Dato - UiT – Norges arktiske universitet20152309151944/Offentlig innk… · S 41/15 Regnskapsrapportering 2.tertial 2015 -UIT Norges arktiske universitet 2014/5719 S 42/15 Forslag

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no

Dato:

MØTEINNKALLING

Utvalg: Universitetsstyret

Møtested: Styrerommet, Administrasjonsbygget Campus Breivika

Møtedato: 30.09.2015

Tidspunkt: 12:45 (Styreseminar kl 09.00 på TEO HUS 5, se neste side)

Eventuelt forfall til møtet må meldes snarest til Inger-Torill Bakke på tlf. 77644986 eller mail

[email protected] Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Sakene legges ut på styrets hjemmeside:

https://uit.no/nyheter/referater?uit_referat_kat=6

Før styremøtet arrangeres det styreseminar med universitetsstyret og medlemmer av utvidet

ledermøte med tema «Drivkraft i nord. Strategi og ledelse», se neste side.

Med hilsen

Anne Husebekk Lasse Lønnumrektor universitetsdirektør

Side�1

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2

Styreseminar (rom TEO HUS 5.502) : Samtale mellom universitetsstyret og medlemmer av utvidet ledermøte

Tidspunkt: 30.9.2015 kl 09.00-11.30

Tema: «Drivkraft i nord. Strategi og ledelse»

Oppsett: 5 ved hvert bord: blanding av styremedlemmer og medlemmer av utvidet

ledermøte og UiT ledelsen (navneliste på hvert bord)

0900 - 0910: Innledning ved rektor Anne Husebekk

0910 – 0950: Tema 1: Verdensledende miljø

Innledning ved BFE fak (10 min)

Hvordan kan styret og enhetene bidra til å oppfylle målet om flere verdensledende

miljø?

20 min diskusjon rundt bordene og 10 min i plenum

0950 - 1030: Tema 2: Tematiske satsninger

Innledning ved NT fak (10 min)

Hvordan lykkes vi med de tematiske satsningene?


1030 – 1040: Pause

1040 – 1120: Tema 3: Fordeling av budsjett

Innledning ved Helsefak (10 min)

Hvordan kan budsjettet fordeles slik at overordnet strategi kan gjennomføres?


1120 - 1130: Oppsummering ved rektor Anne Husebekk

Side�2


Saksliste

Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref.

S 38/15 Referatsaker til universitetsstyrets møte 30.9.2015 2015/338

S 39/15 Revisjon av statutter for universitetsstyrets priser 2011/3917

S 40/15 Plan for likestilling 2015/4311

S 41/15 Regnskapsrapportering 2.tertial 2015 - UIT Norges

arktiske universitet

2014/5719

S 42/15 Forslag til møtedatoer for universitetsstyret 2016 2013/2023

S 43/15 Klagesak oppsigelse X 2009/4422

S 44/15 Stillings- og resultatkrav for universitetsdirektør X 2009/7549

Orienteringssaker

OS 16/15 Orientering om fusjonsprosessen 2015/1505

Side�3


Universitetsledelsen

Arkivref: 2015/338/IBA006

Dato: 16.09.2015

SAKSFRAMLEGG

Til: Møtedato: Sak:Universitetsstyret 30.09.2015 38/15

Referatsaker til universitetsstyrets møte 30.9.2015

Innstilling til vedtak:

Styret tar referatsakene til orientering.

1. Møteprotokoll fra universitetsstyrets møte 18.6.2015

2. Saker behandlet på fullmakt av rektor i perioden 9.6. -15.9.2015

3. Det helsefaglige fakultet helse, referat fra møte i fakultetsstyret 26.5.2015

4. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, referat fra møte i

fakultetsstyret 8.6.2015

5. Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, referat fra møte i fakultetsstyret 27.5.2015

6. Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, referat fra møte i fakultetsstyret 28.8.2015

7. Fakultetsstyret for naturvitenskap og teknologi, referat fra møte i fakultetsstyret 3.6.2015

8. Bibliotekstyret, referat fra møte 27.5.2015

9. Kunnskapsdepartementet, 18.8.2015

Etatsstyringsmøte 2015 – tilbakemelding til UiT Norges arktiske universitet

Inger-Torill Bakke

konsulent

Side�4

Side�5

Side�6

Side�7

Side�8

Side�9

Side�10

Side�11

Side�12

Side�13

Side�14

Side�15

Side�16

Side�17

Side�18

Side�19

Side�20

Side�21

Side�22

Side�23

Side�24

Side�25

Side�26

Side�27

Side�28

Side�29

Side�30

Side�31

Side�32

Side�33

Side�34

Side�35

Side�36

Side�37

Side�38

Side�39

Side�40

Side�41

Side�42

Side�43

Side�44

Side�45

Side�46

Side�47

Side�48

Side�49

Side�50

Side�51

Side�52

Side�53

Side�54

Side�55

Side�56

Side�57

Side�58



Arkivref: 2011/3917/MMA002

Dato: 15.09.2015

SAKSFRAMLEGG


Revisjon av statutter for universitetsstyrets priser


Utkast til statutter for universitetsstyrets priser godkjennes slik de foreligger i utkastet.

Begrunnelse

I 2009 (S 86-09) ble de tidligere forsknings, - formidlings- og utdanningsprisene fra Høgskolen i

Tromsø og UiT slått sammen og fikk felles statutter, utlysning, saksbehandling og

vurderingskomite. Senere har to nye priser kommet til: Likestillingsprisen (S 31-11) og

innovasjonsprisen (S 42-12). Sammenslåingen har forenklet og effektivisert den nokså

ressurskrevende prosessen med å saksbehandle og dele ut prisene. Kvaliteten på nominasjonene

har økt, og antall nominasjoner har steget. Hvert år kommer det inn ca. 40 nominasjoner. Les mer

på www.uit.no/priser.

Utformingen av statuttene bærer imidlertid fortsatt preg av det var et ønske om at hver pris

opprinnelige særpreg skulle videreføres. Kriteriene har heller ikke vært koblet opp mot UiTs

strategi. Priskomiteen har bedt om at statuttene blir gjennomgått med tanke på tydeliggjøring av

kriterier. Universitetsstyret har også gitt uttrykk for ønske om en tydeliggjøring av sin rolle med

hensyn til tildeling av priser. Det har videre kommet forslag fra rektoratet om gjeninnføring av

UiTs tidligere «Pris til yngre forsker», blant annet fordi en slik pris vil kunne ha betydning i

forbindelse med søknader om ekstern finansiering.

På denne bakgrunn ble det i 2014 satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra AFU, POA,

KSA og UTA. Denne arbeidsgruppen fikk i oppgave å utarbeide nytt forslag til statutter for UiTs

priser, der tildelingskriteriene kobles opp mot UiTs strategi og universitetsstyrets rolle

synligjøres. Statuttene skulle videre gis en enklere og tydeligere ordlyd og gis språklig og

stilmessig oppdatering etter fusjoner/ny grafisk profil. Arbeidsgruppens forslag ble lagt fram for

forskningsstrategisk utvalg (24.6.2015), utvidet ledermøte (8.9.2015) og Studentparlamentet

(sirkulasjon, 24.6.2015). Kommentarene fra behandlingene er innarbeidet i utkast til nye statutter

som nå legges fram for universitetsstyret.

Kommentarer til utkast til statutterI det bearbeidete forslaget som nå legges fram er statuttene strammet opp og språklig tydeliggjort,

med klare referanser til UiTs strategi. I tillegg har man hentet formuleringer fra blant annet

Side�59


Forskningsrådets priser i tilsvarende klasser 1 samt vurdert priser i tilsvarende klasser ved

høgskolene i Harstad og Narvik.2 Det er videre fremhevet tydelig at dette er universitetsstyrets

priser, og det foreslås blant annet at universitetsstyret skal få oversendt dokumentasjon slik at en

reell vurdering kan foretas. Komiteen gis i forslaget ikke lengre anledning til å nominere en egen

kandidat og formuleringen «prisene utdeles bare når det foreligger innstilling fra komiteen» er

foreslått fjernet.

Pris til yngre forsker, som ble delt ut i perioden 1995-2009 (vedlegg 2), foreslås gjeninnført, men

med betydelige endringer/oppdateringer. Prisene kan tildeles både forskere og kunstnere, da

kunstnerisk utviklingsarbeid nå inkluderes. Kriteriene er samordnet med blant annet ERCs

Starting Grant med tanke på blant annet alder/tid etter avlagt ph.d.-grad eller tilsvarende. Det

understrekes at prisvinneren skal ha et tilsettingsforhold ved UiT. For å unngå at nominasjoner fra

matematisk-naturvitenskapelige, teknologiske og medisinske fag skal dominere for mye, bør man

beholde en årlig alternering mellom to ulike klasser som beskrevet i utkastet.

Lasse Lønnum

universitetsdirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Saksbehandler: Marit Martinsen Dahle

Vedlegg:

1) Felles statutter for de sentrale prisene ved UiT (revidert 2012)

2) Statutter for Pris til yngre forsker (revidert 2003)

3) Regler for Høgskolen i Narviks priser

4) Regler for Høgskolen i Harstads priser

5) Utkast til nye prisstatutter ved UiT Norges arktiske universitet

1 Hvert år blir UiTs vinnere nominert til Forskningsrådets priser i tilsvarende klasser. 2 Prisene ved tidligere Høgskolen i Finnmark ble også gjennomgått/vurdert ifm. fusjonen i 2012, uten at man så noen grunn til å ta gjøre endringer. Se vedlegg 3 og 4.

Side�60

Side�61

Side�62

Side�63

Side�64

Side�65

Side�66


Utkast nye statutter (sept 2015)

PRISSTATUTTERVED UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET

Vedtatt av Universitetsstyret 19.11.2009, sist revidert xx

1. Generelt om prisene

Styret ved UiT Norges arktiske universitet deler årlig ut følgende priser: o Formidlingsprisen o Forsknings- og utviklingsprisen o Utdanningsprisen o Likestillingsprisen o Innovasjonspriseno Pris til yngre forsker

Prisene er en belønning som skal stimulere til økt innsats og være til inspirasjon for prisvinnerne og deres fagmiljø og understøtte gjeldende strategi og strategiske satsningsområder.

Hver pris er på kr 50 000 samt et diplom med prisens navn, årstall og prisvinners navn. Prisene skal i sin helhet brukes til tiltak i tråd med de enkelte prisers formål. Prisene skal ikke

resultere i noen form for reduksjon i tildeling av driftsmidler, utstyrsbevilgninger eller andre goder som ordinært tilkommer prisvinnerne.

I statuttenes punkt 7 beskrives spesielle kriterier for de enkelte prisene nærmere. Ytterligere informasjon om UiTs sentrale priser, gjeldende strategier mv. finnes på www.uit.no/priser

2. Om nominasjonen

2.1 Krav til nominasjonen

Følgende må minimum framgå av nominasjonen: Hvem som nomineres Skriftlig begrunnelse for nominasjonen, herunder tilknytting til UiTs strategier/strategiske

satsingsområder Hvem som er forslagsstiller

Nominasjoner skal sendes inn på eget forslagsskjema innen en annonsert frist, se www.uit.no/priser

2.2 Dokumentasjon

Nominasjonene skal være godt begrunnet og dokumentert, og skal være på mellom én og ti sider.

Dokumentasjonen skal være skrevet ut eller vedlagt som fil i epost/ePhorte og ikke legges ved kun som lenke til internettside.

Dersom dokumentasjonen i form av lyd/bilde-opptak legges ved, bør det foreligge en kort beskrivelse av innholdet.

Dokumentasjon som kommer inn etter fristen tas ikke med i vurderingen.

Side�67


3. Hvem kan nominere

Følgende kan nominere kandidater til UiTs priser:

Ansatte Registrerte studenter Enheter Råd og utvalg Forskningsgrupper og fagmiljøer Tilknyttede organisasjoner (studentforeninger, lokallag av fagforeninger og lignende).

For utdanningsprisen må det være studenter blant forslagsstillerne.

En kandidat kan nomineres til flere priser samtidig.

4. Hvem kan motta UiTs priser

Følgende kan motta UiTs priser:

Ansatte Registrerte studenter Enheter Råd og utvalg Forskningsgrupper og fagmiljøer Tilknyttede organisasjoner (studentforeninger, lokallag av fagforeninger og lignende). I tillegg kan prisene tildeles personer eller miljøer som har særlig tilknytning til universitetet

og som har gjort en fremragende innsats på ett av områdene som prisene dekker tildeles UiTs priser.

For Pris til yngre forsker gjelder en del begrensinger, se punkt 7.5.

Prisene kan deles mellom flere kandidater.

En tidligere prisvinner kan ikke tildeles en pris på nytt før det er gått minimum fem år etter at vedkommende mottok siste pris i samme kategori.

5. Innstillingskomité

5.1 Komiteens sammensetning Rektor oppnevner en egen komité til å vurdere nominasjonene og avgi innstilling til

universitetsstyret om prisvinnere for de fem prisene. Komiteen består av følgende medlemmer:

o Ett medlem fra rektoratet (leder)o To andre ansatte ved UiT (som regel dekan/prodekan)o Ett eksternt medlem o To studenter

Det skal også oppnevnes et tilstrekkelig antall vararepresentanter.

Komiteen oppnevnes for en treårsperiode.1

Studentene oppnevnes med funksjonstid på ett år etter forslag fra Studentparlamentet. 5.2. Innstillingskomiteens arbeid

1 Ny komite skal oppnevnes for 2016-2019.

Side�68


Det skal avholdes minst ett møte i komiteen Det skal føres referat fra komiteens møter. Universitetsdirektøren fungerer som sekretariat for

komiteen. Alle komitémedlemmene har lik stemmerett. Unntakene er Utdanningsprisen, der studentene

har dobbeltstemme, og i tilfelle stemmelikhet, der leder har dobbeltstemme. Komiteen skal avgi begrunnet innstilling til universitetsstyret. Nominasjonsskjema samt

kortfattet dokumentasjon av alle nominasjonene skal legges ved. Utfyllende informasjon er tilgjengelig ved henvendelse til komiteens sekretariat.

6. Saksgang

Prisene lyses ut i november året før tildeling. Nominasjon av kandidater til prisene sendes til universitetsdirektøren innen en annonsert frist. Forslag som er kommet inn innen fristen og som oppfyller krav til nominasjoner (se punkt 2)

legges fram for en egen komite (se punkt 5) for behandling. Nominasjonene gjøres allment kjent etter komiteens behandling. Komiteens innstilling legges deretter fram for universitetsstyret. Universitetsstyret fatter

formelt vedtak i saken. Navn på vinnerne bekjentgjøres først ved utdeling. Prisene deles normalt ut ved universitetets årsfest eller annet passende arrangement.

7. Kriterier for de ulike prisene

Generelt for alle prisene gjelder det at man må kunne påvise en kobling til UiTs strategier/strategiske satsingsområder. I tillegg gjelder følgende kriterier for de enkelte prisene:

7.1 Formidlingsprisen

Formidlingsprisen skal tildeles personer/enheter/miljøer som har utmerket seg ved fremragende allmennrettet formidling av særlig høy kvalitet og betydning. Prisvinnen skal gjennom sin innsats ha bidratt til å styrke universitetets posisjon og omdømme.

Alle former for populærvitenskapelig formidling kan tas i betraktning. Ved utvelgelsen av prisvinner skal det legges vekt på blant annet faglig formidlingskvalitet, allsidig bruk av kommunikasjonskanaler og uttrykksformer, kreativitet, engasjement og villighet til å være tilgjengelig for slike oppgaver, fagfeltets formidlingspotensiale overfor ulike målgrupper og respons fra publikum.

7.2 Forsknings- og utviklingsprisen

FoU-prisen skal hedre personer/enheter/miljøer som har utmerket seg ved fremragende forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid av særlig høy kvalitet og betydning.

Prisvinneren må være nasjonalt ledende på sitt fagfelt, og - såfremt fagfeltet eksisterer i andre land - også være vel anerkjent av ledende utenlandske fagmiljøer. Dersom to eller flere kandidater stiller likt etter en rent faglig vurdering, skal det legges avgjørende vekt på deres innsats for å bygge opp eller styrke sine respektive fagmiljøer.

Forslag som fremmes skal være begrunnet og dokumentert i form av kandidatens publikasjons-eller kunstneriske formidlingsvirksomhet, andre synlige uttrykk for kandidatens anseelse, status og gjennomslagskraft i nasjonale og utenlandske fagmiljøer og kandidatens betydning for eget fagmiljø når det gjelder miljøskapende og forskningsfremmende innsats.

Side�69


7.3 Innovasjonsprisen

Innovasjonsprisen skal tildeles personer/enheter/miljøer som har utmerket seg ved fremragende forskningsbasert innovasjonsarbeid.

Prisen har som formål å gi anerkjennelse til personer og miljøer som bidrar til videreutviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv. Prisen skal stimulere til forskningsbasert innovasjon og entreprenørskap. Prisen tildeles på bakgrunn av innovative ideer som har framkommet på basis av innovasjonsarbeid ved UiT, og som har kommet eller har stort potensiale til å komme til anvendelse i samfunnet i form av samfunnsnyttighet og/eller verdiskapning.

Vedlagt nominasjonen bør det foreligge informasjon om hvordan kandidatene har brukt forskning som en viktig del av sitt innovasjonsarbeid, hvilke resultater som er oppnådd, innovasjonsarbeidets verdiskapingspotensial og hvordan kandidaten ivaretar et samfunnsansvar knyttet til innovasjonsarbeidet.

