sentrale forutsetninger for fremtidig drift Innenfor de ulike sektorene utvikles varianter av løsninger, og det etableres aktører som skal utvikle effektive drifts-systemer på basis av rammevilkårene som utvikles Også her ligger store sektor overgripende utfordringer i forhold til å definere ansvar og sikre at inves-terings- og finansieringsløsningene gir de beste driftsforutsetningene for de oppgavene operatørene skal utføre

Felles for alle sektorene er at interes-sentene er svært fragmentarisk organi-sert, og de er mange I tillegg representerer alle de tre sektorene politikk-områder som står høyt på dagsorden til alle politiske partier og deres satsinger Dette stiller krav til lederne i virksom-hetene som er helt spesielle Utvikling av ledere med handlekraft og gjennom-føringsevne er vesentlig for å sikre gjennomføringen av politiske mål og ambisjoner, samtidig som aktørene skal lykkes i sine markeder Noen av disse markedene fungerer helt tradisjonelt på kundenes premisser I sektorene hvor politiske ambisjoner skal møte kundenes/brukernes behov og etter-spørsel, og det samtidig skal utvikles konkurranse mellom virksomhetene, er fellestrekket at de offentlige penge-strømmene på ulike måter gir aktørene


og sosialsatsingen har kommet lengst og vil bli gjennomført i 2014–15

Lederes handlingsrom Spekter har de siste årene fokusert på lederes utfordringer og deres hand-lingsrom for å utøve ledelse Det er blitt populært i mange sammenhenger å framheve fortrinnene i den norske arbeidslivsmodellen Dette har bidratt til at det er blitt lastet inn stadig flere krav og reguleringer i «den gode saks tjeneste» Styret har derfor sett det som viktig at det ble gjort en gjennomgang av hvilken betydning ulike drivkrefter, formelle rammer, partsinteresser og oppfatninger har for styringsautoritet og utøvelse av ledelse innenfor den norske modellen og derved lederes gjennomføringskraft

Temaet ble dokumentert gjennom flere utredningsrapporter og var grunn-laget Spekterkonferansen 2013 med utgangspunkt i Gjørv-kommisjonens rapport om evaluering av myndighetens beredskap og handlinger 22 juli 2011 Hovedbudskap på konferansen var at tiden er inne for å se på handlings-rommet for utøvelse av ledelse og hvor-dan dette handlingsrommet respekteres og anvendes En viktig dimensjon i denne sammenheng var hvordan medvirk-

nings systemene er utviklet i offentlig sektor og da også har betydning for virk-somheter med røtter i offentlige sektor

Det er store ulikheter mellom medvirk- ningstradisjoner i privat og offentlig sektor Det er derfor tatt initiativ til en sammenligning mellom hvordan medvirkning praktiseres mellom ulike typer virksomheter Siktemålet har vært å belyse hvorfor det i tilfellet oppstår forskjeller, og hvordan det skal være mulig å få til mer velfungerende rammevilkår for medvirkning i offentlig sektor og for virksomheter i offentlige pengestrømmer Et viktig punkt er da å få illustrert om ledere og tillitsvalgte oppfatter at de har et «felles-prosjekt» knyttet til virksomhetens drift og utvikling som grunnlag for sitt samarbeid

Etter styrets oppfatning er det er behov for å styrke faglighet og relevant doku-mentasjon av grunnlaget for ledelse og organisering innenfor den norske arbeidslivsmodellen som en motvekt mot de sjablongmessige og overflatiske påstandene som debatten i økende grad preges av Mye av ledelsesforskningen er svært fragmentert og forankret i de enkelte forskeres teoritilhørighet, og ofte basert på et utpreget

og andre finansieringsformer for kultu-rell aktivitet, opphavsrett og nye former for formidling og investeringer og ved-likehold av den infrastrukturen som eta-bleres for å formidle «levende» kunst

Kontroll og tilsynTil tross for at det dokumenteres blant annet i internasjonale, sammen- liknende studier og i SSBs levekårs-undersøkelse at forholdene i norsk arbeidsliv gjennomgående er meget gode, har myndigheter og arbeidstaker-organisasjonene stadig søkt etter nye, regelbaserte og detaljorienterte kontrollordninger Dette i stedet for å stille spørsmål ved hvordan tilsynsmyn-digheter og arbeidslivets organisasjoner best kan stimulere ledelse og ansatte i virksomhetene til selv å ivareta og ut-vikle sitt arbeidsmiljø, i tråd med arbeids-miljølovens bestemmelser

Spekters arbeid innen feltet tilsyn og kontroll har i 2013 særlig fokusert på hvordan Arbeidstilsynets aktiviteter treffer medlemsvirksomhetene I dette arbeidet har Spekter engasjert KPMG til å foreta en gjennomgang av Arbeids-tilsynets virksomhet, med vekt på risiko-basert utvelgelse, tilsynsmetodikk og hvilke erfaringer et utvalg medlems-virksomheter har hatt med dette Målet

var å få Arbeidstilsynet til å initiere en gjennomgang av sin egen virksomhet KPMG avleverte sin rapport i mai Spekters ledelse innledet deretter dialog med ledelsen i Arbeidstilsynet om funnene i rapporten Funnene er også brukt som grunnlag i arbeidet med å møte Arbeids-tilsynets nye, planlagte satsinger inn mot Spekters medlemsvirksomheter

Arbeidstilsynet har så langt valgt å innta en defensiv holdning, og har i begrenset grad vist at det tar kritikken inn over seg Tilsynet har så langt ikke vært villig til å initiere den gjennomgangen av sin egen virksomhet som vi har bedt om I 2014 er det derfor naturlig at Spekter tar bud-skapet videre til Arbeidsdepartementet, og ber om at statsråden initierer en slik gjennomgang

