Tema på Nordisk Kongress i Malmø i mai 2007: …...2008/01/01 · 4 NORAFORUM — Tidsskrift for radiologi nr. 3/2007 Leder For en tid tilbake hørte jeg et fore-drag under tittelen

"Medicinsk radiologi finnes inte längre som egenspecialitet utan inngår numera i specialiteten bildoch funktionsmedicin. Av denna anledning harvi för Röntgenveckan 2008 valt just temat "Bildoch Funktion", heter det i invitasjonen fra SvenskFörening för Medicinsk Radiologi, Svensk Före-ning för Röntgensjuksköterskor og Bild ochFunktionsmedicinskt Centrum til "Röntgen-veckan 2008" i Uppsala 25.-29.august. Denne invitasjonen ble delt ut på Nordisk Kon-gress for radiologer og radiografer i Malmø den

9.-12. mai hvor dette temaet for øvrig ble belystav professor ved universitetet i Umeå, KatrineÅlström Riklund, som er både radiolog ognukleærmedisiner og leder for begge spesialite-tenes foreninger i Sverige. Hun tok blant annetfor seg den nye spesialiteten "bild- ogfunktionsmedicin" hvor den svenske regjering-en i fjor ga "Socialstyrelsen" i oppdrag å lagenye målbeskrivelser for de fagene som inngår iden nye spesialiteten. De skal være ferdige innenførste kvartal i 2009. Side 6

Tema på Nordisk Kongress i Malmø i mai 2007:

Hvor ble det av radiologien?

NORAFORUMNORSK RADIOLOGISK FORUM

NORAFORUMTidsskrift for Norsk radiologisk forening — Nr. 3 årg. 15 — september 2007

NORAFORUM — Tidsskrift for radiologi nr. 3/2007 3

Innhold

Leder.................................................... 4Lederens hjørne .................................. 5

NyheterHvor ble det av radiologien? .............. 6

ETAP besøker Haukeland .................. 8Siste Nordiske Radiologikongress? .... 9

Æresmedlemmer fikk diplom .............. 10

Nordisk Forenings årsrapport.............. 11

Medical Imaging – Quo Vadis? .......... 12

Spesialistutdanning i Norden .............. 15Radiografer med eget forskningsforum .................................. 16Xenia Forsselliana-prisen.................... 17Levende lærebok og stor inspirator .... 19Vitenskapelige publikasjoner .............. 20 Nytt fra Norakoredaksjonen ................ 21Første flerfaglige kurs.......................... 24

NoRaFo’s høstmøteProgram for høstmøtet ........................ 27Påmelding til høstmøtet ...................... 28Innkalling til generaforsamling ............ 29Forslag til nye vedtekter ...................... 29

AbstractsCT assessment of coronary artery disease...................................... 31Improved visualisation of artificial pulmonary nodules ............................ 32The Norwegian RadiographyResearch Group ................................ 32

LeserbrevOm videreutdanning i ultralyd for radiografer ........................................ 34

Redaksjonen avsluttet 15. august 2007

NORAFORUMNorsk radiologisk forum

Tidsskrift for Norsk radiologisk forening

ISSN: 0804-4937

Ansvarlig redaktørFinn G. Lilleås

Tromsø MR-senter (TMRS)Sjøgt. 31, 9008 Tromsø

T: 77 66 86 00F: 77 66 86 01

Mobil: 95 92 41 95Epost: [email protected]

RedaksjonssjefAnne Beth Moslet

P.B. 1045 Sentrum, 0104 OsloT: 24 10 12 40F: 24 10 12 21

Epost: [email protected]

AnnonserAnne Beth Moslet

P.B. 1045 Sentrum, 0104 OsloT: 24 10 12 40F: 24 10 12 21

ÅRLIG UTGIVELSESPLANNr Matrialfrist Utgivelsesdato1 5. febr. mars2 5. mai juni3 5. aug. sept.4 5. nov. des.

ANNONSEPRISERside sort/hvit 4 farger1/1 3 600 7 3001/2 2 400 5 3001/4 1 800 3 600

Abonnementspris: kr 250 pr. år

Grafisk produksjon:EKO-Trykk AS

Boks 134, 6801 Førdetlf. 57 82 92 90/950 63 383E-mail: [email protected]

4 NORAFORUM — Tidsskrift for radiologi nr. 3/2007

Leder

For en tid tilbake hørte jeg et fore-drag under tittelen "Fantasi eller vir-kelighet?". I utgangspunktet stiltejeg meg undrende til problemstilling-en. Jeg trodde jeg hadde en ganskeklar oppfatning av hva som var detene, og hva som var det andre.

I løpet av foredraget gikk det oppfor meg at skillet mellom fantasi ogvirkelighet ikke var så enkelt som jeghadde trodd. Hva er det vi byggervårt virkelighetsbilde på? Svært myeer subjektive oppfatninger og selek-sjon i informasjonen vi tar til oss. Myeav vår virkelighet er faktisk fantasi.

Dette opplever vi også stadiginnen medisinen. Ett eksempel pådette er kliniske kollegaers uttalelseri aviser, tidsskrifter, radio og TV omoverforbruk av MR. De kan til ogmed tallfeste hvor mye samfunnetkan tjene på at bruken av MR redu-seres. Det er kliniske kollegaer medforskjellig bakgrunn som kommermed disse uttalelsene, men ortope-dene synes å være den mest aktivegruppen blant disse.

Det er selvsagt legitimt og nød-vendig å stille spørsmål om bruk avresurser i helsevesenet. Bør pasien-tene egentlig gå så ofte til legen somde i dag gjør? Det aller meste erbagatellmessige problemer som gårover av seg selv. Når de likevel opp-søker legen, blir det ofte spørsmål

om videre utredning. Hva er egentligdiagnosen? Er det noe alvorlig? Der-nest må behandling vurderes.

Når det gjelder å finne en diagno-se er MR ved en rekke kliniske pro-blemstillinger den enkeltundersø-kelsen som med størst sannsynlig-het kan gi diagnosen. Dette gjelderblant annet ved hode-, nakke-, ogrygglidelser og lidelser i muskel- ogskjelettsykdommer. MR er også denundersøkelsen som oftest kan sann-synliggjøre st det ikke foreligger noealvorlig, som for eksempel kreft.

En MR-undersøkelse koster ikkemye. En ordinær undersøkelseinkludert pasientens egenandelkommer på vel 1 000 kroner. Nyligbetalte jeg 550 kroner for en enkelOPG hos tannlegen!

Våre kliniske kollegaer sier at vedå redusere bruken av MR vil sam-funnet tjene så og så mange millio-ner. Når et slikt regnestykke settesopp, burde det være ganske ele-mentært at også gevinsten samfun-net har av å gjøre disse undersø-kelsene trekkes fra. Ingen har kom-met opp med tall på hva samfunnettjener på den diagnostiske gevinstenMR gir.

I løpet av det siste halve året harjeg i egen praksis ført opp alle pasi-entene som har hatt ikke-diagnosti-serte frakturer før MR. Hver måned

har dette vært fra 15 og 30 pasien-ter. Hva koster det samfunnet at dis-se pasientene ikke har fått adekvatbehandling og at flere kan bli påførtvarige plager pga. noe så enkeltsom en ikke-diagnostisert fraktur?Slike eksempler har vi mange av.

Når ortopedene klager over at defår så mange henvisninger pga MR-funn, underforstått ikke pga kliniskefunn, er det lov å spørre. Kan orto-pedene fortelle hvor mange pasien-ter som ikke blir henvist til dem fordiMR har avklart problemet for pri-mærlegen? Uten MR hadde de blitthenvist. På den andre siden er detetter hvert mange ortopeder som nåber om en MR-undersøkelse før devil motta pasienten.

Det betenkelige i de nevnte klini-keres uttalelser er for det første atde gjør seg urettmessig til talsmennpå områder hvor andre spesialistersitter med større kunnskap. For detandre kan administratorer og politi-kere lett kjøpe deres argumenter omikke vi som radiologer opplyser omnytten av MR. Jeg har full respekt formine kliniske kollegaer, men ogsåderes medisinske uttalelser er fra tidtil annen fjernt fra virkeligheten ogmer som fantasi å regne.

Finn G. LilleåsAnsvarlig redaktør

Fantasi eller virkelighet? Ansvarlig redaktørFinn G. Lilleås


Lederens hjørne

Høsten har kommet, høstmøtet oggeneralforsamling er om hjørnet. JarleRørvik og Radiologisk forskningsinstitutt(RadForsk) har invitert internasjonaletoppfigurer og satt sammen et spen-nende forskningsseminar. For førstegang har vi samlokalisert høstmøte mednukleærmedisinerne. Vi har mange fel-les interesser med dem, så jeg ser framtil at dette kan bety en innledningen tilen ny æra for samhandling og fagligutvikling.

De fleste fra det sittende styret, inklu-dert undertegnede, gir seg etter énperiode og gir "stafettpinnen" videre tilneste styre. Vi føler at perioden har værtpreget av ganske store saker, med eta-blering av RadForsk og ny tilknytnings-form til Legeforeningen som kanskje destørste. For egen del synes jeg styre-arbeidet har vært interessant oggivende. Ikke minst har vi i styret blittskikkelige venner. Gode sosiale rela-sjoner er en viktig forutsetning for at viskal fungere som team, og det føler jegstyret har gjort. Det har vært en god delarbeide med foreningssakene, men dethar blitt overkommelig ved at alle hargjort sitt. Delegering av sakene har fung-ert uten snev av sure miner fra deenkelte. Som leder takker jeg for dette

utmerkede samarbeidet og vil savne dendaglige kontakten med dere.

Det er en del blå himmel over Radio-logforeningens interessesfærer for tiden: • Forskningsinteressen blant medlem-

mene er tydelig økende og RadForsksaktiviteter er i ferd med å bli synlige.

• Tillitsmannskrisen kan avblåses.Valg-komiteen rapporterer at rekrutteringav kandidater for tillitsverv i Forening-en har vært uten problemer, de flesteforespurte har vært villige og interes-serte fra første henvendelse.

• Innføring av det underlige EU-direkti-vet vedrørende elektromagnetiske felt- som ville lammet mye av MR-brukeni Europa - er stilt i bero. I førsteomgang for en toårs periode mensnye data hentes inn og problemer ogkonsekvenser vurderes på ny.

Fra mitt ståsted er det nok av områderfor det nye styret å gripe fatt i. Samar-beidsavtalen med radiografene og nymøtestruktur med felles vårmøte skalutvikles. Radiologforeningen bør i størregrad følge opp sine komitéer, med klaremandat, funksjonstider og rapporterings-rutiner. Vår posisjon som fagmedisinskforening under Legeforeningen skalutvikles. Radiologforeningens rolle i for-

ming og kvalitetssikring av spesialist- ogvidereutdannelse kan kanskje fortjeneen vurdering og debatt. Og ikke minstpåvirkning av radiologiens posisjon imedisinerutdanningen. En bramfridebatt om andre helseprofesjoners ellerlegespesialisters plass i utøvelsen avbildediagnostikk (les: ultralydundersø-kelser, evt tolkning av enkelte røntgen-undersøkelser) håper jeg det sittendestyre allerede har lagt grunn for gjennomre-etablering av et ultralydutvalg. Mendette må nok følges opp når utvalgetsanbefalinger foreligger. Og så dette medet kontinuerlig fokus på forskning, da......

Før det avtroppende styret takker foross og rusler ned fra styrepodiet, ønskervi våre etterfølgere lykke til i en tradi-sjonsrik og flott forening for et fag idynamisk framgang. De som blir valgthar et viktig arbeide foran seg.

HilsenFrode Lærum

- avtroppende styreleder -

Frode LærumLeder i Norsk

radiologisk forening

Kjære kolleger!


"Medicinsk radiologi finnes inte längresom egen specialitet utan inngår numerai specialiteten bild och funktionsmedicin.Av denna anledning har vi för Röntgen-veckan 2008 valt just temat "Bild ochFunktion", heter det i invitasjonen fraSvensk Förening för Medicinsk Radiolo-gi, Svensk Förening för Röntgensjuksjo-terskor og Bild och FunktionsmedicinsktCentrum til "Röntgenveckan 2008" i Upp-sala 25.-29. august.

Denne invitasjonen ble delt ut på Nor-disk Kongress for radiologer og radiogra-fer i Malmø den 9.-12. mai hvor dettetemaet for øvrig ble belyst av professorved universitetet i Umeå, Katrine ÅlströmRiklund, som er både radiolog og nukle-ærmedisiner og leder for begge spesia-litetenes foreninger i Sverige.

Ålström Riklunds foredrag "What hasimaging and functional medicine to dowith radiology?" ga en bred orienteringom hva som skjer på dette området iSverige hvor regjeringen har tatt tak i dennye medisinske utviklingen i forhold tilutdanningsaspektet.

Den formelle beslutningen om den nyespesialitetsinndelingen ble tatt av densvenske regjeringen i desember 2005 ogoppdraget ble gitt til Sosialstyrelsen somigjen har gitt i oppdrag til de respektivefagmiljøene nukleærmedisin, kliniskfysiologi, nevroradiologi og medisinskradiologi om å lage nye målbeskrivelser isom vil inngå i den nye spesialiteten "Bildoch Funktionsmedicin". Sosialstyrelsenhar gitt beskjed om at dette skal væreklart i løpet av første kvartal i 2008. Der-etter vil regjeringen offisielt implementereden nye spesialiteten.

