Tidens Tale 2013 4

NR.04 / August 2013

Mag

asin

utg

itt a

v s

yven

deda

gs

Adv

entis

tsam

funn

et i

Nor

ge

sAMfuNN:Tros- og livssyns-

politisk utvalg

uNgdoMssAtsiNg:meg@Gud

BiBel:Hvordan blir jeg frelst?

S U B

tRo, VeRdieR og liVssYN i et BiBelsK PeRsPeKtiV

Når Gud talerNår Gud ikke kan snakke med oss ansikt til ansikt

må han bruke andre metoder.

side 2 / tidens tale / august 2013

ledeR

tidens tale er Adventistsamfunnetsmisjonsblad. Vi plasse-rer oss i markedetfor kristne livssynsma-gasiner, med et innhold som treffer dem som synes Bibelen er en tanke krevende å forhol-de seg til i en moderne tid, men som også er nysgjerrige på hva denne boken kan bymennesker i dag. Redaksjonen er opptatt av å utvikle en journa-listikk som gjør Bibelen lettforståelig og relevant i vår tid og som belyser samfunnsaktuelle begi-venheter og livsverdier fra et bibelsk ståsted.

utgitt av syvendedag Adventistsamfunnet

Bestill abbonement på [email protected]

tidens tale kommer ut annen hver månedog kan bestilles på tlf.: 32 16 15 60. sendt medposten koster bladet, i Norge, NoK 149,- årligforskuddsvis betalt. innen norden er prisen NoK 169,- og i verden ellers NoK 189,-. enkeltnummerkoster NoK 30,-. Abbonenter som ikke selv har bestilt bladet, må anse det som gaveabbonement fra privatpersoner.

Ansvarlig redaktør: tor tjeransen.

Redaktør: Widar ursett

Layout og produksion: Mediegruppen as

Redaksjon:Norsk BokforlagPostboks 103 3529 Røysetlf.: 32 16 15 50faks: 32 16 15 51e-post: [email protected]: 3000 30 32600

Forsidefoto: Colourbox

Trykk og innbinding: unique trykk, larvik.

Medlem av

Fra motgang til oppgang

Tekst: Wildar ursett, redaktør / Foto: tor tjeransen

det er ingen tvil om at kristne verdier har kommet under press. det er en utvikling vi skal ønske velkommen

fordi det skaper debatter i kristne miljøer som tvinger oss til å vurdere vår identitet og misjon på nytt, samt revurdere nytten av-, og behovet for vår «annerledeshet». selvsagt vil politikere med ikke-kristne agendaer velge bort kristne normer i samfunnsbyggingen. Vi trenger ikke å beklage det, for på sikt er det nettopp dette som vil drive kirken ut av statens skjørtefolder og fram i dagslyset der den tvinges til å være tro mot sin egenart og innerste vesen – eller dø. Vekststrategien til mange menigheter har vært å framheve de holdninger og aktiviteter som likner mest mulig på samfunnets sekulære kulturtilbud, og tone ned de troselementer og den fromhetspraksis som ikke appellerer til folk flest. lavterskel-ordet er blitt synonymt med kristenkultur. strategien har vært feilslått fordi den har skapt en kristendom som først og fremst har vært markedsorientert og ikke Kristus-sentrert eller bibelbasert. Men dette er i ferd med å endre seg. Når kristne tvinges til å inngå ekteskap som bygger på umoralske normer, når kristne leger tvinges til å begå foster-drap, eller menigheter tvinges til å vie likekjønnede, eller trossamfunn tvinges til å ansette lederskikkelser som lever på tvers av organisasjonens tro, da tvinges de samtidig til å ta et oppgjør med den tenkningen som skapte en slik verden. Resultatet blir motbeve-gelser som spør etter kristendommens innerste vesen og velger kompro-missløs personlig Kristus-fokusering. enten Norge er klar eller ikke vokser det fram småbevegelser der menne-

sker kalles til å ta kristenradikale valg. selv om jeg opplagt ikke er enig i alt de står for, er det verd å nevne grupper som Korsvei, som spør om hva det betyr å følge Jesus i vår tid, og tar ukonvensjonelle valg om å leve enkelt og fremme rettferdighet. Aksjonsfelles-skapet substans velger å leve nøkternt for å ha mer å dele med andre. i tillegg har vi fremveksten av keltisk kristen-dom som søker tilbake til det opprin-nelige. gudstro og sekularisme har alltid vært uforenelige motsetninger, ute av stand til å leve harmonisk sammen. da satan gjorde opprør mot Kristus i himmelen ble han forvist fra guds nærhet. Her på Jorden har han stort sett lykkes med å utvanne, utrydde, forfølge og fordrive gudstroen. derfor har sekularismen vind i seilene. tilstrekkelig utfordret av anti-kristen politikk vil det alltid være noen som reagerer med kompromiss- løs lojalitet til gud. disse er i framvekst. det finnes ingen «happy ending» der ulikhetene mellom sekularisme og kristendom utjevnes. Både sekularis-men og kristendommen vil over tid polariseres ytterligere der egenart og identitet står i stadig skarpere kontrast. framtiden for kristne er ikke lavterskel-tilbud, men kompromissløse bibelske standpunkter der positiv fromhet og «primitiv» gudstro er premissene. gud kaller oss til å leve for det vi vil dø for, og dø for det vi er kalt til å leve for – om så det gjelder.

for genuin kristendom kan vi både leve og dø. stå på sekularister! På bakvendt vis bygger dere guds rike raskere enn rikets egne barn.

Det finnes ingen «happy ending» der ulikhetene mellom sekularis-me og kristendom utjevnes. Både sekularismen og kristendommen vil over tid polari-seres ytterligere der egenart og identitet står i stadig skarpere kontrast. Wildar Ursett, redaktør

NR.04 /August 2013

MG

163

3

side 3

NR.04August 2013

04

05

06

08

10

12

16

18

20

22

24

12

22

10

06

08

Hva sier Bibelen om:Det nye testamentes sabbat. Del 2

Troens to dimensjoner

Rusmidler som tilgjengelig dagligvare?

Tros- og livssynspolitisk utvalg

meg@Gud

Når Gud taler

Bare politik?

Hvordan blir jeg frelst?

Gud har kontroll, men lar oss velge

Tårer

Observert


Det nye testamentes sabbat

7. Hvilken dag helligholdt de kvinnene som fulgte med Jesus?«de kvinnene som var kommet med ham fra galilea, fulgte etter. de så graven og hvordan Jesu kropp ble lagt der. så gikk de hjem og laget i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krev-de» (lukas 23:55-56). 8. Helligholdt de første kristne menigheter sabbaten?Antiokia: «de andre dro videre fra Perge og kom til Antiokia ved Pisidia. På sabbatsda-gen gikk de inn og satte seg i synagogen… Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Herrens ord» (Apostlenes gjernin-ger 13:14, 44). filippi: «derfra bar det videre til filippi, en by som ligger i det første distriktet i Makedonia og er romersk koloni. i denne byen ble vi noen dager. På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, til en elv hvor vi mente det var et bønnested. der satte vi oss ned og talte til kvinnene som var samlet» (Apostlenes gjer-ninger 16:12-13). tessaloniki: «de reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til tessalonika. der var det en jødisk synagoge, og Paulus gikk dit, som han pleide. tre sabbater hadde han samtaler med dem ut fra skriftene… Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og silas. det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som dyrket gud, og en god del av de fremste kvinnene» (Apostlenes gjerninger 17:1-2, 4). Korint: «deretter forlot han Aten og kom til Korint. Her traff han en jøde som het Akvilas, født i Pontos. sammen med sin kone Priskilla

var han nylig kommet fra italia på grunn av keiser Claudius' påbud om at alle jøder skulle forlate Roma. Paulus oppsøkte dem, og fordi de hadde samme håndverk, ble han boende hos dem, og de arbeidet sammen. de var teltmakere av fag. Hver sabbat hadde han samtaler i synagogen og overbeviste både jøder og grekere» (Apostlenes gjernin-ger 18:1-4). 9. Hvor mange sabbatsmøter er omtalt i de henvisningene som er nevnt ovenfor?i alt 84 møter. 10. Finnes det noe bud i Det nye testa-mente om at man skal helligholde den første dag i uken?«da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven» (Matteus 28:1). «Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand» (lukas 24:1). «tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp… etter at Jesus var stått opp igjen, tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av» (Markus 16:2, 9). «tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. da ser hun at steinen foran graven er tatt bort… det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. da kom

Jesus; han sto midt iblant dem og sa: ‘fred være med dere!’» (Johannes 20:1, 19). «den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet. Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste dag» (Apostlenes gjerninger 20:7). «første dag i uken skal hver enkelt av dere hjemme hos seg selv legge til side så mye som dere er i stand til, for at innsamlingen ikke først skal begynne når jeg kommer» (1 Korinter 16:2).

HVA sieR BiBeleN oM...

Del 2

side 5

side 5

tANKeR oM tRoeN

etter et helt liv som troende har jeg lagt merke til at troen min har to dimensjo-ner som begge synes å leve sine egne adskilte liv. den ene er følelses- og

opplevelsesdimensjonen. den andre er den intellektuelle. Jeg har vært så heldig at begge disse dimensjonene har vært nokså viktige for troen min. Andre opplever at den ene dominerer. opplevelsesdimensjonen handler i mitt tilfelle for det meste om følelser og ledelse. en opplevelse av at gud er der når jeg behøver det…, konkrete svar på bønn og konkrete svar på spørsmål. Men også en uforklarlig un-derstrøm av et nærvær som det er vanskelig å sette ord på, men som ofte har markert seg på en særlig måte både når jeg har fortjent det som minst eller trengt det som mest (eller begge deler samtidig). den intellektuelle dimensjonen handler om grunner til å tro, når alle følelser er borte og ingen bønnesvar synes å nå fram. At vårt hjem i universet ble som det ble, det fantastiske mangfoldige livet som omgir oss, Jesu læres genialitet og gjennomslagskraft i historien, osv., osv., gjør at jeg finner rom for troen også

når gud synes langt borte og jeg ikke føler noe som helst.

i perioder når følelser og opplevelser har vært fraværende har det for eksempel vært godt å vite at det Jesus stod for i Bergprekenen kan jeg også stå for, søke å leve ut og være stolt av, selv om jeg ikke føler eller opplever noe som helst. det har vært godt å vite at univer-set er fullt av mysterier så store og fantastiske at det kreves mer tro ikke å tro på gud. På den annen side har understrømmen av et nærvær og opplevelsen av å bli ledet vært der også i perioder hvor den intellektuelle siden har gjennomgått sine troskriser. og så har jeg oppdaget noe annet: Begge dimensjonene gir rom for tvil og alternativer til at «en kjærlig gud gjorde det». det finnes ingen beviser, hverken på den ene eller andre siden. På samme måten som jeg finner rom for tro innenfor begge dimensjo-nene, finner jeg også rom for tvil. troen blir derfor et valg jeg tar igjen og igjen og igjen. Jeg velger å tro. Jeg velger å leve som om gud finnes.

