Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere

NR. 4-2007 • ISSN 0807-7002

Lederen

Ansvarlig utgiver:Styret i NSF´s Landsgruppeav Sykepleieledere

Forsidebilde er tatt avKarl Henrik Nygaard

RedaktørKarl Henrik NygaardTlf.: 55 90 39 27E-post: karl.henrik.nygaard@sykepleierforbundet.no

Layout og produksjon:Designtrykkeriet ASPostboks 3171 Årstad, 5829 BergenTlf.: 55 20 77 88 Faks: 55 20 77 89E-post: firma@designtrykkeriet.noISDN: 55 29 61 00

KIRSTEN HARSTAD

Kjære medlemmer

Takk for den tillitt jeg ble vist ved å bli valgtsom sentral leder for LSL i generalforsamlingeni Trondheim i september.Jeg måtte nøye vurdere om det ville være muligå kombinere vervet ved siden av en svært traveljobb som virksomhetsleder i Stavanger Kom-mune.Imidlertid ble svaret ja, fordi det gir mulighet tilå påvirke ved store og viktige utfordringer.

Nylig avviklet Norsk Sykepleierforbund sittlandsmøte i Oslo hvor mange og viktige sakerfor sykepleiere og norsk helsevesen var på agen-daen.Ledere av fagruppene deltok på landsmøtet medtale og forslagsrett og de kom med mange godeinnlegg. Møtene var lange og varte til over mid-natt hver dag! Landsmøtet bekreftet at utfordringene står fort-satt i kø !

Morgendagens helsevesen vil og skal sykepleieledere være med å utforme.

Sykepleieledere har en av de viktigste nøkkelpo-sisjoner i norsk helsevesen. Lederansvaret inne-bærer å være rollemodell i både faglige, etiske ogkommunikasjonsmessige sammenhenger. Dag-lig balanserer vi mellom stramme økonomiskerammer og det å tilby en faglig forsvarlig helse-tjeneste.

Ledersatsing har vært prioritert område i NorskSykepleierforbund siden opprettelsen i 1912.Det er NSF sin klare oppfatning at sykepleiere,som er ledere, har et betydelig ansvar for kvalitetog god praksis. Ledere har en nødvendig rollefor at helsetjenesten skal nå sine mål og drivefaglig forsvarlig. Landsgruppen for sykepleieledereøns-ker å være en premissleverandør og drøf-tingpartner for vår moderorganisasjon. Bruk oss,vi har mye kunnskap og erfaring å bidra med!

I dag er det mange sykepleieledere som melderseg ut av NSF. Det er svært uheldig og vi mågjøre en innsats for å averge dette. Det er av storbetydning at sykepleieledere og organisasjonenNorsk Sykepleierforbund kan tale med ”sammestemme”. Det vil si gi forente innspill som kanvære med å styrke økonomiske rammer og sørgefor muligheter til en reell faglig forsvarlig helse-tjeneste i Norge. NSF kan blant annet være med

å gi oss verktøy til å dokumentere slik at politi-

3

kere og myndigheter forstår våre krav. Det måjobbes ut normer som vi som ledere kan bruke ivåre budsjettkrav. Er det akseptabelt å ha ensykepleier med ansvar for 100 pasienter ellermer ved et sykehjem i 2007? Mitt svar er klartnei!

I bildet med begrensede ressurser må også nev-nes sykepleiermangelen, som er økende i flerekommuner. Til daglig må flere benytte seg avinnleiebyråer. Det er en lite hensiktsmessig, dår-lig og dyr løsning. På landsmøtet ble det opplystat 5000 sykepleiere ønsker andre jobber. Det erhelt uakseptabelt, i en tid hvor vi har behov forå øke sykpleiekompetansen! Alle virkemiddelmå settes inn i kampen for å få beholde ogrekruttere sykepleiere! Lønn er ett av dem, ogdet er arbeidsgiverorganisasjonene som må ogkan sørge for å få økt rammen slik at den girmulighet for reell likelønn! Også (og ikke minst)for ledere!Skolen fikk i sin tid en ekstra milliard, nå er detsykpleierene sin tur!

I samarbeid med flotte sykepleieledere i det nyestyret i LSL skal jeg stå på!Vi er et nytt kapittel i en 40 år gammel fagrup-pe, som ønsker å være med på utvikling av fag ogorganisasjon. I disse data-tider vil vi nok ogsålegge om noe av driften! Vi vil blant annet endrefra tidskrift til medlemsblad som sendes via net-tet. Vi anmoder dere alle å sende inn stoff somkan være interessant for lederkollegaer. Vi berdere alle sende oss e-mail adressen sin til sekre-tær/web ansvarlig: kirstin.bruland@helse-forde.no

LSL samarbeider godt med de nordiske landenei Ledarnas Nordiske Netverk, LNNDet gir store muligheter for å utveksle kunn-skap,kompetanse og erfaring innen organisasjonog lederskap. Årets lederseminar i LSL blir der-for i år sammen med de nordiske landene!Håper derfor dere vil benytte den flotte mulig-heten til å reise på:

Leder konferanse i Stockholm 8 og 9 mai 2008sammen med nordiske sykepleieledere i LNN .

Tema: Nye tanker-nye løsninger.

Få med leder kollegaer og kombiner det meden weeken hvor dere får både kunnskap ogkosetur! Vær tidlig med å melde dere på,(www.ledarskapkonferensen.se) Bestill fly nå såkan du en få en rimelig fly tur.

Til slutt vil jeg få takke Karl-Henrik Nygaard forflott tidskrift og det avgående styret for deresinnsats!

Nå står julen for tur og jeg vil bare ønske dere alle:

Riktig God Jul og

Godt Nyttår.

KIRSTEN HARSTAD

Leder

INNHOLD

2 leder

5 nytt styre i NSG LSL

10 redaktøren har ordet

11 Jubileumskonferanse i Trondheim

37 Forfatterportrettet Eva Gjengedal og Ragnar Fjelland

49 Stor aktivitet og interesse for POLIS aktivitet på Vestlandet.

50 Erfaringer med sykehusreformen

54 Kronikk. Forflyttning - en del av helheten

61 Aktuelle bøker.

5

Kirsten Harstad LEDER

Utdannet sykepleier ved Stavanger Sanitetsfor-enings Sykepleierskole i 1975. Videreutdannelseog en rekke kurs innen ledelse, kommunikasjonog avtaleverk.Bred praksis fra i hovedsak kommunehelsetje-nesten i Rogaland. Har vært avdelingssykepleier,soneleder, virksomehetsleder og helse og sosial-sjef i Stavanger kommune. Har også vært fylkes-leder i NSF Rogaland fra 1995 til 2002. Har itillegg bred politisk kompetanse fra en rekkepolitiske verv.Er opptatt av at sykepleierlederen har en av deviktigste nøkkelposisjoner i Norsk Helsevesen.Mener at morgendagens lederne skal være med åutforme morgendagens helsevesen!NSF ledelse må verdsette lederne, gi dem innfly-telse og lytte til hvordan det er å ha ansvar for

helsevirksomheter sett fra arbeidsgiversiden. Eropptatt av å få til en tettere dialog med ledelseni NSF slik at vi får være premissleverandører ogdelta i prioriterings- og fordelingsdebatter. Vimå kunne forvente at NSF ledelse selv er repre-sentert på de arena som vi som ledere blir invi-tert til og sørge for en direkte dialog.Er ellers opptatt av at sykepleiere med lederan-svar må ta utfordringen og det lederansvar somligger i å være rollemodell både for faglige, etis-ke og kommunikasjonsmessige sammenhenger.I balansen mellom stramme økonomiske ram-mer og det å tilby en faglig forsvarlig tjeneste erdet en utfordring å sørge for et arbeidsmiljøhvor dette er mulig. Hun mener det er viktigmed støtte fra NSF for å få rammer hvor detteer mulig!

Det nye styret i NSF LSL

Det nye styret i NSF LSL, fra venstre Mona S. Oppedal, Kirsten Harstad, Hanne Ness Eidsvik, Kirsten Bruland og RitaJørgensen. Marta F. Holtet og Kari Krosby var ikke tilstede da bildet ble tatt.

6

Marta F. Halset NESTLEDER

I tillegg til sykepleierutdanningen har hun ut-dannelse innen helserett, ledelse, sykepleieviten-skap (mellomfag) pedagogikk og veiledning.Har også en rekke andre kurs, blant annet innenfamiliterapi og revisjonsmetodikk.Har bred bakgrunn fra arbeidslivet. Har værtsykepleier, avdelingssjef/ seksjonsledere ved medi-sinsk klinikk i Helse Førde, fagkonsulent i NSFsentralt, fylkessykepleier i Sogn og Fjordane. Harbred erfaring fra politiske fora og har også vært til-litsvalgt i NSF. Har også vært ordfører (inntil høs-ten 2007) i Vik kommune. Er blant opptatt av atsykepleiere må være engasjerte i den offentligedebatten. I forhold til ledere ser hun det somnaturlig at styret i landsgruppen har nær og tettkontakt med den sentrale ledelse i NSF.

Kirstin Bruland SEKRETÆR/WEB-ANSVARLIG

Ferdig utdannet sykepleier i Førde i 1986. Hararbeidet både i sykehus og hjemmebaserte tje-nester både som sykepleier, avdelingssykepleier,institusjonsstyrer, soneleder, oversykepleier ogavdelingssjef. Er nå avdelingssjef for lærings ogmestringssenteret i Helse Førde.Hun har utdanning i helse og sosialadministra-sjon, arbeids og organisasjonspsykologi, veiled-ning og medisinsk statistikk. Har ellers vært aktivdeltaker i prosjektet “God på fag og ledelse” oghar være med i ressursgruppen til LSL fra starten.Som medlem i styret ønsker hun et særlig fokuspå nettverksbygging for sykepleieledere, å synlig-gjøre sykepleieledere som viktige premissleve-randører, ledelse som fag og at god ledelse er vik-tig for god sykepleie. Er ellers opptatt av ledel-sesutvikling.

Hanne Ness Eidsvik SEMINARANSVARLIG

Utdannet sykepleier i 1994, har ellers utdan-nelse innen dokumentasjon og saksbehandlingog faglederutdanning. Var hjelpepleier før hunbegynte tok sykepleiertudannelsen. Har arbedetsom sykepleier på universitetssykehuset i Nord-Norge. Er nå virksomhetsleder i pleie og omsorgi Lenvik kommune.Er opptatt av at arbeidsforholdene for ledere skalvære gode. Det gjelder ikke minst i tider medsterkt fokus på økonomi. Mener det er viktig åsette fokus på veiledning for ledere. På det helse-politiske plan er hun særlig opptatt av samhand-ling mellom kommunehelsetjenesten og spesia-listheletjenesten. Hvordan takle press fra syke-hus og stadig tidligere utskriving av pasienter, serhun på som en særlig utfordring.

Rita Jørgensen KASSERER

Er utdannet ved Finnmark sykepleierhøyskolemed eksamen 1987.Desentralisert lederutdanning via BI - siste eksa-men 2001 og tok del i nasjonalt topplederpro-gram i 2005/ 2006.Har bred praksisbakgrunn både som sykepleier,avdelingssykepleier og avdelingssjef fra de ulikenivåene i helsesektoren. Siden 2004 har hunarbeidet som avdelingssjef ved sykepleiertjenes-ten ved Kirkenes sykehus. I LSL er hun særlig opptatt av å videreføre den

satsningen som NSF har startet med i forhold til“God på fag og ledelse”, altså kompetansehevinginnen for ledelse for sykepleieledere. Å hevelønnsvilkårene for sykepleieledere og da spesieltavdelingssykepleiernivået, er et annet områdehun vil prioritere høyt.

Mona Solrun Oppedal MEDLEMSANSVARLIG

Har sykepleiereksamen fra Haukeland syke-pleierhøyskole i 1984 og videreutdanning i anes-tesisykepleie i 1991. Har ellers utdannelse innenpedagogikk, arbeidslivspsykologi, ledelse ogforskningsmetode.Har i hovedsak arbeidet ved Haukeland sykehus,Nevrokirurgisk avdeling, sykepleier, assisterendeavdelingssykepleier, avdelingssykepleier på seng-eavdeling, på poliklinikk, anestesiavdeling ogakuttmottak.Har ellers arbeidet på Hammerfest sykehus ogDiakonissehjemmet Haraldsplass i Bergen.

Kari Krosby STYREMEDLEM

Utdannet sykepleier på Haukeland Sykepleier-skole i januar 1974. Jobbet som sykepleier isykehus og kommunehelsetjenesten i Tromsøfram til 1981. Videreutdannelse i operasjonssy-kepleie. Har hatt en rekke lederstillinger somavdelingssykepleier, oversykepleier, avdelingssjef,styrer, sykepleiekoordinator og legevaktsleder. Ernå ass. Avdelingssjef i et felles akuttmottak medlegevakt og sykehusets akuttmottak i Bærum.Kari Krosby har jobbet innen offentlig og privathelsetjeneste, med administrasjon og ledelse, fag,kvalitet, endringer og omorganiseringer. Hun har utdannelse innen ledelse og endringsled-else. Har vært tillitsvalgt i NSF og aktiv som styre-medlem i Landsgruppen av operasjonssykepleiere.Hun er opptatt av å bidra til at sykepleielederenskal få en bedre og respektfull hverdag, med res-surser nok til å møte de oppgaver og utfordringersom kommer. At lederen har mulighet til å gipasientfokuset større plass og at faglig utfordring-er møtes med velkvalifisert personell han/hun harbidratt til å utvikle, er også viktig for henne.

Styret i Landsgruppa for sykepleieledere NSF LSL valgt på GF 10. september 2007

Kirsten Harstad leder (LNN-ansv.)Adresse: Forane 17 4033 Stavanger Tlf. 917 04 793 E-post: kharstad@stavanger.kommune.nokirsten.harstad@lyse.net

Marta Halset nestleder Adresse: 6893 VIK I SOGN Tlf. 905 92 566E-post: maha@vik.kommune.noMarta.finden.halset@sogn.no

Kirstin Bruland, Sekretær / web-ansvarlig Adresse: Moldtaksvegen 23 6800 Førde Tlf. 41615102E-post: kristin.bruland@helse-forde.no

Mona Solrun Oppedal Medlemsansvarlig Nordahl Rolfsens vei 1 5094 Bergen Tlf. 55281699E-post: mona.oppedal@helse-bergen.nom.s.opp@online.no

Hanne Ness Eidsvik SeminaransvarligTårnelv 9302 Rossfjordstraumen Tlf. 957 71 890 Hanne.nes.eidsvik@lenvik.kommune.no

Rita Jørgensen Kasserer Parnassveien 29 9900 Kirkenes Tlf. 97156807E-post: rita.jorgensen@helse-finnmark.no

Kari Krosby StyremedlemBjørnebærstien 65 1348 Rykkin Tlf. 970 23 631 E-post: kari.krossby@gmail.com

8

ONSDAG 30. JANUAR

FAGET I FOKUS I EN TRAVEL HVERDAGForeleser: Lege/forsker Per Olav Vandvik.Sykehuset-Innlandet

• Hva betyr kunnskapsbasert praksis? Fra spørsmål til svar i en travel hverdag.

• Hvordan kan jeg som leder motivere og leggetil rette for kunnskapsbasert praksis der jegjobber?

Årsmøte i NSF – LSL Lokalgruppe i Oppland

TORSDAG 31. JANUAR

MOTIVERENDE LEDELSE – FRA TEORI TILPRAKSISForeleser: Psykolog, coach og motivatorTrond HaukedalBergen kompetanseutvikling AS

• God kommunikasjon – ”kommunikasjonspsy-kologi” – hva, hvorfor, hvordan?

• Om samarbeid, teamarbeid og teamutvikling• Hvordan bygge et omdømme som ”god

leder”?• Om holdningers rolle for vår atferd og våre

prestasjoner.• ”Endringspsykologi”

inviterer til SEMINAR FOR LEDERE30. januar – 1. februar 2008

på Quality Hotell Fagernes

TEMA: LEDELSE + FAG = SANT ???• Forholdet mellom IQ, EQ og SQ – verdiers rolle i

jobbhverdagen• Om egenutvikling, selvledelse og egenverdi –

hva, hvorfor og hvordan?• Om positivitet og humor som strategisk virke-

middel for å bygge en god organisasjonskultur!

Festmiddag og sosialt samvær = NETTVERK

FREDAG 1. FEBRUAR

DIVISJON SYKEPLEIE – GODT NYTT OM FAG-LEDELSE

Divisjon for sykepleie,- en ny organisasjonsmodellog ikke keiserens nye klær.Foreleser: Janne Sonerud, direktør, divisjonfor sykepleieAkershus universitetssykehus

Divisjon for sykepleie – en mulighet til å ta fagettilbake?Foreleser: Kristin Bang, direktør helsefag,Akershus universitetssykehus

Hva kan vi lære av det som er skjedd på Akershusuniversitetssykehus?I plenum lufter vi synspunkter, spørsmålsstillingerog forslag på hvordan vi kan ta faget vårt tilba-ke både på sykehus og i kommunene!

Oppsummering og avslutning.

9

PÅMELDING TIL LEDERSEMINARET PÅ FAGERNES30. JANUAR – 1. FEBRUAR 2008

NAVN:

ADRESSE:

POSTNR. OG POSTSTED:

ARBEIDSSTED: TLF. ARBEID :

TITTEL:

TLF. PRIVAT: MAIL:

Sett et kryss i høyre kolonne for ditt valg

DELTAKERAVGIFT KR. 1500,- FOR MEDLEMMER I NSF-LSL

KR. 2000,- FOR ANDRE

HOTELLPAKKE KR. 2510,- I ENKELTROM M/FULL PENSJON UNDER HELE SEMINARET

KR. 2150,- I DOBBELTROM M/FULL PENSJON UNDER HELE SEMINARET

DAGPAKKE KR. 425,- SOM INKL. 3 KURSDAGER MED ALLE KAFFEPAUSER, NB: Betales av alle SAMT LUNSJ 31/1 som bor privat

FESTMIDDAG, 31.01, KR. 495,- 3 RETTERS MIDDAG OG 3 GLASS VIN/ØL ELLER MINERALVANNFor de som bor privat

For medlemmer av NSF-LSL Oppland:Ønsker å delta på årsmøtet 30.01. :

VIKTIG OPPLYSNING:

Mange vil gjerne delta på lederseminaret og styret har derfor besluttet å benytte de fleste av rommene på Fagernes Hotell som dobbeltrom. Suitee kan med fordel benyttes av tre personer. Håper du også kan tenke deg å dele rom, slik atr flest mulig får plass på seminaret.

