nummer 3 2015 | miljøbevissthet | Jentekveld og likestilling | HigHasakite | skJebnens kontor | sport : tippeliga

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalg. Føler du deg utrettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum ber vi deg kontakte redaksjonen.

erika r. erdösansvarlig redaktør

redaktor@unikumnett.no

Leder InnholdKunsten å være dum med all uskyldighetVi er alle fantastiske og kompliserte skapninger, og fra kompliserte strukturer vokser merkelige blomster. Disse blomstene har noen ganger en skjønnhet som er vanskelig å forstå. Dette kommer aldri til å forandre seg. Hva vi kan endre, er måten vi velger å se ting på, måten vi nærmer oss utfordringer og handler. Det er viktig at vi ikke blir sittende fast i en bestemt sinnstilstand og bare flytter rundt innenfor dette. Mental lammelse er en av de verste sykdommene i menneskeheten. (U)kulturindustrien er en stor kanal for lammende propaganda. Media. Penger. Komfort. Forbruk. Politisk retorikk bygd på luftslott. Sosiale imperativer uten veto.

Jeg er ikke profet for bevissthet, men jeg må innrømme at det er ganske skremmende å ta en titt rundt og se hvor enkle vi er å manipulere, å skyve rundt på og overbevise vi trenger ting vi ikke egentlig trenger, leve et liv som egentlig er ikke ok for mesteparten av oss. På den andre siden, er jeg ikke sikker på at vi noen gang har vært annerledes. Det triste er at mennesker har symptomene til parasitter: å erobre, forbruke, og gå videre til en nytt fruktbart område. Og jeg er ikke sikker på at vi fortjener bedre enn det vi får, fordi jeg er ganske sikker på at vi alltid har oppført oss på samme måte gjennom tidene.

Å være dum med all uskyldighet er den beste unnskyldning for å oppføre seg som de fleste av oss gjør. Og som Frederick Pearls sa: “Utålmodig og grådig holdning er ansvarlig for mer enn noe annet for all overdreven dumhet vi finner i verden. Akkurat som slike mennesker ikke har tålmodighet til å tygge opp ekte mat, tar de seg heller ikke tilstrekkelig tid til å ’tygge opp’ mental mat. Moderne tid fremmer hissig forbruk i stor grad så det er ikke overraskende å høre at en stor astronom sa: ’To ting er uendelig, så vidt vi vet - universet og menneskelig dumhet.’” I dag vet vi at dette utsagnet ikke er helt riktig. Einstein har bevist at universet er begrenset.

I denne utgaven har vi en sterk blanding av stemmer. Alexander Kemp argumen-terer for en bedre forståelse av mat. Bevisstheten om prosesser mellom natur og menneske og hva som bør være en vakker, naturlig og viktig prosess og hvordan tragisk langt unna vi er fra å nå en slik (utopisk, tror jeg) symbiose.

På “skjebnens kontor” møter vi Søren Bradleif og koret av stemmer som komponerer en symfoni av tvil, frykt, håp, frustrasjon, mot, og alt imellom når det “første skrittet” mot en ny romanse kan være en av de vanskeligste tingene i verden.

Har du hørt om RUST (register for utestengte studenter)? Glenn forklarer i denne utgaven hvordan juksesaker straffes med at alle universitetene i landet mye raskere enn tidligere får vite om dem, slik at det blir alvorlige konsekvenser for disse studentene.

Kristine Correa leverer oss noen ekstremt viktige spørsmål. Hva skjer når det blir splittelser i regjeringen fordi det er uenighet om hvordan man skal forholde seg til menneskerettighetserklæringen, på et område som omhandler barns vel og barns grunnleggende rettigheter? Hva skjer når en stor del av de som oppholder seg i Norge ikke får stemmerett, fordi de har traumer eller språkvansker og dermed ikke får bestått prøvene som gir norsk statsborgerskap? Kan dette kalles demokrati og likeverd?

Alt dette og mye mer kan du lese i denne utgaven! Enjoy!Beste ønsker til deg gjennom eksamensperioden fra oss i Unikum!

4

8

10

12

14

15

17

18

20

22

23

24

Eg et opp verda

RUST

Innvandringspolitikk

Jentekveld og likestilling

Beat-generasjonen

Internasjonal solidaritet

AUF om arbeidsmiljøloven

Er akademia et glansbilde fra 1950-tallet?

Har du tenkt?

Tom Børge mener

Squash

Tippeligaen

Trello26

AnsvArlig redAktør: Erika Ramona Erdös

redAktører: Silje Madalena O. Unander, Glenn Hausland, Asle Ydestad Tellefsen, Tom Børge Belsaas

nettAnsvArlig: Helen Mehammer

Forside: Marlena Czajkowska

journAlister: Alexander Kemp, Glenn Hausland, Silje Madalena O. Unander, Magnus Talberg, Kristoffer Andersen, Snorre Spiling Øvereng, Tine Borg, Ole Håvard Seland, Tom Børge, Targeir Attestog, Oddvar Tengesdal, Siri Funnemark, Navid Karimi, Edith Alexandra Erdös, Ola Polanska

utgitt Av: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i AgderPostAdresse: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand SbesøksAdresse: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand Sorg.nr: 984 544 677 MvateleFon: 38 14 21 95/ 46249251ePost: red@unikumnett.nonettside: www.unikumnett.notWitter: www.twitter.com/unikumnettFAcebook: www.facebook.com/studentavisenunikum

Publisert april 2015. Årgang 15.

redaksjon:

FotogrAFer / illustrAtører: Erica Bellucci, Desiree N. Skalle, Adrien Guitton, Kristian Tyse Nygård, Glenn Hausland, Marlena Czaijkowska, Irene Stornes, Martin Kofoed Petersen, Pia Lehtinen, Synnøve Solberg, Ola Polanska, Karol Janas, Gaia Alari, Targeir Attestog

desken: Nina Marie Over og Maren Schelbred Thormodsæter

korrektur: Erika R. Erdos, Glenn Hausland, Targeir Attestog, Daniel Hubner

økonomiAnsvArlig: Kjetil Nyjordet

trykkeri: Bjorvand & CooPPlAg: 1500

28

30

32

På fornavn med...

Intervju: Highaskite

Kreativ skriving

Trett tro24

36

38

Skjebnens kontor

Nordlys

4 miljøbevissthet

Eg Et opp vErdaTEKST: AlExAndEr KEmp | illuSTrASjon: mArlEnA CzAjKowSKA og EriCA bElluCCi

I små vestlandsbygder gjer naturen det vanskeleg for folk å skaffe seg nok mat. Den ville vegetasjonen har rett nok nokre bær og frukter, men mesteparten av jorda er dekt av gras, tre og lyng. Altså ingenting folk kan ete. Difor er kyrne slike fantastiske skapnader, vandrande kompost, som gjer plantevekst om til næringsrik menneskemat.

Dessutan høyrest gamle gardsforteljingar høyrest harmoniske ut: Kyrne beiter i enga, hønene nippar strå og finn insekt på tunet, og grisen et kjøkenavfall medan alle dyra gjev gjødsel til markene. Naturen og evolusjonen har innretta seg slik at egg og bacon, steikt i smør, er fornybar, rein helsekost. Ein gamal vestlandsgard er eit geografisk lukka økosystem som produserer mat av det som alltid har vore der: Sol, jord og regn. Lys, vatn og gras som kan brukast utan å bli oppbrukt.

Mat er intimt. Maten skal trengje gjennom organa mine og fornye livskrafta mi. Eg ynskjer nærleik til maten. Samspelet mellom naturen, dyret som veks og mennesket som et kjøt er ein vakker, naturleg og livsviktig prosess. Eg vil helst ete nokon eg har møtt. Dyret har samla inn energi, næringsstoff og byggjematerialar. Steikelukta gjer at spyttet renn i munnen saman med smaken

frå kjøtstykkjet. Blodet til dyret kjem fram når eg tygg, og renn ned svelget og inn i mine blodårer slik at enden på hans liv fornyer mitt. Eg finn meining i å ete, byggjast opp og vere del av krinslaupet. God kjøtproduksjon er harmoni, dyrevern og naturforvalting.

moderne AmerikAbrev Eg har lese amerikanske bøker som fortel korleis landbruket har blitt endra frå gardsdrift til industriproduksjon. Eg har lese om sunn mat som blir usunn.Men eg treng ikkje å lese eller sjå film for å sjå kva som har skjedd. Eg treng berre å sjå ut vindauget.

På eine sida ser eg det som somme i villreie kallar hønsegarden. Der er ingen grunn til at denne skal liggje på bygda i det heile. For eigentleg er det ein fabrikk som enkelt sagt tek inn maisen gjennom eit røyr og leverer egg ut på pall. Levert og henta på lastebil. Hønene veit ikkje om dei er her eller der, for dei har ikkje kontakt med gras eller jord, men med golv og veggar som kunne stått kvar som helst.

I andre retninga seg eg kufjøset. Det er fylt av kyr som er ekspertar på å velje

Tunge bein stabbar opp skråningane og set djupe spor. innimellom trakkar dei på kvist som knekk. lungene peser tungt og slimet renn or munnen. det høyrest ut som meg, men eg tenkjer på nokon andre som treng trimmen like mykje: Kyrne.

APRIL 2015 unikum nr 3 5

ut kva dei skal ete. På beitemarka står tistel og høymoler att. Heilmjølk og kremfløyte er eigentleg sann supermat, som konsentrerte ekstrakt av eit vell nøye utvalde vekstar. Men på tustene kring sætrane står saftig fjellgras i fred medan kyrne går kring i fjøset. Eigentlig burde dette graset få tunga svøpa om seg og bli lugga frå røtene. Dei menneskelege fôringsekspertane i fjøset omgår det gamle seleksjonsinstinktet til kyrne, og mel opp maten, slik at dei ikkje klarer å sortere innhaldet. Kalorimengdene må inn, og kyrne liker dessutan kraftfôr, kilovis av det.

Du drikk så mykje mjølk, seier dei, at du treng di eiga ku. Ein vanvittig påstand! Ein arbeidsmann med mjølketyrste kan rett nok drikke 3-4 liter mjølk i døgeret. Ei norsk ku produserer gjerne noko slikt på godt under tre timar. Ein halvliterskartong mjølk kan ei ku fylle tre gonger i timen, døgeret rundt. Magen og tarmen på kyrne er blitt ein flaskehals. Ei ku kan gje kring 25 000 kaloriar ut om dagen, berre i mjølk. Ti gonger energibehovet til ein vanleg person. Det er nesten uråd for eit menneske å konsumere så mykje mjølk som ei ku produserer, kroppvekta tatt i betrakting. Kubransjen har vore med på å allmengjere den fantastiske luksusen det er å gå på matvarebutikken og lesse opp: Feite ostar, kremfløyte, søte bananar, potetchips, majones og salt salami.

Forsking mot FornuFtenI jaget etter mengder av kjøt troner broileren på topp som framifrå produksjonsmiddel. Han (heilt konkret: ho) er designa for å gjere korn om til kjøt. Fysikken, dyret, sjølve livsfunksjonen er eit hinder som skal manipulerast og overkomast på raskaste vis i prosessen, som er å få proteinrikt kjøt på bordet. Dyret er ikkje eit individ, men eit eksemplar som møter ein teknisk spesifikasjon.

Sjølvsagt blir det best og mest kjøt av unge dyr som er i ferd med å vekse opp. Som med menneske er det lite biologisk nytte i å vere vaksen, ettersom maten berre går med til å halde livet gåande, og musklane blir seige. Forsking viser at kyllingkjøt krev minst matinnsats, og er dermed ei mindre miljøbelasting enn storfekjøt. Deler av kyllingbransjen skryt av at det trengst mindre enn to kilo fôr for at ein fugl skal gå opp ein kilo i vekt. Heilt utruleg. Men naturleg er det ikkje. Det er derimot beitande storfe i utmark. Om ein kallar det klimatrugsmål, evolusjon eller Guds verk så er det slik eg vil ha det.

FossilForrett og dieseldessertEg liker å tru på det som vert kalla fornybarsamfunnet og ei framtid som er mindre avhengig av fossile brennstoff. Fossilfritt derimot, det trur eg ikkje på. Til den som gjer det, så spør eg: Kva åt du i dag? Maten er ekstremt knytt til olje. Det som er fornybart, bærekraftig og helsefremjande er diverre ikkje dyktig nok til å skaffe nok kaloriar til eit stort folketal. Oljefyring i traktorar, gjødselproduksjon og lastebilar er det.

Økologisk kan det gjerne også vere. Økologisk merking hindrar ikkje skuffing av importert kraftfôr og tanking av oljedrivstoff. Jamvel vil kranglevorne økonomar seie at måltidet er langt meir energikrevjande når eg køyrer til ein viss gard eller butikk for å handle lokalt og økologisk enn om eg hadde budd i by og spasert til supermarknaden og handla aspargesen og kvitlauken som kom

frå Kina.Sanninga er at det er svært vanskeleg å leve eit liv der ikkje kvart måltid impliserer ein større eller mindre oljetank ved sidan av tallerken. No har vi langt fleire kaloriar på bordet enn nokon gong. Og ekstremt mykje meir kaloriar blir brukte i matproduksjonen.

Den enorme energibruken i inneber også den endelege audmjukinga av naturen gjennom ting som kalorifri karamellsaus: Vi nyttar store mengder energi for å framstille og levere eit produkt som gjev null energi til konsumenten. I tilstanden som gjev folk tilgang til meir kaloriar enn dei nyttar, er det ikkje nok å moderere mengda, maten må modifiserast og bli teknisk. Når det er litt for mykje omtale i media om kyllingen som veks tilstrekkeleg på berre 28 dagar, blir ein ny variant sjølvsagt fiksa slik at han veks nøyaktig like fort eller sakte som «marknaden» krever. Ut og gå skal han uansett ikkje. Eg utgjer min del av marknaden ved å nær sagt aldri kjøpe kyllingkjøt.

berePose mot berekrAFtSjølvsagt stiller ein langt meir sympatisk ved matbordet og mot naturressursane som liten og lett, inaktiv jente. I så måte diverre, er ein del gjeremål avhengige av ein stor og fysisk arbeidande mann, som attpåtil skal utføre trim. Då ryk matbehovet rett oppover. Men det er nok mat, både til måltida og til tull. Ein såkalla Amerikatrend har gått ut på å kaste tre-fireliters mjølkekanner opp mot taket, og så «falle» oppi sølet dei skaper på butikkgolvet. Vanvittig sløsing. Eller ikkje. For butikken og den alminnelege forbrukaren kastar tusenvis av gonger så mykje mat. Det er kriminelt. Berre i Noreg vert det kasta 190 tusen brød om dagen og endå fleire frukter og grønsaker. Sløseriet er uhorveleg.

Ein mindre bilvan kar tykkjer det er langt å køyre frå Oslo til Vestlandet. Broccolien køyrer frå Spania til Kirkenes. Samstundes syner han kva for ei lang rekkje av system som må fungere for at middagen skal kunne stå på bordet: Vatningsanlegg, mannskapar til hausting, ein massiv lastebilbransje, kjøleteknikk og straum til å drive frysar og komfyr. Om ein kuttar ut (altså saboterer) eitt av desse ledda, så stansar kjeden. Eg har knapt nok opplevd varemangel i matbutikken. Likevel lyttar eg konsentrert når det kjem påstander om at berre tre dagers stogg kan gjere sivilisasjon til anarki. Tre dagar utan mat, så vert det bråk. Det trur eg på. Hausten 2011 kom den såkalla smørkrisa, og butikkane mangla smør, og det gjorde eg også.

Sjølv i den veletablerte forretninga oppstod der umiddelbart svartebørs! Det gjekk føre seg ved at eg ringte opp den butikktilsette, sendte inn ein kompis med kodeord og forklaring, slik at han kunne bli med på bakrommet og få tak i smør. Smør som kundar ute i butikken ikkje ante fanst medan dei speida mot dei tomme hyllene!

Eg gjentek: Å gå i butikken og fylle handlekorga med smør, feite ostar og god salami etter fri lyst er ein sann luksus som ikkje alle får oppleve. Det er viktig for meg å bruke apetitten, nyte matmengdene og overskotet som finst. For eg veit godt at det ikkje kan halde fram slik i æva. Men vi kan velje korleis ting skal endrast: Sunn folkerørsle er langt betre enn statsstyrt vald.

