Veileder Allmenngjoring Renholdsoverenskomsten

ALLMENNGJØRING AVRENHOLDSOVERENSKOMSTEN

Veileder

Okt. 2011

Almengjøring:Dialog2007-2 13-10-11 11:01 Side 3

2

INNHOLD

Sentrale begreper................................................................................................04Allmenngjøring av renholdsoverenskomsten........................................06 Solidaransvar........................................................................................................08Informasjonsplikt...............................................................................................10Påseplikt..................................................................................................................11 Innsynsrett............................................................................................................12Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter......................................13 Forslag til egenerklæring om påseplikt og informasjonsplikt..........14Forslag til kontraktsbestemmelse om solidaransvar og regress.......14Regelverk................................................................................................................15Forskrift..................................................................................................................16


3

FORORD

DDenne veilederen tar sikte på å informere om hva allmenngjøring avRenholdsoverenskomsten vil bety for din bedrift, samt å gi konkreteråd for hvorledes bedriftene bør forholde seg til regelverket. Veilede-

ren retter seg mot bedrifter som har renhold som kjernevirksomhet, menden vil også kunne være nyttig for bedrifter som kjøper renholdstjenester.

Renholdsoverenskomsten ble besluttet allmenngjort i juni 2011. NHO Service er positiv til allmenngjøringsvedtaket, og har i en lengre periode samarbeidet med LO og Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) for åheve seriøsiteten i renholdsbransjen.

NHO SService anser allmenngjøring av renholdsoverenskomsten som et avflere nødvendige tiltak for å redusere antallet useriøse virksomheter og

bidra til mer ordnede forhold i renholdsbransjen.

Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter trer ikraft 1. september 2011.

Oslo, okt. 2011. Petter FFurulund adm. dir. i NHO Service


4

1. Sentrale begreper

AAllmenngjøring

Allmenngjøring av tariffavtale medfører at også bedrifteruten tariffavtale plikter å følge hele eller deler av be-stemmelsene i en konkret tariffavtale. Dette innebærer

for eksempel at alle bedrifter innenfor en viss bransje plikter åbetale en viss minstelønn.

Allmenngjøring kan besluttes med hjemmel i allmenngjø-ringsloven av 1993. Vedtak om allmenngjøring gjennomføresved forskrift.

Lovens formål er å sikre at utenlandske arbeidstakere lønns- ogarbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeids-takere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for detnorske arbeidsmarkedet, jf lovens § 1.

RenholdsoverenskomstenOverenskomst for renholdsbedrifter er inngått mellomLO/Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO/NHO Service. Den-ne tariffavtalen angir lønns- og arbeidsvilkår for ansatte ren-holdere i private renholdsbedrifter.

Allmenngjøring av overenskomst for renholdsbedrifter er be-

sluttet med utgangspunkt i Renholdsoverenskomsten mellomLO/NAF og NHO/NHO Service.

SolidaransvarSolidaransvar innebærer at dersom et ledd i kontraktskjeden ik-ke betaler sine arbeidstakere riktig lønn og feriepenger, kanandre ledd i kontraktskjeden bli forpliktet til i stedet å betaledette. Den som betaler kan kreve regress fra arbeidsgiveren,hans konkursbo eller fra de øvrige solidaransvarlige ikontraktskjeden.

Informasjonsplikt Informasjonsplikten innebærer at både bestiller, hovedleve-randør og eventuelle underleverandører som leier inn ren-holdstjenester har en forpliktelse til å informere om at renhol-dere minst skal ha lønns- og arbeidsvilkår som følger av all-menngjøringsforskriften.

PåsepliktBestiller og hovedleverandør av et renholdsoppdrag har påse-plikt. Påseplikt innebærer at det skal iverksettes systemer og ru-tiner for å undersøke og om nødvendig følge opp at allmenn-gjøringsforskrifter etterleves. Bestiller skal påse at lønns- og ar-


beidsvilkår er i overensstemmelse med gjeldende allmenn-gjøringsforskrift.

Påseplikten kan oppfylles for eksempel ved at det tas innkontraktsklausuler om at arbeidstakere minst skal ha delønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsfor-skrift, og at dette følges opp gjennom innhenting av doku-mentasjon på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår.

IInnsynsrett ffor ttillitsvalgteInnsynsretten gir tillitsvalgte hos hovedleverandør rett til å kre-ve innsyn i lønns- og arbeidsvilkår hos ansatte, herunder ogsåansatte hos eventuelle underleverandører og bemanningsbe-drifter.

