· Web viewTidligere studier har vist at tidsfaktoren er viktig for at deltakerne skal kunne rekonstruere opplevelsen så korrekt som mulig (Robinson & Clore, 2002). Utstyr Spørreskjemaene

Balanse eller ubalanse?

Løpende tekst: Balanse eller ubalanse?


Utfordring og ferdigheters rolle i opplevelsen av

emosjoner assosiert med flow

Eirik Refsnes Kjelstrup

Veileder: Audun Hetland

Bacheloroppgave i psykologiInstitutt for psykologiUniversitetet i Tromsø

Høst 2013

1


Sammendrag

Nyere studier har satt spørsmålstegn ved den utbredte antagelsen om en balanse mellom

utfordringer og ferdigheter som det viktigste elementet for dannelsen av en flowtilstand.

Denne studien har undersøkt om det heller er en liten ubalanse mellom utfordring og

ferdigheter som fremkaller slike opplevelser. Som et ledd i dette vil vi også se om

forholdet mellom utfordring og ferdigheter påvirker opplevelsen av emosjonene interesse,

velbehag og frykt, ved hjelp av Experience Fluctuation Model (EFM). Studien har fulgt

94 deltakere gjennom toppturer på ski, og målt deres subjektive opplevelser ved hjelp av

et spørreskjema og et følometer. Resultatene viste at forholdet mellom utfordring og

ferdigheter kan forklare forskjeller i emosjonene velbehag og frykt gjennom en

nedkjøring på ski. Det ikke funnet støtte for tanken om at en ubalanse mellom

utfordringer og ferdigheter skaper subjektive opplevelser som kan knyttes til flow.

Nøkkelord: Flow, balanse, ubalanse, EFM, motivasjon, interesse, velbehag, frykt,

ekstremsport, topptur, friluftsliv.

2


“Med en gang du har startet, da går alt i svart. Da er det kun arbeidsoppgaver som

gjelder, ingen konsekvenser, ingenting”. Slik beskriver Eirik Finseth (Field Productions,

2013) følelsen av å slippe seg utfor de stupbratte fjellsidene i Lyngsalpene på ski.

Ekstremsport beskrives ofte på denne måten, opplevelsen av et fokus så sterkt, at alle

andre tanker og følelser forsvinner. Lignende opplevelser er også beskrevet hos personer

som har sittet i timesvis med en god bok, eller hos kunstnere i arbeid foran et lerret. Dette

er opplevelsen av Flow.

For at flow skal oppstå er det spesielt tre forhold som må ligge til rette. (1)

Aktiviteten må ha klare mål, (2) gi umiddelbare tilbakemeldinger, og (3) ha en balanse

mellom den opplevde graden av utfordring og individets opplevde ferdigheter under

aktiviteten (Csikszentmihalyi, 2009). Denne sistnevnte balansen mellom utfordring og

evner har lenge vært sett på som det viktigste elementet ved dannelsen av flow

(Csikszentmihalyi, 1975; Moneta & Csikszentmihalyi, 1996). Nyere studier antyder

derimot at en ubalanse mellom høy grad av utfordring, og høye ferdigheter er en bedre

predikator for å oppleve flow (Straume & Vittersø, 2012; Løvoll & Vittersø, upublisert).

Selv om flow er et emne det har blitt forsket mye på siden konseptet ble lansert i

1975, er det ikke før i nyere tid spørsmålet om hvordan en ubalanse mellom utfordringer

og ferdigheter kan påvirke dannelsen av denne tilstanden. De få studiene som har

undersøkt dette, har alle funnet indikatorer på at en liten ubalanse mellom disse

variablene kan predikere dannelsen av flow, bedre enn balanse. Det overordnede målet

med denne studien vil derfor være å undersøke om balanse eller ubalanse mellom

opplevd utfordring og opplevde ferdigheter er den beste predikatoren for dannelsen av

flow.

Opplevelsen av flow er ofte assossiert med positive følelser som velbehag, glede,

engasjement og interesse. Disse følelsene vil i følge den originale flowteorien oppleves

sterkest der det er en balanse mellom utfordring og ferdigheter, og endres etterhvert som

det blir en ubalanse i forholdet mellom variablene. Dersom utfordringen overstiger

individets ferdigheter vil man oppleve en følelse av frykt, og der ferdighetene er større

enn utfordringen, oppleves situasjonen med en følelse av avslappethet og velbehag.

3


Et annet mål ved studien vil derfor være å undersøke hvordan emosjonene

Interesse, Velbehag, og Frykt varierer i forhold til hvorvidt det er balanse/ubalanse

mellom utfordringer og ferdigheter gjennom en nedkjøring på ski.

Flow

Flow er definert som en psykologisk tilstand, der individet opplever en følelse av

kognitiv effektivitet, motivasjon og lykke på en gang (Moneta & Csikszentmihalyi,

1996). I en slik tilstand blir oppmerksomheten rettet kun mot aktiviteten som pågår. Dette

fører til at ytre elementer som tidsperspektiv, følelser, og egen selvbevissthet endres, eller

stenges ute. Det som blir igjen er et dynamisk samspill der deltaker og aktivitet oppfører

seg som ett. Denne tilstanden oppleves som svært funksjonell, og fører til intens

konsentrasjon, optimal utfordring, samtidig som individet er i kontroll over situasjonen

(Engeser & Rheinberg, 2008). Flere (eks., Csikszentmihalyi & LeFevre, 1989; Løvoll &

Vittersø, 2012) omtaler flow som en optimal tilstand, da den utelukkende oppleves

positivt, og fører med seg et potensiale til å bedre den menskelige livskvaliteten.

Flowtilstanden oppstår lettest der individet er indre motivert til å utføre en

aktivitet. Slike indre motiverte aktiviteter er ofte omtalt som autoteliske

(Csikszentmihalyi, 1975), det vil si den ikke gir noen ytre belønning, men at aktiviteten i

seg selv, og opplevelsen den gir, er det som motiverer. “Den autoteliske opplevelsen er

en hvor deltakeren er fullstendig engasjert i aktiviteten som pågår. Aktiviteten gir

konstante utfordringer, og deltakeren rekker ikke å kjede seg, eller bekymre seg for

utfallet. I en slik situasjon vil individet være nødt til å bruke de ferdighetene som kreves,

og mottar tydelige tilbakemeldinger på handlingene som gjøres” (Csikszentmihalyi,

1975, p. 36). Et samspill mellom konstante utfordringer, og deltakerens ferdigheter, fører

til et årsak-effekt forhold, der deltakeren kan forutse og styre utfallet av hendelsen.

