Fremtidig skolestruktur i Verdal kommune HØRINGSFRIST 26/4-2017

Vurdering av skolestruktur og ny forskrift til skolekretsgrenser i Verdal kommune Rådmannens vurdering og anbefalte scenarier

1

Innhold 1 Innledning ........................................................................................................................................ 3

1.1 Sammendrag ........................................................................................................................... 3

1.2 Bakgrunn ................................................................................................................................. 5

1.3 Organisering av arbeidet ......................................................................................................... 5

1.4 Fremdriftsplan ......................................................................................................................... 6

1.5 Perspektiv og prinsipper .......................................................................................................... 7

2. Lov og forskrifter – barns beste og skoleskyss. ............................................................................... 7

2.1 Opplæringsloven om skoleanleggene og skolestørrelse ........................................................ 7

2.2 Sivilombudsmannens uttalelse fra 2010 om skolenedleggelser og forskriftsendringer ......... 8

2.3 Utdanningsdirektoratets rundskriv -2 -2012 ........................................................................... 8

2.4 «Barns beste» .......................................................................................................................... 9

2.4.1 Forventning til saksbehandling ........................................................................................ 9

2.4.2 Hva er barns beste? ....................................................................................................... 10

2.4.3 Barns deltagelse og rett til å bli hørt ............................................................................. 11

2.4.3 Alle elever ved alle skoler i Verdal inviteres .................................................................. 11

2.4.4 Ungdomsrådet ............................................................................................................... 11

2.5 Skoleskyss .............................................................................................................................. 11

2.5.1 Opplæringsloven om skoleskyss .................................................................................... 11

2.5.2 Nord-Trøndelags skyssreglement .................................................................................. 12

2.5.3 Skyss til privatskoler ...................................................................................................... 13

2.5.4 Skoleskyss i Verdal ......................................................................................................... 13

2.6 Ansatte .................................................................................................................................. 14

2.6.1 Arbeidsmiljøloven .......................................................................................................... 14

2.6.2 Hovedavtalen ................................................................................................................. 14

3 Mål for oppvekstsektoren i Verdal ................................................................................................ 15

3.1 Kommuneplanenes samfunnsdel og kommunedelplan oppvekst ........................................ 15

3.2 Kunnskapsgrunnlag for valg av strategi ................................................................................. 15

3.2.1 Profesjonell kapital ........................................................................................................ 16

3.3 Verdalsskolens strategi .......................................................................................................... 17

3.3.1 Gode forutsetninger for valg av strategi ....................................................................... 17

3.4 6 prinsipper fra økonomiplan 2017-2020.............................................................................. 18

4 De 4 perspektivene ........................................................................................................................ 18

4.1 Det økonomiske perspektiv ................................................................................................... 19

4.2 Det pedagogiske perspektiv .................................................................................................. 19

4.3 Organisatoriske prinsipper .................................................................................................... 22

2

4.4 Det samfunnsmessige perspektivet ...................................................................................... 23

4.4.1 Hva er et lokalsamfunn? ................................................................................................ 23

4.4.2 Skolekretser og lokalsamfunn i Verdal .......................................................................... 24

4.5 Lokalsamfunn før og nå ......................................................................................................... 34

4.6 Boligbygging i Verdal ............................................................................................................. 34

4.7 Barnehager ............................................................................................................................ 35

4.8 Andre behov bygningsmessig innen oppvekst ..................................................................... 36

5. SKOLERELATERTE FORHOLD- FAKTAGRUNNLAG .......................................................................... 36

5.1 Dagens struktur - elevtall ...................................................................................................... 36

5.2 Fødselstall og bosatte 5-16 åringer ....................................................................................... 36

5.3 Endring i elevtall i perioden 2017 -2022 ............................................................................... 37

5.4 SSB prognoser ........................................................................................................................ 38

5.5 Inntektsbortfall ...................................................................................................................... 39

5.6 KOSTRA – sammenligninger .................................................................................................. 40

5.6.1 Driftsutgifter pr. elev ..................................................................................................... 40

5.6.2 Drivere for utgiftsnivå ................................................................................................... 41

5.7 Personalressurser .................................................................................................................. 43

5.8 Dagens kostnader for skole og sfo-drift ................................................................................ 44

5.8.1 Kostnad pr. elev ............................................................................................................. 44

5.8.2 Klassekostnad ................................................................................................................ 44

5.8.3 Hva er en klasse? ........................................................................................................... 45

5.9 Skolefritidsordning ................................................................................................................ 45

5.10 Skolebygg ............................................................................................................................... 46

5.10.1 Behov for tilbygg: .......................................................................................................... 46

5.10.2 Kostnader nybygg/tilbygg: ............................................................................................. 47

5.10.3 Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) ......................................................................... 47

5.10.4 Vedlikehold .................................................................................................................... 48

5.10.5 Krav ved nybygg og rehabilitering ................................................................................. 49

6.0 3 mulige helhetlige alternativer ................................................................................................ 49

6.1 Alternativ 1 ............................................................................................................................ 50

6.1.1 Vurdering: ...................................................................................................................... 50

6.2 Alternativ 2. «Ny ungdomsskole» alternativet. ..................................................................... 50

6.2.1 Alternativ 2a – «3 barneskoler og ny ungdomsskole», 4 enheter................................. 50

6.2.2 Alternativ 2b, «4 barneskoler og ny ungdomsskole», 5 enheter. ................................. 51

6.2.3 Alternativ 2c, «4 barneskoler og ny ungdomsskole», 5 enheter. .................................. 52

6.3 Alternativ 3, «Urørte ungdomsskoler + 5 barneskoler». 6 enheter. ..................................... 53

3

6.4 Hovedoversikt økonomiske konsekvenser ............................................................................ 54

6.4.1 Driftsinnsparinger .......................................................................................................... 54

6.4.2 Kapitaleffekter ............................................................................................................... 55

6.4.3 Totale økonomiske effekter .......................................................................................... 55

7.0 Konsekvenser for skoleskyss ..................................................................................................... 56

7.1 Alternativ 2 ............................................................................................................................ 56

7.1.1 Alternativ 2a .................................................................................................................. 56

7.1.2 Alternativ 2b .................................................................................................................. 58

7.1.3 Alternativ 2c .................................................................................................................. 58

7.1.4 Alternativ 3 .................................................................................................................... 59

1 Innledning

1.1 Sammendrag Kommunestyret i Verdal har gitt rådmannen i oppdrag å utrede ny skolestruktur for Verdal kommune

gjennom punkt pkt.10 og 18 i kommunestyresak PS 106/16. Dette med sikte på å endre

skolestrukturen. I den forbindelse legges også frem muligheter for et moderniseringsprogram for

skolesektoren spesielt. I arbeidet med å se på behovet for modernisering av skolebygg er det blitt

tydeliggjort et behov for omfattende investeringer i dagens bygningsmasse for å tilpasse den til

dagens og fremtidens behov. Barnehagestruktur er ikke utredet i denne omgang, her må man på et

senere tidspunkt utrede på et bredt grunnlag slik det er gjort her angående skolestruktur.

Administrasjonen har arbeidet i underkant av 2 måneder med dette høringsdokumentet. En

referansegruppe ble oppnevnt bestående av styret i kommunalt foreldreutvalg og ledere i de tre

største fagorganisasjonene i skolesektoren, Fagforbundet, Utdanningsforbundet og

Skolelederforbundet. Disse har kommet med innspill til arbeidsgruppen omkring hva dette

høringsnotatet burde inneholde. Det er lagt vekt på å beskrive lovgrunnlaget.

Høringsdokumentet prøver å legge vekt på 4 perspektiver, det økonomiske, det pedagogiske, det

organisatoriske og det samfunnsmessige perspektivet. Perspektivene drøftes og beskrives inngående

i eget kapittel. Med bakgrunn i disse 4 perspektiver og premisser har rådmannen utarbeidet 3

helhetlige alternativ for ny skolestruktur i Verdal kommune:

Alternativ 1: «0- alternativet».

Dette er det samme som dagens skolestruktur, og legges frem for å finne et økonomisk 0 punkt som

de andre alternativene måles opp mot. Det er viktig å presisere at dette alternativet innebærer

investeringer på ca. 400 mill kroner, noe som medfører en årlig kapitalkostnad på ca. 32 mill kroner. I

tillegg vi dette alternativet opprettholde utfordringene med å ha en lite rasjonell driftsstruktur. Det

vil ikke kunne hentes ut vesentlige innsparinger i driften på grunn av lavere elevtall i dette

alternativet.

4

Alternativ 2: Det bygges ny ungdomsskole for alle ungdomsskoleelever i Verdal. Her beskrives også 3

underalternativer for barneskolestruktur:

2a: Slår sammen Vuku ungdomsskole og Verdalsøra ungdomsskole. Lokasjon Ørmelen eller ny!

Slår sammen Ørmelen og Verdalsøra barneskole. Lokasjon Verdalsøra.

Slår sammen Vuku, Volden, Stiklestad, Leksdal og Garnes. Lokasjon Vuku.

Slår sammen Vinne og Ness. Lokasjon Vinne.

Slår sammen Vuku ungdomsskole og Verdalsøra ungdomsskole.

2b: Slår sammen Vuku ungdomsskole og Verdalsøra ungdomsskole. NY lokasjon!

Ørmelen og Vinne opprettholdes.

Slår sammen Vuku barneskole, Volden, Garnes og Ness. Lokasjon Vuku.

Slår sammen Verdalsøra barneskole, Leksdal og Stiklestad. Lokasjon Verdalsøra.

2c: Slår sammen Vuku ungdomsskole og Verdalsøra ungdomsskole. Lokasjon Ørmelen eller ny!

Vinne opprettholdes som i dag.

Slår sammen Ørmelen og Verdalsøra barneskole. Lokasjon Verdalsøra.

Slår sammen Vuku barneskole, Volden, Garnes og Ness. Lokasjon Vuku.

Slår sammen Stiklestad og Leksdal. Lokasjon Stiklestad.

Alternativ 3: Ørmelen skole, Verdalsøra barneskole, Vuku ungdomsskole og Verdalsøra

ungdomsskole urørt.

Slår sammen Vuku barneskole, Volden skole og Garnes skole. Lokasjon Vuku.

Slår sammen Stiklestad og Leksdal. Lokasjon Stiklestad.

Slår sammen Vinne og Ness. Lokasjon Vinne.

Dette alternativet er det som ligger nærmest det som ble foreslått i rådmannens forslag til

økonomiplan 2017-2020, bortsett fra at her går Garnes ned til Vuku.

Høringsnotatet beskriver en del skolerelaterte forhold rundt elevtallsutvikling, prognoser for

økonomi og folketall og skoleskyss.

Det er viktig for den videre saksgang at rådmannen mottar høringssvar på disse alternativene. Det vil

ikke legges noen føringer på hva, hvordan eller hvem som svarer på høringen bortsett fra at elevene

ved alle skoler i Verdal vil få hjelp til å svare opp.

Ut fra kommunestyrets mandat, skal høringen gi kunnskap om og innspill til de framlagte

alternativene.

5

Høringsfristen er satt til 26/4-2017. Etter dette vil rådmannen gå gjennom høringssvarene, og legge

frem en skolestruktursak for kommunestyret til politisk behandling i juni 2017.

Høringssvar sendes til : postmottak@verdal.kommune.no, leveres i lukket konvolutt på

servicekontoret i Johannes Bruns gt. 1, eller høringssvar kan skrives direkte inn i nettbasert skjema på

kommunens hjemmeside under «knappen» «Jeg mener» innen fristen. Merk evt. e-post/konvolutt

med «Høringssvar skolestruktursak 2017».

Eventuelle spørsmål om utfyllende opplysninger kan rettes til saksbehandler John Olav Larsen på e-

post: jola@verdal.kommune.no i høringsperioden. Det gjøres oppmerksom på at spørsmål og svar vil

legges ut offentlig på kommunens hjemmeside under Skolestruktursak 2017.

Det vil avholdes 2 informasjonsmøter om skolestruktursaken med gjennomgang av høringsnotatet i

uke 11 og uke 12 ved henholdsvis Vuku oppvekstsenter og Verdalsøra ungdomsskole.

1.2 Bakgrunn Kommunestyret i Verdal vedtok den 12/12-2016 i kommunestyresak PS 106/16 pkt.10 og 18 i

vedtaket:

Pkt. 10 lyder: Kommunen ber rådmannen gjennomføre utredninger og tilhørende prosesser med sikte

på å endre skolestrukturen.

Pkt. 18 lyder: Modernisering av bygg

Rådmannen bes om å legge frem et nytt utbyggings- og moderniseringsprogram for bygningsmassen

i oppvekstsektoren i forbindelse med utredning av fremtidig oppvekststruktur, hvor investeringer på

rehabilitering av bygg sees i et langsiktig perspektiv, og hvor lønnsomheten ved slike investeringer

vurderes over byggenes livsløp

1.3 Organisering av arbeidet

Kommunestyret har gitt rådmannen fullmakt til å gjennomføre utredninger og prosess, og forberede sak for behandling i folkevalgte organer. Rådmannen er opptatt av at utredningsarbeidet skal gjøres forsvarlig og involvere flere formelle aktører før høringsprosessen starter. Arbeidet vil gjennomføres av en bredt sammensatt gruppe bestående av medarbeidere fra kommune og samkommunens utviklingsstab. I tillegg vil det velges ut en referansegruppe for prosessen der bl.a. styret i kommunalt foreldreutvalg Verdal, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Skolelederforbundet gis anledning til å delta. Referansegruppen er involvert i oppstarten av prosessen, og før saken sendes ut på høring.

Arbeidsgruppen setter opp en møteplan for arbeidet med sikte på å ha utarbeidet et høringsforslag innen utgangen av februar. Når dette forslaget er ferdig utredet fra rådmannens side vil det legges ut på åpen høring i 8 uker. Da vil alle som måtte ønske det gis anledning til å gi høringsuttalelse på hele saken eller spesifikke deler av den. Det vil legges opp til en bred høringsprosess slik at kommunen får inn høringsuttalelser fra et bredt lag av befolkningen, lag og foreninger, og ikke bare fra de som evt. er direkte involvert i nedleggingsforslag.

6

Administrasjonen vil legge opptil å gjennomføre dialogmøter i høringsperioden. Etter endt høringsperiode vil saken ferdigstilles og komme til behandling i folkevalgte organer.

1.4 Fremdriftsplan

Perioden 1/1-17 -28/2-2017

Rådmannen jobber med sin vurdering og mulighetsrom for ny skolestruktur. Det er oppnevnt en referansegruppe bestående av arbeidstakerorganisasjoner og Kommunalt foreldreutvalg Verdal. Disse gir sine innspill og vurderinger til og av arbeidet som gjøres i dette høringsdokumentet inntil høringsdokumentet sendes ut den 1/3-2017.

Møteplan referansegruppe:

Møte 1: 25/1-2017. Referat, vedlegg 1.

Møte 2: 8/2-2017. Referat, vedlegg 2.

Møte 3: 21/2-2017. Referat, vedlegg 3.

Perioden 1/3-2017 -26/4-2017

Høringsnotat legges ut til åpen høring. Det gjennomføres 2 informasjonsmøter i uke 11 og 12. Elevene i Verdalsskolen inviteres spesielt, arbeidet her organiseres slik at elevene får uttale seg på fritt grunnlag. Dette spesielt med tanke på vurderinger rundt «barns beste».

Perioden 27/4 – 25/5-2017

Rådmannen skriver endelig anbefaling, og legger sak inn for politisk behandling i juni måned 2017.

Endelig vedtak kan tidligst fattes i kommunestyremøte den 19/6-2017.

Under hele perioden vil rådmannen orientere den politiske ledelsen i formannskap og kommunestyre.

Arbeidstakerorganisasjoner orienteres gjennom faste møtepunkt som administrasjonen har med de hovedtillitsvalgte.

Skolelederne orienteres i de faste møtene med virksomhetsleder gjennom våren 2017

Kommunalt foreldreutvalg Verdal orienteres i møter der «skolestruktursaken» vil være en naturlig sak gjennom våren 2017.

7

1.5 Perspektiv og prinsipper Det legges opp til et arbeid med bred inngang jf. kommunestyrevedtak i desember 2016, og

drøftingen vil behandlet i 4 langsiktige perspektiver:

1. Det økonomiske perspektiv

2. Det pedagogiske perspektiv

3. Det organisatoriske perspektiv

4. Det samfunnsmessige perspektiv

Disse perspektivene henger nøye sammen, og har relasjoner mellom seg.

2. Lov og forskrifter – barns beste og skoleskyss.

2.1 Opplæringsloven om skoleanleggene og skolestørrelse Det gjøres oppmerksom på at Opplæringslovens tidligere anbefaling i §9-5 om at det normalt ikke skal bygges større skoler enn for 450 elever er tatt ut pr. 17/6-2016. Dagens § 9-5 lyder, sitat:

§ 9-5. Skoleanlegga

Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar.

På grunnskolar og i kombinerte anlegg for skole og andre formål må det ikkje kunne serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting

under arrangement i offentleg som privat regi. I kombinerte anlegg for skole og andre formål kan det i særlege høve gjerast unntak når

desse anlegga vert nytta til kulturelle og sosiale føremål utanom skoletida.

0 Endra med lov 17 juni 2016 nr. 67 (ikr. 1 aug 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 673). Sitat slutt.

Pedagogisk

Samfunnsmessig

Økonomisk

Organisatorisk

8

Stortingsmelding nr. 28 (1998-99) «Mot rikare mål», sier at administrativ organisering,

bygningsmessige løsninger og tilgang på uteareal er forhold som kan være avgjørende for om skolene

klarer å skape oversiktlige og trygge rammer rundt eleven sin hverdag. Skolevei, reisetid, muligheter

til å sette sammen grupper av elever på samme trinn og på tvers av trinn, tilstrekkelig tilgang på

faglig og pedagogisk lærerkompetanse, samarbeid med foresatte og nærmiljø er også forhold som

har betydning i vurderingen av om skolene er «tenlege».

2.2 Sivilombudsmannens uttalelse fra 2010 om skolenedleggelser og

forskriftsendringer Skolenedleggelser får ofte følger for skolekretsgrensene i en kommune. Skolenedleggelser og forskriftsendringer har i utgangspunktet ikke de samme retningslinjene for saksbehandling. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn har historisk behandlet dette ulikt da regelverket har vært noe uklart. Derfor gav Sivilombudsmannen den 2/12-2010 en uttalelse omkring dette feltet.