Her følger utdrag av professor Åhl-ström Riklunds foredrag.

What is functional medicin?• The term "functional medicine" was

coined in 1993 to describe the medici-ne of the future. In fact, today, many

complementary and alternative medici-ne, or CAM, practitioners use a functio-nal medicine approach that includesthe following: - Patient uniqueness. - Patient-centered approach.- Preventive care.

• Through changes in lifestyle, environ-ment, and nutrition, functional medici-ne professionals rely on their knowled-ge of key physiological, genetic, andbiochemical processes for establishingan innovative form of total patient well-ness amidst the diversity of interests inhealth care today.Riklund kom også inn på hva som nå

skjer I Sverige hvor man nå benytter ter-men "Bild och funtionsmedicin" (tidligere"Bild- och funktionsdiagnostik).

The Swedish speciality:• Imaging and function medicine OR

Imaging

- In December 2005 the Swedishgovernment decided a new specialistregister and changed two statues.

• Instruction to National Board of Healthand Welfare (SFS 2005:1249)

• Statues concerning professional workin health and welfare (2005:1250)- Simultaneously, ongoing discussionsbetween European Society of Radiolo-gy and European Society of NuclearMedicine suggest solutions to createcombined knowledge in both specialti-es in order to adapt to the greatly incre-asing hybrid imaging.

• Material and method: - Two representatives from each of thenew specialties formed a workinggroup and are creating the new trainingcharter and detailed curricula. All sub-specialty societies are requested toperform their parts respectively.

• Collaboration between- Swedish Society of Medical Radiology

Hvor ble det av radiologien?Sesjonen under "Studierektorsgruppen" på Nordisk kongress i Malmø i mai tok blant annet for

seg den nye spesialiteten "bilde- og funksjonsmedisin" hvor den svenske regjeringen i fjor ga "Socialstyrelsen" i oppdrag å utmeisle målbeskrivelser innen første kvartal i 2009 for

de fagene som inngår i den nye spesialiteten.

AV: ANNE BETH MOSLET

Nyheter

NYE VEIER: Foredragsholdere fra Studierektorsgruppen (f.v.): professor AndersRyhd (Umeå Universitetssykehus), professor Kathrine Ålström Riklund (RadiologiVästerbotn / Nukleærmedisin Umeå Universitetssykehus) og professor Ola Bjør-gell, diagnostisk Centrum för Bild och Funktionsmedicin (inkluderer radiologi ogklinisk fysiologi), Universitetssykehuset i Malmø.


Nyheter

- Swedish Society of Clinical Physio-logy

- Swedish Society of Neuro-radiology- Swedish Society of Nuclear Medicine

• To create a training charter accordingto outline from The National Board ofHealth and Welfare.- 12 medical goals- 3 communicative goals- 3 leadership goals- 3 scientific or QA goals

• To create a detailed curriculum.

Definition of the competencearea:For IFM as well as for the subspecialties • Imaging and Function medicine, IFM,

is the base specialty to clinical physi-ology, neuro-radiology and nuclearmedicine.

• IFM is a clinical specialty using mor-phologic and functional imaging met-hods to diagnose, stage, prognose,evaluate therapy and to treat or exclu-de diseases. The results are comuni-cated with the referring doctors andimpact clinical handle of the patient.

• The specialists in IFM have the mainresponsibility for the use of includedmethods in all organ systems and areresponsible for the design of inquiryand carry out of examinations.

• The work is done in collaboration withalmost all other medical specialties.

• The specialist knows and under-stands the mechanisms, course ofevents and pathophysiology for diffe-rent diseases and use this knowledgetogether with included methods andtechniques.

• In a scientific way describe and under-stand included mehtods and techni-ques and be well aware of theirstrengths, weaknesses, limitations,risks and developmental potentials.There is also a responsibility to educa-te specialists in other medical specialti-es in the strengths, weaknesses, limi-tations, risks and developmentalpotentials of the included methods.

Medical competence includes: Diagnostics, Treatment, Indication, Prio-ritising, Perspective, Patient Safety,Performance, Image Processing, Anato-my and Physiology, Physics, Methodo-logy and Communication.

Communicative competenceincludes:• To medical correct document, consult

and communicate results and assess-ments in clinical work

• To communicate knowledge / messa-ge to patients, colleagues, co-workersand students

• To communicate the consequences ofthe speciality in health- and medicalcare with surrounding society

Leadership competenceincludes:• To develop competence for manage-

ment and prioritising of the clinicalwork and to educate and lead collea-gues, students and co-workers

• To develop basic competence aboutmanagement related to the speciality

• To have knowledge about health carefinances, best use of resources, priori-tising work and the process of purcha-sing

The detailed curricula:• "Owned" by the National Societies• Can be revised when needed• Really tells what you should learn

during specialisation education

Result:• The new specialties are under creati-

on and new training charter and detai-led curricula are under construction.

• The National Board of Health andWelfare will decide the training charterduring 2007/Q4

Conclusion:• Imaging and function medicine has a

lot to do with radiology. In severalaspects it is really the same but, tofurther develop former radiology,function and physiology is needed tobe integrated. - The integration can be done by closecollaboration or by a changed know-ledge base. As usual a combination ofthese scenarios is probably needed. - The development towards organbased sub-specialisation is a naturaldevelopment since techniques andmodalities changes but the organremains.

ETAP besøkerHaukeland– Vi kommer til Norge en gang I løpetav året og da skal vi besøke røntgen-avdelingen på Haukeland Universitets-sykehus, sa den svenske professor iradiologi, Anders Ryhd, til Noraforumetter sitt foredrag om "The EuropeanTraining Assessment Program(ETAP)" på Nordisk kongress i Malmø imai.

– ETAP er basert på det europeiske"Training charter for clinical radiology"og målet er en harmonisering avutdanningen i radiologi. Bakgrunnenfor etableringen er at de ulike landenehar forskjellig lengde og innhold i sineutdanningsopplegg.

– Noen har ønsket en europeiskeksamen, men mange er i mot. Det erså langt ikke bestemt at det skal værenoen europeisk eksamen. De landenesom har eksamen i dag, er Finland,England, Holland og Polen.

– ETAP-programmet baseres på lig-nende metoder som vi bruker i Sverigefor evaluering av utdanningen (SPUR).Vi legger vekt på dokumentasjon avsykehusstruktur, stab, utstyr og tre-ningsopplegg.

– Hvordan skjer evalueringsbesø-ket?

– Inspektørene utnevnes av utdan-ningskomiteen i UEMS (European Unionof medical spesialist). Evalueringenskjer i samarbeid med de nasjonaleradiologforeninger. Det skal ogsåvære med en nasjonal inspektør. Detforetas intervjuer av avdelingsledelsenog leger i utdanning. Reisekostnadeneer delt likt mellom ESR og UEMS.Oppholdsutgiftene på stedet dekkes avvertsklinikken.

– Hvor mange har dere besøkt sålangt?

– ETAP har besøkt åtte enheter. Sålangt er bare store undervisningssyke-hus besøkt. Rapporter fra besøkeneblir sendt til UEMS og ESR. Rappor-tene skal publiseres og legges til grunnfor arbeidet videre.

– I løpet av 2007 vil ETAP besøkeenheter i Tyrkia, Tsjekkoslovakia ogNorge, sier professor Anders Rydh.


Nyheter

Den 57. Nordiske Radiologiske Kon-gress ble avholdt i Malmø 9.-12. maisammen med den 18. Nordiske Kon-gress for Radiografer og den svenskeog nordiske "Røntgenveckan". Av de tilsammen 1 200 deltagere var det ikkemer en rundt hundre radiologer. FraNorge møtte knapt noen radiologer foru-ten en drøy håndfull foredragsholdere.Mye tyder på at det er vanskeligere ogvanskeligere å samle nordiske radiolo-ger til en slik nordisk kongress.

Dette temaet ble tatt opp av styret iNordisk Radiologisk Forening underkongressen i Malmø. På årsmøtet iNordisk Forening for Radiologi ble detbesluttet å avholde neste kongress iKøbenhavn i 2009, men man var sværtusikker på om man ville få en tilsva-rende kongress i 2011. Det neste landsom står for tur til å arrangere dette, erFinland. Men det har ikke vært noe svarå få på henvendelser om dette. Styret iNordisk Radiologisk Forening har drøf-tet hvordan den skal arrangere sinemøter i fremtiden, men ha så langt ikkefunnet noen ny modell.

– Nordisk Radiologisk Forening vil vifortsatt bevare. Men i hvilken form?spurte avtroppende president OlleEkberg på årsmøtet til Nordisk Radiolo-gisk Forening og så for seg at NordiskRadiologisk Kongress i København i2009 kanskje vil bli den siste i den formman har hatt i den senere tid.

– Finland er det neste landet som stårfor tur til å arrangere Nordisk Radiolo-gisk Kongress etter Danmark. Men vihar ikke fått noen respons på våremange henvendelser til våre finske kol-leger, så vi regner med at det er liteninteresse for å avholde noen kongress

der i 2011, sa Ekberg som var opptattav at styret i Nordisk Radiologisk For-ening måtte finne nye møteplasser fornordiske radiologer.

Det var bred enighet i styret om atman måtte finne andre former for møterslik at nordiske radiologer fortsatt kunne

Siste Nordisk Radiologikongress i 2009?Den neste nordiske radiologiske kongressen i København i 2009 kan bli den siste i sitt slag.Antall deltagere har sunket suksessivt de siste årene og Nordisk Radiologisk Forening ser

for seg at man må finne en annen form på fremtidige møter for nordiske radiologer. Et forslag fra leder av Norsk Radiologisk Forening, Frode Lærum, om å lage en nordisk

dag i forbindelse med ECR, kan bli løsningen.


SISTE FOR OLLE: Olle Ekberg ledersitt siste styremøte i Nordisk Radiolo-gisk Forening på årets kongress i Mal-mø. F.v.: Inger-Frid Kjosavik, BirtheHøilund Bech, Frode Lærum, OlleEkberg (president), Hans Jørgen Smith(kasserer), Kathrine Ålström Riklund,Ola Bjørgell og Peter Aspelin.

STYRET I NORDISK: Valgt på årsmøtet i Malmø. (f.v): Hans Jørgen Smith (kasse-rer), Frode Lærum, Michael Bachmann Nielsen (president), Birthe Højlund Bech,Kathrine Ålström Riklund og Ola Bjørgell. Ikke tilstede Trine Torfing, Lisbeth Röhl,Taina Autti, Pekka Niemi, Haldor Benediktsson, Einar Steingrimsson, Else Berit Vel-ken og Torbjørn Andersson.

møtes. Leder for norsk radiologisk for-ening, Frode Lærum, foreslo at mankunne vurdere å ha et nordisk møte iforbindelse med ECR.

– Det er mange radiologer fra de nor-diske landene på ECR og det ville væreen ide å drøfte muligheten for ha enekstra dag til nordisk radiologisk for-enings møte i tilknytning til ECR. Detmå bli opp til det nye styret å finne enløsning, sa Frode Lærum som for øvrigvar ansvarlig for en del av programmetpå Nordisk i Malmø. Andre norske fore-dragsholdere var Andreas Abildgaard,John Terje Geitung, Nils-Einar Kløw,Anne Günther og Anne Nergaard.

Det nye styret i Nordisk RadiologiskForening som ble valgt på årsmøtet iMalmø den 11. mai er; president Micha-el Bachmann Nielsen (DK), kassererHans-Jörgen Smith (N), Birthe HøjlundBech (DK), Trine Torfing (DK), LisbethRöhl (DK), Taina Autti (F), Pekka Niemi(F), Halldor Benediktsson (I), EinarSteingrimsson (I), Frode Lærum (N),Else-Berit Velken (N), Ola Bjørgell (S)og Kathrine Åhlström Riklund (S).


Nyheter

Æresmedlemmer fikk diplom

De to svenske radiologene HolgerPettersson og Hans Ringiertz somble tildelt æresmedlemskap i NorskRadiologisk Forening på forening-ens årsmøte i oktober i 2006, fikksine diplomer overrakt av leder i

Norsk Radiologisk Forening, FrodeLærum, under Nordisk kongress iMalmø i mai. Her følger begrun-nelsen;

Professorene Holger Pettersson(63), Universitetet i Lund og HansRingertz (67), Karolinska Instituttet,Stockholm/Stanford University, PaloAlto kan nesten presenteres sam-men. Begge er fremstående radiolo-giprofessorer i Sverige, har storevitenskaplige produksjoner, og beg-ge har vært skandinavisk radiologismest framtredende internasjonalerepresentanter og ansikter utad i enårrekke, bl a som presidenter i Euro-pean Congress of Radiology. Mus-kel-skjelettradiologen Holger Pet-

tersson var – etter å ha tatt initiativetsammen med Harald Østensen - dri-ving force i Nicer i alle år det eksis-terte, organiserte en rekke interna-sjonale symposier, kurs, laget lære-bøker og radiologiske encyklopedi.

