Tidens tale 2013 6

NR.06 / december 2013

mag

asin

utg

itt a

v S

yven

deda

gs

Adv

entis

tsam

funn

et i

Nor

ge

ISrAel:

Finner Messias rom?

ØNSkelISte:

Hva ønsker Jesus seg til jul?

bIbel:

Hvem er Den Hellige Ånd?

I Ø B

trO, VerdIer OG lIVSSYN I et bIbelSk PerSPektIV

Maria og broen til Gud

Vi kan aldri forstå inkarnasjonen, men det er heller ikke nødvendig for å verdsette den mulighet vi nå har til forsoning og frelse

side 2 / tidens tale / december 2013

leder

tidens tale er Adventistsamfunnetsmisjonsblad. Vi plasse-rer oss i markedetfor kristne livssynsma-gasiner, med et innhold som treffer dem som synes bibelen er en tanke krevende å forhol-de seg til i en moderne tid, men som også er nysgjerrige på hva denne boken kan bymennesker i dag. redaksjonen er opptatt av å utvikle en journa-listikk som gjør bibelen lettforståelig og relevant i vår tid og som belyser samfunnsaktuelle begi-venheter og livsverdier fra et bibelsk ståsted.

Utgitt av Syvendedags Adventistsamfunnet

Bestill abbonement på [email protected]

tidens tale kommer ut annen hver månedog kan bestilles på tlf.: 32 16 15 60. Sendt medposten koster bladet, i Norge, NOk 149,- årligforskuddsvis betalt. Innen norden er prisen NOk 169,- og i verden ellers NOk 189,-. enkeltnummerkoster NOk 30,-. Abbonenter som ikke selv har bestilt bladet, må anse det som gaveabbonement fra privatpersoner.

Ansvarlig redaktør: tor tjeransen

Redaktør: Widar Ursett

Layout og produksion: mediegruppen as

Redaksjon:Norsk bokforlagPostboks 103 3529 røysetlf.: 32 16 15 50Faks: 32 16 15 51e-post: [email protected]: 3000 30 32600

Forsidefoto: colourbox

Trykk og innbinding: Unique trykk, larvik.

Medlem av

SuperhelterTekst: Wildar Ursett, redaktør / Foto: tor tjeransen

Jeg vet ikke om du er klar over at superhelter finnes i virkeligheten. Onde krefter har tatt jorden og dens

befolkning til gisler i en kosmisk krig der de gode kreftene må utmanøvrere og beseire de onde dersom menneskene skal ha håp om en fremtid. Jeg mener det seriøst. Jeg må poengtere det for ellers høres denne innledningen ut som en fantasifull skolestil fra femte klasse. Nrk snakker også om «ekte» su-perhelter (http://tv.nrk.no/program/koid23009311/ekte-superhelter). Jeg setter ekte i anførselstegn fordi mr. extreme, Zimmer, lucid, mas-ter legend, Symbiote, og alle de andre har egentlig ikke superkref-ter. de er bare vanlige mennesker som har kledd seg ut. du må ha superkrefter for å være en superhelt. de ekte superheltene er de som har gitt sine liv til Jesus. de ser ikke ut som actionhelter, men de har definitivt superkrefter. den mest grunnleggende supe-regenskapen hos kristne er deres kjærlighet. Jesus sa det slik: «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre» (Johannes 13:35). I tillegg til å elske hverandre, vil kristne også elske sine fiender. «men til dere som hører på meg, sier jeg: elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, vel-sign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere» (lukas 6:27-28).

Jeg er på det rene med at man strengt tatt ikke trenger å være kristen for å elske sine egne og til og med gjøre godt mot sine fien-der. men det er en ting som setter kristen kjærlighet i en annen liga: «For kristi kjærlighet tvinger oss» (2 korinter 5:14). Når dine handlinger motiveres og drives av kristi egen kjærlighet antar den en styrke og evne som er uten sidestykke. en annen superegenskap hos kristne er at de er i stand til å beseire Satan. Og kristne møter Satan til kamp hver eneste dag når de blir fristet til å synde på en eller annen måte. bibelen lover dem at han er en slagen fiende. «men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere» (Jakob 4:7). det som gir kristne denne ekstreme egenska-pen er selvfølgelig at Jesus selv har beseiret ham en gang for alle. «Han kledde maktene og åndskref-tene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset» (kolosserne 2:15). Jesus utruster også sine etterfølge-re med ekstraordinære egenskaper som bibelen kaller åndelige gaver. det vil si at han gir ulike evner til for-skjellige mennesker. Noen kan tale profetisk, noen kan drive ut onde ånder, noen kan undervise, noen kan administrere, etc. Jeg kunne ramse opp mange flere egenskaper, men plassen tillater det ikke. dette er evner som den Hellige Ånd deler ut «for å utruste de hellige til tje-neste så kristi kropp bygges opp» (efeserne 4:12), eller bygge opp de troendes samfunn på måter som ingenting annet makter. Fordi den Hellige Ånds oppgave er å minne oss om alt det Jesus

lærte, er ikke disse gavene det samme som talenter, der noen har naturlige talenter som pedagog eller andre har talent for ledelse. Når disse evnene tas i bruk vil det nemlig lede mennesker til Jesus og løfte tankene våre til ham på måter som er uoppnåelig med kun naturlige evner. «men talsmannen, den hellige ånd, som Far skal sen-de i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere» (Johannes 14:25). listen med superegenskaper som de kristne superheltene besitter er mye lenger, men jeg rekker ikke mer her. Jeg skal likevel ta med en tekst til som bekrefter det: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk» (Filipperne 4:13). Nøkkelen til alt dette ligger i ordene «i ham». Så lenge og i den grad de kristne har overgitt sine liv til Jesus er disse ekstraordinære egen-skapene tilgjengelige 24/7. det er et supert liv – men den egentlige helten er Jesus.

NR.06 /december 2013

MG

163

5

side 3

NR.06december 2013

04

05

06

08

10

12

16

18

20

22

24

12

22

10

16

06

Hva sier Bibelen om...Gudsdyrkelse vs. avgudsdyrkelse Del 2

Å leve som om juleevangeliet er sant

Finner Messias husrom i Bibelens land?

Et mirakel i julen

Julens budskap


O, jul uten glede

Hvor snart er «snart»? Hva ønsker Jesus seg til jul?


Observert


Gudsdyrkelse vs. avguds-dyrkelse

7. Hvilket budskap sendte Gud til dem for å frelse dem?«Jeg er Herren deres Gud. Følg mine forskrif-ter, ta vare på mine lover og lev etter dem! Hold mine sabbater hellige! de skal være et tegn mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er Herren deres Gud» (esekiel 20:19-20). «Så sier Herren: Så sant dere har livet kjært, vokt dere for å bære noen bør på sabbats-dagen og komme inn gjennom Jerusalems porter med den. dere må ikke bære noe ut av husene deres på sabbatsdagen og ikke gjøre noe arbeid. dere skal holde sabbats-dagen hellig, slik jeg befalte fedrene deres. men de hørte ikke og vendte ikke øret til. de gjorde nakken stiv, de adlød ikke og tok ikke imot formaning. Om dere hører på meg, sier Herren, og ikke bærer noen bør inn gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men holder sabbats-dagen hellig og ikke gjør noe arbeid, da skal konger og fyrster som sitter på davids trone, og som kjører med hester og vogner, få kom-me inn gjennom portene i denne byen, både de og stormennene deres, mennene i Juda og de som bor i Jerusalem. denne byen skal bestå til evig tid. da skal de komme fra byene i Juda og landet omkring Jerusalem, fra benjamin-landet, lavlandet, fjellandet og Negev for å bære fram brennoffer, slaktof-fer, grødeoffer og røkelse og komme med takkoffer til Herrens hus.

men om dere ikke vil høre på meg og holde sabbatsdagen hellig, men bærer bører og kommer inn gjennom Jerusalems porter med dem på sabbatsdagen, da setter jeg ild på portene. den skal fortære borgene i Jerusalem, den skal ikke slukne» (Jeremia 17:21-27). 8. Tilba hedningene fortsatt solen da Jesus var på jorden? rom hersket i hele verden, og soltilbedelse var den vanlige form for gudsdyrkelse. 9. Hvilken dag helligholdt Jesus og alle som fulgte ham?Sabbaten, den sjuende dag. «Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide» (lukas 4:16). 10. Hvilken forandring sa Paulus ville finnes sted i menigheten?«la ingen villede dere på noen måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er fortapelsens sønn. Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. Ja, han tar sete i Guds tempel og utroper seg selv til gud» (2 tessa-loniker 2:3-4). 11. Hva ville menigheten falle bort ifra? «For jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn blant dere, og de

skåner ikke flokken. Ja, blant deres egne skal det stå fram menn som farer med falsk lære for å få dratt disiplene med seg» (Apostlenes gjerninger 20:29-30). 12. Hvem ville så komme inn i menigheten i stedet?«men det fantes også falske profeter i folket, og på samme måte skal det stå fram falske lærere blant dere. de skal lure inn vranglære som fører i fortapelsen, og til og med fornek-te den Herre som har kjøpt dem fri. dermed fører de raskt seg selv i fortapelsen. mange kommer til å følge dem i utskeielsene deres, og på grunn av dem vil sannhetens vei bli spottet» (2 Peter 2:1-2).

HVA SIer bIbeleN Om...

