nyheterKLASSeKAMPenKLASSeKAMPennyheter

– Limet i samfunnet for-svinner, sier han.

Det er tydelig på flere felt, blant annet boligpolitikken, mener han. I Sverige er det vanlig å leie billige, kommu-nale boliger. I kommuner hvor Moderaterna har makten, blir imidlertid mange av disse bo-ligene solgt.

– Før hadde vi områder i storbyene med blandet be-folkning, men nå blir de fatti-ge renset ut.

Lyseblå draktFør Høyres søsterparti, Mode-raterna, og statsminister Fred-rik Reinfeldt vant valget i 2006, gikk partiet gjennom en forvandling. «Nye Moderater-na» presenterte seg som et ly-seblått arbeiderparti. De om-favnet fagforeninger og heiet på velferdsstaten. Det viste seg å være en oppskrift på suksess og den borgerlige ko-alisjonsregjeringen ble gjen-valgt i 2010.

Suhonen mener venstresi-

da i Sverige sliter med å svare på den borgerlige politikken.

– I sin storhetstid i etter-krigstida bedret sosialdemo-kratene folks liv gjennom sto-re velferdsreformer. I Sverige har den typen reformer stan-set opp.

Når venstresida ikke byg-ger ut velferdsstaten, kommer høyresida og bygger den ned, mener Suhonen:

– Hvis sosialdemokratiet blir blekt og utydelig og kun handler om å styre landet trygt, blir det veldig lett for høyresida og komme på ba-nen og si at de kan gjøre det bedre.

– Så det er sosialdemokrate-nes skyld at de borgerlige gjør det så bra?

– Ja, i Sverige har Socialde-mokraterna gjort det lett for Moderaterna å ta over. Jeg sy-nes de norske sosialdemokra-tene er bedre enn de svenske, men også i Norge er det de samme tendensene; de er for-siktige, slitne og har få nye

forslag. Man er nødt til å fort-sette å ha venstreløsninger på folks problemer.

Sverige er i dag det landet i OECD hvor ulikheten vokser raskest. Suhonen mener sam-funnet de siste årene har blitt mye mer tydelig delt i tre.

– De arbeidsløse og syke har fått det mye, mye verre. I praksis kan man ikke lenger være syk lenge. Vanlige ar-beidstakere har fått 1000–2000 kroner mer å rutte med i må-neden, i form av skatteletter. Og den rikeste delen har fått store lettelser i både inntekts-skatt, eiendomsskatt, formu-esskatt og utbytteskatt.

Suhonen karakteriserer re-gjeringen Reinfeldts skatte-letter som «populistiske»

– Folk får en tusenlapp her og en tusenlapp der. Det er en form for aggressiv nyliberalis-me som det er umulig å si nei til. Men samtidig, sakte, men sikkert, bygges fellesskaps-løsningene ned.

lines@klassekampen.no

MEININGSMÅLING: Partibarometer for Sør-Trøndelag utført av Sentio for LO i Sør-Trøndelag.

KLASSEKAMPEN8 Onsdag 28. august 2013 KLASSEKAMPEN 9Onsdag 28. august 2013

UTEN VISJONER: På sju år har de borgerlige radikalt endret det svenske samfunnet. Og visjonsløse sosial-demokrater må ta sin del av skylda for å ha latt det skje, mener Daniel Suhonen, leder for svensk tankesmie.

SverigeAv Line Madsen Simenstad (tekst) og Anniken C. Mohr (foto)

– I Sverige er ikke folk i sam-me båt lenger.

Slik oppsummerer Daniel Suhonen situasjonen etter sju år med borgerlig regjering. Suhonen, som er leder av tan-kesmien Katalys, som har sitt utspring i svensk fagbevegel-se, advarer Norge mot å gå samme vei som Sverige.

– Før valget i Sverige i 2006 var det, som i Norge nå, man-ge som hadde en oppfatning av at det ikke gjør noe særlig forskjell om vi får en borgerlig regjering. Men de borgerlige har bygget ned offentlige tje-nester og kuttet i arbeidsle-dighetstrygd og sykepenger.

Mens velferdsstaten tradi-sjonelt var bygget på solidari-tet, er den borgerlige velferds-staten ekskluderende, mener Suhonen.

– De har bygget om hele klasseanalysen. Nå er det «vi som arbeider mot dem som er syke». De er til last, og er ikke lenger inkludert.