Det er tre elementer som må være til stede for at flow skal oppstå. Den første av

disse (1) er at det må være klare mål ved aktiviteten som utføres. (2) Individet må også

motta umiddelbare tilbakemeldinger underveis, slik at adferden kan reguleres i retning

målet. Til slutt (3) må det være en balanse mellom individets oppfattede evner og

vanskelighetsgraden på aktiviteten. Dette gjør at individet til en hver tid blir optimalt

utfordret (Csikszentmihalyi, 2009). Dette balanseforholdet har lenge vært regnet som

hovedelementet ved flowopplevelsen (Csikszentmihalyi, 1975; Moneta &

4


Csikszentmihalyi, 1996). Nyere studier støtter derimot tanken om at en ubalanse mellom

høy grad av utfordring, og høye evner kan være en bedre predikator for dannelse av en

flowtilstand (Straume & Vittersø, 2012; Løvoll & Vittersø, upublisert).

Balansemodellen for flow

Etter Flow ble introdusert i boken “Beyond boredom and anxiety”

(Csikszentmihalyi, 1975), ble tanken om at balanse mellom individets opplevde

utfordring og opplevde ferdigheter akseptert som det grunnleggende elementet ved

dannelsen av flow. I Csikszentmihalyis opprinnelige teori kunne forholdet mellom

utfordring føre til tre forskjellige følelsestilstander. Der det var mer utfordring enn

ferdigheter ville individet oppleve en følelse av angst, og der ferdighetene var større enn

utfordringen ville det oppleves som kjedsomhet. Var det derimot balanse mellom disse

variablene, ville individet havne i flow (Csikszentmihalyi, 1975). Denne modellen for

flow, vil videre omtales som balansemodellen. Senere studier viste at denne balansen i

seg selv ikke var nok til å havne i flow, men at også styrken av utfordring og ferdigheter

har en innvirkning. I en situasjon der utfordringen er lav, og ferdighetene tilsvarende

lave, vil individet havne i en apatisk tilstand, fremfor flow. Dette førte til en endring i

modellen der en ekstra kanal for følelsen av apati ble inkludert. (4 channel model, 4CM,

Csikszentmihalyi & Csikszenmthihalyi, 1988). Senere studier har lagt til flere elementer

ved balansemodellen. Massimo & Carli (1988) dannet en modell bestående av åtte

kanaler (Experience Fluctuation Model – EFM) som gir et mer nøyaktig bilde av hvor på

flow oppstår. EFM har senere blitt et svært mye brukt mål for flow, og er også modellen

som brukes til å forklare balansemodellen i denne studien. Flere studier har vist at

flowtilstanden er snevrere og vanskeligere å definere enn først antatt, men det er likevel

en generell enighet blandt tilhengere av balansemodellen at flow oppstår i situasjoner der

både opplevd utfordring og opplevde ferdigheter er tilstrekkelig høye og i balanse.

5


Fig.1 Den originale flow modellen (Csikszentmihalyi, 1975) og den følgende 4 Kanal-

Modellen (4CM) for flow (Csikszentmihalyi & Csikszentmihalyi, 1988).

Fig.2 Experience Fluctuation Model (EFM) (Massimo & Carli, 1988) viser et bredere

spekter av emosjonene som dannes gjennom utfordring-ferdigheter Ratioen. Flow er i

denne figuren omtalt som Optimal Experience. SM = Subjective Mean.

6


Flowteori i sin videste form hevder at man ved å bruke en ratioskala mellom

utfordring og ferdigheter, vil kunne redegjøre for hvordan individet opplever enhver

situasjon (Moneta & Csikszentmihalyi, 1999). Opplevelser der utfordringen overstiger

individets subjektive evner vil oppleves med følelser som frykt, eller angst (kanal 7-8,

Fig.2), mens opplevelser der ferdigheter og utfordring er i balanse vil oppleves som flow.

Det er gjort flere studier som støtter en slik påstand. I en undersøkelse gjort av Delle

Fave, Massimini og Bassi (2011) ble det oppdaget at typiske flowopplevelser, som

uanstrengt konsentrasjon, engasjement og glede, ble rangert høyest i kanal 2 av EFM

(Balanse mellom høye utfordringer og evner), mens opplevelser som var preget av lav

kognitiv innsats og positiv valens ble rapportert oftest kanal 4 (Avslappethet).

Nevrologiske studier har også vist at hjernestrukturer knyttet til selvreflekterende adferd

og introspeksjon, blir hemmet når individers ferdigheter samsvarer med graden av

utfordring individet står ovenfor. Dette kan forklare inn i deg selv opplevelsen av å havne

i flow, og gir videre støtte til balansemodellen (Goldberg, Harel, & Malach, 2006).

I en studie rettet mot sjakkspillere fant derimot Abuhamdeh og Csikszentmihalyi

(2011) at deltakerne opplevde det mer positivt å spille mot deltakere som var rangert

høyere enn dem selv, så lenge spillets utfall var positivt. Det opplevdes altså bedre å være

utenfor balanse, noe som strider i mot balansemodellen. To studier gjort på elever ved en

norsk folkehøyskole, støttet disse resultatene. I sine studier fant heller ikke Løvoll og

Vittersø (2012) noen indikatorer på at balanse mellom utfordring og ferdigheter førte til

dannelsen av flow.

Ubalansemodellen for flow

Nyere studier har vist resultater som tyder på at balansemodellen ikke er en så god

predikator for flow, som først antatt. Det er blant annet vist at individer med svært gode

ferdigheter innen en aktivitet, rapporterer mer glede og velbehag når utfordringen er

relativ høy, men fortsatt litt under individets ferdighetsnivå (Clarke & Haworth, 1994;

Massimini & Carli, 1988). Studier har også vist at det er flere elementer som bidrar til

hvordan en situasjon oppleves. Dersom du jobber mot et langtidsmål, har det blitt

rapportert mer positive følelser der utfordringen har vært høyere enn ferdighetene (EFM,

kanal 1) (Delle Fave et al.,2011). Videre har undersøkelser vist at den subjektive

viktigheten av en aktivitet, har en innvirkning på dannelsen av flow. Mens balanse var en

7


god predikator for flow i aktiviteter med liten viktighet (dataspill), ble det vist at flow

fortsatt ble rapportert mens utfordringen var lav, i aktiviteter med høy subjektiv viktighet

(pugge til en prøve) (Engeser & Rheinberg, 2008). Flere nyere funn i den empiriske

litteraturen tyder på at det faktisk kan være en liten ubalanse mellom høye ferdigheter og

høye utfordringer som fører til flow.

Løvoll og Vittersø (2012) argumenterer blandt annet for denne teorien ved at

ubalanse (disequilibrium) regnes som en av de viktigste motivasjonelle drivkreftene bak

adferd i anerkjente motivasjonsteorier (eks., Carver &Scheier, 2001).