Del 2

side 5

side 5

tANker Om trOeN

Wenche hadde vært tre måneder i ny jobb da hun skrev en jule-hilsen til kollegaene sine den siste dagen før juleferien. I til-

legg til å ønske dem en god juletid, fortalte hun også litt om hva innholdet i jula betød for henne. Hun ryddet kontoret, kledde på seg, trykket på «send» og forlot bygget.

da hun kom tilbake etter jul var hun veldig spent på om arbeidskollegaene syntes hun hadde vært for personlig, men én etter én kom de og takket henne og syntes det hadde vært fint. Hun hadde nemlig livet til å matche ordene. Hun levde som om julens budskap var sant. Og folk merket det.

Hva vil det si å leve i lyset av juleevangeliet?

Først og fremst dette: du er ikke alene. du er aldri uten guddommelig selskap. Ordene «de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss» er mye mer enn et oppmuntrende vers. de oppsummerer en

rød tråd som går gjennom hele bibelen – Guds største lengsel:

I edens hage vandret Gud med menneske-ne (1 mosebok 3:8). tekstene om møteteltet gudsfolket skulle lage handlet om at Gud ønsket å bo og vandre med menneskene (2 mosebok 25:8; 29:45; 3 mosebok 26:11-12). Og bibelen avslutter med et triumfe-rende rop fra Gud om at endelig får han det som han vil… han vil bo midt iblant sitt folk (Åpenbaringen 21:3).

Og midt i historien har vi juleevangeliet: «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss». det var Gud som ikke lenger kunne holde seg unna. Han kom, i forkledning, for å vise at vi ikke er alene.

Hør Guds lengsel etter å vandre med oss:Jeg hadde svar til dem som ikke spurte, jeg var å finne for dem som ikke søkte meg. Jeg sa: «Her er jeg! Her er jeg!» til et folke- slag som ikke kalte på mitt navn (Jesaja 65:1).

Å leve som om juleevangeliet

er santTekst: Harald Giesebrecht / Foto: colourbox

Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg (Åpenbaringen 3:20).

Her i nord blir den mørkeste og kaldeste tiden opplyst av tusenvis av julelys. Og hvert eneste ett av disse lysene minner oss om hvordan «lyset fra det høye [skal] gjeste oss som en soloppgang og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge» (lukas 1:78-79). Sangen toner, stjernen skinner, or-dene lyder: «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende».

den som er vis, vil bruke julen med alt dens juggel, som en øvelse i å se og tro at Gud er nær – overalt – selv i kjøpesente-ret. «Hele jorden er fylt av hans herlighet» (Jesaja 6:1-3).


Finner Messias husrom i

Bibelens land?de sekulære ateistiske jødene har mistet troen.

de religiøse leser det gamle testamente gjennom egne tolkningsskrifter. Hvilke muligheter har Jesus i det moderne Israel?

Tekst og bilder: roger robertsen

Høytiderdet er snart 2000 år siden jøder for siste gang feiret de bibelske høytidsritualene ifølge moseloven. Overrasket? Forklaringen er enkel: det viktigste elementet i høytidene var ofringene, og offersystemet opphørte i og med Jerusalems og tempelets ødeleg-gelse i år 70 e.kr. «en skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for livet deres» (3 mosebok 17:11). livet var i blodet, og uten blodsoffer kunne ikke tilgivelse skje. I det nye testamente er dette uttrykt slik: «etter loven blir jo nesten alt renset med

ISrAel

blod, og uten at blod blir utøst, er det ingen som får tilgivelse» (Hebreerne 9:22). Uten offer har høytidene mistet sin hensikt, og kan i dag per definisjon ikke gjennom-føres ifølge moseloven siden den krever at dette må skje i helligdommen på Herrens ut-valgte sted og med de foreskrevne ofringe-ne som er knyttet til den enkelte høytid. «da skal dere komme med alt det jeg på-legger dere, til det stedet som Herren deres Gud velger ut, og der han lar sitt navn bo: brennofrene og slaktofrene deres...» (5 mosebok 12:11).

Feirer så ikke jøder de mosaiske høytide-ne? Jo, de blir selvsagt markert, men siden ofringene ikke lenger bæres fram blir dette bare et mangelfullt substitutt for bibelsk høytidsfeiring. det er derfor ikke uten grunn at religiøse jøder lengter etter opprettelsen av sitt tredje tempel slik at offersystemet kan bli gjenopptatt.1 (For kristne har Jesus båret fram et offer «én gang for alle» (Hebre-erne 10:10), og vi er derfor ikke avhengige av de gammeltestamentlige offerritualene). dette er en viktig årsak til at ikke-bibelske høytider i dag blir stadig viktigere i Israel. den største gledesfesten er Hanukka,

side 7

lysfesten som feires til minne om renselsen av det andre tempelet i år 164 f.kr. etter vanhelligelsen under Antiokos IV epifanes. Klart skilledet store religiøse skillet blant Abrahams barn går i dag ikke på om man er troende eller sekulær ateist. Grensegangen trekkes ved Yeshua, Jesus, og om han har båret fram det virkelige sonofferet én gang for alle og derved representerer sentrum i alle de bibelske høytidene. «tror man på Jesus som messias fornekter man sin jødedom», slik går resonnementet. I en enkel og personlig beretning om mes-siastroende jøders vanskeligheter forteller chaim Goldberg om situasjonen de befinner seg i: «messianske jøder: de mest forhatte mennesker i verden».2 den store dragkam-pen mellom sekulære og ultraortodokse jøder er en tøff realitet i Israel. «Svarthatte-ne» som de ultrakonservative kalles, strides seg imellom, men er dypt mislikt og til dels foraktet av de sekulære. Noe som imidlertid alltid forener dem er holdningen til messias-troende jødiske israelere. de mislikes, hates eller foraktes av andre grupperinger og har det ofte ganske tøft. Framtidsperspektiverkonklusjoner basert på nasjonale demogra-fiske studier er som foruroligende fram-tidsvisjoner med hensyn til fellesskapet og

samholdet i det israelske samfunnet. Ultraortodokse par får gjennomsnitt-

lig mellom fem og seks barn mens de sekulære ligger på rundt 1,6.

Sekulære flytter til «Staten tel

side 7

Aviv», mens de ultraortodokse befester sine posisjoner i Jerusalem og i store deler av landet for øvrig. tel Aviv er sekulærhovedstaden med yrende natteliv og alt dette fører med seg, mens voksende områder av Jerusalem blir om-fattet av kleskodeks fra en svunnet tid og streng hviledagspraksis som medfører for-bud mot bilkjøring på sabbaten, forbud mot å bære «upassende» byrder og mye annet. moderne israelere trekkes derfor til tel Aviv og det utvikles stadig klarere grenser mellom de ultraortodokse og de sekulære. mange moderne israelere er bekymret for nasjonens utvikling som fører mot stadig mer markante skillelinjer internt. For en som er opptatt av-, og engasjert i utviklingen vil det være naturlig å dele denne bekymrin-gen. Amerikanske jøders holdning til religiøse spørsmål er i rask endring. en fersk under-søkelse3 viser at:

• Én av fem «har ingen religion.»• 93 % av eldre jøder identifiserer seg selv

som jøder gjennom sin religion, mens blant dem som er født etter 1980 er det bare 68 % som beskriver seg selv som jøde via sin religion. de øvrige 32 % beskriver seg selv som å være uten noen religion. «Å være jøde» er for dem basert på opphav, etnisitet eller kultur.

• Hele 79 % av de sekulære lever i blande-de ekteskap, mens prosentdelen hos de religiøse er 36.

• det blir stadig mer uvanlig å omskjære guttebarna på den åttende dag.

Forholdene er sammenlignbare blant israel-ske jøder, men her vokser de ultraortodokse så raskt at det «skjuler» mye av det generel-le trostapet hos «alminnelige» jøder. Stengte dører i Betlehem?Juleevangeliet forteller at «det var ikke husrom» for maria og Josef i betlehem, så

Jesus-barnet ble lagt i en krybbe (se lukas 2:7). Hvordan blir han mottatt i dag? er det «husrom» for ham? For å besvare spørsmålet må vi vurdere moderne jødisk tro. de fleste kristne tar det for gitt at jøder har «tanach», det gamle testamente, som sitt trosgrunnlag. det er dessverre ikke helt slik. I synagogen leses det riktignok fra det gamle testamente, men det er i hovedsak andre jødiske skrifter som leses og benyttes som tolkningsredskaper. disse andre skriftene har gjennom tiden fått en så sterk posisjon at det gamle testamen-te neppe kan tenkes lest alene. et hevdvunnet protestantisk fortolknings-prinsipp er at Skriften er sin egen fortolker,4 og uten denne forankringen i det åpenbarte Ordet kan man heller ikke vise at Jesus fra Nasaret oppfylte de gudgitte messias-kri-teriene. kristne tenker ofte at det bare er å vise til messianske profetier i det gamle testamente, «så må da også jøder begynne å tro på Jesus.» Så enkelt er det nok ikke når trosgrunnlaget er så vidt forskjellig. litt spissformulert kan man si at ateistiske, sekulære jøder har mistet gudstroen mens ultraortodokse har mistet Skriften av syne under haugen med egne fortolkninger og utleggelser. Jesus-begivenheten er bare forståelig ut fra Skriften selv. Profetiene om hans fødsel, liv og død er grunnet i Guds åpenbarte ord. Før Jesus gav seg til kjenne for de to emmaus-vandrerne på oppstandelsesdagen begynte han «å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra moses av og hos alle profetene» (lukas 24:27). For at Jesus skal finne «husrom» i bibelens land må det gamle testamente, bibelens første del, skape tro hos de sekulære og bli trosgrunnlaget for de ultraortodokse så de kan favne sin egen messias slik han framstilles i bibelens siste del, det nye testamente.