Spekter deltar også i Rådet for Arbeids-tilsynet og noen av de regionale rådene I Rådet for Arbeidstilsynet har blant annet tilsynsstrategien 2013–2016 vært tema Denne strategien innehar også utvelgelse av ulike satsningsområder som er organisert i ulike partsgrupper etter representasjon i de ulike sektorer eller næringer Spekter har i denne sam-menheng vært representert i helse- og sosialsatsingen, satsingen mot bygg- og anlegg og mot unge i arbeidslivet Helse


som ble gjort på 90-tallet Markedet ble tatt i bruk for å levere offentlige tjenes-ter, virksomheter ble skilt ut fra forvalt-ningen og etablert som selvstendige selskaper, og markedene ble regulert på nye måter Etter 2005 har det vært en reformpause når det gjelder utskilling av statlige virksomheter Spekter har tidli-gere gjennomført en analyse av poten-sialet for ytterligere utskillinger Den viser at det fortsatt er et stort potensial for reorganisering av offentlig tjeneste-produksjon Det kan bety ytterligere utskilling av statlige virksomheter, som tilbyr tjenester i konkurranse med private aktører

Spekter har i 2013 tatt initiativ til å sette disse spørsmålene på dagsorden, senest i forbindelse med konferansen ved Spekters 20-års jubileum, «Veier til verdi-skaping og velferd» Vi påpekte her at det de siste 20 årene med suksess har blitt skilt ut mange virksomheter fra forvaltningen Vårt budskap var at man nå bør se på om det kan være hensikts-messig for flere

Når markedet i økende grad tas i bruk for å tilby offentlige tjenester økes kravet til velfungerende markeder og gode samspillmodeller mellom offentlig og privat sektor Spekter har i 2013 tatt

opp erfaringene med anbudsregimene innen både helse- og samferdselssektoren, blant annet med et seminar om «Konkurranseutsetting av offentlige tjenester» Vi har også iverksatt en egen utredning om bussektoren for å få synliggjort om anbudsregimet bidrar til et velfungerende marked

Innenfor alle sektorområdene arbeider også Spekter med å vurdere hensikts- messigheten av kommune- og fylkes-kommunestrukturen sett i lys av utvik-lingen i det offentliges produksjon av velferdstjenester

konsensusperspektiv Styret har derfor lagt vekt på utvikling av et faglig grunn-lag for å sikre den helhet og sammen-heng på dette området som den spesialiserte og fragmenterte forsk-ningsvirksomheten ikke ser ut til å kunne favne Dette arbeidet rommer også dokumentasjon og vurdering av ledelses plattformer som er utviklet i forskjellige virksomheter og sektorer Det har vist seg at slike ideelle platt-former sier lite om ledernes rett og plikt til å treffe beslutninger og de driv-kreftene som virker inn på «Lederes handlingsrom» Det faglige grunnlaget som utvikles innenfor satsingen lederes handlingsrom, formidles g jennom konferanser, nettverk, virksomhets-interne lederutviklingsprogrammer og medie-innspill Grunnlaget danner også et felles faglig fundament ved utsetting av mer spesifikke forskningsoppdrag innenfor ledelsesområdet

Bruk av sosiale medierSosiale medier brukes i økende grad i informasjon, formidling, kommunikasjon og debatter på alle nivåer i samfunnet Utviklingen har gått svært raskt, og slike medier er kommet for å bli Den enkelte kan innta en form for redaktørrolle gjen-nom muligheten til å publisere oppfat-ninger til veldig mange mennesker

Privatsfæren utvides så sterkt at den ikke kan sies å være privat lenger Det minner mer om et offentlig rom Utviklingen med bruk av sosiale medier har bidratt sterkt til at grensene og spillereglene mellom det profesjonelle og private er blitt uklare

For å motvirke at de frie krefters spill skal råde på dette området, har styret ment at det er viktig å bygge et faglig og poli-tisk fundament for å kunne påvirke utviklingen og holdningene på dette området I samarbeid med relevante fagmiljøer er det derfor utredet juridiske og etiske sider ved bruk av sosiale medier i arbeidslivet Her har forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt stått sentralt, og angivelse av hvilke grenser som kan trekkes opp for å styrke lederes formelle grunnlag ved hånd-tering av uheldige sider ved bruk av sosiale medier i virksomheten Det er i denne forbindelse blitt utarbeidet en rapport og arrangert frokostmøte for ledere i medlemsvirksomhetene ForvaltningspolitikkEn effektiv offentlig forvaltning er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv og en velfungerende vel-ferdsstat Spekters medlemmer er en del av den omstillingen av forvaltningen



vant frem i Høyesterett høsten 2013 Spekters styre har vedtatt nulltoleranse for ulovlige aksjoner

Ved utgangen av 2013 har Spekter ferdigstilt et opplæringsprogram som skal tilbys medlemmene fra og med 2014 Opplæringsprogrammet består av en rekke enkeltstående kurs knyttet til lov- og avtaleverket samt ulike HR-relaterte temaer I tillegg til disse kursene tilbyr Spekters administrasjon skreddersydde opplæringsprogrammer til medlemsvirksomhetene

Spekters ca 45 medlemsarrangementer i 2013 omfattet alt fra store dags- konferanser og seminarer til faglige nettverk og frokostmøter, med en samlet oppslutning på i underkant av 2 200 deltakere Spekter har i 2013 også gjennomført en rekke konferanser i samarbeid med partene i arbeidslivet

De større arrangementene evalueres, og tilbakemeldingene fra deltakerne er gode, både med hensyn til tema,

aktualitet, gjennomføring av arrange-mentene og valg av foredragsholdere

Spekter har videreført sin øvrige kurs- og konferanseaktivitet, og tilrettelagt for ulike faglige nettverk Disse arrange-mentene har hatt god oppslutning gjennom hele året

Spekter forvalter 650 overenskomster på medlemmenes vegne og adminis-trerer forhandlingsprosessene ved overenskomstrevisjoner og i mellom-oppgjør

Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er den mest ressurskrevende aktiviteten i Spekter, og store deler av året anven-des For å sikre god gjennomføring og tilfredsstillende resultater i lønnsopp-gjørsprosessene

Spekter yter direkte bistand til medlem-mene hver dag Etter hvert som kom-pleksiteten i arbeidslivspolitikken og arbeidslivsreguleringene øker, øker også behovet for høyt kvalifisert bistand Styret konstaterer at dette har vært økende i 2013