Troens to dimensjoner

Tekst: Harald giesebrecht / Foto: Colourbox

og så er det slik at innenfor begge dimen-sjonene krever troen næring. opplevelsesdi-mensjonen krever at jeg åpner opp rom der gud kan handle. At jeg stiller spørsmål, ber om hjelp, har antennene ute, utsetter meg for kristent fellesskap, tilbringer tid i refleksjon og leser Bibelen. og den intellektuelle dimensjonen krever også at jeg utsetter meg for utfordringer, leser og studerer, utvikler meg, går gjennom faser med uavklarte spørsmål og trosutfordringer, utsetter meg for smartere troende og smartere tvilende enn meg selv. Men om jeg skulle oppsummere alt dette i en setning måtte det bli: Velg å leve hver dag som om gud finnes! «Vi ønsker bare at hver og en av dere helt til det siste må vise like stor iver etter å bevare håpets fulle overbevisning. da må dere ikke være likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet arver det som gud har lovet» (Hebreerbrevet 6:11-12 ).


Rusm dler som tilgjengelig dagligvare?

Vi har en sterk tradisjon for regulatoriske virkemidler, men økt forbruk setter press på dagens politikk.

Tekst: Per de lange / Foto: Colourbox

Alkohol er en legal handelsvare i Nor-ge, til forskjell fra narkotika. Mange opplever dessuten produktet som et gode og mener det bør kunne sel-

ges hvor som helst og når som helst – innen-for regulære åpningstider, som bl.a. presentert i sommerlige avisinnlegg i Aftenposten og Vårt land om lettvin i butikk. Vår restriktive alko-holpolitikk med reklameforbud, særavgifter og begrenset tilgjengelighet er derfor stadig under utfordring – også i høstens valgkamp. synspunktet underbygges dessuten av en del avisartikler og forskningsrapporter som går langt i å anbefale alkoholbruk. Loven skapte en bevegelsei 1816 bestemte det Norske storting i hen-hold til samtidens liberalisme: «det skal være enhver skatteydende eier eller Bruger og Besidder af matriculeret Jordegods tilladt at brænde Brændevin.» snart førte vedtaket til en bølge av nye skjenkestuer i vårt nyetabler-te land, fulgt av en økende omsetning med forbruk og fulgt igjen av økende sosiale og medisinske problemer hos både brukere og pårørende. Allerede på 1820-tallet kom reaksjonene – også med politiske endringsforslag. formann-skapsloven av 1837 gav bl.a. landkommunene rett til å fastsette antall lokale skjenkebevillin-ger. i 1845 kom systemet også for bykommu-nene. dermed ble det etter hvert regulering av salg og skjenking både av brennevin, vin og øl. systemet man utviklet, hadde fire virke-midler: særavgifter, begrenset tilgjengelighet, folkeopplysning og forbud mot privatøkono-miske interesser i salg og utskjenking. samtidig ble det god grobunn for rusmiddel-politiske organisasjoner slik som det norske Afholdenhedsselskab av 1844 og den norske forening mod Brændevinsdrik av 1845.

senere ble disse «moderasjons»-foreningene avløst av totalavholdsbevegelsen som anbe-falte avhold fra alle alkoholholdige og narko-tiske produkter, slik som dNt, iogt, det hvite bånd, Blå Kors, fMR, MA, Aef og NHA. ikke minst kristne i 1800-tallets lekmannsbevegel-ser og nye kirkesamfunn ble sterkt engasjert i avholdsbevegelsen.

Fra forbud til vinmonopoli 1919 endte det økende brennevinssalget og de relaterte debattene med en folkeav-stemming angående et forbud mot salg av brennevin og hetvin. 62 % (489 000 personer) stemte for forbud. forbudstida varte imidlertid ikke lenge. innen 1926 var det bygget opp sterke holdninger mot forbudet, fulgt av en avstemming som gikk i motsatt retning. Kun 38 % (305 000) stemte for å beholde forbudet. en av grunnene var en ny institusjon for om-setning av vin, – og fra 1927 også brennevin, nemlig Vinmonopolet av 1922. i 1938 ble den nye statsbutikken eneselger av vin og brennevin. Alkohol og helsei en artikkel i sunnhetsbladet for litt siden konkluderte geir Riise, lege og generalse-kretær i legeforeningen, at den restriktive alkoholpolitikken har bidratt til å redusere alkoholskadene i samfunnet vårt. Helse- og sosialskader knyttet til alkohol fortjener m.a.o. større oppmerksomhet enn de får i dag.

i følge Verdens helseorganisasjon, WHo, bidrar alkohol til 9 % av sykdomsbyrden i Vesten og som en risikofaktor ved ca. 60 vanlige sykdommer. stordrikkende nordmenn, nesten 70 000 av oss, med åtte flasker vin eller 46 flasker øl i uken, har forhøyet risiko for alvorlige helseproblemer slik som høyt blodtrykk, hjerneslag, kreft og leversykdom. Men også moderasjonsgruppen sliter med økt risiko for enkelte kreftformer og skader på en rekke indre organer. i tillegg kommer økt risiko for avhengighet, et sammensatt problem, der både sosiale, psykiske og fysiske forhold påvirker utviklingen videre. Ulykker, vold og sosiale problemerAlkoholavhengighet gir ofte sosiale problemer, som tap av arbeid, familie og venner. Passiv drikking er et kjent konsept i rusmiddelfeltet, fokusert på også i den nye Rusmeldinga. for hver person som bruker mye alkohol, er det i gjennomsnitt tre til fire personer i nær familie som selv får betydelige, varige eller gjentatte reaksjoner og symptomer. Mange av de akutte helseskadene blant ungdom skyldes direkte eller indirekte alko-holbruk. undersøkelser av alle voldsskader behandlet på legevaktene i oslo og Bergen viser at mer enn 60 % av de voldskadete var alkoholpåvirket – i tillegg til at de aller fleste voldsutøverene var alkoholpåvirket. Andre studier viser at opp mot 50 % av alle voldstil-fellene i hjemmet er alkoholrelaterte – for både utøver og/eller offer. Rundt 200 000 barn lider pga. foresattes alkoholbruk. Alkohol er en viktig faktor ved alle tre typer brå dødsfall: ulykker, selvmord og drap, foruten en medvirkende årsak til 20-30 % av trafikkulykkene. en streng promillelovgivning for kjøring under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler er derfor viktig, og har også

AlKoHol

Ikke minst kristne i 1800-tallets lekmannsbevegelser og nye kirkesamfunn ble sterkt engasjert i avholdsbevegelsen.

side 7

sterk oppslutning. flere land innfører nå den samme promillegrensen på 0,2, som Norge fikk innført for mer enn 10 år siden.

Alkohol som «medisin»?det har vært konkludert i noe forskning at et moderat alkoholforbruk er gunstig for hjertet. Konklusjonen er helst å regne som en misforståelse, hvor «medisinens» bivirkninger er oversett, og hvor man ikke har differensiert mellom avholdsfolk og eks-drikkere. Nylig er det dessuten vist at alkoholkonsumet til kvinner i fertil alder har økt de siste 30 årene, på tross av skadevirkningene alkohol har på et eventuelt foster. det er ellers store individuelle forskjeller når det gjelder gunstige og ugunstige virkninger av alkohol, avhengig av eventuell samtidig til-stedeværelse av andre risikofaktorer. Man kan derfor ikke anbefale jevnlig bruk av alkohol som «medisin», – særlig fordi selv et moderat forbruk kan føre til avhengighet, helseskader og andre bivirkninger. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker flest helseskader. omfanget av helseskader er minst 4 ganger høyere enn bruken av andre rusmidler forårsaker. Alkoholforbruket i Norge er økende og drikkemønster endres. total-forbruket av alkohol har økt de siste 10 år og problemforbruket enda mer. om lag 10 % av befolkningen står for over 50 % av forbruket. Vi har ikke tatt igjen syd-europa, men vi er på god vei. Tilgjengelighetflere europeiske land har tatt i bruk mange av

våre regulatoriske virkemidler, for å redusere skadene ved alkoholbruk, slik som særav-gifter, streng håndheving av skjenkebestem-melser, opprettelse av Vinmonopol og streng promillegrense for kjøring av bil og båt. et annet tiltak for å begrense tilgjengeligheten kunne være å begrense maksimaltiden i alko-holloven for kommunale og statlige skjenke-bevillinger med en time. den norske legefore-ning og diverse politikamre har tatt til orde for det. Redusert skjenketid i helgene har vist seg å forebygge vold, foruten skader og ulykker. senket tilgjengelighet er i denne sammenheng et målrettet tiltak. Vårt samfunnsansvarAdventistsamfunnet engasjerte seg allerede ved grunnleggelsen for 150 år siden innen

rusfeltet som en naturlig del av satsingen på helse- og sosialarbeid. dr John H. Kellogg, legen med cornflakes og peanøttsmør, var den første lederen for kirkesamfunnets inter-nasjonale avholdsorganisasjon, i Norge kjent som Norsk Helse- og Avholdsforbund, NHA. NHA arbeider nært sammen med de andre organisasjonene på rusfeltet for å bidra med både holdningsskapende arbeid og samspill med myndighetene for å beholde og eventuelt forbedre den snart 200 år gamle restriktive og helseopplysende norske modellen. også andre kirkesamfunn og organisasjonene i den norske Kirke er sterkt engasjert på feltet. På samfunnsplan må norske myndigheter opprettholde og videreføre alkoholpolitiske virkemidler som har vist seg å være effektive, slik som særavgifter og lav tilgjengelighet. spørsmålet om lettvin i butikk er dermed bare en liten del av bildet, tatt ut av sin helhetlige sammenheng med både lovgivning og hold-ningsskapende arbeid. forebyggende og holdningsskapende arbeid er desto viktigere når man har en relativt streng alkohollovgivning. Befolkningen må stadig informeres om fakta i saken og utfor-dres til engasjement. slikt arbeid må foregå på mange arenaer, slik som i skolene, i kirke-ne, i de frivillige og kulturelle organisasjonene, i utelivet og på arbeidsplassene.

side 7

Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker flest helseskader.