6 Annonse

APRIL 2015 unikum nr 3 7

8 rust

Fuskeregisteret har blitt elektronisk

InstItusjon

TEKST: glEnn HAuSlAnd | FoTo: www.iSToCKpHoTo.Com

AnntAll

unIversItetet I Agder 17Høgskolen I oslo og AkersHus

unIversItetet I tromsø – norges ArktIske unIversItetHøgskolen I lIlleHAmmer

utestengninger Pr. institusjon 9. mArs 2015 toPP 7:

unIversItetet I oslo 21

1612

norges teknIsk-nAturvItenskApelIge unIversItet

unIversItetet I stAvAnger

1055

unikum har sett inn i saken angående det nyopprettede registeret for utestengte studenter (ruST) som ble innført ved høstsemesteret 2014. dette er et felles register for institusjoner under universitets- og høyskoleloven som muliggjør effektiv og trygg formidling av vedtak om utestenging. ruST er utviklet etter initiativ fra Kunnskapsdepartementet av Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) og satt i produksjon i uH-sektoren september 2014. FSAT har forvaltningsansvar for ruST.

APRIL 2015 unikum nr 3 9

TEKST: glEnn HAuSlAnd | FoTo: www.iSToCKpHoTo.Com

Formålet med registeret er å hindre at en student som er utestengt ved en institusjon, får opptak eller får ta eksamen ved en annen institusjon (uhl. §4-12)

Universiteter og høyskoler skal registrere informasjon i registeret om utestengingsvedtak etter følgende paragraf i universitets- og høyskoleloven:• §3-7(8): Falske vitnemål• §4-8(1-2): Farlig atferd, brudd på taushetsplikt• §4-8(3): Fusk, forsøk på fusk, medvirkning til

fusk• §4-10(3): Utestenging etter skikkethetsvurde-

ringAvhengig av alvorlighetsgraden av utestengningen, kan denne utestengningsperioden variere fra 1 semester til 3 år, frem til nærmeste semesterstart.

Når vedtakets periode er utløpt, slettes informasjonen om vedtaket fra registeret, uavhengig av semester, ferier eller helligdager. I oversikten over antall utestengninger er det viktig å merke seg at dette IKKE er en statistikk! Det har i følge nestleder for felles studentsystem, Agnethe Sidselrud blitt fremlagt som en statistikk av både VG, Universitas (Universitetet i oslo - UiO) og Khrono (Universitetet i Oslo og Akershus - UiOA) i deres reportasjer av RUST. Det understrekes på nytt viktigheten av at det hverken er eller kan lage statistikk ut av disse tallene, da denne listen oppdateres daglig. Disse tallene som er oppgitte er øyeblikkstall, og er kun gjeldende der og da. Oversikten er datert den 9. mars, og derfor ikke gyldig som videre informasjon etter denne dato, men kun som er pekepinn på omfanget til hvert universitet eller høyskole. Dette er heller ikke en rangering av det totale antallet utestengninger per år.

RUST bidrar til at informasjonsutvekslingen er tryggere med tanke på studentenes personvern og er mer effektivt: registeret formidler utestengingsved-tak kun til institusjonen som har behov for denne informasjonen – dvs der den utestengte student har søkt opptak eller er meldt opp til eksamen.Implementering av RUST innebærer ingen endring idet studieadministrative regelverket. Innføring av RUST innebærer en digitalisering av arbeidsproses-sen rundt administrasjon av utestenginger (dvs informasjonsutveksling mellom institusjonene i UH-sektor).

unikum hAr PrAtet med dAg olAv nilsen, seniorrådgiver hos studenttorget På uiA:

Har du noe formening om hvordan denne trenden har utviklet seg hvis en tar med perioden før ruST ble tatt i bruk? brukte dere tidligere Ephorus?Innføring av RUST har i seg selv ingen betydning for antall fuskesaker. RUST er bare et register og en enklere måte å utveksle informasjon om vedtak som kan ha betydning for andre institusjoner. UiA har brukt Ephorus, men dette er ikke koplet til RUST.

Står hos ruST at det før september 2014 ble sendt skriftelige brev til felles studentsystem. Hvordan fungerte dette hos uiA? noen fordeler/ulemper

med brevbruken?Dette var en tungvint måte å gjøre det på, men det fungerte bra.

Før RUST ble satt i drift varslet den institusjonen som fattet utestengningsvedtak alle andre institusjoner i sektoren per brev uten at man hadde kunnskap om hvorvidt den utestengte studenten hadde en tilknytning til de andre institusjonene eller ikke. I dag registrerer institusjonene sine utestengelsessa-ker i RUST, som kun videresender opplysningen til de institusjoner hvor den samme studenten er registrert. Dermed flyter det ikke lenger informasjon mellom institusjonene om studenter hvor dette ikke er relevant.

UH-loven omtaler dette i §4-12: [..]Informasjonen i registeret skal gjøres tilgjengelig for universiteter, høyskoler, Samordna opptak og NOKUT når informasjonen er nødvendig for deres virksomhet [..]

Kan du dele inn disse øyeblikkstallene i kategorier (forrige semester):Av de 17 som er utestengt per 9. mars 2015 var 9 også utestengt i høstsemesteret 2014.

Vet du om det er i hovedsak antall norske eller internasjonale studenter som tas i juksing?Vi har ikke oversikt over nasjonalitet, men utenlandske studenter er overrepresentert i fuskesaker.

Har du noe formening om grunnen til juks blant utenlandske studenter, kan det være misforståelser angående eksamensreglene?Det kan være ulik kultur fra land til land m.h.t. hva som betraktes som juks og hvor alvorlig man ser på dette. Det er imidlertid ikke ofte studenter påberoper seg dette.

Er det hovedsakelig ved Skoleeksamen eller hjemmeeksamen juksingen skjer? Et flertall av sakene gjelder plagiat i forbindelse med hjemmeoppgaver/hjemmeeksamener. En del saker gjelder ulovlige hjelpemidler ved skoleeksamener. Det forventes nye sakstyper i forbindelse med digital eksamen, men her har UiA foreløpig liten erfaring.

Hva er andelen av kvinner og menn? Av de 17 som er utestengt per 9. mars 2015 er 10 kvinner og 7 menn.

Hvilken måte benyttes mest ved fusk eller de vanligste gjengangerne?Plagiat i form av å utgi andres tekster som sine egne er det mest vanlige måten å fuske på.

Hvordan deles strafferammene inn avhengig av graden av juks etter paragraf i universitets- og høyskoleloven?De ulike lovbestemmelsene gir rammer for hvor lang utestengingsperioden kan være. I skikkethetssaker er det anledning til å utestenge studenten i inntil tre år, i fuskesaker i inntil ett år.

I fuskesaker er utgangspunktet at forsettlig fusk

medfører annullering og utestenging i to semestre, mens grovt uaktsom fusk medfører annullering og utestenging i ett semester. I alle saker vurderer klagenemnda om det foreligger formildende eller skjerpende omstendigheter. Eksempelvis kan lite eller stort omfang av plagiert tekst eller om studenten er «fersk» eller erfaren, ha betydning for hvilken reaksjon som fastsettes. UiA har foreløpig ikke hatt saker der det er fattet vedtak om utestenging på grunn av medvirkning til fusk eller etter skikkethetsvurdering.

noen meninger hvorfor uiA ligger der de ligger på listen over utestengninger? Er det med størrelsen på skolen å gjøre, antall eksamener, antall internasjonale studenter…? noen likheter/ulikheter med de andre universitetene som også ligger i samme området på antall utestengninger?UiA har relativt mange utestengte studenter i forhold til studenttallet, men antallet er likevel lite. Alle saker vedr. mistanke om fusk saksbehandles grundig og de aller fleste blir lagt fram for klagenemnda. Vi kan ikke uttale oss om hvorfor andre institusjoner har færre utestengte studenter. Kan det være noe som mangler ved informasjon angående reaksjonene på juksing eller eksamensreglementet siden studentene tar disse snarveiene?Vi mener selv at det gis god informasjon om hva som regnes som fusk og hvordan studenter kan unngå å bli mistenkt for dette. Bl.a. henvises det til regler om kildehenvisninger fra alle emnerom i Fronter. Det er sjelden at studenter påberoper seg at det ikke er gitt tilstrekkelig informasjon. Tilgangen på informasjon er for øvrig en del av det klagenemnda vurderer når den behandler fuskesaker.

Kommer uiA til å ta noen grep for å minke disse tallene? Vi er opptatt av å gi god informasjon, og vil særlig se på om informasjonen til utenlandske studenter kan forbedres.

Er det noen unnskyldninger som fremlegges spesielt mye ved begrunnelsen for juks?Tidsnød (ikke tid til å sjekke) brukes ofte som unnskyldning ved ulovlige hjelpemidler. Ved manglende kildehenvisninger er det en del studenter som sier at de trodde de hadde gjort dette riktig, og at de ikke kjente til reglene.

Hvordan tar avgjørelsene om dere går videre eller ikke til Klagenemda med juksesaker?I alle saker der det blir meldt mistanke om fusk, innhentes det uttalelse fra den/de berørte studentene. På bakgrunn av bevisene i saken og studentens redegjørelse avgjøres det om saken skal legges fram for klagenemnda. I noen få tilfeller har det hendt at saker er lagt fram for klagenemnda med forslag om at det ikke skal vedtas annullering eller utestenging.

I saker der utestenging er en aktuell reaksjon, har studentene rett til å la seg bistå av advokat på UiAs regning. Alle studenter får skriftlig informasjon om dette, men ikke alle velger å benytte seg av det.

10 innvAndringsPolitikk

InnvandrIngspolItIkk, språk og menneskerettIgheterI det norske samfunnet

TEKST: KriSTinE CorrEA | FoTo: iSToCKpHoTo.Com

APRIL 2015 unikum nr 3 11

det norske sAmFunnet og sAmFunnskunnskAP For nyAnkomne innvAndrere.Omtrent 3 ganger i året jobber jeg som lærer i samfunnskunnskap. Jobben går ut på at jeg i løpet av 50 undervisningstimer skal formidle grunnleggende kunnskap om det norske samfunnet. Det er et kurs for voksne innvandrere og målet er at de skal få opplæringen på et språk de kan godt. Helst morsmålet. Det er også et mål at de skal få denne opplæringen så tidlig som overhode mulig. Typiske diskusjonsoppgaver fra VOX, nasjonalt fagorgan for kompe-tansepolitikk, kan være: «Diskuter arbeiderbevegelsens betydning for dagens Norge», eller «diskuter grunner til at det offentlige velger å bruke penger på voksenopplæring».

Gjennom disse 50 timene dveler vi også veldig mye rundt hva slags rettigheter og plikter man har som medlem av det norske samfunnet. Menneskerettigheter og FN er gjennomgående tema, uansett om vi snakker om historie, utdanning, det norske helsevesenet, arbeidsliv, velferd eller demokrati. Vi som bor i Norge har det trygt og godt og vi har en plikt til å hjelpe de som er mindre heldige enn oss selv. Vi har plikt til å yte og bidra, slik at alle får det godt. Samtidig har vi rett til å få hjelp av samfunnet dersom det plutselig er vi som er uheldige og ikke har det så godt lenger. I mange land er det kun foreldre og familie som har plikt til å hjelpe sine nærmeste. I Norge ligger dette ansvaret først og fremst hos «staten».

menneskerettigheter i oPPlæringsressursene og menneskerettighe-ter På rAdio.For meg ble det plutselig veldig paradoksalt (til og med en anelse hyklersk) å lese høyt fra menneskerettighetserklæringen en dag jeg 20 minutter tidligere hadde lyttet til Siv Jensen og Anders Anundsen forklare på P2 hvorfor hensynet til barns beste ikke har vært vektlagt ved utsending av asylbarn og deres familier. Samtidig har det vært en stor debatt rundt hvorvidt samfunnsfag-sprøven, som jeg forbereder kursdeltagerne på, skal besvares på norsk eller morsmålet. Regjeringen fremstiller dette forslaget som et «inkluderingstiltak». Tatt i betraktning at kursdeltagerne skal få dette samfunnskunnskapskurset så tidlig som mulig, så vil nok dette tiltaket heller fungere som et kraftfullt eksklu-deringstiltak, da det er de færreste som vil kunne lære seg et nytt språk flytende i løpet av de første månedene man har ankommet til et land. I tillegg er disse testene ofte skrevet på et tungt, tvetydig og til tider, direkte dårlig språk, som er blitt påpekt av bant annet språkekspert Finn Erik Vinje (NRK, 26.02.15).

vi sAmFunnsFAgslærere hAdde en liten debAtt i kAntinA. Min kollega mouna Hanouf, som underviser på arabisk, påpekte hvor differensierende forslaget om å kun tilby en norsk samfunnsfagsprøve, ville vært: «Det er flere som kommer fra krigsutsatte områder, som ikke har hatt tilgang til skole, som aldri har vært borti et annet språk og har kanskje lite erfaring med å lære skriftspråk. Det norske utdanningssystemet er helt fremmed for dem. Det er mange kvinner som har hatt en tung og traumatiserende bakgrunn, med dårlig tilgang til utdanning. Disse kvinnene kan gjerne være fantastiske mødre og omsorgspersoner, men det å skulle studere, delta i debatter om historie, politikk og velferd vil være fullstendig fremmed for dem. Skal ikke disse menneskene ha like rettigheter til norsk statsborgerskap som en person med høyere utdannelse?»

Fawzia Chachrow (som også underviser på arabisk) er litt ambivalent til forslaget fra regjeringen. På den ene siden er hun enig i at språk er nøkkelen for å bli integrert i samfunnet, på den andre siden ser hun også at dette forslaget vil gjøre livet vanskelig for mange mennesker: «Språk er jo helt grunnleggende. Det er jo nøkkelen for at man skal kunne få utdanning, jobb og et godt liv. Det hadde jo vært flott om alle hadde vært i stand til å svare på disse spørsmålene på norsk. Det er jo ikke en veldig vanskelig prøve og jeg ser at det store flertallet av de tidligere kursdeltagerne mine består prøvene sine. Men mennesker har jo svært forskjellige forutsetninger, i enkelte tilfeller blir det veldig urettferdig å kreve at man må ta prøven på norsk.»