Det nettbaserte veiledningsverktøyet Compendia anvendes av et fler- tall av Spekters medlemmer og får gode tilbakemeldinger, men det fjer- ner ikke behovet for hyppig kontakt mellom Spekter og medlemmene når

kompleksiteten i lederutfordringene og omstillingsprosessene øker

Spekter er involvert i mange tunge prosesser hos medlemmene Aktører fra Spekter er også tungt inne i mange av lederutviklingsprogrammer hos medlemmene

Antall rettslige prosesser øker både i omfang og kompleksitet Samarbeids-avtale med advokatfirmaet BAHR er videreført slik at BAHRs advokater prose derer Spekters saker innenfor den kollektive arbeidsretten Spekters egne advokater bidrar og samarbeider med BAHR om i forberedelsene til, og gjen-nomføring av rettssakene I 2013 var Spekter involvert i tre saker for Arbeids-retten Sakene har hatt stor prinsipiell betydning, og Spekter vant frem i alle I tillegg var arbeidsgiverfellesskapet betydelig inne i en sak som har versert mellom en enkeltstående lege og Oslo Universitetssykehus HF i rettsapparatet for de alminnelige domstolene i to år Oslo Universitetssykehus HF/Spekter

MEDLEMSAKTIVITETER


kr 1 191 352 fra konfliktfondet i 2013, hhv kr 915 561 til Statnett SF og kr 275 791 til Relacom AS

Styret legger forutsetningen om fort-satt drift til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet Kontantstrømmen fra driften er positiv, og Spekter har til-fredsstillende likviditet Overskudds-l ikviditeten er plassert på høy- rentekonto og i rentefond Utover dette er foreningen ikke eksponert for finan-siell risiko

God virksomhetsstyring Spekter er en medlemsstyrt forening, og god virksomhetsstyring defineres av styret som etterlevelse av de mål og overordnede prinsipper Spekter styres og kontrolleres etter, samt de strukturer som regulerer samspillet mellom Spekters administrasjon, styrende organer og Spekters råd-givende organer Virksomhetsstyrin- gen i Spekter er basert på alminnelige foreningsrettslige prinsipper, Spekters vedtekter, styreinstruksen, instruks

for valgkomiteen, instrukser for styrets underutvalg og råd og instruks for admi-nistrerende direktør

Spekter er et interessefellesskap, som er basert på at de beste løsningene tar utgangspunkt i medlemmenes behov Alle Spekters aktiviteter preges av åpen-het og høy grad av involvering av med-lemmene

Generalforsamlingen består av én representant fra hver medlemsvirksom-het Representantene har vektede stemmer avhengig antall ansatte i den enkelte virksomhet Det er også vedtektsfestet regler for stemme-begrensning

Styret leder foreningen i samsvar med foreningens vedtekter og general- forsamlingens beslutninger Styrets arbeidsoppgaver omfatter først og fremst strategi og overordnede organi-serings- og kontrollspørsmål

DRIFTEN AV SPEKTER

Virksomheten i Spekter drives fra Oslo Ved årsskiftet hadde Spekter en beman-ning på 36 personer, 19 kvinner og 17 menn Det er inngått ansettelses-avtaler med to personer som vil tiltre i løpet av februar 2014 og det er planlagt rekrutteringsprosesser av ytterligere noen nye medarbeidere

19 mars 2013 tiltrådte Anne-Kari Bratten som ny administrerende direktør etter Lars Haukaas, som etter sin arbeids avtale skulle fratre ved 65 år Lars Haukaas fortsetter som prosjektdirektør i Spekter

Sommeren 2013 flyttet Spekter fra Oslo sentrum til Majorstuen Det nye leie-forholdet løper frem til 30 06 2021

Økonomi Spekter har en tilfredsstillende økonomi, med basis i en sunn egenkapital- base Som interesseorganisasjon er formålet å sikre en produksjon og aktivitet overfor Spekters medlemmer som er i samsvar med de priorite- ringene styret gjør og innenfor de

til enhver tid disponible økonomiske ressurser

Foreningens driftsresultat for 2013 ble - kr 19 775 Korrigert for finansposter ble samlet årsresultat foreningsdrift 2013 kr 1 384 818 Styret foreslår at årsresultat foreningsdrift i sin helhet overføres til «annen egenkapital»

I 2011 foretok revisor en klassifisering og regnskapsmessig status av Spekters konfliktfond Revisors kon-klusjon er at konfliktfondet er en del av Spekter som rettssubjekt og således bør inngå som en del av Spekters regnskap I overensstemmelse med revisors anbefaling ble nødvendig vedtektsendring foretatt i 2012 I 2013 er således ikke lenger konflikt-fondet skilt ut med eget regnskap, men lagt inn i Spekters regnskap Informa-sjon om fondets størrelse, utgifter og inntekter fremgår av Spekters ordinære regnskap I 2013 ble det i alt innbetalt kr 6 583 463 fra medlemmene til kon-fliktfondet Det ble utbetalt i alt


• Spekters sektorråd helse Lars Vorland, administrerende direktør Helse Nord RH F

• Spekters sektorråd kultur Ellen Horn, teatersjef Riksteatret

• Spekters sektorråd samferdsel Geir Isaksen, konsernsjef NSB AS

Lars Vorland leder også styrets under-utvalg Spekter-Helse

Styret har etablert en prosedyre for egenevaluering, som gjennomføres en gang i året

På områder hvor grupper av medlemmer har særskilte interesser, er det lagt til rette for egne beslutningsprosesser ved at styret delegerer beslutningsmyn-dighet innenfor definerte områder Styret har, i medhold av vedtektene, etablert et eget underutvalg for revisjon av overenskomstene/gjennomføring av lønnsoppgjørene i helseforetakene Underutvalg Spekter-Helse er gitt myndighet til å vedta retningslinjer og fullmakter i anledning forhandlinger om inngåelse og forståelse av landsomfattende, forbundsvise deler av overenskomstene og særavtaler på landsomfattende nivå innenfor virk-somheter som omfattes av lov om helseforetak

Administrerende direktør har ansvar for den daglige drift og ledelse, og representerer foreningen utad i slike saker Styret har fastsatt egen instruks for administrerende direktør

Spekter er avhengig av en nær dialog med medlemmene, både for å sikre god forankring av beslutninger knyttet til politiske posisjoner, og for inngåelse

og revisjon av tariffavtaler Dialogen sikres g jennom direkte medlems- kontakt, møteplasser og rådgivende organer Det er etablert et faglig råd som diskuterer helheten i Spekters arbeidslivspolitiske strategier For helseforetakene er det etablert et eget strategi- og forhandlingsutvalg