2.3 Utdanningsdirektoratets rundskriv -2 -2012 Som følge av Sivilombudsmannens uttalelse utarbeidet Utdanningsdirketoratets et eget rundskriv - «Behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Udir-2-2012» (jf. PS 3/17 i formannskapet) for å presisere regelverket i slike prosesser. Dette regelverket understreker at framgangsmåten i slike saker avhenger av om kommunen har utarbeidet forskrifter om skolekretsgrenser eller ikke. Verdal kommune har forskrifter om skolekretsgrenser, sist endret i PS 18/13 i Verdal kommunestyret (Vedlegg 13), og kan derfor velge mellom to framgangsmåter i det videre arbeidet:

Nedleggelse og forskriftsendring som to separate saker eller Nedleggelse og forskriftsendring som en og samme sak

Her velger rådmannen å behandle nedleggelser og forskriftsendring i en og samme sak, som medfører at det ikke må utarbeides to separate saker. Dette gjøres for å sikre en god framdrift i saken, og for å få sendt ut alt i en samlet høring og med det mest mulig helhet. Formannskapet ble orientert om og sluttet seg til dette i PS 3/17 med følgende vedtak:

«Formannskapet slutter seg til at gjennomføring av kommunestyrets vedtak om utredninger

og prosesser med sikt på å endre skolestrukturen gjøres i tråd med Sivilombudsmannens

uttalelse fra 2. februar 2010 og rundskriv fra Utdanningsdirektoratet (Udir – 2-2012).

Formannskapet tar til orientering at skolenedleggelse og forskriftsendring utredes som en

sak.» Som regelverket presiserer betyr det at kommunen, både når det gjelder skolenedleggelser og forskriftendring, må behandle saken etter det regelverk som gjelder for endring av forskrifter i forvaltningslovens kap. VII. Når det gjelder kommunens oppgave med å lage nye eller endre forskrifter (Forskrift om skolekretsgrenser i Verdal), vil det gjøres i tråd med de retningslinjer som anbefales på www.regjeringen.no

9

2.4 «Barns beste»

2.4.1 Forventning til saksbehandling Hvordan sikre at saksbehandlingen i forhold til endring av skolestruktur ivaretar kravet om at barns

beste skal vurderes jfr. barnekonvensjonens artikkel 3?

2.4.1.1 Foreldreutvalget for grunnskolen

Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) skriver følgende om spørsmålet om nedleggelse/endring av

skolestruktur (sitat):

«FUG får en del henvendelser om hvilke rettigheter foreldre har og hvilke saksbehandlingsregler som kommunen må følge, ved forslag om nedleggelse av skoler.

Sivilombudsmannen har vurdert saker om skolenedleggelse og har presisert at de som blir direkte berørt av vedtaket, blant annet foreldre gjennom FAU, må få anledning til å uttale seg. Barneombudet har presisert at i henhold til Barnekonvensjonen artikkel 3, skal kommunen i saker som berører barn, blant annet skolenedleggelser, ta hensyn til hva som er barnets beste.

Avgjørelsen om å legge ned en skole er ikke et enkeltvedtak, og reglene i forvaltningsloven kan ikke anvendes direkte. Men det er et generelt forvaltningsmessig prinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelse blir tatt. I saker om skolenedleggelse innebærer det at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen, før vedtak treffes.

En skolenedleggelse har stor betydning for elever, foreldre og hele lokalsamfunnet. Det er derfor viktig at kommunen sørger for at saken er så godt utredet som mulig, og at berørte parter får anledning til å uttale seg. I denne sammenheng vil det være naturlig at både foreldrerådet v/FAU og samarbeidsutvalget ved skolen blir hørt.

(Opplysningene ovenfor er hentet fra rundskriv F-15-99 fra daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartement).

Barneombudet (BO) har også uttalt seg om saker som gjelder nedleggelse av skoler. BO presiserer at i henhold til Barnekonvensjonen artikkel 3 skal kommunen i alle saker som berører barn, ta hensyn til hva som er barnets beste. Dersom barnets beste ikke er tilstrekkelig utredet i saksframlegget, vil det være en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket er ugyldig.»

Høringsnotatet vil bli lagt ut til åpen høring i 8 uker slik at alle, både foreldre og barn får anledning til å uttale seg. Rådmannen vil sørge for at det ved skolene gjennomføres prosesser som sikrer barns medvirkning. Utredning av barns beste følger av dette. I tillegg har kommunalt foreldreutvalg ved styret kommet med innspill til hva som bør være utredet i denne høringen gjennom at de deltar i referansegruppen for utarbeidelsen av dette høringsnotatet.

2.4.1.2 Barneombudet

Barneombudet får mange henvendelser om skolenedleggelser, og de har valgt å gi et prinsipielt svar

med momenter som ombudet mener har betydning i slike saker:

I følge barneombudet må saksframlegget i fht endring av skolestruktur inneholde en vurdering om en

nedleggelse av en skole er til barns beste, og at alternativt skoletilbud er bedre eller like godt.

Dersom det ikke skjer er det ifølge barneombudet i strid med barnekonvensjonen, opplæringsloven

og forvaltningsloven.

10

Barns beste vurderes i dette høringsnotatet og via høringen, og vil bli tatt med i vurderingene i

saksfremlegget som oversendes politisk behandling i juni 2017.

2.4.2 Hva er barns beste? Det belyses i dette høringsnotatet om det kan være en fordel eller ulempe for elevene at skolen

legges ned og at de overføres til en annen skole. Konsekvenser for læringsutbytte og skolemiljø må

også vurderes. Utdanningsdirektoratet definerer læringsmiljø som «de samlede kulturelle,

relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel».

Rådmannen mener at et fokus på barns beste ikke bare snevert kan se på en skole, eller direkte

berørte skoler, men på skolene samlet i kommunen. Man bør se på konsekvenser for det samla

læringsutbytte og skolemiljøet og konsekvensene for elevene ved den enkelte skole og skolene

samlet ved opprettholdelse/nedleggelse av en eller flere skoler. Det er lite forskning på dette

området, men det som finnes viser stort sett at det ikke finnes forskningsmessige belegg på at elever

ved større skoler har det bedre eller verre enn elever ved mindre skoler. Det er store forskjeller

mellom skoler, men dette har ikke nødvendigvis noe med størrelsen på skolen å gjøre.

Skolene og elevene spesielt, og alle andre generelt, utfordres med dette i høringsperioden på å

komme med innspill rundt mange faktorer omkring spørsmålet – Hva er barns beste? I kapittel 3 sies

det noe om barns beste, og skoleskyss blir belyst under hvert enkelt forslag til ny skolestruktur i

kapittel 6 og 7. Som et innspill til hva rådmannen ønsker belyst i høringen, listes her opp hva det kan

være naturlig å tenke gjennom, men det presiseres at dette ikke nødvendigvis er en uttømmende

liste:

Vil rådmannens mulighetsrom for ny skolestruktur føre til et bedre, dårligere eller et like bra skoletilbud

for elevene?

Inkludering og mulighetene til tilrettelagt opplæring

Tilgang til flere/færre spesialrom og grupperom.

Likeverdig tilbud i kommunen

Sfo tilbud

tilgang til skolehelsesøster/ppt/miljøarbeider

Sosialt miljø, vennskap med jevnaldrende og psykososialt miljø

Mobbing

Fysisk skolemiljø og universell utforming, inneklima, størrelse, uteområde

Læringsutbytte

Tilgang til spesialundervisning og spesialpedagoger

Kompetansen i lærerkollegiet, og hva det betyr for det samlede læringsutbytte.

Utdanningsdirektoratet har i rundskriv nr. 2 – 2010 presisert at retten til et godt psykososialt

miljø også gjelder skolevei. Det daværende Kirke- og undervisnings departementet uttalte i

forbindelse med NOU 1995:18 følgende om skolevei:

«Ved praktisering av grunnskoleloven har Kirke- og undervisningsdepartementet anbefalt

følgende når det gjelder «akseptabel» tid underveis (reisetid + gangtid + ventetid en vei):

For 1. – 3. klasse: inntil 45 minutter

For 4. – 6. klasse: inntil 60 minutter

For 7. – 9. klasse: Inntil 75 minutter»

Barneombudet skriver at dersom reiseveien tar lang tid, eller er så belastende at den går

utover barns rett til lek og fritid, så kan skyssordningen være i strid med Barnekonvensjonen.

11

Dersom lang skyss på dårlige veier med dårlige transportmiddel går utover læringsmiljøet, vil

den i tillegg være i strid med opplæringsloven. Med andre ord er også lengden på skyssen

viktig å vurdere, når man skal se på hva som er barns beste.

Får elevene en bedre eller en dårligere skoleveg?

2.4.3 Barns deltagelse og rett til å bli hørt Barns rett til å bli hørt er også viktig i fht å vurdere hva som er barns beste. Barneombudet legger

vekt på at kommunene legger opp til prosesser som inviterer barn og unge til å delta, og at deres

synspunkter gjenspeiles i saksframlegget i fht endringer i skolestruktur. Man trenger med andre ord

ikke konkludere med det samme som barn og unge mener, men synspunktene til barn og unge må

framkomme i saksframlegget.

Barneombudet er skeptiske til at en alene legger foreldrenes synspunkt til grunn. Barneombudet

skriver at «....voksne har ofte andre interesser enn barn i disse sakene. Voksne kan for eksempel være

opptatt av å beholde skolen for å bevare bygda, mens ungdommene heller ønsker en større skole og

flere jevngamle klassekamerater.»

2.4.3 Alle elever ved alle skoler i Verdal inviteres Rådmannen legger opp til en prosess der elevrådene ved alle skoler i Verdal skal delta. Dette organiseres og ledes av rektor ved skolene etter en fastsatt struktur med spørsmålsstillinger.

2.4.4 Ungdomsrådet Ungdomsrådet i Verdal inviteres også i høringsprosessen hvor vi får frem synspunkt til høringen

gjennom møte med ungdomsrådet. Denne prosessen ledes av skolefaglig rådgiver.

Rådmannen tror at det er viktig at man også legger opptil prosesser der elevene får anledning til å gi

uttrykk for sine synspunkt, uten at de blir påvirket av foreldre og/eller lærere jfr barneombudets

bekymring i fht at barn og unge kan ha andre synspunkt/ønsker en foreldrene/de voksne i bygda. Det

betyr ikke at foreldres/voksnes synspunkt er mindre viktig, men at det er viktig at barn og unge får

mulighet til å komme med sine synspunkt uten at den blir påvirket av voksne.

Elevundersøkelsen, lærerundersøkelsen og foreldreundersøkelsen utført av skolene på oppdrag fra

Utdanningsdirektoratet viser ingen signifikante forskjeller mellom store og små skoler i kommunen.

Det samme ser vi på læringsresultatene jf. resultater på nasjonale prøver. Resultatene lokalt viser at

det er større forskjeller mellom årskull innad på skolene enn det er mellom skolene i Verdal.

2.5 Skoleskyss

2.5.1 Opplæringsloven om skoleskyss Retten til skoleskyss er hjemlet i opplæringslovens § 7-1, første ledd:

”Elevar i 2.-10. årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i

1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett

til gratis skyss utan omsyn til veglengda.”

Det er fylkeskommunen som organiserer og tilrettelegger skyssopplegget for kommunene. I henhold

til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet skal spørsmål om hva som er akseptabel reisetid avgjøres

12

etter konkret vurdering. Ut over det gir verken opplæringsloven eller rundskriv noen klare føringer på

hva som er forsvarlig reisetid. I sin veileder til vedtatt skyssreglement opererer fylkeskommunen med

en selvpålagt norm for maksimal anbefalt total reisetid:

Anbefalt totalt reisetid en vei er summen av beregnet gangtid + reisetid + ventetid. Normen gjelder

for skyss mellom heim og nærmeste skole og er slik for de ulike årstrinnene:

45 minutter for 1. -4. årstrinn

60 minutter for 5. -7. årstrinn

75 minutter for 8. -10. årstrinn

Veilederen sier videre at den anbefalte totale reisetiden kan avvikes i enkelte tilfeller. Ved valg av

annen skole enn nærskolen, delt bosted og midlertidig bosted må det aksepteres økt reisetid.

Rådmannen vurderer ny reisetid for elever og skoler som blir berørt i forhold til de ulike forslagene til

ny skolestruktur.

2.5.2 Nord-Trøndelags skyssreglement I Skyssreglement for grunnskolen i Nord-Trøndelag står det, utdrag:

2.5.2.1 Skyss til private grunnskoler

Elever ved private grunnskoler med statsstøtte, har rett til skyss etter reglene som gjelder for tilsvarende offentlige skoler. Retten til skyss, reisefølge og tilsyn for elever i privatskoler gjelder bare innenfor kommunegrensen i eleven sin heimkommune. Dette gjelder også for elever med funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom. Kommunen er ansvarlig for å melde inn skysselever fra private grunnskoler. (Kilde: Opplæringslovens §§ 2-12, 7-1, 7-3, 7-4, privatskolelovens § 3-7 og Udir-3-2009 pkt 10 )

2.5.2.2 Økonomisk ansvar mellom fylke og kommune

Det økonomiske ansvaret for skyss i grunnskolen er delt. Ved transporter som fylkeskommunen har det økonomiske og administrative ansvaret for, er kommunene sitt ansvar i hovedsak avgrenset til gjeldende persontakst. (kr.18,- per tur i sone 1). Soner: Avstanden til skolene er oppdelt i soner. De aller fleste skyss-elevene tilhører sone 1 og 2.

Ordinære enkeltbillett-takster Soner 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Barn 18,00 18,00 22,00 26,00 30,00 34,00 38,00 42,00 46,00 50,00

Når kommunen innvilger skoleskyss for elever med trafikkfarlig vei, har kommunen selv ansvaret for å legge til rette for denne skyssen. Det samme gjelder for midtskyss. Dersom det fylkeskommunale rutetilbudet både tids- og kapasitetsmessig kan dekke transporten, er kommunens økonomiske ansvar begrenset til å betale gjeldende persontakst. I de tilfeller hvor det fylkeskommunale transporttilbudet ikke kan nyttes, må kommunen dekke alle kostnadene ved skyssen. Midtskyss: Når de laveste trinnene avslutter skoledagen og skal hjem før de eldre elevene, kalles det midtskyss. Denne skyssen er kommunen ansvarlig for. Trafikkfarlig vei: Kommunestyret har vedtatt «retningslinjer for skoleskyss på trafikkfarlig vei» der det det finnes en liste over strekninger i kommunen som vurderes så trafikkfarlig at elevene får innvilget skyss.

13

2.5.3 Skyss til privatskoler Når det gjelder private skoler med statsstøtte, gjelder ikke nærskoleprinsippet. Det vil si at skoleskyssen for de elever i Verdal kommune som skal gå på en privatskole, og som har mer enn 4 km (2 km for 1.klassetrinn) til skolen, er fylkeskommunen sitt ansvar (kommunen betaler kun billettpris for disse). Kommunen må som i dag betale skyssen for de elever som har farlig skoleveg. Kommunen har avgjørelsesmyndighet i saker om fri skoleskyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei når avstanden mellom heim og skole er under 2 og 4 km. Som et eksempel har Verdal kommune har vurdert blant andre Fv 758 (Vukuvegen og Helgådalsvegen) som trafikkfarlig der det ikke er gang-sykkelveg. Derfor har alle elever ved eksempelvis Volden skole som ikke når skyssgrensen, også rett på skoleskyss.

2.5.4 Skoleskyss i Verdal I Verdal kommune har ca. 38% av elevene rett på skoleskyss pr. dato. Variasjonen er stor mellom skolene. Ved en skole har alle elever skoleskyss, mens det ved andre skoler nesten ikke er skoleskyss

SKOLER Antall elever på skolen

Antall elever som har skoleskyss i dag

Prosentandel elever med skoleskyss

Garnes oppvekstsenter 34 22 64,7 %

Leksdal skole 58 54 93,1 %

Ness oppvekstsenter 61 28 45,9 %

Stiklestad skole 190 41 21,6 %

Verdalsøra barneskole 338 86 25,4 %

Verdalsøra ungdomsskole 405 175 43,2 %

Vinne skole 193 31 16,0 %

Volden skole 28 28 100,0%

Vuku oppvekstsenter 244 226 92,6 %

Ørmelen skole 284 11 3,8 %

Totalt antall 1835 702 38,0 %

2.5.4.1 Andre typer skyssordninger:

Basseng: Kommunen gir et tilbud om svømmeopplæring til alle elever i Verdal, fra 1.trinn til og med 9.trinn. Alle elevene som skal i bassenget blir fraktet med buss unntatt de som går på Verdalsøra barneskole og de som går på Verdalsøra ungdomsskole.

14

Antall dager i uka med bassengbuss:

Garnes oppv.senter 1

Leksdal skole 1

Ness oppv.senter 1

Stiklestad skole 3

Vinne skole 3

Volden skole 1

Vuku oppv.senter 4

Ørmelen 4

Kjøring til/fra bassenget er en kommunal kostnad som i 2016 kostet totalt ca. 1 mill/år. Totale kostnader for skoleskyss i 2016: 7 mill.kr/år.

2.6 Ansatte De ansattes rettigheter er blant annet regulert gjennom arbeidsmiljøloven, sentral hovedavtale for

kommunalt tariffområde og kommunale avtaler og retningslinjer.

2.6.1 Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljølovens § 15-7, 1. og 2. ledd, sier følgende om vern mot usaklig oppsigelse:

”(1) Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller

arbeidstakers forhold.

(2) Skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig begrunnet

dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. Ved avgjørelse

av om en oppsigelse har saklig grunn i driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, skal det foretas

en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte

arbeidstaker.”

2.6.2 Hovedavtalen I §§ 1.4 og 1.4.1 står følgende (Utklipp):

15

I tråd med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og hovedavtalen er det tidligere utarbeidet egne

retningslinjer for gjennomføring av nedbemanninger i Verdal kommune. (Vedlegg 21). Disse vil bli

benyttet i prosesser med større nedbemanninger og omplasseringer i kommunen.

Arbeidstakerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og Fagforbundet er invitert

til å være en del av referansegruppen i utarbeidelsen av dette høringsnotatet, og vil selvsagt være

sentrale høringsinstanser. Rådmannen vil presisere at det legges opp til en prosess i

skolestruktursaken hvor målet er å unngå oppsigelser. Det må lages en fremdriftsplan der

nedbemanning søkes løst ved naturlig avgang og turnover.

3 Mål for oppvekstsektoren i Verdal

3.1 Kommuneplanenes samfunnsdel og kommunedelplan oppvekst I kommuneplanens samfunnsdel er de overordnende samfunnsmålene nedfelt. De er:

Våre kommuner er gode samfunn å leve i hele livet, og alle føler seg som en verdsatt del av fellesskapet

Alle barn får en best mulig start på livet

Alle innbyggere opplever trygghet, mestrer hverdagen, og har flere aktive leveår med god helse og trivsel

Våre kommuner er en utviklingskraft i en bærekraftig og robust del av Midt-Norge

Disse målene gjentas i kommunedelplan oppvekst av 2015, og i denne planen er det også laget et målbilde for 2030. I dette målbilde står blant annet følgende: Kommunen kjennetegnes av å gi innbyggerne et inkluderende og helhetlig oppveksttilbud med høy kvalitet og kompetanse, solide fagmiljø og koordinerte tilbud for grupper med særskilte behov……… .....Barnehage- og skolestrukturen er tilpasset endringer i befolknings- og kommunestrukturen og speiler kommunens mangfold, tydelige verdivalg og hvor det ønskes utvikling og vekst i regionen. Kommunedelplan oppvekst omhandler hele oppvekstsektoren, skole inkludert, og i tillegg til denne planen har det kommet mange sentrale styringsdokument som gir føringer for skole- og skoleutvikling de senere årene. De siste dokumentene er bl.a. NOU 2014:7 og NOU 2015:8 – «Fremtidens skole» og Meld. St. 28 – «Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet». En fellesnevner for mange av de senere dokumentene knyttet til skoleutvikling er at de har de blitt mer og mer entydige, og budskapet innebærer at skolene må utvikle seg til å bli lærende organisasjoner. Det er også tydeliggjort at undervisning regnes som et lagarbeid, og at det er viktig å skape en mer kollektiv praksis. I tillegg er ansvaret for å realisere nødvendige endringer tydelig forankret hos skoleeier. Det innebærer at kommunene har fått oppdraget med å innarbeide nødvendige kvalitetsforbedringer og endringer.

