Vi i verden 7 LV

157

Kristendom

158 Kompetansemål i hovedområdet kristendom

159 Skjema over fagstoff, arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i kristendom

Det gamle og Det nye testamente

160 Komponenter i læreverket

160 Bakgrunnsstoff og kommentarer

170 Innledning til metodestoffet

171 Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

172 Metodetips 2: Å jobbe med arbeidsplan

177 Metodetips 3: Eksemplariske opplegg

Kirkehistorie





Kristen tro og etikk





Høytider og ulike menigheter





03_ViV7-LaererensBok.indd 15703_ViV7-LaererensBok.indd 157 13.01.2009 13:50:4013.01.2009 13:50:40

158

Kristendom

Kompetansemål etter 7. årstrinn i læreplanenMålene som berøres i læreboka for 7. trinn, er uthevet. Tilhørende læreboktemaer står i kursiv.

KristendomMål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare Bibelens oppbygning, fi nne fram i bibelske tekster og refl ektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur

• gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det gamle testamente fra Fedrehistorien til profetene

– David og Salomo

– Profeten Jesaja

• gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det nye testamente fra Jesus til Paulus

– Paulus

• fortelle om sentrale hendelser og personer fra kristendommens historie fra urmenigheten til reformasjonstiden

– Opprør mot kirken i seinmiddelalderen

• fortelle om sentrale hendelser og personer i kristendommens historie i Norge fram til reformasjonen

• beskrive hovedtrekk i samisk førkristen religion og overgangen til kristendom

– Samisk religion

– Overgangen til kristendommen

• samtale om kristendom, kristen livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte kristne tekster

– Kristen tro

– Kristen etikk

– Etiske problemer

• samtale om innholdet i de ti bud, Fadervår, den apostoliske trosbekjennelse og noen sang- og salmetekster

• forklare kristen tidsregning og kirkeårets gang, beskrive kristne høytider og sentrale ritualer

– Kalendere og tidsregning

– Kristne høytider

• gjøre rede for kirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet og distriktet

– Menigheter i lokalmiljøet

• beskrive kirkebygget og andre kristne gudshus og refl ektere over deres betydning og bruk, og nytt e digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner

– Menigheter i lokalmiljøet

• presentere ulike utt rykk fra kunst og musikk knytt et til kristendommen

03_ViV7-LaererensBok.indd Sec1:15803_ViV7-LaererensBok.indd Sec1:158 13.01.2009 13:50:4213.01.2009 13:50:42

159

Kris

tend

om

Fakt

a og

kun

nska

pA

rbei

d m

ed læ

rest

off e

tM

untli

ge fe

rdig

hete

r, le

sing

og

skr

ivin

gR

egne

ferd

ighe

ter

Dig

itale

ferd

ighe

ter

Det

gam

le o

g D

et n

ye

test

amen

teD

avid

og

Salo

mo

• Pr

ofet

en Je

saja

• Pa

ulus

• Kir

kehi

stor

ieO

pprø

r mot

kir

ken

i •

sein

mid

dela

lder

enSa

mis

k re

ligio

n•

Ove

rgan

gen

til

• kr

iste

ndom

men

Kri

sten

tro

og e

tikk

Kri

sten

tro

• K

rist

en e

tikk

• Et

iske

pro

blem

er• H

øytid

er o

g ul

ike

men

ighe

ter

Kri

stne

høy

tider

• M

enig

hete

r i

• lo

kals

amfu

nnet

Ekse

mpl

aris

k op

pleg

g:Ve

ilede

t les

ing

• A

rbei

d m

ed s

alm

etek

ster

• Fi

losofi s

k sa

mta

ler s

om

• st

asjo

ner i

vei

lede

t les

ing

Sam

tale

• G

rupp

earb

eid

• Re

gnin

g i R

LE• A

rbei

d m

ed te

kst:

Lese

tekn

ikke

r•

Sam

men

drag

, tan

keka

rt•

Han

dlin

gsre

fera

t •

Vegg

avis

• Sp

ørsm

ål ti

l tek

st•

Sjan

gere

: For

telli

ng,

• te

gnes

erie

, dik

t, «K

ryss

ordd

ikt»

, bio

grafi

, br

evO

rd o

g be

grep

er•

Nett

søk

• Arb

eid

med

bild

er,

illus

tras

jone

r og

mus

ikk

Vir

kem

idle

r i te

kst

• A

naly

se•

Tolk

ning

• Dra

mat

iser

ing

Sam

tale

tekn

ikke

rM

inip

rosj

ekt

Bruk

av

bibl

iote

kA

rbei

dspl

an, t

ouke

rs

Øve

mun

tlig

Lytt e

til t

ekst

• Sa

mta

le o

m te

kst

• Pr

esen

tasjo

n av

teks

t•

Skue

spill

, rol

lesp

ill, k

åser

i•

Lek

• Sp

ørsm

ål, p

åsta

nder

, •

begr

unne

lser

, arg

umen

ter,

rang

erin

g, s

orte

ring

Defi

ner

e• Ø

ve le

sing

Bild

er

• Le

sete

knik

ker

• Sø

kele

sing

• Ta

nkek

art o

g sa

mm

endr

ag• Ø

ve s

kriv

ing

Ulik

e sja

nger

e•

Sam

men

drag

og

tank

ekar

t•

Nøk

kelo

rd o

g -s

etni

nger

• Sp

ørsm

ål, p

åsta

nder

, •

argu

men

ter o

g be

grun

nels

er

Stat

istik

k

Pros

ent

Tids

linje

Søke

ett e

r inf

orm

asjo

nBr

uke

søke

ord

• K

ildek

ritik

k•

Bear

beid

e in

form

asjo

n• D

igita

le s

jang

ere

Teks

tbeh

andl

ing

• D

igita

l pre

sent

asjo

n• D

igita

le v

erkt

øyTe

kstb

ehan

dlin

gspr

ogra

m•

Dig

italt

• pr

esen

tasjo

nspr

ogra

mRe

gnea

rk

• Sø

kem

otor

er•


160


Komponenter i læreverketVi i verden 7 Elevbok side 128–145Cd spor 19Nettsted: http://viiverden.cappelen.no http://viiverda.cappelen.no

Bakgrunnsstoff og kommentarer

David og Salomo

Kortversjon

David er en av de mest betydningsfulle personene i Bibelen. Han blir framstilt som den mektigste av alle de gamle israelittene. Men Davids betydning er like mye knyttet til hans ettermæle. Bibelen framstiller ham som idealet for alle seinere konger i Israel og Juda. Ut fra drømmen om en konge som skulle samle israelittene og fri dem fra fremmed styre, utviklet forventningene om Messias seg i tiden rundt begynnelsen på vanlig tidsregning. Disse forventningene dannet rammen for de første kristnes fortolkning av Jesus. Messiasforventningene er fortsatt viktige i jødisk tro i dag. David og Salomo har utfyllende roller i fortellingen i Det gamle testamente. David presenteres som en militær helt som sikret israelittenes rike og bygde et politisk imperium. Salomo framstilles som den intellektuelle helten som beriket imperiet med kultur og diplomati. Bibelens forfattere formidler historiske fortellinger for å få fram et budskap til sin egen samtid. Suksessen til David og Salomo forklares ved at de er lydige mot Gud. Budskapet som følger av historien, er at herskerne må følge Gud, da går det godt med Israelsfolket. Etter Salomo ble riket delt. Fra bibelforfatternes perspektiv fulgte en lang nedgangsperiode som endte med fangenskapet i Babylon. Nedgangsperioden forklares med at herskerne ikke var lydige mot Gud.


161

David i Det gamle testamenteDet gamle testamente framstiller israelitt enes historie som inndelt i ulike perioder. De tre kongene Saul, David og Salomo er de første i en rekke av konger i det som blir kalt kongetiden. Denne perioden kjennetegnes av at israelitt ene er samlet under ledelsen av en konge.

Perioden før kongetiden blir kalt dommertiden, siden periodens ledere blir kalt dommere i Det gamle testamente. Dommertiden er den første tiden i Kanaan ett er utvandringen fra Egypt under Moses. Lederskapet i denne perioden blir framstilt som mer vekslende og spredt enn i kongetiden. Dommerboka forteller at hver av israelitt enes tolv stammer slo seg ned i hvert sitt område med sine egne ledere.

Motivasjonen for samlingen av Israels tolv stammer under én konge kan ha vært trusselen fra ytre fi ender. Den viktigste fi enden var fi listerne, et folkeslag som holdt til langs middelhavskysten.

Saul er den første kongen som omtales i Det gamle testamente. Men ifølge fortellingen klarte han aldri å sikre rikets stabilitet, og han mistet en del landområder til fi listerne. David får derfor en mye viktigere plass i Bibelens fortelling. Han framstilles som den som sikret israelitt enes område, i tillegg til at han erobret deler av nabofolkenes områder.

Kongedømmet under David og ett erfølgeren hans, Salomo, blir framstilt som høydepunktet i israelitt enes historie, med slaveriet i Egypt og eksilet i Babylon som bunnpunkter bakover og forover i tid.

Ifølge fortellingen førte David en ekspansiv politikk med alt fra diplomati til krig som virkemidler. Resultatet var at han på sitt mektigste også kontrollerte noen av israelitt enes naboer. Slik etablerte David et lite miniimperium. Ett er Salomo ble kongedømmet delt mellom nordriket (Israel) og sørriket (Juda). I 722 før vanlig tidsregning gikk Israel til grunne, mens Juda ble erobret av babylonerne i 586 før vanlig tidsregning. For de bibelske forfatt erne er derfor perioden ett er Salomo en lang nedgangsperiode. Tekstene i Bibelen forklarer nedgangen med kongenes manglende lydighet mot Gud.

MessiasDet gamle testamente beskriver kongen som Guds utvalgte leder. En profet smurte kongen inn med fi n salve som tegn på denne utvelgelsen. Kongen ble derfor også kalt «Den salvede». Det hebraiske ordet for dett e er Messias. I de siste århundrene før vanlig tidsregning utviklet forventningen om en framtidig frelsesskikkelse seg på bakgrunn av forestillingen om kongen som Guds utvalgte.

De første kristne så David som Jesu verdslige forgjenger. Jesus er Messias, mente de. Fortellingen om at Jesus var født i Davids hjemby Betlehem, og at hans far var av Davids ætt , passet godt. Jesu virke passet ikke fullt så godt. Ifølge datidens forventninger skulle Messias være en politisk frigjører. Jesus gjorde ikke politisk opprør og ble

til slutt korsfestet. Løsningen for de kristne var å åndeliggjøre messiasforestillingene. Jesus var ikke en politisk frigjører, men en åndelig frelser.

David har også en allmenn appell som den svake, uerfarne, men dristige og smarte personen som seirer over overmakten og vinner det store kongeriket. Det er slik vi oft e fi nner ham i kunsthistoriens framstillinger. Vakre og unge David står klar med slyngen til å angripe kjempen Goliat, slik som skulpturen av Michelangelo som er gjengitt i elevboka.

David i SamuelsbøkeneUtover fortellingene i Det gamle testamente fi ns det ingen kilder til historien om David av noe omfang. Den mest fyldige beretningen om David fi ns i 1. og 2. Samuelsbok, med avslutningen fortalt i de første kapitlene av 1. Kongebok. Forskerne regner med at disse bøkene var del av et større historieverk som også inkluderte 5. Mosebok, Josva og Dommerne. Dett e store verket beskriver israelitt enes historie fra Moses fram til babylonerne inntok Jerusalem i 586 før vanlig tidsregning og førte de ledende lagene av befolkningen i eksil.