I forbindelse med forhandlings- og meklingsaktiviteter nedsettes det forhandlingsutvalg med representanter fra medlemmene, som skal bistå administrerende direktør i de ulike aktivitetene

Det er etablert tre sektorråd i Spekter for henholdsvis samferdsel, kultur og helse Sektorrådene har rådgivende status, og fremmer saker for styret, der Spekters politiske posisjoner skal vedtas Samtidig følger sektorrådene opp Spekters engasjement innen de respektive politikkområdene Sektor-rådene ledes av et styremedlem i Spekter

Representanter fra toppledelsen fra et utvalg av Spekters medlems virk-somheter innenfor de respektive fag-områdene utgjør rådets øvrige medlemmer Lederne av de respektive sektorrådene er:


Ytre miljø Virksomheten påvirker i meget begrenset grad det ytre miljø Spekter har avtale om gjenvinning av papir og utrangert datautstyr I den grad det er mulig, benyttes telefonkonferanser fremfor reiseaktivitet

YTRE MILJØ


For valgperioden 2013/2014 er styret i Arbeidsgiverforeningen Spekter sammensatt som følger:

• Dag Mejdell, konsernsjef Posten Norge AS, styrets leder

• Lars Vorland, administrerende direktør Helse Nord RHF, styrets nestleder

• Lisbeth Dyrberg, administrerende direktør Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus

• Bess Margrethe Frøyshov, administrerende direktør Sykehuset Telemark HF

• Bente Hagem, konserndirektør Statnett SF

• Kai G Henriksen, administrerende direktør A/S Vinmonopolet

• Ellen Horn, teatersjef Riksteatret

• Geir Isaksen, konsernsjef NSB AS Varamedlemmer:

• Torbjørn Almlid, administrerende direktør Norsk Tipping AS

• Thor Gjermund Eriksen, kringkastingssjef NRK AS

• Lars Erik Flatø, administrerende direktør Lovisenberg Diakonale Sykehus AS

STYRETS SAMMENSETNING

Arbeidsmiljø Også i 2013 ble det gitt tilbud om helseundersøkelse til de ansatte Undersøkelsen er et element i Spekters systematiske HMS-arbeid, og viser at arbeidsmiljøet i Spekter er generelt godt Spekter er tilknyttet bedrifts-helsetjenesteordning

Det g jennomføres regelmessige vernerunder, som viser stor grad av trivsel Spekter har interne varslings- rutiner for ansatte

Spekter har IA-avtale Det er viktig å kunne tilpasse innsatsen til den enkelte medarbeiders individuelle behov i arbeidssituasjoner og ved sykefravær I 2013 har det egenmeldte sykefraværet vært 0,4 prosent, og det legemeldte sykefraværet vært 1,2 prosent

Skader eller ulykker har ikke forekommet på arbeidsplassen i 2013

ARBEIDSMILJØ

LikestillingSpekters styre er sammensatt av fire kvinner og fire menn Spekters adminis-trasjon består ved årsskiftet 2013/2014 av 19 kvinner og 17 menn Rekrutte-rings-, personal- og lønnspolitikken er gjennomgått, og det konstateres at denne ikke virker diskriminerende i for-hold til noe av lovens diskriminerings-grunnlag

Det konstateres videre at gjennomførte kompetanseutviklingstiltak ikke har favorisert det ene kjønn

Ingen av Spekters nåværende ansatte har tilretteleggingsbehov knyttet til funksjonsnedsettelse


gode fremtidsrettede beslutninger i tide På 90-tallet ble solidaritetsalter-nativet gjennomført for å sikre lavere lønnsvekst Satsingen var vellykket, men den økende aktiviteten i en høyproduk-tiv oljesektor medførte smitteeffekter i lønnsdannelsen slik at lønnsveksten igjen økte Resultatet ble en historisk høy reallønnsvekst, som har påført norske eksportbedrifter et utfordrende kostnadsnivå Det blir sentralt for styret at Spekter bidrar til å gjennomføre tiltak for å dempe lønnsveksten i tide

Ved inngangen til 2000-tallet viste partene igjen at det kunne gjennom-føres tiltak for å sikre et bærekraftig næringsliv og en effektiv offentlig sektor IA-avtalen representerer en stor satsing for å mobilisere arbeidskraft og unngå at for mange står på utsiden av arbeidsmarkedet Arbeidet har gitt gode resultater Utfordringen nå er å gjøre systemet rundt de ulike aktivitetene mindre byråkratiske og sikre et fornyet mobiliseringsperspektiv i en revidert avtale For å lykkes i dette arbeidet

kreves blant annet endringer både i holdninger til, praktisering av og ram-mebetingelser for organisering av ulike arbeidstidsløsninger

Den såkalte Pensjonskommisjonen etablerte en felles virkelighetsopp- fatning om at folketrygden og pensjons-systemene ikke hadde tilstrekkelig økonomisk bærekraft Utvalget la fram sin NOU i 2005 På nytt ble det utviklet løsninger innenfor trepartssamarbeidet som sikret enighet om en omfattende pensjonsreform De store endringene er gjennomført, men det gjenstår også mye Fra 2014 er det iverksatt en ny lov om såkalte «hybridmodeller» for tjenestepensjon Loven vil være nyttig for alle virksomheter som må gå over fra ytelsespensjonsordninger til ordninger basert på sparing Regjeringen har varslet at den vil gjennomgå alle sær-aldergrensene Mange av Spekters med-lemsvirksomheter er omfattet av lovgivningen om særaldersgrenser Sty-ret vil derfor sikre høy oppmerksomhet fra Spekter i dette arbeidet Regjeringen

Norge er kjennetegnet av høy sysselset-ting, lav ledighet og lav rente Det høye norske kostnadsnivået gjør imidlertid at norsk industri sliter tungt i en stadig tøffere internasjonal konkurranse En svekket krone i 2013 og inn i 2014 virker positivt Samtidig er det et faktum at langt flere virksomheter enn de som tradisjonelt blir betegnet som interna-sjonalt konkurranseutsatte, nå opererer i et internasjonalt marked Dette gjelder også innenfor tjenesteytende sektorer og gir nye utfordringer for mange av Spekters medlemmer som for eksempel Posten Norge AS og NSB AS

