1/1JULI1968

Sekretæren i Norske Døves Landsforbund I disponenten for Døves Trykkeri Als

ALBERT BREITEIG

Albert Breiteig fyller 50 år 9. august.

Sev. Dahl's Assurancekontor A.sKronprinsesse Marthasplass 1

OSLO

Telefon sentralbord 416830

Tegner all slags assuranse

A. J. JohansenM0BELFOR RETN ING

Telefon 81126- LEVANGER

BlomsterhallenTØNSBERG

Telefon 12229

IngeniørKR. STRØM AfS

HARSTAD

Telefon 61150

«SYMBOLET PÅ KVALITET.Utenbordsmotorer i toppklasse

3Y2-4,4-6,6-9,9-20-35-45-55-75 og 105 HK

Importør og hovedforhandler:

Postboks 656 - OSLO 1 - Tlf. 420980

HOLLA SPAREBANK

ULEFOSS

Kr. Inderberg A.sSt. Olavsgt. 10 - TRO N D HEI M

Telefon 20901

Furumøbler

A.s Ingeniør GranPostboks l

DRAMMEN

Åvedalsbrua KafeteriaANBEFALES

BUSSELSKAPER MOTTAS

Telefon Brandbu 1341

L. A. Meyer

MO I RANA

Besøk MELKEBAREN

når De er i Gjøvik

Gjøvik Meieri

Norske DøvesLandsforbund

SAMMENSLUTNING AVDE DØVES FORENINGER

Kontor:Møllendalsveien 17, 5000 Bergen

Telefon 94 996

Formann:Eilif Ohna,

Erleveien 42a. 5030 Landås

Nestformann:John Vigrestad,

Lillebergveien 32, Oslo 6

Sekretær:Albert Breiteig,

Møllendalsveien 17, 5000 Bergen

Landsstyremedlemme,' :Thor Gisholt. Skien

Halvor Greftegreff, TrondheimTormod Ropeid, Stavanger

Rolf Hansen, Drammen

Foreninger for døveTILSLUTTET

NORSKE DØVES LANDSFORBUND

ØSTFOLD: ØDtfold Døveforening. For­mann: Erling Pettersen, "Solgløtt»,Eskeviken, Idd, 1750 Halden.

HEDMARK/OPPLAND: Hedmark ogOppland Døveforening. Formann: ArneOlsen, Folkestadsgate22, 2300 Hamar.

OSLO: Oslo Døveforening, Sven Bruns­gate 7, Oslo 1. Formann: Alf Olsen,Agmund Boltsvei 41, Oslo 6.

DRAMMEN: Drammen og Omegns Døve­forening. Formann: Ragnar Woll,Hågenstad, 3022 Solbergelva.

VESTFOLD: Vestfold Døveforening. For·mann: Jørgen Bjerg, Greveveien 66,3250 Larvik.

TELEMARK: Telemark Døveforening,Boks 181, 3701 Skien. Formann:Trygve Hansen, 0yekastveien 15, 3900Porsgrunn.

AUST-AGDER: Aust-Agder kr. Døve­forening. Formann: Aud Grut-Løvig,Vippa, 4800 Arendal.

KRISTIANSAND: Kristiansands Døve­forening. Formann: Arne Birkenes,Setesdalsveien 45c, 4600 Kristian­sand S.

STAVANGER: Stavanger M. Døvefore­ning, Saudagt. 11, 4000 Stavanger.Formann: Håkon Hoff, RobertScottsgt. 30, 4~00 Stavanger.

NORD-ROGALAND: Haugesund Døve­forening. Formann: Knut Løvsletten,c/o R. Iversen, Rogalandsgt. 16,5500 Haugesund.

BERGEN/HORDALAND/SOGN OGFJORDANE: Bergen Døvef01'ening, Vestre

Torvgt. 20a, 5000 Bergen. Formann:Thorbjørn Sander, Elvebakken 27,5032 Minde. Telefon 96 157.

MØRE OG ROMSDAL: Møre Og Roms­dal Døveforening. Formann: TrygveKrogstad, c/o Bernt Fylling Eftf.,6030 Langevåg.

TRONDHEIM: De Døves Forening, EirikJarlsgt. 2,7000 Trondheim. Formann:Halvor Greftegreff, Lade Alle 70f,7000 Trondheim.

NORD-TRØNDELAG: Nord-TrøndelagDøveforening: Formann: Jorulf Hjul­stad, 7500 Stjørdal.

HELGELAND: Helgeland kr. Døvefore­ning. Formann: Karoline Sørensen,Fagertun, 8690 Hattfjelldal.

SALTEN: Salten kr. Døveforening:rifOr'.,mann: Ludvik Nilsen, Otto Sverd­rupsvei l, 8000 Bodø.

NARVIK: Narvik og Omegn Døveforening.Formann: Karl Lundqvist, Hage­bakken 4 b, 8500 Narvik.

HARSTAD:~H'7irstadkr.Døveforening.Formann: Anna-Marie Sjøvoll,c/o A.s Stål & Jern, 9400 Harstad.

TRO MS Ø;-"Tromsø kr. Døveforening.Formann: Julius Lorentzen, Roytun,Karl Hallsvei 14, 9000 Tromsø.

Utgiver: Norske Døves Landsforbund, Møllendalsveien 17,5000 Bergen.Redaktør: Thorbjørn Sander, Elvebakken 27, 5032 Minde.

Nr. 13 1968 - 49. årgang

VED VEISKILLETDet er ikke noe vanlig landsmøte Norske Døves Landsforbund har inn­kalt til i 1968, og som åpner i Trondheim 11. juli. Som leserne vet, fallerdet også sammen med feiringen av forbundets 50 års jubileum. Men detsom mange kanskje ikke er fullt oppmerksom på, er at landsmøtet skalta en avgjørelse som etter all sannsynlighet kommer til å bli den vik­tigste i forbundets historie. Det gjelder ansettelse av fulltidsarbeidere iforbundet.

Etter at Norske Døves Landsforbund i femti år har basert sin virksomhetpå et system som har resultert i at forbundets fremste tillitsmenn harmåttet slite som galeislaver med liten eller ingen fritid og liten eller ingengodtgjørelse, står en nå ved det store veiskillet: Den økonomiske stil­lingen har bedret seg, først og fremst takket være tilskudd fra Sosial­departementet, slik at landsstyret har funnet tiden moden for å slå innpå nye veier. Et enstemmig landsstyre har besluttet å opprette tre hel­dagsstillinger i forbundet fra 1. august i år, og i neste omgang kommerto halvdagsstillinger, sannsynligvis også i løpet av høsten. Forbundet vilfå avdelingskontor i Oslo.

For så vidt, åpner forbundsloven adgang for landsstyret til å ordne detteuten først å innhente landsmøtets godkjennelse. Forberedelsene til opp­rettelse av kontoret i Oslo er i gang, og tre ansettelser er foretatt, menforbundet har likevel ønsket at landsmøtet skal ta den endelige avgjø­relsen, slik at en får visshet for at representantene fra foreningene slutteropp om landsstyret i denne så viktige saken.

I første rekke vil ansettelsene føre til at forbundssekretæren kan få dennødvendige tid til planleggingen av folkehøyskolen og kurssenteret, noesom vil kreve stor innsats, mange reiser og konferanser. Dernest vil enkunne yte langt mer effektiv hjelp til døveforeningene over hele Sør­Norge når det gjelder kursvirksomhet, opplysnings- og kulturarbeidet idet hele tatt. Tegnspråkkurs, utbygging av tolktjenesten, formidling avtekniske hjelpemidler og meget mere står på ønskelisten - ja, også ut­videt samarbeid med fjernsynet om spesialprogrammer og annet. Det ernok av oppgaver, oppgaver som en tidligere ikke har hatt muligheter tilå arbeide effektivt med.

Også «Tegn og Tale» er sannsynligvis kommet til et veiskille. På lands­møtet vil det bli fremmet forslag om å endre vårt blads navn til «DøvesTidsskrift». Det foreligger planer om at bladet skal komme ut tre gangeri måneden, og det blir fremmet forLlag om at abonnement på bladet skalgjøres obligatorisk for samtlige medlemmer av våre foreninger.

De av bladets lesere som ikke drar til landsmøtet i Trondheim, har godgrunn til å vente med stor spenning på neste nummer, med referat fraforhandlingene. Alt tyder på at Norske Døves Landsforbund er en used­vanlig livskraftig 50-åring, og som først ved 50 års milepelen vil oppnåsitt egentlige gjennombrudd. Th. S.

3

En del av høybebyggelsen rundt Tmndheim. Punkthusene og nybyggene på Valentinelyst.

Velkommen til landsmøtet iTrondheim 11.-13. juli!

Siste fra Hovedkomiteen for landsmøtet

Nit er det like før de store dageneher nordenfjells, da landets døve skalsamles til sitt 17. landsmøte, iTrondheim.

Dette landsmøtet markerer ogsåklimak,> i feiringen av Norske DøvesLandsforbunds 50 års jubileum, enjubileumsfeiring som ble innledet iOslo 18. mai, som fortsatte i Bergen15. juni, og som nå skal få sin av­slutting i forbindelse med lands­møtet. Arrangementene her værtverdige og betydningsfulle begiven­heter for de som har deltf,tt, og- isærdeleshet for de store se.!{er vikjemper for. Avsluttingen i Trond­heim blir ikke mindre betydnings­full.

. Det forestående landsmøtet, i ju­bileets tegn, gir oss også stoff tilettertanke. Vi må tenke over felles­skapets store betydning i samarbei­det for å nå våre mål.

De tidligere landsmøtene har værtviktige høydepunkter i et målbe­visst strev for å oppnå resultater påde ulik} felter av døvearbeidet, og

4

de har i betydelig grad medvirkettil å gi samfunnet økt forståelse forde problemer som knytter seg til detå være døv i et hørende samfunn.

Det er derfor med interesse viimøte,er de saker som vil bli fremmetog debattert under forhandlingenepå landsmøtet i Trondheim, og for­håpentlig vil det bli gjort vedtaksom fører til ny framgang og nyelandevinninger i årene som kommer.

Også i gammel tid var Trondheimet samlingssted for utsendinger. Hermøttes de gamle nordmennene tilting. Her ble viktige saker avgjort.

Ved framkomsten anmodes alledeltakere til landsmøtet å melde segtil innkvarteringskontoret i FolketsHus, Olav Tryggvasons gt. 5, 4.etasje. En kan benytte trappen eller

- Slik vil også de døve fra hele landetsamles i Trondheim i dagene 11.-13juli, for å holde sitt «ting».

Det er med glede vi ønsker døveog hørende, eldre og yngre, velkom­men til landsmøtet. Og det er vårthåp at alle vil finne seg vel til rettei byen vår.

Velkommen - vel møtt til lands­møte!

For Hovedkomiteen:Harald Størkersen

heisene, inngang også fra Krambu­gaten.

Det er viktig at alle melder fraom sin ankomst på kontoret og gjøropp for billettene til de forskjellige

Trondheims jernbanestasjon, som blir det første «kontaktpunkt» for de flestelandsmøtedeltakerne. For tiden pågdr omfattende moderniseringsarbeider

på selve stasjonsområdet.

Program for landsmøtet

Fredag 12. juli:kl. 9.00: Forhandlingene fortsetter.

}) 13.00: Middagspause.

}) 14.30: Forhandlingene fortsetter.

}) 18.00: Fotografering utenfor Domkirkens vestfront. Buss­

turen starter umiddelbart etter.

l

I..... ..

I(Av<I","'de fo,haodU,- I

Folke" H"" "omle, 4. et"j~

..

..

..

..

Lørdag 13. juli:kl. 9.00: Forhandlingene fortsetter.

}) 13.00: Lunsjpause.

}) 14.30: Forhandlingene fortsetter.

ger.)}) 19.00: Avsluttingsfest i

Torsdag 11. juli:kl. 9.00: Bekransing av Helmer Moe's grav på Lademoen kirke­

gård. Møtested: Utenfor Folkets Hus, kl. 8.30.}) 10.30: Apning av landsmøtet i Sentrum kino (Folkets Hus).

Møtet varer ca. 1 1/4 ti me.

}) 12.00: Døvegudstjeneste i Vår Frue kirke, med Døves menig­

hets kor.

}) 13.30: Middagspause.

}) 15.00: Forhandlingene begynner i Folkets Hus (storsalen 4.etasje).

») 19.00: Velkomstfest i Folkets Hus, 4. etasje.

•

lLo.. •

Severdigheter

i Trondheim

arrangementer, som er bestilt, og atde reserverte hotellplasser blir be­satt.

Vi gjør også her oppmerksom påat opplysningstjenesten samme stedstår til disposisjon for alle lands­møtedeltakerne og besvarer allespørsmål som måtte melde seg, sålangt det er mulig.

Den konvolutten som alle delta­kere får utlevert ved ankomsteninneholder også brosjyrer som gir etvell av opplysninger om hva byenog omegnen har å by på av severdig­heter, turer og fornøyelser. Det ervårt håp at alle våre møtedeltakerefinner noe av interesse å glede segover.

Et moment som hovedkomiteenikke har innflytelse på, er været, hermå vi bare håpe.

VELKOMMEN!

De av landsmøtedeltakerne somhu tid og lyst til å se byens sever­digheter, har flere muligheter å velgemellom. Forutsatt at været blir sliksom vi ønsker det, vil de som ikkeblir for sterkt opptatt av lands­møtets forhandlinger få anledningtil å farte en del om i byen og densomegn, og til hjelp for disse skal vinedenfor gi en liten orientering omen del av severdighetene, i håp omat det kan være til hjelp.

Nidaroskatedralen er åpen foromvising hverdager kl. 11.00-15.00,søndager Kl. 13.30-15.00. Det tasforbehold for spesielle kirkelige hand­linger.

Folkemuseet for Trondheim' ogTrøndelag, Sverresborg. Omvisingalle dager kl. 11.00-18.00. Buss nr. 8går fra Dronningensgate hvert kvar­ter fra kl. 11.03.

Kunstgalleriet, TrondhjemsKunstforening, med Det faste gal­leri, Bispegaten 7B. Åpent alle da­ger unntatt mandager kl. 12.00­15.00, onsdager også kl. 18.00-20.00.

Musikkhistorisk museum, Ringvegard, Lade. Musikkinstrumenter frahele varden. Omvising med nOr3k­talende guide kl. 12.00, 13.30 eg14.30.

Tordenskiold-museet, samme ad­resse, hver dag kl. 11.30 og 13.00.

Skulptursamlingen i Erkebispe­gården ved Domkirken. Hverdager

5

kl. 11.00-16.00, lørdager kl. 11.00­14.00.

Nordenfjellske Heimefrontmuse­um. Samme adresse og samme åp­ningstider.

Det Kongelige Norske Viden­skabsmuseum, Erling Skakkesgate47, zoologisk, botanisk, antikvariskog mineralogisk avdeling, myntsam­Iing. Hverdager kl. 11.00-15.00, søn­dager kl. 12.00-15.00.

Akvariet, Biologisk stasjon. Kl.10.00-18.00, ikke mandager.

Kristiansten festning. Hver dagkl. 16.00-18.00.

Munkholmen, fortidsminne og ba­dested. Båt fra Ravnkloa hver halv­time fra kl. 10.00.

Naturpark: Bymarka med fri­luftsareal etc. Gråkallbanen fra St.Olavsgate til Lian Restaurant. Bussnr. 10 fra Dronningensgate til Ski­stua Re3taurant.

Sightseeing fra Torvet: Formid­dagstur i Trondheim og omegn.Start fra Torvet hver dag kl. 10.00,og turen tar 2 timer.

Havna rundt. Start fra Ravnkloahver time fra kl. 10.00.

Turistopplysningskontoret, Reise­trafikkforeningen, HandelsstandensHus, Dronningensgate 12. Åpenthverdager kl. 9.00-16.00, lørdagerkl. 9.00-14.00, søndager kl. 10.00­12.00 og 17.00-19.00.

Hytteformidling : Norsk FolkeFerie og fritidsorganisasjonen, O.Trygvasonsgate 40. Åpent hverdagerkl. 8.30-16.00, lørdager kl. 8.30­14.00.

Trønderreiser Als, Munkegaten 40.Hytteformidling. Jakt og fiske.

H. St.

LandsstyremøteI OSLO - 19. mai

Møtet ble holdt på KNA-Hotellet og be­gynte kl. 15.00.

Til stede: Ohna, Vigrestad, Gisholt,Greftegreff, Hansen, Ropeid og Breiteig,samt varamennene Sander, Lundqvist ogKarin Jensen.

Ohna ønsket velkommen og nevnte atdette ville bli et kort møte, da en haddevært nødt til å nytte formiddagen til etmøte i de nordiske døveforbunds samar­

beidsorgan isasjon.

Representasjon på generalforsamlingeni Døves Trykkeri Als

Vedtak: Styret godtar at forbundsfor­mannen oppnevnte Rolf Hansen som for­bundets representant ti I generalforsamlin­gen i trykkeriet 27/4 1968.

Nordisk ungdomsleir i Finland, juli 1968

Ohna meddelte at det foreløpig har meldtseg 49 interesserte norske deltakere i lei­ren. Norge har fått en kvote på 25 del­takere, og det er uvisst om denne kvote vilbli tillatt økt. En drøftet hvilket prinsippsom skulle brukes ved eventuell uttaking

av deltakere.

Vedtak: Forbundskontoret foretar evt.uttaking av deltakere på grunnlag av for­slag fra kontaktmannen for ungdomsarbei­det. Flest mulig foreninger bør være repre­sentert. Uttaking skjer senest 4. juni 1968.Toralf Ringsø blir hovedleder, med NilsBjørø som assistent.Da Bjørø likevel oppholder seg i Finlandpå det aktuelle tidspunkt, dekker forbun­det hans opphold på leiren og reiseutgiFtenfor en vei Bergen-Kajaani.