Lønns- oog aarbeidsvilkår ii ooffentlige kkontrakter Offentlige myndigheter (stat og kommune) er pålagt å sikre atansatte hos leverandører og eventuelle underleverandørersom direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- ogarbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjel-dende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er nor-malt for vedkommende sted og yrke.

5


6

2. Allmenngjøring av Renholdsoverenskomsten

Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for renholds-bedrifter gjelder for private bedrifter som driver salg av ren-holdstjenester og for ansatte som utfører renhold. Den

gjelder ikke for det offentlige eller for private renholdsbedrif-ter som er omfattet av annen tariffavtale (forutsatt at tariffav-talen er inngått med fagforening med mer enn 10 000 med-lemmer). Forskriften angir blant annet minstesatser for time-lønn.

LLønn oog ttillegg:

Utgifter ttil rreise, kkost oog llosji:For arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nød-vendig, skal arbeidsgiver etter nærmere avtale dekke nødven-dige reiseutgifter ved arbeidsoppdragets begynnelse og slutt, ogfor et rimelig antall hjemreiser. Det er ikke angitt noe bestemtbeløp eller nivå for slik utgiftsdekning, men arbeidsgiver er an-svarlig for å inngå avtale om dekning av slike utgifter. Overnatting utenfor hjemmet må være begrunnet i virksom-hetens behov. Tilfeller der arbeidstaker selv velger å bo i langavstad fra arbeidsstedet omfattes derfor ikke.

Før arbeidsgiver sender arbeidstaker på oppdrag utenfor sitthjemsted, skal det i forkant av oppdraget være avtalt ordning-er vedrørende kost og losji. Arbeidsgiver skal som hovedregelsørge for kost og losji, men fast diettsats, betaling etter regninge.l. kan avtales.

Arbeidstøy:Arbeidsgiver holder nødvendig arbeidstøy tilpasset arbeids-plassen. Med nødvendig arbeidstøy menes vanlig arbeidstøyog gummistøvler eller annet hensiktsmessig fottøy dersom deter nødvendig. Slikt arbeidstøy vil normalt være arbeidsgiverseiendom.

Arbeidstid oog oovertid:Renholdsoverenskomstens bestemmelser om arbeidstid ogovertid er ikke allmenngjort. Bedrifter som ikke er bundet avRenholdsoverenskomsten plikter å følge eventuelle avtaltevilkår i arbeidsavtalen og arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Forskriftens kkrav til llønns- oog aarbeidsvilkår pper 11. ssept. 22011:

Minstelønn kr. 151,67 per time for arbeidstaker over 18 år

Minstelønn kr. 114,56 per time for arbeidstakere under 18 år

Lønnstillegg for arbeid mellom klokken 21.00 og 06.00

Lønnstillegg på 50 % etter kl. 18.00 for arbeid på lørdager som ikke er høytids- eller helligdag

Lønnstillegg på 75 % for arbeid på søndager som ikke er høytids- eller helligdag

Lønnstillegg på 100 % for arbeid på påskeaften, julaften, nyttårsaften og pinseaften etter klokken13.00, samt 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, 1. og 17. mai, Kristi Himmelfartsdag,1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag

Satsene vvil bbli eendret ii ssamsvar mmed nnye ssatser ssommåtte ffølge aav ttariffrevisjoner mmv.


7

HHvem oomfattes aav fforskriften?Forskriften gjelder for ”private bedrifter som driver salg av ren-holdstjenester og for ansatte som utfører renhold”. Dette må for-stås slik at forskriften gjelder for ansatte renholdere i privatebedrifter som driver salg av renholdstjenester. Renhold i egenregi er ikke omfattet av forskriften. Det er arbeidsgiver og densom i arbeidsgivers sted leder virksomhet som utfører arbeids-oppdrag som nevnt i første ledd skal sikre at bestemmelsene iforskriften gjennomføres.

Allmenngjøringsforskriften gjelder ikke for ansatte i bedriftersom allerede har en tariffavtale inngått med en større fagfor-ening.1 NHO Service legger til grunn at dette gjelder andre ta-riffavtaler enn Renholdsoverenskomsten både mellomLO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og NHO/NHO Servicesamt parallellavtalen mellom NAF – HSH (Virke).

Ut fra grunnlaget for allmenngjøringsforskriften for renholds-bedrifter, vil forskriften bare få anvendelse for bedrifter som vilkunne bli bundet av Renholdsoverenskomsten. Forskriften vilsåledes ikke gjelde for bedrifter med virksomhet som faller innunder virkeområdet til en annen overenskomst.