Noter:1 Salomos tempel regnes som det første, men det ble

ødelagt av babylonerne i 586 f.kr. etter hjemkomsten fra det babylonske fangenskapet ble det bygget et nytt tempel. Herodes den Store rev dette og bygde en større og mer praktfull bygning. Siden ofringene ikke opphørte under byggeprosessen regnes begge disse templene som tempel nr. 2. det var dette Jesus omtalte og som ifølge Hans profeti ble ødelagt i år 70 e.kr. et eventuelt nytt tempel i Jerusalem vil altså bli tempel nr. 3.

2 http://www.charismanews.com/world/39344- messianic-jews-the-most-hated-people-on-earth

3 referert til I Jerusalem Post, http://www.jpost.com/Jewish-World/Jewish-News/Survey-1-in-5-US- Jews-say-they-have-no-religion-Orthodox-share- of-population-grows-327545

4 Scriptura sui ipsius interpres; Skriften er sin egen fortolker.

Én av fem «har ingen religion.» 93 % av eldre jøder identifiserer seg selv som jøder gjennom sin religion, mens blant dem som er født etter 1980 er det bare 68 % som beskriver seg selv som jøde via sin religion. De øvrige 32 % beskriver seg selv som å være uten noen religion.

GUdS INNGrIPeN


det var lille julaften 1908, og en difteri-epidemi herjet det østre tsjekkoslovakia. I den vesle lands-byen Velk’y Slakov, som lå under

de høye tatra-fjellene, gikk en ensom mann i en øde gate. Han presset hatten lenger ned på hodet for å beskytte seg mot den bitende vinden. Underveis passerte han hjem med tett lukkede vinduer der rullegardinene var dratt ned.

I ukesvis hadde difterien herjet småbyene ved foten av tatra-massivet. denne akutte infeksjonssykdommen angriper det øvre åndedretts-systemet. Nesten halve befolkningen i Velk’y Slakov var blitt ofre for syk-dommen. mange av ofrene var barn som var under ti år gamle. mannen klatret opp en stige med malings-spannet han bar på, og malte et svart kors på dørstolpen over døren til familien boratko. enda et hjem var i karantene. da mannen var gått, knelte Suzanna boratko på trappen. Hun gråt og ba på slovakisk. På under en uke var hun og mannen Jano plutselig blitt barnløse. deres eldste barn, fem år gamle mariena, hadde bukket under for sykdom-men for noen få dager siden. I skjulet i bakgården snekret Jano ferdig de to kistene til sønnene sine. difterien hadde tatt dem tidligere på dagen. Jano hulket og hostet, og det hveste og pep i halsen – han var også angrepet av den dødelige sykdommen.

Et mirakel i julen

Når det er som mørkest kan hjelpen ofte være nærmest.Tekst: kathleen r. ruckman / Foto: Ingimage

Epidemiens prisSuzanna gikk inn i huset igjen. Hun gråt i sorg mens hun vasket og kledde sønnene sine for siste gang og la dem forsiktig i de hjemmelagde furukistene. Hun og Jano løftet dem opp på vognen og begynte den lang- somme turen til byens kirkegård. mens de styrte hestene gjennom den dype snøen, krøp de sammen mot den iskalde vinden som bet i både kropp og sjel. «enda en tur til kirkegården er mer enn jeg kan bære» ropte Suzanna mens de passerte hus etter hus merket med det svarte dødsmerket. Paret visste hva disse familiene gjennomgikk, men orket ikke å gi sympati eller oppmunt-ring. de var sunket for dypt i sin egen sorg, som sønnene deres var sunket bomulls- laknene i sine leier. to nye graver var hakket ut i den frosne bakken. de tre barna ville være sammen i evighet nå. Suzanna strevde seg gjennom Fadervår, favnet den kalde bakken og ville ikke slippe den. til slutt dro Jano henne av gårde med en siste rest av krefter og førte henne tilbake til vognen. Hun la de tomme armene sine i kryss over det knuste hjertet og visste at hun aldri mer ville kunne holde og klemme barna sine. I morgen var det julekvelden. Jano og Su-zanna trengte trøst da de gikk inn i det nakne og brennemerkede huset sitt. de trengte

oppmuntring fra vennene i landsbyen. men det var ingen som våget å nærme seg. de fikk ingen julehilsener, og ingen sympati. det svarte krysset over døren betød «død» og «adgang forbudt». det mørke huset deres var som en fryktet, forbudt grav. Små brune skinnsko sto fremdeles på rekke og rad foran vedkomfyren, slik de pleide etter at barna varsomt var lagt i samme seng. Nå var den store sengen tom, og det gamle huset hadde aldri virket så kaldt. «Jeg får ikke oppleve neste jul,» hvisket Jano svakt til konen sin. «Jeg tror ikke jeg får oppleve det nye året engang.» Han skjøv fra seg suppen og brødet som han ikke klarte å svelge. difterien hadde på en måte snørt en stram løkke rundt halsen hans og hindret både mat og luft å slippe til. landsbylegen hadde trukket hjelpeløst på skuldrene da han stakk innom for noen dager siden. Han kunne ikke gjøre noe for ham. BesøkSuzanna samlet sammen opptenningsved og gjorde i stand en ild for natten. Hun var sikker på at ektemannen hennes var i ferd med å dø, men morgenen kom, og Jano var fortsatt i live. Snøen dalte ned fra en grå him-mel og vinden la et lag med hvit dogg over de tilfrosne vinduene. Utslitt etter en søvnløs natt dyppet Suzanna kluten i kaldt vann for nok en gang å kjølne Janos brennende pan-

side 9

ne. Så gned hun vekk det tynne islaget fra vinduet sitt og så opp mot tatrafjellene. Hun tenkte på ordene i Salme 121: «Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?» Plutselig ble blikket hennes trukket mot ei bondekone som strevde seg fram i snøen. det skotskrutede sjalet som den gamle ko-nen hadde om skuldrene, virket utilstrekkelig som vern mot morgenkulden. Hun hadde et skaut om hodet, og det lange bondeskjørtet hennes var et fargesprakende lappverk av bomull og lerret. Ull-gamasjer og høyskaf-tede støvler satte henne i stand til å forsere den dype snøen i veien. I en bar hånd holdt hun en kanne med en klar væske. Suzanna så forundret på mens den gamle konen strevde seg oppover den forbudte

De fikk ingen julehilse-ner, og ingen sympati. Det svarte krysset over døren betød «død» og «adgang forbudt». Det mørke huset deres var som en fryktet, forbudt grav.

gangveien. Så hørte hun to slag fra dørham-meren. Hun åpnet døren forsiktig og så inn i et uvanlig ansikt. det var rynket av lange år med gårdsarbeid og strenge vintre. men øy-nene hennes utstrålte en varme som trengte inn i Suzannas hjerte. «Vi har epidemien i hu-set, og mannen min har feber,» advarte hun. den gamle konen nikket og spurte om hun fikk komme inn. Hun rakte kannen til Suzan-na. «tull en ren fille rundt fingeren din,» for-klarte hun, «dypp den i denne rene parafinen, og skrubb halsen til mannen din. Få ham til å svelge en skje av oljen. da vil han kaste opp det dødelige slimet. ellers blir han sikkert kvalt. Jeg skal be for deg og familien din.» den gamle konen klemte Suzannas hånd og gikk raskt ut i kulden utenfor. Aldri før hadde Suzanna opplevd noe slikt. Her kom en fattig

kvinne i kjærlighet til henne mens en epidemi herjet. den uventede gaven var en folkeme-disin mot difteri. «Jeg skal prøve det!» ropte hun med tårevåte øyne etter den gamle kvinnen. «Gud velsigne deg!» tidlig juledags morgen kastet Jano opp det dødbringende slimet, og feberen gikk ned. Suzanna gråt og priste Gud. et glimt av håp lyste et øyeblikk i hjertet hennes. en dag kom nok Gud til å velsigne henne og Jano med flere barn. det var ingen presanger under det pyntede juletreet den morgenen, men oljekrukken som glimtet i vinduskarmen, var en livets gave til kommende generasjoner.

INVASJON


Julens budskap

Hvorfor kom Jesus til jorden første gang?Tekst: Seth Pierce / Foto: colourbox

Vi henter mange av julens bilder og forestillinger fra lukas 2:16-20, fortellingen om hyrdene som kom for å

tilbe Jesus: «Og de skyndte seg av sted og fant maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. men maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. de lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.»

men det finnes et annet bilde som vi sjelden ser. Se for deg stjerne-himmelen. På forsiden av kortet er en kvinne i ferd med å føde. Hun skriker i fødselssmerter. Når du åpner kortet ser du at en stor rød drage står rett foran henne med åpent gap, klar til å sluke barnet så snart det er født.

Ville besteforeldre dine like et slikt julekort? Ville det skremme barna dine? men slik fremstiller Johannes Åpenbaringen Jesu fødsel. «Hun var med barn og skrek i barselsmerter og fødselsrier. Også et annet tegn viste seg på himmelen, en stor, ildrød drage med sju hoder og ti horn. På hodene hadde den sju kroner. Halen rev ned en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden. dragen stilte seg foran kvinnen som skulle føde,

for å sluke barnet så snart det var født» (Åpenbaringen 12:2-4).

