Tilsynsrapport elevenes lærlingsutbytte Gol vgs

Fylkesmannen- , iBuskerud

EndehgTILSYNSRAPPO RT

Tilsyn med skolens arbeid medelevens utbytte av opplaeringen

Buskerud fylkeskommune —Gol vidaregåande skule

Innholdsfortegnelse

1. Innledning ....................................................................................................... .. 3

2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune —Gol vidaregåande skule ..................... .. 3

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler .............................................. .. 3

2.2 Tema for tilsynet ......................................................................................... .. 3

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ................................................................... ..4

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ................................................................ .. 5

3.1 Rettslige krav ............................................................................................. .. 5

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ....................................................................... .. 6

3.3 Fylkesmannens vurderinger .......................................................................... .. 8

3.4 Fylkesmannens konklusjon ......................................................................... .. 11

4. Underveisvurdering forå øke elevens læringsutbytte .......................................... .. 12

4.1 Rettslige krav ........................................................................................... ._12

4.2 Fylkesmannens undersøkelser ..................................................................... .. 13

4.3 Fylkesmannens vurderinger ........................................................................ .. 15


5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning..... 19

5.1 Rettslige krav ........................................................................................... .. 19




6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ................................................. .. 23

6.1 Rettslige krav ........................................................................................... .. 23




7. Avslutning av tilsynet ..................................................................................... .. 26

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ................................................................... .. 26

2

a

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet den 5.januar 2015 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytteav opplæringen ved Gol vidaregåande skule i Buskerud fylkeskommune.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte avopplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte avopplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasertvurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmaterielll knyttet til tilsynet,og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i

opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første Iedd. Fylkeskommunener derfor adressat for denne endelige tilsynsrapporten.

I foreløpig tilsynsrapport ble det gitt varsel om pålegg. På bakgrunn av fylkeskommunenstilbakemelding og innsendte dokumentasjon finner Fylkesmannen det sannsynliggjort atlovbruddene er rettet.

2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune - Gol vidaregåandeskule

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første Iedd, jf.kommuneloven kap. 10A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsynjf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler ermyndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

Ide tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnesdette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt imedhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenesutbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle

elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

o Skolens arbeid med opplæringen i fago Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytteo Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisningo Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

1http ://www.udir. no/Reqelverk/Tilsyn/ Tilsyn/Rettleiinqsmateriell-for-felles-nasionalt-tilSyn-2014-2017[

3

Tilsynet skal bidra til at fylkeskommunen som skoleeier sørger for at elevene:

ø får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

ø får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte avopplæringen

ø får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

ø blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke ertilfredsstillende

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sinemuligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Buskerud fylkeskommune ble åpnet gjennom brev 5. januar 2015.Fylkeskommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen medhjemmel i kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannen har i hovedsak valgt å gjennomføre tilsynet med vg2 i fagene matematikk,norsk og programfaget råvarer og produksjon. Fylkesmannen valgte i forbindelse medtilsynet med Gol vidaregåande skule å intervjue tre grupper elever, en gruppe for hvertfag.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og

opplysninger fra de gjennomførte intervjuene, se vedlegg.

4

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag

3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid medopplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift tilopplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etterLæreplanverket for Kunnskapsløftet (LKO6), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift tilopplæringsloven § 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger påkompetansemålenei Iaereplanenog bidrar til at disseblir nådd. Rektormå organisereskolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til må/ foropplæring, hva som blir vekt/agti vurdering av elevens kompetanse, og hva som ergrunnlaget for vurderingen.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedreopplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som ermålene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller henneskompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift tilopplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene ilæreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når lærerenvurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til foråoppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer ennat informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre atundervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i fagetog de individuelle opp/æringsmå/ene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag igrunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt perhovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene fåropplæring i alle kompetansemålene i faget/ på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet.Opplæringsloven § 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak frakompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skalda fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre atelevens opplæring dekker de individuelle målene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som fårspesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilkettidsintervall den gjelder for.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enke/tvedtaket når det gjelder innholdet iopplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06,

5

IOP—enskal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skalgjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder sålangt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringenavviker fra kompetansemålene i læreplanene i LKO6.

Før skolen/fylkeskommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPTutarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning ominnholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilkenopplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisningskal byggepå den sakkyndigevurderingen,og eventuelleavvik må begrunnes.Vedtaketom spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket omspesialundervisning.

IOP-en må ha egne må/ for opplæringen når den avviker fra LK06, og sko/en må ha enimplementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenhengmed den ordinære opp/æringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder forspesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5i opplæringsloven. Skolen skal leggevekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiskeinnenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene foropplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkeinneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i denordinærelæreplanen,må dette ogsåkommeklart frem i IOP~en.Det må ogsåkommeklart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (iklassen). Skolenmå ha en skriftlig fremgangsmåtesom angir hvordanspesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng /arbeidesammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaretfor å utvikle IOP-enog for å gjennomføreopplæringen.

3.2 Fylkesmannens undersøkelserOrganisasjonskartet per 1.august 2014 viser at skolen har fire avdelingsledere og enstudieleder. Dokumentet: «Velkomen til nytt skoleår 2014-2015» viser fordelingen avadministrasjonsressurs og oppgaver mellom rektor og avdelingslederne. I dette

dokumentetgår det ogsåfram hvilke oppgaversom hørermed til ledelseavfagseksjonen.

I intervju med ledergruppen kommer det fram at skolen bygger sin undervisning på

læreplananalyser i alle fag, og at muligheten for å bli trukket ut til eksamen gjør at allelærere følger læreplanen. En del av arbeidet med læreplananalyser har skjedd ifagnettverk skoleeier har initiert. Dette arbeidet ble omtalt som svært godt og nyttig.

Fordi læreplanene varierer i konkretiseringsgrad er det også forskjell på de dokumentenesom ble laget den gangen. I norsk mener ledergruppen at kompetansemålene er så

vanskeligå forstå at de må brytes nedfor at eleveneskal forstå de. Mensnår det gjeldermatematikk mener ledergruppa at kompetansemålene er mye mer konkret enn i de

andre fagene. De mener at lærebøkene som skolen bruker i matematikk er veldig gode.Kompetansemålene står i begynnelsen av kapittel og læringsmål er konkretisert nesten

på annenhver side. Det gjør det veldig oversiktlig for elevene.

6

På skolen ivaretas arbeidet med læreplaner gjennom seksjonsmøter, trinnmøter ogfagmøter (faglag). Seksjonsmøtene ledes av en av avdelingslederne. Fylkesmannen harfått skolensmøteplanfor skoleåret2014/2015. Denneplanenviser møtehyppighetogdelvis tema for klasselærerråd, kollegamøte, kontaktlærermøter og fagseksjonene. Kravtil innkallingog referat fremgår ogsåav det dokumentet.

Gjennom dokumentet: <<Kontaktlærers oppgaver og ansvar» mener skolens ledelse å hagitt tilstrekkelig informasjon om kontaktlærerens oppgaver når avdelingsleder i tilleggfølger opp frister på seksjonsmøtene.

Skolen har satt i gang en mentorordning for nyansatte lærere forå sikre at de også fårnødvendig informasjon om skolens rutiner og praksis.

