Teatertekst i klasserommet

LÆRERHEFTE TIL

Redigert av Thoralf Berg

T r ø n d e l a g T e a t e r - m a r s 2 0 0 6

Teatertekst i klasserommet

Innledning

I dette undervisningsopplegget er teatertekst å forstå som den bearbeidede versjonen som

skuespillere har som sitt tekstgrunnlag for en scenisk presentasjon. Skuespill og teatertekst

kan være identiske tekster. Men svært ofte viser det seg at for eksempel en dramaturg eller

instruktør har bearbeidet eller omarbeidet en dramatikers tekst slik at den er spesielt tilpasset

den oppsetningen teatret vil vise. En bearbeidelse kan for eksempel angå modernisering av

språket, omforming til dialekt, strykning av en eller flere replikker, eller medvirkende. Sted

og tid i en forfatters tekst kan også bli endret i forbindelse med en oppsetning.

I den følgende metoden skal det arbeides ut fra teaterteksten; altså den samme teksten

som det arbeides med i teatret i forbindelse med en oppsetning.

Rukla eller ingenting?

Skal elever forberedes på teaterbesøk? Skal de innta sin plass i teatersalen med hodene fulle

av føringer og oppfatninger fra læreren? Eller skal elevene møte teaterforestillingen ”rene og

upåvirkede” for der å oppleve teaterstykket på sine egne premisser? En eller annen form for

forforståelse og førdommer, eller veier inn i teaterforestillingen, må man etter min mening

uansett regne med.

En svært levende fremstilling av hvordan skuespill er blitt, og kanskje til en viss grad

fortsatt blir gjennomgått i klasserom, gir Dag Solstad i Genanse og verdighet. Time etter time

strever Elias Rukla med å føre elevene inn på sin vei for å forstå Vildanden, dog uten alt for

positiv respons fra elevene. En lærer av i dag ønsker neppe å fremstå som en kopi av Elias

Rukla, men kanskje finnes det fortsatt reminisenser av Ruklas opplegg i enkelte klasserom?

Om Ruklas pedagogiske prinsipper representerer en vei eller et ytterpunkt, og den

tilsynelatende ”uforberedte” den andre veien eller ytterpunktet, vil en dramapedagogisk

tilnærming representere en tredje og mer fruktbar vei eller et alternativt ytterpunkt. Den vil bli

presentert og demonstrert her gjennom tre grep: lærer-i-rolle, fryse et bilde og spille en scene.

Dessuten vil det bli diskutert om og hvordan et eventuelt etterarbeid kan drives.

En dramapedagogisk tilnærming

Vår alternative metode til de to ytterpunktene Rukla eller ingen forberedelse er basert

på at et forarbeid drevet teaterrettet av elevene selv. Det innebærer at elevene i størst mulig

grad skal arbeide med teksten slik det gjøres i teatret. I stedet for å gjennomføre en

tradisjonell litterær analyse av teksten, skal elevene arbeide praktisk med den. Samtidig som

det må bevares en viss handlingsspenning om hvordan det hele går og ender, består en viktig

intensjon med denne metoden å skape nysgjerrighet på hvordan handlingen, og spesielt

utvalgte sekvenser av den, kan fremstilles på scenen. I løpet av forarbeidet skal elevene

gjennom sitt arbeid med sekvenser av teaterteksten, avdekke og bevisstgjøres på at en

teatertekst egentlig rommet et vell av sceniske realiserbare muligheter. Et forarbeid basert på

elevenes egenaktivitet og kreativitet skal med andre ord være innrettet mot å prøve ut hvordan

teksten kan vises på en teaterscene. Dette innebærer bl.a. å bevisstgjøre elevene på at de må

foreta en rekke valg når de skal fremføre en tekstsekvens, og at disse valgene forutsetter og

impliserer tolkninger av personer, handling og tema. Gjennom dette arbeidet vil elevene

naturlig nok oppnå en viss innsikt i teksten samtidig som de vil kunne etablere sin egen

forståelse av teksten.

I løpet av et teaterbesøk vil elevene se hvordan skuespillerne fremfører de samme

scenene de selv har arbeidet med. Samtidig vil de kunne oppleve teatrets tolkning av tekst.

Samlet vil dette gjøre den enkelte elev godt rustet til å møte medelevers og lærerens forståelse

av teksten. Dette vil gi grobunn for meningsfulle og utviklende litterære samtaler.