En servicebedrift som driver næringsvirksomhet innenforflere ulike tariffavtalers virkeområder vil være bundet av all-menngjøringsforskriften for den del av virksomheten som vil-le vært regulert av virkeområdet til Renholdsoverenskomsten.Ved tvil om avgrensning mellom flere ulike tariffavtaler, vil ta-riffpraksis mellom organisasjonene være relevant.

Lærlinger under Reform 94 og personer på arbeidsmarkedstil-tak er ikke omfattet av forskriften. Heller ikke utsendte ar-beidstakere som er i Norge på særlig kortvarige oppdrag er om-fattet av forskriften.

Om bbemanningsbedrifter: Forskriftens virkeområde omfatter ikke bemanningsbedriftersom leier ut renholdsbemanning til virksomheter som utførerrenhold i egen regi.

Allmenngjøringsforskriften vil likevel komme til anvendelsefor bemanningsbedrifter som leverer renholdsbemanning til ren-holdsselskaper som ellers er omfattet av allmenngjøringsfor-

skriften. Tilsvarende vil forskriften få anvendelse dersom be-manningsbedriften i realiteten leverer et renholdsoppdrag.

Forskriftens iikrafttredelse: Forskriften har trått i kraft pr. 1. sept. 2011, og gjelder inntil Ren-holdsoverenskomsten blir avløst av ny tariffavtale eller Tariff-nemnda treffer nytt vedtak om allmenngjøring av avtalen.

Fravikelighet:

Lønns- oog aarbeidsvilkår ii llov eeller fforskrift:Bestemmelser i lov eller andre forskrifter som vanligvis gjelderfor arbeidsforhold, kommer også til anvendelse for arbeidsfor-hold som omfattes av forskriften her, herunder ● lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,

arbeidstid og stillingsvern mv. ● lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie og ● lov 26. april 1947 nr. 1 om 1. og 17. mai som høgtidsdager.

Forskriften kkommer iikke ttil aanvendelse ddersom aarbeidsta-ker ssamlet ssett eer oomfattet aav ggunstigere llønns- oog aarbeidsvilkåri hhenhold ttil aavtale, ttariffavtale, aannen llov eeller fforskrift, eel-ler eetter ddet llands rrett ssom eellers ggjelder ffor aarbeidsforholdet.

Det er lønns- og arbeidsvilkårene samlet sett som skal være ioverensstemmelse med forskriften. Dette innebærer at der-som lønns- og arbeidsvilkår på ett eller flere punkter fravikerforskriften, kan dette likevel være lovlig dersom man etter enkonkret vurdering av alle sider kommer til at vilkårene sam-let sett er minst like gunstige eller gunstigere.

1 Dvs. fagforening med innstillingsrett (mer enn 10.000 medlemmer).


8

3. Solidaransvar for allmenngjort lønn

Solidaransvar innebærer at en leverandør som setter ut etoppdrag, gjøres ansvarlig for de forpliktelsene underleve-randørene nedover i kontraktskjeden har til å betale lønn

etter allmenngjøringsforskrifter. Ansvaret omfatter i praksisansatte hos underleverandør samt innleide arbeidstakere. Be-stilleren/kunden er som utgangspunkt ikke omfattet av soli-daransvaret.

Solidaransvaret er hjemlet i allmenngjøringsloven § 13 medvirkning fra 1. januar 2010.

HHvem ggjelder ssolidaransvaret ffor?Solidaransvaret gjelder for leverandør av renholdstjenester ogikke for bestiller på toppen av kontraktskjeden. Arbeidsde-partementet har imidlertid adgang til å fastsette forskrift somutvider solidaransvaret til også å gjelde bestiller. Solidaransvaret kan være aktuelt for serviceleverandører sombruker underleverandører for å oppfylle servicekontrakten,for eksempel innenfor facility management/facility services. So-lidaransvar er også aktuelt i byggeindustrien hvor entreprenørkjøper inn renholdstjenester.

Et eksempel hvor solidaransvaret ikke kommer til anvendelse: Butikken AS inngår en avtale at vask av lokalene skal foretasav AS Renhold. AS Renhold er ansvarlig for å betale lønn iht.allmenngjøringsforskriften. Dersom AS Renhold ikke betaler,kan arbeidstaker likevel ikke kreve betaling fra Butikken AS.

Et eksempel hvor solidaransvaret kommer til anvendelse: AS Renhold leier inn arbeidstaker Peder fra Vikarbyrå ANS forå utføre renholdsoppdraget hos Butikken AS. Vikarbyrå ANS be-taler Peder 100 kr timen, dvs. under minstesatsen i allmenn-gjøringsforskriften. Her inntrer solidaransvaret for AS Ren-hold, slik at AS Renhold risikerer å måtte dekke Peders utestå-ende lønn. Alle leverandører i en kontraktskjede hefter «en for alle og al-le for en» overfor arbeidstakere i hele kontraktskjeden som i til-felle ikke får utbetalt allmenngjort lønn eller feriepenger fra sinarbeidsgiver.