3.2 Kunnskapsgrunnlag for valg av strategi I jobben med å utarbeide en strategi for skoleutvikling er det viktig å ha en kunnskapsbasert tilnærming. Forskning innenfor skole og utdanning hatt blitt intensivert de siste tiårene, og det henger sammen med at det er bred internasjonal interesse for å finne ut hvilke mekanismer som gir kvalitetsforbedringer i utdanningssystemene våre. Å finne entydige resultat på all forskning er ikke mulig, men det er en faktor det er bred enighet om som meget betydningsfull for å få til en gode skole: Lærerne. John Hattie var en av de som for alvor satte betydningen av gode lærere på dagsorden gjennom sin metastudie «Visible learning» i 2008. Han fant at det er lærerne og deres

16

samspill med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring. Dette er selvfølgelig ikke spesielt oppsiktsvekkende, men samtidig trekkes det mange ulike konklusjoner i forhold til hvordan dette skal påvirke skoleutviklingsstrategier. Å ha gode lærere er noe alle skoleeiere er på jakt etter, men hva må til for å være en god lærer i framtidas skole? Hvilke kompetanser må disse lærerne besitte, og hvordan må de jobbe for å løse samfunnsoppdraget som skolen er gitt? Disse spørsmålene er sentrale med tanke på å lage en god strategi for skoleutvikling.

3.2.1 Profesjonell kapital Andy Hargreaves og Michael Fullan regnes blant flere som ledende skoleforskere, og de har sett nærmere på hva som kjennetegner de skolesystemene som har lyktes godt de senere årene. Deres funn gir både svar på hvilke kompetanser som kreves, og hvordan lærere bør samhandle. I boka «Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler» (2014) lanseres de begrepet profesjonell kapital som svaret på den kompetansen lærerne trenger. Den profesjonelle kapitalen framstilles som summen av tre komponenter: PK = f(HK, SK, BK) HK = Humankapital (Kunnskaper og ferdigheter, faglig og metodisk) SK = Sosial kapital (Kvantitet og kvalitet på interaksjoner og sosiale relasjoner – Samarbeid og deling) BK = Beslutningskapital (Evnen til å ta gode beslutninger - Erfaringer) Den profesjonelle kapitalen er det som gjør læreres praksis god, og gjennom å kontinuerlig utvikle den profesjonelle kapitalen vil lærere sammen utvikle en stadig bedre praksis i møte med elevene. Hva er så nøkkelen til å utvikle denne kapitalen? Som det framgår av formelen for profesjonell kapital over består den av et sett med kunnskaper og ferdigheter, og den består av en samhandlings/samarbeidsdimensjon hvor deling og refleksjon er sentralt og det består av en erfaringsbasert komponent.

3.2.1.1 Humankapital

At lærere gjennom sin utdanning har fått en del kunnskap er naturlig, og gjennom å delta i etterutdanning og på kurs vil kunnskapsbasen økes. Samtidig blir også en del av kunnskapen knyttet til læreryrket betegnes som «taus kunnskap». Dette er en type kunnskap som er erfaringsbasert, og den er ikke lett å få nedfelt i lærebøker. Denne typen kunnskap må også deles og utvikles, og det krever gode og strukturerte arbeidsmetoder.

3.2.1.2 Sosial kapital

Å utvikle den profesjonelle kapitalen innebærer at lærere lærer av hverandre, og at de samtidig er

med på å ta ansvar for å utvikle hele skolens samlede kompetanse. Norsk skole har bestandig hatt

gode enkeltlærere, men det har manglet gode system for «felles læring» slik at god praksis i et

klasserom også kan spre seg til flere klasserom. Lærere har bestandig samarbeidet i større eller

mindre grad i norsk skole. Men, hvor godt organisert det har vært og hva som har vært fokus i

samarbeidet har nok variert. I 2015 satte derfor kunnskapsministeren ned et ekspertutvalg som

skulle utarbeide et kunnskapsgrunnlag om skole og lærerrollen (Om lærerrollen – 2016), og her

framkom det at det er en del å hente på å strukturere den tiden som brukes til lærersamarbeid.

Skoleverket er tradisjonelt veldig aktivitetsfokusert/aktivitetsdrevet, og mye av samarbeidstid har

derfor blitt brukt til planlegging av aktiviteter. I dagens styringsdokumenter betegnes undervisning

som et lagarbeid, og i det ligger det at for å skape god praksis i klasserommet må lærere sammen

reflektere over sine kunnskaper, erfaringer, forskning og elevresultat for å komme fram til felles

strategier i møte med barn og unge. Gjennom et strukturert og målrettet samarbeid vil lærerne

17

kunne utvikle både sin egen og hele personalets praksis. I dag fokuseres det mye på kollektiv praksis,

og det er tydeliggjort at tiden for individualisme og «den privat praksis» er over.

3.2.1.3 Beslutningskapital

I løpet av en skoledag opplever en lærer mange situasjoner som krever at det treffes beslutninger i løpet av brøkdelen av et sekund. Disse beslutningene vil danne grunnlaget for erfaringer som etter hvert utgjør en erfaringsbase i forhold til hva det er lurt å gjøre i ulike situasjoner. I rapporten «Om lærerrollen» framkommer det at lærere i for liten grad har tilgang til hverandres erfaringer i forhold til hvordan situasjoner kan eller bør løses. Her ligger det et stort rom for å dele og forme ny kunnskap. Dersom ikke lærere får anledning til å lære av hverandres erfaringer vil de jo i stor grad måtte gjøre mange av de samme «feilene» for å kunne finne bedre løsninger. Å dele erfaringer i forhold til de valg som tas sammen med elever i undervisningssituasjonen vil derfor være viktig for å kunne utvikle det som skjer i klasserommet.

3.3 Verdalsskolens strategi For å få kombinert disse tre dimensjonene slik at den profesjonelle kapitalen på en skole utvikles kreves det et strukturert samarbeid mellom lærerne. Det innebærer samtidig å ta på alvor at det faktisk er lærerne som besitter nøkkelen i forhold til å skape en god skole, selvfølgelig i et tett og godt samarbeid med alle aktørene i og utenfor skole. Lærerne kan ikke alene ta ansvar for hele tilværelsen til elevene, men i forhold til å skape gode lærings- og utviklingsmuligheter innenfor opplæringens ramme er de, som John Hattie understreket, nøkkelaktørene. For å ta denne viktige rollen kreves det som sagt at lærere sammen reflekterer over det som skjer i klasserommet, deler sin kunnskap, sine erfaring, er nysgjerrig på de resultatene elevene oppnår og på forskning innenfor fagfeltet, og gjennom det utvikler både sin egen og hele personalets felles kompetanse. Denne formen for arbeid betegnes som å jobbe i profesjonelle læringsfellesskap.

Det er dette Verdal kommune fokuserer på framover – at lærere sammen utvikler sin

profesjonelle kapital – og at de samarbeider om å utvikle undervisningen kollektivt.

3.3.1 Gode forutsetninger for valg av strategi For å lykkes med dette krever det en felles forståelse av hva som er de viktige tingene å fokusere på,

og ikke minst at det jobbes systematisk og langsiktig både på skoleeiernivå og ned på den enkelte

skole. Det blir viktig å ha gode arbeidsmetodikker der lærerne både vil og får anledning til å være

premissleverandører for den kollektive profesjonsutviklingen. Mange lærere uttrykker i dag at de

ønsker dette, men da kreves det at arbeidet struktureres godt. Dette er et viktig lederansvar.

Samtidig er det også viktig at lærere gis tillit til å stake ut kurs. Det er utfordrende å skulle enes om

viktige veivalg i forhold til undervisning og opplæring, og det krever mye arbeid. For å gå inn i slike

prosesser er det nødvendig å vite at det ikke kommer «nye vinder» som skal tas inn umiddelbart.

Lærerne må derfor oppleve å ha både tillit, men samtidig også å ha et godt «lag» rundt seg.

Siden den profesjonelle kapitalen utvikles gjennom samarbeid (sosial kapital) vil det være en fordel

om lærerkollegiene i framtidens skole har en viss størrelse. Det er selvfølgelig mulig å organisere

nettverk som sikrer at mindre kollegier får tilgang til andres erfaringer, men slike nettverk har ofte

ikke den stabiliteten eller møtefrekvensen som vil være best egnet for å få utviklet kollektiv praksis.

På fådelte skoler vil antall lærere nødvendigvis være noe begrenset, og selv på fulldelte skoler kan

det også være visse utfordringer. Ideelt sett er det derfor ønskelig med en viss størrelse på skoler ut

fra et kompetanseperspektiv – og muligheter for å utvikle den profesjonelle kapitalen.

18

3.4 6 prinsipper fra økonomiplan 2017-2020

1. Sterkt fokus på ledelse, samhandling og helhet for effektiv tjenesteproduksjon.

2. Vurderinger om vi har riktig organisatorisk og geografisk bærekraftig struktur må fortsette.

3. Kontinuitet og samordning av hjelpetjenestene for å skape «vinnerne på morgendagens arbeidsmarked». Programmet «De utrolige årene» (DUÅ) prioriteres som virkemiddel.

4. Effektivitet i arbeidsprosesser, spesielt innen «volumtjenester».

5. Et gjennomgående folkehelseperspektiv og mål om at folk skal mestre eget liv.

6. Infrastruktur må bygges for effektiv kommunal tjenesteyting.

Disse 6 prinsippene er vedtatt gjentatte ganger de siste årene av kommunestyret, som retningsgivende for utvikling av de kommunale tjenestene.

4 De 4 perspektivene Kommunestyret har bedt rådmannen om å ta et bredt utgangspunkt jf. pkt 10 og 18 i PS 106/16.

Rådmannen vil gjennom dette arbeidet se på og vurdere forholdene ved alle skolene i Verdal og for

alle elever. Derfor begrenses ikke dette høringsnotatet seg til å gjelde de minste skolene, men alle

skoler, alle ansatte i skolene og alle elever og deres nærmiljø. Rådmannen åpner også for se på

eventuelle endringer i dagens lokale forskrift om skolekretsgrenser. Når vi da ser på pkt 18 i PS

106/16, modernisering av bygg, så gjelder også dette alle skoler, men også barnehager og annen

bygningsmasse kommunen disponerer til oppvekstformål. Rådmannen forstår punkt 18 slik at det er

bedt om å se på bygningsmassen i et langsiktig perspektiv gjennom å gå grundig til verks når det

gjelder renovering, og eventuelt vurdere nybygging til fordel for renovering.

I skolestruktursaken 2015 utredet rådmannen 14 ulike scenarier. Bakgrunnsmaterialet fra den saken

brukes delvis på nytt her, men rådmannen vil her søke å legge frem helhetlige robuste forslag med

noen få alternativer. Ett alternativ vil likevel alltid være dagens skolestruktur, et såkalt 0 –alternativ.

Andre forslag vil måle seg opp mot dette 0- alternativet. Det er viktig å presisere at dette alternativet

innebærer investeringer på ca. 400 mill kroner, noe som medfører en årlig kapitalkostnad på ca. 32

mill kroner. I tillegg vi dette alternativet opprettholde utfordringene med å ha en lite rasjonell

driftsstruktur. Det vil ikke kunne hentes ut vesentlige innsparinger i driften på grunn av lavere elevtall

i dette alternativet.

I den vedtatte økonomiplan for 2017-2020, og i budsjettet for 2017 for Verdal kommune, ligger det

inne et innsparingstiltak på 1,2 mill kroner merket «skolestruktur». For at vi skal få til en innsparing

på struktur i 2017, betyr det at denne saken må være ferdigbehandlet og vedtak fattet senest i juni

2017. Derfor er det ikke tid og rom for å sette i gang et stort utredningsarbeid før rådmannens

vurdering legges frem. Rådmannen har sett etter, og funnet frem, lignende saker fra andre

kommuner hvor det er gjort en grundig jobb. Vi har spesielt sett på en skolestruktursak fra Stange

kommune, som har pågått fra 2012 og frem til i dag, hvor «Telemarksforskning» har laget en

forskningsbasert rapport (Vedlegg 4). Vi har også sett på høringsnotatet Stange har lagt frem i sin

skolestruktursak. (Vedlegg 5) Videre har vi sett på en skolestruktursak fra Steinkjer kommune fra

2012. (Vedlegg 6) Vi bruker også grunnlagsmateriale fra Verdal kommunes egen skolestruktursak fra

perioden 2014-2015 i dette arbeidet, heretter kalt «Arcon rapporten». (Vedlegg 7).

19

4.1 Det økonomiske perspektiv

Dette handler om økonomi i forhold til skolestruktur. Er dagens struktur bærekraftig og/eller hensiktsmessig? Økonomiplanens strategiske prinsipper pkt. 2 og 6 peker spesielt på struktur og effektivitet. Arcon prosjekt AS, rapport fra 6/10-2014, «Mulighetsstudie skoler i Verdal» har konkludert med at skolebyggene i Verdal stort sett har en solid konstruksjon, og dermed til tross for alder er forholdsvis velholdt. Utfordringene står likevel i kø når det gjelder brannsikkerhet, ventilasjon, isolasjon herunder også vinduer, universell utforming, manglende heiser, dørautomatikk, lite effektiv arealutnyttelse, krav til arbeidsrom for lærere, felles samlingsrom for elever med mer. I dag er det helt andre krav til skolebygg enn det var på 70 og 80-tallet. De faglige rådene (Arconrapporten, vedlegg 7)) tilsier at det beste vil være å ruste opp alt ved skolene til dagens standard (tek 10) i stedet for å flikke på enkeltelement. Det vil ikke kunne gi de samme effektivitetsforbedringer når det gjelder forvaltning, drift og vedlikeholdskostnader (FDV) å bare ruste opp skolene til det vi tidligere har kalt «akseptabel standard». Det vil være kostnadskrevende og lite effektiv ressursutnyttelse å gjøre dette ved alle de 8 skolene Ørmelen, Vinne, Ness, Garnes, Volden, Stiklestad, Vuku barneskole og Leksdal skole. I forhold til landsgjennomsnitt for areal pr. elev (KOSTRA) har Verdal ca. 10 000 kvm mer areal i skolebygg enn gjennomsnittskommunen. Dette fordeler seg svært ulikt mellom enhetene, men betyr selvsagt mye for de årlige FDV kostnadene for drift av skolebygg. Det er også andre måter å drive mer effektivt på. Derfor vil rådmannen også se på de skolebygg og uteområder hvor det er foretatt nylige større oppgraderinger for å se hvordan disse også kan utnyttes mer effektivt i et langsiktig løp. Det ville være lite hensiktsmessig å ikke tenke gjenbruksverdi av skoler med uteområder som ved Vuku oppvekstsenter, Verdalsøraskolene og f.eks uteområdet med aktivitetspark ved Vinne skole.

4.2 Det pedagogiske perspektiv Skolen i Norge er under stadig utvikling. I NOU 2014:7 (Vedlegg 8) og NOU 2015:8 (Vedlegg 9),

presenterer det såkalte «Ludvigsenutvalget» sine betraktninger rundt «fremtidens skole».

Alle ønsker vi en god skole med god kvalitet. Temaplan for oppvekstsektoren, som er under utvikling

i Verdal, vil si noe om hvilke områder vi ønsker å ha fokus på fremover for hele oppvekstsektoren i

Verdal.

Kvalitet i opplæringen er både kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan måles gjennom

kartleggingsprøver, grunnskolepoeng, eksamensresultatet, og sist men ikke minst ved å se på

gjennomføringsgrad i den videregående skolen, altså unngå såkalt «dropouts». Men, kvalitet kan

måles på så mye mer. Det handler om alt fra kvalitet på skolebygg, luft, renhold, sikkerhet til

prosesskvalitet i opplæringen gjennom undervisningsformer og metoder, relasjonsbygging, bruk av

lærerens kompetanse med mer. Til slutt handler det også om etterfølgelse av lovverk, forskrifter

(lokale og sentrale), økonomi, personaltetthet, lærernes kompetanse, klassestørrelser og de fysiske

rammene i skolebyggene.

Mulige endringer i skolestruktur har vært tema i flere runder og i mange år i Verdal kommune. Vi har

hatt flere skoler enn vi har i dag i Verdal. Det har vært skoler i Sul, Leksdal, Sør-Leksdal, Bjartan, Vera

20

og Fleskhus for å nevne noen. For utfyllende opplysninger om Verdal kommunes skolehistorie

anbefales «Verdal historielags «Verdalsboka»

http://www.verdal-historielag.no/publikasjoner/verdal_skolehistorie.htm

Det blir på landsbasis stadig færre og større skoler. Spørsmål om skolestruktur skaper alltid

usikkerhet og bekymring hos foresatte, elever og ansatte i skolen og i lokalmiljøet.

Her vises til Stange kommunes skolestruktursak hvor det i Telemarksforsknings rapport (TF

rapporten, vedlegg 4) vises til Tone H. Sollien, Asplan Viak, i drøftingene rundt store og små skoler.

Det vises til at det ikke finnes forskningsmessig grunnlag for å kunne si at skolestørrelser isolert sett

påvirker kvalitet. Men, TF rapporten konkluderer likevel rundt følgende funn som kan brukes på

generelt grunnlag:

Elevenes faglige utbytte øker noe med skolestørrelse. Dette trenger likevel ikke å ha med

skolestørrelsen i seg selv, men peker på at det kan være andre faktorer som påvirker det

faglige utbyttet i positiv retning ved store skoler som ikke oppnås i samme grad i små skoler.

Elevenes sosiale kompetanse. Dette punktet inneholder elementer som grad av mobbing,

grad av trivsel med mere. Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelser

har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Likevel vil noen hevde at det

er tryggere miljø på en liten skole med få elever. Noen hevder også at det ved større skoler

vil være enklere for flere å finne seg en venn. Hvis skolen blir veldig liten vil det kunne skje at

det på enkelte alderstrinn blir veldig få elever, og kanskje blir man alene.

Elevenes motivasjon for læring. Det finnes ikke forskningsbelegg for å kunne si at

skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring.

Elevmedvirkning. Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å kunne si at skolestørrelser

har betydning for muligheten for elevmedvirkning i skolen.