BetydningenFra himmelens ståsted var Jesu fødsel en invasjon av Satans rike. dragen, som representerer djeve-len, håpet å ta livet av Jesus (les matteus 2) så snart han ble født. Forfatter Philip Yancey sier det slik: «Himmelen hadde begynt den store invasjonen, et modig angrep fra den Godes stormtropper på ondska-pens trone i universet.» Julens budskap er at Jesus kom inn i menneskets historie som en av oss for å dø på vegne av alle mennesker, slik at han kunne redde oss fra synd og ondskap som skiller oss fra Gud. Og den frelsen trenger vi fortsatt.

Frelst fra skylddet lusker fortsatt røde drager omkring på planeten i dag i form av avhengighet, vold, hat og egoisme. du har sikkert også kjempet med noen drager i ditt eget liv.

Virkeligheten er at alle har drager som vi trenger frelse fra. bibelen er tydelig at på at menneskets natur er egoistisk, og at «hjertet er mer svikefullt enn noe annet, det kan ikke helbredes» (Jeremia 17:9).

Heldigvis har Gud lovet at «Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet

ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet» (esekiel 36:26) og «men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett» (1 Johannes 1:9). Jesus selv sa: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Johannes 3:16). Gud lover oss at vi kan alle oppleve frelse, ny atferd, og frihet fra syn-dens skyld og skam.

JulestemningJulen er invasjonenes tid. Vi blir invadert av kalorier, apati, og altfor mye soving fordi vi spiser for mye. Vi blir invadert av familien, noe som kan føre til invasjon av stress og konflikter. Vi blir invadert av andres generøsitet og behovet for å gjen-gjelde all generøsiteten – noe som resulterer i en invasjon av regninger. For noen av oss er julen invadert av ensomhet og tungsinn, samtidig som andre er invadert av glede og fred.

Av alt som invaderer deg, måtte du først og fremst bli invadert av Jesu levende nærvær, like dramatisk som da han invaderte verden for 2000 år siden. Og måtte han få bruke deg til å invadere andres liv på måter som sprer glede og fred. det er julens budskap.

side 11

i

Selv om den eksakte datoen for Jesu fødsel er ukjent, feirer vi den gjerne på dette tidspunktet. Hans komme forandret verden. Så, hvem var Jesus, og hvorfor kom han?

1. Hvem var Jesus før han kom til denne verden?«I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud… Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss» (Johannes 1:1, 14).

2. Hvilken tittel fikk Jesus da han ble født?«Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss» (matteus 1:22-23).

3. Hvorfor ble Marias barn kalt Jesus?«Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder» (matteus 1:21).

Navnet Jesus betyr «Jehova frelser». Jesus skapte universet, og han ble menneske for å frelse oss fra synd (Johannes 1:1-14, 29; kolosserne 1:16).

4. De første som besøkte Jesus etter fødselen var hyrder. Hvem fortalte dem om fødselen? «med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. de ble overveldet av redsel. men engelen sa til dem: ‘Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i davids by; han er messias, Herren.’» (lukas 2:9-11).

Vise menn fra Østen kom også for å hylle Jesus, ved å gi «gaver av gull, røkelse og myrra» (matteus 2:11). de ble advart i en drøm om ikke å fortelle Herodes, kongen i Judea, hvor Je-sus var, fordi han ønsket å drepe ham (vers 7-12). Åpenbarin-gen 12 framstiller Satan som en stor rød drage som prøver å ødelegge Jesus så snart han blir født. Satan brukte Herodes for å prøve å få det til (matteus 2:16).

5. Hva gjorde Jesus her på jorden?«Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage» (matteus 9:35).

6. Hva var Jesu egen begrunnelse for å være her? «For heller ikke menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange» (mark 10:45).

7. Hvordan kunne Jesus fri oss fra våre synder?«men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (romerne 5:8).

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Johannes 3:16).

Syndstilgivelse og evig liv er gaver til alle som tror på Jesus.

Julens budskap er at Jesus kom inn i menneskets historie som en av oss for å dø på vegne av alle mennesker, slik at han kunne redde oss fra synd og ondskap som skiller oss fra Gud.

GUd med OSS


Vi kan aldri forstå inkarnasjonen, men det er heller ikke nødvendig for å verdsette den mulighet vi nå har til forsoning og frelse.

Tekst: marianne kolkmann / Foto: colourbox


Men da Jesus kom til verden ble han født i et okkupert Judea nettopp for å vise hvor uendelig annerledes og «baklengs» Gud tenker. Han skulle vise at Guds rike bygger på andre verdier og metoder enn de menneske-ne bruker for å bygge politiske riker.

side 13

I begynnelsen skapte Gud mennesket i sitt bilde, i sitt bilde skapte han dem, til mann og kvinne. I begynnelsen var alt godt, og alt var perfekt. men en dag gjorde Adam

og eva et valg som forandret hele jordklodens historie. de vidtrekkende konsekvensene ble for

dem og generasjonene som fulgte, at Gud ikke lenger kunne være i nærkontakt med menneskene på

grunn av synd. det kunne ikke bli noen flere kveldsturer sammen med Gud, ansikt til ansikt i et fellesskap som ikke var preget av frykt. I hele bibelen, fra edens hage i det gamle testamente til Åpenbaringen og Jesu gjenkomst i det nye testamente, er det tydelig at Gud ville-, og fortsatt vil være sammen med mennesket. Han lengter etter å se bildet som han skapte godt, bli gjenopprettet. Han lengter etter fellesskapet ansikt til ansikt. Igjen og igjen gjennom hele bibelen legger han til rette for en gjenforening idet menneskene får tilbud om tilgivelse. Gud innstiftet helligdomstjenesten som et tredi-mensjonalt bilde på hva han ønsker å gi mennesket: total frelse. men det var ikke nok i lengden med et tredimensjo-nalt bilde av en helligdom. Han måtte gi og investere seg selv. Mirakuløs unnfangelsebibelen forteller oss at Jesus ble født på forunderlig vis. Ikke det at selve fødselen var så uvanlig, men unnfan-gelsen. maria var en ung jomfru. Hun var forlovet med tømmermannen Josef. en dag får hun englebesøk. den dagen aksepterte hun kallet fra Gud til å bli Jesu mor. Vel vitende om at hennes høyst personlige historie om møtet med engelen, og et barn uten jordisk far ville ha problemer med å holde vann i den verden og kultur hun levde i. maria tok den sjansen og tok imot kallet. Hvem var hun? det står lite om henne. det vi vet er at hun var en fattig, ung jente uten noen spesiell bakgrunn eller kvalifikasjoner som skulle utmerke henne. bortsett fra en viktig ting: Hun sa ja. det er tydelig når vi leser markus 6 vers 3 at maria ikke kan ha hatt verdens letteste oppgave i å overbevise menneske-ne rundt seg hvem som virkelig var Jesu biologiske far. markus forteller ikke hvor mye hun fortalte om sin erfaring, eller om hvor mye som var kjent av det som hadde skjedd ved Jesu unnfangelse. Når han refererer til Jesus som marias sønn, indikerer dette at det var antageligvis stor tvil i lokalsamfunnet om hvem som virkelig var faren til Jesus. maria risikerte livet for det barnet hun bar på, som igjen skulle gi sitt liv for henne på et senere tidspunkt. Ikke bare skulle han gi liv tilbake til henne, men til alle dem som skul-le komme til å tro på ham. maria visste sikkert at straffen for utenomekteskapelig seksuell omgang var døden, ved steining. men hun sa likevel ja til engelens spørsmål om å bli mor til Jesus. Josef tok også en sjanse, for det var tydelig at maria ble gravid lenge før bryllupsdagen. Han må ha vært overbevist om at det barnet som maria bar var


GUd med OSS

spesielt. det var ikke bare maria som fikk englebesøk. Også Josef ble fortalt at det barnet som skulle bli født var Guds sønn og ikke hans. det må ha vært mye tisking og hvisking i krokene om disse to som ikke «kunne holde seg til bryllupsnatten». Både Gud og menneskeJesus skulle være både Gud og menneske i ett, og da var det bare ett mulig valg: Han som skulle bygge bro mellom menneskene og Gud måtte ha en jordisk mor og få en mi-rakuløs unnfangelse. Som brobygger mellom mennesket og Gud skulle Jesus formidle og gjeninnføre fellesskapet som hadde eksis-tert ved skapelsen. Idet han gjennomfører frelsesplanen er han den broen som når helt fram til Guds rike. Han visste hvordan det var å være menneske, fullt ut og på alle fronter. Som menneske fikk Jesus erfare menneskelige svakheter, og hvordan lidelse og sorg påvirker våre liv. Hvorfor valgte Gud å komme selv til vår verden? det er det nok mange grunner til, men en av grunnene var å forebygge anklager om at han ikke visste hvor vanskelig det var å være menneske. Nå har han prøvd det på kroppen. tiden før Jesu første komme var preget av en sterk messias-forventning blant jødene.

