Embed Size (px)
Citation preview
Ungdata i kommunene -hvordan kan ungdommene
involveres?
Drammen
11.05.2017
Hvorfor skal ungdom medvirke?
Ungdom vil kunne ha en rolle i å sette dagsorden (velge tema)
Ungdom vil kunne hjelpe til med å tolke resultatene
Ungdom kan være initiativtakere til lokal mobilisering eller bidra til tjenesteutvikling
Medvirkning i bruk av Ungdata
Gjennomføring av hovedundersøkelse (1) Medvirkning i planlegging Medvirkning i presentasjon av Ungdata
Etterarbeidet i kommunene (2) Ungdata inn i planprosessen Ungdata som grunnlag for mobilisering i lokalsamfunnet Tolkning av resultater fra Ungdata Bruk av resultater i undervisningssituasjon
Andre anvendelsesområder (3)
Gjennomføring av hovedundersøkelse
Hovedundersøkelsen: Medvirkning i planlegging og presentasjon
Planlegging Rapportgruppe
Konferansegruppe
Presentasjon av resultater Ungdatapanel på ungdatakonferansen
Er det mulig å involvere elever mer i forkant av undersøkelsen?
Involvering av elever i forkant av undersøkelsen
Drøft tema i undersøkelsen. Hvor relevante er temaene som inngår i Ungdata? Er det andre tema som burde vært belyst?
Hvilke tema/spørsmål er det relevant å grave dypere inn i, og hvordan? Presenter en aktuell undersøkelse med bruk av Ungdata (og/eller andre kilder)
Hvordan måles ulike tema i Ungdataundersøkelsen? Hvor god er validiteten og reliabiliteten (dvs. gir undersøkelsen pålitelig informasjon)
Lærerplan i samfunnsfag –Kompetansemål etter 10 trinn: Utforskaren «formulere spørsmål om forhold i
samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg»
«bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidarepå bidrag frå andre»
«bruke statistiske kjelder til å berekneog beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleginformasjon»
Etterarbeidet i kommunene
Planlegging (formalkrav)
Dato - Forfatter
(2) Oversikten etter § 5 annet ledd skal
inngå som grunnlag for arbeidet med
kommunens planstrategi. En drøfting
av kommunens folkehelseutfordringer
bør inngå i strategien, jf. plan- og
bygningsloven § 10-1.
(1) Kommunen skal ha
nødvendig oversikt over
helsetilstanden i
befolkningen og de positive
og negative faktorer som kan
virke inn på denne.
(3) Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner
etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette
overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som
er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor
med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.
§7 Kommunen skal
iverksette nødvendige
tiltak for å møte
kommunens
folkehelseutfordringer,
jf. § 5.
Tre undersøkelser om ungdoms medvirkning
Trøndelag forskning og utvikling:- 9 eksempelkommuner
(hvor ungdom medvirker)- Omhandler
ungdomsrådenes (UR) rolle og funksjon, samt forutsetninger for at de skal ha en medvirkende rolle
Universitet for miljø- og biovitenskap (masteroppgave):- Beskriver fem medvirkningsmetoder- Lynch-Stadkjensle-analyse
(sammenligning av ekspert- og ungdomsanalyse)
Høyskolen i Oslo og Akershus:- prosjektdag med en
klasse fra Ski vgs som kunne komme med sine innspill og forslag for hvordan man kan lage gode offentlige byrom, egnet for barn og unge (arbeidsbokmetoden)
Fem metoder fra Jørgensen (2013) Barn/unge arbeider i grupperFire faser: - Forberedelse: valg av tema og sted- Kritikkfasen: hva er de misfornøyd med- Fantasifasen: forslag til løsninger- Virkelighetsfasen: hvordan realisere kreative løsninger
Fire faser: - Start: idéer, etablering av styringsgruppe, forankring- Design: data, analyse, presentasjon, valg/beslutninger- Forandring: gjennomføring og oppfølging- Evaluering: av prosess, ansvar, bruk, vedlikehold
Tre faser: - Deltakere mottar og jobber med en arbeidsbok med tema,
problemstillinger og spørsmål (bok 1)- Arbeidsbøkene sammenfattes i en ny arbeidsbok (bok 2) som
deltakerne jobber videre med- Arbeidsbøkene (bok 2) samles inn og sammenfattes i en ny bok
Fotostemmer (KoRus – Sør)
Fotostemmer er et enkelt og kreativt verktøy
for medvirkning som kan brukes i kommunal
tjenesteutvikling, kommunale planprosesser,
situasjonskartlegging med mer.