Det er opprettet fagrom for alle fag på læringsplattformen itslearning. Fylkesmannen fikkse hvordan seksjon for filologi hadde bygd opp sitt fagrom. Læreplananalysen for norsker lagt inn i et skjema med to kolonner: hovedområder og kompetansemål, ogproblemstillinger til diskusjon. Den første kolonnen inneholder en forklaring tilkompetansemålene som det henvises til gjennom tallkoder. Kolonnen problemstillinger tildiskusjon er utfordringer som faglærer må ta stilling til ved planlegging avundervisningen. Denne læreplananalysen bygger på et arbeid på den enkelte skole. Golvidaregåande skule analyse for norskfaget består også av et skjema med to kolonner.Den første kompetansemål inneholder alle kompetansemålene mens kolonnenkonkretisering inneholder en forklaring/konkretisering. Ledergruppa sier at Golvidaregåande skule bruker fagnettverket sin læreplananalyse, oppdatert med eventuelleendringer i kompetansemål.Fylkesmannen har fått tilsendt flere av dokumentene som ligger i disse fagrommene.Deriblant VURDERING, ERNÆRING OG HELSE VG2 og VG2 Kokk og restaurantfag. Beggedokumentene inneholder konkretisering av kompetansemålene/kriterier for vurdering.

Avdelingslederne sørger for at alle fagseksjonene hvert år lager en terminplan(halvårsplan) til elevene med oversikt over alle heldagsprøver, 4- timers prøver og 2-timers prøver. Det gir best oversikt at denne lages for hvert utdanningsprogram.

Skolen har hatt vurdering som et av sine satsningsområder de sisteårene, og det er dettemaet det har skjedd størst utvikling på. Skolen har brukt eksterne forelesere på kursfor lærere. Evalueringsdagen for 2013 og 2014 hadde VFL som tema. Ledergruppa menerat lærerkollegiet nå tolker vurdering som vurdering for læring.

Ledergruppen mener at måten fagseksjonsarbeidet er organisert på sikrer at

kompetansemål, læringsmål og vurderingskriterier er kjent for elevene. Det er alltid engrundig gjennomgang hver høst. Lærebøker som er valgt har også kompetansemål med.Ledelsen uttrykte noe bekymring for at det kan bli litt mye prat om kompetansemål oglæreplan for elevene, særlig i starten av året.

Skolen har brukt mye tid til å utarbeide vurderingskriterier og lærerne har etter hvert fåtthøy kompetanse. Fylkesmannen har mottatt eksempler på elevbesvarelser medfaglærerkommentarer i fagene det føres tilsyn med.

Skolen utarbeider IOP for alle de elevene som har vedtak om spesialundervisning.Ansvaret for oppfølging av disse elevene ligger hos den ene avdelingslederen. I hennesportefølje ligger også direktekontakt med alle faglærere uavhengig hvilken fagseksjon de

7

tilhører. Denne avdelingslederen samarbeider også med PPT og foresatte før skoleåret

starter.

Malen for IOP er hentet fra BFK kvalitetssystem. Ledelsen har ikke fått noentilbakemeldingerpå hvordanden er å fylle ut, så de menerat det er valgt en form og etomfang som er overkommelig. Faglærere som har flere elever med IOP får tilført littekstra tid til å skrive disse.

Årsaken til at elevene har fått vedtak om spesialundervisning varierer veldig. Noen eleverskal ha Sluttvurdering etter ordinær læreplan, og trenger bare noe hjelp til å klare dette.Andre elever har helt egne kompetansemål. Det er som oftest faglærere i den klasseneleven tilhører som har spesialundervisningen derfor blir er det en selvfølge atspesialundervisningen blir sett i sammenheng med klassens ordinære opplæring.

I løpet av skoleåret er det samarbeidsmøter om eleven der innholdet i IOP vurderes ogkan justeres. Dette fremgår også av dokumentet «Framdriftsplan —spesialundervisning>>.

Ledergruppen mente på tilsynstidspunktet at skolen hadde en lovlig praksis på detteområdet selv om de manglet en skriftlig rutine.

Etter at Fylkesmannens tilsyn var avsluttet har Gol vidaregåande skule sendt inndokumentene:ø Rutinebeskrivelse for sikring av elevenes utbytte av opplæringen

ø Rutinebeskrivelse og årshjul for samarbeid om tilpassa opplæring ogspesialundervisning

ø Rutinebeskrivelse for særskilt språkopplæring av minoritetsspråklige og

morsmålsundervisningDessuten har Buskerud fylkeskommune sendt inn dokumentet:

ø Tilrettelegging og spesialundervisning ved overganger og gjennom året.

Fylkesmannen beskriver ikke innholdet i disse dokumentene her, men vil gjennomføre envurdering av dem under pkt 3.3.

3.3 Fylkesmannens vurderinger1)Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold tilkompetansemål i faget?Opplæringens innhold skal knyttes til kompetansemålene i faget. Rektor er ansvarlig forat undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i fag.

I intervjuene kom det fram at måten skolen er organisert på, med fire avdelingsledere og

fagseksjoner gjør at arbeidet med å sikre at opplæringen er knyttet tilkompetansemålene i fagene er fordelt på avdelingslederne og ivaretas gjennom

fagseksjonsarbeidet. Det kom fram i intervjuene at lojaliteten til læreplanen er sværthøy.

Fylkesmannen mener at rektor i tilstrekkelig grad sikrer at undervisningspersonaletknytter opplaeringens innhold til kompetansemål i faget.

2) Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til må/ foropplæringen hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget

for vurdering?

8

Elevene må vite hva de skal lære, det vil si kjenne til målene for opplæringen. For atvurderingen skal støtte elevens læring, må elevene vite hva læreren vektlegger. Det er

rektor som har ansvaret for at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjennemålet for opplæringen og grunnlaget for vurdering.

Gol vidaregåande skule bruker fellestid til å informere lærerne om hva de skal ha fokuspå i opplæringen.Etter Fylkesmannensvurdering er det å ha halvårsplaneneogfagsidene på itslearning er en god løsning som kan bidra til at elevenes rett til å kjennetil mål og vurdering for opplæringenblir ivaretatt. Spørsmåleter om dette ertilstrekkelig. På Gol vidaregåande skule er det ikke rektor som sikrer innholdet iopplæringen gjennom å lese/kontrollere at det som legges ut av mål og kjennetegn påmåloppnåelse er i samsvar med LKO6, men at oppgaven/ansvaret for dette er kollektivt iledergruppen og ivaretas gjennom arbeidet i fagseksjonene og det faglige samarbeidetmellom lærere.

De innsendte dokumentene og informasjon Fylkesmannen fikk i intervjuene synliggjordelikevel en ganskeulik praksismellomfagenebådenår det gjelder kvaliteten på detilbakemeldingene elevene får og hyppigheten av dem.

Fylkesmannens vurderte da foreløpig rapport ble skrevet at rektor/ledergruppen ikke itilstrekkelig grad sikret at undervisningspersonalet ivaretok elevenes rett til å kjenne tilmål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som ergrunnlaget for vurdering.

Den nye rutinen som skolen har laget: «Rutinebeskrivelse for sikring av elevens utbytteav opplæringen» inneholder en beskrivelse av hvilke plikter faglærere har når det gjelderelevens rett til kjenne mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering avkompetanse og hva som er grunnlag for vurdering. Fylkesmannen mener at om dennerutinen etterleves så kan man si at kravet er oppfylt.

3) Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene påhovedtrinnet/lndividuel/e opplæringsmål i IOP?Elevene har rett til opplæring i samsvar med læreplanverket for kunnskapsløftet. Detkonkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilkearbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. Likevel harrektor og lærere en plikt til å gjennomføre og tilrettelegge opplæringen i tråd medlæreplanen.

Som nevnt tidligere er lojaliteten til kompetansemålene i læreplanen høy. Fylkesmannenfikk et inntrykk av at ingen lærere vil risikere at elevene kommer opp til eksamen i stoffsom ikke er gjennomgått.