Passiv drikking er et kjent kon-sept i rusmiddelfeltet, fokusert på også i den nye Rusmeldinga.

sAMfuNN


Tros- og livssynspolitisk

utvalg

side 9

den 7. januar ble rapporten «det livssynsåpne samfunn» overrakt kulturminister Hadia tajik. utfordringen til alle var å delta i debatten for å skape et samfunn som gir rikelig rom for både majoritetens og minoritetenes livssyn.Tekst: ingunn folkestad Breistein / Foto: Colourbox

det tros- og livssynspolitiske utvalget leverte sin innstilling i januar 2013 etter to og et halvt års arbeid. for første gang skulle et statlig utvalg

se hele livssynsfeltet samlet, det vil si: Alle kirkesamfunn og livssyn under ett. tidligere utvalg har enten behandlet den norske kirke (sist med gjønnes-utvalget som kom med sin innstilling i 2006), eller andre trossamfunn (sist med dissenterlovkomiteen av 1957 som resulterte i lov om trudomssamfunn og ymist anna i 1969). Viktige forutsetninger for utvalgets arbeid var det såkalte stortingsforliket om statskirke-ordningen i 2008, samt grunnlovsendringene som kom i 2012. det innebar at utvalget skulle forholde seg til at grunnlovens § 16 nevner den norske kirke spesielt som en evangelisk-luthersk, landsomfattende kirke. den omtales som «Norges folkekirke», og som skal støttes økonomisk «som saadan». for første gang er andre trossamfunn nevnt i grunnloven, og de skal støttes «paa lige linje», dvs. med samme beløp per medlem som den norske kirke får. Styringsprinsipperutvalget laget åtte prinsipper som skulle være styrende for arbeidet. de åtte prinsip-pene lyder slik:1. tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle.2. den enkeltes tros- og livssynspraksis må

ikke krenke andres rettigheter og friheter.3. ikke-diskriminering: staten må ikke utset-

te noen for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling på grunn av deres tros- eller livssynspraksis.

4. det legges aktivt til rette for alle borgeres tros- og livssynspraksis.

5. likebehandling: staten bør tilstrebe at enhver borger får – i prinsipp og i rimelig praksis – samme grad av støtte til sin tros- og livssynsutøvelse.

6. statens aktive tros- og livssynspolitikk må i sin utforming vurderes opp mot sentrale fellesverdier: demokrati, rettsstat, men-neskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling.

7. organisert tros- og livssynsutøvelse som mottar statlig støtte, må forventes å vise

vilje til åpenhet og vise annen tros- og livssynsutøvelse den samme respekt som en selv forventer og nyter godt av.

8. Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom.

disse prinsippene er ikke kontroversielle, uenigheten oppstår når de skal anvendes i praksis. Hvor går for eksempel grensen for når en persons utøvelse av troen krenker andres rettigheter og friheter? Hvordan sikres ikke-diskriminering og likebehandling? Hva skjer når religionsfriheten skal veies opp mot sentrale fellesverdier som ikke-diskriminering og likestilling? Kan staten stille krav?Noen av spørsmålene som utvalget har behandlet, er av spesiell interesse for de frikirkelige trossamfunn. et av disse temaene er vilkårene for støtte: Kan staten stille krav til trossamfunn til gjengjeld for statsstøtten? Helt siden 1814 med kvekernes komme til Norge har frikirkene ment at det ikke var ak-septabelt å betale skatt til en kirke man ikke var medlem av. frem til 1969 hadde frikirke-lige rett til individuell fradrag fra kirkeskatten hvis de ikke var medlem av statskirken. fra 1969 ble støtten gitt til trossamfunnet iste-denfor til hvert enkelt individ. det er uenighet blant utvalgets medlemmer hvorvidt man fortsatt skal oppfatte den statlige støtte til trossamfunn som kompensasjon for innbetalt kirkeskatt som er usynlig på skattesedde-len, eller om man skal oppfatte den statlige støtte til trossamfunn som et hvert annet bidrag staten gir til virksomheter den ønsker å støtte. den sistnevnte oppfatningen henger sammen med at religion i økende grad blir oppfattet på linje med andre velferdsgoder som alle har rett på. Hvis man er syk, har man rett til behandling på sykehus. Hvis man har behov for kirkelige tjenester til livets over-gangsriter som bryllup, dåp eller begravelse, skal staten sørge for at dette er tilgjengelig for alle. skal det settes et minstemål for at et tros-samfunn skal kunne få støtte? i den nåvæ-rende trossamfunnsloven er det intet slikt

minstemål. i Norge finnes det i dag ca. 660 trossamfunn som får støtte. flertallet i utval-get foreslår at det settes et minsteantall på 100 medlemmer for å få støtte. et mindretall foreslår at det settes et minsteantall på 10 medlemmer for å få støtte. Argumentene mot å sette et høyt antallskrav er at dette vil ramme mindre trossamfunn, ikke minst menigheter i distrikts-Norge. dessuten griper antallskravet inn i måten trossamfunn er organisert på, og dette er for noen trossam-funn et teologisk spørsmål. det gjelder for eksempel pinsebevegelsen hvis menigheter er selvstendige. et annet spørsmål som er av interesse for frikirkeligheten, er om staten skal kunne stille krav til gjengjeld for statsstøtten, og hvilke krav dette i så fall skal være. Her deler utvalget seg omtrent på midten. et knapt flertall på åtte medlemmer mener at staten skal kunne kreve at kvinner er representert i det styret som forvalter trossamfunnenes til-skudd. et mindretall på syv medlemmer me-ner at det ikke skal stilles et slikt krav. Min-dretallets argumenter er at trossamfunn ikke skal ha spesielle meninger eller praksiser for å få støtte, trossamfunnenes meninger skal ikke være identisk med samfunnets menin-ger. dessuten straffer denne bestemmelsen de trossamfunn som av teologiske grunner har et administrativt styre som er identisk med det teologiske styre for menigheten. det ble også diskutert om det skulle settes ytterligere krav. et krav hele utvalget er enig i, er at trossamfunn som støtter avstraffelse av barn, skal kunne miste statsstøtten. utvalgets arbeid har vakt stor diskusjon, men denne har i stor grad handlet om den norske kirke og hvorvidt denne kirken fortsatt skal ha en særstilling i Norge. det er nå en høring som ikke blir ferdig før høsten 2013. det blir spennende og interessant å se hva som kommer frem i høringsrunden, og ikke minst hvilken politikk som blir utmeislet i kjølvannet av utvalgets arbeid. Men det er det opp til den regjering som styrer etter valget i 2013 å ta stilling til.

Den enkeltes tros- og livssynspraksis må ikke krenke andres rettigheter og friheter.


uNgdoMssAtsiNg

Meg@gud er en oppdagelsesreise i troens landskap for nysgjerrige tenåringer. Reisen kan gjøres ale-ne, men er best egnet for grupper

som ønsker å oppleve noe godt sammen.

dette er en undersøkende reise som tar tak i livets grunnleggende spørsmål: Hvem er jeg? Hvorfor er jeg her? Hva er meningen? Hva med fremtiden? Hva kan jeg gjøre? de unge og energiske programlederne Me-lissa Myklebust og david-Kingsley Kendel tar seerne med på en spennende ferd via vårt dNA og påstandene om Jesus, til et

kosmisk perspektiv på rett og galt, fortid og fremtid. tV-serien har premiere 21. september 2013 på følgende kanaler: • lifestyle tV• tV-Visjon Norge• frikanalen - Riks-tV• Web-tV – www.hopechannel.no• ondemand – www.hopechannel.no• VideoPodcast – www.hopechannel.no

Bak kulissenede vet hvordan det er å være ung og nys-

gjerrig på livet. de er fortsatt studenter selv. Både Melissa Myklebust og david-Kingsley Kendel studerer i england. Å være programledere for meg@gud var en uvanlig sommerjobb for de to studentene sommeren 2012. sammen med produk-sjonsteamet fra Hope Channel Norge reiste de på kryss og tvers av Norge. de snakket om tro med tenåringer på flere ungdoms-skoler, de bar tungt produksjonsutstyr til Kjeragbolten og filmet i brennende hete i timnaørkenen helt syd i israel. Alt sammen for å skape en engasjerende serie om tro. – det har vært en fantastisk opplevelse

som en del av en større satsing på barn og unge har Adventistsamfunnet produsert et fleksibelt studiekonsept som fungerer like godt på tV

som i smågrupper. Foto: tor tjeransen

meg Gud@

side 11

å være med på opptakene av dette, sier david-Kingsley om programlederjobben i meg@gud. det er utrolig viktige temaer som tas opp, legger han til. Begge programlederne har klare forventnin-ger til meg@gud. Når vi spør Melissa om hva hun ønsker seerne skal sitte igjen med, kommer svaret kontant. – gudstro. Jeg håper seerne vil tenke at det går an å tro på en gud, at han finnes og er der, sier hun. david-Kingsley håper inntrykket av guds storhet og gleden ved å leve med ham kom-mer klart fram gjennom meg@gud serien.