Hensikten er at deltakerne gjennom bilder
både engasjeres og myndiggjøres, og kommer
i dialog med beslutningstakere.
Mål:
• Å sette deltakerne i stand til å dokumentere
og reflektere over samfunnet de lever i,
tjenestene de mottar, og egne styrker og
utfordringer.
• Å legge til rette for kunnskap og kritisk
dialog gjennom bruk av fotografier
• Å nå beslutningstakere og å fremme
endring
Målgruppe:
• Kommuner / tjenester som ønsker å bruke
en kreativ metode for medvirkning i
planprosesser, tjenesteutvikling,
situasjonskartlegging med mer.
http://handling.forebygging.no/Praksiserfaringer/Bruk-av-metoden-fotostemmer-i-medvirkningsprosesser/https://www.nrk.no/telemark/unikt-fotoprosjekt-for-drangedalsungdommer-1.12251702/
BARN OG UNGES SAMFUNNSLABORATORIUMUtforskningsprosjektene kan være alt fra utforming av lekeplasser og fritidstilbud, til hvordan barnevernet jobber, skolehverdagen, hvordan sykehus tilrettelegger for kronisk syke barn osv.
Barna/ungdommen kan jobbe i grupper, klasser, team eller individuelt. Det bestemmer de selv.
Prosjektene dokumenteres på ulike måter, fra film, rapport til musikk og teater. Det vil bli produsert et skriftlig sammendrag fra alle prosjektene, som utforskerne og veilederne utarbeider i fellesskap.
Veilederne skal sikre at utforskningen tilfredsstiller krav til anvendt samfunnsforskning. Aldersgruppen for utforskere i BUS er 10 – 24 år.
Fire tema diskuteres i ulike rom:- Akutten - Verdens Beste- Familie- Medvirkning
Akutten:- Hva må vi gjøre noe med
NÅ i bydelen? - Hvordan bør det gjøres?- Når bør vi gjøre det?- Hva bør prioriteres?
Verdens beste: - Hva skjer i bydelen vår når
den er verdens beste bydel? - Hvordan ser bydelen ut når
dem er verdens beste bydel?- Hva kan vi gjøre for at
Saupstad blir verdens beste bydel?
- Hvem skal være med å gjøre Saupstad til verdens beste bydel?
Hva ble resultatet?
Helsefremming Helsefremmende skole: sunn mat, åpenhet, aktivitet i skolen, bedre
inneklima på skolen, Folkehelseperspektiv er langt fremme: sunn mat som også må være
rimelig, uteaktivitet, inneaktivitet på vinter, flere fritidsmuligheter.
Folk imellom Som ledd i utvikling av Saupstad til Verdens Beste Bydel, var det
møteplasser mellom folk i alle aldre og folk med ulike historier, fortellinger og erfaringer, som sto sentralt.
Slutte med mobbing
Ungdoms medvirkning i analysen av Ungdata
Bruk av Ungdata i undervisning Presentasjon og drøfting av resultater i klasserommet (intro + diskusjon)
Presentasjon og drøfting av resultater i grupper (intro + grupper + plenum)
Diskusjon med veileder (intro + gruppe m/veileder + plenum)
Kafedialog Presentasjon
Kommentarer fra ungdomspanel
Dialog med publikum
Ungdomsdialoger (fri samtale)
Eksempel 1Presentasjon og drøfting av resultater i klasserommet
Prosessen Innledning: presentasjon av modell
presentasjon av påstander/hypoteser
Presentasjon av resultater: hvordan har ungdom i kommunen det?
