DU ER VIKTIGEREENN DU TROR- OGSÅ FOR ANDRES BARN

Til deg som jobber i barnehagen:

Veileder til foreldreheftet:

DENNE VEILEDEREN og tilhørende materiell handler om to ting:

• betydningen av deg som voksenressurs for barn som sliter• hvordan foreldregruppen kan bidra til å skape et godt

barnehage- og nærmiljø for alle barna i barnehagen

Materiellet består av: inspirasjonsfilm, PowerPoint-presentasjon,tips-plakat, foreldrehefte og dette veiledningsheftet. Her gjør virede for hva som ligger til grunn for Den ene-tankegangen og visereksempler på hvordan materiellet kan brukes. Sist, men ikke minst,inneholder det et praktisk eksempel på hvordan et foreldremøtemed Den ene som tema kan gjennomføres.

Vi ønsker å motivere alle voksne til å ta et ansvar for de barnasom faller utenfor - på den måten kan vi oppnå at alle barn blirsett, hørt og verdsatt av minst én trygg voksen.

Lykke til med arbeidet!

UNICEF Norge

NORGE ER KÅRET til et av verdens beste land å bo i. Likevel vokser et urovekkende stort antall barn opp under tøffe forhold.Over 85 000 norske barn vokser opp i fattigdom, og det antas at 70 000 barn og unge i Norge har psykiske lidelser som kreverbehandling. Det estimeres at mellom 50 000 – 150 000 barn bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum. Slik kanvi fortsette å liste opp utfordringer barn utsettes for. På tross av utfordringer i barndommen er det likevel mange barn som klarerseg bra. Erfaring og nyere forskning viser et fellestrekk hos barn som har hatt det vanskelig i oppveksten, men likevel klarer seggodt i voksenlivet: De har hatt et bånd til minst én trygg voksen.

DERFOR STARTET UNICEF Norge prosjektet ”Du kan være den ene” (Den ene). Målet er å inspirere voksne til å ta aktivt ansvarfor barn i nærmiljøet, slik at flere barn kan oppleve å ha en trygg, god voksen å støtte seg til. Alle ansvarlige voksne kan være Denene, og vi har fått tilsendt flere historier fra voksne som forteller at en ansatt i barnehagen var den betydningsfulle voksne for demi deres barndom. Det er stor sannsynlighet for at du i ditt arbeid allerede har vært Den ene for barn, eller at du kan bli den betydningsfulleene for barn som har det vanskelig.

REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR:

Bae, Berit: ”Det interessante i det alminnelige”, en artikkelsamling. Pedagogisk Forum, 1996Bae, Berit: ”Dialoger mellom førskolelærer og barn”, HiO-rapport 2004 nr. 25Berg, Nina B. J.: ”Psykisk helse i skolen”, Skoleforum 0507Brunstad, Paul Otto: ”Behovet for anerkjennelse” i ”Å være voksen”, (Brunstad og Evenshaug, Trude (red), Gyldendal akademisk, 2005Devold, Simon Flem: ”Hvem skapte Gud?”, Verbum Forlag, Oslo 2001Hagen, Nils Morten: ”Barna som ingen vil ha”. Upublisert manus, 2007Holmsen, Merete: ”Samtalebilder og tegninger”, N.W. Damm og Søn, 2004Juul, Jesper og Jensen, Helle: ”Fra lydighet til ansvarlighet”, Pedagogisk Forum 2003Juul, Jesper og Jensen, Helle: 3Videoer, ”Fra lydighet til ansvarlighet”. Utgitt av Pedagogisk Forum, 2004Kinge, Emilie: ”Empati hos voksne i møte med barn med spesielle behov”, Ad Notam Gyldendal 1999Kinge, Emilie: ”Barnesamtaler”, Gyldendal Akademisk, 2006 og 2007 (2. opplag) Kinge, Emilie: ”Hvor er hjelpen når det trengs”, Gyldendal Akademisk, 2009Kinge, Emilie: ”Sorg”, Impuls, tidsskrift for psykologi 1 - 2011 Raundalen, Magne og Schultz, Jon Håkon: ”Krisepedagogikk”, Universitetsforlaget 2006Raundalen, Magne og Schultz, Jon Håkon: ”Kan vi snakke med barn om alt?”, Pedagogisk Forum, Oslo 2008Schibbye, Anne Lise Løvlie: ”Den gode dialogen”, Skolepsykologi nr. 2, 2004Schibbye, Anne-Lise Løvlie: ”Livsbevissthet”, 2006 Øiestad, Guro: ”Feedback”, Gyldendal Akademisk, 2004Øvreeide, Haldor: ”Samtaler med barn”, Høyskoleforlaget AS 2002

