Vi i verden 6 LV

VI I VERDEN 6

Mari Ann Berg Beate Børresen Peder Nustad

6 66 66

LÆRERENS BOK

00_ViV6-LaererensBok.indd 100_ViV6-LaererensBok.indd 1 10.07.2009 13:34:5610.07.2009 13:34:56

InnholdGenerell innledning

6 Innledning og introduksjon

10 Utdrag fra læreplanen i religion, livssyn og etikk

14 Fordelingen av lærestoffet på ulike trinn

17 «Filosofi sk samtale i klasserommet» – et kort innføringskurs

Kirkehistorie og kristenliv

24 Kompetansemål i hovedområdet

25 Skjema over fagstoff, arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter

26 Bakgrunnsstoff og kommentarer

46 Innledning til metodestoffet

46 Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i Elevboka

48 Metodetips 2: Å jobbe med arbeidsplan

53 Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg

Islam, jødedom, buddhisme, hinduisme og livssyn









Filosofi og etikk

118 Kompetansemål over hovedområdet


120 Hva er fi losofi ?





125 Menneskerettigheter




133 Fattig og rik





144 Krig og fred




150 Mangfold




Forts. neste side


Bibelen



Å fi nne fram i Bibelen




Det gamle testamente






Det nye testamente




Tilleggsstoff

192 Kopieringsoriginaler

200 Tekster

205 Høytidsliste

206 Ordliste til islam, jødedom, buddhisme og hinduisme

209 Litteraturliste

211 Lysark


87

Hinduisme

Livsstadier og kaster

Kortversjon

Det indiske kastesystemet har røtter tilbake til oppdelingen av samfunnet i fi re klasser i de gamle hinduistiske skriftene: prester (brahminer), krigere, bønder og handelsmenn og nederst tjenere. En slik klasse heter varna. Dagens kastesystem er en blanding av det gamle varna-systemet og en langt mer fi ndelt inndeling basert på ulike slektskapsgrupper. Disse gruppene heter jati, og svarer til det vi omtaler som kaste i Elevboka. Til sammen utgjør dette et hierarkisk system med høye og lave kaster. Omkring hver femte inder faller helt utenfor kastesystemet. I det tradisjonelle indiske samfunnet er de urene. I dag omtales de kasteløse som daliter. Mange daliter har funnet verdighet gjennom tilslutning til kristendommen eller buddhismen, men en del forsøker også å vinne status ved å defi nere seg inn i varna-systemet. De fi re livsstadiene som er presentert i Elevboka, gjelder i utgangspunktet bare for de tre øverste klassene. Tjenerklassen har ikke som oppgave å studere skriftene og blir derfor verken elever, skogboere eller asketer. Livsstadiene etterleves bare i liten grad i dag. Men de peker på at hinduismen er en religion både for det jordiske familie- og samfunnslivet og for asketen som trekker seg tilbake og konsentrere seg om det hinsidige. Kastesystemet defi nerer målet for enkeltmennesket ulikt etter hvilken kaste det tilhører. Livsstadiene defi nerer målet ulikt avhengig av alder. Til sammen viser dette noe av hinduismens mangfold og åpenheten for ulike mål og levesett.

Kaster og klasserDen hierarkiske organiseringen av varna-systemet er religiøst og rituelt begrunnet. På toppen er braminene, de prestene som rituelt sett er renest. De tre andre klassene følger nedover med større grad av urenhet. Nederst og utenfor selve varna-systemet er de kasteløse, grupper som regnes som så urene at de er urørbare for de andre klassene. Mens det bare er fi re klasser i varna-systemet, er det indiske samfunnet delt i fl ere titalls tusen kaster eller jati. Utgangspunktet for kastene er ulike funksjoner i landsbysamfunnet. I en landsby kan det for eksempel være en bondekaste, en rikshawkaste, en skopusserkaste osv. Kastetilhørighet er imidlertid basert på slektskap, ikke yrke. Man kan altså tilhøre

en bondekaste selv om man ikke selv er bonde. I en slekt som tilhører en rikshawkaste, kan det godt være at de fl este i dag driver en helt annen virksomhet, f.eks. kolonialhandel. Kastetilhørighet kan dermed si noe om yrke, men behøver ikke gjøre det. Kastene vedlikeholdes ved at ekteskap bare er tillatt med en fra samme kaste. En kaste kan dermed defi neres som de slektene man har lov til å fi nne sin ekteskapspartner innenfor. Kastene er ordnet hierarkisk ett er hvilke klasser i varna-systemet de tilhører. I utgangspunktet er altså bramin-kaster øverst og tjenerkaster nederst. Men det er slett ikke alltid åpenbart hvilken klasse en kaste hører hjemme i. En kastes plassering i


88

varna-systemet er i mange tilfeller gjenstand for diskusjon og strid. En kaste som selv hevder å tilhøre presteklassen, kan for eksempel av andre prestekaster stemples som en tjenerkaste. Det å gjøre krav på en høyere posisjon i varna-systemet kan være et middel for sosialt avansement for en gruppe mennesker. Kastesystemet som hierarki er dermed ikke så statisk som det kan se ut for ved første øyekast. Diskriminering på bakgrunn av kaste har vært og er et utbredt problem i det indiske samfunnet. Den indiske grunnloven forbyr forskjellsbehandling på grunnlag av kaste og i det hele tatt å klassifi sere enkelte grupper som urørbare. Men tradisjonene er vanskelig å endre, og de kasteløse, dalitene, er fortsatt oft e på bunn i samfunnet. Det er vanskelig å anslå hvor stor del av den indiske befolkningen som kan betraktes som daliter, blant annet på grunn av uenighet om hvem som teller som kasteløse. Tallet i Elevboka, 200 millioner, eller hver femte inder, er et relativt moderat anslag. Likevel er det et svimlende høyt tall. Problemet med undertrykkelse av daliter er altså noe som angår svært mange mennesker. Årsaken til at dalitene har vært klassifi sert som urene, er først og fremst religiøs og rituell. Men til en viss grad har det også sammenheng med at dalitene har utført de mest skitne oppgavene i samfunnet, som avfallshåndtering, slakting og behandling av de døde. I det siste århundret har det foregått en politisk bevisstgjøring blant dalitene. Mange har avvist hinduismen som religion på grunn av kastesystemet. Ambedkar, en av forfatt erne av den indiske grunnloven, er en av disse. Han konverterte til buddhismen, og i dag er ambedkar-buddhismen en viktig religiøs retning på det indiske subkontinentet. Den kristne kirken har drevet utstrakt misjon blant daliter. Men det er også de som foretrekker å kjempe for sin verdighet innenfor det hinduistiske rammeverket. For dem har en strategi vært å defi nere seg inn i varna-systemet, som tjenerkaster. I de største byene og blant hinduer som bor utenfor India, mister kastesystemet noe av sin funksjon og legitimitet. Over tid fører det til at kastetilhørigheten svekkes. I dag er det mange indere som ønsker å kunne gift e seg utenfor sin egen kaste.

Merknad: Under hinduistiske tilbedelsesseremonier, puja, får de tilbedende et rødt merke i pannen. Merket er et tegn på hengivenhet og har ikke noe med kaste å gjøre. En misforståelse har ført til at mange i Vesten omtaler merket som kastemerke.

LivsstadierTeksten om de fi re livsstadiene fi nner vi i Manusmirti. Det er en gammel og respektert tekst, men den tilhører ikke den kjernen av tekster som regnes som vedaen. Manusmirti knytt er de fi re livsstadiene til de tre øverste klassene. Tidspunktet for innvielsen

indikerer en rangordning mellom klassene: Prestene skal innvies i yngre alder enn de andre to klassene. For en hindu er det viktig å delta i samfunnet og gi sitt bidrag for å opprett holde det. Men det kan også være et mål å oppgi alt ansvar for å søke frelse som asket. Forestillingen om de fi re livsstadiene gir et redskap til å håndtere spenningen mellom disse målene ved å knytt e dem til forskjellige tidspunkt i en manns liv. Opprett holdelse av samfunnet er viktig i en periode av livet, som familieforsørger. Oppgivelse av samfunnet er viktig i en annen periode, som omvandrende asket. Elevstadiet innledes med innvielsen og den hellige trådseremonien. Ritualet markerer at gutt en er voksen. Han kan nå studere de vediske tekstene og delta i ritualene. Familieforsørgeren lever ut det ene av hinduismens to mål: opprett holdelse av samfunnet. Siden det er han som skaff er mat og husvære til alle andre familiemedlemmer, er han vesentlig for samfunnet. Manusmirti framhever derfor familieforsørgeren som den viktigste rollen. Skogboerstadiet er en slags pensjonistt ilværelse der mannen drar ut i skogen for å fordype seg i de hellige tekstene og ritualene. Han kan gjerne ta med seg kona si, og han beholder en nærhet til landsbyen, blant annet ved at han får gaver derfra. I det siste stadiet oppgir mannen all tilknytning til familien og landsbyen for å bli en omvandrende asket. Asketen bruker all sin tid på å konsentrere seg om den ytt erste virkeligheten for å oppnå frelse. Frelsen i hinduismen er knytt et til moksha. I bramansk tenking er moksha frigjøring fra gjenfødelsessyklusene ved at individet går opp i altet når det dør. Mange hinduer forestiller seg at moksha er en himmelsk tilværelse i nærheten av hovedguden. I dag er det få konkrete plikter som er knytt et til livsstadiene. Familieforsørgerstadiet har størst betydning i samfunnet, i tråd med vurderingen i Manusmirti. Det tredje stadiet er i praksis helt borte. Asketiske organisasjoner er populære, men bare et mindretall blir likevel asketer. Forestillingen om livsstadiene er nå tilgjengelig som ressurs for fortolkning av livets ulike faser også for de laveste klassene. Ved å gjennomføre innvielsesritualet kan kaster som assosieres med tjenerklassen, påberope seg en annen og høyere status. Manusmirti deler en kvinnes liv i tre livsstadier, som jente, kone og enke. Kvinnens livsstadier er altså knytt et til hennes relasjon til en mann. Tradisjonelt har det ikke vært likestilling mellom kjønnene i hinduismen. Mannen er familiens overhode, og kvinnen må vise ham respekt. Kvinnens rolle som kone og mor blir høyt verdsatt , men til gjengjeld har enker tradisjonelt blitt sett ned på. Samtidig fi ns det mange sterke kvinnelige rollemodeller i den hinduistiske mytologien, og kvinner har oft e hatt framtredende posisjoner i styre og stell.


89

Gjennom livet som hindu

Kortversjon

De hinduistiske tekstene beskriver 16 forskjellige overgangsritualer. Ritualene markerer ulike viktige begivenheter i livet, fra unnfangelsen til døden. Bare enkelte konservative brahminer går igjennom alle ritualene. Ekteskapsritualet og kremeringsritualet er nødvendig ifølge de hinduistiske skriftene. Mange gjennomfører den hellige trådseremonien i forbindelse med bryllupet. Navnegivingsseremonien etter at barnet er født, er også en vanlig seremoni blant hinduer. For øvrig er det stor variasjon i hvilke seremonier som gjennomgås, og hvordan de utføres. Hinduismen har ingen normative beskrivelser av ritualene. Overgangsritualene kalles samskaraer, som betyr renselse. Tanken er at ritualene renser mennesket og gjør kroppen hellig. De fl este ritualene er knyttet til de to første livsstadiene, elev- og familieforsørgerstadiet.

Fødsel og barndom og ungdomstidDet første ritualet i rekken av 16 samskaraer er plassering av sæden. Ritualet gir en rituell ramme rundt seksualakten og forsøket på å få barn. To andre ritualer følger før barnets fødsel: ritualet for å få en gutt og ritualet der kvinnens hår deles for å hindre angrep fra onde ånder. Ett er selve fødselsritualet følger fem ritualer for det lille barnet: Navnegiving, gå ut-ritualet første gang barnet blir tatt med utenfor huset, matspisingsritualet første gang barnet inntar annen føde enn morsmelk, hårklippingsritualet når barnet er mellom ett og tre år gammelt og hull i ørene-ritualet når barnet er mellom tre og fem år. Av disse er navnegivingsritualet det de fl este hinduer i dag gjennomfører. Mange hinduer går til en prest for å få lagd horoskop for barnet. Horoskopet forteller hvordan barnets liv vil bli, og gir hjelp til å velge barnets navn. Noen får forbokstaven i navnet til barnet fra presten og velger navn ut fra dett e selv. Andre får hele navnet fra presten.

UngdomstidenDen hellige trådseremonien er det ritualet som er beskrevet i teksten i Elevboka. Ritualet innvier unge gutt er til studiet av de hellige tekstene og markerer overgangen til det første livsstadiet, elevstadiet. Derfor er det tradisjonelt bare gutt er fra de tre øverste klassene som går igjennom dett e ritualet. I innvielsen får gutt en den hellige tråden, en tredelt tråd som han skal gå med over den venstre skulderen. Han lærer også gayatri-mantraet, et mantra som regnes som spesielt kraft fullt i hinduismen. Innvielsen regnes som gutt enes annen fødsel. Innvielsen og den hellige tråden er redskaper som kan brukes til å vise at man tilhører en av de tre øverste klassene. Grupper som mange mener tilhører den laveste klassen, kan søke å øke sin status ved å utføre dett e ritualet.