Arifa ghulan (som underviser på Dari) opplever i motsetning til Fawzia, at det er mange kursdeltagere som har problemer med å tilegne seg all kunnskapen de får på kursene. Hun spør seg selv om hvordan det ville vært om all denne informasjonen hadde vært på norsk, da mange kursdeltagere sliter allerede nå som de får informasjonen på morsmålet: «I dette kurset er det veldig mange kompliserte termer og vanskelige begreper. Dette kan være vanskelig å sette seg inn i, og forstå fullt ut, til og med på morsmålet. Det er nødvendig med grundige forklaringer på morsmålet, dersom formålet er at deltagerne skal få en dypere forståelse for det norske samfunnet. Burde ikke det være en stor del av målsetningen? At nyankomne innvandrere virkelig forstår det helt grunnleggende ved det norske samfunnet, og at de blir interessert og vil ønske å engasjere seg i samfunnet?»Tilbake på kontoret mitt fortsetter jeg å reflektere over viktigheten av språk og hvor tolerant man burde være ovenfor personer som av ulike grunner ikke lærer seg godt nok norsk til å fungere optimalt i det norske samfunnet. Burde det være et krav om å snakke flytende norsk for å få statsborgerskap?

hAr du oPPlevd isolAsjon På grunn Av mAnglende sPråkFerdigheter?Vi hører det igjen og igjen: Språket er alfa omega. «Innvandrere som ikke vil eller ikke kan lære seg språket, vil ikke bli integrert, de vil ikke får seg jobb eller utdanning, de vil bli uglesett, stigmatisert som late, innadvendte, snyltere, osv». Men har du og jeg virkelig satt oss inn i hvor viktig språk er for oss som individ og for samfunnet? Hvor mange av oss har vært et sted med flere tusen mennesker som ikke er i stand til å forstå deg, og som snakker et språk du ikke forstår. Kanskje er du så heldig at du har en person som forstår deg. Kan du forestille deg hvor avhengig du hadde blitt av den ene personen som forstår deg? Eller hvor enormt ensomt det hadde vært om man plutselig var i en setting hvor man er helt alene og i tillegg opplever man at alle andre ser på deg med nedlatende «ugle-øyne». Jeg tror mange av oss hadde hatt godt av å erfare et par sånne settinger. Kanskje det hadde hjulpet oss til å bli ørlite mer tålmodige, empatiske og smilende mot mennesker som rister på hodet fordi de ikke snakker norsk.

sPråk er grunnleggende!Som lingvist-student og lærer i fremmedspråk, så vet jeg at mennesker har forskjellige forutsetninger for å lære språk. Det er utrolig mange faktorer som påvirker en språklæringsprosess. Både tilegnelse av morsmål og fremmedspråk. Språklæringsprosessene begynner med en gang vi blir født og slutter først når vi dør. Samtidig er språket grunnleggende for alle kognitive ferdigheter vi tilegner oss som mennesker (etter at Lev Vygostskijs verk ble oversatt fra russisk til engelsk, så har vi pedagoger fått øynene opp for den fundamentale viktigheten av språk i «læringsprosessen»). Uten språk hadde vi ikke hatt noen av de faglige disiplinene vi har i dag. Vi hadde ikke hatt samfunnsfag, helsefag, biologi, ingeniørfag eller matematikk. Vi hadde ikke hatt sivilisasjoner eller infrastruktur. Er det ikke paradoksalt at politikere på den ene siden bruker «viktigheten av språk» som argumentasjon for å vanskeliggjøre søknadsprosessen for norsk statsborgerskap, men samtidig er det alltid de humanistiske fakultetene og språkfagene som blir nedprioritert i budsjettene?

hvor viktig er menneskerettighetserklæringen i det norske sAmFunnet? I følge opplæringsressursen i samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere fra VOX: Så er menneskerettighetene en svært viktig del av det norske samfunnet. Menneskerettighetene ligger faktisk som grunnlag for veldig mange av Norges lover knyttet til barn og barnevern, familie, ekteskap, opplæring, inkludering, likestilling og jeg kan fortsette. Men hva skjer når det blir splittelser i regjerningen fordi det er uenighet om hvordan man skal forholde seg til men-neskerettighetserklæringen, på et område som omhandler barns vel og barns grunnleggende rettigheter? Hva skjer når en stor del av de som oppholder seg i Norge ikke får stemmerett, fordi de har traumer eller språkvansker og dermed ikke får bestått prøvene som gir norsk statsborgerskap? Kan dette kalles demokrati og likeverd?

TEKST: KriSTinE CorrEA | FoTo: iSToCKpHoTo.Com

12 jenter og likestilling

TEKST: SiljE m. o. unAndEr | FoTo: irEnE STornES

De bidrar til å øke likestillingen på

Sørlandet og i Norge

i et lite lokale i et typisk sørlandshus på torvet i grimstad sentrum en kveld i mars er det fullt av kvinner. Vanligvis består publikum på Huset - den nyoppstartede ideklubben for studenter i grimstad på adressen Torvet 1 – overveiende av mannfolk.

– Det er så få kvinner på Huset. Det mangler folk, sier initiativtager til arrangementet og økonomisjef i NOVUS (linjeforeningen på Master i innovasjon og kunnskapsutvikling ved UiA Grimstad), Maylinn Nøyseth. Denne kvelden hadde NOVUS kalt inn til Jentekveld for å bevisstgjøre om mangelen på kvinner innen entreprenørskap og ledelse.

NOVUS håper et slikt arrangement som Jentekvelden vil bidra til flere jenter på Huset i Grimstad. På lengre sikt kan det bedre likestillignen i landet.

Flere kvinnelige ledere i utlAndetVi har en oppfattelse av landet vårt som likestilt på mange måter, og i World Economic Forums rapport om likestilling fra 2014 havner Norge på tredje plass. Det er slett ikke dårlig, og særlig feltet utdannelse er likestilt i Norge.

Likevel har land som Rwanda (på 7. plass i 2014 i WEF-rapporten), Colombia og Spania flere kvinnelige ledere enn Norge, forteller Helene Fladmark, leder i Eyde-nettverket, i kveldens første foredrag. Hun har mange års erfaring som rådgiver og direktør i blant annet NHO og Tekna, og er personlig opptatt av å få flere kvinner med i alle deler av samfunnslivet. Fladmark tror årsaken til flere lederkvinner i utlandet kan skyldes at det i utlandet er mer et valg man må ta på grunn av manglende tilrettelegging i samfunnet. Valget står mellom barn eller karriere, og at det derfor vil finnes flere rene karrierekvin-ner. Norske kvinner, derimot, skal få til begge deler.

Ifølge NOVUS er 3 av 4 gründere og 7 av 10 ledere er menn. Når en stor andel av befolkningen ikke er med i ledelse eller entreprenørskap, går samfunnet, statistisk sett, glipp av ideer. Vi må få til noe med alle ressursene vi har, mener Eyde-lederen. Da blir verdiskapningen bedre. Kvinner har andre verdier og andre hensyn enn menn, hensyn som det er viktig å få med for å skape et godt samfunn.

Når vi skal forklare hvorfor vi har færre kvinnelige gründere, ramser Fladmark opp følgende punkter:

• utdannelse• Økonomi. At kvinner mindre ønske om å bli

rik (det er langt ifra sikkert at man blir det som gründer!), og er heller ikke villige til å ta risikoen. Dessuten fordrer entreprenørskap en god økonomi fra før.

• omgivelsene. Det finnes ingen forventning om at de skal starte noe selv. Ofte kommer gründere fra en familie/kultur hvor det er vanlig.

• Fleksibilitet. Redsel for å miste frihet og måtte jobbe når som helst, og ikke bare i arbeidstiden. Sannheten er jo at som sin egen herre har man full kontroll over arbeidstiden sin.

• Kultur. Kvinner kan godt lage noe, f.eks. strikke klær eller drive en frivillig organisasjon, men har mindre kultur for å skulle tjene penger på det.

likestillingsForskning På sørlAndetMay-Linda Magnussen fra Agderforskning er sosiolog med kjønn som fagfelt, og tittelen på hennes foredrag var “Kvinner, arbeid, ledelse, entreprenør-skap og innovasjon: Hva sier forskningen?” Gjennom forskningen sin har hun funnet noen årsaker til den manglende likestillingen.

Historien er årsaken til manglende likestilling verden over. Du har kanskje hørt om at kvinner ikke fikk hoppe på ski fordi man fryktet livmoren ville ta skade?– Det er jo så mye tull, sier Magnussen. I gamle dager kvinner skulle heller ikke drive politikk, for da kunne eggstokkene skrumpe inn.

Det ser ut til at kvinner tror at ledelse er mer arbeid enn det er. Man må tørre å delegere og stole på at andre gjør jobben sin skikkelig. I tillegg trenger ikke noe være perfekt for å være godt nok. Dette er noe menn stort sett er flinkere til. Når det gjelder entreprenørskap tror ikke Magnussen at kvinner er mindre innovative av natur. Det må ha andre årsaker. Menn sosialiseres til å ta mer risiko, det er innbakt i mannskulturen.

Hun kunne fortelle at Spania og Italia har sendt delegasjoner til Norge for å undersøke hvordan vi klarer å få så mange barn og likevel ha kvinnene i jobb. De vil redde sine egne land som sliter med lave fødselstall i forbindelse med høyere utdanningsnivå og yrkesaktivitet blant kvinnene.

Statistikken viser at sørlandske kvinner jobber mest deltid i hele landet. Fordelingen av husarbeidet følger trenden ved at kvinner som jobber deltid gjerne gjør alt husarbeidet hjemme, også. Kvinner gjør altså mer ulønnet arbeid. Deltid betyr at fokuset er et annet sted. Folk i full stilling får et annet forhold til jobb. Magnussen mente at for at samfunnet skulle bli mer likestilt burde kvinner jobbe mer, men menn jobbe mindre.

NOVUS også invitert gründere fra to bedrifter, og begge har tilknytning til UiA. I anledning problem-stilingen karriere vs. barn virker det heller ikke som om noen av dem hadde barn. I forbindelse med entreprenørskap kommer barn helst når man har lykkes/begynt å gå i pluss.

WonderlooPHanna Aase, fra firmaet Wonderloop, har lenge arbeidet i media/kommunikasjonsbransjen som rådgiver og holder for tiden til i USA. Alltid med peiling på data og iherdig gamer så hun tidlig potensialet i sosiale medier mens andre mente det bare var en ungdomsgreie. Wonderloop er en sosial video-app, og er ennå i etableringsfasen. Det hele går ut på at brukerne spiiller inn en video som presentasjon av seg selv. Deretter tagger man seg selv og kan også lete fram folk blant tagger. Det hele

APRIL 2015 unikum nr 3 13

blir et slags videofolkeregister. Tanken er at man på denne måten får et bedre bilde av folk man vil ansette, date eller møte. Målet for Wonderloop er å nå en kritisk masse av brukere som gjør det mulig å tjene penger på konseptet.

Hun forteller om å stille spørsmål ved de målene folk rundt henne så ut til å ha for livet, mot det hun oppfattet som vanlig kultur på Sørlandet. 14 år gammel mistet hun begge foreldrene og ble sittende med barndomshjemmet. Når man allerede har hus, hva skal man jobbe for da? Hun ville gjøre noe godt for andre. I mange år før hun startet Wonderloop, var hun selvstendig næringsdrivende som konsultent i Toveis media.

Innovasjon Norge, en statseid organisajonen som jobber med nyskapning og utvikling, ville først ikke støtte prosjektet hennes. Først etter at hun hadde

finansiert utvikling av appen selv, og lansert den i USA, fikk hun støtte.– Jeg hadde ikke kalt Wonderloop norsk hvis jeg ikke hadde fått støtten fra Innovasjon Norge, sier Aase.Man skal være tøff for å satse alt og sine sparepenger på en idé man tror på. Især om man peilier seg inn i en kultur som Silicon Valley som er ekstremt konkurransepreget/utadvendt og skiller seg fra norsk kultur. Det er en kultur der folk sier hva de mener. Det falt på plass da hun klarte å få støtte fra en afrikansk investor. Om hun lykkes vil tiden vise.

morildI 2011 møttes Siri Urdal Bakke og Lisa Østvedt Gustafsson på UiA. De skulle begge skrive en studentoppgave, men fikk ikke lov til å samarbeide. Istedetfor utviklet den ene, med bakgrunn i tekstil og refleks, et tekstilprodukt med rekleks, og den andre, med bakgrunn i refleks, tilhørende grafisk

utseende, stil og nettside. Resultatet på oppgavene gav så gode tilbakemeldinger at de bestemte seg for å satse på produktet.

– Hvorfor er refleks så teit? De ville fokusere på hvordan man kan gjøre refleks fint og noe man ikke tenker over. Morilds plagg ser ut som helt vanlige plagg, med unntak av en ekstra funksjon: Alt har refleks. Morild har helt bevisst valgt å ikke nevne noe så usexy som trafikksikkerhet, og heller forsøke å skape blest (i Bibelbeltet) med seksuelt antydende reklamebilder, bl. a. av et tilsynelatende nakent tofarget (interracial) par i en låve.

Heller ikke Morild fikk støtte fra Innovasjon Norge, og måtte finne ut av finansene på egen hånd. Bedriften er en eneste lang suksess, med jevn vekst fra år til år. Neste steg er å utvide i utlandet.

14 beAt generAsjonen

Innerst i andre etasje i bibliotekets lyse hjørne var et trettitalls mennesker møtt opp for faglunsj rundt beatgenerasjonen sett i lys av sosiologi og sosialt arbeid. Omgitt av kunst og bøker fra den aktuelle tidsæren, som blant annet Jack Kerouacs roman «On the Road», Allen Ginsbergs dikt «Howl» og William S. Burroughs’ roman «Naken lunsj». Var settingen satt.

Beat er en betegnelse på en kunstnerisk bevegelse i USA på 1950- og 1960 tallet som utfordret datidens normer innenfor litteraturen og kunsten, og kan sies å ha levd nokså utsvevende liv. Narkotika og småkriminalitet var en del av deres sosiale og psykiske verden.

«I am getting so far out one day I won`t come back at all»

william burroughs

Med disse ordene skrevet på veggen på en kunstutstilling, åpner første foredragsholder, professor Michael Prince presentasjonen sin. Han spør samtidig spøkefullt om det er en sammenheng mellom hvor mye narkotika man tar og hvor lenge man lever? Å være forfatter er nemlig ikke bare bare. Det krever en høy grad av refleksjon, ensomhet, sterke emosjoner og en intens arbeidsinnsats. Og hva om man mislykkes? Eller (kanskje) enda verre, lykkes? Jack Kerouac, kan sies å ha blitt et offer for berømmelsen, da hans siste leveår gikk med på å fortelle omverden om hvordan det er å være Jack Kerouac. Poesien dør i persondyrkelsen. Hemingway skal ha begått selvmord etter å angivelig ha uttrykt

«I can`t fuck, I can`t write. Whats the point?».«I saw the best minds of my generation

destroyed by madness, starving hysterical naked

dragging themselves through the negro streets at dawn looking for an angry fix

angelheaded hipsters burning for the ancient heavenly connection to the starry dynamo in

the machinery of nightAllan ginsberg, Howl, 1956

Slik innleder Allen Ginsberg sitt mest kjente verk: Howl. Et verk og et forfatterskap som utvilsomt er en reaksjon på det konforme amerikanske samfunnet. Ginsberg selv var preget av en mor med psykiske lidelser og det faktum at å være åpent homofil i samtiden var et tabu. Hans tidlige diktning var forsiktig og i tråd med hans far smak (som også var poet). Det er først når han flytter til San Fransisco at han finner sin egen stemme og oppdager rusmidlenes frigjørende kraft. William S. Burroughs slo igjennom med Junkie (1953), men er kanskje mest kjent for den kontroversielle «Naked lunch» (1959), som han måtte i retten for, angivelig for å ha brutt loven om sodomi. Burroughs skal ha i en ulykke ha drept sin andre kone Joan Vollmer i 1959 i Mexico City. I innledningen til Queer (1985) skriver han “I am forced to the appalling conclusion that I would have never become a writer but for Joan’s death ... [S]o the death of Joan brought me into contact with the invader, the Ugly Spirit, and maneuvered me into a lifelong struggle, in which I had no choice except to write my way out”. Burroughs var en kjent heroinmisbruker, men dette stoppet han ikke fra å produsere og ble i 1983 inlemmet i the American Academy and Institute of Arts and Letters, og ble i 1984 tildelt the Ordre des Arts et des Lettres i Frankrike.Den andre foredragsholderen, doktorgradsstipendi-at Caroline Hoel, forsøker å knytte beatgenerasjonen og deres prosjekter inn i et sosiologisk lys. Hun spør hvordan beat brøt med normer i samfunnet? Og hvordan rusopplevelser former deres virke-lighetsoppfatninger? Hun viser til hvordan rus kan være en virkelighetsflukt, men også fungere som et angrep. I etterkrigstiden var det fokus på økonomisk vekst og konformitetspresset var stort i samfunnet, her jamføres kjernefamilien som et ideal. På baksiden av dette glansbilde av et samfunn lever afroamerikanere i gettofiserte bydeler og har sitt eget kulturuttrykk. Kanskje særlig jazz. Jazz er en inspirasjon for beatforfatterne. Jack Kerouac selv skal etter sigende ha skrevet poesi etter rytme fra jazzen. Han har skrevet om den afroamerikanske kulturen at den var som en fest blant livsglade mennesker.