Alle ventet på en konge, en utfriende frelser, en mektig kriger og en som skulle gå foran og drive det romerske herredømmet bort. Jødene så for seg at de måtte gripe til kjente våpen som sverd og skjold for å gjenvinne makten, og at det skulle flyte mye romerblod. men da Jesus kom til verden ble han født i et okkupert Judea nettopp for å vise hvor uen-delig annerledes og «baklengs» Gud tenker. Han skulle vise at Guds rike bygger på andre verdier og metoder enn de menneskene bruker for å bygge politiske riker. Jesus ble født av en jomfru i en enkel stall. Hans foreldre var fattige, og det fantes hver-ken gull eller glitter, ingen sverd, ingen makt, ingen trompetfanfarer, og det var hans eget blod som til slutt rant på korset. For at Jesus skulle evne å være det ultimate offer måtte han være både fullt menneske og fullt Gud. Altså var det bare én løsning: Gud og menneske i samme person, unnfanget på mirakuløst, guddommelig vis, men født gjennom menneskelige smerterier, som alle andre små menneskebabyer. Paulus sier følgende om Jesu guddommelige begynnelse: «For i ham ville Gud la hele sin

fylde ta bolig, og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset. Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med de onde gjerningene deres. men nå har han forsonet dere med seg, da kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hel-lige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg» (kolosserne 1:19-22). Gud med ossGud ville forsone menneskene med seg selv, og for at det skulle skje måtte Jesus være som en av oss. Han måtte være fullt ut men-neske, men også Gud, ellers ville ikke Guds plan, eller det offeret han skulle sørge for ha noen virkelig betydning. Og dette bringer oss til neste poeng, som sier noe om hvorfor et menneske måtte føde Guds sønn når Gud kunne ha ordnet dette selv ved å gjøre et mirakel. Immanuel, som betyr «Gud med oss», skulle være et hånd-fast bevis på Guds eksistens, at Gud vil oss mennesker godt, og at han ønsker gjenforen-ing. Gud kom som et menneske, med hender og føtter, munn, ører og øyne for å kjenne, høre og se den menneskelige erfaring, og for å være helt «med oss».

side 15

Jomfrufødselen ble nok et bevis på at Gud av og til arbeider på tross av-, og ikke på grunn av de menneskelige naturlovene. I Jesu unnfangelse viser Gud at han ønsker å være ett med mennesket, og ha det fellesskapet som fantes i skapelsen sammen med Adam og eva. Jesus skulle gjenta ropet fra Gud i 1 mosebok 3: «Hvor er du?» Gud ønsket ikke mer gjemsel på grunn av synd. Han ønsket en bro mellom ham og menneskene han hadde skapt, men denne broen kunne bare være en som virkelig visste hva det ville si å være Gud, og hva det ville si å være menneske. broen i Jesus måtte ha nærkontakt både med det guddommelige og det menneskelige. Paulus forstod at Jesus var både Gud og menneske, og han visste også hvorfor en slik løsning var nødvendig. I følge ham var det nettopp en slik løsning som måtte til for at vi skulle få direkte adgang til Guds trone, hvor vi kunne finne barmhjertighet, nåde og hjelp: «Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. la oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid» (Hebreerne 4:14-16). BroenSom bro mellom Gud og mennesket gir Jesus oss et fantastisk håp. det var verdt den sjansen maria måtte ta. det var verdt å gå gjennom år med skjeve blikk, tisking og hvisking bak ryggen hennes, og latter når hun fortalte historien om møtet med engelen, omstendighetene rundt Jesu fødsel, og alle løftene og profetiene hun hadde sett gå i oppfyllelse. kanskje hadde hun hatt en stille overbevisning. kanskje hadde hun forsøkt å fortelle høyt om det hun hadde erfart, men til ingen nytte. det er verd å huske at Josef også måtte tåle hånlatter, flir og hint. «Han ser ikke ut som deg Josef. Han har marias munn og nese, men øynene ser ut som om de kommer fra en annen.» Fordi Jesus var denne broen, hadde han inn-sikt i både den menneskelige svakhet og sitt guddommelige opphav. Han visste hva som krevdes av ham. Jesu kamp på korset hvor han roper ut: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? var ekkoet fra det gamle tes-tamente. den broen han skulle bygge syntes fjern der han hang naken og forlatt på korset, hvor han kjente på den menneskelige fysiske smerten og lidelsen av syndebyrden, og det å være forlatt av Gud.

På grunn av maria og den guddommelige unnfangelsen ble Jesus den broen mellom Gud og mennesker som vi kan «gå på» for å komme i direkte kontakt med Faderen. Hele livet gikk maria med en historie som var så annerledes, så utrolig – historien om den guddommelige unnfangelsen av sitt første barn, Jesus. Hvor mange trodde henne? Fortalte hun åpent historien om Jesu unnfan-gelse og alt det som skjedde rundt ham til de som møtte henne? Hvordan var Jesu brødre og søstre? Var de villige til å tro på historien, eller tok de dette som eventyr? mange stilte nok spørsmål ved Jesu fødsel, og kanskje også marias moral, men de som kjente henne, visste nok sikkert at hun var en dydig kvinne. en kvinne som ikke gikk rundt med de store historiene for sin egen skyld, men for at andre skulle fatte at Gud hadde gitt en spesiell gave til menneskene: menneskesøn-nen, Guds sønn og marias sønn. Jesus talte med en autoritet som folk oppfat-tet som myndigere enn de skriftlærde («han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde…», matteus 7:29), og samtidig ble han hånet for å være den han var som menneske. Han var uten status, manglet for-mell utdannelse, makt og rikdom, og i tillegg gjorde han krav på å være Guds sønn. Glimt av guddommelighetevangeliene viser noen få glimt av Jesu gud-dommelighet. et av glimtene er når han blir

På grunn av Maria og den guddommelige unnfangelsen ble Jesus den broen mellom Gud og mennesker som vi kan «gå på» for å komme i direkte kontakt med Faderen.

arrestert i Getsemane. I Johannes evangelium beskrives det på følgende måte: «Jesus visste om alt som skulle skje med ham. Han gikk fram og spurte dem: ‘Hvem leter dere etter?’ ‘Jesus fra Nasaret’, svarte de. ‘det er jeg’, sier Jesus. Judas, han som forrådte ham, var også der sammen med dem. da Jesus sa: ‘det er jeg’, rygget de tilbake og falt til jorden» (Johannes 18:4-6). det guddommelige glimtet gjennom Jesus. de som møtte ham i hagen tålte hverken glim-tet av det guddommelige eller utsagnet «Jeg er», som er et av navnene på Gud. menneske-ne klarte ikke å stå på beina i møte med den guddommelige delen av Jesus, og faller til jorden. Her ser vi et bilde på den autoritet som Jesu guddommelighet bar med seg. Gud tok gjennom Jesus sjansen på å gjøre seg selv liten og sårbar. Skaperen ble en del av det skapte. Han fikk anledning til å vokse opp og være en del av det skaperverket som han så gjerne ville forsone med seg selv. Forsoningen startet i marias livmor, hvor men-nesket og det guddommelige møttes og ble til løsningen; menneskesønnen, emmanuel, Gud med oss, Frelser og messias, konge og Utfrier.


AlkOHOl

O, jul uten glede

mange barn går en angstfull jul i møte på grunn av foreldres alkoholbruk. Prøv alkoholfritt denne julen!

Tekst: Andreas Hjortland / Foto: Ingimage

enten man er kristen eller ei, så er jul en høytid som blir feiret stort i vår del av verden. de fleste vil nok også oppleve julen som noe hyggelig og

minneverdig. Immanuel, Gud med oss! Gud ble menneske, tok bolig iblant oss, og sonet straffen vi fortjener. det finnes ingen større julegave enn et evig liv i kjærlighet. med dette i tanke vil kontrasten bli desto større da mange uskyldige barn vil få en jul hvor gleden blir røvet fra dem. For mange ungdommer og voksne har alkoholen en naturlig plass i julefeiringen, og det er særlig de utsatte og mest sårbare som vil ta størst skade. Plagene alkoholen medfører kan i ver-ste fall vare livet ut, eller rett og slett ta livet.

Ikke bare barna blir berørt, men også koner, menn, naboer, kollegaer og venner, vil kunne lide i større eller mindre grad. Stygge tallFolkehelseinstituttet anslår at i Norge har 90.000 barn, eller ca. 8,3 % av alle barn i Norge, minst en forelder som misbruker alkohol. Foreldrene til en tredjedel av disse har et alvorlig misbruk. det er tragisk å lese statistikken om at 22.000 barn og unge ut-vikler psykiske lidelser som ville vært unngått dersom foreldrene hadde kuttet ut alkoholen. bak hvert tall i denne statistikken er det et kjært menneske som har en stor del av livet foran seg. På toppen av dette kommer

dessverre også økt risiko for omsorgssvikt, mishandling og narkotikamisbruk, hos disse barna. dersom foreldrene får hjelp til å avstå fra alkoholen vil de rammede få bedre liv.