90

Ekteskap og dødEkteskapet og familien er tradisjonelt svært viktig i hinduismen. I teksten fra manusmirti i Elevboka framgår det at familieforsørgeren, det vil si ektemannen, regnes som den viktigste personen i samfunnet. Likeledes er kvinnens rolle som hustru og mor helt sentral. Familien gir sammenheng og tilhørighet. Uten familie står man utenfor samfunnslivet. I de store byene i India er dett e til en viss grad i endring. Bryllupet er nødvendig for at samfunnet skal regne et par som gift . Ved siden av kremeringen er dett e det ritualet som fl est gjennomfører. Et tradisjonelt hindubryllup varer oft e i fl ere dager, med mange ulike seremonier, mye selskapelighet, god mat, dans og sang. Dermed er ekteskapsritualet oft e det ritualet som er dyrest å gjennomføre. Bruden og brudgommen blir sett på som representanter for guden og gudinnen, noen steder som en prins og en prinsesse. Ekteparene i gudeverdenen er også viktige rollemodeller for hinduistiske ektepar. Ritualene varierer fra sted til sted. Oft e er de svært omfatt ende, og i løpet av bryllupsfeiringen er det gjerne et titall ulike seremonier som brudeparet går gjennom. I noen tradisjoner reiser brudgommen til bryllupsstedet på en hvit hest. I dag bruker noen en åpen limousin istedenfor.

DødMange hinduer ønsker å gå døden i møte med åpne sanser. Vann fra den hellige elva Ganges kan rense bort synd, og mange vil gjerne ha en dråpe av dett e vannet på leppene før de skal dø. Kremering er det vanligste ritualet blant hinduer, selv om begravelse også forekommer. Brenningen av den døde kroppen frigjør sjelen til en ny gjenfødelse eller til å gå over i forfedrenes verden. Hellige menn har oppnådd frelse og gjenfødes ikke. Derfor kremeres de heller ikke, men legges i elver eller spesielle graver. Disse gravene blir gjerne valfartssteder. Kremeringen skal skje så raskt som mulig, helst samme dag. Den religiøse begrunnelsen for dett e er at døden er uren. Praktisk har det også vært viktig å kvitt e seg med den døde kroppen før forråtnelsesprosessen og bakterier gjør den til en smitt ekilde. I India har kremeringen tradisjonelt foregått ute. Den døde blir lagt på en haug med brennbart materiale, og den eldste sønnen tenner på bålet. Reglene for kremering i Norge forbyr denne skikken. Her kan den eldste sønnen eller den dødes nærmeste isteden tenne et lys som er lagt på toppen av kisten. Det symboliserer tenning av kremeringsbålet. Ett er kremeringen har familien en sørgeperiode i elleve dager. Da regnes de som urene og kan ikke dra til tempelet. Bildet og statuer på husalteret må tildekkes. Hver dag ofres en risklump. I det første året ett er et dødsfall utføres tilbedelsesritualer av den døde med ofring av en risklump én gang i måneden.


91

Livssyn

Gjennom livet som humanetiker

Kortversjon

Humanismen hevder at det ikke fi ns noe liv før eller etter livet her på jorda. Meningen med livet er å leve omsorgsfullt og ansvarlig. Hver enkelt må tenke, handle og ta ansvar ut fra egen overbevisning. Siden alle mennesker uavhengig av tro og livssyn har behov for å feire og markere spesielle hendelser i livet som fødsel og død, er det viktig at det også fi ns seremonier som ikke tar utgangspunkt i religiøs tro og praksis. Human-Etisk Forbund har derfor utviklet seremonier knyttet til et barns fødsel, overgang fra barn til voksen, ekteskapsinngåelse og død. Disse seremoniene har en ramme og et innhold som uttrykker et humanistisk livssyn. Human-Etisk Forbund (HEF) er mest kjent for sine alternative seremonier. Forbundets opprinnelse og historie er i særlig grad knyttet til kampen for slike. Særlig gjelder det kampen for alternativ konfi rmasjon i 1950-årene. 1. januar 2006 skiftet seremoniene navn fra «borgerlig» til «humanistisk». Det er fi re humanistiske seremonier: navnefest, konfi rmasjon, vigsel og gravferd. De har forskjellig historie og innhold. Den eldste og mest utbredte er konfi rmasjonen, som ble arrangert første gang i 1951, og som i 2005 hadde nesten 17 prosent av norske 15-åringer som deltakere. Den nyeste er vigsel. HEF fi kk vigselsrett i 2005. Forbundet har ikke rett til å gjennomføre partnerinngåelser. Man blir ikke medlem av å være med i en humanistisk seremoni. Kampen for alternative seremonier er ledd i Human-Etisk Forbunds generelle kamp for et pluralistisk og tolerant Norge.

Humanisme og Human-Etisk ForbundOrdet humanisme kommer fra et latinsk ord som betyr menneskelig. Livssynet humanisme sett er mennesket og menneskelivet i sentrum. Humanismen går tilbake til antikken og har siden vært en viktig del av europeisk historie og kultur. Selve begrepet humanisme er yngre. Det stammer fra 1300-tallet. Det har alltid vært et element av religionskritikk i humanismen. De fl este humanister i dag tror ikke på guder eller på et liv ett er døden. Du fi nner mer bakgrunnsstoff i Vi i verden 5 Lærerens bok fra side 85. Ifølge humanismen er meningen med livet å skape et godt liv for alle mennesker og for naturen. Dett e kan vi gjøre fordi vi har fornuft og kan tenke og føle.

Vi kan derfor vite hva som er bra, og hvordan vi skal gjøre det som er bra. I læreplanen brukes både «humanisme» og «livssynshumanisme» om et ikke-religiøst livssyn. Dett e er en spesiell forståelse av «humanisme» som man må være seg bevisst som lærer. Det er en forståelse som støtt es av livssynshumanistenes egen oppfatning. I Norge er mange humanister medlem av Human-Etisk Forbund (HEF). Humanetikk er et norsk ord for humanisme. HEF vedtok i 2005 å bruke begrepet «humanistisk» istedenfor «humanetisk». Humanistene i Human-Etisk Forbund (HEF) mener at det ikke fi ns noe liv ett er døden. De legger også, som alle humanister, vekt på at mennesket må tenke selv, være kritiske til rådende meninger og


92

samfunnsforhold og kjempe mot all urett ferdighet. Dett e ligger til grunn for HEFs arbeid med alternative seremonier.

SeremonierÅ utvikle borgerlige eller sekulære seremonier for merkedager i den enkeltes liv har vært et av de viktigste arbeids- og kampområdene for Human-Etisk Forbund. Da HEF ble stift et i 1956, hadde grunnleggerne allerede arrangert borgerlig konfi rmasjon i Oslo i noen år. Dett e arbeidet er knytt et til det generelle arbeidet for demokrati og menneskerett igheter som står sentralt for humanister. Tanken er at det skal være mulig for alle mennesker å feire eller markere sentrale hendelser i livet uten religiøse symboler eller handlinger. Det er ikke bare fraværet av religion som er viktig, slik som for eksempel i en tradisjonell borgerlig vielse. Seremoniene skal også utt rykke det sentrale i et humanistisk livssyn, nemlig at menneskene er fornuft ige og selvstendige, at de lever i et forpliktende fellesskap med andre og at vi bare har dett e ene livet. Derfor må den enkelte fi nne og realisere meningen med livet her på jorda.

RitualerAlle religioner har ritualer som leder det enkelte individ gjennom tilværelsen. Ritualene styrer den enkelte inn i fellesskapet som nyfødt og som ung, fra enslig til gift , og fra levende til død. Ritualene markerer et skift e og er selv med og skaper forandringen. Det er for eksempel først når den udøpte har fått vann på hodet eller kroppen og de rett e ordene er lest, at han tilhører det kristne fellesskapet. Det er handlingene som skaper overgangen fra ikke-kristen til kristen. Samtidig som de også er en feiring av begivenheten. Det samme gjelder for for eksempel vielsesseremonien. Først med den er paret gift , men vielsen er også en fest. Og den riktige begravelsesseremonien skal hjelpe den døde på reisen til dødsriket samtidig som den døde hedres og de sørgende trøstes.

Humanistiske seremonier har selvsagt ingen slik religiøs funksjon. De er ment som hjelp til feiring og markering og til glede og fellesskap. Eksistensen av humanistiske seremonier viser også at ikke alle mennesker i Norge er religiøse, og seremoniene gir et alternativ til dem. Samtidig understrekes det at det å ha behov for å markere overganger i livet, ikke er et religiøst behov, men noe grunnleggende menneskelig. Det gir også en mulighet til å framheve den enkelte, anerkjenne vedkommende og vise kjærlighet og omsorg i stilfulle og verdige former. Human-Etisk Forbunds kamp for sekulære seremonier og seremonirom har også bidratt til synliggjøre at Norge ikke er så homogent som mange later til å tro. Den har fokusert på vanskeligheter og ubehag knytt et til det å være minoritet og annerledes.

Humanistiske seremonierHuman-Etisk Forbund (HEF) er mest kjent for sine alternative seremonier, arrangementer for mennesker som ikke ønsker religiøse ritualer ved overganger i livet. HEF har utviklet seremonier for at også personer som ikke er religiøse, skal kunne ha en verdig ramme omkring viktige hendelser i sine liv. Seremoniene skal være med på å skape høytid og mening ved både glade og triste hendelser. Seremoniene skal også bidra til refl eksjon over disse hendelsene. Hva ønsker vi for et barn? Hva er det å bli voksen? Hva innebærer et samliv? Hvordan forholder vi oss til døden? Med utgangspunkt i et humanistisk livssyn er rammene og symbolene i de enkelte seremoniene sekulære og rasjonelle. Det henvises til humanistiske verdier, ikke transcendente eller mystiske, slik som i religiøse ritualer. Det er ingen prester og ingen religiøse innslag. Kampen for seremonier løsrevet fra religion, særlig konfi rmasjon og gravferd, har vært en kamp som har betydd mye for synliggjøringen og organiseringen av folk med et humanistisk livssyn i en egen organisasjon, Human-Etisk Forbund. Det at så mange humanister er medlemmer av en organisasjon, er spesielt i verdenssammenheng. Det at så mange bruker humanistiske seremonier, er også helt spesielt for Norge. Den første borgerlige konfi rmasjonen foregikk i Oslo i 1951. Human-Etisk Forbund ble stift et fem år ett er, i 1956. Disse to hendelsene henger nøye sammen. Stift elsen og utviklingen av humanismen som et organisert livssyn har vært sterkt knytt et til kampen for alternative, sekulære seremonier. På stift elsesdagen 9. april 1956 fi kk HEF 256 medlemmer. I dag, i 2006, har forbundet ca. 70 000 medlemmer. Fra starten av ble disse seremoniene kalt «borgerlige» for å markere at de er åpne for alle borgere. Man behøver ikke være medlem av HEF for å delta, og barnet i navnefesten og ungdommen i konfi rmasjonen blir heller ikke medlem i kraft av seremonien. Dett e skiller dem fra tilsvarende religiøse ritualer. På landsmøtet i Human-Etisk Forbund 23.–25. september 2005 ble det vedtatt at seremonienes navn skal endres fra «borgerlig» til «humanistisk». Dett e for å understreke at seremoniene er forankret i det humanistiske livssynet. I tillegg til kampen for alternative seremonier arbeider HEF også for nøytrale seremonirom som kan brukes av dem som ikke er kristne. Dett e gjelder særlig krematorier eller gravferdsrom som stort sett alltid er vigslet og dekorert med kristne bilder og symboler. I tillegg er de fl este gravlunder i Norge kristent vigslet og underlagt Den norske kirke. Fra 1997 er det ikke lenger obligatorisk kirkelig vigsling av nye gravlunder. Nært knytt et til kampen for sekulære seremonier står HEFs kamp for et skille mellom stat og kirke og mot kristen formålsparagraf i barnehage og skole. Forbundet kjemper også generelt for toleranse og minoriteters rett igheter.


93

NavnefestHumanistisk navnefest er en seremoni for å feire at et barn er født og har fått et eget navn. Seremonien fi nner sted i rådhus/kommunehus, kulturhuset eller samfunnshuset og inneholder musikk, sang, diktlesning og tale for dagen. Seremonien varer ca. én time. Barnet får en vakker minnetavle under seremonien. Slektninger og venner er velkomne til å delta. Humanistisk navnefest arrangeres av de fl este lokallag og er åpen for alle. Ingen blir medlem i Human-Etisk Forbund ved å delta i navnefest. Den første humanistiske navnefesten ble holdt i Gjøvik i 1988. Da var det to barn som ble feiret. HEF hadde tidligere hjulpet til med private feiringer. Dett e var første gang en slik feiring foregikk i et off entlig rom. Nå feires det navnefest over hele landet med opp til 2000 barn per år. Det er en seremoni som er stadig økende, særlig i Oslo.