Når det gjelder timefordelingen, vil det trolig være nødvendig å bruke en dobbeltime

på lærer-i-rolle og til å lage frysebilde. En dobbeltime vil nok også gå med til å spille en

scene. Deretter følger teaterbesøket. Tilbake på skolen kan det muligens være behov for en

enkel- eller dobbeltime til et etterarbeid dersom det skulle være nødvendig. Hele arbeidet vil

altså kunne gjennomføres i løpet av fem til seks skoletimer.

Det er imidlertid ikke nødvendig å arbeide med alle delene for å få utbytte av denne

metoden. Forhold i den enkelte klasse, tid til rådighet og lærerens interesser vil avgjøre både

hvor mye tid som skal anvendes, og om det skal arbeides med alle delene.

Det er veldig viktig å være klar over at verken for lærer eller elever er det nødvendig

med, eller behov for spesifikk dramapedagogisk bakgrunn eller kompetanse for å kunne

gjennomføre et undervisningsopplegg basert på denne metoden. Undervisningsopplegget er

basert på at det skal være fullt ut gjennomførbart for den ”vanlige” lærer med helt ”vanlige”

elever.

Lærer-i-rolle

Før et teaterbesøk er trolig de fleste elever interessert i hva stykket handler om, og hvordan

det går til slutt. Hvordan forberede elevene på innholdet uten å røpe for mye av utfallet?

En mulighet er selvsagt å fremskaffe klassesett, og la elevene lese teksten hjemme

eller på skolen. Dette er vel kanskje ikke den mest nyskapende måten å presentere ukjent tekst

på for en klasse. Et alternativ kan være at læreren, som på forhånd kjenner teksten, gir et mer

eller mindre detaljert og kanskje noe krydret referat av den. Selvsagt holdes spenningen på

hvordan det ender, selve avslutningen, tilbake. Noe spenning skal bevares som

motivasjonsfaktor for teaterbesøket. Elevene må følgelig i teatret eller finne frem teksten for å

få vite avslutningen.

Men hvor inspirerende og interessant er et slikt opplegg for elevene? Og hvem er mest

engasjert og aktiv?

Utfordringen består i å finne en annen måte å formidle teksten til elevene. Intensjonen

må være at elevene både oppnår et inntrykk av handlingen, aktiviseres og gjøres deltakende.

Ikke minst må de få lyst til å gå i teatret.

Lærer-i-rolle kan være en metode for å oppnå slike intensjoner. Dette grepet består i at

læreren går inn i en rolle i teksten, eller i tilknytning til den, og at elevene, sammen med

læreren, settes inn i rammen eller konteksten for stykket. Den skal gi elevene noen

forutsetninger de kan spørre ut fra. Dette kan være informasjon om tid og sted for handlingen,

hvem som er med, deres slekts-/vennskapsrelasjoner, og kanskje litt om det som har foregått

eller skjedd. Med utgangspunkt i dette foretar elevene en utspørring av den rollen læreren

inntar, omkring innholdet i teksten. De må utfolde kreativitet i spørsmålsstillingene for å få

vite mest mulig, og derved skaffe seg innsikt i hendelser, episoder, personer og tema. Lærer-i-

rolle innebærer altså en samtale eller dialog av en spesiell art mellom læreren i en rolle og

elevene.

Underveis formidler/røper den som er i rollen, tilstrekkelig relevant stoff til å skape

nysgjerrighet og rom for å foreta mer eller mindre kvalifiserte spekulasjoner, gjetninger og

hen- og antydninger. Som lærer i rolle må man være lydhør overfor spørsmålene for eventuelt

å kunne vri dem og svare i den retning man ønsker, eventuelt foreta tolkninger eller

omformuleringer av spørsmålene.

Varigheten av lærer-i-rolle er avhengig av spørsmålene og svarene. Når den som er i

rolle synes det er gitt tilstrekkelig informasjon, avsluttes sekvensen. Det viser seg ofte at ca.

10 minutter kan være tilstrekkelig.

Informasjon til elevene før lærer-i-rolle i forbindelse med Hedda

Gabler

(Navnene må skrives på tavla med noen ord om relasjonen mellom dem og yrkesbetegnelser.

Dette for å gi elevene bedre oversikt over hvem som er med. Samtidig er det viktig å gjøre

elevene oppmerksom på at dette ikke utgjør hele rollelisten.)

Handlingen foregår i vår tid, og vi befinner oss i en litt større by. Det nygifte ekteparet Hedda

Gabler (29 år) og Jørgen Tesman (33 år) har nettopp kommet tilbake til sitt nyanskaffete hus

etter en kombinert seks måneders bryllup- og forskningsreise i Europa. Tesman er nemlig

forsker, for tiden uten fast stilling, men svært aktuell for en forlagsstilling han synes å skulle

få. Hedda er datter av avdøde general Gabler.

