U i T

NORGES

ARKTISKE

UNIVERSITET

SAK FS-11 /2015

Til:Fakultetsstyret

Referat og meldinger

1. ArsrapportKvinnforsk 20142. Notat datert 15.05.15 med vedlegg — Prosess for gjennomgang av programportefolje ved

HSL-fak.

Sonni Olsendekan

Fakultet for humaniora,

samfunnsvitenskap og Imrerutdanning

Arkivref: 2015/261 RGA001

Dato: 26.05.2015

14

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 400

'o

Innledning

Arsrapport 2014 er beskrivelse av m5loppri5else av aktiviteter skissert i handlings- ogstrategiplanen: Fornemmelser for kjonn (14.mai 2014, sak 15/14).1

De fire hovedmâlene for strategiperioden er:

1. Yte viktige bidrag til realiseringen av UiTs strategi;2. Drive kvinne- og kjonnsforskning p5 internasjonalt niv5;3. Øke interessen og engasjementet i kvinne- og kjonnsforskning blant ansatte og

studenter ved UiT;4. Samarbeide aktivt med Universitetsstyret og UiTs enheter i arbeid med formidling av

kvinne- og kjonnsrelatert forskning ved UiT.

Kvinnforsk, som en alluniversitetsenhet, har i motsetning til institutter p5 HSL-fakultetet etmandatet som er vedtatt i Universitetsstyret, fullmaktsak 62-12 og oppnevnt styre medekstern styreleder.

Mandat:

ArsrapportKvinnforsk 2014Vedtatt p5 mOte i Kvinnforskstyret 13. 02.2015

• Styrke den flerfaglige forskningen i kvinne- og kjonnsrelaterte problemstillinger ved UT,blant annet ved 5 tilby seminarer og kurs i samarbeid med fagmiljoene og gjennominitiering og koordinering av forskningsprosjekt.

• Bidra til profilering og formidling av kvinne- og kjonnsrelatert forskning ved UiT.• Bidra til utvikling av og rekruttering til studier som omhandler kjonnsrelaterte

problemstillinger.• Vaere et tverrfaglig mOtested for studenter og tilsatte p5 UiT.• Bist5 institusjons- og fakultetsledelse i sporsm5l knyttet til rekruttering av kvinner i

henhold til universitetets strategi.

1Arbeidet med ny strategiplan var omfattende. Styret i Kvinnforsk bestilte en rapport som skulle danneutgangspunkt for strategisdiskusjonen. Rapporten ble utarbeidet av Jeanette Skoglund og publisert den15.02.2014.

1,

Innholdsfortegnelse

Innledning 1

Innholdsfortegnelse 2

1. Styret i Kvinnforsk 3

2. Ansatte Kvinnforsk 2014 4

3. Aktiviteter I 2014 5

3.1 Arrangementer 5

3.2 Studentrettet 8

3.3 For ansatte 9

3.4 Soknadsutvikling 10

4. Eksternt finansierte forskningsprosjekter

4.1 Arctic Modernities 12

4.2 Mobile Lifestyles: Perspectives on Work Mobilities and Gender in the High North 14

5. Utadrettet virksom het 15

5.1 Publikasjoner 2014 16

5.2 Konferanser — deltatt med paper: 18

5.3 Foredrag og forelesninger 20

5.4 Very og representasjon 21

1. Styret i Kvinnforsk

Oppnevnt 18. mars 2013 (FS-8/2013 - 2013/1314). Funksjonstiden er fire Sr fra vedtaksdato,med unntak av studentrepresentantene som velges for ett Sr.

Ekstern styrelederMay-Len Skilbrei, professor, lnstitutt for kriminologi og rettssosiologi, Ui0

Interne styremedlemmerAnne-Britt Flemmen, professor, HSL

Aud Obstfelder, forsteamanuensis, HelsefakJahn Petter Johnsen, professor, BFE

StudentrepresentantDaniel Hermansen

AnsattrepresentantLise Nordbrond

Interne varamedlemmer1. Torjer Andreas Olsen, forsteamanuensis, Sesam2. Torunn Hamran, professor, Helsefak

3. Caro la Babette Kleemann, hogskolelektor, ILP/Campus Alta

StudentvaramedlemKari Ripel Eie

Kvinnforskstyret har i 2014 hatt 3 styremoter:

05. mars14. mai05. desember

To saker har swrlig vwrt sentrale:

• Ansettelse av ny senterleder, professor Ann Therese Lotherington fra 1.mars

• Fornemmelser for kjonn, Strategi for Kvinnforsk 2014-2018 (vedtatt 14.mai, sak15/14)

2. Ansatte Kvinnforsk 2014

Aure, Marit

Gerrard, Siri

Haavind, Hanne

Hovda Lien, Ingrid

Hovik, Ingeborg

Kiel land, Ingrid M

Lotherington, Ann Therese

Nordbrond, Lise

Pedersen, Paul

Rya II, Anka

Walsh, Deatra

Tilknyttet Kvinnforsk:

Berger, Torunn

Bjerknes, Cath rine

Bjorvik, Vyda Mamley

Kjeldaas, Sigfrid

Postdoktor fra 17.08.2014

Instituttleder/professor fram til 01.03.2014; deretterforskningsfri

Professor II i kjonnsforskning

RAdgiver, sluttet 01.10.2014

Postdoktor fra 01.08.2014

Forsker

Instituttleder/professor fra 01.03.2014

Seksjonssjef

RAdgiver, 10% stilling

Professor/prosjektleder

Postdoktor, 25% stilling

Forstekonsulent. Formelt tilknyttet HSL, seksjon forØkonomitjenester

Stipendiat. Formelt tilknyttet ILK

Gjestestipendiat. Formelt tilknyttet HIOA

Stipendiat. Formelt tilknyttet ILK

Kvinnforsk fikk flere nye medarbeidere i 2014, Ude ansatte p5 Kvinnforsk og personer medformell tilknytting til andre institutt, men som inng5r i det faglige arbeidet ved Kvinnforsk.Denne smidigheten p5 fakultetet i forhold til lokalisering' blir hoyt verdsatt. Vi opplevdeogs5 reduksjon i staben da At- rAdgiver i nesten 4 Sr, Ingrid Hovda Lien sluttet 1.oktober2014. Dette har konsekvenser for nivSet p5 aktiviteter og tilbud i Kvinnforskregi, men merenn noe i forhold til det 5 kunne bistS institusjons- og fakultetsledelse i sporsmAl knyttet tilrekruttering av kvinner i henhold til universitetets strategi (jfr. pkt.5 i Kvinnforsks mandat).

Kvinnforsk har ukentlig (onsdager) stabsmoter fra 0900-1000.

3. Aktiviteter i 2014

3.1 Arrangement

3.1.1 Internasjonalt symposium 2014

Arctic Modernities, an international interdisciplinary conference,Sept. 16-18

Theme: The Arctic Modernities Conference set out to investigate the impact ofmodernisation and modernity on the Arctic as a cultural formation from a variety ofperspectives across the humanities: literary, visual and cultural. The conference programmealso included an afternoon excursion to Skjervoy with return to Tromso on Hurtigruten inthe evening, a reception at the Art Museum of Northern Norway with a guided tour of theexhibit "Peder Balke: Vision and Revolution", and a farewell party at Ardna. Se:htt : uit.no tavla artikkel 356521 arctic modernities -an international interdisci

Keynote presentations:Each day was introduced by a keynote lecture. Professor Susi Frank,Humboldt University Berlin; Dr Monica Kristensen, independent author and explorer; and DrMichael Bravo, Scott Polar Research Institute, presented these.htt : uit.no tavla artikkel sub? document id=356521&sub id=357107

Attendance:77 researchers attended the conference from many countries in Europe andNorth America, most of whom presented papers in three streams of parallel sessions.

Funding: This successful conference was the main event of the three-year Arctic Modernitiesresearch project. Like the project itself, the Polar Research Programme of the ResearchCouncil of Norway; the University Board (funding for international symposium); the Facultyof Humanities, Social Sciences and Education and Kvinnforsk funded the symposium.

3.1.2 Konferanser

ON WHOSE TERMS? October 1-2

Theme:The conference aim was to discuss and reflect on cross-cultural communication in

development research and practice. It strove at comparing development researchers' and

practitioners' experiences with communication in different cultural and social contexts, and

in the relations of power that (de)legitimize knowledge. htt : www.nfu.no on-whose-

terms-nfu-conference-2014-in-tromsoe.5448151-184677.html

Keynote presentations:The conference main themes lend itself to four plenary sessions,

with 13 key presenters, out of which four were international scholars.

Professor Peter Geschiere, University of Amsterdam

Dr. Mulumebet Zenebe, Addis Ababa University

Dr. Natalie Kukarenko, Pomor State University

Dr. Jens Dahl, University of Copenhagen

Se: htt : site.uit.no nfu2014

Attendance: 80+ participants, mostly from Norwegian universities attended the conference

Funding:The conference was a collaboration between the Norwegian Association forDevelopment Research (NFU) and centres/institutes at the University of Tromso:Centre for Peace Studies, Visual Cultural Studies, Centre for Sami Studies and Centre forWomen's and Gender Research.. Se: htt : site.uit.no nfu2014

Gender, Mobile lifestyles and Places, Oct. 14-16

Theme:The aim was to refine gender perspectives and construct theoretical and empiricalknowledge on the relationships between various forms and processes of mobilities, placeand gender The 'work in progress' reports submitted before the conference by all theparticipants, were thoroughly scrutinized.

Attendance:The conference that gathered project members and invited collaborators, werealso open for other interested researchers and students. A total of about 25 researchers,from the Nordic countries, Canada and Germany attended the conference.

Funding: The conference funding was primarily by the research project: Mobile lifestyles andGender in the High North.

3.1.3 Seminar og Spne arrangement

8.mars kvinnedagen og lordagsuniversitet

KVINNFORSK markerte kvinnedagen med 5 sette fokus p5 den russiske revolusjonen: Frihetog revolusjon - om Aleksandra Kollontaj (1872-1952), ledende bolsjevik og verdens forstekvinnelige diplomat. Hvordan forente hun rollene som fremtredende kommunist,kvinnesaksforkjemper og sendemann? Forsker Kari Aga Myklebost p5 IHR innledet til fullsattsal p5 Lordagsuniversitetet p5 Kulturhuset i Troms0.

Kvikklunsj

Kvikklunsj er et miniseminar hvor kjonnsforskere p5 UiT eller inviterte gjester, i et meruformelt fora, gir presentasjoner/innledninger til debatt for studenter og ansatte ph'universitetet.

• 12.mars, 11.30-13.00

Rita Voltmer, Professor II pa IHRWomen, power and political participation in Germany 1500 -1920

• 10.april, 11.30- 12.30CORE v/ Marit Eline Christensen (Kjernemiljo for likestillingsforskning i Norge)Arbeidsmote med fokus p5 likestilling og primaernwring

• 8. mai, 11.30-13.00Katarina Hamberg,Professor i UmeS, Prof. II p5 Helsefak:Kjonnsforskjeller i hjernen - kva kan et kjonnsperspektiv tilfore?