7.4 Likestillingsprisen

Likestillingsprisen skal tildeles personer/enheter/miljøer som har utmerket seg ved fremragende arbeid for å fremme likestilling ved universitetet.

Likestillingsprisen skal ta utgangspunkt i likestillingsmålsettinger i UiTs strategi- og handlingsplaner. Nominasjonen bør inneholde eksempler på tiltak, virkemidler eller langsiktig innsats som har bidratt til å heve kvaliteten på likestillingsarbeidet og til å fremme en positiv utvikling for likestilling ved UiT.

Kreativitet, resultatorientering og originalitet i utformingen av tiltak, samt oppnådde resultater, vil bli tillagt vekt.

7.5 Pris til yngre forsker

Pris til yngre forsker skal tildeles en yngre forsker eller kunstner som har utmerket seg ved

fremragende forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid.

Kandidaten må kunne vise til en lovende karriere med viktige prestasjoner passende for fagfeltet og karrierestadiet. Kandidaten må for eksempel ha minst en viktig publikasjon uten ph.d.-veiledereren eller en kunstnerisk presentasjon, utgivelse eller lignende der kandidaten er hovedskaper.

For å komme i betraktning må det ikke ha gått lengre tid enn syv år fra avlagt ph.d.-grad eller

tilsvarende til nominasjonsfristen utløper.2 Kandidaten må ha et ansettelsesforhold ved UiT ved

nominasjonsfristen.

Prisen alternerer årlig mellom to klasser:

Klasse 1 deles ut i partallsår og inkluderer som humanistiske, samfunnsvitenskapelige, rettsvitenskapelige og kunstneriske3 fag.

Klasse 2 deles ut i oddetallsår og inkluderer matematisk-naturvitenskapelige, teknologiske og medisinske fag.

2 Lovmessige permisjoner kan trekkes fra.3 Kunstneriske fag inkluderer visuell kunst, forfatterskap, musikk, teater og lignende

Side�70


7.6 Utdanningsprisen

Utdanningsprisen skal tildeles ansatte/enheter/miljøer som har utmerket seg ved fremragende arbeid for å bedre undervisnings- og utdanningskvaliteten, og som understøtter universitetets strategiske satsingsområder for utdanningsvirksomheten.

Nominasjonen bør inneholde eksempler på tiltak, virkemidler og/eller læringsfremmende teknologi som bidrar til å heve kvaliteten og øke tilgjengeligheten hva gjelder undervisning og veiledning, faglig innhold og læringsmiljø, herunder også fleksible og nettstøttede undervisningsformer og digitale eksamensformer. Andre faktorer som vil kunne vektlegges er om arbeidet er nyskapende, gir positive resultater, fremmer studentrekruttering, er særlig tett koplet til forskningsvirksomheten, eller er utviklet i et samarbeid mellom flere aktører - herunder studenter, arbeids- og næringsliv, samt samarbeid med andre institusjoner om kvalitetssikrede utveklingstilbud.

Bred støtte hos fagmiljø og studenter vektlegges. Arbeidet og eventuelle resultater av dette skal dokumenteres i den grad det er mulig.

Side�71


Side�72



Arkivref: 2015/4311/MFA000

Dato: 14.09.2015

SAKSFRAMLEGG

Til: Møtedato: Sak:Universitetsstyret 30.09.2015

Plan for likestilling mellom kjønnene ved Universitetet i Tromsø – Norges

arktiske universitet 2015 - 2020


Universitetsstyret godkjenner framlagte plan for likestilling mellom kjønnene ved Universitetet i

Tromsø – Norges arktiske universitet 2015 - 2020

Bakgrunn og formål

Universitetsdirektøren legger med dette fram forslag til ny plan for likestilling mellom kjønnene for Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT). Forslaget tar utgangspunkt i Likestillingsloven (lov av 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene) og strategiplanen for UiT.

Karriereutvikling for kvinner ved UiTHovedsatsningsområdet ved UiT innen likestilling mellom kjønnene har de siste årene vært å oppnå kjønnsbalanse i vitenskapelige første- og toppstillinger, jf. universitets- og høyskolelovens § 6-2 der det heter at «Universiteter og høyskoler skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene for samtlige kategorier av stillinger ved institusjonen.» Ved UiT har det vært ubalanse mellom antall tilsatte menn og kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Som i resten av universitetssektoren i Norge og i Europa for øvrig har situasjonen vært som illustrert i det såkalte saksediagrammet. Ved starten av vitenskapelige karriereløp er en overvekt av kvinner, og jo lenger opp på karrierestigen man kommer, så øker andelen menn. Inntil 2013 var det også mindre enn 40 % kvinner i førstestillingene ved UiT. Pr. 1. oktober 2014 var det ved UiT 45,8 % kvinner i disse stillingene. Dette er et svært positivt resultat av en aktiv rekrutteringspolitikk, særlig sett på bakgrunn av at det i de senere årene har vært mange kvinner fra det interne rekrutteringsgrunnlaget som har fått opprykk til professor. Mange av disse kvinnene har deltatt i opprykksprosjektet og gjort karrieresprang raskere enn man ellers kunne forvente.Figur 1. Kjønnsfordeling ved UiT sett i et karriereperspektiv. Kilde DBH 2014

43

53,3 54,2

67,5

57

46,7 45,832,5

0

10

20

30

40

50

60

70

80

STIP POSTDOC FØRSTEAMANU PROF/DOSENT

Menn Kvinner

Side�73


Figur 2. Kjønnsfordeling i vitenskapelige stillingsgrupper ved UiT 2005 - 2014. Kilde DBH

Figur 3. Kvinneandel i professorstillinger ved fire norske universiteter2003 - 2013. Kilde NIFU

Som det framgår av figurene ovenfor, har UiT hatt en god framgang i arbeidet med å minske «saksegapet.» UiT skiller seg positivt ut på landsbasis når det gjelder andel kvinner i professorstillinger. Dette kan sees i sammenheng med den tilnærming UiT har hatt til likestillingsarbeidet. Som viktige elementer kan nevnes:

Engasjement hos universitetsledelsen Rektorat og administrativ ledelse har kunnskap om mekanismene i kjønnsdiskriminering og er engasjert i å oppnå resultater i likestillingsarbeidet ved UiT

ForankringilederlinjenLikestillingsarbeidet ved UiT skal være en naturlig del av det strategiske arbeidet, og gjenspeiles i planverk og forvaltning

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

PHD PO STDOC A S S . P RO F PROF

W05

M05

W09

M09

W14

M14

21,9%

23,1%

29,2%

30,5%

0,0%

5,0%

10,0%

15,0%

20,0%

25,0%

30,0%

35,0%

NTNU

UiB

UiO

UiT

Side�74


Kallelse avkvinnertilprofessorII-stillingerpåfagområder medsvakkvinneandelTiltaket skaffer rollemodeller for studentene, og kollegaer av samme kjønn til de kvinner ansatt i mannsdominerte miljøer. Tiltaket fører til at enhetene er på aktiv jakt etter kvinner de kan engasjere, og det viser seg også at det er mulig å finne kvalifiserte kvinner.

Karriereutvikling for kvinnerOpprykksprosjektet har vært det mest omfattende tiltaket på dette feltet. Metodene som har vært brukt i prosjektet har også vært anvendt som enkelttiltak utenfor prosjektet.

FokuspårekrutteringsprosesserDet har vært satset på å rekruttere søkere fra begge kjønn til utlyste stillinger ved å opprette letekomiteer og ved å ha som mål at det skal være kjønnsbalanse i søkermassen

En stor del av forskningsvirksomheten er organisert i prosjekter. Kvinneandelen i prosjektledelse er lavere enn andelen av kvinner i faste vitenskapelige stillinger skulle tilsi. Forskningsrådet har i rapporten Kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskningsrådets og Divisjon for vitenskapsportefølje vist at av de sektorer som gir forskningsmidler til, har Universitets- og høyskolesektoren høyest kvinneandel og rask økning. Fra 2004 til 2013 har kvinneandelen økt fra rett over 20 % til rett under 40 %. Den samme økningen gjelder ikke kvinneandelen i finansiell støtte fra Forskningsrådet. I rapporten framgår det at «For UoH-sektoren er kvinneandelen i Forskningsrådets prosjekter 39,2 %, lavere enn hele sektoren 45,7 %. Det er også lavere enn kvinneandelen blant de fast ansatte i sektoren på 42,8 %, men vesentlig høyere enn kvinneandelen blant professorene på 24,4 %.» Som det framgår av figur 3 og 4 øker andelen av kvinner som prosjektledere, det framgår også at kvinner som prosjektledere finnes i mindre grad enn kjønnsfordelingen i stillingene skulle tilsi prosjektene der de store pengene er.

Figur 3. Kilde Forskningsrådet

Figur 4.. Kilde Forskningsrådet

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016

Personligstipend:Kvinneri%avnyeprosjektledere

2004-13ogderesandelavbudsjett

Prosjektledere

5-årstrend

Budsjett

5-årstrend

Side�75


I arbeidet med likestilling er det viktig å velge tiltak som det er mulig å måle effekten av. En slik tilnærming kan også gi økt kunnskapstilfang. UiT deltar i nasjonale nettverk for likestilling i UH-sektoren, og høster erfaringer også fra andre institusjoner. UiT har vært representert i ledelsen for genSET, og deltar i arbeidet med Charter & Code. Det er bred enighet om at likestillingsarbeidet handler om systemendringer som fremmer like muligheter for begge kjønn til å bidra i forskning og utdanning. Karrierepolitikk er et strategisk viktig område i akademia, og ved UiT arbeides det med dette sett fra ulike ståsteder; å hevde seg i den internasjonale konkurransen, rekruttere de beste talentene, rekruttere og beholde toppforskere, bruk av innstegsstillinger. I utforming av planer for karriereutvikling for UiT er kunnskaper om kjønnsspesifikke mekanismer i akademia av avgjørende betydning for å kunne lykkes på disse feltene. Ferdigheter i å benytte virkemidler og metoder som motvirker kvinnediskriminering og som synliggjør og verdsetter talent og kompetanse hos begge kjønn vil styrke UiTs omdømme og gi økt tilfang av rekrutteringsmuligheter.

Figur 5. kjønnsfordeling lederstillinger 2014

Karriereutvikling for kvinner i tekniske/administrative stillingerI administrative stillinger ved UiT er det overvekt av kvinner. I de høyeste administrative lederstillinger er det imidlertid overvekt av menn, og de er også bedre avlønnet. Menn har høyere andel lederstillinger enn andel i selve stillingsgruppen. Det er viktig å arbeide for at denne

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016

Institusjonsstøtte:Kvinneri%avnyeprosjektledere2004-13ogderesandelavbudsjett

Prosjektledere

5-årstrend

Budsjett

5-årstrend

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

DEKANER INST . LEDERE D IREKTØRER AVD . LEDER SEKS JONS J EF

42,9

62,4 59,3

20

48,4

57,1

37,6 40,7

80

51,6

Kvinner%

Menn%

Side�76


gruppen ikke framstår som underordnede kvinner ledet av menn. Et karrierefremmende tiltak vil være å tilby kvinner som aspirerer til en lederposisjon kompetansetiltak innen ledelse.

Kjønnsbalanse i tekniske og administrative stillinger For stillingskategoriene teknisk og administrativt ansatte er det overvekt av kvinner ved de fleste fakultetene/avdelingene. Unntak er Administrasjonen som har en svak overvekt av menn. UiT under ett har tilnærmet kjønnsbalanse i disse stillingskategoriene. Det helsevitenskapelige fakultet og UB har over 60 % kvinner i disse stillingene, mens Det juridiske fakultet har over 80 % kvinner i tekniske/administrative stillinger. I vitenskapelige stillinger er det kjønnsbalanse i stillingskategoriene sett unner ett, unntatt her er Fakultet for naturvitenskap og teknologi med 26,9 % kvinner i disse stillingskategoriene.

Lønnsstatistikk For de store stillingsgruppene av vitenskapelig ansatte er det tilnærmet like gjennomsnittslønn. Det er noen variasjoner når det gjelder høyeste og laveste lønnstrinn innenfor gruppene, men det varierer hvilket kjønn som er høyest eller lavest avlønnet. I dekan- og instituttlederstillingene har menn høyere gjennomsnittslønn. Høyeste lønnstrinn i instituttledergruppen er betydelig høyere for menn. I de administrative lederstillingene avdelingsdirektør og seksjonssjef har menn gjennomsnittlig høyere lønn enn kvinner. Innenfor stillingskategoriene tekniske og administrativt ansatte for øvrig er det også lønnsforskjeller mellom kjønnene. I store stillingsgrupper som seniorrådgiver, rådgiver og overingeniør er gjennomsnittslønnen for menn noe høyere enn for kvinner. Felles for disse gruppene er at høyeste lønnstrinn innen gruppen er betydelig høyere for menn enn for kvinner.

Tabell 1. Kjønnsfordeling i % andel i ulike stillingsgrupper UiT 2010 – 2014

Stillingsgruppe 2010 2011 2012 2013 2014

M K M K M K M K M K

Adm. stillinger 31,6 68,4 31,4 68,6 31,8 68,2 32,4 67,

6

31,5 68,5

Andre stillinger 64,1 35,9 63,8 36,2 63,8 36,2 78,3 21,

7

84,3 15,7

Driftsstillinger 41,3 58,7 40,9 59,1 43,3 56,7 44 56 40,9 59,1

Støttestillinger

UFF stillinger

55,5 44,5 56,7 43,3 56,4 43,6 56,6 43,

4

58,2 41,8

UFF stillinger 53,6 46,4 53,4 46,6 53 47 53,1 46,

9

51,1 48,9

Sum 47,9 52,1 47,6 52,4 47,4 52,6 47,8 52,

2

46,5 53,5

Tabell 2. Kjønnsfordeling i % andel i to stillingskategorier ved UiT 2010 – 20142014 M KLederstillinger 55,6% 44,4 %Undervisnings- og forskerstillinger 52,8% 47,2%

Universitetsdirektørens vurderinger:

Likestillingsutvalg ved UiT ble gjeninnført i 2010. Utvalget representerer et bredt perspektiv på

arbeidet, og gir verdifulle innspill til universitetsledelsen. Universitetsdirektøren går inn for å

opprettholde ordningen.

Lederopplæring med hensyn til likestillingsaspekter er av stor betydning for å treffe riktige tiltak

likestillingsarbeidet. Kunnskap om hvordan forutinntatte holdninger om kjønn påvirker både

Side�77


kvinner og menn må formidles til ansatte i lederposisjoner - som leder er det viktig at en kjenner

til disse mekanismene og kan gjøre bruk av kunnskapen. Det er også viktig at

forskningsgruppeledere har nok kunnskap til å implementere kjønnsaspekter i utforming av

forskning og undervisning. Universitetsdirektøren går derfor inn for at likestilling og

kjønnskompetanse blir en obligatorisk del av lederutviklingsprogrammene ved UiT.

Rekruttering er en arena av stor strategisk betydning. Det er her grunnlaget legges for å skaffe

nødvendig og relevant kompetanse, og for å sørge for at begge kjønn er representert i fagmiljøene.

UiT har med enkle verktøy oppnådd å rekruttere kvinner i større omfang enn det interne

rekrutteringsgrunnlaget tilsier. Dette arbeidet må fortsette, og systematisk etterlevelse av interne

rutiner for gjennomføring av utlysnings- og ansettelsesprosesser må sikres.

Karriereutvikling er et strategisk satsningsområde med stort fokus. Medarbeidersamtalen er her et nyttig verktøy, men for å kunne anvende den på en effektiv måte må ledere kjenne til mekanismene i ubevisst partiskhet (Unconscious Bias) som gjør at kvinner blir rangert lavere enn menn i de fleste sammenhenger når det gjelder ledelse og vitenskapelig virksomhet. Arbeidet med å øke kvinneandelen i vitenskapelige toppstillinger er viktig, likedan å øke kvinneandelen i enkelte ledergrupper. Det området som synes å by på de aller største utfordringene er å øke andelen kvinner i ledelse av store prosjekter. Organisering og styring av forskning og forskningssamarbeid i store prosjekter er i dag forbeholdt menn, kvinner innehar i liten grad slike posisjoner. Sett på bakgrunn av at opprykksprosjektet 2010 – 2013 var en effektiv måte å fremme rask karriereutvikling til toppstillinger, finner universitetsdirektøren at det vil være gunstig å etablere et nytt prosjekt bygget over samme lest. Et annet naturlig satsningsområde er å øke kvinneandelen i prosjektlederfunksjoner, særlig organisering og styring av forskning og forskningssamarbeid i store prosjekter. Opplæring i prosjektledelse angår kvinner på alle trinn i den vitenskapelige karrierestigen. Økt kvinneandel organisering og styring av forskning og forskningssamarbeid i store prosjekter krever opplæring og støtte over tid, og må inngå som ledd i karriereplanlegging.

Likestillingsplaner ved fakultetene/TMU/UB er et tiltak som sikrer at de strategiske målene som

gjelder for likestilling mellom kjønnene kan oppnås. Det lokale planarbeidet bidrar også til at

enhetene oppdager og utvikler nye virkemidler som kan vise seg formålstjenlige. Det finnes flere

eksempler på det ved UiT, her kan nevnes prøveevalueringer for opprykk som først ble brukt ved

HSL-fakultetet. Dette viste seg å være et godt verktøy på veien fram mot toppstilling.