Tesmans foreldre døde tidlig, og han ble oppdratt av sine to tanter Juliane Tesman (65 år og

kalt Julle) og Rina Tesman som har vært pleietrengende i flere år.

Ekteparet har en god venn i dommer og ungkaren Brack ( 45 år). De har også en hushjelp som

heter Renata.

Fra tiden på videregående møter vi Thea Rysing (28 år), en slags venninne av Hedda, samt

Eilert Løvborg og du og jeg som var klassekamerater med Jørgen Tesman.

Nå skal Brack arrangere et forsinket utdrikkingslag for Jørgen. Han har invitert deg og meg til

festen. Min rolle i sekvensen lærer-i-rolle er at jeg er lærer ved en skole i byen og har bodd

her etter studietiden. Din rolle består i at du begynte som journalist i en annen by etter

studietiden, men har fortsatt din gamle mor boende her i byen samt din søster som er på

samme alder som Hedda. Vi studerte sammen med Eilert og Jørgen, men Jørgen satset som

kjent på en forskerkarriere, men synes nå å skulle begynne i et forlag.

Etter studietiden har vi to hatt noe kontakt, men lite kontakt med både Jørgen og Eilert. Nå

møtes vi på en kafé for å prate om gamle dager og oppdatere oss før kveldens utdrikkingslag.

Forslag til hva som kan formidles til elevene i sekvensen lærer-i-

rolle i Hedda Gabler.

Innledning til samtalen:

Den kan bestå av generelle prat mellom deg og meg om for eksempel at det er en stund siden

vi traff hverandre sist, hvordan det står til med deg, og hva du har gjort siden sist osv., osv. I

hele tatt; det man snakker om når det er en tid siden man så hverandre.

Selve samtalen:

I selve samtalen er det noen momenter jeg ønsker å få frem, som for eksempel:

- at Jørgen virkelig klarte å kapre Hedda

- at dette neppe har noe med ”tørrpinnen” Jørgen å gjøre

- at Hedda var ei omsvermet og vakker jente

- at alle og enhver kunne tenke seg Hedda

- at det hadde vært et forhold mellom Eilert og Hedda

- at Eilert har rotet alt til for seg; problemer med alkohol og neppe kommer på festen

- at Eilert har utgitt en bok som har fått svært positive omtaler

- at jeg ikke har hørt noe om han de siste årene

- at Jørgen er heldig som har kjøpt et stort hus

- at Jørgen neppe har råd til dette alene; arv etter Heddas far, kanskje støtte fra tantene

- at Jørgen og Hedda er heldige som har støtte i dommer Brack. Men passe seg for

han…

- at det er greit at de har et stort hus for det kommer vel barn etter hvert

- at jeg så Jørgen og Hedda så vidt i går, og at det så ut som om Hedda hadde hatt det

godt på bryllupsreisen. Var blitt litt rundere

- at jeg så Thea i byen.

- at noen kollegaer av meg har sett Eilert i byen, men at det neppe var han

- at ….

- at ….

Avslutning av samtalen:

- Nå må jeg tilbake til jobben.

- Vi møtes på forhånd og går sammen til festen?

Fryse et bilde

Å fryse et bilde består i at elevene i grupper skal arbeide med utdrag av den teksten som skal

oppføres i teatret. Med utgangspunkt i en sekvens av teksten former eller produsere elevene

egne bilder der de eksponerer følelser, stemninger, kjemi mellom rollene osv. Intensjonen er å

trenge inn i teksten og oppnå utdypet forståelse av intrigen, handlingen eller relasjonen

mellom personene. I stilisert form skal gruppene uttrykke en handling, følelse, stemning eller

mening. Derved fokuseres på dynamikken eller energistrømmen i de scenene de arbeider med.

Elevene deles i grupper hvor antallet gruppemedlemmer er avhengig av antallet roller i

den tekstsekvens gruppene skal arbeide med. I tillegg skal hver gruppe ha en ”instruktør”. Ut

fra den samme tekstsekvensen skal to eller tre grupper lage sine frysebilder av samme

situasjon. Den posituren eller de posisjoner som fremstår, skal uttrykke hver enkelt gruppes

oppfatning av de medvirkende personer, relasjoner mellom dem, deres personlighetstrekk,

eventuelt deres reaksjoner i eller holdninger overfor en aktuell situasjon, person osv.

Resultatet blir et tablå, eller en form for bildeteater, eventuelt en statue av samme eller

nærliggende situasjoner. Til slutt skal alle gruppene vise det de har kommet frem til. Deretter

skal det foregår en samtale omkring og ut fra dette bildet.