Produktivitetsveksten i Norge er avta-gende Høy oljepris og lave priser på importerte varer har gitt Norge et meget gunstig bytteforhold og dermed høy produktivitet, men vil neppe vare evig Selv om oppbyggingen av Statens pensjonsfond utland og anvendelsen av handlingsregelen gjør Norge robust i forhold til svingninger i økonomien, er norsk økonomi også sårbar Holden-utvalget, som avga sin innstilling i

UTSIKTER

desember 2013, pekte på dette dilem-maet og foreslo at den særnorske lønns-utviklingen på kort sikt må tilpasses lønnsutviklingen hos våre nære handels-partnere, slik at vi på lengre sikt når et mer konkurransedyktig nivå Endringer i bytteforholdsgevinster i utenriksøkono-mien og utviklingen i oljeprisene er de to faktorene som både på kort og lang sikt kan utfordre norsk økonomi og finansi-eringen av den norske velferdsstaten Styret vil fortsatt arbeide aktivt for at det settes riktige mål i inntektspolitikken og at virkemidlene styrkes I denne sammenheng er det viktig for styret å argumentere for en forsiktig anvendelse av avkastningene fra pensjonsfondet i den perioden vi nå er inne i, for å kunne ha økonomiske muskler til å møte omslag i økonomien Høy lønnsutvikling i Norge må ikke finansieres gjennom en for offensiv anvendelse av handlings-regelen

Trepartssamarbeidet mellom myndighetene, arbeidsgiverne og fagbeve-gelsen har vist at det er mulig å treffe


Spekter g jennom mange politiske initiativ Styret vil fortsette sitt arbeid med den mobiliseringsstrategien som Spekter har lagt til grunn Aktiviteter i denne strategien vil bli lagt inn i arbeidet med revisjon av IA-avtalen, men vil også prege mange andre sider av Spekters engasjement i arbeidslivet

Utviklingen av velferdssamfunnet gjen-nom universelle velferdstjenester av høy kvalitet, setter press på måten forvalt-ningsnivåene er organisert Vi har bak oss en 20 års periode hvor mange av tjenesteleverandørene er organisert som egne rettssubjekter og kan levere sine tjenester på andre måter enn da de var levert fra forvaltningen direkte Erfaringene fra disse 20 årene er udelt positive Potensialet for å organisere mer av den offentlige tjenesteytingen som egne retts-subjekter er ikke uttømt, og mulighetene som ligger i et nærmere samarbeid mellom private og offentlig aktører er heller ikke anvendt i tilstrekkelig grad for å kunne sikre kvalitet og bærekraft i den offentlige velferdsproduksjon Styret vil øke sitt engasjement for å dele medlemmenes erfaringer for å sikre fortsatt omstilling av tjenesteprodusentene

Disse erfaringene skal også legges inn mot Produktivitetskommisjonen Regje-ringen har også varslet en større forvalt-ningsreform Den handler i første rekke om kommunesammenslåinger Styret vil engasjere seg i spørsmål knyttet til hvilke krav som må stilles til størrelsen på en forvaltningsenhet for at den skal kunne være en effektiv tjenesteleverandør eller en rasjonell bestiller av tjenester i et marked Det er også et faktum at presset og knappheten på ulike kompetanser i arbeidsmarkedet i seg selv vil kunne tvinge fram nye løsninger

En historisk satsing på investeringer i infrastruktur i samferdselssektoren begrunner en diskusjon om effektiv organisering av ansvar og aktører Spekter spilte aktivt inn synspunkter på nødvendigheten av å iverksette slike prosesser i forbindelse med den nye regjeringens arbeid med sin erklæring høsten 2013 De synspunktene Spekter spilte inn ble hørt, og Spekter vil nå engasjere seg i diskusjonen om frem-tidige løsninger

I helsesektoren fortsetter utviklingen med å gi pasientene/borgerne flere juridiske rettigheter Samtidig er konse-kvensen av teknologiutviklingen at pasientene får større og større tilgang

er imidlertid mindre tydelig på når og hvordan pensjonsreformen skal slå inn i offentlig sektor på en helhetlig måte Mange av Spekters medlemmer er frem-deles bundet opp i offentlig tjeneste-pensjon og behovet for endring er stort og påtrengende Styret vil derfor bidra aktivt til at offentlig tjenestepensjon settes på endrings-agendaen så fort som mulig

Regjeringen har varselet at den vil sette ned et arbeidstidsutvalg i 2014 Styret vil sikre at utvalget får tilgang til all den dokumentasjonen og alle de forslagene som er utviklet i Spekter gjennom de siste årene

Det er relativt få streiker i Norge Det er imidlertid et dilemma at flere av streik-ene de siste årene ikke har vært begrun-net i en klassisk arbeidskamp for å få posisjoner endret, men mer hatt karakter av å være politiske markeringer Dette er spesielt et problem innenfor offentlig sektor og helseforetakene Spekter vil fortsette sitt arbeid for å redusere konflikt faren som er rettet mot andre aktører enn arbeidsgiveren

Aktiviteten i norsk økonomi har vært så høy at det har vært nødvendig med høy arbeidsinnvandring På bakgrunn av den

sammenpressede lønnsstrukturen i Norge, har dette ledet til at den største delen av arbeidsinnvandringen har vært preget av ufaglært arbeidskraft hvor det i tillegg ikke har vært behov for godt utviklet norskkunnskap Dette utvik-lingstrekket skaper flere utfordringer i det norske arbeidsmarkedet og i forhold til norske velferdsordninger