Statens FeriefondOhna meddelte at det fra Feriefondet var

innvilget kr. 35.000,- for 1968 til ferie­hjemsarbeidet, hvi Iket er kr. 5.000,- mereenn landsstyret regnet med ved sin for­deling i forrige møte.

Vedtak: Disse tilleggsbevilgninger foretas:

Oslo Døveforening kr 500,-Hedmark og Oppland ......» 500,­Drammen og Omegn .......» 500,­Vestfold ..................» 500,­Telemark .................» 500,-Kristiansand , » 1 000,-Bergen ...................» 500,­Møre og Romsdal ..........» 500,­Nord-Trøndelag ...........» 500,-

Tilsammen kr. 5.000,-

Skistua i·. Trondheims bymark, hvor landsmøtedeltakerne under utfluktentar et opphold med bevertning.

6

Jubileumsfeiringen for VestlandetRef. skriv fra Stavanger kr. Døveforening

av 8. mai der en sier seg skuffet over atforbundet sendte ut kunngjøring om festfor Vestlandet i Bergen 15. juni, uten påforhånd å konferere med Stavanger-fore­ningen om dette.

Vedtak: Forbundskontoret tilskriver Sta­vanger kr.Døveforening og spør om det erså at foreningen ønsker egen jubileumsfestfor Stavanger-området. I så fall søkes en slikfest gjennomført i samarbeid mellom fore­ningen og forbundet.

Kurssentret i AIArkitekt Gabriel Tallaksen, som kom til

stede ved denne sak, ga en orientering omde terrengmessige forhold og omtalte .demuligheter som forelå for plassering av deforskjellige bygningene. Han er nå meststemt for å foreslå··alle int.ernatbygg i enetasje. De vil da kunne bygges Ltre.

ArbeidsutvalgsmøteI BERGEN 30. mai

Møtet ble holdt hos Ei lif Ohna. Ti I stede:Ohna, Vigrestad og Breiteig. - Rolf Hansen,

som f.t. oppholder seg i Bergen, og Thor­bjørn Sander deltok også i møtet.

Forbundets 50 års jubileumOhna refererte at det i forbindelse med

forbundets 50 års jubileum 18. mai var

kommet følgende gaver:Sosialdepartementet kr. 30.000,-Oslo kommune .....••.... » 50.000,­Norges Blindeforbund .....» 500,-Signy Røyset » 1.000,-Rønnaug Teige ...........» 50,­Forbundets døveforeninger. » 1.515,-Frelsesarmeens arb. bl. døve.» 100,-Birgit Hagesæt............» 20,-

kr. 83.185,-

Danske Døves Landsforbund, '1 skulptur

Sveriges Dovas Riksforbund, 1 teppe,Finlands Dovas Forbund, 1 teppe,Hjemmet for Døve, 1 teppe,

Norges Døvelærerlag, 1 tinnfat,

Norges Døve-Idrettsforbund, 1 reproduk­sjon,

Alm skole, 1 krystallvase.

Dessuten var det kommet blomsterhil­

sener fra Døves Ungdomsklubb i Oslo, Skå­dalen døveskole, Norges Hørselvern, og

ordfører Brynjulf Bull ml frue, Holmestranddøveskole, Det Folkelige Musikkliv og fra

vietnamesiske barn. - En del telegrammervar også mottatt.

Ohna meddelte at det fra ordfører Bullsside var meddelt at av gaven fra Oslo kom­mune skulle halvparten gå til Oslo Døve­

forening.

Vedtak: En sender Oslo Døveforeningkr. 25.000,-, som er halvparten av gaven

forbundet mottok fra Oslo kommune.

Jubileumsfesten i Bergen, 15. juniBreiteig meddelte at alle avtaler vedr.

arrangementet i Håkonshallen var i orden.

Hotel Orion vi I stå for serveringen. Ku vert­prisen blir kr. 60,00, som omfatter full mid-

dag med viner og kaffe, musikk, garderobem.m. Leien for hallen kommer i tillegg med

kr. 2.385,-.Vedtak: John Vigrestad blir festens toast­

master og Eilif Ohna holder festtalen. ­Ohna, Breiteig og Sander ordner med deinnbydelser som skal sendes ut.

15. juni ordnes det med bekransing avNils Gjerstads grav.

Aksjonen «Vi Bygger Bro»En samtalte litt om den nettopp gjennom­

førte aksjonen «Vi bygger bro».

Vedtak: Breiteig undersøker om detfinnes noen mulighet for at formell over­

rekking av de innsamlete midler fra aksjo­nen kan skje på jubileumsfesten 15. juni.

Forbundets avdelingskontor i OsloVigrestad orienterte om samtaler han har

hatt med representanter fra Oslo Døvefore­ning om lokaler i foreningens eiendomOslo.

Vedtak: Vigrestad og Breiteig deltar imøte med Oslo-foreningens døvesenter­

komite tirsdag 11. juni. Hensikten med mø­

tet er å finne fram til avtale om hvordanforbundets avdelingskontor kan innredes og

hvordan de økonomiske betingelsene skalordnes. Evt. avtaleforslag legges fram på

neste a.u.-møte.

Film fra 18. maiVigrestad meddelte at Oslo Døves Smal­

filmklubb vi Sven Braathen har tatt opp en8 mm fargefilm fra festmøtet og festbanket­ten 18. mai.

Vedtak: Vigrestad ser på filmen når dener ferdig. På hans evt. anbefaling kjøper for­bundet 1 kopi av filmen.

Forslag til behandling på landsmøtetEn drøftet de forslag som var kommet fra

Telemark, Oslo og Bergen døveforeninger.Vedtak: I tillegg til de nevnte forslag ut­

arbeides det forslag til de endringer i for­bundsloven som vil bli nødvendige p.g.a. de

nyopprettete stillingene i forbundet. Brei­teig får i oppdrag å formulere disse end­ringer.

ArbeidsutvalgsmøteI BERGEN 16. juni

Til stede: Ohna, Vigrestad og Breiteig.

Leie av lokaler i OsloVigrestad og Breiteig gjorde rede for det

møtet de to på lorbundets vegne hadde

med representanter for Oslo Døveforeningi Oslo 11. juni vedr. leie av lokaler i Sven

Brunsgt. 7 ti I forbundets påtenkte Oslo­

kontor. - Skisse ti I evt. omordning av 1.etasje i bygningen ble forevist, der det er

avsatt 2 rom til forbundet. - Videre ble deti a.u. referert protokoll fra møtet, under­tegnet av Harry Landen:

På møtet 11/6 1968, hvor følgende vartil stede: Fra Landsforbundet Albert Breiteig

og John Vigrestad, fra DøvesenterkomiteenSven Braathen, Fred Sollyst, Marit Strømme,Hjalmar Lindgaard, Harry Landen, fraHovedstyret Alf Olsen, ble en enige om føl­

gende:N.D.L. leier fra 1. august de 2 rommene

som Iigger nærmest porten. For dette be­

tales en månedlig leie på kr, 300,-. Utgiftervil vanlig renhold og strøm til lys og varme

kommer i tillegg.Oslo Døveforening skal sette inn doble

vinduer, evt. montere koblete sådanne.Ventilasjon må bringes i orden. En lettveggmed dør må settes opp etter en skisse man

ble enig om. I tillegg kommer noen småting

som flytting aven servant, oppussing avhovedinngangsdøren o.a.

Til disse arbeider får Oslo Døveforeningav Landsforbundet lånt inntil kr. 10.000,­rentefritt. Lånet avdras gjennom husleien.

Det arbeidet som må gjøres inne i de tonevnte rom, som f. eks. flytting av bokreol,

elektrikerarbeid og maling, bekoster Lands­

forbundet selv.Landsforbundet får en leiekontrakt på

5 år.Vedtak: A.U. er enig i det oppsatte for­

slaget og anbefaler at N.D.L. går til leie avde nevnte 2 kontorrom på de oppsatte be·tingelser. Det forutsettes at det innred­

ningsarbeidet som må foretas for forbun­

dets regning, ikke vil bli av særlig økono­

misk omfang.

SIG. G. PEDE.RSE.N AfSKLOAKKPUMPER

GRUNNVANNSPUMPERVARMELEDNINGSPUMPER

Hansteensgt. 5Telefoner 562737 - 564416

OSLO

Aktiese/skabet Sydvaranger

OSLO - KIRKENES

7

Samvirkelaget

MOSJØEN

Egil Ingebrigtsen

GLOMFJORD

Helga Lind A.sHARSTAD

MANUFAKTUR - KONFEKSJON - GARN - TRIKOTASJE

Kåre Hagan

STORSLETT

LEANGKOLLEN i Asker er etvelegnet kurs- og konferansested

Moderne internat, undervisningsrom og grupperom, god

forpleining og lett adkomst ti log fra Oslo.

NORSK SJØMANNSFORBUNDGrev Wedels plass 7, Oslo 1

Norsk Sjømannsforbund, som har 40.000 medlemmer i

utenriks og innenriks fart, fangst og fiske, eier stedet og

driver egne kurs. Andre organisasjoner kan leie det til

sine kurs og konferanser ved henvendelse til Leangkollen

eller Norsk Sjømannsforbund.

TRØNDELAG MELKSENTRAL

Bøndenes Hus, Trondheim - Telefon 21 153

Torger SørensenTROMSØ

Aktiese/skapet Alpha, MossPassasjer- og Bilfergene Bastø l, Il, III og IVMoss - Horten

BRUUSGAARD KlØSTERUDS

SKIBSAKSJESELSKAP

DRAMMEN

Kurs for døvelærerne

Norges Døvelærerlag holdt i da­gene 26.-29. juni et kurs på Hjem­met for Døve i Andebu. Kurset toki første rekke sikte på å belyse situa­sjonen for døve barn med tilleggs­handikap, og det var ca. 60 delta­kere. Programmet omfattet følgendehovedposter:

En orientering om institusjonen«Hjemmet for Døve» ved styrer OddLillehaug.

Overlege Terje Basilier : «Psykia­triske symptomer hos hørselskaddebarn. Diagnostiske og terapeutiskebetraktninger».

Sosialsekretær Solveig Askjern :«Institusjons-dynamikk og dens kon­sekvenser for elevene.»

Småbarnpedagog Marit Borud:«Primær språkopplæring blant døvebarn.» Inntrykk fra England og er­faringer fra modningskIasser iAndebu.

Døvelærer Solveig Østenby: «Hvaforstår vi ved uttrykket døvblindebarn, og hvilke pedagogiske konse­kvenser medfører tilstanden?»

Samtale-program med emnet:«Akademisk læring/sosial trening.»Ungdomsskoleproblemer for teore­tisk svake elever.

Redaktør Thorbjørn Sander:«Hvordan ønsker voksne døve atundervisningen for døve barn skalvære?»

I forbindelse med kurset ble detdessuten holdt fest på Park Hoteli Sandefjord.

Etter å ha deltatt i kursavslut­tingen og hatt samtaler med en rekkeav døvelærerne, sitter en igjen medmange hyggelige inntrykk.

Det mest iøynefallende var at detviste seg å være en god del av del­takerne som behersket tegnspråketriktig bra. Flere av dem kan utvil­somt plasseres i tolk-gruppe A. Deter stor interesse for tegnspråkkurs.Flere av lærerne beklaget at de ikkehadde hatt anledning til å lære tegn.Det ble demonstrert, til dels ganskeettertrykkelig, at døveforeningenestegnspråkkurs har båret frukter.Andre lærere, som ikke har gått slikekurs, har til dels lært meget av sineelever, men de er sjenert for å brukeet «barne-tegnspråk». Når de slipperseg løs, blir en forbauset over hvor

med ca. 60 deltakere

flinke de er; de er avgjort flinkereenn sine «læremestre», elevene!

En annen ting som gledet stort,var den positive innstilling lærernela for dagen med hensyn til å takontakt med voksne døve. Lærernemener selv at de vil ha stort utbytteaven slik kontakt. Det som trengs,er tegnspråkkurs, for at lærerne skalføle seg sikrere i omgangen med devoksne. Dessuten bør det fra devoksne døves side tas initiativ for åunderstreke at lærerne er velkom­men blant dem. Det synes å værelite som skal til før døvelærerne blir«integrert» blant de voksne døve, ogen slik integrasjon vil bli en stor be­rikelse for begge parter.

Ved kursavsluttingen deltok ogsåThor Gisholt fra styret i NorskeDøves Landsforbund, og de to repre­sentantene for de voksne døve haddedet meget hyggelig sammen medkursdeltakerne. En spesiell takk tilformannen i Norges Døvelærerlag,styrer Odd Naustvoll, for invitasjo­nen, og til styrer Odd Lillehaug vedHjemmet for Døve, for gjestfrihet ogomvising.

Red.

Pastor Sørensendrar videre

Bjørn Johan Sørensen, som vardøvekapelIan i Nord-Norge fra 1957,senere på Østlandet, til han i. 1964ble ansatt'i Norges Samemisjon" skal

nå overta stillingen som residerendekapellan i Tromsøysund menighet.

Sørensen er født i Åndalsnes i1928 og vokste opp i Harstad. Hanhadde døve foreldre, og hans far vari en årrekke formann i HarstadDøveforening. I 1954 tok han teolo­gisk embetseksamen ved Menighets­fakultetet. Etter to års tjeneste iTroms krets av Det Norske Misjons­selskap, ble han altså i 1957-1964 iprestetjeneste blant døve, først bo­satt i Trondheim, senere i Oslo. Imars 1964 kom han til SamenUsjo­nen, hvor han har vært redaksjons­sekretær (senere redaktør) og reise­prest i vel 4 år.

MARIE HELGESENEn kjent skikkelse i foreningslivet

i Oslo før krigen er gått bort. 5. junidøde fru Marie Helgesen, etter å haligget en tid på Krogstøtten syke­hus. Hun ble 92 år gammel.

Blant den yngre generasjon er detnok ikke mange Som kjente henne,men for oss som er litt oppe i årenerepresenterte hun mange gode nUn­neI' og også minner om en fortjenst.full innsats i foreningens virksomhet.

Størst fortjeneste innla hun segnok dengang hun sammen med andreinteresserte damer stiftet De DøvesKvinneforening i 1916, og den seneredrift av foreningen, hvis formannhun var i mange år. I hennes ledertidla den seg opp et, etter den tidsforhold, ganske anseelig fond, hvisavkastning skulle' gå til ferie- ogrekreasjonsopphold for medlemmene.Men også innen Oslo Døveforeningvar hun meget virksom. Således varhun og hennes mann, Rich. Helgesen,husmor og husfar i Sven Brunsgate7, såvidt erindres praktisk talt likefra foreningen overtok gården oghelt fram til 1937. Ved siden av dettevar hun festkomiteleder ved de flesteav foreningens medlems- og kaffe­fester og sørget for en prikkfri av.vikling av disse.

Rent personlig var hun et festligmenneske, et muntrasjonsråd ,avrang og med en enestående personal­kunnskapvedrørende foreningenseldre medlemmer. Helt ·til for få årsiden kunne en henvende seg tilhenne om det var noe en ville hagreie på :om de gode gamledager.

De siste årene begynte nok hukom­melsen å svikte endel, spesielt omde nærmeste ting, men hun varlikevel utrolig flink til å klare segselv, hennes høye alder tatt i be­traktning.

Vi som. har kjent henne i såmange år, vil savne henne, vi ønskerfred med hennes minne.

Bisettelsen foregikk 11. juni påVestre Gravlund, i det gamle kre­matorium, som var fylt av vennerog foreningsmedlemmer. PastorBonnevie-Svendsen forrettet og taltevarmt og dypfølt over den gamledame, som han hadde kjent fra sinbarndom og ofte hatt nær kontaktmed. Det var kransepålegging frafamilien og døveforeningen, ogblomster fra kvinneforeningen.

Hj. L.

BRYLLUPfeires lørdag 6. juli av Gøril Olsen,

Mo i Rana, og Thor Thoresen (hø­rende), Framnes i Salten.

Adresse for dagen: Meyergården,8600 Mo i Rana.

BRYLLUPfeires 20. juli av Halldia Solvik,

Gjølanger i Sunnfjord, og GøstaRougnø, Nautnes, nå Arneberg.

Adresse for dagen: BrudeparetRougnø, 6810 Dale i Sunnfjord.

BRYLLUPfeires lørdag 3. august av Irma

Ebbestad og Jan Engebretsen (hø­rende), begge Oslo.

Vielse i Bekkelaget kirke kl. 17.00.Adresse for dagen: Ekeberg skole,Oslo.

BRYLLUPfeires lørdag 24. august av Toril

Andersen, Oslo, og Mario Crescim­beni, Italia.

Vielse i St. Halvard kirke kl.16.00. Adrtsse for dagen: Mangle­rudhuset, inngang Beiteveien, Oslo 6.

BRYLLUPfeires lørdag 31. august av Gerd

Gustavsen, Oslo, og Nils-Erik Holt­ungen, Vestfossen.

Vielse i Lilleborg kirke kl. 17.00.Adresse for dagen: Manglerudhuset,inngang Beiteveien, Oslo 6.

10

80 ARJacob Maureniusson, Theresegt. 4,

Oslo 3, fyller 80 år 2. august.Han har i en mannsalder vært

blant Oslo Døves Bridgeklubbs bestespillere. Dessuten er han kjent ogpopulær som en fin skrønemaker,full av muntre historier, og han harmange interesser. Og formen er detikke noe å si på. Maureniusson deltokivrig i badelivet på feriehjemmet«Solhøy» på Oksøya siste sommer.Som sommergjest hos sin familie iBrevik var han stadig på farten forå treffe døve venner på feriehjem­met, og hans besøk ble det satt storpris på.