Her kan vi hjelpe. Undersøkelser viser også at 19-45 % av trafikkdrepte bilførere hadde alkohol i blodet. det vil si at mange dødsfall kunne vært unngått, og flere kunne hatt lyk-keligere liv med bedre livskvalitet. det er ikke kun deres egne liv som er i fare. Hvor mange uskyldige liv blir i tillegg satt på spill når noen kjører påvirket av alkohol? Alkoholen påfører samfunnet svimlende høye kostnader hvert år. I 2004 ble det på oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet

Det er tragisk å lese statistikken om at 22.000 barn og unge ut-vikler psykiske lidelser som ville vært unngått dersom foreldrene hadde kuttet ut alkoholen.

side 17

O, jul uten glede

laget en rapport over de samfunnsøkono-miske kostnadene knyttet til alkoholmisbruk i Norge. det ble for 9 år siden anslått at alkoholmisbruk kostet samfunnet mer enn 18 milliarder kroner i året. den største delen av denne summen (anslått til 11,5 milliarder kroner) utgjøres av sykefravær og redusert arbeidskapasitet. en annen stor utgiftspost ble beregnet å være alkoholrelatert krimi-nalitet, ulykker, politi og rettsvesen. denne posten ble beregnet til å være ca. 5,3 milli-arder kroner. kostnadene for sykehus, lege og barnevern er beregnet til ca. 1,2 milliarder kroner. Alle disse store summene er kost-nader hvert år. Hvor mye godt kunne man i stedet ha brukt disse pengene til – hvert år? denne summen vil nok dessverre være en del større i dag. Nye generasjoner drikker mer alkohol og drikker seg oftere beruset enn tidligere ge-nerasjoner gjorde da de var på samme alder. legeforeningen advarer mot at alkoholfor-bruket blant nordmenn har økt med 50 % på 20 år, hvilket gjør at vi går i motsatt retning av europa. Videre omtaler den norske lege-foreningen alkohol som en av de viktigste medvirkende faktorene til dårlig folkehelse Medisinsk perspektivFra ett medisinsk perspektiv så er alkohol den nest største risikofaktoren til den samle-de sykdomsbyrden i europa. Årsaken til død hos ungdommer er i 9 % relatert til alkohol. dette rusmidlet er faktisk årsak til ca. 60 ulike sykdommer, ifølge Verdens Helseorga-nisasjon (WHO). Alkohol i større mengder vil over tid blant annet øke risikoen for skrum-plever, bukspyttkjertelbetennelse, epilepsi, høyt blodtrykk, magekatarr, og kreft i tarm, bryst, lever, munnhule, svelg og spiserør. For ikke å nevne den avhengighetsskapende effekten, og alt hva det fører til. Faktisk vil ett moderat alkoholinntak kunne øke risikoen for brystkreft hos kvinner. Små menger alkohol er også kjent for å kunne gi fosterskader, hvis inntatt av en gravid kvinne. det er ikke uten grunn at risikoen for vold og ulykker øker når man har inntatt alkohol. Noen av alkoholens virkninger øker im-pulsiviteten og aggressiviteten, samt at den kritiske sansen svekkes. I tillegg vil konsentrasjon og korttidshu-

kommelsen påvirkes negativt. På legevakte-ne i Oslo og bergen er henholdsvis 66 % og 70 % av voldsskadene alkoholrelatert. I 80 % av voldstilfeller generelt er alkohol invol-vert, rapporterer helsedirektoratet. Statens institutt for rusmiddelforskning skriver i en rapport at «Generelt sett kan man si at jo større totalkonsumet av alkohol er i befolkningen, jo flere høykonsumenter og risikofylte drikkesituasjoner er det, og jo større er omfanget av alkoholrelaterte skader og problemer». Som vi har sett så kan alkohol skade din fysiske og psykiske helse på mange måter. en annen viktig grunn til å holde seg unna al-kohol er rett og slett at du bryr deg om dine medmennesker. Å ta avstand fra alkohol er å vise solidaritet med-, og uttrykke nestekjær-lighet til de svakeste, og til de som rammes uskyldig. dette er å boikotte et system som har skadet og skader mange menneskers liv. ditt eksempel kan bety mye for andre – flere vil tørre å holde seg borte fra rusmidlet på grunn av ditt valg om rusfrihet, og kanskje unngå avhengighet og å få livet ødelagt. Selv om du hadde klart deg unna de verste skadene av alkoholen, er det ikke sikkert at folk rundt deg ville ha gjort det. I flere tilfeller vil ditt eksempel kunne være avgjørende for andres liv. Bibelens rådbibelen kommer med et godt råd til oss: «Se ikke på vinen, hvor rød den er, hvordan den funkler i begeret, og hvor lett den renner ned. til sist biter den som en slange, den hugger som en orm. da ser dine øyne underlige ting, og hjertet snakker tull og tøv, som om du var midt ute på havet og

sov høyt oppe i riggen. ‘de slo meg, men det gjorde ikke vondt. de banket meg, men jeg merket det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil ha mer å drikke!’» (Ordspråkene 23:31-35). «Vinen er en spotter, sterk drikk er en skrål-hals, vettløs er den som raver i rus» (Ord-språkene 20:1). I tillegg oppfordrer bibelen oss mange gan-ger til å våke og å være edrue, for vi har en motstander som ikke sover. Han bruker et-hvert øyeblikk for å skade oss og å ta gleden fra oss. la oss være forbilder i alt vi er og gjør, og la mottoet til enhver tid være «Hva ville Jesus ha gjort?». må Gud gi oss styrke og kraft til å leve nye og rike liv, for ham og for våre medmennesker. la oss gjøre julen verdig den Frelser som ble gitt oss: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, evig far, Fredsfyrste» (Jesaja 9:6).


JeSU GJeNkOmSt

«Se, jeg kommer snart» (Åpen-baringen 22:12a) sa Jesus til Johannes for snart 2000 år siden. Siden den tid har løftet

om at Jesus en gang skulle komme tilbake til jorden vært håpet for millioner av kristne. Sær-lig under perioder med forfølgelser har dette løftet vært avgjørende for å holde motet oppe. Århundrer har passert; riker har oppstått og riker har gått under. men Jesus har uteblitt. det er legitimt å stille spørsmål ved hvordan bibelen da definerer ordet «snart». riktignok sier bibelen at «For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag» (2 Peter 3:8). «Snart» for Gud kan derfor være nokså relativt i våre øyne. Hvorfor sa Jesus da at han skulle komme snart når det ikke stemmer i det hele tatt med våre tidsbegreper? Hvorfor har han ikke kommet ennå? Den store AdventvekkelsenI kjølvannet av reformasjonen oppstod det en noe usedvanlig bevegelse i USA. millerittene, som de ble kalt etter sin leder William miller, hadde ved nøye bibelstudium oppdaget at bibelen hadde utallige profetier om hendelser som måtte skje før Jesus skulle komme tilbake. mange profetier hadde blitt oppfylt allerede, og nå mente de også at de ved hjelp av daniels bok kunne kalkulere en dato for Jesu gjenkomst.

Hvor snart er «snart»?

det er feil å datofeste Jesu gjenkomst. det er også feil å gro fast i et «Gudsrike» på jorden. mens vi venter på framtiden kan

«snart» virke uendelig fjernt.Tekst: Anders Wiik / Foto: Ingimage

I løpet av middelalderen hadde fokuset på at Jesus skulle komme snart dabbet av og blitt erstattet av en fokusering på livet nå, hvordan være sin egen lykkes smed og hvordan skape et harmonisk samfunn her på jorden. Ved den-ne nye forkynnelsen fikk de kristne et fokus på Jesu gjenkomst som man ikke hadde hatt siden begynnelsen av kristendommen. det ble en vekkelse uten sidestykke med selvoppof-rende forkynnelse som hadde store resultater.

du som leser dette vet godt at Jesus ikke kom tilbake i 1844. men vissheten om at man levde i en tid da profetier ble oppfylt gjorde at millerittene ikke ga opp, selv om de hadde opplevd en stor skuffelse. de innså at det var feil å kalkulere en dato, for «den dagen eller timen kjenner ingen» (markus 13:32). Gudsrike på jordenSkuffelsen over at Jesus ikke kom, gjorde at mange trakk seg fra den nye bevegelsen. de som ble igjen studerte bibelen videre og gjen-oppdaget mange tapte sannheter, som sabbat

Men da skuffelsen først kom, og man innså at Jesus ikke var «rett rundt hjørnet», var det lett å refokusere på livet her og nå.

på lørdag og at helvete ikke er evigbrennende. men da skuffelsen først kom, og man innså at Jesus ikke var «rett rundt hjørnet», var det lett å refokusere på livet her og nå. Verden så etter hvert stabil ut, det var fred, og ingen episke profetier var i ferd med å oppfyl-les. Snart ble karrierer viktige, også hobbyer, familieliv, underholdning og nytelse. ting som kan være positive i seg selv ble et hinder for arbeidet, fordi fokuset på Jesu gjenkomst dab-bet av. etter hvert var det ikke slik hast lenger. mange i dag fokuserer mye på «gudsriket på jorden». man konstruerer et sosialt evangelium der målet med livet er å skape harmoni, sosial rettferdighet og paradis på jord. men målet til Jesus var aldri å skape harmoni på denne jorden. målet var at så mange som mulig fikk høre om hva han hadde gjort, og gjør for dem, slik at de ville velge å følge ham. Selvfølgelig skal vi lindrer smerte, kle de nakne, bedre de fattiges kår – å leve som Jesus. men når alt kommer til alt er hovedmå-let å få alle disse menneskene med oss når Jesus kommer igjen for å hente de frelste til himmelen, og en verden slik den var ment å være fra begynnelsen: perfekt, uten sorg, uten smerte, full av glede, utfordringer, spenning og oppbyggelse for både intellekt og følelsesliv. til syvende og sist er dette uendelig viktigere