Når iinntrer ssolidaransvaret -- bbetalingsplikten Solidaransvaret inntrer når tidspunktet for lønnsutbetaling eroversittet. For at solidaransvar skal bli aktuelt, må arbeidstaker senestinnen tre måneder fremme et skriftlig krav overfor solidaran-svarlig. Kravet må dokumenteres, for eksempel ved kopi av ar-beidsavtalen, lønnsslipper, timelister, kontoutskrift eller an-nen relevant dokumentasjon. Den solidaransvarlige har enfrist på tre uker til å beta-le. Arbeidstakerstår fritt til å

§ 113. Solidaransvar for oppdragsgivere Leverandører og underleverandører som setter ut arbeid

eller leier inn arbeidstakere, hefter på samme måte som enselvskyldnerkausjonist for utbetaling av lønn og overtids-betaling etter allmenngjøringsforskrifter og opptjente ferie-penger, jf. lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie, til arbeidstakereansatt hos virksomhetenes underleverandører.

Arbeidstaker må fremme skriftlig krav overfor solida-ransvarlig senest innen tre måneder etter lønnens forfallsdato.Forfallstiden for feriepenger reguleres av lov 29. april 1988nr. 21 om ferie. Solidaransvarlig skal betale kravet innen treuker etter at kravet er kommet frem. Solidaransvarlig skal sna-rest mulig og senest innen to uker skriftlig varsle øvrige an-svarlige leverandører og underleverandører om kravet.

Solidaransvarlig kan nekte å dekke kravet dersom ar-beidstakeren visste at forutsetningen for arbeidsoppdraget varat lønn mv. helt eller delvis skal dekkes av en solidaransvar-lig.

Departementet kan gi nærmere regler om utformingenav ansvaret i forskrift. Departementet kan også gi forskrift omat virksomhet som bestiller et produkt eller et resultat, skalomfattes av solidaransvaret dersom særlige hensyn tilsierdet. Dette gjelder ikke bestiller som er forbruker. Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 42 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19juni 2009 nr. 841).


9

fremme kravet overfor hvem han vil oppover i kontrakt-skjeden, og det er ikke nødvendig å fremme kravet motegen arbeidsgiver. Betalingsplikten gjelder opptjent og forfalt lønn somspringer direkte ut fra den aktuelle kontraktskjeden(oppdraget). Dette betyr at annen lønn opptjent og forfalti tilknytning til andre oppdrag som arbeidstaker eventu-elt har arbeidet med innenfor samme periode, fallerutenfor.

Et eksempel: AS Renhold må betale Peders utestående lønn for arbeidPeder har utført i tilknytning til AS Renholds kontrakt medVikarbyrå ANS. AS Renhold plikter ikke å betale utestå-ende lønn for arbeid Peder har utført for Vikarbyrå ANSknyttet til et annet oppdrag.

Det som skal betales er utestående lønn og andre tilleggiht. allmenngjøringsforskriften, samt feriepenger i hen-hold til ferieloven (normalt 10,2 prosent). Dersom ar-beidsgiver og arbeidstaker har avtalt bedre lønns- og ar-beidsvilkår enn det som følger av allmenngjøringsfor-skriften og ferieloven (f eks 12 prosent feriepenger), fal-ler dette utenfor solidaransvaret.

Den som betaler plikter å foreta forskuddstrekk, samt be-tale arbeidsgiveravgift, selv om bedriften formelt ikke erarbeidstakers arbeidsgiver.

I en kontraktskjede med flere solidaransvarlige kan detvære vanskelig å kontrollere hva som blir utbetalt til denarbeidstaker som gjør solidaransvar gjeldende. For å sik-re at de øvrige får tilstrekkelig informasjon om utbeta-linger, skal den som mottar kravet sende skriftlig varseltil de øvrige innen to uker. Dette blant annet for å unngåat det skjer doble utbetalinger og at de blir kjent med atdet er fremmet et krav mot en solidaransvarlig.

RegressDen som utbetaler lønn med grunnlag i solidaransvaret, kan kre-ve beløpet dekket av arbeidstakers arbeidsgiver.

Videre kan den som betaler kreve ansvaret fordelt på andre ikontraktskjeden (regress). Ved bruk av underleverandører vil detvære en klar fordel at det kontraktsfestes regressadgang. I tilleggkan det være aktuelt for å holde tilbake en del av kontraktsvederlagetsom sikkerhet for et eventuelt solidaransvar.