Utforming

Gruppene får disponere ca. 20 minutter til å arbeide med frysebildet. Gjennom instruktørens

styring skal gruppemedlemmene plasseres i et frysebilde. Hele gruppen enes om hvilke tanker

de enkelte har, hva de skal fremstille og vise.

Når elevene arbeider med ulike versjoner av sitt frysebilde, vil de forhåpentligvis

oppdage hvordan de forskjellige gruppenes frysebilder formidler en og samme rollefigurs

ulike holdninger og verdier. I arbeidet med frysebildet er det viktig at gruppene utprøver

forskjellige posisjoneringer av personenes forhold til hverandre. Hvilke virkninger gir det om

avstand økes, om de stilles nær hverandre, er i berøring, står, sitter, gestikulerer osv.? Her

gjelder det å anvende kroppsspråket på en entydig og klar måte. Ut fra plasseringen i bildet,

kroppsholdning, positur, mimikk osv., skal gruppen forsøke å få frem hva rollefigurene

representerer. Hvordan formidle glede og begeistring, forelskelse, kjærlighet, tungsinn, sinne,

sorg osv.? Det er viktig å gjøre gruppene oppmerksom på at de skal prioritere det visuelle.

Alle grupper skal vise sine frysebilder for hverandre og man skal samtale om det man ser:

- hva tenker personene

- hva foregår inne i personene

- hvilke følelser og holdninger gjør seg gjeldende

- hvilke relasjoner er det mellom personene

- hvordan uttrykkes status mellom personene

- hva er mulige konflikter i situasjonen

- hva vil komme til å skje nå

- hva tematiserer bildet

Det er vanskelig å holde en fryseposisjon over noe tid. Ofte kan situasjoner ende i

latter. Men det må da være lov å le litt? Etter at alle grupper har vist sine frysebilder, kan en

oppsummering dreie seg om hvor like/ulike gruppenes fremstilling er, og hvilke

forståelser/tolkninger frysebildene til de enkelte gruppene åpner for eller peker hen mot.

Oversikt over medvirkende i frysescenene i Hedda Gabler

Fryse 1 Fryse 2 Fryse 3

Hedda Hedda Hedda

Julle Thea Thea

Jørgen Eilert Eilert

I hver scene inngår dessuten en elev som fungerer som instruktør.

SCENE 6

Hedda kommer inn i rommet.

HEDDAGod morgen! Det var en tidlig visitt.

JULLEGod morgen, kjære Hedda!! Har du sovet godt her i ditt nye hjem?

HEDDAJo.. sånn tålelig.

JØRGENTålelig? Du sov som en stein da jeg sto opp..

HEDDAHeldigvis.. Man må jo venne seg til alt nytt. Sånn litt etter litt.. (Til Julle) Vil du ikkesitte?

JULLENei, ellers takk. Jeg ville bare stikke innom for å se om alt sto bra til her.. Jeg måkomme meg hjem til hun som venter hjemme..

JØRGENHils henne så mye fra meg. Si at jeg kommer en tur innom senere idag.

JULLEJa, det skal jeg gjøre... Oj, det hadde jeg nesten glemt. (Tar fram en pakke fralommen) Værsågod.

JØRGENHva er det for noe?

JULLETøflene.

JØRGENTøflene mine. Har du tatt vare på dem? Det er da utrolig, ikke sant Hedda?

HEDDARørende.

JØRGENSe her, de er fine..

Fryse 1

Fryse

HEDDAKjempefine.

JØRGENMange minner som knytter seg til de her..

HEDDAIkke for meg.

JULLENei, det har Hedda rett i..

HEDDAJeg tror vi kanskje må snakke med hushjelpen

JØRGENHvorfor det?

HEDDAHun drar så mye rart inn i huset. Den stygge gamle kåpen for eksempel.

JØRGENDet er tante Julles..

HEDDAJavel...

JULLEDen er min.. det første gang jeg har den på..

JØRGENDen er fin tante.. Veldig fin.

HEDDAJa, jeg så ikke så nøye på den..

JULLENei.. jeg må nok dessverre gå.

JØRGENJeg skal hjelpe deg med kåpen. (Holder kåpen opp for Julle)

JULLETakk, Jørgen.

JØRGENSe så fin! Den er fin Hedda?

Fryse 1

← Fryse

HEDDASe her. Jørgen skjenket i et glass punsj til deg.

THEANei, takk. Jeg drikker ikke alkohol.

HEDDANei.. Så ta glasset du da, Eilert.

EILERTNei, takk.