3

Utgiver: UNICEF NorgeOpplag: 2000Produksjon: Pro-X

Illustrasjoner: André MartinsenGrafisk utforming: UNICEF Norge

BARN SØKER KONTINUERLIG å forstå det som skjer i livenederes, men de har ikke forutsetninger til alene å finne meningog sammenheng. Der de ikke forstår sammenhengen, fyllerde på med egne forestillinger. Virkeligheten kan sjelden måleseg med de forestillingene barn selv gjør seg. Fantasien kanblande seg inn og gi en dramatisk effekt. Små barn kan hellerikke alene finne ut av og forstå sine egne følelser og reaksjoner.De er prisgitt de voksne rundt seg.

MÅTEN VI MØTER BARN PÅ er av betydning for hvorvidthendelser fører til belastninger og hemmer livsutfoldelse oglivskvalitet, eller om de leder til vekst og styrke. For barn vildet være avgjørende å bli sett og forstått i sin tilstand ogsituasjon. Ofte kan det være nok med Den ene voksne somvet, som ser, som forstår. Mange barn mangler et støttendeoppvekstmiljø i hjemmet, enten gjennom hele eller deler avbarndommen. De er prisgitt alle oss som møter dem i dereshverdag, for eksempel i barnehagen.

HVA SKAL VI SE ETTER? Barn har, som oss alle, behov for å bli sett - ikke bare for sine handlinger, reaksjoner og pres-tasjoner, men trenger å bli sett i sin følelsesmessige tilstand.Når noen ”ser” at vi er lei oss, bekymret, redde, fortvilet elleropprørt, føler vi oss noe mindre alene. Vi får litt mer å gå på.

Håkon kom ofte opp i konflikter med andre barn og gjordeen del rare ting. Han var også den første til å bebreide segselv. I en periode beskrev han ifølge mor seg selv som”gæren i huet” og sa bl.a. ”Det er ingen andre som opp-fører seg sånn som meg. Jeg kan bare dø og fortjenerikke å leve. Og jeg fortjener ikke å være ungen deres.”(Kinge 2006) Håkon fikk hjelp. Han er i dag diagnostisert ogblir medisinert for ADHD og Aspergers syndrom. I en langperiode, både før og etter diagnostisering, hadde han godesamvær og samtaler med læreren sin. Læreren ble den somhjalp ham med å endre fokus. Hun snakket om de vanskeligesituasjonene han kom opp i og rettet oppmerksomheten motHåkons opplevelse av en situasjon som ”da ble det vanskeligfor deg”, og «å ha det vanskelig» ikke ”være vanskelig”. Det”å ha det vanskelig ” ble som et mantra for læreren og dette

ble det språket de brukte seg imellom. Med dette ble fokusetflyttet fra alt det rare Håkon gjorde, hvordan han var, handletog oppførte seg, til å snakke om hvordan Håkon egentlig føltedet, opplevde og hadde det. At et barn blir sett, blir avgjørendefor hvordan han eller hun opplever seg selv og gir forutset-ninger for hvordan utfordringer håndteres videre.

Noen så Håkon i hans strev, hans vansker og behov og hjalpham dermed til å se på seg selv med mildere øyne.

Å VÆRE DEN ENE I BARNS LIV INNEBÆRER AT:• vi ser barnet og formidler våre observasjoner og vår forstå-else til barnet, slik at det opplever seg sett og ikke oversett.

• vi formidler til barnet en forståelse av hvorfor ting skjer og hvorfor noen situasjoner blir vanskelige.

• vi bare er der og gjør oss tilgjengelige for barnets følelser,reaksjoner, tanker og behov.

• vi har en nærværende tilstedeværelse som forhindrer at barn blir overlatt til seg selv med sine tanker og forestillinger.

• vi ikke venter til barnet selv kommer og forteller, men opp-søker det for å undersøke hvordan han eller hun har det.