Tilpasset undervisning. Små skoler kan være bedre for visse elevgrupper. Det vil være noe

ulikt behov for «å bli sett» av læreren. På små skoler med få elever vil sjansen for å bli

«oppdaget», sett- og dermed bli ivaretatt naturlig nok kunne være bedre når lærere og andre

voksne har færre elever å jobbe med. Men, dette er også avhengig av de voksnes

kompetanse. I en større skole vil det kunne være større bredde i kompetansespekteret blant

de voksne, slik at handlingskompetansen der vi kunne være bedre.

Skole-heim samarbeidet. Det finnes ikke forskningsmessige data som sier noe om dette.

Man kan likevel tenke seg at det ved mindre skoler blir en nærere relasjon, «alle kjenner

alle» mellom skole og heim. Dette kan ha både positive og negative sider, men det er nok slik

at jo bedre man kjenner hverandre jo lettere er det å ta opp ting som kan være vanskelig.

Men, det kan virke motsatt også.

Samarbeid med lokalsamfunnet. Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små

bygdeskoler gir bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å

integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter.

o Tone A. Sollien, Asplan Viak, påpeker derfor at det i hovedsak er andre faktorer

enn skolestørrelse som påvirker kvaliteten i skolen.

21

I NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole (vedlegg 8) presenteres følgende tabell på

side 33:

Lærerne må ta i bruk varierte metoder, arbeidsmåter og organisering som er tilpasset det

elevene skal lære, den enkelte elev og elevgruppe.

Elevenes psykiske og fysiske læringsmiljø.

Som vi har sett i lovgrunnlaget og Opplæringslovens § 9a-2 settes det krav til elevenes fysiske

miljø, sitat:

«§ 9a-2.Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.

Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.

Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.

Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.»

Rådmannens vurdering av denne paragrafen i opplæringsloven er at alle elever i skolen har de samme rettighetene. I dag er det slik at vi har 8 barneskoler i kommunen som har til dels meget store renoveringsbehov, noe som vil medføre investeringer i størrelsesorden 400 mill kroner. Noen skoler er i så dårlig forfatning at det kanskje bør bygges nye skoler til fordel for den gamle for å kunne gi elevene i Verdal et likeverdig fysisk arbeidsmiljø jf. «nyskolene» ved Verdalsøra.

Det er foretatt tilsyn og systemrevisjon etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager

og skoler mv. ved alle grunnskoler og sfo i kommunen i 2015/2016. Tilsynsmyndigheten

finner at skolene arbeider aktivt og godt med internkontroll på de fleste områdene innenfor

forskriftens bestemmelser. Tilsynet avdekker, som et gjennomgående funn, at ingen av

skolene har en vedtatt vedlikeholdsplan. Man ser et manglende vedlikehold av

skolebygningene gjennom år. Dette er ikke i tråd med forskriften som stiller blant annet krav

til vedlikehold og at vedlikeholdet skjer i henhold til en plan som sikrer at miljøet er til enhver

22

tid i samsvar med forskriftens krav. Det vil bli stilt krav om retting før godkjenning av skolene

i hht miljørettet helsevern.»

Dette betyr at alle skoler i Verdal har større eller mindre mangler som uansett må rettes opp.

Kompetanse og rekruttering. Skolens samlede kompetanse og kollektivt utviklingsbehov.

Nyere forskning viser at det må legges vekt på det kollektive læringstrykket i lærerkollegiet.

Verdal kommune må være en lærende organisasjon og da må vi sette skolene i stand til å

være lærende organisasjoner. I stortingsmelding nr. 28:17 (2015-2016): Fag-Fordypning –

Forståelse, heter det blant annet: «Nøkkelen til å løfte elevenes kunnskap og læring er å satse

på lærernes kompetanse, det profesjonelle lagarbeidet på skolene og tydelig skoleledelse og

skoleeierskap.» I Verdal har vi mange små skoler med små kompetansemiljø. Rådmannen

vurderer det derfor slik at det vil være en fordel å samle elevene – og dermed lærere og

andre som arbeider i skolen i større miljø hvor man får større muligheter til å lære av

hverandre og være en del av større og mer robuste kompetansemiljø. Det er i dag innført

krav om 30 studiepoeng for å undervise i blant ande fagene norsk, engelsk og matematikk på

barnetrinnet, og 60 studiepoeng i de samme fag på ungdomstrinnet. Jo mindre enhetene er,

jo større utfordringer vi det bli å få dekt kompetansekravene når det blir få ansatte. Dermed

må man gjerne ansette flere «hoder», men i mindre stillinger. Det jobbes med å få ned

uønsket deltid i Verdal kommune.

4.3 Organisatoriske prinsipper Her pekes på noen sentrale momenter som vil ha betydning for valg av skolestruktur

Vi søker å skape faglig sterkere, mer fleksible, mer effektive og mer robuste enheter med

rom for alle. På fulldelte skoler er det fortsatt utfordringer i forhold til å anvende

kompetanse, for spesielt på barneskolene vil kontaktlærer i utgangspunktet ha svært mange

timer i sin egen klasse. I skoler hvor det eksempelvis er to paralleller vil kontaktlærerne i

større grad kunne samarbeide om det som skjer rundt elevene på det årstrinnet, og med et

bedre handlingsrom for felles refleksjoner. I tillegg vil de kunne ta fag i hverandres klasser,

uten at de må bevege seg ut over årstrinnet. Det vil også kunne rasjonalisere arbeidet for

lærerne.

Vi søker å skape skoler med rom for samarbeid med på samme alderstrinn i skolen der dette

er mulig.

Bygningsmassens kvalitet og kvantitet – rehabilitering vs nybygg

På grunn av bygningsmassens alder (35år +) legges til grunn at alle skoler i Verdal er teknisk

nedskrevet til 0 kr, bortsett fra Verdalsøra Ungdomsskole, Verdalsøra Barneskole og i

hovedsak Vuku oppvekstsenter. Derfor legges «Mulighetsstudie, skoler i Verdal» fra Arcon

Prosjekt fra 2014 (Vedlegg 7), og «Fremdriftsplan for utvikling av skolebygg til akseptabel

standard» 2015, PS 21/16 til grunn i denne utredningen. (Vedlegg 10).

Det søkes å skape robuste enheter og klassestørrelser som tåler svingninger i elevtallet i et

langsiktig perspektiv. På skoler med to eller flere paralleller vil det være rom for å dele

elevgrupper litt alternativt i perioder for dermed å sikre elever som trenger litt ekstra

oppfølging mer hjelp uten at det utløser ekstra ressurser. Som eksempel kan to klasser med

18 elever slås sammen til en gruppe på 28 og 8 dersom det er hensiktsmessig ut fra at 8

trenger ekstra hjelp/støtte mens de 28 andre følger den andre lærerens opplegg på en grei

23

måte. Dette handlingsrommet finnes ikke på fådelte eller på skoler med kun en klasse per

trinn. Der vil det kreves delingstimer eller spesialundervisning dersom elevgruppen skal

kunne deles opp mer fleksibelt.

Det søkes å utnytte administrasjonsressurser mer effektivt.

Det søkes å utvikle strukturer som gir et godt og effektivt Sfo tilbud til alle elever. Det er

svært utfordrende og kostnadskrevende for kommunen å tilby et godt Sfo tilbud på alle

barneskolene i kommunen i dag. Ved å samle elevene på færre enheter vil alle barn fra 1. til

4. trinn få et reelt Sfo tilbud.

Det søkes å utnytte stordriftsfordeler på driftsmidler og FDV kostnader.

Det søkes å holde fremtidige kapitalkostnader så lave som mulig, men samtidig måle dette opp mot dagens driftskostnader i forhold til mulige innsparinger ved renovering eller nybygg.

Ved utvikling av skolebygg legges kommunens «Mål og retningslinjer for utvikling av skolebygg» til grunn. (PS 69/08) (Vedlegg 11)

4.4 Det samfunnsmessige perspektivet Dette perspektivet skal si noe om skolens rolle i lokalsamfunnet, behovet for skoleskyss, folkehelse

og kommunens arealstrategi. Her defineres hva som kan legges i ordet «lokalsamfunn», og det gjøres

vurderinger i forhold til de andre elementene i forhold til dette. Til slutt kommer et delkapittel om

fremtidig boligbygging i Verdal kommune.

4.4.1 Hva er et lokalsamfunn? Definisjonen av et lokalsamfunn er under stadig utvikling. Vi har ganske sikkert mange forskjellige

definisjoner av hva som menes med «et lokalsamfunn». Er det menneskene med dets kultur,

sameksistens og bygningsmasse i et bestemt geografisk område, eller bestemmes det av klart

definerte skolekretser, valgkretser, grunnkretser og kirkesogn med opptegnede grenser? Slike kretser

har gjennom årene endret seg ettersom det er gjort nye politiske vedtak.

Følgende tekst er hentet fra «Store norske leksikon», som forsøker å lage en definisjon for

betydningen av begrepet:

Lokalsamfunn, betegnelse for sted og sosialt miljø innenfor et mindre område.

Tidligere var det vanlig å regne lokalsamfunn som kulturelt ensartet og preget av sosial likhet; jfr.

Gemeinschaft. Det siste er ikke alltid tilfelle i moderne lokalsamfunn med sammensatt

næringsgrunnlag, der folk treffes gjennom et handelssenter, en skole eller andre organiserte tilbud.

«Levende lokalsamfunn» er en verdi med bred oppslutning i norsk politikk. På nasjonalt nivå er det

uenighet om hvor mye dette skal få koste storsamfunnet i form av tilskudd til jordbruket og annet

næringsliv. På lokalt nivå pågår det en kamp ikke bare om befolkningsgrunnlag og arbeidsplasser,

men også for stedets selvbevissthet og selvrespekt. I den forbindelse er arbeid med lokalhistorie og

kunstneriske uttrykk for lokal identitet viktig.

24

4.4.2 Skolekretser og lokalsamfunn i Verdal

Når rådmannen i det følgende bruker betegnelsen «lokalsamfunnet», menes den definerte

«barneskolekretsen» med tilhørende barneskole, ulike lag og foreninger og dets innbyggere som

regnes med til denne kretsen. Felles for alle skoleanleggene er det at lokale og/eller regionale lag og

foreninger, idrettslag, bygdelag mfl. bruker skoleanleggene flittig på helg og kveldstid gjennom året.

Rådmannen velger å ikke lage en liste over hvem som bruker skolenes. Ingen nevnt, ingen glemt.

I tillegg til lokale lag og foreninger, brukes skolene kommunalt på ettermiddag og kveld av

kulturskolen og aktiviteter gjennom skolenes FAU er, elevråd mfl..

Alle lokalsamfunnene opplever stor dugnadsånd i og rundt skolen og i sine lokalsamfunn.

I Verdal har vi våren 2017 9 barneskolekretser (PDF kart Skolekretsgrenser- Vedlegg 12), og det er

som følger:

4.4.2.1 Volden skolekrets.

Omfavner området øst for Ulvilla helt til svenskegrensa i dalføret Helgådal til Vera. Lokalsamfunnet

betegnes heretter som

«Helgådalen».

Vurdering:

Helgådalen består av spredt bebyggelse med eneboliger og gårdsbruk. Elevtallet reduseres fra

dagens 28 elever i 2017 til 18 elever i 2022 hvis det ikke skjer en viss tilflytting i denne perioden. For

at det skal kunne skje tilflytting til Helgådalen må det enten bygges nye boliger der, ellers så må det

flytte inn unge par/småbarnsfamilier til eventuelle ledige hus. Helgådalingene selv sier at det er få

tomme hus i Helgådalen, og at de som blir fraflyttet relativt raskt vil fylles med nye familier. Et

generell utfordring for bygdene er manglende boligbygging. Det er kun tilrettelagt for spredt

boligbygging i Helgådalen gjennom kommunens arealplan.

Helgådalen har nære forbindelse mot Vuku, Ulvilla og Vera gjennom idrettslag og andre foreninger.

Spesielt bygging av Vukuhallen, at ungdommen går til ungdomsskolen i Vuku, og at nærmeste

bensinstasjon og dagligvarebutikk ligger i Vuku gjør at hele dalføret vel oppfatter Vuku som sitt

sentrum. Helgådalen har også samfunnshus, teaterlag, sanitetslag, idrettslag mfl. som er i full drift.

25

Mange andre Verdalinger «bruker» Helgådalen til friluftslivsaktiviteter gjennom skiløyper i

Malsådalen, fotball på Elneshøgda, hytteliv i Vera og ved Høysjøen i tillegg til jakt og fiske.

Rådmannen vet at mange er bekymret for hva som vil skje med Helgådalen og dets bosetting og

aktive fritidsmiljø hvis skolen forsvinner. Skolen oppleves av mange som «limet» i bygda, og mange

er redd for fraflytting hvis skolen legges ned. Det er vanskelig å spå hva som vil skje.

En nedlegging av Volden skole vil medføre lengre skoleskyss for de fleste av elevene ved Volden. Det

gjøres beregninger av eventuelle endringer i skoleskyss under de enkelte forslag til endring i

skolestruktur. Alle elever ved Volden skole har skoleskyss i dag. Enten på grunn av lang avstand til

skolen, eller på grunn av farlig skoleveg.

I et folkehelseperspektiv vil således ikke en nedlegging av Volden skole medføre økt bruk av skyss,

bortsett fra ekstra tid på buss.

I Helgådalen er det nylig opprettet en stiftelse, «Helgådalen Montessori», og denne stiftelsen søker

våren 2017 Utdanningsdirektoratet om å få starte opp en «Montessori» skole i Helgådalen fra 2018

for opptil 40 elever. Administrasjonen i Verdal kommune er gjort kjent med søknaden gjennom et

eget møte med styremedlemmer fra stiftelsen. Her ble det ytret ønske om å få leie, eller kjøpe

Volden skole hvis denne blir lagt ned. Dette kan ikke kommunen ta stilling til samtidig som

skolestruktur utredes.

4.4.2.2 Garnes skolekrets.

Omfavner området sør og øst for avkjøring til Guddingsbakkan langs Jamtlandsvegen, og hele

Inndalsdalføret til svenskegrensa. Lokalsamfunnet betegnes heretter som «Inndalen»

26

Vurdering:

Garnes skolekrets og Inndalen er den skolekretsen som prosentvis og i antall ser ut til å få størst

økning i elevtall de nærmeste årene. Elevtallet vil gå opp fra dagens 34 elever til 52 elever i 2022.

Garnes skole har de siste årene vært nede i en bølgedal elevtallsmessig, og øker nå mot et mer

«normalt» nivå igjen. Inndalen er langstrakt, og strekker seg egentlig helt fra Ness (Lysthaugen) i vest

til svenskegrensa i øst. Grenda «Garnes», der skolen ligger, har størst tetthet av eneboliger. Ellers

består Inndalen av gårder og spredt boligbygging. I likhet med Helgådals-dalføret bruker også andre

Verdalinger Inndalen området i fritidsøyemed. Det er mange hytter og store hytteområder i

Sandvikaområdet og ned mot Sul og Vaterholmen. Inndalen har historisk like stor, og kanskje større

tilhørighet mot Vuku (ned Østnesbakkene) enn nedover mot Ness, Vinne og Øra. Dette handler om

historisk skolegang i ungdomsskole og dermed korpstilhørighet, idrettslag med fotball, og de senere

år tilgangen til nærmeste butikk og bensinstasjon. Her er altså muligens tilhørigheten større på tvers

av to dalfører, enn på langs. Skolen oppleves av mange som «limet» i bygda, og mange er redd for

fraflytting hvis skolen legges ned. Ved en eventuell skolenedleggelse må alle elevene tilhørende

Garnes oppvekstsenter på buss, ikke minst pga farlig skoleveg. 65% av elevene ved Garnes har

skoleskyss pr. dato.

I Garnes er det pr. dato 9 ledige kommunale boligtomter, og disse har ligget ledig i lengre tid.

Oppvekstsenteret er et samlingspunkt for bygda, og skoleanlegget inneholder også barnehage og

samfunnshus. Det bør søkes å finne nye bruksområder for bygget ved en eventuell skolenedleggelse,

slik at lokalsamfunnet ikke mister denne samlingsplassen.

4.4.2.3 Ness skolekrets

Omfavner området fra og med «Guddingsbakkan» og vestover til «Kålasvingen» langs

Jamtlandsvegen. Lokalsamfunnet betegnes heretter som «Ness».

27

Vurdering:

Når Verdalinger snakker om Ness så menes stort sett det samme geografiske området som

skolekretsen definerer. Det er forholdsvis tett boligstruktur i «Lysthaugen» hvor også skole og

samfunnshus ligger. Ellers består denne grenda av gårdsbruk og noe spredt bebyggelse. Grenda har

et eget samfunnshus «Heimly», også liggende oppe i Lysthaugen. Det er barnehage i samme hus som

skolen. Verdal kommune legger i disse dager til rette for 15 eneboligtomter øverst opp mot

skogbeltet i den sørlige skråningen av Lysthaugen.

Nærmeste dagligvarebutikk og bensinstasjon ligger i Vinne.

På tomta står en skolebygning fra 1899 som brukes den dag i dag. I følge Arcon rapporten fra 2014 er

gammelskolen i en slik stand og standard at det ikke vil være mulig å få bygd om denne til dagens

standard, spesielt med tanke på universell utforming. Denne må i tilfelle videre drift erstattes av et

nytt bygg. Den nyeste delen av skolen er fra 1984. Ved en eventuell nedleggelse av Ness skole må

det gjøres vurderinger av hva denne bygningen og tomta skal brukes til. På lik linje med de andre

bygdene er mange lag og foreninger «avhengig» av bygningen. Det må også gjøres vurderinger i

forhold til barnehagedriften. Skolen oppleves av mange som «limet» i bygda, og mange er redd for

fraflytting hvis skolen legges ned. Ness opplever en elevtallsnedgang de nærmeste årene, og vil gå fra

dagens 61 elever til 42 elever i 2022.

Skoleskyss vil måtte økes i omfang ved en nedleggelse da det vil bli lengre skoleveg, og trafikkfarlig

skoleveg for alle elever. (RV 72 Jamtlandsvegen). 46% av elevene har skoleskyss pr. dato.

4.4.2.4 Vinne skolekrets

Omfavner området østover fra og med «Kålasvingen» i Jamtlandsvegen, nord avgrenset mot

Verdalselva, vestover til «Kjæran», videre vestover sør for «BoByn» til sjøen, og avgrenset sør mot

«Rinnelva»/kommunegrense mot Levanger. Lokalsamfunnet betegnes heretter som «Vinne»

28

Vurdering:

Vinne består i dag først og fremst av et stort og nærmest sammenhengende boligområde fra Kjæran,

Brannan og Baglan- Berg. Området har også en del spredt bebyggelse og gårdsbruk. Vinne har

dagligvarebutikk i Baglanfeltet, og bensinstasjon ved E6. Brannan og Baglan-Berg ble utbygd spesielt

ved den store «Aker-etableringen» på 70 –tallet. Vinne har i dag skole, sfo og to barnehager,

Kanutten og Vinne.