Initiativ og manusAdventistsamfunnets har valgt å prioritere barn og unge ved alle veivalg i handlingspla-nen for inneværende 5-årsperiode, 2010-2015. Meg@gud er basert på bred konsultasjon fra både menighetsledere, ungdomsledere og ungdommer. Victor Marley er mannen bak ideen og manuset. Han skriver på bakgrunn av 17 års erfaring med ungdomsarbeid både i Norge og storbritannia. Temaertenåringer har aldri før hatt så mange valgmuligheter. et av de viktigste valgene en tenåring tar er hva han eller hun skal tro på. skal jeg tro på evolusjon og et univers uten gud? Hva med sekularisme? Humanisme? Meg@gud utforsker et av disse alternativene: en tro på Jesus Kristus som skaper, gud og venn. Jo, de fleste mennesker i verdens his-torie har trodd på gud, men er det virkelig et smart alternativ for norske ungdommer i dag? serietittelen meg@gud uttales «meg ætt gud». Med @-tegnet i serietittelen ønsker vi å signalisere at serien dreier seg om å kunne være hos gud i en moderne tid.

Her er noen av temaene• Hvem skapte gud? – er det virkelig mulig

for en fornuftig person å tro på gud?• skapte gud verden? – Vi tester teorien

om en gud mot det vi vet om naturen.

i

HVORDAN Få TAK I MeR INFORMASJON?

Besøk www.hopechannel.no og klikk på hovedbanneret for å se meg@gud traileren og tV-serien. Her finner du også kontaktinformasjon til Advent-kirker på landbasis. ta kon-takt med en av disse for info om når meg@gud arrangeres i ditt nærmiljø. www.hopechannel.no linker direkte til Norsk Bibelinstitutt og sABu med mer informa-sjon om henholdsvis meg@gud web-kurs og bestilling av lederperm fra syvendedags Adventistsamfunnets Barne- og ungdomsforening. det er fullt mulig å bestille meg@gud dVd-serien. Norsk Bokforlag distribuerer serien på 10 videoprogrammer á 26 minutter til pris kr. 450,- pluss porto. du finner tilhørende link og informasjon på www.hopechannel.no. Ring vår servicetelefon: 88 00 00 77 hvis du ønsker å snakke med noen.

• Hvem var Jesus? – Var Jesus så spesiell, da? Hvorfor?

• Hvorfor lidelser? – Hvis gud er god, hvor-for lider så mange mennesker?

• Hva med nå? – Kan jeg leve et liv verdt å leve? Nå?

• Hva med fremtiden? – Hva vet vi om det store bildet?

Arrangementer på landsbasismeg@gud er mer enn bare tV-programmer. syvendedags Adventistsamfunnets Barne- og ungdomsforening (sABu) har i samar-beid med Norsk Bibelinstitutt utarbeidet studiemateriell til hvert av de 10 tV-pro-grammene. Materiellet passer utmerket til bruk i smågrupper. studiemateriellet har fokus på samhandling, vennskap og glede i jakten på de viktigste svarene om livet. Adventkirker i hele Norge arrangerer meg@gud-samlinger høsten 2013. god mat og gøyale aktiviteter skaper rammen for dype samtaler og refleksjon om informasjonen programmene gir. Nye vennskap formes og gamle vennskap styrkes. Her følger et eksempel på en typisk meg@Gud gruppesamling:17:30 Mat18:00 icebreaker og introduksjon18:15 Presentasjon av dVd18:45 debrief: diskusjon rundt dVden18:55 Aktiviteter knyttet til utvidelse av temaet19:10 gruppearbeid og samtaler19:25 debrief: oppsummering19:30 stilletid og bønn19:40 sosial tid og mingling20:00 Avreise meg@Gud-grupperdu trenger ikke å være teolog eller pastor for å lede en meg@gud gruppe. sABu har produsert en meg@gud lederperm til bruk i menigheter, skoler, speidertropper, ung-domsgrupper og i privat regi, med forslag til mat, icebreakers, diskusjonsspørsmål, gruppearbeid, bønneaktiviteter og tips om hvordan man best kan bruke materialet til forskjellige aldersgrupper. Nøkkelordet her er brukervennlighet.

selv om meg@gud er produsert med tenår-inger som målgruppe, vil voksne mennesker også få veldig mye glede ut av opplevelsen. ledermateriellet er såpass fleksibelt at det ikke vil være vanskelig å tilpasse det. i hvert program oppmuntres seerne til å utforske videre ved bruk av meg@gud web-kurs fra Norsk Bibelinstitutt. Web-kurset byr på stor fleksibilitet for brukeren som vil undersøke videre og gå mer i dybden på emner som tas opp i serien.

Velkommen til meg@gud!


BiBel

Kommunikasjon har alltid vært viktig. i gamle dager brukte de budbringere på hest og kjerre. senere kom brev og frimerker.

i dag har den teknologiske revolusjonen gjort det mulig å kommunisere 24 timer i døgnet med folk over hele planeten – noen ganger med millioner av mennesker samtidig. og det skjer hurtig. Vi kommuniserer fra vi står opp til vi legger oss. Men til tross for all den fine teknologien kan ingenting erstatte den gode samtalen med

en nær venn. da bruker jeg både stemmen, blikket og kroppen. det er forskjellen mellom gode venner og kontakter på facebook. er gud som en god venn eller som en face-book-kontakt? Hvis gud skal bety noe for mitt liv, må det være mulig å høre fra ham. Kommuniserer gud? og, hvis han gjør det, er det så mulig for oss å forstå budskapet? Kristne påstår at det er mulig å kommunisere med gud gjennom bønn, og at han kommu-niserer med mennesker. det høres mirakuløst

Når Gud taler

Når gud ikke kan snakke med oss ansikt til ansikt må han bruke andre metoder. Hvilke?

Tekst: Victor Marley / Foto: Colourbox


ut, men troende påstår at slike mirakler skjer for millioner av mennesker hver dag. Gud taler gjennom JesusBibelen påstår også at gud kommuniserer med oss. det står i salmene at gud taler til oss gjennom naturen, og Johannes forteller at vi opplever guds kjærlighet i hverandre. ifølge Hebreerbrevet 1:1 har han talt til oss gjennom profeter og gjennom sin sønn. i Johannes evangelium 1:1 er Jesus beskre-vet som guds ord, den viktigste åpenbæ-ring av gud til oss mennesker. det er noen

Men hvis Gud har kommu-nisert klarest og tydeligst gjennom Jesus er det helt avgjørende at vi kan tro på det vi leser om ham.Victor Marley

Alle fire skrev til forskjellige målgrupper og fra ulike perspektiver. Hvis historie-ne hadde vært fabrikasjo-ner, ville man ha forventet uenighet mellom dem, men det er ikke tilfelle. de er enige med hverandre og sammen forteller de en historie om en mann som forandret verden. du kan ikke lyve for folk som har opplevd tingene selv. Markus skrev sitt

side 13

som sier at «du må ikke tro alt du leser om Jesus». det er tross alt skrevet veldig lite om ham utenfor det nye testamente, sier de. det var sikkert bare disiplenes livlige fantasi som gjorde historiene så dramatiske. Men hvis gud har kommunisert klarest og tydeligst gjennom Jesus er det helt avgjøren-de at vi kan tro på det vi leser om ham. det er betryggende at det er fire forskjellige versjoner av fortellingen om Jesus i det nye testamente. de utfyller og bekrefter hveran-dre.


BiBel

evangelium innen 30 år etter Jesu død. utallige mennesker var øyevit-ner til alt som hadde skjedd med ham. den «Jesus-biografi-en» Markus skrev ville ikke overlevd om den var full av feil. folk

ville ha protestert.

disiplene levde også fortsatt når evangeliene

ble skrevet. de hadde i hvert fall sagt ifra om de så noen feil i

fortellingene. i denne sammenheng er det interessant at alle disiplene, bortsett fra Johannes, ble henrettet for å ha påstått at Jesus var opp-stått og at han var guds sønn. det er veldig usannsynlig at disiplene ofret livene sine for en historie de visste var falsk. de fire historiene vi har om Jesus i Bibelen er fortalt av øyenvitner og andre som levde på den tiden. de ble skrevet mens det forts-att var folk som husket Jesus. Historiene stemmer overens og sammen gir de oss et godt bilde av hvem Jesus var og hans liv her på jorden. «Mange ganger og på mange måter har gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profe-tene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom sønnen» (Hebreerne 1:1-2). gjennom Jesus har vi alle sammen adgang til gud fordi han har talt til oss, og Jesus har vist oss gud. Gud taler gjennom profeteneMen hva med profetene? Akkurat som vi må prøve ut en teori for å se om at den stemmer med virkeligheten, så må vi teste en profet. det finnes mange bø-ker som ikke ble inkludert i Bibelen. de ble skrevet av mennesker som påstod at de var profeter, men tekstene deres stemte verken med fornuft, Jesu lære, eller virkeligheten. for eksempel finnes det en fortelling om Jesus som toåring, da familien var på vei til egypt. de hvilte i en fjellhule og møtte en flokk sinte drager. Jesus sto der, uten frykt, og de sinte dragene roet seg og ble omgjen-gelige og snille. det er ikke overraskende at denne historien ble ekskludert fra det nye testamente. Noen hadde spurt: er dette virkelig skrevet av en sann profet?