• vi gir det ekstra klappet på kinnet, den ekstra oppmerksom-heten, den ekstra lille samtalen, den ekstra lille gesten forå inkludere dem i aktiviteter.

• vi møter barnet med en holdning basert på empati oganerkjennelse.

”Kjære Simon. Pappa har kjøpt ny bil. Før gikk vi tur.”(fra ”På Skråss”/Aftenposten) På denne henvendelsenresponderte Simon på barnets mulige underliggende emo-sjonelle budskap: ”Savner du turene med pappa? Er du leideg for at pappa er så opptatt av bilen? Syns du han skullevære mer opptatt av deg?”

Dette er et eksempel på empatisk kommunikasjon ettersomdet vil hjelpe barnet til å registrere seg selv og bli kjent medseg selv. Dersom vi anerkjenner barnets fortvilelse og redseli et raseriutbrudd, kan dette hjelpe barnet ut av den opprørtesituasjonen med selvrespekten og verdigheten i behold.

HVORFOR ER DETTE TEMAET SÅ VIKTIG?

VI KAN OPPNÅ Å BLI DEN ENE for barn gjennom å skape et klima i barnehagen som fokuserer på følelser og trivsel. I tillegg kan vi benytte hverdagssamtaler og gjentagne barnesamtaler.

Spørsmål til drøfting blant dere som jobber i barnehagen: • Hvordan tror jeg at barnet opplever seg sett av meg? • Hvordan tror jeg at barnet opplever seg hørt av meg? • Hvordan tror jeg at barnet opplever seg forstått av meg? • Hva gjør jeg som gjør at barnet opplever seg sett, hørt ogforstått av meg?

• Kan det være sånn at jeg hører det jeg vil høre? Lytter jeg lenge og grundig nok?

• Er jeg ydmyk nok i forhold til hvorvidt jeg har forstått riktig, eller trekker jeg forhastede slutninger?

Det kan være nyttig å stille barn disse spørsmålene: • Hva synes du at jeg/vi voksne skal gjøre for å høre ordentlig på deg?

• Hva synes du at jeg/vi voksne skal gjøre for å viseat vi forstår hvordan du har det?

• Hva synes du at jeg/vi voksne skal gjøre for å bli flinkere til å snakke med dere?

Disse spørsmålene kan også løftes inn til foreldregruppen på foreldremøter eller i foreldresamtaler der det er aktuelt å få foreldre til å reflektere rundt og ”se” barn.

KARIN (5) var uvanlig stille og tilbaketrukket i barnehagen. Det var vanskelig å få henne til å si noe, selv omde voksne spurte henne. En dag ble de informert om at foreldrene hadde tatt ut separasjon. Dette kunneforklare Karins tristhet. Avdelingslederen nærmet seg Karin forsiktig og forsøkte å innlede en samtale omdet vanskelige som foregikk rundt henne. I en skjermet situasjon sa avdelingslederen ganske enkelt at hunvisste at foreldrene hennes hadde flyttet fra hverandre, og hun fortalte henne at hun hadde opplevd detsamme med sine egne foreldre da hun var på Karins alder. Hun delte noen av sine minner og følelser fra dengang. Karin var svært oppmerksom og lydhør. Hun sa ikke så mye tilbake, men avdelingslederen registrerteat Karin fra denne stund ikke vek fra hennes side. Det at avdelingslederen hadde delt sine egne erfaringermed Karin fikk henne sannsynligvis til å føle seg litt mindre ensom og litt mindre spesiell. Hennes tilstandble legitimert, normalisert og forstått. Hun var ikke lenger alene!(Kinge 2006)

TRINE (5) oppholdt seg på sykehus. Dette skjedde i en tid da foreldre ikke fikk være sammen med barnetettersom dette opprørte barn. Trine opplevde at alt som var trygt hadde forlatt livet hennes. Det hun selvhusker fra dette oppholdet var at hun gjemte seg under et bord og følte seg fortapt og alene. Hun ble ikkesett. Hadde noen satt seg ned til henne på gulvet og sagt: ”Jeg ser at du er lei deg, derfor vil jeg gjerne sitte litt her hos deg. Er du lei deg, skal du ikke være alene”, kunne dette gitt henne en opplevelse avredusert ensomhet, en opplevelse av å bli sett i sine følelser. (Kinge 2006)

5

Å HA INNLEVELSE i barns situasjon handler om å fange oppbarns følelsesuttrykk, at vi ser ”bakenfor” handlinger, ord ogværemåte. Det handler om å ta barnets perspektiv og å sebarnets virkelighet gjennom deres øyne. Deretter deler vivåre observasjoner og tanker om det vi ser med barnet.