HEDDAMen hvis jeg ber deg om å ta et glass med meg.

EILERTHjelper ikke.

HEDDA(ler) Har jeg overhodet ingen påvirkningskraft på deg?

EILERTIkke på det området.

HEDDATa nå et glass likevel. For din egen skyld.

THEAMen han sier jo at han ikke vil ha.

EILERTHva mener du med egen skyld?

HEDDAJeg mener egentlig "for folks skyld".

EILERTFolk?

HEDDAKanskje folk misforstår denne standhaftigheten, med å si at du ikke har kontrolllikevel. At du ikke er trygg på deg selv, mener jeg.

THEAHedda..

Fryse 2

← Fryse

HEDDAJa, men nå kan du jo se det selv. Det er ingen grunn til at du skal gå rundt med angstfor at han skal sprekke.

EILERTHva snakker du om?

THEAHvorfor forteller du det her?

EILERTHvorfor er du redd?

THEAEilert...

EILERTJeg trodde du stolte på meg? Ett hundre prosent.

THEAKjære Eilert, du må ikke misforstå..

EILERTDro du hit og sa du var bekymret for meg?

THEAJeg...

HEDDAJa, det gjorde hun..

EILERTGjorde du det? (pause) Svar meg! Gjorde du det?

THEAJa...

EILERTThea... du av alle mennesker. Vi skulle stole på hverandre. Husker du vi lovte det?Hva? Stole på hverandre. Betingelseløst! Du skulle ha blind tillit til meg!

THEAJeg vet det..

EILERT (Tar glasset med punsj)Din skål Thea!

THEAEilert nei!!

Fryse 3

Spille en scene

I den siste forberedende delen før teaterbesøket skal elevene oppdelt i grupper, instruere og

fremføre et tekstutdrag. I dette arbeidet vil de oppleve i praksis hvordan ord kan visualiseres

og gis konkret betydningen. En viktig intensjon er at elevene skal få anledning til å utforske

tekstens muligheter og forhåpentligvis oppdage tekstens potensial, samt alle de

valgmuligheter en instruktør står overfor. Elevene må velge en av de løsninger de kommer

frem til. Den løsningen skal elevene vise for hverandre.

Det er viktig å poengtere at resultatet fremstår som et av mange utkast. Det pretenderer

følgelig ikke å være helt og fullt gjennomarbeidet. Til det er disponibel tid (ca. 20 minutter)

alt for begrenset. Dessuten vil de som spiller ha arket i hånden for lesing av rollene. Det som

fremvises er mest å betrakte som en kladd som uttrykker det gruppen har kommet frem til på

nåværende tidspunkt.

Her jaktes det altså ikke på den store prestasjonen. I stedet for noe som presteres

vektlegges at dette er noe som presenteres. Gruppene er på søken, og befinner seg på

skisseplanet i et prosessuelt arbeid med en tekst.

Gruppen må unngå å låse seg til en løsning til å begynne med. Ulike løsninger må

utprøves gjennom praktisering av dem. Det er gjennom utprøving av ulike alternativer at

gruppene kan erfare hva som vil fungere best. I utprøvingen av en scene står det i stor grader

opp til elevene selv å anvende det arsenal av kreativitet de sitter inne med. Instruktøren avgjør

hva gruppen skal formidle eller kommunisere i visningen til medelevene. I arbeidet med de

ulike versjoner er trolig selve den prosessen gruppen gjennomgår, av stor betydning.

Fremføring

I klasserommet presenterer hver gruppe sin versjon. Grupper som har arbeidet med samme

tekst, presenterer sine gruppearbeider etter hverandre. Etter hver presentasjon drøftes det i

korthet hva gruppen har lagt vekt på, hva vi så, og hvilke følelser og relasjoner vi ante.

Gruppens instruktør utdyper og forklarer våre kommentarer, hvorfor enkelte løsninger ble

valgt og gruppens intensjon.

Etter at grupper med samme tekst har presentert sine versjoner, vil det være naturlig å

åpne for en samtale om hvor like eller forskjellige versjonene artet seg. Samtidig poengteres

at det nå vil bli interessant å sammenligne gruppenes versjoner med teatrets presentasjon.

Dette vil vise at ingen løsning er den eneste riktige, men alternativer til hverandre.

Oversikt over medvirkende i spillescenene i Hedda Gabler

Spille 1 Spille 2 Spille 3 Spille 4

Hedda Hedda Hedda Hedda

Thea Jørgen Jørgen Jørgen

Brack Brack Brack

I hver scene inngår dessuten en elev som fungerer som instruktør.