Allerede i fjor sommer ble detsnakket om at det skulle bli fest for80 års fødselsdagsbarnet på «Solhøy»i år. Forhåpentlig holder helsen, slikat det blir alvor av disse planene.

Gratulerer med de 80 årene!

65 ARHjalmar C. Lindgaard, Ekraveien

11, Oslo 7, fyller 65 år 31. juli.Lindgaard har gjort seg bemerket

på mange områder, også i valg avyrke. Han er karttegner i NorgesGeografiske Oppmåling, et yrke somvel i dag må regnes som nærmestutilgjengelig for døve.

Blant de døve har Lindgaardhatt tillitsverv siden han sluttet påskolen. I mange år var det først ogfremst døveidretten som la beslag påhans arbeidskrafLHan·har.vært for.

mann i Norges Døve-Idrettsforbundog i Oslo Døves Sportsklubb, for ånevne noe. Men hans interesser harvært mange. Han har også vært for­mann i Oslo Døveforening, og hanvar formann i byggekomiteen somomskapte og bygde ut feriehjemmet«Skaug».

Lindgaard sitter i dag bl. a.Norske Døves Landsforbunds TV­utvalg.

50 ARGunnar Vatn, Protonveien 18,

Oslo 6, fyller 50 år 15. juli.Vatn viste tidlig usedvanlige evner

som tegner, men da han skulle ut iarbeidslivet, valgte han å bli gard­bruker, enda han var Oslo-gutt. Iflere år drev han en større gard, menså forlot han plogen og utdannet segi litograffaget, hvor han har fåttanledning til å nytte sine ferdigheteri tegnekunsten.

I døvearbeidet er det særlig opp­lysningsvirksomheten og menighets­arbeidet som har opptatt ham,og hanhar nå i en årrekke vært klokker iDøves kirke i Oslo.

FØDTMarit Irene (f. Olsen) og Bjarne

Gunnerud, Drammen, fikk en datter18. juni.

FØDTEva Marie (f. Hansen) og Age

Lauritzen, Oslo, fikk en sønn 20.juni.

FØDTVidar fikk en liten søster 27. juni.

Reidun og Leif Asen, Oslo.

FORLOVELSEer inngått mellom Nora Edvard­

sen og Odd-Inge Schrøder, beggeOslo.

FORLOVELSEer inngått 22/6 mellom Annie

Haugen, Oslo, og Trond Wilhelmsen,Rælingen pr. Lillestrøm.

Forbunclssekretæren

ALBERT BREITEIGfyller 50

(Albert Breiteig vil feire sin 50 årsdag hjemme, og adressen er: Orre­vegen 20, 5082 Eidsvågneset.)

gå -linjen som fører framover. Megetofte merker vi hvor oppsatt han erpå å nå fram til den riktige av­gjørelsen. Er noe uklart, stiller hangjerne spørsmål: Hva er det egentligdere døve vil? Er det dette dereønsker skal bli gjort, og på dennemåten? Er dere sikker på at det erbehov for dette? - Gjennom slikespørsmål blir vi «tvunget» til å ana­lysere våre egne tanker og følelser.Aldri faller han for fristelsen, hvorsterk den ~nn kan være, til å gåforan oss døve, og alltid vokter hanseg for å la oppgavene vokse ossover hodet. Bak hans ord og hand­linger skimter en hans brennendeønske om at de døve ikke bare skalgi anvisninger på hvor skoen tryk­ker, men også kunne redegjøre forsituasjonen og finne fram til løsnin­ger på problemene.

I dag, når vi kan se tilbake påAlbert Breiteigs virke som forbunds­sekretær gjennom 18 år, ser vi atvalget i 1950 var et lykkelig valg.Og det har vi alle grunn til å gledeoss over.

Kjære Albert! Vi ønsker deg alletil lykke med din 50 års dag. Og laoss få gi uttrykk for vår ta!L1{nem­lighet over all den tiden som du hargitt oss, alt det arbeidet du har på­tatt deg til beste for vårt forbundog for den enkelte døve. Vi håper atdu i minst like mange år framovervil fortsette og trives vel i arbeidetsammen med oss. Og - tillat oss åbetrakte din 50 års dag som et sisteledd i Norske Døves Landsforbunds50 års jubileumsfestligheter!

E.Ohna.

oar

kontakt med for å få vite de voksnedøves mening. Kontakten ble slut­tet, og veien ble åpnet for statsbe­vilgninger til døvearbeidet. Slik hardet utviklet seg, og på årets lands­møte i Trondheim vil den foreløpigetopp bli nådd i og med at det herblir bebudet en betydelig utvidelseav forbundets administrasjon i formav opprettelse av forbundskontor iOslo, ansettelse av to konsulenter iforbundets tjeneste, samt utvidelseav stillingen som redaktør for Tegnog Tale til heldagsstilling.

I dag må en ha lov til å si atNors.i{e Døves Landsforbund stårmeget sterkt både innad og utad.Det samme kan en si om DøvesTrykkeri Als, som i mellomtiden harutvidet sin arbeidsplass fr·'l et gulv­areal på 30 kvm til 650 kvm og øk tsin brutto-omsetning fra kr. 9.000.­i 1951 til kr. 660.000.- siste året.

Men det er jo så at vi døve selvvil bestemme i «vårt eget hus» - ogdet gjør vi fremdeles - heldigvis,til tross for den sterke posisjon vårhørende forbundssekretær har opp­arbeidet seg i disse årene. Når detskal ta, avgjørelse i en sak, må detsørges for at det skjer i samsvarmed våre interesser og innenfor denrammen som er fastsatt. Sa..1{en måforberedes godt, slik at behandlingenkan skje på forsvarlig måte før noevedtak blir gjort. Forbundssekre­tæren har en nøkkelstilling når detgjelder å forberede de sakene somskal behandles, og resultatene for­teller klart at Albert Breiteig i disse18 årene har maktet sin oppgave medglans. Med et grundig kjennskap tilde døve og deres problemer som bak­grunn, har Albert Breiteig med intel­ligens og stor arbeidsinnsats skaptmuligheter og åpnet nye dører foross døve og vårt forbund.

Vi som står i nær kontakt medAlbert Breiteig, merker meget ofteat vi blir «presset.» til å tenke før vihandler, oppfatte konsekvensene avvåre handlinger og se veien vi må

Fredag 9. august kan Albert Brei­teig, forbundssekretær i NorskeDøves Landsforbund og disponentfor Døves Trykkeri Als, feire sin50 års dag.

Når en setter seg ned for å skrivenoen ord i anledning denne 50 årsdagen, er det naturlig å la tankeneta en tur tilbake gjennom de 18årene som er gått siden Breiteig bleansatt som forbundssekretær, og dagår det etter hvert opp for en at åskrive om hans virksomhet i for­bundet, det er det samme som å be­rette om hvordan forbundet harvokst gjennom disse årene. For osssom har fulgt arbeidet på nært hold,er Norske Døves Landsforbunds ut­vikling som et eventyr, og AlbertBreiteig er selve eventyrskikkelsen idenne utviklingen.

Eventyret tok til da Albert Brei­teig på Norske Døves Landsforbunds10. landsmøte, i Bergen 1950, blevalgt inn i forbundsstyret som sekre­tær. Det begynte da å skje litt avhvert i rask rekkefølge. Døves Tryk­keri Als ble startet. Fast ordningmed skoleleir for avgangseleveneved yrkesskolene for døve ble inn­ført. Tiltaket med ungdomsleir bådepå norsk og nordisk basis ble satti gang. Forbundets virksomhet bleetter hvert utvidet med forenings­lederkurs, reise- og besøksvirksom­het, landslotterier, råd- og veiled­ningstjeneste både i foreningsarbei­det og i personlige anliggender. For­midling av tilskudd fra StatensFeriefond til våre feriehjem ble inn­ført. En rekke personer med per­sonlig innflytelse og sakkunnskap påulike områder, som det kunne habetydning for forbundet og landetsdøve å ha kontakt med, ble opp­sporet og «bearbeidet». Heller ikkefikk Stortinget og departementenefred. Norske Døves Laridsforbundoppnådde etter hvert den anerkjen­nelse som skulle til for å bli betraktetsom det organet som Statens spe­sielle utvalg og komiteer måtte ta

11 .

HVA HØRENDE MENER - OM FJERNSYNET OG DE DØVE

Arbeiderbladet 29/5 1968:

Aktuelt for døve - og hørende

Apent brev til N. R. K.

Arbeiderbladet 21/6 1968:

Live.

Spørsmålet om teksting av TV­programmene har stadig vært reist,og den lille filmen som ble vist for­talte iallfall noe om vanskelighetene.De døves vanskeligheter ved besøki offentlige kontorer ble også klartillustrert, og vekket til ettertanke.

Vi gratulerer med «debut-program­met!»

Solidaritet elleralmisse?

I forbindelse med døve-aksjonenskrev jeg her i bladet et åpent brevtil NRK, der jeg spurte om institu­sjonen av hensyn til døve ville tanoe initiativ for å tekste også norsk­produserte programmer.

Enhver som stiller spørsmål ogikke får svar, har gjerne den littpinlige følelsen av flause, som når eni dannet selskap drikker av skylle­bolIen. Selve tausheten er denmest drepende holdning. Kanskjemener en at spørsmålet nå er uin­teressant, ettersom fjernsynet harbegynt med enkelte spesialsendingerfor døve. Men jeg tror det er en altforlettvint løsning å henfalle til «puttei bås»-mentaliteten. Det smaker merav avlat enn av håndsrekning, og eri hvert fall ingen solidaritet fra denhørende majoritet via NRK til enhørselskadd minoritet. Kan det ten­kes at NRK er offer for rådvillhet?På den ene side hensynet til en mino­ritet en gjerne skulle tilgodese ...med noe, kanskje. På den annen sidefrykten for hele det olme norske TV"publikummet som hver kveld glanerskjermen inn i hvitøyet på jakt etternoe å forarges over. Slik det nå er,

tet er de altfor tilbakeholdne og høf­lige til å framsette noe som liknerkrav. Og likevel skulle det være inn­lysende for enhver at det med fjern­synet er skapt et utmerket middelfor døve til økt kontakt med denhørende verden, økt mulighet forengasjement og opplevelse.

Kringkastingssjefen er sikkert opp­merksom på dette. Mitt spørsmålblir da:1. Vil NRK ta noe initiativ for å

tekste også norsk-produserte pro­grammer?

2. Hva er i tilfelle grunnen til ikkeå gjøre det? Olav Ottersen.

Norske Døves Landsforbund, EilifOhna, hadde såre rett i at grunn­skolen må utbygges videre, at denpedagogiske linje må føre fra barne­hage til gymnasium. Alle norskeborgere har samme rett til skole­gang, og denne retten må håndhevesogså for alle med funksjonshemnin­ger. De må heller ikke stenges utefra arbeidslivet.

Et lyspunkt er iallfall at Statenhar gitt bevilgninger til produksjonav spesielle vekke- og ringeapparater,som må bli til uvurderlig hjelp fortitusener hørselsvekkete. Som vi så,hadde de vært utrolig oppfinnsommemed egne «konstruksjoner», men detskulle være unødvendig med en ski­støvel i hodet for å våkne -.

Aftenposten 11/6 1968:

Det er døve-aksjon for tiden ogNRK har engasjert seg positivt ­ære være institusjonen for det.

Forunderlig, men også typisk, vardet å høre de døves representanter ifjernsynsprogrammet søndag 19.mai.

Forunderlig fordi det nøkternt ogbeskjedent ble konstatert at de døvebare i liten grad har utbytte av TV­programmene og likevel ikke ytretønske om teksting av flere program­mer. Det er heller ikke framkommetnoe krav fra de døves organisasjoneri så måte.

Dette er - ut fra mitt kjennskaptil døve - typisk. Som gruppe betrak-

Programposten «Aktuelt for døve»var i høyeste grad aktuell også forhørende, og vi håper de var liketallrike ved TV-apparatene som vigår ut fra at landets døve og hørsel­svekkete var. De to programlederne,John Vigrestad og pastor ConradVogt-Svendsen, trakk fram ting somså absolutt bør fram i søkelyset.

Danskene har endelig fått sin hånd­bok i tegnspråk - etter å ha venteti over hundre år. Vigrestad kunnefortelle at en arbeider med en lik­nende bok her i Norge, men at detvil ta flere år før den kan bli ferdig.Hvorfor? Hvis det skyldes tekniskevanskeligheter, kan vi forstå det,men står det på penger, må myn­dighetene øyeblikkelig ta affære.Det kostet 100.000 kroner å fram­stille den danske boken, etter hvaVigrestad opplyste. Og det kan daikke være noe beløp å snakke om,når en slik bok kan hjelpe folk tilå forstå hverandre.

Sannelig er det et lite kunnskapenstre vårt samfunn har å by sine hør­selsvekkete borgere! Sølle 11 barne­hager, folke- og framhaldsskoler erdet eneste tilbud, mens hørende somen selvfølge når fram til universitets­og høyskoleutdannelse. Formannen i

12

HVA HØRENDE MENER - OM FJERNSYNET OG DE DØVE

De døve og fjernsynet

har noen titusen døve og tunghørteparadoksalt nok utbytte av uten­landsproduserte programmer, mensde ikke forstår noe videre av det sompresteres her hjemme.

Hvis det i første omgang er forvanskelig å gjennomføre full tekstingav norsk-produserte programmer, såer det mange ting en uten særligeproblemer kan sette ut i livet. Foreksempel:

Teksting av nyhetssammendrag ogkommentarer under dagsrevy og kvelds­nytt.

Det innebærer naturligvis ingenkritikk av nyhetsoppleserne, når jegvil hevde at deres utseende og fram­treden strengt tatt ikke er av offent­lig interesse. Det bør uten vanske­lighet kunne gå an å finne fram tilen form, der skjermen viser nyhets­tekst i stedet for som nå et fjes ogen klokke.

FjernsynteaterJeg kan ikke skjønne at det er

annet enn den bøygen som heterkonvensjon som er til hinder for åtekste norskproduserte teaterstyk­ker. Hvis denne bøygen i første om­gang imidlertid er for vanskelig åovervinne, så kan det stensileres ellertryk.1{es replikkhefter som etter enabonnementsordning distribuereshørselskadde før hver forestilling.

Omkostningen ved en slik regis­trering, trykking og utsendelse kantas fra lisensinntektene. En skal væreoppmerksom på at det langt fra eralle døve og tunghørte som ser TVhos slekt og venner. Mange har ­med store forsakelser på andre om­råder - anskaffet seg fjernsynsappa­rat for å få økt mulighet til å med­oppleve sin samtid, og de betalerlisens uten å få noe særlig igjen.Døve betaler halv lytteavgift, menellers det samme som oss. Resonne­mentet bak denne halveringen erformodentlig at en ved å se på bil­dene får 50% utbytte av sendingene.Men at seerutbyttet er langt under50%, kan enhver finne ut ved åsette seg en kveld foran TV-skjermenog skru av lyden.

SportssendingeneHer er det sikkert en hel del å

gjøre. I alle fall må det, når detgjelder fotballkamper, kunne kommeen tekst som forteller hvilke drakterde respektive lag spiller i.

Det var mye snakk om håndsrek­ning under døve-aksjonen, mye jubeli aviser og TV over de fire millionersom ble samlet inn. I og for seg erdet jo et bra resultat. Men det eringen håndsrekning å bla opp entier eller en hundrelapp og legge iinnsamlingsbøssen, det er ikke ut-

Aftenposten 26/6 1968:

Det er ingen tvil om at fjernsyneter en mektig kulturspreder og pågrunn av sin virkemåte har evne tilå trenge fram overalt. Det kan bru­kes til mange formål; vi har bl. a.sett hvilke muligheter det har til ågjøre saker kjent, som f. eks. vedaksjonen for døve. Uten fjernsy­net ville det vel vært tvilsomt omaksjonen hadde ført til så gode re­sultater.

Men dessverre, fjernsynet når ikketil alle. En mengde mennesker månøye seg med minimalt utbytte avfjernsynsprogrammene. Og dissemennesker er nettopp de døve oghørselsvekkete. Jeg kjenner en døvperson som for ikke lenge sidenkjøpte fjernsyn i håp om å få noe åfølge med i, i en ellers isolert tilvæ­relse. Men dessverre, skuffelsen varstor, for det var lite teksting og el­lers vanskelig å forstå mye av detsom ble sagt. Paradoksalt nok harde døve ofte mer utbytte av uten­landske programmer enn norske, dade utenlandske som regel er tekstet.Vi hørende er ofte ikke klar overhvilke fordeler vi har. Men prøv å sehele Dagsrevyen uten lyd en kveld,så vil en se hvor vanskelig det kanvære å følge med.

Hva kan så gjøres for de døve?Jeg har referatet fra stortingsdebat­ten om disse ting 26. januar d.å.,og her kom det fram noen momen­ter som vi skal ta for oss.

1. Munnavlesing er foreslått somhjelp for de døve når de skal følgemed i et norsk program, og statsrådBondevik har opplyst at Fjernsynetakter å sette i gang et kurs i munn­avising til hjelp for døve og hø­rende. Dette er vel og bra, men slik

trykk for noen solidaritet. Det er ogblir almisse, en billig samvittighets­dram. Og denslags rusgift er illu­sjonsskapende, og det spørs om denikke ved langvarig bruk kan medførefundamentale bevissthetsforstyrrel­ser : Solidaritet er almisse er solida-ritet. Olav Ottersen.

jeg har forstått saken, er dette neppetilstrekkelig. For det første har jeginntrykk av at munnaviesing ertemmelig vanskelig, selv for godt tre­nete personer. Dertil kommer etannet moment: For at en skalkunne lese på munnen, må den ta­lende være i en slik posisjon at entydelig kan følge med i munnbeve­gelsene. Og det kan selvfølgeligFjernsynet instruere sine medarbei­dere om. Men vi kan tenke oss fleresituasjoner hvor det i det hele tattikke går an å benytte seg av munn­avlesing, f. eks. når det vises ny­hetsfilm, eller et bilde blir kommen­tert, eller ved telefonrapport frakorrespondenter. Dessuten henderdet ofte at den talende snur seg borteller bøyer hodet, eller at kameraetikke står rett på vedkommende. Såmunnaviesing er ikke noen helt til­strekkelig hjelp for de døve her.