• 10.oktober, 11.00-13.00Professor II Helen Verran at HSIIISSDoing Difference in Going On Together: Feminist Research and Developing an Ethicsand Politics of Dissensus

• 20. november, 11.30-13.00Tatiana Zykina,Head of Department of Labour law and legal science, Law Institute,NArFU (Northern (Arctic) Federal University)Russian Labour law and gender issues

• 12.desember, 11.30-13.00Forskergruppe fra Kyrgyzstan,Diskusjon rundt kjonnsbalanse og kjonnsperspektiv IAkademia — potensielt samarbeid

Kvinnforsks Sommerfest 04.06.2014

Fokus for Kvinnforsks Sommerfest er studenter. Dette som blir et Arvisst arrangement,startet med en presentasjon av forskning/aktiviteter p5 Kvinnforsk. Styreleder May-LenSkilbrei presenterte deretter de nominerte kandidatene til AseHiorth Lerviks pris: HannaMarjaana Kuosmanen ble tildelt AseHiorth Lerviks for beste masteroppgave med etkjonnsperspektiv for oppgaven: '/ don't owe you anything' — Draft avoidance among youngmen in contemporary Russia. Elisabeth Jarhelle ble tildelt AseHiorth Lerviks pris for bestemasteroppgave med et kvinneperspektiv for oppgaven: A study of possible genetic causes ofinherited breast and ovarian cancer in a Norwegian cancer population. Masterstipendet bletildelt Trine Robertsen for arbeidet med en oppgave om kjonn, ledelse og utovelse av

autoritet. Prisvinnerne ble hyllet av de vel 70 personene som deltok p5 Sommerfesten.

Kvinnforsks Vinterfest 11.12.2014

Fokus for Kvinnforsks Vinterfest er 5 presentere smakebiter p5 kjønnsforskning ved UiT. Detble lAde fag og fest! Professor emerita Gerd Bjorhovde sitt innlegg "25 or medKvinneforskermaraton" var ekstra stas! Seminardeltakerne beveget seg deretter til Ardnahvor det [Ade var kulturell p5fyll og servering av rykende varm reinskavgryte. Vel 35personer deltok p5 Vinterfesten.

3.2 Studentrettet

3.2.1 Priser og stipenderAse Hiorth Lerviks pris for beste masteroppgave med et kjonnsperspektiv ble tildelt:Hanna Majaana Kuosmanen,HSL for oppgaven:1 don't owe anyone anything' — Draftavoidance among young men in comtemporary Russia

Ase Hiorth Lerviks pris for beste masteroppgave kvinneperspektiv ble tildelt:Elisabeth Jarhelle,Helsefak, med oppgaven: A study of possible genetic causes of inheritedbreast and ovarian cancer in a Norwegian cancer population

Masterstipend ble tildelt Trine Robertsentil arbeidet med en oppgave om kjonn, ledelse ogutoving av autoritet.

Studentstipend ble gitt til PhD-studentSigfrid Kjeldaasfor deltakelse p5 konferansen 'ThePostcolonial Arctic', University of Leeds, 30-31 mai, med paperet Barry Lopez's RelationalArctic.

3.2.2 Arsstudium i kjonn og likestillingFakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lwrerutdanning startet i 2009 et 1-Srigtilbud i kjonnsstudier. Kvinnforsk stottet opp om studiet ved 5 arrangere lunsjrnoter meddiskusjoner og faglig pSfyll den 4.februar; 26.august; 2.september og 7.oktober.

Postdoktor Marit Aure har hatt faglig ansvar for oppfolging av studentene. Ansatte harbidratt med forelesninger og senterleder har observatorstatus i programstyret.

3.2.4 PhD-kursetFornemmelser for kjonn,4-6 november, 2014Kurset som ble arrangert for andre gang ble ledet av professor II Hanne Haavind. Tittelenviser til hvordan [Ade implisitte og eksplisitte forestillinger om hva kjonn kan bety, kommer ispill gjennom planlegging og gjennomforing av et prosjekt der kvinner og/eller menn inngArsom deltakere.

PS kurset var det 13 deltagere fra ulike institutt/fakultet, derav 3 forskere. Av de 10 PhD-kandidatene var det 8 som leverte og besto eksamen.

3.2.5 Den Nasjonale Forskerskolen for KjonnsforskningNasjonalt fagr5d for kjonnsforskning har bygd opp en nasjonal forskerskole itverrvitenskapelig kjonnsforskning. Utgangspunktet var behovet for 5 styrkeforskerutdanningen i forhold til to grupper av studenter: de som tar en tverrfaglig PhD ogbruker kjonnsteori som viktigste tilnwrming, og de som har kjØnn som et viktig element ianalysen i en PhD-grad innenfor et annet fagfelt. Styret i forskerskolen er representanter frade institusjoner som er medlemmer Den nasjonale forskerskolen: NTNU, Universitetene iAgder, Bergen, Nordland, Oslo, Stavanger og Troms0.

Ledelsen av forskerskolen Or p5 omgang mellom medlemsinstitusjonene. I perioden 2014-16 er denne lagt til Senter for tverrfaglig kjonnsforskning ved Universitet i Oslo, medprofessor Harriet Bjerrum Nielsen som faglig leder. I perioden arrangeres det annet hvert Sret ailment kurs i kjonnsforskning med fokus p5 analytiske strategier. Stipendiatsamlingeravholdes klig. Allmennkurset i 2014: Teoretiske posisjoner i norsk kjonnsforskning var p5Sundvolden hotel!. I 2014 ble det ogsS gitt tilbud om to 'nasjonale' PhD-kurs p5 Senter forkvinne- og kjønnsforskning p5 Universitetet i Bergen og ett kurs p5 Kvinnforsk, UiT.

Den Nasjonale forskerskolen for Kjonnsforskning ble i oktober 2014 vedtatt tilknyttetInter Gender Research school in interdisciplinary gender studies.

3.3 For ansatte

3.3.1 Arrangement- og nettverksstØtteSt Otte gitt til:

> lnstitutt for Arkeologi og Sosialantropologi sitt: Barents INGA Networking Seminar:Towards a Barents Region Comparative Study of Indigenous Gender Assymmetries.St.Petersburg 11-13 desember.

> TMU til etablering av forskernettverk/arrangement ved Polarmuseet Kj Ønn og detpolare museum, 19.november.

3.3.2 Kjonnsperspektiv i forskning og undervisningGjennom dette 2-5rige prosjektet, soker UiT 5 f5 lagt planer og f'S etablert en praksis, somskal inkludere mSI og virkemidler for 5 ivareta kjønnsperspektiv innen forskning ogundervisning p5 hele universitetet. Atteprofessor II-stillinger er blitt engasjert i ulikefagmiljOer og fakulteter for 5 utvikle kjonnsfaglig forskningskompetanse. VAr professor IIHanne Haavind er tenkt 5 ha et mer overordna tverrfakult rt fokus enn de ovrige professorII-stillingene. Sentra le aktiviteter i 2014:

> Ansvarlig for utvikling av forsker/PhD kurs med fokus p5 kjonnsforskning oganalytiske strategier — Okt. 2014. Stor oppslutning — ulike fag/fakultet

•

Veiledet/med-veiledet p5 ulike niv5 — primwrt HSL-fak og Helsefak. Stor ettersporseletter kjønnsfaglig kompetanse

> Leser/kommentator p5 utvikling av kjonnsperspektiv i forskningssoknader. Konkrethar Haavind bidratt aktivt i NFR prosjekt p5 IHO/Senter for omsorgsforskning,Helsefak som ble innvilget: Offentlig demensomsorg - likhet er og ulikheter i ruk avkommunale helse- og omsorgstjenester i fleretniske omreider

> Diverse undervisning — forskerveiledning der fokus er kjonn i profesjonsutdanningen.Stor ettersporsel

> Er medlem i Likestillingsutvalget — bistAr i utvikling av ny likestillingsplan ved UiT,Norges arktiske universitet

3.3.3 Samarbeid mellom Campus Alta og KvinnforskKvinnforsk sate i 2013 om Sakmidler og fikk innvilget kr. 100 000,

Ann Therese Lotherington og Lise Nordbrond var p5 Campus Alta 26-27 mai. MSIsettinga var5 finne ut hva vi konkret kan samarbeide om. Kvinnforsk ble presentert og vi fikk informasjonom hvordan kjonnsperspektiv blir benyttet og inkludert i forskning og undervisning. Vi fikkdessuten mye kunnskap om situasjonen der i forhold til kvalifisering/opplegg og behov forkompetanseheving blant de ansatte.

Vi hadde ellers invitert til et Spent seminar med Rannveig Dahle med tema: Kjonn og/iprofesjoner. I ettertid har flere forskere p5 Campus Alta deltatt p5 faglige aktiviter iKvinnforskregi og Hanne Haavind har hatt seminar med barneforskningsgruppa i Alta.Campus Alta har dessuten vararepresentant i Kvinnforskstyret, Caro la Kleeman, dette for atvi skal vwre gjensidig orientert om aktiviteter/behov.

3.3.4 Integrering av Kvinnforsk p5 HSL-fakI forbindelse med at Kvinnforsk ble omorganisert fra 8 vwre en enhet underuniversitetsstyret til 5 bli en enhet p5 HSL-fak ble vi av fakultetsstyret innvilget kr. 100 000,-for 5 styrke samarbeidet mellom fakultetet og Kvinnforsk.

Midler har blitt benyttet til 5 invitere administrativt og teknisk ansatte p5 HSL p5 lunsj.Arrangement som Sommerfest, Vinterfest og Kvikklunsjer representerer faglige

mOteplasser/tilbud til HSL-ansatte.

Nye aktiviteter/forelesninger planlegges for 2015.

3.4 Soknadsutvikling

3.4.1 UiT 2020 Mentoring ProgrammeV5ren 2014 lyste UiT ut midler til utarbeiding av soknader til Horizon2020 og mulighet til 5delta i et mentorprogram med til sammen ti sokergrupper. Kvinnforsk sate med grunnlag ien ide om 5 utvikle et forskningsprosjekt om utvikling av innovative organisasjonsmodeller idemensomsorgen som skulle kople kunnskap om IKT med kjonn og medborgerskap idemensomsorg. Sokegruppen har base i Kvinnforsk med senterleder somprosjektleder/koordinator.

Innvilget med kr 100.000, deltakelse i mentorprogrammet og mentor fra PERA

Technology.

3.4.2 Samarbeid med UmeS universitetetHSL-fakultetet utlyste mobilitetsmidler til samarbeid med UmeS universitetet. Soknad ersendt hvis m5I er 5 etablere et robust senter-til-senter samarbeid mellom Ume5 centrum forgenusstudies (UCGS) og Kvinnforsk. Det er et onske a coke kompetansen ikvinne/kjonnsperspektiv i forskning og undervisning p5 Universitetet i Tromso, Norges

Arktiske Universitet og Ume5 universitetet. UCGS har sokt om tilsvarende state fra deresside da det var tilsvarende utlysning der.

Avventer resultat av sOknaden

3.4.3 Kjonnsperspektiv i forskning og undervisningDet er sokt om forlenging av professor II Hanne Haavind i 2 5r, dette for S kunne viderefore,utvikle og avslutte pAbegynte aktiviteter. Prosjektet Kjonnsperspektiv i forskning ogundervisning er et endringsprosjekt som krever langsiktig satsing.

Avventer resultat av sOknad om forlenging.

3.4.4 Tilde ling av Post Doc- og PhD-stillingerSokt HSL-fakultetet om tildeling av en Post Doc- og to PhD-stillinger til styrking av prosjekterav strategisk betydning for UiT tilknyttet prosjekter som ledes av professorer p5 Kvinnforsk:

• Innovative Organisational Models in Dementia Care• Arctic Modernities• Mobile Lifestyles

SOknaden ikke innvilget.