Emosjoner og flow

Det er gjort omfattende studier på emosjoner i den moderne psykologien. Denne

studien vil kun ta for seg emosjonene som er assossiert med den subjektive opplevelsen

av flow. En emosjon kan defineres som en bevisst mental tilstand, eller en mental

representasjon som kan rapporteres. En slik representasjon kan bestå av minner av

tildligere opplevde følelser, forestillte følelser eller følelser som oppstår der og da

(online) (Barett, Mesquita, Ochsner, & Gross, 2007). Csikszentmihalyi (1975) omtalte

opplevelsen av flow med følelsen av enjoyment. Denne beskrivelsen dekker positive

emosjoner som velbehag, glede, engasjement og interesse (Abuhamdeh &

Csikszentmihalyi, 2011; Csikszentmihalyi, 1990; Løvoll & Vittersø, 2012).

En retning innen emosjonsforskningen har konkludert med at det finnes et sett

universelle basisemosjoner (eks., Ekman, 1993; Izard, 2007). Dette er grunnleggende

emosjoner som alle har egenskaper som kan knyttes opp mot motivasjon og

atferdsregulering. De første teoriene om basisemosjoner var enige om at Sinne, Frykt,

Tristhet og Glede var slike grunnleggende emosjoner. Av de følelsene som er rapportert i

flowtilstander, vil alle falle under basisemosjonen glede, som er den eneste av disse med

positiv valens. Det å oppleve positive emosjoner oppleves som behagelig i seg selv, men

har også funksjonelle egenskaper. Det er blant annet vist at at positive emosjonser

forbedrer kognisjon, oppmerksomhet, kreativitet, i tillegg til intellektuelle og sosiale

egenskaper (Fredrickson, 1998). Tidlige emosjonsteorier fokuserte mye på forskjeller

mellom negative emosjoner, og svært få studier ble viet til emosjoner med positiv valens.

Dette førte til at positive emosjoner lenge var plassert under samlebegrepet glede. Nyere

studier, med et forsterket syn på positiv psykologi, har derimot vist at bildet er mer

8


komplekst, og at disse positive følelsene ikke er så like som først antatt (Fredrickson,

1998; Izard, 2007). Det er blant annet vist at velbehag og interesse er to forskjellige, men

svakt korrelerte emosjoner. Silvia (2001) foreslår at interesse oppstår i situasjoner der

individet blir utsatt for komplekse og nye utfordringer, mens velbehag er knyttet til

enklere og kjente situasjoner.

Følelsen av frykt er ikke direkte knyttet til flow, men er likevel relevant for

studien, da opplevelser med høy aktivering kan fremkalle følelser av frykt (Panksepp,

2007). I følge EFM kan slik aktivering oppstå når en utfordring i stor grad overstiger

individets ferdigheter. Et eksempel kan være en skikjører som har valgt en mye brattere

rute enn det ferdighetene tillater.

Flowtilstander i rekreasjonell skikjøring

Flow oppstår oftest i situasjoner der individet er indre motivert til å utføre en

aktivitet (Abuhamdeh & Csikszentmihalyi, 2012). Denne studien har derfor valgt å

undersøke flowopplevelser hos personer som går toppturer på ski. En slik topptur kan

deles inn i to deler: (1) Bestigning av en fjelltopp ved hjelp av egen muskelkraft, og (2)

nedkjøring fra fjellet ved hjelp av ski eller snowboard. Aktiviteten kan defineres som en

risikoaktivitet, eller en ekstremsport da den inneholder elementer som kan føre til fysiske

skader, og i verste fall død (Willig, 2008). Ved å ta del i en slik aktivitet er det derfor

rimelig å anta at deltagerne er indre motivert. Aktiviteten byr ikke på noen form for

belønning, annet enn den subjektive opplevelsen av å være på tur, eller kjøre ski.

Csikszentmihalyi (1975) beskriver slike typer aktiviteter som autoteliske, altså aktiviteter

som lett kan produsere en tilstand av flow. En flowopplevelse kan i teorien oppstå både

under bestigningen, og nedkjøringsdelen av turen, men denne studien vil kun fokusere på

nedkjøringsdelen. Under en nedkjøring på ski er det flere elementer som kan spille inn på

opplevelsen: Hvor bratt fjellet er, hastighet, snø og lysforhold. Disse er alle elementer av

utfordring, som individet kan kontrollere ved hjelp av sine ferdigheter. En dyktig

skikjører vil kunne ha en tilnærmet lik opplevelse av den samme turen, som en person

uten spesielt gode ferdigheter, ved å justere opp elementet av fart, eller bruke terrenget på

en annen måte. I en situasjon med et slikt dynamisk forhold mellom elementet av

utfordring, og individets ferdigheter ligger forholdene til rette for en flowtilstand

(Csikszentmihalyi, 1975; Csikszentmihalyi, 1990).

9


I kvalitative studier rettet mot ekstremsportutøvere beskriver flere av deltakerne

utfordring er en viktig del av opplevelsen. Likevel søker ekstremsportsutøvere sjelden

utfordringer som er utenfor deres ferdighetsnivå, da følelsen av å måtte prestere over

ferdighetsnivået kan være overveldende og føre med seg følelser av frykt (Brymer &

Schweitzer, 2012). Dersom deltakeren møtte utfordringer innenfor sitt ferdighetsnivå ble

selve opplevelsen ofte beskrevet med følelse av å være i nuet. En følelse av oppslukthet,

tilstedeværelse og fokus som gjør at alle andre tanker og følelser forsvinner (Celsi et al.,

1993; Willig, 2008). Disse skildringene stemmer godt overens med opplevelsen av å være

i en flowtilstand. Det vil være rimelig å anta at de samme følelsene vil oppstå hos

individer som deltar på topptur.

Mål for studien

Hovedmålet ved denne studien er å undersøke hvordan emosjonene Interesse,

Velbehag, og Frykt varierer i forhold til hvorvidt det er balanse eller ubalanse mellom

utfordringer og ferdigheter gjennom en nedkjøring på ski. Med bakgrunn i disse

resultatene vil vi undersøke om det er en balanse eller en liten ubalanse mellom

utfordring og ferdigheter, som er gir best forutsetninger til å oppleve emosjoner assosiert

med flow.

Hypotese

Med bakgrunn i de overliggende målene vil denne studien undersøke hypotesene:

H1. En liten ubalanse mellom høy grad av utfordring, og høye subjektive ferdigheter

vil føre til høyere verdier av interesse og velbehag, enn et balanseforhold mellom

variablene.

H2. En stor ubalanse hvor utfordringen er større enn evnene, vil føre til høye verdier

av frykt. En stor ubalanse hvor evnene er større enn utfordringen, vil føre

til velvære, men ingen interesse.