DIALOGEN ER et godt virkemiddel for å få reell medvirkningfra barn. Barn er som regel vant til en samtaleform på voksnespremisser, der den voksne spør og venter svar fra barnet. Viintervjuer barn. I dialogen, eller den gjensidige samtalen, erdet plass til både barnets opplevelser, interesser og tanker -og den voksnes formål.

I DIALOGSAMTALEN BØR• barnet styre samtalen, men få hjelp til å uttrykke følelser og opplevelser.

• vår egen trang til å forklare, informere og begrunnereduseres. Vent til barnet har fått tenkt og snakket seg ferdig.

• den voksne forstå når barnet ønsker å bli spurt og når det ønsker å få være i fred.

• tilnærmingsformen være gjettende, undrende og søkende. • den voksne lytte aktivt og interessert til det som blir sagt. • utfallet være åpent og den voksne villig til å la det uventede skje.

• tempoet i samtalen tilpasses barnet. Kanskje finner barnetselv fram til en løsning hvis vi venter litt lenger.

• den voksne klare å se forbi barnets væremåte. Barn kanstreve med mange ting inni seg, selv om de utad later som om alt er bra.

• vi tolerere barns innblanding av fantasi og overdrivelse, og unngå å korrigere dem i deres fortellinger.

UTFORDRINGEN ER å møte barn med åpenhet og engasjertnysgjerrighet: Hvem er du, egentlig? Hvordan har du det,egentlig? Hvordan ser verden ut fra ditt ståsted?

IKKE UNDERVURDER betydningen av tid, plass og ro, slik atbarnet får anledning til å dele bilder og forestillinger som leverpå innsiden. Vær genuint til stede og ikke stress.

HVORDAN OPPNÅ STØRRE ÅPENHET I BARNEHAGEN?• Invitere til hverdagssamtaler.• Sette av tid til den gode dialogen, både med enkeltbarn og i grupper.

• Invitere til reflekterende og filosofiske samtaler med barna og skape innsikt og forståelse for hvordan barn kan ha det forskjellig.

• Legitimere og normalisere barns reaksjoner når de opplever vanskeligheter og tryggheten rokkes.

HVORDAN SNAKKER VOKSNE MED BARN?

CARL, gift og far til to barn, strevde med enbipolar lidelse og kunne være svært nedtrykt i perioder. I en av disse periodene lyktes hannesten å ta sitt liv. Jenta i familien, Julie, var 5 år og opplevde det hele på nært hold. Det var i barnehagen Julie ble sett og ivaretatt i dennevanskelige tiden. De voksne sa til henne at devisste om det som hadde skjedd, og nå skullede ta ekstra godt vare på henne framover.Barnehagepersonalet viste både ansvar oghandlekraft. I en av de gjentatte fortroligesamtalene med en av de voksne i barnehagenfikk Julie anledning til å dele sine vanskeligetanker og forestillinger omkring det som haddeskjedd. (Kinge2011)

For deg som jobber med små barn hver eneste dag vil det meste av dette sannsynligvis fremstå som selvfølgeligheter. Vi ber likevel om forståelse for at vi her løfter frem noen viktige punkterfor å tydeliggjøre Den ene-budskapet.

7

“VÅRT SVAR er et betinget ja. Men du skal tilpasse ganskenøye for tid, sted og barnets alder,” svarer barnepsykologMagne Raundalen og spesialpedagog og forsker Jon-HåkonSchultz. De sier også: ”Den vanskelige samtalen har sommål at barnet skal forstå og bli roet av å snakke om det. Da må vi forsikre oss om at de virkelig blir det”. Ett aktuelttema er barns bekymringer som knytter seg til hendelser inyhetsbildet, for eksempel katastrofer eller terrorhandlingerder barn og voksne lider stor nød eller omkommer.

I slike situasjoner vil barn ha behov for samtaler og trøst for å forstå og bearbeide opplevelser og inntrykk. Her er noengode råd (som også kan videreformidles til foreldre/foresatte): • Vær rolig. Bruk god tid på å snakke med barna om det som har skjedd, og forklare dem at det er greit å stillespørsmål og fortelle om det de er opptatt av.