Konfi rmasjonKonfi rmasjonen er den eldste og mest kjente av de humanistiske seremoniene. Det startet i 1951 med 34 konfi rmanter som ble feiret i Universitetets Aula i Oslo. Fra 1952 foregikk seremonien i Oslo Rådhus. Daværende kirke- og undervisningsminister Lars Moen var til stede på den første feiringen i 1951. Det mått e han stå til rett e for i Stortinget ett erpå. Flere mente at en slik seremoni var starten på undergangen for vår kultur. I 2006 var det ca. 11 000 som konfi rmerte seg i HEFs regi. Det er 16,7 prosent av Norges 15-åringer. 85 prosent av alle 15-åringer i Norge konfi rmerer seg. Fram til 1968 var det borgerlig konfi rmasjon bare i Oslo. Det året var det også konfi rmasjon i Bergen, og rett ett er i Trondheim, Stavanger og Tønsberg. I dag feires humanistisk konfi rmasjon over hele Norge, også på Svalbard og, ved hjelp av brevkurs, i utlandet. Alle konfi rmantene må følge et forberedende kurs i livssyn og etikk. Tanken med kurset er å styrke de unges evne til å tenke og handle selvstendig samt å utvikle evnen til omtanke, respekt og toleranse. Som et ledd i kurset deltar konfi rmantene i en humanitær innsamlingsaksjon. Kurset avslutt es med en fest for konfi rmantene med familie og venner. Det er sang og taler, og de unge får et diplom som bevis på at de har deltatt i konfi rmasjonskurset og -seremonien. Konfi rmasjon kommer av latinske confi rmare, som betyr støtt e, styrke, gjøre fast, bekreft e. I de humanistiske seremoniene har konfi rmasjon betydningen styrke og støtt e. Slik har det vært siden den første borgerlige konfi rmasjonen fant sted i Oslo i 1951. Den norske kirke har fram til 1981 lagt vekt på betydningen «bekreft e». Konfi rmantene bekreft et fram til den tid det løft et som ble gitt på deres vegne da de ble båret til dåpen. Siden 1981 har også den kristne konfi rmasjonens hovedsiktemål vært å undervise og styrke de unge. Fram til 1911 var det konfi rmasjonsplikt i Norge. Konfi rmasjonen har hatt stor formell betydning. Ikke å ville konformere seg eller ikke å klare

konfi rmasjonen kunne medføre store praktiske problemer ved fl ytt ing, ansett else, gift ermål og liknende. Det kan forklare den sterke stillingen konfi rmasjon har hatt , og har, i det norske samfunnet. Det var nett opp arbeidet med et alternativ her som ble et startpunkt for HEF.

VigselHumanistisk vigsel feirer inngåelse av samliv med utgangspunkt i humanistiske verdier: kjærlighet, likeverd, gjensidig respekt og toleranse. Seremoniens innhold utformes i samarbeid med dem som skal vies. Den kan foregå på forskjellige steder, gjerne et sted som er viktig for paret. Sentralt i seremonien er vigselserklæringen og en personlig tale til paret. Ellers består seremonien av diktlesing, musikk eller andre kulturelle innslag. Minst én av partene må være medlem av HEF. HEF fi kk vigselsrett i 2005. Nytt årsaft en, 31. desember 2004, foregikk den første humanistiske vielsen i Norge. HEF har lenge kjempet for homofi les rett igheter og ønsker også rett til å gjennomføre humanistisk partnerskapsinngåelse. Det har de ikke fått ennå, men forbundet tilbyr rådgivning og hjelp ved feiringen, for eksempel gjennom en tale, ved partnerskapsinngåelse. Fra 1995 har HEF arrangert seremonier rundt ekteskapsinngåelse uten å ha vigselsrett . I 1995 ble det foretatt 21 slike seremonier. Tallet steg til 107 i 2004. I 2005 ble det foretatt 481 humanistiske vigsler. Humanistisk vigsel er den eneste seremonien som ikke har hatt betegnelsen «borgerlig» Borgerlig vigsel er noe annet. I 1918 ble det mulig å inngå ekteskap i Norge uten religiøse ritualer. Problemet med å kalle vielsen «borgerlig» var en praktisk grunn til å skift e betegnelse på alle seremoniene – fra borgerlig til humanistisk.

GravferdHumanister tror ikke på et liv ett er døden. Humanistisk gravferd er en høytidelig seremoni til minne om avdøde. En person fra HEF leder seremonien og holder minnetalen. Ellers er det musikk, diktlesing og tilsvarende innslag. Hovedvekten er på avdøde og på de pårørendes behov for å minnes og trøstes. Humanistsymbolet, Happy Man, kan sett es på gravsteinen. Da Fridtjof Nansen døde, ble det holdt en borgerlig gravferd fra trappen til Universitetets Aula i Oslo 17. mai 1930. Det var et engangstilfelle. Borgerlig gravferd ble ikke vanlig før på slutt en av 1900-tallet. 1969 ble den første borgerlige gravferdstalen holdt av HEFs grunnlegger Kristian Horn. I 1992 var det 183 gravferder i HEFs regi, i 1995 395. Det er særlig i forbindelse med gravferd at behovet for nøytrale seremonirom har blitt tydelig. Mens de andre seremoniene lett kan foretas i forskjellige typer staselige hus eller rom, er det vanskeligere med gravferd. Alle krematorier er kapeller. De er vigslet til gudstjeneste, og de er smykket med kristne symboler. I Norge er


94

gravlunder vigslet (dem fra før 1997) og det er Den norske kirke som har ansvaret for dem. HEF arbeider for at gravlunder ikke skal ha tilknytning til en spesiell religion eller et spesielt livssyn. Fra 2001 er det blitt tillatt å ha askespredning i Norge. Man må søke Fylkesmannen om å få spredt asken ett er avdøde. HEF hjelper til både med slik søknad og med en eventuell seremoni i forbindelse med spredningen. Før 2001 var det også mulig, men vanskelig, å få utført askespredning. Høsten 1997 medvirket Human-Etisk Forbund for første gang ved en askespredningsseremoni. Det er foreløpig svært få som ønsker dett e. I Oslo og Akershus er det blitt innvilget 99 søknader om askespredning mellom 1997 og 2005. 158 personer har fått forhåndstillatelse til aksespredning ett er sin død, også i Oslo og Akershus. I andre fylker øker også antallet søknader.

Kampen for rett til bisett else istedenfor begravelse gikk forut for kampen for borgerlig og humanistisk gravferd. Radikale, såkalte fritenkere, mennesker over hele Europa kjempet for rett en til kremasjon på slutt en av 1800-tallet. Kristne kirker kjempet mot denne rett en, den ble forbundet med hedenskapet i det førkristne Europa, men ett er hvert er det også fl ere og fl ere kristne som kremeres. I 1889 ble Norsk Ligbrændingsforening stift et i Kristiania. Ett er hvert kom det fl ere tilsvarende foreninger over hele landet. I Norge fi kk vi det første krematoriet i 1907. Det var i Bergen. I 1909 ble det bygd et krematorium i Kristiania.


95

Innledning til metodestoffetI hovedområdet om religioner og livssyn presenterer vi i det eksemplariske opplegget et undervisningsopplegg knytt et til ekteskap og partnerskap. Innfallsvinkler til temaet er: intervju, fi losofi sk samtale, gruppearbeid (hvor vi bruker elementer fra prosjektorientert metode), arbeid med tekst, spørsmål til tekst, og planlegging og gjennomføring av et festmåltid. I opplegget inkluderer vi også kapitlet «Gjennom livet som kristen». På verkets cd vil du fi nne lydspor og, bak i Lærerens bok lysark som bygger opp under opplegget. Gjennom arbeid med elevoppgavene får elevene trent på alle de grunnleggende ferdighetene. Når det gjelder matematikk, får elevene trent på å regne i både vestlig, jødisk og muslimsk tidsregning. De får en oppgave i statistikk om folketall og religiøs tilhørighet. I arbeidet med tekst foreslår vi at elevene ordner notatene sine i rutenett og tankekart. I en annen oppgave er innfallsvinkelen til temaet å studere og skrive om bildene. Oppgavene inneholder fl ere tekstskapingsoppgaver, blant annet e-post. Elevene får øve på de muntlige ferdighetene ved å bruke forskjellige samtaleteknikker, deriblant fi losofi sk samtale. En oppgave foreslår å bruke en enkel form for dukketeater. Arbeid med ord og begreper følger på forskjellige måter hvert eneste oppgavesett , blant annet ved å bruke memory-kort.

I Elevboka er elevoppgavene i islam og jødedom og i buddhisme og hinduisme satt sammen, mens humanismen, eller livssyn, har egne oppgavesider. I Lærerens bok behandler vi derimot tradisjonene hver for seg. Filosofi sk hjørne er plassert i den tradisjonen de hører hjemme. Vi repeterer gangen i fi losofi sk samtale spesielt nøye under kommentarstoff et i islam og humanisme, men mønsteret er det samme, uavhengig av tradisjon. På nett stedet vårt fi nner du øvelses- og testoppgaver. Arbeidsplanen går over fj orten dager. Den er i særlig grad knytt et til borgerlig vielse og partnerskap, men i matematikkfaget kan elevene ta utgangspunkt i hvilken som helst av tradisjonene når de skal regne på hva det koster å holde et bryllup. I samfunnsfag kan elevene undersøke hva jussen sier om ekteskap, partnerskap og samboerskap. Vi foreslår å avslutt e temaopplegget med en fest med mat fra fl ere tradisjoner. Den første siden på arbeidsplanen viser hvilke mål trinnet og eleven har for arbeidsplansperioden. Dessuten er det satt av plass til å informere foreldrene, blant annet om arbeidsmåter. Den andre siden gir noen forslag til arbeidsoppgaver knytt et til temaet, og den tredje siden har en skisse til elevenes timeplan. Til sist har vi med spørsmål til vurdering. Mal til arbeidsplanen fi nner du på nett stedet til Vi i verden.


96

Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i Elevboka

Islam

Filosofi sk hjørne side 49Hva vil det si å lytt e? Vi foreslår å åpne med å øve på elevenes lytt eferdigheter før du starter med selve oppgaven. Vi kaller øvelsen for del A og oppgaven for del B. Det kan være hensiktsmessig å bruke to separate fi losofi økter fordi det er oft e bedre med to kortere økter enn én stor og lang fi losofi økt. Elevene mister konsentrasjonen, og engasjementet i samtalen avtar.

Del A Øvelse: Å lytt e til hverandre uten å tolkePultene bør være plassert i hestesko før samtalen begynner. Øvelsen viser at det kan være vanskelig å lytt e til hverandre. Elevene skal trene på å gjengi det en annen sier uten å tolke eller komme med egne vurderinger. Fortell elevene at de skal trene på å lytt e, og presenter dem for ett punkt i øvelsen av gangen.Øvelsen foregår slik: Alle deltakerne får et nummer gjennom å telle i rekkefølge fra én og oppover, eller du kan bruke elevnummeret i «klasselista.» Lederen har en terning med tall fra én til 12 eller fra én til 20. Hvis det er fl ere enn 20 elever, brukes to terninger. (som 12- eller 20 kantet – alt ett er gruppas størrelse.)

1 Deltakerne (elevene) skriver fi re setninger om noe de har opplevd som de vil fortelle de andre.

2 Lederen slår terningen. Den som får sitt nummer, leser det hun (A) har skrevet.

3 Lederen eller den som nett opp leste, slår terningen. Den som får sitt nummer, forteller hva (A) har lest.

4 Lederen spør alle om de er enige i at dett e er det (A) leste. De som er enige, kan reise seg eller rekke opp hånden. Derett er kan en av dem som er enige, spørre en av dem som ikke er enige, om hva som var feil. Samtale. Om det ikke stemmer, slår hun terningen igjen. Den som får sitt nummer, forteller hva (A) har lest.

5 Slik holder dere på helt til dere kommer fram til en riktig gjengivelse. Legg merke til at alle skal avgjøre dett e, ikke bare den som leste.

6 Lederen slår terningen. Den som får sitt nummer, gjengir meningen, altså tolker, i det som (A) leste.

7 Lederen spør alle om dett e er meningen i det (A) leste. De som er enige, kan reise seg eller rekke opp hånden. Derett er kan en av dem som er enige, spørre en av dem som ikke er enige, om hva som var feil. Samtale. Om ikke de andre deltakerne er enige i det, slås terningen igjen. Slik holder dere på til det er kommet fram en rimelig tolkning (inntil det er oppnådd felles enighet). Legg merke til at alle skal avgjøre dett e, ikke bare den som leste.