Oppgi her hvem du ønsker å dele rom med:

BINDENDE PÅMELDING SENDES INNEN 6. januar 2008 til:Anne Gine KristiansenBakkalykkja 1 b 2614 LillehammerTlf./fax: 61 25 38 76, Mobil: 482 66 812DERSOM DU BRUKER FAX., MÅ DU SENDE KOPI PR. BREV.

Ta kontakt snarest! Det er rift om plassene.

10

Redaktøren har ordet

FinaleI bokmålsordboken er finale definert som ”slutt,avslutning, sluttscene av sonateverk, sluttscene ien operaakt og avsluttende kamp i en konkur-ranse”. Jeg er usikker på hvilken av disse betyd-ningene som nærmest å bruke nå. Dette er detsiste nummeret av tidsskriftet Sykepleielederen.Det som begynte som et medlemsblad forLandsgruppen av sykepleieledere og som mereller mindre planlagt endret seg til et tidsskriftmed bredt fokus på ledelse, avsluttes med dettenummeret. Dette er slutten på et tidsskrift somhar nådd bredt med sin innfallsvinkel med å seledelse av sykepleien og helsevirksomheter, i enstørre kulturell og politisk sammenheng. Vi harhatt mange lesere og vi vet at vi har inspirertmange til selv å gjøre studier, forske og søkekunnskap med basis i tips og ideer de har hen-tet fra tidsskriftet. Det har imidlertid vært enutfordring og vanskelig å få ledere til selv å for-fatte artikler. Her bør lederne skjerpe seg. Å syn-liggjøre sine erfaringer slik det nå er gjort i hef-tet Kloke grep, viser at det finnes fortellinger fralederhverdagene som bør fortelles. Taus kunn-skap er lite verdt om det ikke formidles slik atandre kan høre det som formidles. Det ikkelenger så mange som tror på nytten av å ”gjøredet i det stille”, slik Sanitetskvinnene i sin tidhadde det som sin ledetråd.Selv om vi ikke har klart å få så mange til å skri-ve, har vi likevel klart å løfte frem ledere i repor-tasjer og intervjuer. Det er ledere som har værtviktige for både faget og for ledelse i turbulentetider. Det gjør også godt å vite at en del forsk-ningsmiljøer innen ledelse og organisasjon, harhatt nytte av tidsskriftet og aktivt bruker det iforhold til sine studenter.For meg som redaktør og leser, har det vært nilærerike år. Det var Målfrid Litlere som for ni år

siden var redaktør og lurte på om det var muligå publisere en kronikk jeg hadde hatt i BergensTidende om Nina Karin Monsens bok Velferduten ansikt. Senere var det hyggelig å kunne sam-arbeide med Jorunn Liland, før jeg selv tok påmeg oppdraget som redaktør. Det siste året hardet vært en avtale mellom meg, LSL og NSF omat LSL dekker 25 % av lønnen min for redaktør-arbeidet. Redaktørens 25 % stilling knyttet tilprosjektene litteratur og ledelse og forskning ogledelse, har også kommet tidsskriftet til gode istor grad. Likevel – vekst og kvalitet har sin pris.Omfanget på bladet har økt, trykkerikostnadeneog porto har også steget. Det har vært vanskeligå få annonsører og inntektene til landsgruppenhar ikke klart å kompensere for utgiftene. Det ersynd. Nå overtar Kirstin Bruland. Hun vil væreansvarlig for medlemsblad som publiseres pånettsidene til NSF LSL. Kirstin er en solid ledersom kjenner organisasjonen. Hun er en ressursder lederskap er tema. Det er derfor all grunn tilå tro at det hun leverer på nettstedet blir bra.

Før jeg forlater åstedet, vil jeg takke dem somhar trodd på prosjektet, de som har gitt godetilbakemeldinger, som har skrevet og latt meg ogleserne få ta del i dereskunnskap. Jeg vil ogsåtakke Designtrykket ogSigmund Tunes, somgjennom disse årene hargjort det meste av jobbenmed layouten. Takk tildere! Takk for meg.

11

Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD

På de følgende sider gis det en omfattende presentasjon av innholdet i forelesningene som ble

presenterte på den årlige lederkonferansen til NSF LSL som i 2007 ble arrangert i Trondheim

10 til 12. september. Årets arrangement var spesielt. Denne gangen feiret ledergruppen sitt 40

års jubileum. Konferansen ble åpnet av Trondheims populære ordfører Rita Ottervik.

NSF LSLs lederkonferanse iTrondheim10 til 12.september

Han tegnet et bilde av en velferdsstat med storeutfordringer. Den dramatisk økingen i antalleldre vil øke presset på tjenester og gi mer kon-kurranse om arbeidskraften. Rekrutteringen tilhelsesektoren vil bli vanskeligere og økte for-ventninger til velferdsstaten i forhold til kvalitetvil også komme. Dette krever omfattende effek-tiviseringstiltak om velferdsstaten skal opprett-holdes på dagens nivå.

Krav til effektivisering

Tor Åm mente at det ikke var mulig å kommevidere uten effektiviseringstiltak. Det er urealis-tisk å tenke seg at vi kan bygge ut dagens tjenes-tetilbud i takt med utfordringene! Det er ikkemulig å bygge ut både når det gjelder kvalitet ogkvantitet. Å frigjøre arbeidskraft til helsesektoren ser hanpå som en nødvendighet. Det må vurderes nyemåter å arbeide på på alle plan. Budsjettene måstyre. Vi må tenke nytt. Åm viste selv til eksem-pler fra psykiatrien. Å legge ned plasser i institu-sjonene for å frigjøre ressurser ved å bygge oppambulante tilbud i psykiatrien kunne være engod ide, mente han.

Effektiviseringsmuligheter

Tor Åm presenterte en modell med 8 ulike stra-tegier for å fremme effektivitet. Han la vekt på å

fremme mestring gjennom helsefremmende ogforebyggende tiltak, aktivitet og sosialt felles-skap. Videre at det er nødvendig med god kon-troll på tildeling av tjenester og ressursbruk.Tilbudet om utredning, behandling og rehabili-tering må også styrkes og målrettes i større grad.Han la ellers vekt på at nødvendige tjenester sik-res og har tilstrekkelig kapasitet og kvalitet. Åskape et bedre samarbeid og samordning medaktuelle instanser, er også nødvendig. Hanmente det var viktig også å trekke inn frivilligelag og organisasjoner. Åm la vekt på viktighetenav å bygge tjenestetilbudet i dialog med ansatte,brukere, pårørende og samarbeidspartnere i til-legg til å drive et aktivt kompetanse- og rekrut-teringsarbeid. I dette arbeidet blir det også viktigå sikre god informasjon og avklare og påvirkeforventninger. Dette innebærer også at man istørre grad arbeider med eget omdømme.Kommunene og helse- og omsorgssektoren erofte dårlige på informasjon, sa han.

Organisering og ledelse – for å møte framtidas krav

Når det gjelder utviklingstrekke i offentlig sek-tor, ment Åm at vi har fått et system som er min-dre autoritært enn før. Den økonomiske styring-en er også blitt bedre. Det er blitt mer åpning forkritikk, mente han. Brukernes posisjon er blitt

Morgendagens helsetjeneste– Hvilke utfordringer står vi overfor?

Kommunaldirektør Tor Åm

Kommunaldirektør Tor Åm er utdannet lege og har hatt vik-tige posisjoner i norsk samfunnsliv. Han har blant annetvært medlem av Wisløff- utvalget. Som foreleser ved konfe-ransen hadde han fått utfordringen om å snakke om utfor-dringene i morgendagens helsevesen.

12

endret. De møter mer respekt nå og involveresmer i de prosessene som er knyttet til tjenestene.Det er også blitt mer viktig med økonomisk fri-het innenfor gitte rammer, åpenhet og dialog.

Forventninger til lederne

Forventningene er store til dagens kommunalelederne. Å beherske fag, økonomi og personal ogsamtidig ha innsikt i egen rolle og helst væreusynlig er krevende. Å kunne rekruttere fremra-gende medarbeidere og samtidig kunne motivere,utvikle og myndiggjøre dem, er også et viktigtrekk som kreves av den ”gode” leder, ifølge Åm.

Det å ha autoritet uten å være autoritær, å kunnekommunisere mål og gjøre de rette prioritering-ene er andre kvaliteter som kreves. Den ideelleleder skal også kunne gjøre de rette prioritering-er, være etisk uklanderlig, gå foran i miljøkam-pen, være der viktige ting skjer, ha kontroll ogikke være opptatt av egen lønn. Dagens ledere må ha tillit, være troverdig, kon-sistente og gode til å kommunisere, overbeviseog lytte. Det er slik makt kan utøves i fremtiden,sa Åm.Pekefingeren er ikke lederens viktigste arbeids-redskap, sa han.Han mente ellers at innflytelse forutsatte kunn-skap knyttet til fag, evne til å argumentere faglig,og være kreativ når det gjelder å finne løsninger.

Den gode lederen bør også være utholdende ogha styrke til å tåle kritikk. Evne å se fremover,kunne være ydmyk og lyttende, tålmodig, menogså utålmodig når det kreves, er andre viktigelederkvaliteter. Åm la vekt på lederens motive-rende evner og evne til å bygge opp kompetanserundt seg selv, som kan supplere den kunnskaphan selv mangler. Egenskaper som god folke-skikk og det å ikke bli ”tatt” av hverdagensutfordringer blir også vesenlig. I tillegg til de nevnte kvalitetene, la han vekt påledernes evne til å være nær og tilgjengelig.. God

økonomistyring, brukerinnflytelse, nedgang isykefravær, jobbe frem flere heltidsstillinger, for-nøyde brukere og effektiv drift og kvalitetsutvik-ling var andre forventninger til ledere på Åmslange liste.

Brukerne i Trondheim

Brukerundersøkelser som er gjort i Trondheimhar vært viktige for å måle kvaliteten på tjenes-tene. De har gitt viktig kunnskap til endrings-prosessene. Endringene innebar blant annet atdet var utviklet målbare standarder for hva bru-kerne kunne forvente av tjenester. Brukermed-virkning var sentral i disse prosessene. Både bru-kere og interesseorganisasjoner har vært repre-sentert i brukerråd.

Fremtidens medarbeider

Fremtidens medarbeidere vil være mer utålmo-dige, mer endringsorienterte og ha mindrerespekt for autoriteter og tradisjoner. De vil ogsåvære preget av mindre lojalitet, mer individua-lisme og mindre vilje til å dele den innsikt ogkompetanse de har med andre. Kravene til job-ben vil også bli større. Et økende ønske om fri-het og autonomi for den enkelte vil kjennetegneden nye medarbeideren, som også motiveresmer av lyst enn av plikt, mente Tor Åm.

Myndiggjøring

Er det mulig å dempe presset på velferdsstaten?Åm trakk frem dette som et særlig viktig spørs-mål. Han mente det stiller krav til å vurdere våregen arbeidsform. Det handler ikke bare om åprodusere tjenester, men i større grad om å setteinnbyggerne i stand til å takle egne problemer.Ifølge Åm måtte det innføres tiltak for at inn-byggerne i større grad enn før skal ha mulighettil å mestre livets utfordringer. Begreper sommyndiggjøring og mestringsstrategi blir viktige idenne sammenhengen. Myndiggjøringsper-

13

spektivet må gjelde både for brukerne av tjenes-tene og ansatte. Som eksempler på tiltak for åskape myndiggjøring og å utvikle mestringsstra-tegier, pekte han på; folkehelsearbeid, godt sosi-alt arbeid, rehabilitering og tilrettelegging forbrukerinnflytelse.

Myndiggjøring av ansatte kan skje gjennomutvikling av flate strukturer og selvstyre. Ansvarog myndighet må ut i organisasjonen. Det måbli mindre fokus på reglement og stillingsbeskri-velser og mer fokus på målstyring, mente han.Redskaper i en ny personalpolitikk er medarbei-derundersøkelser og bedre internkontroll.Åm la også vekt på at delegering ikke automatiskbetyr myndiggjøring.

Samordning og samhandling

Det er mange utfordringer knyttet til samhand-ling og samordning mellom første og andrelinje-tjenesten, og føringene fra sentrale myndigheter.Omsorgsmeldingen og Nasjonal helseplan ble pektpå som særlig viktig premissleverandører forkommende års utfordringer i helsesektoren.De åtte strategiene som Trondheim kommuneforsøker å følge er:• Fremme mestring gjennom helsefremmende

og forebyggende tiltak, aktivitet og sosialt fel-lesskap

• God kontroll på tildeling av tjenester og res-sursbruk

• Styrke og målrette tilbud om utredning,behandling og rehabilitering

• Sikre nødvendige tjenester med nødvendigkapasitet og kvalitet

• Sikre samarbeid og samordning med aktuelleinstanser – inklusive frivillige lag og organisa-sjoner

• Bygge tjenestetilbudet i dialog med ansatte,brukere, pårørende og samarbeidspartnere

• Drive aktivt kompetanse- og rekrutteringsar-beid

• Sikre god informasjon – avklare/ påvirke for-ventninger og jobbe aktivt med omdømme

Indikatorer for måloppnåelse

Tor Åm mente at økt brukertilfredshet, rappor-ter om bedre service, tilgjengelighet, felleskaps-holdninger og færre propper i systemet er indi-katorer på om man hadde nådd målene. Hanoppfordret til ballansert ressursinnsats og fellesdrøftinger om forholdet mellom kostnader ognytte. Avgjørende for valgene er om man villelykkes i økt mestringsevne, økt livskvalitet, øktfunksjonsnivå, redusert dødelighet og bedrehelse, sa han på slutten av sitt lange foredrag.

Anders Vege1 er seksjonsleder i GRUK- seksjonfor kvalitetsutvikling, Nasjonalt Kunnskapssen-ter for helsetjenester. Han hadde med seg ferskeinntrykk fra Anchorage i Alaska der han har

Hodet over vann, eller vann over hodet

Seksjonsleder i GRUK Anders Vege

14

dringene som skulle løses. Det var en kultur pre-get av avstand mellom helsepersonell og bru-kere. Et system preget av en ”de og vi” - hold-ning. Svikten i det overordnede systemet varogså påfallende. Primærhelsetjenestene fokuser-te heller på helsetjenester enn på helse. Det varmangelfull koordinering mellom tilbudene,sterkt fokus på økonomi og det manglet en hel-hetlig politisk visjon for tjenesten.

For å løse utfordringene ble det satt i gang løs-ningsorienterte prosesser. Det handlet om åpåvirke folks daglige valg.Dersom det profesjo-nelle helsevesenet skulle kunne endre folks dag-lige rutiner og valg, krevde det langvarig, per-sonlige, tillitsfulle, åpne, respektfulle og ansvar-lige relasjoner. Barrierer måtte bort for at relasjo-ner skulle kunne bygges.Anders Vege la vekt på viktigheten av å bygge envisjon og holde den visjonen ved like. ISouthcentral Foundation var visjonen å utvikle eturbefolkningssamfunn som følelsesmessig,fysisk, mental og åndelig kan gi god helse. Detteskulle gjennomføres gjennom samarbeid medurbefolkningens eget samfunn.I arbeidet ble det satset på deling av ansvar, for-pliktelse til kvalitet og god helse for familien.Prosjektet som startet for omtrent 10 år sidensynes å ha lykkes langt på vei. Tjenestemodellener nå endret. Nå har de en produksjonsmodellsom er lineær, tjenestestyrt, stedbunden ogobjektiv. Tjenestene som leveres er synlige. ISouthcentral Foundation er det en servicemodellsom både er relasjonell, menneskelig, kompleksog sirkulær. Tjenesteytere er blitt et hovedpro-dukt og ansettelse, opplæring, veiledning ogmodellering for å skape gode relasjoner er blittgjennomført. Den omfattende reorganiseringen har medførtredusert medisinbruk, mindre inngrep og tiltak,mindre påtrengende behandlinger, større følelseav kontroll og mer informerte avgjørelser.

1515

fulgt helsetjenesten gjennom en uke og studerterfaringen med en brukestyrt helsetjeneste. Hantok utgangspunkt i de utfordringene som erknyttet til den demografiske utviklingen i Norgeog trakk inn viktige perspektiver fra sittAlaskabesøk. De overveldende utfordringene innen eldreom-sorgen krever nytenking. Han mente at det varall grunn for lederne til å spørre seg selv om dehadde en organisasjon og et system som naturligkunne endres etter behov og som sikret at defortsatt kunne ha hodet over vannet. Hva skal iså fall til for at ledere kan ha hodet over vanneti fremtiden, spurte Anders Vege.

Southcentral Foundation, Alaska

Southcentral Foundation er en helseorganisasjonsom eies av innbyggerne og som gir helsetjenes-ter til urbefolkningen i Anchorage og seksti min-dre landsbyer i området. Det Anders Vege haddesett i Anchorage hadde imponert ham.

Tjenesten til Southcentral Foundation har ca.45000 brukere. 14-15 forskjellige kulturer errepresentert. Området er preget av langvarigundertrykkelse av urbefolkningen. Det gjelderbåde mennesker og kultur. Området er også pre-get av høy arbeidsledighet med tilhørende rus ogsosiale problemer. I Anchorage har de klart å løse store utfordring-er på en god måte. Vege beskrev en situasjon derdet hadde vært svært lang ventetid for behand-ling og legevaktsvurdering. Koordineringen avhelsetjenestene var dårlig og det var en uperson-lig behandling av pasientene. Det ble rapportertat det var en ny behandler ved hver konsultasjonslik at pasientene måtte gjenta sin sykehistorieved hver gang de møtte legen. Brukerne blesendt rundt i systemet.

Det fantes ikke noe felles mål for tjenestene, somkunne samle eller vise retning i Anchorage.Systemet var dårlig formet i forhold til utfor-

Visjonen

Mye av lærdommen fra Alaska, mente AndersVege lå i det å ha en klar visjon. De viktigstenøkkelbegrepene som også vi her burde ta til oss,mente Vege var knyttet til at de i Alaska ikkehadde fokus på omorganisering, men på en flek-sibel utvikling, nye brukerroller og en ny medar-beiderrolle. Stolte og bevisste medarbeidere byg-get nå gode relasjoner gjennom sterke verdier.Tydelig lederskap med mer ledelse og mindreadministrasjon og tilgjengelige metoder og verk-tøy for å endre organisasjonen, var også sentralt.Vege presenterte en modell for endring der deviktigste spørsmålene er: Hva ønsker vi å oppnå?Hvordan kan vi vite at endring er en forbedring?Hva kan vi gjøre for å få til en endring? , er deviktigste spørsmålene.