Plenum: drøfting av forslag eller løsninger
Formål: refleksjon over årsakssammenhenger, egne holdninger og atferd
Helse- og risikoatferd
Verdier og holdninger
Fase 1
Fase 2
Diskusjon rundt hvem som har det «beste» budskapet: Støre, Isaksen eller Fugelli. Viser utsagn fra Støre, Isaksen og Fugelli
Økt aktivitet gir positiv effekt raskt,
både på den mentale og den fysiske
helsen.
Sykdom skyldes måten vi lever på, mat med for
mye salt, sukker og usunt fett, og for lite
fysisk aktivitet.
En god utdanning er det viktigste vi kan
investere i for å bekjempe sosiale
forskjeller og at noen faller utenfor.
Barn som mobber bør
flyttes til andre skoler
Vi setter for store krav til oss selv og våre omgivelser …
Dette gjør oss ulykkelige. En god resept på et godt liv er å
gi litt mer f….
Ved å akseptere at livet også består av nederlag og tap har vi alle muligheter til å ha det
bra i Norge i dag
Glede og det å være med i en flokk er to
grunnbetingelser for at sjelen skal ha det godt.
Litt for ofte handler forsettene våre kun om en person: Meg selv. Vi glemmer at vi er en del
av et fellesskap.
Fase 3
Hvordan lever ungdommene i kommunen opp til Støre, Isaksen og Fugellis idealer? Viser resultater fra Ungdata i kommunen
Psykiske plager forskjeller hos jenter og gutter i [kommunen]
73%
39%
14%
27%
10%
15%
4%
20%
0% 20% 40% 60% 80% 100%
Gutt
Jente
Ingen psyk. plager 1-2 psyk. plager
3-4 psyk. plager 5-8 psyk. plager
Hvorfor er det så mange jenter som opplever å ha psykiske plager?
Hvordan samsvarer resultatet med det budskapet du støttet mest?
Hva kan dere gjøre med problemet?
Verdier og holdninger- Status i vennemiljø -
10%
36%
27%
37%
63%
28%
0% 50% 100%
Sammenl
Nore og Uvdal
Å d
rikk
e se
g fu
ll
Øker status
Ingen betydning
Reduserer status
59%
76%
38%
22%
0% 50% 100%
Sammenl
Nore og Uvdal
Å h
a e
t b
ra u
tsee
nd
eØker status
Ingen betydning
Reduserer status
Hvorfor betyr utseende så mye for statusen
blant ungdom i kommunen?
Hvordan samsvarer dette med det politiske
budskapet du støttet mest?
Er det behov for å endre holdninger? Eventuelt hvordan?
Atferd- Alkoholbruk -
Hvis du tenker spesielt
på de siste seks
månedene, hvor
mange ganger har du
drukket så mye alkohol
at du tydelig har kjent
deg beruset?
6%
15%
6%
21%
3%
9%
0% 10% 20% 30% 40% 50%
Sammenl
Nore og Uvdal
1 gang 2–4 ganger 5–10 ganger +
Hva er årsaken til at så mange ungdom drikker i kommunen?
Hvordan tror du de tre «politikerne» ville kommentert disse resultatene?
Fase 4
Hva kan ungdommen selv gjøre for å leve opp til idealene til Støre, Isaksen eller Fugelli? Diskusjon i etterkant (konkrete forslag)
Eksempel 2Dialogkafé
Prosessen Invitasjon gjennom media og skole til åpen dialogkafe om resultater fra
Ungdata
Utvalgte elever forbereder innlegg med bakgrunn i Ungdataresultater
Kafedialogen Innledende presentasjon av resultater
Kommentarer på ca 5 minutter fra paneldeltakere (5-6 stykker)
Dialog mellom ordstyrer, paneldeltakere og publikum i salen
Oppsummering
Andre muligheter for bruk av Ungdata i undervisning
Lærerplan i samfunnsfag –Kompetansemål etter 10 trinn: Utforskaren
«formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg»
bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre
«bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon»
?
Andre anvendelses-områder
Evaluering i egen kommune (over tid)
Kommunesammenligninger
Tjenesteanalyser
Evaluering i egen kommune (over tid)
Evaluering ved hjelp av Ungdata Kommunene skal kunne bruke data til sitt strategiske folkehelsearbeid og inn i
planleggingen
Kan kommunen også bruke Ungdata i sitt evalueringsarbeid?