”The wild windows of other houses on Saturday night parties shining the spilling

molten hot gold of real life.”jack Kerouac, maggie Cassidy, 1959

Rus var således et opprør og en katalysator for å oppnå noe «annet». Man bryter med klasse, etnisitetsopphav og importerer estetikk fra andre verdensdeler, særlig orientalsk. Det berettes om at William Burroughs dro til jungelen på jakt etter et ayahuasca (et rusmiddel brukt i sjamansk, folkemedisinsk, religiøs og åndelig helbredende praksis). At alle i beat-miljøet i tillegg røyket marijuana, «goes withot saying», sier Hoel. Hun forteller om hvordan Allan Ginsberg får sitt første møte med LSD gjennom Gregory Beatson og kona Margaret Mead. Og hvordan jazzpianisten Thelonious Monk får tildelt kjemisk framstil psilocybin-piller utviklet av den omstridte Harward professoren Timothy Leary. Dopet ble kjent som «the Rolce royce of high».

Hva har så dette med sosiologi (kun du så lure på)? Poenget er knyttet til hvordan kultur og språk er knyttet sammen. Og igjen hvordan persepsjonen er med på å forme disse. Sosiologi er å studere sosiale fenomen, ofte med utgangspunkt i ulike kulturer. Rusmidlene bryter opp persepsjons-kategoriene. Skillene mellom «meg» og «deg» blir oppfattet annerledes. Samfunnsnormer kan oppfattes som banalt. Forfattere og kunstnere med slike perspektiver kan utfordre det etablerte og stille spørsmålstegn ved vedtatte «sannheter». Her har rusen et spirituelt mål- rusen er ikke kun for rusens skyld. Og visste du at UiA er et Beat-universitet? Gjennom Reidar Wennesland donasjon av Beatkunst har UiA den største samlingen av beatkunst utenfor USA. Og hvis du går i kjelleren på biblioteket i Kristiansand finner du Ro-samlingen, her finner du det meste av utgivelsene fra de nevnte Beat-forfatterne, samt mange flere.

“If you believe you’re a poet, then you’re saved. ”

gregory Corso

beAt-generAsjonen sett i lys av sosiologi og sosialt arbeid

TEKST: mAgnuS TAlbErg

APRIL 2015 unikum nr 3 15

Frihandelsavtaler har som formål å bedrive konkurranseutsetting for profittens skyld. Dette ser vi fører til en økning av det klasselaget som kalles for prekariatet. Prekariatet er dem som ikke får fulltidsstillinger, og derfor jobber deltid og vikariat. Gjerne flere vikariat på en gang. Ved å jobbe mye i perioder gjør man et forsøk på å gradere seg mot arbeidsløse tider i etterkant.

I et konkurranseutsatt land er det ikke rom for velferdsytelser i den grad vi er vant med i Norge. Veldig mange av dem vil være forbeholdt det private markedet om vi inngår i noen dagsaktuelle frihandelsavtaler. Dette påvirker ansettelsesforhol-dene, hvor det vil bli mye mer bruk av midlertidige ansettelser. Inkludert dem som arbeider i offentlig sektor.

Sett i lys av hvordan frihandel påvirker arbeidslivet, forstår vi også at de driver med fagforeningsknusing. Full ansettelse er en rettighet

som fører med seg mange andre rettigheter. Dette er nok mye av grunnen til at frihandelsavtaler tar seg i bruk av midlertidige stillinger. Internasjonal solidaritet opprettholdes best ved at hvert land har mest makt over seg selv, fremfor å ha makt over andre. Derfor vet vi at arbeidsmiljøloven (aml) i dag er et internasjonalt uttrykk for solidaritet med prekariater og underklassen i alle land.

Det er viktig at folket står samlet omkring de rettighetene de har. Om vi forstod hvor mye hver eneste lille regulering for å styrke arbeideres rettigheter har kostet fagforeningsfolk, så ville vi absolutt holdt disse høyere i hevd. Disse rettighetene, som har kommet gjennom arbeidslivsreguleringer, er hva som virkelig er vår arveskatt.

- Kristoffer Andersen, leder i Rødt Arendal og Grimstad

Internasjonal solidaritetTEKST: KriSToFFEr AndErSEn | FoTo: Colourbox

16 neW beginnings

APRIL 2015 unikum nr 3 17

TEKST: SnorrE Spilling ØVErEng (lEdEr For AuF-STudEnTEnE uiA) | FoTo: mArTin KoFoEd pETErSEn

Nei til eNdriNgeNe av arbeidsmiljøloveN

Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstakere en trygg og inkluderende arbeidshverdag. Samt skal eventuelle endringer ta hensyn til arbeidernes livssituasjon. Men regjeringens vedtak vil på flere måter ramme arbeidernes arbeids- og livssituasjon. Regjeringen argumenterte med at loven er «gammel» og «lite fleksibel», og derfor trengte fornying. Men dette stemmer ikke. Loven har siden den ble opprinnelig innført i 1977 gjennomgått flere endringer for å sikre gode arbeidsforhold. I tillegg blir de aller fleste søknader om alternative turnuser og arbeidstidsordninger godkjent av de sentrale fagforeningene. Loven er med andre ord ikke utdatert. Regjeringens vedtak innebærer på flere områder et betydelig tilbakeskritt.

At det nå blir lettere for arbeidsgiver å ansette folk i midlertidige stillinger, betyr ikke at flere får jobb. Det innebærer kun at det blir flere som får midlertidige stilling istedenfor for fast arbeid. Dette

vil gi en mer usikker hverdag fordi man ikke kan være trygg på at man har inntekter i lengre tid. Og man kan glemme å ta opp lån og dermed etablere seg i nye hjem.

Lovendringene vil ramme mange, spesielt ungdom. Unge vil ikke kunne etter endt utdanning ha krav på arbeid som skaper forutsigbarhet i hverdagen deres. Det blir vanskeligere å få jobb, og enda vanskeligere å finne tak over hodet. Også kvinner vil i stor grad bli rammet da flere kvinner enn menn er i midlertidige stillinger. Antallet kvinner i midlertidige stillinger vil øke når antallet midlertidige stillinger øker.

Studenter vil bli rammet fordi ansatte ved høyere utdanning vil kunne bli midlertidig ansatt. I 2013 var 18,8 prosent av alle vanlige undervisnings- og forskerstillinger ved statlige høyskoler og universiteter midlertidige, ifølge en rapport fra Forskerforbundet. Om foreleseren ikke har gode

Vi i AUF-studenteneUiA stiller oss sammenmedflere organisasjonersomLO,Unio, YS ogflere når det kommer til kritikk av regjeringensvedtak om endringer av arbeidsmiljøloven.

arbeidsvilkår, er det mulig at det kan påvirke hans/hennes muligheter for å gi studentene utdanning-skvaliteten de har krav på.

Men regjeringen ville altså ikke høre på fagforeningene, forskningsrapporter og sine egne tilsynsorganer (for eksempel Arbeidstilsynet) som påpeker at endringene vil gå utover arbeiderne. Nei de har valgt å gjennomføre endringene basert på ideologi fremfor fakta.

Vi i AUF-studentene UiA tar avstand fra endringene, og er glad for at Arbeiderpartiet har sagt de vil reversere disse endringene så fort mulig hvis det blir regjeringsskifte i 2017.

18 kronikk: tine borg

Høyere utdanning trenger et løft når det gjelder bruken av under-visningsmetoder. Vi lever i 2015, og kommer ikke nærmere fremtiden enn vi er nå. Alle rammefaktorer og forutsetninger ligger til rette for at undervisningen skal være innovativ, men til tross for dette er akademia som et glansbilde hentet fra 1950-tallet.

Er akadEmia Et glansbildE fra 1950-tallEt?

kronikk:TEKST: TinE borg | FoTo: STA

APRIL 2015 unikum nr 3 19

Som lærerstudent har jeg ved flere anledninger blitt forklart hvordan jeg skal oppføre meg som frontfigur, forbilde og leder. Jeg har blitt fortalt at det er viktig å se alle individene i rommet; både de som gjør alt de kan for å bli sett, men også deres motsetning- de usynlige. Etter flere emner i pedagogikk, snart endt lærerutdanning og etter å ha studert Kunnskapsløftet side for side, har jeg fått en god innføring i at alle individer lærer ulikt, og at det derfor er viktig med tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er et vidt begrep, men blir definert av Ut-danningsdirektoratet (UDIR) som skolens arbeid for at elevene får best mulig utbytte av opplæringen. I følge UDIR kan tilpasset opplæring eksempelvis gjelde organisering av opplæringen, valg av metoder eller variasjon i arbeidsoppgaver. Den enkleste formen for tilpasset opplæring er dermed å variere i bruk av undervisningsmetoder. Tilpasset opplæring har vært en viktig skolepolitisk sak i mange år og for mange partier. Til tross for dette har jeg ikke sett mye til tilpasset opplæring siden jeg gikk ut av grunnskolen i 2004.

Forskning har visstnok vist at et menneske ikke klarer å fokusere i mer enn 7 minutter i strekk. Jeg har aldri fått vite hvor denne forskningen kommer i fra, men den har ligget til grunn for mine avgjørelser i undervisningssammenheng. Denne forskningen har vært fundamentet for mine planleggingsskje-maer, undervisningsmetoder og vurderingsformer. Denne forskningen har gitt meg et bilde av min egen yrkesfremtid, og den har gitt meg svaret på hvorfor jeg kjedet meg som elev, og spesielt som student. Jeg skulle ønske at jeg kunne vært fokusert i en hel forelesning på 45 minutter, men det går visst ikke. Det går i hvert fall ikke når undervisningsformene er som de er. Hvorfor ser alle undervisningsformene i akademia like ut? Min erfaring tilsier at det finnes to ulike metoder for undervisning i høyere utdanning. Det finnes klassiske forelesninger der foreleser

formidler lærestoffet, og studentene suger til seg informasjonen og skriver viktige notater. I tillegg til denne metoden, finnes det samarbeidslæring i form av kollokviegrupper. Intensjonen bak de viktige notatene og kollokviegruppene er alltid den samme; en god karakter på eksamen. Alt som gjøres i løpet av et semester bunner i en sluttvurderende eksamen. Det fungerer med andre ord akkurat som da min farfar var elev i folkeskolen på 1950-tallet. Den eneste forskjellen jeg kan se (med unntak av det faglige innholdet) er digitale verktøy. Jeg er så heldig å være student på et nokså innovativt universitet der skriftlig eksamen foregår digitalt, i motsetning til store deler av universitets- og høgskolesektoren.

Vi trenger mer varierte undervisningsmeto-der i akademia. Mitt 17 år lange skoleløp kan sammenlignes med to trekanter. Den ene trekanten har spissen opp og illustrerer variasjon i bruk av undervisningsmetoder, mens den andre trekanten har spissen ned og illustrerer faglig mengde. Ved å sette disse trekantene inn i hverandre, tydeliggjør det en negativ trend. Trekantene viser at da den faglige mengden var minst, var undervisningsme-todene mest varierte. Nå på mitt syttende år på skolebenken er den faglige mengden på sitt største, mens variasjonen i bruk av undervisningsmetoder er tilnærmet ikke-eksisterende. Nå som den faglige mengden er størst, er også behovet for variasjon stort. Hvorfor skal tilpasset opplæring glemmes i det man fullfører grunnskolen?

Frafall i akademia er et omdiskutert tema, og svært mange fullfører ikke på normert tid. Dagens Næringsliv skrev 14. januar at kun litt over 30% av bachelorstudentene ved Handelshøyskolen BI fullfører på normert tid. Det kan ligge mange momenter til grunn bak en slik prosent, men et av momentene kan være motivasjon. Det er frivillig å ta høyere utdanning, men det er så å si nødvendig

for å få en tilfredsstillende jobb i kunnskapssam-funnet-Norge. Motivasjonen til flere studenter, undertegnede inkludert, kunne vært vesentlig større dersom undervisningen var mer variert og givende.

Min bacheloroppgave omhandlet bruken av ulike læringsmetoder i grunnskolen. Resultatene var ikke overraskende, og jeg vil anta at jeg ville fått tilnærmet like svar dersom forskningen hadde vært innenfor akademia og ikke i grunnskolen. Fors-kningsresultatene viste at bruken av tavleforelesnin-ger i undervisningen var ekstremt mye større enn læringsutbyttet til elevene. Digitale hjelpemidler og praktiske oppgaver var derimot svært lite brukt til tross for elevenes læringsutbytte. Hvorfor tar ikke undervisere hensyn til mottakernes behov?

Min oppfordring til alle undervisere er derfor følgende: tenk på mottakerne deres. Uavhengig av om mottakeren er 6, 26 eller 46 år, har han eller hun behov for tilpasset opplæring. På samme måte som at vi har ulik rekkefølge på ingrediensene i tacoen, lærer vi på ulike måter. Slik akademia er lagt opp i dag, er det kun noen som får dekket sitt læringsbehov. Dersom undervisningen i akademia hadde vært mer variert, ville det ha ført til en mer tilpasset og motiverende undervisning. Jeg vil påstå at dette ville ført til å minke frafallet i høyere utdanning og som en bidragsyter til at flere fullfører sin utdannelse på normert tid. Etter over 100 dager i praksis i tillegg til mange vikartimer, vet jeg at det ikke tar mye tid og ressurser å forberede en god undervisningsøkt bestående av flere undervisnings-metoder. Dersom forskningen om at et individ kun kan fokusere i 7 minutter i strekk er sann, må det tas hensyn til i alle undervisningssammenhenger. Ikke la akademia være et glansbilde fra 1950-tallet, la akademia bli en del av fremtiden.

Er akadEmia Et glansbildE fra 1950-tallEt?

kronikk:

20 kArrieredAgen

HAR DU TENKT?TEKST: olE HåVArd SElAnd | FoTo: SynnØVE SolbErg

APRIL 2015 unikum nr 3 21

TEKST: olE HåVArd SElAnd | FoTo: SynnØVE SolbErg

Livet er kort, og tiden går raskt. Likevel bruker mange veldig mye energi på å fylle dagen med aktiviteter som for å få tiden til å forsvinne fortest mulig. Så sier de: ååh, tiden går så fort! Tenk tilbake på den gang. Om vi bare hadde vært der nå. Det hadde vært kjekt!

Og de var ikke der da engang. Da var de opptatt med å planlegge fremtiden eller med å være sentimental om fortiden. Om de ikke planlegger fremtiden, ser de tilbake på fortiden og går for alltid glipp av det som er nå.

Våre minner om fortiden og våre idéer om fremtiden er full av våre tanker og meninger om hvordan vi synes ting skal være. Hukommelsen er selektiv, og minner om hendelser blir til glansbilder på virkeligheten.

Likevel blir disse minnene holdt opp som referanse hvis alle nye opplevelser blir sammenlignet med. De blir også prosjektert inn i fremtiden, og vår livsoppgave blir å reoppfylle disse noen ganger helt umulige minnene.

Kanskje vi heller burde glemme fortiden, la fremtiden komme som den selv vil og stoppe tiden og kjenne på hvordan det er å leve og hvordan det føles å være menneske akkurat nå. For hvis du ikke kan nyte det øyeblikket som heter «nå» nå, så ligger det et annet «nå» i fremtiden du prøver å oppnå, men som du heller ikke vil kunne nyte.

Forstår du? At forutsetningen for at du skulle kunne nyte et øyeblikk i fremtiden, ligger i det å kunne nyte et øyeblikk her og nå? At du ikke bare må jobbe for drømmene dine, men at du også må sørge for at du er i stand til å oppleve drømmen når den oppnås.Hvis du synes livet er kort og at tiden går fort, så er det antakelig et resultat av ditt arbeid frem mot det et-eller-annet i fremtiden som så mange lengter etter. Derfor skal du gjøre noe du liker eller ikke liker, nyt begge, la tiden gå sakte og kjenn etter hvordan det føles.

Vi har en veldig sterk hang til å sette høye mål, løfte blikket og jobbe frem mot det ukjente der

fremme. Med det kjente som utgangspunkt strekker vi oss langt frem mot noe annet som er bedre. Vi vil forandre oss selv, og vi vil forandre verden. Lykke blir lett sett på som den høyest oppnåelige karakteren i kampen for å forandre ting. Hvis du er flink, blir du lykkelig, og hvis du ikke gjør en god jobb, blir du lei deg.

Så motiverer vi gjerne: Det går bra! Du klarer det! Prøv igjen! Prøv noe annet bare!Det som likevel hele tiden ligger bak er dette kravet om konstant endring og fornying. Om du gjør det godt eller dårlig ligger dette jaget bak og skyver, hele tiden. Mot noe bedre. Mot lykke, som ingen helt vet hvordan ser ut. Og selvsagt, når noe bedre ligger «der fremme», så blir vi; vi blir reduserte; noe dårlig; noe vi må bort ifra.