Bygge på det vi har

Å bygge på det vi har, er et viktig premiss forendring. Fastlegeordningen, individuell plan ognasjonal helseplan fremhevet han som viktige.Nasjonal helseplan viser vei, mente han. Ellers laVege vekt på nasjonal strategi for kvalitetsutvik-ling som viktig når det gjelder kompetanseutvik-ling. Økt samarbeid mellom brukere og helsear-beidere er en forutsetning for skape gode proses-ser. For å oppnå dette må helsepersonen gi fraseg autonomi og makt. Den enkelte helsearbei-der og leder må tillate innsyn i egen praksis ogutvide bildet av egen verden. Det er viktig åbesøke den andres verden og være åpen forendring, sa han og oppfordret de tilstedevæ-rende til selvrefleksjon etter et tankevekkendeforedrag.

Hva skal til for at sykepleielederen fortsatt skalvære modig, tydelig, stolt og sterk og hvilke pla-ner har og strategier har NSF?Denne lange tittelen var utgangspunkt forbestillingen og forventningen konferansedelta-kerne hadde til fagsjef Mette Ramstad Dønåsen.Hun innledet med å peke på at NSFs visjon omå være modig, tydelig, stolt og sterk måtte væremer enn en floskel. Det innholder et krav om klarhet i hvordan viskal markedsføre sykepleien positivt, sa hun.

NSFs satsing for ledereFagsjef i NSF, Mette Ramstad Dønåsen

1616

Vi ønsker at vi skal være stolte og at sykepleieskal bety en forskjell for pasientene. Fagsjefen pekte på det hun oppfattet som noenav de viktigste utfordringene sykepleierledernehar. Hun la vekt på det en rekke utfordrenderammebetingelser for å kunne utøve et helhetligansvar. Disse utfordringene er knyttet til bådepasienter, medarbeidere, organisasjon, fag ogøkonomi. Hun var også inne på utfordringerknyttet til omstillingsprosesser og tidsklemmensom sykepleierne ofte står i. Flerfaglig samarbeid

og forbedringer når det gjelder samarbeidetmellom de ulike nivåene i helsetjenesten, la hunogså vekt på.

Fire pilarer

For henne og NSF er det fire pilarer som er sær-lig viktig når det gjelder sykepleiefaglige ledelse.Det er helhetsperspektiv, pasientens behov,ansvar for kvaliteten på sykepleien og en lærings-fokusert praksis.Det faglige ansvaret var naturlig i fokus for fag-sjefen. Hun la vekt på sykepleiekunnskap som etsentralt fundament i en helsetjeneste som satserpå effektivitet og kvalitet. Det er viktig at syke-pleiere med lederansvar er orientert mot helhet,koordinering og samarbeid slik at helsetjenestenfungerer til det beste for pasientene og skaper til-lit til befolkningen. Sykepleiere med lederansvar må kunne vurderehvilken kompetanse, bemanning og faglig utvik-ling som er nødvendig for at pasientene skal fåbest mulig behandling og for at tjenesten drivesfaglig forsvarlig, sa hun.

NSF og lederne

Det har i perioder vært hevdet at ledere melderseg ut av NSF i stor grad. Dette medfører i liten

1717

grad riktighet. Mange av de som har meldt segut, ønsker også å melde seg inn igjen. Det ergjort en frafallsundersøkelse for å avklare hvor desom har meldt seg ut har forlatt organisasjonen.Mette Ramstad Dønåsen gjorde rede for noen avresultatene av undersøkelsen. Hun pekte blantannet på at det at noe av kritikken mot NSFspolitikk, kan ha sammenheng med at mangesykepleieledere har mistet sine posisjoner i fore-takene.Undersøkelen viser også at en del sykepleiere isentrale lederposisjoner ikke opplever seg somsykepleiere. Noen føler at NSF ikke gjør noe fordem.

Fagsjef Dønåsen mente at det var viktig at NSFjobber aktivt for at sykepleiere i lederposisjonerhar rammebetingelser som sikrer at de kan utøveledelse. Videre var det for henne viktig at NSF erpådriver for at sykepleieledere sikres støtte, kom-petanseheving og faglig oppdatering tilpasset sittnivå, som særlige utfordringer.

Hun tok opp noen av de utfordringene ligger ihelsesektoren. Det synes blant annet å bli skar-pere prioriteringskkonflikter og større helsemes-sige ulikhet i befolkningen. Det er også slik atdilemmaer i større grad desentraliseres og atansvar skyves fra politikere til ansatte. Dette

KLOKE GREPPå landsmøtet i november presenterte ble heftet Kloke grep – fortellinger fra sykepleiere med lede-ransvar, presentert. Heftet innholder fortellinger som ledere som deltok i prosjektet God på fagog ledelse, skrev i 2006. Over 300 ledere deltok da på regionale samlinger. En viktig del av sam-lingene var å bevisstgjøre, dele og reflektere og over gode eksempler på lederkompetanse forsiden å kunne bruke denne innsikten i praksis. I dette heftet har Trulte Konsmo fra GRUK/Kunnskapssenteret, samlet og kommentert en rekke av de historiene ledere har skrevet.Historiene er delt inn i tre hovedområder: betydningen av sykepleiefaglig kompetanse, betyd-ningen av kompetanse i ledelse og betydningen av kunnskap om forbedring. Konsmo setter his-toriene inn i et helhetlig og teoretisk perspektiv. Det gis også en presentasjon av den såkalt IA-teknikken , Appreciative Inquiry, som lå til grunn for prosjektet. Heftet er gratis og kan bestil-les fra NSF.

1818

innebærer nye arenaer, funksjoner og oppgaverfor sykepleiere.

Avtaleverket og ulike roller

Ramstad Dønåsen la vekt på hvor viktig det erat sykepleieledere har god kjennskap til avtale-verket som gjelder egen virksomhet. Det er ogsåviktig at både arbeidsgiver og tillitsvalgte er sineroller bevisste når det oppstår konflikter påarbeidsplassene. Sykepleielederen er i arbeidsgi-verrolle og er i denne rollen forpliktet til å for-holde seg lojalt til de beslutninger, vedtak,instrukser, retningslinjer etc. som styrende orga-ner har fatttet for virksomheten. Hun mente detvar viktig at lederne bruker sine muligheter tillegge premisser for utviklingen og kvaliteten påsykepleiertjenesten og tar del i de faglige debat-tene som foregår. På forrige landsmøte ble det satt et viktig fokuspå NSFs tiltak for ledere. Ledersatsingen God påfag og ledelse, kom som en viktig oppfølging avdette. Mette Ramstad Dønåsen la vekt på athøstens landsmøte var særlig viktig for hvordan

denne satsingen skal følges opp i de kommendefire år. Hun la også vekt på samarbeidet mellomsykepleierorganisasjonene i Norden. Her er detblant annet satt fokus på kvalitetsindikatorer ognormering av sykepleie knyttet til smerte, ernæ-ring, trykksår og pasientfall. Hun la også vekt pådet europeiske samarbeidet.

Det satses på ledere

Mette Ramstad Dønåsen presenterte noe NSFsplaner for ledere. Dialogkonferansen som NSFskulle arrangerte i slutten av oktober i samarbeidmed andre organisasjoner, var ett viktig tiltak.Målet med denne konferansen er blant annet åstyrke sykepleieledernes kompetanse når detgjelder å iverksette og lede systematisk forbe-dringsarbeid i egen virksomhet. I dette arbeidetmå både brukere og medarbeidere fra ulikeyrkesgrupper være representert.

Av andre viktige ledertiltak la hun vekt på heftetmed kloke grep for ledere. Det er også laget enbok om kunnskapsbasert praksis som vil kunne

Bok om kunnskapsbasert praksis

NSF har hatt sterkt fokus på kunnskapsbasert praksis. Det har vært et nært samarbeid mellomfagmiljøet på Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen, og NSF de siste årene.Det er derfor naturlig at NSF nå gir ut boken Å arbeide og undervise kunnskapsbasert – enarbeidsbok for sykepleiere. Bente G.H. slaatten har skrevet bokens forord. Her legger hun vekt påviktigheten av å basere den praktiske sykepleien på anerkjente metoder i overensstemmelse medde krav til kvalitet som offentlige myndigheter har satt. Boken er forfattet av Monica W.Nortvedt, Gro Jamtvedt, Birgitte Graverholt og Liv Merete Reinar. Den har en kortfattet og greiintroduksjon om hva kunnskapsbasert sykepleie innebærer. Her legges det vekt på å inkluderebåde forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. De øvrige delene av boken tar for segsammenhengen mellom spørsmål og design, å søke etter forskningsbasert kunnskap, vurderingog tolkning av forskning, anvendelse av forskningsbasert kunnskap, evaluering, faglige retnings-linjer og formidling av kunnskapsbasert praksis. Boken har en brukervennlig og lekker layout.Den er praktisk og ikke kritisk rettet. Den har gode litteraturhenvisninger i hvert kapitel. Herer også en god ordliste i forhold til ord og begreper som den forskningsorienterte sykepleierenkan ha bruk for. Boken er en nødvendighet i avdelingen og kan bestilles fra NSF.

19

ha stor betydning for ledere. Mette RamstadDønåsen la videre vekt på det såkalt KOM-PASS- prosjektet som Marit Sundquist har værtprosjektleder for. I dette kompetansebaserte sty-ringssystemet har formålet vært å heve kvalitetenfor pasientene, motivere arbeidstakerne og skapeen effektiv tjeneste gjennom en mer riktig brukav ressurser. ELIN-k prosjektet knyttet til sam-handling i helsetjenestene, utviklingen klassifi-kasjonssystemer og PPS, praktiske prosedyrer isykepleie, var andre av de pågående prosjektenehun la vekt på.

Mette Ramstad Dønåsen pekte også på kom-mende prosjekter som fokus på lederlønninger,omstillinger i arbeidslivet, avlønning for ulikespesialutdanninger, Magnetsykehus, bedre nett-sider, samarbeid med legeforeningen og det fer-ske karrierenavigatør - tilbudet som har gått ut

Nyttig om klassifikasjonssystemer

I 2002 vedtok Norsk Sykepleierforbund (NSF) å oversette de amerikanske sykepleieklassifika-sjonene NANDAC. (Nursing Diagnosis Association), NIC (Nursing Intervention Ciassification)og NOC (Nursing Outcome Ciassification) til norsk. Formålet med vedtaket var å skaffe til veieoffisielle norske oversettelser som kunne benyttes til forskning, evaluering, utprøving og tilpas-rung til norsk sykepleiepraksis. Norske oversettelser av NANDA og NTC ble utgitt av Akribe ihenholdsvis 2003 og 2006. Nå foreligger NOC i norsk utgave. I forordet heter det:”Sykepleiere har gjennom bruk av sykepleieplaner dokumentert målsettinger for pasienter imange år. Målsettinger skal vurderes som oppnådd eller ikke oppnådd. Standardiserte pasientre-sultater kan ses på som en videreutvikling av dette, med utviklete indikatorer og graderingsska-ler. NOC er et klassifikasjonssystem for sykepleieresultater. Hensikten med NOC er å doku-mentere resultater av sykepleie ved konkrete og målbare data for å synliggjøre sykepleiens kunn-skap og bidrag og muliggjøre videre teoretisk utvikling. I tillegg vil NOC kunne bidra til helse-politisk utvikling og å påvirking. Mangelen på et felles språk har hindret aggregering av data foranalyser og sammenstilling av informasjon om virkningene av sykepleietiltak (intervensjoner) ogsykepleiepraksis.”NOC er direkte oversatt fra engelsk og ikke lagt til rette for norske forhold. Oversettelsen erfinansiert av Sosial- og helsedirektoratet og NSF i fellesskap. De tre bøkene bør inngå som en naturlig del av sykepleielitteratur tilgjengelig i avdelingen.

som et spesielt tilbud til medlemmer i NSF LSL.Hun avsluttet med å uttrykke et håp om atlederne fortsatt har engasjement og motivasjontil å stå i sine stillinger. NSF ønsker å bidra til atlederne blir tydeliggjort både i organisasjonen ogellers. Etter hennes mening har NSF LSL og fag-politisk avdeling mye å samarbeide om i tidenfremover. Dessuten er det et stort potensial forflere medlemmer i landsgruppen. Totalt er detca. 5000 sykepleiere med lederansvar i Norge.Av disse er vel 750 medlemmer i landsgruppen.Her bør det være muligheter for medlemsvekst,fikk hun godt frem i sitt vel mottatte innlegg.

Kjell Sjursen. kommuneleder i Arendal mente athelsevesenet i større grad kan utnytte sine totaleressurser. Disse ressursene blir dårlig utnyttet,mente han. Dersom dette er riktig, betyr det athelsevesenet egentlig har tilgjengelig ressurser tilå styrke tjenestene om vi blir mer effektive, sahan.

Bruken av ny teknologi vil utfordre fagene våre.Det vil gi muligheter for effektivisering – og ikkeminst flytte fokus ut fra sykehusene og inn ikommunehelsetjenesten. Dette vil også bety atressurser må omdisponeres og nye løsningerutvikles. En slik nytenking vil utfordre vår egenkompetanse, måten systemet er organisert på ogfinansieringsordningene. Han var opptatt av athele pasientkjeden måtte bli preget av innova-sjon og utviklingsarbeid.Fokust til Sjursen var i hovedsak forholdetmellom Sørlandets sykehus (SSHF) og kommu-nene i området. Her er det en rekke store utfor-dringer.Han nevnte blant annet at forskjellige finansie-ringsordninger med mangel på incitamenter til åbidra til helhetlige løsninger. Sterkt økonomiskefokus på egen bunnlinje og ulike kulturer, orga-nisasjonsstruktur og ulike virkelighetsoppfat-ninger, var andre faktorer han trakk frem. Ulikevirkelighetsoppfatninger går ut over helhetsper-spektivet, mente han. Selv om man har fellespasienter, var det likevel mangel på målrettet

kompetanseutvikling og gode tiltak på tvers avnivåene. Forbedringspotensialer når det gjelderutnyttelse av IKT-baserte støttesystemer og sam-ordning av strategiske planer er stort.

Utfordrer profesjonene

Han mente at det var nødvendig å utfordre bådeorganisasjonsstruktur og organisasjonskultur.Profesjonstenkingen må også utfordres. Vi måtørre å prioritere langsiktige tiltak. Lederne er sentrale aktører i endringene. De måvære pådrivere når det gjelder å sikre fremdriftog bevegelse. Endringene krever prosesser derbåde ledere, fagansvarlige, ansatte, tillitsvalgt ogbrukere er sterkt involvert.Erfaringene med prosjektet som siden 2005, harvært gjennomført i Kristiansand og Arendal isamarbeid med Sørlandet sykehus HF har værtgode. De viser vei i forhold til utfordringene.Toppledelsen og tillitsvalgt både i kommuneneog sykehuset har vært representert. I tillegg til deto største bykommunene har seks andre kom-muner vært med i prosjektet. Fra i høst er pro-sjektet videreutviklet og det er etablert en nyttorgan med ansvar for det overordnede strategis-ke arbeidet. Her er kommunene i Agderfylkeneer representert via KS Agder.En rekke aktiviteter i forprosjektet er på gang iArendal.

Fra stykkevis til helt - et helhetlig helsevesen uten

skranker

Kommuneleder i Arendal Kjell Sjursen

2020

Sentrale aktiviteter i et forprosjektet i Arendal:• Skaffe oversikt over eksisterende systemer og

rutiner for samhandling • Beskrive sentrale pasientstrømmer og rutiner

gjennom relevant metodikk (flytdiagrammer,prosessmodellering).

• Analysere og vurdere sterke og svake sider veddagens samhandling

• Identifisere kvalitetsvikt i eksisterende sam-handling

• Identifisere barrierer for god samhandling påsystemnivå, tjenestenivå og individnivå.

• Utarbeide forslag til tiltak• Planlegge hovedprosjekt for implementering

av tiltak• Definere suksesskriterier og parametere for

evaluering av tiltakene i hovedprosjektetVårt prosjekt fokuserer på tiltak som kan forbe-dre praksis i forhold til følgende:• Barn med multifunksjonssvikt • Psykiatri og psykiatri kombinert med rus• Behandlingskjeder i forhold til sykehjemspasi-

enter og hjemmeboende med behov for medi-sinsk behandling

• Elektronisk samhandlingDet legges vekt på en løsningsorientert tilnær-ming. I tillegg legges det opp til god sektorkunn-skap. Arbeidsgruppene får faglige innspill oghjelp til å skaffe en oversikt over eksisterendesamhandling og bistand til beskrivelse og vurde-ring av samhandling mellom de ulike behand-lingsnivåene. Konsulentfirmaet Agenda har værten viktig samarbeidspartner i prosessen.

Sykehjemspasienter og hjemmeboende

Identifisering og iverksetting av tiltak innenformålområdet har vært viktig. Involverte aktørersom er motiverte og opplever eierforhold til detiltak og prosesser som skal implementeres, harvært viktig.I tillegg til leger fra ulike avdelinger på sykehu-set og i primærhelsetjenesten, er også avdelings-

sykepleiere fra de samme avdelingene vært medi prosjektgruppen.Kjell Sjursen var tydelig stolt av prosjektet. Hanmente det var kommet godt i gang og haddeoppnådd mye. Han pekte blant annet på betyd-ningen av å ha en felles arena, faste utviklings-møter mellom ledere på ulike nivåer, bedreinformasjonsflyt, bedre kompetanseutvekslingog en intermediæravdeling i Arendal.Det er fortsatt mye som gjenstår. Det arbeidesvidere med å utvikle samarbeid med tilsynsle-gene i forhold til at leger skal kunne jobbe merpå tvers av nivåene. Videre skal det innføres etavvikssystem som griper over nivåene. Det harkommet viktige innspill fra Fylkeslegen. Etambulant palliativt team i Arendal og omlig-gende kommuner er planlagt.Det politiske grunnlaget for det store prosjektetpå Sørlandet, er blant annet St. prp 1( 2004-2005). Her er det slått fast at når det gjelder bru-kere som har store hjelpebehov, skal kommune-ne og helseforetak samarbeide om faglige opp-legg, organisering av det samlede tilbudet oggjerne også om økonomiske løsninger. Sjursengjorde rede for hvordan man arbeidet for å fådette til.

Dialog og ”brukerskoler”

Dialog med brukerne er viktig i denne proses-sen. Vi må ha et system for dialog med brukerne, sahan og la vekt på at det er brukerne som vet hvorskoen trykker. De vet imidlertid lite om ”selveskoen”. Han mente derfor at såkalte ”brukersko-ler” kunne være nyttige. Her læres brukerne oppi hvordan ”systemet” fungerer. Brukermedvirk-ning et viktig virkemiddel for å utvikle og kvali-tetssikre tjenestene.