2. Teksting av programmene er fore­slått. Statsråd Bondevik svarte pådette i ovennevnte stortingsdebatt:«Spørsmålet om å tekste nasjonaleprogram, for på den måten å gjeredet lettare for døve og tunghøyrdeå få tak i innhaldet, har vore reisti fleire land, men ein har overaltkome til at det er ei lite god løysing.Den teksta ein får med på skjermen,kan i alle høve berre verte eit saman­drag av det som vert sagt. Skilnadenmellom det som vert sagt, og detsom kjem på skjermen, vil oftehindre det stor fleirtalet i å få detrette utbyte av sendinga.» Stats­råden kunne opplyse at en likevelhar tekstet enkelte navn, særligstedsnavn, og tabeller i sportssen­dinger.

Det er en merkelig begrunnelsestatsråden her kommer med. Jeg

13

STATENS FILMSENTRALhar 16 mm opplysningsfilm til utleie

Katalogen er gratis

Tlf. 602090 - Schwensens gt. 6

OSLO 1

VIKING SHIPPING COMPANY A.SSKIPSMEGLERESki ppergaten 35

A.s Uglands RederiTelefon 40040

Telegramadresse: Ugland

GRIMSTAD

Feitsild(iskernes Sildoljefabrikk A.s

HALSA i HELGELANDTelefon 41 7884(6 linjer)

Telegr.adr.: «Vikingboat»Telex 1008 - OSLO

FEITSILDFISKERNES SALGSLAG

TRONDHEIM - HARSTAD

SØRBYE & SKATTUMPOSEFABRIKK - PAPIR EN GROS

PAPIRINDUSTRi

OSLO

Kvalitetsgjerder, smijernsporter, rør­porter, rekkverk m. m.

A.s C. Geijer & CO.St. Hallvardsgt. 37 og 39 - OSLOTelefon *688625

HELGELAND BILRUTER A.SMOSJØEN

Ruter over hele indre Helgeland.

Korresponderer om sommeren medsvenske busser over Krutvatn ogUmbukta

Telef. Mosjøen 70 277, Mo 50011

Altafjord Meieri

ALTATlf. 35521

.:-_--'-----------~------,:

DØV NORSK ARTIANERmed S i hovedstil og 73 poeng

tror ikke noen venter at en vedteksting skal få et fullstendig refe­rat av det som blir sagt, men jegtror det tross alt er bedre å få etsammendrag enn ikke å få noe i dethele tatt. Lederen i Tegn og Talenr. 4 d.å. (organet for Norske DøvesLandsforbund) kommenterer stats­rådens uttalelse om at teksting ikkeer noen god løsning: «Vi skullegjerne få dokumentert denne på­standen. Den bygger neppe på noeannet enn i «beste» fall løse uttalel­ser fra kontakter i utlandet som erlike lite lystne på å tekste nasjonaleprogrammer som NRK er det ...Dessuten er det fristende å spørre:Hvem er det som er kommet til atteksting ikke er noen god løsning?Er det de døve og tunghørte? (Fordet var vel dem det var spørsmål omå hjelpe?) For Norges vedkommendeville sikkert 100.000 menneskerfinne at teksting var en god løsning ­og bli lykkelige!» -

Programmet som innledet døve­aksjonen var et tydelig eksempel påat det går an å tekste et programgodt. Jeg tror tekstingen uttrykteomtrent like mye som talen (ogikke tror jeg man snakket noe spe­sielt sakte heller). - Et annet pro­blem er direkte sendinger, som f.eks. nyhetsprogrammene. Der gårdet jo ikke an å tekste så fullsten­dig. Det har vært noen bra tilløp idet siste når det gjelder oversikter,men det har ikke vært konsekventgjennomført. Om mulig kunne enkanskje vise et skriftlig nyhetssam­mendrag på slutten av sendingen.Kanskje kunne en, som en har gjortannet sted (jeg tror det var Finland)ha regelmessige nyhetssendinger spe­sielt for døve.

En av deltakerne i stortingsdebat­ten uttalte at en slik teksting lettkunne virke irriterende på de hø­rende seere. Til det er å si: Selvfølge­lig kan det virke irriterende. Men viburde tenke på hvor mye mer irri­terende det er for de døve ikke åkunne følge med i det hele tatt.Dessuten stopper en vel ikke åtekste engelske filmer fordi om deengelsk-kyndige blir irritert over atdet er norsk tekst under?

3. En konsulent til å ta seg av dedøves og de hørselsvekketes interes­ser burde ansettes i fjermynet. Detburde være en som har god kontaktmed døvearbeidet og kjenner dedøves problemer ut og inn.

Jeg håper denne innsamlingsak­sjonen for de døve har hatt mer ennøkonomisk utbytte, nemlig at folkhar fått øynene opp for at de døve

- Takk, ganske bra, svarte Odd­Inge Schrøder da han ble spurthvordan det hadde gått til examenartium. Han nevnte ikke et ord omsin S i norsk hovedstil og sine 73poeng. Et flott resultat for enhver,i dette tilfellet avtvinger det ikkebare ekstra respekt, men også be­undring. Odd-Inge er nemlig døv,

også eksisterer. Og at de trengerkontakt, ikke minst personlig, menogså gjennom våre massemedia. Deter klart at disse forslag til forbed­ringer i fjernsynet også er et økono­misk spørsmål, men kjære statsrådog kringkasting: De døve har ventetlenge nok nå. La også dem få væremed! Dat kunne ianskje bli en fingave i jubileumsåret!

Per H. Andersen.

men har likevel fulgt undervisningenpå ordinær skole. Han tok latinlin­jen på Grefsen høyere skole.

- S'en skyldes nok at jeg var hel­dig med oppgaven. Jeg skrev omNorge og NATO, et emne som harinteressert meg meget, .3ier den ungemann, som ikke legger skjul på athan er glad over resultatet. - Helletforfølger meg visst i hovedstil, jegfikk samme karakter til realskole­eksamen.

- Har det vært strevsomme år?- Det har det unektelig, det er

vanskelig å følge med for en somikke hører. Jeg tror nok at jeg harmåttet lese atskillig mer enn deandre på egen hånd, dessuten harjeg hatt ekstratimer med lærerne,som er meget forståelsesfulle. Detsamme gjelder klassekameratene,som har gitt lærerne mange dytt nårde har vendt seg bort fra meg. Selv

15

•

Abonner på

TEGN og TALE

er jeg også blitt puffet til mangeganger.

Odd-Inge Schrøder er for tidenansatt som korrekturleser i et forlag.Men det er bare midlertidig, etteren velfortjent fjellferie akter han åta fatt på studiene ved Universiteteti Oslo. Filologi, i første rekke historieog litteratur.

- Jeg er fullstendig klar over atdet vil komme til å by på vanskelig­heter, og at jeg må regne med for­lenget studietid. Men jeg mener atvanskeligheter er til for å overvinnes.Skulle en la seg skremme av dem,ville det nesten ikKe nytte å leve.Jeg hører ikke om en syke- ellerbrannbil kommer ulende, men jegkan da ikke gå i konstant redsel forå bli overkjørt av den grunn! Detsamme kan overføres til så mangeandre ting, erklærer Schrøder nøk­ternt.

- Noe jeg ville ha behov for, ertolkehjelp, slik en har i Danmark,men dessverre ikke her hos oss. Detgjelder forresten ikke bare studentermen også døve på forskjellige skole~trinn. Jeg kjenner til at flere på yr­kesskolen ikke klarer å følge med,mange føler seg avmektige fordi desynes vanskelighetene blir for store.Apropos det, så er jeg meget gladfor at vi nå skal få en folkehøyskolefor døve her i landet, den trenges ialler høyeste grad. Ikke alle kan gåpå den eneste spesialskolen vi har,den på Briskeby, som fører fram tilartium. Det ville også være å håpeat denne skolen får langt større støtteenn den nå har.

Til tross for at Odd-Inge Schrøderer født døv og aldri har hørt sinegen stemme, snakker han aldelesutmerket. Da vi bemerker det, svarerhan med et smil at riktignok kandet være vanskelig med artikule­ringen, men ellers hører han hjemmei «miljøet». Hans foreldre er døve, såintet er ham fremmed.

- Jeg er langt mer imponert overat de som har mistet strupehodetkan lære å snakKe, enn l'.t vi døveklarer det! sier han.

Aftenposten 20/6 1968.

lmed stor pliktfølelse og dyktighet.De har intenst deltatt i en utvik­ling som tjener dem til ære, og somhar vært til stor gagn for N.G.O. ogsamfunn. Samferdselsdepartementetvil takke jubilantene for deres tro­faste innsats, og det beste vi kanønske dem, er en riktig god helbred,til glede for dem selv og til gledefor oppmålingen og samfunnet, somhåper ennå i mange år å få gledenog nytten av deres store faglige dyk­tighet og innsats, sa ekspedisjons­sjefen blant annet, og han overraktehver av jubilantene en vakker bloms­terbukett med hjertelig takk.

Inspektør Ødegaard takket frakolleger for det gode vennskap gjen­nom alle årene, for alle de glade oggode minnene fra ungdomstiden ogopp gjennom årene. Han gratulertejubilantene for den dyktighet hvor­med de hadde holdt fagets tradisjo­ner høyt i ære og ført dem videre.Kollegenes anerkjennelse og venn­skap ble symbolisert ved overrek­kelsen aven vakker, moderne kry­stallbolle, fylt med roser, til hver avjubilantene.

Avdelingssjef Vold takket somfungerende direktør fra etaten. Hanga uttrykk for sin største anerkjen­nelse til de to jubilantene for deresinnsats gjennom den lange utvik­lingen i kartframstillingen, og hanframførte en hjertelig takk fra etaten,med ønsket om fortsatt god helbredfor de tO,samt uttrykte håpet om fort­satt å få gleden av deres arbeid.

Kartgrafiker R. Varang takketfor den pene omtalen og de godeønskene.

Kartgrafiker Hjalmar Lindgaardholdt så følgende takketale:

Jeg takker hjerteligst for opp­'llerksomheten og alle de pene ordenesåvel fra departementet som fra vårinstitusjon. De har gledet megmeget. .

[ DØVE I ARBEIDSLIVET J

Sjeldent jubileum:

Døv kartgra(iker hedret for 50 åri Norges geografiske oppmåling

28. juni fant det sted en høytide­lighet i Norges geografiske oppmå­ling. Kartgrafikerne Hjalmar Lind­gaard og Reidar Varang kunne nem­lig 1. juli i år se tilbake på 50 årsansettelse i den tekniske avdelingenved Norges geografiske oppmåling(N.G.O.).

I direktør Kr. Gleditsch' fravær,møtte avdelingssjef Peter Vold somfungerende direktør, avdelingssjefB. Haugli fra den tekniske avdelin­gen og avdelingssjef Sømod fra dengeodotiske avdelingen. Fra Sam­ferdselsdepartementet møtte ekspe­disjonssjef Øistein Barton og byrå­sjef Vestbø for å være med å hyllejubilantene. For øvrig var hele per­sonalet fra den tekniske avdelingentil stede.

Ekspedisjonssjef Barton frarnførteen hjertelig takk fra departementetog omtalte bl. a. jubilantenes storeaktive medvirkning til den sterkeutvikling som N.G.O. har gjennom­ført på kartframstillingens område,i hvilket jubilantene hadde sin storedel. 50 år er en lang arbeidsdag.Jubilantene begynte sitt arbeid iN.G.O. i 1918 i et fag som er kjentsom et fint kunsthåndverk, medgamle, høye tradisjoner, og gjennomalle årene som er gått, har jubi­lantene båret tradisjonene videre

--

16

Men er det virkelig gått 50 år?Det synes meg så utrolig, for ennåhusker jeg som om det var i gården første dagen her, da jeg kom såå si rett fra skolebenken i knebukserog med vannkjemmet spikerhår, ogganske engstelig for hva som villemøte meg her. Men jeg ble på mangemåter gledelig overrasket. Elskver­dige overordnete og gode, hyggeligekolleger bidro i høy grad til å letteinnføringen i vårt vanskelige fag.Dette har nok også bidratt til 2.tårene har gått så fort og fått megtil å synes at det har vært en hygge­lig tid.

Men også selve faget har gitt megmeget. Vi har hatt følelsen av å hautført noe av blivende verdi, ikkebare noe som går over disk og blirforbrukt. Fremdeles er sjø- og land­kart som ble framstillt for mere enn50 år siden i bruk og gjør nytte forseg. Selv har jeg som skiløper, tur­gåer og ved ,eiling vært rikelig ut­styrt med vårt kartmateriell, og jeghar alltid følt meg trygg for at jegmed hjelp ,].V dette ville finne fram,hvilket også alltid har slått til.

Jeg har vært glad i og opptatt avmitt fag, og det har gitt meg såmeget at jeg har vanskelig for å for­sone meg med tanken på at jegkanskje snart må slutte.

Enda en gang hjertelig takk tilalle for oppmerksomheten i dag ogfor det gode samarbeidet i årene somhar gått.

Det var en stor dag, både for ju­bilantene og for alle vi som fikkvære med på å hylle dem for inn-satsen. H. C. Wanggaard.

ArbeidsutvaigsmøteI STAVANGER 23/6 1968

Til stede: Ohna. Vigrestad og Breiteig.

Dessuten var Gisholt og Ropeid til stede.

Gave fra Oslo kommuneRef. skriv fra Oslo Døveforening. datert

14/61968 med takk for beløpet kr. 25.000.­som forbundet har oversendt foreningen i

samsvar med ønsket fra Oslo kommune iforbindelse med kommunens gave til for­

bundets 50 års jubileum.

Innredning av kontorlokaler i OsloVedtak: Vigrestad får i oppdrag å forestå

de nødvendige innrednings- og oppussings­arbeider i ovennevnte lokaler i løpet av

sommeren.

Forbundets 50 års feiring i BergenOhna refererte at det i forbindelse med

50 års feiringen i Bergen 15/6 1968 kom føl­gende gaver:

For kr. 4.000.- spisebestikk fra gullsmed

Harald Aase til forbundets døvehjem. sjekkkr. 5C::1.- fra Fana kommune. smijernsutstyr

til det planlagte kurssenter i Ål fra Yrkes­skolen for døve i Bergen. kr. 100.- fra frk.

Rusti Elde.

Dessuten kom det vakre blomsterhilsener

fra Bergen. Laksevåg og Åsane kommuner.gullsmed Harald Aase. Haugesund Døve­

forening og Bergen Hørselvern. Dessutenkom det flere telegramhilsener.

Utgifter vedr. tegnhåndbokenRef. skriv fra Danske Døves Landsforbund

datert 22/5 1968 med anmodning om å

betale kr. 5.500.- for det forberedende ar­beidet som D.D.L. har utført med de felles­nordiske tegn. Dette gjelder manuskript og

fotografering. Beløpet er 1/4 av de totale

forberedelsesutgifter. som blir fordelt blant

de 4 nordiske land.Vedtak: Kravet aksepteres.

Henvendelse fra Norges Døve­Idrettsforbund

Ref. skriv fra N.D.I.. datert 6/61968. medanmodning om at det årlige tilskudd på

kr. 5.000.- må bli forhøyet ti I kr. 7.500.-.Vedtak: En ber N.D.1. om å sende inn

regnskapet for de siste 2 år. for at en kandanne seg en mening om N.D.l.s situasjon.

Spørsmålet tas så opp i landsstyrE'møtet10/7 1968. N.D.1. orienteres om at når

sentret på Ål er ferdig, vil døveidretten fåsærdeles gunstige muligheter for trenings­

leire m.v. for både sommer- og vinteridrett.

r

I./

Tolkehjelp til døve v/ besøk hos

lege m.m.Ref. skriv fra Rikstrygdeverket, datert

29/51968, med melding om at en nå haddebehandlet forbundets tidligere henvendelse

i ovennevnte sak. Det er nå godkjent attolkehjelpen skal betraktes på samme måte

som en reiseledsager ved reise ti I lege ogsykehus. og RTV tenker seg at de utgifter

som vil komme på tale er:1. Nødvendige reise- og oppholdsutgifter

for tolken.2. Godtgjørelse for evt. tapt arbeidsfor­

tjeneste under fraværet.

3. Rimelig godtgjørelse ti Itolken for selve

oppdraget.R.T.V. regner med at landsforbundet og

dets foreninger kan påta seg å være for­

midlere av tolkehjelp. og foreta utvalgetav egnete døvetolker.

Vedtak: Saken behand les i styretmøtet

10/7 1968. etter at tilleggsopplysninger erinnhentet. Om mulig utarbeider forbunds-

17

SAGT

Et godt navn er bedre enn rikdom.

Velg riktig type og størrelse

Albert BreiteigJohn Vigrestad

BRUKREDNINGSVEST

E.Ohna

utfallet av departementets behandling av

forbundets søknad. Det var opplyst at av­

gjørelse kunne ventes omkring 1. juli 1968.Vedtak: Breiteig utarbeider ti I styremøtet

10/71968 et forslag til fordeling av trivsels­

midlene. dersom avgjørelsen fra departe­

mentet kommer tidsnok.