• Ærlig og forståelig informasjon er viktig. Sjekk at barna harforstått ved å spørre dem om deres mening og tanker.

• Forsikre barna om at de er trygge, og tilbring mye tid sammen (utendørs aktiviteter, lesestunder eller lignende). Vis omsorg og kjærlighet.

• Fortell barnet positive ting om hjelpearbeidet og alt som gjøres for å hjelpe rammede.

• Samtaler mellom voksne kan i unødvendig grad skremmebarn, vær oppmerksom på hva barn overhører.

Viktige spørsmål å stille seg (uavhengig av sak):• Er jeg forberedt på det barnet forteller meg?• Hvordan responderer jeg?• Hvordan mottar jeg det som kommer? • Er jeg i stand til å håndtere det? • Hvor går grensene for meg, og hvem henvender jeg meg til dersom jeg blir usikker?

• Hvor mye tør jeg/vi egentlig å bry oss?

DETTE ER HELT VESENTLIGE spørsmål å drøfte i barnehagen,ettersom den enkeltes trygghet på egen håndtering er av-gjørende for hvorvidt vi våger å se og bry oss. Dette betyr at

vi møter andre slik vi selv blir møtt. For at vi skal kunne fremtresom trygge voksne for et utrygt barn, må også vi føle trygghet.Miljøet rundt oss bør derfor ha en tilgjengelig pedagogisk leder/styrer og/eller tilgjengelige hjelpetjenester som barnevern,barne- og ungdomspsykiatri eller psykisk helsevern. Vi voksnemå ikke holde bekymringer eller utrygghet for oss selv. Akkuratsom vi vil at barn skal dele med oss, så må vi dele med andrefor å stå støtt i kontakten med barnet. Egen uro må vi ta ut ifagmiljøet/-ene rundt oss. Vi må også være tilgengelige forforeldre når de kommer med sin usikkerhet.

HVIS BARNET FORMIDLER NOE ALVORLIG, er det først ogfremst viktig å lytte uten å påvirke det som blir sagt. Ikke lovat du ikke skal fortelle noe videre. Lov heller at du ikke skalgjøre noe uten å informere barnet. Hvis du ikke vet hva dukommer til å gjøre, så si at du må tenke deg om. Si at du vilkomme tilbake når du har funnet ut hva du gjør og at du vilgjøre det du kan for å hjelpe barnet. Ikke bruk for lang tid førdu finner ut hva du skal gjøre. Sannsynligheten er stor for atbarnet er vant til at voksne ikke bryr seg. Han eller hun trengerderfor å se at du faktisk handler. Svært mange som har levdmed omsorgssvikt, sier senere at de føler seg sviktet avvoksne som kjente dem som barn, men som unnlot å handlepå deres vegne.

DU HAR MELDEPLIKT til barnevernet hvis du får kunnskapom at barn utsettes for omsorgssvikt. Det er nok med mis-tanke om omsorgssvikt (for eksempel i form av vold, sek-suelle overgrep, skadelig rusmisbruk fra foreldrenes side) for at meldeplikten skal utløses. Barneverntjenesten har ineste omgang plikt til å undersøke om det er grunnlag for mistanken. Melderen behøver ikke å gjøre den vurderingen. Din oppgave er å sørge for at barnevernet får vite om barnsom har det vanskelig. Dersom foreldre forteller at de vegrerseg for å henvende seg til barneverntjenesten, bør det infor-meres om at de som privatpersoner kan melde fra anonymt.Dette gjelder ikke for offentlige meldere, men dere harmulighet til å drøfte en sak anonymt.

KAN VI SNAKKE MED BARN OM ALT MELLOM HIMMEL OG JORD?

9

SAMARBEID BARNEHAGE - FORELDRESAMARBEID MELLOM barnehage og foreldre handler om å skape klima for fortrolighet og åpenhet om ALLE BARNStrivsel og utvikling. Det er viktig å ha samtaler med fokus påbarnas følelser og reaksjonsmønstre, og hva de forstår av detsom skjer rundt dem. Barnehagen bør ha en tiltaksplan for hvasom må gjøres når dere merker at et barn ikke har det bra.Hvordan dere snakker med barnets foreldre/foresatte oghvordan dere skal informere resten av foreldregruppen hørerogså med.