Paulus, som selv var profet, roste folket i Berøa, fordi de «tok imot ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte» (Apostlenes gjerninger 17:10-11). Paulus forventet at alt han selv sa, skulle stemme med det som allerede stod i de jødiske hellige skriftene, som altså er det gamle testamente i våre bibler. Fire tester på en profetTest 1: stemmer det han sier med det gud allerede har sagt gjennom andre profeter i Bibelen?Test 2: Bekjenner profeten Jesus Kristus? (1 Johannes 4:1-2).Test 3: frukten av deres virke (Matteus 7:16).Test 4: det en profet forutsier, må gå i oppfyllelse. Profetiene er troverdigeMange profetier i Bibelen har gått i oppfyllel-se. ta for eksempel profetien om Babylon. en gang var det en stor by. Babylon var hoved- staden for et imperium som dekket en stor del av det vi kjenner som Midtøsten i dag. de hadde en mektig hær som kriget mot alle og enhver. det var de som også ødela Jerusa-lem i 598 før Kristus. Kongen, Nebukadnesar, var grusom og mektig. Men da Babylon var på sitt mektigste, og byen virket uinntakelig, skrev profeten Jesaja noe utrolig: «Med Babel, det herligste kongerike, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da gud ødela sodoma og gomorra. Aldri mer skal noen slå seg ned der, fra slekt til slekt skal ingen bo der. ingen ørkenboer skal slå opp telt der og ingen gjeter la dyrene hvile der» (Jesaja 13:19-20). og nettopp slik gikk det. et par hundre år før Jesus, under gresk styre, ble Babylon mindre og mindre viktig, folk flyttet ut og byen forfalt. ingen har bygget den opp igjen, selv om saddam Hussein begynte. gjeterne og beduinene unngår å være der fordi de frykter onde ånder. Profetien er oppfylt. det er omtrent 2500 profetier i Bibelen og 2000 av dem er oppfylt. Mange har med Jesus å gjøre. de forutsa hvor han skulle bli født, når og hvordan han ville dø. Kong david skrev en salme 1000 år før Jesus døde, og forutsa at hendene og føttene til Messias ville bli gjennomboret og at hans klær fordelt ved å kaste lodd (salme 22:17-19). Korsfestelsen var ikke oppfunnet som dødsstraff da han skrev det. Men soldatene satt ved korset og delte klærne mellom seg, akkurat slik david hadde sagt.

Andre profetier handler om riker og konger som var viktig på den tiden.

Det var riktig at Jesus skulle komme igjen. Men det var feil å sette en dato. De skulle bare se på Jesus – han som er Guds viktigste åpenbaring.Victor Marley

side 15

Atter andre har med vår tid å gjøre. Visste du for eksempel at profeten daniel som skrev for 2500 år siden, hevdet at europa aldri ville klare å bli ett land. Hvordan er det i dag? europa er delt. Alt dette viser at det er noe spesielt med Bibelen: gud har talt med mennesker gjennom profetene. Hvordan taler Gud i dag?Men hva med vår tid? er det profeter i dag? snakker gud direkte til mennesker i dag? Vi kan faktisk besvare spørsmålet med en profeti. Profeten Joel, som skrev et budskap fra gud for 2700 år siden, sa at i vår tid kunne vi se frem til at unge mennesker ville ha syner og gamle ville drømme. «en gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn» (Joel 3:1). Paulus skriver også at profetisk tale vil være en gave guds menighet har; et tegn på at gud er med oss. så vi kan forvente at han snakker med oss i dag både gjennom Jesus og profetene som vi har i Bibelen, men også at det kan finnes profeter i dag. Adventistene tror at en av deres grunnleg-gere var en profet. Kanskje du har hørt om henne. Hun het ellen White. Hun var bare 17 år gammel da hun ble kalt av gud i et syn til å gi et budskaper fra ham til de som hadde ventet forgjeves på Jesu gjenkomst i 1844. da Jesus ikke kom på den datoen, ble hun fryktelig skuffet, sammen med mange tusen andre som også hadde ventet på ham. ikke lenge etter hendelsen fikk hun imidlertid et syn som var en stor oppmuntring for hele gruppen. «da så jeg opp, og der var en rett og smal sti, høyt hevet over verden. På denne stien

var adventfolket på vei til byen som lå ved enden av stien. det var et strålende lys bak dem ved begynnelsen av stien, og engelen sa at det var midnattsropet. Hele stien lå badet i dette lyset, som skinte for dem for at de ikke skulle snuble. Jesus var like foran dem og ledet dem på veien mot byen. så lenge de holdt øynene festet på ham, var de trygge. Men snart ble noen av dem trette. de sa at byen var langt borte og at de hadde regnet med å nå dit før. i slike tilfeller oppmuntret Jesus dem ved å løfte den høyre armen. fra armen kom et strålende lys som bølget over adventska-ren, og de ropte "halleluja» ellen g. White, På fast grunn 1, s. 58. det var riktig at Jesus skulle komme igjen. Men det var feil å sette en dato. de skulle bare se på Jesus – han som er guds viktig-ste åpenbaring. i løpet av sitt liv fikk hun over 2000 syner. Hun skrev 24 bøker og hundrevis av artikler og brosjyrer. ikke dårlig av en jente som aldri fullførte grunnskolen grunnet sykdom. Bøkene hennes, som for eksempel, Veien til Kristus, beskriver det samme Jesus-fokus som hennes første syn. Hun insisterte på at hennes arbeid ikke var noe tillegg til Bibe-len, og heller ikke like vesentlig, men var en hjelp til å forstå mer av Bibelen. Hun kom til Norge og talte på et stevne. Hun hadde ingen syner på den tiden, men hun hadde et budskap som var relevant for nordmenn i Moss på slutten av 1800-tal-let – et budskap som tok utgangspunktet i guds største åpenbaring, Jesus Kristus, og bygget på det som profetene i Bibelen hadde sagt. frukten av hennes arbeid i Moss og tidligere i oslo og drammen ble en menighet som vokste og bidro til samfunnsutviklingen gjennom oppbygningen av gode skoler og

helseinstitusjoner. som for eksempel Kur- badet på Jeløy. Hvis vi ser på det hun skrev, retningen i hen-nes liv, det som var fokus i alt hun gjorde og frukten av hennes tjeneste – er det ikke vanskelig å tro at hun var en profet. ellen White var helt enig med apostelen Paulus i at alt bør prøves mot Bibelen og tolkes i lyset av Jesus Kristus – også alt hun selv skrev. Det handler om vennskapdet er Jesus som er nøkkelen. På grunn av guds åpenbaring i Jesus Kristus, formidler profeten Jeremia dette løftet fra gud: «Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte. Jeg skal være deres gud, og de skal være mitt folk. da skal ingen lenger undervise sin neste og sin bror og si: ‘Kjenn Herren!’ for de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren» (Jeremia 31:33-34). det er en fantastisk tanke at gud snakker til meg! i hverdagen! Jeg kan lære av profete-ne i Bibelen, jeg kan forvente å høre guds budskap fra mennesker i dag. det er mulig andre kan høre guds profetord gjennom meg også. Jeg kan se ham i naturen, og gjennom handlinger og erfaringer. Men mest av alt hører jeg guds stemme gjennom Jesus. det handler om vennskap. et forhold. gud vet at du lever best når du kjenner ham, når han er i ditt liv. Kanskje du ønsker å bli kjent med universets skaper, men vet ikke hvor du skal begynne. da anbefaler jeg deg å slå opp til et av evangeliene – Markus, kanskje, eller lukas – og begynne å lese litt hver dag. tenk at lille meg kan bli kjent med universets uskapte skaper. det er helt fantastisk.


stoRtiNgsVAlg og VeRdieR

Penger og arbeidi slutten av juni i år besøkte jeg Madrid og fikk oppleve en demon-strasjon mot grådige banker, arbeidsledighet, korrupsjon og elen-dighet. selv om demonstrasjonen var relativt beskjeden i forhold til demonstrasjoner mange andre steder det siste året, er det åpenbart at mange er urolige for fremtiden. det er lite som tyder på at Norge vil oppleve arbeidsledighet på linje med Hellas eller spania. like fullt er det naturlig at den økonomis-ke situasjonen i samarbeidende land, vil ha innvirkninger på norsk økonomi. store økonomier opplever tilbakegang. Veksten i mange land, deriblant Norge, er lavere enn foregående år. det er nesten bare en del afrikanske land og noen land i Midtøsten som har stabil vekst. Har Kristendommen noe å bidra med i en slik situasjon? Nedturen i økonomien startet i usA i 2007 selv om årsaken lå i ved-tak mange år tidligere. Amerikanerne hadde gode intensjoner med å fullfinansiere boliger. dels var problemet at slik finansiering bare går bra dersom boligen øker i verdi, og dels var problemet færre regule-ringer for finansinstitusjoner. disse utviklet såkalte kreative sparepro-dukter og omsatte lån i flere ledd med lav sikring, gjerne for låntakere med lav inntekt. finansinstitusjonene burde forstått at en del av deres produkter var i kategorien «gambling». Økonomi og psykologi er beslektede fag. etterspørsel og priser avhenger av troen på fremtiden. Når selve oljen i det økonomiske maskineriet, nemlig banker og finansinstitusjoner, får problemer, star-ter en ubehagelig snøball å rulle. Kreditt med lave renter og en tro på god omsetning med pluss i regnskapet er en nødvendig betingelse for investeringer. Hans Nielsen Hauge skjønte sammenhengen mellom tydelig forkyn-nelse av guds ord og etablering av en sunn økonomisk drift. den bi-belske profeten sakarja er opptatt av samfunnsbygging i kapittel 7 og 8. et godt samfunn skapes der folk snakker sant, viser kjærlighet og jobber for fred. den kristne modellen er å gjøre et ærlig arbeid og få en like ærlig lønn eller gevinst av arbeidet. et marked uten regulering kan utvikle seg til en boble som vil sprekke før eller senere. derfor er det viktig å debattere og informere om økonomiske systemer slik at vi sammen kan bygge en bærekraftig økonomi. de kristne verdiene nestekjærlighet, sannhet og ikke å begjære anbefales for et robust samfunn. en flerkulturell nasjonen innvandrer er i henhold til en snever definisjon en person født i annet land enn der vedkommende bor og at begge foreldrene også

kommer fra annet land. en bredere definisjon regner også med 1. generasjonsinnvandrere, personer som er født i Norge, men har begge sine foreldre født i annet land. 13 % av befolkningen i Norge er innvandrere etter den bredere definisjonen. i oslo nærmer vi oss 30 %. ssB forventer at antallet innvandrere i Norge vil øke fra dagens ca. 660.000 til mellom 1 og 1,8 millioner i 2060. da debatten om inn-vandrere startet for noen tiår siden, var dette et marginalt tema. i dag er vi et sammensatt folk, og det er viktigere enn noen gang å definere hva slags samfunn vi ønsker oss. i dette ligger ingen fordømmelse av innvandrere, men et ønske om en saklig gjennomgang av hvordan vi kan bygge samfunnet de neste årene. Kristendommen er opptatt av å bry seg, vise omsorg, lindre smerte og hjelpe til rette. det er derfor flott at Norge har mulighet til å inklu-dere folk fra andre nasjoner i vår felles fremtid. ulike bakgrunner kan berike fellesskapet. innvandrere som leser denne artikkelen, bør på sin side være bevisst både på egen tradisjon og hva de vil bidra med for å gjøre Norge til et enda bedre samfunn å leve i. det er også verdt å merke seg at mange innvandrere har en kristen bakgrunn. Kanskje vi trenger innvandrere for å gjenfinne vår kristne tradisjon? samtidig bør vi være bevisst at i det flerkulturelle Norge kan troen på Jesus Kristus oppfattes som et innslag av gammel naivitet fremfor bærebjelken i nasjonens forståelse av sin egenart og verdi. islam,