Spille 1HEDDASi meg hvordan ble du kjent med din mann?

THEAJeg var egentlig dagmamma for barna. Men hans kone ble syk, sengeliggende, ogda måtte jeg stadig ta meg av mer arbeid i huset.

HEDDAOg til slutt ble du hans kone.

THEAJa.

HEDDAHvor lenge er det siden?

THEAAt jeg ble gift?

HEDDAJa.

THEADet er fem år siden.

HEDDAOg det har kanskje ikke vært så lett?

THEADu er veldig direkte.

HEDDAJa, det er lettere å holde samtalen igang da... Du behøver ikke svare hvis det erubehagelig..

THEANei... jeg kan godt svare. De to første årene var veldig fine. Men vi har kanskje slitt littde siste tre.. Men alle gjør vel det?

HEDDAOg når kom Løvborg oppover?

THEALøvborg?

HEDDAFor cirka tre år siden kanskje?

THEAJa, noe sånt.

HEDDAKjente du ham herfra?

THEABare av navn.

HEDDAMen så ble du kjent med ham der oppe.

THEAJa, han kom innom hver dag. Han var jo privatlærer for barna.

HEDDAHvor mange år eldre enn deg er mannen din?

THEATyve.

HEDDAOg han reiser mye...

THEADet holder nå Hedda. Du trenger ikke gjøre dette noe tydeligere.

HEDDAOg du trenger ikke lure meg. Du kan jo like gjerne si det som det er.

THEAJavel.. Min mann er tyve år eldre enn meg, vi har ingen ting til felles. Vi deler ikke entanke. Jeg er nyttig for ham og tar vare på barna. Jeg er billig i drift.

HEDDADet er dumt av deg.

THEAJeg tror han tenker kun på seg selv, og kanskje barna når de er i samme rom somhan.

HEDDAOg nå?

THEAHan vet ikke at jeg er her.

HEDDANei.. Jeg tenkte det. Og hva tror du han kommer til å si, når du kommer tilbake?

THEAJeg reiser ikke tilbake.

HEDDAHva?

THEAJeg holder ikke ut å være der lenger.

HEDDAOg barna?

THEAJeg kan ikke være der.

HEDDADu bare dro? Sånn uten videre! Så åpenlyst!

THEADet er jo ikke noe poeng å skjule det, er det vel.

Spille 2HEDDA (til Brack)Jørgen skal alltid bekymre seg..

JØRGENHerregud, Hedda. Vi snakker tross alt om Eilert Løvborg..

HEDDAOg så? Hva er galt med ham?

JØRGENDu vet like godt som meg at han har rotet bort pengene han arvet, og at han rotetbort de jobbene han fikk.. En ny bok kan han ikke skrive hvert år. Så derfor lurer jegpå hva han kommer til å gjøre.

BRACKDet kunne jeg kanskje fortelle litt om..

JØRGENJavel..

BRACKIkke glem at Løvborgs slektninger har stor innflytelse, og sitter i mange strategiskestyrerom..

JØRGENJa, men de har jo slått hånden av ham for lenge siden.BRACKFør kalte de ham familiens håp.

JØRGENDet er lenge siden. Du Hedda, jeg la igjen beskjed på svareren hans om at hanskulle komme en tur til oss ikveld.

HEDDAIkveld?

BRACKMen kjære deg Jørgen, det er jo ikveld jeg har arrangert fest for deg! Det ble jo ikketid til et skikkelig utdrikkingslag, så jeg lovte å arrangere et så fort dere var tilbake frareisen. Har du glemt det?

JØRGENJa, beklager. Det hadde jeg glemt.... tenk det.

BRACKUansett.. Jeg tror ikke han kommer hit.

HEDDAHvorfor ikke?

BRACKKjære Jørgen, og du også Hedda.. Jeg synes ikke dere skal være uvitende om noesom.. som angår dere begge. Det er bedre jeg sier det, før dere få lese det i avisen.

JØRGENHar det hendt noe med Eilert?

BRACKNei...

HEDDASi det da.

BRACKJørgen, Du burde forberede Deg på at.. forlagsjobben... at du ikke får den så fortsom du tror.

JØRGENHvorfor ikke?

BRACKStyret vil vurdere en person til. Du har fått konkurranse.

HEDDASe det.....

JØRGENKonkurranse... Ikke fra...

BRACKJo, nettopp. Fra Eilert Løvborg.

JØRGENNei... Men det er jo umulig!

BRACKIkke helt.

JØRGENMen.. vi har jo tatt opp dette lånet. Vi har jo giftet oss, og kjøpt hus... fordi jeg varlovet den jobben!