10


Metode

Deltakere

Totalt hadde denne studien 94 deltakere (30 kvinner), med et aldersspenn fra 20

til 54 år(M = 29,63, SD = 6,84). Datainnsamlingen har foregått vinteren 2011/2012 og

2012/2013. Deltakerne har i hovedsak vært friluftsinteresserte fra Tromsø og omegn, og

ble rekruttert gjennom bekjente i det nevnte miljøet, samt via sosiale medier som

Facebook. Flere deltakere har også meldt seg frivillig etter oppslag i media, og omtale fra

tidligere deltakere. Informert samtykke ble signert av samtlige deltakere før forsøket

startet.

Prosedyre

Deltakerene møtte forskningsassistenten etter avtale, og fylte ut et spørreskjema

som målte bakgrunnsvariabler (spørreskjema A) før turen startet. Forskningsassistenten

var med deltakerene på toppturen, men skulle ikke på noen som helst måte påvirke valg

som ble tatt underveis, eller gruppedynamikken. Forskningsassistentens rolle var kun å

kontrollere utstyr i forbindelse med datainnsamlingen som pågikk. Umiddelbart etter

turens slutt fikk deltakerne utdelt spørreskjema B, som inneholdt datasettet som brukes i

denne studien. Dette spørreskjemaet målte deltakernes subjektive opplevelse av

toppturen, og ble presentert umiddelbart etter turens slutt. Tidligere studier har vist at

tidsfaktoren er viktig for at deltakerne skal kunne rekonstruere opplevelsen så korrekt

som mulig (Robinson & Clore, 2002).

Utstyr

Spørreskjemaene var laget elektronisk i Qualtrics,et verktøy for statistisk

innsamling av informasjon (www.qualtrics.com), og ble besvart på en Apple Ipad.

Deltakerne hadde også mulighet til å svare på papir, dersom dekningsforholdene gjorde

elektronisk besvarelse vanskelig.

Måling

For å undersøke om forholdene lå til rette for dannelsen av Flow, ble deltakerne

bedt om å rapportere hvor utfordrende turen hadde vært, og hvordan deres ferdigheter var

i den aktuelle situasjonen. Deltakernes subjektive ferdigheter ble målt ved spørsmålet:

“Hvordan var dine ferdigheter i denne situasjonen?” Og ble besvart på en likert-lik skala

fra 1 (veldig dårlige) til 7 (veldig bra). Videre ble utfordring målt ved spørsmålet: “Hvor

11


utfordrende var denne situasjonen”, og ble besvart på en en likert-lik skala fra 1 (Ikke

utfordrende) til 7 (svært utfordrende).

Elementene ved en flowopplevelse ble målt med følelsene interesse, velbehag og

frykt. Disse følelsene ble målt ved hjelp av et følometer (Hetland, 2012). Dette

instrumentet består av en graf med en horisontal linje som beskriver deltakerens opplevde

intensitet av følelsen, og en vertikal linje som beskriver tidsforløpet. Dette gjør det mulig

for deltakeren å rapportere hvordan intensiteten av følelsen opplevdes på forskjellige

stadier av turen.

Følelsen av interesse ble målt på en skala fra 0 (ikke interessant) til 10 (svært

interessant), og ble rapportert i 7 stadier av turen: (1) På toppen 1 minutt før

nedkjøringen, (2) første del av nedkjøringen, (3) før halvveis, (4) halvveis ned fjellet, (5)

etter halvveis, (6) siste del av nedkjøringen og (7) umiddelbart etter du stoppet ved foten

av fjellet. Den samme prosedyren ble gjentatt for følelsen av velbehag og frykt. Figur.3

viser et eksempel på hvordan spørsmålet ble presentert.

Figur.3 En utfylt utgave av følometeret for følelsen velbehag

No

te: Tidsforløpet presenteres i X-aksen og opplevd intensitet av emosjonen i Y-aksen.

Tidligere studier har brukt et annet spørsmål når de har målt utfordring. Istedet for

utfordring har brukt termen selvutfoldelse (self expression) (Delle Fave & Massimini,

12


2011). Vi har derfor inkludert dette spørsmålet i vår undersøkelse. Dette ble målt ved

spørsmålet: ” I hvor stor grad gav denne aktivitet deg muligheten til å være deg selv”.

Svarene ble målt på en likert-lik skala fra 1 (i liten grad) til 7 (i svært stor grad).

Resultater

En korrelasjonsanalyse ble kjørt for emosjonene interesse, velbehag og frykt. Ut

i fra denne analysen kan vi se at det er en sterk positiv korrelasjon mellom følelsen av

interesse og frykt (r = .80, n = 61, p < .001). Følelsen av interesse når sitt toppunkt den

første delen av nedkjøringen (FMI2 = 7,45), og synker gradvis til den når sitt laveste

punkt, siste del av nedkjøringen (FMI6 = 5,64). Følelsen av frykt er også sterkest første

del av nedkjøringen (FMF2 = 3,32) og synker gradvis gjennom turens forløp. (FMF6 =

1,53). Det som skiller variablene frykt og interesse, er hva som skjer umiddelbart etter

turen er ferdig. Når turen er slutt, stiger følelsen av interesse (FMI6 = 5,64, FMI7 =

6,19), mens følelsen av frykt synker (FMF6 = 1,53, FMF7 = .54). At følelsen av frykt

forsvinner når opplevelsen er ferdig, kan virke logisk, da elementene som inneholdt risiko

ved turen er borte. At følelsen av interesse stiger etter turen er ferdig, er derimot

interessant (FMI6 = 5,64, FMI7 = 6,19).

Følelsen av velbehag viser en moderat negativ korrelasjon med følelsen av frykt

(r = -.47, n = 61, p < .001). Der følelsen av frykt stiger (FMF1 = 2,81, FMF2 = 3,32)

synker følelsen av velbehag (FMP1 = 6,87, FMP2 = 6,32). Mens følelsen av velbehag

øker (FMP3 = 6,90, FMP4 = 7,11) der følelsen av frykt synker (FMF3 = 2,34, FMF4 =

1,95). Følelsen av velbehag var lavest den første delen av turen(FMP2 = 6,32), hvor

følelsene av frykt og interesse var på topp (FMF2 = 3,32, FMI2 = 7,45). Og stiger

deretter gradvis etter hvert som følelsen av frykt og interesse synker. Følelsen av

velbehag synker den siste delen av turen (FMP6 = 6,19), før den når sitt toppunkt etter

turens slutt (FMP7 = 7,27).

Det er ingen korrelasjon mellom emosjonene velbehag og interesse (r = .09,

n = 61, p = .49). Det er likevel interessant å se at begge disse variablene stiger etter turens

slutt (FMI6 = 5,64, FMI7 = 6,19, FMP6 = 6,19, FMP7 = 7,27).

13


Tabell.1

Korrelasjonstabell for Emosjonene Interesse, Velbehag og Frykt.

Variabler 1 2 3

1 Interesse 1 - -

2 Velbehag .09 1 -

3 Frykt .80** -.47** 1

Note: ** = p < .001

Figur.4

Subjektiv opplevelse av emosjonene interesse, velbehag og frykt gjennom en nedkjøring

på ski.