● Ved manglende utbetaling av lønn fra egen arbeidsgiver kan enansatt kreve lønn for arbeid dekket av valgfri bedrift oppover isamme kontraktskjede. ● Kravet må fremmes skriftlig og senest inne tre måneder fralønnsforfall (lønningsdag). ● Arbeidstaker må sannsynliggjøre sitt krav, for eksempel med ti-melister mv for det aktuelle arbeidet. ● Det skal utbetales feriepenger på 10,2 % av beløpet. ● Når kravet er mottatt, må bedriften som har mottatt kravet, varsle de øvrige solidaransvarlige innen to uker. ● Kravet forfaller til betaling innen tre uker etter at det ermottatt.● Betaler skal foreta forskuddstrekk av skatt og foretalønnsinnberetning samt svare arbeidsgiveravgift av lønnen. Forutenlandske arbeidstakere må skattespørsmålet vurderes i det en-kelte tilfelle i samarbeid med skattemyndighetene. ● Kravet kan avvises dersom arbeidstaker visste at forutsetningfor arbeidsoppdrag var at lønnen skulle betales av ensolidaransvarlig. For eksempel i tilfeller der det er avtalt ulønnetarbeid hos arbeidsgiver eller arbeidstaker visste at arbeidsgivervar ute av stand til å betale lønn. ● Den som betaler kan kreve regress fra arbeidsgiveren, hanskonkursbo eller fra de øvrige solidaransvarlige i kontraktskjeden. ● Departementet anbefaler at regressansvaret kontraktsreguleres der dette er hensiktsmessig. ● Arbeidstaker kan ikke fremme kravet etter at det er åpnetkonkurs hos arbeidsgiver. Da må kravet rettes til Statens lønnsgarantiordning. ● Kravet kan ikke rettes mot bestiller på toppen av kontraktskje-den. Allmenngjøringsloven har hjemmel for departementet til åforskriftsfeste solidaransvar også for øverste bestiller.


10

4. Informasjonsplikt

For å sikre at bedrifter etterlever allmenngjorte lønns- ogarbeidsvilkår innenfor bl.a. renholdsbransjen, er det imedhold av allmenngjøringsloven gitt egen forskrift om

informasjons- og påseplikt og innsynsrett, jf forskrift av 2008-02-22 nr. 166.

Både bestiller og leverandør (både hoved- og underleverandør)er forpliktet etter denne forskriften.

Bestiller skal i kontrakter med renholdsleverandører infor-mere om at virksomhetenes arbeidstakere minst skal ha delønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsfor-skrifter. Den samme informasjonsplikten gjelder for renhold-sleverandører dersom disse inngår avtaler med underleveran-dører.

I punkt 8 i veilederen, som du nå holder i hånden, er det gittforslag til egenerklæring om påseplikt og informasjonsplikt.


11

5.Påseplikt

Påseplikt innebærer at det skal iverksettes systemer og ru-tiner for å undersøke og om nødvendig følge opp at all-menngjøringsforskrifter etterleves. Påseplikten kan opp-

fylles for eksempel ved at det tas inn kontraktsklausuler om atarbeidstakere minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som føl-ger av allmenngjøringsforskrifter, og at dette følges oppgjennom innhenting av dokumentasjon på arbeidstakereslønns- og arbeidsvilkår. Det vises til punkt 8 i veilederen.

HHvem hhar ppåseplikt?Både hovedleverandøren (renholdsbedriften) og bestilleren(kunden) kan ha påseplikt. Hovedleverandør (renholdsbedrif-ten) skal alltid påse at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhe-tens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldendeallmenngjøringsforskrifter, f eks forskrift om allmenngjøringav renholdsoverenskomsten. Påseplikten gjelder også overforinnleide arbeidstakere.

Bestiller (kunden) har en tilsvarende påseplikt overfor sine le-verandører (renholdsbedriften) i tilfeller der det ikke benyttesunderleverandører. Denne bestemmelsen gjelder bare der be-stiller driver næringsvirksomhet.

Eksempler på påseplikt:I tilfellet hvor Butikken AS gir AS Renhold i oppdrag å utførerenhold, har Butikken AS plikt til å påse at AS Renhold gir sinearbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med forskriftenom allmenngjøring av renholdsoverenskomsten.

Dersom AS Renhold leier inn arbeidstakere til å utføre renhol-det hos Butikken AS, har AS Renhold plikt til å påse at Vikar-byrå ANS gir ansatte, herunder også innleide arbeidstakere,som utfører renhold lønns- og arbeidsvilkår i samsvar medovennevnte forskrift.

