Tiltak for å sikre at flere elever fullfører og består på restaurant og matfag.

*Hva er viktig å legge til grunn før vi kommer frem til konkrete tiltak.*Lærerens rolle.*Generelle tiltak.*Oppfølging av enkelt elever.* Elever tatt ut av ordinær undervisning.*Oppsummering* Grunnmuren

Hva skjer?- En katt spiser fisk.- Det gjør også en delfin.- Det er fint å kunne svømme fort for å fange fisk.- Da lar vi katten svømme om kapp med delfinen hver dag!

- Da katten takler dette dårlig lar vi han svømme enda mer. (tilpassa, tilrettelagt opplæring)- Har du prøvd å bade en katt?

Hva er viktig?• Behandle elever som subjekter ikke objekter.

• Bygge opp en likeverdig relasjon.

• Ingen ting er så urettferdig som å behandle elevene likt.

• Elevene skal vise hva de kan. De skal ikke ”tas” for det de ikke kan.

• Motiveres gjennom mestring.

• Gi de tilbud om en praktisk utdannelse

• Realistiske læringsarenaer.

•Lærere som mestrer balansegangen mellom pedagog, omsorgarbeider og sosialarbeiderrollen

Hvorfor har vi frafall?• Fordi mange i videregående skoler ikke vil ha de utagerende elevene.

• Fordi yrkesfaglige utdanninger må ha realistiske budsjetter.

• Fordi ansatte prioriteres foran elever.

• Fordi skolen mangler lærere med relevant fag / svennebrev.

• Fordi elevene må gjennomgå fag de ikke finner relevante i sitt valg av yrke.

•Husk, det finnes ikke vanskelige elever!•Bare elever som har det vanskelig!

Hvor begynner du?Mål: null frafall• •Virkemidler:

frafallsprosedyrer, bedre kvaliteten på hele utdanningsløpet, tilpasset opplæring, omsorg, tett på, finne startstreken til den enkelte, vurdere sosiale forhold.

• Relasjonskompetanse.

• Alle vet at du ikke kan kjøpe kjærlighet.

• Du kan betale noen til å ta seg av ungdom men du kan ikke betale noen for å bry seg!

Hva skjer nå?• Der noe gjøres får man raskt resultater.

• Lettest når foreldre er ressurssterke. Tidsbruk til dokumentasjon, vurderinger osv gjør at det å følge noen tett er arbeidskrevende.

• Er bekymret for at de som faller utenfor arbeidslivet vil forsette å gjøre det. ( ca 25 % av de som dropper ut kommer seg ikke ut i jobb)

Lærerens rolleVi ønsker lærere som:Ser hver enkelt elev som unik og verdifull ut ifra sine forutsetninger – har enkelteleven i fokus Er engasjert og opptatt av hver enkelt individLegger til rette for ulike læringsstrategier med fokus på læringsutbytteTar ansvar for å skape gode relasjoner preget av anerkjennelseLegger til rette for gode mestringsopplevelser – se potensiale i hvert enkelt menneskeTar ansvar for å skape engasjement og nysgjerrighet Har en forståelse for at elever er på ulike ståsteder i livet – vil elevene vel….Anerkjenner, respekterer, bekrefter og forstår hver enkelt elev Legger til rette for gode mestringsopplevelserTar i bruk ulike læringsstrategier med forståelse om at hver enkelt elev lærer på ulike måter – kan stille spørsmålstegn ved den tradisjonelle formidlingspedagogikken – vektlegger ”learning by doing ” ( deltagelse .. praksis … ) = ( læringssyn knyttet opp de ulike sansene ) Har forståelse for at elever lærer på ulike måter – formelle og uformelle læringssituasjonerEr opptatt av elevenes styrke / mestring fremfor svakheter / manglerLek, glede og humor i hverdagen……….Felles mål:Knytte teori til praksis, slik at en skaper forståelse for at teorien blir anvendt i yrkespraksis……….. / Unngå at eleven slutter ”drop out ”Å gi elevene det beste utdanningstilbudetEn utdanning som er tilpasset den virkelighet og det arbeidsliv som venter elevene etter endt skolegang Lærer må:- Har solid fagkunnskap ifht. det han/hun ønsker å formidle ( Fagkompetanse )Har evne til å skape gode relasjoner med hver enkelt elev ( relasjonskompetanse )Har evne til å lede klassen slik at det skapes et godt læringsmiljøDvs. et læringssyn som er preget av at elever lærer av hverandre og av lærer i både formelle og uformelle læringssituasjoner…..Lærer som motivator, inspirator, veileder men først og fremst medmenneske……

Generelle tiltak•Mer relevant praksis•God yrkesveiledning•Skape entusiasme gjennom spennende aktiviteter i og utenfor skolen•Åpen på målsettingen om å skape den beste skolen i landet•Elev evaluering av alle ansatte på avdelingen•Registrere alle former for avvik og gjøre noe med dem•Rettferdig forskjellsbehandling av elever•Lytte, være tilgjengelig når vi oppfatter en elev som søkende•Tett samarbeid med næringslivet•Være like opptatt av det sosiale som det faglige•Fokusere på muligheter ikke begrensninger•Holde elevene på skolen, og mest mulig i fellesskapet•Stille klare krav med utgangspunkt i at alle er subjekt

Individuelle tiltakElevsamtaler kan føre til handlingAvvik registreres og fører til konsekvenser.