Det er fylkesmannens vurdering at rektor/ledergruppen sikrer at den ordinæreopplæringen samlet dekker alle kompetansemålene.

Fylkesmannen var mer usikker på om IOP ene er skrevet på en slik måte at det enkeltkan kontrolleres om alle kompetansemål er dekket. Fylkesmannen var også usikker påom IOP ene inneholdt individuelle opplæringsmål for de elevene som har behov for det.(se ogsåpkt 6)

9

Fylkesmannens vurderte da foreløpig rapport ble skrevet at rektor/ledergruppen ikke itilstrekkelig grad sikret at IOP inneholder mål for opplæringen der den avviker fra LKO6.Den nye rutinen: «Rutinebeskrivelse for sikring av elevens utbytte av opplæringen» s 11

og 12 ganske detaljert tar for seg utfylling av IOP deriblant også utarbeidelse avkompetansemål der eleven ikke skal følge LK06. Fylkesmannen vurderer nå at rektorsikrer at opplæringen for elever med IOP dekker både kompetansemål fra læreplanen ogindividuelleopplæringsmål.

4) Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning?Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan når en elev har fått enkeltvedtak omspesialundervisning. Planen skal utformes på bakgrunn av den sakkyndige vurderingenfra PPT og enkeltvedtaket om spesialundervisning, og skal beskrive innholdet i, omfanget

og organiseringen av opplæringen.

Opplæringsloven stiller, som nevnt, krav om at skolene skal ha en skriftlig rutine somomhandler spesialundervisning. Gol vidaregåande skule har lagt fram dokumentetInformasjon om IOP: individuell opplæringsplan. Dette dokumentet er tilgjengelig for allei itslearning. Buskerud fylkeskommune har utarbeidet veiledningen «Brukerveiledningmaler for spesialundervisning». Dessuten er det ingen usikkerhet knyttet til oppgave- ogansvarsfordeling på området. Det er Fylkesmannen inntrykk at rektor, avdelingsleder forspesialundervisning og undervisningspersonell i praksis har oversikt over hvilke eleversom har rett på IOP og at det skrives IOP for dem. Dette er blitt ytterligere dokumentertgjennom innsendte elevmapper.

Fylkesmannen vurderer at skolen hvert år utarbeider IOP for alle elever som har vedtakom spesialundervisning.

5) Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen(eventuelle avvik fra LKO6)?IOPen utarbeides på bakgrunn av det som fremgår av enkeltvedtaket omspesialundervisning. IOPen kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enndet som fremgår av enkeltvedtaket.

Rektor og ansatte ved Gol vidaregåande skule er etter Fylkesmannens vurdering kjentmed at IOP skal bygge på sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket til eleven. Videre er detFylkesmannens inntrykk at de ansatte er kjent med hva IOP skal inneholde.

Fylkesmannen finner at innholdet i de innsendte IOPer samsvarer med vedtak omspesialundervisning. IOP`ene inneholder ikke nye eller andre rettigheter for elevene enn

det som fremgår av enkeltvedtakene.

6) Omfatter IOP må/ for opplæringen der IOP avviker fra LKO6?

IOP-en skal inneholde mål for opplæringen. De skal samlet angi den kompetansen dettas sikte på at eleven skal opparbeide i de aktuelle fagene. Målene i IOP-en kan ogsåomhandle former for kompetanse som er relatert til generelle del av læreplanverket.

Fylkesmannen vurderer at lærerne og rektor er bevisst på at IOP skal inneholde mål,

innhold i opplæringen og arbeidsmetoder for den aktuelle eleven. I de tilfeller elevensopplæring skal avvike fra LK06 er det Fylkesmannens oppfatning at skolen gjennomfører

10

opplæring som er tilpasset eleven, men dette går ikke tydelig fram av IOP. Skoieeier harutarbeidet en brukerveiledning for utfylling av IOP. De kompetansemål som eleven skalarbeide etter skal alltid fylles inn i venstre kolonne. I høyre kolonne skal det skrives:«Mer konkret om organisering, omfang, arbeidsmåter, lærestoff, vurderingsmetoder med

mer.» Likevel er de IOP-ene Fylkesmannen har fått tilsendt ganske ulikt utfylt, og det gårikke tydelig fram om det tas utgangspunkt i kompetansemålene fra LK06, utarbeidettilpassa mål eller om det er laget nye kompetansemål. I noen fag er det lagt vedårsplaner som dokumenterer opplæringen ytterligere, men det går ikke fram av dissedokumentene om de har status som en del av IOP.

Fylkesmannens vurderte da foreløpig rapport ble skrevet at ikke alle IOPer inneholdt målfor opplæringen der opplæringen avviker fra LKO6. Den nye rutinen: «Rutinebeskrivelsefor sikring av elevens utbytte av opplæringen» s 11 og 12 tar ganske detaljert for segutfylling av IOP deriblant også utarbeidelse av kompetansemål der eleven ikke skal følgeLKO6. Fylkeskommunen har dessuten satt i gang en prosess for å vurdere om dagensmal for IOP er egnet til å sikre at elevene får riktig opplæring. På denne bakgrunn menerFylkesmannen at IOP vil inneholde mål for opplæringen der IOP avviker fra LKO6.

7) Har sko/en implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees isammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer?Skolen skal ha en skriftlig rutine som omhandler spesialundervisning. Rutinen skal væreimplementert i skolens praksis. Rutinene skal blant annet inneholde informasjon om atskolen må samordne IOP-en med planene for den ordinære opplæringen, det vil sibasisgruppens eller klassens plan.

Det er faglærer som i størst mulig grad også har spesialundervisningen for de elevenesom tilhører faget/klassen. Dermed er det enklere å sikre at spesialundervisningen ses isammenheng med den ordinære opplæringen. God praksis på dette området erimidlertid ikke nok. Skolen hadde ikke på tilsynstidspunktet en implementert rutine foråsikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinæreopplæringens (klassens) planer.

Det nye dokumentet: «Rutinebeskrivelse for sikring av elevens utbytte av opplæringen>>definerer klart at spesialundervisningen skal samordnes med den ordinæreundervisningen i klassen. Skolen har allerede har en god praksis på dette området

Fylkesmannen mener derfor at kravet om implementert rutine på dette punktet eroppfylt.

3.4 Fylkesmannens konklusjonFylkesmannen finner ikke grunnlag for pålegg.

11

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

4.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid medunderveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også tilhvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene erknyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en somopplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven §3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i enIOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med

opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller henneskompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3~1. Det betyr at elevene skal kjenne til

hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingenav en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikkeholder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærernemå kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for åøke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven

og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2.Underveisvurdering skal bidra til ateleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3-11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftligog muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gismedsikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen fagligutvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at eleveneinvolveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Skolen må ha en implementert rutine for ha/vårsvurdering og årsrapportering vedspesialundervisning i alle fag hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fageneog veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevenskompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift tilopplæringsloven§ 3-13. Halvårsvurderingskal ogsågi veiledningi hvordanelevenkanØke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og

gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav tilhvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig.

12

Fra ogmed 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen utenkarakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkeblir avsluttet.

Fra8. årstrinn og i videregåendeskoleskal elevenei tillegg ha halvårsvurderingmedkarakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke bliravsluttet.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og utenkarakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet givurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger ogårsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

4.2 Fylkesmannens undersøkelserSkolens ledelse mener at det er arbeidet ekstremt mye med vurderingskriterier påskolen. Arbeidet skjer i faggrupper. Utfordringen er i små fag der skolen bare har enfaglærer. Ledergruppen fremhever at delingskulturen i Buskerud fylke svært viktig ogsamarbeidet med andre skoler er veldig bra.