Det er anlagt skatepark og anlegg for sandvolleyball, landhockey og basket med mere (Vinne

aktivitetspark) gjennom et samarbeid mellom frivillige og Verdal kommune. Uteområdet fremstår i

dag som meget godt.

Vinne har et samfunnshus som ligger ved Jamtlandsvegen. Vinne har lysløype oppe på «Hallbakkan»

like ved kraftstasjonen der det drives både langrenn og skiskyting.

Det er ikke lagt til rette for videre utbygging av boliger i større grad i Vinne området sett bort fra

muligheten for økt spredt bebyggelse.

De fleste elever ved Vinne skole har i dag gangavstand til skolen. Noen få har skyss på grunn av

avstand, i tillegg til noen få pga farlig skoleveg. 16 % av elevene har skoleskyss i dag. Elevtallet har

gått i svingninger. I år har Vinne skole 193 elever og prognosene viser at dette reduseres ned til 157 i

2022. Vinne er bygd som en 2 parallell skole i utgangspunktet, men har som mange andre skoler tatt i

bruk klasserom til andre formål i forbindelse med ulike reformer som 6-års reformen, Sfo ordning,

datarom, arbeidsrom for lærere mm..

4.4.2.5 Ørmelen skolekrets

Omfavner området nord for «Kjæran», hele området mellom Verdalselva og sjøen, men avgrenset

nord med grensen ved gamle Verdal bru, nordover langs Håkon Den VII allé, østover langs Nordgata,

og hele området sør for Nordgata og Stiklestad allé, øst til østlig grense som ligger mellom

«Teglverket» og «Slottet» langs Stiklestad allé.

Vurdering:

Dette lokalsamfunnet betegnes heretter som «Sentrum med Ørmelen», men omfatter det som kan

betegnes som små stedsnavn som Kirkehaug, Reinsholm, Tinna, Kjæran nord for BoByn og Ørmelen.

Ørmelen med sentrum er Verdals tettest befolkede område. Om få år vil Ørmelen være den største

barneskolen i Verdal. Det er i denne skolekretsen at de fleste flyktninger og asylsøkere får tildelt

bolig, eller finner seg bolig. Dette medfører at en betydelig andel av Ørmelen skoles elever kommer

29

fra andre land. Pr. dato har Ørmelen 59 elever med utenlandsk bakgrunn, og disse fordeler seg på 13

ulike nasjonaliteter. Skolekretsen består i dag av boligområder som tidligere har soknet til andre

skoler, f.eks «Tinna» som tidligere soknet til Verdalsøra. En utfordring vi ser for denne skolekretsen i

dag er at skolevegen for noen av de minste oppleves som utrygg. Dette skyldes at skolevegen for

noen går gjennom sentrum (elever fra Reinsholm, Kirkehaug), og utrygg for alle som må gå over elva.

Trafikksikkerhetsutvalget har disse strekningene under utredning, og vil se på hva som kan gjøres av

tiltak for å skape en skoleveg som oppleves tryggere både for foreldre og elever. Mange foreldre

søker elevene sine til Verdalsøra med begrunnelse i tryggere og kortere skoleveg, uten at kommunen

har noen mulighet til å innvilge slike søknader grunnet plassmangel. Ørmelen skolekrets er den

sentrumsskolen som har hatt størst elevtallsøkning de senere årene, ikke minst på grunn av

innvandring. Skolen ble bygd i 1974, først som både barne- og ungdomsskole, senere ren barneskole.

Det er i dag 2 paralleller på de fleste trinn ved Ørmelen. Skolen opplever plassmangel, og mangler

mye til å tilfredsstille dagens krav til elev og personalareal når det gjelder kvalitet. Dette

lokalsamfunnet oppleves som flere mindre lokalsamfunn. Både Reinsholm, Kirkehaug og

Tinna/Stekke er mer egne lokalsamfunn/boligområder med lite daglig tilhørighet til selve Ørmelen.

Reinsholm er også et utbyggingsområde med tett boligbygging, noe som vil gi ytterligere press på

denne skolen. I nærområdet til Ørmelen skole ligger også industriparken, og ikke minst Ørin Nord

naturområde fra utløpet av Verdalselva til Industriparken, og i tillegg et bade område på Ørin sør

(Havfrua) til utløpet av Rinnelva. Disse naturområdene brukes flittig av skole og Sfo.

Skolen har i dag 284 elever, og vil med dagens prognoser ha 287 elever i 2022.

Kun 4% av elevene ved Ørmelen skole har rett på skoleskyss pr. dato.

4.4.2.6 Verdalsøra barneskolekrets

Omfavner resten av sentrum nord for Nordgata og Stiklestad allé, øst for Verdalselva, nordover til

Trones, kommunegrensa mot Inderøy, østover til grensen som i nord-sør retning krysser like vest for

gården «Lein Vestre» ved «Forbregd-Lein». Kretsen inneholder lokale stedsnavn som «Veita»,

«Melan», Tvistvold, Nestvold, Ydsedalen, Nordbergshaugen, Garpa, Prærien, Volhaug, Leklem,

Trones, Sjøbygda mfl. som vi ser inneholder kretsen på en måte flere lokalsamfunn, men betegnes

heretter bare som «Sentrum».

30

Vurdering:

Kretsen fikk helt ny og moderne skole i 2012, og regnes som det beste vi pr. dato har i Verdal

bygningsmessig på skolesiden. Det er også i dette området et tett bånd mellom lokalbefolkning og

skolen, men denne skolen tar også indirekte imot mange brukere gjennom at skolen har fått bygd

svømmehall og idrettshall i tilknytning og i samme bygg. (På lik linje med Verdalsøra ungdomsskole).

Det er forholdsvis stor byggeaktivitet i skolekretsen med tanke på boligbygging. «Nestvoldjordet» er

neste prosjekt ut hvor det planlegges 180 nye boenheter, tilrettelagt for familiebosetting. Dette kan

gi stort press på denne skolen i årene fremover både med tilflytting internt i kommunen og eksternt.

Det må i den forbindelse gjøres vurderinger om behov for endring av skolekretsgrenser og/eller

utvidelse av skolens kapasitet.

Skolen har i dag 337 elever, og vil etter dagens prognoser ha 280 elever i 2022. Dette gir skolen en

viss kapasitet fremover, noe som er svært viktig med den boligfortettingen vi ser i denne

skolekretsen.

Denne skolekretsen er etter Ørmelen veldig tett befolket, og det foregår i tillegg meget stor grad av

boligbygging i kretsen. Det er forholdsvis mange elever ved Verdalsøra barneskole som tar buss til

skolen på grunn av avstand. Bortsett fra elever fra Trones har de fleste et godt utbygd gang- og

sykkelnettverk fra bolig og frem til skolen, men mange må bevege seg gjennom sentrum for å komme

opp til skolen. 25% av elevene ved skolen har rett på skoleskyss pr. dato.

4.4.2.6 Stiklestad skolekrets

Omfavner området øst for Ørmelen skolekrets og Verdalsøra skolekrets, avgrenset mot sør til

Verdalselva og krysser Vukuvegen (FV 757) nordover mellom avkjøring til «Eklo» og «Landfald», går

videre nordøstover og krysser Leirådalsvegen like vest for skianlegget i «Blommen», går videre

nordover til den treffer det sør/østlige hjørnet av Leksdalsvatnet ved gården «Lyngås» langs

Leksdalsvegen. Videre nord-vestover over Leksdalsvatnet til kommunegrensen mot Steinkjer og

Inderøy. Lokale stedsnavn som er med i denne skolekretsen er Stiklestad, Hallem, Forbregd- Lein,

Haukåa, Vistvik, Raset, Mogrenda og Sørenget mfl..

Heretter betegnes dette lokalsamfunnet bare som «Stiklestad».

31

Vurdering:

Stiklestad skolekrets omfavner et ganske stort geografisk område med flere byggefelt med Forbregd

Lein som det største. Men, også Hallem og Sørenget hører til denne skolekretsen. Ellers består

kretsen av spredt bebyggelse og gårdsbruk. I kretsen er det også næringslivsaktivitet med Stiklestad

Nasjonale kultursenter (SNK) som den største. Skolen ligger like nord for SNK, og det er i tillegg

nærhet til skogsområder med mange kulturminner og Leksdalsvatnet. Tomta dagens Stiklestad skole

er bygd på er noe usikker da området er preget av kvikkleireforekomster. Selv om dette er stabilt i

dag, bør dette være med i vurderingene ang. renovering/nybygging.

Boligområdet Forbregd Lein har også barnehage. Det er bygd gang og sykkelveg fra feltet og ned til

sentrum (ca. 4-5 km), og Stiklestad har forholdsvis god kontakt mot sentrum gjennom gode og sikre

kommunikasjonsveger. Man må til sentrum for å finne nærmeste dagligvarebutikk og bensinstasjon.

Området preges av eneboliger og gårdsbruk. Elevtallet har svingt gjennom årene, men er på tur opp

igjen etter en bølgedal de siste årene. Det har vært en del utbygging den senere tid (Leinsmoen), og

det ligger planer på bordet for enda mer utvidelse av Forbregd Lein feltet fra private aktører.

(Solhaug). Skolen er i utgangspunktet bygd som en 2 parallell skole, men er på lik linje med andre

skoler som er bygd på 70 tallet preget av at klasserom et tatt i bruk til andre skoleformål som

arbeidsrom for lærere, bibliotek, skolekjøkken, datarom mm. Skolen preges derfor av trangboddhet. I

tillegg oppleves trafikkavvikingssituasjonen rundt skolen som en utfordring av foreldre og ansatte.

Stiklestad/Forbregd/Lein har med sin nærhet mot sentrum og ytterligere utvidelser av boligområder

fått mer og mer preg av en «forstad» til Verdal sentrum.

Skolen har i dag 189 elever, og vil med dagens prognoser ha 161 elever i 2022.

22% av elevene har i dag rett på skoleskyss.

4.4.2.7 Leksdal skolekrets

Omfavner alt geografisk område nord for «Stiklestad» på østsiden av Leksdalsvatnet, avgrenset østover der grensen mot Vuku skolekrets krysser Åsavegen og Fiksevegen like sør for henholdsvis» Myrenget» og «Fikse». Kretsen inneholder lokale stedsnavn som Sør- Leksdal og Nord Leksdal, «Lundskammen», «Marka», «Musem», «Karmhus», «Sende» og «Fikse» mfl..

Heretter betegnes dette lokalsamfunnet som «Leksdal»

32

Vurdering:

Leksdal var tidligere oppdelt i 2 skolekretser, Nord og Sør, men ble sammenslått til en da Sør-Leksdal

skole ble nedlagt i 1997. Leksdal hadde tidligere butikk, men denne er nå nedlagt. Området består for

det meste av spredt bebyggelse og gårdsbruk. Dette med unntak av «Lundskammen» som er et

forholdsvis tett bebygd boligområde. Det er lagt til rette for privat boligbygging/utvidelse av

«Lundskammen», og i tillegg er det lagt til rette for et tettbebyggelse oppe i Musemsvegen lengre

sør. Dette er også privat. Ellers er dette et område hvor det er lagt til rette for spredt bebyggelse.

Leksdal har to samfunnshus, Aspheim i Sør-Leksdal og Fossheim i Nord-Leksdal.

Fylkesvegen gjennom bygda blir fra tid til annen brukt som alternativ veg for E6 gjennom

kommunen(e).

Lokalsamfunnet preges av nærhet til Leksdalsvatnet og til skog og fjell mot øst. I «Marka» ligger det

utbygd løypenett for langrenn med skistadion og klubbhus. Disse områdene brukes av hele Verdals

befolkning og har stor fritidsverdi for hele befolkningen i Verdal. Ved Leksdalsvatnet ligger også

området «Bunes» som brukes av alle skoler og barnehager i Verdal i forbindelse med undervisning i

spesielt naturfaglige emner.

Leksdal har ingen egen dagligvarebutikk eller bensinstasjon, de nærmeste ligger i sentrum.

Skolen har pr. i dag 58 elever som holder seg relativt stabilt frem mot 2022 da de vil ha 57 elever

etter dagens prognoser.

De fleste elevene ved Leksdal skole tar i dag skolebuss til skolen. Dette skyldes avstand og/eller

trafikkfarlig veg. (FV 759). 93% av elevene ved skolen har i dag rett på skoleskyss.

4.4.2.8 Vuku skolekrets

Betegner da hele området som ligger øst for Stiklestad og Leksdal, Nord for Verdalselva nedenfor

Vuku sentrum, østover til og med Ulvilla i alle retninger i dette dalføret, til og med Kjesbuvatnet i

nord og «Håkkåklumpen» i østlig retning. Stedsnavn som omfattes av dette lokalsamfunnet er

Landfald, Leirådalen, Vuku, Bollgardssletta, Småland og Ulvilla mfl..

Som lokalsamfunn betegnes dette heretter som «Vuku».

33

Vurdering:

Mange tenker på Vuku som det geografiske området som befinner seg i umiddelbar nærhet rundt

Vuku sentrum/Bredingsberg, med skoleområde, nærbutikk og bensinstasjon. Vuku er uttalt som

«Verdals andre sentrum», og preges av nærheten til Verdalselva og Østnesfossen i Bredingsberg. Det

har de senere årene skjedd en betydelig oppgradering på mange områder i Vuku. Skolen ble

totalrenovert i perioden 2002 til 2010, utbygging og renovering av bensinstasjon, bygging av Verdals

eneste innendørs all-idrettshall, Coop`s satsing på nærbutikk og et forholdsvis stort bilverksted.

Spesielt Vukuhallen er vesentlig i denne sammenheng, hvor Verdal kommune har gitt lånegarantier

for ca. 20 mill., og leier lokaler til fysisk aktivitet for skolen for 1 mill pr.år.

Vuku sentrum oppleves nok som hele dalførets sentrum, fra Eklo i vest til Vera og Inndalen i øst.

Det planlegges i disse dager å bygge ny kommunal barnehage i Vuku sentrum til fordel for den gamle,

men på samme tomt.

Vuku har et boligfelt i nærhet til sentrum, Blåhaugen. Ellers består lokalsamfunnet av spredte boliger

i små klynger og gårdsbruk langs og på begge sider av Verdalselva og Helgåa. Vuku har samfunnshus

som også er skolens gymsal.

De aller fleste elevene ved Vuku oppvekstsenter tar i dag buss til skolen. Dette på grunn av lang

skoleveg og/eller farlig skoleveg og kryssing av ei smal Østenesbro over Verdalselva. 93% av elevene

(inkludert ungdomsskole) har i dag rett på skoleskyss.

Barneskolen i Vuku er en nærskole, mens ungdomsskolen er en sentralskole som tar imot elever fra

Volden, Garnes, Stiklestad og Vuku barneskoler i dag. Ungdomskolen er bygd for 2 paralleller og

elevtallet varierer fra 40 – 60 pr. årskull. Barneskolen har opplevd store svingninger i elevtallet fra

rundt 160 elever tidlig på 90 –tallet til dagens 105 elever. Det går snarlig mot at også Vuku

barneskole blir en fådelt skole da elevtallet synker kraftig frem mot 2022 da dagens prognoser viser

et elevtall på 86.

4.4.2.9 Verdalsøra ungdomsskolekrets

Verdalsøra ungdomsskolekrets er sammensatt av barneskolekretsene Ness, Vinne, Ørmelen,

Verdalsøra og Leksdal.

Vurdering:

Lokalmiljøet for Verdalsøra Ungdomsskole blir lik Verdalsøra Barneskoles og beskrives derfor ikke

nærmere her. Dette bortsett fra at ungdomsskolen er en sentralskole. Slik sett er det flere lokalmiljø

som har tette bånd mot denne skolen- og dette nye skoleanlegget med Ørahallen og svømmehall.

Verdalsøra Ungdomsskole har i dag en totalkapasitet på 450 elever. (5kl x 3trinn x30elever). Det er

vel å merke seg, selv om det vil være langt frem, at med de siste års fødselstall vil denne skolen om

noen år kunne romme alle ungdomsskoleelever i Verdal hvis vi ikke får tilflytting. I dag går det 405

elever ved skolen, og prognosen for 2022 er 393 elever.

43% av elevene har i dag rett på skoleskyss.

34

4.5 Lokalsamfunn før og nå Skolene i Verdal brukes også til andre formål enn grunnskolegang. På kveldstid brukes skolene som

møtelokaler, øvingslokaler, sportslige aktiviteter organisert og uorganisert, kurs og andre

aktivitetstilbud. Det arrangeres også en del i grenselandet mellom skoledrift og fritid, slik som

«besteforeldrekvelder», kursvirksomhet med Røde kors, sanitetslag eller idrettslag for å nevne noen.

Det kan være alt fra lån/leie av lokaler til direkte samarbeid med skolen og dets elever og ansatte.

Slik sett er skolen viktig for bygdesamfunnene da skolen kan være en del av «limet» som holder

bygda samlet omkring en lokalitet. Skolen blir på en måte en av få plasser hele bygda «eier» i

fellesskap. I Vuku og Garnes er det bygd samfunnshus i sammenheng med skolen. Det betyr at

gymsalen også er «samfunnshuset» i bygda med tilhørende fasiliteter som scene, lager og kjøkken.

Et spørsmål som da mange vil stille seg er om lokalsamfunnet vil forvitre og kanskje forsvinne hvis

skolen legges ned. Hva med idrettslag, samfunnshus, barnehager og andre lag og foreninger? Blir

disse lagt ned som en følge av skolenedleggelse?

Er det slik at om man legger ned en skole i ei grend, så legger man ned bygda? «Telemarksforskning»

kunne ikke finne støtte for dette i forskningen når de jobbet med skolestruktursaken i Stange

kommune.

Bygda og lokalsamfunnet endrer seg, man får nye samlingspunkt. Kanskje skiftes det fokus fra at

skolen var samlingspunktet til å finne nye samlingspunkt og et utvidet «lokalsamfunn». Slik er det i

alle forhold i samfunnet i dag. De endrer seg med tiden. Kommunikasjonen endrer seg. Noen vil

kanskje mene at dette ikke er en ønsket utvikling. Verden blir «mindre», mens «lokalsamfunnet» blir

større. Barn og ungdom i dag kjenner til veldig mange flere enn de som de går på skolen i lag med.

Kommunikasjon på alle plan foregår både raskere og på nye måter i dag. Dette knytter mennesker og

samfunn sammen. Dette er en ganske ny utvikling som i stor grad har kommet med utviklingen av ny

teknologi med Internett og sosiale medier, men også ved at transport er blitt lettere ved at bilen er

allemannseie, bedre veier mm.. Selv Verdal kommune blir liten i dette bildet. Spørsmålet blir kanskje

om hvordan lokalsamfunnene håndterer en skolenedleggelse i ettertid.

Det er klart at ikke alle ønsker å bo sentralt. Videre har kommunen behov for at det drives

næringsvirksomhet også utenfor sentrum og industriparken. Derfor ligger det også i det som

rådmannen ser som mulighetsrommet et forsøk på å opprettholde en forholdsvis desentralisert

skolestruktur, samtidig som man driver kostnadseffektivt. Det er altså ikke et mål om å samle alt i ett

sentrum.