Eksempel fra Lier: evaluering av kostholdstiltak og fysisk aktivitet i skolen
Eksempel Lier
Ungdata 2013
Tiltak:
- Kosthold
- Fysisk aktivitet
Ungdata 2014
33% 33% 34%
13%
32%
55%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
Sjeldnere enn 1-2ganger i måneden
1-2 ganger i uka Minst 3 ganger iuka
Aktiviteter (idrettslag, helsestudio, egenhånd)
2013
2014
31% 32%
37%
19%
34%
48%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
Verken frokosteller lunsj
Frokost eller lunsj Frokost og lunsj
Måltider som spises daglig
2013
2014
Eksempel LierKontrollmodell: Fysisk aktivitet
Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Modell 5(Constant) 3,632 3,864 3,875 3,08 2,945Undersøkelse 2014 (vs 2013) 0,698 0,761 0,783 0,685 0,687Klasse_9 -0,149 -0,082 -0,167 -0,158Klasse_10 -0,678 -0,597 -0,39 -0,388Kjønn_gutt 0,052 0,07 0,073 0,007Har familien din hatt god eller dårlig råd/økonomi de siste to årene? , -0,282 -0,2 -0,195Ungdommens relasjoner til foreldrene , 0,166 0,099 0,094Hvor mange bøker tror du det er hjemme hos dere? , 0,118 0,098 0,108Har du avtalte tider du må være hjemme om kvelden? , -0,215 -0,169 -0,172AlkRegl1_ja , -0,245 -0,366 -0,352AlkRegl1_vetikke , -0,279 -0,279 -0,268Aktiviteter eller møter siste måned , 0,283 0,272Selvbilde , 0,048
R Square 0,08 0,13 0,22 0,27 0,27
Bruk av Ungdata som evalueringsverktøy
Hva er status i dag? f.eks. mange med psykiske plager, grupper som er lite fysisk aktive,
lav deltakelse blant enkelte grupper etc.
Hva slags mål skal vi sette oss for den neste 3 årsperioden? f.eks. redusere andelen som er lite fysisk aktive til max X prosent,
øke organisasjonsdeltakelsen blant ungdom til x % etc.
Hva slags tiltak/innsats kan vi gjøre for å nå målene? f.eks. mobilisere idrettslagene og andre frivillige organisasjoner for å
rekruttere ungdom, innføre økonomiske incentiver til frivillige organisasjoner
Hva viser nye målinger etter at tiltakene er gjennomført? Gjennomføring av spesialanalyser for å undersøke f.eks.
organisasjonsdeltakelse ved hjelp av regresjonsmodeller
Medvirkning!!!
Medvirkning!!!
Kommune-/skolesammenligninger
Utforsking av variasjoner mellom kommuner/skoler
Eksempler mobbing
selvskading
Variasjon i mobbing på skolene i Agderfylkene
9%
25%
16%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%Ko
m 1
Sko
le 1
Kom
2
Kom
3
Sko
le 2
Sko
le 3
Sko
le 4
Sko
le 5
Sko
le 6
Kom
4
Sko
le 7
Sko
le 8
Sko
le 9
Sko
le 1
0
Sko
le 1
1
Sko
le 1
2
Kom
5
Kom
6
Sko
le 1
3
Kom
7
Sko
le 1
4
Kom
8
Kom
9
Sko
le 1
5
Sko
le 1
6
Kom
10
Sko
le 1
7
Sko
le 1
8
Sko
le 1
9
Sko
le 2
0
Sko
le 2
1
Sko
le 2
2
Sko
le 2
3
Sko
le 2
4
Kom
11
Sko
le 2
5
Kom
12
Sko
le 2
6
Kom
13
Kom
14
Sko
le 2
7
Sko
le 2
8
Sko
le 2
9
Kom
15
Sko
le 3
0
Sko
le 3
1
Sko
le 3
2
Sko
le 3
3
Sko
le 3
4
Sko
le 3
5
Tota
lt
Variasjon i selvskading i Agderfylkene
6%
13%
26%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
Gjennomføring av utforskende undersøkelser Identifisering av relevant tema
Hvordan varierer fenomenet mellom skoler i regionen
Kan statistikken forklare noe av variasjonene? Kan ansatte på skolen, ansatte i hjelpetjenesten eller elevene være
med på å forklare forskjellene?