Barneradiologen Ringertz har imange år vært medlem og leder avNobel-komiteen og innehar en rekkeinternasjonale æresmedlemskapm.v. Begge har imidlertid vært sterktopptatte av å inkludere norskeradiologer i sine aktiviteter og har ihøy grad bidratt til internasjonalise-ring også av norsk radiologi. De harogså vært mye brukt som foredrags-holdere og sakkyndige i komiteerher i Norge. Styret i NoRaFo innstiltdem begge som særdeles kvalifiser-te for æresmedlemskap i vår For-ening på sitt årsmøte i fjor hvorgeneralforsamlingen ga sin enstem-mige tilslutning.

TILDELING: Leder for Norsk Radiologisk Forening, Frode Lærum, overraktediplom til Hans Ringiertz (t.v.) og Holger Pettersson (t.h).

Prof Haughtongjester høstmøtet

En av verdens fremste radiologerpå ryggdiagnostikk, professor vedUniversity of Wisconsin, Madison,Victor M Haughton, skal holde fore-drag om "Strategier og fallgruverved CT og MR av rygg" på Radio-logforeningens høstmøte torsdag25. oktober.

Professor Haughton har drevetmest grunnforskning på anatomi avcolumna og spinalkanalen og harpublisert en rekke artikler om CT ogMR diagnostikk av cervicalcolumnaog lumbalcolumna. I mange år harhan ledet "refresher-courses" påRSNA i columnadiagnostikk.

Haughton vil dessuten være kjentblant mange radiologer i Norgegjennom sine gjesteprofessorraterbåde ved Ullevål Universitetssyke-hus og Rikshospitalet. Han harogså bidratt til at flere norske radio-loger har hatt langvarige studieopp-hold ved University of Wisconsin.


Nyheter

Verksamhetsberättelse för 2005-2007

Nordisk Förening för Medicinsk Radiologi

Styrelsen för perioden har haft följandesammansättning:President: Olle EkbergGeneralsekreterare: Michael BachmannNielsenSkattmästare: Hans-Jörgen SmithLedamöter:Norge: Kirsti Löken, Olaf Nic PedersenDanmark: Birthe Höjlund Bech, TrineTorfingFinland: Taina Autti, Pekka NiemiIsland: Halldor Benediktsson, EinarSteingrimssonSverige: Peter Aspelin, Ola Björgell,Katrine Åhlström Riklund

§ 1 Den 56:e kongressen hölls i Oslo,25-28 maj 2005. Mötet samlade 460aktiva deltagare.

§ 2 I enlighet med statuterna för Umeå-fonden utlystes stipendiet. Ingenansökan inkom för 2006.

§ 3 Det har i laga tid inkommit förslag tillpristagare av det Nordiska radiolog-priset 2007 från Svensk RadiologiskFörening: Vinnare är: Mats Cronq-vist, Lund.

§ 4 Föreningens ekonomi är god, såsomframgår av skattmästarens rapport.Revision har på sedvanligt sättutförts av utsedd revisor utananmärkning. Bilaga 1 och 2.

§ 5 Föreningen har en hemsida(www.nordicradiology.org). Här finnsbl a information om kommandemöten. Hemsidan administreras tillvidare av Olle Ekberg.

§ 6 Det nordiska mötet 2009 äger rum i

Köpenhamn. Arrangemanget skergemensamt med radiograf-/röntgen-sjuksköterskeföreningarna.

§ 7 Det har i laga tid inkommit förslag tillhedersledamöter i Nordisk Föreningför Medicinsk Radiologi. Från Sveri-ge: Nic Gourtsoyiannis, Peter ARinck.

Oslo och Malmö 2007 05 16

Olle Ekberg Michael

Bachmann Nielsen


Nyheter

– To find the rightapproach to the topic Ihave decided to tellyou a bit about thepast – the past of psy-chiatry. Emil Kraepelinwas a German psychi-atrist. He lived from1856 to 1926 and iscredited with being thefounder of modern sci-entific psychiatry, aswell as psycho-phar-macology and psychi-atric genetics. His the-ories dominated thefield of psychiatry atthe beginning of thetwentieth century, anddo so, in essence,again since the end ofthe century.

Kraepelin opposedthe methods of Sigmund Freud whoregarded and treated psychiatric disor-ders as caused by psychological fac-tors.

– Kraepelin's publications had neit-her the literary quality nor paradigmaticpower of Freud's, but today the publis-hed literature in the field of psychiatryis overwhelmingly biological and gene-tic in its orientation. Freud is dead. Thequestion is: Will psychiatry remain amedical discipline of its own, or will itfade into neuroscience? Will radiologyremain a discipline of its own? Moreso: Is it a discipline of its own?

– What comprises radiology? Is it"Imaging Science" or does it turn in"Imaging Services"?

At present, we hear every so oftenthat the future of radiology is molecularimaging – as the bottom line of a recentarticle in one of the journals of radiolo-gical management suggested:

"Molecular Imaging and Radiology:Ensuring our Future".

– Why "our future"? Isn't it hybris tobelieve that this is our future? Isn't it

our future to diagnose broken bones,lung diseases, and brain tumors? Are-n't there people performing molecularimaging for decades – those working innuclear medicine?

– What is radiology? According to theRoyal College of Radiologists, the term"radiology" is defined as "the branch ofmedicine originating from the use of x-rays for diagnosis" and is now called"clinical radiology", performed by clini-cal radiologists. The operative word is"clinical".

– Most people in this room are clini-cal radiologists, specialists in diagnos-tic radiology. We are not nuclear physi-cians, radiation physicists, radiationbiologists, radiation chemists, radiothe-rapists, sonographers, molecular eng-ineers, computer technicians, archi-vists, secretaries, hospital administra-tors, or sales people.

– A pediatrician deals with children.We deal with pictures. A pediatriciandoes not have the background to deve-lop medicines for children, looking intomolecular genetics, developing compu-

ter programs for hisoffice- A similarapproach holds forradiologists.

– Let's get thingsstraight at the begin-ning. Your job is clini-cal radiologist. Yourjob is to make a diag-nosis based on ima-ges created by one ofthe medical imagingtechnologies. Whoe-ver tells you differentshould exemplify hisview of radiologythrough his own lifeand accomplishments.It's not the machinesmaking the diagnosis,but your brain, yourknowledge. Knowled-ge is not created by

computers. They store information.You cannot delegate thinking to yourcomputer.

– Usually, when people talk aboutthe future of radiology, they talk aboutmachines. They focus on innovationand prefer complicated machines andcomplicated techniques. The future hasto be more complicated than the past.And patients are objects to be studied.

– But nobody ever gives you the pro-of that it works. It's mostly talk inducedby instilled greediness. We are perm-anently told that we live in the age ofinformation – in the age of knowledge.Information we have – more thanearlier. Knowledge is processed infor-mation – that we don‘t necessarily have.

– What we have is undigested infor-mation, creating fear; fear of the future,fear of pain, fear of diseases – fear ofnot being able to find a diagnosis fromthe pictures we have. We are told thatwe need higher spatial resolution, fas-ter imaging, more slices, different con-trast – permanently fear is installed ofoverlooking a patient's disease. But

Medical Imaging – Quo Vadis? The Holger Pettersson Lecture at the Nordic Congress of Radiology in Malmø, Sweden,

by Professor Peter Rinck, EMRF Foundation, France. Summary:

ÆRESFORELESNING: F.v.: Olle Ekberg, Peter Rink og Peter Aspelin.


nobody proves a positive outcome forthe patient.

– For us, there is, and for the public,there is: One has done whatever wasmachinely possible.

Your capital is your knowledge. Notthe information from the worldwideweb, or that stored on your laptop.Even knowledge alone is not sufficient;important is its critical use. With thiscombination the future might be yours.

– Thirty years ago radiology still wasroentgenology and completely differentfrom today's medical imaging. Manyexaminations were painful and dange-rous for the patient. The great leap for-ward in the 1970s and 1980s, the intro-duction of CT and MRI in parallel toultrasound, was replaced in the 1990sby created needs, not bare necessitiesany more. It was a slow process, hardlyrecognizable. Some tools turned intotoys, into consumer electronics.Radiologists also became increasinglytheir own secretaries, their own facto-tums.

– At the present stage, the future ofradiology is not in the machines ortechniques hardly anybody under-stands any more, but in the brain ofradiologists. And if radiologists do notrealize this, it will harm them and theirdiscipline.

– There will be new categories ofradiologists, but they have to be trained– and accepted by the others. Theywon't be "clinical" radiologists in today-'s sense of the word. There might benew subspecialties, or – more likely -new disciplines, overlapping perhaps –as everything in medicine overlaps withother disciplines. Who, then, will takecare of the broken legs? Who wants todo today's routine jobs?

– Let's just march straight into thetaboo zone.

Examples of who are to blame: Bure-aucrats and Politicians. From the pointof view of radiologists, certain peopleand certain circles are out of reach ofactive criticism – companies producingequipment and pharmaceuticals areclose to the pope: infallible in theirresearch and development politics – aswell as the health authorities and admi-nistrations. The latter might not beinfallible but unimpeachable. You can't

get rid of them. – However, when discussing and

planning future radiological depart-ments, everybody will offer their hum-ble or, most likely, ignorant and stupidopinion, from the cleaning lady to thecardiologists, the ophthalmologists tothe hospital adminstrators, worse still,the local hospital planners and politici-ans, who used to be school teachers inan elementary school.

– St.-Olav Hospital in Trondheim,Norway, is the outstanding Nordicexample.

More than twenty years ago, when Iwas still professor in Trondheim, localpoliticians, officials and civil servantswere already talking about building anew university hospital. In the old onepatient beds were standing on the cor-ridors and waiting lists were long.

In the late 1990s, the leading Ger-man-language newspaper in Switzer-land, Neue Zürcher Zeitung, describedthe project in Trondheim as "gigan-tism". At the same time, Norway'sminister of health pointed out: "This isthe biggest building project in the coun-try since the Gardemoen railroad, andan effort of importance for many centu-ries."

– The price of the new universityhospital is 12 billion NOK, or 1.5 billioneuro. A doctor at the hospital summari-zed the endeavor as follows: "First wewere to build the best hospital in theworld. Then the best in Europe. Now Iam not sure whether it will be the bestin Trondheim – a hospital with brandnew, dashing premises – which, howe-ver, are not suitable to run a hospital inthem."

– According to the local newspaper,some 90% of the hospital doctors wereand are against the project. Patient-centred care is a key feature of its"plane tree" model of hospital design.

There is no central radiology, but theequipment is atomized all over the buil-dings. The different localities cannot beserviced by the limited number of radio-logists. There is a lack of offices, thereare not sufficient reading areas, and inthe clinical departments, there are notenough patient rooms. Waiting lists willgrow. Patient beds are still on the corri-dors.

– Local politicians and healthcarebureaucrats enforced the constructionat the same site as the old hospital isstanding and operating, creating majorproblems for both staff and patients –dust, noise, bodily and psychologicalharm. Criticiscm was neither wantednor accepted.

– Where is the connection to "Quovadis, medical imaging?" Waiting lists,patients on the corridors, untolerableworking conditions – in one of therichest countries of the world. Not Sau-di Arabia – Norway.

– Medicine – among it radiology –has been removed from the influenceof the knowledgeable; it's in the handsof lay people, of amateurs, of dilettants.A degree in public health or in architec-ture or a master of business adminis-tration does not allow you to plan radio-logical departments or even hospitals.

– The problem for radiologists is thatthis chaos cannot be changed anymore. The Norwegian healthcaremonstrosity is there. Investments havebeen made, oil money wasted. Abort-ion is impossible. This will have reper-cussions for the entire country, per-haps for Scandinavia.

– Criticism of the politics of the globalactors in the commercial field is unhe-ard of, even coy criticism. Today's"healthcare" companies are not intere-sted in the benefit of mankind, but rat-her in shareholder value. Product deci-sions are made purely on that. Health-care is a fringe benefit for their custo-mers.

– Decisions such as the introductionof 3-Tesla MR machines or 64-detectorCTs have to be seen from this point ofview. The main players in the field arehuge conglomerates, making mostmoney with their financial branches,producing everything from weapons tokitchen devices. The management isfreely interchangeable between the dif-ferent branches, which means that theydo not really know the products theyare in charge of.

– For twenty years now we have asharp increase of radiation exposure.Of the more than 60 million CT examsperformed in the United States in 2006,about seven million were performed onchildren. The growth rate is faster than

Nyheter


Nyheter

can be justified by the known rates ofdisease and injury among infants andchildren. Multislice CT is quicklyreplacing ultrasound, for instance, forsome pediatric conditions. But the onlyindications for CT are multiple traumaand severe brain trauma.

– On the other hand: blaming othersis easy. It's them: The Norwegians, thecompanies, the capitalist, the Swedes,the Danes anyhow, the bureaucrats,the Germans, the unions ... we'll findsomebody. Ah, there is a mirror: It's us!

– Academic and business radiolo-gists like to talk about turf wars. In awar you must have soldiers who fightand can be sacrificed. Norway lacks 71radiologists; twenty years ago it lacked50. Sweden lacks radiologists; afterpathology, medical imaging has thehighest shortage of trained personnel.