Avdelingslederne er med når det utarbeides arbeidsplaner. Ledelsen har dessuten tilgangtil alle arbeidsplanene i alle fag. I arbeidsplanen skal kompetansemål, delkompetansemålog vurderingskriterier være med. Skolens ledelse uttaler at de vet at elevene blirinformert om dette og at det er fagseksjonsarbeidet som sikrer dette. Ledelsen mener atmåten skolen er organisert på gjør at de er veldig tett på lærere og vil fort oppdage omnoen ikke gjør det de skal. Det er en liten skole, men ikke så liten at det er sårbart omen slutter. Lærerne er så erfarne at de vil ta ansvaret om avdelingsleder skulle bli borte.Fagansvarlig er også med på å sikre dette. Rutinene for arbeidet med underveisvurderingsynes å være godt innarbeidet. Skolen har en mentorordning for nyansatte. Det veiledesbåde på oppgavene til kontaktlærer (se dokumentet: Kontaktlærers oppgaver og ansvar)og det rent faglige. Idenne sammenhengen mener skolens ledelse at fagrommene påitslearning er svært nyttige. Der henter blant annet elevene sine oppgaver. Det eropprettet elevmapper der elevene legger inn sine oppgaver/innleveringer og der eleveneogså får tilbakemeldinger og råd om videre læring. Disse mappene er tilgjengelig forlærere og skolens ledelse, og forenkler arbeidet både for skolen og faglærer blant annetnår elevene klager på standpunktkarakterer. Skolen har faktisk registrert færreklagesaker etter at elevene får sin underveisvurdering på denne måten. Fylkesmannenfikk en demonstrasjon på hvordan elevmappene er bygd opp og hvordan det kan tas utrapporter på enkeltelever.

Det er praksis ved skolen at vurderingsarbeidet gjennomgås hvert år ved skolestartsammen med elevene. Elevene er opptatt av karakterene sine. Om noen har fått enkarakter som de mener er urimelig, blir besvarelsen vurdert av en annen lærer.

I matematikk får elevenekarakter på alle prøver.Det er en pågåendedialog mellomlærer og elev mens de arbeider med oppgaver. Alle elevene har tilbud om elev ogforeldresamtale med faglærer rett før fastsetting av halvårsvurdering. Skolen sier likevel

13

at ingen av elevene/foreldrene møttetil dette. Elevene får tilbakemeldinger på alleprøver.

Av skriftlig dokumentasjon har Fylkesmannen fått oversendt dokumentet <<Kjenneteiknpå måloppnåing>>.Det går fram av innsendtdokumentasjonat det gjennomgåsrett førheldagprøverslik at elevenvet hva somforventespå ulike karakternivå. Elevenefårogsåutdelt tidligere heldagsprøver,bådefor å øveseg, men ogsåfor å se nivå og tema.Det fremkommer i den skriftlige dokumentasjonen at elevene har to 2 timersprøver og

en heldagsprøve med karakter hvert halvår i de fagene som tilsynet gjelder.

Inorsk har skolen sendt inn dokumentene Årsplan for Vg2, dokumentasjon på utvalgtoppgaver i arbeid med å vurdere elevens kompetanse i norsk vg2, dessuten flere prøvermed relevante kompetansemål og vurderingskriterier.

Mat og restaurantfag har sendt inn Årsplan, halvårsplan, utdrag av elevmapper fraitslearning, <<Vurdering; kosthold, ernæring og helse VG2>> og arbeidsplan VG2 kokk og

servitørfag.

Skolen skiller mellom elevsamtaler og fagsamtaler. Elevsamtaler gjennomføres avkontaktlærer to ganger i året. Skjemaet: <<Elevsamtale oppsummering» som er en

utskrift fra itslearning er en dokumentasjon for skolen på at elevsamtale er gjennomført.Hovedtemaet på elevsamtalen er elevens trivsel.

Fagsamtalene defineres i dokumentet: «Samhandling elev - lærer 1MA3, Elevsamtale>>som en del av opplæringen og at den skal gjennomføres av faglærere hvert halvår.Fagsamtale er obligatorisk i fag med mer enn 4 uketimer. I fag med færre timer kanelevene be om fagsamtale eller faglærer og elev kan bli enige om å gjennomførefagsamtale. Fagsamtalene tar utgangspunkt i faginformasjonen i elevmappene. De flestefaglærere mener at et gunstig tidspunkt for en slik fagsamtale er ved slutten av halvåret,men før heldagsprøven. Foreldrene til umyndige elever har rett til samtale både om

faglige tema og sosiale høsten i VG1.

Ledelsen mener at elevene er veldig bevisst hvilke kompetansemål som gjelder. Eleveneer med å lage oppgaver selv og de retter oppgaver med fasit. Ved muntligepresentasjoner er det av og til vurdering av andre elever. Ide praktiske fagene er detmye vurdering av de andre elevene. Det benyttes ulike arbeidsmåter og metoder i deforskjellige fagene.

I intervju med ledelsen kom det fram at det skjer en kontinuerlig vurdering av elevens

utvikling i alle fag og at skolen dessuten benytter kartleggingsprøver i norsk,

fremmedspråk og matematikk for å vurdere elevenes kompetanse. En lærer som

oppdager elever som har problemer skal ta initiativ til å drøfte dette med kontaktlærer/ ikontaktlærertimen/klasselærerråd. Tidspunktene for klasselærerråd er fastsatt avledelsen og fremgår av Møteplan 2014/2015. Klasselærerråd er minimumskravet til

kommunikasjon mellom lærere. Oversikt over aktuelle temaer blir lagt ut før hvert møtepå itslearning (GOVS-ansatte). Mulig møtetidspunktet eri midttimene 3g/uke. Da harelevene studietid. I begynnelsen av skoleåret er det hyppigere møter for at allefaglærere skal få nødvendig informasjon om alle elevene.

Det er mulig å søke om støttetimer (skjema «Søknad om støttetimer ved Golvidaregåande skule>>) for en kortere periode. Dette er timer som kommer i tillegg til

14

A

elevens ordinaere undervisning og legges på tidspunkt eleven ikke har andre fag. I storgrad er det faglærer selv eller faglig sterke elever som har disse timene. Etter dette erdet en kontinuerlig vurdering og om utviklingen ikke er tilfredsstillende går det enbekymringsmelding fra faglærer til avdelingsleder for spesialundervisning som drøftersaken med PPT.

Elevundersøkelsen 2014 viser at skolen får dårligere poengscore enn gjennomsnittet forBuskerud og for landet på alle spørsmålene som dreier seg om underveisvurdering.

Etter at Fylkesmannens tilsyn var avsluttet har skolen sendt inn dokumentene:o Rutinebeskrivelse for sikring av elevenes utbytte av opplæringen- Rutinebeskrivelse og årshjul for samarbeid om tilpassa opplæring og

spesialundervisning- Rutinebeskrivelse for saerskilt språkopplæring av minoritetsspråklige og

morsmålsundervisningDessutan av Buskerud fylkeskommune sendt inn dokumentet:

o Tilrettelegging og spesialundervisning ved overganger og gjennom året.


4.3 Fylkesmannens vurderinger8) Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/ må/ i IOP somopplæringen er knyttet til?Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæring. Det betyr at elevene uavhengig av0 . . . 0 .

arstrinn skal informeres og veileders om hva som er kompetansemalene I Iaereplanen forde enkelte fagene.