David i KrønikebøkeneFortellingen om David gjentas kortere og mindre detaljert i 1. Krønikebok. Antakelig har forfatt eren kjent godt til Samuelsbøkene ett ersom mange avsnitt er reine kopier. Likevel er bildet som gis av David, et annet. Han framstår både som en mer perfekt konge og som en frommere religiøs leder enn i Samuelsbøkene.

Davids livModerne historikere forsøker å rekonstruere historien så nøyaktig som mulig. Bibelens forfatt ere var ikke historikere i denne betydningen. De ville formidle et budskap til samtiden gjennom sin presentasjon av fortiden. Fortiden framstår som et drama med et bestemt plott , hvor aktører og hendelser har bestemte funksjoner i dett e plott et. Derfor er det ikke mulig å rekonstruere historien bak fortellingene.

Innenfor en tradisjonell fortolkning av jødedom og kristendom er det likevel viktig at Bibelens gjengivelse stemmer med virkeligheten, i alle fall i de store linjene. Det har betydning at David har levd, og at han faktisk var konge over et samlet Israel rundt år 1000 før vanlig tidsregning.

David, Goliat og SaulAllerede første gang han dukker opp i bibelfortellingen, blir David presentert som Guds utvalgte. Samuelsbøkene forteller at Gud angret at han hadde gjort Saul til konge. Derfor ba Gud


162

profeten Samuel om å salve David.David blir presentert som den yngste av de ått e

sønnene til Isai fra Betlehem. Han kom fra gode kår, og faren hadde en sentral posisjon som en av de eldste i byen. Som yngstemann hadde David likevel den minst interessante posisjonen, og i fortellingen har han fått den ubetydelige oppgaven å gjete farens småfe.

Salvingen er dermed første skritt på det som framstilles som en brå karriere for David. Neste skritt er at han blir hentet til Sauls hoff for å muntre kongen opp med harpespill. I fortellingen fungerer Davids raske suksess som tegn på at han har Gud med seg. Det er Gud som gjør at han lykkes så godt. Det historiske innholdet i det som fortelles, har vi ingen mulighet til å si noe om.

Klimakset i denne delen av fortellingen er kampen mellom den unge gjetergutt en David og slåsskjempen Goliat. Den religiøse tolkningen av tvekampen er tydelig: David stoler på sin Gud, og da er seieren sikker, selv mot en åpenbar overmakt. En allmenn og mer sekulær tolkning er også mulig: David er den svake part som vinner over inntrengeren takket være overrumplende dristighet og kreativ våpenbruk.

Davids suksess står i kontrast til Sauls nederlag. Hans tap mot fi listerne blir tolket som at han ikke lenger har Gud med seg. I Samuelsbøkenes logikk er det derfor rett og rimelig at David skal ta over kongemakten. Maktkampen mellom Saul og David blir utførlig beskrevet i Samuelsbøkene. Hele tiden er det Saul som vil få has på David, mens David i respekt for den gamle kongen stadig unngår direkte konfrontasjoner. Slik bygger fortellingen opp sympatien for David.

Til slutt dør Saul i kamp mot fi listerne. Ett er Sauls død beskriver Bibelen hvordan David forhandler og bygger allianser for å oppnå mest mulig makt. Han lykkes godt, og ett er en kort krig mot Sauls sønn, kan han stå fram som konge over alle Israels tolv stammer. Straks gjorde han et av sine smarteste strategiske valg. Han erobret Jerusalem og gjorde byen til hovedstad. Jerusalem var sentralt plassert på nøytralt territorium mellom de nordlige og sørlige områdene i riket. Han kalte byen Davids by og satt e ifølge Bibelen i gang utstrakt byggevirksomhet her. Han utviklet også byen som administrasjonssentrum for sitt stadig voksende rike.

I islam omtales David med det arabiske navnet Da´ud. Fortellingen om David og Goliat blir nevnt i Koranen, og Goliat kalles der for Dsjalut.

David og BatsebaFortellingen om David og Goliat står i kontrast til fortellingen om David og Batseba. Den første fortellingen viser Davids suksess som ung forsvarer av israelitt ene. Den andre viser hans forfall som moden og ærgjerrig konge. I fortellingen handler David mot Guds vilje, først ved å tvinge seg til sex med Batseba, derett er ved å sende hennes mann i døden på slagmarken. I tråd med logikken i framstillingen av israelitt enes historie må svik

mot Gud føre til ulykke eller i det minste mindre suksess. Fortellingen om David og Batseba er også plassert på høydepunktet i Davids karriere. Han har akkurat etablert seg som enehersker over hele Israel. Motgangen starter ett er fortellingen om Batseba og Uria. Først dør gutt en David har fått med Batseba. Ganske raskt ligger de med hverandre igjen og får sønnen Salomo. Andre del av straff en er at en av Davids eldre sønner, Absalom, gjør opprør. Fortellingen ender med at han mister livet. Davids straff er dermed at han mister to sønner.

Fortellingen om David og Batseba tolkes ulikt i jødedommen og kristendommen. Et sentralt poeng i kristendommen er at alle mennesker er syndere. Fortellingen om David og Batseba bekreft er at denne regelen gjelder også for Bibelens helter. David var et vanlig menneske, en synder slik som andre. Likevel bruker Gud ham. I kristen tradisjon blir dermed Davids synd et poeng i seg selv.

I jødedommen er de bibelske heltene viktige fordi de følger Guds vilje. Brudd på Guds vilje står dermed til en viss grad i kontrast til heltestatusen deres. Der hvor kristne tolkninger har trukket fram og malt ut Davids synder, legger jødisk fortolkning større vekt på å forklare omstendighetene rundt det som skjedde, og å vise hvordan David gjør opp for seg. Han er fortsatt et ideal i måten han angrer og gjør opp sin synd. Guds rolle i hendelsesforløpet tillegges også større betydning. Davids synd har et element av Guds straff i seg, en straff for Davids økende hovmod. Det var også Guds mening at David og Batseba skulle bli mann og kone.

Fortellingen om David og Batseba er ikke nevnt direkte i Koranen, men i muslimsk tradisjon har den likevel vært diskutert. Som i jødedommen vektlegges det her at David (Da’ud på arabisk) først og fremst er lydig mot Gud. Noen muslimske lærde har ment at Koranen indirekte antyder Da’uds synd i forholdet til Batseba. Andre mener at David som Guds profet ikke kan ha syndet.

Når episoden med Batseba inntreff er, er leseren allerede godt kjent med Davids bruk av kvinner for å oppnå politisk makt. David er en mann av sin kultur, en kultur der kvinnen var mannens eiendom. Kvinnens rolle var å adlyde. I fortellingen hører vi derfor heller ingen ting om Batsebas vilje. Når kongen befalte, hadde hun ingen ting hun skulle ha sagt, selv om hun var gift med en annen mann. Ut fra et slikt perspektiv kan Davids handling framstå som grov maktmisbruk og kanskje også voldtekt.

SalomoDavids ett erfølger, Salomo, framstilles i Det gamle testamente som vis og kulturinteressert. Ifølge Det gamle testamente beholdt han kontrollen over riket og bidro med utstrakt byggevirksomhet. Viktigst var tempelet han bygde i Jerusalem, byen David hadde etablert som hovedstad. Tempelet er nøyaktig beskrevet i Det gamle testamente, men opplysningene er svært usikre. Ifølge Bibelen ble


163

tempelet revet ned da babylonerne inntok Jerusalem i år 586 før vanlig tidsregning. Beskrivelsen av tempelet var utgangspunktet for byggingen av det andre tempelet ett er israelitt enes tilbakekomst til Jerusalem i 538 før vanlig tidsregning.

Salomos mange koner og konkubiner er et tegn på at han drev utstrakt diplomatisk virksomhet og hadde mange internasjonale forbindelser. Hans rykte som vis mann har ført til at Bibelens bok Ordspråkene er tilskrevet ham. Ordspråkene er en samling korte visdomsord, råd og fortellinger med tydelig moralsk innhold.

Imperiet under David og Salomo varte ikke lenge. Ett er Salomo ble riket delt i to. I Juda i sør ble Salomos sønn konge. Slik beholdt Davids slekt makten over Judas og Benjamins stamme. I Israel i nord ble Jereboam valgt til konge over de ti resterende stammene.

I islam framstår Salomo også som en vis profet. Den arabiske formen for Salomo er Sulaiman (tyrkisk: Süleyman).


164

Profeten Jesaja

Kortversjon

En profet er Guds talsmann, en som formidler Guds budskap til menneskene. I kristendommen brukes ordet særlig om profetene som står omtalt i Det gamle testamente. Der blir profetene framstilt som en viktig yrkesgruppe i israelittenes historie. Noen av dem blir brukt som rådgivere for kongen, andre opptrer som kritikere av kongen og folkets handlinger. Skriftprofetene, de profetene som blir omtalt i egne skrifter i Bibelen, hører for det meste til i den siste kategorien. Mange av dem uttaler seg svært krast om sin egen samtid. De varsler om dom og straff om ikke kongen og folket slår inn på rett vei. I dag forbinder mange ordet profet med en person som kan se inn i framtiden, en som kan profetere. Dette var ikke hovedfunksjonen til profetene slik de framstår i Det gamle testamente. Profetene var opptatt av sin egen samtid og av samfunnsutviklingen, den umiddelbare framtiden. De var mindre opptatt av den fjerne framtiden. Forestillingen om at profetene var opptatt av det som skulle skje langt fram i tiden, utviklet seg antakelig rundt starten på vestlig tidsregning. Da vokste det fram en forestilling om at profetene hadde spådd at det skulle komme en frelsesskikkelse, en Messias. De første kristne tolket også profetene slik og mente at Jesus var den Messias som profetene hadde forutsagt. Dette gjennomsyrer ikke minst Matteusevangeliet, hvor ting som skjedde med Jesus, stadig blir forklart som forutsagt av profetene i Det gamle testamente. Jesaja er den profetteksten som var viktigst for de første kristne. Både skriftstedet som er sitert i elevboka, og fl ere andre skriftsteder ble tolket som tekster som handlet om Jesus. Deler av teksten i Jesaja kan kanskje stamme fra 700-tallet før vanlig tidsregning og være spor etter en karismatisk og dyktig taler og profet på den tiden. Men teksten som helhet refl ekterer heller en skole, tekster og taler fra fl ere forskjellige tidsrom, med lag på lag med fortolkning. Antakelig har teksten slik vi kan lese den i dag, fått sin endelige form en gang på 400–500-tallet.


165

Profetene i Det gamle testamenteProfetene snakker på Guds vegne. I Det gamle testamente kommer det fram gjennom formuleringer som «Gud sier» eller «Så sier Herren». Mange av profetenes taler innledes med slike ord. Talene framstår altså ikke som profetens ord, men er Guds direkte tale. Profetbøkene i Det gamle testamente består av slike profett aler fl ett et sammen med fortellinger om profetene.

Det gamle testamente beskriver grupper av mennesker som holder sammen og dyrker fram ekstase og henrykkelse. Sang og dans er noen av redskapene som blir brukt for å oppnå slike tilstander. Tanken var at Gud tok over profeten under ekstasen. Det var ikke lenger profeten selv som talte, men Gud.