Sjursen vekt på viktigheten av fleksibilitet nårdet gjelder bemanning. Han tok også opp for-hold knyttet til ambulante tjenester og rusom-

2121

sorgen. Utfordringene når det gjelder rus er sær-lig knyttet til at disse brukerne ofte er lite moti-verte og mottaglige for behandling. Her er ogsåmange vanskelige enkeltsaker. I forhold til spørs-mål knyttet til helse og rusavhengighet la hanvekt på de statlige forventingene til at kommu-nene og helseforetakene skal se disse områdene istørre sammenheng. Det må nødvendigvis gjen-speile seg i det kommunale planverket, sa han.Han trakk fram forhold som ventetid for avru-sing og akuttplasser, lang ventetid på behandlingog at flere burde vurderes i forhold til psykiatriskbehandling etter endt rusbehandling, som særligutfordrende.En annen stor utfordring er barn med multi-funksjonshemninger. Her er det også en aktivarbeidsgruppe.Målsetningen med arbeidet er blant annet åoppnå større trygghet hos foreldre og personaleog å videreutvikle en verdifull personalgruppe.Virkemidlene skal her blant annet være å utvik-le en kompetanseplan tilpasset målgruppeninnen grunnleggende anatomi/fysiologi, syk-domslære, epilepsi, lungemedisin, ernæring,etikk, m.m.Det har også vært et sterkt ønske om å styrkeden sykepleiefaglig kompetansen. Dette betyrblant annet at man ønsker å omgjøre stillingerved ledighet.

Individuelt fokus

Prosjektet har fokus på det enkelte barn. Herønsker man også større grad av kompetanseut-vikling og informasjonsutveksling, slik at detkan overføres kompetanse mellom sykehus ogkommune. En rekke virkemidler vil her bli tatt ibruk. Undervisning på tema og diagnoser, vei-ledning på det enkelte barn for foreldre, fastlegerog ansatte i kommunen, at personalet føler bar-net inn på sykehusopphold og bedre samarbeidmellom habiliteringstjenestene og kommunen iovergangsfaser, ble blant annet nevnt.

Når det gjelder legetjenester trakk Sjursen fremen rekke viktige tiltak.

Delprosjekt knyttet til elektronisk informasjons-utveksling i pleie og omsorgsektoren i kommu-nene er viktig i Arendal. Kommunen er valgt utsom en av flere pilotkommuner. Dette inngårsom en viktig del av den nytenkingen som nåskjer på Sørlandet. Sjursen mente at Arendalkommune langt på vei har lykkes i den interneinnføringen av elektronisk pasientjournal ogPDAer som sikrer god informasjonsflyt internt.

Alkymisten

Kjell Sjursen er optimisti når det gjaldt mulighe-tene for å skape noe nytt og bedre. Han menteat det gjelder å tenke nytt, gjøre ting smartere,våge å satse og ikke minst å kunne prioritere.Forfatteren Paulo Cohelo har vært viktig inspi-rator i den visjonære nytenkingen i Arendal.Arendal kommune hadde derfor funnet detnaturlig å gi boken Alkymisten, til de ansatte.Tanken var at boken skulle inspirere kommune-ansatte i Arendal til nye tanker. Alkymisten erhistorien om Santiago, en andalusisk gjetergutt,som følger sin drøm om å finne en av verdensrikeste skatter. Historien om de skatteneSantiago finner på sin vei lærer oss om det vikti-ge i å lytte til sitt hjerte, å forstå tegnene på livetsvei og fremfor alt å følge sine drømmer. Dettevar et viktig budskap for Arendal kommune. Iforlaget gjorde man store øyne da kommunenbestilte 3.000 bøker for noen år siden.

22

23

Øystein Gloslo fra firmaet Tennebø & Partnersgjorde rede for karriereplanleggingsverktøyetKarrierenavigatøren, som firmaet har inngått ensamarbeidsavtale med NSF om. Tilbudet omslik veiledning er sendt ut til alle medlemmene iNSF LSL. Dette er i første omgang et pilotpro-sjekt der 20 sykepleieledere fra hver region erinvitert til å delta.

Programmet som Gloslo presenterte er utvikletfor å kunne brukes til kompetanseutvikling ogsom et personalpolitisk tiltak, som forberedelsetil og gjennomføring av medarbeidersamtaler ogi forbindelse med omstillingsprosesser. Dette eret verktøy som blant er testet ut i Staten og iModerniseringsdepartementet. I NSF har et lik-nende verktøy blitt brukt i forhold til fylkesle-dere.

Gloslo mente at programmet burde være sværtrelevant for sykepleieledere. Tidligere deltakerehar gitt tilbakemeldinger om at de opplever øktbevisstgjøring, selvtillit rundt egen kompetanseog bevisstgjøring av muligheter både internt ogeksternt. Ifølge Gloslo fremhever også mangebetydningen av å bli mer bevisst egen arbeidssi-tuasjon, og at nye arbeidsoppgaver kan være per-sonlig utfordrende. Ellers går faktorer som øktmotivasjon, økt trygghet og større bevissthet omegne muligheter og eget ansvar igjen. Han hev-det også at medarbeidere til ledere som haddevært igjennom programmet har gitt positivetilbakemeldinger. De har ment at lederne er blitt

bedre personalledere etter gjennomført pro-gram.Programmet er en kombinasjon av et datapro-gram, individuelle samtaler og 5 samlinger. Deførste samlingene startet opp i oktober. Det harvært god respons på invitasjonen som ble sendtut. Dersom prosjektet er vellykket og blir prioritert,vil de bli fulgt opp med nye samlinger senere.

KarrierenavigatørenNytt tilbud til ledere

som er NSF-medlemmere

Øystein Gloslo

Sissel Skarsgaard er Prosjektleder for ELIN-k-prosjektet. Dette er et treårig program under dennasjonale strategien kalt ”S@mspill 2007”. Påjubileumskonferansen gjorde hun rede for detomfattende programmet som hun er sterkt enga-sjert i.

I det landsdekkende programmet skal 4 såkaltefyrtårnskommuner bidra til å realisere en visjonom et helhetlige pasient- og brukerforløp forelektronisk samarbeid innen kommunal helse- ogsosialtjeneste og med spesialist-helsetjenesten.

Prosjektet har sin forankring i Sosial og helsedi-rektoratets satsing KommuneprogrammetS@mspill 2007, nasjonal IKTs strategi for 2006-07, KS sin IKT-strategi eKommune 2009, og -Strategi og handlingsplan for pleie- og omsorgs-sektoren i kommunene. NSF er en svært viktigaktør i dette arbeidet med grunnlag i forbundetsstrategi for IKT i sykepleie og helsetjenesten.

Ansvar

Norsk Sykepleierforbund og KS er ansvarligefor prosjektet i fellesskap. Det finansieres i felles-skap av KS, Sosial- og helsedirektoratet, Inn-ovasjon Norge, Norsk Sykepleierforbund ogNasjonal IKT.Sissel Skarsgaard pekte på prosjektets overordne-te mål og organisering.

Overordnede mål for ELIN-k prosjektet:• Bidra til bedre og mer samhandling for å sikre

24

pasientene helhetlige forløp helse- og omsorg-kjeden.

• Bidra til rett informasjon til rett tid og til rettperson.

• Være premissleverandør og samarbeidspart iforhold til IKT-leverandørene for å sikre fagligforsvarlig innhold og struktur i de elektronis-ke løsningene.

Hun la vekt på det sterke engasjementet somNSF har i dette prosjektet. Forbundet er medsine mer enn 80 000 medlemmer en viktig hel-sepolitisk aktør. Hun pekte på dokumentasjons-plikten til sykepleierne som særlig viktig, og denrolle elektronisk databehandling har i dennesammenhengen. Tilgang på nødvendig informa-sjon er en forutsetning for faglig forsvarlig helse-tjeneste, sa Sissel Skarsgaard.

Økende behov for mer og bedre samhandling

Skarsgaard la vekt på et økende behov for mer ogbedre samhandling i helsetjenesten. Dettebegrunnes med den demografiske utviklingen isamfunnet, liggetid i sykehus og tidligere utskri-velser til den kommunale pleie- og omsorgstje-nesten. Hun la imidlertid også vekt på økning iantall yngre brukere.ELIN-metoden innebærer at målgruppen eraktører med relativt like funksjonsbehov. Det erbrukerstyrte prosjekter. Det er også stort lønns-omhetspotensial i å samordne funksjonsforbed-

Elektronisk samhandling

Prosjektleder Sissel Skarsgaard

25

ringer og utvikling, og at finansieringen er for-ankret hos de ulike aktørene.Forprosjektene viser at det er utarbeidet godesamhandlingsmeldinger mellom spesialisthelse-tjenesten og pleie- og om-sorgstjenesten, fastle-gen og pleie- og omsorgstjenesten og legevakt ogpleie- og omsorgstjenesten.Det ligger klare kravspesifikasjoner i systemet påat det skal bygge på myndighetskrav, etablertenasjonale standarder og kravspesifikasjoner. Detkreves også at det er tatt hensyn til krav i fyr-tårnsprosjektene, at det er kvalitetssikret av re-daksjonsutvalget og at disse spesifikasjonene harvært ute til høring

Flere faser

Den første fasen i ELIN-k – prosjektet haddefokus på elektronisk samhandling mellom pleie-og omsorgstjenesten og fastleger. Det ble inngåttavtale med 6 kommuner og 11 legekontor.Arendal, Bergen, Sandefjord, Stavanger, Tromsøog Trondheim deltar i prosjektets første fase. Prosjektets andre fase har fokus på elektronisksamhandling mellom Pleie- og omsorgstjenestenog sykehus. Her er det planer om 4-5 piloterinnenfor en tidsramme på vel ett år (01.09.07 –31.12.08).Kommersielle aktører er sterkt inne prosjektet.Skarsgaard la stor vekt på leverandørenes sterkeengasjement og samarbeid seg imellom. Dettetil tross for at de innbyrdes er konkurrenter.Det stilles store krav til aktørene i prosjektet.Det gjelder både anskaffelse av løsninger, at deter forankret høyt i organisasjonen og at det ersatt av tid til opplæring og testing. De har ogsået viktig koordineringsansvar når det gjelder rap-portering om feil, mangler, fremdrift, erfaringerog evaluering.

Hva bidrar prosjektet med?

Prosjektledelse, samordning og oppfølging avsektorens krav til leverandørene er en viktig opp-

gave i prosjektet. Det innebærer også at det eta-bleres avtaler og skaffes midler til utvikling ogutprøving av utstyr og programvare. Her hand-ler det også om å utvikle nasjonale løsninger ogkoordinere selve pilotutprøvingen. Prosjektet ertenkt utviklet gjennom tre faser.

Inkludering av 20 nye kommuner

NSF har fått prosjektlederansvar i oppdrag avSHdir. Deltakerkommunene skal gjennomførede nødvendige forberedelser som må til for åkomme i gang med elektronisk samhandling.Den første prosjektperioden som avsluttesmedio februar 2008, har fokus på helhetlig pasi-entforløp.

Dokumentasjonsplikt - lederansvar

Skarsgaard la stor vekt på sykepleiernes og virk-somhetenes dokumentasjonsplikt slik den er for-ankeret i Helsepersonelloven. Hun pekte blantannet på kravet til at virksomheten skal organi-sere, legge til rette for og gi tid til dokumenta-sjon. Herunder er det også et krav om at detutarbeides rutiner og retningslinjer. SisselSkarsgaard er opptatt av at lederne må væretydelige på sitt ansvar, stille krav og være påbanen. Det er et ledelsesansvar å utarbeide fagli-ge retningslinjer for dokumentasjon og bruk avEPJ .Lederne må synliggjøre krav og forvent-ninger til helsepersonell.Når det gjelder krav til innholdet i journal vistehun til Helsepersonellovens § 40 om at:”Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikkog skal inneholde relevante og nødvendige opplys-ninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opp-lysninger som er nødvendige for å oppfylle melde-plikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i med-hold av lov.” Videre stiller Pasientjournalfor-skriften § 8 minimumskrav til journalens innhold.

Skarsgaard mente ellers det er tankevekkende atså mange kommuner (400) som har PRO-sys-

26

tem i dag, i liten grad bruker det til helhetligdokumentasjon av de tjenestene brukerne får.Systemene brukes mest til logistikk, vedtaksdo-kumentasjon, fakturering og IPLOS-registre-ring. De fleste kommuner bruker fremdeleshåndskrevet papirdokumentasjon, sa hun.

Helsetilsynets årsmelding for 2005 konkluderermed at dokumentasjonen mange steder er mang-elfull og det pekes på manglende bevissthet omviktigheten av god dokumentasjon både hosledere og personale, som en mulig forklaring.

Områder som må prioriteres i påvente av elek-tronisk samhandling, er i følge Sissel Skarsgaardsystemkvalitet og faglig kvalitet. Hun er opptattav at ansvarlige ledere må sørge for at virksom-heten tilrettelegger for bruk av EPJ. I forhold tilfaglig kvalitet er det viktig at helsepersonell som

skal bruke EPJ og samhandle må ha kompetan-se til å sikre at formelle og faglige krav til jour-nalføring ivaretas.

Hva må prioriteres nå?

Sissel Skarsgaard avsluttet med å peke på områ-der som må prioriteres i påvente av elektronisksamhandling. Hun pekte på tilgang, sikkerhet,utstyr, opplæring og tilgangsstyring som særligviktige. I tillegg la hun vekt på nødvendighetenav gode dokumentasjonsrutiner, meldingssyste-mer og kvalitetsarbeid. For ledere blir det viktigat de benytter avviksregistreringene systematisk iforbedringsarbeidet, sa hun før hun oppfordrettil nytenking og gjorde forsamlingen oppmerk-som på at ”Hvis du fortsetter å gjøre det du all-tid har gjort, vil du få det du alltid har fått. ”

Oversykepleier Arne Mæhlum fra Medisinskdivisjon ved Ullevål universitetssykehus gjorderede for samhandlingsprosjekt mellom Oslokommune og divisjonen der han selv har ansva-ret for sykepleietjenesten. I alt var 10 sykehjemi Oslo involvert i prosjektet. Sykehjemmene erofte dårlig bemannet. Når sykehjemsbeboereblir akutt syke, er det ikke uvanlig at en syke-pleier er alene på vakt med ansvar for opptil100 pasienter. Det blir da viktig for sykepleie-ren å vite hvem man skal kunne søke råd hos.

BakgrunnTidligere måtte sykepleieren på sykehjemmet søkeråd hos Oslo kommunale legevakt. Det førte oftetil innleggelse i sykehus på kveld og natt. Det bleregistrert en økende tendens til at sykehjemsbebo-ere blir innlagt ved Medisinsk divisjon. Dette gjaldti hovedsak sykehjemspasienter som av naturligeårsaker ble akutt syke i livets sluttfase og pasientersom trengte akutt medisinsk behandling på grunnav akutte sykdommer; hjertesvikt, lungesvikt, hjer-neslag, infeksjoner, eller akutt funksjonssvikt.

Samhandling og kompetanseoverføring mellom

Ullevål universitetssykehus og Oslo kommune

Oversykepleier Arne Mæhlum, Ullevål universietssykehus

27

Mæhlum viste til følgende tall:174 sykehjemsbeboere ble innlagt MedisinskdivisjonFra 37 sykehjem i Oslo kommune53 % ble innlagt på kveld og natt42 % ble innlagt på mandag73 % av innleggelsene kom via Oslo kommuna-le legevakt (OKL)

For skape en bedre situasjon ble det satt i gangtiltak. Det ble opprettet en stilling som sykeplei-er for oppsøkende virksomhet med base i Obs-posten, Medisinsk divisjon på kveld – Ambulantteam. 17 senger i Medisinsk dagpost ble øremer-ket for den aktuelle pasi-entgruppen. Det blevidere satset på hospite-ring, legeseminar, under-visning/kurs i sykehjem-mene, felles miniseminar,utvikling av standardpro-sedyrer og det ble gjort engrunnleggende kartleg-ging.

Hva skjer?

Obs-posten mottar nåpasientene direkte fraMottagelsen på Ullevål.Her blir det gjort enutredning og kartleggingav pasientenes medisinsketilstand i løpet av 24timer før de skrives uteller overflyttes de medi-sinske spesialavdelingene.

Mæhlum la vekt på atObs-posten skal være enressurs for sykehjemmetssykepleiere og pasienter iforhold til sykepleiefagli-ge spørsmål og vurdering-

er. Sykepleiere her fra skal kunne reise ut og biståsykepleier i sykehjemmet ved behov for råd, vei-ledning og en ”second opinion”. Han la ellersvekt på den veiledning som gjøres i sykehjem-met i forhold til sykepleiefaglige prosedyrer og atOBS-posten sykepleiere ikke kan erstatte syke-hjemmets personell.

Som en del av samarbeidet arrangerer sykehuseten rekke kurs. Det gjelder blant annet kurs i observasjoner og vurderinger ved akutte syk-domssituasjoner, i intravenøs medikamenthånd-tering, væskebehandling, setting av perifervenekanyle og smertebehandling.

Myndiggjorte mennesker –Der livet leves og samarbeidet

fungerer

David Kvebæk

David Kvebæk har holdt mange foredrag forledere opp gjennom årene. Den pensjonerte 74år gamle presten og familieterapeuten innledetavslutningsforedraget på kongressen med reflek-sjoner over det å bli gammel. Å være 60 er å væregammel. Når man er 75 blir man gammelgam-mel, sa den veltalende foreleseren som i tillegg tilå holde foredrag også er amatørmaler. Han harskrevet en rekke bøker knyttet til det som erhans hovedemne; det myndiggjort mennesket.David Kvebæk tar gjerne utgangspunkt i sitteget liv når han foreleser. Han startet sitt yrkes-liv som tømmerfløter i Glomma, fortsatte somelektriker ved Strømmen Verksted, studertesenere teologi og ble ordinert til prest iMetodistkirken. Han tok konsekvensen av sinstore interesse for psykiatri og samliv, og bleledende familieterapeut under oppbyggingen avfamilieterapien ved Modum Bads Nervesanato-rium. Startet eget konsulentfirma, INSAM, ogarbeidet med personal og lederutvikling i storeog mellomstore bedrifter og institusjoner framtil år 2000, da han pensjonerte seg, for å vie sintid til billedkunst og litteratur.

Med sin rolige og myndige stil klarte Kvebækraskt å skape kontakt med sitt publikum. Hanpåstår at han ikke har lært noe etter 1968. Etter1968 har han kun systematisert det han tidligerehadde lært.