4. Eksternt finansierte forskningsprosjekter

4.1 Arctic Modernities

Tidsperiode: 1 August 2013 until 31 July 2016

Finansieringskilde: Polar Research Programme (POLARPROG), Research Council ofNorway (NFR)

Prosjekt type: Forskning

Prosjekt leder: Professor Anka Rya II

Andre forskere involvert: STEERING COMMITTEE

Johan Schimanski, associate professor, University of OsloHenning How lid Wrp, professor, UiT

CORE GROUP UiTCathrine kjerknes, PhD studentFredrik Chr. Brogger, professor emeritusElin Haugdal, associate professorIngeborg Hovik, post doctorSilje Solheim Karlsen, associate professorSigfrid Kjeldaas, PhD studentRoswitha Skare, professorLena Aarekol, associate professor

Eksterne samarbeidspartnere:NORWEGIAN MEMBERSAudun Johannes Morch, associate professor, University of OsloUlrike Spring, associate professor, Sogn and Fjordane UniversityCollege

INTERNATIONAL MEMBERSAdriana Craciun, professor, University of California, USAHanna Eglinger, associate professor, Ludwig-Maximilians-Universität München, GermanySusanne Frank, professor, Humboldt University Berlin, GermanyHeidi Hansson, professor, Lima University, SwedenRenée Hu lan, professor, Saint Mary's University, CanadaPeter Stadius, associate professor, University of Helsinki,FinlandKirsten Thisted, associate professor, University of Copenhagen,Denmark

Main themes and research questions:

The emphasis of the Arctic Modernities project is on three nodal points that are ofteninterlinked within discourses of Arctic modernity: gender, indigeneity and ecology. Gender isperceived as key to an understanding of modernisation processes in the Arctic, whileindigeneity and ecology are inextricably linked in discourses of Arctic modernity thatrespond to the complexities and risks of Arctic developments, globally as well as locally. Allthree nodal points provide the possibility of critique and a necessary focus on the grey zonesignored in much present-day decision making about the Arctic. Among the material beingstudied is a wide spectrum of textual genres, from media debates, documentation, travelwriting, guidebooks and memoirs on the one hand, to fiction and poetry on the other. Whilemost of the material consists of representations of specific geographical locations across thetransnational circumpolar area, it also covers the generalised North of travel writing andfantasy. In addition to literature, the project includes such visual genres as paintings,architecture and film. The perspective on the Arctic in the material is both external/touristic,as exemplified by fantasy literature, travel writing, expedition narratives and sociologicalreports, and internal/indigenous, based on residency and intimate local knowledges.

Aktiviteter:

Workshop in Longyearbyen, Svalbard, 24-27 February 2014

Arctic Modernities — an international interdisciplinary conference, September 2014

Monthly research seminars throughout the year

For mer informasjon: htt : uit.no ros'ekter ros'ekt? document id=356418

4.2 Mobile Lifestyles: Perspectives on Work Mobilities andGender in the High North

Tidsperiode: 1 October 2012 until 30 June 2016

Finansieringskilder: Independent projects (FRIPRO), Research Council ofNorway (NFR) North2North (stay in Canada)

Prosjekt type: Forskning

Prosjekt leder: Professor Siri Gerrard

Andre forskere involvert: Ingrid Marie Kiel land, Center for Women and GenderResearch, UiTDeatra Walsh, Center for Women and Gender Research,UiTHalldis Valestrand, Department of Sociology, PoliticalScience and Planning, UiTMai Camilla Munkejord, Department of tourism andNorthern Studies, UiTMarit Aure, NorutTatiana Wara, Department of Sociology, Political Scienceand Planning, UiT

Eksterne samarbeidspartnere:

Main themes and research questions:

Unnur Ws Skaptadóttir, University of IcelandAnna Karlsdottir, University of IcelandMagnfrfaurKilfusdóttir, University of IcelandKarin Jóhanna L. Knudsen, Roskilde University andUniversity of Faroe IslandsBarbara Neis, Memorial University of NewfoundlandSharon Roseman, Memorial University of Newfoundland

Today, mobile men and women comprise a considerable component of the work force.While an abundance of literature and debates exist on theories of migration, their relevance,merits and challenges, work mobilities of a more circular and temporal nature: long andshort-distance commuting, seasonal migration, and work that is itself mobile (e.g. fishing,transport work etc.) have been subject to less investigation and theory construction.

This comparative project consists of several sub-projects based in several municipalities incoastal-Finnmark, the northernmost county of Norway's High North. The project uses amulti-method approach with interviews, documents, newspapers and linked administrativedata from existing registers. The aim is to contribute to a better understanding of workmobilities and their different forms. Emphasis is put on the practices and representations ofvarious forms of work mobilities.

The project places attention on the interface between work mobilities, lifestyles, gender andplaces, enabling an analysis of their interconnections. One of the key findings so far is thestrong relationship between mobility, politics and place, included the places' history,location, and labour market. Work mobilities and the various mobile practices associatedwith them are a result of complex processes. The relationships between industries, theirgendered occupational nature, the gendered organization of place, particularly as it relatesto household color the mobile practices.

However, national and international political and market conditions also play an importantrole on the various mobile practices as well on the expressions of masculinities andfemininities. Our research also reveals new gendered power relations and power dynamicsemerging from work mobilities practices. Women in many North Norwegian contexts seemto have a strong effect on where a family settles, when to settle and/or where and how tocommute. So far this can be observed in the fishing communities as well as in the mining-and petroleum related places. Other findings from discourse analyses suggest that mobilityand gender are represented in different ways at different times and employers in jobadvertisements etc.

Nyhetsbrev og avisoppslag:

Siri Gerrard. 2014. Thomas (14) gjor b5ten klar for fangst, I Altaposten, 31.5.2014(16-17),(ogs6 publisert i Fiskeribladet Fiskaren og Kyst og fjord)

Siri Gerrard, Sharon Roseman and Diane Royale: Norway to Newfoundland. I On the Move onthe Rock - http://www.onthemovepartnership.ca/wp-content/uploads/2014/12/0n-the-Move-Newsletter-December-Final.pdf, lastet ned den 23.12.14.

Aktiviteter:

International workshop in Tromso, October 14th, 15th and 16th 2014

Four project meetings/ seminars a year

Utenlandsopphold:

Siri Gerrard visiting "On the move team" at Memorial University, Newfoundland, October30 to December 15. 2014

For mer informasjon: htt : uit.no ros'ekter ros'ekt? document id=356461

5. Utadrettet virksomhet

5.1 Publikasjoner 2014

Angell, Elisabeth; Aure, Marit; Ringholm, Torii; Nygard, Vigdis; Lie, Ivar. 2014 Vekst og

utvikling i Nord. Plan : Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling 2014

(6) s. 26-31

Gerrard, Siri. (2014). KjØnn og utkant i en ny tid, I Gestur Hovgaard, Beinta fiakupsstovu&Hans Andrias Solvara (red.). Vestnorden: n e roller i det internationale sam und. Fródskapur -Faroe University Press. p. 72-94, ISBN 978- 99- 918- 6563-8 (h.)

Gerrard, Siri (2014) Kjonn og utkant i en ny tid. I Hans Andrias Solvara, Gestur Hovgaard,Beinta iJakupsstovu: Vestnorden : nye roller i det internationale samfund. Torshavn:

Fródskapur — Faroe University Press

Haavind, Hanne (2014). Who does he think he is? Making new friends and leaving othersbehind - on the path from childhood to youth. I R. Schott & D.M. Sondergaard (red.), Schoolbullying: New theories in context. Cambridge: Cambridge University Press 2014 ISBN 978-1-107-02776-3. s. 129-159

Haavind, Hanne; Thorne, Barrie; Hollway, Wendy; Magnusson, Eva. (2014). "Becausenobody likes Chinese Girls": Intersecting identities and emotional experiences of

subordination and resistance in school life. Childhood.(Published online before print

September 11, 2014, doi 10.1177/0907568214549080)

Kristiansen, Margrethe; Obstfelder, Aud; Lotherington, Ann Therese (accepted forpublishing): Contradicting Logics in everyday practice: The complex Dynamics of

performance management and professionalism in Norwegian nursing homes. Journal ofHealth Organisation & Management

Lotherington, Ann Therese og Aud Obstfelder (2014) "Du ma vwre ung for a henge med idag!" Inkluderings- og ekskluderingsmekanismer pa det hoyteknologiske sykehuset. Sokelyspei arbeidslivet, Volum 31(1-2) s 118-135

Obstfelder, Aud; Ann Therese Lotherington og Ann-Britt Nilsen (2014): Betingelser forvellykket integrering av elektronisk pasientjournal i klinisk arbeid. Sykepleien Forskning,Volum 9(2) s. 124-130

Munkejord, Mai Camilla (2014) Stories of Butterflies in Winterland: Representations ofNorthern Coastal Realities in Norway Gender and Rural Migration. I Glenda Tibe Bonifacio:Realities, Conflict and Change. New York & Oxon: Routledge.

Ryall, Anka (2014) "In Love with a Cold Climate: Representations of the North in Nineteenth-Century Travel Writing from Scandinavia."Journal of Northern Studies8, 2 (2014): 121-37.

Ryall, Anka (2014) "Woolfian Border Poetics and Contemporary Circadian Novels." Nordlit31, 2014: 151-59.

Valestrand, Halldis (2014). Text and object: the bus shelter that became cultural heritage.International Journal of Heritage Studies.Published online: 06 May 2014 (1-19)

Haan, M., D. Walsh, and B. Neis. 2014. At the crossroads: Geography, gender andoccupational sector in employmentrelated geographical mobility. Canadian Studies inPopulation 41, no. 3-4 (2014): 6-21.

Walsh, D. 2014. "Reproducing Gendered Rural Spaces? Tensions and Reconciliations inYoung Women's Narratives of Leaving and Returning." Pp. 42-60 in Gender and RuralMigration: Realities, Conflict and Change,edited by G. Bonifacio. New York: Rout ledge.

5.2 Konferanser - deltatt med paper

Aure, Marit Anne "Extreme Mobilities and New Masculinities in the North: Gender andTime-Space /Rhytms in the Petroleum Industry. Workshop: Rural Change - mobilities andflexibilities, Trondheim." March 2014

Aure, Marit Anne "Workrelated Mobilities in the Petroleum Industry: ChangingMasculinities in the Welfare state."Conference: NORA, Voices in Nordic Gender Research;Roskilde, DK, 5-11 Juli 2014

Gerrard, Siri "Where have all the women gone? Women in Norwegian small scale coastalfishing."Women's Worlds Congress 2014. Hyderabad, India, 18-23 August 2014

Gerrard, Siri "A gender perspective on coastal Finnmark children's reflections on theirfuture." Nordic Ruralities, Trondheim, September 2014.

Gerrard, Siri "TRIPLE MOBILITIES? Women's and men's mobility practices in small coastalcommunities of Finnmark." Nordic Ruralities, Trondheim, September 2014.