Bare politikk?i denne artikkelen vil jeg være innom et lite knippe temaer som jeg

antar blir løftet fram i den politiske debatten, og der vår kristne forståelse vil være viktig.

Tekst: terje dahl / Foto: ingimage

side 17

buddhisme, hinduisme og den ortodokse kirke har fått økt antall medlemmer, mens de tradisjonelle kirkene har stillstand eller tilba-kegang. den katolske kirke har økt antall medlemmer dramatisk de siste årene grunnet innvandrere fra katolske land. Læring for livetAdventistsamfunnet har elleve grunnskoler og én videregående skole i Norge. de er alle i kategorien «ideell». de senere årene har både ideelle og kommersielle alternativer fått fotfeste, sistnevnte særlig innen privatist-eksamener i videregående skole. Mange elever er villig å bruke penger og tid på å forbedre vitnemålet for å komme inn på

sitt «drømmestudium». debatten om private og offentlige skoler gjel-der grunnleggende hva som gir best læring. Men problemstillingen er langt mer omfattende enn systemer for å pugge kunnskap. er fel-lesskapsskolen den beste arena for å bygge gode relasjoner elevene imellom og mellom elever og lærere? det er viktig at den enkelte elev er aktiv. Mindre miljøer vil lettere involvere elevene. skolen er imidler-tid ikke bare en formidler av fakta, men vel så mye av kultur, verdier og tradisjoner. Valget er derfor ikke bare mellom hva slags skole som gir gode karakterer i matematikk, men hva slags skole som uteksami-nerer ungdom med positive verdier. Familie og barnNoen mener full barnehagedekning og lang fedrepermisjon er viktig for å likestille kjønnene i arbeidslivet. Andre mener valgfrihet mellom barnehage og hjemmeværende oppdragelse, og mellom fastsatt fe-drepermisjon og den enkelte families behov er viktigere å vektlegge. Bibelen har familien som bygningsstein i samfunnet. det kan derfor være en fare for at karriere og økonomi gis større plass enn det som er viktigere. Kun én klode og én kroppdet er stort sett enighet om at den globale oppvarmingen er delvis menneskeskapt. det er i så fall bra, for da kan vi gjøre noe med det. spørsmålet er om vi ser etter såkalte «månelandinger» fra regjeringen eller om det hviler på den enkelte. i den politiske debatten er det vik-tig både å få frem de store bidragene for et bedre miljø og samtidig stimulere til gode løsninger for den enkelte. Jeg har tro på positive stimulanser som gode togalternativer, gode sykkelstier i byene, og satsing på fornybar energi. Befolkningen generelt er vel informert om fordelene med en sunn livsstil. det vrimler av informasjon om sunne dietter og trimregimer. samtidig er det bekymring om overvekt også blant barn. det er derfor viktig å ha lave priser på frukt og grønt, men også gi informa-sjon om bruksmuligheter slik at det er lett å lage sunn mat. Bibelen sier at vi skal ta vare på kroppen. Vi er forvaltere av skaperverket. det påfører oss et ansvar, men også mange muligheter. Vi er skapt med kreativitet. Bruk den til glede for både deg selv og de rundt deg. godt valg!


PARAdoKseR

Å si «Jeg er frelst» er ubekvemt eller rart for mange. likevel er frelsen det viktigste temaet i Bibelen, og den er tydelig på at ikke alle blir frelst.

dette gjør Jesus klart i fem av sine lignelser hvor han skiller mellom: Hvete og ugress (Matt 13:24-30)gode og ubrukelige fisk (Matt 13:47-49)gode og dårlige brudepiker (Matt 25:1-13)gode og dårlige tjenere (Matt 25:14-31)sauer og geiter (Matt 25:32-46) Vi ønsker å være i de kategoriene som repre-senterer de frelste. den dype trangen til noe bedre har drevet mennesker i alle tider til å søke etter frelsen. Men hva med ugresset, de ubrukelige fiskene, de dårlige brudepikene, de dårlige tjenerne og geitene? Hvem er de som ikke blir frelst? og kanskje enda viktigere, hva med meg? Hva er det som gjør at jeg stiller i den ene eller den andre kategorien? Bibelens påstand er at det er fult mulig å ende opp som «god fisk», ellers hadde ikke lignelsen omtalt gode fisker i det hele tatt. Men hva skal til, og hva må skje i mitt hjerte og sinn?

dersom du har stilt slike spørsmål er du i godt selskap. det er nemlig flere i Bibelen som har stilt lignende spørsmål. da disiplene hørte Jesus fortelle at «det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i guds rike», utbrøt de: "Hvem kan da bli frelst?" (Matteus 19:24-25), og da Jesus for-klarte frelsen for rådsherren Nikodemus, utbrøt han: «Hvordan kan dette skje?» (Johannes 3:9). disse menneskene stod ansikt til ansikt med det umulige. Heldigvis forklarte Jesus at «for mennesker er dette umulig, men for gud er alt mulig» (Matteus 19:26). Bibelen gir svar på disse spørsmålene, og vi skal se på to viktige ting som livene våre må inneholde: ekte omvendelsePå pinsefestens dag skjønte tusenvis men-nesker at de trengte å komme til gud, og i sin fortvilelse utbrøt de: «Hva skal vi gjøre, brø-dre?». de første to ordene fra Peters munn var «Vend om». omvendelse er noe som må skje med hver og en av oss, men hva innebærer egentlig en ekte omvendelse? svaret på dette finner vi ved å sammenligne to bibelske historier.

Hvordan blir jeg frelst?omvendelse og syndstilgivelse er nødvendig for frelsen, men hva

betyr det i praksis? og har din holdning noe å si?Tekst: René Havstein / Foto: ingimage.com

Historien om Judas viser oss hva en falsk omvendelse er. Han var en av Jesu disipler og trodde at Jesus skulle opprette et politisk rike på denne jorden. Han ønsket å oppnå verdig-het og anerkjennelse. da det ikke gikk slik han ventet, bestemte han seg for å forråde Jesus i håp om å tvinge ham til å vise sin makt. dess-verre for ham skjedde ikke det, og Jesus ble dømt til døden. da Judas oppdaget dette står det faktisk at han «angret» (Matteus 27:3). Judas hadde faktisk anger, men hvorfor? der-som vi leser hele setningen står det at «da Judas, han som hadde forrådt han, så at Jesus var blitt dømt, angret han». Judas’ problem var ikke at han følte seg som en forræder, men at resultatet av forræderiet var uønsket. Han angret altså ikke synden i seg selv, men bare konsekvensene. i en slik tilstand kan man ikke få tilgivelse for synd, for i sitt hjerte har man ikke tatt avstand fra synden, men bare konsekvensene. Vi finner ekte omvendelse hos kong david. Han hadde begått hor med en annen manns kone, drept mannen og prøvd å skjule det.

side 19

senere får han besøk av en profet som kon-fronterer han med hans synd. i salme 51 be-skriver david sine tanker i denne situasjonen, og trygler gud om gi ham et rent hjerte og vaske ham så han blir hvitere enn snø (salme 51:9). Han ber gud om å rense han for synd (salme 51:4) og utrykker sin store skuffelse over at «mot deg alene har jeg syndet» (salme 51:6). davids problem var ikke bare konse-kvensen, men at han var en synder. i denne tilstanden kan mennesker få tilgivelse, og det forsikret også profeten han om at han hadde fått (2 samuel 12:13). Vi må søke ekte omvendelse, men hvordan kan vi få tak i den? Bibelen forteller at Jesus er vår «frelser» og at det er han som «kan gi israel omvendelse og tilgivelse for syndene» (Apostlenes gjerninger 5:31). dersom du ønsker ekte omvendelse fra synd, la din bønn være: «Kjære gud, du er den eneste om kan gi meg ekte omvendelse. Vær så snill og rense hjerte mitt slik at jeg ikke lenger ønsker å fortsette med denne synden». en slik bønn kan du be før du angrer eller har omvendt deg. Mens du enda ønsker å holde fast i synden kan du komme til ham som kan gi deg omvendelse fra den. ekte syndsbekjennelseNår vi skal bekjenne våre synder til gud, forteller Bibelen at «den som bekjenner og vender seg fra dem, finner barmhjertighet». det er viktig å erkjenne vår synd ovenfor gud, og på samme måte som med omvendelse skal vi sammenligne to bibelhistorier.