Hvis AS Renhold benytter Underleverandør DA fremfor brukav innleide arbeidstakere, har Butikken AS ikke påseplikt.


12

6. Innsynsrett for tillitsvalgte

Tillitsvalgte hos hovedleverandøren (renholdsbedriften) harinnsynsrett i lønns- og arbeidsvilkårene hos eventuelleunderleverandører og til innleide arbeidstakere. Den til-

litsvalgte retter begjæringen til sin egen arbeidsgiver, som der-etter må dokumentere at lønns- og arbeidsvilkårene hosunderleverandørene er i samsvar med allmenngjøringsfor-skriften.

Innsynsretten gjelder likevel bare for ansatte tillitsvalgte for denarbeidstakerforening som er part i den allmenngjorte tariffav-tale. I dette tilfellet vil det omfatte tillitsvalgte for Norsk Ar-beidsmandsforbund.

Dersom renholdsbedriften (hovedleverandøren) ikke har til-litsvalgte, kan tillitsvalgte hos virksomhetens nærmesteunderleverandør gjøre innsynsretten gjeldende.

HHvordan ffungerer oordningen?Første trinn er at tillitsvalgte fremmer en skriftlig begjæring ominnsyn til sin egen arbeidsgiver. Tillitsvalgte må angi grunnla-get for innsynsbegjæringen samt hvilke virksomheter og ar-beidstakergrupper som omfattes. Det avtales en frist for frem-leggelse, som ikke må være kortere enn tre dager.

Opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår skal dokumenteres vedkopi av arbeidsavtale, lønnsslipp og timelister. Personopplys-ninger og opplysninger som ikke er omfattet av begjæringenom innsyn, skal ikke fremgå av den fremlagte dokumentasjo-nen. Slike opplysninger kan f eks sladdes.

Dersom opplysningene ikke fremlegges innenfor den fastsattefristen, kan tillitsvalgte kreve opplysningene direkte fra den el-ler de aktuelle underleverandørene. De tillitsvalgte vil ogsåkunne varsle tilsynsmyndighetene (Arbeidstilsynet og Petro-leumstilsynet) ved manglende utlevering av opplysninger.

Tillitsvalgte kan kun benytte fremlagte opplysninger til åundersøke om lønns- og arbeidsvilkår er i overensstemmelse medallmenngjøringsforskriften for renholdsbedrifter. Opplys-ningene kan f eks ikke brukes som grunnlag for egne lønns-forhandlinger.

Opplysningene skal slettes når behovet for opplysningene ik-ke lenger er til stede, herunder dersom opplysningene viser atarbeidstakerne som er omfattet av innsynsbegjæringen fårminst de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjø-ringsforskriften.

Tillitsvalgte og enhver annen som mottar opplysninger omlønns- og arbeidsvilkår i medhold av forskriften her, har taus-hetsplikt om opplysningene.

Taushetsplikten gjelder ikke overfor Arbeidstilsynet eller Pe-troleumstilsynet. Taushetsplikten gjelder heller ikke overfor råd-givere som er nødvendige for å få språklig, økonomisk, juri-disk eller annen faglig bistand. Dersom opplysninger drøftes medrådgivere, gjelder taushetsplikten også for dem.


13

Offentlig oppdragsgiver skal i sine kontrakter stille kravom at lønns- og arbeidsvilkårene hos sine leverandørerminst skal tilsvare gjeldende landsomfattende tariffav-

tale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted ogyrke.

Det er fastsatt en egen forskrift om lønns- og arbeidsvilkår ikontrakter med offentlige oppdragsgivere. Forskriften gjelderbare for kontrakter som overstiger beløpsgrensene som nevnti lov om offentlige anskaffelser. For perioden 2010/2011 er ter-skelverdiene for hhv kontrakter med statlige myndigheter kr1,00 mill eks mva og for kontrakter med andre offentlige myn-digheter (f eks kommunene) kr 1,6 mill eks mva.

HHvordan ffungerer oordningen?Forskriften pålegger det offentlige å innta bestemmelser i sinekontrakter med ulike tjenesteleverandører (f eks en renholds-bedrift) som sikrer de ansatte lønns- og arbeidsvilkår på et visstnivå. Det offentlige skal også kontraktsfeste at leverandøren (ren-holdsbedriften) kan dokumentere at lønns- og arbeidsvilkå-rene er i samsvar med kontrakten, samt skal forbeholde seg ret-ten til å gjennomføre nødvendige sanksjoner dersomkontraktsklausulen ikke etterleves.