Med utgangspunkt i egne erfaringer som famili-eterapeut tok Kvebæk raskt den lyttende forsam-lingen med inn i det kommuniserende rom dermann og kvinne, ektefeller, snakker til, menogså forbi hverandre. De er ikke nære hverandre.De karakteriserer hverandre og utsagn møterreaksjon som igjen møter reaksjon osv. Det erdet han i sin bok Ekteskapet – duett eller duellkaller vond kommunikasjon. Her skriver han at”all vond kommunikasjon starter med å fortellehvordan ektemaken er og hvordan han burdevære. Dette skaper forsvar og avstand.” Det fikk

David Kvebæks forfatterskap

Bøker på Verbum forlag:Far, hvor er du? Verbum, cop. 1998,Bønn for barna Verbum, cop. 2000,

Bøker på Aventura forlag:Alt som betyr noe lærte jeg som barn. 1989;Det myndiggjorte mennesket 1990;Skulpturtesten: en veiledningsbok ibruken av The Kvebæk family sculpturetechnique (KFST)1991; Ta tid til kjærlighet. 1993 ogEkteskapet: duett eller duell? 1993.

28

han også godt frem i sin presentasjon iTrondheim. Dialogen han presenterte var pregetav utsagn som ” Vet du ikke det engang!” og framannens side en tendens til å konvertere verdiertil penger. Å være tilstede hos hverandre fysiskinnebærer ikke nødvendigvis nærhet, sa han.Han presenterte også mannen som en personpreget av myndighet og kvinnen (ektefellen)preget av omsorg. Kvebæk trakk perspektiver til-bake til 1968 med den tid tilhørende emansipa-sjon for kvinnene.

Det myndiggjorte menneske

Det myndiggjorte menneske er et sentralt begrep iDavid Kvebæks tilnærming til forholdet mellommennesker og menneskelige relasjoner. Detmyndiggjorte mennesket fremstår for han somdet ansvarlige mennesket. Ansvar er det etiskeelementet (moralen) i din myndighet, dinomsorg, sa han. Det er en kunst. Kunst handlerom å gjøre det maksimale ut av det minimale. Iforhold til ansvarlighet pekte han på at denenkelte, også ledere, konfronteres med sinomsorgsdel og at omsorg aktiveres av omsorg.For lederen gjelder det å balansere mellom myn-dighet og omsorg. Den gode lederen er ikkebredskuldret, sa han. Hun/ han står ikke alene.Det hele mennesket balanserer mellom makt(myndighet) og omsorg. Han var også inne påbruken av ”fallskjermer” i næringslivet da hankom med utsagnet: ”Fallskjermer er for de reddeog udugelige”. Ellers mente han det var trist atfolks dugelighet skulle måles i penger. Det erimidlertid slik at penger demonstrerer betydelig-het. Den gamle myndighetsprofilen blir ikkebedre enn det du kan – det du er.

Å kunne be om hjelp

For å illustrere noen av sine poenger, referertehan til egen erfaring som lærer i en hjelpeklassei barneskolen. Her hadde han gjennom å være

åpen, stille spørsmål og å satse på at elevene selvhadde kunnskap de kunne bruke og utvikle,skapt en hjelperklasse ut fra en hjelpeklasse. Dettebrukte han som poeng da han la vekt på at det åvære leder ikke handler om å gi bort, men åhente ut. Det er bare selvstendige mennesker som våger årøpe at de ikke vet. ”Den dag du kan be om hjelp, er du på den godeveien. Da er du en myndig leder.” , sa DavidKvebæk.

Riv pyramidene!

Han var ellers opptatt av at ”pyramider” måtterives, men også at de først måtte bygges. Detgjelder å gjøre umyndiggjorte medarbeidere tilmyndige medarbeidere. Det er viktig å ha tiltrotil andre og tro på ressursene folket har. Å tellede som er over, teller ikke. De er de som erunder, som teller, sa Kvebæk og oppfordret denærmere to hundre lederne til spørre dem somarbeidet på golvplanet. Spør gutta på gulvet! Deter de som bruker økonomien til behandling somskal spørres, sa han.

I forhold til ledelse, mente han at det handlerom å kunne koordinere, samordne forventning-er, fra et marked, fra medarbeidere og foresatte.Han mente at det ville gi trygghet hos denenkelte ledere når man visste hva de tre nivåeneforventet. Det er viktig å realitetsorientere seg iforhold til markedet og vite hva som er rimeligå forvente fra vår bedrift ut fra de ressursene somer tilgjengelige. Hva som er realistisk, vet somregel medarbeiderne best. De foresatte stillerofte urimelige krav. De trenger å vite fakta. Detgår ikke an å forvente mer enn det som er realis-tisk, avsluttet den myndige David Kvebæk.

29

MIN LEDERHVERDAG

Å kunne – ville – tørre!

Pleie og omsorgssjef Vigdis Galaaen

Vigdis Galaaen er pleie og omsorgsjef i Hamarkommune. Hun var invitert til konferansen forå snakke om sin egen lederhverdag og de utfor-dringene hun der står overfor. Vigdis Galaaenhar vært leder siden 1984. Hun føler at hun erblitt mer bevisst sin egen lederrolle de sisteårene. Nå har hun ansvar for er stor kommune.Hun leder mange faggrupper og kan ikke lengerha fokus på én faggruppe. Hun er leder for alleog mener at sykepleiere blir best når de kanbryne seg i forhold til andre faggrupper. Ledelse,mente hun, er en miks av utfordringer, mulighe-ter og forventninger. Som leder har hun enmisjon. Mulighetene knyttet hun til de verktøyhun hadde som leder, media og den autoritet ogmyndighet hennes medarbeidere var villige til ågi henne. Når gjelder forventninger la hun vektpå viktigheten av at mange tror på det hun oghennes medarbeidere kan uttrette. Galaaen så sin hovedoppgave i å skape entusias-me og gi mening til det arbeidet som skal utfø-res. Det handler om å skape eierforhold til fellesmål innenfor en ramme der medarbeiderne blirsett, hørt og respektert. For henne var det viktigå dele sine erfaringer og synspunkt med medar-beiderne for å få ta del i deres kunnskap og egen-skaper.

Tilby mening

Å utfordre og å involvere de ansatte er viktig, sa

den entusiastiske lederen, som også la vekt på atdet å bli sett er det viktigste i et menneskes liv.Hun mente at lederen må kunne tilby de ansat-te en mening i det skal gjøre. Utfordringene ermange. Hun synes også selv det er viktig å bliutfordret av de ansatte selv. En av favorittbøkeneom ledelse, er for henne boken til Arne SelvikOmgitt av løgnere. Vigdis Galaaen vil ikke bareha ja-mennesker i sin organisasjon. Hun vil ogsådem som kan utfordre henne. Hun vil ha demsom stiller de kritiske spørsmålene i sin stab.Dette er jo også noe av poenget hos Selvik at;dersom man ikke har kritiske røster og kun desom jatter med eller legger vekt det positive i enorganisasjon, vil organisasjonen etter hvert forvi-tre, miste kontakten med virkeligheten og der-med også markedet. Det er døden for en organi-sasjon. Selv tok hun dette på alvor og fremhevetat den hun ansatte sist i sin stab på Hamar, varden som var mest kritisk til henne selv. Hun for-ventet tydelighet av de ansatte og å være tydeligpå det hun selv formidlet.

Verdier

Jobben er ikke alt. Å ha et “liv” utenom, mentehun var helt nødvendig. Hun var selv bevisst påsine egne verdier, sin arbeidstid og prioritering-er. Dersom hun skulle gjøre en god jobb var fri-tiden viktig. Hun la selv vekt på familien ogopplevelsene og turene i naturen med bikkjer,

30

som særlig viktige. Det var det som ga hennepåfyll og ladet henne i en travel hverdag.

Å være leder handler ikke alene om å holde ut,men å utvikles, sa hun. Med dette som perspek-tiv la hun vekt på viktigheten av å få ærligetilbakemeldinger. Selv la hun vekt på å ha og åutvise relasjonelt mot og tørre å gå inn i vanske-lige situasjoner - være tett på folk.

- Jeg må kjenne en grunnleggende trygghetslik at jeg tør å tørre, ikke bare kopiere. Jegmå ha det moro, sa hun.

Vigdis Galaaen fikk godt frem det positive synethun har på sine medarbeidere. Hun virket tro-verdig da hun pekte på at det er den enkeltemedarbeider som jobber ut som er den viktigsteressursen i å representere kommunen. Som ledervar det viktigste å holde de store linjene og ikkehenge seg opp i detaljer, men samtidig være åpenfor lokale dialoger.

Stolt

Det var mye Vigdis Galaaen mente hun kunnevære stolt av. Hun la vekt på at hun følte enstolthet av å lede en levende organisasjon hvormedarbeidere tør å vise kreativitet, sårbarhet,ansvar og stolthet.- Når det blåser fra alle kanter klarer vi å holdepå noen kjerneverdier og vedtatte kjøreregler, sahun.

Hun opplevde at hun hadde myndiggjorte med-arbeidere som følte seg trygge og kompetente.

Vigdis Galaaen formidlet godt hvor viktig gle-den er i et arbeidsfellesskap. I denne sammen-heng la hun vekt på å få frem de gode historieneog være stolt av det de hadde fått til. Å skape enorganisasjon der medarbeiderne er en del av enhelhet så hun på som en viktig utfordring. Her

mente hun de hadde lykkes i Hamar. Det var etarbeid de også hadde fått en pris for. En pris detvar viktig å feire. Feiringen i seg selv forsterket joogså det de hadde fått prisen for.

31

Han reflekterte høyt over hva som kjennetegnertroverdighet; Løfter? Er de innfridde? Vil manholde ord?Troverdighet er viktig å etterstrebe for en leder.Troverdighet kan man ikke påstå selv. Den blirfunnet av andre. Den forutsetter tillit. Uten tro-verdighet er lederen uten hoff. Det er som enkonge uten land. Tillit og troverdighet hengerderfor nært sammen. Det er en rekke eksempler fra næringslivet på atledere har mistet tillit. Han nevnte en rekke eksem-pler på dette også fra norsk næringsliv. Aadlandgjorde også et poeng av at mange av de selskapenesom har mistett troverdigheten, har hatt etiskeregler, som de har forbrutt seg mot.Ådland la vekt på betydningen av verdier somspilleregler i det menneskelige fellesskapet. Dethandler om felles spilleregler. Han stilte spørs-mål ved om vi egentlig trenger etiske regler. Erdet ikke bedre med visjoner?Det er bare tillit som kan skape selvstendighet ogkreativitet. Det kan ikke gjøres gjennom åinstruere. I diskusjonen om troverdighet pekte han på atdet handler om at andre kan stole på den aktu-elle person. Det innebærer at utvikling av infor-masjon med andre og man gjennom dette byg-ger også egen verdighet. Denne verdighet girman seg ikke selv. Den gis av andre. Vi må værei samsvar med det bilde vi gir av oss selv og detmå samsvare med det andre ser.

Er det fortsatt meningsfylt det vi gjør?Om verdibasert ledelse

Førsteamanuensis Einar Aadlandi, Diakonhjemmets høyskole.

Einar Aadland innledet sitt foredrag med å lesehøyt fra boken Den truverdige leiaren som komut i 2004.

Edwin Moses var ein fabelaktig hekke-løpar. Han hadde eit frykteleg steg ogein spenst som ei springfjør. Mosesvann alt og sette uslåelege rekordar. Egsåg han på Bislett på nært hald og vartslått med ærefrykt. Då eg like ettertrong nye joggesko, kjøpte eg det mer-ket som Edwin brukte. Han hadde tilog med ei personleg helsing til meg - ogtil alle andre som sprang med skomer-ket hans. Og noko av magien tok plassi steget mitt; eg kjende meg lett ogspenstig. Eit par månader ut på haustenvar eg ikkje så sikker lenger. Beinahadde byrja å bli vonde, og var ikkjeskosålane blitt litt skeive og flate? Egheldt tvilen på fråstand inntil dei ver-kande og vonde leggane mine fjernasiste rest. Dei neste joggeskoa eg kjøpte,hadde ikkje Edwin Moses noko med.

Fra Den truverdige leiaren.Samlaget 2004.

32

Den lederen som alltid kjører safe, kan aldri inn-kassere den store gevinsten, sa han.

Organisasjonsmodellen

Aadland tok for seg hvordan bildet av en organi-sasjon kan tegnes. Det tradisjonelle organisa-sjonskartet er en rommelig måte å tenke på. Deter et kart uten pasienten i sentrum. Det har enhierarkisk struktur og bærer i seg en selvoppfyl-lende profeti. I en slik modell blir lederen løftetopp på en pidestall og representerer dermed ensærskilt holdning til hva ledelse er. Aadland gikkså langt som å trekke paralleller til 1930-talletsraseteorier, som hevdet at noen menneskerhadde høyere intelligens enn andre vurdert ut frahøyden og vinkelen på skallen deres. Han menteå finne trekk av denne tenkemåten i de hierarkis-ke organisasjonsmodellene.

Aadland anbefalte en annen måte å tegne orga-nisasjonen på. For å forstå kulturen i en organi-sasjon må man i større grad ha fokus på kommu-nikasjonslinjene. Med utgangspunkt i blantannet systemteori, mente han det var viktig ogsåå trekke inn omgivelsene og samhandlingen meddisse i en ny organisasjonsmodell. Han presen-terte en spindelvevmodell der trådene symbolise-rer kommunikasjonslinjer. Det vil være enmodell som i større grad fanger opp kontekstenspåvirking og krav i en organisasjon.

Hva er ledelse?

Einar Aadland tok for seg en rekke definisjonerav ledelse. Det er ulike oppfatninger av hva somer en leders funksjoner. Å nå mål; utøve autoritetog ta beslutninger; nå mål gjennom andre: plan-legge, organisere, koordinere og kontrollere; giinformasjon, ta beslutninger og ivareta mellom-menneskelige oppgaver; produksjon, adminis-trasjon, integrasjon og entrepenørskap, var for-hold han trakk frem som eksempler.

Alle disse karakteriserer lederollen som det åbeherske et håndverk. Rollen som lederen inntar blir ellers gjerne styrtav forventninger, rammer og fortellinger. Hanviste til professor Torodd Strand som i bokenLedelse, organisasjon og kultur tar opp dette.Forventningene fra de ansatte er gjerne at lede-ren skal utføre bestemte oppgaver og utføre vissehandlinger, men i tillegg forventes det at ved-kommende har bestemte personlige egenskaper.Rammene utgjør selve konteksten der lederska-pet skal foregå. I Den truverdige leiaren skriverAaland med referanse til Strand at : ”Rammeneligg nedfelte som ulike ”scener” som leiinga skalspelast ut på. Eit anna ord for dette er kontekst.Det er ikkje berre organisasjonsscenen som erkonteksten for leiing, men også forhandlingssce-nen, møtescenen, jubileumsscenen osv. Kvarscene har sine eigne spelereglar som leiarrolla måta omsyn til.”Videre skriver Aadland at ”Forteljingane utgjerdet ”stykket” som skal spelast. Det kan vere tra-gedie, komedie eller drama – til vanleg litt avalle desse – og innhaldet er utforma gjennomforhistoria. Det er ikkje ein forfattar som harskrive teksten for leiarrolla; å vere leiar er ikkje åspele Hamlet eller Peer Gynt. I staden er detmante aktørear som har vore med på å skisseresoga til organisasjonen og å utforme leiarforven-tingane. Det handlar både om kva som er bren-naktuelt nett no, korleis dei ymse medarbeida-rane bør taklast,og kva som er ”den vanlegemåten å gjere sakene på her hjå oss”. Såleis erslike rolleforteljingar ein vesentleg del av kultu-ren i organisasjonen.”ii

Aadland viste også til Strand da han pekte på fireulike roller lederen kan inngå i. Det er; en for-mell rolle, en uformell rolle, en iscenesatt rollesom for eksempel klovn eller kverulant eller dethan kaller en dyprolleiii. Konteksten skaper for-ventningene til den enkelte leder.Den forståelsen av ledelse som ligger EinarAadland nærmest, er såkalt verdibasert ledelse.

33

Verdibasert ledelse

Dette er ledelse gjennom verdier og som har for-flyttet seg bort fra tradisjonell regelstyring, slikvi blant annet kjenner det i en den tayloriske tra-disjonen. Verdiledelse legger størst vekt på moti-vasjon. Den legger vekt på personlig ansvar ogfrihet og dermed også fleksibilitet. Verdiene somlederen styrer etter må være integrert og interna-lisert i den daglige virksomheten og lederenshandlinger. Lederen som styres av verdier leggeri følge Aadland, til grunn en inngående selvref-leksjon over egen atferd. Det forutsetter samti-dig en nærkontakt med brukere.Verdibasert ledelse handler i stor grad om å eta-blere en organisajonsidentitet og en visjon forvirksomheten. Lederen har en viktig oppgave isette tonen, fremme dialog og å delegere ansvar.I forhold til de ansatte ligger det i henhold tilAadland, en forventning om selvkontroll, verdi-fokuserte holdninger, lojalitet og egenutfoldelsei en verdi og praksiskultur. Slik sett står vi herlangt fra den autoritære og hierarkiske holdning-en, som har preget regelstyrt ledelse og målsty-ring. Her har det vært fokus på å sette mål ogfinne midlene for å nå målet og deretter styreved hjelp av makt og kontroll. Einar Aadlandfremhevet verdibasert ledelse som en internasjo-nal suksessfaktor med røtter tilbake til 1980-tal-let.

Den beste leia

Einar Aadland trakk linjene tilbake til viking-enes leting etter den beste leia og det norrøneordet leid, når han skulle finne lederordets emy-tologiske opphav. Leiarsteinen var vikingenesprimitive kompass når de skulle seile fra ett stedtil et annet. De var nødt til å ta hensyn til kys-tens skjær og farer for å komme trygt frem. Påsamme måte er det viktig at den verdibaserteleder bruker verdier som kompass for å avdekkehvor man står i forhold til uønskede verdier ogsamtidig motivere med basis i ønskede verdier.

Farvannet som dagens leder beveger seg i, og derbeslutninger skal tas, har mange skjæringspunkt,som det gjelder å ha oversikt over. Aadlandnevnte de store økonomiske forventningene ogkravet til kvalitet som eksempel. Verdiklemma erfremtredende for de fleste som arbeider i helse-sektoren. Det har lenge vært en dobbeltkommu-nikasjon fra offentlig myndigheters side. Densterke verdifokuseringen som myndigheteneønsker kom særlig godt frem i Verdimeldingasom Geir Sverre Braut forfattet. Samtidig er detmange eksempler på en slags offentlig schizofre-ni i helsesektoren. Aadland nevnte eksempel fraHelse Øst der kravet om effektivisering, å arbei-de raskere og å spare penger, kom samtidig medat de satte fokus på verdibasert endringsledelse.En slik dobbeltkommunikasjon mente hankunne karakteriseres som schizofreni. Budskapetom innsparinger blir sendt nedover i organisa-sjonen og havner til slutt ved sengen der syke-pleieren arbeider. Den enkelte blir krevd tilansvar og kommer dermed i en skvis, verdiklem-me, i forhold til de verdier (etiske) som skal for-valtes.