1 2 3 4 5 6 70.00

1.00

2.00

3.00

4.00

5.00

6.00

7.00

8.00

InterestPleasureFear

Note. Y-aksen viser opplevd intensitet av emosjonen. X-aksen viser tidsforløpet fra 1 (rett før

nedkjøringen) til 7 ( umiddelbart etter deltakeren har stoppet ved foten av fjellet).

14


Utfordring-ferdigheter ratio

Forholdet mellom utfordring og ferdigheter ble omgjort til en ratioskala ved å

subtrahere verdien av målte ferdigheter, med verdien av målt utfordring. Dette gav oss en

ratioskala med verdier fra -6 (ferdigheter overstiger utfordring) til +6 (utfordring

overstiger ferdigheter), der tallet 0 representerer en perfekt balanse mellom utfordring og

ferdigheter. Da et av målene ved denne studien er å undersøke forskjeller mellom

gruppen som er i balanse, og gruppene som er i en liten ubalanse, ble gruppene med

verdier fra -6 til -2 slått sammen til én gruppe (-2). Det samme ble gjort for gruppene med

verdier fra +6 til +2 (+2). Dette gir oss en større n i alle gruppene, og gjør at vi er midre

utsatt for å gjøre en Type II feil.

Dette gjør at vi står igjen med fem grupper: (-2) Deltakere opplever en stor positiv

ubalanse mellom deres ferdigheter og utfordring, (-1) deltakere opplever en liten positiv

ubalanse mellom deres ferdigheter og utfordring, (0) deltakerne opplever en balanse

mellom deres ferdigheter og utfordringen, (1) deltakerne opplever en liten negativ

ubalanse mellom deres ferdigheter og utfordringen og (2) deltakerne opplever en stor

negativ ubalanse mellom deres ferdigheter og utfordring i den aktuelle situasjonen. Det er

verdt å merke seg at opplevelser med en positiv balanse viser til en situasjon der

deltakerens ferdigheter overstiger utfordringene som blir presentert, mens en negativ

balanse viser til en situasjon der utfordringen overstiger de subjektive evnene til

deltakeren.

Det ble kjørt en enveis mellomgruppe ANOVA for å undersøke hvordan forholdet

mellom subjektive utfordringer og ferdigheter påvirker opplevelsen av emosjonene

interesse, velbehag og frykt. Resultatene er presentert i tabell.2.

15


Tabell.2Forholdet mellom opplevd utfordring og ferdigheter, og rapportert følelse av interesse, velbehag og frykt gjennom en nedkjøring på ski.

Interesse Velbehag Frykt

Variabler Gjennomsnitt

95% Konfidelsintervall for gjennomsnittet

Gjennomsnitt

95% Konfidensintervall for gjennomsnittet

F Gjennomsnitt

95% Konfidensintervall for gjennomsnittet

FNedre intervall Øvre intervall F Nedre intervall Øvre intervall Nedre intervall Øvre intervall

-2 7.19 6.30 8.09

1.02

7.24 6.23 8.24

1.09

1.52a .77 2.28

3.77*-1 7.93 6.72 9.14 7.47 6.06 8.87 3.00 1.46 4.54

FM1 0 7.50 6.47 8.53 6.80 4.78 8.82 2.30 .14 4.461 8.40 6.98 9.82 4.80 .64 8.96 3.00 -1.65 7.652 6.55 4.54 8.55 6.36 4.03 8.70 5.36a 3.32 7.41

-2 7.00 5.91 8.09

2.11

6.81 5.66 7.96

2.69*

2.05a 1.18 2.92

5.29*-1 8.20 7.15 9.25 6.93 5.48 8.39 3.06b 1.86 4.26

FM2 0 8.20 7.32 9.08 7.20 5.45 8.95 2.70c .62 4.781 8.60 7.18 10.02 5.00 3.48 6.52 4.60 .52 8.682 6.09 3.74 8.45 4.36 2.43 6.29 6,00abc 4.22 7.78

-2 7.19 6.21 8.17

.97

7.19 6.36 8.03

3.17*

1.57a .83 2.31

3.81*-1 8.13 6.78 9.49 6.80 5.19 8.41 2.12 .82 3.41

FM3 0 7.60 6.29 8.91 8.20a 6.99 9.41 1.70b .48 2.921 7.00 4.37 9.63 7.60 6.92 8.28 3.00 -.29 6.292 6.45 4.75 8.16 5,00a 3.33 6.67 4.45ab 2.85 6.05

-2 6.86 5.90 7.82

.44

7.43a 6.56 8.30

4.26*

1.52a .75 2.29

3.66*-1 7.13 5.99 8.28 7.33b 6.19 8.47 1.71 .67 2.75

FM4 0 6.11 4.33 7.89 8.10c 7.01 9.19 1,00b .11 1.891 7.00 4.37 9.63 7.80 6.18 9.42 2.60 -.12 5.322 6.27 4.47 8.08 5,00abc 3.44 6.56 3.73ab 2.25 5.20

-2 6.95 6.11 7.80

2.17

7.48 6.57 8.38

1.99

.95a .39 1.52

7.51*-1 7.07 6.07 8.06 7.40 6.06 8.74 1.18b .59 1.76

FM5 0 6.20 4.66 7.74 7.50 6.14 8.86 1.40c .63 2.171 8.40 6.32 10.48 7.80 5.58 10.02 2.80 .11 5.492 5.55 3.86 7.23 5.45 3.72 7.19 3.36abc 2.31 4.42

-2 5.76 4.51 7.02

1.90

6.71 5.52 7.91

1.21

.90a .41 1.40

4.72*-1 6.93 5.55 8.31 6.07 4.62 7.51 1.18b .59 1.76

FM6 0 5.00 3.18 6.82 6.80 4.99 8.61 1.70 .53 2.871 6.00 2.38 9.62 6.60 3.13 10.07 1.40 -1.17 3.972 4.09 2.04 6.14 4.64 2.34 6.93 3.18ab 1.81 4.55

-2 6.67 5.44 7.89

.87

7.57 6.61 8.53

.74

.52 .08 .97

.65-1 6.67 5.43 7.90 7.73 6.47 9.00 .41 -.04 .86

FM7 0 4.90 3.27 6.53 7.30 5.51 9.09 .30 -.05 .651 6.00 2.60 9.40 7.20 4.11 10.29 .80 -1.42 3.022 5.91 3.44 8.38 6.09 3.50 8.68 .91 .09 1.73

Note. * = p < .05. Gjennomsnittsskårer som deler superscript er signifikant forskjellige fra hverandre (p < .005).