Det er Fylkesmannens inntrykk at undervisningspersonalet tar utgangspunkt ikompetansemålene i LKO6 når undervisningen skal planlegges og gjennomføres. Viderekommer det fram at undervisningspersonalet på bakgrunn av kompetansemåleneutarbeider læringsmål når det er nødvendig for å skape forståelige mål for elevene.Fylkesmannen mener at dette er nødvendig og riktig praksis. Det er videreFylkesmannens inntrykk at undervisningspersonalet presenterer og veileder elevene imålene både gjennom fagsidene, men også i løpet av undervisningstimene.

Fylkesmannen erfarer at elever med enkeltvedtak er gjort kjent med sine læringsmålgjennom IOP, men målene er ikke gjort tilgjengelige for disse elevene på itslearning.

På bakgrunn av en totalvurdering finner derfor Fylkesmannen at lærerne veileder eleveneom hvilke kompetansemål fra LKO6/IOP som opplæringen er knyttet til.

9) Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget?Lærerne skal veilede og gjøre elevene kjent med hva som vektlegges i vurderingen avkompetansen deres.

Det er Fylkesmannens oppfatning at skolen har arbeidet grundig med vurdering itilknytning til satsningen: "Vurdering for læring", herunder jobbet med kriterier,underveisvurdering og egenvurdering.

15

Fylkesmannen har, som nevnt, fått tilsendt utdrag fra fagsidene til skolen. Skolen hargjennom fagsidene dokumentert at det, i de fagene tilsynet dreier seg om, er formulert

hva som vektlegges i faget og hva som skal til for at elevene skal oppnå de ulike gradeneav måloppnåelse. Det er likevel stor forskjell mellom fagene. Noe kan forklares i atfagene er ulike og krever ulik tilnærming.

Gol vidaregåande skule har i 2014 gjennomført "Elevundersøkelsen". På spørsmålet

"Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes?"svarer halvparten av elevene som har svart at dette gjøres "I alle eller de fleste fag"mens den andre halvparten svarer at dette gjøres i "I mange fag".

Etter en totalvurdering er det Fylkesmannens inntrykk at lærerne i de nevnte fageneveileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

10) Gir lærerne elevene tilbakemelding på hva de mestrer i fagene?Underveisvurdering er et redskap i Iaeringsprosessen og skal gi lærerne grunnlag for åtilpasseopplæringenog elevenemå få mulighet til å økesin kompetansei det enkeltefaget. Elevenmå derfor få tilbakemeldingpå hva hun eller han mester i faget, ut i fra deulike kompetansemålene i læreplan for fag.

Gol vidaregåande skule har sendt inn dokumenter som viser hvordan faglærere girunderveisvurdering. Eksemplene, særlig fra norskfaget, viser tilbakemeldinger som både

gir eleven informasjon om faglig status og gir råd om det videre arbeidet.

Det gjennomføres obligatoriske fagsamtaler i 4 og 5 timersfagene av faglærer. I fag medfærre timer får elevene et tilbud om en frivillig samtale. Elevene har rett til samtaler omfaglig utvikling i alle fag. Se også kommentarer til pkt 13.

Fylkesmannen har inntrykk av at det i undervisningen for øvrig blir gitt vurdering av hvaeleven mestrer i faget både muntlig og skriftlig blant annet på alle innleveringer. Det erlikevel Fylkesmannens inntrykk at det er ulik praksis på området og at det er opp til hverenkelt lærer/fag hvordan man utfører arbeidet.

I foreløpig rapport konkluderte Fylkesmannen med at skolen hadde en praksis somvarierte i for stor grad mellom fag og faglærere.

På s 4 i det nye dokumentet: «Rutinebeskrivelse for sikring av elevenes utbytte av

opplæringen» står: «Alle prøver, innleveringer, muntlige presentasjoner og annet arbeidsom et skal settes karakter på skal suppleres med begrunnelse og veiledning.Tilbakemelding og samtale skal fokusere på elevens faglige styrker og muligheter, for påden måten å øke elevens selvtillit og vilje til ekstra innsats».

Skolen har endret sin praksis om fagsamtaler i små og store fag, og vil gjennomføre detminst 1gang/halvår i alle fag.

Fylkesmannen mener dermed at det er sannsynliggjort at skolen nå har en lovlig praksispå området.

16

11) Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for øke sin kompetanse i faget?I tillegg til å gi uttrykk for oppnåddkompetanse,skal underveisvurderinggi eleventydelig informasjon om faglig utvikling og hva eleven må gjøre forå øke sin kompetansei faget.

Fylkesmannenhar inntrykk av at det i undervisningenblir gitt råd om hva elevenmågjøre for å øke sin kompetanse i faget. Det er likevel Fylkesmannens inntrykk at det erulik praksis på området og at det er opp til hver enkelt lærer/fag hvordan man utførerarbeidet. Fylkesmannen har fått eksempler på faglærernes råd og de varierer i kvalitet.

Fylkesmannen var derfor i tvil om alle rådene for å øke sin kompetanse i fagene erkonkrete nok til at elevene kan ha hjelp og nytte i sitt videre arbeid med å øke sinkompetanse.

I foreløpig rapport konkluderte Fylkesmannen med at lærerne ikke veiledet elevene godtnok på hva de må gjøre forå øke sin kompetanse i faget. På s 5 idet nye dokumentet:«Rutinebeskrivelse for sikring av elevenes utbytte av opplæringen» beskrives detaljertinnholdet i fagsamtalene og det understrekes at rådene skal være konkrete.

Basert på dokumenter og gjennom samtaler med skolen mener Fylkesmannen at det ersannsynliggjort at skolen nå vil ha en lovlig praksis på dette området.

12) Sørger lærerne for å involvere elevene i eget læringsarbeid ved at de får:a) Vurdere eget arbeid?b) Vurdere egen kompetanse?c) Vurdere egen faglig utvikling?

Egenvurdering er en mulighet for eleven til å få et bevisst forhold til egen læring ogutvikling, og er viktig for utvikling av læringsstrategier og kritisk tenkning. Elevene skaldelta i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling.

Fylkesmannen har fått forelagt dokumentasjon som viser at elevene blir involvert i egetlaeringsarbeid i forbindelse med fagsamtaler, halvårsvurderinger og gjennomegenvurderingsskjema i etterkant av ukeprøver og prosjekter.

Fylkesmannen var likevel usikker på om de tiltakene skolen har fullt ut dekket kravet pådette punktet. På bakgrunn av dette konkluderte vi i foreløpig rapport med at lærerneikke i tilstrekkelig grad sørger for å involvere elevene i eget læringsarbeid.

I dokumentet «Rutinebeskrivelse for sikring av elevenes utbytte av opplæringen»beskrives elevens egenvurdering og involvering i eget læringsarbeid. Basert på deinnsendte dokumentene og samtaler Fylkesmannen har hatt med skolen mener vi atskolen nå oppfyller lovens krav. Forå bidra til en felles forståelse på skolen så kanrutinen utvides med eksempler til støtte for lærerne i deres arbeid.

13) Har skolen en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering vedspesialundervisning i alle fag hvor det:a) gis informasjon om elevens kompetanse i fagene?b) gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin?Elevene har rett til halvårsvurdering i fagene som en del av undervisningen. Skolen skalsørge for å ha en implementert rutine for utarbeidelsen av halvårsvurderinger. Det er

17

videre rektor som skal sørge for at lærerne gjennomfører halvårsvurderingene. Videreskal det utarbeides årsrapport for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.Også her skal det foreligge en rutine for utarbeidelse av årsrapporter.