Kanskje redusert selvfølelse som ser ut til å være en folkesykdom, stammer nettopp herfra. Fordi alle tror at de kan få det så mye bedre om de er flinke og jobber hardt mot store ambisjoner og fremtidsmål. Som en veldig positiv mann sa en gang: Vi kan alle bli professorer! Og folk trodde ham.

Den ene halvparten av dem som trodde ham, hadde ikke lyst til å bli professorer, og følte seg for alltid dårlig fordi de kastet bort livet med små ambisjoner og ubrukt potensiale. Hva hvis de bare hadde hatt lyst til å bli professorer? Den andre halvparten forsøkte, men feilet. Det var jo allerede en professor der. De sluttet aldri å fundere på hva som kunne ha vært «hvis bare».

Veien til lykke ligger ikke i endring. Den ligger i evnen til å motta og akseptere ting som de er. Akkurat som de er. Det ligger i å se seg selv slik en er og akseptere seg selv slik en er.

Når en er ung, kan en forandre noe i livet sitt, men realiteten er at i størsteparten av livet sitter ting «fast». Det er familie, hus, jobb og forpliktelser som krever at vi stiller opp som en konstant. Dessuten blir vi syke og gamle. Det er noe vi ikke kan se bort ifra.

Så hvorfor motiverer vi for endring når vi burde

motivere for aksept? En hundre prosent overgivelse til alt vi omgår oss med. Slik er det. Perfekt.

Legg vekk et hvert jag etter noe du ikke har foran deg. Vær fullstendig her. Visste du at fremtiden kun er til for at du skal nyte den her og nå? Den eksisterer ikke ennå. Neste øyeblikk kan du dø. Derfor tenker vi altfor positivt om fremtiden sånn at den smaker godt nå. Tro det beste, selv om det lett kan føre til lengsel om fremtiden. Men det finnes noe enda bedre enn en god fremtiden. Det er å ikke behøve den overhodet. (den kommer uansett)

Det er det samme med fortiden. Behold gode minner, sier vi. Vi er avhengig av gode minner. De er viktig for vår selvfølelse. De kan styrke et menneske, men de kan også felle et menneske. Sett at noe galt skjer. Det beste er å være sterk nok uten minner; uten å behøve fortid.

Da mener jeg ikke å innføre guppy-hukommelse og tenke som et gresstrå. Jeg mener bare å legge mindre vekt på skrøpelige konstruksjoner.

Ikke alltid, jeg er ikke tullete, men ofte. Gjør det. Det sies at om et menneske kan være fullstendig i nuet bare et øyeblikk av livet, kan det dø tilfredstilt. Det er jo derfor vi går videre, ikke sant? Fordi vi ikke er tilfredstilt, vi vil ha mer. Sett at vi bare et øyeblikk var fullstendig tilfredstilt, hvilken grunn var det for å gå videre? Hvis det var intet mer å oppnå? Da kunne vi ligge ned på gresset og dø vel vitende om at vi hadde fått alt i livet. Vi kunne til og med være tilfredse med å dø. Synes du jeg har sagt for mye? Vi skal alle dø. Vil du dø i angst eller i lykke?

Det høres negativt ut å snakke om å akseptere og omfavne døden. Men sannheten er at noen bruker opp livet på angst for å dø. Hva om vi brukte livet på å leve, så må døden gjøre som den selv vil? Min glede er uavhengig av den for jeg har akseptert døden som min egen. Jeg er ikke bekymret. Ved å ta den til meg, blir jeg fri fra dens grep.

Hvis jeg aksepterer alt som det er, omfavner alt i livet mitt som meg selv, blir jeg fri.Slutt

22 tom børge mener

Konfliktenmellom Petter Northugog skiforbundet kan få katastrofale følger både for skisporten generelt, men også for fremtidens løpere. det må komme til en løsning før begge parter ødelegger hverandre og etterlater en ødemark av elendighet.

Hva er det som gjør merkevaren Petter Northug jr. så uendelig mer attraktiv for sponsorer enn sine kolleger i skisporet? Nettopp det faktum at ingen av de andre på skilandslaget er som han. Northug er i en klasse for seg, når det kommer til karisma, showmanship og generell interesse. For enn så mye som svenskene liker å kritisere Northug, så er samtlige enige om det ubenektelige faktum: Langrenn er ikke det samme uten den rappkjefta trønderen fra Mosvika.

Så hva blir det neste for Northug nå? Skiforbundet har begynt å bygge opp sin fjåsete barrikade for å stå på sitt i sponsorkrigen, og media står klar på sidelinjen for å fråtse i detaljene. Hva mener så denne sjelsfrende av Northug? Mitt råd til Northug vil være å gruse NSF gjennom det som måtte være av rettsinstanser, så de lærer seg litt god gammeldags

Tom Børge mener...folkeskikk. Dette koker ned til essensen i det hele. Hadde Northug kommet fra en annen plass i landet, så ville ikke det vært så mye styr, for da ville ikke Northug vært Northug heller. Janteloven, kjære lesere. Det er styringsformen for det meste av organisert idrett i Norge. Blir du for god individuelt, så kan du banne på at noen kommer til å prøve med en eller annen geitebukkplan ut av ingenting. Bare for den enkle grunn at de ikke liker at noen er bedre og faktisk er så ærlig at de sier det offentlig.

Northug er verdens beste skiløper og er etter VM i Falun også historisk, så da bør man da kunne behandle mannen med den respekten han fortjener. Coop-avtalen står som en skygge over den framtidige fortsettelsen for Northug i skilandslaget. Det er bekymringsverdig at NSF faktisk ikke har et regelverk på plass som gjør det mulig for utøvere å ha egne sponsorer, selv om disse sponsorene da vil være konkurrenter av NSF sine offisielle sponsorer. Northug kan ikke klandres for at resten av skilandslaget er som en gjeng gamle gubber, med en så sterk gråfarge at de hadde passet bedre på svart/hvitt-tv enn i nåtiden. Ta et hint, gutter! Dere er kjedelige.

I media er det kommet fram at NSF vil stå på sine krav. Samtidig som Northug har sagt at han vil fortsette avtalen med Coop. Noen må bøye av, og min mening er at det er NSF som bør bøye seg. Det

kan derimot bli vanskelig, da semi-kommunistiske jantelov-organisasjoner som NSF uhyre sjeldent klarer å se utover sin egen navlelo. Det trengs et oppgjør med måten norsk idrett organiserer seg på, og man kan like godt la jantelovens argeste fiender ta det første slaget, nemlig trøndere.

Et eventuelt utfall av et slag mellom NSF og Northug kan resultere i en løsning lik den som kom etter Bosman-dommen. Det kan hjelpe framtidige stjerner med å sikre seg et betydelig bedre økonomisk grunnlag gjennom egne sponsorer, som er utenom landslagets egne. En modell lik den fotballspillere har kunnet vært interessant å se på. Der kan et lag ha utstyrsavtale med Adidas, mens spilleren selv kan ha avtale om sko med Nike. Samme premiss som i Northug-saken der landslaget har Spar som sponsor, mens Northug har egen avtale med Coop. Så det er egentlig en ganske enkel løsning på problemet. Se til hvordan fotballen gjør det og sy om systemet til å passe for skisporten.

Det høres ut som en god løsning for alle parter, men jeg frykter det ikke vil bli behandlet som et forslag i det hele tatt. Rett og slett på grunn av hva jeg nevnte tidligere: De innsyra semi-kommunistiske fjompene i NSF som tror de sitter med all makt til å kjøre Komintern over norsk idrett som de selv måtte ønske. Ta dere i akt, små kamerater! En trønder nærmer seg. Og han vil gjøre ende på deres diktatur.

TEKST: Tom bØrgE | FoTo: piA lEHTinEn

APRIL 2015 unikum nr 3 23

i 2015 gjenåpnet KSi squash på Trollhallen på gimlekollen. i denne anledningen pratet unikum med aktivitetslederen Thu Cu, sosiologistudent ved universitetet i Agder.Vifikkogsåopplevesportenihøyttempo. Etter en varm velkomst og en kort innledningavreglene,fikkviopplevdenveldig intens og morsom idrett som vi kan på det sterkeste anbefale for de som vil prøve noe nytt.

hvordAn stArtet ksi squAsh oPP?Squash har vært tidligere i KSI, med ett år fravær før det ble gjenopptatt nå på årsmøtet i februar. Det første som måtte gjøres var å gjenopprette avtalen vi tidligere hadde med IK Gimletroll angående bruk av Trollhallen på Gimlekollen. Da dette var gjort, ble det kjøpt inn utstyr. Alt gikk egentlig fint og kjempefort, og første trening var 11. mars fra kl 20 til 22.

kAn du si litt om sPorten?Squash en et veldig høytempo sport som gjør at du blir veldig fort varm, og du beveger deg hele tiden. For min del tar jeg det som en liten kondistrening. En får opp pulsen, svetter, og får løpt veldig mye. Så det er en utrolig god trening som er veldig god variasjon fra styrketrening. Man spiller to på banen mot hverandre. Men på treningene er det satt opp til max 6 personer, grunnet begrenset kapasitet i hallen som bare har to baner å spille på.

Sammenlignet med badminton så er racketen mye mer solid. Ballen er liten, rund og sort, som ikke spretter mye. Målet med spillet er å slå ballen inntil veggen innenfor de røde markeringene. Så fort den treffer bakken, vil farten dempes og det kan være vanskeligere å få tak i den. Det finnes forskjellig type baller. Nybegynnere og mindre erfarne spillere finnes det baller med blå, hvite og røde prikker. KSI Squash spiller med rød prikk som har litt mer sprett og gir oss bedre tid til å nå ballen, ellers er ball med gul prikk mer vanlig.

hvA må en student gjøre For å være med?For å være med må en melde seg inn i KSI. Det kan du gjøre

gjennom ksisport.no eller ved å vise interesse med å melde seg opp til treninger. Det vil være en medlemsavgift for å være med i KSI Squash på 100 kroner per skoleår. Denne avgiften betaler man etter at man har vært på trening 3 ganger, og prøvd ut sporten for å se om det er noe man ønsker å fortsette med.

Treningsklær som brukes her er helt vanlig. På grunn av hallen og gulvet må vi ha sko som ikke legger sorte streker. Dette er det eneste kravet til hallen. Racketer og baller har vi til utlån, og det er bare å komme og spille når du ser det er ledige plasser igjen.

hvis noen ønsker å være med og ikke vet noe om squAsh, hvA kAn en gjøre?Jeg kommer til å være her på hver trening fremover og være ansiktet til KSI Squash. Når jeg legger merke til at det er nye folk, og de trenger en liten innføring i reglene, tar jeg det fortløpende med de det gjelder før en begynner. Reglen er å slå ballen mot veggen innenfor de røde oppmerkingene på veggen. Når det kommer til poeng telling, spiller man til 11 poeng. Dersom man ikke rekker å slå ballen før den spretter to ganger i gulvet, får motstanderen poeng. Dette er en lavterskelsport, så hvis en ikke har noe erfaring, skal ikke dette være noe problem. Man velger selv med den man spiller med om dere skal telle poeng eller bare slå etter ballen. I starten kan det å slå etter ballen være det mest optimale for å bli kjent med rackerten og spillets gang.

Påmelding?Påmelding til squash kan gjøres gjennom Facebook sin side KSI Squash. Det blir lagt ut påmelding i begynnelsen av uken før trening med antall plasser og evt beskjeder. Grunnet begrenset med plasser blir det litt ”første mann til mølla”. Hvis det er noe man lurer på, er det bare å ta kontakt på melding i gruppen så svarer jeg ganske fort.

For å ta en liten oppsummering, så er det viktig å presisere at dette er en lavterskel sport, og at du ikke må være redd for å komme og bli med på treningen, selv om du ikke har spilt før. Det eneste kravet for at du kan bli med, er at du ikke har sko som legger merker.

For å ta buss hit, tar du nummer 22 som går nokså ofte. Busstoppet ligger like ved veien. Hallen ligger i Bergtorasvei 64.

TEKST: glEnn HAuSlAnd

K S I S Q U A S H

- En ny opplevelse

24 håndbAll

Strømsgodset har mistet klassespillere i Kwarasey og Ødegaard, og erstattet de med Pettersen og Moen. Samtidig har Keita forlatt klubben uten at det har blitt hentet inn noen til å erstate han. Det legger mer press på Kastrati for å prestere. I forsvaret har de også mistet rutinen til Storbæk, samt at Nuhu er borte. Valsvik vil bli satt på prøve for å tette hullet etter de to. Strømsgodset holder seg i toppen men tapet av sentrale spillere gjør at de repeterer 4.plassen fra ifjor.

strømsgodset 4

Noen vil kanskje stusse over denne plasseringen men det går ikke på at Molde har blitt dårligere, lagene på første og andre har bare blitt bedre. Det har vært en utbytting av spillere i troppen og summa sumarum så går troppen i null i forhold til fjoråret. Dette gjør at Molde faller til 3.plass i en meget jevn konkuranse mellom de tre øverste lagene i tippeligaen per nå, og det reelle utfallet av årets tippeliga vil stå mellom disse tre.

molde 3

Etter en meget god sesong i fjor har Odd holdt laget så og si inntakt. Hansen gikk til RBK, men Rossbach som er Norges største keepertalent siden Erik Thorstvedt er klar til å ta over så tapet vil ikke merkes nevneverdig. Offensivt så har de fått inn en rutinert herremann i Ocean som kan gi de en ekstra dimensjon i angrepet. Fagermo er en meget god trener som får det meste ut av guttene sine og kollektivt er Odd meget sterke, til og med sterkere enn Molde som har spiller for spiller bedre individuelle ferdigheter. Odd vil gå opp en plass fra fjoråret og ta sølvet i årets tippeliga.

odd 2

Ventetiden er over. Tippeligaen er tilbake etter en vinter i dvale. over hele landet skal poeng fordeles på humpete gressmatter og grønn gummi. unikums sportsredaksjon har tippet utfallet av årets sesong.

Kåre ``Bruttern`` Ingebrigsten har satt sammen ett meget godt lag for årets sesong, og den offensive eksplosjonen i oppkjøringen lover godt for alle som liker offensiv fotball. RBK har hentet inn Hansen fra Odd, samtidig som Nielsen har kommet fra Danmark. Begge har storspillt i oppkjøringen og vist at de er klare for å bidra til ett nytt trøndersk gull. Samlet så står RBK for den gamle kollektive styrken som laget hadde på 90-tallet. Dette satt sammen med bedre individuelle ferdigheter spiller for spiller gjør at RBK havner på førsteplass. Med en frisk stall så ryker det av dette RBK laget og det er sportredaksjonens mening at gullet i år går til RBK

1rosenborg

Viking

Vålerenga

Haugesund

Aalesund

Bodø/Glimt

Sarpsborg

Lillestrøm

Tromsø

Sandefjord

Start

Stabæk

Mjølndalen

Strømsgodset

Molde

Odd

Rosenborg

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

4

3

2

1

tippEligaEn

MARS 2015 unikum nr 2 25

Viking havnet midt i ingenmannsland i fjor og er klare for å ta tilbake sin plass i toppsjiktet i norsk fotball. Laget har ikke mistet noen av de sentrale spillerne fra ifjor, men kunne godt ha hentet tilbake Landu Landu fra Tromsø da det ville vært en forsterkning. Vis troppen holder seg skadefri i løpet av sesongen så er en 5.plass meget sannsynlig.

Viking 5

Vålerenga har mistet fjorårets toppskårer i tippeligaen og erstatet han med Deshorn Brown fra MLS i USA. Ikke akkurat likeverdig erstater men det gjenstår å se hvordan han takler overgangen til norsk fotball. Reka har handlet inn noen forsterkninger for sesongen i Tollås Nation, og lykketrollet Daniel Braaten, men det er langt fra nok til å sende VIF inn i medaljekampen.