BRACKLovet og lovet.. Du er fremdeles innstilt som nummer en...og du får sikkert stillingenogså... Du må bare kjempe litt for den..

JØRGENKjempe?

HEDDADet blir nesten som en duell Jørgen. Tenk det..

JØRGENJeg forstår ikke hvorfor du er så likegyldig til det her?

HEDDADet er jeg ikke. Tro meg, jeg er svært spent på resultatet.

BRACKUansett Jørgen, så vet du nå hvor saken står. Det er kanskje ikke så lurt å gå til nyeluksuriøse investeringer her før jobben er din.

Spille 3SCENE 12

JØRGEN FRYSER

HEDDA GÅR NED TIL PISTOLENE, HUN LADER DEM.

BRACK KOMMER.

HEDDAGoddag, kjære....!

BRACKGoddag, Hedda..

HEDDADu kommer bakveien ser jeg.... Nå skyter jeg deg.

BRACKIkke lek med de pistolene.

HEDDASlik går det med skumle menn som går bakveien.. (Hun skyter)

BRACKEr du gal?

HEDDAUff, jeg bommet.. (Skyter igjen)

BRACKNå må du slutte med det der Hedda! Dette er ikke morsomt lenger!

HEDDABommet igjen! (Skyter igjen)

BRACK (løper mot henne)Se til helvete og slutt med det der! Hva faen holder du på med?

HEDDA retter pistolen rett mot ham. Han stanser. De ser på hverandre. Hun tarlangsom ned pistolen..

HEDDAJeg skjøt med god margin. Litt må du jo tåle..

BRACKDu burde slutte med den hobbyen, Hedda. (Tar pistolen fra henne) Denne kjennerjeg igjen. Din fars pistoler.. Hvor er kassen med den andre?.... Der ja. Da tror jegleken er slutt for idag. (Pause) Kjeder du deg Hedda?

HEDDAJa.. Ikke mye å gjøre her..

BRACKJørgen er heller ikke hjemme?

HEDDANei, han besøker tantene sine. Han trodde ikke du skulle komme så tidlig.

Jørgen har stått stille helt fram til nå. Nå går han av scenen.

BRACKDumt jeg ikke tenkte på det.

HEDDADumt?

BRACKJa, for da hadde jeg kommet enda tidligere.

HEDDADet er ikke sikkert jeg hadde sluppet deg inn..

BRACKKanskje jeg hadde sneket meg opp til huset og kikket på deg gjennom en litendørsprekk.

HEDDAAlle dører er lukket her. Du har glemt å arrangere dørsprekker.

BRACKDumt av meg det også.

De setter seg.

Spille 4HEDDA(Snur seg plutselig) Og der har vi forlagssjefen..

BRACKForsiktig nå Hedda.

JØRGENEilert har ikke ringt og sagt at han ikke kommer?

HEDDANei.

JØRGENDa kommer han sikkert snart.

BRACKTror du virkelig at han kommer hit?

JØRGENJa, det tror jeg.... Har vi dårlig tid?

BRACKNei, det kommer ingen til meg før i åtte-tiden.

JØRGENJøss, da har vi jo god tid. Da får vi holde Hedda med selskap så lenge.

HEDDAI verste fall kan jo Eilert holde meg med selskap...

BRACKHva mener du med verste fall?

HEDDAHvis han ikke vil være med deg og Jørgen.

JØRGEN(Usikker) Tror du han vil det da? Tante Julle kunne ikke komme ikveld..

HEDDANei, men Thea Elvsted kommer.. så tar vi en kopp te alle tre.

JØRGENJa, det går sikkert bra.

BRACKJa, det er nok best at han drikker te..

HEDDAHvorfor sier du det?

BRACKFordi mine forsinkede utdrikningslag ikke egner seg for menn som har vanskelighetermed å holde prinsippene.

HEDDAMen Løvborg er da prinsippfast nok.. Dessuten er han tørrlagt.

Motivasjon for teaterbesøk

Når elever arbeider med en teatertekst på den måten som er skissert her, tilsier all

erfaring at de vil være meget motivert for teaterbesøk. Denne undervisningsmetoden skaper

nemlig en rekke forventninger, og elevene vil komme til å oppleve forestillingen på en

spesiell måte. De vil være spesielt årevåkne på løsninger som den profesjonelle

instruktøren/skuespillerne gir. Naturligvis vil elevene være interessert i å sammenligne egne

og andre gruppers valg med teatrets løsninger. Dette er en direkte følge av at denne metoden

er basert på at elevene inngår i prosessuelle forhold i stedet for å reprodusere et produkt når de

arbeider på denne måten med sekvenser av en teatertekst.