Kielland, Ingrid Marie "Material stories: Producing resource landscapes." Paper presentertp5 Royal Geographical Society's Annual conference 2014; 26-29 August 2014

Kielland, Ingrid Marie "Politics of work mobilities and gender: Stories about employment-related mobility and mobile workers in Hammerfest and Kvalsund, Nordic Ruralties,"Trondheim, Sept 2014

Kielland, Ingrid Marie "(Im)mobility stories in the new petroleum town."Paper presentertp5 Gender, Mobile lifestyles and Places - An International Conference. 16-24 Oktober 2014

Kielland, Ingrid Marie "Mobilities and places." Concluding comment, p5 Gender, Mobilelifestyles and Places - An International Conference. 2014-10-24 — 2014-10-16

Obstfelder, Aud; Ann Therese Lotherington and Catherine Pope "Working capacities in laterworking life: The continuous configuration of age through circuits of nursing practices." BSAMedical Sociology Group Annual Conference, Birmingham 10-12 Sept 2014

Lotherington, Ann Therese and Aud Obstfelder "The use of technology in dementia carenow and in the future. What do we know?" Life with dementia:relations. 2nd InternationalConference, Norrkoping 15-17 October 2014

Halford, Susan; Ann Therese Lotherington and Aud Obstfelder "Cyborg Challenges -Theorising intersectionalities in the digital workplace."NORA Conference - Voices in NordicGender Research; Roskilde 5-7 November 2014

Lotherington, Ann Therese "Performativity and multiplicity perspectives on gender."Theoretical positions in Norwegian Gender Research. Den nasjonale forskerskolen ikjønnsforskning, Sundvolden 2-4 Desember 2014

Lotherington, Ann Therese:"Integrering av kjonnsperspektiver i forskning." Dialogmote medNorges forksningsrad i regi av Norsk forening for kjonnsforskning, Ui0 23 oktober 2014

Nordbrond, Use "Talents at stake — Gender Balance in Academia" Women's WorldsCongress 2014. Hyderabad, India, 18-23 August 2014

Ryall, Anka "Gender in the Polar Archive." Foredrag p5 The Yale Conference on Baltic andScandinavian Studies, Yale University, New Haven, USA, 13.-15.03.2014.

Ryall, Anka "Gender in the Polar Archive." Foredrag p5 Arctic Modernities workshop,

Longyearbyen, 24.-27.02.2014.

Ryall, Anka "Tekstens dimensjoner — forholdet mellom kjonn og tid/rom/sted i litteraturen."Forelesning p5 PhD-kurset "Fornemmelse for kjonn", UiT Norges arktiske universitet,Tromso, 05.11.2014.

Ryall, Anka "Polare kvinner. En annerledes norsk ishavshistorie." Invitert forelesning p5Norway Seminar, University of Washington, Seattle, USA, 16.-18.10.2014.

Ryall, Anka "A Woman Geologist in 'Norwegian' Northeast Greenland: Pioneering Scientistor Femme fatale?" Foredrag p5 Arctic Modernities — an International Interdisciplinary

Conference, UiT Norges arktiske universitet, TromsO, 16.-18.09.2014.

5.3 Foredrag og forelesninger

Aure, Marit Anne, Chruickshank, J., Berg,N.G. og Dale,B. 2014. 'Sted — nye teorier.'Innledning, planlegging og gjennomforing av bokworkshop, presentasjon av 20 kapitler,Trondheim 27.-28.10.14

Gerrard, Siri "Greetings to Adrian Tanner at the launch of his book: Bringing the animalshome (second edition)." ISERBOOKS, St.John's, Newfoundland, Canada, 13.11. 2014

Gerrard, Siri "Interconnected Mobility Practices and Gender with Emphasis on Masculinity inNorwegian (FINNMARK) coastal fisheries." Lecture at Department of Anthropology21.11.2014

Gerrard, Siri: "Mobility Practices and Gender Contracts: Changes in Gender Relations inFishery-Related Areas of Norway's High North.", Lecture at Department of Sociology25.11.2014

Haavind, Hanne "Fornemmelser for kjonn i omsorg for sm5 barn", foredrag p5 KvinnforsksVinterfest 11.12.2014

Kiel land, Ingrid Marie "OL-prosessen i Tromso, ulike fortellinger." Foredrag p5lOrdagsuniversitetet i Tromso; 2014-10-25

Kiel land, Ingrid Marie "OL-prosessen i TromsO, ulike fortellinger." Foredrag p5lordagsuniversitetet p5 Finnsnes; 2014-11-22

Lotherington, Ann Therese "KjØnn og feministisk forskning - hvorfor sosiologien blir etfattigere fag uten" Matpakkeseminar med Tromsososiologene, Ardna, samisk kulturhus, UiT,5 mai 2014

Brox, Ellen; Ann Therese Lotherington og Aud Obstfelder "Myter om kjonn, alder ogteknologi." Kvinnforsks vinterfest, UiT, 11 desember 2014

Rya II, Anka "Ishavskvinner — en ny norsk (litteratur)historie?" Forelesning med Silje SolheimKarlsen p5 Vinterfesten, Kvinnforsk, UiT Norges arktiske universitet, Tromso, 11.12.2014.

Ryall, Anka "Femme fatale eller forbilde? Polarforskeren Brit Hofseth (1917-41)." Invitertforedrag p5 10-5rsmarkering av kvinnenettverket p5 Framsenteret, Tromso, 10.12.2014.

Ryall, Anka "Kvinner i polararkivet." Invitert foredrag p5 "Polarhistorisk frokost",Framsenteret, TromsO, 30.04.2014.

Ryall, Anka "Tilpasningens evne og resignasjonens kunst' — polar eufori i historisk lys."Invitert foredrag p5 "Vin & viten", Verdensteatret, Tromso, 19.03.2014.

Valestrand, Halldis "Mobile Lifestyles",Murmansk State University, Murmansk

Valestrand, Halldis "Mobilities as co-producers of place." Malangen. June 5th 2014

5.4 Very og representasjon

Lotherington, Ann Therese:

• Styremedlem, Kilden — Informasjonssenter for kjonnsforskning• Medlem av redaksjonen til Tapir forlags bokserie i kjonnsstudier• Medlem av redaksjonsr5det til tidsskriftet Sokelys p5 arbeidsmarkedet• Styremedlem av nasjonal forskerskole for kjønnsforskning

Rya II, Anka:

• Medlem av bedommelseskomité for to stillinger som forstelektor i tverrfagligkjonnsforskning, Senter for tverrfaglig kjonnsforskning, Universitetet i Oslo, 2014.

Haavind, Hanne:

• Medlem av likestillingsutvalget ph' UiT Norges arktiske universitet, 2013-2017

Ann Therese Lotherington og Lise Nordbrond deltok p5 det nasjonale kontaktmotet og p5mote i fagr5det, p5 STK, UiO, 23-24 oktober

U i T

NORGESARKTISKE

UNIVERSITET

NOTAT

Til:Fra:

Instituttene pa HSL-fak.Dekan

Prosess for gjennomgang av programportefoljen ved HSL-fakUniversitetsstyret vedtok i sak S 4/15 at UiTs portefolje av studieprogram skalgjennomgas. Bakgrunnen er bl.a. at UiT har et sywrt omfattende utvalg av studietilbud ogmange program med svak rekruttering. I et brev fra universitetsdirektoren har fakultetenefatt i oppdrag a vurdere samtlige studietilbud som rekrutterer mindre enn 20 studenter perkull (se vedlegg 1). Tilbudene skal vurderes ut fra folgende sett av kriterier:

1. Nas'onalt o /eller re ionalt ansvar for studie ro rammet o mull heter for nas'onalarbeidsdeling

Om UiT er alene om studietilbudet i Norge og i landsdelen

Om studietilbudet er basert pi et omforent ansvar i sektoren

Om studietilbudet kan samordnes nasjonalt, og i si`a fall hvor og av hvem

Programmets relevans for arbeidslivet og samfunnets behov

2. Sammenhen en mellom utdarmin s- o forsknin svirksomheten

- Fagmiljoets storrelse, robusthet og forskningsaktiviteten tilknyttet studieprogrammet

3. Rekrutterin lxrin smil'o o studiekvalitet

Rekrutteringssituasjonen

Helhet og sammenheng i programmet

NOKUTs kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud

Ivaretakelse av keringsmiljo med fa studenter

Intern samordning/sammensláing

Gjennornforing og frafall

Resultater fra programevalueringer

4. Strate iske rioriterin er o satsin er

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso 177 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no

Fakultet for humaniora,

samfunnsvitenskap og Imrerutdanning

Arkivref.: 2014/5753

Dato: 15.05.2015

Fakultetene er bedt om a vurdere om program som i liten grad oppfyller disse kriterienekan endres, slas sammen med overlappende program, eller legges ned. En fjerde muligheter at studietilbudet kan gis videre i et samarbeid med en annen institusjon.

Prosessen pa HSL

Arbeidet pa HSL vil bli lagt opp i tre faser: Det vil forst bli foretatt innledendevurderinger fra fakultetsledelsen (se siste del av dette brevet). Deretter vil det i juni bliavholdt moter med berorte institutt. I etterkant av motene vil instituttene kunne bli bedtom a foreta ulike egenvurderinger eller utforme innspill til det videre arbeidet med saken.I siste fase av arbeidet vil dekanen foreta sluttvurderinger og lage en innstilling somdroftes med de tillitsvalgte og behandles av fakultetsstyret i september.

Det er universitetsdirektoren og universitetsstyret som vil fatte endelige vedtak i saken.

Innledende vurderinger fra fakultetsledelsen

Tilsammen 39 studietilbud ved HSL er i utgangspunktet valgt ut for gjennomgang (sevedlegg 2). Fe lles for alle er at de figurerer i FS med opptak pa under 20 studenter i hvertkull. For enkelte program skyldes dette derimot ikke svak rekruttering, men rett og slett atprogrammene har fwrre enn 20 studieplasser og dermed ikke er dimensjonert for stoneopptak. Det er ikke hensiktsmessig a sette i gang en omfattende evaluering av slikeprogram.

Det samme gjelder — av helt andre grunner - for program som i praksis allerede er faset ut,men som formelt sett ikke er lagt ned. Disse kan avsluttes uten nwrmere evaluering.

Dekanen onsker heller ikke a bruke tid pa separate vurderinger av arsstudier som i sinhelhet bestar av emner fra BA-program. Vurderingen av arsstudier vil bli knyttet tilvurderingen av de tilhorende BA-programmene.

Videre har fakultetet pa egen hand satt i gang flere prosesser der utvalgte studietilbud blirvurdert med tanke pa omlegginger og endringer. Vurderingen av disse programmene vilbli knyttet til de allerede igangsatte prosessene.

Endelig er det flere program med rekruttering under 20 studenter som det av helt apenbarestrategiske og/eller utdanningspolitiske grunner er uaktuelt a legge ned. Erfaringene fragjennomgangen av programportefoljen i 2011 gjor at fakultetsledelsen heller ikke onsker askape unodig usikkerhet omkring fremtiden til et stort antall studietilbud ved HSL. Dekanenvil derfor allerede na signalisere at det primwrt er rekrutteringstiltak, endringer og eventuellemuligheter for samarbeid og sammenslainger (ikke ensidig nedleggelse) som vil bli vektlagt isamtalene med instituttene.