Ved omstillinger i økonomien som vil lede til lavere aktivitet, vil risikoen for at det er arbeidsinnvandrerne som faller uten-for først, være overhengende I tillegg er det tydelige tegn på at de allerede bosatte trekker seg ut av fag som domi-neres av arbeidsinnvandrere Problem-stillinger i forhold til arbeidsinnvandringen vil kunne generere både etiske diskusjo-ner og diskusjoner om utvikling i arbeids-markedene og av trygdesystemene Det vil også bli helt nødvendig å sette beho-vet for mobilisering av den norske innen-landske arbeidskraftreserven sterkere på dagsorden for å gjøre disse utfordringene minst mulig og for å sikre gode og anstendige løsninger Spekter pre-senterte i 2011 ideen om et «arbeids-kraftfond innlands» Fondet viste verdien av den ubenyttede delen av arbeids-markedet og hvilke gevinster det var mulig å hente ut gjennom målrettet satsing Dette initiativet er fulgt opp av


Styret er opptatt av at fokuset på lede-res handlingsrom og utvikling av hen-siktsmessige ledelseskultur innenfor den norske modellen videreføres i Spekters satsinger Ofte er det andre aktører som forskere og politikere som uttaler seg om hva som skal til når det gjelder utvikling av ledelse og ledelses-kulturer Styret understreker i denne forbindelse behovet for at lederne selv kommer tydeligere til orde når det gjelder beskrivelse av deres konkrete utfordringer og hva som må gjøres Når andre aktører enn lederne skal definere behovet, blir svaret ofte fragmenterte løsninger på det som for lederne fram-står som komplekse og sammensatte utfordringer som ikke enkelt lar seg løse fragmentert Lederes utfordringer og hindringer når det gjelder å sikre god gjennomføringskraft og hvordan disse kan håndteres, blir derfor tema på Spekterkonferansen 2014

Det har over lang tid vært arbeidet med å sikre at utdanningssystemene i til-strekkelig grad blir innrettet på å sikre et godt samarbeid med arbeidslivets aktører Dette handler både om å sikre den kompetansen som arbeids-markedet vil etterspørre, og å sikre at ungdommenes utdanningsvalg i til-strekkelig grad er innrettet i forhold til fremtidens etterspørsel Teknologien driver endringer i arbeidsprosesser og øker behovet for tverrfaglige samhand-lingskompetanser Mange av struk-turene i utdanningssystemet er i for liten grad tilpasset disse utviklingstrekkene Det er nå et økende politisk engasje-ment rundt disse problemstillingene Styret har gjennom de siste årene trappet opp Spekters engasjement og vil fortsette denne opptrappingen i tiden framover

til egne helseopplysninger Konse- kvensen av dette er at makt overføres fra operatørene og fagpersonellet til pasienten Reg jeringen varsler at pasientenes valgfrihet mellom ulike tilbydere av helsetjenester skal styrkes Dette vil fremme økt anvendelse av kvalitetsinformasjon som kan anvendes i sammenligninger, og det vil fremme økt bruk av informasjon som måler effekti-vitet og ressursanvendelse som grunn-lag for de valgene de offentlige bestillerne gjør Alle disse endrings-signalene bygger på at også helsesek-toren skal videreutvikles i den retningen som har preget de øvrige sektorene siden 1990-tallet Regjeringen varsler at den skal legge frem helse- og sykehus-plan i 2015 Dette må ses på som et av mange viktige skritt i denne omstillingen Styret vil sikre at de erfaringene Spekter har med omstillinger i andre sektorer blir brakt inn i dette arbeidet

Etter de store kulturløftene som er gjennomført i sektoren de siste årene, har den nye regjeringen varslet om- legginger av bevilgningene til kultur- formål for å sikre en større andel private penger inn i sektoren Det er grunn til å forvente at kulturfeltet vil bli utfordret og i større grad bli stilt overfor krav om omstilling på langt flere felt i

årene som kommer Spekter har derfor organisert flere prosjekter som skal sikre god dokumentasjon som grunnlag for politiske posisjoner når det gjelder utvik-ling av sektoren med tanke på samar-beid, bedre ressursutnyttelse og utfordringer knyttet til opphavsrett i en stadig mer digitalisert virkelighet I løpet av 2014 vil mye av dokumentasjonen være klargjort Også i dette arbeidet vil Spekter anvende de erfaringene som er gjort fra omstillingsprosessene i andre sektorer

Det har den siste tiden vært økende oppmerksomhet på at utviklingen av styringssystemer i de ulike sektorene har ledet til rapporteringssystemer som er for detaljerte og som stjeler for mye operativ tid Den politiske endringsretorikken nå er at systemene skal innstilles på å styre i det store og ikke i det små

Styringssystemer som blir for detaljerte utvikler også systemer for tilsyn som i for stor grad blir orientert mot feilsøking Spekters medlemmer og administrasjo-nen i Spekter har mye erfaring og kompe tanse på dette området Styret vil derfor sikre at Spekters engasjement i disse omstillingsprosessene blir synlige og pågående


Dag MejdellStyreleder

Lars Erik FlatøVaramedlem

Lars VorlandNestleder

Kai G. HenriksenStyremedlem

Lisbeth DyrbergStyremedlem

Torbjørn AlmlidVaramedlem

Ellen HornStyremedlem

Bente HagemStyremedlem

Anne-Kari BrattenAdm. direktør

Thor Gjermund EriksenVaramedlem

Geir IsaksenStyremedlem

Bess Margrethe FrøyshovStyremedlem

STYRET


Balanse pr 31.12 Note 2013 2012

Eiendeler

Anleggsmidler

Maskiner, inventar 2 6 116 510 3 655 260

Finansielle anleggsmidler

Plasseringer konfliktfond 9 176 754 471 166 521 163

Netto pensjonsmidler 3 403 753 65 601

Sum anleggsmidler 183 274 734 170 242 024

Omløpsmidler

Fordringer 5 370 230 58 309

Kasse, bank 1 49 306 249 50 986 220

Sum omløpsmidler 49 676 479 51 044 529

Sum eiendeler 232 951 213 221 286 553

Gjeld og egenkapital

Opptjent egenkapital

Kompetansefond 2 000 000 2 000 000

Juridisk fond 2 000 000 2 000 000

Annen egenkapital 42 620 418 41 235 600

Sum egenkapital foreningsdrift 7 46 620 418 45 235 600

Egenkapital konfliktfond 9 176 754 471 166 521 163

Sum egenkapital 223 374 889 211 756 763

Påløpte pensjonsforpliktelser 3

Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld 2 055 594 2 017 108

Skyldig off avg 3 674 566 3 725 536

Annen kortsiktig gjeld 3 846 164 3 787 146

Sum kortsiktig gjeld 9 576 324 9 529 790

Sum gjeld og egenkapital 232 951 213 221 286 553

REGNSKAP 2013

Resultatregnskap Note 2013 2012

Driftsinntekter:

Medlemskontingent 86 465 630 81 731 842

Andre inntekter 8 690 000 690 000

Sum driftsinntekter 87 155 630 82 421 842

Driftskostnader:

Personalkostnader 3, 4, 5 47 401 768 47 217 855

Kontorkostnader 5, 6 15 072 609 13 387 873

Informasjonskostnader 4 335 146 3 868 901

Samarbeidspartnere 12 089 682 10 176 939

Kurs og konferanser 5 295 091 6 624 178

Reise-/møtekostnader 897 532 779 488

Diverse kostnader 123 623 106 241

Avskrivninger 2 1 920 404 1 500 886

Sum driftskostnader 87 135 855 83 662 361

Driftsresultat: 19 775 -1 240 519

Finansposter:

Finansinntekter 1 379 245 1 323 051

Rentekostnader -14 202 -1 366

Finansresultat foreningsdrift 1 365 043 1 321 685

Innbetalinger til konfliktfond 6 583 463 8 089 000

Utbetalt erstatning fra konfliktfond -1 191 352 -

Avkastning konfliktfond 4 841 197 7 325 218

Resultat konfliktfond 9 10 233 308 15 414 218

Årsresultat 11 618 126 15 495 384

Herav foreningsdrift 1 384 818 81 166

Herav konfliktfond 10 233 308 15 414 218

Overføringer:

Overført annen egenkapital 7 1 384 818 81 166

Overført konfliktfond 10 233 308 15 414 218

Sum overføringer 11 618 126 15 495 384


Kontantstrømoppstilling 2013 2012

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (A)

Årsoverskudd foreningsdrift 1 384 818 81 166

Årsoverskudd konfliktfond 10 233 308 15 414 218

Endring i kortsiktige fordringer -311 921 162 806

Avskrivninger 1 920 404 1 500 886

Endring pensjonsforpliktelser -338 152 -678 266

Endring kortsiktig gjeld 8 048 383 651

Endring i kreditorer 38 486 -651 306

Avkastning/ innbetalinger konfliktfond -10 233 308 -15 414 218

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 2 701 683 798 937

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (B)

Investeringer i varige driftsmidler -4 381 654 -2 998 234

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -4 381 654 -2 998 234

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (C)

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 0 0

Netto endring i likvider (A+B+C) -1 679 971 -2 199 297

Likviditetsbeholdning 1 1 50 986 220 53 185 517

Likviditetsbeholdning 31.12 49 306 249 50 986 220


aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen Arbeidsgiveravgift på pensjonsforpliktelsen balanseføres Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opp-tjeningstid Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor)

Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie

e) KontantstrømmerKontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode Dette inne-bærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investerings-virksomhet og finansiseringsvirksomhet

f) InntekterMedlemskontingent inntektsføres det året de er opptjent, det vil si i året kontingenten gjelder for

d) SkattForeningen har ikke erverv til formål jfr Sktl § 2–32 og har dermed ikke skatteplikt

e) Konfliktfondet De medlemmene som er bundet av kollektive avtaler betaler inn bidrag til Spekters konfliktfond, med unntak av virksomheter som har sine inntekter basert på offent-lige vedtak og bevilgninger

REGNSKAPSPRINSIPPERÅrsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk

a) Kontanter og kontantekvivalenterKontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd

b) Omløpsmidler/Kortsiktig gjeldOmløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelses kost og antatt virkelig verdi

c) Anleggsmidler/Langsiktig gjeldAnleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående Nedskrivingen reverseres når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger er til stede Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell

c) FordringerKundefordringer og andre fordringer oppføres til laveste av pålydende og virkelig verdi

d) PensjonsforpliktelserPensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt

NOTER TIL REGNSKAPET 2013


pensjoner over drift, er det inngått avtale med Storebrand Pensjonstjenester AS

Pensjonsordningene oppfyller krav i lov om obligatorisk tjenestepensjon Forpliktel-sene er dekket gjennom Storebrand Livsforsikring Arbeidsgiveravgift på pensjons-forpliktelsen balanseføres

De aktuarmessige beregninger er basert på standardiserte forutsetninger innen forsikring, samt andre demografiske faktorer, utarbeidet av Norsk Regnskaps– stiftelse

Netto pensjonskostnad 2013 2012

Årets pensjonsopptjening 3 296 944 3 289 155

Rentekostnad 1 283 725 1 304 578

Forventet avkastning -829 075 -1 333 779

Resultatført planendring/estimatavvik -364 311 0

Administrasjonskostnader 26 078 308 301

Netto pensjonskostnad * 3 413 361 3 568 255

*Herav arbeidsgiveravgift 476 587 441 036

Netto pensjonsforpliktelse 31.12.2013 31.12.2012

Opptjente pensjonsforpliktelser 31.12 40 017 841 30 564 886

Pensjonsmidler (til markedsverdi) 31 12 28 858 000 29 155 000

Faktisk (netto) forpliktelse 11 159 841 1 409 886

Ikke resultatført estimat- og planavvik -11 563 594 -1 344 285

Balanseført pensjonsforpliktelse inkl AGA 31.12* -403 753 -65 601

*Herav arbeidsgiveravgift 106 079 516 103

Konfliktfondet kan sammenlignes med en forsikringsordning Der de av medlem-mene som innbetaler til fondet, under visse vilkår er berettiget til erstatning fra konfliktfondet

Konfliktfondets midler er investert i bank og pengemarkedsfond, og fondet er vurdert til markedsverdi i regnskapet

Note 1 Bundne midlerBundne midler pr 31 12 2013 består av forskuddstrekk kr 1 922 566,-

Note 2 Varige driftsmidler

Kunst, utsmykning

EDB m.m. Kontor- maskiner, Inventar mm.