4.6 Boligbygging i Verdal I arealplanen til Verdal kommune er det åpnet for spredt boligbygging. Det betyr at det ikke er gjort

kommunale tilretteleggingstiltak, men at det er mulig å søke om å bygge bolig i dalførene på

selvvalgte steder. Det er arealbegrensningene i planen som bestemmer hvor det kan bygges.

Planlagte og tilrettelagte kommunale tomter: Forbregd/Lein Det er tilrettelagt (ferdig vei, vann og avløp) 29 tomter i F/L som ble lagt ut for salg høsten 2014. Det er siste planlagte kommunale utbygging i Forbregd/Lein. Det er til nå solgt over halvparten. Dagens skolekretser: Stiklestad barneskole og Vuku ungdomsskole.

35

Ness Det arbeides med tilrettelegging (ferdig vei, vann og avløp) av 15 tomter i Lysthaugen. Det er planlagt at de legges ut for salg i 2017. Dagens skolekretser: Ness oppvekstsenter og Verdalsøra ungdomsskole Garnes Det er 9 tilrettelagte (ferdig vei, vann og avløp) tomter igjen i boligfeltet ved Garnes oppvekstsenter. Boligfeltet er fra 1978. Dagens skolekretser: Garnes oppvekstsenter og Vuku ungdomsskole Det er utbyggingsområder som i dag er i privat eie og med private utbyggere. Disse tomtene er under planlegging og regulering med ulike tilretteleggere. Disse tomtene er i Leklemsåsen, Vinne, Solhaug (Forbregd/Lein), Vuku, Leksdal, Nestvold og sentrum.

4.7 Barnehager Når det gjelder barnehager vil disse vurderes bygningsmessig jf. pkt 18 i PS 106/16 i forhold til

hvilken struktur rådmannen legger i sitt forslag til skolestruktur. En helhetlig struktur må vurderes i

forholdet barnehage og skole. Det må gjennomføres en egen prosess og utarbeides en sak på lik linje

med skolestruktursaken, som legger opp til en grundig gjennomgang av barnehagestruktur både

bygningsmessig, organisatorisk, samfunnsmessig og pedagogisk. Dette gjøres ikke i denne

utredningen.

Arcon Prosjekt AS vurderte og beskrev den bygningsmessige tilstand i egen rapport i 2015. Opplysninger fra grunneiere/eiendomsbesittere, registreringer og fotografier fra befaringen ble lagt til grunn for rapporten. Tilstandsanalysen ble utført etter NS3424 - registreringsnivå 1 og etter befaring og visuell vurdering av bygningsmassen. De laget både tilstandsrapport, LCC vurderinger (livssykluskostnader for offentlige bygg) og kostnadskalkyler. Arcon Prosjekt AS utarbeidet kalkyle som gjelder oppgradering til dagens tekniske krav for skoler, Tek 10 – ikke ombygging med bakgrunn i behov for pedagogiske endringer. Totalsummen er etter justering av konsumprisindeksen (KPI) for bygg på 35 mill. kr.

Garnes Leksdal Ness Forbregd Lein

Reins- holm

Vinne

Kanutten Vuku

Ørmelen sum

6,2 7,4 0,5 5,7 9,5 5,9 35 Prisen er justert etter KPI. Garnes og Ness er inkludert i mulighetsstudiet for skolene i Verdal. De er i dag integrert i skolene. Vuku barnehage skal rives, og det skal bygges ny i løpet av 2018. Maritvold barnehage er ikke vurdert i rapporten, den ble i kommunal eie 1.1.17. Det rapporteres om mangel på rom, eller ikke-tilfredsstillende rom (fellesrom, møterom, garderober og arbeidsrom), som et pedagogisk og arbeidsmiljømessig problem. Det kan derfor være nødvendig med tilbygg på barnehagene hvis de skal oppgraderes.

36

4.8 Andre behov bygningsmessig innen oppvekst Også andre enheter innen oppvekst må på sikt vurderes jf. pkt. 18 i PS 106/16. Rådmannen vil i løpet

av sommerhalvåret 2017 ta med disse vurderingene når ny «huskabal» for «nye» Verdal kommune

skal utformes. Det meste av de enheter som ikke er skole eller barnehage ligger i dag under

ressurssenter oppvekst med barnevern, helsestasjon og Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) som

de største enhetene. Disse holder i dag til i «Helsehuset» ved rådhuset.

5. SKOLERELATERTE FORHOLD- FAKTAGRUNNLAG

5.1 Dagens struktur - elevtall I Verdal kommune har vi i dag 10 skoler. Vi har 8 rene barneskoler (4 av dem er fådeltskoler), 1

kombinert barne- og ungdomsskole (fådelt barnetrinn) og 1 ren ungdomsskole. Skolene med dets

elevtall på ulike trinn fremstilles i følgende tabell:

Verdal kommune har en egen forskrift til opptaksområde for skolene (vedlegg 13). Det er en

forutsetning at også denne forskriften må ses på, og eventuelt endres hvis skolestrukturen endres.

Rådmannen antyder i dette høringsnotatet hvilke endringer som kan ses på når det gjelder

skolekretser/opptaksområder.

5.2 Fødselstall og bosatte 5-16 åringer Hva er så årsaken til at elevtallsprognosene viser en nedadgående kurve? Hovedårsaken ligger i lave

fødselstall i kommunen de senere årene, og veldig liten grad av tilflytting.

I perioden 2000 til 2012 hadde Verdal kommune en netto tilflytting for alle årskull før de startet på

skolen. Men, fra fødselsår 2012 ser vi en endring i dette.

Telledato 1/11-2016 – Årskull Barn og ungdom 0 -16 år

Opplysninger om fødselstall er hentet fra helsestasjonen i Verdal, og deres registreringer pr. 2016. Tall fra SSB for 2016 vil publiseres 2/3-17.

37

Denne tabellen viser at Verdal kommer til å «miste» 277 elever i perioden skoleår 2006 til 2022 uten tilflytting. Dette utgjør ca. 1,6 årskull.

5.3 Endring i elevtall i perioden 2017 -2022 Her er en tabell som viser endringene i elevtall ved skolene med kjente faktiske tall uten hensyn til

eventuell til eller fraflytting internt eller eksternt. Men, likevel – og kanskje nettopp derfor er dette

en prognose, men da kun ut fra kjente tall.

Telledato 6/2-2017

Her ser vi at skolene i Verdal totalt vil «miste» 151 elever (-8,2%) fra i dag og frem til skolestart i

2022. Elevtallet går litt opp og ned i perioden, men hovedtendensen er rimelig klar. Verdal får en

kraftig nedgang i elevtallet de nærmeste 6 årene. Vi vet samtidig at vi så sent som i 2006 hadde 2010

grunnskoleelever i Verdal, tendensen viser et synkende elevtall over tid.

I november 2014 ble det anslått at Verdal ville ha 1803 elever i 2016/2017. Vi har altså 31 elever mer

enn det som ble anslått for 2 år siden. Dette viser at vi aldri vil kunne treffe 100% ved bruk av de

faktisk fødselstall til enhver tid. Man må legge inn en fleksibilitet med til og fraflytting, og

38

internflytting i kommunen. De fleste av disse «ekstra» elevene har imidlertid kommet som en økning

på sentrale skoler som Ørmelen, Stiklestad og Vuku. De små grendeskolene har fått en større

elevtallnedgang enn det som ble anslått for 2 år siden.

Ved etableringen av asylmottak juni 2016 økte elevtallet ved Ørmelen og Verdalsøra Ungdomsskole

naturlig nok. Disse elevene er nå borte fra Verdal, noe siste elevtallstelling viser.

5.4 SSB prognoser SSB offentliggjør hvert andre år nye prognoser for utvikling av folketall på kommunenivå. De har ulike

parameter der en kan velge slik at det er 9 ulike alternativ. Typiske parameter er høy/lav fruktbarhet,

levealder, innvandring mm..

Det mest vanlige i kommunene er å bruke «midtalternativet», som kalles MMMM der alle variable er

satt til middels.

For Verdal legger det midtre alternativet opp til at det «normale» fødselstallet i Verdal er ca. 180

fødsler pr. år, og prognosen legger opp til dette. Framtidige barnetall baseres på dette, pluss noe

innflytting.

Prognosen med lav folkevekst baserer seg på et fødselstall på ca. 155 fødsler pr. år.

Dette kan vises slik:

100

150

200

2010 2020 2030

Sammenheng mellom to alternativ og siste års fødselstall

Sanne tall siste år.

Midt alternativ

Lav alternativ

39

Bare for 2016 er begge prognosene 10 barn feil. Dette får disse følgene for estimatet av barn i

skolealder:

I kommunens prognose er det ikke tatt hensyn til at Verdal vanligvis har en netto innflytting av barn.

Det er to grunner til dette. For det første kan vi ikke plassere disse netto «innflytterne» på rett

skolekrets. I den siste tida har dette først og fremst virket på sentrumskretsene Verdalsøra og

Ørmelen i tillegg til Stiklestad. For det andre varierer denne effekten fra år til år. Av de siste 10 år er

det 3 år med negativ innflytting og stor variasjon mellom år. Slik vil det her hevdes at effekten av

innflytting er så usystematisk og usikker at det ikke er riktig å bruke den på skolenivå.

Samtidig ser vi at «Lav vekst» kurven ligner på kommunens kurve hvis en korrigerer for innflytting.

Det er to moment som betyr mest for innflyttingsraten av barn til Verdal. Det er konjunkturene i

næringslivet, spesielt i industriparken, og takten i innflytting av flyktninger.

Over år ser vi at det er vanskelig, nært umulig å prognosere noen utvikling der en tar hensyn til

innflytting. Omfanget er meget begrenset historisk sett når vi ser bort fra industrietableringen på 70-

tallet. Det er derfor kun er tatt hensyn til de barn som bor i Verdal i dag, samtidig som en har valgt å

ha som hovedmål å opprette enheter som er robuste i forhold til svingninger i elevtall, og slik kan ta

inn i seg den innflytting eller fraflytting som trolig vil skje.

5.5 Inntektsbortfall Som en følge av at Verdal kommune får et redusert antall personer i befolkningsgruppen 5-16 år

reduseres også rammetilskuddet til kommunen for denne aldersgruppen. For hvert statsbudsjett som

legges så er det befolkningstallet 2 år før som er beregningsgrunnlaget for årets rammeoverføring.

Det betyr at kommunene i 2017 får inntekter basert på befolkningssammensetning i 2015.

For hver innbygger i alderen 5-16 år viser beregninger at kommunen får ca. 110 000 kr. En reduksjon

på 152 innbyggere i alderen 5-16 år i perioden 2016 -2022 vil da utgjøre ca. 16,7 millioner kroner pr.

år i tapte rammeoverføringer som genereres av denne aldersgruppen.

1550

1600

1650

1700

1750

1800

1850

1900

1950

2016 2020 2025 2030

Elevtall i Verdal, prognoser fra SSB og kommunens tall

Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Kommunens tall

40

5.6 KOSTRA – sammenligninger KOSTRA samler rapportering fra kommunene og staten fra ulike rapporteringssystem med sikte på å

kunne sammenligne mellom kommunene.

Det kan være krevende å finne indikatorer i KOSTRA som gir gode sammenligninger. For

skolesektoren er det tydelig i forholdet mellom netto driftsutgifter pr innbygger 6-15 år og andel

elever i private skoler. Kommunens inntekter blir, naturlig nok, justert for elever i private skoler.

Samtidig er spesialpedagogisk hjelp og skoleskyss i all hovedsak kommunens ansvar også for private

skoler. Sammenligning mellom kommuner med ulike andeler private skoler er derfor vanskelig for

netto driftsutgifter pr innbygger 6-15 år, som vanligvis blir mest brukt som indikator. Det er mulig å

korrigere, men korrigering er beheftet med andre feil, så her er valgt å nytte korrigert brutto kostnad

pr elev, som ikke har disse svakhetene.

5.6.1 Driftsutgifter pr. elev For å finne kommunens driftsutgifter pr. elev deles kommunens totale utgifter til skoledrift på antall

elever. Når elevtallet går ned vil det bli færre elever å dele utgiftene på, selv om den totale

kostnaden ikke øker. Driftskostnader for skole ligger i all hovedsak i antall klasser skolene må ha. I

Verdal har elevtallet gått ned, men klassetallet opprettholdes på grunn av en desentralisert struktur.

Virkning av dette ser vi i tabell under her.

Verdal har nesten alle sine innbyggere 6-15 år i kommunal skole, mens landet og kostragruppe 08

(en gruppe kommuner som skal være sammenlignbare i størrelse og inntekter med Verdal) ligger på

ca 96% og nabokommunene fra 93,9% (Levanger) til 95,8 % (Stjørdal). Disse forskjellene gir

betydelige utslag hvis en bruker netto driftsutgifter pr innbygger som parameter.

Det er 4 funksjoner i KOSTRA for skole:

202 GRUNNSKOLE, 215 SFO, 222 Skolelokaler, 223 Skoleskyss.

Hvis vi ser på summen av disse 4 funksjonene, får vi denne figuren:

80000

90000

100000

110000

120000

130000

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Korrigert brutto driftsutgifter pr elev. Kilde KOSTRA.

Verdal Levanger

Nord-Trøndelag Landet u Oslo

41

5.6.2 Drivere for utgiftsnivå Beregninger foretatt av KS KONSULENT (presentert for Verdal kommune av Chris Eirik Cleve Madsen

høst 2016), viser at de 3 viktigste faktorene som utgjør kostnadsforskjellene mellom ellers like

kommuner (samme KOSTRA gruppe) når det gjelder kostnader til skole og Sfo er som følger i

prioritert rekkefølge:

1. Gjennomsnittlig skolestørrelse.

2. Grad av spesialundervisning

3. Lønnsnivå (ansiennitet og utdanningsnivå) på personalet.

Her vil vi i tillegg som punkt 4 se på SFO da vi ser det som relevant for skolestruktursaken i

Verdal.

5.6.2.1 Skolestørrelser

Hvis vi ser konkret på disse faktorene, ser vi at mens andre kommuner har endra skolestruktur de

siste 10 år, har Verdal ikke gjort det. Det kan vises i utvikling av antall elever pr kommunal skole, her

henta fra KOSTRA.

150

170

190

210

230

250

270

290

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Elever pr kommunal skole. Kilde KOSTRA

Verdal Levanger Nord-Trøndelag Landet u Oslo Kostragr 08

42

5.6.2.2 Spesialundervisning

For pkt. 2, grad av spesialundervisning er bildet et anna. Dette registreres i GSI og et parameter er

andel av lærertimer som er knytta til spesialundervisning. Registeringa i GSI er vanskelig, og talla har

for enkeltkommuner en tendens til å variere fra år til år. Konklusjonen er likevel grei, Verdal har

høyere andel spesialundervisning enn landssnittet, kostragruppen og i mindre grad enn Nord-

Trøndelag. På den andre sida er andelen i Levanger litt høyere. Det er samtidig grunn til å merke seg

at privatskolene i Levanger har større bruk av spesialpedagogikk enn den kommunale skolen, og selv

om det er 7-8 % av elevmassen som er i privat skole, øker denne delen prosent av lærertimer til

spesialundervisning med knapt 1 prosentpoeng.

5.6.2.3 Lønnsnivå (Utdanningsnivå og ansiennitet)

For utdannings grad og kompetanse, er tatt med en graf for andel lærere over 60 år.

Den viser at Verdal har hatt en stor utskifting av lærere, og framstår i dag med færre eldre lærere

enn landssnitt og andre kommuner, og slik skal være billigere på dette punktet.

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Andel i prosent av alle lærertimer som er brukt på spesialpedagogikk.Kilde KOSTRA

Verdal Levanger Nord-Trøndelag Landet u Oslo Kostragr 08

43

5.6.2.4 Drift av Sfo

Vi har i tillegg tatt med SFO. Det er enklere å ta ut stordriftsfordeler i SFO enn i skole, og det får

utslag i kurvene. Selv om Verdal har et stramt økonomisk regime og kortere åpningstider enn mange

andre, er kostnadene høyere fordi antall lokasjoner er så høyt.

5.7 Personalressurser Hvor stor personalressurs som arbeider i skolene vil variere fra år til år, måned til måned og dag for

dag. Her presenteres tall som er lagt til grunn for budsjett i 2017 for grunnskolene i Verdal. Her deles

personalressursene opp i følgende kategorier:

Lærerressurser. (Ordinær, tilpasset, spesialundervisning og andre funksjoner)

Assistent (Barne- og ungdomsarbeidere, assistenter, miljøterapeuter mfl.)

Sfo (Ordinær bemanning, bemanning barn med særlige behov og praktisk bistand)

Administrasjon (Rektor, inspektør/ass. rektor, avd. ledere, teamledere og sekretærfunksjon)

Renhold. Skole og Sfo i Verdal har egne ansatte renholdere.

NB! Ca. 5 årsverk som gis som «praktisk bistand/helsehjelp» er holdt utenfor disse

beregningene

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Netto driftsutgifter til SFO pr innbygger 6-9 år. Kilde KOSTRA

Verdal Levanger Nord-Trøndelag Landet u Oslo Kostragr 08

44

5.8 Dagens kostnader for skole og sfo-drift

5.8.1 Kostnad pr. elev I 2017 er det samlet sett budsjettert i overkant av netto 186 millioner kroner på skole og Sfo i Verdal

kommune fordelt på følgende måte:

Fordeling av budsjett totalt, pr. elev og pr. klasse

Telledato 30/1-2017

I tillegg til disse kostnadene kommer kostnader til skyss (ca. 6,5 mill), utgifter til andre kommuner (ca.

6 mill) og privatskoler, Midt-Norsk realfag og teknologisenter og andre felleskostnader som ikke er

tatt med her.

I denne fremstillingen er det heller ikke tatt hensyn til variasjonen på bruk av spesialundervisning,

noe som kan gi store utslag ved skolene. Videre er det slik at det koster noe mer å drive

ungdomskolene, ikke minst men tanke på timetallet pr. uke pr. klasse. Ørmelen skole og Verdalsøra

ungdomsskole har en mye høyere andel fremmedspråklige elever enn andre skoler. Verdalsøra

barneskole og ungdomsskole har også en høyere andel sterkt funksjonshemmede elever på grunn av

sin «spesialbase» for denne type elever. Disse skolene ville vært mindre kostnadskrevende å drive

hvis vi ser bort fra de kostnadene. Alt dette gjør at bildet er mer komplisert enn det her fremstilles.

Ungdomskoler vil ha et høyere kostnadsnivå enn barneskoler da uketimetallet er høyere totalt sett.

Når vi ser på tallene så kommer det likevel klart frem at det er mer kostnadskrevende å drive de

skolene som har lavt elevtall i forhold til de som har høyere elevtall pr. elev.