8 Metasamtale. Start med en tenkepause hvor alle skriver én ting som var bra, og én ting som var dårlig med øvelsen og det arbeidet gruppa gjorde. La det gå en runde hvor alle leser en bra og en dårlig ting annenhver gang (hver person leser bare én ting). Det er ikke lov å gjenta. Hvis man ikke har noe nytt , sier man pass. Det er ikke nødvendig å kommentere det den enkelte sier, og gruppa behøver ikke å være enig. Hvis dere har god tid, kan lederen spørre gruppa om hva som kan gjøres for å unngå det dårlige neste gang.

Del B Når trenger vi å kunne lytt e?Les oppgaveteksten på side 49 for gruppa, skriv spørsmålet på tavla, og la elevene forklare hva oppgaven spør om. I tenkepausen svarer alle på spørsmålet med en begrunnelse. De svarer: Vi trenger å kunne lytt e når … Om det er mange deltakere, kan du la terningen avgjøre hvem som får svare, og hvem som får stille spørsmål. Det kan være hensiktsmessig å presentere ett svar av gangen og gi rom for spørsmål umiddelbart. Da blir det lett ere å holde oversikten. Oppgave 1c kan gjennomføres med tenkepause og presentasjon eller tas muntlig. Elevene må velge om de skal svare «Ja, det er alltid viktig å lytt e fordi …» eller «Nei, det er ikke alltid viktig å lytt e fordi …». Ta stilling: De som mener ja, reiser seg. De som mener nei, blir sitt ende. Slå terningen. Den som blir valgt eller får sitt nummer, spør en av dem som har et annet standpunkt enn seg selv: Hvorfor mener du at det er viktig alltid / ikke er viktig alltid å lytt e? Spør om det var en god begrunnelse. Den eleven som ble valgt av terningen, slår terningen. Hvis det bare er én type svar som kommer fram, be om et motsatt eller helt annet svar. Til sist følger vurderingen: Hva har du gjort? Hva har du lært? Hva var bra? Hva var dårlig? I oppsummeringen kan du la terningen avgjøre hvem som får svare. Hvis noen har skrevet noe som ikke er nevnt, kan du la dem komme fram med det avslutningsvis.

Studieoppgavene side 66Studieoppgave 1Oppgave 1 starter med å aktivere forkunnskapene. Du kan velge om elevene skal arbeide med jødedom og islam samtidig, eller med hver tradisjon for seg. På tavla kan du skrive: «Dett e vet jeg om islam …», «Det har jeg lært av/på/i …» Resten av oppgaven tar utgangspunkt i ingressene og margtestene. Elevene skriver sju faktasetninger fra hvert kapitt el og avslutt er med en læringslogg. Den fungerer også som en bevisstgjøring av hva de opplever at de har lært.


97

Studieoppgave 2I oppgave 2 skal elevene lese hele teksten nøye og lage et rutenett hvor de skriver inn alle de viktige seremoniene i islam. De kan streke opp et rutenett i boka si eller bruke rutenett et i et tekstprogram. Ønsker du å øve elevene i å bruke regneark for å lage rutenett , passer det bra her. Det er bildeforbud i islam. Det betyr at elevene må bruke mønstre som border eller kalligrafi for å dekorere rutenett et sitt .

Studieoppgave 3Oppgave 3 trener elevene i en av de mest brukte digitale sjangerne, nemlig e-post. Oppgaven kan løses slik den står, men den passer bra både som en arbeidsplansoppgave og som en samarbeidsoppgave. Da blir det ikke så press på maskinene i klasserommet. Er det stor tilgjengelighet på maskiner, kan oppgaven utvides til en større skriveøkt hvor elevene bruker fasene i prosesskriving. Fotografi et på side 52av faren som gir det nyfødte barnet sitt en smak av noe søtt på tunga, kan brukes som innledning til en idémyldring.

Samtaleoppgave 2 og 3 side 66Samtaleoppgave 2I oppgave 2 kan a-oppgaven og b-/c-oppgaven løses samtidig eller hver for seg. Først skal elevene forsøke å fange hele historiens innhold i en setning. Derett er leser de setningen for gruppa. Skriver elevene på lapper og fester dem på tavla, eller du noterer ett er hvert som elevene leser, er det lett å se om alle syns historien handler om det samme. Gode oppfølgingsspørsmål kan være:

• Hva var grunnen til at du syns dett e var kjernen i historien?

• Hva kan være grunnen til at vi syns forskjellige ting er viktig i teksten?

Merker du at elevene er slitne, venter du med b- og c-oppgavene til en annen gang, men du fortsett er om du ser at de har utbytt e av det. Å arbeide med spørsmål til tekst får elevene til å mått e forholde seg til teksten på en annen måte enn ved for eksempel å skrive sammendrag. Åpningsspørsmål kan være: Hva lurer du på? Hvem vil du stille spørsmålet til? Elevene starter med å skrive først. Derett er presenterer for eksempel ti av elevene spørsmålet sitt , slik at ikke det blir for mange gjentakelser. Det er raskt og enkelt å bruke en terning for å avgjøre hvem som får svare. Sjekk om det er spørsmål som ikke ble stilt. Til sist svarer dere på spørsmålene sammen.

Samtaleoppgave 3I oppgave 3 tar vi utgangspunkt i alle de tre tradisjonene som har røtt er i Midtøsten. Elevene vil sannsynligvis ha ulike svar på hva en profet er. Likevel fordrer oppgaven at de skal komme fram til noe alle kan være enige om. Den siste spørsmålet kan elevene drøft e muntlig først og så skrive logg. Loggen kan handle om hva de har lært, og hvordan de lærte seg det.

Samarbeidsoppgave 2 og 3 side 67Samarbeidsoppgave 2I arbeid med ord foreslår vi at elevene spiller memory. To og to kan arbeide sammen. En enkel måte å gjøre det på er å brett e et A4-ark fi re ganger slik at det blir 16 små ruter. La elevene skrive inn ord og ordforklaringer, klippe opp og spille. Elevene kan fi nne ordforklaringene ved å bruke synonymordliste eller se i ordforklaringene bak i Vi i verden 6. Har dere arbeidet med kirkehistorien før religion og livssynstradisjonene og tatt vare på spillbrett et, kan det være en fi n variant å lage kort med spørsmål og ordforklaringer og bruke det isteden. Som i studieoppgave 1 arbeider elevene med en digital sjanger også i oppgave 2a. Elevene må hente bilder på nett et, du kan be dem sjekke på nett stedet om de fi nner noe der. Noen elever har kanskje vært i et muslimsk eller jødisk bryllup og har egne bilder de kan legge inn. De kan bruke rutenett et de har notert i, eller boka, for å fi nne bakgrunnslitt eratur. I oppgave 2b skriver elevene en fortelling fra et muslimsk eller jødisk bryllup. Du kan la noen elever arbeide med PowerPoint-presentasjonen, mens andre skriver fortellingen. Fortellingen kan også skrives i et tekstprogram på pc.

Samarbeidsoppgave 3Oppgave 3 er en matematikkoppgave. Elevene skal streke opp en tidslinje hvor de plott er inn både jødisk og islamsk tidsregning. Islamsk tidsregning er litt vanskelig å sett e opp fordi hvert 32. år må vi regne inn et år ekstra. Det er fordi det muslimske året er litt kortere enn året i den vestlige tidsregningen. Vi spør elevene om når de er femten år i henholdsvis muslimsk og jødisk tidsregning, men oppgaven kan utvides i det uendelige.


98

Jødedom

Filosofi sk hjørne side 58Fortell meg hva mot er! Hva betyr «å stå opp for noen»? La elevene forklare begrepene. Når elevene får øve på å defi nere ord og begreper, styrker vi deres språklige beredskap. Denne oppgaven øver elevene i å fatt e seg i korthet, å lese høyt det de har skrevet og å presentere. I oppsummeringen får de anledning til å dele egne erfaringer med andre. Les oppgaven for gruppa og skriv «Å vise mot er å…» på tavla eller fl ippoveren. La elevene få fem minutt er til skrivingen. Det er som regel godt å sitt e ved en pult å skrive. Derfor kan det være kjekt å sett e pultene i hestesko før samtalen begynner. En annen mulighet er å la elevene sitt e ved plassene sine helt til de skal lese setningene sine. Noterer du elevenes setninger direkte i et tankekart, sparer du tid. Om du har gitt elevene et nummer i begynnelsen av samtalen, noterer du nummeret til eleven ett er setningen. Når alle har presentert sin setning, leser du eller en elev dem høyt. Nå skal elevene undersøke hvilke setninger som sier det samme, og du kan markere det ved å bruke fargekoder ved setningene. Hvordan defi nerer elevene å vise mot? Er det noen likhetstrekk? Kan vi vise mot på forskjellige måter? Bruker du terningen som taleregulator, får du fram fl ere stemmer i gruppa. Om det er tid til det, kan gruppa arbeide med det siste spørsmålet ett er den samme prosedyren som for det første. Oft e fungerer skriving som støtt e for samtale, men spørsmålet kan også undersøkes uten å gå veien om skriving. Da er det lurt å bruke en taleregulator, som for eksempel terningen. Aller sist kommer vurderingen: Du kan be elevene gi eksempler på hva de har gjort, lært, hva som var bra, og hva som var dårlig. Du kan ta en felles oppsummering, eller du kan stille elevene opp på rekke når de skal levere boka. Du leser vurderingen sammen med hver enkelt elev, kommenterer den muntlig og signerer boka.

Studieoppgavene side 66Studieoppgave 1Oppgave 1 åpner med å aktivere elevenes forkunnskaper. Du kan velge om elevene skal arbeide med jødedom og islam samtidig, eller med hver tradisjon for seg. På tavla kan du skrive: «Dett e vet jeg om jødedommen: …», «Det har jeg lært av/på/i …» Resten av oppgaven tar utgangspunkt i ingressene og margtestene. Elevene skriver sju faktasetninger fra hvert kapitt el og avslutt er med en læringslogg. Den fungerer også som en bevisstgjøring av hva de opplever at de har lært. Elevboka har mange fotografi er fra jødiske høytider og jødiske seremonier knytt et til ulike faser av livet. Som en innledning til oppgaven kan du for eksempel be elevene om å se på alle bildene, velge seg to eller tre bilder og beskrive alt de ser.

Studieoppgave 2I oppgave 2 skal elevene lese hele teksten nøye og lage et rutenett hvor de skriver inn alle de viktige seremoniene i jødedommen. Elevene kan streke opp et rutenett i boka si eller bruke rutenett et i et tekstprogram. Ønsker du å øve elevene i å bruke regneark for å lage rutenett , passer det bra her. Det er bildeforbud i jødedommen Det betyr at elevene må bruke mønstre når de skal dekorere rutenett et sitt .

Studieoppgave 3Oppgave 3 trener elevene i en av de mest brukte digitale sjangerne, nemlig e-post. Oppgaven kan løses slik den står, gjerne som en arbeidsplansoppgave, men den passer bra også som en samarbeidsoppgave. Da blir det ikke så stort press på maskinene i klasserommet. Er det stor tilgjengelighet på maskiner, kan oppgaven utvides til en større skriveøkt hvor elevene bruker fasene i prosesskriving.

Samtaleoppgave 1 og 3 side 66Samtaleoppgave 1Sedermåltidet er tema for oppgave 1. Det er side 54 til 59 som er de mest sentrale for å løse oppgaven. Snakk sammen med elevene om hva de har lest og sett . Du kan be dem undersøke følgende:

• Hva ser dere på bordet?

• Hvorfor er dett e måltidet viktig for jødene?

• Hva betyr ordet seder?

Arbeid med spørsmålene i 1a og 1b. Noen måltider er mer spesielle enn andre. Vi har for eksempel måltidene i forbindelse med id, jul og asiatisk nytt årsfeiring. Det er store fester hvor vi spiser god mat sammen. Men vi har også andre måltider som kan være viktige. Noen familier legger spesielt vekt på søndagsfrokosten. Andre har spesielle tradisjoner knytt et til fødselsdager. Noen arrangerer minnesamvær med servering når noen er blitt bisatt eller begravd. Andre måltider er knytt et til glede og fest. Sedermåltidet har mange elementer i seg. Dett e kan elevene undersøke sammen med deg. Oppgaven avslutt es med et spørsmål som kan være et utgangspunkt for en lærelogg.

Samtaleoppgave 3I oppgave 3 tar vi utgangspunkt i alle de tre tradisjonene som har røtt er i Midtøsten. Elevene vil sannsynligvis ha ulike svar på hva en profet er. Likevel fordrer oppgaven at de skal komme fram til noe alle kan være enige om. Den siste spørsmålet kan elevene drøft e muntlig først og så skrive logg. Loggen kan handle om hva de har lært, og hvordan de lærte seg det.