Profetene framstår som viktige personer i sin samtid. Det gamle testamente forteller at profetene ga kongen råd, og nevner også profeter blant kongens rådgivere. Profetene gir myndighetene legitimitet fra Gud. Noen fortellinger viser også hvordan denne rollen kunne utnytt es av profetene ved at de tilpasset rådene sine ett er kongens ønsker i jakten på profi tt . Derfor sto langt fra alle profetene høyt i kurs ifølge Det gamle testamente.

I kronologien i Det gamle testamente framtrer de første profetene i tiden før Saul og David samler Israel til et kongedømme. Skrift profetene framtrer seinere. Amos og Jesaja er de to eldste av dem. Ifølge teksten levde de på 700-tallet før vanlig tidsregning.

Skrift profetene framstår som motsetningen til profetene som lojalt støtt er opp om kongens planer. De kritiserer kongen og varsler ulykke om ikke han og israelitt ene vender om og følger Guds vilje.

Budskapet i profett ekstene minner dermed om tankegangen i de historiske skrift ene som ble nevnt i forrige kapitt el, skrift ene som handler om Abraham, Moses, David og Salomo. Noen forskere mener at profetene var de første som tenkte på denne måten om forholdet mellom å følge Guds ord og israelitt enes lykke. Da forfatt erne av de historiske skrift ene skrev sitt verk på 500-tallet, videreutviklet de profetenes tenkning og skrev historien i tråd med den. Andre mener spiren til profetenes tenkning fantes lenger tilbake i israelitt enes historie, men at profetene tydeliggjorde og radikaliserte budskapet.

Profetbøkene er høyst sannsynlig ikke skrevet av profetene som har gitt bøkene navn. Det er også usikkert om de navngitt e profetene har levd, eller om de er mytiske personer. Antakelig stammer hvert av profetskrift ene fra en skole eller en retning der stift eren kan ha vært den navngitt e profeten. Seinere elever har så skrevet ned beretningen om lederen sin. Mye tyder på at elevene også skrev om sin egen samtid i stift erens navn. Slik er profetbøkene som vi kjenner dem i dag, blitt til gjennom at lag på lag fra ulike epoker i profetskolenes historie er fl ett et sammen i en helhet. Det er vanskelig, om ikke helt umulig, å skille mellom hva som er skrevet når og av hvem.

JesajaI Jesajas bok er det tydelig for leseren at det er ulike historiske lag. Den første delen av teksten gir referanser til hendelser på 700-tallet, mens den andre delen av teksten viser til begivenheter på 500-tallet før vanlig tidsregning. Skillet mellom de to delene er så tydelig at mange snakker om den første og den andre Jesaja. Noen foreslår også at den siste delen av teksten stammer fra 300-tallet, og kaller det den tredje Jesaja. To- eller tredelingen kan være nytt ig for å forstå sammenhengen tekstene er blitt til i, som vi skal se nedenfor. Likevel er mangfoldet i lag og historiske elementer antakelig mer komplekst, og dermed også mindre overskuelig.

Sitatene fra Jesaja i elevboka er fra hver sin del av teksten og viser tydelig forskjellene mellom den første og den andre Jesaja. I første Jesaja er det domsprofeten som taler. I innledningen gir teksten en kort biografi av profeten: Han var sønn av en som het Amos, og begynte å forkynne mens Ussia var konge i Juda. Juda, eller Sør-Riket, var den sørlige av de to delene som det israelitt iske kongedømmet ble delt i ett er Salomos død. Ett er den bibelske kronologien var Ussia konge der på 700-tallet. I den første delen av Jesaja framstår profeten som en skarp kritiker av kongen og av israelitt ene. Han anklager dem for å være syndige og for å svikte Gud. Han varsler om en katastrofe som vil følge dersom ikke israelitt ene vender om og begynner å følge Guds vilje. Den første teksten i elevboka gir et godt eksempel på ordbruken hans.

Midt i Jesajas bok skift er stilen. Fra kapitt el 45 er det ikke lenger domsord som er hovedsaken, men trøst. Det virker som om dommen allerede har kommet. Delen som følger, er det som blir kalt den andre Jesaja. Teksten gir inntrykk av at hovedpersonen fortsatt er den samme, men fra de historiske referansene er det tydelig at tiden er en helt annen. Den andre Jesaja er plassert i tiden da babylonerne hadde erobret landet og ført eliten blant israelitt ene i fangenskap. Kanskje var forfatt eren av teksten også fange i Babylon. Derfra kom han med profetord som skulle trøste de andre israelitt ene. Det andre sitatet i elevboka er et slikt trøstende profetord. Sitatet skiller seg likevel litt ut fra helheten i den andre Jesaja. Det er fra noen tekster som kalles tjenersanger, som handler om en Guds tjener som skal løse israelitt ene fra straff en de har fått for at de ikke fulgte Guds vilje. I kristendommen har tjenersangene fått helt spesiell betydning ett ersom de er tolket som varsel om Jesu rolle.

Jesaja i kristendommenJesaja er blitt den viktigste profeten i kristendommen på grunn av fl ere avsnitt som er blitt tolket som frampek til fortellingen om Jesus. Sammenhengen mellom disse avsnitt ene og fortellingen om Jesus er innfl økt. Biografene til Jesus, evangelistene, har vært overbevist om at mange av avsnitt ene hos Jesaja handler om Jesus. Derfor har de også skrevet


166

fortellingen om Jesus i tråd med Jesajas forestilling.Jomfrufødselen er et eksempel på en forestilling

som kan ha oppstått på denne måten. I Jesaja 7,14 står følgende: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.» For de første kristne, som trodde at Jesus var frelser og forsøkte å fi nne ut hva det innebar, falt det naturlig å anta at han var født av en jomfru, og dermed var det tegnet Gud selv ville sende menneskene.

Jesaja visste naturlig nok ikke om noen Jesus og skrev derfor heller ikke om ham. Men siden store deler av kristendommens forestilling om Jesus er hentet fra Jesaja, er Jesaja i dag en kilde til kunnskap om disse forestillingene.

Tekstene som særlig har hatt betydning for kristendommen, er særlig fordelt på to grupper. Den første gruppa er en rekke såkalte messianske profetier i første Jesaja (1–39). Profetien om jomfruens sønn som er nevnt ovenfor, hører til denne gruppa. Ordet messias brukes ikke i teksten, men versene er tolket som om de handler om Messias i ett ertid, både i kristen og jødisk tradisjon.

Den andre gruppa er de såkalte tjenersangene i den andre Jesaja (40–55). Sitatet i elevboka er hentet herfra. Sangene handler om en person som lider for at andre skal gå fri. Forfatt eren har antakelig tenkt seg Israelsfolket som denne tjeneren. Sangene handler da om israelitt enes lidelser, men gir også løft e om en bedre framtid. Denne forståelsen av tekstene er vanlig i jødedommen. I kristendommen har tekstene imidlertid fått en annen fortolkning. Den lidende tjeneren blir sett som en profeti om Jesus. I denne tolkningen får tekstene fram et kjernepunkt i kristendommen, nemlig tanken om at Jesus må lide på korset for at alle mennesker skal slippe straff og lidelse. Han tar på seg andre menneskers lidelse.


167

Paulus

Kortversjon

Paulus er en helt sentral skikkelse i kristendommen. Det henger sammen med at han har etterlatt seg grundig dokumentasjon, gjennom brevene i Det nye testamente. Framstillingen av ham har dessuten gitt ham æren for at kristendommen gikk fra å være en sekt innen jødedommen til å bli en selvstendig og universell religion. Paulus argumenterte for at tro er det eneste kriteriet for å være kristen. Motstanderne hans var en konservativ krets i Jerusalem. De mente at troen måtte følges av omskjæring, tegnet på at man var jøde. Paulus sine motdebattanter ønsket altså å bevare kristendommen som jødedom. De mente at ikke-jøder kunne bli kristne bare ved først å la seg omskjære og bli jøde. Det var Paulus sine synspunkter som etter hvert fi kk gjennomslag i de kristne forsamlingene. Den som ville bli kristen, trengte bare å bekjenne sin tro for å bli døpt. Dermed var båndet til jødedommen løsnet. Paulus kjente ikke Jesus, men insisterte på at han hadde møtt ham personlig gjennom opplevelsen som ble utgangspunktet for omvendelsen hans. For Paulus er forbindelsen til Jesus viktig. Han mente at den ga ham rett til å kalle seg apostel og så på den som utgangspunktet for sin egen autoritet. Reisene til Paulus er for ettertiden blitt stående som tegn på det universelle i budskapet hans. Misjonsbevegelsen som startet på slutten av 1800-tallet, sørget for fornyet interesse for reisene.

Hvem var Paulus?Brevene til Paulus er de eldste kildene til kristendommen i Bibelen. Brevet til menigheten i Tessaloniki er eldst og ble antakelig skrevet i år 50. De andre brevene er skrevet utover på 50-tallet. Det var altså allerede gått over 20 år siden Jesus ble korsfestet. Det kan syns lite i forhold til alle årene som er gått siden. For å skjønne hvor lang tid dett e er, kan det være nytt ig å tenke seg hvordan vi i dag skriver om begivenheter som fant sted for 20 år siden. Evangeliene ble til nærmere det første århundreskift et, enda nesten en generasjon ett er at Paulus avslutt et sitt forfatt erskap.

Brevene gir et annet vitnesbyrd om kristendommen enn evangeliene. Forfatt erne av evangeliene formidler budskapet sitt gjennom en

framstilling av historien. I brevene formilder Paulus budskapet inn i aktuelle situasjoner i menighetene han skriver til. Brevene er ikke generelle betraktninger til et bredt publikum, men konkrete henvendelser til bestemte mennesker. På en måte kan vi derfor si at vi får mer umiddelbar tilgang til forfatt erens tanker enn når det gjelder evangeliene.

13 av de 21 brevene i Det nye testamente er tilskrevet Paulus i brevets titt el. Av disse er det bare halvparten forskerne med en viss grad av sikkerhet kan si er skrevet av Paulus. De andre brevene som har angitt Paulus som forfatt er, er skrevet i hans navn, antakelig for å vise tilknytningen til Paulus, eller fordi de blir plassert i samme tradisjon som ham.


168

Apostlenes gjerningerI brevene møter leseren bare bruddstykker fra Paulus egen historie. Apostlenes gjerninger gir derimot en samlet framstilling av livet hans.

Antakelig er Apostlenes gjerninger skrevet av samme forfatt er som evangeliet ett er Lukas. For enkelhets skyld blir forfatt eren derfor kalt Lukas. I evangeliet sitt framstilte han historien om Jesus fram til han sto opp fra graven. I Apostlenes gjerninger forteller han videre, om de første kristne ett er oppstandelsen. Peter og Jakob er hovedpersoner i den første delen av denne boka. I den andre delen er Paulus hovudperson.

Som når det gjelder de andre evangeliene, bruker Lukas historien for å få fram budskapet sitt . Derfor er det vanskelig å vite hva som er historisk korrekte opplysninger, og hva som er Lukas sine egne antakelser eller rett og slett bare rykter. Noe av den samme usikkerheten knytt er seg også til brevene, men disse blir likevel regnet som en mer troverdig kilde til det som egentlig skjedde.