Afeile er menneskelig, å tilgi er guddommelig.

Vi kjenner aldri en tings verdi, før vi har

mistet den.

Samhold og vennskap skal prege et yrke.

vennskap gir trivsel, og samhold gir styrke.

Forfall til landsmøtetRef. melding fra T. Ropeid om at han

p.g.a. bryllup i familien ikke kan delta i

landsmøtet.

Vedtak: Varamann innkalles.

Evt. jubileumsfeiring i StavangerRef. melding fra Stavanger kr. Døvefore­

ning om at foreningen ikke ønsker avholdt

50 års feiring for forbundet i Stavanger

etter sommeren. Dette er svar på henven­

delse fra forbundet etter landsstyrevedtak

19/5 1968.

Havstads MinnefondRef. innstilling fra fondets komite om ut­

deling av oppmuntringspremier for 1968.Vedtak: Innstillingen godtas, og disse døve

skole-elever får oppmuntringspremier :

Ingrid Alme og Janna Sødahl, Trond­

heim døveskole - Leif Harald Haugje, øyer

døveskole og Anne Marit Nøstvik, Alm

skole.

Utdeling av trivselsmidlerBreiteig orienterte litt om de søknader

som var kommet inn fra en del av forenin­

gene, og a.u.'s medlemmer tok et gjennom­

syn av dem. Breiteig opplyste at han - trass

i gjentatte henvendelser ti I Sosialdeparte­

mentet - ennå ikke hadde fått melding om

Bekransing av skolestyrer Johs. Berge'sgrav

Ohna meddelte at Thor Gisholt 17. mai

1968 på vegne av N.D.L. foretok bekransing

av Berge's grav i Holmestrand i nærvær av

representanter fra Berges familie samt læ­

rere og elever ved Holmestrand døveskole.

sekretæren forslag til møtet om hvordan

tolkehjelpen skal ordnes og hvilke satser

som bør komme til anvendelse.

Landsmøtet 1968Ohna refererte det forslag som forelå fra

landsmøtekomiteen ti I program for lands­

møtet.

Vedtak: Programmet godkjennes. Som

foredragsholder på åpningsmøtet regner en

med å få byråsjef Liv Kluge fra Sosialdeparte­

mentet. Emne: Omsorgen for de funksjons­

hemmete. En gir anledning til spørsmål til

byråsjefen om dette emnet på det etter­

følgende forhandlingsmøtet.

Da avsluttingsmiddagen betraktes som et

ledd i forbundets 50 års feiring, yter for­

bundet et tilskudd på kr. 15.- pr. kuvert for

alle de deltakere som ikke har deltatt i noen

av de to foregående 50 års fester i Oslo og

Bergen. Forutsetningen for dette tilskudd

er at festen holder omtrent samme stan­

dard som i Oslo og Bergen.

skattefrisparing medsparelångir belt!

GJØR SOM JENSENSpar med et betydelig skattefradrag og vi lånerDem resten" altså dobbelte fordeler.Betingelsene er: Beløpet må benyttes til kjøpav hus eller leilighet. Sparetiden er minimum4 år, og sparingen må begynne før fylte 31 år.

D. B. S. SyklerTEMPO-Lett mopederTEMPO motorsykler

er de mest solgte merker på

det norske marked. Norsk fa­

brikasjon gir si kkerhet for re­

servedeler og service. Vi sen­

der Dem gjerne kataloger.

ALT I TRYKKSAKER

Youngsgaten 11"- tlf. 206990.Oppsal Kjøpesenter, tlf. 265095.Sigrid Undsets vei 2, tlf. 263541.

LANDS NKEN~

Møllendalsveien 17Telefon 94996BERGEN

18

NYTT FRA FORENINGENEProgram for Østfold

Juli: Ferie. Styremøte bare hvis det blirnødvendig.

Aug. 17, lørdag: Styre- og medlemsmøtepå «Fjellstua». Medlemmene vil senerefå beskjed om klokkeslett.

Sept. 14, lørdag: 40 års jubileumsfest påStøtvig Hotell, Larkollen. Klokkeslettkunngjøres senere.

Oktober 19. lørdag: Siste styre- og med­lemsmøte på «Fjellstua» denne sesongen.med etterfølgende hyggesamvær. Klokke­slett kunngjøres senere.

Oktbr. 27, søndag: Kirkemøte i Sarpsborg,Klokkeslett senere.

November: Arsmøte på Hotell St. Olav.Sarpsborg. Dato og klokkeslett kunngjø­res senere.

Des. 28. lørdag: Juietrefest på Hotell St.Olav, Sarpsborg. Klokkeslett kunngjøressenere. Arrangør: Menighetsrådet.

Midtsommer-hyggekveld på« Fjellstua»

Lørdag 22. juni arrangerte Østfold Døve­forening hyggekveld for sine medlemmerog andre interesserte. Det ble en riktigfestlig kveld. hvor det deltok 32 personer.unge og eldre. For at det skulle bli minstmulig arbeid for kjøkken komiteen. haddestyret på forhånd bestemt at alle skulle tamed seg kaker til kaffen. som foreningenselv skulle spandere. og de som ikke haddenoe med. skulle betale litt isteden. Med­lemmene var flinke og fulgte denne opp­fordringen. Kl. 19 satt vi ti I bords i stuenog forsyhte oss rikelig av de deilige kakene.som det var mer enn nok av. Formannen.som også hadde ønsket velkommen, takketkomiteen og damene for strevet. og etterpåvar det trekning på mange utlodningsgjen­stander. som innbrakte et pent overskudd.Senere var det forskjellige spøkefulle kon­kurranser. som ble ledet av den alltid hu­mørfylte Helge. Litt over kl. 22 kåsertePer Merlie om sin ferietur ti I Jugoslavia(en badeby). og det var meget interessant.Den samme mannen (Merlie) viste oss etter­på en privatfilm. tatt opp på Fjellstua iferietiden, og den komiske filmen var såmorsom at Per måtte kjøre den engang ti I. Resten av midtsommeraftenen foredrev vi tiden med hyggelig prat. Alt. i alten riktig hyggelig aften.:·

Et forslag fra formannen om å tippe lands­kampen i fotball Danmark-Norge dagenetter. og gi 1 krone hver i innsats, ble godt

mottatt. og det ble bestemt på forhånd attippet måtte være helt riktig. for at vinne­ren skulle få det innkomne. I motsatt fallville det tilfalle foreningen. Dette var mor­somt og spennende. En dame fra Oslo(jeg husker ikke navnet). var heldig og tip­pet riktig. Hun ble kr. 21.- rikere.

Ref.

TAKK TIL ØSTFOLD

Vi vil på vegne av samtlige fra Vestfoldsom deltok i pinseturen til «Fjellstua» fåsende en hjertelig takk ti IØstfold Døvefore-

Østfold Døveforeningavholder

40 års jubileumsfestpå Støtvig Hotell. Larkollen. Moss.

14.-15. september

Lørdag kl. 14.30:Fotballkamp

Trollhattan - Døves Sportsklubb100 og 200 m løp i pausenSted: Melløs stadion, Moss

Entre kr. 2.-

Lørdag kl. 19.00:Festmiddag på Støtvig Hotell

Blomkålsuppe.Kalvestek med grønnsakerog is serveres to ganger.Senere kaffe.

Musikk: 3 manns orkester. Dans.Overnatting. og frokost søndag.Pris kr. 60.- pr. person, alt inkl.

Innmelding til:Erling Pettersen.«Solgløtt».Eskeviken. 1750 Halden.

Innmelding innen 1. september.Flere opplysninger senere.

Avskjedsgudstjeneste

og -fest

FORHOVEDPREST

C. BONNEVIE·SVENDSEN

Det vil bli holdt avskjedsguds­tjeneste for pastor ConradBonnevie-Svendsen, søndag 8.september i Døves kirke, Oslo,kl. 11.00.

*Om kvelden blir det avskjeds·fest Frimurerlogen, NedreVoilgate 19,kl. 18.00 (presis).

*"Det blir tale av Bonnevie·Svend·sen. Hilsener fra forskjelligeforeninger.Bevertning.

Entre kr. 10.00 pr. personArr.: Døves Menighetog Oslo Døveforening.

ning for den helt igjennom hyggelige dagenvi hadde sammen på «Fjellstua».

En spesiell takk til alle som stillte sineprivatbiler til rådighet for oss og kjørteoss fra og til bussen/feriehjemmet. Det varen service som vi satte pris på.

En hjertelig takk ti I styret for alt godtvi ble servert. Vi hadde en solskinnsdag heltfra starten av og til vi kom hjem igjen.

På vegne av deltakerne:Be~gliot og Petter Jarl Marthinsen.

Sandefjord.

TilOslo Døveforeningsmedlemmer

Da Oslo Døveforening ikke åpner sinelokaler før fredag 23. august, vil forenin­gens kontor i 1. etasje holdes apent fra kl.20.00 fredag 2. august. og ellers hver tirsdagog fredag fra kl. 20.00 til 22.00.

Dette til underretning for de døve somønsker kontakt med foreningens formann,eller som ønsker opplysning om ett ellerannet.

Oslo-korrespondenten.

19

SAMVIRKESELSKAPET

MØLLE - SAPEFABRIKK

STAVANGER

FANA SPAREBANK

NESTTUN - BERGEN - MINDE

Høvding Konfeksjonsfabrikk Afs

M o LOE

Strikk festlige, sterke. varme

sportsgensere av

Fl NSE KAMGARN -

Det moderne strikkegarn

SANDNES KAMGARN SPINNERI

I Bergen er

.............RESTAURANT

de virkelig gode spisesteder

Karmsund Verft og Mek. Verksted

HAUGESUND

Telefoner 37 220 - 37 238

ALT I BØKER

TIDSSKRIFTERKARTERPAPIR BOI(~ANOEL ·/~

Telefon 12200 - Torvgt.l dVis å vis Hotel Norge - Bergen

CHRISTIAN HAALANDHAUGESUND

LI NJ ESK IP - KJØLESKI P - TANKSKIl"

Brødr. Søyland AfS

BRYN E

Alb. VestnesVESTNES

JERN- OG MALERVARER M. M.Telefon *32 - 51

Hildre Fiskevegnfabrik A.sBRATTVAG

Forsyn - Not - Garn - Snører

Storgata 41 - 43 - 45

MOLDE

BRUSDALSRUTA (nr. 37)

Helgedager10.0015.301)3)

18.30

21.00 1)

23.15 1)

NESTE NUMMER

Møre og Romsdal Døveforenings opplys­

ningskomite arrangertefj Imaften på «Havly»27. april, ledet av nestformannen. Medlems­

frammøtet var godt. Av film fikk vi dennegangen bare se en, og den var fra vårt egetSunnmøre, nemlig filmen om Hjørundfjord.

I filmen fikk en skildret glimt fra den histo­riske utviklingen, men formålet med filmen

var nok å skape interesse og lyst hos seerne

til å dra til Hjørundfjorden. Filmkunstne­ren, med sans for det storslagne, det billed­

vakre, detaljene, dramatikken og små kose­lige episoder, hadde skapt en praktfull film,med opptaket av to stangende geitebukker

som høydepunktet. Kampen om laksen i

elven var også glimrende skildret. Interes­sen og gleden av filmen var stor blant de

døve, men den manglet dessverre tekst. Vivil gjerne se flere slike filmer.

Red.

VARFEST pA FERIEHJEMMET

FILMAFTEN I ALESUND

Lørdag 18. mai holdt Møre og Romsdal

Døveforening en liten vårfest på feriehjem­met «Steinhammer» i Brusdal. Til middag

ble det servert pølser og potetstappe, ogsenere fikk vi kaffe og deilige kaker. Ogsåunderholdningsprogrammet var bra.

Lo-ness.

kommer ut så fort som mulig etterat ferien er over på Døves TrykkeriA/s. Det vil' si at vi håper å få nr. 14sendt ut til 10. august.

God sommer l

met. Når en har lyst på en fisketur i hav­

gapet (sjøen), kan også dette ordne~.

De som ønsker å reise til feriehjemmet

«Stein hammer» i Brusdal, bør skrive eller

ringe til Erling Fylling, c/o Bernt FyllingsEftf. Kolonial, 6030 Langevåg. Telefon 38079.

De som har tenkt å reise på egen hånd

ti I Brusdal med bussen, bør studere neden­stående kartskisse og rutetider.

YrkedagerFra Ålesund .... kl. 9.001)12)

11.001)

12.451)

14.081)3)

15.304)

17.102n19.301)

Fra Brusdal ..... kl. 6.35 2)4)9) 9.151)9)7.401)6)1°) 15.401)D)8.004)9) 17.409)

'10.154)9) 19.401)9)12.451) 22.15 9)

14.454)1°)16.3011)18.351)8)9)

l) Via Lerstadvegen/Det gamle Spjelka-

vik-skiftet.2) Til og fra Steinvågen, unntatt lørdag.3) Ti I Brusdal.4) Vi a Hatlane.

S) Kjører over Digernes til Ålesund.

6) I tida 22/6 til 22/8 er ruta innstilIt.7) Om Lerstad over Vingårdskiftet. Lør-

dager over Iverskiftet.8) Via Olsvika.

9) Over gamlevegen i Brusdal.10) Fra Brusd,al ved Utvikskiftet.

11) Via Hatlane, unntatt lørdag. Lørdag om

Lerstad.12) Ruta kjører fra 22/6 ti I 20/8.

Ferie på Sunnmøre?Feriehjemmet «Steinhammer» i Brusdal,

med 14 senger, eies av Møre og RomsdalDøveforening, og det Iigger omtrent 20kilometer fra Ålesund.

Feriehjemmet ligger ved Brusdalsvannet,

i et skogterreng med spredt gran-, furu- ogbjørkeskog. I omgivelsene er det også vak­kert fjellterreng.

Foruten hovedhuset er det et naust med

to robåter. Fisket i Brusdalsvannet er frittfor gjestene på feriehjemmet, og det ermulighet for fiske i andre mindre fjellvanninnen rekkevidde til fots.

I Brusdalsvannet er det. en stamme avrøye, og fisket kan foregå både fra land og

fra båt. Båtene er til gratis disposisjon forgjestene.

I Brusdal finnes mange gode tur-mulig­

heter, og en kan bade nedenfor feriehjem-

21

Sommeren er kommet til Nord..Trøndelag!

Program for Oslo(Oslo Døveforening, Sven Brunsgate 7,

Oslo 1.)

23/8 fr: Døveforeningen åpner etter som-

merferien.31/8 lø: Døves Sportsklubbs fest.

3/9 ti: Dø"es Sportsklubbs medlemsmøte.8/9 sø: Avskjedsfest for pastor Bonnevie-

Svendsen. Gudstjeneste i Døves kirkekl. 11.00. Fest i Frimurerlogen om kvel­

den. Nærmere kunngjøring senere.10/9 ti: Døves Kvinneforenings møteaften.

13/9 fr: Døveforeningens med lemsmøte.Referat fra landsmøtet i Trondheim.

21/9 lø: Døves Kvinneforenings høstfest.

27/9-29/9, fr-sø: Døveforeningens Tysk-

landstur, Kiel-Hamburg.

1/10 ti: Døves Sportsklubbs med lemsmøte.6/10 sø: Døves Menighets hyggeaften.8/10 ti: Døves Kvinneforenings møteaften.

11/10 fr: Døveforeningens årlige basar.12/10 lø: Basaren fortsetter.

13/10 sø: Basaren fortsetter.

18/10 fr: Basaren fortsetter.19/10 lø: Basaren fortsetter.

20/10 sø: Trekningsaften.26/10 lø: Døves Smalfilmklubbs fest, med

premieutdeling fra filmkonkurransen.

27/10 sø: Opplysningskomiteen (døvefore­ningen) har arr. med kaffe og underhold­

ning.2/11 lø: Døves Ungdomsklubbs fest.3/11 sø: Opplysningskomiteen (døvefore-

ningen) har arr. med kaffe, foredrag?5/11 ti: Døves Sportsklubbs medlemsmøte.

9/11 lø: Døves Skytterlags fest.10/11 sø: Opplysningskomiteen (døvefore­

ningen) har arr. med kaffe og underhold­

ning, film?12/11 ti: Døves Kvinneforenings møteaften.16/11 lø: Døveforeningens 90 års jubileum i

Handelstandens festlokale, Karl Johans­

gate 37.17/11 sø: Festgudstjeneste med medvirk­

ning av tegnkoret i lilleborg kirke kl.11.00. Kirkekaffe i døveforeningen. Mere

om programmet kommer senere.

1/12 sø: Opplysningskomiteen (døvefore­ningen) har arr. med kaffe, foredrag?,

underholdning.3/12 ti: Døves Sportsklubbs medlemsmøte.

7/12 lø: Døves Sportsklubbs julebord.8/12 sø: Døves Smalfilmklubbs årsmøte og

julebord.10/12 ti: Døves Kvinneforenings hyggeaften.

Rett til forandring i programmet forbeholdes.

Kontortid i OsloSosialsekretær Harry landen har fast kon·

tortid i Oslo Døveforening, Sven Brunsgt. 7:

Hver tirsdag og torsdag fra kl. 12.00 tilkl. 15.00.

Hver fredag fra kl. 19.00 til kl. 21.00.Telefon: 205408.

22

Alle som ønsker å oppholde seg for kor­

tere eller lengere tid på feriehjemmet«Reitun» ved levanger, er hjertelig vel­kommen.

Varmt og kaldt vann. Dusj.

Mon bør ikke bøye hodet for mye opp fravonret, fordi hodets posisjon hor storinnl,ytelse pa hvordan man glir frem.