There might be quality, but there is noquantity. So: How do you want to fightturfs wars? Whoever comes, takes – ifthere is no physical defense.

– More and more disciplines arestarting to perform and read their ownimages. We are seeing a transitionaway from pure radiologists to a mixedbag of readers doing their own thing.The gifted amateur has returned. Ifyou look around in other parts of theworld, the gifted amateur has neverbeen replaced by trained radiologists.

– Please read and understand meproperly. I do not say that the end ofradiologists is imminent. I do not wantto say that you and I are idiots. I do notwant to say that commercial companiesare cheaters per se. We need hospitaladministrators, we need politicians. Weare administrators, we are politicians.

But I know how other people like totwist words after somebody hasspoken. Quo vadis? Where do you goto? Quo ibimus hinc? Where do we gofrom here? Answer: Vade mecum.Come with me. I‘ll try to shape thefuture. (Not with me ... with yourself).

Global Region U.S.A. Europe Germany Norway China India JapanNumber of MRI 11,000 4,800 1,200 84 3,500 525 5,595Number per 1,000,000 population 37 11 15 18 3 0.5 44

Matrialfristneste nummer 5. november

2007


Denmark:There are 37 specialities in Denmark. Nobranch specialities are present. Compe-tence in 7 areas: Medical, communicati-on, collaboration, leadership, health sup-porter, academical, professional.

Medical studies 6 years, compulsoryinternship 1,5 years, specialist training 5-6 years, introduction: 1 year, length ofeducation: 4-5 years, common trunk 2years, a certain number of course hoursis required, compulsory course in basicresearch.

The Danish National Board of Health(Sundhetsstyrelsen), located in 3 regi-ons, and a national board supervise thespecialist training. Optional CME is provi-ded by the Danish Medical Association.

FinlandSpecialist training and education is provi-ded by the University. Five medicalfaculties have the responsibility for edu-cation, coordinated by a national board.Specialist training and education is provi-ded by the University. Five medicalfaculties have the responsibility of educa-tion, coordinated by a national board.

Before 1998: The specialist training, inthe 92 specialities, was 6-8 years. Someodd and rare specialities were present.Very complicated demands on educati-on.

After 2003: Medical authorisation wasgiven directly after 6 years medical studi-es. 49 specialities (previously 92).Length of specialist training is reduced to5 – 6 years. At least 50 prosent must bedone at a general hospital.

Specialist training and education isprovided by the University. Five medicalfaculties have the responsibility of educa-tion, coordinated by a national board.

No branch specialities are present.Common trunk in medicine and surgery.National compulsory examination.Extensive compulsory courses remains.Reduced duty (9 months) in generalmedicine after specialist training is com-pleted.

Optional CME. 10 days each year ofcompulsory continuing medical educati-on is suggested.

A new system of special competencein Finland.Specialist competence can relate tospecific areas of specialities in whichparticular skills of demanding naturesare required". Addiction medicine, ChildAnaesthesia, Diving medicine, Militarymedicine, Pain mangement, Sleepmedicine, Screening Mammography.

NorwayMedical studies 6 years. 1,5 years com-pulsory internship. 43 specialities inNorway of which there are 13 branchspecialities. Length of education is 5-6years (average 9 years).

1 year research projects. Nodemands for extra education in otherspecialities. 120-200 course hours arerequired. The contents of the traininghave to be documented (check lists.Compulsory courses including exams.Mandatory course in administration (1week)

The Ministry of Health (Helse- ogomsorgsdepartementet) is formallyresponsible for the specialist training.National board of 19 delegates. TheNorwegian Medical Association is aut-horized to approve applications for spe-cialist competence.

For each of the 43 specialities there isa 5-member Specialist Committee andalso a common specialty council (16members). Coordinators between themedical faculties. 4 doctors working 10hours/week. Participation is required ina teaching program of at least 2 hoursper week. Physicians in training musthave a tutor. At least 1,5 years specia-list training must be done at a "level 1hospital" (=University).

Specialist training is defined in des-criptions of the goals. A course plan foreach speciality is present. The hospitalmust be approved as a teaching institu-

tion by the Specialist Committee.Approved teaching institutions are eva-luated annually by obtaining reports onteaching activities. An educational com-mittee of each department is respon-sible for the provision of training.

Tutoring is a compulsory part of allspecialist training. In general practice itis conducted in groups. CME/CPD.General practice = 5 years approval.Decision to give a "limited approval" toall specialities. 500 courses per year(10 000 course hours). Courses on theinternet (http://lupin.legeforeningen.no

Iceland75 – 80 % of all specialist training is per-formed abroad. 1 636 doctors working;1 104 in Iceland, 209 in Sweden, 76 inNorway, 60 in the US, 22 in England, 21in Denmark.

6 years medical studies, 1 year com-pulsory internship. The length of speci-alist training is 4,5 years. 1 year forresearch projects. No compulsoryexams.

72 specialities in Iceland of whichthere are 39 branch specialities.

Different committees:The Ministry of Health is formally respon-sible for the specialist training. TheMinistry of Health select a committeewhich approve hospitals as teachinginstitutions. A committee for specialisttraining is authorized to approve applica-tions for specialist competence. A com-mittee from the University serves as anadvisory board.

56 specialities of which 23 branch spe-cialities and 2 "additional" specialities.Length of education is at least 5 yearsincluded 6 months research if a disserta-tion is performed.

The contents of the training have to bedocumented (check lists).

SwedenThe Swedish National Board of Health(SoS) has its own national board which

Spesialistutdanning i NordenPå Nordisk Kongress for radiologer og radiografer i Malmø 9. – 12. mai holdt professor Ola

Bjørgell et foredrag om spesialistutdanning i de nordiske land. Her er sammendraget.

Nyheter

Radiografer med eget forskningsforumNorske radiografer dannet i fjor sitt eget forskningsforum "RadForum". Dette ble presentert påNordisk Radiolog- og Radiografkongress i Malmø i mai gjennom foredrag, workshop og poster.

RadForums leder, Eli Eikefjord, holdt foredrag om "The Norwegian Radiography Research Group".



supervise the specialist training. Thenational board consists of eight delega-tes selected by the government for aperiod of two years. A network betweenthe National Board and all the 56 speci-alities (målbeskrivningsansvariga) isunder construction.

Specialist training in Sweden. A new model:Compulsory courses in communication,leadership and science for all specialities.Limited number of "goals". Examples ofgoals: knowledge of the basic principlesof administration and management.

Methods of learning: Daily clinical work, compulsory course inleadership, participation in meetings andseminars, text books.Follow up: Examinations and oral presentations.

Nyheter

– Formålet er å eta-blere et forum for åstyrke radiografi somfag som grunnlag for ådrive forskning blantradiografer i Norge, sierleder for Norsk Radio-grafisk Forskningsfo-rum “RadForum”, radio-graf ved HaukelandUniversitetssykehus,Eli Eikefjord, som pre-senterte RadForum påNordisk Radiologi ogRadiografi kongress iMalmø 9.-12. mai.

– Vi hadde vårt førsteoppstartsmøte og eta-blerte et interimsstyre imai i 2006. I januar i årholdt vi vår første ordi-nære generalforsam-ling. Første gang vi presenterte oss somgruppe utad var på Norsk Radiograffor-bunds møte i Tromsø i september i fjor.Nå har vi også presentert oss for vårenordiske kolleger her i Malmø bådegjennom foredrag, workshop og en pos-ter.

– Hvordan jobber dere rent konkret?– Vi ønsker å jobbe ut fra flere fora. Vi

har styremøter og videokonferanser hvorvi diskuterer aktiviteter fremover ogtemaer vi ønsker å løfte frem. Vi har eta-blert en egen internettside som foreløpiger intern. Her vil vi publisere aktivitets-rapporter, publikasjonslister osv.

– Vi føler at det er et stort behov former fokus på forskning innen radiografiog vi føler at dette ikke har vært godt nokivaretatt av Radiografforbundet. Det haretter vår mening ikke vært flinke nok til åløfte frem fagligheten og gi støtte ogforskningsveiledning.

– Radiografer er flinke til å oppdatereseg i faget. Men det å være med på åskape ny kunnskap og måle kvaliteten pådet vi gjør, har etter vår mening ikke fåttnok fokus i vårt eget forbund.

– Vi ønsker også å fange opp hva somskjer innen vårt fag i andre land og defi-nere forskningsbehov. Noen land som er

langt fremme og somvi kan lære mye av ereksempelvis Finland,England og New Zea-land.

– Vi planleggerogså å starte vårteget tidsskrift – ActaRadiografica – forpublisering av artikleri likhet med radiolo-genes Acta Radiologi-ca. Om dette blir etnorsk eller nordisktidsskrift, vet vi ikkeenda. Men mestsannsynlig vil det bliet nordisk tidsskrift.Så langt er det barevåre finske kollegersom har et eget tids-skrift.

– Men dere har jo Hold Pusten?– Ja, men det er noe annet. Det vi

ønsker er et peer review basert tidsskriftfor faglige artikler som Acta Radiologica.Vi ønsker å inspirere andre og synliggjø-re det som det som finnes av forskning.Det er behov for å samle krefter og støttehverandre. Det at 50 norske radiograferhar tatt sin mastergrad og 50 nye er igang og at vi har to med PhD og 8-12 erunderveis, tyder på at vi er godt i gang,sier Eli Eikefjord som holdt foredrag påNordisk Kongress i Malmø. (Se abstractside 32).

LEDELSEN I RADFORUM (f.v.): Borgny Ween (nestleder), Eli Eikefjord (leder)og Bergliot Strøm (kasserer). Resten av styret består av Camilla von Krogh Lid(sekretær), Hjørdis Solstad og Sofora Johansen.


Xenia Forsselliana-prisenPriser for beste artikkel i Acta Radiologica av en nordisk radiolog i 2005 og 2006 ble delt ut påNordisk Radiologisk Kongress i Malmø i mai. Prisene ble gitt til Per Skaane og Hampus Eklöf

og overrakt av redaktør Arnulf Skjennald som ga følgende begrunnelser:

Nyheter

With the aim ofpromoting radiolo-gical research, theXenia Forssellianafund was establis-hed in 1941 onGösta Forssell`s65th birthday. In1942 it was deci-ded that a XeniaForsselliana prizeshould be awardedannually for thebest article fromone of the Nordicradiological institu-tions published inActa Radiologica.

The 2005 XeniaForsselliana Prizeof SEK 20.000 hasbeen awarded toDr. Per SkaaneMD PhD for hisarticle "Follow-up and final results ofthe Oslo I study comparing screen-filmmammography and full-field digitalmammography with soft-copy reading"published in Acta Radiologica 46:7.

The 3683 women (mean age 58.2years) representing the study populati-on underwent both screen-film (SFM)and full-field digital mammography(FFMD).

The main purposes of his studywere:

– to compare cancer detection ratesof SFM and FFDM with soft copy-reading in a screening programincluding the initial positive scoresfor interval cancers and cancers inthe subsequent screening round

– to analyze the false-negativeFFDM interpretations

The main findings indicate that thereis no statistically significant differencein breast cancer detection rate betwe-en SFM and FFDM with soft-copy rea-ding in a mammography screening pro-

gram. There were 31 % false-negativeSFM and 47% false-negative FFDMindividual interpretations. The overallmean interpretation time for normalFFDM was 45 seconds. For most false-negative FFDM results, the readingtime was shorter or longer than fornormal examinations. Detection ofsome spiculated masses and microcal-sifications ie. ductal carcinoma in situproved a challenge. Analysis of can-cers missed at FFDM with soft-copyreading indicates that systematic useof image display protocols deservespecial attention.

This study is unique since nearly3700 women were enrolled in a pairedstudy desing.

Dr. Skaane and his co-workers cont-inue the tradition of high-qualityScandinavian scientific work in thefield of diagnostic and screening mam-mography. Several prior articles havepublished in Acta Radiologica andRadiology by his group.

The EditorialBoard congratulateDr. Per Skaane andhis co-workers fortheir interesting andimportant contributi-on to increase ourknowledge ofFFDM screening.

The 2006 XeniaForsselliana Prizeof SEK 20.000 hasbeen awarded to Dr.Hampus Eklöf fromUppsala, Swedenfor his article "AProspective Compa-rison of DuplexUltrasonography,Captopril Renograp-hy, MRA, and CTAin Assessing RenalArtery Stenosis (1).

Dr. Eklöf is educa-ted as a medical doctor from the Uni-versities of Kuwait and Umeå, Swedenand was recognized in 1989. He star-ted his education in radiology in Gävle,Sweden in 1991, but went already in1992 to the University Hospital in Upp-sala where he has been employed sin-ce. He defended his PhD thesis in Upp-sala in 2005.