Etterarbeid

Mange lærere har vel erfart at det å drive skoleorganisert etterarbeid etter at elever har hatt

eller fortsatt bærer på en rik følelsesmessig teateropplevelse, ikke alltid faller like heldig ut. I

så fall kan det være tilstrekkelig med en kortfattet felles oppsummering av fellesopplevelsen,

eventuelt at elevene utformer sine inntrykk i en logg. De som måtte føle lyst eller behov, kan

så få lese opp det de har skrevet.

Men det kan også tenkes at forestillingen var av en slik art at en eller annen form for

etterarbeid er strengt nødvendig. Teaterbesøket kan ha satt i gang tanker, ideer og følelser som

krever bearbeidelse. Det kan være svært viktig at det settes ord på dem. Det kan være forhold

eller tema man nødvendigvis må snakke om. Da kan etterarbeidet simpelthen bestå i en

klassesamtale omkring oppsetningen.

To typer etterarbeid

Ønskes en utvidet form for etterarbeid som er mer skoleinnrettet, står man overfor valget om

dette etterarbeidet skal være i tråd med den aktive og kreative tilnærminga vi har skissert

foran, eller arte seg som en tradisjonell analytisk/intellektuell litterær virksomhet. Kanskje er

det mest gunstigste at elevene blir gitt mulighet til et variert og bredt spekter av etterarbeid

som de følgende forslagene er eksempel på.

Forslag til etterarbeid i forbindelse med Hedda Gabler

• Gi elevene noen minutter til å formulere sine inntrykk i korte formuleringer.

- Hver elev sier en eller to ”ting” om sine tanker/følelser etter forestillingen, en

scene eller en person som gjorde et spesielt inntrykk.

- En runde for utdyping av hvorfor de nevner akkurat det de nevner.

- Et alternativ til dette kan være skriving i 5 minutter om forestillingen. Deretter

leser to og to elever for hverandre og diskuterer.

• Skrive en rollefabel. Elevene går inn i en av rollene og skriver ut hvordan denne rollen

opplever hendelser, episoder, forhold mellom personer. Se dette med blikket til en av

personene.

• Skrive dagboken til en av personene; enten fra en eller flere dager. Dette kan for

eksempel være siste blad i Heddas dagbok, Theas tanker natten hun venter på Eilert.

• Skrive en reportasje/reportasjeserie i skandale-/tabloidpressen om en eller annen

episode, som for eksempel Hedda og Jørgens bryllup og/eller Eilerts eller Heddas

selvmord.

• Lage et intervju med en av personene; for eksempel Jørgen om hans nye stilling, eller

Eilert om hans nye liv og syn på fremtiden.

• Diskuter Hedda Gabler ut fra tema som for eksempel sjalusi, krav og forventninger

kvinner og menn opplever for eksempel mht. å gjøre karriere, være ”fullkommen”,

bryte normer og regler, velge å følge egne følelser osv.

Ta for eksempel utgangspunkt i følgende notat Ibsen gjorde i forbindelse med Hedda

Gabler:

Det indbyrdes kvindehad. Kvinderne har ingen indflydelse på de ytrestatsanliggender. Derfor vil de ha indflydelse på sjælene. Og så har så mangeintet livsmål.

• Hvordan går det med en eller flere av personene etter teppefall?

• Lage en illustrasjon av en av scenene.

• I forbindelse med Hedda Gabler uttalte Henrik Ibsen følgende:

Hele vår tilværelse er bare en kamp mot det dunkle i oss. Hvem har ikkeplutselig fått det innfall, når en står sammen med en ved en avgrunn eller oppei et tårn, å styrte den andre ned? Og hva kommer det av at en på det alvorligstekrenker nettopp dem en er glad i, skjønt en på forhånd aner angeren?

Ibsen uttalte også:

Trangen til det forbudte og til å anrette ulykker ligger bestandig i oss.

Diskuter relevansen av disse utsagnene i forhold til Hedda Gabler og/eller slik du

generelt sett opplever disse utsagnene.

• Ta for deg Henrik Ibsens liv og forfatterskap.

• En sammenligning av replikker/scener i Henrik Ibsens tekst Hedda Gabler med

tilsvarende replikker/scener i Per Olav Sørensens bearbeidede versjon av Hedda

Gabler.

• Skrive en omtale av stykket.

• Sammenligne anmeldelser og sammenholde disse med sin egen oppfatning av stykket.

• Studere forhåndsomtaler av oppsetningen, intervju med medvirkende osv., og

sammenligne dette med egne inntrykk.