Vi leier ut båt, er,ed eller uten påhengs­

motor, til dem som ønsker det. En kan få

mange slags fisk.Feriehjemmet ligger ca. 2 km fra levanger

stasjon.De som er interessert i opphold, kan

skrive til:Nord-Trøndelag Døveforening,

v/ Arne Søraker,7623 Ronglan.

Program for Vestfold

Antakelig blir det Danmarks-tur for 4. gangi tiden fredag 30. august til søndag 1.september.

lørdag 28. september: Høstfest på ferie­hjemmet «Skogstua» kl. 19.00.

lørdag 26. oktober: Medlemsmøte i SandarHerredshus kl. 16.00.

Antakelig blir det døvegudstjeneste i Tøns­

berg en søndag i november måned.

Fredag 27. desember: Juletrefest i SandarHerredshus kl. 16.00.

Også DUbør a bon ne re på

Ba re kr. 15.- pr. år.

Fra hovedbordet i Håkonshallen. Nederst fra venstre: Rådmann Knut Tjønneland (repr. for Bergen kommune), fru ordfører Iversen, ordførerHenry Andreassen (Asane), fru domprost Lønning, forbundssekretær Albert Breiteig og fru ordfører Andreassen. øverst fra venstre: Fru KjølIe­berg, ordfører Ingvald Iversen (Laksevåg), fru Sander, domprost Per Lønning, fru rådmann Tjønneland og forbundsformann Eilif Ohna.

Norske Døves Landsforbunds annen 50

års jubileumsfest ble holdt i Håkonshallen,

Bergen, 15. juni, med ca. 220 deltakere.Håkonshallen, som kalles Bergens storstue,

passet glimrende for denne festen, og enfornemmet et «saga-sus» fra første stund,da nette skutilsveiner svinset omkring og

tok imot gjestene. Prologen til jubileet

knyttet kontakten mellom fortid og nåtid.Vi satt der benket rundt bordene i den im­

ponerende kongehall fra vikingtiden, mensvi fulgte Platon på Sørkedalsveien i rushtids­trafikken.

Men først ble altså gjestene mottatt oggeleidet inn i «salongene», hvor de ble

buden på en velkomstskål og rystet sammen.Neste etappe var turen opp i hallen, hvor

en ble møtt av musikk fra et godt orkester.Da alle hadde funnet sine plasser, dekla­

merte John Vigrestad prologen skrevet avAndre Bjerke. Formannen i Bergen Døve­

forening ønsket så velkommen og presen­

terte den nyfødte TV-stjernen John Vigre­stad som festens toastmaster.

Første rett var skal Idyrcocktal I Bergen­

hus. Vigrestad tok så ordet, ga en del prak­tiske opplysninger, og ga ordet til første

taler, forbundsformann Eilif Ohna, som

holdt festtalen.

Ohna kom i sin tale inn på den under­søkelsen som for tiden blir gjennomført

blant de døve/sterkt tunghørte i Bergen/Hordaland/Sogn og Fjordane. Han haddebl.a. selv spurt en del av Bergen Døvefore­

nings medlemmer i denne forbindelse omhvorvidt de ønsket å bli hørende. Svarene

hadde gjort det klart at mange fant seg veltil rette med sin skjebne, at de ikke hadde

noe særlig ønske om å bli hørende. Men omdisse svarene kan høres merkelige, så er de

likevel positive. De forteller oss at hørselenikke spiller noen rolle for om et menneske

skal kunne føle seg lykkelig eller ikke. Menfor at den døve skal kunne føle seg lykkelig,

må han delvis få hjelp av sine hørende med­mennesker. Dessuten trenger han det felles­

skapet med skjebnefeller som han finner ivåre døveforeninger. Takket være dette, kan

den døve leve på anstendig vis. Uten NorskeDøves Landsforbund og de døves lokalfore­ninger ville den døve være uten sjanse til å

oppnå et slikt fellesskap, og da ville kanskje

svarene bli annerledes. Da ville den døve ifortvilelse spørre: Hvorfor kan jeg ikke

være hørende? Hvorfor kan jeg ikke leve

som alle andre? - Ohna mente at det vargrunn for de døve til å være takknemlig

over at de hadde fått gå på døveskole ogder fått kontakt med skjebnefeller, en kon­takt som de hadde kunnet fortsette å holde

gjenneom døveorganisasjonen. Og han varogså takknemlig for at de døve hadde funnet

mange venner blant de hørende, og hanrettet til slutt en varm takk til kommuner

og fylker som hadde støttet Bergen Døve­forening økonomisk.

Hovedretten var kold røkeskinke jardi­niere med grønnsaker og rødvinssaus.

Rektor Toralf Eng hilste fra yrkesskolenfor døve i Bergen. Han leste opp en jubi­leumshilsen, som var vakkert utformet av

en av skolens elever. Skolen ville gjerne

være med å bidra til utstyret av forbundetsplanlagte folkehøyskole i AI, og han over­

rakte et smijerns askebeger som den førstedel av et komplett peisutstyr i smijern, medde beste ønsker for det videre arbeidet.

Aase Mjelde, formann i Bergen Hørsel­vern, takket for innbydelsen. Det var en

stor glede for henne å kunne overbringeen hjertelig gratulasjon fra Bergen Hørsel-

23

vern. Hun var full av beundring over det

arbeidet som var gjort av døveorganisasjo­

nen, ønsket lykke til med arbeidet i åreneframover,'og overrakte blomster.

Rektor Erling Hoel ved Bergen spesial­

skole for tunghørte var neste taler. Hanhilste fra skoleinspektøren i Bergen, som

dessverre var blitt forhindret i å komme,men som hadde bedt Hoel overbringe skole­

myndighetenes hilsen og takk for samar­

beidet. Hoel uttalte at han håpet at de døvemåtte få bedre skolemuligheter. Skal detoppnås bedre resultater i undervisningen,

må en begynne arbeidet med barna tidligstmulig. Han var glad over at Bergen kommu­

ne hadde gitt tomt ti I bygging av barnehageog internat for døve og tunghørte i nær­

heten av Haukeland sykehus' øre-nese-hals­

avdeling. Dette var et viktig skritt, og hanhåpet at også Norske Døves Landsforbund

ville vise dette prosjektet stor oppmerk­

somhet.Forbundssekretær Albert Breiteig nevnte

innledningsvis «verdens største misforstå­else» - de som har Folkevogn, og tror at

de har bil - og sammenliknet denne histo­

rien med de som gir de døve 8 års barne­skole og tror at det er nok. Men heldigvis

har de døve funnet fram til hverandre. Dethar ikke bare reddet dem, men det har

også ført til at de har kunnet organisere segog øve press på myndighetene for å oppnå

forbedringer innen skolesektoren. De døvegår og bærer på en «verkebyll» - problemet

med språket. De fleste døve har så få ordat det er umulig for dem å hevde seg til­

fredsstillende blant hørende. Men samfunnettror at alt er bra, at samfunnet har gjort

sin plikt. I virkeligheten har samfunnet syn­det stort mot de døve, og gjør det frem­

deles i dag. Det er Norske Døves Landsfor­

bund som må hamre og hamre på dørenehos myndighetene for å gjøre oppmerksom

på de store manglene. Det kan være på sinplass med et nødrop midt under jubileums­

feiringen: Det norske folket må gi de døveordet! - Aksjonen «Vi bygger bro» har

skaffet grunnlaget for reising av forbundetsfolkehøyskole, som en håper skal stå ferdig

om 3 år. Dette betyr en bedring av under­visningstilbudet, men det er altså N.D.L.

som må stelle med undervisningen også.Hva med de små barna? En kan ikke vente

på at N.D.L. også skal ta seg av disse. Noemå gjøres, og det må skje fort!

Domprost Per Lønning nevnte at døve­arbeidet først og fremst var en samfunns­

sak. For kirken var hovedsaken å bringeGuds ord ut til folket, og han måtte tenke

på at det da ikke først og fremst gjaldt ålytte med ørene. For de døve måtte det

være spesielt viktig å kunne «lytte» på enannen niåte. Den vanlige menighet får ikke

så meget å gjøre med de døve. Vi har egnedøveprester og egne retningslinjer for disse.

Døvepresten for Vestlandet sorterer ikke

under domprosten, men direkte under le-

24

deisen i Oslo. På den måten er heller ikke

de døves problemer så godt kjent innen

menighetene, det dreier seg helst om demsom mister hørselen i høyere alder, engruppe som har meget vanskelig for å til­

passe seg. Han skulle hilse fra Den norskekirke. 50 år er ikke så meget. Alle som harhelsen, blir før eller senere 50 år, enten de

fortjener det eller ikke. Men N.D.L. har

meget mere å være stolt av enn en helsesom har holdt i 50 år. Og forbundet må

ikke nå sette seg ned for å hvile på resulta­tene som er oppnådd. Det er gjort en storinnsats. Først og fremst er det viktig å ut­

dype kontakten mellom skjebnefeller. Hanønsket lykke til med jubileet, og ikke minst

med den store oppgaven å reise folkehøy­skolen.

Det ble lest opp telegram fra stortings­mann Hordvik og fra Stavanger kr. Døve­

forening, og det ble referert at det var mot­tatt kr. 100.- fra en av gjestene og spise­bestikk til en verdi av kr. 4.000.- fra gull­

smed Harald Aase, som også hadde sendtblomster. Videre var det mottatt blomster­

hilsener fra Laksevåg kommune, Åsane kom­

mune og Haugesund Døveforening.Sosialsekretær Johan Moldekiev nevnte

det arbeidet som Døves Ungdomsklubb iBergen driver med. Han ville gjerne at dehørende på festen skulle få vite om dette,

og om de mange problemer arbeidet støtte

på fordi det var så vanskelig å få økonomiskhjelp. Det var arbeid som en ikke ser ma­

ken ti I blant de hørende, og arbeidet måttefå støtte. - Han gratulerte til slutt forbun­

det med jubileet og med ungdomsarbeidet,som nå etter hvert er blitt intensivert, og

som har satt spor etter seg.Is kake Orion var siste rett ved bordet.

Lyset ble dempet da iskakene ble båret inn

med sprakende stjerneskudd.Presten for døve på Vestlandet, Ragnvald

Hammer, brakte en hilsen fra menigheten.

Forbundet har gjort et stort og verdifulltarbeid. Han ville nevne at forbundet hadde

oppnådd å få utbygd prestetjenesten fordøve, og han ville på menighetens vegne

ønske til lykke med folkehøyskoleplanene.Sosialrådmann Knut Tjønneland takket

for maten. Han hadde inntrykk av at dedøve lenge hadde vært for tilbakeholdne.

Dette hadde etter hvert rettet på seg. Hanvar også glad over at de døve stort settva( tilfredse. Det er alltid slik at om en

kan synes at en selv har det vondt, så vi I

en likevel kunne oppdage at det er andresom har det verre. Dette er godt for oss.

Det gjelder om å ta verden som den er, ogdet er dette de døve gjør. De har evnen til

å tilpasse seg, og dette er en verdifull egen­skap som andre bør lære av, sa han. Han

hadde stor respekt for de døves innsats.Det gjelder å bygge opp organisasjonen, få

lagt fram sakene for myndighetene, så vil

mynd ighetene etter hvert få øynene dpp oghjelpe til med å løse sakene. Han Ville takke

de døve for den innsats de gjør og for det

gode eksemplet de viser. Han overbraktehilsen fra Bergen kommune og avsluttet med

på tegnspråk å si: Vår hjerteligste gratu la­sjon med 50 års jubileet! - (Tordnende app­laus, så Ohna nesten glemte å ta imot bloms­tene fra kommunen.)

En samlet seg så ti Ikaffekos i «salongene»,hvoretter det ble marsjert inn igjen til stilig

polonaise i salen. Dansen gikk med liv og

lyst, og vi fikk til og med en oppvisning avden navngjetne døve tryllekunstnerneArnfinn Matre og Nils Bjørø.

En feiende flott 50 års jubileumsfest!

Red.

Program for Bergen

6/8 ti: Foreningen åpner etter ferien.8/8 to: Deltakerne forteller fra nordisk

ungdomsleir i Finland.

13/8 ti: Dameklubben.14/8 on: Døveforeningen har styremøte kl.

19.30 på kontoret.15/8 to: Referat fra landsmøtet i Trondheim.

19/8 ma: Idrettsklubben har styremøte kl.19.30 på kontoret.

20/8 ti: Dameklubben/Ungdomsklubben.21/8 on: Opplysningskomiteen har møte

kl. 19.30 på kontoret.

22/8 to: Filmaften v/ Opplysningskomiteen.(Film utlånt fra Oslo Døves Smalfilm­

klubb?)25/8 sø: Dameklubben har busstur (tur i

det blå) for sine medlemmer. (Bekreftelse

ventes.)27/8 ti: Dameklubben/Ungdomsklubben.

28/8 on: Komiteen for Unge Døves Kultur­dager har møte på kontoret kl. 19.30.

29/8 to: Foredrag v/ Opplysningskomiteen.31/8 lø: Idrettsklubben har høstfest i fore­

ningens lokale.

SOSIALSEKRETÆRENbegynner igjen etter ferien mandag 12.

august, og hans kontortider blir da igjen

som før:Mandag kl. 12.00 til 15.00

og kl. 19.00 ti I 21.00Tirsdag kl. 12.00 til 15.00Onsdag kl. 12.00 til 15.00Torsdag kl. 12.00 til 15.00Fredag kl. 12.00 til 15.00Lørdag kl. 10.00 til 13.00Kontorets telefon: 18.321.

PLASSMANGEL

På grunn aven beregnings-feil må en side

stoff st~ over til neste nummer. Vi håper atde tre innsenderne som det går' ut over v'il

ti Igi oss. Red:

=====N-======Ij:~'-I/-:.====~... . '(-_g,t-"::, -===- I=-I,~- -- --~._ __ __ u _'.I.0- __1_

Norges Døve-Idrettsforbund:Formann Fridtjof M. Tenden, Vetlandsveien 93 b. Oppsal, Oslo 6.Redaktør: Finn Johansen, Kobbervikhagen 6a, 30GO Drammen.

takeise i stevner. Regler for dennereisekassen er under arbeid og vil blioffentliggjort så snart de er godkjentav forbundet. I og med at dennereisekassen er opprettet, håper vi atvåre døveidrettslag vil påta seg åarrangere stevner. Vi tror det vilvære en mektig spore for de aktiveat det blir anledning til å konkurreremed andre døve ved slike nasjonalestevner, utenom Døvemesterskapet,og vi håper at lagene snart må tain.iti2.tivet til slike stevner.

*

I BEOGRAD, JUGOSLAVIA, 9.-16. AUGUST

Spesialtrening må til om vi skal hevde oss!

Verdens-idrettslekene for døve 1969

Fra sportsred.Med dette nummer innleder vi

sommerferien, og dermed den tidda alle som har anledning drar påferie. Med ferie forstår mange atdette skal være latmannsliv, hvorman lite eller ingen ting bestiller.Men for en idrettsutøver vil et sliktl.itmannsliv være den rene kata­strofe. En form som møysommeliger blitt bygget opp i løpet av vinterog vår, vil bli så sterkt redusert athele opplegget har vært bortkastet.Derfor må en aktiv idrettsutøvervære på vakt i sin ferie. Man kan sågodt holde ferie likevel, om man ikkeskal ligge og dra seg hele dagen. Enlett mosjomgymnastikk hver dag iferien vil være nok til å holde seg itrim. Dette er meget viktig om manskal kunne være i slag til konkur­ranseidrett på ettersommeren. Nå erdet klart at alle trenger en god ferie,ikke minst en idrettsutøver, mendet gjelder altså å være på vakt,slik at ikke formen blir ødelagt avde glade feriedager. Nå er det jomange måter å feriere på, og vi erforvisset om at de aktive selv bestvet hvordan de skal arrangere seg iferien! Vi vil derfor her gjerne fåønske både de aktive og ledere enriktig god ferie, med håp om at allekommer styrket hjem fra sine godeferiedager, full av virkelyst til ådrive sin kjære idrett.

*

I august måned har VI Junior­landskampen i fri-idrett på Frognerstadion i Oslo. Ved denne lands­kampen er det også innlagt et1000 m baneløp for senior. Når detteskrives er ennå ikke laget uttatt,men vi vil gjerne her rette en .an­modning til våre juniorer om å væreoppmerksom på denne landskampen.Vi har i dag mange lovende ungeidrettsmenn, og det vil være mor-

somt om vi kan stille opp med etmeget sterkt lag i landskampen motSverige. Vi hå~er og tror at våregutter skal vinne denne juniorlands­kampen!

*

Forbundsstyret har vedtatt å opp­rette en reisekasse til hjelp ved del-

Som kjent finner de neste ver­densidrettsleker for døve sted i Jugo­slavi::, nærmere bestemt i Beograd, idagene 9.-16. august 1969. Det vilsi at våre aktive idrettsmenn og-kvinner har nøyaktig ett år å for­berede seg til dette viktige arrange­ment. Det å få lov til å representerede norske farger ved dette verdens­idrettstevne for døve, kan sammen­liknes med det å få representere vedde hørendes 0Iympi2.de! Det er enstor ære å bli uttatt, men så kreverdet også at for å bli uttatt, må manvise at man duger til noe, at mankan vise fram resultater som er sågode at det med rette kan sies at denog den har vist en så god form ognådd så gode resultater at han ellerhun vil være gode ambassadører forsitt land og representere det medære!