The purpose of the prize-winning stu-dy was to compare the diagnosticaccuracy of duplex ultrasonography,captopril renography, computed tomo-graphy angiography (CTA) and 3Dmagnetic resonance angiography(MRA) in diagnosing hemodynamicallysignificant renal artery stenosis. Dr.Eklöf found that the sensitivity andspecificity of ultrasonography, captoprilrenography, CTA and MRA in detectingrenal artery stenosis was 73/72 %,52/63 %, 94/62 % and 93/91 %, respec-tively. Ultrasonography had a signifi-cantly lower sensitivity than CTA andMRA, but higher than captopril

PRISUTDELING: Redaktør i Acta Radiologica, professor Arnulf Skjennald, flankertav de to vinnere av Xenia Forssellianaprisen for 2005 og 2006 Per Skaane (t.v.) ogHamous Eklöf.


renography. Borderline stenosis wasthe main course for the discrepancies.He furthermore concluded that theultrasonographic criteria for renal arte-ry stenosis based on the evaluation ofrenal peak systolic velocity andrenal/aortic ratio are questionable. Itwas finally concluded that captoprilrenography could not be recommendedfor assessing renal artery stenosis.

The editorial board congratulates Dr.Hampus Eklöf and his co-workers forthis important contribution in assessingrenal artery stenosis.

The official presentation of the awardwill take place during the 57th NordicCongress of Radiology in Malmö, Swe-den in May 2007.

The 2005 Xenia Forsselliana Prize ofSEK 20.000 has been awarded to Dr.Per Skaane MD PhD for his article"Follow-up and final results of the OsloI study comparing screen-film mam-mography and full-field digital mammo-graphy with soft-copy reading" publis-hed in Acta Radiologica 46:7.

The 3683 women (mean age 58.2years) representing the study populati-on underwent both screen-film (SFM)and full-field digital mammography(FFMD).

The main purposes of his studywere:

– to compare cancer detection ratesof SFM and FFDM with soft copy-reading in a screening programincluding the initial positive scoresfor interval cancers and cancers inthe subsequent screening round

– to analyze the false-negativeFFDM interpretations

The main findings indicate that thereis no statistically significant differencein breast cancer detection rate betwe-en SFM and FFDM with soft-copy rea-ding in a mammography screening pro-gram. There were 31 % false-negativeSFM and 47% false-negative FFDMindividual interpretations. The overallmean interpretation time for normalFFDM was 45 seconds. For most false-negative FFDM results, the reading

time was shorter or longer than fornormal examinations. Detection ofsome spiculated masses and microcal-sifications ie. ductal carcinoma in situproved a challenge. Analysis of can-cers missed at FFDM with soft-copyreading indicates that systematic useof image display protocols deservespecial attention.

This study is unique since nearly3700 women were enrolled in a pairedstudy desing.

Dr. Skaane and his co-workers cont-inue the tradition of high-qualityScandinavian scientific work in thefield of diagnostic and screening mam-mography. Several prior articles havepublished in Acta Radiologica andRadiology by his group.

The Editorial Board congratulate Dr.Per Skaane and his co-workers fortheir interesting and important contribu-tion to increase our knowledge ofFFDM screening.

Nyheter


Nyheter

– Det er ingen tvil hos oss. Du er en avde fremste radiologer i Norge. Vi harvært utrolig heldige som har fått ha enslik læremester med så stor entusias-me og inspirasjonsevne, sa avdelings-leder ved radiologisk avdeling ved Akeruniversitetssykehus, radiograf HeidiJørgensen, ved avslutningslunsjen forprofessor Finn Kolmannskog i avde-lingens kantine den 21. juni.

– Du har vært hos oss i to perioder. Iden første perioden fra 1993 – 1996var du avdelingsoverlege og professor.Du kom til oss i en vanskelig periode.Vi hadde mye gammelt utstyr og duskulle overbevise Oslo kommune om atvi trengte nytt utstyr. Det klarte du.

– Du førte oss inn i en ny verdenbåde faglig, forskningsmessig og påundervisningsfronten. I løpet av denneperioden la du også grunnlaget for todoktorgradsarbeider her ved avdeling-en. Du var veileder for Gunnar Sand-bæk og Heidi Beate Eggesbø som toksine doktorgrader i radiologi i hen-holdsvis 2001 og 2003.

– For avdelingen har du vært heltuvurderlig både faglig og sosialt. Duhar motivert oss alle og sørget for åbygge opp både kunnskap og kompe-tanse ved vår avdeling. Det finnes ikkemange av ditt format.

– Aker Universitetssykehus har valgtfire verdier; åpenhet, fellesskap,respekt og engasjement. Det er ikketvil om at du fyller alle. Du er så tryggpå deg selv at du kan skryte av andreog bygge dem opp. Og når du setterfokus på andres evner og muligheter,så blir læringskurven bratt, sa HeidiJørgensen og overrakte en personlig

og symbolsk gave – en sprudlendeflaske champagne før hun ga ordet tilavdelingsoverlege Dag Bay. Han harfulgt Kolmannskog i mange år også førhan kom til Aker universitetssykehus

som avdelingsoverlege og professor i1993.

– Jeg husker godt feiringen av din 50års dag på Rikshospitalet i 1989. Duvar Norgesmesteren i radiologi allerede

En levende lærebok og en stor inspirator- Du førte oss inn i en ny verden både faglig, forskningsmessig og på undervisningsfronten. I

løpet av din første periode hos oss fra 1993 til 1996 la du også grunnlaget for to doktorgradsar-beider. Når du setter fokus på andres evner og muligheter slik bare du kan det, da blir lærings-kurven bratt, sa avdelingsleder ved radiologisk avdeling ved Aker universitetssykehus, Heidi

Jørgensen, ved avskjedslunsjen for professor Finn Kolmannskog den 21. juni.


SISTE DAG MED GJENGEN: Den smilende pensjonist Finn Kolmannskog omkran-set av (f.v.): Jan-Gunnar Alvær (radiograf), Petr Uher (radiolog), Heidi Jørgensen(avdelingsleder), F.K., Dag Bay (avdelingsoverlege), Anton Nyquist (radiolog), ToveFlatabø (radiolog) og Knut Lundby (radiograf).

HUMOR PÅ TOPP: AvdelingsoverlegeDag Bay med bløtkaken mellom MortenStiris og Finn Kolmannskog.

den gangen. Du er en faglig ener ogdu er en unik kunnskapsformidler. Duer en levende lærebok. Du er utroliglett å spørre om råd og du sier aldri nei.Du en glad optimist og du har en enormarbeidskapasitet.

– Vi lurer på hva du skal bruke tidendin til. Men vi har hørt at du har begyntmed golf og vil gi deg et par golfkøller.Vi har hørt at du er my ute i "ruffen" ogen av køllene er egnet for det formålslik at du skal huske på oss hver gangdu er ute i "ruffen", sa Dag Bay.

Deretter fulgte forskningsdirektør vedAker Universitetssykehus, professor iendokrinologi, Kåre Birkeland som tak-ket Kolmannskog på vegne av univer-sitetet og fakultetsdivisjonen for hansflott arbeid for universitetet både innadog utad.

Sist men ikke minst kom det noenord fra hjerte fra dr med Heidi BeateEggesbø som har hatt Kolmannskogsom veileder.

– Jeg har kjent deg i 14 år – nestenhalve livet, sa Heidi Eggesbø med sin

kjente litt ertende stil som det egner segen "datter". Noe av det første jeg mer-ket meg var at du gikk rundt med enliten notisbok i lommen. Der hadde dufull oversikt og en plan for oss alle. Duga oss oppmuntring og råd hele veien.

– En dag viste du meg noen bilder avlungecancer med binyremetastaser ogsa "dette er noe for deg". Var det noejeg ikke hadde tenkt å konsentrere megom så var det dette. Men vi tittetgjennom bildene og du fikk meg til åsette i gang.

– Først i ettertid – da artikkelen varferdig – så jeg hvor genialt det var. Istedet for å se bare på der hvor syk-dommen sitter, fikk du meg til å se hel-heten. Du fikk meg til å skjønne at vimå læres opp til å se de storesammenhenger. Du inspirerte meg til åforske mer og bli nysgjerrig. Det ble endoktorgrad. Du inspirerer meg fortsattog har lovet at jeg bare kan bruke degselv om du slutter her, sa Heidi Egges-bø og ga sin "fadder" en god klem ogblomster.

Nyheter


TAKK OG KLEM: Dr med Heidi BeateEggesbø takker sin store inspirator ogveileder, professor Finn Kolmannskog.

Artikler1. Borgen L, Østensen H, Stranden E,

Olerud HM, Gudmundsen TE. Shift inimaging modalities of gastrointestinaltract through 25 years and it impact onpatient ionizing radiation doses. Clini-cal Imaging; 31: 189-93

2. Borgen L, Østensen H, GudmundsenTE, Stranden E, Olerud HM. Shift inimaging modalities of the urinary tractover 25 a years period and its impacton ionizing radiation doses given to

patients. Scandinavian Journal ofUrology and Nephrology 2007; 41:110-4

3. Holmøy T, Nakstad PH, Fredø HL,Kumar T. Intravascular Large B-celllymphoma presenting as cerebellarand cerebral infarction. Arch Neurol2007; 64: 754-5

4. Ræder H, Haldorsen IS, Ersland L,Grüner R, Taxt T, Søvik O, Molven A,Njølstad PR. Pancreatic Lipomatosisis a structural marker in nondiabeticchildren with mutations in carboxyl-ester lipase. Diabetes 2007; 50: 444-9

5. Tran TT, Berstad A, Zasada W. Uro-grafifunn etter total cystectomi og urin-avledning. Tidskr Nor lægeforen 2007;127: 1634- 9

Bokkapitler1. Nakstad PH, Skalpe IO. Nevroradio-

logisk Billeddiagnostikk. I Nevrologi ogNevrokirurgi. Fra barn til voksen. Eds.Gjerstad. Skjeldal, Helseth. ForlagetVett og Viten. 2007 s. 99-120

2. Berg-Johnsen J, Bakke SJ. Spontaneintrakranielle blødninger. I Nevrologi

og Nevrokirurgi. Fra barn til vaoksen.Eds. Gjerstad, Skjeldal, Helseth. For-laget Vett & Viten 2007 s. 321- 3

3. Helseth E, Wester K, Meling T, BakkeSJ, Lote K, Scheie D, Wesenberg F,Lundat T. Intrakranielle Svulster . INevrologi og Nevrokirurgi . Fra Barn tilvoksen . Eds. Gjerstad, Skjeldal, Hel-seth.. Forlaget Vett & Viten. 2007s.517-38

4. Helseth E, Lied B, Lote K, NakstadPH, Scheie D, Wester K. Intraspinalesvulster. I Nevrologi og Nevrokirurgi.Fra barn til voksen. Eds. GjerstadSkjeldal,Helseth: Forlaget Vett &Viten 2007 s. 539-46

Bokanmeldelser1. Kolbenstvedt A. Disease of the Chest:

Imaging Diagnosis based on patternclassification. ThiemeVerlag. Eds.Matushima, Eguchi, Kuwabara. ActaRadiol 2007; 48: 576

2. Schellhorn T. Multidetector computedtomography in cerebrovascular disea-se: CT perfusion imaging. InformaHealthcare Ltd. Eds.:Miles, Eastwood,Kønig. Acta Radiol 48: 539

Vitenskapeligepublikasjoner(Juni-August 2007)

AV: PROFESSOR DR. MED. PER HJ.NAKSTAD, NEVRORADIOLOGISKAVDELING, MEDISINSK SERVICEDIVISJON, ULLEVÅL UNIVERSI-TETSSYKEHUS & UNIVERSITETET IOSLO, 0407 OSLO


Nytt fra Norakoredaksjonen- Vi føler at vi er i god dialog med Sosial- og helsedirektoratet og KITH når det gjelder arbeidet

med et nytt kodeverk, sier den nye lederen av redaksjonskomiteen for Norako,radiolog Olav Sporaland. Han tviler imidlertid på om det er mulig å få det

nye kodeverket klart til bruk fra 1.1.2008.


– Jeg ble valgt tilleder i redaksjons-komiteen for Norakoi mai 2006 og vihadde vårt førstemøte i oktober. Dagjorde vi ferdig 2007versjonen av Nora-ko, sier overlegeved radiologiskavdeling ved Sørlan-det sykehus, Aren-dal og rådgiver forklinikksjefen for ser-viceavdelingen vedSørlandet Sykehus,Olav Sporaland.

– Var det bare fin-pussen av 2007-versjonen som varigjen da?

– Nei, det var nokikke bare finpus-sing. I og med atdet aldri ble laget noen 2005- og 2006versjon, så ble 2007 versjonen enerstatning for 2004 versjonen. På mittførste møte var det således et oppbyg-get press fra mange hold for å få til enny versjon. Det var press både fradirektoratet og fagmiljøet om å få en nyversjon på plass. 2007-versjonen somble tatt i bruk fra årsskiftet, ble imidler-tid godt mottatt.

– Vårt neste møte i redaksjonskomi-teen var 7. mai. Intensjonen var åplanlegge 2008 versjonen etter sammemal. Men i mellomtiden har det kom-met nye signaler fra Sosial- og helsedi-rektoratet om at Helse- og omsorgsde-partementet ønsker en helt ny finansie-ringsordning for poliklinisk radiologi.Dette skal vi nå utarbeide sammenmed KITH.