Når vi ser på hva en klasse koster å drive inkludert alle kostnader så ser vi selvfølgelig en motsatt

virkning. Dette fordi små skoler får forholdsvis mange klasser i forhold til elevtall.

Skolene i Verdal har et budsjett ut over lønnskostnader på kr. 5,5 mill pr. år. Disse 5,5 mill brukes til

alt fra skolebøker, IKT, renholdsprodukter, møblement, reiseregninger, lisenser mm.. Materiell til

elevene utgjør ca. 500 kr pr. elev ifølge KOSTRA tallene for Verdal. Dette er svært lite i forhold til

sammenlignbare kommuner.

5.8.2 Klassekostnad I kostnadsberegningene i forhold til de ulike scenarier som presenteres i kostnadsoversikten er det

tatt utgangspunkt i den gjennomsnittlige kostanden pr. klasse på. ca 1,86 millioner kroner, trukket fra

20% til spesialundervisning (som det ikke regnes innsparing på når elever flyttes til en annen skole,

og som er en gjennomsnitt av de kostander som brukes til dette i dag). Da er det kommet frem til at

eventuell innsparing pr. klasse som reduseres ved skolenedleggelse blir ca. 1,5 million kroner pr. år.

45

5.8.3 Hva er en klasse? Det er svært viktig å være klar over hva som menes med «en klasse». Fra gammelt regelverk (før

1996) opererte man med maksimalt antall elever i en klasse. Dette er tatt bort fra lovverket, slik at

det nå er opp til skolene å organisere elevene i grupper (klasser) som ikke må være større enn at det

er pedagogisk forsvarlig, og at man til vanlig ikke kan sette sammen homogene grupper (f.eks etter

kjønn eller faglige nivå).

Likevel bruker vi «klassebegrepet» fremdeles. Dette skyldes at kommunen er forpliktet til å gi

skolene ressurser (økonomisk) som minimum tilsvarer ressursene de skulle hatt etter det gamle

klassedelingstallet. Dette kaller vi «grunnressurs». I tillegg kommer ressurser til spesialundervisning,

delingstimer, driftsmidler til skolebøker, It utstyr, renhold mm. .

Følgende klassedelingstall legges til grunn for «klassebegrepet» i dette høringsnotatet og i de

økonomiske beregninger som er foretatt:

Fulldelte skoler:

1. klasse – Maksimalt 18 elever pr. klasse.

2. til 7. klasse – Maksimalt 28 elever pr. klasse.

8.- 10. klasse – Maksimalt 30 elever pr. klasse.

Fådelte skoler:

At en skole er fådelt betyr at det er en skole med få elever på de ulike årstrinn som medfører at man

slår sammen flere alderstrinn i en klasse. Her er det også gammelt regelverk som legges til grunn for

ressurstildeling:

2 alderstrinn slås sammen - Maksimalt 24 elever i klassen. (Hvis 1. klasse maksimalt 18)

3 alderstrinn slås sammen - Maksimalt 18 elever i klassen.

4 alderstrinn slås sammen - Maksimalt 12 elever i klassen.

Man teller alltid fra det øverste alderstrinn og nedover.

5.9 Skolefritidsordning I følge KOSTRA har Verdal kommune en netto driftsutgift til SFO pr. innbygger (215) 6-9 år kr. 4297.- i

2015. Til sammenligning har Levanger 1499 kr pr. innbygger i tilsvarende tall. Dette er inkludert

elever med særskilte behov i begge kommuner. Foreldreundersøkelser viser at Sfo-foreldre i Verdal

synes at kostnaden for Sfo plass i Verdal er for høy. Fra 2016 foretok Verdal en forholdsvis kraftig

prisøkning som et forsøk på å drive sfo til selvkost. Dette medførte at mange foreldre valgte å ikke

bruke Sfo.

Kostnadsforskjellen mellom Verdal og nabokommunene er så stor at det på bakgrunn av dette settes

i gang et analysearbeid fra administrasjonens side om hva som kan være bakgrunnen for disse

forskjellene. Alt kan ikke forklares med stordriftsfordeler, selv om mye av årsaken nok ligger der.

Det foreligger et kommunestyrevedtak i Verdal kommune på at ordinær Sfo drift skal drives til

kostpris, dvs for foreldrebetaling. Dette har vi ikke klart å oppnå i Verdal. Å drive Sfo ordninger er

forholdsvis kostnadskrevende for kommunen så lenge foreldrebetaling skal ligge på et forholdsvis

normalt nivå, og at alle som ønsker det skal få plass i Sfo.

46

Verdal kommune har drevet Sfo ordninger ved alle skoler. Pr. dato er det bare Verdalsøra

ungdomsskole og Volden skole som ikke har Sfo ordning. I vedtektene står det at vi skal starte opp

Sfo ordning ved skolene så lenge det er et behov på minimum 5 helplasser i Sfo. Dette har også vist

seg vanskelig å gjennomføre. Det vil være like vanskelig for den ene familien med behov for Sfo på en

liten skole å ikke ha et reelt tilbud, som det ville være på en stor skole. Derfor er det foretatt

skjønnsvurderinger rundt denne regel de siste årene.

Historiske tall viser at det er først når vi nærmer oss 60 elever på en sfo ordning at vi klarer å drive

ordinær sfo til kostpris. Større enheter vil altså kunne gi oss besparelser, og et tilbud på alle skoler.

Dette er lagt inn kostnadsberegninger for sfo i de ulike forslagene. Det beregnes at der vi får sfo er

rundt 60 elever så vil disse kunne drives til kostpris. Større sfo er vil kunne gi inntekter til kommunen

som vil kunne finansiere mindre sfo-er. Ved en omstrukturering av skolene- og dermed sfo ene

beregnes at vi vil kunne spare mellom 0,9 mill og 1,7 mill pr. år på ordinær sfo drift, alt etter hvilket

alternativ man velger. Det beregnes ingen innsparing i sfo på elever med særskilte behov.

5.10 Skolebygg Arcon Prosjekt AS vurderte og beskrev den bygningsmessige tilstand i egen rapport til skolestruktursaken som ble fremmet i 2015. Opplysninger fra grunneier/eiendomsbesitter, registreringer og fotografier fra befaringen ble lagt til grunn for rapporten. Tilstandsanalysen ble utført etter NS3424 - registreringsnivå 1 og etter befaring og visuell vurdering av bygningsmassen. De laget både tilstandsrapport, LCC vurderinger (livssykluskostnader for offentlige bygg) og kostnadskalkyler. Arcon Prosjekt AS utarbeidet kalkyle som gjelder oppgradering til dagens tekniske krav for skoler, Tek 10 – ikke ombygging med bakgrunn i behov for pedagogiske endringer. Ved Ørmelen skole er kostnaden som allerede er prosjektert med tanke på nybygg for sfo, og oppgradering av gymsal tatt med som en del av dagens skolestruktur. Ved Ness oppvekstsenter er det lagt inn rivning av «gammelskolen», som da må erstattes av et nytt bygg. Det anses ikke økonomisk forsvarlig å oppgradere «gammelskolen» til dagens standard. I tillegg til rapportene fra Arcon Prosjekt foreligger en brannteknisk tiltaksplan for å få godkjent skolebyggene i Verdal, anslått til 11 millioner kroner etter prisjustering. Det er også behov for tilbygg. Totalkostnaden for å få alle dagens skolebygg opp til en standard som tilfredsstiller opplæringslovens krav til et fysisk arbeidsmiljø blir da anslagsvis 401 millioner kroner. Ved låneopptak vil dette med rentesats på 3 % og 20 års avdragstid gi årlige avdrag på 20 mill. kr og rentekostnad på 12 mill. kr., i sum 32 mill.kr i økte rente- og avdragskostnader. Rentesats 3 % er høyt i dagens marked, men historisk sett en meget lav rentesats.

5.10.1 Behov for tilbygg: Vi har tatt med ombygging med bakgrunn i de vedtatte retningslinjene for utvikling av skolebygg i Verdal:

Det skal tilrettelegges for en fellesarena i skoleanlegget for samling av alle skolens elever.

Det skal tilrettelegges for kantinedrift/skolemåltid for elevene, alle trinn skal ha sin elevbase.

Skolebiblioteket og øvrige spesialrom skal være lett tilgjengelig og brukes aktivt som tillegg til basearealene.

Dette er også poengtert av ansatte og elever i sak PS 21/16 «Med bakgrunn i skolebruksplan Verdal (K 94/14) bes rådmannen legge frem framdriftsplan for utvikling av skolebygg i Verdal til akseptabel standard.» Det rapporteres om mangel på rom, eller ikke-tilfredsstillende rom (fellesrom, møterom, klasserom, arbeidsrom, garderober), som et pedagogisk og arbeidsmiljømessig problem. Det kan derfor være nødvendig med tilbygg på skolene hvis de skal oppgraderes.

47

5.10.2 Kostnader nybygg/tilbygg: I kostnadsoverslag brukes priser på 37 000 kr/kvm for nybygg. Det anslås et behov for tilbygg på ca. 1700 kvm, som tilsvarer 72 mill. kr. Prisene fra Arcon rapport er i tabell under justert opp med 10 %. Et nytt nullpunkt for oppgradering av dagens skolestruktur blir da anslagsvis 401 mill. kr.

5.10.3 Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Energibruken utgjør i gjennomsnitt 10 % av FDV-kostnadene (Holte FDV-nøkkelen) på en barneskole. TEK-kravene for et skolebygg er 110 kwh/kvm fra 1.1.16. De eldre skolene vi har bruker i gjennomsnitt i underkant av 160 kWh/kvm. I utregningene bruker vi derfor energibesparelse på 50 kWh/kvm. En stor del av energien som brukes i bygninger i dag er relatert til ventilasjon og luftbehandling. Etterhvert som energikostnaden til ventilasjon og luftbehandling har gått opp, har behovet for effektiv utnyttelse av energien oppstått. Det settes samtidig strengere og strengere krav til innemiljøet. Godt innemiljø krever hyppig utskiftning av inneluften slik at forurensninger, overflødig varme, lukt og fukt fjernes fra byggets oppholdssoner. Ventilasjonen kan tillegges alle disse oppgavene. Ved å utnytte ventilasjonen fullt ut har man imidlertid muligheten til både å spare energi og oppnå et godt innemiljø. Når luften tilføres med riktig mengde direkte dit den kan gjøre nytte for seg, dvs. styres til den del av et rom eller en bygning hvor det er behov for den, vil nødvendig luftmengde og energiforbruk bli vesentlig mindre, samtidig som at innemiljøkravene ivaretas. Drift, vedlikehold, reparasjon av skader og utskiftningskostnader utgjør i gjennomsnitt 41 % av FDV-kostnadene (Holte FDV-nøkkelen) på en barneskole. Verdal kommune har over lang tid brukt lite på disse postene. Renhold utgjør i gjennomsnitt så mye som 43 % av FDV-kostnadene (Holte FDV-nøkkelen) på en barneskole. Nye bygg kan oppnås bedre renholdsøkonomi gjennom god planlegging. Det omfatter å unngå nedsmussing samt sørge for at renholdet er enkelt å utføre. Nedsmussing kan reduseres betraktelig ved gjennomtenkte plan- og detaljløsninger med spesiell vekt på utforming av kommunikasjonsveier

48

og inngangsparti. Renholdet er enklest å utføre med åpne flater gjennom møblering og plassering av renholdsrom og utstyr. For de nye Verdalsøraskolene utføres renholdet med samme antall årsverk som på den gamle skolen, men på et areal som er 40 prosent høyere. Samtidig inneholder bygget en flerbrukshall som er åpen hver kveld i skoleåret samt at åpningstidene på svømmehallen er utvidet i forhold til tidligere. I utregningene bruker vi besparelse på renhold på 30 %. Det er besparelser på FDV ved nye bygg sammenlignet med skoler fra 70-tallet, først og fremst på renhold og energiøkonomisering. Verdal kommune har over flere år brukt omtrent 700 kr/kvm i FDV-kostnader på skoler i gjennomsnitt. Det er ifølge Kostra under landsgjennomsnittet. Det ser vi også på manglene og standarden på byggene. Kostra viser 747 kr/kvm i 2015, mens landsgjennomsnittet var 1100 kr/kvm. Ifølge Holte-nøkkelen som angir normtall for hva en bør bruke for å opprettholde standarden på bygg, er lave FDV-kostnader beregnet til i underkant av 900 kr/kvm – middels 1350 kr/kvm og høye 1865 kr/kvm. Det er 700 kr/kvm som vi bruker i utregningene når vi sammenligner FDV-tallene på gamle skoler. Nye skoler gir besparelse for energi, renhold og mindre vedlikehold de første årene.

5.10.4 Vedlikehold Bygg som er 40 år krever betydelig oppgradering for å opprettholde standarden ut fra beregnet levetid. Det er også andre krav som kommer inn som gjør en oppgradering nødvendig – Tekniske krav (TEK 10), universell utforming og branntekniske krav som eksempel. Fra og med ferdigstillelse av et bygg starter et forfall, spesielt på et offentlig bygg. Materialer og komponenter har begrenset levetid og må skiftes ut når de er utslitt. Norsk Kommunalteknisk forening (NKF) har beregnet levetiden for bygningsdeler. Dette gir grunnlag for vedlikeholdsbehovet og kostnader i tida framover.

Bygningsdel

Levetid i år

Yttertak – papp 20

Yttervegger 40

Vinduer 35

Dører 30

Innervegger 10

Himlinger 15

Gulv 20

El.anlegg 40

Ventilasjon 25

Våtrom 20

Heis 25

Ved oppgradering/renovering beregnes derfor 20 års levetid/avskriving, mens ved nybygg regnes 40 års levetid/avskriving. Årlige kapitalkostnader justeres etter dette.

49

Oversikt over byggeår og dagens areal for skolene:

Stiklestad skole består av tre byggetrinn: Byggetrinn 1 fra 1971, byggetrinn II fra 1987 og byggetrinn III fra 1998. Areal 3022 kvm bruttoareal.

Ness oppvekstsenter har skole med byggeår 1984-86. SFO og småskoletrinn i eget hus med byggeår 1900. Areal 2064 kvm bruttoareal.

Leksdal skole med byggeår på skole 1976-77, noe oppgradering og tilbygg med SFO bygget 1998. Areal 1286 kvm bruttoareal.

Garnes skole med byggeår på skole 1976-77, noe oppgradering og grendehusdelen med SFO og grendehus bygget 1998. Areal 1905 kvm bruttoareal.

Vinne skole med byggeår på skole 1976-77, SFO-bygget 1997. Areal 3330 kvm bruttoareal.

Volden skole med hovedbygget fra 1976, noe oppgradering og tilbygg fra 1997. Areal 525 kvm bruttoareal.

Ørmelen skole med hovedbygg fra 1974, noe oppgradering og tilbygg fra 1980. Det bygges nye lokaler for SFO nå, og oppgradering av gymsalbygget. Areal 4937 kvm bruttoareal.

Vuku oppvekstsenter, opprinnelig bygd i 1968-1972, oppgardert 2002-2010. Areal 5612kvm bruttoareal.

Verdalsøra barneskole og Verdalsøra ungdomsskole. Bygd 2012. Bruttoareal 17712kvm.

5.10.5 Krav ved nybygg og rehabilitering Ved nybygging og ved om- og påbygging må det alltid tas hensyn til dagens standard – for tiden TEK 10. Her stilles det en del egenskapskrav til ferdige bygninger. Den som oppfører bygningen, vanligvis huseieren, har ansvar for å følge bestemmelsene. Plan- og bygningsloven overlater i stor grad til kommunene å vurdere om TEK10 krav skal gjøres gjeldende ved søknadspliktige tiltak på eksisterende bygg. Dette angår blant annet vedlikehold, modernisering, restaurering, rehabilitering og ombygging. Det betyr at en skole kan oppgraderes - vedlikehold, modernisering, restaurering, rehabilitering – uten at det er nødvendig å oppgradere hele bygningen etter kravene i TEK10. For eksempel kan vinduer byttes og ventilasjonsanlegg skiftes. Ved tilbygget på Arken ble det vurdert om tilbygget utløste krav på hele bygget. Men, tiltaket var ikke stort nok til at det var nødvendig. Derfor bygges tilbygget etter dagens forskrifter, mens den gamle delen opprettholdes. Bygningen kan oppgraderes delvis og trinnvis hvis det er ønskelig i stedet for å oppgradere hele bygget etter TEK10. Ved hovedombygging, som i hovedsak vil gjelde for skolebyggene, blir det noe annerledes. Ved hovedombygging menes byggetiltak som etter kommunens skjønn er så omfattende at hele byggverket i det vesentlige blir fornyet. Da skal kommunen følge TEK10 krav. Kommunen kan gi dispensasjon fra loven og fravik fra TEK10 i tilfeller der det ikke er mulig å tilpasse byggverket til gjeldende tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader.

6.0 3 mulige helhetlige alternativer Det presenteres her 3 helhetlige alternativ til dagens struktur. Tidsplan for gjennomføring vil variere i

hvert enkelt tilfelle, og må utarbeides som en følge av valgt alternativ og evt. justeringer av dette,

samt tidspunkt for endelig politisk vedtak.

Nederst i dette kapitlet sammenstilles de økonomiske effektene i en egen tabell, og grunnlag for

tallene ligger som vedlegg.

50

6.1 Alternativ 1 0 – alternativet. Beholder dagens skolestruktur.

Dette vil frem til år 2022 gi følgende elevtallsutvikling ved skolene:

6.1.1 Vurdering: Selv ved å beholde dagens skolestruktur vil det oppstå behov for å gjøre noe med kretsgrensene i

fremtiden.

Det er lagt opp til stor boligbygging i sentrumsområde jf. kap 5.4, og vi må legge til rette for

innflytting spesielt i skolekretsene Verdalsøra og Ørmelen. Det kan se ut til at Verdalsøra barneskole

vil få et visst rom for økt kapasitet, noe Ørmelen ikke har, eller vil få. Ved en oppgradering

bygningsmessig av Ørmelen skole og Stiklestad skole må man der vurdere om kapasiteten bør økes

noe i forhold til dagens kapasitet, og om kretsgrensene mellom Ørmelen, Verdalsøra og Stiklestad

bør endres noe for å kunne utnytte kapasiteten ved skolene best mulig. Vi har i dag utfordringer med

eksisterende kretsgrenser da kommunen mottar mange søknader om å få gå på annen skole enn der

man i dag tilhører. Dette videreføres ved å opprettholde strukturen.

Dette alternativet kaller vi «0-alternativet», og det anslås et investeringsbehov i størrelsesorden ca.

400 mill kroner på skolebygg totalt. 0-alternativet medfører en kostnadsøkning fra dagens

ressursbruk på 32 mill pr. år (kapitalutgifter), og de andre alternativene måles opp mot dette.

O- alternativet opprettholder en lite rasjonell driftsstruktur.