Universitetsdirektøren forutsetter av enhetene setter av egne midler for å fremme likestilling,

samtidig vil det også bli lyst ut sentrale midler til dette formål.

Miljøstimulering er tiltak som er innrettet på å oppveie den ulempe som følger av at studenter og

ansatte kan oppleve en ensidig representasjon av kjønn på enkelte enheter. Enheter med svak

kjønnsbalanse må ta ansvar for å vise at det finnes dyktige fagpersoner også blant det

underrepresenterte kjønn, og at dette kommer til syne i undervisning og på faglige tilstelninger.

Tilsetting av kvinner i professor II-stillinger har vist seg å ha positiv effekt, både når det gjelder å

kunne presentere kvinner som undervisere og som kollegaer til de få kvinnene som finnes på

enheten. Det er også positive erfaringer fra ordningen med kallelse til professor II for å

implementere kjønnsaspekter i forskning og utdanning. Disse stillingene er ikke forbeholdt kun

kvinner. Universitetsdirektøren går inn for at begge ordningene opprettholdes.

Seksuell trakassering er et av områdene som omfattes av diskrimineringslovgivningen. Som en

institusjon med stort samfunnsansvar vil UiT demonstrere en nulltoleranse for slik diskriminering,

og i en brosjyre etter mønster fra NTNU vil UiT fokusere på dette. En episode tidligere i år med

Side�78


grovt krenkende innhold i undervisningsmateriell lagt ut på Fronter viser at bevissthet og

kunnskap på dette feltet er viktig, og universitetsdirektøren går inn for de skisserte tiltak.

Statistikk og analyser gir retning for likestillingsarbeidet, og tilfanget DBH er en viktig kilde til

tallmateriale når det gjelder bl.a. utviklingen av kjønnssammensetning i ulike stillingskategorier. I

andre systemer som brukes ved UiT kan det være vanskelig å generere rapporter på ønskede data,

og arbeidet med å framskaffe indikatorer kan være tidkrevende. Imidlertid er systemene under

utvikling, dette gjør det mulig å analysere utviklingen for likestilling ved UiT.

Universitetsdirektøren støtter denne utviklingen.

Lasse Lønnum



Lasse Lønnum



Saksbehandler: Marit Fagerheim

Vedlegg:

1 Plan for likestilling

Side�79

1

Plan for likestilling mellom kjønnene ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet 2015 – 2020

Mål og ambisjoner UiT skal ha et likestilt og inkluderende arbeidsmiljø der den enkelte medarbeider gis

god faglig og kollegial oppfølging og støtte UiT skal ha gode ordninger for kompetanse- og karriereutvikling der undervisnings-

og forskningsoppgaver sidestilles UiT skal ha en kultur for fremragende ledelse og medarbeiderskap, og fremme

samarbeid på tvers i organisasjonen (Drivkraft i nord: Strategi for UiT mot 2020)

Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet (UiT) skal søke å utvide og utvikle kunnskap om metoder og tiltak som fremmer likestilling ved institusjonen, og ta disse i bruk.Likestillingsarbeidet skal være en integrert del av institusjonens strategiske arbeid. UiT ønsker kjønnsbalanse på alle nivå blant ansatte og studenter. Universitetet ser det som spesielt viktig at eventuell skjevfordeling mellom kjønnene ikke forsterkes i løpet av studie- og karriereløp.

Tiltak Ansvar1. Likestillingsutvalg

UiT skal søke å ha god kompetanse i arbeidet for å fremme likestilling mellom kjønnene

1. UiTskalvidereføreordningenmedlikestillingsutvalg.Utvalgetskalhaeksternrepresentasjon.

Universitetsstyret

2. LederopplæringLikestilling mellom kjønnene skal være en integrert del av institusjonens lederutvikling

1. UiT skal tilby linjeledere og forskningsgruppeledere opplæring i å bruke metoder som ivaretarlikestillingsaspekter i enhetens forsknings- og utdanningsarbeid.

POA

2. UiTsopplærings- ogutviklingsprogramforledereskalinneholdetemaomlikestilling.

POA/universitetsledelsen

3. RekrutteringUiT skal ha et likestilt og inkluderende arbeids- og studiemiljø der den enkelte medarbeider og student gis god faglig og kollegial oppfølging og støtte. En vellykket utlysningsprosess med hensyn til likestilling innebærer minimum 40 % kvinnelige søkere.

1. Universitetet skal gjennom sin rekrutteringsstrategi bidra til bedre kjønnsbalanse på de enkelte studier.

Ledere på alle nivå

2. Stillingsutlysninger skal utformes bredt og på en måte som gjør det attraktivt for kvinner å søke.

POA/fakultetene/TMU/UB

Side�80

2

3. Førutlysningavfastevitenskapeligestillingerskaldetopprettesletekomitéforåfinneframtilkvinnersomkanoppfordrestilåsøkestillingen.Letekomiteensarbeidskaldokumenteresitilsettingssaken.


4. Fakultetene skal utarbeide årlige rapporter om tilsettinger i vitenskapelige stillinger fordelt på kjønn (søkere, innstilte, tilsatte).


5. Ved fakulteter/enheter med særlig lav kvinneandel kan det benyttes startpakker som kan bestå av stipendiater, postdoktorer og/eller ekstra driftsmidler ved rekruttering av kvinner.

POA/fakultetene/TMU/UB /sentrale likestillingsmidler

6. Fakultetene har et spesielt ansvar for å prioritere nyansatte kvinner ved fordeling av stipendiatstillinger i fag med særlig lav kvinneandel.


7. Påinstitusjonsnivåbørhvertkjønntildelesminst40%avinnstegstillingene.


4. KarriereutviklingUiT skal gjøre bruk av virkemidler som øker kvinneandelen i vitenskapeligetoppstillinger og i lederstillinger

1. Universitetet skal finne fram til kvinner som er motivert og har potensial til å oppnå personlig opprykk til professor/dosent innen utgangen av 2018 (nytt opprykksprosjekt).

a. Universitetet vil finansiere ekstern prøvegjennomgang av vitenskapelige arbeider for deltakerne i opprykksprosjekt.

b. Instituttlederne skal gjennomføre individuelle karriereutviklingssamtaler med deltakerne i prosjektet, og legge til rette for at det kan oppnås opprykk innen utgangen av 2018.

c. Universitetet vil tilby deltakerne personlig mentor.

d. Prosessen skal lede til utforming av søknad om personlig opprykk for den enkelte deltaker.

e. Instituttene skal få lederstøtte underveis i prosjektet med hensyn til personalbehandling og bruk av virkemidler.


Side�81

3

2. UiT skal tilby alle nyansatte i fast vitenskapelig stilling en faglig mentor.med ansvar for undervisnings- og forskningsmessig karriereutvikling.

Fakultetene/TMU/UB

3. UiT skal tilby et mentorprogram for kvinnelige PhD stipendiater og for kvinnelige postdoktorer.

Kvinnforsk

4. Kvinner i administrative og tekniske stillinger skal tilbys karrierefremmende tiltak i tråd med mål som settes i tiltaksplan etter medarbeidersamtale.


5. UiT skal tilby kompetansetiltak for kvalifisering til lederstilling til kvinner i administrative og tekniske stillinger.


5. Fakultetsvise likestillingsplanerLikestillingsarbeid skal være en prioritert oppgave på alle nivå ved UiT

1. Fakultetene skal med utgangspunkt i UiTs plan for likestilling utarbeide plan for likestilling som en integrert del av fakultetenes årsplaner.


2. Fakulteteneskalutarbeideegnemåltallsomertilpassetdesærligeutfordringersomfinnespåenkelteenheternårdetgjelderkjønnsbalanse.


3. Universitet skal sette av sentrale likestillingsmidler som fordeles mellom sentrale og lokale tiltak

Universitetsstyret

4. Likestillingsarbeidetvedfakulteter/enheterskal inngåsomtemaistyringsdialogmeduniversitetsledelsen


6. MiljøstimuleringUiT skal tilstrebe å skaffe gode rollemodeller av begge kjønn for ansatte og studenter

1. Ordningen med kallelse av kvinner til 1) professor II-stillinger på enheter med svak kvinneandel, og til 2) professor II-stillinger for å implementere kjønns- og likestillingsaspekter i forskning og undervisning videreføres

AFU/universitetsledelsen

2. I møter og konferanser støttet eller arrangert av UiT skal program og programarbeidet reflektere universitets ambisjoner på likestillingsområdet med hensyn til kjønnsbalanse


3. På enheter med særlig stor ubalanse i det faste undervisningspersonalet skal det tilbys seminar/forelesninger av interne eller eksterne rollemodeller for det underrepresenterte kjønn.


Side�82

4

7. Seksuell trakasseringUiT skal praktisere null-toleranse for seksuell trakassering

1. Brosjyreomseksuelltrakasseringskaldistribuerestilstudenterogansatte.Informasjonomvarslingsrutinerskalinngåibrosjyren.

POA

2. UiT skallageetmikrokursknyttettiltemaetseksuelltrakassering

POA

8. Statistikk og analyserUiT skal ha oversikt over indikatorer som beskriver tilstanden for likestilling ved institusjonen

1. UiT skal sette opp måltall for utviklingen av likestillingstilstanden.Tallmaterialet skal gjennomgås årlig med sikte på å avdekke og motvirke eventuellkjønnsdiskriminering.

POA

Side�83



Arkivref: 2014/5719/EMP026

Dato: 18.09.2015

SAKSFRAMLEGG


Regnskapsrapportering 2.tertial 2015 - UIT Norges arktiske universitet


Universitetsstyret godkjenner avlagt regnskap pr 2.tertial 2015 for UIT Norges arktiske

universitet.

Bakgrunn og formål:

I tråd med Kunnskapsdepartementets krav til regnskapsavleggelse for institusjoner i

universitets- og høgskolesektoren, jf brev fra departementet av 18.12.2014 og 26.08.2015, skal

tertial- og årsregnskap være behandlet av styret før det sendes til departementet. Frist for

innsending av regnskap for 2.tertial 2015 til Kunnskapsdepartementet er 1.oktober 2015.

Regnskap for 2.tertial er tilsvarende regnskap for 1.tertial, en redusert rapportering sammenlignet

med regnskapsavleggelsen til årsregnskapet, blant annet med rapportering av færre noter.

Tertialregnskapet er lagt frem på grunnlag av faglige krav gitt i ovennevnte brev, tildelingsbrev

fra Kunnskapsdepartementet (KD) av 19.12.2014 og regnskapsmal gitt av departementet og lagt

ut på DBHs nettsider i august 2015.

For nærmere kommentarer til regnskapet, vises det til “ledelseskommentarene” som er en del

av regnskapet og følger vedlagt. Øvrige detaljer for intern rapportering for UIT følger i egen

rapport til styret i oktobermøtet.

Godkjent regnskap skal underskrives av styret.

Vedlagt styresaken følger resultatregnskap, balanseoppstilling, kontantstrømoppstilling,

noter, saldobalanse, periodisert resultatbudsjett og ledelseskommentarer.

Lasse Lønnum


Eli M. Pedersen

økonomidirektør


Saksbehandler: Eli Margrete Pedersen

Vedlegg: Ledelseskommentarene og regnskapet

Side�84



Avdeling for økonomi

Arkivref: 2014/5719

Dato: 21.9.2015

Regnskappr2.tertial2015,UniversitetetiTromsø- Ledelseskommentarer

Virksomhetens formål:

Virksomheten ved UIT Norges arktiske universitet skal være forankret i både grunnforskning,

praksisnær profesjonsforskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, forskningsformidling,

disiplinært forankret utdanning og profesjonsutdanning. Med dette mangfoldet som

utgangspunkt ønsker universitetet å skape nye og spennende løsninger innenfor forskning,

utdanning og formidling. Universitetet har også et særskilt ansvar for å bygge opp, drive og

vedlikeholde Tromsø museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum.

UIT skal være en pådriver og ressurs for den videre utviklingen i Nord-Norge og har tatt mål

av seg til å bli en tydelig regional aktør og samarbeidspartner for offentlig virksomhet og

privat næringsliv.

Bekreftelse på regnskapsavleggelse:

Universitetets regnskap pr 31.08.2015 er avlagt i samsvar med reglene i statlige

regnskapsstandarder med tilpasninger gjeldende for nettobudsjetterte virksomheter.

Riksrevisjonen er universitetets revisor og foretar revisjonen av institusjonens årsregnskap.

Vesentlige endringer i resultat- og balanseposter sammenlignet med tidligere regnskap:

Utvikling i avsetninger, jf. note 15 i regnskapet:

Avsatt andel av tilskudd fra statlig og bidragsfinansiert virksomhet viser pr. 31.08.2015 totalt

263 mill. kr. Det er en reduksjon på 72 mill. kr sammenlignet med årsskiftet, jf. tall i note 15.

Av disse er avsetninger i bevilgning fra Kunnskapsdepartementet på totalt 254 mill kr.

Avsetninger til utsatt virksomhet utgjør ca. 170 mill. kr, og er en reduksjon på 12 mill. kr

sammenlignet med årsskiftet. Av de 170 mill kr til utsatt virksomhet, er ubrukte og avsatte

midler til stipendiat- og postdoc.stillinger på 120 mill kr. Resterende andel av avsetningene er

bundet til strategiske formål og investeringer. Avsetninger til større investeringer er redusert

med 75 mill. kr sammenlignet med årsskiftet, og har sammenheng med UiTs pågående

prosesser med nybygg, renoveringer og andre større investeringer. Avsetninger til større

investeringer er pr 31.08 på 33 mill kr.

Midler fra Norges Forskningsråd (NFR) viser pr. 31.08.2015 en positiv avsetning på 15 mill.

kr, og er en økning på 19,5 mill. kr sammenlignet med årsskiftet, da dette viste en negativ

avsetning på 4,5 mill kr, jf. tall fra note 15. Det bemerkes at avsetningene som relateres til

NFR-prosjekter også inkluderer midler til enkeltprosjekter fra andre kilder enn NFR på grunn

av regnskapstekniske forhold.

Side�85


Avsetninger fra andre statlige etater, regionale forskningsfond og andre bidragsytere har økt

med 77 mill kr fra årsskiftet, og utgjør pr. 31.08. 200 mill. kr.

Virksomhetskapital:

Universitetets samlede virksomhetskapital utgjør 61,9 mill. kr pr. 31.08.2015, inklusiv

innskutt kapital. Det er en økning på totalt 0,236 mill. kr sammenlignet med 1.tertial 2015.

Endringen skyldes forholdet mellom overskudd på oppdragsfinansiert aktivitet for perioden

som var på 0,664 mill kr, økning i innskutt virksomhetskapital og kjøp av aksjer med 0,945

mill kr. Overskudd av oppdragsfinansiert aktivitet tilsvarer 5% av de totale

oppdragsinntektene for samme periode. Bunden virksomhetskapital er på ca. 31,4 mill. kr, og

omfatter hovedsakelig aksjer i NORUT på ca. 20 mill. kr, Rya Gods og Skoger ca. 10 mill. kr.

Ut over dette utgjør resterende beløp mindre aksjeposter i andre selskaper.

Avvik resultatbudsjett og resultatregnskap:

På inntektssiden er det et samlet budsjettavvik på 8,8 mill. kroner. Regnskapet viser at salgs-

og leieinntektene for perioden er 13,5 mill. høyere enn budsjettert. Dette kan tyde på at

aktiviteten er høyere enn forventet, eller at aktiviteten er noe forskjøvet. I tillegg tilskrives

deler av avviket budsjett-tekniske årsaker. Resterende avvik på inntektssiden anses som

uvesentlige.

Kostnadssiden viser et samlet budsjettavvik på 109 mill. kroner, og utgjør ca. 5%. I hovedsak

skyldes avviket lavere driftskostnader enn budsjettert, en gjennomgående tendens i budsjettet

over flere år. Dette kan tyde på at det er vanskelig å anslå aktivitetsnivået knyttet til

driftskostnader i budsjetteringen. Vi har fortsatt fokus på budsjettkvalitet, og særlig knyttet til

denne budsjettposten. I tillegg er det et avvik på 12,5 mill. kroner som gjelder avskrivninger.

Dette skyldes forsinkelser i planlagte investeringer.

Sentrale inntekter og kostnader – utvikling og trender:

Lønnskostnader:

Lønnskostnader hittil i år er på totalt 1,322 mrd kr. Lønnskostnader utgjør pr 2.tertial 68,6%

av de totale driftsinntektene for perioden. Dette er en økt lønnsandel av totale driftsinntekter

på om lag 3% sammenlignet med tidligere perioder.

Investeringer og bygg:

Universitetsstyret har vedtatt egenfinansiert utbygging og renovering av bygg for ca. 397

mill. kr over en 4-års-periode fra 2014. Modulbygg på campus Breivika er ferdig innflyttet,

arbeidet med renovering av Breivang pågår og er i rute i henhold til oppsatt plan og videre

prosjektering av nytt biologibygg står for snart for tur. Arbeidet med bygg i egen regi er

ressurskrevende og økonomisk krevende.

Investeringskostnadene tas innenfor UiTs egen budsjettramme ved bruk av avsatte midler, og

salg av eiendom. Det settes årlig av midler i budsjettet til bygg og arealer. Ved salg av

eiendom øremerkes gevinsten til kjøp, vedlikehold og bygging av lokaler til undervisnings-

og forskningsformål. Realisering av byggeplanene krever budsjettdisiplin og regelmessig

Side�86


oppfølging av den økonomiske situasjonen på alle nivå ved universitetet.