Paulus livPaulus kom fra Tarsus i Lilleasia, området der Tyrkia ligger i dag. På den tiden var Tarsus et viktig handelssted og et sentrum for gresk dannelse. Paulus kom antakelig fra et velutdannet hjem, og fra faren hadde han arvet romersk statsborgerskap. Familien var jøder og bodde i det som kalles diasporaen, landet utenfor selve Palestina. Det var de langt fra alene om, av de rundt 5 millionene jøder som bodde i Romerriket på den tiden, regner forskerne med at bare omkring 1 million bodde i Palestina. Særlig i Syria og Egypt var det store jødiske kolonier, og tallene var også høye for byene i Lilleasia.

Antakelig reiste Paulus til Jerusalem for å studere. Der slutt et han seg til fariseerne, et religiøst parti som var opptatt av fromhet og å leve ett er de jødiske skrift ene. Fariseerne representerte en kontrast til tendensen i diasporajødedom. Der hadde man et løsere forhold til skrift ene og blant annet en friere omgang med kravet om omskjæring.

Paulus startet høyst sannsynlig misjonsvirksomheten sin allerede som fariseer. Mange så på jødedommen som att raktiv på den tiden, og i motsetning til seinere jødedom drev mange av de jødiske retningene aktiv misjon for å omvende andre til jødedommen.

Paulus omvendelseshistorieFortellingen om Paulus sin opplevelse på vei til Damaskus er gjengitt i Apostlenes gjerninger, og Paulus referer også til opplevelsen i noen av brevene sine. Han tillegger selv opplevelsen stor betydning som det øyeblikket da han møtt e Jesus. Synet er utgangspunktet for hans krav om å være apostel, en som har møtt Jesus selv.

Symbolikken i fortellingen er tydelig. Lyset blendet Paulus som et fysisk utt rykk for hans blindhet for kristendommens sannhet. Det at han

forfølger de kristne, er et blindspor. Paulus får synet igjen først når han tar til seg den kristne troen, ett er fl ere dager med forkynnelse fra Ananias.

I omvendelsesfortellingen blir Paulus tiltalt med sitt hebraiske navn Saul. På den tiden var det ikke uvanlig å ha både et hebraisk og et romersk navn. Apostlenes gjerninger bruker både Saul og varianten Saulus. Ett er omvendelsesfortellingen brukes bare Paulus. Det er mulig forfatt eren gjør dett e for å vise til det universelle i det kristne budskapet. Paulus er ikke lenger en person som bare er aktuell for den hebraiskjødiske tradisjonen, men en som når ut over hele verden, det vil si ut over hele den gresktalende verden. Hebraisk representerte det lokale, gresk det universelle.

Jøder og kristneI ett ertid er det Paulus som har fått æren for utviklingen av kristendommen fra å være en indrejødisk fortolkning av Messias til å bli et universelt budskap om frelse gjennom Jesus. Årsaken til dett e er Paulus sin kamp mot omskjæring som kriterium på kristendom. Alle de første kristne var omskåret, rett og slett fordi alle de første kristne var jøder. Mange mente derfor at omskjæring skulle være tegn på å være kristen også, på samme måte som det var tegn på å være jøde. I praksis betydde dett e at de ønsket at alle kristne først skulle bli jøder. Veien til kristen tro gikk altså gjennom jødedommen.

I Antiokia, byen der Paulus tilbrakte mye av sitt liv, var situasjonen en annen. Mange jøder der drev misjon overfor ikke-jøder uten å fokusere så mye på omskjæring. De kristne i byen begynte tidlig å døpe ikke-jøder uten først å kreve omskjæring.

Paulus fulgte opp denne tradisjonen og ble den viktigste talsmannen for den. Ifølge både Apostlenes gjerninger og hans egne brev fi kk han gjennomslag for synet sitt hos de kristne i Jerusalem. Den eneste forutsetningen for å bli døpt var å tro på Jesus. Som talsmann for dett e synet la Paulus grunnlaget for at kristendommen kunne være en religion for alle, uten tanke på hvilken religiøs bakgrunn de kom fra.

I virkeligheten var kristendommens vei fra sekt i jødedommen til separat religion lengre og mer komplisert enn det fortellingen om Paulus kan gi inntrykk av. Noen steder oppsto det konfl ikt mellom kristne og andre jøder ganske tidlig, kanskje til og med på Paulus’ tid. Andre steder sto kristendommen og jødedommen nært hverandre til langt ut på 200-tallet. Skillet mellom de to var en lang prosess som først ble endelig med de romerske keisernes tilslutning til kristendommen på 300-tallet. I ett ertid er dett e skillet lest inn i tekstene fra Det nye testamente.


169

Den første kristne misjonærenVektleggingen av tro som eneste kriterium for å bli døpt la grunnlaget for kristendommen som universell religion og dermed også for den sterke vektleggingen av misjon til hele verden. Paulus demonstrerte denne vektleggingen gjennom misjonsreisene sine i hele den greske verdenen.

I forhold til dagens reisevaner brukte Paulus lang tid på reisene sine. Han gikk til fots eller seilte med skip. Dessuten var han oft e lenge på hvert sted han kom fram til. Likevel var han opptatt av å komme til stadig nye steder. Målet hans var ikke bare å omvende fl est mulig mennesker til kristendommen, men også å plante kristendommen fl est mulig steder. Det virker som om han forsøker å gi et geografi sk utt rykk for troen på kristendommens universalitet. Han ville demonstrere i praksis at kristendommen ikke var stedbunden.

I virkeligheten spredte kristendommen seg raskere enn Paulus rakk å reise. I Roma var det for eksempel allerede en stor og levende menighet da Paulus kom dit på slutt en av livet sitt . Men Paulus personliggjør denne spredningen gjennom sine reiser. Derfor er han blitt stående som selve symbolet på kristendommens første spredning og for misjonsiveren i den første kristne tiden.

Paulus misjonsreiserTre lange misjonsreiser er beskrevet i Apostlenes gjerninger. I tillegg ble Paulus ført på en lang reise til Roma mot slutt en av livet sitt . Brevet til menigheten i Roma, som han skrev en god stund før reisen dit, viser at han lenge planla å reise til Roma selv. Han antyder også at han vil reise enda lenger, kanskje helt til Spania.

Brevene er skrevet til menigheter eller ledere i menigheter som han har grunnlagt eller fått kontakt med på reisene sine. Brevene er Paulus sine innspill til aktuelle debatt er og situasjoner i menighetene han skriver til. Dermed har de ulik karakter ett er hvem mott akeren er og hva som er situasjonen i den aktuelle menigheten. Den aktuelle situasjonen benytt er Paulus til å formidle mer generelle tanker om Jesus og kristendommen. Brevene gir dermed på den ene siden innsyn i aktuelle konfl ikter og temaer i et utvalg av de første kristne menighetene. På den andre siden gir de innsyn i Paulus sin teologi.

Ifølge Apostlenes gjerninger fulgte Paulus en klar rutine når han kom til et nytt sted. Først besøkte han den lokale synagogen og snakket med sine jødiske trosfeller der. Først når disse viste seg uvillige overfor kristendommen, gikk han over til å snakke med hedningene. Ett er å ha etablert en menighet på stedet overlot han den ganske raskt til seg selv, for å reise videre til neste sted.

Brevene viser at Paulus antakelig ikke var så opptatt av om han først forkynte til jøder eller først til andre. Rutinen som Apostlenes gjerninger beskriver, er utt rykk for Lukas sin egen teologi. Hans begrunnelse for hedningmisjonen er at jødene

ikke tok imot troen på Jesus. De har altså selv avvist budskapet, og derfor forkynnes det til andre. For Paulus virker det ikke som om denne tematikken er aktuell i det hele tatt . Han trenger ikke noen nærmere begrunnelse for å gå til hedningene før han går til jødene.

Kommentar til fortellingen i elevboka side 142Fortellingen i elevboka er hentet fra Paulus sin andre misjonsreise. På deler av denne reisen hadde han følge med Silas, ifølge Apostlenes gjerninger. I innledningen til fortellingen blir pronomenet «vi» brukt om Paulus og følget hans. Det kan virke som det er Silas selv som forteller, eller som om forfatt eren selv var en del av Paulus sitt følge. Hva som egentlig er forklaringen på disse tekstbitene, er imidlertid usikkert. Ganske raskt går teksten over til å bruke pronomenet «de». Vekslingen mellom de to variantene er et tydelig tegn på at denne teksten er satt sammen av ulike deler, i likhet med de fl este andre bibelske tekster.

Fortellingen består av en innledende del om den besatt e kvinnen, en hoveddel om Silas og Paulus sitt fengselsopphold og en avslutt ende del der de to får oppreisning fordi det viser seg at de er romerske borgere.

Det gresk-romerske samfunnet var preget av stort mangfold og mange aktører på det religiøse markedet. Vandrepredikanter som Jesus og Paulus var ikke uvanlig og heller ikke trollmenn og helbredere. I fortellingen møter predikanten Paulus noen menn som tjener godt på en besatt kvinne som kan spå. Ved å helbrede kvinnen tar Paulus bort næringsgrunnlaget deres. Det gir grunnlaget for at han blir arrestert og kastet i fengsel sammen med Silas.

Ett er at Paulus og Silas har havnet i fengsel, skjer det andre og største underet i fortellingen. De to holder bønn og lovsang, og et jordskjelv gjør at dørene åpnes og fangenes lenker løsner. Høydepunktet i fortellingen er likevel beskrivelsen av fangevokterens reaksjon på det som er skjedd. For ham er det ikke naturunderet som gjør størst inntrykk, men at fangene ikke har benytt et sjansen til å rømme. Det overbeviser ham om at budskapet deres må være helt spesielt. Han lar seg døpe sammen med hele sitt hus. Denne siste opplysningen blir brukt av forkjemperne for barnedåp som argument for at også barn ble døpt i den første kristne tiden.

Fortellingen avslutt es med at Paulus og Silas får full oppreisning fordi de er romerske borgere. Som romerske borgere hadde de krav på ekstra beskytt else.


170

Innledning til metodestoffet

Temaene innen hovedområdet Kristendom har både en stor tidsmessig og tematisk spennvidde. Veiledet lesing har gått som en rød tråd gjennom alle hovedområdene, slik er det også her. I tillegg har vi med to forslag til tema-prosjektarbeid. Et av dem er knytt et til Paulus, og det andre er knytt et til menigheter i lokalsamfunnet. De eksemplariske oppleggene inkluderer arbeid med alle de grunnleggende ferdighetene.

Elevene opparbeider førforståelse av teksten ved å studere bildene og illustrasjonene. Det kan de gjøre ved for eksempel å beskrive eller stille spørsmål til ting de ser i bildestoff et eller illustrasjonene. Ved å opparbeide god førforståelse blir det lett ere å forstå teksten, især for svake lesere.

Som alltid står arbeidet med studieteknikk og leseteknikker sentralt. Skal elevene bli gode og eff ektive lesere, trenger de øvelse i å kunne angripe teksten på forskjellige måter. Vi kommer med forslag til hvordan elevene kan søkelese. Det vil si at de leter ett er spesielle ting i teksten. Et eksempel på dett e er å lete ett er eksempler på ord som tilhører forskjellige

ordklasser. Siden skal de bøye disse i skjema. Ved å se på hvordan en tekst er bygd opp, fi nne ord og metaforer forfatt eren har brukt, håper vi elevene ett er hvert kan få et bevisst forhold til valg av ord og bilder i egne tekster.