16


Frykt

For frykt var det en signifikant forskjell på p <. 05 nivå mellom rapportert frykt

og forholdet mellom utfordring og ferdigheter gjennom hele nedkjøringen. Men som

forventet var det ingen signifikant forskjell mellom gruppene umiddelbart etter turen var

ferdig. (Se tabell for resultater)

En post-hoc sammenligning med en Bonferroni test (p < .05) viste at det var

signifikante forskjeller mellom gruppe -2 og gruppe 2 på samtlige målepunkter fra turens

start, til siste del av turen. Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene etter

turen var ferdig (se tabell 2 for fullstendige resultater).

Disse resultatene viser at deltakere i en situasjon der deres ferdigheter ikke er

gode nok i forhold til utfordringen (gruppe 2), opplever signifikant mer frykt (p < .05)

enn deltakere med ferdigheter langt over hva som kreves av utfordringen (gruppe -2).

Disse funnene samsvarer med hva vi forventet å finne. Videre rapporterte også deltakere i

gruppe -1, signifikant mindre frykt (FMF2: M = 3,05, SD = 2,33), (FMF5: M = 1,18, SD

= 1,13), (FMF6: M = .90, SD = 1,09) enn deltakere i gruppe 2 (p < .05). Og selv om

resultatene fra midten av nedkjøringen, FMF3 (p = .06) og FMF4 (p = .07) ikke viser

signifikante forskjeller mellom gruppene, kan de forklare en tendens av mindre opplevd

frykt for deltakere i gruppe -1 gjennom hele turen, sett sammen med de øvrige

resultatene.

Deltakere som opplevde en balanse mellom deres ferdigheter og utfordringen de

sto ovenfor (gruppe 0), rapporterte signifikant mindre frykt (FMF2 : M = 2,70, SD =

2,90), (FMF3: M = 1,70, SD = 1,70), (FMF4: M = 1,00, SD = 1,25), (FMF5: M = 1,40,

SD = 1,07) enn deltakere i gruppe 2. Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppe

1 (litt mindre ferdigheter enn det utfordringen krever) og gruppe 2.

I lys av disse funnene kan vi si at forholdet mellom ferdigheter og utfordring

påvirker den subjektive følelsen av frykt. Dette er logiske funn som kan forklares med

følelsen av kontroll, og muligheten til og selv styre utfallet av aktiviteten.

Velbehag

Forholdet mellom opplevd utfordring og individets ferdigheter gjorde utslag på

rapportert følelse av velbehag. Resultatene viser til signifikante forskjeller mellom

gruppene den første delen av nedkjøringen (FMP2: F (4) = 2,69, p = .04), rett før halvveis

15


(FMP3: F (4) = 3,17, p = .02) og halvveis i nedkjøringen (FMP4: F(4) = 4,26, p < .01).

Forholdet mellom utfordring og ferdigheter, gav ingen signifikant forskjell mellom

gruppene rett før start (FMP1: (F (4) = 1,09, p = .37) og den siste delen av turen (FMP5:

(F (4) = 1,99, p = .11), (FMP6: (F (4) = 1,21, p = .32), (FMP7: (F(4) = .74, p = .57).

Etter å ha kjørt en post hoc sammenligning med Bonferroni test ( p < .05), kan vi

se at det er en signifikant forskjell mellom rapportert følelse av velbehag mellom

gruppe 0 (FMP3: M = 7,60, SD = .55, FMP4: M = 8,10, SD = 1,52) og gruppe 2 (FMP3:

M = 5.00, SD = 2,49, FMP4: M = 5,00, SD = 2,32). Halvveis i nedkjøringen (FMP4) ble

det også funnet en signifikant forskjell i rapportert velbehag mellom gruppe -2 ( M =

7,43, SD = 1,91) og gruppe 2, og gruppe -1 ( M = 7,33, SD = 2,06) og gruppe 2.

Disse forskjellene viser at deltakere som opplever at det er balanse mellom

ferdigheter og utfordring, eller at deres ferdigheter overgår det som kreves for å takle den

aktuelle utfordringen, opplever signifikant mer velbehag enn deltakere som føler at deres

ferdigheter er langt under det utfordringen krever. Disse funnene gjelder rapportert

følelse av velbehag før halvveis (FMP3) og halvveis i nedkjøringen (FMP4). Det ble ikke

funnet noen signifikant forskjell mellom gruppe 1, og de andre gruppene.

Resultatene forteller oss at forholdet mellom utfordring og ferdigheter kan påvirke

opplevelsen av velbehag. Det er også interessant, at gruppen som rapporterer mest

velbehag forandrer seg gjennom nedkjøringens forløp. Før nedkjøringen starter (FMP1)

er er det gruppe -1 som rapporterer mest velbehag (M = 4,47, SD = 2,53). Den første

delen (FMP2), rett før halvveis (FMP3) og halvveis i nedkjøringen (FMP4) rapporteres

det mest velbehag fra gruppe 0 (FMP2: M = 7,20, SD = 2,44, FMP3: M = 8,20, SD =

1,69, FMP4: M = 8,10, SD = 1,52). Rett etter halvveis (FMP5) rapporteres det mest

velbehag fra gruppe1 (FMP5: M = 7,80, SD = 1,79). Dette gir et bilde av at det oppleves

mest behagelig å være i kontroll før start (ferdigheter overgår utfordringen), mens den

første halvdelen av nedkjøringen oppleves mest behagelig om det er balanse mellom

ferdigheter og utfordring. Noe overraskende rapporterer deltakerne det som mest

behagelig å være litt utenfor kontroll (utfordringen er større en subjektive ferdigheter)

etter halvveis. En forklaring på dette kan være at den første delen av en nedkjøring på ski

ofte er mer krevende enn den siste halvdelen av turen.

16


Interesse

Det var ingen signifikant forskjell mellom rapportert opplevelse av interesse

mellom noen av gruppene.

Selvutfoldelse

Det ble ikke funnet noen korrelasjon mellom resultatene fra ferdigheter-selvutfoldelse

ratioen, og utfordring-ferdigheter ratioen som er brukt i denne studien.

Diskusjon

I denne studien har vi målt elementer ved opplevelsen av flow, og empirisk

undersøkt hvordan en balanse eller ubalanse mellom utfordring og ferdigheter påvirker

følelsen av velbehag, frykt og interesse. Vi hadde forventet at en liten ubalanse mellom

utfordring og ferdigheter ville føre til dannelsen av en flowtilstand i form av høyere

verdier av interesse og velbehag (H1). Videre forventet vi at en stor ubalanse hvor

utfordringen er høyere enn ferdighetene ville føre til mer rapportert frykt, og en stor

ubalanse hvor ferdighetene klart overskrider utfordringen vil føre til velbehag (H2).

Endringer i ratioen mellom utfordring og ferdigheter kunne som forventet forklare

variasjoner av opplevd velbehag og frykt. Noe overraskende kunne den ikke forklare

forandringer i følelsen av interesse. Disse dataene gir likevel delvis støtte til H2.