99

Samarbeidsoppgavene side 67Samarbeidsoppgave 1I arbeid med ord foreslår vi her at elevene spiller memory. To og to kan arbeide sammen. En enkel måte å gjøre det på er å brett e et A4-ark fi re ganger slik at det blir 16 små ruter. La elevene skrive inn ord og ordforklaringer i rutene, klippe opp og spille. Elevene kan fi nne ordforklaringene ved å bruke synonymordliste eller se i ordforklaringene bak i Vi i verden 6. Har dere arbeidet med kirkehistorien før religion og livssynstradisjonene og tatt vare på spillbrett et, kan det være en fi n variant å lage kort med spørsmål og ordforklaringer og bruke det isteden.

Samarbeidsoppgave 2Som i studieoppgave 1, arbeider elevene med en digital sjanger også i oppgave 2a. Elevene må hente bilder på nett et, du kan be dem sjekke på nett stedet til boka om de fi nner noe der. Noen elever har kanskje vært i et muslimsk eller jødisk bryllup og har egne bilder de kan legge inn. De kan bruke rutenett et de har notert i, eller boka, for å fi nne bakgrunnslitt eratur. I oppgave 2b kan de skrive i et tekstbehandlingsprogram på pc.

Samarbeidsoppgave 3Oppgave 3 er en matematikkoppgave. Elevene skal streke opp en tidslinje hvor de plott er inn både jødisk og islamsk tidsregning. Islamsk tidsregning er litt vanskelig å sett e opp fordi hvert 32. år må vi regne inn et år ekstra. Det er fordi det muslimske året er litt kortere enn året i den vestlige tidsregningen. Vi spør elevene om når de er femten år i henholdsvis muslimsk og jødisk tidsregning, men oppgaven kan utvides i det uendelige.


100

Buddhisme

Filosofi sk hjørne side 71Før elevene kommer til denne oppgaven, har de sannsynligvis lest om den ått edelte vei. Hvis ikke er lurt å snakke om den her. Det er fl ere måter å organisere klasserommet på. Elevene kan skrive ved plassen sin først og så sett e seg i samtalering, eller pultene kan plasseres i hesteskoformasjon allerede fra starten av. Men noen grupper er ganske urolige, da er det godt å legge inn en aktivitet midt i. En slik liten pause kan være å ta med seg stolen og sett e seg i ring. Les oppgaven høyt. La elevene forklare oppgaven for hverandre. I tenkepausen skriver elevene. Derett er presenterer de svarene sine for gruppa, og du noterer. En annen måte å arbeide med oppgave 1b på, er å organisere det som en lek. Leken fordrer noe fri gulvplass. Elevene tar med seg setningen sin ut på gulvet. De som har svart at de kan vite hva som er rett , går til den siden. De som har svart at det er vanskelig å vite hva som er rett , går på til den andre siden. Så er det om å gjøre å vinne folk over til sin side ved å fi nne gode argumenter for sine påstander. Spørsmålet i 1c kan fungere som en del av vurderingen eller undersøkes av gruppa sammen. Til sist skriver elevene logg: Hva har du gjort? Hva har du lært? Hva var bra og hva var dårlig? Gi forbud mot å skrive «vet ikke». Be elevene om å komme med minst ett eksempel til hvert spørsmål.

Studieoppgavene side 88Studieoppgave 1Som i islam og jødedom starter også disse oppgavene med å aktivere forkunnskapene. Velg om du vil arbeide med begge tradisjonene samtidig, eller om du tar hver tradisjon for seg. Sannsynligheten for at elevene holder tradisjonene fra hverandre, er større om de tar dem hver for seg. Men da mister du sammenlikningsaspektet. Du må vurdere fordeler og ulemper og se hva som passer best for din gruppe. I oppgaven ber vi elevene lese ingresser og margtekster, men du kan godt inkludere bilder og bildetekster. Bildetekstene er et eget tekstnivå i Vi i verden. Ved å skrive kort, sju faktasetninger, fra hvert kapitt el, får de oversikt over lærestoff et. Til sist blir det viktig å se om den kunnskapen de mente å ha, stemmer, og rydde opp i eventuell feilinformasjon og eventuelle fordommer. Vi avslutt er med å be elevene skrive læringslogg og vurdere egne kunnskaper.

Studieoppgave 2Oppgave 2 løses enten digitalt eller ved å streke opp et rutenett i boka. Elevene kan arbeide med hver tradisjon for seg eller med begge samtidig. De skal arbeide grundig med hele teksten. Det kan være lurt å vise elevene hvordan de kan lage overskrift er. Er de uvante med å lage digitale rutenett , kan undervisningsøkten starte med å vise elevene hvordan det gjøres ved å bruke bærbar pc og projektor. I buddhismen og hinduismen er det ikke bildeforbud, så her kan elevene illustrere av hjertens lyst, men noen vil kanskje ikke ønske å tegne mennesker og dyr og melde fritak.

Studieoppgave 3I oppgave 3 kan elevene velge om de vil skrive om Tri eller Yoga. Tri er et vietnamesisk navn, og Yoga kan være en forkortelse på Yoganathan, som er et vanlig tamilsk navn på Sri Lanka. Det er viktig å ta seg god tid til idémyldringsfasen. Elevene kan være uvante med å lage disposisjon før de begynner å skrive selve teksten. Noen elever er vant til å bruke tankekart hvor de noterer ideer og lager disposisjon samtidig. Den som gir respons, kan noterer spørsmålene rett i disposisjonen. På side 78 er det bilde av en ung buddhistisk munk, og på side 83 er det bilde av en gutt som får den hellige tråd.

Samtaleoppgave 2 og 3 side 88Samtaleoppgave 2Oppgave 2 er både en kunst- og håndverksoppgave og en dramatiseringsoppgave. Les fortellingen høyt. Finn ut hva den handler om, og hvem som er med i fortellingen. Snakk om ulike måter å løse oppgaven på. Hvor mange skal arbeide sammen? Bruk gjerne tenkepause og idémyldring. Bambuspinner er rimelige i asiatiske matvarebutikker. Hvis ikke du får tak i bambuspinner, kan du bruke andre tynne trepinner. Papirdukkene bør ikke være høyere enn 20 cm for ikke å bli for tunge.

Samtaleoppgave 3Oppgave 3 er en vurderingsoppgave. Elevene skal skrive om det de har lært. Du kan velge om elevene skal få noen minutt er til å titt e i Elevboka og på notatene sine først. Men det er interessant å se hvor mye de husker uten å gå veien om notatene sine ett er å ha arbeidet systematisk med lærestoff et over tid.


101

Samarbeidsoppgavene side 89Samarbeidsoppgave 1Oppgave 1 er en «arbeid med ord»-oppgave. Det er den tredje leken vi introduserer i denne oppgavesjangeren. Den passer i grupper av tre elever. Elevene kan bruke pappskiver som de klipper ut av kartong, billige papptallerkener eller A5-ark (A4-ark klippet i to). Ordforklaringene fi nner elevene i synonym- eller i fremmedordbøker eller i ordforklaringen bak i Elevboka. De to som skal konkurrere om å fi nne riktig ord først, sitt er overfor hverandre ved bordet. Den som leser ordforklaringene, sitt er mellom dem ved bordet.

Samarbeidsoppgave 2Den neste oppgaven kan organiseres på ulike måter. Elevene kan velge hva de vil arbeide med, om de vil lage veggavis eller en PowerPoint-presentasjon. Du sett er sammen grupper. I utgangspunktet er ikke dett e ment å være et svært gruppearbeid. Tidsfrister, fordeling av arbeidsoppgavene og små grupper gir deg mulighet til å styre strammere.

Samarbeidsoppgave 3Oppgave 3 er en matematikkoppgave. Det enkle måten å gjøre dett e på, er å presentere tallene i tre sektordiagram, ett for hvert land. Til slutt kan folketallet for alle de tre landene slås sammen, og elevene kan fi nne ut hvor stor prosentandel som er henholdsvis hinduer og buddhister. Det viktige er hva tallene forteller oss. Elevene kan også tenke over hvordan det er å fl ytt e fra et land hvor religionen din er veldig stor, til et land hvor den er veldig liten, sett i forhold til folketallet.


102

Hinduisme

Filosofi sk hjørne side 83Denne oppgaven er uavhengig av om stoff et er gjennomgått eller ei. Elevene må skrive om både fordeler og ulemper ved å ha fl ere liv. Ett er tenkepausen noterer du svarene i to kolonner, én med fordeler og én med ulemper. Er eksemplene på fordeler og ulemper gode? Hvilke eksempler er best? Hva er det som gjør svarene bra? Er dere enige? Du kan la elevene stemme over eksemplene. Det er klart at her må du trå vannet varsomt. Det er viktig at elevene ikke knytt er svarene til elever og stemmer ut fra hvem som har svart. Når elevene har stemt, må de prøve å fi nne gode argumenter for sitt syn. «Vet ikke» og «vil ikke svare» er ikke aksepterte svar. Til sist arbeider dere med vurdering og loggskriving.

Studieoppgavene side 88Studieoppgave 1Som i islam og jødedom starter også disse oppgavene med å aktivere forkunnskapene. Velg om du vil arbeide med begge tradisjonene samtidig eller om du tar hver tradisjon for seg. Sannsynligheten for at elevene holder tradisjonene fra hverandre, er større om de tar dem hver for seg, men da mister de sammenlikningsaspektet. Du må vurdere fordeler og ulemper og se hva som passer best for din gruppe. I oppgaven ber vi elevene lese ingresser og margtekster, men du kan godt inkludere bilder og bildetekster. Bildetekstene er et eget tekstnivå i Vi i verden. Ved å skrive kort, sju faktasetninger, fra hvert kapitt el får de oversikt over lærestoff et. Til sist blir det viktig å se om den kunnskapen de mente å hastemme, og rydde opp i eventuell feilinformasjon og eventuelle fordommer. Vi avslutt er med å be elevene skrive læringslogg og vurdere egne kunnskaper.

Studieoppgave 2Oppgave 2 løses enten digitalt eller ved å streke opp et rutenett i boka. Elevene kan arbeide med hver tradisjon for seg eller med begge samtidig. De skal arbeide grundig med hele teksten. Det kan være lurt å vise elevene hvordan de kan lage overskrift er. Er de uvante med å lage digitale rutenett , kan undervisningsøkten starte med å vise elevene hvordan det gjøres ved å bruke bærbar pc og projektor. I buddhismen og hinduismen er det ikke bildeforbud, så her kan elevene illustrere av hjertens lyst, men noen vil kanskje ikke ønske å tegne mennesker og dyr og melde fritak.

Studieoppgave 3I oppgaven 3 kan elevene velge om de vil skrive om Tri eller Yoga. Tri er et vietnamesisk navn, og Yoga blir brukt som forkortelse på Yoganathan, som er et vanlig tamilsk navn på Sri Lanka. Det er viktig å ta seg god tid til idémyldringsfasen. Noen elever kan være uvante med å lage disposisjon før de begynner å skrive selve teksten. Andre elever er vant til å bruke tankekart hvor de noterer ideer og lager disposisjon samtidig. Den som gir respons, kan noterer spørsmålene rett i disposisjonen. Bildet av en ung gutt som får den hellige tråd, fi nner du på side 85 i Elevboka.

Samtaleoppgave 1 og 3 side 88Samtaleoppgave 1Oppgave 1 øver elevene i å stille spørsmål til tekst. Les teksten på side 80 til 81 høyt. Elevene skriver tre spørsmål til teksten. Spørsmålene kan handle om noe de vil ha nærmere forklaring på, noe som de syns er uklart, eller noe de opplever som underlig. Meningen er at elevene skal øve på å stille spørsmål uten at de samtidig gir utt rykk for egne synspunkter. Til slutt skriver elevene læringslogg hvor de svarer på spørsmålet.

Samtaleoppgave 3Oppgave 3 er en vurderingsoppgave. Elevene skal skrive om det de har lært. Du kan velge om elevene skal få noen minutt er til å titt e i Elevboka og på notatene sine først. Men det er også interessant å se hvor mye de husker uten å gå veien om notatene sine ett er å ha arbeidet systematisk med lærestoff et over tid.


103

Samarbeidsoppgavene side 89

Samarbeidsoppgave 1Oppgave 1 er en «arbeid med ord»-oppgave. Det er den tredje leken vi introduserer i denne oppgavesjangeren. Den passer i grupper av tre elever. Elevene kan bruke pappskiver som de klipper ut av kartong, billige papptallerkener eller A5-ark (A4-ark klippet i to). Ordforklaringene fi nner elevene i synonym- eller fremmedordbøker eller i ordforklaringen bak i Elevboka. De to som skal konkurrere om å fi nne riktig ord først, sitt er overfor hverandre ved bordet. Den som leser ordforklaringene, sitt er mellom dem ved bordet.

Samarbeidsoppgave 2Den neste oppgaven kan organiseres på ulike måter. Elevene kan velge hva de vil arbeide med, om de vil lage veggavis eller en PowerPoint-presentasjon. Du sett er sammen gruppene. I utgangspunktet er ikke dett e ment å være et omfatt ende og stort gruppearbeid. Tidsfrister, fordeling av arbeidsoppgavene og små grupper gir deg mulighet til å styre strammere.