Gol vidaregåande skule har ikke noen implementert skriftlig rutine for halvårsvurdering.Skolen har valgt å bruke begrepene elevsamtale og fagsamtale, henholdsvis om elevens

trivsel og om elevens faglige utvikling. Disse definisjonene er kjent i hele organisasjonen.

Elevsamtalen er hjemlet i forskrift til opplæringsloven § 3-8 som dialog om annautvikling. Når Gol vidaregåande skule systematisk gjennomfører slik samtale to gangerper år er dette helt i tråd med lovverket. Fagsamtalen, eller samtale om elevens fagligeutvikling hjemles i § 3-11 3.ledd og § 3-13 5.ledd. Den skal gjennomføres midt iopplæringsperioden på hvert årstrinn og ved slutten av opplæringsåret dersom faget ikkeblir avsluttet. Forskriften setter ingen krav om størrelse på faget for at fagsamtaler skalgjennomføres. Dette innebærer at Gol vidaregåande skule må organisere fagsamtale for

alle elever i alle fag. Det understrekes at det er kontaktlærer som er gitt denneoppgaven, men at skolen kan fastsette en annen ordning. Fylkesmannen presiserer ogsåat forskriften er helt tydelig på at denne fagsamtalen skal komme i tillegg til den jevnligeog ordinære underveisvurderingen.

De elevmappene Fylkesmannen har fått oversendt for elever som har vedtak omspesialundervisning inneholder sakkyndig vurderinger, enkeltvedtak og IOP. Det ersamsvar mellom dokumentene hva gjelder omfang, organisering og innhold avspesialundervisningen. Men Fylkesmannen ser at kolonnene for kompetansemål og merom innholdet er svært ulikt utfylt, og er usikker på om teksten gir et godt nok grunnlagfor å vurdere elevens utvikling av kompetanse.

I dokumentet: <<Informasjon om IOP>> omtales halvårsrapport. I intervjuene kom det

fram at alle på skolen er klar over at elever med spesialundervisning nå skal haårsrapport i tillegg til ordinær halvårsvurdering i alle fag. Fylkesmannen ser at faglærereikke bruker skoleeiers mal for årsrapport.

Fylkesmannen konkluderte i foreløpig rapport med at skolen ikke hadde en implementertrutine for utarbeidelse av halvårsvurderinger og årsrapport.

Skolen har sendt inn det nye dokumentet: «Rutinebeskrivelse for sikring av elevenesutbytte av opplæringen». Dette dokumentet erstatter flere av skolens tidligeredokumenter og inneholder angivelse av tidspunkt for halvårsvurdering og årsrapport, ogen beskrivelse av kravene til faglærer. Deriblant at alle lærere skal dokumentere skriftligat elevenehar fått halvårsvurderinguten karakter og at elever med IOPi tillegg til å fåsin skriftlige årsrapportogsåfår en skriftlig halvårsvurdering.Det nye dokumentet:«Rutinebeskrivelse og årshjul for samarbeid om tilpassa opplæring ogspesialundervisning>> inneholder krav til form og innhold på den skriftlige vurderingen

som elever med IOPskal få.

Basert på de nye dokumentene og på samtaler Fylkesmannen har hatt med skolen ogskoleeier etter tilsynet vurderer Fylkesmannen at Gol vidaregåande skule har en

implementert rutine på dette punktet.

18

4.4 Fylkesmannens konklusjonFylkesmannen finner ikke grunnlag for pålegg

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring ogspesialundervisning

5.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid medunderveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viserogså til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kraveneer knyttet til.

Sko/en må ha en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alleelever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har

tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolenmå ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for systematisk å vurdere om elevenehar tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolens rutine må for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, sikreat arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø tilknyttet den enke/te elev blirvurdert, og sko/en må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpassetopplæring.

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1~3. Dersom en elevikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventueltprøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4.Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kanbidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dettemå være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blirhenvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Sko/en må ha en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov forspesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etteropplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte avopplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav påspesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5~l. Det er viktig at prosessen forå kunne gi

spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket.Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trengerspesialundervisningog å meldefra til rektor når det er behovfor det, jf. opplæringsloven§ 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og meldebehov for spesialundervisning.

19

5.2 Fylkesmannens undersøkelserGol vidaregåande skule gjennomfører kartleggingsprøver lesing, engelsk og matematikktidlig på høsten. Det bidrar til at lærerne raskt oppdager de elever som har behov fortilpassing av opplæringen. At prøvene skal gjennomføres gjennomgås på etseksjonsmøte. Det står ikke noe sted at disse prøvene skal gjennomføres, men det er enetablert praksis og skolen har sentralt plassert personer som følger opp arbeidet. Det blirsendt informasjon til de foresatte der gjennomføringen av kartleggingsprøver ogsåomtales.

Kartleggingsprøvene kan avsløre at flere elever trenger hjelp enn det som er varslet fraungdomsskolenepå våren. Faglærerekommerda med bekymringsmeldingtilavdelingsleder. Funnene drøftes på skolen og tiltak settes i verk. Avhengig avalvorlighetsgrad blir elevene eventuelt også meldt til PPT for utredning.

Skolen har dette skoleåret 14 elever med vedtak om spesialundervisning, tre av disse varrelevante for de fagene Fylkesmannen hadde tilsyn med og vi har fått tilsendtelevmappene.

Gol vidaregåande skule har dokumentet «Framdriftsplan spesialundervisning». Det viserarbeidsfordelingen mellom klasselærerråd, faglærer, spesialpedagog og PPOT når det

gjelder å ivareta elever som har vedtak om spesialundervisning. Det er avdelingsleder forspesialundervisning som følger opp alt arbeidet med spesialundervisning herunder ogsåansvaret for at IOP blir skrevet. Skolen bruker en mal for IOP utarbeidet av skoleeier.Malen er en del av Buskerud fylkeskommunes kvalitetssystem. De faglærere som harflere elever med IOP får noe tid godskrevet i sin plan. Ledelsen har ikke fått noentilbakemeldinger om malen er enkel eller vanskelig å fylle ut. Del 1 i IOP en girinformasjon som navn, fag og omfanget av spesialundervisningen. Del 2 dreier seg om

innholdet i opplæringen og den utarbeides for hvert fag eleven har vedtak omspesialundervisning i. Her gis også informasjon om eleven skal ha vurdering med elleruten karakter. Det henvises til del 3 som er vurdering av undervisningen. Skoleeier harutarbeidet malen, men vurderingen av elevene i de innsendte mappene varierer både i

utforming og innehold.I intervjuene ble det sagt at det går frem av enkeltvedtaket og IOP om elevene skaljobbe medandre mål enn det somfremgår av LKO6.

Det kom fram under intervjuene at det utarbeides årsrapporter for elever medspesialundervisning ved avslutning av hvert skoleår. Videre kom det fram at årsrapporten

utarbeides i lys av målene og innholdet som opplæringen har hatt.

Det kom fram under intervjuet at skolen ikke har skriftlige rutiner hva gjeldersamordning mellom ordinær opplæring og spesialundervisning, men at dette blir sett påsom en selvfølge og gjennomføres i praksis.

Etter at Fylkesmannens tilsyn var avsluttet har Gol vidaregåande skule sendt inndokumentene:- Rutinebeskrivelse for sikring av elevenes utbytte av opplæringeno Rutinebeskrivelse og årshjul for samarbeid om tilpassa opplæring og

spesialundervisning- Rutinebeskrivelse for særskilt språkopplæring av minoritetsspråklige og

morsmålsundervisning

20

Dessuten har Buskerud fylkeskommune sendt inn dokumentet:o Tilrettelegging og spesialundervisning ved overganger og gjennom året.