SUM

Anskaffelseskost 01.01 331 136 4 149 948 2 452 028 6 933 113

Tilgang 68 863 1 691 998 2 620 793 4 381 654

Avgang

Anskaffelseskost 31 12 399 999 5 841 946 5 072 821 11 314 766

Akk avskrivninger 01 01 - 1 454 526 1 823 326 3 277 852

Årets avskrivninger - 1 314 553 605 851 1 920 404

Akk ordinære avskrivninger 31 12 - 2 451 920 2 429 177 5 198 256

Balanseverdi 31.12 399 999 3 390 026 2 643 644 6 116 510

Avskrivningssats 0,0 % 33,3 % 20 %

Avskrivningsmetode lineær lineær

Note 3 PensjonsforpliktelserPensjonsordningene pr 31 12 13 omfatter i alt 36 personer I 2008 lukket Spekter sin ytelsesbaserte pensjonsordning Nye ansatte får tilbud om innskuddsbasert ordning Den ytelsesbaserte ordningen videreføres for de som har valgt denne ordningen tidligere Den ytelsesbaserte ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden Når det gjelder uforsikrede


For Lars Haukaas utgjorde dette hhv kr 483 852 og kr 65 269 i perioden 1 januar til 19 mars

Det forligger ingen avtaler om bonus, overskuddsdeling eller lignende Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter

Det er utbetalt kr 726 000 i godtgjørelse til medlemmer av Spekters styre, og kr 60 000 til Spekters valgkomité Videre har foreningens revisor mottatt honorarer for lovpålagt revisjon på kr 241 000 inkl mva Dette fordeler seg med kr 198 125 for ordinær revisjon og kr 42 875 for teknisk bistand Spekter hadde ved årsskiftet kr 143 165 utestående i lån til ansatte Lånene er rentefrie, og skattefordelen av dette er innberettet som skattepliktig naturalytelse

Note 6 LeieforholdForeningen flyttet i 2013 til Sørkedalsveien 6, og leiekontrakten utløper 30 juni 2021

Betalt husleie og felleskostnader for 2013 utgjør kr 8 159 806,-

Note 7 Egenkapital

FORENINGSDRIFT KONFLIKTFOND

Kompe- tanse- fond

Juridisk fond

Annen egen-kapital

Sum forenings-drift

Sum

Egenkapital 31.12.11 2 000 000 2 000 000 41 154 434 45 154 434 151 106 944 196 261 378

Årets resultat 2012 81 166 81 166 15 414 218 15 495 384

Egenkapital 31.12.12 2 000 000 2 000 000 41 235 600 45 235 600 166 521 163 211 756 763

Årets resultat 2013 1 384 818 1 384 818 10 233 308 11 618 126

Egenkapital 31.12.13 2 000 000 2 000 000 42 620 418 46 620 418 176 754 472 223 374 890

Ytelsene er basert på følgende økonomiske forutsetninger 2013 2012

Diskonteringsrente 4,00 % 4,20 %

Forventet lønnsregulering 3,75 % 3,50 %

Forventet G-regulering 3,50 % 3,25 %

Forventet avkastning på fondsmidler 4,40 % 4,00 %

Årlig regulering av pensjoner 0,60 % 0,20 %

Dødelighetstariff K2013 K2005

Det er i kostnadsført kr 1 045 259 på innskuddsbasert pensjonsordning i 2013

Note 4 Personalkostnader

2013 2012

Lønn og styrehonorarer 34 363 160 33 673 860

Arbeidsgiveravgift 5 642 770 5 626 433

Pensjonskostnader 4 715 578 4 643 353

Leasing biler 1 087 807 986 277

Andre lønnsrelaterte ytelser 1 592 453 2 287 932

Sum 47 401 768 47 217 855

Gjennomsnittlig antall ansatte i 2013 var 36 personer

Note 5 Lønn og godtgjørelse til administrerende direktør, styremedlemmer og revisor samt lån til ansatte

Den 19 mars 2013 ble Anne-Kari Bratten ansatt som administrerende direktør etter Lars Haukaas

Den totale godtgjørelse til administrerende direktør består av lønn og lønnsrelaterte ytelser, og innbetalt pensjon For administrerende direktør Anne-Kari Bratten utgjorde dette i 2013 henholdsvis kr 1 600 426 og kr 312 386 Pensjonsavtalen er ytelsesbasert på 66 % av lønn ved 65 år


2013

Investering i verdipapirfond

Bokført verdi 01.01. 2013

Investert 2013

Rente- avkastning 2013

Kostpris 31.12

Urealisert avkastning 31.12

Realisert gevinst (tap) 2013

Bokført verdi (mar-kedsverdi) *31.12

DNB Likv 20 (IV) 46 518 392 1 113 439 47 631 831 (148 628) 47 483 203

DNB Oblig 20 (IV) 81 615 755 3 871 868 85 487 623 (415 805) 85 071 818

Bank klientkonto 4 948 75 5 024 5 024

Bank 38 382 068 5 142 111 670 247 44 194 426 44 194 426

Sum 166 521 163 5 142 111 5 655 630 177 318 904 (564 433) 0 176 754 471

Det ble i 2004 øremerket 2 millioner kroner til dekning av uforutsette kostnader til advokatbistand eller saksomkostninger i Spekter I 2010 ble det øremerket 2 millioner kroner til et kompetansefond

Note 8 Andre inntekter

Tilskudd fra OU-ordningen 80 000

Tilskudd fra AFP-ordningen 360 000

Tilskudd fra konfliktfondet 250 000

Sum 690 000

Note 9 Spekters konfliktfond

Netto pensjonskostnad 2013 2012

Konflliktfondet pr 01.01 166 521 163 151 106 944

Innbetalt fra medlemmer 6 583 463 8 089 000

Avkastning på fondets midler 5 091 197 7 575 218

Utbetalt streikebidrag -1 191 352 -

Overført Spekters drift -250 000 -250 000

Årsresultat konfliktfond 10 233 308 15 414 219

Konfliktfondet 31.12 176 754 471 166 521 163

Konfliktfondets midler er investert i bank og pengemarkedsfond Fondet er vurdert til markedsverdi i regnskapet, og verdiutviklingen har vært slik:


Documents

INNHOLD - Spekter Spekter/Beretninger/spekter... · 2014. 4. 7. · 12 SPEKTER Årsrapport 2013 13 og bakgrunnsinformasjon Spekter har også opplevd en kraftig økning i antall henvendelser