Norges Døve-Idrettsforbund vil itiden framover og fram til den daguttakingen skal finne sted, granskevåre idrettsmenn med <<argusøyne»,det vil si, følge deres formkur:ve ogframgang. Det nytter ikke åkårtiniemed et o enkeltresultat, meR .vise nl~sUItate{ som har en jevn god ~stig-

Man har sikkert den siste tidensavnet utenlandsnytt i «Tegn ogTale»'s sportsspalter, men årsakentil dette er at vi har hatt så myelokalt stoff at spalteplassen ikke harstrukket til. Vi vil nå i tiden somkommer forsøke å smugle inn noeutenlandsnytt, uten at det skal gåut over det lokale stoffet som sendesoss av lagene.

ning, og som tyder på at den aktivevirkelig arbeider med det mål i sikteå være i sin beste form når verdens­idrettslekene tar sin begynnelse!

Vi vet at i alle land arbeides derintenst med å sende et så slagkraftiglag som mulig til Jugoslavia, ogdette er det også vår hensikt å gjøre.Men skal vi ha noen mulighet for åhevde oss blant de beste, må vi satsepå spesialisering allerede fra nå av.Det vil si at vi retter en henstillingtil våre aktive om å spesialtrene isin favorittgren, med det mål forøye å få en plass på det norske lagetved lekene i Jugoslavia 1969! Det erforbundets hensikt å holde en sam­ling for aktuelle kandidater til ver­densidrettslekene ut på høsten, ogde resultater som blir oppnådd i se­songen 1968 vil danne grunnlagetfor å komme med på dennesamIin­gen, og således bli aktuelle kandi­dater til det lag som skal sendes tilJugoslavia. Vi kan si det slik, athøstsesongen 1968 og :vårsesongen1969 vil være avgjørende for uttakin­gen til. verdensidrettslekene!Det åfå være med på laget som skal sendestil',Jugoslavia vil :være- en stor OPP-

25

leveIse og vel verdt å ofre noe for,og husk at alle har en sjanse,menda må der trenes og konkurreres! Viønsker de aktive lykke til!

Vi vil her gjengi de minstekravsom ble gjort gjeldende for deltakelseved verdensidrettslekene i USA1965,med noen få endringer, og vi kan si atdisse vil være en god rettesnor for deaktive når det gjelder deltakelse iJugoslavia, uten at vi dermed menerde er avgjørende. Minstekravene erutarbeidet av Arnulf Pedersen ogNils Bjørø og ser således ut:

100 m 11.1200 m 23.0400 m 51.0800 m 1.57.81500 m 4.00.05.000 m 15.25.010.000 m 32.00.0110 m hekk 16.0400 m hekk 56.8Lengde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.70Høyde 1.80Tresteg 13.50Stav 3.70Diskos 39.00Spyd 55.003.000 m hinder 9.58.0Slegge 45.00

Fri-idrettsserien 1968På grunn av inntrufne omstendig­

heter fikk vi dessverre ikke medserien i nr. 12-68. Der var kommet3 nye resultater fra Bergen somskulle vært med, for øvrig intet nytt.I dag bringer vi mere nytt i serien,idet der også har kommet inn noenresultater fra Trondheim og Hamar,om enn få. Vi må bare beklage at deresultater som ble oppnådd av gut­tene i Stavanger ikke kunne god­kjennes. Vi håper laget kommer mednye resultater og at der da må bliordnet med tilstrekkelig dommer­hjelp. Nå står jo ferien for døren,og dette blir altså det siste nummerfør vi tar fatt på den store kampenom seriemesterskapet 1968. Detgjelder å holde formen vedlike også iferietiden, slik at man kan være i sinbeste form til å nå de helt storeresultater!

Som vi ser, har Bergen økt sittforsprang til 1.978 poeng, mens Osloikke har noe nytt med denne gang.For Trondheims vedkommende harOlaf Garberg kommet med to nyeresultater, hvorav hans sleggekastoppnår hele 832 poeng! Dette, sam­men med hans gode kuleresultat,

26

skaffet Trondheim 1.419 poeng, slikat trønderne økte sin poengsum til6.768 p.

Nye resultater er:Olaf Garberg slegge 52.E 0':-; '"de

11.82.Johnny Olsen 1500 m 4.26.Kjell O. Olsen 1500 m 4.23.7 og

800 m 2.09.9.Kjell Fiskergård tresteg 11.96 og

100 m 12.9.Pål Kjellid 200 m 25.4.Svein Tømmerbakke diskos 31.22.

1. BERGEN1. Kjell O. Olsen 1500 m 4.23.7 6332. KjeilO. Olsen 800 m 2.09.9 5903. Kjell Fiskergård høyde ult. 1.47 .. 5664. Kjell Fiskergård tresteg 11.96 5645. Kjell O. Olsen lengde ult. 2.90 5376. Alfinn Nordøy lengde ult. 2.89 5317. Kjell Fiskergård lengde ult. 2.89 .. 5318. Pål Kjellid 200 m 25.4 5239. Svein Tømmerbakke diskos 31.22 . 501

10. Asle Karlsen høyde ult. 1.40 48011. Hans E. Tofte lengde ult. 2.76 45112. Pål Kjellid lengde ult. 2.75 44513. Kjell O. Olsen kule 9.72 43914. Kjell Fiskergård 100 m 12.9 40815. Gotthard Langeland I. ult. 2.66 38916. Bjarne Tømmerbakke I. ult. 2.63 . 37017. Hans E. Tofte h. ult. 1.31 36618. Svein Tømmerbakke h. ult. 1.31 .. 36619. Kjell Fiskergård lengde 4.97 36320. Asle Karlsen lengde ult. 2.61 358

9.4212. OSLO

1. Per Chr. Larsen lengde ult. 3.02 .. 6092. Tore Christiansen lengde ult. 2.83. 4942. Tor Hammerborg lengde ult. 2.83. 4944. Gunnar Kvitvær høyde ult. 1.40 .. 4805. Gunnar Kvitvær lengde ult. 2.78 . 4636. Tor Hammerborg høyde ult. 1.37 . 4427. Per Chr. Larsen høyde ult. 1.34 .. 4047. Tore Christiansen høyde ult. 1.34. 4049. Broder Gundersen høyde ult. 1.31 366

10. Terje Karlsen lengde ult. 2.60 35111. Viggo Elvenes lengde ult. 2.57 33312. Broder Gundersen lengde ult. 2.54 31413. Vidar Gran lengde ult. 2.53 30713. Harald Angeltvedt lengde ult. 2.53 30715. Age Lauritsen lengde ult. 2.50 28916. Terje Karlsen høyde ult. 1.25 28817. Terje Lund lengde ult. 2.47 27018. Øistein Strand lengde ult. 2.43 24419. Rolf Johansen lengde ult. 2.37 20520. Erling Eriksen lengde ult. 2.33 197

7.443Ingen nye resultater.

3. TRONDHEIM1. Olaf Garberg slegge 52.14 8322. Olaf Garberg kule 11.82 5873. Geir Jensen høyde ult. 1.42 5054. Olav Moen lengde ult. 2.81 4815. Geir Jensen lengde ult. 2.74 4396. Reidar Jakobsen lengde ult. 2.74 .. 4397. Jon Stokvik lengde ult. 2,69 4088. Jon Stokvik høyde ult. 1.32 3799. Arnt Naurstad lengde ult. 2.61 358

10. Ingolf Rønning høyde ult. 1.27 31410. Kristen Elvebakk høyde ult. 1.27 . 31412. Torfinn Trondsen lengde ult. 2.50. 28913. Ingolf Rønning lengde u/to 2.50 ... 28914. Kristen Elvebakk lengde ult. 2.44 . 25015. Reidar Jakobsen høyde ult. 1.22 .. 24816. Olav Moen høyde u/to 1.22 24817. Jan Thomassen lengde ult. 2.41 23118. Georg Bjerkeli lengde ult. 2.28 147

6.768

4. DRAMMEN1. Bjarne Gunnerud høyde u/to 1.57 6872. Bjarne Gunnerud lengde u/to 2.93. 5553. Torstein Bernås høyde u/to 2.67 3954. Magne Gau~tad høyde u/to 1.31 3665. Eri k O. Johansen lengde u/to 2.60 . 3516. Nils E. Holtungen lengde u/to 2.51. 2957. Magne Gaustad lengde ult. 2.39 .. 2188. Erik O. Johansen høyde u/to 1.16 .. 1689. Torstein Bernås høyde u/t.1.15 ... 155

3.190Ingen nye resultater.

5. HAMAR1. J. Olsen 1500 m 4.26.3 614

STAVANGER

Stavanger kommer sterkt tilbake!Det er lenge siden vi i Stavanger

Døves Idrettsforening har sendtstoff til sportssiden, men vi håperdet skal bli riktig ofte heretter! Nålysner det i fri-idretten her, og vihåper at interessen vil holde seg itiden framover.

Vi har grunn til å være fornøydmed våre gutters innsats i D.M. iterrengløp i Bergen. Vår MagnarRosland (ikke Ljosland som det ståri resultatlisten for D.M.), gjorde detgodt, trass i at det var hans føntestart i D.M. Vi håper at norskdøveidrett har fått et lovende løper­emne i M. Rosland.

1. mai holdt vi klubbmesterskap ihopp uten tilløp i Døves Hus, medgod deltakelse og mange tilskueresom fikk se god idrett og spennendekamp om mesterskapet.

Første øvelse var lengde uten til­løp for herrer. Favoritten, OddvarSærheim, ble slått klart av BjørnJ erstad, som imponerte stort medsin fine teknikk og hoppet over 2.80.alle tre ganger og fikk som besteresultat 2.88 m, ny pers. rek., menresultatet kan dessverre ikke god­kjennes p.g.a. mangel på autorisertedommere, og matten holdt ikke mål.Mest overrasket Gaute Stangeland,en fin type som hoppet 2.73. O.Særheim var ikke i form og fikk2.79, samme resultat som A. Pe­dersen som ble nr. 3 med korterenestehopp. Resultatene ble:1. og klubbmester

Bjørn J erstad 2.882. Oddvar Særheim 2.793. Arnulf Pedersen 2.794. Gaute Stangeland 2.735. Gunvald Gjedrem 2.676. Magnar Rosland 2.64

'7. Sem Bratland 2.518. Ingvald Sinnes 2.35

9. Kjell G. Brekke 2.3110. Edmund Kristiansen 2.2611. Svein Grødem 1.76

Så var det damenes tur til å hoppe.De måtte hoppe med kjole ellerskjørt på, så resultatene ble derforikke de beste. Det ble en hard kampom førsteplassen mellom GunhildPedersen og Dagmar Sinnes, og re­sultatet var uvisst helt til siste hopp.Det ble Gunhild Pedersen som gikkav med seiren. Godt gjort av Gun­hild, som er mor til 4 barn. Anny M.Pedersen startet utenfor konkur­ranse og hoppet 2.26. Anny er dat­ter til Arnulf og Gunhild Pedersen.Resultatene ble:

1. og klubbmesterGunhild Pedersen 1.85

2. Dagmar Sinnes 1.783. Ann M. Rafoss 1.584. Liv Rauseth 1.585. Kari Bjørheim 1.466. Kari Holmen 1.43

Høyde u/toF2.voritten Arnulf Pedersen ble her

grundig slått av Bjørn J erstad ogOdrivar Særheim. Den siste over­rasket og fulgte J erstad som enskygge oppover i høydene,men måttegi tapt på flere riv. Begge fikk re­sultatet 1.28, og de fikk applaus frapuolikum for sin innstas.

1. og klubbmesterBjørn Jerstad 1.28

2. Oddvar Særheim 1.283. Arnulf Pedersen 1.234. Sem Bratland 1.185. Gunvald Gjedrem 1.086. Gaute Stangeland 1.037. Magnar Rosland 0.938. Kjell G. Brekke 0.93

Klubbmesterskap i terrengløp26. mai arrangerte vi klubbme'Ster­

skap i terrengløp på døvehytta.Det var møtt fram mange døve, ca.40 sLlr., for å se på løpet. Løypa varca. 0,5 km for damer og 2 km forherrer. Løypelegger var GabrielRafoss. Været var fint, nesten som­merlig. Det var i alt 6 som starteti dameklassen, hvorav 3 skolepikerutenfor konkurranse. Det ble dob­beltseier for skolepikene, ved MaritHolberg fra Trondheim og MaritSeldal fra Høle ved Sandnes. WencheAngeltvedt ble klubbmester.

1. og klubbmesterWenche Angeltvedt 3.17

2. Aud Øverland 3.263. Åse Berentsen 3.30

Skolepiker1. Marit Holberg 3.042. Marit Seldal 3.053. Inger Tømmerås . . .. . . .. 3.39

HerrerSå var det herrenes tur. Da starten

gikk, tok Arne Karlsen (innflytterfra Trondheim og bosatt i Sandnes,hvor han arbeider), som startet uten­for konkurranse, ledelsen, tett fulgtav Arnulf Pedersen, men etter velen halv km gikk Magnar Roslandopp og forbi Pedersen, for så å takampen opp med Karlsen. OgsåGaute Stangeland og Sem Bratlandgi'\{){ forbi Pedersen, som h.o.r litentrening. Fin unn:c){yldD.ing for meg!Etter h3.lvveis løp gikk Rosll"-Dd lettforbi Karlsen og økte forsprangetpå sine konkurrenter. Han passertemål i fin stil og vant en klar seiermed vel et 1/2 min. foran Karlsen,som igjen hadde bare 7 sek. tilgodepå Gaute Stangeland, som laget etutmerket løp. Pedersen forsøkte åinnhente Bratland ved mål, menBratland var for sterk og gikk i mål4 sek. foran Pedersen, som var h€ltpumpet.

Så noen ord om den nye klubb­mester. Magnar Rosland startet i sinførste konkurranse ved D.M. iBergen, og vant altså nå en over­legen seier ved klubbmesterskapet.Han er 23 år og gårdsarbeider hossin far. Selv har han en minkfarmpå 40 dyr, som han driver ved sidenav sitt arbeid. Vi har her et lovendeemne og er spent på hans utviklingi tiden framover. Også i GauteStangeland har Stavanger et megetlovende emne, som kan drive detlangt, da han har gjort store fram­skritt som idrettsmann. Vi trorNorges døve vil få høre mere fradisse to karene i framtiden.

Resultatene for de beste ble:1. og klubbmester

Magnar Rosland . . . . . . .. 7.172. Gaute Stangeland. . . . .. 7.563. Sem Bratland. . . . . . . . .. 8.184. Arnulf Pedersen. . . . . . .. 8.225. Kjell Brekke 10.076. Svein Grødem 10.37Utenfor konkurranse, Arne Karl-

sen, Trondheim, som fikk 7.49.A. Pedersen,

Sekretær i S.D.I.F.

BERGEN

Nye resultater fra BergenVed seriestevne på Aksla Stadion

9. mai, deltok Kjell O. Olsen, so~startet på 800 m og oppnådde tiden2.09.9 på løs bane og under uguns­tige forhold, og vi må si resultatetV2.r god~, forholdene tatt i betrakt­ning.

På Skansemyren arrangerte B.S.I.seriest"vne 9. mai. Det snødde litt,og været var kjølig. Svein Tømmer­bakke sesongdebuterte i diskos ognådde 31.22, et godt resultat så tid­lig i sesongen.

21. mai var det trivelig fri-id retts­åpning på Krohnsminde. Pål Kjelliddeltok på 200 m kl. C og oppnåddeå bli nr. 4 i sitt heat, med tiden 25.4.Bra i begynnelsen av sesongen. Arr.:Norrøna.

Ved kretsmesterskapet i terreng­løp for damer, arr. Gular, startetgode Ingrid Eide og vant bronse­medaljen. Fint levert!

I Vareggs terrengløp, «Mon Plai­sir»-løpet, startet Pål Kjellid i ju­niorklassen over 2.000' m og blenr. 4.

30. mai arrangerte Aksla I.L. lag­seriestevne på Aksla. Det var strå­lende vær og god bane. Kjell Fisker­gård startet på 100 m og i trestegog nådde følgende resultater: 100 m12.9 og tresteg 11.96..

Kjell O. Olsen i framgangSe opp for guttene i Ålesund!

skriver Nils Bjørø, for de tar sinidrett alvorlig, og resultatene uteblirikke. I sin første 1500 m satte KjellO. Olsen ny pers. rek. på 4.23.7, oghan ligger nå på topp i serien forBergen. Såvel Olsen som Fiskergårdtrener 4-5 ganger i uken, og er eteksempel til etterfølgelse for de ungei Bergen!

HAMAR

Søndag 28. april stillte JohnnyOlsen opp i et terrengløp på 2 kmog to:\{ det som et ledd i trenings­forberedelsene.

Ved Ottestad I.L.'s seriestevnestartet Johnny Olsen på 1500 m ogfikk notert tiden 4.26.3, hvilket erbare 1,3 sek. fra hans pers., noe hanvar fornøyd med.

27

TRONDHEIM

Klubbmesterskap i terrengløp bleholdt på døvehytta «Granly», lørdag1. juni. Løypa var ca. 2 km lang, ogklubbmester ble Ingolf Rønning,etter en hard dyst med Steinar Grong­stad og Reidar Jakobsen. Resultat­listen ble:

1. og klubbmesterIngolf Rønning 6.33

2. Steinar Grongstad 6.513. Reidar Jakobsen 6.534. Arnt Naurstad 7.055. Jon Pettersen 7.406. Torbjørn Pedersen 7.46

Olaf Garberg i god formVed det trøndersKe åpningsstevne

på Stadion, 29.-30 mai, med Nidelvsom arrangør, deltok Olaf Garbergi slegge og kastet 50.64.

Ved lagseriestevnet arrangert avLade I.L., 6. juni, deltok igjen Gar­berg i slegge og nådde det utmerketeresultatet 52.14, og det viser atGarberg er på rett vei framover. Vitror at hans verdensrekord fra i fjor,på 53.26, ikke vil overleve sommeren1968. Skal vi sette 55 meter som detførste mål, Garberg?