5.3 Fylkesmannens vurderinger14) Har skolen implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alleelever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?En del av underveisvurderingen innebærer å vurdere om elevene får tilfredsstillendeutbytte av opplæringen. Gjennom underveisvurderingen kan lærere avdekke at det erbehov for tilpasset opplæring. Skolen skal ha en implementert skriftlig rutine som sikrer

at lærerne løpende vurderer om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

På tilsynstidspunktet manglet skolen en skriftlig rutine for å sikre at lærerne systematiskvurderer om alle elevene har tilstrekkelig utbytte er det likevel Fylkesmannensoppfatning at lærerne er kjent med ansvaret sitt og iverksetter tiltak dersom de

oppdaget at elever ikke har tilfredsstillende utbytte.

Gol vidaregåande skule beskrev en praksis som samlet sett sannsynliggjør at detgjennomføres en systematisk vurdering av elevens utbytte av opplæringen. Likeveldekker ikke dette kravet om implementert rutine.

Det innsendte dokumentet «Rutinebeskrivelse for sikring av elevenes utbytte avopplæringen» dekker kravet om implementert rutine.

15) Sikrer rutinen at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen,gjennomføres vurdering av:a) arbeidsmåter?b) vurderingspraksis ?c) læringsmiljøet?Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Før detblir aktuelt å gi en elev som har vansker med å følge den ordinære opplæringen

spesialundervisning, må skolen vurdere om vanskene kan avhjelpes gjennom tilpassetopplæring.Skolenmå da se på om de skal endrevurderingspraksis,arbeidsmåterellerom det må foretas endringer i læringsmiljø.

I foreløpig rapport konkluderte Fylkesmannen med at Gol vidaregåande skule ikke haddeen implementert rutine for tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolens praksis varlikevel langt på vei helt i tråd med Opplæringsloven§ 5-4.

Etter tilsynet har skolen nedfelt sin praksis i en skriftlig rutine. Dette dokumentet:«Rutinebeskrivelse for sikring av elevenes utbytte av opplæringen» dekker kravet omimplementert rutine.

16) Gjennomfører skolen tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillendeutbytte av opplæringen?Ide tilfeller skolen mistenker at en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen,plikter skolen som nevnt å vurdere om den kan gjøre endringer eller sette inn tiltak

21

innenfor den ordinære opplæringen. Når læreren mener ateleven til tross for tilpasningerikke vil kunne få tilfredsstillende utbytte plikter læreren å melde fra til rektor og rektorskal be PPT vurdere elevens behov for spesialundervisning.

Skolen har obligatoriske kartleggingsprøver i lesing, engelsk og matematikk veldig tidligetter skolestart. Informasjon til de ansatte gis på seksjonsmøte. Skolen sender ogsåinformasjon til de foresatte blant annet om disse kartleggingsprøvene. At prøvenegjennomføres så tidlig bidrar til at lærerne tidligere enn før oppdager elever som harbehov. Det er en etablert praksis at lærere kommer med bekymringsmelding tilavdelingsleder som følger opp. Det settes i verk tiltak på skolen, drøftes med PPT ogeventuelt meldes til PPT for videre utredning.

Fylkesmannen finner at skolen iverksetter nødvendige tiltak der det avdekkes at eleveneikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

17) Har skolen implementert rutine fora) å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning?b) at lærer melder behov for spesialundervisning til rektor?Læreren har plikt til å vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, ogsørge for at den enkelte får tilpasset opplæring. Dersom lærer vurderer at en elevsvansker ikke kan avhjelpes innenfor den ordinære opplæringen, plikter læreren å meldefra til rektor om et mulig behov for spesialundervisning. Når rektor har fått meldingen ommulig behov for spesialundervisning, skal dette følges opp så raskt som mulig.

Etter Fylkesmannens vurdering er undervisningspersonalet på Gol vidaregåande skule ipraksis kjent med plikten til å melde i fra til rektor, og videre er rektor kjent med sittansvar for å sette i gang nødvendige undersøkelser for å finne ut om eleven har rett tilspesialundervisning. Dette er likevel ikke tilstrekkelig i forhold til de krav loven setter tilskriftlig implementert rutine.

I foreløpig rapport konkluderte Fylkesmannen med at skolen ikke hadde en implementertrutine forå vurdere om elevene har behov for spesialundervisning. Fylkesmannen fantheller ikke at skolen hadde en implementert rutine for at lærerne melder behov forspesialundervisning til rektor.

De innsendte dokumentene: «Rutinebeskrivelse for sikring av elevenes utbytte avopplæringen» og <<rutinebeskrivelse og årshjul for samarbeid om tilpassa opplæring ogspesialundervisning» dekker kravet om implementert rutine.

5.4 Fylkesmannens konklusjonFylkesmannen finner ikke grunnlag for pålegg

22

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

6.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med åvurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser iopplaeringsloven og i forskrift til opplaeringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha en implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. Forelever med behov for særskilt norskopplæring må rutinen sikre at det blir vurdert omeleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskiltnorskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinæreopplæringen på skolen, jf. opplæringsloven § 3-12. Om nødvendig har elevene også retttil morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Fylkeskommunen haransvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket omsærskilt språkopplæring. Ide fleste tilfeller er det skolen som gjennomførerkartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov formorsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha eninnarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette.

Elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sinenorskferdigheter underveis i opplæringen.

Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskiltspråkopplæring, jf. opplæringsloven § 3-12. Dette for å vurdere om eleven har

tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen måforeta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.

6.2 Fylkesmannens undersøkelserGol vidaregåande skule har ingen innføringsklasser for fremmedspråklige elever. Disseelevene er spredt på mange klasser og skal følge ordinær undervisning. Avdelingslederbesøker alle klassene for å informere om retten til særskilt norskopplæring allerede førsteeller andre skoledagen og kartlegging av elevenes kompetanse gjennomføres i uke 37.

Rådgiver og avdelingsleder kaller inn til et møte med aktuelle elever. Det har aldri værtelever som har bedt om morsmålsundervisning, men noen ganger ber de om ekstraopplæring på norsk. Etter høstferien får elevene et enkeltvedtak med omfanget ogorganisering. Noen av de elevene som får dette tilbudet er veldig engasjert, andre ikke.Skolen har eksempler på elever som har startet videregående skole uten å snakke et ordnorsk og som kommer bra uti vg3.

Undervisningen blir gitt av norsklærer en time/uke i tillegg til ordinær undervisning, ofte igruppe. Denne gruppa er ikke så veldig stor, men det er et stort sprik på elevene når detgjelder kompetanse i norsk. Fokus erå gi elevene nok tilstrekkelig norskkunnskaper til åfølge undervisningen i andre fag. Fagterminologi og faguttrykk vektlegges.

Kartlegging av kompetanse skjer en gang per år, men vedtaket i VG1 følger eleven utVG3. Om de får en time alle år vil være litt avhengig av ressurskabalen og praktisketidsmessige vurderinger, samt kompetansen til eleven.

23

Etter at Fylkesmannens tilsyn var avsluttet har Gol vidaregåande skule sendt inndokumentene:o Rutinebeskrivelse for særskilt språkopplæring av minoritetsspråklige og

morsmålsundervisning

Fylkesmannen beskriver ikke innholdet i dette dokumentet her, men vil gjennomføre envurdering av det under pkt 6.3.