Økte ressurser – ikke nødvendigvis kvalitet

Einar Aadland pekte også på at øke ressurserikke nødvendigvis ga bedre kvalitet. Økte ressur-ser, kan også være en sovepute og lammende forinnføring av påkrevde nye og bedre løsninger.Han kom inn på utviklingstrekk i samfunnetknyttet til at man beveget seg bort fra opptatthetav indre kvaliteter hos mennesket til et økendefokus på det ytre. Å ta seg ut og å overfokuserepå det som ”viser seg”, å iscenesette seg selv hel-ler enn å finne seg selv, har blitt en dominerendetrend i tiden. Denne endringer ville lett kunnekomme i konflikt med den ønskede etiskedimensjon. Aadland pekte på viktigheten av enballanse mellom det etiske og det estetiske fokus.Det første møtet mellom mennesker handler

34

mye om estetikk. Det tiltalende ytre skaper kon-takt, men den langvarige relasjonen må begrun-nes i og opprettholdes i verdier.

Dygd

Etikk kan, ifølge Aadland, være ledeteori på tonivåer; strategisk og som et daglig verktøy.Det er imidlertid også viktig å kunne skille ulikeetiske tradisjoner fra hverandre. Han pekte pånoen av de utfordringene som ligger i plikt-etikken.iv Dersom fokuset på hvordan man somhandlende aktør skal unngå å gjøre feil og på hvasom er grenselinjene i forhold til instruksen, kanman lett fristes til å ta avstikkere. Det kan lett blislik at det om ikke er galt, er rett. Einar Aadland står i en dydsetisk tradisjon.Begrepet dyd eller det nynorske ordet dygd, somhan og andre etiker heller bruker, referer til detgreske ordet arete. På engelsk har ordet virtue ensamme betydning. Aadland viste også til at ordetvirtuos henspeiler også på dette begrepet ved atdet viser til en som behersker sitt instrument påen særdeles god måte. Einar Aadland trakk perspektivene langt tilbakei filosofihistorien. Den dydsetiske tradisjon ersærlig knyttet til oldtidsfilosofen Aristoteles.Den var ifølge Aadland dominerende i Vestenhelt framt il Kant og opplysningstiden. Da fikkdet å realisere seg selv, i seg selv, en dominerendeplass i etikken.

Den gylne middelvei

Aadland advarte mot å forstå dyd som det å bliprippen. Det handler ikke om å bli dydsmøn-stre, men om å være dygdig i betydningen av åfinne balansen, den gylne middelvei. ForAristoteles handlet dette om å finne en balanse.Sykdomsforståelsen i antikken var således knyt-tet til at elementene i kroppen var ute av ballan-se. Ild og vann var motsetninger, slik også dum-dristighet og feighet var det. Det ballanserende

punkt var mot. Aadland trakk frem ”den besteleia” som et slikt ballanserende punkt – en mid-delvei. Tillit til andre i forhold til kontroll står for EinarAadland som en viktig utfordring. Det liggerogså en risiko med å gi for mye tillit. Tillit kanmisbrukes.

En livslang prosess

For Einar Aadland er det å bli en god leder enlivslang prosess. Livet er en øvelse i dygd. Herhandler det også å finne ballansepunktet mellomekstrem tillit og ekstrem kontroll. For Platon varlederen en godt voksen mann som gjennom livethadde utfordret sin telos. For Aristoteles frem-stod telos som det mål som vi alle og alle tingbærer i seg. Alt har en hensikt. Denne hensiktenbetegner han som telos – det endegyldige målet.Alle ting utfordres på sin telos. Som eksempel frasykepleien trakk Aadland frem Patricia Bennersoppfatning om sykepleierens bevegelse fra novi-se til ekspert. ’

Hvordan bli troverdig?

Når det gjelder spørsmålet om hvordan trover-dighet skapes, trakk Einar Aadland frem viktig-heten av å ballansere mellom idealer og virkelig-het, holde det man lover, følge opp det man sier,innrømme egne svakheter, vise interesse og inn-levelse i forhold til andre, vise sunn dømmekraftog å finne balansen mellom tillit og kontroll. Aadland la vekt på at verden ikke er entydig.Andre mennesker blir ofte slik vi forventer. Medutgangspunkt i et gruppebilde fikk han godtfrem hvordan vi tillegger andre menneskerbestemte egenskaper ut fra hvordan vi ser dem.Han oppfordret til å tenke annerledes om ”deandre”. Her har lederen et særlig ansvar. Det erlederen som har den viktigste rolle for hvordanden enkelte medarbeider utvikler seg og ”blir”.I avslutningen trakk Aadland også frem viktig-

35

36

tive. Det vil være avhengig av øynene som ser.Verdier kan være idealer. De kan være tause,men de reelle verdiene kommer til uttrykkgjennom atferd.

heten av å være kritisk til verdifokuset. Verdienei seg selv er ikke magiske, sa han. De kan lett blirdiffuse i forhold til praksis. Verdier kan ogsåvære skjulte for oss selv. De kan ligger der somtaus kunnskap. De kan være positive eller nega-

Bøker av Einar Aadland

Etikk for helse og sosialarbeidere. Det Norske Samlaget 2000Dette er en etikkbok som har kommet i flere opplag. Den er skrevet på et godt nynorsk og taropp aktuelle problemstillinger i helsesektoren. Det gis en grei innføring i grunnlagsetikk, yrkes-etikk og praksis. Leseren presenteres for syv aktuelle dilemma. Her er gode oppsummeringeretter hvert kapitel, god referanseliste og godt register. Kan anbefales.

Og eg ser på deg … Vitenskapsteori i helse og sosialfag. Universitetsforlaget 2002.Boken legger vekt på vitenskapsteori som er aktuell for helse og sosialfagene. Den er kommeti flere opplag og tar for seg de viktigste forholdene en sykepleier bør kjenne til når det gjelderfilosofi og teori.

Den truverdige leiaren. Det norske samlaget 2004Grundig bok om verdibasert ledelse. Det legges vekt på hvor viktig det er at lederen utvikleregne karakteregenskaper og personlig dømmekraft. Interessant og velskrevet bok som tar forseg mye det Aadland foreleste om i Trondheim.

1 Se intervju med Anders Vege i Sykepleielederen nr. 3, 2006

i Den truverdige leiaren. s. 44

ii Dyprolletenkingen er forankret i en jungsk tradisjon. En representant for denne måten å tenke orga-nisasjonskultur på er professor Paul Moxnes ved BI.

iii Pliktetikken (deontologi) har fokus på selve handlingen.Den tar utgangspunkt i moralske normer og prinsipper for å bedømme en handling og finne den rett eller gal. I pliktetikken går altså de moral-ske normene, reglene, foran.

Eva Gjengedal og Ragnar Fjelland

37

Forfatterportrettet

Et bibliografisk portrett

Tekst og foto:KARL-HENRIK NYGAARD

I denne artikkelen presenteres professorene Eva Gjengedal og Ragnar Fjelland. Noenbøkene de har skrevet innen forskning, filosofi,vitenskap og sykepleie, blir også presentert.

Eva Gjengedal og RagnarFjelland er et viktig par i norskforsknings - og sykepleiersam-menheng. Paret har hver forseg og sammen skrevet ogredigert viktige bøker innenforskning, filosofi og syke-pleie. De har en bred og tilsy-nelatende sammenfallendeinnfallsvinkel til helsefagene.Dette kom godt frem da de imai 2005 på en nordisk konfe-ranse sammen foreleste om”Helseinstitusjoner som mate-rialisert sykdomsforståelse”.Her klarte de på en fascine-rende måte å koble forholdetmellom moderne arkitektur,moderne sykehus (med

Study of the Experiences of Respirator Patients andtheir Caregivers fra Universitetet i Bergen i 1994.

Sykepleiefaget forandrer seg

Eva Gjengedal er opptatt av hvordan sykepleie-faget har forandret seg. Dette er noe som skjeruten av vi er helt klar over det, tenker hun. Hunhar derfor søkt etter kjernen i faget i sin forsk-ning. Det er det mye av hennes fokus som for-sker har dreiet seg om. Forskning skal ha en vik-tig plass i sykepleiefaget, mener hun. Hun delerimidlertid en kunnskapskritisk innfallsvinkelmed ektemannen Ragnar. De er begge opptattav at det finnes ulike kunnskapstradisjoner, somdet bør være plass til innen sykepleieforskning-en. Sykepleie handler ikke bare om prosedyrersom det kan dokumenteres effekt av. Pasientenforventer å bli møtt med mer enn prosedyrer.Og om jeg forstår henne rett i de samtaler vi harhatt, er det i slike møter mye av sykepleiens kjer-ne ligger. For å gripe denne kjernen er det behovfor ulike forskningstilnærminger. Denne hold-ningen finnes også i hennes studie fra 1994. I til-legg er det også viktig å være klar over at vi ikkekan forske oss fram till alle typer kunnskap.

Understanding a World of Critical Illness

Studien tar for seg teknologi og etikk. To områ-der som har fått stor oppmerksomhet i modernesamfunn.Selv om hensikten med teknologi er å tjenemennesker, kan det oppstå konflikt mellom tek-nologi og verdier. Moderne medisin er et områ-de der slike konflikter ofte forekommer.Et hovedanliggende i studien var å undersøkeom pasienter i respiratorer og sykepleiere opple-ver spenningen mellom teknologi og omsorg ien høyteknologisk sykehusenhet.Dataene ble hentet inn gjennom dypintervjuermed atten tidligere respiratorpasienter og tjuesykepleiere. Dataene ble analysert ved hjelp av

38

Haukeland universitetssykehus i Bergen someksempel) med endringer når det gjelder hold-ninger og menneskesyn i medisinen. Opp motdet instrumentalistisk rettete sykehuset satte deden antroposofiske Vidarklinikken i Sverige somi større grad samspiller med landskapet rundt ogdermed den kulturelle og naturlige ramme, livs-verden, som pasientene lever i.

Eva Gjengedal

Eva Gjengedal er sykepleier og dr. polit. Fra2007 er hun ansatt om professor ved Seksjon forsykepleievitenskap, Institutt for samfunnsmed-isinske fag, Universitetet i Bergen. Her har hunarbeidet i rekke år som forsker og førsteamanu-ensis og har veiledet mang en sykepleier frem tilmastergrad. Hennes forskningsinteresser er hel-sefagenes vitenskapsfilosofi og etikk, og fenome-nologisk forståelse av sykdom og sykdomsopple-velser. Både faglig og geografisk har hun ensammensatt fortid. Noe som merkes på en littubestemmelig dialekt. Som datter til en omrei-sende emissær er det kanskje ikke så rart. Røtteri Nordfjord, oppveksten fordelt mellomNordfjord, Mosjøen og Gjøvik og flere år iTromsø før hun dro til Bergen, har gjort hennelitt ”stedløs” når det gjelder dialekt.

Hun ble utdannet sykepleier på Gjøvik og syke-pleielærerutdannelsen tok hun i Tromsø. Senereble det spesialutdannelse som intensivsykepleier– et felt der hun som sykepleier stod midt i etrom der livet kontinuerlig er avhengig av avan-sert teknikk og profesjonell kunnskap hos helse-personellet. Hun følte det ble mange etiskedilemmaer. Etikk var viktig for henne. Veien varderfor ikke lang til filosofistudier påUniversitetet i Tromsø og mellomfag med etikksom spesialområde. Utfordringene på intensiv-avdelingen skulle senere danne grunnlaget forhennes doktorgradsarbeid Understanding aWorld of Critical Illness. A Phenomenological

Giorgi`s firetrinns modell, som er inspirert avfenomenlogisk tenking. Hensikten med analy-sen var å avdekke de viktigste karakteristika vedrespiratorbehandling fra et pasient- og sykepleie-perspektiv. De viktigste funnene knyttet til pasientene var;1. Stemmetap, 2. Viktigheten av personlig for-hold, 3. Angst og usikkerhet 4. Forvirret når detgjelder tid 5. Forandret kroppsopplevelse.Disse er alle grunnleggende forandringer i for-hold til pasientens hverdagsliv.Selv om sykepleierne var klar over disse viktigeaspektene i pasientenes opplevelser, syntes deikke å ta inn over seg hvor viktig disse erfaring-ene var for pasientene. I noen tilfeller var de hel-ler ivrige etter å finne tekniske løsninger. I tilleggtil å legge vekt på viktigheten av personlig kon-takt, anså sykepleierne også kontakt med pasien-tenes pårørende og kliniske observasjoner somsvært viktig del at deres funksjon i forhold tildisse pasientene. Videre avdekket pasientdataene både direkte ogindirekte indikasjoner på opplevd spenningmellom teknologi og omsorg. Blant andre for-hold fant noen av pasientene maskinene og alar-mene knytte til dem direkte skremmende.Usikkerhet var også knyttet til sykepleierneskyndighet til å håndtere utstyret. Pasientenesbeskrivelser av uvirkelige opplevelser og marerittble identifisert som indirekte indikasjoner derteknologi også synes å ha en svært viktig rolle.Intervjuene med sykepleierne støttet også anta-gelsen om spenningen mellom teknologi ogomsorg (care). Sykepleierne beskrev situasjonerder teknologi hadde en tendens til å komme ifokus av deres oppmerksomhet og at de til tiderhadde en tendens til å bli avhengige av teknolo-gien. Slik fremsto teknologien i seg selv som enkilde til etiske problemer.

Eva Gjengedal konkluderer sin studie med atden viser resultater som bør få ulike følger forsykepleien. Blant de viktigste trekker hun frem

at sykepleierne bør gjenkjenne den eksistensiellekarakter i de forandringene som pasientenegjennomgår, gjenkjenne hvor fremmed omgi-velsene i en høyteknologisk sykehusavdeling erfor pasientene, gjenkjenne den potensielle trus-sel det er å stole for mye på det tekniske utstyret,ta ansvar i etiske diskusjoner og i beslutnings-prosessen.

Ragnar Fjelland

Ragnar Fjelland er både sivilingeniør og filosof.Han er professor i vitenskapsfilosofi ved Senterfor vitenskapsteori, Universitetet i Bergen. Hanshovedfokus er sammenhengen mellom viten-skap og teknologi, problemer i forbindelse medkompleksitet og usikkerhet i vitenskapen, etiskeproblemer i forbindelse med vitenskap og tekno-logi, og økologi som en utfordring for vitenska-pen. Filosofi- og moralprofessor Harald Ofstad vietflere sider i boken Vi kan ändra världen ( 1987)til Ragnar Fjelland som militærnekter. Han set-ter blant annet fokus på den rettsprosessen og deargumentene som Fjelland møtte i rettsapparatetda han ble dømt til fengsel fordi han var ærlig.Ofstad gjengir mye av begrunnelsen Fjelland gada saken ble behandlet av norske domstoler.Den ble til slutt behandlet av Høyesterett i ple-num. Motstanden til Fjelland mot å gå inn i detmilitæret, var i hovedsak begrunnet i motstandmot å delta i et militærvesen som gjennomNATO var villig til å bruke atomvåpen. Han tokimidlertid ikke reservasjonsløst avstand fra brukav gevær. I boken til Ofstad er Fjelland sitert (påsvensk) : ”Kärnvapen skiljer sig… från konven-tionella vapen genom att folkmord finns inbyggti strategin. Ett gevär kan tex anvandas både tillmord och till forsvar. Jag tar därfor inte reserva-tionslost avstånd från anvandning av gevär.Kärnvapen kan bara anvandas till folkmord. Jagtar darfor reservationslost avstånd från i varjeanvandning av kärnvapen.” Ofstad mente at

39

Fjelland ble dømt på feil grunnlag. Han skriver:”Slutsats: Fjelland tar for egen del klart avståndfrån vapenbruk. Han gör vissa reservationer,men de går inte längre än reservationer somHögsta Domstolen har accepterat i tidigare fall,tex att en varnpliktsvägrare som en sista utvagmåste kunna säga att han är villig att lyda kom-mando och ta del i gerillaaktioner.”

Det endte med at Fjelland ble dømt til fengsels-straff, og sonet to perioder i fengsel, til sammenfem måneder.

Vernepliktalderen er for lengst forbi for Fjelland.Det moralske og etiske engasjementet har hanimidlertid beholdt. Den kritiske holdningen tilden teknologiske utviklingen fikk han alleredesom student ved det daværende NTH iTrondheim (nå NTNU). Han så klare dilemmai det teknologiske imperativ, om at det som varmulig å produsere skulle produseres. En skepsissom førte han inn i filosofistudier og etter hverten sterk kritisk holdning til naturvitenskapensomnipotente holdning til at alt kan forstås og altkan løses ved hjelp av teknologi. I samtalen jeghar sammen med han og Eva en sommerdag iBergen, enes de begge om at teknologien aldrikan være det endelige svaret. Det gjelder i for-hold til pasientene, på samme måte som det gjel-der de store utfordringene – for eksempel miljø-spørsmål, som vi konfronteres med i vår tid. Deer begge skeptiske til en overspesialisering. Detgjelder også i helsevesenet. Det som skulle bli etgode, kan bli et onde. De kommer begge medeksempler. Eva nevner at det å vite at man harprøvd alt når det gjelder behandling og oppleverdette som en moralsk plikt, kan føre til at manofrer noe på veien. Vi blir hjelpeløse der det ikkelenger finnes muligheter for behandling, fordi viikke lenger får erfaring med slike situasjoner. Denevner noe av den behandlingen som skjer vedlivets slutt som eksempel. Her er det mye over-behandling som ikke har noen annen hensikt

enn å forlenge livet i en kort periode. Vi skal joalle dø. Denne erkjennelsen synes noen ganger åforsvinne. Det fins ingen mirakelkurer, enes viom. Vi lever i et samfunn som bærer i seg enoppfattelse om at det ”alltid” vil komme noenytt i morgen, som skal løse våre problemer. Deter så vanskelig å innrømme at vi ikke kan gjørenoe. Ragnar advarer både mot den holdningenat alt var bedre før, men er like skeptisk til at viskal late som om vi kan eller vet mer enn det vikan eller vet.