Resultatene fra studien gav ikke støtte for H1.

Forholdet mellom utfordring og ferdigheter kunne som forventet forklare

variasjonen i opplevd følelse av frykt, og velbehag. Opplevelsen av frykt ble rapportert

som klart høyest gjennom hele opplevelsen, dersom utfordringen i stor grad oversteg

deltakerens ferdigheter (+2), og klart minst der ferdighetene i stor grad var høyere enn det

utfordringen krevde (2). Dette kan operasjonaliseres ved bruk av EFM (Massimo & Carli,

1988), hvor deltakere som opplever mest frykt kan plasseres i kanal.1

(Aktivering/Arousal), mens deltakere som rapporterer minst frykt plasseres i kanal.3

(kontroll).

Følelsen av velbehag ble rapportert som høyest der det var en balanse mellom

utfordringer og ferdigheter (0). Dette er funn som støtter den oprinnelige teorien om et

balanseforhold som den beste forutsetning for Flow. Forholdet mellom utfordring-

ferdigheter kunne bare forklare opplevelsen av velbehag den første delen av nedkjøringen

(FMP2, FMP3, FMP4). En forklaring på dette kan være at den første delen av en

17


nedkjøring på ski ofte er den som er mest krevende, og dermed krever mer fokus, enn

senere deler av nedkjøringen. Dette kan også forklare hvorfor det rapporteres mer

velbehag der utfordringen er større enn ferdighetene (+1) den siste delen av nedkjøringen

(FMF5, p = .11).

Videre er det interessant at det den første delen av nedkjøringen (FMF2, FMF3,

FMF4) rapporteres mer frykt blant deltakere som har mer ferdigheter enn utfordringen

krever (-1), enn hos deltakere som er i balanse. Halvveis i nedkjøringen (FMF4)

rapporteres det også mer frykt hos deltakere som har mye større ferdigheter enn det

situasjonen krever (-2), enn hos deltakere som er i balanse. Dette er uventede funn. I de

samme delene av turen (FMP2, FMP3, FMP4) rapporteres det mest velbehag hos gruppen

som er i balanse (0). Dette kan være en god indikator på at det oppstått en flowtilstand,

der fokuset blir så stort, at følelsen av frykt stenges ute (Csikszentmihalyi, 1990). Denne

beskrivelsen stemmer også godt overens med resultater fra kvalitative studier rettet mot

ekstremsport (Brymer & Schweitzer, 2013; Willig, 2008)

Tidligere studier har sett på følelsen av interesse som et viktig element av flow

(Engeser & Rheinberg, 2008; Fredrickson, 1998; Løvoll & Vittersø, 2012). Denne

studien viste ingen tendens til at følelsen av interesse ble påvirket av forholdet mellom

utfordring-ferdigheter. Dette kan vise at følelsen av interesse er knyttet til andre

elementer ved flowopplevelsen enn balanseforholdet mellom utfordringer og ferdigheter

(eks., Engeser & Rheinberg, 2008). Dette resultatet kan også skyldes svakheter ved

metoden som er brukt.

En rekke studier har i en årrekke hevdet at følelsene knyttet til flowtilstanden

oppstår når høye utfordringer samspiller høye ferdigheter. Mens denne studien har målt

ratioen mellom utfordringer og ferdigheter, har flere tidligere studier (eks., DelleFave et

al. 2011) undersøkt dette ved å måle ration mellom ferdigheter og et mål for

selvutfoldelse (” I hvor stor grad gav denne aktiviteten deg muligheten til å være deg

selv”). Dette spørsmålet var også inkludert i denne studien. Vi fant ingen korrelasjon

mellom dataene produsert av ratioskalaen for utfordring-ferdigheter, og dataene som kom

fra ratioskalaen ferdigheter-selvutfoldelse. Det bør derfor taes i betraktning at resultater

som stammer fra en slik ratioskala, ikke undersøker det faktiske forholdet mellom

utfordring og ferdigheter, men heller et annet element ved den subjektive opplevelsen.

18


Begrensninger ved studien og fremtidig forskning

Denne studien har gjennom ratioen av utfordring og evner målt variansen i

opplevelsen av emosjoner. Flere studier har antydet at denne ratioen alene, kan være en

svak predikator for flow (eks., Løvoll & Vittersø, 2012). Det bør derfor inkluderes flere

elementer ved den subjektive opplevelsen i nye studier, for å på denne måten eliminere

eventuelle tredjevariabler som spiller inn.

Deltakerne i denne studien er i hovedsak personer fra Tromsø og omegn, som er

aktive i friluftslivmiljøet. Denne målgruppen er ganske snever, og dette kan gjøre det

vanskelig å generalisere funnene. Lignende studier bør derfor replikeres i andre områder,

med større utvalg.

Den subjektive opplevelsen av emosjoner, kan oppleves forskjellig fra person til

person. Denne undersøkelsen ble gjort via spørreskjema i retrospekt, det er alltid en risiko

for å få uønsket variasjon i svarene, da deltakere kan misforstå spørsmål, eller svare slik

de tror forskeren ønsker. Et annet problem ved slike undersøkelser, er at den semantiske

hukommelsen i emosjonelle selvrapporter, svekkes jo lenger tid det går (Robinson &

Clore, 2002). Pågående studier jobber med en metode for å måle subjektive emosjoner

mens de skjer(online)(Hetland, upublisert). Dette kan være et viktig bidrag til debatten.

Konklusjon

Ved å undersøke subjektive opplevelser under en topptur på ski, har vi testet om

forholdet mellom utfordringer og ferdigheter kan forklare forskjeller i opplevd styrke, og

om en liten ubalanse mellom utfordringer og ferdigheter kan predikere dannelsen av

flow. Sett i lys av våre data kan vi konkludere med at endringer i ratioen mellom

utfordringer og ferdigheter ser ut til å forklare forskjeller i den subjektive opplevelsen for

emosjonene velbehag og frykt. Denne studien har gjennom ratioen av utfordring og evner

målt variansen i opplevelsen av emosjoner. Flere studier har antydet at denne ratioen

alene, kan være en svak predikator for flow. Det er derfor viktig at nyere forskning tar

andre elementer ved den subjektive opplevelsen, når de undersøker flow. Våre data kunne

ikke forklare dannelsen av flow der det er en liten ubalanse mellom utfordring og

ferdigheter. Tanken om en liten ubalanse som forutsetning for flow, har fått solid støtte i

nyere studier, og bør likevel undersøkes grundigere.

19


Kilder

Abuhamedeh, S., & Csikszentmihalyi, M. (2011). The importance of challenge for the

enjoyment of intrinsically motivated, goal-directed activities. Personality and

Social Psychology Bulletin, XX(X), 1-14. doi: 10.1177/0146167211427147

Abuhamedeh, S., & Csikszentmihalyi, M. (2012). Attentional involvment and intrinsic

motivation. Motivation and Emotion, 36, 257-267. doi:10.1007/s11031-011

9252-7.