I oppgavene knytt et til de eksemplariske oppleggene fi nner du forslag til arbeid med kart, rollespill, brevskriving og dikt. Arbeidet med å stille gode spørsmål øver elevenes evne til ett ertanke eller refl eksjon. Som nevnt ovenfor ber vi elevene skrive spørsmål til ting de ser i bilder og illustrasjoner. I en av oppgavene bruker vi et spor på verkets cd. Vi ber dem stille spørsmål til ting de gjerne vil vite mer om. I en annen oppgave øver elevene på å stille spørsmål til tekst.

Elevene får øvd de digitale ferdighetene ved blant annet å trene på å notere stikkord og stikkordssetninger fra det de har lest. Dessuten foreslår vi at de kan lage en digital presentasjon og presentere data ved å bruke de mulighetene regneark gir. Regning i RLE er knytt et til arbeid med tidslinje og med statistikk.


171

Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevbokaFilosofi sk hjørne side 133Disse fi losofi ske samtaleoppgavene skiller seg litt fra de fl este andre fi losofi ske hjørnene i elevboka. Vi har ikke tatt med presentasjonen. Du kan gjennomføre oppgaven på forskjellige måter. Du bruker felles tenkepause på a- og b-oppgaven eller ett er hver deloppgave. Du kan skrive når elevene presenterer sine setninger, eller du kan la elevene skrive på lapper. På den ene lappen skriver de svaret på hva det vil si å være vis, på den andre skriver de om en person de mener er vis. Lappene fester de i lister på tavla.

Elevene kan også skrive på to A4-ark. På det ene skriver de hva det vil si å være vis, og på det andre skriver de om en person de mener er vis. Så fester de arkene på pulten. Elevene får i oppgave å skrive på fem andres ark om hva det vil si å være vis. Du kan sett e grense for maksimum antall påføringer på hvert ark, slik at alle elevene får påføring på sine ark. På samme måte kan elevene skrive enig eller uenig på arkene med eksempler på vise personer. Også her er det et poeng å begrense tilbakemeldingene på hvert ark slik at alle elevene får tilbakemelding på sine eksempler. I vurderingen kan elevene skrive om hva de har gjort, hva de har lært, hva som var bra, og hva som var dårlig. Oppsummer ett eller to av punktene, for eksempel hva som var bra, og hva som var dårlig.

Studieoppgavene side 144Denne gangen har vi valgt å la elevene notere i skjema. Skjemaet, eller rutenett et, fi nner du på nett stedet. Du kan legge linken ut på skolens hjemmeside eller læringsplatt form. Denne oppgaven passer godt som arbeidsplanoppgave og kan gjøres både på skolen og hjemme. Elevene kan løse oppgaven enten digitalt eller på papir. Velger du papirvarianten, tilpasser du skjemaet til en A4-side. Slik skjemaet ligger på nett stedet, er det bare å skrive rett inn. Vi foreslår at elevene bruker nøkkelord- og nøkkelordsetninger.

Studieoppgave 2 består av to oppgaver. I a-oppgaven ber vi elevene om å skrive kryssorddikt. Denne gangen får de i oppgave å beskrive de bibelske personene. Som vi har nevnt tidligere, er det lurt å bruke sider fra rutekladdebøker til å skrive diktene på. Du kan også la elevene lage rutenett digitalt, enten ved å bruke tabellfunksjonen eller regneark. Før elevene starter på b-oppgaven, bør de ha tatt med seg tidsskrift er og aviser hjemmefra. Du kan også la dem fi nne bilder på internett , men pass på at søket ett er bilder ikke overskygger selve arbeidet med collagen. Før elevene starter på selve collagen, kan du ha en kort, felles idémyldring. Den vil fungere både som motivasjonsfase og som en idébank for hele gruppa. Illustrasjonene kan elevene montere i en felles veggavis.

Samtaleoppgavene side 144Både samtaleoppgave 1 og 2 tar opp elementer fra fi losofi sk samtale. Begge oppgavene bruker skriving før samtalen. For mange elever er det lett ere å lese det de har skrevet, enn å snakke fritt . Skriving før samtale gjør det lett ere for mange elever å komme fram med det de tenker. Skrivingen blir en støtt e for å gi utt rykk for det de tenker. C-oppgavene er ulike. I 1c skal elevene si om de tror David hadde vært en helt i dag, og begrunne svaret. I 2c skal elevene lage liste over saker det er verdt å kjempe for. Alle kan skrive ett eksempel hver på et A4-ark, feste arket på pulten, og så kan elevene skrive på hverandres ark. Pass på å organisere det slik at alle får minst én påskrift på sitt ark. Til slutt sammenholdes listene.

Samarbeidsoppgavene side 145Den første samarbeidsoppgaven er en matematikkoppgave. Elevene skriver inn de bibelske personene og viktige hendelser knytt et til disse på en tidslinje. Derett er skal de illustrere tidslinja. Den siste deloppgaven er en refl eksjonsoppgave. Det dreier seg om å forstå hvorfor kristne bruker tid på disse fortellingene i dag. Du velger om elevene skal arbeide i mindre eller større grupper. Gjør det som passer gruppa di best.

I samarbeidsoppgave 2 tar elevene utgangspunkt i fortellingen på side 142–143. De skal gjøre fortellingen om til et skuespill og dele den inn i akter. Her får du lurt inn litt litt eraturkunnskap også. Gruppene øver inn en akt hver. Om gruppa er stor, kan det være at skuespillet blir framført mer enn én gang av forskjellige grupper. Det gjør ingenting, snarere tvert om. Da kan dere diskutere de ulike løsningene som en del av vurderingen.

Som utgangspunkt for samarbeidsoppgave 3 kan du lese noen av Salomos ordspråk for elevene. Hvis ikke elevene har vært borte i limericker før, kan du gjennomgå sjangeren og lage noen eksempler sammen med elevene. Da blir det lett ere å prøve selv ett erpå. Grovt fortalt er limericker skjemtevers. De består av fem linjer. Den første, andre og femte linja skal rime. Det skal også linje tre og fi re. Linje én ender oft e på et stedsnavn, og linje fem skal overraske tilhøreren. Den tredje og fj erde linja er korte. Rytmen i limericker er lett og ledig. Legger du inn «limericker» som søkeord på nett et, fi nner du mange eksempler. Men det er nok få som tar utgangspunkt i Salomos ordspråk. Det blir morsommere framføringer hvis elevene lærer seg versene utenat. Ikke glem å vurdere samarbeidet og læringsutbytt et til slutt .


172

Metodetips 2: Å jobbe med arbeidsplanDenne arbeidsplanen er et typisk eksempel på en tema-prosjektplan og er knytt et til eksemplarisk opplegg 4 under metodetips 3. Vi har kalt både arbeidsplanen og opplegget «På tur med Paulus». Turene er alle hans misjonsreiser rundt Middelhavet. Elevene får gjennom arbeidsplanen arbeidet med alle de grunnleggende ferdighetene. I tillegg kan du med god samvitt ighet bruke av kunst- og håndverkstimene siden vi har lagt inn tegning eller maling i arbeidet med kart.

Arbeidsplanoppgavene i RLE er knytt et direkte til arbeid med de digitale ferdighetene. Vi ønsker å slå et slag for en eff ektiv læringsstrategi når elevene slippes løs på nett et, nemlig ved at de skriver stikkord eller stikkordssetninger mens de leser. Dett e er for å sikre at elevene ikke «klipper og limer» ukritisk når de søker ett er informasjon på nett et. Elevene kan skrive i et tekstdokument, eller de kan skrive stikkord i skriveboka si, ett er hvert som de leser. Mange lærere har gjort seg den erfaringen at elevene oft e får lite ut av artikler på nett et om de ikke arbeider skikkelig med det som står der. Ukritisk bruk av «klipp og lim» kan se pent ut, men læringsutbytt et samsvarer oft e ikke med tidsbruken.

Oppgavene knytt et til norsk vektlegger brevsjangeren siden Paulus selv var en ivrig brevskriver. Brevene hans er også den tidligste

kristne litt eraturen vi har. En av oppgavene er derfor å skrive brev. I matematikk foreslår vi at elevene arbeider med tidslinje. Dessuten trekker vi inn elementer av sannsynlighetsregning. Elevene må beregne hvor lang tid det tok for ham å komme fra den ene stedet til det andre med datidens transportmidler. Kopieringsoriginalen vi har lagd, er ikke egnet til å beregne avstand, men skolen har sikkert atlas med målestokk.

I oppgavene foreslår vi at elevene øver på å bruke fl ere digitale verktøy. De skriver i tekstdokument. De må hente bilder fra nett et, navne og lagre dem. Til slutt skal de sy alle elementer i opplegget sammen til et produkt, en digital presentasjon. Presentasjonen kan de levere digitalt. Den kan være del av en digital mappevurdering.

I eksemplarisk opplegg 3 under metodetips 3 har vi vektlagt veiledet lesing. Noen av stasjonene har oppgaver som er svært like dem du fi nner i eksemplarisk opplegg 4, men oppleggene bruker ulike metoder. Veiledet lesing styrker i særlig grad de språklige ferdighetene, prosjektorientert metode vektlegger elevenes eget initiativ. Siden temaet er det samme, kan forslaget til arbeidsplan omarbeides slik at den passer til et opplegg i veiledet lesing.


173

På tur med Paulus

Arbeidsplan for: ..................................... uke: .............. Navn: .....................................................................................

Felles mål for perioden:(Her kan du skrive inn elevenes felles læringsmål. Disse kan du utarbeide sammen med elevene. Eksempler på slike mål kan være at elevene skal:)

• kunne fortelle om Paulus’ misjonsreiser

• samle informasjon og bakgrunnsstoff

• bruke digitale verktøy og lage en digital presentasjon

Individuelle mål for perioden:(Her kan du skrive inn elevenes felles læringsmål. Disse kan du utarbeide sammen med elevene.Eksempler på slike mål kan være at elevene skal:)

• Samarbeide godt med de andre på gruppa

• Komme presis inn ett er pause

• Ha orden i pennalet

• Svare elever og voksne høfl ig og greit

Informasjon til foreldre og foresatt e:(Du kan informere om:)

• Arbeidsplan og timeplan

• Tema og arbeidsmåter

• Forhold som påvirker elevenes skolesituasjon

• Forventninger til hjemmet

• Arrangementer eller turer

• Elevsamtaler

• Elevvurderingssamtaler/utviklingssamtaler/konferanser osv.


174

UKE ... :

Arbeidsplanoppgaver(Nedenfor ser du hvordan et tverrfaglig opplegg kan gjennomsyre en hel arbeidsplan)

RLE Paulus

Søke på nett Lage notatFinne foto og bilder

Oppgave ASøk på nett et. Skriv «Paulus misjonsreiser» som søkeord.1. Noter stikkordsetninger mens du leser. Skriv en kort tekst på pc hvor du 2. forteller om reisene hans.Lagre notatet i en mappe du kaller «Paulus reiser».3.

Oppgave B ‒ foto og bilder fra stedene Paulus reiste tilSøk på nett et ett er bilder og foto. Skriv inn navnene på stedene Paulus reiste 1. til. Husk at Makedonia både er navnet på et område i Hellas og et eget land. Lagre bildene i egen mappe; «bilder» i mappa «Paulus reiser». Husk å navne 2. bildene når du lagrer dem. Da blir det lett ere når du skal lage presentasjon.

Samfunnsfag

Med Paulus på tur: Arbeid med atlas og kart

Bruk atlas og fargelegg kartet (kopieringsoriginal). Bruk fargestift er eller 1. vannmaling.Tegn inn Paulus misjonsreiser. Skriv inn stedsnavn. Bruk forskjellige farger 2. på de ulike reisene hans. (Bak i Bibelen er det kart over reisene hans.)Ta bilde av kartet ditt eller skann det inn i et dokument. Lagre det i mappa 3. «Paulus reiser».