Samarbeidsoppgave 3Oppgave 3 er en matematikkoppgave. Det enkle måten å gjøre dett e på er å presentere tallene i tre sektordiagram, ett for hvert land. Til slutt kan folketallet for alle de tre landene slås sammen, og elevene kan fi nne ut hvor stor prosentandel som er henholdsvis hinduer og buddhister. Det viktige er hva tallene forteller oss. Elevene kan også tenke over hvordan det er å fl ytt e fra et land hvor religionen din er veldig stor, til et land hvor den er veldig liten, sett i forhold til folketallet.


104

Livssyn

Filosofi sk hjørne side 97I begge oppgavene arbeider vi med argumenter. Det fi ne med fi losofi ske samtaler er at vi kan velge hva vi vil mene akkurat der og da, og argumentere hardt for det fordi vi ønsker å undersøke noe nærmere. Det gjør det også mye morsommere.

Filosofi sk hjørne 1I oppgave 1 undersøker elevene om seremonier er viktige. Les oppgaven høyt. Be elevene forklare hva oppgaven spør om. Ikke gi deg før alle har forstått . Du kan også be elevene fortelle hva en seremoni er, og nevne seremonier de kjenner. Skriv spørsmålet på tavla og innledning til svaralternativene. Så er det tenkepause, og elevene svarer i boka si. La elevene presentere svarene sine mens du noterer. Du kan godt streke opp to kolonner på tavla, én for hvert svaralternativ, og sortere svarene med én gang. Derett er skriver elevene ett argument for og ett mot påstanden sin. Både i presentasjonen av påstander og i presentasjonen av argumenter kan du bruke terningen som taleregulator. Da blir samtalen strammere. Husk å skrive nummer bak setningene. Ett er at for eksempel ti elever har svart, kan du spørre om det er påstander eller argumenter som ikke er kommet med. Alternativt kan du leke med argumentene. Elevene tar med seg boka si ut på gulvet. Du deler dem i to grupper som stiller på rekker. Den ene rekka mener at seremonier er viktige, den andre er uenig. Det er om å gjøre for hver gruppe å komme med så gode argumenter at de vinner de andre over til seg. Til sist ser dere på om noen seremonier er viktigere enn andre og så følger vurderingen: Hva har du gjort? Hva har du lært? Hva var bra? Hva var dårlig? Du kan be elevene begrunne hvorfor noe var bra eller dårlig.

Filosofi sk hjørne 2Hva er en tale? Hva er en god tale? Hva skal en tale inneholde ved viktige seremonier? Hvilke erfaringer har elevene? Dett e kan være igangsett ende spørsmål til oppgave 2. Les oppgaven høyt, og la elevene forklare oppgaven for hverandre. Skriv spørsmålet på tavla eller fl ippover. La elevene skrive to argumenter. De kan enten skrive ett argument for og ett mot, to for eller to mot. Elevene leser argumentene sine, og du noterer. Alternativt kan du også her leke med argumentene. Til sist vurderer elevene argumentene og sorterer dem. Vurderingsloggen kan godt inneholde to ekstra spørsmål denne gangen: Hva mener du er et godt argument? Hva er et dårlig argument?

Studieoppgavene side 98Studieoppgave 1Vi starter med å bruke bildene som inngangsport til lærestoff et. Dett e er en oppgave som passer godt som arbeidsplansoppgave. To og to elever avtaler å arbeide med oppgaven samtidig. Du kan legge inn noen ekstra føringer hva gjelder valg av samarbeidspartner. En gutt må samarbeide med ei jente. Elevene skal velge sidemannen, en som sitt er bak eller foran eller langt fra. Mulighetene er mange for å få litt variasjon og dynamikk inn i valg av samarbeidspartnere. Det siste spørsmålet i oppgave 1 kan løses ved å skrive en kort læringslogg. Oppfølging av oppgaven kan være å gå inn i bildetekstene.

Studieoppgave 2Oppgave 2 er en klassisk studie- eller leseteknikkoppgave. Først skaff er elevene seg oversikt, derett er dybdeleser de. Så gjør de ferdig tankekartet. Oppfølgingsspørsmål kan være: Kan du bytt e tekst med illustrasjoner eller symboler og huske like mye? Du kan også si at de ikke skal skrive mer enn to eller tre ord på hver linje eller i hver boble. Siden kan de sitt e med tankekartet foran seg og memorere lærestoff et. Det er lurt å avslutt e med en liten læringslogg. Hva har de lært, og hvordan lærte de seg det?

Samtaleoppgavene side 98Samtaleoppgave 1Oppgaven 1 er en sammenlikningsoppgave. Den krever at elevene vet noe også om religiøse seremonier. Om dere ikke har gjennomgått de andre tradisjonene først, be elevene om å nevne religiøse seremonier de vet om. Skriv spørsmålet på tavla. Elevene skriver to setninger. Du kan la alle presentere sine setninger, eller du kan for eksempel bruke en terning som taleregulator og la halve gruppa presentere sine setninger. Spør om det er noe som ikke er nevnt, før du går videre. Til sist kan elevene bli enige om de viktigste forskjellene mellom religiøse og humanistiske seremonier.

Samtaleoppgave 2Oppgave 2 ber elevene først om å komme med hva de tror ordene betyr, og siden sjekke med synonymordbok eller i ordforklaringene bak i boka. Elevene får erfaring med å se at det de tror, kanskje ikke alltid stemmer, og at det er lurt å sjekke. Dessuten at vi kan lære av å slå opp i bøker eller bruke læreboka aktivt for å få en bedre forståelse. Det siste spørsmålet er et vurderingsspørsmål. Du kan også be dem om å se på ulempene.


105

Samarbeidsoppgavene side 99Disse oppgavene passer godt som gruppearbeid hvor elevene velger hva de vil jobbe med, og du sett er sammen gruppene. Det kan organiseres som i prosjektarbeid med idémyldringfase, gjennomføringsfase og presentasjon av produkt. Elevene kan skrive logg over fordelingen av arbeidsoppgaver og over arbeidet som er gjort og som er planlagt. Sammen kan du og elevene bli enige om hvilke kriterier som gjelder for både samarbeid og produkt. Dere kan sett e rammer som tar opp hvor mange sider PowerPoint-presentasjonen skal være på, hvor lang tid animasjonen skal ta, hvor mange spørsmål som skal forberedes til intervjuet, og hvordan vi snakker i telefonen når vi tar kontakt med en organisasjon eller stift else. En oppskrift på en enkel animasjon fi nner du på nett stedet til Vi i verden.


106

Metodetips 2: Å jobbe med arbeidsplan

Arbeidsplanen er knytt et til det eksemplariske opplegget og arbeidet med Elevboka. Vi tenker oss at vi er kommet til kapitlet om livssyn. Det koster som regel mye å arrangere en bryllupsfest, derfor har vi lagt inn et miniprosjekt i matematikk. I samfunnsfag foreslår vi å undersøke hva ekteskapsloven og partnerskapsloven sier. Er elevene uvante med å bruke bilder som innfallsvinkel til lærestoff et som i studieoppgave 1 på side 98, kan det være en idé å gjennomgå hvordan de kan løse oppgaven. Det samme gjelder studieoppgave 2 på samme side, selv om det i dag er blitt vanlig å bruke forskjellige typer tankekart. Denne oppgaven kan også løses digitalt. Det fi ns forskjellige digitale tankekart eller mindmaps på nett et. Noen av dem kan lastes ned som en gratis prøve i noen få uker. Men vår erfaring er at det er like greit for elevene å lage sine egne tankekart ved hjelp av tekstbokser. Da kan de skrive nøkkelord i små og store «bokser» og binde dem sammen med piler. De kan også hente ned bilder fra nett et. I norsk har vi foreslått at elevene skal skrive en reportasje. Du kan hente ideer til gjennomføringen fra det eksemplariske opplegget om intervju. Elevtimeplanen viser hvordan vi tenker oss at elevene bruker prosesskriving som metode. Idémyldringen kan starte med at alle skriver fem ting de vil dekke i reportasjen sin. Derett er følger en oppsummering og da passer det godt å bruke tankekart. Elevene skriver sammen med deg. I responsfasen kan elevene stille tre spørsmål til hverandres tekst og gi to skriveråd. Alle kan for eksempel få respons av to medelever, en jente og en gutt . I andreutkastet bruker eller forkaster de ideene de har fått .

I matematikkprosjektet er problemstillingen gitt av deg på forhånd. Men elevene kan fi nne fram til hva de vil undersøke prisen på, og hvor de kan fi nne ut av det. Det er lurt å starte med en idémyldring før elevene deles inn i grupper. I den første økten kan de fi nne ut av hva de ønsker å se nærmere på. I arbeidsplanen fi nner du noen ideer til hva elevene kan undersøke. Om det er mulig å fi nne fram til informasjon om kostnader ved bryllup innenfor fl ere tradisjoner, hadde det vært veldig lærerikt. På nett et fi ns det mengder av informasjon om hva som er lurt å tenke på når et bryllup skal planlegges. Elevene kan ta kontakt med lokale cateringfi rma og steder som arrangerer store selskaper for å sjekke pris. De kan sjekke hva det koster å leie dress, smoking, kjole og hvitt , få sydd brudekjole osv. I samfunnsfag ser vi på ekteskapsloven og partnerskaploven. Lovene fi nner du på www.odin.no. I juni 2006 kom det en tolvsiders brosjyre om partnerskap. Vi har foreslått i arbeidsplanen at elevene også ser på samboerskap og sjekker lovgivningen rundt denne samlivsformen. Arbeidsplansoppgavene i mat og helse er knytt et til det eksemplariske opplegget. I elevtimeplanen har vi satt av to halve dager. Den første gangen kan elevene planlegge festen, bli kjent med oppskrift ene, se på hva matvarene koster, og sett e opp et budsjett . Den andre gangen tenker vi oss at selve matlagingen og festen fi nner sted. Forslag til rett er og gjennomføring fi nner du i det eksemplariske opplegget side 114. I musikk kan elevene fi nne fram til musikk som passer i et bryllup. Den kan de eventuelt spille under festmiddagen.


107

Festen

Arbeidsplan for ……................…... uke.…… Navn: …………....................................................................…...

Felles mål for perioden:(Her kan du skrive inne elevenes felles læringsmål. Disse kan du utarbeide sammen med elevene. Eksempler på slike mål kan være at elevene skal:)

Elevene skal kunne• Lytt e til en tekst og stille spørsmål til tekst

• Fortelle hva en humanistisk vielse er

• Fortelle hva partnerskap er

• Fortelle noe om hva lovet sier om ekteskap, partnerskap og samboerskap

• Vite noe om kostnader forbundet med ekteskapsinngåelse

• Arrangere et festmåltid

• Regne ut hva matvarer og en enkel festmeny koster

Individuelle mål for perioden:(Her kan elevene skrive inn individuelle mål i samarbeid med deg. Målene kan være knytt et til tema, eller til individuelle øveområder. Slike mål kan være:)

• Øve på å stille gode spørsmål

• Bruke kalkulator og sjekke om svarene på oppgavene i matematikk er riktige

• Bruke linjal og viskelær i ruteboka

• Ta av skoene i garderoben

Informasjon til foreldre og foresatt e:(Du kan informere om:)

• Arbeidsplan og timeplan

• Tema og arbeidsmåter

• Forhold som påvirker elevenes skolesituasjon

• Forventninger til hjemmet

• Elevsamtaler

• Elevvurderingssamtaler/utviklingssamtaler/konferanser osv.


108

Uke.......

ArbeidsplanoppgaverRLELivssyn • Humanistisk vielse

• Partnerskap

Tema(Du kan legge in elevoppgaver som for eksempel:)

• Arbeid med bilder: Studieoppgave 1, side 98

• Arbeid med tekst: Studieoppgave 2, side 98

• Samarbeidsoppgave 1b – om humanistisk vielse eller partnerskap

• Nett stedsoppgaver

NorskProsesskriving

(Reportasje er en del av norskfaget og passer godt inn i tema.)Reportasje fra et humanistisk bryllup eller partnerskapsinngåelse

MatematikkDagliglivets matematikk

(Å regne på hva et bryllup koster, er et miniprosjekt i seg selv.)

Hva koster det å holde et bryllup?

SamfunnsfagEkteskap, partnerskap og loven

(Uansett hvilken tradisjon vi tilhører, er vi underlagt de samme nasjonale lover omkring ekteskapsinngåelse og partnerskap.) Hva sier loven om• Hvem som kan gift e seg

• Hvem som bestemmer valg av ektefelle

• Hvem som kan vie folk som vil gift e seg

• Hvor folk kan gift e seg

• Ekteskap og partnerskap

• Samboerskap

Naturfag

Engelsk

Mat og helseFest• Regnskap

• Meny

(Her kan du legge inn oppgaver knytt et til bryllup og fest.)Festmeny med mat fra mange tradisjoner• Hvilke matvarer trenger dere for å lage maten?

• Hva koster de?