 

Kartlegging Handling Avtaler Oppfølging Ansvarlig

Samtale Elevsamtale kontaktlærer

faglærer

Ved behov Ved behov Kontaktlærerfaglærer

Samtale Elev tar kontakt

Ved behov Ved behov Den eleven har tatt

kontakt med

Registrert avvikende oppførsel

Diskuterer og iverksetter

tiltak

Ved behov Ved behov Avgjøres på team møtet

Gjentagendeavvik

Kartlegge sosiale forhold

Ekstern hjelp eller skriftlig

avtale

Avdeling og eller eksterne

Den eleven har mest tillit

til

Brudd på avtale

Kartlegge hva eleven føler 

som konsekvens

Skriftlig avtale med 

klare konsekvenser

Eleven må selv 

rapportere i henhold til avtale

Teamleder og den eleven har tillit til

Elever tatt ut av ordinær undervisningHar med stort hell gjort dette ved flere anledninger. Bruker det først og fremst der eleven er utrygg. Uten unntak har eleven fått mer, eller bare praksis.

Dette kan skje i eller utenfor skolen. Kantinen har vært brukt ved flere anledninger. Da har vi en elev sammen med to voksne. Eller noen elever sammen med to voksne.

Eleven kan ha blitt hentet tilbake til skolen etter en større fraværsperiode.Ved å være stasjonær i trygge omgivelser og kunne føle mestring gjennom å takle enkle oppgaver, ser vi at de rakt kan gis større utfordringer der de er eller føres tilbake til ordinær undervisning.

Vi har mange elever uten tillit til skolesystemet. Dårlig selvbilde og godt utviklede evner til virkelighetsflukt preger disse. Omsorg og det å kunne skape en likeverdig relasjon er nøkkelen for å kunne tilrettelegge for tillit og mestring.

Har til gode å møte en ungdom som ikke ønsker seg et godt liv!

OppsummeringNår vi i etterkant ser på de tiltak og den handling som har skapt resultatene ved restaurant og matfag på Nannestad vgs er det ikke oppsiktvekkende. Det vises til lignende resultater i blant annet storingsmelding 16 og 44.

Utfordringen er ikke kunnskap om hva som virker, men hvordan endre og organisere arbeidet innenfor eksisterende skolekultur.

På mange måter er det litt uforståelig at skolen skal vektlegge elever som subjekter men læreren skal være en maskin som takler alle relasjoner like godt, være god på alle de oppgavene som de blir tildelt.

Likhetstanken må utfordres, det må være rom for mer lagspill hvor det ikke er klare grenser mellom dine og mine oppgaver. Kontaktlærer ”eier” ikke elever.Empati er stor grad medfødt og kan ikke læres ved etterutdanning.

Oppgaver og struktur på en avdeling må avgjøres på grunnlag av personlige egenskaper til ansatte.

Grunnmur / realistisk læringsarenaSitat fra Yrkenes pedagogikk, Liv MjeldeForholdet mellom den akademiske udanningens abstrakte verden, uberørt av den praktiske verdens realiteter, og yrkesutdanningen, med sine røtter i praktisk arbeid, men ikke knyttet til vitenskapens lovmessigheter som underbygger det praktiske, er et klassisk tema både i kunnskapssosiologi og i utdanningspolitikk.

Spørsmålet om videre integrering av yrkesfag og allmennfag står nå frem som et politisk spørsmål, ikke nødvendigvis fordi det er teoretisk avklaring om forholdet mellom disse to undervisningstradisjoner, men heller som en anerkjennelse av at den teknologiske utvikling radikalt har forandret innhold og organisering av arbeid. Dette gjør det nødvendig å integrere de forskjellige elementene i utdanningsprosessen.

Dette er ikke nye problemstillinger:” learning by doing” er en av måtene pedagogene har prøvd å løse motsetningene i det tjuende århundre skolesystem på.. I USA la John Dewey grunnlaget for reformbevegelsen på dette grunnlaget slik Celestin Freinet gjorde med sine trykkerier i Frankrike og Georg Kerschteiner med sine ”Lehrwerkstatte” i tyskland. Alle tre hadde forskjellige vitenskapelige utgangspunkt så vel som forskjellige målsettinger med sin reformvirksomhet, men verkstedlæring er sentral i deres tenkning om hvordan utdanning bør organiseres. .