Informasjon, bevisstgjøring, aktiviteter, idédugnader, dis-kusjonskvelder, ekstra foreldremøter eller foreldregrupper kan skape møteplasser for samarbeid om temaet Den ene.Hva kan gjøres i barnehagens regi? Hva kan foreldrene gjøreutenom barnehagen, på fritiden? Mulighetene er mange. Vår materiellpakke skal være en hjelp i dette arbeidet. Derekan starte med å skape en felles forståelse med foreldreneom hva som skaper best mulige forutsetninger for trivsel ogutvikling for alle barna i barnehagen. Dette kan gjøres ved å arrangere et foreldremøte med Den ene som tema.

MANGE FORELDRE tenker ikke over hvor viktige de kan værefor andres barn. Ved å arrangere foreldremøte om Den ene, vilbarnehagen kunne få flere foreldre til å forstå sin egen betyd-ning og komme frem til mange eksempler på hvordan de kanvære Den ene i praksis. Når foreldre snakker seg i mellom, vildet komme opp forslag og ideer som de ikke hadde kommetpå alene.

SENTRALE SPØRSMÅL som kan drøftes, er ”Hvorfor trengerbarn Den ene?” og ”Hva betyr det å være Den ene?”, ”Hvakan den enkelte voksne konkret gjøre?”, ”Hvilken forskjellkan dette utgjøre for barnet?” og ”Hvilken forskjell kan detteutgjøre for trivselen i barnehagen?”. Utgangspunktet er at allekan gjøre noe og at det ikke behøver å ta mye tid eller krefter.

Foreldregruppen bør snakke sammen om at de er viktige rolle-modeller og om hvordan foreldre som bryr seg om andres barnogså påvirker egne barn positivt. Det er viktig å få foreldregrup-pen til å forstå at alle barn kan være sårbare i en periode, ogsåderes eget barn. Å la foreldrene tenke gjennom hvordan dehadde ønsket at andre foreldre skulle vært mot deres barn i enslik periode, er et godt utgangspunkt for å snakke om hva deselv kan gjøre overfor andre barn.

ANDRE KONKRETE PROBLEMSTILLINGER ER:• Tenk deg at andre foreldre snakker negativt om barnet ditt.Hvordan hadde det vært for deg? Hvordan snakker vi omandres barn ved middagsbordet? Hvordan kan vi på hjemme-bane forholde oss til konflikter som skjer mellom barn? Byggen felles forståelse for at vi som foreldre snakker positivt ombarna i barnehagen og deres foreldre. • Tenk deg at andres barn ble invitert med hjem til barnehage-venner, men at ditt barn aldri ble invitert. Hvordan hadde duopplevd det? Bygg en felles forståelse for at alle barna i barne-hagen skal inkluderes og at en aldri unnlater å be en eller to.

• Hva kan skjule seg bak negative atferdsuttrykk som grense-testing, konfliktsøking, løgnaktighet? Bygg en felles forståelsefor at ”ingen er bare det du ser” – det gjelder også barn, værraus og la barn få vise seg fra flere sider. • Hvor lite skal egentlig til for at barn opplever seg sett? • Hvordan støtte hverandre som foreldre i sårbare situasjonersom skilsmisse, sykdom, dødsfall i familien, arbeidsledighet –eller ved alvorlige naturkonflikter som rammer oss i størreeller mindre grad?

Disse spørsmålene kan sees sammen med Den ene-tipsene(s.9) og spørsmålene (s.10) i foreldreheftet. Hjelp foreldrenemed å se viktigheten av å jobbe videre med disse problemstil-lingene. Hva kan barnehagen bidra med? Hva kan foreldrenegjøre seg i mellom?

FORSLAG TIL INNHOLD FORELDREMØTE:Den som leder møtet ønsker velkommen, sier noe kort omUNICEF-prosjektet Den ene og går gjennom agendaen formøtet. Deretter viser dere inspirasjonsfilmen ”Gutten medpinnen” (last ned fra denene.no/foreldrepakke-barnehage, pålink ”Inspirasjonsfilm”). Etter filmen kan det være lurt å beforeldrene snakke to og to i fem minutter om hva de synes er tankevekkende med filmen.