Musikk (Tema: Elevene kan arbeide med musikk som oft e brukes i bryllup fra forskjellige tradisjoner.)


109

(Dett e er et eksempel på hvordan elevenes timeplan kan se ut:)

Elevtimeplan:

Uke:

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

1. økt Matematikk:

Prosjekt: Hva koster et bryllup?

RLE:PartnerskapArbeid med tekst(Fra eksemplarisk opplegg)

Norsk:Reportasje • Idémyldring

Forberedelse til fest

(Fra eksemplarisk opplegg) 2. økt Samfunnsfag:

• Lov om ekteskap og partnerskap

3. økt Norsk:Reportasje • 1. utkast

4. økt

Hjemmearbeid:Dett e må du gjøre:

Lese teksten om partnerskap

Dett e kan du gjøre:

Uke:

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

1. økt Matematikk:

Prosjekt:Hva koster et bryllup?

RLE:

Samarbeidsoppgave 1b, side 99

Nett oppgaver

Norsk:Reportasje• respons

Mat og helse:Fest

(Fra eksemplarisk opplegg)

2. økt Samfunnsfag:• Lov om

ekteskap og partnerskap

3. økt NorskReportasje• 2. utkast

4. økt

Hjemmearbeid:Dett e må du gjøre:

Dett e kan du gjøre:

Logg:Skriv om tre ting du har lært i dag


110

Vurdering:(Her er noen forslag til vurderingsspørsmål. Hvis du vil at elevene skal skrive direkte inn i planen, er det lurt å sett e av plass ett er hvert spørsmål. Elevene kan svare enten muntlig eller skrift lig:)

• Hva er partnerskap? Hva sier loven om partnerskap?

• Hva har du gjort i matematikkprosjektet? Hva lærte du?

• Hva var bra med festen og hva kan gjøres bedre neste gang?

• Hvordan likte du å arbeide med animasjonen og nett oppgavene?

(Mal for arbeidsplanen fi nner du på nett stedet til Vi i verden: htt p://viiverden.cappelen.no eller htt p://viiverda.cappelen.no).


111

Innledning:I dett e opplegget, som er knytt et til seremonier innenfor ulike religioner og livssynstradisjoner, har vi valgt ekteskapet. Men du kan selvfølgelig velge andre seremonier og bruke ideene til strukturen i dett e opplegget. Del 1 og 2 danner åpningen mot temaet gjennom å forberede og lage et intervju og gjennomføre en fi losofi sk samtale. Del 3 i det eksemplariske opplegget har en generell struktur. Det betyr at vi har valgt å se på arbeidsmåter og gi ideer til gjennomføring. I tillegg til religionene som er presentert på side 46–99 i Elevboka, tenker vi oss at kapitlet «Gjennom livet som kristen» på side 34–41 også inkluderes i opplegget. I del 4 bruker vi en tekst som utgangspunkt for en strukturert samtale om partnerskap. Vi har trukket inn faget mat og helse, og legger ved matoppskrift er til noen rett er elevene kan lage på skolekjøkkenet. Ekteskap er som regel forbundet med en fest.

1: Intervju om ekteskapsinngåelseÅpning:Stemningen kan sett es på fl ere måter. Vi foreslår at elevene lytt er til den tradisjonelle bryllupsmarsjen og leser historien om dronning Sonja og kong Harald i Marte Monas bok Evig din fra Samlaget. Historien om kongeparet tjener fl ere funksjoner. Det tilhører vår nære norske historie at folk ikke kunne gift e seg med hverandre fordi de ikke tilhørte samme lag eller klasse, her eksemplifi sert gjennom kongelig–ikke-kongelig. Historien fi nner du bak i permen på side 200. Bildet av det unge paret fi nner du på lysark bak i Lærerens bok.

IdémyldringI myldringsfasen bruker vi skriving som støtt e for samtale slik vi kjenner det fra prosesskrivingsmetoden.Spørsmålene elevene skal svare på er:• Hva er et ekteskap?

• Hvorfor vil noen gift e seg?

I skrive- eller tenkepausen svarer elevene på spørsmålet. Noterer du direkte inn i et tankekart som du siden fester på veggen, får alle elevene del i hverandres ideer. Du kan bruke et stort gråpapir.

Metodetips 3: Fem eksemplariske opplegg – intervju, fi losofi sk samtale, gruppearbeid, spørsmål til tekst og gjennomføring av en fest

1. utkast – Finne gode spørsmål til intervjuNå kan elevene arbeide sammen i par eller grupper. Her kan de arbeide videre med disse spørsmålene:• Hva ville du spørre et ektepar om når det gjelder

deres bryllup?

• Hvem kan du spørre?

Hver gruppe lager minst seks spørsmål hver. I oppsummeringen noterer alle spørsmålene i boka si. Hver gruppe presenterer ett eller to spørsmål av gangen helt til alle spørsmålene er kommet med. Du har også anledning til å komme med støtt ende spørsmål ett er hvert. Slik hjelper du elevene til å komme fram til gode spørsmål.Vi skal være varsomme med å styre hvilke spørsmål som egner seg. Likevel gir vi noen forslag til hvilke spørsmål som kan være med i et intervju:

• Når gift et de seg?

• Hvor gift et de seg?

• Når og hvordan møtt e de hverandre første gang?

• Hvem ordnet med bryllupsfesten?

• Hvem ordnet med klærne?

• Hva kostet festen – hvem betalte for den?

– Hva mått e de betale for? (lokale, mat, hjelp)

– Hvem hjalp til?

• Hva kostet bryllupsklærne?

– Hvem betalte dem?

• Dro de på bryllupsreise? Hvor – hvor lenge?

2. utkast: Selve intervjuet og skrivingen av intervjuet:Elevene skriver intervjuet. De tar eventuelt bilder av dem de har intervjuet, og lager en reportasje.

PresentasjonElevene går sammen i grupper og leser intervjuene for hverandre. Siden kan intervjuene festes til en veggavis, eller de kan legges ut på trinnets side på skolens digitale læringsplatt form (om intervjuobjektene godtar det).


112

EvalueringEtt er presentasjonen er det viktig å få satt av tid til evalueringen. Den kan organisering som individuell skriving hvor elevene svarer på spørsmål, og med felles oppsummering til slutt .Her kommer noen forslag til evalueringsspørsmål:• Hva har dere lært om ekteskap og bryllup nå?

• Hva vil dere lære mer om?

• Hvordan kan dere lære mer om det?

• Hva var bra med opplegget, og hva var dårlig med opplegget?

2: Filosofi sk samtale om ekteskapArbeid med «Filosofi sk hjørne» side 41.Bruk lysark.

3: Gruppearbeid om ekteskap innenfor kristendommen, islam, jødedommen, hinduismen, buddhismen og humanismenVeggavis om ekteskap – alle tradisjonerNedenfor fi nner du et forslag til hvordan mindre grupper kan arbeide med ekteskapsinngåelse innenfor ulike religions- og livssynstradisjoner. Hver gruppe kan trekke, eller få utdelt, en tradisjon som de skal arbeide med. Hvis du velger å la elevene arbeide i grupper på to og to, kan fl ere grupper arbeide med samme tradisjon. Det er et poeng med gruppearbeidet at alle tradisjonene er representert. Anita Ganeris bok Reisen gjennom livet. Når to blir ett – Bryllupsfeiring, utgitt av Damm i 2002, presenterer bryllupstradisjonene også innenfor sikhismen. Det er ingenting i veien for å inkludere sikhene i gruppearbeidet. Sikhene utgjør en ikke liten del av vårt religiøse mangfold. Vi deler opplegget inn i kategoriene rammer, idémyldring, gjennomføring og produkt, presentasjon og evaluering. Gruppearbeidet kan gå over to uker. I arbeidsplanen viser vi hvordan noe av informasjonsinnhentingen kan gjøres utenom skoletid.

Rammer:• Klasserommet

• Rom med pc med internett ilgang

• Elevboka

• Skrivepapir, tegnepapir og fargeblyanter

• Felles veggavis til å feste produktene på

• Alle gruppene må bruke dett e i gruppearbeidet: Intervjuet på cd om «deres» tradisjon

• Elevboka

• Nett ressurser / søk på internett

• Andre ressurser – foreldre/familie/naboer/oppslagsverk/aviser/bøker

Idémyldring:Åpne gjerne gruppearbeidet med en idémyldring om hva oppgaven skal inneholde. Da får alle elevene en felles start, og de får del i hverandres ideer. Elevene kan komme med forslag til spørsmål.Eksempler på slike spørsmål kan være:• Hvordan traff de som skal gift e seg, hverandre?

• Hvem arrangerer og betaler for bryllupsfesten?

• Hvor feires det?

• Hvilke seremonier har bryllupsfesten/ekteskapsinngåelsen?

• Hva er rekkefølgen på disse seremoniene?

• Hvem må være til stede?

• Hvordan er brudeparet/partnerne kledd/sminket/pyntet?

• Hvilke andre skikker er vanlige? (Servering av spesielle rett er under seremoniene, om det er felles fest for menn og kvinner før vielsen, osv.)

• Hvordan er lokalet for ekteskapsinngåelsen og festlokalet?

• Hvor mange gjester er det vanlig å ha?

• Hva serveres?

• Hva koster festen?

– Hva koster det å trykke eller kjøpe invitasjonskort?

– Hva koster det å sende dem ut? Er det noen forskjell om det er tjue, femti eller to hundre gjester?

– Hva koster det å komme til festen fra der du bor til der hvor festen er?

– Hva koster det å leie limousin, hest og kjerre, osv.?

– Hva koster bryllupsklærne og eventuelt smykkene? Lønner det seg å kjøpe eller leie? Hva er vanlig innenfor den tradisjonen gruppa arbeider med?

– Hva koster selve festen?


113

Gjennomføring og produkt:Elevene skal primært arbeide med gruppeoppgaven på skolen. Men du kan også legge inn noen arbeidsplansoppgaver som hjemmearbeid. De kan for eksempel prøve å fi nne fram til stoff på det lokale biblioteket, søke på internett (hjemme og på biblioteket), snakke med folk de kjenner, osv. Da sparer gruppa tid, slik at de får jobbet med selve produktet på skolen. Merk deg at for noen elever faller det innenfor bildeforbudet å tegne noe «det går blod gjennom.» Dett e har vi blant annet tatt hensyn til i oppgavene i Elevboka. Vi nevner at elevene kan snakke med både familie og kjente, og at det kan være informasjon å hente der. Norge er et langt land, men vi har hatt en desentralisert fl yktning- og asylpolitikk. De fl este kommuner har innbyggere som ikke tilhører majoriteten. Derfor vil mange grupper ha elever med bakgrunn fra ulike tradisjoner. Det vil representere en ressurs for alle elevene. Likevel bor det fl est med minoritetsbakgrunn i og rundt de store byene. Det er mulig å få noe hjelp via internett og litt eratur. Bakerst i det eksemplariske opplegget fi nner du forslag til litt eratur (side 116).

Produktet kan inneholde:• Bruk av lydspor på cd, intervju og musikk

– Gruppa presenterer lydsporet og spørsmål til den som ble intervjuet

• Plakater med tegninger av bryllupsklær, mønstre til hender og ansikt, seremonihuset osv.

• Plakater med tekst med informasjon, reportasjer, intervju

• PowerPoint-presentasjon med informasjon og bilder

Presentasjon:De fl este av oss har vært igjennom lange fellespresentasjoner. Det er lurt å sett e en tidsramme for hver presentasjon. Elevene kan selv tilegne seg innholdet i veggavisa. Det kan de gjøre ved å skrive kort om tradisjoner de ikke har arbeidet med selv. Noen av PowerPoint-presentasjonene kan vises, men de kan også legges ut på trinnsiden eller skolens hjemmeside. Elevene kan få i oppgave å se på dem for eksempel i en arbeidsplanstime.

Presentasjonen kan inneholde:• Lydspor med intervju og spørsmål til intervjuet

• Et spørsmål fra idémyldringen som gruppa har funnet svar på

• Vurdering av hvor lett eller vanskelig det var å fi nne bakgrunnsstoff

• Hvem de har snakket med / fått hjelp av

4: Spørsmål til tekst: PartnerskapÅpningen kan være en kjærlighetssang. Vi foreslår å lese fra Evig din av Marte Mona om Karen-Christine Friele og Wenche Lowzow (se side 202). Det er en tekst som forteller om å være homofi l og fi nne sin livspartner. Vi bruker elementer fra fi losofi sk samtale, og lar elevene stille spørsmål til tekst. Gangen i samtalen er slik:• Les historien.

• Tenkepause. Elevene skriver for eksempel tre spørsmål til teksten.

• Presentasjon. Elevene presenterer spørsmålene sine. Terningen brukes som taleregulator. Du noterer og sett er elevenes nummer bak setningene. Du kan skrive på tavla, på lysark eller direkte på pc og bruke projektor slik at elevene kan følge med. Du spør til sist om det er noen spørsmål som ikke er blitt tatt med.

• Undersøk spørsmålene.