Fakultetsledelsen onsker a ha moter med enhetene om folgende program/studietilbud:

ILP• Arsstudium Engelsk (Firmmark)• Arsstudium Norsk for utenlandske studenter, trinn I—Ill (Firmmark)• Arsstudium Samfunnsfag (Finnmark)• Arsstudium Mat og helse (Finnmark)

ISS• BA/MA Samfunnsplanlegging

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2

IKL• BA/MAKunstvitenskap

• Arsstudium Likestilling og kjønn

IHR• BA/MA/Arsstudium Religionsvitenskap• MA Historie

IFF• MA Filosofi

IAS• MA Sosialantropologi

• BA/MA Arkeologi

IS• BA Spral og okonomi• MA Theoretical Linguistics• MA English Linguistics

Forslag til moteplan vil bli sendt ut pa e-post. Instituttene bes om a forberede seg pa moteneved a sette seg godt inn i vurderingskriteriene som er angitt fra universitetsdirektoren ivedlegg I. Instituttleder avgjor selv om andre representanter fra instituttet skal delta pamotene.

Vi ser frem til en konstruktiv dialog om fremtidens studietilbud ved HSL!

Sonni Olsendekan Jorgen Fossland

fakultetsdirektor

Vedlegg 1 Gjennomgang av studieprogramportefoljen - oversendelse til fakulteteneVedlegg 2 Oversikt over program som skal gjennomgas ved UiT

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3

U T

NORGES

ARKTISKE

UNIVERSITET

FinnmarksfakultetetFakultet for biovitenskap, fiskeri og okonomiDet juridiske fakultetDet kunstfaglige fakultetFakultet for naturvitenskap og teknologiDet helsevitenskapelige fakultetFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lwrerutdanning

Avdeling for utdanning

Arkivref.: 2014/5753

Dato: 31.03.2015

Gjennomgang av studieprogramportefoljen - oversendelse tilfakulteteneInnledningUniversitetsdirektoren har fatt i oppdrag av universitetsstyret a iverksette en prosess for

gjennomgang av studieprogram med fa studenter. Wet med prosessen er bade a bedre

studiekvaliteten, a gjore mer effektiv bruk av universitetets ressurser og a gi oss stone

fleksibilitet. Styret har videre bestemt at frigjorte ressurser som folge av prosessen skal disponeresav det fakultetet der de frigjores.

Forslag til prosess og kriterier som skal legges til grunn for prosessen ble behandlet av

universitetsstyret i mote den 12.2.2015, sak S 4/15. Styret gjorde folgende vedtak:

"... styret gir sin tilslutning til prosess og kriterier som er foreslatt for gjennomgang av

studieprogramportefoljen. Universitetsdirektoren gis ansvar for Ci iverksette prosessen og

gjore eventuelle justeringer i prosessen dersom det viser seg a vcere nodvendig."

Universitetsdirektoren har nedsatt en arbeidsgruppe som har hatt som hovedoppgave a utarbeidekriterier som skal legges til grunn for gjennomgangen og a velge ut hvilke program fakultetene

skal se nwrmere pa. Arbeidsgruppen bestar av folgende representanter:

• Heidi Adolfsen — studiedirektor UTA (leder)• Cathrine Theodorsen - prodekan for utdanning HSL-fak• Inger Johanne Luras - prodekan for utdanning NT-fak• Mari Wolff Skaalvik - prodekan for utdanning Helsefak• Morten Swtran — studiesjef BFE-fak• Solvi Brendeford Anderssen — nestleder AFU• Oyvind Hjuring Mikalsen — radgiver Senter for karriere og arbeidsliv/KSA• Julia Holte Sempler — seksjonsleder UTA• Hege Svendsen — seniorradgiver UTA

Fakultetsrepresentantene er oppnevnt av dekanene. Avdeling for utdanning er sekretwr for

arbeidsgruppen.

I det folgende gis en nwrmere beskrivelse av bakgrunnen for prosessen, hvordan den skal

gjennomfores og hvilke kriterier som skal legges til grunn for vurderingen av de programmene

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no

som fakultetene med dette bes om a se nwrmere pa. Vi gjor oppmerksom pa at ph.d.-utdanningene

ogsâ er omfattet av gjennomgangen og universitetsdirektoren vil ettersende informasjon om hva

fakultetene skal se nxrmere pa vedrorende ph.d-program og —emner i eget brev.

Videreutdanninger og eksternt finansierte studietilbud er ikke omfattet av gjennomgangen.

BakgrunnUiTs omfattende program- og emneportefolje har vwrt gjenstand for diskusjon i flere ar. Dette

bade som en direkte folge av fusjonene med tidligere Hogskolen i Tromso og Hogskolen i

Finnmark og fordi det er onskelig a redusere program- og emneportefoljen for a bedre

ressursutnyttelsen og for a sikre gode og bwrekraftige lxringsmiljo. I 2010/2011 ble det gjort en

omfattende gjennomgang av UiTs totale studieprogramportefolje med den hensikt a redusere den.

Fakultetene fikk da i oppdrag a gjennomga alle sine studieprogrammers struktur og faglige

innhold med henblikk pa bedre ressursutnyttelse, studiekvalitet og studentrekruttering. Resultatet

av gjennomgangen ble lagt fram for universitetsstyret i juni 2011 og forte til nedleggelse av totalt

16 studieprogram og retninger (sak S 19-11).

Bakgrunnen for styrets onske om en ny gjennomgang av portefoljen, denne gang med fokus pa

studieprogram med ra studenter, er i hovedsak knyttet til to forhold:

(1) Kunnskapsdepartementet legger til grunn at det som hovedregel ikke er hensiktsmessig a gi

undervisningstilbud til grupper pa mindre enn 20 studenter. Bakgrunnen for dette er et onske om

studiemiljoer av en viss storrelse og hensynet til rimelig ressursutnyttelse. Dette ble forst

signalisert i tildelingsbrevet for 2014, og nylig i den ferske stortingsmeldingen "Konsentrasjon for

kvalitet — Strukturreform i universitets- og hoyskolesektoren" (Meld. St. 18, 2014-2015).

UiTs opptaks- og mott-tall for hosten 2014 viser at det pa 12 av 89 studieprogram utlyst gjennom

Samordna opptak og pa 9 av 58 toarige masterprogram er registrert fxrre enn 10 rnotte studenter

(OS 20/14). Antall studieprogram ved UiT som har fwrre enn 20 registrerte studenter er vesentlig

hoyere. Departementets signal om hva sorn er hensiktsmessig storrelse pa studentgruppene og

UiTs hoye antall studieprogram med fa studenter er utgangspunkt for gjennomgangen som na

iverksettes.

(2) I forsknings- og utdanningsmeldinga for 2013 vises det til at UiT synes A vxre mindre effektiv

innen den faglige virksomheten enn de andre breddeuniversitetene, og omfanget av

utdanningstilbudet trekkes der fram som en mulig arsak til dette. Det ble derfor vedtatt at det skal

utarbeides en plan for gjennomgang av UiTs emneportefolje med henblikk pa a identifisere

overlappende emner, redusere omfanget og effektivisere organiseringen. Det er naturlig at detteses i sammenheng med gjennomgangen av studieprogrammene ved at emneportefoljen tilknyttet

til de programmene som velges ut for nxrmere gjennomgang ogsa blir vurdert.

Beskrivelse av prosessenI den nye gjennomgangen som fakultetene na bes om a gjore legger styret departementets signal

om hensiktsmessig storrelse pa studentgruppene til grunn for utvelgelsen av de programmene som

skal gjennomgas nwrmere. Det er med andre ord ikke den totale portefoljen som skal gjennomgas

denne gangen, men noen utvalgte program. Formalet med tilnwrmingen er a fa til en tydelig,

fokusert og malrettet prosess, blant annet ved a unnga at det brukes tid pa a ga gjennom

studieprogram som har tilfredsstillende rekruttering.

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / 77 64 40 00 1 postmottak@uit.no / uit.no 2

UiTs rekrutteringsgrunnlag er ikke tilstrekkelig stort til at det vil vxre realistisk a oppna et

studenttall pa 20 per kull pa alle program. Kunnskapsdepartementet bemerker ogsh i nevnte

stortingsmelding at det vil variere fra fag til fag hva som er ideell og realistisk storrelse pa

studentkullene, selv om de som hovedregel legger et studenttall pa 20 til grunn. Samfunnets

behov for kandidater er ikke like stort innenfor alle fagomräder, og en del program er heller ikke

dimensjonert for sâ mange studenter. Vedlagte oversikt over studieprogram som skal gjennomgas

ved UiT viser at grensen pa 20 studenter slat- spesielt uheldig ut for programmene ved Kunstfak. I

utovende utdanninger, som mange av programmene ved Kunstfak er, er det stor grad av "en-til-

en" undervisning og programmene ma dimensjoneres deretter. Studieprogrammets storrelse alene

er derfor ikke en avgjorende faktor for hvorvidt programmet skal viderefores eller ikke, men

benyttes altsa her som et utgangspunkt for utvelgelsen av program det skal sees nwrmere pa.

Prosessen gjennomfores i folgende tre trinn:

Trinn 1: Utvelgelse av studieprogram som skal gjennomgisI forste trinn gjores det et utvalg av program som skal gjennomgas nwrmere av fakultetene i neste

trinn. Hensikten er tidlig utvelgelse av program som det av ulike grunner ikke er nodvendig a se

nwrmere pa. Program med tilfredsstillende rekruttering tas ikke med i den videre gjennomgangen.

Universitetsdirektoren har i samarbeid med arbeidsgruppen utfort utvelgelsen i trinn 1.Arbeidsgruppen har bestemt at alle arsstudier, bachelor- og integrerte mastergradsprograrn medfxrre enn 20 studenter i kullet 1 , skal gjennomgas. For erfaringsbaserte- og toarigemastergradsprogram er grensen satt lavere, og program med fwrre enn ti registrerte studenter ikullet er valgt ut for gjennomgang. Dette fordi det ikke er realistisk at UiT skal rekruttere likemange studenter til erfaringsbaserte- og toárige masterprogram sorn til bachelorprogrammene. Defleste erfaringsbaserte- og toarige masterprogram er dessuten dimensjonert lavere enn tilsvarendeprogram pa bachelorniva. Studenttallet for de siste tre arene er lagt til grunn for utvelgelsen. Inoen tilfeller er ogsa tall for arene 2006 og 2009 tat med i vurderingen fordi det har vwrtnodvendig a se pa utviklingen over en lengre periode.

Studieprogram med flere enn henholdsvis 20 eller 10 studenter totalt i kullet er valgt ut forgjennomgang dersom programmet har flere studieretninger. Bakgrunnen er at studenter pa ulikestudieretninger innenfor det samme programmet kan vxre spredt pa ulike fag og ta fa eller ingenfelles emner. Det totale antall studenter i kullet pa programmet tilsvarer derfor ikkestudentgruppene det gis undervisning til, og de ulike studieretningene kan vwre knyttet til ulikefagmiljoer og forskningsgrupper.

Studieprogram som er vedtatt nedlagt og under utfasing er ikke tatt med pa listene over utvalgteprogram, forutsatt at nedleggelsen er registrert i Felles studentsystem (FS). Videre er det bestemtat nyetablerte studietilbud "fredes" i en programperiode, men aldri mer enn tre ar. Det betyr atprogram som fullforer sin forste programperiode varen 2015 er omfattet av gjennomgangen, mensfolgende program ikke tas med:

• Bachelorprogram og femarige masterprogram med oppstart hosten 2013 eller senere• Toarige og erfaringsbaserte masterprogram med oppstart hosten 2014 eller senere

1 Vi har tatt utgangspunkt i antall studenter som er i sitt forste semester pa studiet, det Vfl si nyopptatte studenter.

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3

Det er utarbeidet fakultetsvise oversikter over aktive studieprogram der programmene som skal

gjennomghs nwrmere av fakultetene er merket (vedlegg 1). I tillegg er det utarbeidet en samlet

oversikt over alle studieprogram og —retninger ved UiT (vedlegg 2).