NTH ga ikke Ragnar Fjelland de innsiktene hanhadde forventet. Det var for mye skoleoppleggog for lite tid til refleksjon over grunnleggendespørsmål. Denne tiden falt da også sammen medstudentopprøret, der man stilte spørsmålstegnved vedtatte sannheter. Men til tross for at hanbefant seg på venstresiden politisk, falt han aldrifor fristelsen til å underkaste seg nye autoriteter,som for eksempel marxisme-leninismen.Spørsmålene vi stiller blir viktige. Stille spørs-mål, spørsmål til spørsmålene – alltid være kri-tisk også til sin egen kritikk. En evig søken etterdet som ligger bak. Selve grunnlaget i det sokra-tiske sinn. Da han var ferdig utdannet siv.ing.,begynte han derfor å studere filosofi vedUniversitetet i Bergen. Etter hvert havnet han iTromsø, hvor han ble ansatt som stipendiat,amanuensis og førsteamanuensis. Det ble flerebøker fra hans hånd. Han skrev bok om viten-skapsteori. Den kom i flere opplag. I 1985 skrevhan kritisk om vitenskap i Vitenskap som livssyn?Problemstillingene i boken er fortsatt aktuelle –ja, kanskje enda mer aktuelle enn den gang. I etforedrag i Filosofisk poliklinikk, som drives avleger og medisinerstudenter i Bergen, holdt hani fjor foredrag med samme tittel.

Ragnar og Eva har begge en kritisk holdning tilevidensfokuset som har vokst frem i medisin ogsykepleie de siste årene. De avviser det ikke, menmener det er en del spørsmål som ikke blir stilt

40

og at det ikke er så enkelt å vise til fakta og brukebegrepet ”kunnskapsbasert”. Begrepet er kom-plisert og for å sitere tittelen på filosofibokenRagnar har skrevet: ”Universet er ikke slik detsynes å være.”. Eva er generelt opptatt av at detogså er viktig å bli god på det som ikke kandokumenteres ved tradisjonelle vitenskapeligemetoder. Noe som godt fremkommer flere ste-der i det hun har skrevet.

Vitenskapsteoretikeren Fjelland hevder ikke åsitte inne med sannheten. Han åpner gjerne oppfor det nye, men møter det med skepsis. Slik vardet også da han i 1989 bidro med en artikkel iboken Vitenskap og verdensbilder. Temaet varaktuelt i forbindelse med at Erik Dammanhadde gitt ut boken Bak tid og rom med fokus påden ”nye” fysikken. Fjellands artikkel hadde tit-telen ”Nytt håp bak tid og rom?” Her viser hansin dype vitenskapelige innsikt i kvantefysikk ogfilosofi. Han sammenligner Dammans bok medPlatons Timaios. Han legger vekt på at de beggeer opptatt av etikk, som Fjelland, den gang –som nå, mente det var for lite av i den politiskedebatt. Han skriver: ” Begge vil grunnlegge enetikk på en kosmologi. Platon tok utgangspunkti sin tids mangelfulle vitenskapelige kunnskap,mens Dammann tar utgangspunkt i noe av detmest avanserte av moderne naturvitenskap. Mendet spørs om ikke Platons utgangspunkt likeveler bedre. Som hans samtidige hevdet Platon atjorden er sentrum i universet, og dette vargrunnlaget for hans verdensbilde. Dette verdens-bildet kan vi naturligvis ikke godta i dag. Mendet er like fullt et ugjendrivelig faktum at jordener sentrum i «vårt univers». ”Den gang som nå erRagnar Fjelland engasjert i de store utfordring-ene menneskeheten står overfor. Vi kan ikkeflykte fra verken miljøutfordringer eller sykdom.Det er imidlertid ikke vitenskapen alene somkan løse disse utfordringene, slik legekunstenheller ikke kan redde oss fra døden eller all syk-dom.

Han deler ikke den nærmest totale avvisning avmoderne medisin som Ivan Illich kom med iboken Medisinsk nemesis. Illich går for langt,men har likevel noen viktige poeng. Fjellandfremhever sterkt en profesjonskritisk holdningog at det er viktig ikke å bygge skott mellomprofesjonene. Når det gjelder kunnskapsbegre-pet og det sterke fokuset på evidensbasert medi-sin og sykepleie, har han en rekke kritiske kom-mentarer.

Vitenskap som livssyn

Hvor rasjonell er troen på at vitenskap og tekno-logi skal løse våre viktigste problemer? Fjellandstilte en rekke spørsmål ved den teknologiskefremtidsoptimismen som har vært så domine-rende i vår kultur. Han trakk perspektivene helttilbake til Francis Bacon (1561-1626) og ReneDescartes (1596-1650). Bacon hevdet at viten-skapen skal ...utvide grensene for mennesketskontroll, ved å frembringe alle ting som ermulig.” Descartes hevdet at vitenskapen skal gioss ”… innsikt i de krefter og virkemåter somfinnes i ilden, vannet, luften, stjernene og him-melen” og på den måten gjøre oss til ” … natu-rens herre og mester”. Denne visjonen menerFjelland på mange måter for alvor først er blittsatt på dagsorden etter 2. verdenskrig. Men enslik tro på teknologien savner et rasjonelt grunn-lag. Innen medisinen nevnte han Ivan Illich somradikalt stilte spørsmål ved om man overhodetoppnådde noe fremskritt gjennom alle de inter-vensjoner som ble utført i den medisinske viten-skapens navn. En annen som stilte spørsmål vedden behandlingsmessige effekten av modernemedisin var den engelske legen ArchibaldLeman Cochrane.

Archibald Leman Cochrane

Cochranes erfaring som lege for medfanger i fireårs krigsfangenskap hadde endret hans syn på

41

medisinen. Leger synes å være overflødige nårdeg gjaldt fangenes helsetilstand. Historiske sta-tistiske studier viste at kun miljøfaktorer (ernæ-ring, hygiene osv.) hadde betydning for helsetil-standen. Inntil godt ut på 1900-tallet har medi-sinsk behandling hatt svært liten virkning pådødeligheten. Ifølge Fjelland mente Cochraneat man skulle være gledelig overrasket hvis medi-sinsk behandling i det hele tatt har noen betyd-ning, og vi må alltid anta at medisinsk behand-ling ikke har noen virkning inntil det motsatteer bevist. Cochrane var sterkt politisk engasjertpå 1930 tallet. Han hadde blant annet vært del-taker i den spanske borgerkrigen på republik-kens side. Kampen mot Franco og fascismen varen historisk nødvendig kamp. Medisinen så hanpå som et politisk prosjekt. Han mente at allbehandling som fungerte, burde være gratis forpasientene. “All effective treatment must be free”var et slagord som ble brukt i demonstrasjon på1930-tallet for å opprette National HealthService (NHS ) i England. Det ble opprettet i1948 og innebar gratis behandling for alle.Cochrane fikk oppgaven å evaluere NHS påslutten av 1960-tallet. Det var ikke så lystelig.“The picture is a depressing one”, refererteFjelland Cochrane.

Det interessante er at mens Illich og Cochraneomtent på samme tid ga omtrent den sammebeskrivelse av moderne medisin, trakk de heltforskjellige konklusjoner. Illich avskrev medisi-nen fullstendig, men Cochrane hadde imidlertidfast tro på vitenskapen. Spørsmålet ble nå hvor-dan medisinen kunne gjøres mer vitenskapelig.Svaret på dette ble en systematisk bruk av rando-miserte kliniske forsøk. Noe som ga grunnlagetfor evidens-basert praksis.

Evidensbasert praksis

Fjelland peker på problemer knyttet til evidens-basert praksis. For å begrunne dette går han

veien om John Stuart Mills såkalte “forskjellsme-tode” som skriver at : ”Når tilfeller der et feno-men forekommer og tilfeller der det ikke fore-kommer, har alt felles unntatt én ting, som fore-kommer i de tilfellene fenomenet forekommerog ikke i de andre tilfellene, er dette enten enårsak til fenomenet eller en virkning av det.” Forå sikre at ”alt annet er likt” prøver man, i følgeFjelland, i forskningen å kontrollere beting-elsene ved å forenkle og idealisere (fremfor alt ilaboratoriet).

Hva gjør forskeren når vi ikke kan sikre at “altannet er likt”? Da må han gi opp kravet om sik-kerhet, og nøye seg med sannsynligheter:Forskerne bruker statistikk. De fordeler forskjel-lene tilfeldig mellom “eksperimentgruppen” og“kontrollgruppen”. Forskjellige typer undersø-kelser rangeres etter graden av kontroll.Randomiserte laboratorieforsøk, randomisertekliniske forsøk, prospektive studier og retrospek-tive studier. Fjelland refererer til Daniel Sarewitzs bok Frontiers of Illusion. Science, Technology,and the Politics of Progress (1996) Som bokenstittel antyder, setter Sarewitz et kritisk søkelys pådet som tilsynelatende er vitenskapelige og tek-nologiske fremskritt. Men problemet er at detsom isolert sett kan være et fremskritt, ikke nød-vendigvis er det i en større sammenheng: ”Whena new process or product emerges from the labo-ratory, it undergoes a profound transition –from well-behaved, insular idea or object todynamic component of a complex interactivesocial system.”, siterer Fjelland Sarewitz.Hovedpoenget til Sarewitz i denne boken er ifølge Ragnar Fjelland, at vitenskapelig forskningikke har innfridd de forventningene som tidli-gere har vært skapt. Som eksempler på dette nev-ner han at USA har etter 2. verdenskrig satsetenormt på medisinsk forskning, men skårer lavtpå en del helseindikatorer (for eksempel barne-dødelighet). Det viser at andre faktorer (spesieltsosiale) spiller en viktigere rolle.

42

En kontrarevolusjon?

Han reiser spørsmålet om den vitenskapeligerevolusjonen virkelig var en revolusjon eller omdet ikke heller er tale om en kontrarevolusjon.Den virkelige revolusjonen, mener han, varrenessansehumanismen på 14 – 15 - hundretal-let. Den grunnleggende innsikt den gang var atmennesket er endelig, og at vår kunnskap erusikker og begrenset. Denne erkjennelsen inne-bærer at det blir viktig å spørre hvordan vi kangjøre det beste ut av situasjonen her og nå, når vitar våre begrensninger i betraktning. Fjellandkonkluderer med at både toleranse og verdierderfor blir viktige. Det finnes andre måter å seting på enn den som tilsynelatende virker riktig.Det er all grunn til å hevde at den vitenskapeli-ge revolusjonen i like stor grad var en kontrare-volusjon. Sikkerhet ble garantert gjennom etmatematisk vitenskapsideal og verdier ble eks-kludert fra vitenskapen. Vi får dermed en slags«teknisk-vitenskapelig fundamentalisme».Konklusjonen i foredraget til Fjelland var derforat troen på at vitenskap og teknologi skal løsevåre viktigste problemer, er irrasjonell.

Vitenskap på egne premisser

Boken Vitenskap på egne premisser skrev hansammen Eva. Den kom første gang i 1994 og varen videreføring av Sykepleie som vitenskap(1989). Boken er kommet i en rekke opplag oger fortsatt aktuell. Den tar for seg vitenskapsteo-retiske spørsmål. Vitenskapelig kunnskap defi-neres historisk som teoretisk, sann og systema-tisk. ”Vitenskapelig kunnskap er teoretisk i denforstand at den er løsrevet fra umiddelbar prak-tisk nytte”. Linjene trekkes tilbake til Platon nårdet gjelder skille mellom tro og kunnskap. ”Enviktig forskjell mellom de to er at tro kan væresann eller falsk, mens kunnskap bare kan væresann.”. Ut over dette hevder Platon også atkunnskap må kunne begrunnes. ”En tro kan

nemlig tilfeldigvis være sann, uten at den dervedkan regnes som kunnskap. Man må kunne gi engrunn for at den er sann for at den skal represen-tere kunnskap.” Etter kapitlet om vitenskap somteoretisk virksomhet, fokuseres det på vitenskapi praksis. Deretter omtales de matematiskenaturvitenskapene grundig før fokuset rettesmot den humanistiske vitenskapstradisjonen.Boken har flere kapitler om etiske problemstil-linger. Det settes særlig fokus på områdeetikk ogteknologi og etikk. I kapitlet om den humanis-tiske vitenskapstradisjonen gis det en god pre-sentasjon av den hermeneutiske og fenomenolo-giske vitenskapstradisjonen. Et spennendeutgangspunkt er her boken The Primacy ofCaring av Patricia Benner og Judith Wrube somer kritiske til den kvantitative forskningstradisjo-nen. God praksis kan utvikles med et annetutgangspunkt. ”Det trengs en teori som beskri-ver, tolker og forklarer, ikke minst sykepleieide-al, men virkelig ekspert-sykepleie slik den prak-tiseres til daglig.”, siteres det fra Benner ogWrubel. I den videre diskusjonen refereres det tilbåde Martin Heidegger og Maurice Merleau-Pontys fenomenologi. Dette er et vanskelig filo-sofisk område som her behandles eksemplariskpå en lett forstålig måte. Avslutningsvis i kapit-let diskuteres hvilke konsekvenser de fenomeno-logiske forståelsen vil kunne få for sykepleien.Det legges vekt på at å forstå pasientens livsver-den gir et bedre utgangspunkt for omsorg oggod pleie.

Fjellands første bok om vitenskapsteori er senereblitt etterfulgt av flere bøker. Den siste Universeter ikke slik det synes være (2004) fanger opp myeav det han har skrevet om emnet tidligere. I inn-ledningen trekker han en linje fra Platon tilEinstein. På veien er han innom Gallileo Galilei.Det som er felles for de tre, er at de alle hevderat universet ikke er slik det synes å være.Tidsbegrepet fremstår som et spesielt utfor-drende område. ”I vår vanlige tidsoppfatning

43

gjør vi fundamentalt skille mellom fortid ogfremtid. Det som hører til fortiden til, er avslut-tet. Det kan vi ikke gjøre noe med. Men fremti-den byr på nye muligheter. Den kan vi gjøre noemed. I fysikken er det derimot ikke noe sliktfundamentalt skille mellom fortid og fremtid.Einstein sa det slik: ” For oss som er overbevistefysikere, har ikke skillet mellom fortid, nåtid ogfremtid noen annen betydning enn en illusjon,selv om den er seiglivet.” Det problematiskemed dette synet er imidlertid at fysikkens verdengjøres absolutt, slik at verden slik den fremtrerfor oss, ikke får noen plass. Men selv Einstein,som trivdes best når han i ro og fred kunnearbeide med sine teoretiske problemer, levde i enverden med andre mennesker. Denne spenning-en, mellom det teoretiske og det praktiske, gårsom en rød tråd gjennom den vestlige filosofi ogvitenskap, og gjennom Fjellands bok. Universeter ikke slik det synes være er en spennende filoso-fibok, som dekker de viktigste områdene innenfeltet naturvitenskap og filosofi.

Omsorgstekning

Gjengedals sterke engasjement for omsorgsten-kingen i sykepleien kommer godt frem i bokenOmsorgstekning En innføring i Kari Martinsensforfatterskap som hun redigerte sammen medHerdis Alvsvåg i 2000. Boken gir en god over-sikt over Martinsens spennende forfatterskap.Her gis det blant annet gode omtaler avMartinsens menneskesyn, omsorg, kall, livsyt-ring og etikk, praksis, sanselig sykepleie, lidelsenog livsmot og profesjonalisering. I tillegg til åvære redaktør bidrar Eva Gjengedal med artikke-len Omsorg og sykepleie.

Omsorgstenkningen hos Kari Martinsen, Her gisdet en oversiktlig og lettfattelig fremstilling avutviklingen av Kari Martinsens omsorgteori fra1970 og frem til årtusenskiftet. Det filosofiskegrunnlaget til Martinsen er utgangspunktet for

artikkelen. Det gis konkrete eksempler fra syke-pleiepraksis. Artikkelen tydeliggjør godt hvor-dan Martinsen har vært influert av filosofer somHusserl, Heidegger, Løgstrup og Juul Jensen. Detre sistenevnte har på mange måter ulike ståsted,men er felles om å bygge på et kollektivistiskmenneskesyn. Med dette menes, skriverGjengedal at:”de anser mennesket som grunn-leggende relasjonelt eller avhengig av fellesskapmed andre for å overleve og utvikle seg. En slikgrunnlegende avhengighet forutsetter omsorgfor hverandre. Omsorg forstått på denne måtenuttrykker en positiv avhengighet. Dette står imotsetning til en individualistisk menneskefor-ståelse, også kalt borgerlig eller liberalt mennes-kesyn, hvor mennesket betraktes som grunnleg-gende fritt og setter behovstilfredsstillelse frem-for alt annet. Avhengighet blir her betraktet somnoe negativt, en svakhet ved mennesket somuttrykker hjelpeløshet. Følgelig blir også omsorgog omsorgsarbeid oppfattet som en negativ inn-gripen i eller hinder for andres frihet.” Etter å ha tatt for seg omsorgens filosofiskedimensjon hos Martinsen analyserer Gjengedalomsorgens praktiske dimensjon. Hun får godtfrem hvordan meningen med omsorgen tapes avsyne om den ikke er forankret i praksis. Detpraktiske skjønn er viktig i denne sammenheng.Dette ble fremhevet i Martinsens omsorgsteorietter at hun orienterte seg i retning av den dan-ske presten Løgstrup. Livsytringer er et sentraltbegrep hos Løgstrup. Dette er et viktig begrepnår Gjengedal skriver om omsorgens moralskedimensjon. Hun diskuterer blant annet livsyt-ringen tillits konsekvenser og hva utarting avomsorg kan medføre. Med basis i Løgstrup skri-ver hun: ” I følge Løgstrup har denne utarting(utarting av omsorg) sin opprinnelse i en etikkder man framfor alt må vise respekt for denandre og hans selvstendighet. Men slik kan vi ståi fare for å overlate den som trenger nærvær oggenuin forståelse til seg selv og sin verden. Påden andre siden står vi også i fare for å gjøres oss

44

skyldige i overgrep idet vi ønsker å forme denandre etter vårt eget hode, når vi opptrer pater-nalistisk. I helsevesenet er kanskje nettoppdenne type utarting av omsorgen den mestutbredte. Ofte handler man utelukkende syk-domsorientert og ”glemmer” å være situasjonso-rientert.”I avslutningen på sin interessante artikkel analy-serer Gjengedal to ”case” fra sykepleiepraksis utfra et fenomenologisk ståsted. Hun oppsumme-rer med at Kari Martinsen har hatt stor betyd-ning for oppvurderingen av det praktiskeomsorgsarbeidet i sykepleien og andre profe-sjonsgrupper.