Forskriften omfatter kun ansatte som ”direkte medvirker tiloppfyllelse av kontrakten”. Forpliktelsen omfatter både ansat-te hos kontraktspart og ansatte hos underleverandører.

Hva oomfatter llønns- oog aarbeidsvilkår?Når det gjelder omfanget av ”lønns- og arbeidsvilkår” har For-nyings-, administrasjons- og kirkedepartementet lagt til grunnfølgende:

”Det er i utgangspunktet minstelønnsbestemmelsene i den ak-tuelle tariffavtalen som er normgivende. I tillegg vil det i kon-krete tilfeller også være naturlig å inkludere andre bestem-melser som kan være av betydning for det faktiske lønnsnivå-et, som for eksempel eventuelle overtidsbestemmelser ogskiftsatser i bransjer der det ofte opereres med skiftordninger.

Kjernen vil i imidlertid være tariffavtalens lønns- og arbeids-tidsbestemmelser. Bestemmelser om arbeidstid må ses i nærsammenheng med regulering av lønn, blant annet fordi arbeidutover den avtalte arbeidstid vil gi krav om overtidsbetaling. Forarbeidstakere med fastlønn vil timelønnen også bli vesentlig re-dusert dersom man arbeider langt flere timer enn andre ar-beidstakere med samme lønn.”

Departementet har foreslått å presisere hva som omfattes av be-grepet ”lønns- og arbeidsvilkår”. Dersom det finnes allmenn-gjøringsforskrift på området, er det forskriftens minimums-krav til lønns- og arbeidsvilkår som vil være gjeldende. Detteinnebærer at renholdsbedrifter kan forholde seg til de vilkårenesom fremgår av forskriften om allmenngjøring av renholds-overenskomsten.

KontraktsklausulerDet er viktig å være oppmerksom på at det offentlige er an-svarlig for å innta kontraktsklausuler om lønns- og arbeidsvil-kår i sine kontrakter. Vi opplever at dette gjøres i varierende grad.Det er også viktig å være oppmerksom på at brudd på kontrakt-sklausulene først og fremst er et forhold mellom kontrakts-partene – ikke Arbeidstilsynet, den enkelte arbeidstaker m.fl.

Flere offentlige organer har utviklet sine egne unikekontraktsbestemmelser med utgangspunkt i forskriften. Tolk-ningen av slike kontraktsbestemmelser må først og fremst sø-kes i den konkrete bestemmelsen som den offentlige opp-dragsgiveren har brukt. Det betyr også at forpliktelsene i denkonkrete kontrakten kan variere, selv om forskriften er nevntsom referanse for bestemmelsen.

Dersom kontraktsbestemmelsen oppleves som uklar ved leve-ring av tilbud til det offentlige, anbefaler vi bedriftene om å beoppdragsgivere konkretisere innholdet før tilbudet leveres.Eventuelt kan man også selv i tilbudet, om mulig, konkretiserehvilke nedre nivå på lønnsbetraktninger som er lagt til grunn.Det kan gi bedre og raskere grunnlag for oppklaring, om par-tene har forskjellig forståelse av bestemmelsen

7. Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter


14

Denne erklæringen kan forelegges kunder som bekreftelse på at man følger allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår. Erklæringkan bl.a. fremlegges som bilag til kontrakt eller som del av dokumentasjonsgrunnlag i forbindelse med anbud:

”Bedrift X erklærer at vi overholder våre forpliktelser iht. forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter.

Vi erklærer samtidig at:Bestiller/hovedleverandør har informert oss om våre forpliktelser iht. allmenngjøringsforskriftenPå forespørsel vil vi utlevere dokumentasjon i form av anonymiserte arbeidsavtaler og lønnsslipper til bestiller/hovedleveran-dør som viser at vi overholder nevnte forskrift.”

8. Forslag til egenerklæring om påseplikt og informasjonsplikt

9. Forslag til kontraktsbestemmelse om solidaransvar og regressSe NHO.Service.no, under arbeidsliv, for forslag til kontraktsbestemmelse om solidaransvar og regressadgang.


15

KKontaktpersoner i NNHO SService: Advokat Terje HovetAdvokat Tonje Thue Width Advokatflm Johan Henrik Bjørge

Lov oog fforskrift:

Lov om allmenngjøring av 1993, jf http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19930604-058.html

Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter, jf http://www.lovdata.no/for/sf/ad/xd-20110621-0673.html

Forskrift om informasjonsplikt, påseplikt og innsynsrett, jf http://www.lovdata.no/for/sf/ad/ad-20080222-0166.html

Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, jf http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20080208-0112.html

Arbeidstilsynet, jf http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=90849

10. Regelverk

Forskrift oom aallmenngjøring aav tariffavtale ffor rrenholdsbedrifter.