I tillegg til bygg og arealer, har universitetet krevende og kostbar infrastruktur som må

investeres og vedlikeholdes. Dette gjelder blant annet drift og vedlikehold av båter, fly,

flysimulator og annen infrastruktur tilknyttet medisin- og helsefagene, tannlegeutdanningen

og ingeniørutdanningen.

Det nye teknologibygget er ferdig innflyttet, men det gjenstår ennå noen restinvesteringer.

Bygget inneholder avansert og kostbart utstyr, og vil kreve fremtidige ressurser til

oppgraderinger og vedlikehold.

Oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet:

Inntekter fra andre kilder enn bevilgning fra Kunnskapsdepartementet utgjør en stor del av

universitetets samlede inntekter. Pr. 31.08. var disse på 416 mill. kr. Dette utgjør 21,5% av

universitetets samlede inntekter, og er ca 2% høyere andel enn for tilsvarende periode i 2014.

De eksterne inntektene inkluderer tildelinger fra andre statlige etater (inklusiv andre

departement) fylkeskommunale og kommunale organer, EU, næringslivet, organisasjoner,

samt gaver og gaveforsterkninger. Inntekter fra Norges Forskningsråd (NFR) og EU er på

henholdsvis 127,3 mill. kr og 13,75 mill. kr. Inntekt fra annen bidragsfinansiert aktivitet er i

perioden på 86 mill. kr, og inntekter fra oppdragsfinansiert virksomhet var pr. 31.08. på

omlag 13,4 mill. Det er en økning i midler fra NFR med 2 mill kr, nedgang i EU-inntekter

med 4,346 mill kr og en økning i oppdragsinntekter med ca 3 mill. kr sammenlignet med

samme periode i 2014.

Studiepoengproduksjonen - utvikling:

Studiepoengproduksjonen viser en fortsatt vekst, slik utviklingen har vært etter fusjonen i

2009. Produksjonen for 2014 som gir budsjettmessig uttelling i 2016-budsjettet, viser en

vekst på 195 studiepoeng sammenlignet med 2013-produksjonen. Dette gir en estimert

budsjettvekst i resultatbasert undervisningsfinansiering på ca. 20 mill. kr sammenlignet med

2015-budsjettet.

Antall søkere og studenter som velger UiT som studiested, viser en noe avtakende vekst

sammenlignet med tidligere år. Selv om veksten er noe avtakende, er det likevel

forventninger om økt budsjettuttelling over resultatbasert undervisningsfinansiering for

kommende år. Men det må tas høyde for noe usikkert om hvordan nytt finansieringssystem

vil påvirke budsjettsituasjonen hvis systemet innføres fra budsjettåret 2016.

Forskningsaktiviteten:

Universitetet hadde i 2015-budsjettet en nedgang i tildelingen over RBO (resultatbasert

omfordeling av forskningsmidler) sammenlignet med 2014. Denne nedgangen ser ut til å

fortsette siden produksjonen i 2014 viser en nedgang på to av komponentene sammenlignet

med 2013. Antall doktorgrader reduseres fra 123 i 2013 til 101 i 2014, og midler fra EU viser

en nedgang på 11,7 mill. kr sammenlignet med 2013. Vitenskapelig publisering og midler fra

Side�87


Norges Forskningsråd (NFR) øker fra 2013 til 2014, henholdsvis fra 1073 til 1244

publiseringspoeng, og fra 147 til 154 mill. kr i tildelte midler fra NFR.

Det er også her usikkerhet om hvordan disse resultatene vil slå ut i nytt finansieringssystem

når dette innføres. Men ut fra eksisterende modell vil UiTs andel av RBO forventes

ytterligere redusert, og gi en redusert uttelling på 9,8 mill. kr over RBO i 2016-budsjettet.

Tromsø, 30.09.2015

Anne Husebekk

rektor

Styremedlemmer:

Hans-Kristian Hernes Anita Andersen Stenhaug Bjørn Hersoug

Audun Hetland Kjersti Dahle

Mats J. Beldo Kjersti R. Aronsen Rubesh Thirumeny

Herbjørg Valvåg Arvid Jensen

Geir Johnsen Tove Størdal

Side�88

Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap

Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22

Resultatregnskap

Virksomhet: .Org.nr:Tall i 1000 kroner

Note 31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 ReferanseDriftsinntekter

Inntekt fra bevilgninger 1 1 512 733 1 520 528 2 359 819 RE.1Inntekt fra gebyrer 1 0 0 RE.2Inntekt fra tilskudd og overføringer 1 370 193 340 536 540 382 RE.3Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner 1 58 10 10 RE.4Salgs- og leieinntekter 1 43 260 32 730 74 020 RE.5Andre driftsinntekter 1 2 106 2 141 3 706 RE.6

Sum driftsinntekter 1 928 350 1 895 945 2 977 937 RE.7

DriftskostnaderLønn og sosiale kostnader 2 1 322 248 1 240 305 1 986 084 RE.8Varekostnader 974 1 140 694 RE.9Andre driftskostnader 3 547 604 544 914 855 268 RE.10Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4,5 0 0 RE.11Avskrivninger 4,5 127 089 120 114 182 452 RE.12Nedskrivninger 4,5 0 0 RE.13

Sum driftskostnader 1 997 916 1 906 472 3 024 497 RE.14

Ordinært driftsresultat -69 566 -10 527 -46 560 RE.15

Finansinntekter og finanskostnaderFinansinntekter 6 578 153 290 RE.16Finanskostnader 6 1 966 770 1 707 RE.17

Sum finansinntekter og finanskostnader -1 387 -618 -1 417 RE.18

Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v.Utbytte fra selskaper m.v. 0 RE.19

Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. 0 0 0 RE.20

Resultat av ordinære aktiviteter -70 953 -11 145 -47 977 RE.21

AvregningerAvregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 RE.22Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 71 617 13 613 50 211 RE.23

Sum avregninger 71 617 13 613 50 211 RE.24

Periodens resultat 664 2 468 2 234 RE.25

DisponeringerTilført annen opptjent virksomhetskapital 8 664 2468 2 234 RE.26

Sum disponeringer 664 2468 2 234 RE.27

Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til statenInntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 RE.28Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet 9 RE.30

Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten 0 0 0 RE.31

Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra statenOverføringer fra statskassen til tilskudd til andre 10 16 842 18 192 RE.32Utbetalinger av tilskudd til andre 10 16 842 18 192 RE.33

Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten 0 0 0 RE.34

Side�89


Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22

Balanse

Virksomhet:

Tall i 1000 kronerNote 31.08.2015 31.12.2014 Referanse

EIENDELER

A. Anleggsmidler

I Immaterielle eiendelerForskning og utvikling 4 AI.01Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler 4 2 278 2 395 AI.02

Sum immaterielle eiendeler 2 278 2 395 AI.1

II Varige driftsmidlerBygninger, tomter og annen fast eiendom 5 2 634 942 2 692 679 AII.01Maskiner og transportmidler 5 90 143 90 777 AII.02Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende 5 321 873 314 215 AII.03Anlegg under utførelse 5 234 988 126 472 AII.04Beredskapsanskaffelser 5 0 AII.05

Sum varige driftsmidler 3 281 947 3 224 144 AII.1

III Finansielle anleggsmidlerInvesteringer i datterselskaper 11 31 304 30 220 AIII.01Investeringer i tilknyttet selskap 11 0 AIII.02Investeringer i aksjer og andeler 11 4 761 4 901 AIII.03Obligasjoner og andre fordringer AIII.04

Sum finansielle anleggsmidler 36 066 35 121 AIII.1

Sum anleggsmidler 3 320 291 3 261 660 AIV.1

B. Omløpsmidler

I Varebeholdninger og forskudd til leverandørerVarebeholdninger 12 4 296 3 764 BI.1Forskuddsbetalinger til leverandører 12 1 2 BI.2

Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører 4 297 3 766 BI.3

II FordringerKundefordringer 13 38 981 65 819 BII.1Andre fordringer 14 28 905 14 218 BII.2Opptjente, ikke fakturerte inntekter 16 1 665 1 143 BII.3

Sum fordringer 69 552 81 180 BII.4

III InvesteringerTøyenfondet og Observatoriefondet 8 BIII.01

Sum finansielle omløpsmidler 0 0 BIII.1

IV Kasse og bankBankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank 17 832 879 928 887 BIV.1Andre bankinnskudd 17 5 224 1 783 BIV.2Andre kontanter og kontantekvivalenter 17 4 4 BIV.3

Sum kasse og bank 838 106 930 674 BIV.4

Sum omløpsmidler 911 955 1 015 620 BIV.5

Sum eiendeler 4 232 246 4 277 280 BV.1

Side�90


Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22

Balanse

Virksomhet:Tall i 1000 kroner

Note 31.08.2015 31.12.2014 ReferanseVIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELDC. Virksomhetskapital

I Innskutt virksomhetskapitalInnskutt virksomhetskapital 8 3 758 3 758 C.01

Sum innskutt virksomhetskapital 3 758 3 758 C.02

II Opptjent virksomhetskapitalOpptjent virksomhetskapital 8 58 069 57 405 C.03

Sum opptjent virksomhetskapital 58 069 57 405 C.04

Sum virksomhetskapital 61 827 61 163 C.1

D. Gjeld

I Avsetning for langsiktige forpliktelserIkke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, 5 3 284 225 3 226 539 DI.1Andre avsetninger for forpliktelser 0 0 DI.2

Sum avsetning for langsiktige forpliktelser 3 284 225 3 226 539 DI.3

II Annen langsiktig gjeldØvrig langsiktig gjeld 0 0 DII.01

Sum annen langsiktig gjeld 0 0 DII.1

III Kortsiktig gjeldLeverandørgjeld 87 752 171 348 DIII.1Skyldig skattetrekk 109 547 71 966 DIII.2Skyldige offentlige avgifter 37 007 43 222 DIII.3Avsatte feriepenger 120 241 177 239 DIII.4Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter 16 7 918 14 452 DIII.5Annen kortsiktig gjeld 18, 20 25 011 49 993 DIII.6

Sum kortsiktig gjeld 387 476 528 220 DIII.7

IV Avregning med statskassenAvregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 0 DIV.1Avsetning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 262 903 334 520 DIV.2Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (nettobudsjetterte) 15 214 958 118 682 DIV.3Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 15 20 857 8 156 DIV.4

Sum avregninger 498 718 461 358 DIV.5

Sum gjeld 4 170 419 4 216 117 DV.1

Sum virksomhetskapital og gjeld 4 232 246 4 277 280 DVI.1

Side�91


Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22

Virksomhet:

Oppstilling av bevilgningsrapportering for 2015 for nettobudsjetterte virksomheter

Tall i 1000 kronerBeholdninger på konti i kapitalregnskapetKonto Tekst Note 31.08.2015 31.12.2014 Endring Referanse6001/8202xx Oppgjørskonto i Norges Bank 17 832 879 928 887 -96 008 BRI.011628002 Leieboerinnskudd 11 3 758 3 758 0 BRI.012640205 Tøyenfondet 0 0 0 BRI.013640206 Observatoriefondet 0 0 0 BRI.0146402xx/8102xx Gaver og gaveforsterkninger 5 225 0 5 225 BRI.015

Beholdninger rapportert i likvidrapport 1) Note Regnskap 2015Oppgjørskonto i Norges BankInngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank 17 0 BRII.001Endringer i perioden (+/-) 0 BRII.002Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank 17 0 BRII.1

Øvrige bankkonti Norges Bank2)

Inngående saldo på i øvrige bankkonti i Norges Bank 17 1 783 BRII.021Endringer i perioden (+/-) -1 783 BRII.022Sum utgående saldo øvrige bankkonti i Norges Bank 17 0 BRII.2

Samlet tildeling i henhold til utbetalingsbrev

Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Samlet tildeling260 Universiteter og høyskoler 50 Statlige universiteter og høyskoler 1 642 892 BRIII.011280 Felles enheter 01 Driftsutgifter 0 BRIII.012280 Felles enheter 21 Spesielle driftsutgifter 0 BRIII.013280 Felles enheter 50 Senter for internasjonalisering av utdanning 0 BRIII.014280 Felles enheter 51 Drift av nasjonale fellesoppgaver 26 138 BRIII.015

281Felles utgifter for universiteter og høyskoler 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 3 290 BRIII.016

Side�92


Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22

281 Felles utgifter for universiteter 45 Større utstyrsanskaffelser, kan overføres 0 BRIII.017Sum på kapitler og poster under programkategori 07.60 Høyere utdanning og fagskoler 1 672 319 BRIII.01

xxxx [Formålet/Virksomheten] xx 0 BRIII.021xxxx [Formålet/Virksomheten] xx 0 BRIII.021

Sum tildelinger på andre kapitler og poster i statsbudsjettet 0 BRIII.02

Sum utbetalinger i alt 1 672 319 BRIII.1

1) Dersom

Side�93


Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22

Virksomhet:

Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekterTall i 1000 kroner

31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 B 2015 ReferanseInntekt fra bevilgninger fra KunnskapsdepartementetOverført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) 0 0 0 0 N1.1Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet 1 642 892 1 607 922 2 403 661 0 N1.2

- brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) -184 775 -148 042 -267 769 0 N1.3- ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) 0 0 0 0 N1.4+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) 127 089 120 114 182 452 0 N1.5+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) 0 0 0 0 N1.5A+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) 0 0 0 0 N1.6+ inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) 0 0 0 0 N1.7- utbetaling av tilskudd til andre (-) -21 665 -12 876 -14 226 0 N1.8

Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet* -59 959 -55 922 37 245 0 N1.9

Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet 1 503 581 1 511 196 2 341 363 0 N1.10

Tilskudd og overføringer fra andre departementPeriodens tilskudd/overføring fra andre departement* 9 274 9 332 24 530 0 N1.11A

- brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) 0 0 0 0 N1.12- ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) 0 0 0 0 N1.13+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) 0 0 0 0 N1.14+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) 0 0 0 0 N1.14A+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) 0 0 0 0 N1.15- utbetaling av tilskudd til andre (-) -122 0 -6 074 0 N1.17

Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) 0 0 0 0 N1.18

Sum tilskudd og overføringer fra andre departement 9 152 9 332 18 456 0 N1.19* Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen.

Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) 1 512 733 1 520 528 2 359 819 0 N1.20

Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer *Periodens tilskudd /overføring 1 0 0 0 0 N1.21Periodens tilskudd /overføring 2 0 0 0 0 N1.21Andre tilskudd /overføringer i perioden* 0 0 0 0 N1.21A

- utbetaling av tilskudd til andre (-) 0 0 0 0 N1.21BPeriodens tilskudd /overføring fra Utdanningsdirektoratet 5 903 10 517 0 0 N1.21C

- utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-) -85 -3 139 0 0 N1.21DPeriodens tilskudd /overføring fra NFR 151 171 141 144 238 231 0 N1.23

- utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) -23 885 -15 921 -37 735 0 N1.29Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) 127 051 114 268 199 738 0 N1.30

Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 260 155 246 869 400 233 0 N1.31

*Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet.

Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet*Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) 1 887 1 541 4 629 0 N1.22A

- utbetaling av tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond til andre (-) 0 0 -414 0 N1.22BPeriodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater 18 934 15 769 21 817 0 N1.32Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser 26 729 14 620 18 751 0 N1.33Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private 26 754 13 849 23 599 0 N1.34Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horizon 2020) 11 641 5 225 15 370 0 N1.35

- utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) 0 0 0 0 N1.35APeriodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet 2 584 12 871 10 691 0 N1.36

- utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) -486 0 -204 0 N1.36APeriodens tilskudd/overføring fra andre 11 490 12 614 18 626 0 N1.37

Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 99 533 76 489 112 865 0 N1.38

*Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet.

Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger*Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden 23 207 30 109 33 116 0 N1.40

- ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) 0 0 0 0 N1.41+ utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) -12 701 -12 932 -5 833 0 N1.42

Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger 10 506 17 177 27 283 0 N1.43

Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) 370 193 340 536 540 382 0 N1.44

Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.*

Salg av eiendom 28 0 0 0 N1.45Salg av maskiner, utstyr mv 30 0 10 0 N1.46Salg av andre driftsmidler 0 10 0 0 N1.47

Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.4 i resultatregnskapet) 58 10 10 0 N1.48

*Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet.

* Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter jf også note 9

Side�94


Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22

Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter, forts

Salgs- og leieinntekter

Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet:Statlige etater 9 171 6 461 11 641 0 N1.49Kommunale og fylkeskommunale etater 307 837 1 580 0 N1.50Organisasjoner og stiftelser 641 253 924 0 N1.51Næringsliv/privat 3 108 2 881 4 685 0 N1.52Andre 141 0 3 0 N1.54

Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 13 367 10 432 18 833 0 N1.55

Andre salgs- og leieinntekterLeieinntekt lokaler og boliger 7 837 7 054 10 882 0 N1.56Salgsinntekt forskningsfangst 1 052 2 261 2 261 0 N1.56Andre salgs- og leieinntekter 21 003 12 983 42 044 0 N1.57

Sum andre salgs- og leieinntekter 29 892 22 298 55 187 0 N1.59

Sum salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) 43 260 32 730 74 020 0 N1.60

Andre inntekter:Gaver som skal inntektsføres 0 0 0 0 N1.61Øvrige andre inntekter 1 2 106 2 141 3 706 0 N1.62Øvrige andre inntekter 2 0 0 0 0 N1.62Øvrige andre inntekter* 0 0 0 0 N1.63

Sum andre inntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) 2 106 2 141 3 706 0 N1.65

Gebyrer og lisenser*Gebyrer 0 0 0 0 N1.661Lisenser 0 0 0 0 N1.662

Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) 0 0 0 0 N1.66

Sum driftsinntekter 1 928 350 1 895 945 2 977 937 0 N1.67

den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter, jf. også note 9.

Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrerene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innrevningsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevningsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9.

*Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen.

Side�95


Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22

Note 5 Varige driftsmidlerTall i 1000 kroner

TomterDrifts-

bygninger Øvrige bygningerAnlegg under

utførelseInfrastruktur-

eiendelerBeredskaps-anskaffelser

Maskiner, transportmidler

Annet inventar og utstyr Sum Referanse

Anskaffelseskost 31.12.2014 347 626 2 991 213 25 102 126 472 5 115 0 118 286 966 641 4 580 456 N5.1 + tilgang nybygg pr. 31.08.2015 - eksternt finansiert (+) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N5.20 + tilgang nybygg pr. 31.08.2015 - internt finansiert (+) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N5.20A + andre tilganger pr. 31.08.2015 (+) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N5.21 - avgang anskaffelseskost pr. 31.08.2015 (-) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N5.3 +/- fra anlegg under utførelse til annen gruppe (+/-) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N5.4

Anskaffelseskost 31.08.2015 347 626 2 991 213 25 102 126 472 5 115 0 118 286 966 641 4 580 456 N5.5 - akkumulerte nedskrivninger pr. 31.12.2015 (-) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N5.6 - nedskrivninger pr. 31.08.2015 (-) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N5.7 - akkumulerte avskrivninger 31.12.2015 (-) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N5.8 - ordinære avskrivninger pr. 31.08.2015 (-) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N5.9 + akkumulert avskrivning avgang pr. 31.08.2015 (+) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N5.10

Balanseført verdi 31.08.2015 347 626 2 991 213 25 102 126 472 5 115 0 118 286 966 641 4 580 456 N5.11

Avskrivningsatser (levetider)Ingen

avskrivning10-60 år

dekomponert 20-60 år

dekomponert Ingen

avskrivningVirksomhets-

spesifiktVirksomhets-

spesifikt 3-15 år lineært 3-15 år lineært

Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler:

Vederlag ved avhending av anleggsmidler 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N5.12- bokført verdi av avhendede anleggsmidler* (-) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N5.13Regnskapsmessig gevinst/tap 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N5.14

* Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen tilfaller virksomheten:

* Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller virksomheten:*Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er regnskapsført direkte mot "avregning med statskassen" i balansen.

Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler" .

Virksomhet: NB! Versjon inkludert nye linjer N5.20 og N5.21

Side�96


Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22

Universiteter og høyskoler m.v. som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler somhar en kostpris større enn kr 30 000 (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og økonomisk levetid over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger skal kostnadsføres som andre driftskostnader.

Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til: 31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 Referanse

0 0 0Teknisk data og undervisningsutstyr 0 0 0Anleggsmaskiner og transportmidler 0 0 0Kontormaskiner og annet inventar 0 0 0

Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler 0 0 0 N5.15

Eiendom og bygg (benyttes kun av de som forvalter egne bygg)

Side�97


Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22

Virksomhet:

Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Tall i 1000 kroner

Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte

Innskutt virksomhetskapital: Beløp Referanse

Innskutt virksomhetskapital 01.01.2015 3 758 N8I.011Oppskrivning av eierandeler i perioden (+) 0 N8I.012Nedskrivning av eierandeler i perioden (-) 0 N8I.013Salg av eierandeler i perioden (-) 0 N8I.014Innskutt virksomhetskapital 31.08.2015 3 758 N8I.1

Bunden virksomhetskapital:

Bunden virksomhetskapital pr. 01.01.2015 31 363 N8I.021Kjøp av aksjer i perioden 945 N8I.022Salg av aksjer i perioden (-) 0 N8I.023Oppskrivning av aksjer i perioden 0 N8I.024Nedskrivning av aksjer i perioden (-) 0 N8I.025Bunden virksomhetskapital 31.08.2015 32 308 N8I.2

Innskutt og bunden virksomhetskapital 31.08.2015 36 066 N8I.sum

Annen opptjent virksomhetskapital:

Annen opptjent virksomhetskapital 01.01.2015 26 042 N8II.011Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital (-) 0 N8II.012Overført fra periodens resultat 664 N8II.013Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/-) -945 N8II.014Annen opptjent virksomhetskapital 31.08.2015 25 761 N8II.1

Sum virksomhetskapital 31.08.2015 61 827 N8.total

Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon oggruppering av opptjent virksomhetskapital på egne linjer under oppstillingen. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter)

derfor tidligere var klassifisert som aksjer i gruppe 1. Disse aksjene føres nå i gruppe 2 og er overført til denenkelte institusjons virksomhetsregnskap. Innskutt virksomhetskapital skal anses som bundet.

og bidrags finansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet.

virksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundetvirksomhetskapital, dvs den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften.

Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsone-

Innskutt virksomhetskapital er kapitalene knyttet til aksjer som ble finansiert av bevilgning på 90-post og som

Side�98


Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22

Virksomhet:

Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter)Tall i 1000 kroner

Del I: Inntektsførte bevilgninger: Avsetning pr. 31.08.2015

Overført fra virksomhets-

kapital

Avsetning pr. 31.12.2014

Endring i perioden

Referanse

KunnskapsdepartementetUtsatt virksomhet

Stipendiat- og postdoktorstillinger 120 040 0 118 178 1 861 N15I.011Annen drift 42 498 0 48 341 -5 843 N15I.011SAK-midler 3 968 0 9 956 -5 987 N15I.011Utstyr 3 339 0 5 022 -1 683 N15I.011Andre prioriterte oppgaver* 0 0 0 0 N15I.012

SUM utsatt virksomhet 169 846 0 181 497 -11 651 N15I.1Strategiske formål

Strategiske formål 40 485 0 33 832 6 653 N15I.021Prioritert oppgave 2 0 0 0 0 N15I.021Prioritert oppgave 3 0 0 0 0 N15I.021Andre prioriterte oppgaver* 0 0 0 0 N15I.022

SUM strategiske formål 40 485 0 33 832 6 653 N15I.2Større investeringer

Investeringer i vedlikehold av bygg -89 463 0 -11 936 -77 527 N15I.031Avsetning utstyr tannlegeutdanningen 5 296 0 4 606 691 N15I.031Utstyr Teknologibygget 30 884 0 38 701 -7 817 N15I.031Utstyr Helsefak 1 169 0 1 794 -625 N15I.031Andre prioriterte oppgaver* 85 208 0 74 898 10 310 N15I.032

SUM større investeringer 33 095 0 108 062 -74 967 N15I.3

Andre avsetningerNorgesuniversitetet 9 812 0 5 734 4 078 N15I.041Kunst fak 907 0 211 696 N15I.041Øvrige avsetninger 0 0 0 0 N15I.041Andre formål* 0 0 0 0 N15I.042

SUM andre avsetninger 10 719 0 5 945 4 774 N15I.4Sum Kunnskapsdepartementet 254 144 0 329 336 -75 192 N15I.KD

Andre departementer Utsatt virksomhet 8 015 0 4 936 3 079 N15I.051Strategiske formål 744 0 248 496 N15I.052Større investeringer 0 0 0 0 N15I.053Andre avsetninger 0 0 0 0 N15I.054Sum andre departementer 8 759 0 5 184 3 575 N15I.5

Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet 262 903 0 334 520 -71 617 N15I.5A

Inntektsførte bidrag:

Andre statlige etaterUtsatt virksomhet 0 0 0 0 N15I.061Strategiske formål 0 0 0 0 N15I.062Større investeringer 0 0 0 0 N15I.063Andre avsetninger 0 0 0 0 N15I.064Sum andre statlige etater 0 0 0 0 N15I.6

Norges forskningsrådUtsatt virksomhet 0 0 0 0 N15I.071Strategiske formål 0 0 0 0 N15I.072Større investeringer 0 0 0 0 N15I.073Andre avsetninger 0 0 0 0 N15I.074Sum Norges forskningsråd 0 0 0 0 N15I.7

Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen.Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende:

Side�99


Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22

Regionale forskningsfondUtsatt virksomhet 0 0 0 0 N15I.081Strategiske formål 0 0 0 0 N15I.082Større investeringer 0 0 0 0 N15I.083Andre avsetninger 0 0 0 0 N15I.084Sum regiuonale forskningsfond 0 0 0 0 N15I.8

Andre bidragsytere*Utsatt virksomhet 0 0 0 0 N15I.091Strategiske formål 0 0 0 0 N15I.092Større investeringer 0 0 0 0 N15I.093Andre avsetninger 0 0 0 0 N15I.094Sum andre bidragsytere 0 0 0 0 N15I.9

Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser - inkl. arbeidsgiveravgift (underkonto 2168) 0 0 0 N15I.FPF

Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet 262 903 0 334 520 -71 617 N15I.10

Korreksjon - feriepengeforpliktelser 0 N15I.10A

Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note 8 0 N15I.10B

Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfiansiert aktivitet -71 617 N15I.11

Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts

Del II: Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver:



Endring i perioden Referanse

KunnskapsdepartementetTiltak/oppgave/formål 86 774 0 86 774 N15II.011Tiltak/oppgave/formål 3 008 0 3 008 N15II.011Tiltak/oppgave/formål* 0 0 0 N15II.011Sum Kunnskapsdepartementet 89 781 0 89 781 N15II.1

Andre departementerTiltak/oppgave/formål 0 0 0 N15II.021Tiltak/oppgave/formål 0 0 0 N15II.021Tiltak/oppgave/formål* 0 0 0 N15II.021Sum andre departementer 0 0 0 N15II.2

Andre statlige etater (unntatt NFR)Tiltak/oppgave/formål 96 747 83 926 12 821 N15II.061Tiltak/oppgave/formål 0 0 0 N15II.061Tiltak/oppgave/formål* 0 0 0 N15II.061Sum andre statlige etater 96 747 83 926 12 821 N15II.6

Norges forskningsrådTiltak/oppgave/formål 15 067 -4 403 19 470 N15II.031Tiltak/oppgave/formål 0 0 0 N15II.031Tiltak/oppgave/formål* 0 0 0 N15II.031Sum Norges forskningsråd 15 067 -4 403 19 470 N15II.3

Regionale forskningsfondTiltak/oppgave/formål -1 338 -2 660 1 321 N15II.041Tiltak/oppgave/formål 0 0 0 N15II.041Tiltak/oppgave/formål* 0 0 0 N15II.041Sum regionale forskningsfond -1 338 -2 660 1 321 N15II.4

Andre bidragsytereTiltak/oppgave/formål 14 701 41 820 -27 119 N15II.051Tiltak/oppgave/formål 0 0 0 N15II.051Tiltak/oppgave/formål* 0 0 0 N15II.051Sum andre bidragsytere 14 701 41 820 -27 119 N15II.5

Side�100


Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22

Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag 214 958 118 682 96 276 N15II.BB

Gaver og gaveforsterkningerGaver 18 221 8 156 10 066 N15II.071Gaveforsterkning 2 636 0 2 636 N15II.071Tiltak/oppgave/formål/giver* 0 0 0 N15II.071Sum gaver og gaveforsterkninger 20 857 8 156 12 701 N15II.7

Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver mv 235 815 126 838 108 977 N15II.BBG

* I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger, jf. oppstillingen i avsnittet for NFR.

I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor.

Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger m.v. i forbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgnende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer.

* Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen.

Side�101


Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22

Virksomhet:

Note 21 Spesifikasjon av andre innbetalinger (i kontantstrømoppstillingen)Tall i 1000 kroner

Andre innbetalinger 31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 B 2015 Referanse

DEL ITilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitetInnbetalinger fra kommunale og fylkeskommunale etater 4 452 6 250 13 565 0 N21.1Innbetalinger fra organisasjoner og stiftelser 13 360 14 567 25 246 0 N21.2Innbetalinger fra næringsliv/private 17 462 9 270 40 598 0 N21.3Innbetalinger fra andre 11 960 13 681 19 989 0 N21.7Sum tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet 47 235 43 769 99 398 0 N21.8

DEL IIInnbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v.Direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning - FP7 7 935 637 3 134 0 N21.9Direkte innbetalinger fra randsoneprogrammer til FP7 (JTI) 0 0 0 0 N21.10Direkte innbetalinger fra aktiviteter med hjemmel i art. 185 0 0 0 0 N21.11Direkte innbetalinger fra Horizon 2020 0 0 0 0 N21.11ADirekte innbetalinger fra andre randsoneprogrammer 0 0 0 0 N21.12Sum direkte tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. 7 935 637 3 134 0 N21.13

DEL II AInnbetalinger fra EU til undervisning og andre formål 7 505 660 5 052 0 N21.5Sum direkte tilskudd fra EU til undervisning og andre formål 7 505 660 5 052 0 N21.5A

DEL IIIDirekte innbetaling fra EUs rammeprogram for forskning (linje 24) 7 935 637 3 134 0 N21.14 - utbetaling av tilskudd fra EU til andre (-) 0 0 0 0 N21.15 + innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater (+) 0 0 0 0 N21.16 + innbetalinger av tilskudd fra EU fra andre (+) 8 533 1 411 5 175 0 N21.17Sum netto tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. 16 468 2 047 8 309 0 N21.18

DEL III ADirekte innbetaling fra EU til undervisning og andre formål (linje 28) 0 0 0 0 N21.31 - utbetaling av tilskudd fra EU til andre (-) -486 0 -204 0 N21.32 + innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater (+) 2 046 339 1 937 0 N21.33 + innbetalinger av tilskudd fra EU fra andre (+) 5 459 321 3 115 0 N21.34Sum netto tilskudd fra EU til undervisning og andre formål 7 019 660 4 848 0 N21.35

DEL V Ny EU-indikatorTilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje 35) 16 468 2 047 8 309 0 N21.40Tilskudd fra EU til undervisning og andre formål (linje 42) 7 019 660 4 848 0 N21.41Sum tilskudd fra EU (ny EU-indikator) 23 487 2 707 13 157 0 N21.42

DEL VI Ny oppdragsindikatorInntekter fra oppdrag 20 167 15 454 30 015 0 N21.50Sum inntekter fra oppdrag (ny oppdragsindikator) 20 167 15 454 30 015 0 N21.51

DEL IV (oppsummering)Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet (linje 15) 47 235 43 769 99 398 0 N21.19Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje 24) 7 935 637 3 134 0 N21.20Tilskudd fra EU til undervisning og andre formål (linje 28) 7 505 660 5 052 0 N21.20AØvrige innbetalinger 30 608 29 679 36 173 0 N21.21Sum andre innbetalinger 93 283 74 744 143 757 0 N21.22

Merknad: Formålet med note 21 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til de tilskudd og overføringer fra EUs rammeprogram for forskning m.v. og tilskudd og overføringer fra EU til undervisning og andre formål som er under vurdering som et element i det nye finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Se ny del V. Det er også introdusert en ny indikator for oppdragsinntekter i noten som et ledd i arbeidet med nytt finansieringssystem . Se ny del 6. Sum andre innbetalinger (linje N21.22) skal samsvare med linje KS10 i kontantstrømoppstillingen.

Side�102



Arkivref: 2013/2023/IBA006

Dato: 13.08.2015

SAKSFRAMLEGGTil: Møtedato: Sak:Universitetsstyret 30.09.2015 42/15

Forslag til møtedatoer for universitetsstyret 2016


Følgende møtedatoer foreslås for 2016:

Torsdag 11. februar (Foreløpig årsregnskap for 2015)

Torsdag 10. mars (Årsrapport 2015-2016)

Torsdag 19. mai (1. tertialregnskap og fordeling av stipendiat/post doc.)

Torsdag 16. juni (Budsjettfordeling 2017)

Torsdag 22. september (2. tertialregnskap)

Torsdag 27. oktober (Budsjettforslag 2017 – satsningsforslag utenfor rammen)

Torsdag 24. november (Fastsettelse av studieprogramportefølje)

Begrunnelse:

Styret skal fastsette møteplan for 2016. Ved fastsetting av møteplanen for universitetsstyret

kommende kalenderår, tas det utgangspunkt i departementets frister for rapportering og

budsjettforslag.

Følgende frister gjelder i 2016, og er utgangspunkt for forslaget til møteplanen:

Frist Sak

15. februar Årsregnskapet for 2015

15. mars Årsrapport 2015-2016

1. juni 1. tertialregnskap 2016

1. oktober 2. tertialregnskap for 2016

1. november Budsjettforslag 2018 – Satsingsforslag utenfor rammen

Lasse Lønnum



Saksbehandler: Inger Torill Bakke

Side�103

Side�104

Orienteringssaker

Side�105

Orienteringssaker



Arkivref: 2015/1505/BTO002

Dato: 21.09.2015

ORIENTERINGSSAK


Orientering om fusjonsprosessen med Høgskolene i Harstad og Narvik

Universitetsstyret ble sist orientert i sitt møte 18.juni om status for fusjonsprosessen.