Norsk Reisebrev

Bruk all informasjonen du har: Elevboka, egne notater fra oppgaver i boka og 1. det du har lagret i «Paulus reiser».Tenk deg at du er Paulus som skriver et brev til menigheten i Jerusalem eller 2. Roma. Hvor er du? Hva gjør du der? Du kan godt fortelle om selve reisen. Hvis du vil, kan du fortelle litt om de andre reisene også.Før du begynner på selve brevet, samler du opplysningene dine i et 3. tankekart.Skriv brevet på pc og lagre det i «Paulus reiser».4.

Matematikk

Tidslinje overPaulus misjonsreiser

Lag en tidslinje over Paulus reiser. Lag tidslinja enten på ark eller på pc.1. Skriv inn reisemål og tid på tidslinja.2. Skriv kort på pc om hvordan du tror han reiste fra sted til sted. Hvor lang 3. tid brukte han for å komme fra det ene stedet til det andre? Hvilke farer eller utfordringer kunne han møte underveis og hvor lang tid var han på hvert sted? Lagre teksten og tidslinja i mappa «Paulus reiser». 4.

IKT

Samle alt du har i en digital presentasjon

Lag en digital presentasjon på fem til ti sider. Legg inn bilder, kart og 1. tidslinja. Bruk enten reisebrevet som en ramme rundt presentasjonen eller legg det inn som del av presentasjonen. Bruk notatene du har skrevet underveis til «å krydre» presentasjonen. Legg 2. dem inn som tekst eller les fra dem under selve presentasjonen.Lagre presentasjonen i din egen mappe og i fellesmappe. Vis presentasjonen 3. for de andre i gruppa.


175

Elevtimeplan:

Uke:

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

1. økt RLEArbeidsplan

SamfunnsfagArbeidsplan



3. økt RLE Arbeidsplan


MatematikkArbeidsplan



MatematikkArbeidsplan

Hjemmearbeid:(Siden dett e er en temaplan hvor det meste av arbeidet skal gjøres på skolen, kan det kanskje passe å gi elevene oppgaver i repetisjon samt stillelesing.)

1. RLE :Vi i verden 7 side 137‒141. Les teksten godt og skriv et sammendrag.

2.

Uke:

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

1. økt MatematikkArbeidsplan

IKTArbeidsplan

2. økt MatematikkArbeidsplan

IKTArbeidsplan

3. økt NorskArbeidsplan

IKTArbeidsplan

Presentasjon av temaarbeid

4. økt NorskArbeidsplan

IKTArbeidsplan

Presentasjon av temaarbeid

Hjemmearbeid: (Siden dett e er en temaplan hvor det meste av arbeidet skal gjøres på skolen, kan det kanskje passe å gi elevene oppgaver i repetisjon samt stillelesing.)

1

2


176

Vurdering:(Her er noen forslag til vurderingsspørsmål. Hvis du vil at elevene skal skrive direkte inn i planen, er det lurt å sett e av plass ett er hvert spørsmål. Elevene kan svare enten muntlig eller skrift lig:)

• Nevn tre ting du har lært om Paulus.

• Hvordan likte du arbeidsplanoppgavene? Hvilke likte du og hvilke likte du ikke? Gi begrunnelser.

• Skriv et kort brev til læreren din og gi ham eller hun et godt råd om nye arbeidsplanoppgaver.

(Mal for arbeidsplanen fi nner du på fagnett stedet til Vi i verden: htt p://viiverden.cappelen.no eller htt p://viiverda.cappelen.no).


177

Metodetips 3: Eksemplariske opplegg – Veiledet lesing og prosjektarbeid

Innledning om veiledet lesingVeiledet lesing og arbeid med tekst går som en rød tråd gjennom hele metodetips 3. Mange har brukt veiledet lesing som metode på småskoletrinnet, men noen sliter med å fi nne en form som oppleves god på mellomtrinnet. Oppleggene nedenfor er ment som en hjelp. Vi har så klart brukt RLE-faget som utgangspunkt for oppleggene, men det er ingenting i veien for å bruke ideene og oppgavetypene i andre fag også. Hensikten er å la elevene få øve på ulike strategier slik at de lett ere tilegner seg innholdet i ulike tekstsjangere. Samtidig knytt er vi arbeidet med tekst tett opp mot kompetansemålene i norsk. Elevene skal øve på å fi nne fram til eksempler på de ulike ordklassene i teksten de har foran seg.

Arbeid med ordklasser tar vi med videre når vi arbeider med salmene. Hensikten med oppgavene er å få elevene til å se sammenhengen mellom innhold og valg av ord. Dessuten holder vi fast på å trene den formelle biten. Vi presenterer et skjema som kan brukes på alle salmene. Skjemaet fi nner du som kopieringsoriginal på fagnett stedet. Gjennom nesten samtlige oppgaver øver vi på de muntlige ferdighetene, som for eksempel lytt ing, høytlesing og samtale. Ett av oppleggene vektlegger regning i RLE. Men det er særlig veiledet lesing som står i sentrum denne gangen.

Her har vi knytt et arbeidsplanen til det eksemplariske opplegget «På tur med Paulus», side 172. Arbeidsplanen er en tverrfaglig temaplan hvor det meste av arbeidet er tenkt gjort på skolen. Du vil kjenne igjen oppgavene fra det eksemplariske opplegget.

Det handler om …

Å lese for å læreÅ lese for å forståÅ lese for å få oversiktÅ lese for å kunne sammenlikne teksterÅ lese for å kunne trekke slutningerÅ lese for å pirre nysgjerrighetenÅ lese for å fi nne svarÅ lese for å kunne stille nye spørsmål

Å skrive for å bli bedre lesereÅ skrive om tekst for å bli gode til å skriveÅ skrive for å bli gode til å tenkeÅ skrive for å kunne gi utt rykk for egne tankerÅ skrive for å oppøve evnen til å kunne refl ektere rundt en tekst

Å samtale om tekst for å øke tekstforståelsenÅ samtale om tekst for å få lyst til å lære merÅ samtale om tekst for å gå enda dypere ned i tekstenÅ samtale om tekst for å bli grepet av innholdetÅ samtale om tekst for å bli bedre til å lese og skriveÅ samtale om tekst for å få en bedre lese- og skriveopplevelse

Det handler om å mestre.Om å bli stadig bedre.Om å erobre verden?

I det følgende presenterer vi noen små opplegg hvor lesing står i sentrum. Oppleggene kan brukes som gruppeoppgaver i veiledet lesing. Det er ingenting i veien for å bruke oppleggene enkeltvis eller ta ideene og bruke dem på annen tekst.

Veiledet lesing er som oft est organisert som stasjonsundervisning. Pultene eller bordene er plassert gruppevis. Elevene kan arbeide på hver stasjon mellom 20 og 30 minutt er alt ett er hvor mange undervisningsøkter du har til rådighet. For å markere bytt e kan du bruke et tidsur eller et «eggeur». Det er fi nt å være to lærere, men det er ingen forutsetning. Det er lurt å feste arket med stasjonsnummer og oppgaver på bordene (pultgruppene). På tavla kan du tegne opp et skjema eller kart som viser hvordan gruppene sirkulerer. Elevene kan øve på både lesehastighet og leseforståelse, skriving, samtale og høytlesing.

I veiledet lesing er det et poeng at elevene får arbeide med en tekst som er tilpasset deres nivå. Vi i verden har, som nevnt tidligere, bestrebet seg på å ha tekst på ulike nivå: Noen elever kan kun arbeide med ingress og margtekst (skriv eventuelt ut kortt ekstene som ligger på fagnett stedet). Andre elever jobber med ingress, margtekster og brødtekst, og noen kan arbeide med den lett este versjonen av bakgrunnsstoff i Lærerens bok i tillegg til elevboka. Om skolen bruker leseutviklingsskjema eller LUS, kan du bruke LUS-nivåene til å sett e sammen mest mulig homogene lesegrupper. Hvis ikke må du bruke annen kunnskap du har om elevenes leseferdigheter, til å sett e sammen gruppene.

Elevene har med seg pennal, elevbok og kladdebok til alle stasjoner i oppleggene vi har foreslått her.


178

1 Veiledet lesing – Om David og SalomoHvem var David? Hva var grunnen til at han ble så populær? Hvorfor ble han en av Bibelens helter? Hvorfor var det Salomo som ble konge ett er David? Hva var han kjent for? Hvorfor var også han en av Bibelens helter? Elevene kan arbeide med teksten i elevboka, kortversjonen i Lærerens bok og med selve bibelteksten.

Før oppstart: Å opparbeide førforståelse av tekstenOm dett e er første gang gruppa arbeider systematisk med tekst og illustrasjoner i Vi i verden, kan det være nytt ig for elevene å få presentert hva ordene ingress, margtekst og brødtekst står for.

Både den sterke og den svake leseren profi tt erer på å opparbeide en god førforståelse av tekst. Vi i verden egner seg godt i så måte fordi teksten har følge av et gjennomarbeidet bildestoff . Elevene kan i fellesskap studere fotoet på side 128 og illustrasjonene på side 130–133. På den måten får alle glede av hva elevene i gruppa kan «lese» ut av illustrasjonene. I samtalen rundt fotoet av Michelangelos kjente David-skulptur er det naturlig å fortelle noe om kunstneren. Underveis i samtalen kan du godt notere stikkordsetninger på tavla. De kan komme til nytt e senere. Her kommer noen forslag til spørsmål du kan bruke i samtalen om bildene:

• Hvorfor er Goliat så stor i forhold til David? Hva er det illustratøren vil fortelle?

• Hvem er mennene på bildet nederst på side 130, og hva holder de på med?

• Hva forteller bildet på side 131 om David?

• Hva handler bildet på side 132 om?

• Hva forteller bildet på side 133 om Salomo?

Stasjon 1: Ord i teksten, Vi i verden 7 side 128–133Elevene leser teksten og fi nner eksempler på ulike ordklasser i teksten. Du kan selv velge ut ordklasser elevene nett opp har arbeidet med, eller som du ønsker at de skal repetere. Eksempler på slike ordklasser kan være verb, substantiv, adjektiv, tallord, konjunksjoner, preposisjoner, pronomen eller adverb. Noen ord kan bøyes i et skjema, for eksempel verb, substantiv eller adjektiv. Du kan velge om elevene skal streke opp skjemaet selv, eller om du har lagd et ferdig skjema som de kan fylle ut. Alt avhenger av hvor lenge du vil at de skal arbeide på hver gruppe, og hvor mange ordklasser du ønsker å la dem arbeide med. Skjemaet kan de lime inn i kladdeboka si. Se skjema på fagnett stedet.

Stasjon 2: StudieteknikkOppgaven kan organiseres slik:

1 Arbeid med ingress og margtekster i Vi i verden 7, side 128–133. Les først teksten så fort du kan. Les den derett er nøye.