side 19

enn midlertidig lindring, selv om enhver kristi etterfølger også vil jobbe for at folk rundt dem har det bra. de første kristne trodde jo også at Jesus skulle komme snart. Han kom likevel ikke i deres levetid. men tror du de hadde oppnådd like mye om de hadde visst at det ville gå over 2000 år? Jesus prøvde ikke å bedra disiplene med å strekke definisjonen av «snart» for å gjøre dem arbeidsomme. Han visste at det tidsperspektivet vi har når vi lever og gjør vårt virke er avgjørende for den iveren, troen, håpet og pågangsmotet som vi trenger. det øyeblik-ket kristne slutter å tro at det haster er det lett å bli likegyldig og selvsentrert. Noe gjenstårPaulus sa at visse ting måtte skje før Jesus skulle komme (se 2 tessaloniker 2:1-12). Så de første kristne visste at Jesus ikke kunne komme dagen etterpå. På samme måte vet vi at han ikke kan komme i morgen. det er ting som fortsatt må skje. bibelen har ennå noen få profetier om det politiske landskapet i verden som må skje før han kommer. men vi vet ikke hvor lang tid det tar. det kan gå fort. men det er en av grunnene til at Jesus ikke har kommet ennå – noen profetier og historiske hendelser må fortsatt oppfylles. Jesus venter også på at den kjærligheten som han selv har til menneskene, skal bli synlig blant de kristne. dette er ikke er fullført, så vi vet at han ikke kommer i morgen. men vi kan være med på å fremskynde hans komme (se 2 Peter 3:11-12). det er ikke noe Jesus lengter mer etter enn at så mange som mulig sier ja til Jesus, slik at han kan komme tilbake og sette en strek for denne lidende verden for godt. tenk for en lengsel universets skaper må ha etter å avslutte lidelsen til sine barn på jorden. men Jesus venter så lenge som det kreves for at alle som kan bli frelst har tatt imot Jesus (se Hebreerne 11:40). Adventbevegelsen har hatt størst fremgang på de tidspunkter hvor mennesker har vært overbevist om at Jesus kommer veldig snart igjen. bare se på vekkelsen frem mot 1844! men når vi forteller oss selv at det drøyer, blir opptatt av selvrealisering, eller forteller oss selv at evangeliet handler om å ha det godt her og nå – da sørger vi for at Jesu gjenkomst skyves inn i fremtiden. det Jesus i stedet gjør er å tilby oss en plass i livet her og nå, der du får anledning til å gjøre en forskjell som kan forandre menneskers evige skjebner. For Jesus kommer snart.


ØNSkelISte

Julen nærmer seg. Vi går alle rundt i butikk etter butikk for å prøve å finne gaver til våre kjære, som stort sett har alt det de trenger fra før. Hvorfor feirer

vi egentlig jul? det er en gammel tradisjon, sier du kanskje. For mange er det den beste tiden på året. da har man fri og møter kjente og kjære som man ikke ser så ofte ellers. Vi feirer også Jesu fødsel. Slik sett burde vi kanskje ofre noen tanker på hva ham måtte ønske seg til jul. Og det er ikke vanskelig å forestille seg minst fire punkter på en slik liste. 1. At vi ikke skal være redd hamdet første som står på hans ønskeliste er at vi ikke skal være redde for ham. Helt siden synden kom inn i verden har mennesket ofte prøvd å unngå Gud. Adam og eva gjemte seg i hagen etter at de hadde spist av den forbudte frukten. de var redde og prøvde å unngå Gud da han kom for å besøke dem som han pleide. Siden den gang har vi utallige eksempler på at også andre har flyktet fra Gud. ta for eksempel Jona. Han ville heller bli kastet på havet i den villeste storm enn å gjøre det han var kalt til. men han kom seg ikke unna. Gud reddet ham på mirakuløst vis da han sendte en stor fisk som slukte ham levende. etter tre dager i fiskens buk ble Jona spydd opp på land. I løpet av de tre dagene hadde han også tenkt seg såpass nøye om at han til sist gjorde det Gud hadde bedt ham om.

Hva ønsker Jesus seg

til jul?Når du gir Jesu det han vil ha til jul, skjer det spennende ting i livet ditt.

Tekst: Ole marius krekling / Foto: Ingimage

Siden Jonas tid har vi talløse eksempler på folk som har vært redde for at de ikke skulle være gode nok for Jesus og dermed holdt ham på avstand. men vi trenger ikke være redde. I Salmene står det: «bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg» (Salmene 139:5). Jesus er en venn som gjerne vil være sammen med oss selv om vi ikke skulle være helt perfekte. Og når du lar Jesus slippe til som din venn kommer vi til det andre punktet på Jesu ønskeliste. 2. At vi skal tillate ham å forme ossdet andre punktet på ønskelisten hans er at han vil at vi skal tillate ham å forme oss. Hvis du slipper Jesus inn i ditt hjerte og sinn vil han hjelpe deg til å bli et bedre menneske. Har du noe du vet du burde forandre på, vil han mer en gjerne hjelpe deg med det. med Jesus ved vår side makter vi alt, sier Paulus. «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk» (Filipperne 4:13). Jesus vil at vi skal være kjærlige, hjelpsomme og overbærende med hverandre, og hvis vi bare slipper ham til får vi det til. Når den Hellige Ånd påvirker oss skjer det en indre forandring som ikke er mu-lig uten hans kraft, og som vi i oss selv ikke makter å gjennomføre. Hvordan dette lar seg gjøre henger nøye sammen med det tredje punktet på ønskelisten hans. 3. At vi skal bli fylt av Den Hellige ånddet tredje punktet Jesus har på sin ønskelis-te er at vi skal bli fylt av den Hellige ånd.

Når vi lar den Hellige Ånd fylle oss, får vi kraft til å bli slik som Jesus ønsker det. Av oss selv kommer vi ikke langt, men ved Åndens hjelp kan store ting skje. den Hellige Ånd vil gi oss kraft til å bli mer lik Jesus, til å leve slik han vil, og til å elske slik han elsker. etter at Jesus forlot sine disipler og for opp til himmelen ventet disiplene på å få den Hel-lige Ånd, og da han kom over dem forkynte de det glade budskap til en hel verden på bare noen få årtier. disiplene gav sine liv til Jesus fullt og helt. et nytt liv er tilgjengelig for deg og meg og for alle som vil overgi seg til Jesus og ta imot Ånden. 4. At vi skal overgi oss fullt og helt, og uten betingelser til hamdet fjerde Jesus ønsker seg til jul er at vi skal overgi oss fult og helt uten betingelser til Ham. Gi deg selv til Jesus av et fullt og helt hjerte! da vil Gud adoptere deg som sitt barn og gi deg et liv tilbake som er bedre enn du kan forestille deg. Jesus tvinger ingen og han har gitt oss frihet til å velge, selv om vi vil tilhøre ham. Han vil det beste for oss og ved hans hjelp og ledelse kommer du aldri til å angre på hans ledelse. «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. din kjepp og din stav, de trøster meg… bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider» (Salme 23:4, 6).

side 21

Den Hellige Ånd vil gi oss kraft til å bli mer lik Jesus, til å leve slik han vil, og til å elske slik han elsker.

De beste julegaveneSå er kanskje ikke de beste julegavene å finne i butikkene I år. Hvis du velger å gi deg selv til Jesus vil du få del i det evige liv som han gir til alle som vil ta imot, helt gratis. Si ja til Jesus og få et nytt liv sammen med en som elsket deg så høyt at han var villig til å gi avkall på alt for at du skulle få alt. «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Johannes 3:16). kanskje har du tenkt på dette en stund alle-rede, men synes det er en vanskelig avgjørel-se. kanskje har du opplevd vonde ting i livet og synes kristne er hyklere og kristendom noe vås. men ikke la mennesker stå i veien for din tro. Alle kirkegjengere er syndere og gjør av og til dumme ting. det som er viktig er at du selv vil overgi deg og å være villig til å la den Hellige Ånd forandre ditt liv. det er det det dreier seg om. Jesus sa selv en gang at det ikke er de friske som trenger lege, men de syke, (se matteus 9:12). Jesus er den store legen som kan kurere all slags smerte. Han vil ikke bare gi deg et nytt liv sammen med ham, han vil også hjelpe deg med alt du bærer på i ditt sinn. det mennesker måtte ha gjort mot deg kan Jesus gjøre godt igjen, så ømt og inderlig som ingen annen kan. Så hvorfor ikke prøve? Og du trenger ikke vente til julaften, det kan skje akkurat nå.


bIbel


det er ikke så mange som heter Ånd. men selv om vi forbinder ordet med noe svevende og lite konkret, er den Hellige Ånd

like konkret som Faderen og Sønnen.Tekst: david Jarnes / Foto: Ingimage

I oktober i fjor, brukte min kone og jeg en helg sammen med vår datter og hennes familie for å feire to bursdager – vårt barnebarns tredje og min… vel, det tallet

betyr ikke noe for denne historien.

Vi hadde vært på tur og stanset i butikken på hjemveien for å handle litt da jeg la merke til alle de svarte kattene, heksene og spindel-vevene som enkelte butikker hadde stilt ut i påvente av Halloween. Jeg la spesielt merke et spøkelse som var ekstra skummelt, og tok på meg en skjelvende stemme mens jeg begynte å prate med barnebarnet. Før jeg kunne si to ord, ble jeg avbrutt av min datter. Hun advarte meg med at dersom barnebarna oppdaget spøkelset, måtte noen holde vakt utenfor soveromsdøren deres den kvelden.

Halloween-spøkelser er skremmende – overnaturlige og utenomjordiske, og oftere enn ikke, faktisk onde. Hvorfor i all verden kaller da bibelen den tredje personen i guddommen for «den Hellige Ånd»? Og hva skal vektlegges? Hellige Ånd eller Hellige Ånd? denne ordkombinasjonen virker bare fremmed. Vi tenker vanligvis på både ånder og spøkel-ser som pistrete, eteriske vesener som lurer rundt usynlig og viser seg når de vil. Og når de gjør, fører det ofte til skader.

er den Hellige Ånd også er en slags en an-siktsløs -, om enn guddommelig kraft?