– En av de viktigste sakene i forkantav 2008 versjonen var å få innarbeidetnukleærmedisin i kodeverket. Her har

allerede det nukleærmedisinske fagmil-jøet gjort en jobb. Men før vi kan gåinn i en prosess for å inkorporerenukleærmedisin, må vi nå avvente pro-sessen med KITH om det nye kodever-ket for radiologi. Deretter må vi lage entilpasning til nukleærmedisin.

– Kan du si litt om det nye systemetdere nå lager sammen med KITH?

– Ja, målet er et enklere system. Kortoppsummert var direktoratets tilrådningat det bør utvikles en helt ny løsningbygget over følgende hovedpunkter: • finansieringsordningen forenkles• systemet brukes som informasjons-

bærer av relevant medisinske infor-masjon

• behovet for komplett regional/nasjo-nal aktivitetsstatistikk ivaretas

• det opereres på definerte undersø-kelsesbegrep og relevante prosedy-rer, som også skal kunne brukes irekvireringen av undersøkelser

– I den nye løs-ningen skal det fort-satt være samsvarmellom kostnaderog refundert beløp.Omfanget avkoding for utløsningav refusjon skalimidlertid reduse-res, men uten atrelevant medisinskinformasjon gårtapt. En ny løsningskal også bidra tilbedre transparens irefusjonsordningen.

– Det ble videreanbefalt at NorskPasientregister(NPR) skulle haansvaret for å sam-le inn og kvalitetssi-kre aktivitetsdata,samt tilrettelegge

for nasjonale aktivitetsoversikter.Radiologiske virksomheter som mottaroffentlig finansiering skal pålegges ålevere denne type data til NPR. Ansva-ret for forvaltning og oppdatering av enny finansieringsløsning for radiologi,herunder kodeverket, skal legges tilstaten ved Sosial- og helsedirektoratet.

– Det er nedsatt en referansegruppebestående av en radiolog fra hver avde fem helseregionene: Eivind Reiten(Helse Øst), Jan Reidar Bjørke (HelseSør), Gjertrud Jacobsen (Helse Vest),Inge Lode (Helse Midt Norge) og JanStørmer (Helse Nord). I tillegg er jegmed som representant for Radiologfor-eningen, Knut Korsbrekke for de priva-te instituttene foruten at vi har et med-lem fra Radiografforbundet og NAV.

– Tror du det nye kodeverket bli fer-dig innen fristen 1.1.2008?

– Nei, det har jeg ingen tro på. Deter mange ting som skal på plass. Vi

Nyheter

7. MAI: Møte i Norako-redaksjonen (f.v.) Elin Horgen (seniorrådgiver i KITH), OlavSporaland (leder), Bjørn Helland Hansen (rådgivende lege i KITH), Barbro Furu-botn (rediolog) og Iver Nordhus (seniorrådgiver i KITH). Ikke tilstede: Knut Kors-brekke, Tor Egge og Kulbir Singh.

har vårt neste møte i september og jegtror det da vil være mye som gjenstår.I tillegg må nukleærmedisin vente til vihar det radiologiske kodeverk klart.

– Det som er klart i tillegg til at depar-tementet vil ha et forenklet finansie-ringssystem, er at de vil ha eierskap tilkodeverket. I dag er det Norsk Radio-logisk Forening som har eierskap tilNorako.

– Er dette med eierskap viktig?– Nei, jeg føler ikke det og vi vil ikke

bruke tid på å diskutere eierskap. Mendet som er viktig er at vi sikrer oss atradiologforeningen er med å legge pre-missene for den faglige basis for kode-verket. Så langt har vi fått gjennom-slag for våre viktigste krav.

– Radiologforeningen har lenge job-bet for å få innført begrepet henvisningistedenfor rekvisisjon. Dette fikk vigjennomslag for på første møte. Detbetyr at radiologene ut fra en faglig vur-dering kan velge en annen modalitetenn den som er foreslått i bestillingeneventuelt også avvise, dersom det erbedre."

– Vi har også fått aksept for at vi skalbeholde Norako i den forstand at detnye kodeverket vil bli en videreføringav Norako. Det nye er innføring avundersøkelsesbegreper. Det betyr atundersøkelsesbegreper i form av entekst skal benyttes ved bestilling. Isamarbeid med direktoratet holder vinå på å utarbeide forslag til definerteundersøkelsesbegreper.

– Kan du nevne et eksempel på etslik undersøkelsesbegrep?

– CT abdomen vil være et undersø-kelsesbegrep. Men fordi dette begre-pet omfatter mange undersøkelser, mådet være en presisjon bak begrepet forå utløse den rettmessige betalingen.

Takster og økonomi er ikke tema i refe-ransegruppen. Dette vil myndighetenekomme tilbake til når undersøkelsesbe-grepene er på plass.

Vi prøver å "koke det ned" til en listepå noen hundre. Begrepene er avgren-set og samlet i grupper.

Jeg føler at vi som fagfolk har god inn-

flytelse over denne del av prosessen.Direktoratet har gitt klart uttrykk for at

de vil se sammenheng med hva sombestilles og hva det sendes regning for.De vil med andre ord se statistisk hvasom er bestilt og hva som er betalt for,og det har vi selvsagt stor forståelsefor, sier Olav Sporaland.

Nyheter


1. Utarbeide et nytt forslag kodeverkfor radiologi der undersøkelsesbe-grep utgjør grunnstammen. Arbei-det vil foregå i regi av Sosial- oghelsedirektoratet, der en i storgrad skal trekke veksler på eksis-terende løsninger. Referanse-gruppe etableres. Ferdigstillelse:31. januar 2007.

2. Pilotere kodeverket ved minimumett privat institutt og ett offentligsykehus. Direktoratet er operativtansvarlig, men skal samarbeidemed relevante aktører i sektoren.Hensikten med piloteringen er åteste om kodeverket fanger oppradiologisk aktivitet i samsvarmed kravene til aktivitetsdoku-mentasjon. Pilotperioden vil være3 måneder med start 1. april2007.

3. Kartlegge behovet for administra-tive tilpasning og integreringmellom nytt kodeverk og eksiste-rende RIS- og PAS-løsninger,samt NORAKO-kodeverket.Gjennomføres i samme periodesom pilotering av kodeverket somoppdrag fra direktoratet.

4. Kartlegge behov for endringer iNPR-melding, gjennomføres i regiav NPR. Ferdigstillelse 15. mars2007.

5. Utarbeidelse av opplegg for kost-nadsberegninger og innhenting avkostnadsdata. Utføres på oppdragfra Sosial- og helsedirektoratet.Beregningsopplegget skal væreklart 1. februar 2007. Innhentingav kostnadsdata skal skje paralleltmed piloteringen. Kostnadsbereg-ningen skal ferdigstilles 1. januar2008.

6. Nytt kodeverk innføres fra 1. janu-ar 2008 med krav om obligatoriskkoding for utløsning av refusjon(etter dagens refusjonsordning).

7. Fordelingsanalyse av ny løsninggjennomføres basert på tall fra 1.tertial 2008. Utføres på oppdragfra Sosial- og helsedirektoratet.Ferdigstillelse 30. juni 2008.

8. Gjennomføre høring av nytt for-slag til nytt finansieringssystem forradiologi. Gjennomføres av Sosi-al- og helsedirektoratet. Utsen-delse 1. mars 2008 med hørings-frist 1. juni 2008.

ProsjektplanHovedpunktene i prosjektplanen fra Sosial- og helsedirektoratet:

Frie foredrag?

Har du lyst til å melde på et fritt foredrag på høstmøtet?

Det er satt av tid til frie foredrag på Radiologforeningens høstmøte torsdag 25. oktober etter lunsj.

Det blir utdelt en pris på kr 5 000 til det beste frie foredrag holdt av en assistentlege.

Frie foredrag meldes på til sekretær for vitenskapelige saker, Eric Dorenberg [email protected]


I slutten av april arrangerte UllevålUniversitetssykehus norgeshistoriensførste flerfaglige CT-kurs. Her var fysi-kere, radiologer og radiografer og alletre yrkesgrupper bidro med like storandel.

Den "nye" strålevernloven kreverstrengt tatt samarbeid mellom disse treyrkesgrupper når det kommer til optima-lisering av protokoller. Bare det å kjennehverandres språk er en utfordring. Dissefaggruppene må møtes, diskutere ogopparbeide tillitt og gjensidig respekt.

Fra dette ståsted kan man si at stråle-vernets nye forskrifter kom som engavepakke til oss, for det er umulig ågjennomføre optimalisering og opprettereferansedoser uten at alle tre yrkes-gruppene samarbeider. Kompetanse-senteret for diagnostisk Fysikk ved Ulle-vål Universitetssykehus er godt i gangmed å optimalisere CT-protokoller, samtutarbeide referansedoser i samarbeidmed sykehusene i Helse Øst. Dette hargitt en bratt læringskurve og erfaringmed samarbeid i praksis ute på lab. Det-te arbeidet og de nyttige erfaringene blepresentert på kurset, til stor nytte for del-takerne.

Fysiker og leder for kompetansesen-teret for diagnostisk fysikk Anne CatrineMartinsen innledet kurset med å se til-bake på CTens historie i Norge. Dentekniske utviklingen fra den gang det tok30 minutter å få fram et snitt og fram tildag hvor vi skanner et relativt stortvolum på 0.5 sekunder. Teknologien erformidabel, men også utfordrende. Deter ikke bare å trykke på START knap-pen.

Etter dette overtok fagradiograf MonaRisdal og seksjonsoverlege AndersDrolsum stafettpinnen for å snakke omCT-colon. Dette er forholdsvis nytt i Nor-ge, og Ullevål har opparbeidet seg erfa-ring på området. Dette er det flere ogflere sykehus som skal starte opp med,men mange synes det er vanskelig. Detok for seg teknisk gjennomføring, pasi-entbehandling, bruk av kontrast og CO2

ved CT-colon, samt de vanligste fallgru-ver.

Ved gjennomgang av deltagernesevalueringer viste dette seg å væresærdeles nyttig.

CT-veiledet lungebiopsi ble tatt grun-dig opp, både den tekniske/diagnostiskeradiolog delen av prosedyren og deninformative delen som pasientene harbehov for. Pasientene som kommer tilCT-veiledet biopsi av lungene er i enmarginal livssituasjon og har spesiellebehov når det kommer til informasjon ogkommunikasjon. CT-veiledet biopsi avlungene er noe de fleste sykehus gjørlokalt, så det var i alle høyeste gradaktuelt.

Fysiker og strålevernsansvarlig påradiologiskavdeling Hilde Kjernlie Sæt-her og fagradiograf på CT-barn, LenaKorsmo presenterte sitt arbeid med bar-neprotokoller på CT. Barn er spesieltfølsomme for ioniserende stråler, FNanslår at de har 2-3 ganger større sann-synlighet for senvirkninger i løpet avlivet, enn voksne.

CT er i utgangspunktet beregnet forvoksne, slik at protokoller, dosebereg-ninger, algoritmer etc er tilpasset vok-sen kropp. Det er veldig viktig at mantenker på dette når man har barn på CT,slik at protokollene blir spesialtilpassetbarn.

Andre temaer som det ble holdt fore-

lesning om var CT angiografi av koronarkar. Dette er arbeid som er helt i startenher i landet. Diagnostisk sett kan man sidet er en gevinst, fordi man kan under-søke flere pasienter og det er mindreinnvasivt. Mye arbeid gjenstår rundtdenne undersøkelse, særlig med tankepå dosereduksjon.

CT til bruk for diagnostisering av skjel-lettskader ble også presentert, samtpraktiske erfaringer sykehusene i HelseØst har gjort seg med arbeidet med åoptimalisere protokoller.

Kurset ble holdt på og av Ullevål Uni-versitets Sykehus, sentralradiologiskavdeling og det var fulltegnet. Dette vardet første kurset av sitt slag, og vi reg-ner det som et fast kurs som skal holdeshvert år.

Nyheter

Første flerfaglige CT-kurs

TEKST : KARI GERHARDSEN VIKESTADFOTO: OLE NORDBY

FOREDRAGSHOLDER: Radiolog AndersDrolsum.