2 Finn fem nøkkelord i teksten.

3 Begynn på et tankekart, eller bruk nøkkelordene til å skrive et kort sammendrag.

4 Les brødtekst (og eventuelt lett versjonen i Lærerens bok), og noter nøkkelord. Skumles først. Les så teksten nøye.

5 Fullfør tankekartet eller sammendraget.

For den svake leseren kan det være nok å arbeide med de tre første. Om noen av elevene trenger en ekstraoppgave, kan de bruke nøkkelordene til å skrive femradere. Elevene skriver sammendraget eller lager tankekartet i kladdeboka. Om elevene blir ferdige med hele oppgaven, kan de lese sammendrag eller femradere for hverandre. De kan bruke tankekartet og gjenfortelle teksten for en av de andre på gruppa.

Stasjon 3: Høytlesing og søkelesingDenne oppgaven kan være knytt et til temaer dere arbeider med i norsk. Elevene kan søke ett er lånord, fremmedord, sammensatt e ord, ord med doble konsonanter, ord med konsonantforenkling m.m. Det er bare å velge.

Oppgaven kan organiseres slik:

1 Velg den delen av teksten som skal leses høyt, og øv stille på den.

2 To og to leser høyt for hverandre.

3 Søk ett er ord i teksten, og skriv dem i boka di.

4 Bruk ordene til å skrive setninger.

5 Les setningene høyt for hverandre.

Stasjon 4: Samtale om tekstDenne stasjonen er betjent av deg eller en annen lærer. Her skal dere nemlig samtale om teksten. Bakgrunnsstoff et i Vi i verden 7 Lærerens bok kan gi deg mange innfallsvinkler til samtalen.

Dett e er også stasjonen hvor læreren som forteller, kan tre fram. Du kan bruke kart og fortelle om hvor omtrent David og Salomo bodde. Du kan for eksempel lese en av Davids salmer eller Bibelens


179

tekst om David og Goliat. Fortellingen om hvordan Salomo fant ut hvem som var den rett e moren til et spedbarn, eller noen av Salomos ordspråk passer også bra.

Derett er begynner samtalen om David og Salomo. Om det er en gruppe det er vanskelig å få i gang, er det oft e lurt å starte med et spørsmål og en tenkepause. Du kan kanskje bruke noen av spørsmålene nedenfor:

• Hva syns du er det mest spennende eller viktigste i fortellingene om David?

• Hvorfor er David blitt en av Bibelens helter?

• Hva forteller historien om David og Batseba om kvinnene sin stilling i samfunnet på Davids tid?

• Hva var Salomo kjent for?

• Hva vil det si å være vis?

Stasjon 5: TegneserieOm dett e er elevenes første stasjon, må de skumlese gjennom teksten. De velger seg ut et tema i teksten og lager en tegneseriestripe i fi re bilder. Du kan ha lagd en stripe med fi re tomme ruter, eller elevene kan selv streke opp i boka eller på et ark. Lar du elevene tegne på et ark, kan du lage en veggavis med stripene slik at elevene kan få del i hverandres arbeid. For noen elever er det problematisk å tegne mennesker, både innenfor islam og jødedom er det bildeforbud. Ikke alle håndhever denne regelen like sterkt, men et alternativ er å skrive en kort fortelling eller lage illustrasjoner uten mennesker og dyr.

Avslutning: Felles vurderingDenne delen er ikke strengt tatt nødvendig, men likevel kan det være godt å stanse opp og se på om elevene opplever at de har lært noe av et opplegg. Du kan la elevene skrive logg eller ha en kort fellessamtale om hva elevene har gjort og lært, om hva som var morsomt, kjedelig, nytt ig eller vanskelig. De kan også gi deg et godt råd.

2 Veiledet lesing – Om JesajaHvem var Jesaja? Hvorfor har han en så rar hatt på seg? Denne gangen skal elevene arbeide med teksten i Vi i verden 7 om Jesaja (side 134–136). Forslaget til stasjoner i veiledet lesing bygger på forslaget ovenfor. Fungerte noen av stasjonene svært godt, kan du videreføre dem. Rammeverket kan videreføres til ny tekst. Denne gangen har vi også lagt inn et lite foredrag eller rollespill.

Før oppstart: Å opparbeide førforståelse av tekstenOm du tidligere har brukt veiledet lesing med yngre barn, vet du at illustrasjonene til teksten blir brukt både for å vekke barnas nysgjerrighet og forberede dem på selve teksten. Til denne teksten er det bare to illustrasjoner. Et maleri av Bartolommeo (1472–1517) og en illustrasjon av Atle Lillehovde. Om Bartolommeo fortelles det at han var elev av Roselli og ble påvirket både av Leonardo og Michelangelo. Han ble tidlig svært religiøs og gikk inn i Dominikanerordenen. Han er kjent for sine andaktsbilder. Atle Lillehovde er en allsidig illustratør og har illustrert Vi i verden 1–7.

For å bygge opp en god førforståelse av en tekst er det et poeng å snakke om selve layouten av sidene elevene skal arbeide med. Især for elever som strever med selve lesingen, vil dett e være hjelp til å skaff e seg oversikt og lett e tilgangen til teksten. Minn elevene på de ulike måtene de kan gå inn i teksten på. Ingressen fungerer som en liten oppsummering og gir elevene raskt oversikt over temaet. Margtekstene er den enkle inngangsporten, og teksten i de blå rutene er klippet rett fra Bibelen. Nedenfor fi nner du noen forslag til spørsmål og oppgaver som du kan bruke i denne innledende samtalen om teksten. Du kan godt starte samtalen med en tenkepause der elevene svarer skrift lig på ett eller fl ere spørsmål eller oppgaver:

• Se på maleriet på side 134 og illustrasjonen på side 135.

• Hvordan vil du beskrive ansiktsutt rykkene til Jesaja på de to bildene?

• Hva forteller maleriet og illustrasjonen om Jesaja?

• Hvem er menneskene som Jesaja snakker til (siden 135)?

• Hva er det illustrasjonen forteller om?

• Hva kan være grunnen til at han er så sint?


180

Stasjon 1: Arbeid med bibelteksteneOppgaven kan være som følger:

1 Les gjennom tekstene i de blå rutene på side 135 og side 136 minst to ganger.

2 Strek opp fi re kolonner i skriveboka. Skriv verb og substantiv fra den første teksten i de to første kolonnene, og verb og substantiv fra den andre teksten i de to siste.

3 Hva forteller valg av verb og substantiv om hva som skiller de to tekstene?

4 I den ene teksten er tre verb i imperativ. Sett en rød strek under dem. Hva er grunnen til at Jesaja bruker imperativ?

5 Velg ett substantiv og ett verb. Lag kryssorddikt. Lim kryssorddiktet på felles plakat.

Stasjon 2: Arbeid med tekst – leseteknikkerDet er fl ere måter å lese på. Elevene kan for eksempel holde blikket midt på siden og lese raskt rett nedover. De kan lese siden diagonalt nedover, eller de kan lese teksten på den vanlige måten. Her skal vi lese teksten på alle de tre måtene som er skissert ovenfor.Oppgaven kan være som følger:

1 Vi skal arbeide med tekst på forskjellige måter. Følg instruksjonen i teksten nedenfor.

2 Skumlesing 1: Hold blikket midt på sidene, og les rett nedover.

3 Skriv kort om hva teksten handler om.

4 Skumlesing 2: Fest blikket øverst i høyre eller venstre hjørne på teksten, og les diagonalt nedover sidene. Del opp siden, og les deler av siden (diagonalt) av gangen.

5 Hva handler teksten om? Skriv kort.

6 Les ingressen, margteksten og brødteksten nøye.

7 Har du fått noen nye opplysninger? Skriv kort.

8 Hva er fordelen med å kunne lese en tekst på forskjellige måter? Svar i én setning.

Stasjon 3: Foredrag eller rollespill om JesajaAt noen oppgaver inneholder elementer av valg, blir nesten alltid tatt positivt imot av elevene. Du kan la elevene velge om de vil lage et rollespill eller et lite foredrag om Jesaja. Både foredrag og rollespill kan framføres under vurderingen. Oppgaven kan være som følger:

1 Les teksten på side 134–136.

2 Velg om dere vil skrive et kort foredrag om Jesaja, eller om dere vil lage et rollespill. To og to samarbeider om foredraget. Hele gruppa kan være med i rollespillet.

3 Foredraget skal ikke vare mer enn i to minutt er, rollespillet i ikke mer enn fem minutt er.

Stasjon 4: Høytlesing, søkelesing og samtale om tekstenDenne stasjonen er lagt opp noe annerledes enn stasjon 3 og 4 i forrige opplegg. Elevene skal søke ett er nye, underlige eller vanskelige ord i teksten. Det er disse ordene samtalen skal handle om, men som du sikkert ser, blir det dermed også en samtale om innhold. Denne stasjonen bør være betjent.Oppgaven kan være som følger:

1 To og to elever leser teksten høyt for hverandre.

2 Les teksten en gang til. Finn tre ord på hver side (nye, «rare» (underlige) eller vanskelige ord). Skriv dem i boka.

3 Forklar ordene muntlig. Skriv ordforklaringer.

4 Samtale: Hvorfor har forfatt erne av boka valgt akkurat disse ordene når de skulle fortelle om Jesaja?

Stasjon 5: Spørsmål til tekstI denne oppgaven leser elevene gjennom teksten på side 134–136 og lager spørsmål til den.Oppgaven kan være som følger:

1 Les teksten på side 134–136.

2 Lag ti spørsmål til teksten. Spør også om innholdet i de blå rutene og om ting som har med bildene å gjøre.

3 To og to stiller spørsmål til hverandre.

4 Bytt partnere. Gjenta nummer 3.


181

Avslutning – VurderingVurderingen starter med at elevene viser fram rollespillene sine eller holder foredrag om Jesaja. Ett er hver gruppe som framfører, kan du be de andre gruppene om å komme med én positiv tilbakemelding og ett godt råd. Til sist skriver hver enkelt en logg hvor de forteller om noe som var vanskelig, og hva de har lært om Jesaja. De kan lese vurderingene sine for hverandre, eller du kan samle dem inn.

3 Veiledet lesing: Om PaulusHvorfor var Paulus så viktig for de kristne? Hvordan klarte han å holde motet oppe på de lange reisene sine? Hva var det som skilte Paulus fra de andre disiplene? Hva er en apostel?

Så er vi ved den siste av de bibelske heltene i denne boka. Ham kan vi lese om i Vi i verden 7, side 137–143. Umiddelbart kan det se ut som om det er mange sider, men bildematerialet er stort. Det lett er arbeidet med å opparbeide førforståelse av teksten betraktelig. Forslagene følger samme mal som tidligere, men vi har lagt brev, biografi og arbeid med kart inn i noen av stasjonene. På noen av stasjonene foreslår vi å feste elevenes arbeid til felles veggavis. Et tips er å la elevene lime arbeidet sitt på en plakat eller gråpapir som ligger ved gruppebordet. Da blir det mindre arbeid for deg siden. I tillegg kan du bruke ideene fra stasjonene om David, Salomo og Jesaja. Det er bare å velge og vrake.

Før oppstart: Å opparbeide førforståelse av tekstenHva forteller maleriene og illustrasjonene om Paulus? Hva er det de ikke sier noe om? Forteller de for eksempel noe om han var gift og hadde barn, eller hva han levde av? Bildet på side 137 framstiller Paulus med en bok. På bildet er han også tynn i håret. Caravaggios (1571–1610) maleri på side 139 er nesten like dramatisk som livet hans. Caravaggio het egentlig Michelangelo Merisi, men han ble kjent under navnet på sitt fødested. Elleve år gammel ble han foreldreløs, men var så heldig å bli lærling hos en etablert kunstmaler. Fire år senere reiste han til Roma, og via kjente kom han i kontakt med en av kardinalene der. Om det var misunnelse eller hans eget temperament som hadde skylden, er usikkert. Men sikkert er det at Caravaggio fi kk mange motstandere i Roma. Det endte noen ganger med fengsel. Til slutt rømte han, først til Napoli og så til Malta, hvor han døde i 1610. Atle Lillehovde står fortsatt for illustrasjonene. Hva forteller han om Paulus? Du kan la to og to se på bildene sammen og så ha en fellessamtale om bildene.