Ved kongelig resolusjon 19. juni 2015 er det bestemt at Universitetet i Tromsø — Norgesarktiske universitet, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad fra 1. januar 2016 skalorganiseres som ett universitet under navnet Universitetet i Tromsø — Norges arktiske

universitet. I resolusjonen fremgår det også at styret ved UiT skal utvides med medlemmer fra

Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad i inneværende periode. Rektorrådet diskuterte saken i

sitt møte 1.september, og anbefalingen er at styret utvides med 4 medlemmer. 1 fast vitenskapelig

tilsatt, 1 teknisk/administrativt tilsatt, 1 1 studentrepresentant og 1 ekstern representant. Styret vil

bli forelagt en sak om endring av valgreglement til sitt møte 27.oktober.

Om fusjonsarbeidet:

Fag- og arbeidsgruppene er godt i gang med sitt arbeid. Statusrapporter fra gruppene ble

gjennomgått av rektorrådet i møte 1.september. Oppfatningen er at det gjøres mye godt arbeid

i gruppene, dette gjenspeiler seg blant annet i mengden av søknader som er kommet om

SAKS-midler.

Det registreres at noen av faggruppene har utfordringer knyttet til beskrivelse av ny

organisasjon, mens andre problematiserer behovet for å finne gode samarbeidsløsninger på

tvers av fakultetene. Arbeidsgruppe organisasjon er oppfordret til å koordinere arbeidet sitt med faggrupper som også arbeider med organisasjonsstruktur.

Høgskolen i Harstad har kommet med et innspill til etablering av et fakultet på campus i Harstad. Innspillet og svar fra rektor og universitetsdirektør er vedlagt saken.

Styret skal fatte beslutning om organisering av det fusjonerte universitetet i sitt møte 27.oktober. I forkant av dette arrangeres det et felles styreseminar mellom de tre styrene 26.oktober. Til dette seminaret er også rektorrådets medlemmer og faggruppelederne invitert. Faggruppelederne vil bli invitert til å kommentere det foreliggende forslag til organisering.

Side�106


I forbindelse med at faggruppene leverer sine rapporter 9.oktober vil det bli lagt opp til en kort høring i perioden 12. – 15.oktober før rektorrådets behandling av rapportene 19.oktober.Det er svært korte tidsfrister fra faggruppenes leveranse av rapporter til beslutning skal tas. Universitetsdirektørens vurdering er at dette er forsvarlig da det er brede representasjon fra tilsatte, studenter og tillitsvalgte i både arbeidsgrupper og rektorråd.

Lasse Lønnum



Saksbehandler: Bjarte Toftaker

Side�107

Fakultet for velferd & samfunn

Campus Harstad

Innspill til Universitetsledelsen,

UiT- Norges arktiske universitet

Harstad 8.septemer 2015.

1

Side�108

1 MANDAT

Vi har fått et mandat i fusjonsprosessen om å gi en faglig anbefaling om hvordan et fakultet med

utgangspunkt i det vernepleiemiljøet kan se ut.1 I hovedsak gjelder det faglig plattform, forankring og

aktivitet. I tillegg skal gruppen gi en anbefaling om innhold i et forskningssenter som skal organiseres

under fakultetet. Mandatet befester at det faglige innholdet fakultetet skal tuftes på ikke blir for snevert

definert, men at det favner mer enn selve vernepleiefaget.

2 INTRODUKSJON

Fagmiljøet ved Høgskolen i Harstad vil med dette notatet beskrive et framtidig fakultet ved UIT, med

faglig- og administrativ ledelse i Harstad, basert på HIHs særegne kompetanse i nord. Fakultetet vil ha et

omfang som kan få betydning for samfunnsutviklingen og sette spor regionalt, nasjonalt og interna-

sjonalt. Fakultetet bygges videre på HIHs tradisjon med anvendte undervisnings- og forskningsperspekti-

ver der samfunnsrelevans står sentralt, men blir drevet videre av Norges Arktiske Universitets visjon om

«å være drivkraft i Nord». Universitetet skal bidra til å skape attraktive samfunn med gode levekår og de

beste tjenestetilbud til befolkningen. UiT bruker faglig kunnskap og menneskelige ressurser for å med -

skape økonomisk, kulturell og sosial utvikling i nord.

Fakultetet har fått tittelen «Fakultet for velferd & samfunn». Begrepene velferd, kultur og

beredskap er fakultetets overbygning med mål om å bidra til videre samfunnsbygging. Velferd handler

om levestandard, levekår, funksjon, samspill og om menneskets subjektive opplevelse av helse og

livskvalitet. Altså handler velferd om å ha et godt liv uansett funksjonsnedsettelse, etnisitet eller kjønn. I

enhver kultur er det ønskelig å ha en god beredskap. Å være i beredskap handler om å være forberedt til

innsats for å møte uventede kritiske situasjoner der samspillet mellom samfunnet og profesjonsrollen /

hjelperrollen står sentralt i ulike former for humanitær logistikk.

Et liv leves sammen med andre i forhåpentligvis trygge lokalsamfunn og gode kulturer.

Kulturforståelse handler om tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre, men også om nasjonal kultur

1 Gruppen består av professor Rikke Gürgens Gjærum (leder), førsteamanuensis Line Melbøe og førsteamanuensis Bjørn Erik Johnsen i samråd med instituttleder Vivi-Ann Pettersen.

2

Side�109

eller subkultur. Harstad er den første kommunen i Norge som ble godkjent av WHO-nettverket for Safe

Communities i 1994,2 og har en identitet, en kompetanse og et nettverk til å utvikle arbeid med

forebygging, beredskap og trygghet. Beredskap brukes ofte om internasjonale militære og sivile tiltak,

men også for å definere dannelsesfag. Fag som bidrar til å sette befolkningen i stand til å takle en uviss

fremtid med politisk uro, konflikter og terror. Humaniora defineres som beredskapsfagene fordi de gjør

oss til siviliserte borgere som bygger både på tradisjon og fornying. «Humaniora er viktig fordi det setter

oss i stand til å møte framtidige samfunnsutfordringer /…/ [og] gjør folk i stand til å tenke nye tanker og

handle på nye måter».3 Dette gjelder arbeid med både liv og helse, materiell og miljø. Vi ser viktigheten

av synergiene som kan oppstå i møtet mellom ‘velferdsfag’ og ‘beredskapsfag’ i et nytt fakultet ved UIT.

Disse kan bidra til å utvikle og danne studenter som medborgere av et samfunn preget av god

næringsutvikling i Nord-områdene.

Kompetansen ved HIH på bistand ovenfor mennesker med ulike funksjonsnedsettelser er unik i

Nord-Norge og er gjennom de siste 30 år bygd opp i regionen. Det banebrytende kunstdidaktiske arbeid

på Trastad, med mennesker med utviklingshemming på 50-tallet, har hatt stor betydning også for

dagens forståelse av utviklingshemmedes kapasitet og behov i ulike kontekster. I 1996 ble Trastad

Samlinger etablert både som et museum som viser utviklingshemmedes kulturhistorie og et galleri som

presenterer nasjonal- og internasjonal Rå Kunst/Outsider Art. Trastad Samlinger og BUFETAT nord er

sentrale samarbeidspartnere for HIH. Dette sammen med vårt engasjement i forhold til bl.a. Festspillene

i Nord-Norge bidrar til å styrke vår posisjon som regionalt aktør innen kommunikasjon og samspill i ulike

kulturelle, sosiale og aktivitetsrelaterte kontekster. Mangfold, toleranse og respekt representerer

kjerneverdier i arbeidet ved det fremtidige fakultetet.

Kompetansen i det fremtidige fakultet vil kunne gi ny kunnskap til tilstøtende fagmiljøer ved UIT,

i et tverrfakultært samarbeid, grunnet vår spisskompetanse på funksjonsnedsettelser. Alle fagfelt og

yrker sysselsetter, eller bidrar i forhold til en sammensatt befolkningsgruppe der flere og flere trenger

tilrettelegging for å kunne delta i samfunnet.

Det er derfor svært aktuelt og relevant for UIT å styrke kompetanse innen tilrettelegging, stigma,

kommunikasjon og samspill grunnet en økende global tendens til ‘ufrivillig utenforskap’ i skole-, arbeids-

og kulturliv.

Også nordnorsk næringsliv er i omstilling fra tradisjonell drift innen jordbruk, havfiske og

mekanisk industri til effektivisering av dagens næringsliv og økning av aktiviteten innen oppdrett, olje og2 Utnevnelsen ble foretatt av WHO-Collaborating Centre on Community Safety Promotion. Bakgrunnen var åtte års aktivt skadeforebyggende arbeid blant alle aldersgrupper og risikomiljøer, http://www.harstad.kommune.no/trygge-lokalsamfunn.177704.no.html

3 http://www.frittord.no/images/uploads/files/Hva_skal_vi_med_humanoria_final.pdf

3

Side�110

http://www.harstad.kommune.no/trygge-lokalsamfunn.177704.no.html

http://www.frittord.no/images/uploads/files/Hva_skal_vi_med_humanoria_final.pdf

gass og høyteknologisk industri. På samme tid som intensivering og modernisering av nordnorsk

næringsliv gir muligheter for mer lønnsom drift og nye arbeidsplasser, er trusselen at denne

virksomheten kan være til skade for natur, miljø og mennesker dersom den ikke drives forsvarlig. En

forutsetning for fornuftig næringsutvikling i nord er derfor at risiko og sårbarhet ved de ulike tiltakene

på forhånd er grundig analysert, og at beredskap, som tar høyde for mulige uhell som kan skje, er på

plass. En annen forutsetning for modernisering av dagens næringsliv vil derfor være at

konsekvensutredninger er foretatt og at gode beredskapsplaner er på plass. Naturkatastrofer,

klimaendringer og ulike typer terrorhandlinger er andre årsaker som aktualiserer behovet for økt fokus

på beredskap i tiden fremover. Økt kompetanse om ulike trusselbilder og om utøvelse av

beredskapsarbeid vil være nødvendig for å ivareta en fornuftig samfunns- og næringsutvikling

Fakultetet planlegges å ha to hovedarbeidsområder:

Utdanning: Utdanne kompetente yrkesutøvere, med særlig vekt på funksjonsnedsettelser,

bistand til mennesker samt vern av miljø og materiell. Hovedpilarene i utdanningene er knyttet til

mangfold, mestring, vern og inkludering. Verdigrunnlaget i profesjonsutdanningene i det nye fa -

kultetet er å legge til rette for en samfunnsutvikling der alle individer skal gis en produktiv plass i

storsamfunnet. Utdanningsprogrammet er langsgående fra Bachelor, til masterutdanning og Ph.d..

Forskning og utvikling: Bygge opp et forskningssenter i fakultetet nært knyttet til

nordområdenes samfunns- og næringsliv og et tett samarbeid med brukere og brukerorganisasjo-

ner, for dermed å bli en emansipatorisk forskningsbasert pådriver i samfunnsutviklingen. Forskning

skal bidra til å gi svar, stille spørsmål og skape mening for den oppvoksende slekt og det fremtidige

samfunn.4

Forskningssenteret vil bidra for å utvikle samfunnet rundt oss og bidra til å tenke bedre, mer etisk og

mer kritisk i et interfakultært samarbeid også med de bestående og nye miljøer ved UiT - Norges Arktis-

ke Universitet.

3 FREMTIDIGE AMBISJONER

1. Studieprogrammene:

4 Inspirert av http://www.harvard.edu/president/speech/2014/2014-commencement-speech

4

Side�111

http://www.harvard.edu/president/speech/2014/2014-commencement-speech

Det nye fakultet vil både videreføre dagens studietilbud samt utvikle nye studier som kan bidra til ytter-

ligere kompetanseheving der samfunnet trenger det. Eksempler er videreutdanning i «Tilpasset opplæ-

ring» og «Tilpasset musikkteknologi5» for barnehagelærere og allmennlærere som trenger kompetanse

om funksjonshemming og utsatte barn/unge, videreutdanning i «Humanitær logistikk» og en helt ny BA i

«Brann og redningsledelse», i samarbeid med Norges Brannskole på Fjelldal. Disse programmene bygger

på kompetanse vi har ved HIH. Vi vil altså videreføre og videreutvikle studietilbud med en anvendt sam-

funnsrettet profil inn i det nye universitet som f.eks. ‘Barnevern’ og ‘Internasjonal beredskap’. Dette

fordi studiene har en tydelig signatur som vi mener det er viktig å videreføre.

Fakultet må over en fem års periode bygge opp en egen Ph.d.6 med tittelen: Emansipatorisk sam-

funnsutvikling, som vi tenker kan bli en helt ny grad som «/…/bygger på et tettere samspill mellom

akademia og nærings- og samfunnsliv. Nye rekrutteringstiltak er nødvendig for at nærings- og samfunns -

liv skal leve opp til målet om økt forskningsinnsats og for å styrke kunnskapsoverføringen fra forskningen

til samfunnet».7 Ph.d.-utdanningen ved fakultetet skal organiseres etter modellen nærings-Ph.d. (slik

NFR beskriver den), som er normert til 3 års fulltidsstudier, men vil gå over 4 år på fakultetet inkludert

fasilitering av feltarbeid i offentlige institusjoner eller bedrifter. Opplæringsdelen skal være på minimum

30 studiepoeng. Vi vil tilby ph.d. kurs innen tematikken: utenforskap, beredskap og samspill, men også

engelskspråklige ph.d.-kurs der vi har en særegen etterspurt kompetanse som innen: ‘Disability theory

and methods’ og ‘Disability Art’ som også internasjonale studenter kan ta. HIHs syv stipendiatstillinger

videreføres inn i programmet. Ph.d.-utdanningen består av et individuelt kombinert forsknings- og ut-

viklingsarbeid som utvikles under veiledning, både ved fakultet og ute i feltet. Ph.d.-utdanningen består

av: opplæringsdel, vitenskapelig avhandling, prøveforelesning over oppgitt emne, offentlig forsvar av av-

handlingen.8

2. The Artic Centre of diversity & disability

Det nye fakultet vil bygge opp et forskningssenter som arbeider primært med anvendt forskning.

Kunnskapsutviklingen skal integreres både i samfunnslivet i nord og i utdanningsinstitusjonene.

Forskningssenteret skal utvikle partnerskap med arbeidslivet, både i privat- og offentlig sektor, for å bi-

5 Her har vi to samarbeid med to ansatte ved SKUG-senteret i Tromsø som har tatt master i «Funksjonshemming & deltagelse» som underviser ved vernepleie allerede. http://www.kulturskolentromso.no/Musikk-og-instrumenter/SKUG

6 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-10-25-1150

7 Fra NFR: «Det er konstatert at det er behov for tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv. Nye rekrutteringstiltak er nødvendig for at nærings- og samfunnsliv skal leve opp til målet om økt forskningsinnsats og for å styrke kunnskapsoverføringen fra forskningentil samfunnet.Nærings-ph.d. utgjør en liten, men viktig vekst i totalt antall doktorgradskandidater, og skal gi bedrifter en mulighet til å øke forskningskompetansen uten å være med i et mer omfattende prosjekt».

8 Endret ved forskrift 26 nov 2014 nr. 1851 (i kraft 1 jan 2015).

5

Side�112

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-10-25-1150

http://www.kulturskolentromso.no/Musikk-og-instrumenter/SKUG

stå og utvikle kompetansehevning og innovative prosjekter. Mye av forskningen senteret skal bygges på

er solid forankret i eksisterende miljø,9 mens noe av forskningen er relativt ny og har et stort utviklings-

potensial både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det vil ta tid å bygge opp et forskningssenter. De-

taljene rundt bygging av faglig innhold og kompetanse, samt organisatorisk struktur arbeides det videre

med. Forskningen som drives ved fakultetet søker å belyse samfunnsutfordringer og det tenkes følgende

teamatiske forskningssøyler:

Disability

Her rettes fokus på bl.a. inkluderende og frigjørende forskning, funksjonshemming, utviklingshemming,

makt og avmakt, stigma, kommunikasjon og diskriminering. Det er over tid forsket på Hverdagsliv og ut-

viklingshemming i fortid og nåtid. Innen dette området er det mange publikasjoner. Av nyere prosjekter

kan nevnes forskningsprosjektet Mangfold og toleranse som søker kunnskap om situasjonen til ut-

viklingshemmede med samisk bakgrunn. Forskningsprosjektet Reminisens og demens har sitt opphav i

eget Reminisenssenter, og bidrar med kunstbaserte forskningsprosjekter, prosjektundervisning,

samarbeid med eksterne aktører innen skole, barnehage, eldreråd og kommunen. Fritid med bistand er

et nytt utviklingsområde i nært samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter Aktiv Ung. HiH har le -

derfunksjonen i dette arbeidet. Målsettingen er å utvikle et tverrfaglig e-læringsprogram. I tillegg til

samarbeid med Aktiv Ung er det etablert konstruktivt samarbeid med brukerorganisasjoner, Harstad

kommune, habiliteringstjenesten og Lærings- og mestringssenteret ved UNN.

Diversity

Her rettes fokus på bl.a. utforskning av samfunnsdeltagelse, feminisme, resiliens, ufrivillig utenforskap,

urfolk, rehabilitering, Snoezelen, hate-crime og disability art samt migrasjon, sårbare og utsatte unge

mennesker, marginalisering, radikalisering, fattigdom og trafficking. Men også utforskning av samtid &

samfunn i nord, samt helse, miljø og sikkerhet. Forskningsmiljøet Utenforskap, drop-out og samfunns-

deltakelse har omfattende publikasjoner og langvarige forsknings og utviklingsarbeider å vise til. I noen

av prosjektene medvirker studentene, for eksempel i arbeid med prosjektteateret «Usedvanlig teater».