Hvordan blir jeg frelst?

en falsk syndsbekjennelse finner vi i historien om Adam og eva. de hadde spist at frukten som gud hadde forbudt dem å gjøre, og sam-me kveld møter de gud som spør Adam: «Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?» (1 Mosebok 3:11). Adam får sjansen til å bekjenne sin synd, men svarer: «Kvinnen som du ga meg å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste» (1 Mosebok 3:12). Var det Adams feil? Nei, han skyldte på eva. slik er den naturlige måten å bekjenne en synd på, og den sitter i oss helt fra vi er små. Når mor kommer hjem og ser den knuste lampen bry-ter den lille med en gang ut: «det var ikke meg …». Med en slik bekjennelse tar vi ikke eier-skap til synden. innerst i våre hjerter tenker vi med oss selv at vi ikke har gjort noe galt. en ekte syndsbekjennelse derimot finner vi hos Paulus. Han hadde forfulgt de kristne og skriver følgende om dette: «Jeg mente selv en gang at det var en plikt å sette alt inn på bekjempe nasareeren Jesu navn. det gjorde jeg også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra overprestene og kastet mange av de hellige i fengsel, og var det snakk om å henrette dem, stemte jeg for. Rundt om i alle synagogene fikk jeg dem ofte straffet for å tvinge dem til å

spotte, og i mitt raseri forfulgte jeg dem helt til byene i utlandet» (Apostlenes gjerninger 26:9-11). legg merke til at han i sitt hjerte erkjente at «det var jeg som syndet». en ekte bekjennelse gjør ikke noe forsøk på å skjule, gjøre synden mindre enn den er eller flytte skylden over på andre. du kan komme til gud og fortelle ham nøyaktig hva du har gjort. og dersom du gjør det, så skal du vite at: «dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett» (1 Johannes 1:9). selv om frelsen inneholder mer enn bare omvendelse og syndsbekjennelse, er dette to grunnleggende faktorer i frelsen som ofte er misforstått. ta sannheten om disse med i bønnelivet og se om ikke gud begynner å forandre hjertet ditt!

Vi må søke ekte omvendelse, men hvordan kan vi få tak i den? Bibelen forteller at Jesus er vår «frelser» og at det er han som «kan gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene»

(Apostlenes gjerninger 5:31).


KRisteNliV

Gud har kontroll, men lar oss

velgese hvordan guds historie utvikler seg.

Tekst: gerald A. Klingbeil / Foto: ingimage

side 21

l ivet i Jerusalem var ikke lenger så bra. de siste årene hadde byen opplevd en rekke oppturer og nedturer. Hvordan kunne dette harmoneres med guds løfter? Var ikke dette stedet gud hadde lovet sitt folk at de alltid skulle bo (2 samuel 7:10-11)?

Hadde han ikke forsikret david at hans etterkommere skulle være på tronen i evig tid (2 samuel 7:12-16)? disse løftene virket usannsynlige med tanke på at «hele verden» rundt Jerusalem gikk opp i flammer, og disse flammene begynte raskt å nær-mere seg byen. Judas folk hadde elsket kong Josias. selv om han var svært ung da han ble kronet, hadde han begynt en stor reform i landet (2 Kongebok 22:23). tempelet hadde blitt restaurert, guds lov, ignorert i flere tiår, hadde blitt gjenoppdaget og proklamert, og folket hadde fornyet sin pakt med gud. ting hadde gått riktig vei, og Josias hadde til og med klart å utvide grensene for Juda oppover i det som pleide å være israel; det nordlige riket (jfr. 2 Kongebok 23:15-20). Men nå, etter en rekke korte, katastrofale kongeperioder under mid-delmådige og gudløse konger, var Jerusalem under beleiring. det store assyriske riket var på randen av kollaps. Babylon, den nye maktfak-toren fra Østen, hadde karret til seg restene av det raskt krympende imperiet i rekordfart. Kronprinsen, Nebukadnesar, med sin hær og alli-erte, var kommet så langt sør som Palestina og var i ferd med å erobre Jerusalem – guds utvalgte by. Hvordan kunne dette gi mening i lys av de guddommelige løftene? Hvor var gud da det var bruk for ham? ParadokserBåde disse og lignende spørsmål tumlet nok rundt i hodene til de unge fangene som ble tatt av den babylonske kongen i 605 f.Kr., i det «tredje året Jojakim var konge i Juda» (daniel 1:1). dette var guds by og guds tempel. Hvordan kunne daniel senere skrive: «Herren overga Juda-kongen Jojakim i hans [Nebukadnesar] hender» (vers 2)? dette var en hedensk konge som beseiret paktens folk, guds utvalgte by, og davids dynastiet, som Herren selv hadde utvalgt. finnes det noen måte å få mening i tilværelsen når ting ikke går slik vi tror de skal? Hvordan håndterer vi våre personlige historier (for ikke å nevne de langt større problemene i verdenshistorien) når vi føler oss som nikkedukker der de rike og mektige trekker i trådene? Ubehagelig sannhetdaniels bok er ikke bare en profetisk bok, full av apokalyptiske bilder som handler om endetiden. På en unik måte introduserer daniel også en enestående bibelsk filosofi om historien, som til tider er dypt urovekkende. gud «gir» flere ganger i daniels bok: Han gir Jerusalem i hendene på Nebukadnesar (vers 2), men han gir også godhet for daniel og vennene hans i hjertet til Nebukadnesars hoffsjef (vers 9). og til syvende og gir gud kunnskap, kyndighet og visdom til de fire unge mennene i den babylonske domstolen (vers 17). så helt fra begynnel-sen fremhever daniel ett av nøkkelpunktene i denne viktige bibelske boken: gud, universets skaper, har kontroll over liv, lemmer, tid, fremtiden, og selv hedenske konger. gud bruker en hedensk konge til å straffe sitt folk; samtidig forbereder han sitt folk til å tjene og påvirke denne hedenske kongen for hans herskeperiode. Mange av oss kjenner historiene i daniel 2-6. gud har alltid kontroll, enten det gjelder en glemt drøm om en enorm statue, en flammende ovn med fire personer i, en konge som blir gal og helbre-det, mystisk håndskrift på en vegg i et palass fullt av folk som ikke brydde seg om «tidens tegn», eller utfordringen med å forbli trofast under forfølgelse. til tider har kristne støttet myten om at et liv med Mesteren betyr bare suksess, velsignelser og rikdom. daniels fortellinger sier oss noe annet. guds folk lider og blir anklaget for sin overbevisning (daniel 3

og 6). livene deres er ikke alltid problemfrie, og ting har ikke alltid en lykkelig slutt. Men på tross av de utfordringene som sjadrak, Mesjak og Abed-Nego eller daniel selv stod overfor, forble de trofaste mot den gud som jobbet i deres hjerter og forvandlet deres sinn. Men gjenspeilte deres beslutninger israelittenes generelle holdninger og overbevisninger? Var de virkelig de eneste som ikke bøyde seg for statuen (daniel 3*)? KontrollHva betyr det når vi sier at gud har kontroll over historien? Kan denne teologiske sannheten bli bekreftet i våre egne liv? er han ansvarlig for Hitler, stalin, Pol Pot eller Nero som har herjet planeten vår og forårsa-ket så mye smerte og hjertesorg? for å forstå dette viktige spørsmålet, må vi se på det store bildet: den kosmiske konflikten som raser bak kulissene i historien. Hvis vi begynner med satans første anklage og den tvilen han sådde, handler denne konflikten om guds karakter. Bruker gud oss som nikkedukker, slik satan brukte slangen og men-neskeparet i edens hage for å angripe gud (1 Mosebok 3)? Hvordan kan en allmektig gud gi rom for menneskenes egne beslutninger og respektere dem, mens han samtidig gjennomfører sin frelsesplan? daniel 2 gir noen nyttige ledetråder. Nebukadnesar, den babylonske kongen, har en urovekkende drøm, men kan tilsynelatende ikke huske den. Han tilkaller rikets astrologer og vismenn og ber dem om å fortelle ham drømmen og tydningen av den, men ingen kan. det vil si, ingen bortsett fra daniel. Ja, daniel må ha vært en dyktigstudent, intelligent og kreativ. Men han kan ikke åpenbare drømmen og tydningen på egenhånd. sammen med sine tre venner tilbringer daniel en natt i bønn (daniel 2:17-19). Mens han bad om veiledning og ventet på gud, mottok daniel et syn som beskrev alle detaljer av drømmen og åpen-barte dens betydning. Hans lovprisning til gud gir oss den beste oppsummering av en bibelsk filosofi om historie: «Han [gud] lar år og tider skifte, avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstandige forstand. Han åpenbarer det dype og det skjulte. Han vet hva som er i mørket, og hos ham har lyset sin bolig»(daniel 2:21-22). gud har kontroll – også over det store bildet i verdens-historien. Når han tillater en hedensk konge å ødelegge tempelet hans og byen han har valgt, er det en del av en større plan. Han ønsker å redde villfarne Juda, vinne det oppblåste Babylon, og gjenvinne den tapte menneskeheten innenfor rammen av den kosmiske krigen – og han var villig til å betale den høyeste prisen. daniel slet ofte med å forstå detaljene i den guddommelige planen (jf. daniel 9:1-23), men han kjente sin frelser personlig og overgav sitt liv til gud. Han hadde sett guds hånd i sitt liv, og det var nok. langt hjemmefra, i et ugudelig (og fremmed) miljø, mens han sliter alle spørs-målene, forstod han likevel at gud har kontroll. det har han fortsatt, og han er ivrig etter å engasjere seg i våre store og små liv, en dag om gangen. Våre liv kan bli så mye mer enn bare et møte med skjebne hvis vi lar ham få full kontroll.

*tatt i betraktning at Nebukadnesar tydeligvis hadde innkalt hele den provinsielle ledelsen i hans rike (daniel 3:2), er det rimelig å anta at Juda-kongen også var til stede.

*Tatt i betraktning at Nebukadnesar tydeligvis hadde innkalt hele den provinsielle ledelsen i hans rike (Daniel 3:2), er det rimelig å anta at Juda-kongen også var til stede.