6.2 Alternativ 2. «Ny ungdomsskole» alternativet. De alternativer som beskrives her under 6.2 har en praktisk fordel som ikke går frem av de

økonomiske beregninger. Ved å etablere ny struktur på denne måten oppnår vi at de fleste av de

eksisterende skoleanlegg stort sett kan brukes som de er i omstillingsperioden hvis man starter med

å bygge ny ungdomsskole. Noen må «bo» andre steder i omstillingsperioder, men det ser ut til at det

meste kan løses ved å utnytte allerede eksisterende skoleanlegg. For alle de tre «underalternativ»,

2a, b og c hvor man vurderer å bygge ny ungdomsskole ligger det til grunn at man enten kan benytte

eksisterende tomt på Ørmelen, eller man må finne en ny tomt. Videre vil disse alternativene gi rom

for betydelig vekst ved Verdalsøra Barneskole og/eller Ørmelen skole jf. boligbygging og innvandring i

Verdal.

6.2.1 Alternativ 2a – «3 barneskoler og ny ungdomsskole», 4 enheter. Bygger ny ungdomsskole for alle ungdomsskoleelever i Verdal.

Slår sammen Ørmelen og Verdalsøra Barneskole. Lokasjon Verdalsøra.

Slår sammen Vuku, Volden, Stiklestad, Leksdal og Garnes. Lokasjon Vuku.

Slår sammen Vinne og Ness. Lokasjon Vinne.

51

Slår sammen Vuku Ungdomsskole og Verdalsøra Ungdomsskole.

6.2.1.1 Elevtallsprognose alternativ 2a

6.2.1.2 Beskrivelse

Dette er det alternativet rådmannen vurderer som det mest utslagsgivende, og det alternativet som

gir konsekvenser for flest skoler, heretter kalt «storalternativet». Her går vi fra dagens 10 skoler i

Verdal til 4 skoler totalt. Denne muligheten betyr at vi unngår renovering av 6 av dagens barneskoler,

noe som gir stor kapitalinnsparing. I tillegg «sparer» man her inn 8-11 klasser pr. år. Kommunen må

her investere i skoleanlegg ved Verdalsøra (ombygging/endring fra u. skole til b. skole med ny

totalkapasitet på 6-700 elever), Vuku og Vinne i tillegg til at det må bygges ny ungdomsskole for alle

ungdomsskoleelever i Verdal på ny tomt, eller benytte eksiterende tomt på Ørmelen. De

investeringer som er gjort ved Ørmelen siste år vil muligens gå tapt, men her må det mer faglige

vurderinger til som ikke er gjort i denne omgang.

Vuku vil bli en ren barneskole med ca. 400 elever.

Det er alternativ 2a som gir størst økonomisk gevinst samlet sett, og vil øke det økonomiske

handlingsrommet for kommunen i størrelsesorden ca. 25,6 mill kroner årlig, samtidig som vi får nye

og opprustede skoler for lang tid fremover.

Vi får her 4 meget store skoler i forhold til det vi er vant til i Verdal. Det blir barneskoler fra 2-5

paralleller pr. skole og en 7 parallell ungdomsskole. Dette gir rom for store og brede

kompetansemiljø på skolene, men også «store forhold» som vi er lite vant med i Verdal. Virkninger

for skoleskyss er beskrevet i eget kapittel (kap7).

6.2.2 Alternativ 2b, «4 barneskoler og ny ungdomsskole», 5 enheter. Slår sammen Vuku Ungdomsskole og Verdalsøra Ungdomsskole. NY lokasjon!

Ørmelen og Vinne opprettholdes.

Slår sammen Vuku B, Volden, Garnes og Ness. Lokasjon Vuku.

Slår sammen Verdalsøra B, Leksdal og Stiklestad. Lokasjon Verdalsøra.

52

6.2.2.1 Elevtallsprognose alternativ 2b

6.2.2.2 Beskrivelse

I alternativ 2b går Stiklestad og Leksdal til Verdalsøra, Volden, Garnes og Ness til Vuku, mens Vinne

og Ørmelen er urørt. Det bygges ny ungdomsskole.

Totalt vil det være 5 skoler mot dagens 10 skoler. Denne muligheten betyr at vi unngår investeringer

på 5 av dagens skoler (Volden, Leksdal, Stiklestad, Garnes og Ness), samtidig som vi ruster opp Vinne,

Vuku og Ørmelen skole Vi må bygge ny ungdomsskole på ny tomt. Alternativ 2b vil kunne gi en

innsparing på 9 klasser pr. år i snitt. Totalt vil dette alternativet øke det økonomiske

handlingsrommet for Verdal kommune med anslagsvis 17,5 mill kr. /år, samtidig som vi får nye og

opprustede skoler for lang tid fremover.

Dette alternativet gir stadig en god kapasitet ved Verdalsøraskolen med dagens elevtallsprognose,

samtidig som det gir rom for stor økning i elevtall i denne skolekretsen. Stiklestad og Leksdal skole

flyttes ned til Verdalsøra, og man unngår investeringer på Stiklestad og Leksdal. På lik linje med

alternativ 2a kan man her endre skolekretsgrensene for Verdalsøraskolen for å bedre logistikk og

kapasitetsutnyttelse. Virkninger for skoleskyss er beskrevet i eget kapittel (kap7).

6.2.3 Alternativ 2c, «4 barneskoler og ny ungdomsskole», 5 enheter. Vinne opprettholdes som i dag.

Slår sammen Ørmelen og Verdalsøra B. Lokasjon Verdalsøra.

Slår sammen Vuku, Volden, Garnes og Ness. Lokasjon Vuku.

Slår sammen Stiklestad og Leksdal. Lokasjon Stiklestad.

Slår sammen Vuku U og Verdalsøra U. Lokasjon Ørmelen eller ny tomt.

53

6.2.3.1 Elevtalsprognose alternativ 2C

6.2.3.2 Beskrivelse

Alternativ 2c innebærer ny ungdomsskole på ny tomt eller på eksisterende tomt på Ørmelen. Hvis

man bygger på Ørmelen må man i så fall enten bygge på annet sted på tomta (totalt 34mål), eller så

må Ørmelen skole ha alternativt sted i byggeperioden. Videre så beholder man her Vinne skole med

dagens skolekrets, mens Vuku blir ren barneskole med elever fra dagens Volden, Garnes og Ness i

tillegg. Stiklestad og Leksdal slås sammen, og det bygges ny skole på Stiklestad, enten på dagens tomt

eller på ny tomt i nærheten av dagens beliggenhet. (Forutsetning for skoleskyssprognosene i kap. 7).

Man vil spare inn 8-9 klasser pr. år, samtidig som vi må investere i 2 nye og 3 gamle skoleanlegg.

Økonomisk kan man øke handlingsrommet for Verdal kommune med ca. 15,1 mill kr/år ved dette

alternativet, samtidig som vi får nye og opprustede skoler for lang tid fremover.

Barneskolene vil være i størrelsesorden 1-2 parallell til 4-5 parallell, mens vi får en 7 parallell

ungdomsskole. Vinne vil bli den minste skolen, mens Verdalsøra Barneskole vil bli den største.

Samtidig vil dette gi Verdal 3 robuste barneskoler med rom for svingninger i elevtallet, og vi får en

samlet ungdomsskole. Virkninger for skoleskyss er beskrevet i eget kapittel (kap7).

6.3 Alternativ 3, «Urørte ungdomsskoler + 5 barneskoler». 6 enheter. Beholde ungdomsskolene som i dag – alternativet

Ørmelen skole, Verdalsøra Barneskole, Vuku ungdomsskole og Verdalsøra Ungdomsskole urørt.

Slår sammen Vuku Barneskole, Volden skole og Garnes skole. Lokasjon Vuku.

Slår sammen Stiklestad og Leksdal. Lokasjon Stiklestad.

Slår sammen Vinne og Ness. Lokasjon Vinne.

6.3.1 Elevtallsprognose ved alternativ 3

54

6.3.1.1 Beskrivelse

Dette alternativet er det som ligger nærmest det som ble foreslått i rådmannens forslag til

økonomiplan 2017-2020, bortsett fra at her går Garnes ned til Vuku. Dette for å svare ut de 4

perspektivene som er beskrevet i kapittel 4.

Alternativ 3 betyr at vi velger å beholde ungdomsskolene slik de er i dag, altså ved Verdalsøra og i

Vuku. Volden og Garnes flyttes til Vuku barneskole, Ness til Vinne, og Stiklestad og Leksdal slås

sammen. Et annet alternativ her kan være å flytte Garnes til Vinne, uten at dette er beskrevet

nærmere. Av de 3 alternativene er det dette alternativet som gir minst innsparinger økonomisk sett.

Alternativ 3 gir en klassebesparelse på ca. 4 klasser pr. år. Ørmelen rustes opp slik at det blir en

fullverdig 2 parallell barneskole, og slik at Ørmelen kan ta imot en barnetallsøkning i

sentrumsområdene hvis dette skulle komme. Stiklestad og Leksdal slås sammen, og det bygges ny

robust 2 parallell barneskole på Stiklestad med rom for endringer i elevtall. Vinne rustes opp til å ta

imot elevene fra Ness, og Vuku barneskole rustes opp til å ta imot elevene fra Volden og Garnes.

Økonomisk kan man øke handlingsrommet for Verdal kommune med ca. 11,7 mill kr/år ved dette

alternativet, samtidig som vi får nye og opprustede skoler for lang tid fremover.

Virkninger for skoleskyss er beskrevet i eget kapittel (kap7).

6.4 Hovedoversikt økonomiske konsekvenser

6.4.1 Driftsinnsparinger Alle tall i 1000 kr

55

6.4.2 Kapitaleffekter Alle tall i 1000kr

(Regnemessig er det her brukt annuitetsprinsippet, men kommunen må forholde seg til serielån.

Dette er gjort for å vise en gjennomsnittskostnad pr. år)

6.4.3 Totale økonomiske effekter Alle tall i 1000 kroner

Vedlegg 14,15,16 og 17 er grunnlagsfiler/dokument for de elevtallsendringer og økonomiske

konsekvenser for alternativ 2a, 2b, 2c og 3.

For sfo beregnes innsparing av kostnadene for drift av ordinær Sfo ved de nedlagte enheter. (Vedlegg

18)

For administrasjon beregnes ny administrasjon opp mot «gammel» administrasjon etter dagens

modeller. (Vedlegg 19)

56

7.0 Konsekvenser for skoleskyss Elever på 1.årstrinn som har mer enn 2 km mellom heim og skole en vei, har rett på fri skoleskyss. For

elever i 2.-10.årstrinn er skyssgrensen 4 km. Denne skoleskyssen er det fylkeskommunen som har det

økonomiske og administrative ansvaret for og kommunen betaler billettpris. Kommunen betaler

fylkeskommunen høyere billettpris ved økte avstander. (soneinndeling)

Også elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til fri skoleskyss uavhengig av

avstand mellom heim og skole. Denne skyssen må kommunen dekke alle kostnadene ved hvis ikke

det fylkeskommunale transporttilbudet kan nyttes.

I denne saken er dagens skysskostnader satt til 0. Å beregne helt nøyaktig hvor stor økningen vil bli,

byr på noen utfordringer. Det er flere variabler her: økt billettpris, midtskyss m.m. Eventuelle

økninger i kostnader på midtskyss eller innsparing på buss-skyss er ikke tatt med i denne

beregningen.

7.1 Alternativ 2 «Ny ungdomsskole» - alternativet. Lokasjon Ørmelen

Det er 16 km fra Vuku skole til Ørmelen. Økt kjøretid for de som bor ovenfor Vuku skole blir 19 min.

For de som bor i Forb/Lein kortes skolevegen ned med 9min. og avstanden med 10 km.

7.1.1 Alternativ 2a Vuku – Vuku: som i dag

Volden- Vuku: økte årlige kostnader blir ca. kr 63 840

Stiklestad – Vuku: økte årlige kostnader blir ca. kr 1 254 000

Leksdal – Vuku: økte årlige kostnader blir ca. kr. 217 400

Garnes - Vuku: økte årlige kostnader blir ca. kr. 104 880

Vinne – Vinne: som i dag

Ness - Vinne: økte årlige kostnader blir ca. Kr 225 720

ANTATT ØKTE SKYSSKOSTNADER: kr. 1 926 640 - ca. 1,9 mill

Kommentarer:

Volden skole til Vuku oppvekstsenter

Ved Volden skole har alle skoleelevene skoleskyss da fv. 757 og fv. 160 er klassifisert som særlig

trafikkfarlig veg i tillegg til at mange elever også har en avstand som gir rett på skoleskyss.

Eleven som i dag har lengst skolevei bor 8,6 km fra skolen. (15 min. med buss)

Fra Volden skole til Vuku oppvekstsenter er det 11,3 km og anslått kjøretid er 13 min. (uten stopp).

For hver stopp på veien må det tillegges ½ -1 minutt til kjøretiden. Det er imidlertid svært få stopp

mellom Volden og dagens skolekretsgrense mellom Vuku og Volden. Ved at elevene blir kjørt til Vuku

oppvekstsenter, øker den totale tiden på buss pr. dag med en halv time og kjørelengden med 2,3 mil.

57

Høsten 2018 får vi en skolestarter fra Vera. Skoleveien for denne eleven til Volden skole vil være 36

km og gi en reisetid på 43 min. I beregnet stoppene blir det 50 min. fra heimen til Volden skole. Det

blir 65 min. kjøretid til Vuku oppvekstsenter.

Det er vanskelig å beregne evt. økninger på midtskyss da det avhenger av hvordan timeplanen legges

og hvor mange som benytter seg av SFO-tilbudet.

Beregnet økte årlige skyssutgifter ved at elevene i Volden flyttes til Vuku: ca. kr. 60 000,-

Stiklestad til Vuku:

Ettersom det er bare 21,6% av elevene som har rett på buss-skyss ved Stiklestad, vil vi få en stor

økning på skysskostnader hvis alle elevene skal ha skyss.

Beregnet økte årlige skyssutgifter ved at elevene ved Stiklestad skole flyttes til Vuku: 1 300 000,-

Leksdal til Vuku:

54 av 58 elever har her skyss. Noen få har kun vinterskyss. Fra Leksdal til Vuku går billettprisen opp i

sone 3. Billettprisen stiger da fra kr. 36 til kr. 44 pr.dag. Reisetiden økes med ca. 21 min og

reisestrekningen med 14 km.

Beregnet økte årlige skyssutgifter ved at elevene ved Leksdal skole flyttes til Vuku: ca. kr. 200 000,-

Garnes skole til Vuku

Ved Garnes oppvekstsenter har 22 av 34 elever skoleskyss kommende skoleår. Fv. 72 er klassifisert

som særlig trafikkfarlig veg noe som gjør at flere elever har skyss selv om ikke avstanden tilsier det.

Elever i Sul trenger rundt en halv time inkludert stopptid til Garnes oppvekstsenter.

Fra Garnes Oppvekstsenter til Vuku Oppvekstsenter er det 6,7 km beregnet til 9 minutters kjøretid.

Denne eleven vil da bruke litt over 1 time i buss hver dag.

Beregnet økte årlige skyssutgifter ved at elevene ved Garnes skole flyttes til Vuku: ca. kr.105 000,-

Ness skole til Vinne

Av et totalt elevtall på 61 elever har 28 skoleskyss i dag. Alle elever ved Ness vil ha behov for

skoleskyss om de skal gå på Vinne skole.

Eleven som nå har lengst avstand til skolen, bor 9,6 km fra Ness oppvekstsenter med reisetid på

17min. (Uten stopp). Fra Ness oppvekstsenter til Vinne skole er det 7 km som det tar 10 minutter å

kjøre. (Uten stopp). Totaltid fra hjemmet til Vinne skole blir da ca. 25 min. (uten stopp)

Beregnet økte årlige skyssutgifter ved at elevene i Ness flyttes til Vinne: ca. kr. 225. 000

58

7.1.2 Alternativ 2b Slå sammen Vuku U og VØU – Ny lokasjon. Ingen vesentlige endringer i skysskostnader.

Ørmelen og Vinne opprettholdes

Volden til Vuku : kr. 63 840 ( regnet på i alt. 2a)

Garnes til Vuku : kr 104 880 ( regnet på i alt. 2a)

Ness til Vuku : kr 225 720 ( alle i Ness ( + 33) må i buss – sone 2, som til Vinne )

Stiklestad og Leksdal til VØB : : kr 1 100 000 ( ca. 80 av dagens 248 elever har skyss. Nesten alle

må ha skyss til Verdalsøra Barneskole)

ANTATT ØKTE SKYSSKOSTNADER: kr. 1 494 440.- , ca. kr.1,5 mill pr. år.

7.1.3 Alternativ 2c

Vinne opprettholdes : som i dag

Ørmelen til Verdalsøra b. : kr. 205 200

Volden til Vuku : kr. 63 840 (regnet på i alt. 2a)

Garnes til Vuku : kr.104 880 (regnet på i alt. 2a)

Ness til Vuku : kr. 225 720 (regnet på i alt. 2a)

Leksdal til Stiklestad : kr. 43 560

Vuku U og VØU til Ørmelen (regnet på i alt 2a)

ANTATT ØKTE SKYSSKOSTNADER : kr. 643 200 - ca kr.0,6mill.

Kommentarer

Ørmelen til Verdalsøra: I dag er det 284 elever ved Ørmelen. Av disse har 11 skyss.

Avstanden fra Ørmelen krets til Verdalsøra skole overstiger ikke mange steder 4 km. Men noen

1.klassinger vil nok få rett på skyss i og med at avstanden til Verdalsøra blir over 2 km. Man vet ikke

hvor mange som vil benytte SFO og med det ikke ha rett på skoleskyss.

Vi anslår at 30 flere elever har krav på skyss vil det utgjøre en skysskostnad på kr. 205 200

59

7.1.4 Alternativ 3

Beholde ungdomsskolene : som i dag

Ørmelen og Verdalsøra B urørt : som i dag

Vuku B : som i dag

Volden til Vuku : kr. 63 840 ( se tidligere beregninger)

Garnes til Vuku : kr 104 880 ( se tidligere beregninger)

Leksdal til Stiklestad : kr. 43 560 (se beregning i 2c)

Ness til Vinne : kr. 225 720 (beregninger i 2a)

ANSLÅTT TOTAL MERKOSTNAD : kr. 438 000 - ca.kr. 0,4 mill

Kommentarer:

Hvis Garnes til Vinne: Avstand fra Garnes oppvekstsenter til Vinne skole er 15,2 km med kjøretid 16

min. (Uten stopp). Ved en eventuell flytting av elevene fra Garnes oppvekstsenter til Vinne skole, vil

alle elevene ved Garnes trenge skoleskyss. I dag har 22 av 34 elever skoleskyss. Den eleven som i dag

har lengst skoleveg til Garnes har 18,2 km. Bussen bruker 22 min på strekningen (ikke medberegnet

stopp). Med skolested Vinne blir det 16 min. i tillegg. Totaltid i buss pr.dag blir for denne eleven 1 t.

16min + tillegg for stopper.

Anslått merkostnader ca. kr.100 000,-

Detaljerte beregninger ligger i vedlegg 20.

Høringsdokument slutt

21 vedlegg