Se sside 116-17


16

FForskrift oom aallmenngjøring aav ttariffavtale ffor rrenholdsbedrifter Hjemmel: Fastsatt av Tariffnemnda 21. juni 2011 med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven) § 5.

Kap. II. IInnledende bbestemmelser§ 11. Grunnlaget for allmenngjøring

Forskriften er fastsatt på grunnlag av Overenskomst for Renholdsbedrifter 2010–2012 mellom Næringslivets Hovedorganisasjonog NHO Service den ene side og Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Arbeidsmandsforbund på den annen side.

§ 22. Virkeområde og gjennomføringsansvar

Forskriften gjelder for private bedrifter som driver salg av renholdstjenester og for ansatte som utfører renhold.

Forskriften gjelder ikke for ansatte i bedrifter som er omfattet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett.

Forskriften gjelder ikke for lærlinger under Reform 94 og personer på arbeidsmarkedstiltak.

Arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomhet som utfører arbeidsoppdrag som nevnt i første ledd skal sikre atbestemmelsene i forskriften gjennomføres.

Kap. III. LLønns- oog aarbeidsvilkår§ 33. Lønnsbestemmelser

Arbeidstakere som utfører arbeid i henhold til § 2, skal minst ha en lønn per time på kroner 151,67.

Arbeidstakere under 18 år som utfører arbeid i henhold til § 2, skal minst ha en lønn per time på kroner 114,56.

For arbeid mellom klokken 2100 og 0600 avtales lønnstillegg i hvert enkelt tilfelle. Lønnstillegget skal være minst 20 kroner pertime.

For arbeid på lørdager som ikke er høytids- eller helligdager, gis et tillegg på 50 % etter klokken 1800.

For arbeid på søndager som ikke er høytids- eller helligdager, gis et tillegg på 75 %.

For arbeid påskeaften, julaften, nyttårsaften og pinseaften etter klokken 1300, samt 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og2. påskedag, 1. og 17. mai, Kristi Himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag, gis et tillegg på 100 %.


17

§§ 44. Regulering av lønn i forskriftens virketid

Satsene i § 3 skal endres i samsvar med nye satser som måtte følge av eventuelle tariffrevisjoner mv.

§ 55. Utgifter til reise, kost og losji

For arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig, skal arbeidsgiver etter nærmere avtale dekke nødvendigereiseutgifter ved arbeidsoppdragets begynnelse og slutt, og for et rimelig antall hjemreiser.

Før arbeidsgiver sender arbeidstaker på oppdrag utenfor sitt hjemsted, skal det være avtalt ordninger vedrørende kost og losji.Arbeidsgiver skal som hovedregel sørge for kost og losji, men fast diettsats, betaling etter regning e.l. kan avtales.

§ 66. Personlig utstyr (arbeidstøy)

Arbeidsgiver holder nødvendig arbeidstøy tilpasset arbeidsplassen.

Kap. IIII. FFravikelighet mmm.§ 77. Fravikelighet

Forskriften kommer ikke til anvendelse dersom arbeidstaker samlet sett er omfattet av gunstigere lønns- og arbeidsvilkår ihenhold til avtale eller etter det lands rett som ellers gjelder for arbeidsforholdet.

§ 88. Lønns- og arbeidsvilkår i lov eller forskrift

Bestemmelser i lov eller andre forskrifter som vanligvis gjelder for arbeidsforhold, kommer også til anvendelse for arbeidsforhold som omfattes av forskriften her, herunder

- lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. - lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie og - lov 26. april 1947 nr. 1 om 1. og 17. mai som høgtidsdager.

Forskriften gjelder med de begrensninger som følger av lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.§ 1-7.

Kap. IIV. IIkrafttreden mmm.§ 99. Ikrafttreden og opphør

Forskriften trer i kraft 1. september 2011.

Forskriften opphører å gjelde 1 måned etter at Overenskomst for Renholdsbedrifter 2010-2012 mellom Næringslivets Hovedor-ganisasjon og NHO Service på den ene side og Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Arbeidsmandsforbund på den annen sideblir avløst av ny tariffavtale, eller hvis Tariffnemnda treffer nytt vedtak om allmenngjøring av tariffavtalen.


18


19


nnhhooss

eerrvvii

ccee..nn

oo

NHO ServicePb. 5473 Majorstuen0305 OsloTelefon: 23 08 86 50Besøksadresse: Middelthuns gt 27. 4 etg.


Documents

Veileder Allmenngjoring Renholdsoverenskomsten