Tema og agenda• Hva er det, diagnose. Symptombilde, hvordan ser det ut.• Hvorfor blir det slik.• Vanlige behandlingsformer• Pårørende-støtte, hva gjør man

• Fra det enkle til det mer kompliserte

• 1800-1805: Åpning• 1805-1845: Teori R/JE• 1845-1900: Pause• 1900-1940: Teori R/JE• 1940-1955: Brukererfaring• 1955-2000: Pause• 2000-2020: Smiso• 2020-2030: Avslutning og evaluering

Posttraumatiske lidelser og overgrep

Undervisning pårørende-kveld19. September 2013

Ragnhild S. TakleJon Even Aasum

Tema

1. Hva er traumer?2. Overgrepsproblematikk3. Hvorfor skaper vanskelige opplevelser

lidelse?4. Det merkelige og uhåndterlige: Dissosiasjon5. Hvordan pårørende kan være til støtte6. Om behandling av traumer

Hva er traumer?

• Hendelsen(e) – Enkelthendelse(r) eller belastende perioder.

• Reaksjonen– Kroppslig– Følelsesmessig– Tankemessig

• Traume er summen av disse.

Hvordan oppleves traumelidelse

• (Opplevelsen)• Gjenopplevelse – Tenker på, drømmer om, flashbacks, minnes stadig på det

• Unngåelsesatferd – Prøver aktivt å unngå å tenke på, snakke om eller bli

påminnet det som skjedde.

• Autonom aktivering – Urolig, irritabel, utrygg/på vakt, vanskelige å sove/finne ro,

konsentrasjonsvansker o.a.

• Frakoblethet/nummenhet

Overgrep

• Fysiske, verbale, seksuelle: Grove grense-overskridelser

• Plager– Skam og skyld, selvforakt– Tabu, hemmelighold– Vansker med nærhet, tillit– Vansker med intimitet, seksualitet og kropp– Overgrep i barndom: Mangler eller forsinkelser i utvikling

Hvorfor skaper vanskelige opplevelser lidelse?

• Traumeminner lagres annerledes enn andre minner: – Ufullstendig behandlet informasjon, fragmentert (vs. bearbeidet og

integrert)– Lagret tilstands-spesifikkt og sensorisk (vs. autobiografisk)

• Påminnere utløser ubehag og tanker som ligger i disse minnene.

• Dette er ukontrollerbart. • Problem: Manglende integrering av minner

Vanlige minner:

Traumeminne:

Ubehaget i traumer

• Mer vanskelig enn at det skjedde, er at det stadig kommer tilbake + at en frykter dette.

• Kommer tilbake som bilder, lyder, lukter, kroppslige fornemmelser, følelser.

• Ofte vanskelig å beskrive dette med ord.• Hjernen hindrer personen å ta inn ny

informasjon, en er ikke nok tilstede her og nå.

Atferd som kan forverre traumeplager

• Funksjon: Holde unna psykisk smerte• Eks:– Rus/selvmedisinering Sterkere flashbacks– ”Tankestopp”, distraksjon Flere påtrengende minner– Forsøke å kontrollere egne følelser gjennom

tilbaketrekking o.a. tomhet/depresjon– Redusere søvn for å unngå mareritt Utmattelse og

affektiv labilitet– Grubling (”hva hvis …”) Frustrasjon og selvklandring– Unngå triggere Økt utrygghet

Viktig begrep: Dissosiasjon

• Normalfenomen.• Vanlig følge av traumer. Mestring.• ”Avkobling, avspalting, ut-av-kroppen”. • Forsvar mot overveldelse under traumet.• Problem:– Vanskelig å slutte med dissosiering, automatikk– Fører til fragmentert lagring av minnet– Vansker med å skille fortid og nåtid– Husker enten for mye (flashback) eller for lite

(hukommelsestap, følelsesløs, nummen i kroppen).

Noen mulige tegn på dissosiasjon• Hukommelsestap for viktige hendelser/handlinger i livet• Svekket tidsfølelse• Uvirkelighetsfølelse, ut-av kroppen, frakoblet• Tilbakevendende mareritt• Veksler mellom sterke følelsesuttrykk og fjernhet• Skvettenhet• Smerter: Vanskelig å forklare eller stor toleranse• Skiftende symptomer og funksjonsnivå. Andre merker

skiftende væremåte.• Stemmehøring • Rusproblematikk• Søvngjengeri (i voksen alder)• Bruker ”vi” om seg selv, eller snakker i tredje person• Opplevd alvorlige overgrep/omsorgssvikt som barn

Pasienters opplevelse av dissosiasjon• Fremmedgjorte og uvirkelige

• ”Stå utenfor seg selv”• ”som å se livet på film”, ”som i en tåke”

• Hull i egen livshistorie, vanskelig å skille nåtid-fortid• Stemmer inni hodet• Avstengte følelser• Følelse av å ikke eie egen kropp• Vanskelig å skille fortid fra nåtid, svekket tidsfølelse • ”Ekkelt”, ”svært merkelig” og ”upraktisk”• Tabuisert/benektet overgreps-historie

Medikasjon

• Noen antidepressiva indikert ved depresjon kombinert med traumeplager.

• Restriktivitet med Benzodiazepiner, eks. Vival, Sobril og annet angstempende.

• Generell restriktivitet på medikasjon.