Tekniske opplysninger

Redaksjonskomiteen for NORAKOOlav Sporaland (leder), Sykehuset Sørlandet HF Arendal

Tor S. Egge, Radiumhospitalet Rikshospitalet HF

Barbro Iversen, Stavanger Universitetssykehus HF

Knut Korsbrekke, Bergen Røntgeninstitutt

Kulbir Singh, Universitetssykehuset i Nord Norge HF

KvalitetsutvalgetCarsten Brocker (leder), Ringerike sykehus HF

Fagutvalg for stillingsstrukturOla Heldaas,(leder), Blefjell sykehus HF Kongsberg

Anniken Haslund, Sykehuset Buskerud HF

Utvalg for fjerundervisningJarle Rørvik (leder), Haukeland Universitetssykehus HF

Jarl A. Jakobsen, Radiumhospitalet Rikshospitalet HF

Carsten Brocker, Ringerike sykehus HF

Utvalg for bruk av bildediagnostikkJan Størmer (leder), Universitetssykehuset Nord Norge HF

Kirsti Løken, Sentrum Røntgeninstitutt

Petter Eldevik, Universitetssykehuset Nord Norge HF

Anne Günther, Radiumhospitalet Rikshospitalet HF

Finn G. Lilleås, Tromsø MR-senter (TMRS)

Norsk radiologisk forenings fagutvalg:

Spesialitetskomiteen i radiologi (2006 – 2009)Paulina Due Tønnessen (leder), Radiumhospitalet Rikshos-

pitalet HF

Kjell Arne Kvistad (nestleder), St. Olavs Hospital HF

Jan Fredrik Prytz, Nordlandssykehuset HF

Mona K. Beyer, Stavanger Universitetssykehus HF

Dan Levi Hykkerud (YLF), Akershus Universitetssykehus HF

Varamedlemmer:

Tor S. Egge, Radiumhospitalet Rikshospitalet HF

Kulbir Singh, Universitetssykehuset i Nord Norge HF

Fredrik Christian Nome (YLF), Nordlandssykehuset HF

Styret i Norsk radiologisk forening2005-2007

LederFrode Lærum M: 90 11 27 40Rikshospitalet A: 23 07 01 61Sognsvannsv. 20, 0027 Oslo P: 24 11 91 80Epost: [email protected]

NestlederElse Berit Velken A: 38 12 21 77RøntgenSenteret P: 38 09 47 84Tollbodgt. 4 M: 95 14 34 314611 Kristiansand SEpost: [email protected]

Sekretær vitenskapelige sakerEric Dorenberg A: 23 07 00 00Rikshospitalet M: 90 96 28 83Sognsvannsv. 20, 0027 OsloEpost: [email protected]

Sekretær foreningssakerInger-Frid Kjosavik A: 51 51 80 80 Stavanger Universitetssykehus M: 48 29 74 27P.B. 8100, 4068 StavangerE-post [email protected]

KassererKarin Mæland M: 99 63 69 49Aker Universitetssykehus HF A: 22 89 46 060514 OsloE-post: [email protected]

6. medlemCarsten Brocker A: 32 11 60 64 Ringerike sykehus HF M: 47 31 83 643511 HønefossE-post: [email protected]

7. medlemKristian Søvik M: 90 95 24 62Haukeland Universitetssykehus A: 55 97 80 005021 BergenE-post: [email protected]

1. varamedlemRaymond Brønn A: 74 09 80 00Sykehuset Levanger M: 41 65 78 787600 LevangerE-post: [email protected]

2. varamedlemEinar Hopp A: 23 07 00 00Rikshospitalet M: 92 29 96 29Sognsvannsv. 20, 0027 OsloE-post: [email protected]

www.radiologforeningen.no


Radiologforeningens høstmøte24. – 26. oktober 2007

Ingeniørenes Hus, Oslo

NoRaFo’s høstmøte

Onsdag 24. oktober1200 – 1230 Registrering1230 – 1300 Forskningsrapporter fra universitetsklinik-

kene. Programansvarlig: Frode Lærum (lederav Radiologforeningen).

1300 – 1530 Forskningsseminar. Programansvarlig: lederav RadForsk Jarl Rørvik.

1300 – 1345 EIBIR – Goals and Resources: How to interact?Prof Gabriel P. Krestin. Erasmus MC, Rotter-dam/NL. Chair of ESR Research Committee.

1345 – 1430 Assessment of imaging and the need for multi-center assessment studies.Prof Fiona J Gilbert.

1430 – 1515 EMRC – Goals for biomedical imaging researchand need for international collaboration.Dr Liselotte Højgaard, København/DK. Chair ofEuropean Medical Research Council (EMRC)

1515 – 1545 Discussion1530 – 1600 Kaffe. Besøk hos utstillerne.1600 – 1830 Generalforsamling.

Torsdag 25. oktober 0900 – 1030 Ultralyd av halsen ved thyroideaproblema-

tikk. Nye nasjonale retningslinjer. Program-ansvarlig: Arne Heilo.

0900 – 0910 Ultralydanatomi av gl. thyroidea og halsenslymfeknuter. Arne Heilo. Rikshospitalet – Radi-umhospitalet (RR).

0910 – 0915 Krav til ultralydapparaturen og til selve under-søkelsen. Arne Heilo.

0915 – 0930 Ultralyd av patologi i gl. Thyroidea. Arne HeiloRR.

0930 – 0935 Lymfeknutepatologi vurdert med ultralyd. ArneHeilo. RR.

0935 – 0945 Generell utredning av knuter i gl. Thyroidea.Arne Heilo. RR.

0945 – 0955 Trippeldiagnostikk. Eva Sigstad. RR.0955 – 1005 Oppfølging etter primærbehandling (UL og Tg).

Trine Bjøro. RR.1005 – 1015 Norske retningslinjer for utredning og

behandling av differensiert cancer thyroideae.Trine Bjøro. RR.

1015 – 1025 Ultralydveiledet perkutan etanolbehandling.Arne Heilo. RR.

1030 – 1100 Kaffe. Besøk hos utstillere.

1100 – 1230 Ultralydkontrast. Programansvarlig: Knut Bra-brand. Rikshospitalet.

1100 – 1115 Generelt om ultralydkontrast. Ultralydunder-søkelse av lever med kontrast. Knut Brabrand.Rikshospitalet.

1115 – 1155 Tumordeteksjon og karakterisering. Anna-KarinSiøsteen. Karolinska Sjukehuset, Stockholm.

1155 – 1210 Oppfølging av pasienter med colorectal cancer.Ivar Prytz Gladhaug. Rikshospitalet.

1210 – 1225 Erfaringer med bruk av ultralydkontrast ved etsentralsykehus. Lars Pederstad, SykehusetØstfold Fredrikstad.

1225 – 1230 Oppsummering. Knut Brabrand.1230 – 1330 Lunsj. 1330 – 1500 Frie foredrag. Programansvarlig: Eric Doren-

berg (sekretær for vitenskapelige saker i Radio-logforeningen)

1500 – 1530 Kaffe. Besøk hos utstillerne1530 – 1600 Frie foredrag fortsetter.1600 – 1700 Strategier og fallgruver ved CT og MR av rygg.

Prof. Victor M Haughton, University of Wiscon-sin, Madison

Fredag 27. oktober 0900 – 1030 Pet-sesjon. Programansvarlig: Tore Bach-

Gansmo (leder Nukleærmedisinsk forening). 0900 – 0915 Hva er PET. Forenklet innføring. Foredragshol-

der ikke avklart. 0915 – 0930 PET -Fremtidsutsikter. Tore Bach-Gansmo,

HUS, Bergen. 0930 – 0955 PET/CT. Nukleærmedisinerns perspektiv.

Trond Bogsrud , R-R, Oslo 0955 – 1020 CT/PET. Radiologens perspektiv. Gaute

Hagen, R-R, Oslo 1020 – 1030 Hvorfor og når lavdose CT, og når skal vi gjøre

diagnostisk CT med våre 16, 40 og 64 sliceCTer? Synspunkter fra foredragsholdere, ogdiskusjon med alle.

1030 – 1100 Kaffe. Besøk hos utstillere.

1100 – 1230 Vaskulær radiologi. Programansvarlig: StaalHatlinghus (St. Olavs Hospital).

1100 – 1145 Moderne bildeutredning og terapeutiske mulig-heter ved sirkulasjonssvikt i underekstremite-tene. Asbjørn Ødegård. St. Olavs Hospital.

1145 – 1200 Hva er hemmeligheten bak en teknisk god MR-angiografi? Åse Kjellmo. St Olavs Hospital.

1200 – 1230 Er stentgraft-behandling av aortaaneurismer idag en etablert metode? Staal Hatlinghus. St Olavs Hospital.

1230 Avslutning ved styret.


Påmelding

til

Norsk radiologisk foreningens

høstmøte

Ingeniørenes Hus, Oslo

24.-26. oktober 2007

Ja, jeg melder meg på høstmøtet:

Navn:…….......................................................……………………………………………………....................…………………

Sykehus:………………………………………………………………………………………………..................………………….

Adresse:…………………………………………………………………………………………………..................………………..

Påmelding sendes til Anne Beth Moslet pr fax 24 10 12 21 eller epost [email protected] eller www.radiologforeningen.no

innen fredag 5. oktober. Ved påmelding før fristen 5. oktober er kursavgiften kr 1 000.

Ved påmelding etter fristen 5. oktober er kursavgiften kr 1 200. OBS: Ingen kursavgift for assistentleger som er MEDLEM av Radiologforeningen!

MERK: Kursavgift faktureres i etterkant av høstmøtet.

OBS: P.g.a. Legeforeningens nye regler vedrørende samhandling med industrien,kan støtte fra fond III ikke påregnes.




Forslag til vedtekter forNORSK RADIOLOGISK FORENINGNoRaFoNorwegian Society of Radiology

§ 1 Foreningens navn er Norsk Radio-logisk Forening.Kortformen NoRaFo kan benyttes.

§ 2 Foreningen er som fagmedisinskforening en avdeling i Den norskelegeforening (Dnlf) og omfattet avforeningens lover. Vedtektene gjel-der i tillegg til Dnlfs lover.

§ 3 Foreningens formål er å fremmeutviklingen av faget medisinskradiologi i Norge i henhold til for-målsbestemmelsene i Dnlfs lover, §1-2 og § 3-6-3, bl.a. ved å arrangerekurs og møter med foredrag, disku-sjoner og demonstrasjoner, stimu-lere til forskning og kvalitetsarbeidog dele ut stipender.

§ 4 Foreningens medlemmer er demedlemmene av Dnlf som blir meldttil foreningen eller som velger den-ne foreningen som fagmedisinskforening.Foreningen kan oppta enhver somhar tilhørighet til fagfeltet som asso-sierte medlemmer. Leger somsøker, må være medlemmer avDnlf. Assosierte medlemmer somikke er leger, har ikke stemmerett.Søknad om opptak som assosiertmedlem sendes styret og avgjøresav dette. Hvis styret avslår søkna-den, har søkeren anledning til å kre-ve saken fremlagt for foreningen pååpent møte. Det kreves da 2/3 fler-tall for at søkeren kan opptas.Årsmøtet fastsetter kontingenten forassosierte medlemmer. Assosiertemedlemmer som etter varsel ikkehar betalt kontingent, blir utmeldt avforeningen.Til det enkelte møte kan interesser-te ikke-medlemmer gis adgang.

§ 5 Til æresmedlem kan foreningenetter anbefaling fra styret velgeenhver som foreningen mener for-tjener honnør for sin virksomhetinnen medisinsk radiologi.

§ 6 Foreningens organer er:ÅrsmøtetStyretValgkomitéRedaksjonskomité forNoraforum/nettsidenRadiologisk forskningsinstitutt, Rad-Forsk, med egne vedtekterRadiologiske forskningsfond medegne vedtekterActa RadiologicaAndre utvalg og komitéer kan opp-rettes av styret eller årsmøtet vedbehov.

§ 7 Årsmøtet er foreningens høyesteorgan og er åpent for alle medlem-mer. Media har adgang ved særskil-te saker som årsmøtet måttebestemme.

Årsmøtet skal behandle:- styrets beretning- beretning fra RadForsk- regnskap for foreningen og Rad-

Forsk- kontingent for assosierte medlem-

mer- budsjett- vedtektsendringer- valg av styre- valg av revisor- valg av valgkomité - valg av medlemmer til faste og

midlertidige utvalg- valg av delegater til nordiske og

internasjonale foreninger- valg av medlemmer til Fonds-

styreneForslag om saker som skal behand-les på årsmøtet, må være innkom-met styret minst 8 uker før årsmø-tet.Årsmøtet med saksliste skal kunn-gjøres for medlemmene senest 4uker på forhånd.Regnskap kan fremlegges på fore-spørsel før årsmøtet.

Innkalling tilordinær general-forsamlingi NORSK RADIOLOGISKFORENING.

Møtetid:Onsdag 24. oktober 2007 kl 1600-1830

Møtested:Ingeniørenes Hus, Oslo.

SAKSLISTE:

1. Leder ønsker velkommen.

2. Minneord.

3. Valg av møteleder.

4. Godkjenning av innkallingen.

5. Styrets årsberetning

6. Regnskap.

7. Budsjett.

8. Fastsettelse avtilleggskontingent.

9. Valg av:a. Styre (i år med ulike tall)

(7 medlemmer + 2 vara-medlemmer)

b. Representant til ICR (i uliketalls-år).

c. Representant til EAR (i uliketalls-år).

d. Valgkomite (i liketalls-år).e. Redaktør i Noraforum

(i liketalls år).

10. Forslag av nye vedtekter.


Årsmøtet avholdes innen utgangenav oktober.Årsmøtet ledes av valgt dirigent.Vedtak i årsmøtet fattes ved simpeltflertall blant de fremmøtte stemme-berettigede medlemmene.Ved stemmelikhet har foreningensleder dobbeltstemme.Valg skjer i henhold til Dnlfs lover §3-3-3.Bestemmelsene i forretningsordenfor Dnlfs landstyremøter bør anven-des så langt denne passer.Det utarbeides protokoll fra årsmø-tet.

§ 8 Ekstraordinært årsmøte kan innkal-les av styret med minst 14 dagersfrist. Slikt møte skal også avholdesdersom 1/5 av medlemmene kreverdette. Bestemmelsene i § 7 gjelderså langt de passer. Saker som skalbehandles, skal fremgå av innkal-lingen.