Skole i fritt fallSuhonen er en av redaktørene bak en ny antologi om de økende klasseskillene i den svenske skolen, «Slaget om den likvärdiga skolen». Han trekker fram et eksempel han mener er illustrerende for ut-viklingen i Sverige. På 90-tal-let var svensk skole i verdens-toppen, og når politikere ved-tok kutt i skolebudsjettene el-ler på annen måte svekket skolen, lagde foreldrene bråk. På alle skoler var det «fagfore-ninger» for foreldre, à la det vi

i Norge kaller FAU.– Jeg kommer selv fra et ar-

beiderklassehjem, og mine foreldre klaget aldri til lærer-ne og snakket aldri på forel-dremøter. Det var de ressurs-sterke middelklasseforeldre-ne som sto i front og krevde endringer, sier Suhonen.

Nå har disse foreningene forsvunnet helt. I dag velger de ressurssterke ganske en-kelt å plassere barna på en an-

nen skole. Fritt skolevalg, sammen med storstilt privati-sering har gitt en svært klas-sedelt skole. Et system der «pengene følger eleven» gjør at skoler som mister elever også mister penger, og får et dårligere undervisningstil-bud. «Vi har gått fra et skole-system som gjorde solidarite-ten mulig til å i stedet gjøre egeninteresse nødvendig», skriver Suhonen i boka.

Daniel Suhonen oppsummerer sju år med borgerlig regjering i Sverige:

Har splittet Sverige

AdVARER NORGE: Daniel Suhonen er i disse dager på Norgesbesøk og advarer Norge mot å gå samme vei som Sverige.

fakta

Høyrepolitikk i Sverige:n Den svenske regjeringen er en koalisjon av partiene Moderaterna, Centerpartiet, Folkpar-tiet og Kristendemokraterna.n Regjeringen ble dannet i 2006 og gjenvalgt i 2010, og er ledet av statsminister Fredrik Reinfeldt.n Blant endringene som har skjedd under denne regjeringen er: Utbetalingen til arbeidsløse er falt fra gjennomsnittlig 61 prosent av lønn til 46 prosent, skattestraff til alle som ikke er i jobb og redusert sykelønn. Kilde: Manifest Analyse

MÅLING: Støtta til Arbeidarpartiet aukar blant LO-medlemme-ne i Sør-Trøndelag, men ikkje blant andre veljarar.

vALeT 2013Av Magnhild Folkvord

I april i år ville berre om lag kvart tredje av LO-medlem-mene i Sør-Trøndelag stem-ma på Arbeidarpartiet. No seier 46,7 prosent av dei ja til Stoltenberg, ein framgang på vel åtte prosentpoeng. LO-medlemmene sluttar så-leis meir trufast opp om Ar-beidarpartiet enn fleirtalet av veljarane i Sør-Trøndelag.

Raudgrønt fleirtalPartibarometeret frå Sentio Research Norge AS viser at 35 prosent av veljarane i Sør-Trøndelag vil stemma på Ar-beidarpartiet, mot 41 prosent i 2009. 6,6 prosent seier dei vil stemma på Senterpartiet og 7,4 prosent på SV. 13 pro-sent seier ja til Frp og 22 prosent til Høgre.

Meiningsmålinga blant LO-medlem-mene i Sør-Trønde-lag viser aukande oppslutnad om Ar-beidarpartiet og re-dusert støtte til dei to andre regjerings-partia, jamført med både valet i 2009 og april i år. Den samla støtta til regjeringspartia går ned frå 55,7 prosent til 54,2 prosent. Både Senterpartiet og SV fekk i 2009 og i april i år støt-te frå 5,5 prosent av LO-med-lemmene. No seier 3,6 pro-sent at dei vil stemma på Sp, medan 3,9 prosent held på SV. Støtta til Raudt ligg på

1,8 prosent. LO-målinga viser fram-

gang for Venstre frå 1,1 pro-sent i april til 3,6 prosent i august, og vel 3 prosent vil stemma på Miljøpartiet De Grønne.

Valforskar Anders Todal Jenssen ser ikkje Sør-Trøn-delag som representativt for landet. Historisk sett har Sør-Trøndelag vore eit sterkt område for både Arbeidar-partiet og Sør-Trøndelag og heller ikkje så dårleg for SV.

Partibarometeret for Sør-Trøndelag viser ein nedgang på nesten sju prosentpoeng for Frp, og ein framgang på åtte prosentpoeng for Høgre. Om dette vart valresultatet, ville Frp mista eitt av to man-dat, og Høgre få to i staden for det eine dei har no.

Valforskaren er ikkje over-raska.

– Frp har hatt store pro-blem med å etablera seg i fyl-ket fordi Høgre har vore så sterkt, særleg i Trondheim, seier han.