Trinn 2: Fakultetenes gjennomgang av studieprogram i henhold til fastsatte kriterierI dette trinnet skal studieprogrammene som er valgt ut i trinn 1 gjennomgds med henblikk ph

hvorvidt, og i hvor stor grad, de imotekommer kriteriene som er fastsatt av arbeidsgruppa. Disse

kriteriene er nwrmere beskrevet nedenfor. Emnene som innghr i de utvalgte programmene skal

ogsh gjennomghs. Fakultetene bes orn h gjore denne giennomgangen av sine respektive program i

henhold til vedlagte oversikt.

Fakultetene ma vurdere om program som i liten eller ingen grad moter de fastsatte kriteriene kan

endres, slhs sammen med andre overlappende program eller legges ned. Fakultetene star fritt til

foreslá andre hensiktsmessige tiltak som kan bidra til a styrke programmets stilling slik at det kanviderefores. I denne fasen er det avgjorende at programmenes emneportefolje gjennomgas og

foreslas endret og redusert.

Program som fakultetene mener skal viderefores, til tross for svikt i forhold til ett eller flere av

kriteriene, mh begrunne dette med hensyn til om de kan samordnes lokalt og/eller nasjonalt,

endres/fornyes pa andre mater som kan bidra til a styrke fagmiljoet, oke rekrutteringen eller andre

tiltak.

Trinn 3: StyrebehandlingResultatet av gjennomgangen skal behandles pa fakultetsnivâ for det oversendes en rapport tiluniversitetsdirektoren. Rapporten skal inneholde en redegjorelse for resultatet av gjennomgangen,samt en beskrivelse av hvordan prosessen ble gjennomfort ved fakultetene. Universitetsdirektorenlegger fram en samlet sak med resultatene fra gjennomgangen for universitetsstyret i november2015.

Endringer i programportefoljen som skal implementeres fra og med studiehret 2016/2017, leggesfram for universitetsstyret i november 2015. Vi gjor oppmerksom pa at endringer istudieprogrammene som er av en slik art at de ikke trenger styrets godkjenning (jf.kvalitetssystemets del 5, kap. 3 Kvalitetssikring av studieprogram og emner), behandles i henholdtil gjeldende retningslinjer for dette. Al le endringer som gjores som en direkte folge av dennegjennomgangen skal rapporteres til universitetsdirektoren og innga i den endelige saken somlegges fram for universitetsstyret til hosten. Dersom fakultetenes gjennomgang forenkeltprogrammer resulterer i forslag til mer langsiktige endringer som av ulike hensyn ikke kanimplementeres neste studiehr, ma dette gjores rede for i fakultetenes rapporter. Det kan foreksempel gjelde studieprogram som antas a bli berort av de foresthende fusjonene.

Fakultetenes frist for a rapportere til universitetsdirektoren om resultatene fra gjennomgangen er

1. oktober 2015.

Universitetsdirektoren vil utarbeide en plan for langsiktig oppfolging av prosessen. Denne vil

ogsa. bli lagt fram for universitetsstyret i november 2015. Fakultetene informeres om at

oppmerksomheten kan rettes mot andre forhold pa sikt, eksempelvis programmenes

gjennomforingsgrad og frafall, gjennomgang av den resterende emneportefoljen o.l. Arbeidet med

implementering av ny strategi kan f betydning for gjennomgang av andre forhold knyttet til

studieprogramportefoljen.

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 4

Kriterier som skal legges til grunn for fakultetenes vurdering av de utvalgte

studieprogrammeneMed utgangspunkt i kriteriene som ble fastsatt i forrige gjennomgang av programportefoljen, og

diskusjoner i universitetsstyret og i arbeidsgruppen er folgende kriteriesett utarbeidet:

1. Nasjonalt og/eller regionalt ansvar for studieprogrammet og muligheter for nasjonalarbeidsdeling1.1. Om UiT er alene om studietilbudet i Norge og i landsdelen

I gjennomgangen ma det redegjores for om det eksisterer fagmiljo og studietilbud i det aktuelle

faget andre steder i Norge og i landsdelen.

1.2. Om studietilbudet er based pa et omforent ansvar i sektoren

Det ma redegjores for en eventuell nasjonal arbeidsdeling innen fagomradet som forplikter UiT til

gi det aktuelle tilbudet.

1.3. Om studietilbudet kan samordnes nasjonalt, og i sáfall hvor og av hvem

Mange institusjoner i Norge tilbyr de samme utdanningene, selv om de hver for seg sliter med

rekruttere nok studenter, og sektoren vil derfor kunne tjene pa samarbeid eller sterkerekonsentrasjon og klarere arbeidsdeling (Meld. St. 18, 2014-2015). Program som fakultetene

mener skal viderefores, til tross for svak rekruttering, skal vurderes med hensyn til mulig nasjonalsarnordning. En slik samordning kan vwre relevant bade pa program- og emneniva. Det skal

vurderes hvordan en samordning bor gjennomfores og hvordan UiT kan bidra til at det skjer.

1.4. Programmets relevans for arbeidslivet og samfunnets behov

Studieprogrammets samfunnsrelevans skal vurderes. Far studentene seg relevant arbeid etter endt

utdanning? Dialog og samarbeid med avtakerfeltet er viktig ved utvikling av nye studietilbud, og

for etablerte studietilbud slik at de kan endres og fornyes i trad med samfunnets behov og

ettersporsel. Fakultetene skal derfor vurdere i hvilken grad studieprogrammet svarer pa

samfunnets behov og ettersporsel, og synliggjore grad av og form for samarbeid programmet har

med avtakerfeltet.

2. Sammenhengen mellom utdannings- og forskningsvirksomheten2.1. Fagmiljoets storrelse, robusthet og forskningsaktiviteten tilknyttet studieprogrammet

Utdanninger av god kvalitet bor ha et solid forskningsmiljo i ryggen eller vaere basert pa

forskning (Meld. St. 18, 2014-2015). Fakultetene skal vurdere fagmiljoet og forskningsaktiviteten

tilknyttet studieprogrammet med hensyn til storrelse, robusthet og okonomisk forsvarlighet.

3. Rekruttering, lwringsmiljo og studiekvalitet3.1. Rekrutteringssituasjonen

Mulige arsaker til studieprogrammets lave rekruttering og framtidig rekrutteringspotensiale skal

vurderes. Herunder en vurdering av hva sorn er et realistisk rekrutteringsmâl i forhold til

studenters ettersporsel og samfunnets behov.

3.2. Helhet og sammenheng i programmet

Dersom studieprogrammet omfatter emner som hovedsakelig tas av enkeltemnestudenter eller

som valgemne i ulike program, ma det vurderes om emnene kan tilbys uavhengig av programmet

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 5

det primwrt tilhorer. Et studieprogram bor ikke opprettholdes som "emnehotell" for emner somhovedsakelig tas av andre studenter enn de som folger programmet.

3.3. NOKUTs kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud

Det forutsettes at alle studieprogram ved UiT tilfredsstiller NOKUTs kriterier og standarder.

Dersom fakultetene foreslar a viderefore studieprogram med seerlige utfordringer knyttet til a

innfri disse kravene (eksempelvis fagmiljoets storrelse og sammensetning), ma det legges fram en

realistisk plan for hvordan fakultetet skal imotekomme kravene.

I den nevnte stortingsmeldingen "Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og

hoyskolesektoren", varsler regjeringen om at det vil bli innfort skjerpende krav for a opprette

master- og doktorgradsprogrammer. Programmene ma blant annet ha storre bredde og forankres i

sterkere fagmiljoer enn i dag. Eksisterende programmer vil etter en overgangsperiode ogsa bli

vurdert pa nytt ut fra de nye kravene. Dette kan med fordel tas med i fakultetenes vurdering av

masterprogrammene som er valgt ut for gjennomgang.

3.4. Ivaretakelse av keringsmilja med fa studenter

Storrelsen pa studentgruppene har betydning for lwringsmiljo og kvalitet i utdanningene. Hva som

er tilfredsstillende storrelse pa studentgruppen for a oppna et godt lwringsmiljo kan variere

mellom ulike fagomrader og ma vurderes for det enkelte studieprograrn.

3.5. Intern samordning/sammenslaing

Fakultetene ma vurdere hvorvidt sarnmenslainger med beslektede eller overlappende program og

emner kan bidra til a skape bedre, robuste og bwrekraftige fagmiljoer og studietilbud og

muligheter for okonomisk gevinst.

3.6. Gjennomforing og frafall

Har programmet tilfredsstillende studiepoengproduksjon og gjennomforing, og hvor stort er

frafallet? Studieprogram med fa studenter er sarbare fordi frafall kan fore til at keringsmiljoetnwrmest faller bort. Det ma vurderes hvilke konsekyenser frafall kan ha for lwringsmiljo og

studiekvaliteten.

3.7. Resultater fi-a programevalueringer

Hvilke tilbakemeldinger pa studiekvaliteten har studentene gitt gjennom evalueringer, inkludert

Studiebarometeret dersom programmet finnes der?

4. Strategiske prioriteringer og satsinger4.1. Om studieprogrammet er innenfor et eller flere ay universitetets definerte

satsningsomrader

Studietilbud som sliter med rekrutteringen, har okonomiske utfordringer og/eller andre tegn pa laystudiekvalitet, kan ywre strategisk viktige for UiT. Fakultetene ma vurdere om og hvordan slike

utdanninger kan utvikles og fornyes for a tiltrekke seg flere studenter, styrke fagmiljoet osv.Behovet for handlingsrom til eventuell oppretting ay nye studietilbud som er i trad med UiTs

strategiske satsningsomrader ma vurderes.

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 6

OppsummeringUniversitetsdirektoren har i samarbeid med arbeidsgruppen valgt ut hvilke program som skal

gjennomgas nwrmere av fakultetene (trinn 1). Hvilke program dette gjelder fremkommer av

vedlagte oversikt. Gjennomgang av ph.d.-utdanningene vil bli nwrmere beskrevet i eget brev som

ettersendes.

Fakultetene har ansvar for a gjennomfore trinn 2 i prosessen og bes om a gjennomga sine

respektive programmer (jf. vedlegg 1) i henhold til de fastsatte kriteriene. Emneportefoljen

tilknyttet de utvalgte programmene skal ogsh gjennomgas. Resultatet ay gjennomgangen skal

behandles pa fakultetsnivâ for det oversendes en rapport til universitetsdirektoren. Rapporten skal

beskrive hvordan prosessen har vxrt gjennomfort og redegjore for resultatene av arbeidet. Vi gjor

oppmerksom pa at det skal redegjores for vurderingene som er gjort for alle programmene som er

omfattet, uavhengig av om det har resultert i forslag til endringer/nedleggelser eller ikke.

Fakultetene bes om a oversende rapporten til universitetsdirektoren innen 1. oktober 2015.Universitetsdirektoren legger fram en samlet sak for universitetsstyret med resultatene fra

gjennomgangen i november 2015.