– Er det spørsmål som har fellestrekk? Marker med en farge.

– Hvordan ser du at de har noe til felles?

– Hva er fellestrekkene?

Du noterer de fellestrekkene elevene selv kommer fram til.

– Er det spørsmål som ikke har noe til felles med andre spørsmål (marker med forskjellige farger)?

– Hva er det som gjør at disse spørsmålene ikke har noe til felles med de andre spørsmålene?

Du noterer det elevene foreslår.

• Les det elevene er kommet fram til. Er det noen som har noe mer? Om det er noe som ikke er kommet med, noterer du det.

• Oppsummering. Den starter med en tenkepause der elevene svarer på spørsmålene under. De skal komme med eksempler til hvert av spørsmålene.

– Hva har du gjort?

– Hva har du lært?

– Hva var bra?

– Hva var dårlig?

• Bruk terningen og la noen elever lese det de har skrevet til hvert spørsmål. Er det fellestrekk i det som kommer fram?


114

5: Fest med mat fra fl ere tradisjonerNår temaet er ekteskap, passer det godt med en avslutningsfest. Det er fl ere måter å organisere det på. Elevene kan ta med seg mat hjemmefra og ha et felles «koldtbord», eller de kan lage en liten fest med mat fra fl ere tradisjoner og kulturer. Mat er ikke hele kulturen, men det er en viktig del av den. Måltidet og ingrediensene maten er lagd av, forteller også noe om klimaet, leveforholdene, kulturen og tradisjonene. Derfor foreslår vi at elevene lager en «festmeny». Forberedelsene til et festmåltid blir derfor en del av elevenes totale opplevelses- og læringsutbytt e.

Organisering:Vi tenker oss at dett e gruppearbeidet legges til de timene hvor elevene har undervisning i mat og helse. Det kan organiseres på ulike måter. Det avhenger av hvordan gruppa som helhet fungerer, og av hvilke ressurser som er til rådighet, med hensyn til både økonomi og folk. De vanlige rutinene på skolekjøkkenet for rollefordeling, eller hvem som gjør hva, følges.

Forslag til gjennomføring:• Alle gruppene kan lage samme rett , og opplegget

kan gå over fem uker. Bordene dekkes pent, og du snakker med elevene om opprinnelsen til rett en.

• Halvparten av elevene kan lage en rett og den andre halvparten en annen. Velg to rett er som danner en hovedrett /forrett og en dessert. Bordet dekkes pent. Elevene kan lage bordkort, holde taler, forberede sanger, vitser osv.

• Om det er en velfungerende gruppe, eller dersom du har fl ere voksne til rådighet, kan hver gruppe lage en rett hver. Én elev fra hver gruppe kan dekke og pynte et fellesbord, lage menykort og bordkort.

Litt om de ulike rett ene:• Samosa er en kjent rett i både Asia og i Afrika.

Det betyr at rett en er vanlig i fl ere land. Samosa friteres i olje, men vi har valgt å presentere en ovnsstekt variant. Det gjør at det blir både tryggere og lett ere å lage rett en på skolekjøkkenet. Denne oppskrift en kan også brukes til fritering, men da sløyfer du bakepulveret.

• Vietnamesisk ris- og kyllingsuppe blir det nærmeste vi kommer alminnelig norsk kyllingfrikassé. Det er enkelt, godt og drøyt. Vi presenterer også en oppskrift på fi skesaus. Den kan en som regel å få tak i ferdig utblandet i dagligvareforretninger.

• Bananer i kokos er enkelt å lage. Rett en er egentlig tilbehør til curry-rett er, men vi har valgt å la den være en dessert. Den kan også brukes som en forrett . Elevene som har ansvaret for denne rett en, kan få noen hyggelige ekstraoppgaver knytt et til måltidet. De kan for eksempel få ansvaret for å dekke et fellesbord, lage bordkort, holde korte taler, osv.

• Eplekake er vanlig i mange europeiske land, Vi fant fl ere på jødiske hjemmesider. Vi har tatt utgangspunkt i en gjennomprøvd oppskrift fra skolekjøkkenet og tilpasset den en av de tallrike oppskrift ene på «Apple kugel».

Oppskrift ene

Samosa12 samosaerSteketemperatur: 200 graderSteketid: 15–18 minutt er

Deig:5 dl hvetemel eller glutenfritt mel1 ts bakepulver (brukes ikke om de friteres!)½ ts salt2 dl vann3 ss olje

Fyll 1:200 g kjøtt deig1 løk2 dl erter eller mais1–2 hvitløksbåter½ ts salt, ørlite chilipepper, 2 ts curry

eller

Fyll 2:4–5 poteter (ca. 400 g)1 løk1–2 hvitløksbåter1 ts salt, ørlite chilipepper, 2 ts curry

Framgangsmåte:Deig:Bland alt det tørre. Ha i vann og olje. Elt sammen til en deig. La den hvile mens du lager fyllet.

Fyll 1:Hakk opp løken og hvitløken. Stek kjøtt deig og løk i pannen. Bruk en gaff el til å «korne» kjøtt deigen. Bland i krydder. Vær varsom med chilien. Det kan fort bli for sterkt!

Fyll 2:Skrell og kutt opp potetene. Hakk opp løk og hvitløk. Kok alt sammen i en gryte. Pass på å ikke ha for mye vann. Mos alt sammen når potetene er kokt. Massen skal ha potetmoskonsistens. Ha i krydder. Curry gir en fi n smak.


115

Utbaking:Dryss litt mel på bordet. Kjevle ut deigen tynt, ikke tykkere enn 2–3 millimeter. Legg en skål eller risbolle (ca. 10–12 cm i diameter) på deigen og skjær rundt. Prøv å få så mange rundinger som mulig før du elter deigen sammen igjen og kjevler ut. Deigen blir hardere for hver gang du kjevler den ut. Legg 1ss av fyllet på den ene siden av rundingen. Brett den andre siden over og klem sammen kantene slik at du får en lubben halvmåne. Legg alle samosaene på stekebrett et. Pensle dem med vann før de stekes midt i ovnen. De skal bli pent gylne.

MynteyoghurtYoghurtHakket mynte

Erfaringen tilsier at det er bedre å lage en liten smaksprøve enn store mengder. Det er også rimeligere. Ett lite beger eller to med naturell yoghurt kan blandes med fersk eller tørket mynte. Alle som vil smake, kan få en liten skje med mynteyoghurt å dyppe samosaen i.

Vietnamesisk ris og kyllingsuppe4–5 l vann1 ss salt1 kopp ris1 kylling1 agurk1 pose bønneskudd1 purre(koriander, mynte, 1–2 sitroner)fi skesaus (se under) og pepper eller salt og pepper

Framgangsmåte: Hell vannet i en suppegryte. Ha i ris og salt. Kok opp. Ha i kyllingen. Kok i ca. 20 minutt er, eller inntil kyllingen er ferdig. Skum av om nødvendig. Ta opp kyllingen. Suppa koker videre inntil risen har kokt «i stykker». Rens kyllingen og riv opp kjøtt et. Legg kjøtt et i en bolle.

Rens purren ved å dele den på langs i to. Skyll godt, slik at det ikke er sand eller jordrester igjen. Kutt purren tynt opp på tvers. Legg purren i en skål. Skyll agurken, bruk ostehøvel og skjær den opp. Legg det i en skål. Skyll bønneskuddene og legg dem i en skål. Skyll koriander og mynteblader. Skjær sitronene opp i tynne båter.

Denne suppa bør holde til et parti på 12 elever. Det skal jo bare være en smak. Vi har beregnet 2 ½–3 dl per porsjon.

Fiskesaus½ dl sukker1 båt hvitløk(1 skive fersk ingefær + ørlite chili)1 ½–2 dl kokende vannsaft av ½ sitron eller 2 ss eddikublandet fi skesaus

Framgangsmåte:Rens hvitløksbåten og ta skallet av ingefærbiten. Knus hvitløk og ingefær i en morter eller med skaft et av en brødkniv. Ha dett e i en bolle sammen med sukker og chili. Hell over kokende vann. Ha i sitronsaft eller eddik. Hell i fi skesaus til blandingen blir passe sterk. Den skal ha en «mellomdyp» gylden farge, men den må smakes til underveis. Den vietnamesiske måten å måle på gjelder også her: «ikke mye …, litt …, passe …». Ha en skje i bollen, slik at alle som vil, kan prøve seg fram til hvor mye de vil ha.

Hell glohet suppe opp i tallerkenen. Ha litt kjøtt , purre, agurk, bønneskudd og krydderblader i suppa. Press litt sitron over til slutt . Er suppa for lite saltet, kan elevene salte selv eller bruke fi skesaus, som er den tradisjonelle vietnamesiske måten å gi smak til supper og middagsrett er på. (Ha en ss fi skesaus i suppa.)

Banan i kokos3–4 bananer1 ½ dl sitronsaft 1 skål med kokosmasse

Framgangsmåte:Skrell bananene, og skjær dem i 2–3 cm tykke skiver. Dypp dem i sitron, og legg dem pent på et fat. De skal ikke stå kaldt, men i romtemperatur før servering.

Apple Kugel eller eplekakerullSteketemperatur: 170–180 graderSteketid: ca. 45 minutt er

Mørdeig:4 dl hvetemel eller glutenfritt mel1 ts bakepulver (1 ½ ts om du bruker glutenfritt mel)150 g margarin (gjerne melkefritt , men da tilsett es ½ ts salt)½ dl farin1 egg(1–2 ss vann)

Fyll:3–4 epler1–2 ss farin1 ts kanel½ ts muskatnøtt (unnlates om det er nøtt eallergikere)1 ts vaniljesukker(1–2 ts sitronsaft )

Deig:Bland mel, bakepulver og farin. Smuldre margarinen inn i melet. Arbeid inn egget og ørlite vann. Er deigen for fast, tilsett es mer vann, men vær forsiktig, slik at deigen ikke blir klissete. La deigen hvile mens du gjør i stand fyllet.


116

Fyll:Vask eplene. Del dem i fi re, og fj ern kjernehuset. Det er ikke nødvendig å skrelle dem. Kutt opp eplebåtene på tvers i tynne skiver. Legg alt i en bolle. Bland i sitronsaft , sukker, krydder og vaniljesukker.

Utbaking:Ha litt mel på bordet. Rull deigen ut til ca. 20 pølser. Kjevle den tynt ut til en rektangulær leiv. Fordel fyllet utover leiven, men ikke nærmere kanten enn 4 cm. Brett inn deigkantene over fyllet, og rull kaken forsiktig sammen. Den siste deigkanten presses lett inntil. Legg kaken, med skjøten ned, på bakebrett et og stek den på 170–180 grader i ca. 45 minutt er. Dryss melis over før servering.

Ett erord«Aldri kimer bryllupsklokkene så oft e som i mai og juni. Tusener smis i hymens lenker, romantikken blomstrer – og om ti år er halvparten av de siste måneders inngått e ekteskap oppløst.» Slik skriver Ott o Risanger i Ektefelleboka. Boka tar for seg de økonomiske og juridiske sidene ved ekteskapet. Vi har tatt for oss rammene og tradisjonene rundt ekteskapsinngåelse i Norge fordi det i dag eksisterer mange tradisjoner parallelt. Mange elever har foreldre som lever sammen uten å ha gift et seg. Vi har ikke tatt med samboerskap i vår presentasjon. Men det går det naturligvis an å gjøre. Ott o Risanger har også skrevet en bok om jus og økonomi som gjelder samboende. Nedenfor har vi en liten litt eraturliste som kan være til støtt e og hjelp i gjennomføringen av undervisningsopplegget vårt om ekteskap og partnerskap. Elevene vil som nevnt især ha glede av Reisen gjennom livet. Når to blir ett –Bryllupsfeiring av Annett e Lundborg. Mimmi Tollerup-Grkovic har skrevet en barnebok om partnerskap og barn. Den heter Malins mamma gift er seg med Lisa. Boka er lett lest og har morsomme illustrasjoner.

Litt eratur• Marte Mona: Evig din. Oslo: Samlaget 1999

• Berit Synøve Thorbjørnsrud (red.): Evig din? – Ekteskap og samlivstradisjoner i det fl erreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt forlag 2005

• Stephanie Coontz: I gode og onde dager – ekteskapets historie. Oslo: Gyldendal 2005

• Berit Thorbjørnsrud: Syn på ekteskap blant hinduer, buddhister, sikher, muslimer og kristne. En utredning fra Barne- og familiedepartementet, mai 2001

• Anita Ganeri: Reisen gjennom livet. Når to blir ett – Bryllupsfeiring. Oslo: Damm 2002.

• Annett e Lundborg og Mimmi Tollerup-Grkovic: Malins mamma gift er seg med Lisa. Oslo: Ublu Tuba Forlag 2003

• Ott o Risanger: Ektefelleboka: økonomi og jus for deg som er gift eller lever i partnerskap. Bergen: Vigemostad og Bjørke 2005


Documents

Vi i verden 6 LV