§ 9 Styret består av leder og 6 styre-medlemmer. Det velges 2 varamed-lemmer i rangert rekkefølge.

Styremedlemmenes funksjonstid er2 år fra 1.november. Til styret velgesleder, nestleder, sekretær for fagpo-litiske saker, sekretær for medi-sinskvitenskapelige saker, kasserer,6. og 7. medlem og 1. og 2. vara-medlem. Leder, sekretær for fagpo-litiske saker, kasserer, et styremed-lem og 1. varamann velges i ulike-talls år. Nestleder, sekretær forvitenskapelige saker, et styremed-lem og 2.varamann velges i liketalls-år.Styrets leder og medlemmer kangjenvelges for i alt 4 perioder på 2år. Tidsbegrensningen gjelder detenkelte styreverv.Styret innkalles etter beslutning avleder eller når minst 3 styremedlem-mer krever det.Styret er beslutningsdyktig når minsthalvparten av medlemmene er tilstede. Leder har dobbeltstemmeved stemmelikhet.Styret avgjør som regel de forelig-gende saker med bindene virkning.

Går styrets avgjørelse mot et av for-eningens medlemmer, har medlem-met adgang til å få saken forelagt påmedlemsmøte.Det utarbeides protokoll fra styre-møtene.Styret arrangerer minst et medlems-møte per år.

§ 10 Valgkomitéen består av leder og 2medlemmer.Valgkomitéen velges av årsmøtet iliketallsår.Valg av valgkomitéen skjer ved sim-pelt flertall.Valgkomitéen forbereder valg av sty-ret med varamedlemmer og eventu-elt utvalg/komitéer der styret påleg-ger komitéen å finne medlemmer.

§ 11 Forslag om endringer av vedtektenemå være sendt styret minst 8 ukerfør årsmøtet og være gjort kjent formedlemmene minst 4 uker førmøtet.Til gyldig vedtak kreves 2/3 flertallav de fremmøtte stemmeberettige-de i årsmøtet.



The traditional invasive coronary angi-ography has been the only method toimage the coronary arteries. Rapiddevelopment of multi detector compu-ter tomography (CT) has enabled non-invasive visualization of the coronaryarteries on beating hearts.

Coronary CT angiography (CTA):Improved temporal resolution has dimi-nished motion artefacts in coronaryartery imaging. Still CTA of the corona-

ries remains challenging with calcifiedplaques, high heart rates and irregularrythms being the main limitations. Sen-sitivity for the detection of significantstenoses is above 90 prosent, whereasspecificity is distinctly lower. A highnegative predictive value (NPV) of 95to 99 prosent makes coronary CTA apowerful tool in excluding significantcoronaty artery disease (CAD). Care-ful patient selection for coronary CTA is

still of utmost importance.In addition to visualizing the coronary

arteries cardiac CT may provide infor-mation on myocardial function and val-ve pathology.

Coronary Artery Calcium Scoring(CACS): Calcium deposits in the coro-nary arteries are closely associatedwith CAD. Calcium can be detectedand quantified with CT. Total calciumload may be used in the patient’s coro-nary risk stratification, either as anindependent risk factor, or in combina-tion with a risk scoring system. Cur-rently the optimal use of CACS is con-troversial. The results of several ong-oing prospective cohort trials will hope-fully contribute to a better understan-ding of how to use CACS in coronaryrisk stratification.

CT assessment of coronary artery diseaseABSTRACT – NORDIC CONGRESS OF RADIOLOGY

AV: ANNE GÜNTHER (RIKSHOSPITALET – RADIUMHOSPITALET)

Abstracts


Abstracts

Purpose:We have developed a subvolume rende-ring tecnique ("Softslice", SubvolumeOptimizing and Focusing Technique)with none-linear symmetrical modulationof the relative signal intensity along theviewing direction. The purpose of thestudy was to compare Softslice renderingto standard MIP (Maximum Intensity Pro-jection) rendering for visualisation of arti-ficial pulmonary nodules in MDCT (MultiDetector Computed Tomography) data-sets.

Metodes and Materials:An average of 50 artificial nodules with

diametres 2 to 7 millimetres (mm) weredigitally inserted in pulmonary MDCTdatasets. Three radiologists performedfour reading tests; 1) a static test withnodules located in the center of subvo-lumes viewed without scrolling, 2) rea-ding with free scrolling using 1 mmincrement with nodules located at ran-domized slice numbers, 3) reading ofidentical datasets with free scrolling in4 mm increments, and 4) with freescrolling in 8 mm incrediments. Fourrenderings were evaluated; MIP with10 and 20 mm subvolume thickness,and Softslice with 20 and 30 mm sub-volume thickness.

Results:Readers identified significantly morenodules with the two Softslice rende-rings than with 10 or 20 mm MIP in thestatic test, with less false positives. Nosignificant difference was found amongthe four renderings with free scrollingwith 1 mm incrediment. Noduledetection with 8 mm incremental scrol-ling was significantly inferior for MIPwith 10 mm subvolume thickness com-pared to the detection rate with 1 mmincrement. Nodule detection with the30 mm Softslice rendering using 8 mmincrement was significantly superior tothe other renderings.

Conclusion:The Softslice rendering technique ispromising for detection of pulmonarynodules in MDCT datasets. A Softslicerendering with 30 mm subvolume thick-ness may provide more efficient rea-ding compared to current techniques,because the incremental distance bet-ween subvolumes can be increasedwithout significant loss of sensitivity.

Improved visualisation of artificialpulmonary nodules with a newsubvolume rendering technique

ABSTRACT – NORDIC CONGRESS OF RADIOLOGY 2007

AV: ANDREAS ABILDGAARD, JØRN SKAARUD KARLSEN, LISE HEIBERG,GERHARD BOSSE, PER CHRISTIAN HOL (RIKSHOSPITALET)

The interest of evidence-based radio-graphy and a successive interest in theincrease of further and higher educationare the main reasons for the establish-ment of The Norwegian RadiographyResearch Group (RadForum) in 2006.The numbers of radiographers with mas-ter degrees in Norway has now passed50, and more than 45 are on their way.In 1999 and 2005 two Norwegian radio-

graphers received their doctor degrees.To-day 8 to 12 persons with radiographybackground are working on their doctorthesis. The difficulties related to financialaid, educational facilities and availabilityare mainly the reasons for slow progressin this regard.

RadForum is a professional resourcenetwork group that aims to stimulateresearch, and to identify radiographyresearch needs. In this context radio-graphy comprises both diagnostic andtherapy radiographers. Until now all thecommunication has taken place throughe-mail and video-conferences. Our hopeis that all radiographers with further andhigher education will join the group andbe active participants.

The focus of the first year was to:1. Provide an inventory of radiographers

with master / doctoral degrees andtheir publication activities.

2. Create a web-based communicationplatform.

3. Prepare a radiography research stra-tegy document.

Based on responses (n=21) from aquestionnaire carried out for the group,the majority wanted a multi professio-nal independent network. Importanttasks for the group was assessed tobe; tutorial, research / publication data-base and a contact / discussion net-work.

An internal website is created, avai-lable solely for the founders of thegroup, to schedule working aims anddiscuss progress. This is a temporarysubstitute for an open website which allmembers may access, hopefully soonto be established. A strategi documentis being prepared which will, amongstother issues, identify research needsand priority areas in the years ahead.A possible Nordic peer reviewed jour-nal is under discussion.

A collaboration of similar interestgroups will be of great importance inthis process, establishing radiographyas a unique research discipline andthereby ensuring an evidence basedradiography practice in the future.

The NorwegianRadiographyResearch Group

ABSTRACT - NORDIC CONGRESSOF RADIOLOGY AND RADIOGRAP-HY 2007

AV: B. WEEN, B STRØM, C VONKROGH LID, H SOLSTAD, S JOHAN-SEN



Leserbrev

I nyheten "Styret drøftet strategi iSopron" i Noraforum nr. 2/2007 fårHøgskolen i Gjøvik (HiG) mye opp-merksomhet for vår videreutdanning iultralyd for radiografer. Det er i og forseg positivt, men kanskje på litt feil pre-misser. Vi ønsker derfor å presisere endel fakta rundt denne utdanningen.

For først å fastslå det viktigste. Fer-dig utdannede sonografer vil i sin yrke-sutførelse samarbeide tett med ansvar-lig radiolog. Fortsatt er det nemlig, ogselvfølgelig, slik at det er radiologensom vil være ansvarlig for den diagnos-tiske vurderingen av alle ultralydunder-søkelser. Utøvelsen skal være i sam-svar med helselovgivningens krav tilyrkesutøvelse og fagets kunnskaper ogverdier, og skal bidra til en helsetjenes-te av høy faglig kvalitet.

Så til selve studiet. Videreutdanning iultralyd for radiografer startet opp vedHiG i januar 2007 med 8 studenter,som et pilotprosjekt i samarbeid medSykehuset Innlandet, og med prosjekt-midler fra Helse Øst. Prosjektet varer i2 år og vil deretter bli evaluert. Det erikke tatt stilling til når et eventuelt nyttkull med studenter kan tas opp.

Studiet er en klinisk videreutdanningog yrkesfaglig spesialisering innenabdominal ultralyd, som gir yrkestitte-len sonograf. Det er tilrettelagt som etmodulbasert deltidsstudium over 2 årog gir 60 studiepoeng formell kompe-tanse innen høyere utdanning.

Studiet er bygget opp etter anbefa-linger innen ultralydopplæring fra Euro-pean Federation of Societies for Ultra-sound in Medicine and Biology(EFSUMB). Gjennom undervisning ogveiledning av radiolog skal studentenutvikle handlingskompetanse til å kun-ne utføre selvstendige diagnostiskeabdominale ultralydundersøkelser.

Den teoretiske delen av studietbestår av forelesninger innen grunnleg-gende ultralydfysikk og apparatlære,ergonomi, normalanatomi, patologi ogsykdomslære ved abdominale lidelser.Den praktiske delen består hovedsake-lig av ferdighetstrening på ultralydap-parater.

Samlet praksis på ultralydlab.gjennom studiet skal utgjøre minimum150 undersøkelser utført på egenradiologisk avdeling med radiolog somveileder, og minimum 300 undersø-kelser uten veileder. Under hele studiethar hver gruppe á to studenter tilgangtil "sitt eget" GE Logiq E ultralydappa-rat, leaset gjennom prosjektet. Studietavsluttes med en fordypningsoppgave.

Så kan man jo spørre hvorfor HiGikke sendte forslaget om dette studietut på høring? Vi visste jo at emnet erkontroversielt! Svaret er at prosjektetfor det første hadde støtte både i Syke-huset Innlandet og i Helse Øst. Dessu-ten hadde vi ikke tid til å vente på enslik runde, som vi så for oss kunne blilang.

Et viktig utgangspunkt for å startevidereutdanningen var nemlig ogsådagens situasjon på radiologiske avde-linger: et underskudd av radiologer,kombinert med et tilsynelatende over-skudd av radiografer - selv om vi angå-ende det siste riktignok ikke skal gålengre tilbake enn 5 år for å finne detmotsatte. Når vi i tillegg vet at antallradiologiske undersøkelser øker vur-derte vi det som fornuftig å se på løs-ninger hvor radiografen gis et utvidetansvar lengre "opp" i kjeden. Og ikkeminst innen sonografi gjøres da ogsådette allerede i andre land, bl.a. i Sveri-ge, Nederland, England og Skottland, -og med gode erfaringer.

Til slutt vil vi gjerne nevne at HiGinnen radiografi også tilbyr studieneBachelor i radiografi (180 studiepoeng)og videreutdanning i Digital radiografiog bildeoptimering (15 sp). Og at vi påradiografiens dag den 8. novemberplanlegger et åpent seminar med titte-len Utvidede roller for radiografen?,hvor ambisjonen er å belyse både for-deler og ulemper, muligheter og utfor-dringer knyttet til dette. Alle interesser-te vil være hjertelig velkomne, både depessimistiske og de optimistiske. Hel-sevesenet trenger etter vår mening enpasse blanding av begge.

Om videreutdanning i ultralyd for radiograferAV: ERIK HOLSTAD*, INGUNN AABEL** OG DAG WAALER**SYKEHUSET INNLANDET, GJØVIK* OG HØGSKOLEN I GJØVIK**

Frie foredrag?

Har du lyst til å melde på et fritt foredrag på høstmøtet?

Det er satt av tid til frie foredrag på Radiologforeningens høstmøte torsdag 25. oktober etter lunsj.

Det blir utdelt en pris på kr 5 000 til det beste frie foredrag holdt av en assistentlege.

Frie foredrag meldes på til sekretær for vitenskapelige saker, Eric Dorenberg [email protected]

RETUR:Norsk radiologisk foreningPostboks 1045 Sentrum0104 OsloB-blad

Documents

Tema på Nordisk Kongress i Malmø i mai 2007: …...2008/01/01 · 4 NORAFORUM — Tidsskrift for radiologi nr. 3/2007 Leder For en tid tilbake hørte jeg et fore-drag under tittelen