Vålerenga 6

Haugesund gikk i den klassiske medalje-fella forrige sesong og ting gikk til helvete. I år har laget fått ett nytt fokus med å revansjere den pinlige plasseringen fra fjoråret, og med innhentelsen av Mark Dempsey så er dette meget gjennomførbart. Haugesund besitter ett par meget gode spillere men har først og fremst sin styrke i sitt kollektive spill. Dette vil føre de tilbake til en respektabel 7.plass

Haugesund 7

Aalesund faller en plass fra fjorårets 7.plass grunnet tapet av sentrale spillere i laget. Ulvestad dro til premier league og det er ikke hentet inn en adekvat erstatter. Men flere av kjernen i laget er der enda og derfor vil ikke fallet bli værre enn en plassering. Aalesund er ett par klassespillere unna å kjempe om medalje så fremtiden ser lys ut om de skulle klare å få hentet inn disse.

aalesund 8 bodø/glimt 9

Sarpsborg 08 hadde sin beste sesong i fjor med en 8.plass i tippeligaen. Trenerskiftet har også ført til en endring i spillestil og den mer kyniske tilnærmingen til trener Geir Bakke, vil også føre til at de faller på tabbelen men holder seg over den værste nedrykksgjørma. Ingen tydelige forsterkninger før sesongen sementerer også fallet til 10.plass.

sarpsborg 10

Lillestrøm hadde en meget god sesong i fjor men har i år kniven på strupen. Økonomiske problemer har gjort at de starter med minuspoeng, og de har i tilegg mistet sine to mestskårende spillere fra fjoråret. Sentralt er Anderson skadeutsatt og dinosauren Kippe kan kantre når som helst. Stallen består for det meste av unggutter som må prestere optimalt for at Lillestrøm skal overleve denne sesongen.

lillestrøm 11

Tromsø har ett godt lag som har flere rutinerte spillere med erfaring fra tippeligaen. Med Steinar Nilsen tilbake ved roret så håper Tromsø å gjenreise byens stolthet og igjen bli best i nord. Det må nok vente ett år da det ikke er hentet inn forsterkninger som markant øker lagets styrke. Men Alfheim kan være ett massivt fort og derfor kommer Tromsø så langt opp på tabbelen.

tromsø 12

Sandefjord gruste alt av motstand i 1.divisjon i fjor og de er det laget som kan overaske alle i år ved å overleve i årets tippeliga. Bohinens 3 manns forsvar har ikke fungert helt i oppkjøringen, men laget generelt er satt sammen for å kunne ta steget opp ett nivå. Lars Bohinen er også det mest spennende trener aspektet i årets tippeliga og er i stand til å virkeliggjøre denne overaskelsen.

sandefjord 13

Start har på papiret et godt nok lag til å holde seg i tippeligaen, men økonomi spøkelset lusker rundt på sør-arena. Salg kan være nødvendig for å få ting til å gå rundt og da lider det sportslige. Spennende talent i Ajer som kan overaske i årets tippeliga. Mjelde synger kanskje på siste verset snart.

start 14

Stabæk har mistet alt for mange spillere fra i fjor uten å ha hentet inn fortsterkninger til å kunne beholde plassen i tippeligaen. En ren spiss i troppen holder ikke en hel sesong, uansett hvor god treneren måtte være. Men Stabæk kan gjøre dette tipset til skamme da Bob Bradley er en av de 3 beste trenerne i tippeligaen.

stabæk 15

Mjøndalen overasket alle ved å sende Bergens stolthet ned i addeco-dassen i fjor, men det kreves mer for å klare å holde seg i tippeligaen. En litt tynn stall med ett par spennende individer holder ikke til å redde plassen, selv om de uten tvil kommer til å kjempe med nebb og klør for å overleve.

mjølndalen 16

Bodø/Glimt har mistet toppscoreren sin fra fjoråret men har hentet inn en spennende spiller i Danny Cruz. Det som også hjelper på er at Badou fortsatt er i klubben og har nå fått ett år med erfaring fra tippeligaen noe som vil gjøre han enda bedre enn han var i fjor. Dette Bodø/Glimt laget er mer enn godt nok til å holde seg i tippeligaen vis de får beholde Badou og de sentrale spillerne ut sesongen.

TEKST: Tom bØrgE bElSAAS | bildEr: inVEnTlAyouT.Com

26 hollyWood And Women

Trello er tilgjengelig som nettapplikasjon på trello.com gjennom de fleste moderne nettlesere. Man kan også laste den ned som lokal app til iOS, Android, Kindle Fire og Windows 8. Den gjør det lett å holde styr på ting som skal ordnes og gjøres. Det man gjør for å planlegge et stort eller lite prosjekt er å opprette et “board” (tavle) og opprette oppgavelister på det. På de ulike listene kan du opprette oppgavekort med tekst som du raskt kan flytte eller kopiere listene imellom med den velkjente og lettvinne dra-og-slipp-metoden. Et praktisk eksempel er å flytte oppgavekortet om å skrive artikkel for Unikum fra «Todo» til «Under behandling» når man starter med tekstskrivingen. Ved fullføring flytter undertegnede kortet til «Fullført». Det er til og med mulig å flytte en hel liste til et annet board.

På hvert kort kan man legge til sjekkliste for å lett kontrollere hvor mange deloppgaver innenfor oppgaven på kortet som er fullført. Hvert kort kan merkes med fargekode og/eller klistremerke med stilig logo, slik at oppgaven blir lettere å kjenne igjen og mer inspirerende å se på enn med bare tekst. Det er også mulig å laste opp bilder eller andre filvedlegg til hvert oppgavekort.

For hvert oppgavekort kan du bestemme en tidsfrist. Ved å ha appen installert på smarttelefon eller nettbrett vil du få påminning når fristen nærmer seg og når den er passert, slik at oppgaven ikke blir glemt. Du får da en pop-up-melding på mobil og en mail. Dette har reddet en av de undertegnede flere ganger gjennom studietida. Appen har de samme mulighetene som du får via nettsiden, slik at du kan legge til nye oppgaver på farten.

betAling

Gratisversjonen av Trello fungerer flott hvis du stort sett bare skriver tekst og laster opp små vedleggsfiler. Ikke-betalende brukere kan laste opp til sammen 10 megabyte med bilder, dokumenter og andre filer. Med premium-medlems-kapet Trello Gold kan du laste opp 250 megabyte. I tillegg følger det med flere klistremerker for kortene og bakgrunner for tavlene enn de få som følger med i

gratisutgaven. Gold koster 5 amerikanske dollar i måneden eller 45 dollar i året. Du kan få en gratis Gold-måned for hver venn man klarer å verve til Trello, men maks tolv.

gruPPeArbeid

Også når det kommer til organisering av gruppearbeid og større prosjekter er denne appen hendig. Hvert board kan være privat, offentlig eller tilknyttet en avgrenset organisasjon. (Sistnevnte krever betaling.) Offentlige board er synlige for alle med nettilgang, men bare brukere av boardet kan redigere og gi andre redigeringstilgang. Du kan tildele ulike oppgavekort til bestemte medlemmer for å vite hvem som skal gjøre hva. For hvert board og hvert kort har Trello en lett tilgjengelig aktivitetslogg, der du kan se hvem som har gjort hvilke endringer. I mobil-appen kan du få varsel om endringer som andre gjør i delte board på direkten.

Hvis du og vennene dine ønsker å gå sammen om å bruke Trello i planlegging og organisering av gruppearbeid, kan Trello Business Class være et godt alternativ. For dette organisasjonsabonnementet må man betale 3,75 doller per bruker per måned hvis man betaler årlig. Alle organisasjonsmedlemmene får da Gold-konto. Administrator-medlemmer kan da se alle boarda, både dem som er synlige for alle medlemmer og dem som er private for enkeltmedlemmer, og bestemmer hvem som kan opprette og redigere board. Vedkommende kan også gi folk utenfra lesetilgang, noe som passer bra for prosjektveiledere eller kunder.

vår dom

Vi velger å gi appen toppkarakteren A på bakgrunn av det enkle og intuitive designet. Samtidig er den veldig rask og responsiv. Trello briljerer med hjelp til å holde orden på oppgaver. Du får det meste du trenger gratis, og prisen dersom du ønsker deg flere funksjoner, er også overkommelig.

Få kontroll på hverdagen med

TEKST: oddVAr TEngESdAl og TArgEir ATTESTog | bildEr: TArgEir ATTESTog

Har du noen gang vært i en situasjon der du drukner i oppgaver og ting du skal få ordnet? Manglet det struktur i arbeidet i studiegruppen?

Har det vært usikkert HveM soM skulle ta ansvar for Hvilke oppgaver?

Har du vært ærlig nok Med deg selv, Har du nok en eller flere ganger opplevd dette. da Har jeg en gladnyHet: trello kan Hjelpe deg.

APRIL 2015 unikum nr 3 27

Få kontroll på hverdagen med

TEKST: oddVAr TEngESdAl og TArgEir ATTESTog | bildEr: TArgEir ATTESTog

Har du noen gang vært i en situasjon der du drukner i oppgaver og ting du skal få ordnet? Manglet det struktur i arbeidet i studiegruppen?

Har det vært usikkert HveM soM skulle ta ansvar for Hvilke oppgaver?

Har du vært ærlig nok Med deg selv, Har du nok en eller flere ganger opplevd dette. da Har jeg en gladnyHet: trello kan Hjelpe deg.

ekseMpel på bruk av trello: artikkelskriving for unikuM

1. opprett listene ”to do”, ”under behandling” og ”ferdig”. legg til oppgaver i ”to do”.

3. Når en av oppgavene begynnes på, flytt den fra ”To do” til ”Under behandling”.

5. det er også mulig med sjekkliste med deloppgaver på hvert oppgavekort. gå inn på oppgaven og opprett liste, slik det er gjort her.

7. Merk av for hver gang en seksjon er ferdig. her er det fire igjen. 8. . En av fem seksjoner ferdigskrevet, som man kan se på kortet ”Skriv artikkel” på boardet.

6. legger til deloppgaver i sjekklisten

4. Her er alt utenom korrekturlesing under behandling. Når en oppgave er ferdig kan den flyttes over til ”Ferdig”, slik som research.

2. Korrekturlesing er viktig. Vi legger derfor den oppgaven til slik.

28 På FornAvn med

20Jeg synes det var fint å være tjue. Jeg hadde ikke en særlig bra ungdomstid. Jeg var mye syk. Da jeg ble tjue falt ting litt mer på plass. Jeg prøvde å studere litt, men fant ut at jeg ikke var så flink til det. Så det ble jobb på meg. Jeg fikk jobb i studentbarnehagen Hokus Pokus. Der jobbet jeg i åtte år, trivdes veldig godt, men måtte slutte på grunn av en ny runde med sykdom. Denne gangen ble jeg heldigvis raskere frisk. Etter det fikk jeg omskolering og begynte å studere. Mye nytt skjedde i tjueårene, det likte jeg. Jeg traff mannen i mitt liv som 23-åring, året etter giftet vi oss. Litt sånn kjapt. Jeg har alltid sagt at jeg aldri skal gifte meg eller få barn. Men man kan jo endre mening. Om å gifte seg, da. Jeg har ikke endret mening om å få barn, det har jeg ikke lyst på. Og vi er fremdeles gift femten år senere, så det er fint. Det er ikke noe spesiell grunn til at jeg ikke har lyst på barn, jeg har bare aldri hatt det. Men det vil ikke si at jeg ikke er glad i barn. Jeg har et godt forhold til mine nieser og nevøer, liker å være sammen med barn og har et ganske godt barnetekke. Jeg har bare aldri hatt et ønske om egne barn. Mannen min var enig i det, så det har aldri vært noen stor diskusjon, det var mer “jaja, så gjør vi ikke det da”. Selv om tjueårene var fine, er jeg glad det er en periode som er forbi. Jeg liker veldig godt å bli eldre, bli mer trygg på meg selv, stå for de beslutningene jeg tar og å være fornøyd med det. Jeg føler at livet blir bedre og bedre.

FrAmtidenJeg liker å bli eldre. Jeg liker ikke alle de fysiske endringene, men det gjør kanskje ikke så veldig mange. Jeg tenker at jeg fremdeles har mange muligheter. Jeg kan endre kurs hvis jeg vil og jeg kan gjøre nye ting. Så jeg synes egentlig det bare er fint å bli eldre. Om ti år.. Herregud, da er jeg femti. Vet du hva, jeg har ingen spesielle mål og drømmer for framtiden. Jeg håper å være frisk og rask, og å ha god økonomi sånn at jeg får reist mye. For det er mange steder jeg har lyst å reise til, jeg har en lang liste med steder. Hawaii har jeg alltid hatt lyst til å reise til, av en eller annen grunn. Det er sånn midt ute i ingenting, det virker spennende. New York, ja, egentlig rundt i hele USA. Og jeg har lyst til å dra til Canada.. Til Chile, Sør-Amerika, Asia. Ja, egentlig hele verden. Overalt. Men jeg har ingen store framtidsdrømmer, jeg er nok ikke en drømmende person, det er jeg ikke. Jeg liker livet mitt veldig godt som det er nå. Hvis jeg kan ha det sånn om ti år, da er jeg ganske heldig.

lykkeJeg tenker at lykke er noe vi higer litt for mye etter. At vi, meg selv inkludert, ikke alltid er like flinke til å sette pris på det man har. Vi skal alltid ha mer. Gresset er alltid grønnere på den andre siden. For meg er lykke de små, men viktige tingene i livet. Å ha det godt med mannen min, at resten av familien min har det bra og at alle er friske og raske, det er lykke for meg. Det har vært mye sykdom i familien, så et år hvor ingen er syke, det hadde vært fint. De små tingene, det er lykke for meg. Og jeg tror nok det er derfor jeg er litt sånn, jeg er veldig glad om våren. Våryr. Jeg blir kjempelykkelig av å se feiebilen, av årets første krokus, og av ei svimmel humle som suser forbi. Nå har jeg nettopp

oppdaget at skjærene i treet rett utenfor soveromsvinduet mitt er i gang med å bygge ut reiret fra i fjor. Det er sånne ting som gjør meg glad – å se at livet går videre, at det er en ny tid. Jeg liker våren, jeg liker høsten. Når ting er det samme over lang tid så blir det litt kjedelig – jeg liker at ting endres. Å stå og lage mat gjør meg lykkelig. Da kobler jeg helt ut, er i ett med det jeg gjør. Å lage mat. Og å høre på lydbok. Gjerne i den kombinasjonen. Liker å bla i kokebøker – prøver å finne nye ting jeg ikke har laget før. Da lages alt fra bunnen av. Jeg deler interessen med mannen min, så det er mye matlaging i huset. Vi kan bruke en hel søndag på å lage en rett. Nå koker han faktisk oksekraft mens jeg sitter her. Når jeg må konsentrere meg veldig om maten, når det er ordentlig utfordrende, foretrekker jeg å høre på musikk. Om ikke, går det i lydbøker. En av de siste jeg hørte er Stoner av John Williams. Den kan jeg virkelig anbefale.

sorgJeg har følt på sorg og opplevd at sorg har mange faser og kommer i mange former. Det finnes ingen riktig måte å sørge på. Min far døde for snart fem år siden etter langvarig sykdom. På slutten var han sengeliggende og svært dårlig, han ble til slutt sendt hjem fra lindrende enhet, for å få dø hjemme, rett og slett. Det var forferdelig. Først kom den sorgen hvor jeg gikk og ventet på at han skulle dø. Når kommer telefonen fra mamma? Han døde med den nærmeste familien rundt seg, min mor, mine tre søsken og meg selv. Da han endelig døde, opplevde jeg det som en vond lettelse. Endelig fikk han slippe etter så mye sykdom og smerte. Det var vondt å se sorgen til de andre søsknene mine og min mor, samtidig som jeg hadde min egen sorg, Vi sørget på svært forskjellige måter. Sånn er det bare, det finnes ingen riktig måte å sørge på. Det er vanskelig å forholde seg til andres sorg. Man klarer aldri sette seg inn i andres situasjon, og det er vanskelig å finne noe vettugt å si. Men man trenger ikke si så mye egentlig, bare være der. Da jeg først ringte til min beste venninne etter min far døde, bare gråt jeg. Jeg kan ikke huske at hun sa noe, hun bare var der på andre siden av røret. Det var nok for meg.

ensomhetDa jeg var syk følte jeg meg veldig ensom. Jeg følte meg veldig låst til situasjonen. Og å være alene om tankene sine, ikke føle at du kan dele de med noen eller har noen å dele de med - det er en forferdelig vond opplevelse. Min ensomhet var kanskje også litt selvvalgt? Jeg var mye inn og ut av sykehuset, hadde mange operasjoner, mye smerter og brukte i perioder mye smertestillende, noe som gjorde at jeg ikke var helt på nett. De sosiale antennene ble litt borte, så jeg valgte å være alene. Ble litt innadvendt. Det krevde mye av meg å være sammen med folk. Og jeg hadde jo ikke så mye å dele, jeg hadde bare vært syk. Det var ikke noe spennende som hadde skjedd meg. Samtidig lærte jeg å sette pris på mitt eget selskap. Jeg har blitt flinkere til å underholde meg selv og til å finne på ting på egenhånd. Men det var ikke en god følelse å kjenne seg helt alene. Jeg følte meg veldig fortapt. Man må ha blikket litt oppe for andre folk altså, se andre mennesker, det er viktig.