Ved eventuelle sporsm5.1 og behov for avklaringer kan dere kontakte arbeidsgruppen ved Hege

Svendsen i Avdeling for utdanning, e-post he e.svendsen uit.no, telefon 45743.

Venn lig hilsen

Lasse Lonnum Heidi Adolfsenuniversitetsdirektor studiedirektor

Kopi:Avdeling for forskning og utviklingsarbeid

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 7

Gronn = Program som ikke er valgt ut for gjennomgangGul = Nyetablerte program, skal ikke gjennomg5s

Fa kultet for biovitenskap, fiskeri og rakonomi

FS-KODE

ST-BEDOKST-LEDE

B-BlO

B-FORBIO

B-LEDINMA

B-SAMFOKB-OKADMB-OKADM-A

EM-MBAM-BCE

M-INTFISHM-LEDINMA

M-SAMFOKM-OKADMM-OKADM-AM-OKADM-D

STUDIEPROGRAMNAVN

Bedriftsokonomi, nettbasert - ArsstudlumLedelse, nettbasert - irsstudium

Bio logi, klima og miljO - bachelor

Arktisk forurensningsbiologi og forvaltning - bachelor

Ledelse, innovasjon og marked - bachelor

Samfunnsokonomi - bachelorØkonomi og administrasjon (Troms0) - bachelorØkonomi og administrasjon (Alta) - bachelor

Strategisk ledelse og okonomi - erfaringsbasert masterBuslness Creation and Entrepreneurship - master

International FIsheries Management - masterLedelse, lnnovasjon og marked - master

Economics - masterØkonomi og administrasjon (Troms0) - master (sivilokonom)Økonomi og administrasjon (Alta) - master (sivilokonom)

Økonoml og administrasjon (desentralisert) - master (sivilokonom)

NIVAKODE FAKNR V-2006

180 34180 34

390 34

390 34

390 34

390 34390 34390 34

570 34580 34

580 34580 34

580 34580 34580 34580 34

H-2006

17

30

17

17

821

V-2009

4

H-2009

16

36

sa

42116

-

2110

118

726

V-2012 H-2012

1645

20

78

1713863

6913

1722

846

V-2013 H-2013

15152

27

72

4212347

7113

1523

1851

V-2014 H-2014 STUDIEPL. H-14

56 70126 150

22 so

3 2557 50

38 30111 12027 50

96 so10 15

10 2016 25

11 1034 ao11 ?

16 20

FS-KODE STUDIEPROGRAMNAVN NIVAKODE FAKNR V-2006 H-2006 V-2009 H-2009 V-2012 H-2012 V-2013 H-2013 V-2014 H-2014 STUDIEPL H-14 KOMMENTAR

Grønn = Program som ikke er valgt ut for gjennomgangGul = Nyetablerte program, skal ikke gjennomggs

Finnmarksfakultetet

ST-ADVTOURB-ADVTOUR

BANOR

IDRB/TRSBVSBVKSBVTSSOSSOTIDRMG

Arctic Adventure Tourism - one year programmeArctic Adventure Tourism - bachelor

Northern Studies - bachelor

Idrett (Troms0) - bachelorBarnevern (Alta) - bachelorBarnevern (Kirkenes, deltic') - bachelorBamevern (Troms0, deltic') - bachelorSosialt arbeld - bachelorSoslalt arbeld (deltid, samllngsbasert) - bachelorIdrettsvitenska - master

180390

390

390390390390390390580

3737

37

37373737373737

134 124.

-45-

354832-

142 93

36_

12

2

15

61

272620272734-

15 Nytt H-201420 Nytt H-2014

20

Gronn = Program som lkke er valgt ut for gjennomgangGul = Nyetablerte program, skal ikke gjennomggs

KOMMENTAR

FS-KODE STUDIEPROGRAMNAVN

PPY.

ST-PRPED Praktisk-pedagogisk utdanning heltid

ST-PRPEDD Praktisk-pedagogisk utdanning deltid

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og Iwrerutdanning

ST-HIST • . .33 • 4 1. • .•..16 1 .

NIVAKODE FAKNR V-2006 H-2006 V-2009 H-2009 V-2012 H-2012 V-2013 H-2013 V-2014 H-2014 STUDIEPL H-14 KOMMENTAR

•"" '!'" • 7:"

350 33

350 33

25

51 56

26

78

B.;Stf.A1N. - . num Air a • .e . , . , , MON n",r,M2 MX= VIM MO.6.40SgiiirEd SAitsko .150106MObligliAMaRiMPITaNatabie14,263 WI.Wa rsi RNA NS

15

72

15

B-Bw, 337.r.r.!.;;.-:-rf;--,. • 7=.."*.:

.•• :4.45ft: ':.7741U

, '..?12A4.012,1 irk"afT: ,11 wmp mom gglga

P7,1gil TVA' ,M.1Z7. 3?M177MS.'eS':3; MENR-PED • -33B-PoLOKFILA 1§11111kiagiftfoliir 7;.1;..14 i81XjJ k417AZ M24-1fteg ;f1,. all0A

Erstattet avPPY, PPAogST-PPUA. Tallene tasmed ioversikten for a synliggjorehistorikk.Erstattet avPPY, PPAogST-PPUA. Tallen tas med ioversikten for a synliggjorehistorikk.

remo irctszxgct:c7,.4r.:±-.7-,•..,-:-

.4%;;J:-PSCIRIAO;4"na.mr,d,Tri:

ESN 'TXEIS:11 kItTMPEgr7V39.7itt43151$Mk1A

Grønn = Program som ikke er valgt ut for gjennomgangGul = Nyetablerte program, skal ikke gjennomg3s

FS-KODE STUDIEPROGRAMNAVN NIVAKODE FAKNR V-2006 H-2006 V-2009 H-2009 V-2012 H-2012 V-2013 H-2013 V-2014 H-2014 STUDIEPL. H-14 KOMMENTAR

GuI =Nyetablerte program, skal ikke gjennomg5s

Det juridiske fakultet

ImAi=ipsavhi gettsotbiEi ggiA0,1 'A04 .igs0A2 Ifitrj. 1-ya.•

FS-KODE STUDIEPROGRAMNAVN NIVAKODE FAKNR V-2006 H-2006 V-2009 H-2009 V-2012 H-2012 V-2013 H-2013 V-2014 H-2014 STUDIEN.. H-14 KOMMENTAR

Gronn = Program som lkke er valgt ut for gjennomgangGul = Nyetablerte program, skal ikke gjennomg5s

Det kunstfaglige fakultet

Fakultet for naturvitenskap og teknologi

FS-KODE STUDIEPROGRAMNAVN NIVAKODE FAKNR V-2006 H-2006 V-2009 H-2009 V-2012 H-2012 V-2013 H-2013 V-2014 H-2014 STUDIEN.. H-14 KOMMENTAR

AUTOMAT Automasjon- bachelor, ingenior (ordinmr og y-vel) 390 32 12 23 32 41 34 30

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenior) 390 32 11 20 Nytt H-2014

B-FLY Luftfartsfag - bachelor 390 32 12 11 12 12 12 12 12 24

B-GEO Geologi - bachelor 390 32 8 2 21 43 44 43 40B-INF Informatikk - bachelor 390 32 13 1 23 40 46 47 40

NAUTIKK Nautikk - bachelor (ingenior) 390 32 12 12 24 20 20 27

PROTEKN Prosess- og gassteknologi - bachelor, in eniOr (ordinaer og y-vei) 390 32 24 18 63 38 37 40SAMFMIU0 Samfunnssikkerhet og miljO - bachelor 390 32 20 16 44 39 43 45

IMAT-EOM Energi, klima og miljo - master (5-Arig), sivilingenior 590 32 21 27 31 29 20

IMAT-FYMA Anvendt fysikk og matematikk - master (5-3rig), sivilingeniar 590 32 13 21 20 Nytt H-2013

IMAT-INF lnformatikk - master (5-5rig), sivilingeniOr 590 32 7 10 19 20 23 20

M-GEO Geology - master 580 32 3 3 2 12 8 12 1 21 4 27 25

M-SAMFSIKK Samfunnssikkerhet - master 580 32 6 25 18 20 20

M-TECHSAFETechnology and Safety in the High North - master 580 32 11 14 22 20

Guinn = Program som ikke er valgt ut for ejennomgangGul = Nyetablerte program, skal ikke gjennomga's

FS-kode

IMA-JUSM-LAWSEA

FS-kode

Bachelor ro ramB-DRAMAB-KUNKULMUSFAGMUSUTOSAKUNSTMaster ro ram 2-AriM-CONTARTM-HLDIDPMMASTERUArsstudiumST-FORFST-FORF2PRAPEDST-DRAMAST-KIRKEMU

Studieprogramtabell med oversikt over tilhorende studieretningerEksternt finansierte studieprogram og studieprogram/—retninger som er vedtatt nedlagt og under utfasing er ikke med i oversikten.

Oversikten er basert pa data om studieprogram og —retninger i FS per mars 2015.

Det juridiske fakultet

Studieprogramnavn

Det kunstfaglige fakultet

Rettsvitenska •us) — inte rert masterLaw of the Sea — master

Studieprogramnavn

Drama og teater — bachelorKunst- o kulturformidlin - bachelorFa lwrerutdannin i musikk - bachelorFa studium i musikkutoving — bachelorSamtidskunst — bachelor

Contern orary Art — masterHorelwre med didaktikk o raksis — masterMusikkutovin — master

Forfatterstudium, arsstudiumForfatterstudium 2 - ArsstudiumPraktisk eda o isk utdannin i musikkDrama o teater - firsstudiumKirkemusikk - Arsstudium

Side 1 av 12

Studieretninger

Studieretninger

Oppdatert: 25.3.20 15

Studiested

TromsoTromso

Stud iested

TromsoTromsoTromsoTromsoTrom so

TromsoTromsoTromso

TromsoTromsoTromsoTromsoTromso

Side 2 av 12

Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Oppdatert: 25.3.2015

FS-kode Studieprogramnavn Studieretninger Studiested

Bachelor ro ramB-ANLEGG Arktiske anle — bachelor, in enior Alta

AUTOMAT Automasjon — bachelor, in enior Tromso

B-DATASIKK Datasikkerhet - bachelor Tromso

B-FYS Fysikk — bachelor Tromso

B-GEO Geo lo i — bachelor Tromso

B-INF Informatikk — bachelor Tromso

B-KJEM1 emi — bachelor Tromso

B-FLY Luftfartsfa bachelor Tromso/Bardufoss

B-MATFIN Matematikk o finans — bachelor Tromso

B-MASTAT Matematikk og statistikk — bachelor - Anvendt matematikk Tromso- Ren matematikk- Statistikk

NAUTIKK Nautikk — bachelor, ingenior Tromso

PROTEKN Prosess- o assteknolo i - bachelor, ingenior Tromso

B-PROTEKNH Prosess- o assteknolo i - bachelor, in enior Hammerfest

B-PROTEKNK Prosess- o assteknolo i - bachelor, in enior Kirkenes

SAMFMILJO Samfunnssikkerhet o mil'o — bachelor Tromso

SIKKMIL Sikkerhet o mfto - bachelor, in enior Tromso

Master ro ram 5-ariIMAT-FYMA Anvendt fysikk og matematikk — inte rert master, sivilin enior Tromso