Ved interkretskampen mellomNordmøre og Trondheim i fri-idrett,8.-9. juni, var Olaf Garberg uttattsom representant for Trondheim.Han stilte opp i øvelsene slegge ogkule. Det ble en overlegen seier forGarberg i slegge, med 51.54, og i Kuleble han nr. 4, med 11.82. Nå ventervi spent på resultater fra de øvrigetrøndere!

SkoleidrettSPORTSNYTT FRAALM

I vår laget Gunnar og Dag ei finterrengløype i skogen vår. Og to fre­dager h<,.r vi hatt terrengløp. Gut­tene har løpt to rune.er og jenteneei runde. Siste løpet hadde vi 7. juni.Trond og Age V?.f i!rke m~d, fordiTrond gikk med gips og Age kanikke løpe ennå. Aud H. og Bente H.var heller ikke med. De beste ble:

1. Anne-Marit Nøstvik2. Aslaug Kristiansen3. Erna Haugan4. Karin Brekke5. Mona Espeland

1. Dag Hafstad2. Gunnar Hansen3. Øyvind Ystheim4. Kjell Steinar Jørås5. Knut Syvertsen

11. juni hadde vi besøk fra Eltonoff. skole. Etter middag var det fot­ballkamp mellom Elton og Alm.Det var en morsom kamp. Kampenbegynte nokså nervøst, men i det5. min. i første omgang satte Gunnarballen i Elton-målet. Det ble ikkeflere mål i den omgangen. I det 3.min. i andre omgang utliknet Kurtfor Elton. Det var et meget pent mål.I det 5. min. var Gunnar frampåigjen etter mye klabb og babb, ogfikk lurt ballen inn i Elton-buret.Ett minutt seinere reduserte Trygvemed et langskott for Elton til 3-2,

og i det 19. minutt satte Øyvindballen i Elton-nettet. Og ka.mpenslutta med 4-2 for Alm.

Elton-guttene :::pillte fin fotb?,ll.De V3.r hurtige og gode til å drible.Men forsvr.ret ble for lett mot Alm's?ngrepsrekke. Kjell-Stein?r var ut­lånt fm Alm som målmann forElton. Han gjorde en fin jobb.Trygve var en fin spiller. Han skullevi gjerne ha hatt med på fotball­laget vårt neste år. Men de to Elton­elevene som kommer hit var gode,de også.

Løperrekka til Alm var tam dendagen, og fikk ikke spillet til å flytesom de pleier. Men Gunnar var somvanlig god og laga tre mål. Forsvaretvar godt, og keeper var også god.

Lærer Reidar Lundsgaard fraElton var dommer. Han dømte kam­pen meget godt.

P. S.B.

Fotballkamp mellom Bergen Døveskoleog «Viljan» I.F. - Døveskolen vant

kampen 4 - 2

Lørdag 25. mai spilltes en fotball­kamp mellom Bergen Døveskole og«Viljan» I.F. fra Vanersborg i Sve­rige. Vår skole vant kampen med4-2, men kampen ble ikke av debeste. Således leverte vårt lag etmye bedre spill i kampen mot Gimleskole. Bergenslaget besto av følgen­de, fra mål til ytre venstre: OddPaulsen, Edvard Larsen, Tom Kris­tiansen, Reidar Saltnes, Jon M.Anda, Leif G.Kvernberg, Pål Kjellid,Frank H. Johannessen, Torstein

Otto Koch A.sEtabl. 1874

Nord-Norges største man ufaktu r ogutstyrsmagasinBODØ

H. F. ESBENSENVADSØ

DIS EkspedisjonMellager - AssuranseButikk og Kaiforretning - Alle bransjer

Telefoner 1201 -·1315 -1137..

'.

28

Fearnley & Egers Befragtningsforretning Als

Telegr.adr.: «Fearnley» Telefon 420830«Fearntan·k»«Fearntime» OSLO«Fearnsale»

NORDLANDSBANKEN

BODØ

Kule, 5,5 kg1. Tor:stein Bernaas, B 10.722. Odd Paulsen, B 10.623. Per Anderson, V.. . . . . .. 9.904. Reidar Saltnes, B. 9.905. Boris Kankonen, V. 8.956. Henrik ForselI, V. 8.60

Spyd, junior1. Torstein Bernaas, B. 40.952. Henrik ForselI, V. . 39.373. Christer Finskas, V 39.344. Tommy Hultberg, V 36.145. Reidar Saltnes, B. . 34.866. Odd Paulsen, B. 32.10

4.57.35.02.95.06.65.06.75.21.2

Bergen:

Hamar:

Abonnement:Bladet utkommer med 21 numre i året,og abonnementsprisen er:I Norge kr. 15.- pr. årI utlandet kr. 17.- pr. år

Betaling forskuddsvis direkte til bladetsadresse, eller til nedenstående kommisj o·nærer:Oslo:

Stafett, 4 x 100 m1. Vanersborg 48.32. Bergen 49.6

I kast ble det benyttet junior­redskaper.

FRA SPORTSRED.

Torstein Bernaas.

ORGAN FORNORSKE DØVES LANDSFORBUND

Redaktør:Thorbjørn Sander

Elvebakken 27, 5032 Minde

Forretningsfører og ekspedisjon:Møllendalsvn. 17, 5000 Bergen

Postgironr. 136 91

1500 m1. Edvard Larsen, B.2. Per 0rneblad, V.3. Stefan Brodin, V.4. Frank Johannessen, B ..5. Jørgen Holden, B.

Husk at stoff til Tegn og Tale'ssportssider skal være sportsredak­tøren i hende innen 1. og 15. i hvermåned. Dette a.v hensyn til omredi­gering av stoffet.

Sportsredaktøren.

Olav Vik,Vei 5363, blokk l, Oppg. E,Haugenstua, Høybråten.Marta Ringsø,Løbergsveien 5.

Trondheim: Halvor Greftegreff,Lade Alle 7of.

Stavanger: Aud Berge, Vikedalsgt. 1.Drammen: Finn Johansen,

Kobbervikhagen 6a.Sissel Gillebo,Børstad Alle 5 d.

Larvik: Alf Melgaard, Nansetgt. 24

'-------------}

12.412.512.512.812.913.0

1.601.501.451.451.451.45

31.6630.2829.7728.0427.7627.63

Diskos1. Alfred Wiklund, V.2. Reidar Saltnes, B. . .3. Torstein Bernaas, B .4. Arne Nesse, B .5. Tommy Hultberg, V .6. Christer Finskas, V.

Det var fri-idrctts-k2.mp mellomBergen og Vanersborg på Skanse­rnyren, fredag 24. mai. Været varpent og vc.rmt. Banen var god. Detvar en spennende konkurranse. Tilslutt vant Bergen med 91 mot 84poeng.

Resultater fra konkurransen:

Torstein Bernaas etter kampen:Som deltaker på Bergens-laget er

jeg enig med vår kaptein Anda i atvi bergensgutter hadde mange sjan­ser som ble dårlig utnyttet. JonAnda var banens desidert beste spil­ler, og han arbeidet flittig hele kam­pen igjennom. Jeg takker ham.Lykke til!

Høyde1. Tommy Hultberg, V.2. Edvard Larsen, B. . .....3. Frank H. Johannessen, B.4. Leif G. Kvernberg, B .5. Harald Ahslund, V. . .6. Jørgen Falk, V. . .

100 m1. Edva.rd Larsen, B.2. Jørgen Falk, V. . .2. Håkon Collin, V. . .4. Per 0rneblad, V. . .5. Torstein Bernaas, B .6. Knut Bjarne Kjøde, B.

Lengde1. Edvard Larsen, B. 5.532. Torstein Bernaas, B 5.303. Håkon Collin, V. . 5.164. Tommy Hultberg, V 5.135. Leif G. Kvernberg, B. 5.106. Harald Ahslund, V. . 5.01

Kampen ble noe svak på grunnav det varme været. Svenskene haddesine beste folk i forsvaret og påvingene. Hos våre var EdvardLarsen, Pål Kjellid og TorsteinBernaas de beste, men også Kvern­berg, Johannessen og Kristiansenkom bra fra kampen. Odd Paulsenhadde en noe rolig dag i mål. ArvidHøiberg, som er midtbanespiller, bleprøvd i løperrekken, men fant segetter siende ikke tilrette der. Dom­meren fra Nymark dømte godt. Vihåper på enda bedre innsats nestegang.

Idrettsleder J on Magnus Anda.

Bernaa:s, Arvid Høiberg og ArneNesse. Laget spillte etter system4-2-4.

I begynnelsen av kampen varspillet svært famlende, men etterat den skuddfarlige Bernaas haddeheadet ballen i mål etter et fint opp­legg fra Frank, ble det mere fart isakene. Bernaas fikk forresten ikkemere nettkjenning i denne kampen.Svenskene var meget gode i hJde­spill på midtbanen, men det visteseg at de hadde vansker med å kom­me forbi vårt gode forsvar, hvorTom Kristiansen og Edvard Larsenarbeidet iherdig. Etter en tids spill,fikk Reidar Saltnes en kraftig smellog måtte gå ut. Han ble erstattet avJohn H. Johansen, som jobbet brai forsvaret. Etter et kvarters spilldriblet Frank seg forbi tre svenskeforsvarere og satte ballen elegant inettet, og 2-0 for Døveskolen var etfaktum. Dette ble også omgangs­resultatet.

I 2. omgang viste begge lag bedrespill, og svenskene hadde flere godesjanser til redusering, men skuddenegikk utenfor. Etter vekslende spill,gikk Bernaas opp på siden og skjøtet hardt :skråskudd som den svenskekeeper bommet på. Ballen gikk tilPål Kjellid, som satte ballen rolig idet åpne målet, og 3-0 var et faktum.En stund senere var Bernaas frampåmed en lekker pasning til Pål Kjellid,som etter litt klabb og babb satteballen i mål, og Døveskolen ledet4-0.

Fra nå av satte svenskene tempoetopp, og ved et mere utnyttet ving­spill ble det atskillig farligere an­grep, noe som resulterte i et mereåpent forsvarsspill. Dette ga to raskescoringer til «Viljan». Men også viburde ha scoret flere mål, på de godesjanser Bernaas hadde, men kampenebbet ut uten flere mål, og Døve­skolen kunne gå av banen med enfortjent seier på 4-2.

29

Velg riktig type og størrelse

RenslighetEt gammelt ord sier at en nasjons

kulturstandpunkt kan bedømmesetter dens bruk av såpe og vann.

Renslighet er en betingelse for vel­være. Men den er også noe mer: Dener den beste beskyttelse mot bakterie­sykdommer. De fleste bakterier gårinn gjennom munnen, og dit kommerde på ymse vis, dels ved åndedrettet,dels ved mat og drikke, men oftestmed fingrene. Er det noe som førersmitte med seg, så er det hendene.Det er mye i den gamle talemåten:Det er gift i negleklør .

En tar jo i alt mulig med hendene.Og så har vi lommene som opplags­rom for skitt og bakterier.

Universalmiddelet er renslighet. Deter legenes renslighet som skjermerdem og deres familie mot smitte.Det er den slags renslighet vi førstog fremst må lære alle, både storeog små.

En gjennomført personlig renslig­het er et alminnelig hygienisk krav,og under trening i idrett er det nød­vendig ytterligere å skjerpe dettekravet for å høyne almenbefinnendet.Den som trener for å kunne presteredet best mulige, underkaster seggjerne de krav idrettshygienen stil­ler, når han vet at det lønner seg.Og det gjør det!

Hudrøkt er særs viktig for idretts­folk. Huden beskytter de indre de­lene av kroppen og har dessuten vik­tige oppgaver som sanse-, tempera­turregulerings-, avsonderings- ogåndingsorgan. Hovedkravet i hud­pleien er renslighet (varmt vann ogsåpevask) og herding (luft, sol ogvann).

Under treninga bør idrettsmannenta varmt bad (36-38°C) med såpe­vask en til to ganger i uka; dusj erikke tilstrekkelig; slett ikke når dener kald. Etter hver trening bør en

BE DERES GULLSMED VISE DEM

BRUKREDNINGSVEST

alltid ta temperert dusj med innså­ping for å rense huden for smuss ogsvette og så kjølig dusj til slutt (15sek.).

(Fra Helge Løvlands : Helse- ogtreningslære) .

EN SUNN SJELI EN SUNN KROPP

Det er i denne boka kraftig slåttfast hvor viktig det er å ha en sunnog sterk kropp. Men like viktig erdet å holde sinnet friskt; rådene forsinnets helse:

1. Vær våkenForsøk alltid å være herre over deg

selv. Tanker, følelser og fantasi måstå under kontroll av viljen og for­standen. Søk godt selskap: Vennerdu kan se opp til, gode bøker, edlefornøyelser. Innarbeid gode vaner ­renslighet, orden, punktlighet og ut­holdenhet. Vær ærlig og grei, så folkkan stole på deg.

2. Vær gladHvis du selv er glad, gjør du andre

glade. Vær åpen for alt vakkert oggodt. Steng ute alt som gjør deguglad. Ukjærlige og urene tanker er

S!2ilJeoøtlJ

gift for sinnet. Sørg for at det erfullt dagslys over hele livet ditt. Laaldri det onde sette seg fast. Værsnar til å tilgi og be om tilgivelse.Gleden trives bare i en god samvit­tighet og et rolig sinn.

3. Vær godDitt høyeste mål skal ikke være

å ha det godt, men å bli god. Slåaldri av på kravene til samvittig­heten. Samle ditt sinn målbevisstom det som gir livet innhold og verd.Prøv alltid å tenke mer på det somgagner andre, enn på det som gagnerdeg selv. Øv deg i å være vennlig,hensynsfull og hjelpsom mot alle.Overvinn det onde med det gode. ­Da har du den beste hjelp til å fåen sunn sjel og bli et godt menneske.

Ovenstående sitat er hentet fra HelgeLøvlands bok, Helse- og treningslære.

Intet er mer «nervestyrkende» ennfriskt idrettsliv sammen med kame­rater som kan slipe kantene vekk ogta nykkene med robust overlegen­het, slik at gutten generer seg fordem og lærer å beherske seg. Ikkeminst gjelder dette forklussede barn.

Carl Schiøtz.

De er slaver som ei tør ståi rettferds kamp med noen få.

Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk, Tønsberg

30

KONTINGENTENBladpengene for Tegn og Tale er kr.

15.- pr. år - og skal betales forskudds­vis!!!

Har du ikke betalt for 1968, så gjørdet nå. Hvorfor ikke i dag?

Tegn og Tale's postgironr. er 13691.Og adressen er:Møllendalsveien 17, SOOO Bergen.

FONAS Fabrikker a.s

Postboks 4225 - Telefon 234090

OSLO

•

Fredrikstad Monterings Co.& Metalstøperi A.s

Telefon 11 274

FREDRIKSTAD

F~ELDHAMMEAAKTIESELSKASET FJELDHAMMER BRUG

TELEFON 567890 - ~OSTBOKS 2422 • OSLO 2

IngeniøreneNISSE N og von KROG H

M.N.I.F. og M.R.I.F.Kronprinsens gate 3 - O S L O

Rådgivende ingen iører iELEKTROTEKNIKK

Kværnø Skomagasin A.s

TRONDHEIM

Torvald Klaveness

SkipsrederiPostboks 2447 S

OSLO

J. PETLITZ BOKTRYKKERI

(Rolf Rannem)

Akersgt. 7 - OS LO

A.s Byggteknikk

Kjøpmannsgaten 8 - Telefon 20080

TRONDHEIM

Jlf'tllnt' Jveifilu .AlsKASSAREGISTER· VEKTER

BUTIKKUTSTYR - SLAKTERIMASKINER

ALMEX BILLETTMASKINER

TRONDHEIM, SØNDRE GT. 10 - TLF. 21 S80

OSLO, TOMTEGT. 13 - TLF. 41 42 S3 • 41 29 48

Gausdal Ysteri

SEGALSTAD BRU

Produksjon av Gudbrandsdalsost

EKERS SPAREBANKStiftet 1843

Hovedkontor: HokksundFilial: Vestfossen

Forvaltningskapital ca. kr. 66.000.000

MØBELSTOFFERSentralbord 19040 - TRONDHEIM

A.s Hydraulik BrattvaagHydrauliske dekksmaskiner

BRATTVAG

Olav LineTEIKNEKONTOR ­BYGGJEFORRETNI NGSentral bord 81 035BRYNE

Rohdins RestaurantALESUND

Telefon 22098

SALGSERVICE

KNUTSEN & TRÆEN'SAutomobilforretning Afs

BERGEN

Telefoner: Kontor *14 953Rikstelefon, reservedeler 14931

Stort lager av: RESERVEDELER

Bilverksted - Bensinstasjon91 820 94679

JOHS. H. TØSSEBRO A·S

M.B.T.L.

Engen 19 - Telefon 13964

BERGEN

Jonas Jørstad BokhandelTelefon 81 518

BRYNE

Schwebs & Roalsø A.sFARGEHANDEL

Hillevågsvn. 74 - 76 - Telefon 26094STAVANGER

Brunsvikens Reperbane A.sEtablert 1855NOT- OG GARNFABRIKK

Telefon 71122KRISTIANSUND N.

~~_ i

BERSERK FABRIKKER A-S\-l~ l

Ole LøvåsAut. rørleggermester

VARME - SANITÆROLJEFYRING - R0RHANDELCort Adelersgt. 9, vI Frue MeieriSTAVANGER - Telefon 25812

Afs Mørebil

o RSTA

Vi står alltid til industriens tjeneste

O. M. Titlestad A.s ogVestlandske Metall-Verk A.sBERGEN

KRISTIANSUND N.

Sentral bord 74 322

Døves Trykkeri A.s - Bergen