Analyser av hjelpetjenester
Skolehelsetjenesten/Helsestasjon for ungdom
Miljøarbeidere i skolen mv.
PPT
Barnevern
BUP
Omfang av risikoopphopning
KoRus - Sør
52%
31%
17%
42%
35%
22%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
0-1 risiko 2-3 risiko 4 og flere risiko
Ungdomsskolen Videregående skole
Omfanget av risikoopphopning blant ungdomsskoleelever og elever i videregående skole. Prosent av elevene.
Sammenhengen mellom risikoopphopning og bruk av SHT/HFU (hele Telemark)
KoRus - Sør
74%67%
54%
69% 72%65%
49%
64%
22%25%
27%
24% 21%24%
28%
24%
4% 8%19%
8% 7% 12%23%
12%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
0-1 risiko 2-3 risiko 4 og flererisiko
Total 0-1 risiko 2-3 risiko 4 og flererisiko
Total
Ungdomsskolen Videregående
3 og flere ganger
1-2 ganger
Ingen ganger
Pro
sen
t av
elev
ene
Antall ganger brukt SHT/HFU
Prosent av ung.sk.elevene med 4 og flere risikofaktorer som har benyttet SHT/HFU
5856
5350
41
56
48 48
4340
3739
33
4845
25 25
58
4750
3639
33
72
65 6359
5653
40 39 39
31
22
0
10
20
30
40
50
60
70
80
Sko
le 1
Sko
le 2
Sko
le 3
Sko
le 4
Sko
le 5
Sko
le 1
Sko
le 2
Sko
le 3
Sko
le 4
Sko
le 5
Sko
le 6
Sko
le 1
Sko
le 2
Sko
le 2
Sko
le 1
Sko
le 3
Sko
le 4
Sko
le 1
Sko
le 2
Sko
le 1
Sko
le 2
Sko
le 1
Sko
le 2
Fyre
sda
l
Seljo
rd
Vin
je
Silja
n
To
kke
Dra
ng
ed
al
Hja
rtd
al
Kvi
tese
id
Sau
hera
d
Bø
Nis
seda
l
Porsgrunn Skien Notodden Bamble Kragerø Nome Tinn Kommuner
Prosentandel av selvskadere som har brukt/fått hjelp av ulike hjelpetjenester (skolehelse/HFU, barnevern, PPT, BUP og/eller andre) - Agderfylkene
92%
73%
47%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Sko
le 1
Sko
le 2
Sko
le 3
Sko
le 4
Sko
le 5
Sko
le 6
Sko
le 7
Sko
le 8
Sko
le 9
Sko
le 1
0
Sko
le 1
1
Sko
le 1
2
Sko
le 1
3
Sko
le 1
4
Sko
le 1
5
Sko
le 1
6
Sko
le 1
7
Sko
le 1
8
Sko
le 1
9
Sko
le 2
0
Sko
le 2
1
Sko
le 2
2
Sko
le 2
3
Sko
le 2
4
Sko
le 2
5
Sko
le 2
6
Sko
le 2
7
Sko
le 2
8
Sko
le 2
9
Sko
le 3
0
Sko
le 3
1
Sko
le 3
2
Sko
le 3
3
Sko
le 3
4
Sko
le 3
5
Sko
le 3
6
Sko
le 3
7
Sko
le 3
8
Sko
le 3
9
Sko
le 4
0
Sko
le 4
1
Sko
le 4
2
Sko
le 4
3
Sko
le 4
4
Sko
le 4
5
Sko
le 4
6
Sko
le 4
7
Sko
le 4
8
Sko
le 4
9
Hva gjør kommunen for å fange opp elever i ulike risikogrupper?
Hva mener elevene om tilgjengeligheten til tjenestene og tjenestenes innretning?