På fornavn med

JannikeTEKST: Siri FunnEmArK | FoTo: dESirEE n. SKAllE

jeg blir kjempelykkelig av å se feiebilen, av årets første krokus, og av ei svimmel humle som suser forbi. nå har jeg nettopp oppdaget at skjærene i treet rett utenfor soveromsvinduet mitt er i gang med å bygge ut reiret fra i fjor. det er sånne ting som gjør meg glad – å se at livet går videre, at det er en ny tid

MARS 2015 unikum nr 3 29

eksAmenstidJeg flyttet hjemmefra og begynte å studere til sosionom i Trondheim rett etter videregående. Men jeg var ikke så god på å studere og jeg savnet nok de der hjemme, så jeg flyttet hjem. Der holdt jeg på med noe norsk og ex.phil og ex.fac, men jeg fikk det ikke helt til. Det var litt mye frihet og ansvar for egen læring, jeg klarte ikke helt å kombinere det. Jeg begynte å studere igjen da jeg var tredve. Da fungerte det bedre. Jeg har aldri hatt eksamensnerver, der er jeg heldig. For jeg så at mange andre gruet seg til presentasjoner og framlegg, som ikke fikk sove før eksamen og synes det var helt pyton. Mens jeg var helt rolig. Det var jo intenst selvfølgelig, jeg måtte jo lese og pugge og alt det der. Men det var alltid rent og ryddig hjemme hos meg i eksamenstiden, jeg koblet veldig fort ut. Satt og leste om didaktiske relasjonsmodeller, så bare “neeei, det var da veldig skitne vinduer? Kanskje jeg heller får ta de da”. Men det er jo noe med det at man bearbeider stoffet selv om man holder på med andre ting, jeg var vel i en sånn modus. Jeg liker nok bedre å skrive oppgaver enn å pugge og pugge til skoleeksamen. Det er ikke der jeg får vist hva jeg er god for. Mitt beste råd er å finne noen å lese sammen med, en du har god kjemi med. Gå gjennom pensum. Snakk om det, lag tankekart. Lag egne forklaringer på definisjoner og begreper, sånn at du eier det, ikke sitter og siterer tekstboka. Det er også viktig å ta seg pauser, gjøre andre ting. Ta seg en tur ut, gå på kino, gjøre andre ting. Ikke bare les, les, les.

engAsjementDet er kanskje litt kjedelig, men matlaging og matoppskrifter engasjerer meg. Å finne nye oppskrifter som ser litt vanskelige ut.. det gjør meg glad. Jeg tror jeg har mer enn hundre kokebøker. Og de fleste brukes flittig. Jeg noterer i kokebøkene om jeg synes der er for mye eller for lite av noe, for søtt eller for salt. Det er mye egne notater i dem. Og jeg synes det er helt fint at man søler i en kokebok, den

skal se litt brukt ut. Jeg blir alltid glad for å få nye kokebøker. Kan aldri få nok. Jeg fikk Trines matblogg kokebok til jul og den er faktisk kjempefin. Mange fine fiskeoppskrifter - jeg er glad i fisk. Og selvfølgelig dessert. Det er vanskelig å velge en dessert, men hjemmelaget karamellpudding er fantastisk godt. Jeg har en mann som er kjempeflink til å lage mat og veldig flink på desserter. Nei,bare det er søtt og litt sjokolade så er jeg fornøyd egentlig. I tillegg til mat er jeg opptatt av miljøet og miljøvern. Jeg er ikke en organisert miljøverner, men heller en som sørger for å gjøre det jeg kan gjøre for miljøet. Jeg blir dritirritert på folk som ikke gidder å sortere søpla si. For jeg tenker at det er det minste man kan gjøre. De små tingene som å sortere og å bruke huet littegranne som forbruker, være litt bevisst. Det synes jeg er viktig.

sørlAndetJeg er født her. Født og oppvokst i Kristiansand. Jeg har egentlig alltid likt byen veldig godt, akkurat lite og stort nok. Familien min bor her. Og jeg har liksom aldri hatt noen utforskertrang, jeg prøvde å flytte som 19-åring, det gikk jo kjempedårlig. Jeg synes det er fint å bo her. Det er deilig med våren og sommeren. Og kort vei til alt mulig. Kort vei til havet, kort vei til heia, kort vei til utlandet. Egentlig et veldig fint sted å vokse opp. Jeg liker naturen veldig godt. Ut i havet, opp i heia. Det er korte avstander til alt mulig. Og klimaet, sommeren her er helt super. Jeg bor på Grim i Kristiansand. Der er det en kjempefin park, Ravnedalen, der er det helt nydelig. Dit synes jeg man bør ta seg turen hvis man først er i Kristiansand. Og om man kommer med barn må man selvfølgelig dra til Dyreparken – det er kjempefint. Og skjærgården. Jeg er ikke så glad i båtlivet selv, jeg har ikke akkurat vokst opp i båt. Men, det er jo fint. Det er konserter og festivaler og det er alltid noe som skjer, hele tiden.

På fornavn med

Jannike

Jannike Kittelsen. Gift på femtende året, hus og to katter. Fra Grim i Kristiansand. Jobber som rådgiver på Servicetorget, nettopp startet i et vikariat i kommunikasjonsavdelingen på universitetet. Bachelor i Folkehelsearbeid fra UIA

30 intervju

Et par timer før konserten tok vi turen til Kick for å intervjue bandet. Der ble vi svært hyggelig tatt i mot av Jan Kenneth Transeth, bookingsansvarlig i selskapet “Dirty old Town”, som videre introduserte oss til bandet. Tilstede under intervjuet var Øyvind Skar (synther), Marte Eberson (synther), Trond Bersu (trommer) og Kristoffer Lo (gitar, peruksjon og flugabone).

hvorFor heter dere highAsAkite?Marte: Vi hørte på Elton John – Rocket Man, «High as a Kite» ble nevnt i sangen. Vi syntes at det var veldig fint og slå derfor alt sammen til et navn. Det har forresten ingenting med dop å gjøre, det driver vi absolutt ikke med.Trond: Det har med drager å gjøre.

hvor Får dere insPirAsjon FrA? Øystein: Klassisk jazz.. eksperimentell musikk..Kristoffer: Vi har veldig ulik musikksmak og hører på masse forskjellig. Det er blandingen av alt alle tar med seg som får musikken vår til å bli slik den er.Marte: Ja, det er jeg enig i. Masse alternativ musikk.

drømmePlAssen å oPPtre?Øystein: Hawaii, Peru og Machu Picchu hadde vært kule steder å opptre.Marte: «Badeland i Bø», haha, neida. Men Helt seriøst, så kunne jeg godt tenkt meg å spille i Brasil foran flere tusener.

drømmeArtisten å oPPtre med:Marte: Bon Iver eller Sigur Ros. Trond: Åh faen, så kjedelig svar. Du nevner alltid de samme. Finn på noe nytt da! Vær kreativ!Øystein: Bjørk da? Trond: Bjørk!!Marte: Ja! Bjørk hadde vært skikkelig kult. Vi er alle enige om Bjørk.Kristofer: Ingen andre. Vi liker ikke noen andre. Kun Bjørk! Bare Bjørk!

hvA hAndler deres PoPulære Album «silent treAtment» om?Kristoffer: Vår album handler om krigen og diskus-jonene som er i hjemmet og ting som ikke kommer ut. Marte: “Krigen bak låste dører” og det Kristoffer sa.

hvA er deres livsmotto? tiPs/budskAP til stu-dentene ved uiA?Marte: åå så gøy.Trond: Fullfør skolen!Marte: Stol på deg selv og dine egne valg. Folk kommer alltid til å stille spørsmål til det du holder på med. Ikke gi opp.Trond: NEI, du kan da ikke stole på egne valg.. tenk hvor mange dårlige valg en har tatt. Jeg sier, aldri stol på egne valg. Haha. Kristoffer: Hvis du tror på en ting og brenner for en ting, så gjør det ordentlig og gå hundre prosent inn i det. Ikke gi opp den greia.Øystein: Ja, vær villig til å ofre masse.

kleineste/morsommeste turnehistorie?Marte: Både de morsomste og kleineste tingene oppstår når vi snakker engelsk. Vi prøver å oversette dirkete fra norske til engelsk, og enkelte ganger går det så kjapt at det fort blir misforståelser.Kristoffer: Trond sa på Australsk radio: «I slept with the manager and the sound guy», selvom de bare delte rom.Øystein: Så har vi HBO Sør Amerika. Vi fikk i

De heldige med konsertbilletter på fredag 20. mars fikk et smak av paradis da HighasaKite opptrådte på Kick Nattklubb og Scene i Kristiansand. Unikum tok turen ned og fikk i tillegg til å nyte konserten både intervju med

bandet og publikum.

“ dette er den beste norske konserten jeg har vært på! ”

TEKST: nAVid KArimi |FoTo: AdriEn guiTTon, prESSE

APRIL 2015 unikum nr 3 31

oppdrag om å lage et «turnedagbok», også sa jeg på tv at jeg hadde laget et «Turndiaria».Marte: JA, det var sånn du sa det: «I am responsible for the turndiaria». Haha!Kristoffer: Det er bare artig da. En annen gang ble Ingrid spurt: «How was the show?», også skulle hun si: «Ja det var innafor», så sa hun: «Yes, it was inside», Haha*Hele bandet ler.

hvilke studieretning, om dere en dAg skulle begynne å studere (utenom musikk såklArt)?Marte: Da ville jeg valgt Kriminologi. Synes det er veldig gøy!Kristoffer: Journalistikk!Trond: Pilot.Øystein: Marinebiologi kanskje.* Bandmedlemmene bryter ut i latter av Øyesteins svar.Marte: Det er kjempespennende det da!Trond: Studere korallrev og greier.Øystein: Ja bare korallrev.. mastergrad i korallrev.

hvilke Følelser ønsker dere At Publikum skAl sitte med etter konserten?Marte: Jeg vil at de skal gå ut og si: «SHIT, dette her var skikkelig bra!».Øystein: Kanskje at de har glemt tiden.Kristoffer: Er enig! Jeg håper at de blir oppslukt av hele greia og glemmer hvor fort tiden har gått.

En time før konserten møter vi Vip Sjefen – Per Christian som forteller oss følgende:“I kveld er det fullt hus her på Kick, dette blir kanon bra, vi gleder oss alle sammen til å se dem spille. Deres musikk passer alle, noe som er stilig. Jeg er kjempefornøyd akkurat nå!”

Roar Skotte som også driver med musikk forteller at han har vært på to HighasaKite konserter tidligere.“De er sykt deilige å høre på. Man hører ikke forskjell på dem når de spiller, uansett hvor de spiller. De mister rett og slett ikke sjel. Favorittlåten min er «Dark Wather».”

Litt over ti går bandet på. Det hele starter med en langvarig buldrende lyd som minner om scener fra thrillere jeg har sett gjennom oppveksten, rett før noe uhyggelig skal skje. Første låten blir «to assign properties» etterfulgt av «frikjent».Konserten og publikums stemning går bare en vei - oppover!

Halveis i konserten kommer en bekjent til meg smilende og roper ut noe jeg kan si meg svært enig i: “dette er den beste norske konserten jeg har vært på”.

Både alkoholinntaket, hendene og mobilene er oppe for fullt på slutten. Konserten avsluttes med bandets populæreste låter, «Lover where do you live» og «Since last wensday». Disse låtene får også de aller beste responsene fra publikum, mange synger med, og blir truffet av Ingrids nydelige stemme.

konsertanmeldelse og bandintervju

hIghasakIte

32 kreAtiv skriving

Letter to an exTEKST: EdiTH AlExAndrA ErdöS | FoTo: gAiA AlAri (bASEd on AngEliCA pHoTogrApy pHoToS)

Carpe diem. He said to me. Live. Seize the day. As one might say. But personally, I’m actually pretty fond of them nights… Shadow over shadow, you hide and you show, you see but you guess more… Well… actually… You never know. It’s true. I am reverting the natural flow of natural things and it shows a little. Around my eyes. The most.

A masterpiece under the moonlight but who am I in the morning? You ask. (I smile). Who stays long enough to know?

Carpe diem? Carpe whatever makes your bells ring! I said to him, my voice filled with feelings I can’t really name right now. An invitation to detachment more than one to enjoy-ment, that’s what it was. I felt like a dog sent around the neighborhood just when he started feeling the backyard as his own… You son of a *!#%! Territory. Should I fight for it? Show my teeth? Bite? Kill? Should I carpe diem? My nights were already enough. Enough is enough.

I gathered myself quite nicely, I must admit. I’m not the type of person to live on her knees for too long. “You’re such a sweetheart” are the words that came out of my mouth. No shouting, no cursing, no regrets. I felt a smile flooding my face and all the spaces between us. A hug and a kiss goodbye and even God would have been weeping up in his room. But no. I turned my back at him and started walking.

I took the time to look back. Straight into his eyes. I smiled. I was the one.

Bli med å skriv du også: kreativskriving@outlook.com

APRIL 2015 unikum nr 3 33

TEKST: EdiTH AlExAndrA ErdöS | FoTo: gAiA AlAri (bASEd on AngEliCA pHoTogrApy pHoToS)

34 rett tro

* Dette er en satiretekst og skal kun behandles deretter.

APRIL 2015 unikum nr 3 35

rett tro

TEKST: KEn joHAnnES og mArTin moSES | FoTo: KriSTiAn TySE nygård

om reklame og media *

Kjære Rett Tro (Jesus-fjoller)Jeg blir så lei av å få kristen propaganda trykt ned i halsen. Jeg har

reservert meg mot uadressert reklame, men det er tydeligvis ikke mulig å reservere seg mot menighetsblader og annet snikende religions jåleri. Hvorfor får

religiøse mennesker trampe på mine sekulære verdier, og hvorfor får de spesialbehandling av norsk lov og

samfunn? Mvh. Therese

mArtin moses svArer:Kjære hedning. Det har seg slik at vi i Norge lever i et samfunn basert på Kristen moral og tro. Jeg tror jeg vet hvilken bokgave som medførte denne reaksjonen, og vi [red: Rett Tro] skal nok en gang tjene for å belyse stillingens egentlige posisjon. Du har nemlig satt ting på hodet.

Du svarer meg i skrift. Hvorfor er det slik at vi alle må kunne lese og skrive her i Norge? Jo, det ligger i innførselen av allmenn konfirmasjon fra rundt 1736, altså i Luthers ånd, å kunne redegjøre for den gode bok. Å kunne lese og lete i historiske tekster for kunnskap. Å kunne forstå guds godhet, og hans gaver skjenket til mennesket. Dette kunnskapspros-jektet. Denne demokratiske gaven. Disse allmenne verdier. Det er dette du gjør angrep på, når du håner Jesus Kristus.

Før kristendommens tid var slaveriet vanlig. Fra den tidligste nedskrevne historie, i den tid da pyramidene ble bygget, den tid da jødene led som slaver i oldtidens Egypt-- gjennom det babylonske fangenskap, og like inn i romertiden-- slaveriet florerte i hele verden. ”Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under

slaveåket igjen”(Gal 5:1) . Og Se! Fra øyeblikket kristendommen gjør sin inntreden frigjøres folket fra sine verdslige tøyler. Vi får en bedre verden.