Sentralt i dette arbeidet står normaliseringsdiskusjoner, marginalitetsproblematikk og inkluderingsde-

batter. Forskning rundt temaet Skole og inkludering er et annet solid forskningsarbeid som er bygd opp9 Se punkt 5.2. for mer info.

6

Side�113

ved HIH. Fokus her er blant annet inkludering og tilpasset opplæring, mennesker med autisme, elever

med utviklingshemming og skolevegring.

Organisering, makt og kvalitet

Her er fokus rettet mot kontinuerlige endringsprosesser i offentlige virksomheter. Det forskes på hvilke

konsekvenser dette får for pårørende, profesjonsutøvere og ledere på alle nivåer. Endringer fordrer

både ny organisatorisk og faglig kompetanse i tjenestene. Forskningsgruppen består av medlemmer fra

Høgskolen i Harstad, Narvik og Vestfold og Buskerud. Gruppen har publisert en vitenskapelig antologi og

flere vitenskapelige artikler. Forskningsgruppen Den nye profesjonsrollen er relativt nystartet, og har sitt

utspring i seksjon for barnevernpedagogikk. Fokus er rettet mot verdigrunnlaget i tjenesteytingen, an-

sattes arbeidsforhold, maktforhold i klientrelasjoner og på hvilken måte dette kommer til uttrykk.

Beredskap

Dette er et nytt forskningsområde ved HiH. Evalueringer i etterkant av skadebegrensninger peker som

regel på at samvirke i beredskapsnettverkene fungerer for dårlig. Spesielt etter store dramatiske

uønskede hendelser. Vår tilnærming til samvirke er å betrakte dette som et mangslungent begrep, og at

det er fornuftig å skille mellom forskjellige former for samvirke. Forskning på samvirke er svært

mangelfull. En annen aktuell retning er å forske på Humanitær logistikk. Disse to områdene vil være ak-

tuelle å bygge opp og inn i framtidig fakultet.

4 ORGANISERING OG NY STRUKTUR

Vi ser for oss to alternative modeller for et fakultetet ved Campus Harstad. Vi presenterer derfor en

utvidet modell (modell 1) som innebærer aktivt samarbeid også med fakultet i Alta, i Narvik og i Tromsø,

og en mindre mer autonom modell (modell 2). I modellene er oransje bokser forslag på nye studier, blå

bokser er tilbud vi har ved HIH og gule bokser er mulige tverrfakultære samarbeidsstudier:

Modell 1:

7

Side�114

Fakultet for velferd & samfunnFakultet for velferd & samfunn

The Artic Centre of diversity & disabilityThe Artic Centre of

diversity & disabilityVidereutdanninger:Videreutdanninger:

HelserettHelserett

Humanitær logistikkHumanitær logistikk

SpesialpedagogikkSpesialpedagogikk

Tilpasset opplæringTilpasset opplæring

Tilpasset musikkteknologiTilpasset musikkteknologi

Rehabilitering og kulturforståelse


Montessori-pedagogikkMontessori-pedagogikk

Psykososialt arbeid med barn og unge

Psykososialt arbeid med barn og unge

Kognitiv adferdsterapiKognitiv adferdsterapi

PdD nivåPdD nivå

Nærings-PhD i Emansipatorisk samfunnsutvikling


Studieprogram på BA nivå:


BA i vernepleieBA i vernepleie

BA i brann og redningBA i brann og redning

BA i internasjonal beredskap


BA i barnevernBA i barnevern

Studieprogram på MA nivå:


MA i funksjonshemming & deltagelse


MA i barnevernMA i barnevern

Fakultetsadministrasjon Fakultetsadministrasjon

Et fakultet basert på modell 1 vil samlet pr 01.01.16 ha 815 studenter og ca 73 ansatte. Med de skisserte

utviklingsmulighetene innen utdanning og forskning, så vil man mot 2020 kunne ha et studenttall på

1035 og ca 86 ansatte. I denne modellen vil BA i barnevern som gis i på campus Harstad organisatorisk

plasseres i nytt fakultet ved campus Harstad, samt at MA barnevern (i dag ved RKBU) organiseres

samme sted.

Mer detaljert kan det vises i flg tabell:

Modell 1:Ant stud Ant årsverk Professor 1.stilling Hsk.lektor Hsk.lærer Stip.

Vernepleie 26 1 8 15 2BA 311 MA 26 Internasjonal beredskap 6 1 3 1 1BA (HiH) 160 Barnevern 16,4 0,2 2,2 9 2 3BA (HiH) 179 MA (UiT) 37 Videreutdanninger Helserett 16 Spes.ped 20 PABU 30 Kognitiv atferdsterapi 36

8

Side�115

Årsverk kontrakt videreutd 0 4 Administrasjon 20 Totalt - i dag 815 72,4 NYTT - mot 2020: Montessoriped. 20 1 Rehab og kulturforståelse 20 Humanitær logistikk 20 Tilpasset musikkteknologi 20 Tilpasset opplæring 20 1 BA Brann og redningsledelse 120 5 Forskningssenter inkl adm 6

Totalt 2020 1035 85,4

Pr 01.01.16 vil det forslåtte fakultetet etter modell 1 være på størrelse med dagens Finnmarksfakultet,

og større enn Juridisk fakultet og Kunst.fak.

Modell 2:

9

Side�116

Fakultet for velferd & samfunnFakultet for velferd & samfunn

The Artic Centre of diversity & disabilityThe Artic Centre of

diversity & disabilityVidereutdanninger:Videreutdanninger:

HelserettHelserett

Humanitær logistikkHumanitær logistikk

SpesialpedagogikkSpesialpedagogikk

Tilpasset opplæringTilpasset opplæring

Tilpasset musikkteknologiTilpasset musikkteknologi



Montessori-pedagogikkMontessori-pedagogikk

PdD nivåPdD nivå





BA i vernepleieBA i vernepleie

BA i brann og redningBA i brann og redning







Fakultetsadministrasjon Fakultetsadministrasjon

Et fakultet basert på modell 2 vil samlet pr 01.01.16 ha 533 studenter og 53 ansatte. Med de skisserte

utviklingsmulighetene innen utdanning, så vil man mot 2020 kunne ha et studenttall på 733 og ca. 65

ansatte. I denne modellen tar man kun utgangspunkt i vernepleiefag og beredskapsfag.

Pr 01.01.16 vil det forslåtte fakultetet etter modell 2 være noe mindre enn dagens Juridisk fakultet og

betydelig større enn Kunst.fak i antall studenter og ansatte. Gitt den stipulerte utviklingen mot 2020 vil

det foreslåtte fakultetet etter denne modellen bli på størrelse med Juridisk fakultet.

Mer detaljert kan det vises i flg tabell:

Modell 2:Ant stud Ant årsverk Professor 1.stilling Hsk.lektor Hsk.lærer Stip.

Vernepleie 26 1 8 15 2BA 311 MA 26 Internasjonal beredskap 6 1 3 1 1

10

Side�117

BA (HiH) 160 Videreutdanninger Helserett 16 Spes.ped 20 Årsverk kontrakt videreutd 0 4 Administrasjon 17 Totalt - i dag 533 53 NYTT - mot 2020: Rehab og kulturforståelse 20 Humanitær logistikk 20 Tilpasset musikkteknologi 20 Tilpasset opplæring 20 1 BA Brann og redningsledelse 120 5 Forskningssenter inkl adm 6 Totalt 2020 733 65

5 STATUS QUO – FORSKNING & UTDANNING

5.1 UTDANNING:

BACHELOR I VERNEPLEIEUTDANNELSE

Høgskolen i Harstad ble grunnlagt i 1983 med mandat til å utdanne vernepleiere.

Vernepleierutdanningen i Harstad er en tre-årig helse- og sosialarbeiderutdanning på høgskolenivå,

rettet mot tjenesteyting for brukere med ulike former for funksjonsvansker. Utdanningen fører frem til

offentlig autorisasjon som vernepleier, og er den eneste vernepleierutdanningen i Nord-Norge.

Tradisjonelt er «vernepleie» et yrkesrettet metodefag som hovedsakelig tar sikte på praktisk

miljøarbeid, og hvis røtter stammer fra institusjonsomsorgen for psykisk utviklingshemmede (HVPU).

Vernepleierutdanningen ble plassert i Harstad på grunn av byens geografiske nærhet til

sentralinstitusjonen Trastad Gård samt grunnet behovet for kompetanse i hele Nord-Norge. Fremdeles

jobber vernepleiere med utviklingshemmede, men dagens utdanning er oppdatert og utvidet til å

inkludere mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, marginaliseringsproblematikker eller

sårbarhetsfaktorer. Vernepleiere i dag arbeider derfor på ulike arenaer som hjem, skole, kultur, fritid og

arbeid. I tillegg rekrutteres vernepleiere til jobber innenfor NAV-systemet, asylmottak, rus- og

psykiatritjenester og andre velferdstilbud som har til hensikt å fange opp mennesker som befinner seg i

samfunnets såkalte ‘randsone’. Autorisasjonen som vernepleier inkluderer både en helse- og sosialfaglig

yrkesrolle. Kombinasjonen av en helse- og sosialfaglig utdanning på høgskolenivå er unik i norsk

sammenheng, og gjør at vernepleiere som yrkesgruppe er etterspurt. Desentralisert og

11

Side�118

deltidsvernepleierutdanning startet opp allerede i 1989 og HIH har siden den tid hatt 36 kull. På disse 26

årene har vi utviklet godt samarbeid med studiesteder lokalisert i Alta, Kirkenes, Tromsø, Finnsnes,

Stokmarknes, Bodø, Mo i Rana og Mosjøen. Dermed arbeider HiH allerede i UITs kjerneområder og er

godt kjent med velfungerende flercampusarbeid.

BACHELOR I BARNEVERNPEDAGOGIKK

Bachelor i Barnevern ved Høgskolen i Harstad startet opp høsten 1995 etter en forespørsel fra

departementet da denne utdanningen manglet i Troms. HiH tilbød da heltidsutdanning frem til 2007 da

vi utvidet til også å ta opp deltidskull.

Frem til i dag har det blitt utdannet 25 kull med studenter bosatt hovedsakelig i Nord-Norge, men også

fra resten av landet. Formålet med barnevernspedagogutdanningen i Harstad er at studentene skal bli

brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for oppdragelse- og omsorgsutøvelse,

behandling og forebyggende arbeid med risikoutsatte barn og unge, samt deres nettverk. Utdanningen

er forankret i et sosialpedagogisk fagfelt. Innen sosialpedagogikken har vi hovedfokus på inkludering og

myndiggjøring av enkeltmennesker. Barnevernspedagoger skal blant annet kunne forebygge, utrede,

vurdere, iverksette og følge opp tiltak som ivaretar vanskeligstilte barns mestring og livskvalitet, deres

selvbestemmelse og kulturelle tilhørighet. Gode kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter er

sentralt i dette arbeidet. For å kunne bidra til bedring av barn og unges totale situasjon er også

ferdigheter i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid sentrale tema i utdanningen. Dette gjelder på alle

yrkesarenaer der barnevernspedagoger arbeider, for eksempel i forebyggende barnevernsarbeid, barne-

og ungdomspsykiatrien, nettverksarbeid og miljøarbeid med barn, unge og deres familier, både i og

utenfor institusjoner, skole og fritidsordninger. Studentaktive læringsmetoder vektlegges, og

utdanningsløpet har flere langsgående undervisningsopplegg innen kommunalt barnevernarbeid,

fylkesnemndprosjektet og samtaler med barn, som alle er praksisnære. Fagmiljøet ved utdanningen var

initiativtagere til å utvikle en master i Barnevern i samarbeid med UiT og den gangen Høgskolen i

Finnmark.

BACHELOR I INTERNASJONAL BEREDSKAP - BIB

Bachelor i Internasjonal beredskap (BIB) er et heltids samlingsbasert bachelorstudium som tilbys av

Høgskolen i Harstad i samarbeid med Norges brannskole og Høgskolen i Narvik. Studiet ble startet opp i

2011 med 30 studenter. Fra 2014 ble studiet finansiert fra KD gjennom tildeling av studieplasser (55 pr

12

Side�119

år). BIB fokuserer på samfunnssikkerhet, risikoforhold og beredskap i et internasjonalt perspektiv,

spesielt med tanke på nordområdene. Det fokuseres på samhandling på tvers av profesjoner,

landegrenser og kulturelle barrierer. Studentene blir kvalifisert til å ivareta utrednings- og

rådgivningsoppgaver i offentlig sektor, privat næringsliv og frivillige organisasjoner. Kombinert med

egnet yrkespraksis kvalifiserer studiet til ledelses- og spesialistoppgaver i næringsliv eller offentlig

sektor. Til forskjell fra tilsvarende studier (f.eks ved UiT) har BIB et anvendt fokus, både når det gjelder

forberedelse til, og håndtering av skadebegrensning i etterkant av, uønskede hendelser. BIB er bygd opp

som en tradisjonell 3-årig bachelorutdanning, men fagsammensetningen er en kombinasjon av

økonomi- og administrasjonsfag og ingeniørfag. Fagene som tilbys er spesielt tilpasset

beredskapsområdet.

MASTER I FUNKSJONSHEMMING OG DELTAGELSE

Overordnet målsetting for Masteren i Funksjonshemming og deltagelse er å kvalifisere studentene til

kritisk analyse av utfordringer som mennesker med funksjonsnedsettelser møter. Analyser som danner

grunnlag for framtidig endringsarbeid i feltet, samt utrednings- og forskningsarbeid. Masterstudiet er

erfaringsbasert, dvs. at studiet legger opp til aktiv bruk av egne erfaringer. Masteren er organisert som

et samlingsbasert deltidsstudium, med et omfang på 90 eller 120 studiepoeng. Masteroppgaven skal

omhandle en problemstilling fra praksisfeltet, eller frambringe kunnskap som kan anvendes i praksis.

Det er til nå tatt opp tre kull på masteren i Funksjonshemming og deltagelse. Fra inneværende år er det

imidlertid åpnet opp for muligheten for å kontinuerlig å søke opptak på de moduler som til kjøres i

gjeldende semester, fleksibiliteten har medført økt rekruttering til studiet. Hvilken rekkefølge

studentene tar modulene i vil dermed variere. Studentmassen kommer fra hele landet, men med et

flertall av studenter fra de nordligste fylkene. Videre har studentene ulik faglig bakgrunn, som

vernepleie, sykepleie, pedagoger, ergoterapeuter, fysioterapeuter med mer. Etter fullført utdanning går

kandidatene til jobber blant annet innen første- og andrelinjetjenesten, til prosjektstillinger, og til jobber

innen undervisningssektoren. Det arbeider en professor, fem førsteamanuensiser og en stipendiat

tilknyttet masteren.

VIDEREUTDANNINGER

Vi tilbyr ved HIH følgende videreutdanninger som kan passe inn i det nye fakultetet:

Spesialpedagogikk – 60 studiepoeng

13

Side�120

Tverrprofesjonell videreutdanning i rehabilitering/habilitering- og kulturforståelse – 60studiepoeng

Montessoripedagogikk – 60 studiepoeng Helserett – 10 studiepoeng Psykososialt arbeid med barn og unge – 60 studiepoeng Kognitiv atferdsterapi – 30 studiepoeng Veiledning i kognitiv atferdsterapi – 30 studiepoeng

5.2 NÅVÆRENDE FORSKNINGSPORTEFØLJE:

HIH har flere forskergrupper som vi vil videreføre inn i det nye fakultetet. De forskningssøylene vi pr i

dag har er:

Søyle 1: MANGFOLD & TOLERANSE

På bakgrunn av at det i Meld. St. 45 (2012-2013) Frihet og likeverd særskilt ble etterlyst kunnskap om

situasjonen til utviklingshemmede med samisk bakgrunn, ble forskningsprosjektet «Mangfold og

toleranse» etablert i 2014. Første del av prosjektet består av en kvalitativ studie finansiert av Nordens

Velferdssenter. Fokus rettes her mot hvilke historier funksjonshemmede med samisk bakgrunn forteller

om sine liv, med vekt på hvordan de opplever egen hverdag og overganger i livet, samt deres

demokratiske deltagelse. Andre del av prosjektet er kvantitativ, og undersøker tjenestemottakernes

demokratiske deltagelse i møte med helse- og omsorgstjenesten. Forskergruppen nærmer seg videre en

avtaleinngåelse med Nordens Velferdssenter om finansiering også av en tredje undersøkelse. Dette er en

komparativ studie om levekårene og livssituasjonen til mennesker med funksjonsnedsettelser og samisk

bakgrunn i Sverige, Finland og Norge, og hvor HIH vil ha ansvar for den norske delen av studien.