IMAT-EOM Ener i, klima o mfto — inte rert master, sivilin enior Tromso

IMAT-INF Informatikk — inte rert master, sivilin enior Tromso

IMAT-ROMFY Romfysikk — inte rert master, sivilin enior Tromso

Master ro ram 2-ariM-KJEMI Chemistry — master Bioinorganic Chemistry Tromso

Organic ChemistryStructural Biology/X-ray Crystallography

- Theoretical ChemistM-INF Corn uter Science — master TromsoM-GEO Geology — master Petrology/Structural Geology Tromso

Side 3 av 12

FS-kode

Fakultet for biovitenskap, fiskeri og okonomi

Bach elorprogra mB-FORBIO

B-BIO

B-BIOTEK

B-FISK

B-LEDINMA

B-MARINBIO

B-SAMFOK

B-OKADM

B-OKADM-A

M-BCE

M-SAMFOK

M-FISK

M-INTFISH

M-LEDINMA

M-MARINBIO

Studieprogramnavn

Miljoledelse og forurensningsbiologi - bachelor

Biologi, klima og miljo — bachelor

Bioteknologi — bachelor

Fiskeri- og havbruksvitenskap — bachelor

Ledelse, innovasjon og marked — bachelor

Marin bioteknologi - bachelor

Samfunnsokonomi — bachelor

Okonomi og administrasjon — bachelor

Okonomi og administrasjon — bachelor

Masterprogram (5-firig)IMA-FISKEH Akvamedisin — integrert master

Masterprogram (2-firig og erfaringsbasert)M-BIO Biology — master

Business Creation and Entrepreneurship — master

Economics — master

Fiskeri- og havbruksvitenskap — master

International Fisheries Management — master

Ledelse, innovasjon og marked — master

Marin bioteknologi — master

Studieretninger

_

_

-

Side 4 av 12

- Ressursforvaltning- Havbruk_ Sjom at- Marked o ledelse

- Arctic Animal Physiology- Freshwater Ecology- Marine Ecology and Resource Biology- Molecular Environmental Biology- Northern Po ulations and Ecosystems

- Ressursforvaltning- Havbruk_ Sjomat- Marked o ledelse

Oppdatert: 25.3.2015

Studiested

Tromso

Tromso

Tromso

Tromso

Tromso

Tromso

Tromso

Tromso

Alta

Tromso

Tromso

Tromso

Tromso

Tromso

Tromso

Tromso

Tromso

Oppdatert: 25.3.2015

FS-kode Studieprogramnavn Studieretninger Studiested

M-OKADM Okonomi og administrasjon — master Tromso

M-OKADM-D Okonomi og administrasjon — master Harstad(desentralisert)

M-OKADM-A Okonomi og administrasjon - master Alta

EM-MBA Strategisk ledelse og okonomi (MBA) — erfaringsbasert master - Tromso

ArsstudiumBED Bedriftsokonomi - arsstudium Alta

ST-BEDOK Bedriftsokonomi — Arsstudium (nettbasert) - Nettbasert

ST-LEDE Ledelse — 5rsstudium (nettbasert) Nettbasert

OKADL Okonomisk administrativ ledelse - arsstudium Alta

Side 5 av 12

Det helsevitenskapelige fakultet

FS-kode Studieprogramnavn

Bachelor ro ramBIOINGB-BIOMEDERGOTERB-FARMFYSIOTERB-PSYRADIOGRAFSYKEPLSYKEPL-DSYKEPLDELGRSGRSAGRS NETTTANNPL-3Master ro ramMEDISINIMA-ODOPSYKPROIMAT-MOLBIMaster ro ramM-BARNEVM-BARNEV-DM-BMEDM-FARMM-HELSEFAG

M-PSY

Bioin eniorfa — bachelorBiomedisin — bachelorEr otera i — bachelorFarmasi — bachelorF siotera i — bachelorPs kolo i — bachelorRadio rafi — bachelorS ke leie - bachelorS ke leie (desentralisert) - bachelorS ke leie, deltid - bachelorS ke leie — bachelorS ke leie - bachelorS ke leie, nettsottet/desentralisert - bachelorTann leie — bachelor

5-ari o 6-ari rofes'onsstudiumMedisin — rofes'onsstudiumOdontolo i — intearert masterPs kolo i — rofes'onsstudiumMolek lr bioteknolo i — inte rert master (siv.in

2-hri o erfarin sbasertBarnevern — masterBarnevern, deltid - masterBiomedisin — masterFarmasi — masterHelsefag — master

Psykologi — master

.)

Studieretninger

Side 6 av 12

Psykisk helseHelsesosterfag

-

Aldring og eldreomsorgFlerfaglig studieretningKlinisk nevrologisk fysioterapi — fordypningbarn og voksen

-

Psykiatrisk o s kosomatisk fysiotera i

Oppdatert: 25.3.2015

Studiested

TromsoTromsoTromsoTromsoTromsoTromsoTromsoTromsoFlere

HammerfestAlta

Tromso

TromsoTromsoTromsoTromso

TromsoTromsoTromsoTromsoTromso

Tromso

Side 7 av 12

Finnmarksfakultetet

Oppdatert: 25.3.2015

FS-kode Studieprogramnavn Studieretninger Studiested

Bachelor ro ramB-ADVTOUR Arctic Adventure Tourism — bachelor Alta

FRILB/AL Arktisk friluftsliv - bachelor Alta

SBV Barnevern — bachelor Alta

SBVK Barnevern — bachelor KirkenesTromsoSBVT Barnevern — bachelor

IDRB/AL Idrett — bachelor Alta

IDRB/TR Idrett — bachelor Tromso

FR/ID Idrettsfa o friluftsliv — bachelor Alta

RE3 Reiselivs- o o levelses roduksjon - bachelorBAMED Medie roduks'on — bachelor Alta

BANOR Northern Studies — bachelor Nettbasert

BAROCK Cultural and Creative Entre reneurshi - bachelor Alta

SSO Sosialt arbeid — bachelor Alta

SSOT Sosialt arbeid — bachelor Tromso

Master ro ram 2-ariRE3MG Tourism Studies - master Alta

RE3MGD Reiseliv (deltid) - masterIDRMG Idrettsvitenska — master Alta

M-SSO Sosialt arbeid - master Alta

M-SSO-D Sosialt arbeid, deltid - master Alta

ArsstudiumST-ADVTOUR Arctic Adventure Tourism — drsstudium Alta

ARKS Arctic Nature Guide - one ear ro ramme SvalbardFRILU Arktisk friluftsliv - Arsstudium AAllttaa

RE1 Reiselivs- o o kvelses roduks'on - Arsstudium -IDR60 Idrett — arsstudium - AltaIDRTR Idrett — hrsstudium Tromso

NORTH Northern Studies — arsstudium - NettbasertMED Medie roduks'on - arsstudium Alta

Side 8 av 12

Side 9 av 12

Oppdatert: 25.3.2015

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lwrerutdanning

FS-kode Studieprogramnavn Studieretninger Studiested

Bachelor ro ramB-ARK Arkeolo i — bachelor Tromso

BLU Barneha elxrerutdannin — bachelor Alta

B-BLU-S Barneha elzererutdanning, samlin sbasert — bachelor Tromso

B-BLU Barneha elzererutdanning — bachelor Tromso

B-FIL Filosofi — bachelor Tromso

B-HIS Historie — bachelor Tromso

B-KUNST Kunstvitenska — bachelor Tromso

B-DOKVIT Medie- og dokumentasjonsvitenskap — bachelor Medievitenskap TromsoMedie- o dokumentforvaltning

B-PED Pedagogikk — bachelor Pedagogikk TromsoS esial eda o ikk

B-POLOKFIL Politikk, okonomi oa filosofi — bachelor Tromso

B-REL Religionsvitenskap — bachelor Religionsvitenskap TromsoTeolo i

B-RUSS Russlandsstudier — bachelor Historie TromsoRussisk

B-SPL Samfunns lanle in o kulturforstaelse — bachelor Tromso

B-SOA Sosialantro olo i — bachelor Tromso

B-SOS Sosiolo i — bachelor Tromso

B-SPRLITT Spral og litteratur — bachelor Allmenn litteraturvitenskap TromsoAllmenn sprakvitenskapEngelskFinskFransk

- NordiskRussiskSamiskSamisk som fremmedsprakSpanskTysk

B-SPROK Sprak og okonomi — bachelor - Bedriftsledelse Tromso

FS-kode Studieprogramnavn

Side 10 av 12

Studieretninger

Oppdatert: 25.3.2015

Studiested

B-STVMaster ro ram 5-firiIMA-LU1-7

Statsvitenska — bachelor

Lwrerutdanning 1-7 — inte rert master

FranskRussiskSam funn sokonom iSpanskTysk

Tromso

Trom so

IMA-LU1-7A Lwrerutdannin 1-7 — inte rert master Alta

IMA-LU 1-7S Lwrerutdannin 1-7, samlin sbasert — inte rert masterIMA-LU5-10 Leererutdannin 5-10 — inte rert master Tromso

IMA-LU8-13 Lektorutdanning trinn 8-13 — integrert master Kjemi TromsoBiologiFysikk

- MatematikkEngelskHistorie

- NordiskRel igionsvitenskapRussiskSamisk som morsmalSosiologi

Master ro ram 2-ari o erfarin sbasertS ansk

M-ARK Arkeolo i — master Tromso

M-DOKVIT Dokumentasjonsvitenskap — master - Dokumentforvaltning Trom so- Dokumentteori

M-ELIN En lish Lin uistics — master TromsoM-FAGDID Fa didaktikk for lwrere - master TromsoM-FIL Filosofi — master TromsoM-GENI Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Tromso

Areas (GENI) - masterM-HIS Historie — master TromsoJM-HRP Human Ri hts Policy and Practice - master TromsoM-1NDIG Indi enous Studies — master TromsoM-KUNST Kunstvitenska — master Tromso

FS-kode Studieprogramnavn Studieretninger

M-LITT Litteratur — master - Engelsk Tromso_ Finsk_ Nordisk- Russisk- Samisk- S ansk

Side 11 av 12

Oppdatert: 25.3.2015

Studiested

FS-kode Studieprogramnavn

ST-KJONN Iconnsstudier — ArsstudiumST-KUNST Kunstvitenska - arsstudiumST-KVENSK Kvensk - ArsstudiumMAI-I60 Mat o helse — ksstudiumST-NORD Nordisk — ksstudiumST-SAMIF Nordsamisk som fremmeds rak — ArsstudiumST-REL Reli ionsvitenska — ArsstudiumST-RUSSISK Russisk — ArsstudiumSAMF60 Samfunnsfa — arsstudiumST-SPANSK S ansk — ksstudiumST-SPRVIT S rakvitenska - arsstudiumST-TYSK Tysk — arsstudiumPPY Praktisk edago isk utdannin yrkesfa , deltidPPA Praktisk edagogisk utdannin allmennfa , deltidST-PPUA Praktisk- edago isk utdannina for trinn 8-13ST-PPUAD Praktisk- edago isk utdannina for trinn 8-13, deltidST-PPY Praktisk- eda o isk utdanning for yrkesfa lwrere, deltidNOUTL Norsk for utenlandske studenter, trinn I - III - Arsstudium

Studieretninger

Side 12 av 12

Oppdatert: 25.3.2015

Studiested

TromsoTromsoTromsoAltaTromsoTromsoTromsoTromsoAltaTromsoTromsoTromsoAltaTromsoTromsoTromsoTromsoAlta