6.3 Fylkesmannens vurderinger18) Har skolen implementert rutine for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk?Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring inntilde har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen.Elevenes ferdigheter skal kartlegges før det gjøres enkeltvedtak om særskiltspråkopplæring.

Skolen starter kartlegging av elevenes norskkunnskaper ved skolestart og ønsker å fattevedtak om særskilt norskopplæring rett etter høstferien. De som trenger det får tildelt entime/uke. Gjennom intervju med ledergruppe fikk Fylkesmannen inntrykk av at dettevedtaket gjelder for hele videregående skole, selv om ny kartlegging gjennomføres engang i året. Påvedtaket elevenefår går det fram at den kartleggingensom gjennomføreskan medføre endring i tilbudet og dermed et nytt vedtak. Skolen har sendt inndokumentet: «Rutiner for særskilt norskopplæring». Dette dokumentet beskriver den

samme praksis som fremkom i intervjuet med ledergruppen. Fylkesmannen har ikkeinntrykk av at rutinen som dokument er kjent i organisasjonen. Skoleeier har utarbeidetdokumentet «Rutinebeskrivelse for særskilt norskopplæring for språklige minoriteter».Skolen bør enten henvise til disse eller utarbeide egne basert på skoleeiers.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av det nevnte at skolen har en lovlig praksis forkartlegging av elevenes ferdigheter i norsk, men på dette punktet er kravet enimplementert rutine.

Skolen hadde ikke på tilsynstidspunktet en implementert rutine for kartlegging avelevenes ferdigheter i norsk. Skolen har etter tilsynet oversendt dokumentet«Rutinebeskrivelse for særskilt språkopplæring og morsmålsundervisning>>.Fylkesmannen finner at dette dokumentet sammen med den praksis som ble synliggjortunder tilsynet tilsvarer en implementert rutine.

19) Hvis eleven har behov for særskilt norskopplæring; har sko/en rutiner som sikrer atdet blir vurdert om eleven også har behov for morsmå/sopp/æring og/e//er tospråkligfagopplæring?Elever som har behov for særskilt språkopplæring i norsk kan også ha behov formorsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en rutinesom sikrer at når den vurdere om en elev trenger særskilt språkopplæring i norsk, skalden ogsåta stilling til om elevenhar behovfor morsmålsopplæring,tospråkligfagopplæring eller begge deler for å følge opplæringen.

Ingen av de elevene ved Gol vidaregåande skule som har mottatt særskiltnorskopplæringhar fram til nå ønsketmorsmålsundervisningeller tospråkligfagopplæring. Ledelsen ved Gol vidaregåande skule antar at skoleeier ville gitt elevendette tilbudet på en annen skole.

24

d

På tilsynstidspunkter kunne ikke Fylkesmannen se at skolen har rutiner som sikret at detble vurdert om elevenogsåhar behovfor morsmålsopplæringog/eller tospråkligfagopplæring. Etter tilsynet har Fylkesmannen mottatt dokumentet «Rutinebeskrivelsefor særskilt språkopplæring og morsmålsundervisning>>. Det er utformet som enårskalender der det frem når ulike aktiviteter skal gjennomføres og hvem som haransvaret. Det går også fram at om det finnes elever som har rett til morsmålsopplæringog/eller tospråklig fagopplæring så vil skolen diskutere tiltak med skoleeier.Fylkesmannen mener dermed at skolen oppfyller lovkravet.

20) Blir elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring kartlagt underveis iopplæringen ?Underveis i opplæringen skal skolen kartlegge og vurdere om elever som får særskiltspråkopplæring har fått gode nok ferdigheter i norsk til at de kan følge ordinæropplæring i skolen.

Det fremkom i intervju med ledelsen at kartlegging av disse elevene skjer en gang i året,men Fylkesmannen fikk et inntrykk av at vedtaket om særskilt norskopplæring gjelder utvg3 slik at skolen ikke vurderer om eleven fortsatt har behov for særskiltnorskopplæring. På de innsendte vedtak om særskilt norskopplæring, går det fram atvedtaket kan endres dersom elevens behov endrer seg.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av innsendte dokumenter og det som kom frem underintervjuet med ledergruppen at elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring itilstrekkelig grad blir kartlagt underveis i opplæringen.

6.4 Fylkesmannens konklusjonFylkesmannenfinner ikke grunnlagfor å gi pålegg

25

7. Avslutning av tilsynet

Fylkesmannen i Buskerud har på bakgrunn av innsendt dokumentasjon og intervjuenekonkludert med at vi ikke finner grunnlag forå gi pålegg og avslutter herved tilsynet.

Vedlegg: DokumentasjonsgrunnlagetFølgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

OrganisasjonskartVelkommentil nytt skoleår2014-2015Møteplan 2014/2015Elevvurdering 2014 (2 dokumenter)Årsplaner- 1.og 2. termin 2014/2015Kontaktlærerens oppgaver og ansvar

Karakteroppgjøretter 1.halvårav skoleåretfor VG1,VG2og VG3Karakteroppgjøretter 2.halvår av skoleåretfor VG1,VG2og VG3Søknad om støttetimer ved Gol vidaregåande skule

Mal for referat fra møte om tilpasning av opplæringInformasjon om IOP: individuell opplæringsplan

Framdriftsplan —spesialundervisningUtskrift fra itslearning: Eksempel på Samhandling elev - lærer 1MA3 fagsamtaleGol vidaregåande skule - skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringenEgenvurdering av regelverksetterlevelseUnderveisvurdering for å øke elevens læringsutbytteDokumentasjon fra fagene matematikk, norsk og råvarer og produksjon

o Undervisningsplan, arbeidsplaner, vurderingskriterier, lekseplan, kjenntegnpå maloppnåelse

o Elevmapper med eksempler på oppgaver og faglige tilbakemeldinger fra

faglærereo Oppsummering elevsamtale, karakterregistering

Rutiner for særskilt språkopplæringo Opplysninger om elever som har annet morsmål enn norsk

o Vedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 3-12Obligatorisk kartleggingsprøve lesing vg10pplysninger ang. tilsendte dokumenter

for tilsynet med spesialundervisningen.Elevmapper spesialundervisning

Sakkyndig vurdering i henhold til opplæringsloven § 5-3 og 5-1Vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5Individuell opplæringsplan - del 1: oversiktIndividuell opplæringsplan- del 2Årsplan, halvårsplan, ukeplan

OOOOO

Rutiner mottatt etter endelig rapport

o Rutinebeskrivelse for saerskilt språkopplæring av minoritetsspråklige ogmorsmålsundervisning

26

i

I

il

o Tilrettelegging og spesialundervisning ved overganger og gjennom året.- Rutinebeskrivelse for sikring av elevenes utbytte av opplæringen- Rutinebeskrivelse og årshjul for samarbeid om tilpassa opplæring og

spesialundervisning

Det ble gjennomført stedlig tilsyn 26. og 27.mars 2015

Det ble avholdt intervjuer med:

EleverFaglærer i matematikk Truls MagnussenFaglærer i matematikk Gry SvantesvoldFaglærer i matematikk Guri FetenFaglærer i norsk Tonje Myre

Faglærer i norsk Tone DokkenFaglaerer i norsk Live SurllenFaglaerer i mat og restaurantfag Wenche S UlsakerFaglærer i mat og restaurantfag Kari EldsgaardAvdelingsleder Valborg Helen NerolAvdelingsleder Sigurd ØdegaardAvdelingsleder Guttorm SplllumAvdelingsleder Stian SannesRektor Grete Golberg

27

Documents

Tilsynsrapport elevenes lærlingsutbytte Gol vgs