Det er laget en PowerPoint-presentasjon som dere kan velgeå bruke som støtte når dere informerer foreldregruppen omDen ene. (Last ned fra denene.no/foreldrepakke-barnehage,på link ”PowerPoint-presentasjon”.) Betydningen av Den enemå formidles på en enkel og engasjerende måte. Det er viktigå vise til at Den ene-tankegangen er godt forankret i nyereforskning om hva som fremmer barns psykososiale utvikling.

Etter presentasjonen deler foreldrene seg i grupper på fem-seks personer for å snakke videre om tematikken. I gruppeneskal foreldrene jobbe med de sentrale spørsmålene og pro-blemstillingene, og komme med konkrete forslag til hva de kangjøre for å være Den ene: ”Hva kan foreldre generelt gjøre for å støtte sårbare barn?”. I den drøftingen skal foreldrene tenkefritt, ikke ta utgangspunkt i akkurat denne barnegruppen. Detteer en sentral del av foreldremøtet, da det er her foreldrene kanbli engasjert i forhold til hva de selv kan gjøre.

Kort oppsummering av forslag i plenum. Det er drøftingene i gruppene som er sentrale, men en kort oppsummering kanføre til spredning av ideer på tvers av gruppene. Barnehagenkan skrive opp alle ideene og gjerne lage et ark med tips somdeles ut i etterkant av møtet. Tipsarket kan fungere som enpåminner i hverdagen.

Til slutt er det viktig å påpeke at voksne som bryr seg er viktigestøttespillere for barn - i tillegg til det offentlige hjelpeapparatet,som er avhengig av at vi varsler dersom vi tror barn blir utsattfor omsorgssvikt. Gå gjennom hva foreldre må gjøre ved mis-tanke om at barn har alvorlige problemer.

DETTE ER MATERIELL-PAKKEN:

• Inspirasjonsfilm (6 min) • PowerPoint-presentasjon • Foreldreheftet :

”Du er viktigere enn du tror” • Veileder til Foreldreheftet• Tips-plakat

Bestill gratis på tlf: 24 14 51 00 eller last ned:denene.no/foreldrepakke-barnehage

10

Husk å bestille

foreldrebrosjy

ren i god tid, d

ersom

dere ønsker å

dele den ut på

foreldremøtet

.

MANGE BARN I NORGE SLITER I HVERDAGEN. Disse barna trenger minst én voksen som ser dem og bryr seg. Derfor har UNICEF Norge tatt initiativet til prosjektet ”Du kan være den ene” (Den ene) - der vi retter søkelyset mot hvordan vi som enkeltmennesker kan utgjøre en forskjell i barns liv. Den ene» er et samarbeid mellom UNICEF Norge og en rekke frivillige organisasjoner og fagmiljøer. Prosjektet er finansiert med midler fra Gjensidigestiftelsen.

DETTE HEFTET HANDLER OM hvordan du, som jobber i barnehagen, kan være Den ene og hvordan du kan få foreldrene med på laget. Heftet er en del av en materiellpakke for hjem-/barnehagesamarbeidet. Materiellet er utviklet i et samarbeid mellom UNICEF Norge,Barnehagestiftelsen Kanvas (kanvas.no) og Emilie Kinge. Kanvas er en non-profit organisasjon som bl.a. har som formål å bedre barns oppvekstvilkår i Norge. Emilie Kinge er førskolelærer med embetseksamen i spesialpedagogikk, lang fartstid i PP-tjenesten og nå kursholder og veileder i bruken av samtale med barn.

Mer informasjon om dette materiellet finner du på denene.no/foreldrepakke-barnehage, og mer om prosjektet finner du på denene.no. Du kan også følge Den ene på facebook.

HEFTET ER UTGITT AV UNICEF Norge. UNICEF er FNs barnefond og verdens største hjelpe-organisasjon for barn. UNICEF arbeider i nærmere 190 land for å bidra til at barn overlever og får et godt liv. UNICEF arbeider for barns rettigheter både i og utenfor Norge. Prioriterte oppgaver er trygt drikkevann, helse og ernæring, god grunnleggende skolegang, og å beskytte barn mot vold og utnyttelse. UNICEF mottar ingen midler fra FN og er helt avhengig av økonomisk støtte fra enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter og regjeringer.