American Psychological Assossiation, (2010). Publication Manual of the American

Psychological Assossiation (6th ed.). Washington DC: Author.

Barrett, L. F., Mesquita, B., Ochsner, K. N., & Gross, J. J. (2007). The experience of

emotion. Annual Review of Psychology, 58, 373-403.

Brymer, E., & Schweitzer, R. (2012). Extreme sports are good for your health: A

phenomenological understanding of fear and anxiety in extreme sport. Journal of

Health Psychology, 18(4), 477-487. doi: 10.1177/1359105312446770

Brymer, E., & Schweitzer, R. (2013). The search for freedom in extreme sports: A

phenomenological exploration. Psychology of Sport and Exercise, 14, 865-873.

doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.psychsport.2013.07.004

Carver, C. S., & Scheier, M. F. (2001). On the Self-Regulation of Behaviour. New York:

Cambridge University Press.

Celsi, R. L., Rose, R. L., & Leigh, T. W. (1993). An exploration of high-risk leisure

consumption through skydiving. Journal of Consumer Research, 20(1), 1-23.

Clarke, S. G., & Haworth, J.T. (1994). “Flow”experience in the daily lifes of sixth-form

college students. British Journal of Psychology, 85,5 11-523.

Corson, Y., & Verrier, N. (2007). Emotions and false memories: Valence or arousal?

Peer Reviewed Journal, 2007-06128-004.

Csikszenmihalyi, M. (1975). Beyond Boredom and Anxiety. San Francisco, CA: Jossey-

Bass.

Csikszentmihalyi, M. (1990). Flow: The Psychology of Optimal Experience. New York,

USA: HarperPerennial.

20

http://dx.doi.org/10.1016/j.psychsport.2013.07.004


Csikszentmihalyi, M. (2009). Flow. In S. J. Lopez (Ed.), The Encyclopedia of Positive

Psychology (Vol.1, pp. 394-400).

Csikszentmihalyi, M., & Csikszentmihalyi, I. (1988). Optimal Experience: Psychological

studies of Flow in Conciousness. Cambridge: University Press.

DelleFave, A., Massimini, F., & Bassi, M. (2011). Psychological Selection and Optimal

Experience Across Cultures. New York, USA: Springer.

Ekman, P. (1993). Facial expression and emotion. American Psychologist. 48(4). 384-

392.

Engeser, S., & Rheinberg, F. (2008). Flow, performance and moderators of challenge-

skill balance. Motivation and Emotion, 32, 158-172. doi:10.1007/s11031-008-

9102-4.

Feldman, L. A. (1995). Valence focus and arousal focus: Individual differences in the

structure of affective experience. Journal of Personality and Social Psychology,

69(1), 153-166.

Fredrickson, B. L., (1998). What good are positive emotions? Review of General

Psychology. 2(3) 300-319.

Goldberg, I. I., Harel, M., & Malach, R. (2006). When the brain loses its self: prefrontal

inactivation during sensorymotor processing. Neuron, 50329-339. doi:10.1016/j.

neuron.2006.03.01.5.

Hetland, A., & Vittersø, J. (2012). The feelings of extreme risk: Exploring emotional

quality and variability in skydiving and BASE jumping. Journal of Sport

Behavior. 35(2). 154-180.

Hurlemann, R., Hawellek, B., Matusch, A., Kolsch, H., Wollersen, H., Madea, B. (2005).

Noradrenergic modulation of emotion-induced forgetting and

remembering. The Journal of Neuroscience, 25(27), 6343-6349.

Inkinen, M., Lonka, K., Hakkarainen, K., Muukkonen, H., Litmanen, T., &

Salmela-Aro, K. (2013). The interface between core affects and the challenge-

skill relationship. Journal of happiness studies. Published online. doi: 10.1007/

s10902-13-9455-6

21


Izard, C. E. (2007). Basic emotions, natural kinds, emotion schemas, and a new

paradigm. Perspectives on Psychological Science. 2(3). 260-280.

doi: 10.111/j.1745-6916.2007.00044.x

Løvoll, H. S., Vittersø, J. (2012). Can balance be boring? A critique of the “challenges

should match skills” hypothesis in Flow Theory. Social Indicators Research.

Published Online. doi:10.1007/s11205-012-0211-9

Massimini, F., & Massimo, C. (1988). The systematic assessment of flow in daily

experience. Cambridge University Press. 266-287.

Moneta, G. B., & Csikszentmihalyi, M. (1996). The effect of percieved challenges and

skills on the quality of subjective experience. Journal of Personality. 64(2).

275-310.

Moneta, G. B., & Csikszentmihalyi, M. (1999). Models of concentration in natural

environments: A comparative approach based on streames of experimental data.

Social Behaviour and Personality, 27, 603-638. doi: http://dx.doi.org/ 10.2224/

sbp.1999.27.6.603.

Pallant, J. (2013). SPSS Survival Manual: A Step by Step Guide to Data Analasys in IBM

SPSS. Buckingham, Open University Press.

Panksepp, J. (2008). Cognitive conceptualism—where have all the affects gone?

Additional Corrections for Barrett et al. (2007). Perspectives on Psychological

Science, 3(4), 305-308. doi:10.1111/j.1745-6924.2008.00081.x

Robinson, M. D., & Clore, G. L. (2002). Episodic and semantic knowledge in emotional

self-report: Evidence for two judgement processes. Journal of Personality and

Social Psychology, 83(1), 198-215. doi:10.1037/0022-3514.83.1.198.

Russel, J. A. (1980). A circumplex model of affect. Journal of Personality and Social

Psychology, 39(6), 1161-1178.

Silvia, P. J. (2001). Interest and interests: The psychology of constructive capriciousness.

Review of General Psychology, 5(3), 270-290. doi: 10.1037/1089-2680.5.3.270

Straume, L. V., Vittersø, J. (2013). Measuring optimal experience at work: Comparing

the challenge-skill balance, the Experiencing Fluctuation Model and the

Flow Simplex. (unpublished)

Willig, C. (2009). A phenomenological investigation of the experience of taking part in

22

http://dx.doi.org/


`extreme sports`. Journal of Health Psychology. 13(5). 690-702.

doi: 10.1177/1359105307082459

Yik, M. S. M., Russel, J. A., Ahn, C.-K., Dols, J. M. F., & Suzuki, N. (2002). Relating

the Five-Factor Model of Personality to a Circumplex model of Affect: A Five

Language Study. New York, NY: Kluwer Academic/Plenum Publishers.

23

Documents

· Web viewTidligere studier har vist at tidsfaktoren er viktig for at deltakerne skal kunne rekonstruere opplevelsen så korrekt som mulig (Robinson & Clore, 2002). Utstyr Spørreskjemaene