Søyle 2: UTENFORSKAP, DROP-OUT OG SAMFUNNSDELTAGELSE

Under denne tematikken har vi ansatte som arbeider i fagene psykologi, vernepleie, drama/teater og

pedagogikk. Søylen er utviklet i perioden 1999-2015 og fokuserer primært på barn, unge og eldre som

faller utenfor samfunnet og marginaliseres på ulike måter. Søylen består av omfattende forsknings- og

utviklingsarbeider der samfunnslivet inkorporeres i studentens virke gjennom f.eks. gjennom arbeid i

Snoezelensentre, naturbaserte Snoezelenprosjekter i nord, og det inkluderende prosjektteateret

14

Side�121

«Usedvanlig Teater». Forskningsarbeidet i søylen er fokusert rundt normaliseringsdiskusjoner,

marginalitetsproblematikk og inkluderingsdebatter og er på den måten både samfunnsaktuell og

relevant. Forskningsgruppen har fått støtte fra NFR og har publisert en rekke vit.artikler i ulike

tidsskrifter og den vitenskapelige antologien Usedvanlig kvalitativ forskning (2010).

Søyle 3: SKOLE OG INKLUDERING

Vi har flere ansatte som i perioden 2005-2015 forskningsmessig har arbeidet med ulik tematikk knyttet

til skole. Forskningen i skolesøylen fokuserer særskilt på inkludering og tilpasset opplæring. Mens

enkelte retter oppmerksomheten mot inkludering generelt, retter andre særlig fokus mot inkludering og

tilpasset opplæring knyttet til mennesker med autisme og mot elever med utviklingshemming. Videre

foreligger det også forskning på skolevegring og på konkrete undervisningsmetoder innenfor tilpasset

opplæring.

Søyle 4: HVERDAGSLIV OG UTVIKLINGSHEMMING- I FORTID OG NÅTID

Kunnskapssøylen er utviklet fra perioden 1999-2015 og baserer seg på kvalitative studier knyttet til

utviklingshemmede som gruppe og individ. FoU-arbeidene knyttet til historiedelen av kunnskapssøylen

baserer seg på dokumentstudier samt retrospektive intervju med tidligere pasienter ved en større

institusjon under HVPU, samt tidligere ansatte og foreldre. FoU- arbeidene knyttet til dagens situasjon

baserer seg på primært på observasjon av samhandling mellom tjenesteyter og tjenestemottaker, samt

kvalitative intervju av foreldre, utviklingshemmede og ansatte. Den overordnede tematikken i denne

søylen er møtet mellom individ og samfunn, og hvordan samfunnet til ulike tider definerer og

praktiserer tjenestetilbudene for mennesker med utviklingshemming.

Søyle 5: REMINISENS & DEMENS

Forskningsarbeid knyttet til eldre og aldring står sentralt på HiH, og vil i tiden fremover bli viktigere

grunnet vår demografiske utvikling med hensyn til generasjonsstørrelser i de ulike befolkningsgruppene

i Norge. HiH fokuserer på demens hos mennesker med funksjonsnedsettelser og på hvordan den

naturlige aldringsprosessen i lokaldemokratiet får utslag for den enkelte i betydningen av

samfunnsdeltagelse og livskvalitet. FoU-prosjekter innen demens og reminisens har sitt opphav i

høgskolens eget Reminisenssenter. Senteret huser både kunstbaserte forskningsprosjekter,

15

Side�122

prosjektundervisning, samarbeid mellom skole-barnehage-høgskole og utvikling av samfunnsdialog

mellom Eldreråd, Harstad Kommune og kulturelt reminisensarbeid ved seksjon for vernepleie.

Søyle 6: ORGANISERING, MAKT OG KVALITET I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN

Den tematiske søylen er et samarbeidsprosjekt/forskergruppe mellom forskere fra Høgskolen i Harstad,

Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. I denne forskningsgruppen er fokus rettet mot

sammenhenger mellom organisering, makt og kvalitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Bakgrunnen for forskningsgruppens interesseområde er at helse- og omsorgstjenesten er preget av

kontinuerlige endringsprosesser som har sitt utspring blant annet i reformer og lovendringer.

Endringene får konsekvenser for både pasienter, pårørende, profesjonsutøvere og ledere på alle nivåer i

helse- og omsorgstjenesten. Endringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten vekker behov for

både ny organisatorisk og faglig kompetanse, samt forskningssamarbeid mellom utdanningsinstitusjoner

og aktører i helse- og omsorgstjenesten. Det legges vekt på å drive anvendt forskning. Viktige mål er at

kunnskapsutviklingen skal integreres i utdanningsinstitusjonene og bidra til faglige forsvarlige

helsetjenester, samt at forskningsresultater skal formidles til aktører i den kommunale helse- og

omsorgstjenesten. Forskningsgruppen har publisert artikler i ulike tidsskrifter og utgitt den

vitenskapelige antologien Samhandlingsreformen under lupen (2014). Gruppen er i gang med et nytt

bokprosjekt ved Gyldendal.

Søyle 7: BEREDSKAP

Det har utkrystallisert seg flere aktuelle forskningsretninger innenfor beredskapslogistikk. Evalueringer i

etterkant av skadebegrensninger peker som regel på at samvirke i beredskapsnettverkene fungerer for

dårlig. Spesielt etter store dramatiske uønskede hendelser. Vår tilnærming til samvirke er å betrakte

dette som et mangslungent begrep, og at det er fornuftig å skille mellom forskjellige former for

samvirke. Forskning på samvirke er svært mangelfull. En annen aktuell retning er å gjennomføre

forskning som påvirker innføring av logistiske prestasjonskrav til beredskapsaktører. Så langt har

bacheloroppgaver tatt for seg responstid innen helsevesen og politi. En vitenskapelig bok der vi

etablerer beredskapslogistikk som eget fagfelt, er publisert av forskere ved studiet. En stipendiatstilling

som er finansiert av Troms Fylkeskommune og DNV GL, er innrettet mot oljevernberedskap. HIH

benyttes av Norsk oljevernforening som ekspert innenfor beredskapslogistikk. Det er fire ansatte som

forsker i søylen pr. i dag hvorav en er stipendiat i beredskapslogistikk.

16

Side�123

Søyle 8: FRITID MED BISTAND, med fokus på samfunnsnyttige utviklingsarbeider

HIH har gjennom flere år deltatt i utviklingsarbeid med Harstad kommune, UNN Harstad og ulike

brukerorganisasjoner. Vi anser det som viktig å være i nær dialog med arbeidslivet for å sikre

oppdatering over hvilke områder som krever økt kompetanse, definert ut i fra flere ståsted enn vårt

eget. De siste tre årene har dette samarbeidet blitt formalisert gjennom en arbeidsgruppe bestående av

fagpersoner ved Habiliteringstjenesten- og Lærings- og mestringssenteret ved UNN, representanter fra

NFU- brukerorganisasjon, Harstad kommune og HiH. Blant gruppens arbeidsområder har det vært fokus

på det økende behovet for meningsfull fritid for unge mennesker med funksjonsnedsettelse. Kommunens

støttekontaktordning sliter med rekruttering, innhold og veiledning. Brukerorganisasjonen ønsker et

større mangfold i aktiviteter og en sterkere forpliktelse. Vårt samarbeid med Nasjonalt

kompetansesenter Aktiv Ung er formalisert og vi skal sammen lage et E–læringsprogram som er

tverrfaglig.10 HiH har lederfunksjonen i dette utviklingsarbeidet og er et knutepunkt for

kompetanseutvikling.

Søyle 9: DEN NYE PROFESJONSROLLEN

I denne søylen, som akkurat er påbegynt, er forskningsaktivitetene rettet mot den nye profesjonsrollen

– relasjoner mellom forskning, undervisning og praksis. Temaet er utviklet i en forskningsgruppe med

bakgrunn i kommende endringer i lovverket og i praksisfeltets kunnskapsbehov. Endringene innebærer

nye krav til profesjonsutøvelse, noe som vil kreve organisatorisk utvikling i barnevernetaten samt

utvikling av faginnhold og undervisningsmetoder innenfor barnevernutdanningen. Forskningsgruppens

hovedfokus er derfor rettet mot kunnskapsutvikling for de nye profesjonsrollene i den barnevernfaglige

kontekst. Vi sette å rette fokus på verdigrunnlaget i tjenesteyting, de ansattes arbeidsforhold,

maktforhold i klientrelasjoner, og på hvilken måte dette kommer til uttrykk. Det utarbeides nå en

vitenskapelig antologi med fokus på både pedagogiske utfordringer i utdanningen av

barnevernspedagoger og på utfordringer i praksisfeltet. I dette arbeidet søker vi fremover å involvere

forskere ved UIT.

10 Dette har vi erfaring med fra tett samarbeid med SOR, http://kurs.helsekompetanse.no/sor der Rikke Gürgens Gjærum ved HIH var en av redaktørene.

17

Side�124

http://kurs.helsekompetanse.no/sor



Deres ref.:

Vår ref.: 2015/4492/BTO002

Dato: 23.09.2015

Høgskolen i Harstad Postboks 1063 9480 HARSTAD

Svar på innspill om fakultet i Harstad Vi takker for innspill til organisering av faglig aktivitet ved campus i Harstad. Rektor og universitetsdirektør har gjennomgått forslaget nøye, og ønsker gjennom dette brevet å gi tilbakemelding på rapporten. Bakgrunn UiT gjorde omfattende vurderinger av sin fakultetsstruktur i forbindelse med fusjonen på Tromsøya i 2009. Som gjennomgående prinsipp skulle faglig integrasjon være bærende. Dette medførte blant annet at Institutt for psykologi ble overført fra Fakultet for humaniora samfunnsfag og lærerutdanning (HSL-fak) til Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) og biologimiljøene med unntak av medisinsk biologi ble samlet ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak). Det ble i forbindelse med fusjonen på Tromsøya gjort etableringer av fakultet som Helsefak, HSL-fak, BFE-fak og Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) som skulle understøtte prinsippet om faglig integrasjon og som skulle bidra til et styrket fagmiljø på sikt. Disse fakultetene er sammenslått av miljøer både fra tidligere Høgskolen i Tromsø og UiT, og er fulgt opp gjennom fusjonen med Høgskolen i Finnmark (HiF) innenfor lærerutdanningene, helsefagutdanningene og økonomifagene, og anses å tilfredsstille kriterier om robusthet og evne til omstilling. Det juridiske fakultet og Det kunstvitenskapelige fakultet ble organisert utenfor denne strukturen da styrets vurdering var at deres utdanning og forskning var så særegen at eget fakultet kunne forsvares. UiT Norges arktiske universitets (UiT) to tidligere fusjoner har vært tuftet på frivillighet og lange forutgående prosesser der partene har blitt enige om organisering av aktiviteten. Fusjonene med Høgskolen i Narvik (HiN) og HiH er forankret i Stortingsmelding nr 18. Stortingsmeldingen ligger som et premiss for de strukturendringene vi nå står overfor. I saksframlegget (side 4) i sak HS 39/14 Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren gjøres Høgskolestyret oppmerksom på at en fusjon med UiT medfører at fagmiljøene ved HiH inngår i ulike institutter i dagens fakultetsstruktur. Da universitetsledelsen ba HiH komme med et innspill om organisering av faglig aktivitet ved campus i Harstad, ble det også formidlet at etableringen av

Side�125


et eventuelt fakultet i Harstad måtte ha en faglig berettigelse. Dette synet ble også bekreftet i rektorrådets møte 1.september 2015. På side 18 i Stortingsmelding nr. 18, pkt 2.1.2, andre avsnitt står følgende: «Det er avgjørende at fagmiljøene er av en viss størrelse, at de tåler skiftende konjunkturer, har kapasitet til omstilling, god tilgang på vitenskapelig utstyr og er konkurransedyktige og internasjonalt attraktive». Videre på side 51 blir det uttalt: «Sammenslåing av UiT – Norges arktiske universitet og høyskolene i Harstad og Narvik innebærer i første rekke en styrking av teknologiområdet og en samling av de sosial- og helsefaglige tilbudene i landsdelen». I vurderingen av et fakultet i Harstad, må en ta utgangspunkt i intensjonene bak Stortingsmeldingen, og se hen til den fakultetsstruktur UiT har og intensjonene bak den organiseringen som er valgt, samt realisering av UiTs strategiske plan 2014-2020 – Drivkraft i Nord. Da UiT fusjonerte med HiF i 2013 vedtok begge styrene ved UiT og HiF i oktober 2012 en Felles politisk plattform for fusjon som forplikter UiT i forhold til at det ble etablert et Institutt for sosialfag (i dag institutt for barnevern – og sosialt arbeid) ved Finnmarksfakultet med ansvar for barnevern og sosialt arbeid. Vurdering av innspill om fakultet i Harstad I modell 1 i forslaget er barnevern som i dag ligger hos Finnmarksfakultet, foreslått driftet fra fakultetet i Harstad. UiT er forpliktet gjennom Felles plattform for fusjon med HiF og på nåværende tidspunkt er det derfor ikke mulig å legge ledelsen av disse fagområdet utenfor campus Alta. I modell 2 er barnevern tatt ut. I denne modellen ligger det forslag om at vernepleie og internasjonal beredskap skal inn i et fakultet. HiH har i dag et samarbeid med HiN på internasjonal beredskap og et studium på NT fakultetet i Tromsø arbeider med dette fagfeltet. Ved NT-fakultetet er det både bachelor- og master program innenfor feltet, og det er en del av fakultetets strategi å utvikle seg videre innenfor området. Det er etablert en egen faggruppe for området sikkerhet- og beredskap som skal gi sin tilråding innenfor dette fagfeltet. I det foreslåtte fakultetet i Harstad vil fagmiljøet bestå av 2 ansatte med professorkompetanse, og 11 med førstestillingskompetanse der det ikke skilles mellom førsteamanuensis og førstelektor. Mer enn 50% av de ansatte ved det foreslåtte fakultetet vil ha høgskolelektorkompetanse og begrenset forskningserfaring. UiT har vedtatt en strategi for hvordan UiT bedre kan lykkes i å øke eksterne finansieringer av forskning fra blant annet Horizon 2020 og forskningsrådet (Melding, Forskning og utdanning 2014, s.6) og det jobbes aktivt for bygge opp internasjonalt ledende forskingsmiljøer. For fakultetene ved UiT i dag er ekstern finansiert forskning en viktig forutsetning for å øke inntekten og skape handlingsrom for faglig utvikling og evne til å bli verdensledende forskningsmiljøer. De miljøene som har suksess her har meget høy forskningskompetanse og har hatt suksess med EU finansierte forskningsprosjekter og forskningsrådsprosjekter. Dette forutsetter at det er tilstrekkelig forskningsinfrastruktur på fakultetet. Et lite fakultet vil være svært sårbart både i forhold til de ansattes forskningskompetanse, forskningsorientering og tilstrekkelig infrastruktur.

Side�126


Mulig alternativ organisering Alternativ til fakultet er integrering av fagmiljøene ved campus Harstad i eksisterende fakultet ved UiT. Det er aktuelle miljøer ved Finnmarskfakultetet, NT-fakultetet og Helsefak som det vil være naturlig å se til. Erfaringer fra de andre fusjonerte høgskolene ved UiT er at høgskolene har vært gode på utdanning, spesielt på profesjonsutdanninger, og at forskningskapasiteten har vært mindre enn i universitetet. Kombinasjonen av utdannings- og forskningssterke miljøer under samme ledelse er en av suksessfaktor ved de to fusjonene UiT har gjennomført. Vurdering Universitetsledelsens vurdering er at en må søke å finne organisatoriske løsninger der vernepleie og beredskap integreres i de miljøene der de raskt kan høste erfaring og støtte til økt forskningssatsing. Det er i innspillet skissert et forskningssenter knyttet til nordområdenes samfunns- og næringsliv. Dette forslaget vil være svært interessant å forfølge i Gruppen 2020 som skal etableres. Det er i innspillet uttrykt at et fakultet vil ha en viktig rolle i kontakt med samfunns og næringsliv i regionen. Erfaringer fra Finnmark viser at samfunn- og næringsliv ikke er spesielt interessert i fakultetet, men ønsker å forholde seg til ’Universitetet’. Det er nettopp en av de viktige effektene av fusjonene at samfunns- og næringsliv i regionen får tilgang til hele bredden av UiT Norges arktiske universitet sine utdannings- og forskningsmiljø. Dermed er det viktig å etablere en organisering av campus Harstad som både utnytter de eksisterende fagmiljøene på campus og gir tilgang til fagmiljøer på alle de andre campusene. Det er videre vår oppfatning at det faglige innspillet viser at miljøet ved vernepleierfaget har flere kvalitativt sterke sider, har utviklet er særegen og tydelig profil og vil helt klart bidra til å utvide den faglige bredden i universitets virksomhet innen utdanning og forskning om befolkningens velferd og velferdsstatens utvikling. Vernepleierfaget ved HIH vil helt klart bidra til å styrke UiTs samlede grep om helsetemaer så vel som om samfunnets sosioøkonomiske - og organisatoriske kapasitet for integrering og inkludering. Fagmiljøet har således svært mye å bidra med i en organisatorisk integrasjon med universitets øvrige fagmiljøer på velferdsfeltet som er svært stort ved UiT. For å sikre en best mulig prosess videre og gode beslutninger i forhold til fremtidig struktur på dette sentrale feltet, er det svært viktig at HiHs medlemmer bidrar aktivt inn i alle fag- og arbeidsgrupper, også med fokus på løsninger som medfører integrasjon i UiTs nåværende fakultetsstruktur. Vennlig hilsen Anne Husebekk rektor

Lasse Lønnum universitetsdirektør


Side�127


Side�128

Documents

Dato - UiT – Norges arktiske universitet20152309151944/Offentlig innk… · S 41/15 Regnskapsrapportering 2.tertial 2015 -UIT Norges arktiske universitet 2014/5719 S 42/15 Forslag