Andre betydningerbåde i det gamle-, og det nye testamente kan «ånd» også oversettes som «pust» og

«vind». 1 mosebok 2:7 beskriver f.eks. ska-pelsen av mennesket på denne enkle måten: «da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning». det hebraiske ordet neshamah, oversatt som «pust» i dette verset, er det samme ordet som er oversatt som «vind» og «ånd» andre steder.

det virker som Jesus hadde denne historien i bakhodet da han sammenlignet Ånden med vinden. Han sa at akkurat som vinden går dit den vil, og ingen kan kontrollere den, så tar Ånden oss med til steder vi aldri ville ha tenkt på å gå uten hans veiledning (Johannes 3:8).

legg merke til at jeg sa «hans veiledning». det greske ordet for «ånd» (pneuma), er intet-kjønn. men forfatterne av det nye testamente

side 23


bruker «han» og «hans» for å referere til den Hellige Ånd (f.eks. Johannes 16:7).

Hvorfor?

Jeg tror det betyr at selv om ordet ånd antyder noe som er mindre enn en ekte, et personlig vesen, er den Hellige Ånd like mye en person som Faderen og Sønnen. da Je-sus snakket om Gud Fader, sa han at «Gud er ånd» (Johannes 4:24). bibelen framstiller i hvert fall Faderen som person, og den Hellige Ånd har samme essens som Fade-ren. Hvis Faderen kan være både Ånd og en person, så kan også den Hellige Ånd det.

En ekte persondåpen gir den Hellige Ånd den samme status som de andre medlemmene av treenigheten. Jesus sa at disiplene skulle døpe folk «til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn» (matteus 28:19, uthevelse tilføyd). Her er det er ingen forskjell mellom Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd.

da menighetslederne sendte et offisielt brev til menigheten i Antiokia, begynte de med å skrive: «den hellige ånd og vi har besluttet...» (Apostlenes gjerninger 15:28). Og Paulus for-talte korinterne at han ba om at «den hellige ånds samfunn være med dere alle» (2 kor-inter 13:13). disse tekstene gir mening bare dersom det er snakk om en ekte person.

I bibelen blir Ånden beskrevet som en som strider for-, underviser, overbeviser, og hjelper menigheten; en som går i forbønn, inspirerer og helliggjør*. dette er ikke ting som kan tilskrives en upersonlig kraft. de innebærer selvstendig intelligens, vilje og personlighet. Vi kan bare konkludere med at den Hellige Ånd er en ekte person i sin egen rett.

Når du studerer bibe-len, vil du faktisk opp-dage at det som står om hvem Ånden er og hva Ånden gjør gir mening bare dersom han har allvitenhet, stedsnærvær, allmakt og alle de andre egenskapene som guddom-men har, inkludert personligheten.

Åndens rolledet ser ut til at alt det Ånden gjør passer inn i den ene eller den andre av to kategorier:(1) den Hellige Ånd leder folk til Jesus, og,(2) den Hellige Ånd hjelper folk å være tro-faste i sin forpliktelse til ham.

bare mennesker som føler sitt åndelige behov for Jesus, vender seg til ham. Ved å vise verden «hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er» (Johannes 16:8), leder den Hellige Ånd folk til å føle det behovet. Og, som Paulus sa til korinterne: «Ingen kan si: «’Jesus er Herre!’ uten i den hellige ånd» (1 korinter 12:3). Så den Hellige Ånd har en viktig rolle i å lede mennesker til Jesus.

Hva gjør den Hellige Ånd for å hjelpe men-nesker til å være trofaste mot Jesus? Se for deg følgende: Flere barn leker hjemme i stuen når de merker at mor tar på seg jakken og går mot ytterdøren. ett av barna spør:

«Hvor skal du?»« Jeg går til fars hus og skal gjøre i stand for dere.»

«kan vi bli med deg?»« Ikke nå, men jeg vil komme tilbake og hente dere.»

«Hvor lenge blir du borte?»«bare en liten stund.»« Hvem skal ta vare på oss mens du er borte?»

det er det sentrale spørsmålet. da disiple-ne spurte om det, svarte Jesus: «Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd» (Johannes 14:16-17).

James Somerville, mannen jeg lånte denne illustrasjonen fra, sa: «Jeg vet ikke om den Hellige Ånd har noen gang har blitt sammen-lignet med en barnevakt. men hvis du kan forestille deg Jesus som mor, så kan det ikke være så vanskelig å forestille seg Ånden i en slik rolle, som en som bryr seg om kirken mens Jesus «er borte», som en som trøster, minner og lærer Guds sønner og døtre.» Jesu løfte til disiplene er et løfte til oss også. Han kan ikke være fysisk til stede sammen med oss, men gjennom den Hellige Ånd kan vi ha nytte av Jesu guddommelige veiledning like sikkert som de som fulgte ham da han vandret på denne jord.

Og Jesus sa at mens vi venter på hans gjenkomst, vil den Hellige Ånd være vår talsmann, og slett ikke skremme oss. Han erstatter Jesus i mellomtiden. Og derfor må han være en person akkurat som Jesus.

* lukas 12:12; Johannes 16:8; Apostlenes gjerninger 13:2; romerne 8:26; 2 Peter 1:21; og 1 Peter 1:2, henholdsvis.

Jesu løfte til disiplene er et løfte til oss også. Han kan ikke være fysisk til stede sammen med oss, men gjen-nom Den Hellige Ånd kan vi ha nytte av Jesu guddom-melige veiledning like sikkert som de som fulgte ham da han vandret på denne jord.


ObSerVert

Av: Atle Haugen / Foto: colourbox

Pinsepastorer tydelig uenige om dåp

Filadelfia, Stockholm vil tillate barnedøpte medlemmer. blant norske pastorer rister noen på hodet, mens andre er åpne… Her i Norge har betel, Hommersåk allerede åpnet opp for den samme praksisen. Og andre pinsemenigheter vil komme til å vurdere det samme.

… I betel, trondheim forklarer pastor Frank erlandsen at menigheten forholder seg til gjeldende praksis, der man må være troende døpt for å bli medlem…

– dilemmaet er om vi anerkjenner barnedåp som full-verdig dåp eller ikke. Å bli tilsluttet Jesu menighet har historisk sett aldri skjedd uavhengig av dåp. Om vi godtar barnedåpen som dåp må vi la det gjelde som grunnlag for å bli medlem i en pinsemenighet. Om vi ikke gjør det, går det da an å bli medlem uten å være døpt? det er dilem-maet, sier erlandsen.

kOrSetS SeIer, William Fuglset, karl Andreas Jahr

Pasifisme

Pasifisme er ikke fortielse eller tilbaketrekning eller passivi-tet og er ikke enkel underkastelse. Pasifismen er rotfestet i kjærlighet og kommer til uttrykk når Jesu etterfølgere aktivt streber etter fred. Pasifisme er ikke manglende interesse eller ikke-involvering, men hardt arbeid for å søke fred. Pasifisme er ikke-voldelig motstand, ikke ikke-motstand. det Jesus lærer sine etterfølgere å gjøre illustrerer den type pasifisme han an-befaler: Vende det andre kinnet til, overgi mer klær enn krevd, gå en ekstra mil, låne bort uten å kreve renter eller kreve tilba-kebetaling. Neppe ting som passer med manglende aktivitet. disse handlingene undergraver det romerske systemet.

Scot mcknight i religion News Service

«Faith doesn't change the world. Faith chan-ges us. And then we change the world.»

Jamar brown-king på twitter.com

There are three stages in the work of God:

Impossible; Difficult; Done. – Hudson Taylor

Sitert av Asbjørn kvalbein på twitter.com

Ateistiske «Stormenigheter» dukker opp rundt om i verden

tO GO WItH StOrY bY kAtY lee british comedian Sanderson Jones (l), a co-founder of the Sunday Assembly, an atheist service held at a converted church, leads a service in north london, on march 3, 2013. echoing with joyful song and with a congregation bent on leading better lives, this london church is like any other -- except there's no mention of God. britain's atheist church is barely three months old but it already has more 'worshippers' than can fit into its services, while more than 200 non | Getty

- det så ut som en typisk søndagsmorgen i en gjennomsnitts stormenighet. Hundrevis pakket seg sammen til over en time med oppløftende musikk, en inspirerende tale, tekstlesing og en stund med stille refleksjon. det eneste som manglet var Gud. mengder av samlinger som kaller seg «ateistmenigheter» springer opp rundt om i USA etter at det ble en suksess i Storbritannia tidligere i år. bevegelsen som er blitt spredd via sosiale medier og frontet av to britiske komikere er ingen spøk. På søndag tiltrakk åpningssamlingen til gruppen i los Angeles mer enn 400 deltakere, alle samlet rundt deres tro på ikke-tro. tilsvarende samlinger i San diego, Nashville, New York og andre amerikanske byer, har samlet hundrevis av ateister som søker tilhørighet i samfunn uten religion eller ritualer…

HUFFINGtON POSt, Gillian Flaccus

Fyllesex bedre enn kors

Nrk er døve for kristenfolkets protester mot sex og fyll. men pipet fra en følsom huma-netiker fikk dem til sporenstreks å ta affære. denne uken skrev Vårt land at nyhetsanker Siv kristin Sællmann ble bedt om å fjerne korset rundt halsen når hun leser nyheter.

«Nrk viser fyll og sex på tV. men et kors rundt halsen ble for mye for ledelsen. Hvorfor er religiøse symboler et så brennhett tema?» spurte journalist Håvard therkelsen i dagsavisen. det er et godt spørsmål…

elin Ørjasæter på Verdidebatt.no

Documents

Tidens tale 2013 6