Uvisst og sprikandeJenssen synest det er van-skeleg å tolka sprikande meiningsmålingar.

– Sjølv om mykje er uvisst, viser ulike målingar same tendens. At det blir regje-

ringsskifte er nokså klart. Men ser ein på fordelinga mellom Høgre og Frp, blir det uklart med ein gong, seier han.

Valforskaren mei-ner meiningsmålin-gane overvurderer styrken til Frp.

– Dei har justert opp Frp ut frå eit re-sonnement om sosi-

alt stigma knytt til å seia at ein stemmer Frp. Eg trur ikkje det gjeld lenger. Om dei slår av den vekta som justerer Frp opp, endrar det ikkje det store biletet, men det har noko å seia for disku-sjonen om samarbeid på borgarleg side.

magnhild.folkvord@klassekampen.no

Ap-framgang i LO i Sør-Trøndelag

Anders Todal Jenssen

VALG 2013Meiningsmåling:

Kjelde: Sentio Research Norge AS

Partibarometer for Sør-Trøndelag utført av Sentio Research Norge AS

0

10

20

30

40

50

august 2013

april 2013

val 2009

MDGVSVSpRødtKrFHFrpAp

Har me ord for alt mogeleg? Nei. Er det slik at ting ikkje eksisterer, viss det ikkje kan omtalast med eit spesifikt ord? Nei, men det hjelper for både ting og fenomen å ha eit ord å støtta seg til.

Eg har i alle dei år som ruteflypassasjer kika ned i nedre kant av vindauget. Der, inne i vindauget, er

det fresa ut eit ørlite hol i plasten, eit hol som har til oppgåve å lata luft gå frå det eine kammeret inni der til det andre. Berre sjå etter neste gong! Tingen finst så visst, på dei fleste SAS-fly i landet, men me har ikkje teke i bruk noko norsk ord for det. Eg spurde ein flyteknikar ein gong, kva det heitte. Han oppfatta

straks kva eg snakka om. «Det heiter vent hole.» Ventilasjonshol, kunne me kanskje ha sagt?

For meg illustrerer dette to ting – for det første er det ikkje alt me har ord for i eit språk, for det andre er talet på potensielle ord i eit språk uendeleg.

Kor fantastisk menneskespråket er! Pc-ar og app-ar kan berre gå og leggja seg. Sjølvsagt.

Sommaren har fått meg til å notera ein del nyord; Noreg fekk «ostekjeft» (frå EU), heime i Hafslo høyrde eg dei serverte «tunneljordbær» (dyrka under ein tunnel av plast), og blant alle dei nydelege kortreiste matprodukta i Sogn merka eg meg «granskotsirup» (laga av spirande skot på yngre graner). Og eg fekk brev om ein ihuga og kreativ Scrabble-spelar som hadde avgjort spelet til sin fordel ved å leggja ordet «kiwiøl». Det sikra han tredobbel poengsum. Etter mykje rabalder og krangel!

Ordet står nemleg ikkje i ordboka, men er fullt mogeleg – som øl bryggja av kiwi-frukt, eller som samleord for øl bryggja på New Zealand. Ein må så klart ha reglar i Scrabble, men personleg har eg liten sans for at berre ord som står i til dømes Nynorskord-boka eller Bokmålsordboka, skal godkjennast. Det får vera naudløysing – Wordfeud er basert på det enkle prinsippet.

Sjølv dei største og mest omfattande ordboksverka og ordbasane på engelsk inneheld ikkje engelskens

totale ordtilfang. Om leksikografane hadde samla alle engelske ord, som ein tenkt situasjon, ein ettermiddag dei gjekk heim, ville det alt neste morgon vera danna eller teke i bruk eit ukjent tal nye ord.

Slik er språket. Me fangar det aldri heilt inn, same kor me spring og strevar.

det beste, og mest interes-sante, når ein spelar Scrabble, er å ha ein upartisk norskkunnig som dommar, ein som kan vurdera kva som er norske ord, både eksisterande og tenkjelege.

Då stikk iallfall ordkrea-tiviteten av med sigeren. Og det er vel meininga!?

Sylfest Lomheim, professor ved Universitetet i

Agdersylfest.lomheim@gmail.com

Sylfest Lomheim skriv om språk i Klassekampen kvar onsdag.

Talet på potensielle ord i eit språk er uendeleg.

Ord for alt?

OpEN FOR TOLKING: Scrabble.

«Det beste når ein spelar Scrab-ble er å ha ein upartisk norsk-kunnig som dommar»

pråkeTSylfest Lomheim

Illustrasjon: Knut løvås