Vår egen historie burde du kjenne. Vikingene holdt treller og friller, men med Kvitekrist blir også vår bit av verden sivilisert.

ken johAnnes svArer:Dette viser medias angrep på Kristne verdier. Ateister får spre sin vulgære vranglære nærmest uforstyrret. Tenk på slike standhaftige falsum som Dawkins evolusjonsTEORI. Enhver med et fnugg av forstand ser jo selvmotsigelsen en slik posisjon. Alt er materie hevder ateisten. Men om en skulle vente aldri så lenge, så ville ikke en kalkulator bli om til en ipad. Eller om melka, blir glemt i kjøleskapet, så er det ikke slik at jeg finner noe annet der inne over tid, feks appelsinjuice eller makrell i tomat. Og dette læres bort i skolevesenet!

Stakkars Job måtte stri med et vanskelig liv, men han og kom frem til sannheten: “Men hvem kan belære Gud, han som dømmer de høyeste?” (Job 21:22) Det virkelig intuitivt og klart at Gud er det høyeste,

Den veldige, det opprinnelige. Fordi noe kan ikke oppstå fra ingenting. Til og med vitenskapen er enig. De termodynamiske regler viser at alt tynnes ut, alle system går i oppløsning-- så hvor kom dette første opprinnelige fra? Du trenger ikke tro meg, tro Albert Einstein: “When the solution is simple, God is answering.”

mArtin moses svArer:I “Levende Tro” deler mennesker sine Gudsopp-levelser. Hvorfor hater ateister de kristne? Jeg tror det handler om medias tøylesløse seksualisering og voldsforherligelse. Vi har glemt Jesu ord!

Hva har så ateisme gitt samfunnet, bortsett fra hysterisk splittelse, homofili og hat? Sannheten er å se i deres handling-- så nei, jeg kan heller ikke nevne en eneste god ting!

Hør ikke på ateisten, han som vil ta fra deg kunnskap, likestilling og rettigheter. Lytt til Jesus, som ga oss demokrati, språk, og frelse – han lærte oss hvordan vi skulle elske alle folkeslag, og i dette er det utvetydig godhet.

36 skjebnens kontor

SkjebnenS kontor

TEKST: olE HåVArd SElAnd | illuSTrASjon: olA polAnSKA

På venteværelset til Skjebnens kontor sitter en mann alene og venter på sin avtale angående en viss Søren Brådleif. Det er Glede som venter. Han er tidlig ute, for Glede er som regel tidlig ute. Glede blar i sine papirer og ser at Søren Brådleif er en ung mann fra bygda som tar sin utdannelse på universitet, men kan ikke helt forstå hvorfor han er innkalt til Skjebnen allerede. Søren er jo ung og har lang tid igjen før Skjebnen innhenter ham.

Men Glede er jo selvsagt glad for å komme og være til hjelp, han er også glad for å vente litt. Det er da også et pent venterom med pene møbler. Diskreet men kraftfullt design, og Glede kjente gleden bygge seg opp og han trakk inn fulle lunger med frisk luft fra rommet. Den unge mannen må ha truffet den rette tidlig, tenker Glede. Han smilte fra øre til øre og tok til å danse rundt i rommet etter innbilt musikk i hans glade ører. Glede løftet hendene mot taket og skulle til å rope høyt ut da han kjente en kald hånd på skuilderen og stoppet dansen. Det var Jante.

«Hvem tror du at du er?» sa Jante hardt, unødvendig hardt syntes Glede, men han var selvsagt glad for å se Jante og ville gi ham en klem, men Jante dro seg litt vekk. Akkurat da kom Sjenanse inn i rommet og kikket fortumlet rundt. «Hva gjør du her?» spurte Jante. Sjenanse bare drog på det og forklarte stotrende at han bare gikk tilfeldigvis forbi. Det var da Løgn dukket opp. Glede løp bort og kysset ham på kinnet. «Det der var søtt av deg, Glede.» sa løgn alvorlig. Jante bare ristet skuffet på hodet. Sjenanse gikk og gjemte seg på toalettet da Skjebnen åpnet døren til kontoret sitt.

«Det ser ut til at vi må begynne nå» sa Skjebnen og viste med en håndgest at mennene skulle komme inn på kontoret hans. «Selv om ikke alle er her, kan vi begynne. La bare dørene stå åpne, så kommer alle etterhvert». De strømmet inn på kontoret, og Glede ville sette seg i den stolen som stod fremst, men måtte ta stol nummer to fordi Iver allerede hadde okkupert den første. Deretter kom flere og flere. Glede, Iver, Jante, Sjenanse, Måtehold, Spenning, Sinne, Anger, Lykke, Skepsis, Tvil, Resolusjon, Latter og mange mange flere. Skjebnens kontor er stort.

«Gud har ringt» sa Skjebnen. «Som vanlig får vi ingen forklaring på hva han tenker, han har bare bedt meg om å holde møte. Vi har en case på gang. Søren Brådleif, en 21 år gammel student på UiA, har sett med begjær på en jente som ser ut til å være noenlunde riktig for ham. Amor har fått beskjed og undersøker muligheter for treff, men jeg må snakke med dere først, og deretter ringer jeg Amor og forteller ham hva vi har bestemt. Ok? Er Begjær tilstede her? Har noen sett Begjær i dag? Begjær gjemmer seg alltid.»

Skjebnen strakk på halsen og forsøkte å se gjennom folkemengden for å få øye på Begjær. Samvittighet strakk en lang finger inn i ryggen på Plikt og kikket mot Sjenanse. Plikt forstod og snudde seg mot Skjebnen. «Begjær gjemmer seg bak Sjenanse» sa Plikt. «Hva er det Begjær egentlig er redd for?» sa Jante. «Tenk hvis noen fikk vite hvem Begjær er» sa Skam fort. Skjebnen dro Begjær ut på gulvet foran de andre, og selv om Begjær ville gjemme seg igjen så fort han kunne, ble han berolighet av hvor glad Glede ble for å se ham. Dessuten fikk Begjær øye på både Håp og Nytelse.

«Altså» sa Begjær. «Jeg er bare helt vill etter stramme bukser over jenterumper, og en dag i vrimlehallen da jeg bedømte passerende kvinner etter klær nedentil, klær oventil, hår, ansikt, form og totalinntrykk, som jeg så regner sammen til en totalsum, fikk jeg øye på det beste kompromisset mellom Skjønnhet, frekkhet og oppnåelighet. Jeg vil ha henne. Rasjonalitet har alt vurdert det. Han sier det ser greit ut. Ikke sant?» Begjær snudde seg mot Rasjonalitet som nikket og sa «Ut fra den innformasjonen vi sitter inne med, er det greit.»

«Da må vi ta initiativ» sa Skjebnen. «Ellers blir det ikke noe.» «Frykt og Tvil holder meg tilbake» nærmest ropte Initiativ bakfra. «Hun har sikkert kjæreste» sa Tvil forsvarende. «Jeg kunne jo bare spørre» sa Håp og utløste et skred av kommentarer fra alle. Lyden av stemmer ble til en summing gjennom rommet. Skjebnen bare lente seg bak mot skrivebordet og ventet. Det var alltid slik at det tok litt diskusjon før alle partene hadde fått snakket ut. Det er alltid unødvendig å haste seg. Dette var bare begynnelsen på en lang rekke møter i en ung manns

APRIL 2015 unikum nr 3 37

selvtenkende liv. Tidligere var avgjørelser i større grad blitt tatt hånd om via foreldre og systemer. Nå hadde Søren Brådleif sin fulle skjebne i sine egne hender. Skjebnen tok et overblikk i lokalet.

Begjær hadde hånden alt nede i buksene, mens Skam forsøkte å stå foran. Optimisme mente at Søren var så god kjæreste som noen, og Stolthet nikket alvorlig og erkjennende. Jante ville vite mer om henne for å vite om hun var god nok, mens Frykt argumenterte for at det kunne gå helt galt, men ble avskåret av Håp som ikke var så enig i det. Håp pekte bort på Nytelse og Lykke som stod avventende ved vinduet sammen med Frustrasjon og Anger, men de to sistnevnte hadde lite å fortelle om saken. Først da det ble klart at Frykt vant over Håp i en avgjørende håndbaksavgjørelse, hevet Frustrasjon stemmen.

«Det skal jo ikke være sånn at man ikke prøver seg» sa Frustrasjon. «Så frustrerende! Dette er du ansvarlig for!» Frustrasjon pekte på Jante som glodde stivt tilbake. «Kunne vi ikke finne en mindre vakker jente?» sa Måtehold. «Det var lurt» sa Desperasjon. «Er ikke det teit?» sa Stolthet, «Hvis det er henne han vil ha, så skal han gå etter henne.» De kikket olmt på hverandre. Desperasjon og Stolthet likte hverandre ikke. «Vi finner noen jenter som er fulle og søkende og desperate, eventuelt er jeg ensom resten av livet.» sa Mindreverdskompleks.

Akkurat da kom Depresjon inn. Han hadde blitt forsinket av bussen.

I mellomtiden hadde Håp, Begjær, Nytelse og Stolthet alliert seg med Modighet og Flørt. Etter en liten drøftelse ble også Glede med, og da overbeviste de også Initiativ. Da Smilte Skjebnen for første gang siden møtet startet. Han strakk armen ut og grep telefonen, nikket som takk til alle de fremmøtte og slo nummeret til Amor. «Abonnenten har slått av telefonen eller befinner seg i et område uten dekn....» Frykt, Tvil og Sjokk løp frem.

«Amor er logget på Facebook» sa Håp og stirret inn i smarttelefonen. Alles hoder falt fremover og stirret inn i hver sin smarttelefon. «Der legger du inn aksjer hos alle» sa Skepsis lavt. «Logg deg på, Skjebnen» sa Håp. «Så sender jeg deg Amors facebooknavn» (For du trodde vel ikke at Amor kaller seg Amor på facebook? Det ville vært teit.) «Jeg har funnet ham» sa Skjebnen. Han smilte for andre gang mens han chattet med Amor.

I vrimlehallen satt Søren Brådleif og drakk av sin miljøfiendtlige kaffekopp av papp og ventet på forelesning. De lange øynene hans så henne med en gang da hun kom inn synsfeltet hans. Han reiste seg modig opp og gikk mot henne. Han kunne føle Skjebnen smile til ham.

38 nordlys

TEKST: olA polAnSKA | FoTo: olA polAnSKA & KArol jAnAS

Aurora borealis, also known as the northern lights, is one of the most beautiful natural phenomenon that can be observed on Earth. The northern lights display high in the sky and are mostly seen in the higher latitudes around the polar circle. They appear as a mesmerising swirl and stripes of otherworldly colors. This visual effect is caused by solar winds interacting with the Earth’s atmosphere. After my successful trip to see the northern lights, i’d like to share some useful tips with you.

Where?Northern parts of Norway are a perfect place to hunt for Auroras. I highly recommend heading deep into the Arctic Circle (66°33′45.7″N ). Cities like Tromsø, Alta or Bodø are great jump off points.

When?The northern lights appear in the darkest of a winter’s night. The best spectacle has been noted in late September and early April, between the hours of 10 pm and 2 am. April is just around the corner by the way, and if you don’t have plans for early spring, I strongly recommend packing your warmest clothes and heading north.

hoW?To see auroras you should get out of the urban area, where there’ll be less light pollution around. The northern lights occur above the magnetic pole, so the best spots to observe them are outlooks that have a clear view to the North. Sitting on hilltops is a good idea, but you can also get lucky sitting on a beach that faces

north. Our adventure involved hunting for spots using traditional maps, local recommendations and the website for trekking in Norway http://ut.no/.

Other considerations to take into account are the moon phases. The best view of the lights are seen when the sky is at its darkest, so avoiding brightly lit moon nights is recommended. We found The Moon Connection website to be very handy in search of a moon-less night: http://www.moonconnection.com/moon_phases_calendar.phtml.

Of course, a sky full of clouds wouldn’t help with the view, so make sure to check the latest weather forecast! We used the very accurate forecast from: http://www.yr.no/. Some careful planning around the moon and weather will ensure a great view.

Now that we have the basics covered, let’s move on to the lights themselves. The northern lights can vary in their brilliance and spectacle depending on how much aurora activity occurs. The auroral scale rates activity from 0 - 9, with a higher number indicating greater activity and hence a better show. We found that activity rated above 2 was worth a view. There are two websites which we found helpful in following current and upcoming auroral activity include:- Geophysical Institute, University of Alaska: http://www.gi.alaska.edu/AuroraForecast/Europe/ - this site provides hourly predictions and current activity as well as few days forecast.- Space weather prediction center: http://www.swpc.noaa.gov/products/3-day-forecast. this site provides a 3 day forecast, and we can find 30 minute activity forecasts here: http://www.swpc.noaa.gov/products/30-minute-aurora-forecast.To make sure you have the best resource on hand, we recommend two mobile apps: “Norway Lights” and “Auroral forecast”, both are available on Android and iOS.

DreamS Come True

- with a bit of luck

APRIL 2015 unikum nr 3 39

our triPAurora borealis has always been on my bucket list. When the opportunity to move to Norway with my boyfriend came up, I made it a priority that we would adventure up north in seek of the lights. We began our journey by taking a train to the most northern city on the coast possible to reach by this transport: Bodø.

Before setting off in the last weekend of February we eagerly checked the weather forecast and auroral activity several times a day. Unfortunately the weather forecast cast what looked like an ever lasting cloudy sky. Undeterred, although with somewhat lower expectations, we left in the middle of the night on Friday, with a few short stops visiting Oslo and Trondheim. A thirty hour journey later, we found ourselves in Bodø railway station on a crisp Saturday morning. We checked in at our hostel, and after a quick shower and a much needed nap, we went out to see the city.

Bodø is a quite small city, and is quite easily experienced on foot. We visited the city centre, the pier and the new library by the water, with its modern architectural flair. After we came back to our hostel room we started browsing through all the important websites listed above. We found out that the only chance to see aurora during our stay was that night. Aurora activity was said to be at a 4 out of 9, and there was hope for a few cloudless hours during the night. Our heads and hearts filled with a delight and excitement, and we went to bed trying to catch what sleep we could manage in preparation.

After a couple of hours of rest, we sprung to action as soon as the sun relented to the night. We went down to the pier, where we sat for around an hour and a half. There, we met two Korean travellers, also staying at our hostel, who gave up on seeing the lights after several attempts of their own. Discouraged but still determined, we went back to our room. After another two hour restless attempt at sleep we made a plan, as the clock struck midnight.

Our backpack was filled with sleeping bags, blankets, tea and snacks. We filled

ourselves with some food to keep our energy reserves up. Then, after suiting up in all the clothes we had on us, we set out into the cold night. Our destination was a beach outside of the city, recommended by a local. On our way we caught a faint glimmer of something in the sky.

Two stripes of light stretched in the sky. Could it be? It had to be! We quickly turned to the coast and found the darkest place on the rocks. The sky was already ablaze. The light was moving around, swirling brightly, with vibrantly pulsing in different colours. Fifteen minutes later, the show was coming to an end, and both of us awestruck with the heavenly show, and a great sense of happiness. We managed to see Ursa Major and the Polar Star just above our heads, as green and purple light streaks shot in the background. As we thought it couldn’t get any better, a meteor with a fiery tail swooshed through the canvas of light and colour.

By then, the aurora deteriorated in activity. We quickly snapped a few photographs to commemorate our trip, and what we saw. After another two hours, and the lights slowly diminishing, clouds started reappearing in the sky. Frozen to the bone, but ecstatic, we went back to our room for a well deserved rest.

Upon waking up the next day, and after a hearty breakfast, we made a trip to a viewpoint on a nearby mountain. The view was breathtaking, with Lofoten Islands shimmering in the distance. With a big smile, we now knew that we could safely take the plane back to Kristiansand the next day. At the hostel we meet our Koreans neighbors they been there week and a half waiting for auroras. Although they missed previous night’s show, we left them with some words of encouragement and hope. It was spectacular.