Stasjon 1: På tur med Paulus – arbeid med kartPaulus hadde tre store misjonsreiser. Bak i boka blant kopieringsoriginalene fi nner du et kart over middelhavsområdene. Nå skal elevene tegne inn Paulus’ reiser, skrive navnet på stedene han reiste til, og stedene han reiste fra. De skal også fargelegge kartet. Bakgrunnsstoff et er en tekst om Paulus’ misjonsreiser. Også den fi nner du blant kopieringsoriginalene. Den kan du kopiere i fi re eller fem eksemplarer og legge i plastmapper slik at fl ere elever kan lese samme tekst. Da sparer du deg for arbeid. I tillegg til dett e trenger elevene atlas.Oppgaven kan være som følger:

1 Les teksten om Paulus’ misjonsreiser.

2 Bruk atlas og fi nn stedene han reiste til.

3 Arbeid med kart. Tegn inn Paulus sine misjonsreiser. Sett inn navn på stedene han reiste til. Fargelegg kartet. Lim det inn i boka di.

Stasjon 2: På tur med Paulus – nett søk og bearbeidelse av informasjonStasjonen er de stasjonære maskinene i klasserommet eller et bord med bærbare. Dett e opplegget passer også godt som tema i en felles datatime for gruppa eller som en arbeidsplanoppgave. Elevene trenger skrivesaker.

Elevene bruker en søkemotor og skriver inn «Paulus’ misjonsreiser». De får opp fl ere lenker og velger en av dem. Her kan det være lurt å hjelpe elevene med å velge en side som passer for dem. Noen sider er mer lett leste enn andre, for eksempel vil elevene fi nne mye stoff på www.katolsk.no, men denne siden kan være for kompakt for noen av dem.Oppgaven kan være som følger:

1 Logg inn på maskinen, og skriv inn «Paulus’ misjonsreiser» i en søkemotor.

2 Velg én eller to artikler, og les dem nøye. Noter nøkkelord eller nøkkelsetninger i skriveboka.

3 Les raskt igjennom nett artiklene en gang til.

4 Bruk nøkkelordene eller nøkkelsetningene, og skriv et kort sammendrag.


182

Stasjon 3: På tur med Paulus – brev fra en fangevokterPaulus skrev brev. Det er brev som ble verdenskjente, og som leses den dag i dag. De tilhører den tidligste kristne litt eraturen. Utgangspunktet for brevet elevene skal skrive, er fortellingen på side 142–143. Brevene kan festes til en felles veggavis, slik at alle får lest hverandres brev.Oppgaven kan være som følger:

1 Se på illustrasjonene. Hva forteller illustrasjonene om? Skriv tre setninger.

2 Les teksten.

3 Tenk deg inn i rollen som en av fangevokterne. Skriv et brev om opplevelsen. Brevet er til en slektning som bor i en annen by i Romerriket. Husk å beskrive mer enn hva som skjedde – altså den ytre handlingen. Beskriv også den indre handlingen. Beskriv følelser og hva «du» tenker om det som skjedde i ett ertid. Brevet skal ikke være på mer enn én side.

Stasjon 4: Arbeid med teksten om Paulus i Vi i verden 7Denne stasjonen kan være betjent av lærer, men elevene kan også arbeide i par. Da er det oft e lett ere å få elevene til å arbeide:

1 Se raskt gjennom sidene 137–141. Hvordan er teksten bygd opp? Samtale.

2 Les ingress og margtekster. Hva handler teksten om? Samtale.

3 To og to leser brødteksten for hverandre (her kan noen «bare» lese ingress og margtekster). Hva vet de mer om Paulus nå? Samtale.

4 Skriv en kort biografi om Paulus. Skriv på ark, og fest det til en felles veggavis.

Stasjon 5: Arbeid med tekst – Paulus’ brevTekstene vi har valgt, er fra Paulus’ brev til korinterne. Det første eksempelet handler om kvinnenes stilling i menighetene (1. Kor 11, 2–16). Det andre eksempelet handler om kjærlighet (1. Kor 13, 1–13). Det tredje om tilgivelse (2. Kor 11, 1–11), og det fj erde er Paulus’ beskrivelse av seg selv (2. Kor 11, 16–33). Vi har også lagt ved en femte tekst fordi en gruppe oft e kan ha mer enn fi re medlemmer. Denne teksten handler om reisen Paulus skal gjøre til Korint (2. Kor 13, 1–13). Det er hans tredje reise dit, og kanskje gruer han for den. Tekstene fi nner du som kopieringsoriginaler bak i boka. Elevene kan lese tekstene høyt, men for noen elever kan det være problematisk å lese religiøse tekster høyt. Denne stasjonen bør være betjent.Oppgaven kan være som følger:

1 Les den utdelte teksten. Skriv noen setninger om hva teksten handler om. Samtale.

2 Skriv tre ukjente ord fra teksten. Forklar ordene for hverandre. Forteller ordene noe om hva teksten handler om? Samtale.

3 Noter verb, substantiv, adverb og adjektiv som beskriver temaet i teksten.

4 Lag ett eller fl ere kryssorddikt med utgangspunkt i oppgave 2. Kryssorddiktene skal handle om temaet i tekstene. Les diktene for hverandre. Snakk om de ulike tekstene. Fest diktene til en felles veggavis.


183

4 Prosjektarbeid om PaulusPå tur med PaulusPaulus var den første kristne misjonæren. Han gjorde tre store misjonsreiser. I cirka år 45–48 reiste han til Kypros og Lilleasia. I cirka år 49–53 gikk turen til Lilleasia, Makedonia og Hellas. Den tredje lange reisen hans begynte i år 52 og ble avslutt et i år 57. Den gikk til Efesos, Makedonia og Hellas.

Dett e opplegget vektlegger alle de grunnleggende ferdighetene. Elevene skal søke ett er informasjon og bilder på nett et. De skal bearbeide og presentere det de fi nner. De skal arbeide med kart og tidslinje. De skal fundere over tidsaspektet – hvor lang tid tok det for Paulus å komme seg fram? Rammen rundt presentasjonen skal være et reisebrev som enten

3 Skriv kort på pc om hvordan (transportmidler) en forstiller seg at han reiste fra sted til sted, hvor lang tid han brukte for å komme fra det ene stedet til det andre, hvilke farer eller utfordringer han kunne møte på underveis, og hvor lang tid han var på hvert sted.

4 Lagre teksten og tidslinja i mappa «Paulus reiser».

Oppgave 5: Reisebrev

1 Bruk all tilgjengelig informasjon: Vi i verden 7, egne notater fra oppgaver i boka og det som er lagret i «Paulus reiser».

2 Skriv som Paulus, og skriv et brev til menigheten i Jerusalem eller Roma om hvor han er, og hva han gjør der. Du kan godt fortelle om selve reisen. Fortell litt om de andre reisene også.

3 Samle opplysningene i et tankekart før skriving.

4 Skriv brevet på pc, og lagre det i «Paulus reiser».

Oppgave 6: Digital presentasjon om Paulus’ reiser.

1 Lag en digital presentasjon på fem til ti sider. Legg inn bilder, kart og tidslinja. Bruk enten reisebrevet som en ramme rundt presentasjonen, eller legg det inn som del av presentasjonen.

2 Bruk notatene som er skrevet underveis, til å «krydre» presentasjonen. Legg dem inn som tekst, eller les fra dem under selve presentasjonen.

3 Lagre presentasjonen i egen mappe og i fellesmappa. Vis presentasjonen for andre i gruppa.

knytt er det hele sammen, eller som er et selvstendig element i oppgaven. Du velger selv om du vil la elevene arbeide individuelt eller i grupper.

Du kan organisere dett e som et prosjektarbeid og arbeide fram en problemstilling sammen med elevene. Du kan bruke elementer i oppgavene og sett e dine egne rammer rundt gruppearbeidet. Oppgavene vi foreslår nedenfor, er ment som en idébank og kan også brukes som utgangspunkt for enkeltt imer eller økter. Når elevene skal presentere oppgavene for hverandre, kan det være en idé at mindre grupper presenterer for hverandre istedenfor at alle skal se alt. Oppgavene kan se ut som følger:

Oppgave 1: Notat om Paulus’ misjonsreiser

1 Søk på nett et. Skriv inn «Paulus’ misjonsreiser» som søkeord.

2 Noter stikkordsetninger under lesingen. Skriv en kort tekst på pc. Fortell om reisene hans.

3 Lagre notatet i en mappe kalt «Paulus reiser».

Oppgave 2: Foto og bilder fra stedene Paulus reiste til

1 Søk på nett et ett er bilder og foto. Skriv inn navnene på stedene Paulus reiste til. Husk at Makedonia både er navnet på et område i Hellas og et eget land.

2 Lagre bildene i en egen mappe kalt «bilder» i mappa «Paulus reiser». Husk å gi bildene navn når de lagres. Da blir det lett ere å lage en presentasjon.

Oppgave 3: Kart over Paulus’ misjonsreiser

1 Bruk atlas, og fargelegg kartet (kopieringsoriginal 9). Bruk fargestift er eller vannmaling.

2 Tegn inn Paulus’ misjonsreiser. Skriv inn stedsnavn. Bruk forskjellige farger på de ulike reisene hans. (Bak i Bibelen er det kart over reisene hans.)

3 Ta bilde av kartet, eller skann det inn i et dokument. Lagre det i mappa «Paulus reiser».

Oppgave 4: Tidslinje over Paulus’ reiser

1 Lag en tidslinje over Paulus’ reiser. Lag tidslinja enten på ark eller på pc.

2 Skriv inn reisemål og tid på tidslinja.


VI I VERDEN 7

Mari Ann Berg Beate Børresen Peder Nustad

7 77 77

LÆRERENS BOK


InnholdGenerell innledning

6 Innledning og introduksjon

10 Utdrag fra læreplanen i religion, livssyn og etikk

14 Fordelingen av lærestoffet på ulike trinn

17 «Filosofi sk samtale i klasserommet» – et kort innføringskurs

Islam, jødedom, buddhisme, hinduisme og livssyn

24 Kompetansemål i hovedområdet

26 Skjema over fagstoff, arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter





89 Metodetips 3: Eksemplariske opplegg. Innledning om veiledet lesing


Filosofi og etikk

114 Kompetansemål over hovedområdet


Kjønn, like og ulike




IKT




Verdispørsmål




Etisk tenking


139 Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i Elevbok

139 Metodetips 2. Å jobbe med arbeidsplan


Forts. neste side


Kristendom

158 Kompetansemål i hovedområdet







177 Metodetips 3: Eksemplariske opplegg. Innledning om veiledet lesing

Kirkehistorie




Kristen tro og etikk




Høytider og ulike menigheter




Tilleggsstoff

230 Kopieringsoriginaler

244 Høytidsliste

245 Ordliste til islam, jødedom, buddhisme og hinduisme

248 Litteraturliste

250 Lysark


Documents

Vi i verden 7 LV