En liten oppsummering så langt

• Traumehendelsen gjenoppleves i minnebilder• Tilsynelatende i nåtid, mens man trigges som

om man var tilbake da traumet skjedde • Kan fremstå uforklarlig, skremmende og

merkelig for pårørende • Trusselorientering – ”scanne verden etter

trusler”

Faseorientert traumebehandling

Hjernenivåer

Tanker

Emosjoner

InstinktHjernestamme/refleksFight/flight/frys

Artens overlevelseEldste delen

Det limbiske systemAmygdala og hippocampus

Nyeste delenPrefrontal

”Urmennesket”

TOLERANSEVINDUET- en modell for å forstå aktiveringssystemet vårt

Overaktivering

Underaktivering

Et sunt aktiveringsnivå

”Frystilstand” - deer in the headlight Økt sanseopplevelse Emosjonell overaktivitet (angst) Overveldende minnebilder

Fravær av sanseopplevelserEmosjonell nummenhetNedsatte kognitive prosesser Nedsatt fysisk bevegelse”Frystilstand” - kollapsDissosiasjon – ”utkobling”

Pårørende: Før behandling

Vise forståelse for at– Plagene er ikke viljestyrte– Det er ikke bare ”å ta seg sammen”– Man kan ikke ”tenke seg frisk”

• Trygghet, her-og-nå.• Ikke stakkarsliggjøre eller klandre. Heie frem.• Pådriver for at personen oppsøker hjelp.• Konfrontere?

Mål for behandling

• Målet i behandling er å gi pasienten verktøy til selvregulering

• Kan handle adekvat ut fra situasjonen – i 2013• Pasienten blir sin egen selvhjelper • Selv bestemme når man vil tenke på

traumeminnet• Større kontroll

Faser i traumebehandling – timing is everything

• Fase 1) Stabilisering – lære verktøy for å håndtere ubehag

• Fase 2) Bearbeiding

• Fase 3) Dagligliv og fremtid

• Fasene vil se ulike ut fra person til person

Fase 1) Stabilisering

• Pusteøvelser • Trygt sted • Grenseøvelser• Bruke sansene for å finne her og nå -

opplevelsen • Søvnhygiene

• Ingen er like!

Fase 1) Stabilisering

Pusteøvelse

• Dyp, jevn pust i en rolig rytme

• Puste inn gjennom nesen (2-3 sek) og ut gjennom munnen (4-6 sek)

• Utpusten bør alltid være lenger enn innpust, fordi utpusten setter i gang det parasympatiske nervesystemet – ”nedkjøling” av aktiveringssystemet

• Blir du distrahert så rett oppmerksomheten på nytt mot pusten

• Trening gjør mester!

Fase 2) Bearbeiding

• Eksponering: nærme seg minner som utløser redsel

• Lære seg å skille mellom DA og NÅ

• Tåle å stå i ubehag uten å overveldes

Fase 2) Bearbeiding

• Frykt og uro bekjempes litt etter litt gjennom gradvis eksponering for de traumatiske påminnerne

• Fokus på opplevelse av skyld/skam• Skyldplassering

• Minne seg selv på fremskritt!

Pårørende: I bearbeidingsfasen

• Støtte/oppmuntre

• Ivaretagelse av pårørende: be om pårørendesamtaler

• Omsorg, ro, trygghet og forutsigbarhet• Forståelse for at denne fasen er tøff!

Fase 3) Dagligliv og fremtid

• Målet i terapi: ikke bare symptomreduksjon, men også å hjelpe klienten til å se for seg et liv etter traumebehandling

• Hvem og hva er jeg nå? Synet på en selv, andre og verden

• Relevante temaer: Selvutvikling, ressurser, hvordan være i relasjoner, identitet

• Sorg – dette skjedde med meg • Fortsette å øve på selvregulering

Fase 3) Dagligliv og fremtid

• Praktiske problemstillinger – mye å ta igjen - Jobb - Skole- Hobbyer- Ressurser- Balanse mellom hvile og aktivitet

Barn som pårørende

• Barn påvirkes alltid av foreldres traumeplager– Mer eller mindre– Mange er flinke til å late som ingenting, men har mange

spørsmål, eks:• Er det min skyld?• Frykt: Hvem skal ta vare på meg?

• Tiltak: Barnesamtaler eller barnegrupper (Nidaros DPS)– Enkel forklaring om hvorfor Mor/Far plages samt om at

hun får hjelp.– Fri barn fra skyld og fra ansvar

• Påse at barnet får tilstrekkelig omsorg– Involvere andre i familie/slekt eller BFT

Traumetilbud• Tiller DPS• Nidaros DPS

– Ambulant Akutt-team, Seksjon 1, 2 og 3, Gruppepoliklinikk– Individualterapi, gruppebehandling, fysioterapi, døgnopphold– Ulike behandlings-tilnærminger (EMDR, ACT, PBSP, NET, DAT, MCT, o.a.)– Barn som pårørende

• Østmarka sykehus: Eget poliklinisk traumetilbud• Betania Malvik: Korttids fokusert traumeavd. (seksuelle overgrep)• Modum Bad: Avd. for traumebehandling og interpersonlig terapi• RVTS: Regionsenter for vold og traumatisk stress.

– Mye informasjon og veiledningsmateriell• Tr.heim kommune

– Avd. for helse og velferd):– Obs! Tilbud til barn som pårørende BFT

• Fastlegene