KRisteNliVet

Jo flere tårevåte ansikter jeg ser dess mer lengter jeg etter at gud skal flytte inn i nabolaget, og bosette seg sammen med menn og kvinner.

følgende øyeblikksbilder er bare en brøkdel av alle de menneskene som forsterker denne lengselen.

Bilder av tåreret sultende barn med innsunkne øyne vansmekter på grunn av matmangel. Hennes dehydrerte kropp ligger urørlig. Minitårer fukter øyelokkene. Morens tårer strømmer fritt. livet ebber ut. Håper blekner.

en mors tårer faller på det rosa teppet pakket rundt hennes livløse baby. gråten hennes tar ingen ende. den mystiske krybbedøden

har revet bort hennes engel. Hun leter etter årsaker og snakker gråtkvalt. tårene vil

ikke stanse.

en far ligger over rattet i bilen mens han hulker og stønner dypt. en dommer har nettopp dømt sønnen hans til livstid uten prøveløslatelse. Han gråter for sin sønn og alle knuste drømmer.en mann på 60 år sitter ved sengen til

sin døende kone. det høres ingen gråt, bare salte tårer strømmer nedover de ryn-

kede kinnene. Når hun endelig sukker sitt siste åndedrag bryter høye rop ut fra dypet av hans vesen.

en syv år gammel gutt gråter i baksetet av en bil. en sosialarbeider hentet ham ut av hans voldelige hjem og skal nå til et sted som er helt ukjent for ham. Alene, forlatt, skjelvende, og redd, kan han ikke skjule tårene.

synlige tårer veller frem i øynene til damen bak kassaapparatet idet jeg betaler for va-rene mine. Hun forteller at hennes ekteskap er slutt. Jeg spør ikke hvorfor. Jeg gir bare tillatelse til å gråte.

Krigshelvetet kverner rundt i tankene til den gamle soldaten. Han kan ikke dele grusom-hetene med familien. tårer væter puten hans i nattens mørke. tårene slippes ikke ut om dagen.

flere år etter et meningsløst drap preges familieferiene av lengselen etter en fulltallig familie. tårene er fortsatt friske.

et par holder rundt hverandre mens de ser hjemmet redusert til aske. Alt de har hatt sammen er borte. gråtende spør de om hva de nå skal gjøre.

en frontkollisjon slokket livet til hennes eldste sønn. Nå, et år senere, tok den yngste søn-nen sitt eget liv. damen på 86 forteller meg at hun prøver å klare seg, men de store tårene i de gamle øynene forteller meg at det er på tide at gud flytter inn i nabolaget, og etable-rer sitt hjem sammen med menn og kvinner.

en mor i Mexico bad meg om å forrette en begravelse for hennes dødfødte sønn. fami-lien og jeg var samlet i rommet på sykehuset. Mens jeg trøstet så hun opp i taket. Øynene ble fylt av tårer. Jeg ønsket å tørke tårene hennes, men det var ingen papirtørkler i rom-met. Jeg visste at det var sundt å gråte når man er preget av overveldende hjertesorg, men jeg har også forstått den terapeutiske verdien av å kjenne at en annen person tør-ker bort tårene. Jeg opplevde det da jeg selv var pasient på et sykehus. TåretørkereAngstnivået mitt skjøt i taket da jeg tenkte på utfallet av operasjonen den morgenen. en eldre kapellan kom inn på rommet mitt. Han lo og avviste min frykt. da han dro, spurte jeg etter en av nonnene. Hun trakk en stol bort til sengen min, holdt meg i hånden, og spurte hvordan jeg hadde det. tårene som jeg møysommelig hadde gjemt bort kom rullende. det var da den gudfryktige nonnen tørket tårene mine.

TårerMen nå flytter heldigvis gud snart inn her.

Tekst: larry Yeagley / Foto: Colourbox

«Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: ‘Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte’» (åpenbaringen 21:3-4).

side 23

Jeg innser at vi mennesker ikke kan hindre tårer. de er en del av vår ødelagte verden.

det finnes imidlertid noe vi kan gjøre. Mens vi venter på at gud flytter inn i nabolaget kan vi være tåretørkere. Jesu tåretørkere. det er et fantastisk oppdrag.

Apostelen Paulus traff spikeren på hodet da han sa: «lovet være gud, vår Herre Jesu Kristi far, den far som er rik på barmhjer-tighet, vår gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av gud» (2 Korinter 1:3-4). det å tørke tårer og trøste de sørgende er ikke alltid en fysisk handling. Jeg oppdaget at nok en gang da jeg besøkte Jennifer. i 19 år pleiet hun sin sønn som trengte døgn-kontinuerlig pleie. Hun kjempet mot skole-systemet til gutten hennes ble ferdig med videregående. ektemannen overlot all pleie til henne. Hun fikk ikke lov til å gi uttrykk for fø-lelsene sine hverken i ord eller tårer. sønnens død tvang fram tårer som hun ikke kunne dele med dem hun elsket.

i en time satt jeg stille i stuen hennes og ga henne tillatelse til å gråte ut 19 år med tårer. dagen etter banket hun på døren min med et gavekort til en lokal restaurant. tillatelsen til å felle tårer gav henne håp.

talsmannen selv taler ofte for oss. det skjedde da jeg kom inn på rommet til en døende bestefar. sønnen og barnebarnet gråt fordi det nærmet seg slutten. Jeg satt med dem i noen minutter. Jeg gikk bort til den døende, bøyde meg mot øret hans, og ba. så forlot jeg stille rommet. en uke senere stoppet sønnen meg i korridoren. «Jeg vil bare fortelle deg hvor mye vi satte pris på de trøstende ordene du delte med oss før pappa døde,» sa han. Jeg ble overrasket over at gud talte for meg da jeg besøkte den gråtende familien.

så mange tårer! så mange knuste hjerter! det er oppmuntrende å vite at det ikke var oss som startet prosessen med å tørke tårer. Vi fortsetter bare å gjøre det som Mestertrøs-teren allerede har gjort.

Hvordan kan gud noensinne tørke bort alle tårene? Hvordan vil han noen gang lege alle de brutte hjertene? Hvordan vil han gjøre det permanent? gud som «talte, og det skjed-de», «befalte, og det sto» (salme 33:9), vil flytte inn i nabolaget, og med et ord tørke bort tårene for alltid.

fram til da er vi kalt til å tørke tårer for Jesus.


oBseRVeRt

Av: Atle Haugen/ Foto: ColourboxKampen for frihetMange kristne kjenner mer enn noen gang behovet for å be om frihet til å være annerledes og tenke annerledes. utfordringen er at vi kan møte oss selv i døra. for hva svarer vi når andre ber om frihet til å kjø-pe sex, be om dødshjelp eller leie en indisk livmor? Vil vi da gi andre mennesker rett til å etterleve sine overbevisninger? dobbelt bokholderi ser aldri pent ut. derfor må vi tenke gjennom konsekvensen av å mene at kristne skoler eller barnehager skal ha lov til å være kritiske til evolusjonslæren, presentere innvendinger mot norske likestillingsidealer eller hevde at samboerskap er synd. Noen vil nok mene at vi bare kan bevare vår egen frihet hvis vi aksepterer at voksne mennesker skal få lov å gjøre omtrent hva de vil i landet vårt…Min vurdering er at en ensidig liberalisme trenger motstand. På den ene siden bør vi slåss for et klassisk toleranseideal… På den annen side kan det være legitimt å arbeide for flere idealer enn total nøytra-litet. ikke minst når full frihet kan skade noen… Kort sagt: Nøytralitet finnes ikke. Vi verken skal eller kan forlange at alle lever etter kristen tenkning. Men la oss heller ikke tro at staten opptrer nøytralt bare den gir alle voksne full frihet til å bestemme hva de synes er bra… et levedyktig samfunn forutsetter oppslutning om visse grunnleggende normer. den kristne forkynnelsen bør frimodig holde frem at guds bud er det beste grunnlaget for et godt liv.

espen Ottosen, lederartikkel i UTSYN

Intoleransei denne saken [fritt ords støtte til «fjord-mann»], som i mange andre, tilhører eskil Pedersen majoriteten. Han er en del av det norske maktapparat, på parti med partiet som styrer landet. det er en grunn til at han bør kritiseres for manglende toleranse. Å bruke flertallets makt for å straffe og stemple de med avvikende meninger er nemlig pur intoleranse.

Kronikk av espen Ottesen i VG

Tverrkirkelighet tverrkirkelighet har preget norsk kristenhet mer og mer de siste tiårene. Nå mener pinseveteran Hermann Mentzoni at vi må vokte egenarten. Han har vært for-kynner i Pinsebevegelsen i en mannsalder. og han har sett at Pinsebevegelsen forandret seg mer og mer, og blitt likere og likere alt annet… – Nå er det slik at alt er like bra, og det er ikke tilfelle. det betyr ikke at vi går på den eneste rette vei, det skal vi benekte. Barratt var alltid en samarbeidets mann, men han så behovet for egne menigheter. det bør vi ikke overse, slår Mentzoni fast.

Korsets Seier, Karl Andreas Jahr

Konsten att leva långt och lyckligtdet är intressant, tycker jag, att de faktorer som uppges leda till ett långt och friskt liv är nästan identiska med de som lyckoforskarna hävdar le-der till ett harmoniskt och lyckligt liv. det handlar om mening och relationer, om att uppleva sig finnas i ett sammanhang där man betyder nå-got, och om att ha en övertygelse. Människans livsåskådning, hennes religiösa övertygelse, hennes gudsrelation om man så vill, är alltså en viktig komponent i ett långt och lyckligt liv.

Ann Heberlein i Kyrkans Tidning

Hvor mye skal kristne tåle? …det forskes lite på trakassering av kristne i det norske samfunnet, men daglig mobbes kristne barn i norske skolegårder. og i følge tall fra Kristelig fagforening mobbes stadig flere kristne på arbeidsplassen. det er heldigvis stor politisk vilje til å komme mobbing og trakassering til livs. Men det må gjelde alle. også kristne.

David André Østby i Korsets Seier

Documents

Tidens Tale 2013 4