Å leve med kronisk sykdom

Å leve med kronisk sykdom har Eva Gjengedalredigert sammen med professor Berit RokneHanestad. Boken kom første gang uti 2001. Den var et resultat av atredaktørene inviterte hovedfagsstu-denter ved helsefag, Universitetet iBergen, til å delta i et paraplyprosjektom kronisk sykdom. Den nye utga-ven (2007) er sterkt omarbeidet. Herer en rekke doktorgradsarbeiderknyttet til kronisk sykdom kommetmed. Boken er først og fremst mentsom en innføringsbok for sykepleier-studenter og andre helsefagstudenterom hvordan livet arter seg for demsom har en kronisk sykdom. I innledningen og avslutningen skri-ver de to redaktørene om henholds-vis kronisk sykdom og tanker omfremtiden. Den første delen avboken tar for seg sentrale begreperved kronisk sykdom. Her er artiklerom livskvalitet, stress og mestring,kronisk smerte, håp, kroppslighet og

empowerment. Bokens andre del har fokus pådet å leve med kronisk sykdom. De to redaktø-rene skriver oversiktlig om metodene som erbrukt. Av sykdommer som blir berørt kan nev-nes; hjerte – kar lidelser, hjerneslag, lungeli-delser, muskel- og skjelettlidelser, hudlidelser ognevrologisk sykdom. Det siste delen handler omhjelp til kursendring. Her er det blant annet sattfokus på veiledning, lindring av kronisk smerte,psoriasisbehandling og mestring av psykiske hel-seproblemer. I tillegg til redaktøroppgaven, inn-ledningskapitlet og oppsummeringen harGjengedal bidratt som medforfatter i artikleneom Kropp og kroppslighet – erfaringers kropps-lighet, kroppslighetens erfaringer. Eksempler frastudier om å leve med cystisk fibrose og fibro-myalgi; metodiske overveielser; Å leve med cys-tisk fibrose.

45

46

Aktuelle bøker Eva Gjengedal

En fullstendig publikasjonsliste for Eva Gjengedalfinnes på nettstedet til NNSF LSL.

BØKER – MEDREDAKTØR:

Alvsvåg, H., Anderssen, N., Gjengedal og Råheim,M. (red.) (1997) Kunnskap, kropp og kultur.Helsefaglige grunnlagsproblemer. Oslo: ad NotamGyldendal.Alvsvåg, H. og Gjengedal, E. (red.) (2000)Omsorgstenkning. En innføring i Kari Martinsens for-fatterskap. Bergen: Fagbokforlaget.Alvsvåg, H. og Gjengedal, E. (red.) (2000)Omsorgstænkning. En indføring i Kari Martinsens for-fatterskab. København: Gads Forlag.Flatås, T., Fløysvik, T. Gjengedal, E. og Lystad,A.(red.) (1989) ”Fra etisk refleksjon til handling”.Sykepleiernes faglig/etiske ansvar. Oslo: Norsk syke-pleierforbund.Gjengedal, E. og Hanestad, B. R. (red.) (2001): Åleve med kronisk sykdom. En varig kursendring. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Revidert utgave2007. Gjengedal, E. og Jakobsen, R. (red.) (2001) Sykepleie praksis og utvikling (bind 1, 2 og 3). Oslo:Cappelen Akademisk Forlag.Nåden, D., Fredriksson, L., Gjengedal, E. og Hansen, S.R. (2006) Nordic College of Caring Sciences.Jubileumsskrift. Helsingfors.Gjengedal, E., Blåka, G., Blystad, A., Martinsen, K. og Schiøtz, A. (red.) Helse i rom og tid. Oslo:Cappelen Akademisk Forlag, planlagt utgivelse høsten 2007.Gjengedal, E. og Hanestad, B. (red) Å leve med kronisk sykdom. En varig kursendring. Boken eromarbeidet og til dels nyskrevet fra første utgave. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag 2007.

BØKER OG KAPITLER I BØKER:

Fjelland, R. og Gjengedal, E. (1990) Sykepleie som vitenskap Vitenskapsteori og etikk for sykepleier.Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.Fjelland, R. og Gjengedal, E. (1994) A Theoretical Foundation for Nursing as a Science (s. 3-25). IBenner, P. (red.) Interpretive Phenomenology. Embodiment, Caring, and Ethics in Health and Illness.Thousand Oaks: Sage Publications.

47

Fjelland, R. og Gjengedal, E.(1995) Vitenskap på egne premisser. Vitenskapsteori og etikk for helsearbei-dere (202 sider). Oslo: ad Notam Gyldendal.Fjelland, R. og Gjengedal, E. (1996) Videnskab på egne præmisser.(199 sider) Videnskabsteori og etikkfor sundhedspersonale. København: Munksgaard (oversatt av Amstrup, K.).Gjengedal, E. (1993) Pasientopplevelser som grunnlag for kunnskapsutvikling (s. 190-200). IKirkevold, M., Nortvedt, F. og Alvsvåg, H. (red) Klokskap og kyndighet. Kari Martinsens innflytelse pånorsk og dansk sykepleie. Oslo: ad Notam Gyldendal.Gjengedal, E. (1997) Kriser i helsevesenet: Utfordringer for omsorgsarbeideren (s. 147-166). IAlvsvåg, H., Anderssen, N. Gjengedal, E. og Råheim, M (red.). Kunnskap, kropp og kultur.Helsefaglige grunnlagsproblemer. Oslo: ad Notam Gyldendal.Gjengedal, E. (2000) Omsorg og sykepleie (s. 37-55). I Alvsvåg, H. og Gjengedal, E. (red.)Omsorgstenkning. En innføring i Kari Martinsens forfatterskap. Bergen: Fagbokforlaget.Gjengedal, E. og Fjelland, R. (2006): Sanatoriets betydning for den tuberkuløse pasientenslivsverden (s.141 -168). I Bengtsson, J., (red.) Å forske i sykdoms- og pleieerfaringer:Livsverdensfenomenologiske bidrag. Kristiansand: Kunnskapsforlaget.Gjengedal, E. og Hanestad, B. R. (2001): Sykepleieres møte med kronisk syke pasienter (s.311 –327). I Gjengedal og Hanestad (red.) Å leve med kronisk sykdom En varig kursendring. Oslo:Cappelen Akademisk Forlag.Gjengedal, E., Klopstad Wahl, A., Rustøen, T. og Hanestad, B. Å leve med cystisk fibrose.I . IGjengedal, E. og Hanestad, B.(red.) Å leve med kronisk sykdom – en varig kursendring. Oslo:Cappelen Akademisk Forlag 2007.Gjengedal, E. og Hanestad, B. Metodiske overveieleser. I Gjengedal, E. og Hanestad, B.(red.) Å levemed kronisk sykdom – en varig kursendring. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag 2007.Råheim, M. og Gjengedal, E. Kropp og kroppslighet – erfaringers kroppslighet, kroppslighetenserfaringer. Eksempler fra studier om å leve med cystisk fibrose og fibromyalgi. I Gjengedal, E. ogHanestad, B.(red.) Å leve med kronisk sykdom – en varig kursendring. Oslo: Cappelen AkademiskForlag 2007.

BØKER UNDER BEARBEIDELSE:

Gjengedal, E., Schou, K. Alvsvåg, H. Blåka, G. Death in the institution – an ethical challenge. ISchou, Alvsvåg, H., Blåka, G. og Gjengedal, E. (red.) Nursing the dying in Norwegian hospital andnursing home. Manuskript for utgivelse i bokform, våren 2008.Gjengedal, E., Blystad, A. og Schiøtz, A. (red.) Helse i tid og rom.Manuskript for utgivelse, høsten 2007/våren 2008

Utvalgte bøker og artikler av Ragnar Fjelland.

I tillegg har han publisert en rekke vitenskapeligeartikler i norske og utenlandske tidsskrift.Fullstendig publikasjonsliste finnes på nettstedet tilNSF LSL.

• Vitenskap og livssyn, Dyade 3/1984: 4. • Vitenskapelige fremskritt nye moralske problemer,

Kirke og kultur, 3/1987 • Kunnskapsbegrepet i informasjonssamfunnet.

Uartikulert kunnskap og betydning for informa-sjonsteknologien. Samtiden, 5/1987.

• Th. Science Wars, Natur & Vitenskap 3/April1999

• Vitenskapene: Fra mangfold til enhet, Nature.6/1999: 291298.

• Vitenskapene det 21. århundre: Fra enhet tilmangfold, Nature. 6/2000

• Videnskabelig usikkerhet som udfordring,Magasinet Humaniora København, nr. 3/2003:

• Einstein og vitenskapen. moralske ansvar, Forskningsetik. 2005. • Vitenskapsteori, Oslo: Universitetsforlage. 1981. revidert utgave 1987, 1995.• Vitenskap som livssyn? Livssynsspørsmål i teknikkens tidsalder, Oslo: Universitetsforlaget 1985• Sykepleie som vitenskap. Vitenskapsteori og etikk for sykepleiere (m. Eva Gjengedal), Oslo:

Gyldendal Norsk Forlag 1990. • Nytt håp bak tid og rom? Essays om vitenskap, teknologi og verdier, Bergen: Ariadne forlag

1993. • Vitenskap på egne premisser. Vitenskapsteori og etikk for helsearbeidere (med Eva Gjengedal),

Oslo: Ad Notam Gyldendal 1995. • Innføring i vitenskapsteori, Oslo: Universitetsforlage. 1999. • Vitenskap, mellom sikkerhet og usikkerhet, Oslo: Ad Notam Gyldendal 1999. • Universet er ikke slik det synes å være. Filosofi og naturvitenskap i historisk perspektiv, Oslo:

Universitetsforlage. 2004.

49

Stor aktivitet og interesse forPOLIS aktivitet på Vestlandet.

Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD

De siste årene har vi presentert en del av denforskningen som gjøres ved Rokkansenteret iBergen. Her er et av de mest spennende akada-miske forskningsmiljøene i Norge. En rekkesykepleiere har også tatt sine masteroppgaverher. En drivkraft i dette arbeidet har vært HaldorByrkjeflot. Et av de viktigste prosjektene i for-hold til helse er det såkalte POLIS. Det er bådeen nettside og et forskningsseminar derAdm.org-instituttet og andre institutter vedUniversitetet i Bergen, Rokkansenteret,Høyskolen i Bergen og Helse Bergen samarbei-der. På nettsiden presenteres nyheter, forskningog masteroppgaver omkring politikk, ledelse ogorganisasjon i spesialiserte kunnskapsorganisa-sjoner, med spesiell vekt på helsevesenet.POLIS-seminaret har flere formål. Noen gangerer det brukt eksterne forskere eller bidragsyterefra praksisfeltet, forøvrig kommer bidragene fraforskere og studenter i tilknytning til prosjek-tene Autonomy, Transparency and Management– reform dynamics in healthcare finansiert avNFR, og Omstilling og Ledelse i helseforetakfinansiert av Helse Vest, LIHCOM finansiert avNFR og KnowAndPol finansiert av EU. Høsten2007 skal særlig nettverksseminaret i Moldetrekkes frem.

POLIS – Vest Nettverkseminar i MoldeRektor Solfrid Vatne ( bildet ) ved Høyskolen iMolde var en av innlederne da både forskere,studenter, byråkrater og sykehusdirektører varsamlet på Høyskolen i den vakre vestlandsbyende siste dagene i september. Dette var det fjerdenettverkseminaret som POLIS – Vest har arran-gert. I tillegg til høyskolen var Helse Nordmøreog Romsdal medarrangør. POLIS Vest- samar-beidet tar sikte på å utvikle et mer målrettet pro-gram for forskning og undervisning omkringorganisasjon og ledelse i Spesialisthelsetjenesten.Dette er en satsing der utdanningsinstitusjoner,forskningsinstitusjoner og helseforetak i helsere-gionene Helse Vest, Helse Midt og Helse Sørinngår. Tema for årets seminar var blant annetorganisasjons- og ledelsesutvikling i sykehus. Etnesten fullsatt auditorium tydet på stor interes-se. Fra flere av de deltakende praktikere og ledereble det lagt stor vekt på viktigheten av at forskereinnen samfunnsfagene og organisasjonsviten-skap, årlig kunne utveksle erfaringer gjennomdenne typen seminarer. Ubeskjedent vil vi ogsåtrekke frem at tidsskriftet Sykepleielederen i ple-num ble trukket frem som et viktig organ for åformidle denne type forskning i møtestedetmellom praksis og akademia. Tidsskriftet har desiste årene også hatt en viktig plass på nettsidentil POLIS; www.polis.no.

Forskning og ledelse

50

Erfaringer med sykehusreformen- Hvordan harsykehusreformenpåvirket arbeids-miljø og sykefravær?

Olav B. Myhre, master i Offentlig politikkog ledelse på Universitetet i Agder. Han leverte 3. desember masteroppgave om konsekvenser Sykehusreformen har medførtfor ansatte på et sykehus i Østlandsområdet.

I sin utdanningsportefølge har Olav også grunnfag i pedagogikk og bachelor i statsvitenskap/utviklingsstudier.For videre interesse av hele masteroppgavensend mail på obmyhr03@stud.uia.no

Vi leser daglig om hvordan Helse-Norge harblitt. Sykehussektoren sliter med et høyt sykefra-vær, samtidig har sykehusene et samlet under-skudd på 4.3 milliarder kroner i 2007(Aftenposten 22.09.07). I media fremstår detofte at det er krisestemning i sykehussektoren.Arbeidstilsynet konkluderer med store brudd påarbeidsmiljøet i ”God Vakt” kampanjen i 2005.Sykehussektoren har vært gjennom en ”tid medomfattende endringer av sykehusvesenet fraoven” (Jespersen 2005). Det er dette som erårsak til at jeg valgte å skrive min masteroppga-ve om dette temaet. Jeg hadde interesse av å

finne ut mer hvordan sykefraværet og arbeids-miljøet har blitt påvirket av endringene. Studietshovedmål er å komme med forslag til ledelsen påhvordan sykefraværet kan senkes, og forsknings-spørsmål til fremtidige studier. Oppgavens trehovedspørsmål er:

1. Er det noe skiller i synene på sykehusreformenblant de fire profesjonene (leger, hjelpepleiere,sykepleiere og fysioterapeuter)

2. Har sykefraværet økt etter at sykehusreformenble en realitet i 2003?

3. Hvilke tiltak skal til for å få ned sykefraværet?

Den teoretiske basisen har vært motivasjon,endringsledelsel, Human Resourche Manage-ment og New Public Management.

Studiet er foretatt på et middels stort sykehus påØstlandet. Sykehuset har hatt en funksjonsfor-deling med de andre sykehusene i sykehusforeta-

51

ket. Funksjonsfordelingen ble gjennomførtmåneder etter opprettelsen av sykehusforetaket i2004. Interessen er hvilke skille det er mellomstudiets profesjoner på hva de mener er konse-kvensene av funksjonsfordelingen. Siden dettestudiet ikke har som mål å generalisere til å gjeldeandre enn studiets informanter var det enesteutvelgelseskriteriet at de hadde jobbet i sykehus-sektoren fra før 2001. Dette som følger av at dehadde sammenligningsgrunnlag med hvordan detvar før sykehusreformen. Til sammen inkludererstudiet 21 intervjuobjekter på kirurgiske avde-linger fra profesjonene hjelpepleiere, sykepleiere,leger og fysioterapeuter. I tillegg ble enhetsledernepå de ulike avdelingene intervjuet. Disse vil iartikkelen bli betegnet som avdelingsledere.

Studiets informanter:

Profesjon: Totale antall

Leger 6Sykepleiere 5Hjelpepleier 3Fysioterapeuter 3Avdelingsledere 4

TOTALT: 21

Jeg har valgt å anonymisere sykehuset studiet harblitt foretatt på som følge av at jeg har verkensom mål å generalisere til å gjelde alle ansatte pådet gitte sykehus eller ellers i landet. Studiet vilallikevel bli sett opp mot andre studier, og se ommine funn samsvarer med disse studiene. Denenkelte sykehusansatte kan også se om dettestemmer med deres egne tanker.

”STERK MISNØYE”

Mine funn viser en meget sterk misnøye medsykehusreformen. Det er opprettelsen av syke-husforetaket informantene mente i første rekke

var konsekvensen av sykehusreformen. Demener den har medført en lengre avstandmellom de ansatte og ledelse. De følte at beslut-ningene ble ”trukket over hodene deres” uten atde hadde anledning til å være med i prosessen.Avdelingslederne føler seg mellom ”barken ogveden”. De skal være både lojale oppover og ned-over i systemet, men føler de har lite støtte i peri-odene de har måtte nedbemanne. Samtlige infor-manter med unntak av fysioterapeutene uttalerstor omstillingstrøtthet og mener endringene harbare vært ”slit og kostet penger, men ikke med-ført bedre tilværelse for de ansatte”.

Endringene har medført stor mistro mellombåde ansatte og avdelingslederne, og mellomansatte og sentralledelsen. De føler de ikke harhatt noe å si og de svarer de har ”overlevd” somfølge av det gode arbeidsmiljøet innad på sineavdelinger. Informantene har også en sterk iden-titet med det lokale sykehuset de er tilknyttet.

Det er skiller mellom de ulike profesjonene ihvor stor grad de er misfornøyde til endringenede siste årene og hva som er årsakene til misnøy-en. Alle informantgruppene med unntak avfysioterapeutene er negative til de siste årsendringer. Fysioterapeutene viser også misnøye,men de ser også positive effekter av sykehusre-formen og opprettelsen av helseforetaket.Fysioterapeutene er en forholdsvis liten profe-sjon på sykehusene, og funksjonsfordelingenmedførte et samarbeid på tvers av sykehusene.Dette har både styrket deres fagmiljø og medførtat de i sterkere grad mener de blir hørt på fore-taksnivå. Ved siden av har ikke fysioterapiavde-ling måtte nedbemanne etter 2003. Det er over-raskende er det at kun informanter fra denneprofesjonen som mener funksjonsfordelingenmedførte mer faglig samarbeid på tvers av syke-husene. En lege kan illustrere sitatene fra deandre profesjonene:

52

” ….en trenger ikke å slå seg sam-men for å samarbeide. Vi har i allede årene jeg har vært her samarbei-det med sykehus både innad i fylketog i andre fylker”.

De fire andre informantgruppene er i gjengjeldmest kritiske. De er kritiske av tre ulike årsaker.Hjelpepleierne skiller seg ut som den mest kritis-ke profesjonen. Et sitat som kan illustrere mis-nøyen er ”Jeg kan ikke se noe positivt somendringene de siste årene har medført”.Hjelpepleierne uttaler den største frustrasjonensammen med sykepleierne. De er både frustrertover at endringene har funnet sted, men i frem-ste rekke er frustrasjonen rettet mot redselen forhvilke konsekvenser det vil ha for deres egenjobbfremtid. Legene er kritiske til ledelsen, samtat flere beslutninger har gått på bekostning avhva de mener er ”god medisinsk tjeneste”. Idette mener de at det økte økonomiske fokusetbryter med deres legeetikk. Avdelingslederne erfrusterte som følge av en følelse av å stå mellomledelsen og de ansatte. De må være lojale ”opp-over og nedover i systemet” og hovedproblemeter etter deres oppfatning dårlig kommunikasjonmellom ledelsen og de ansatte. De mener dendårlige kommunikasjonen medfører størrefølelse av avmakt for avdelingslederen, som blirkritisert av ansatte på at de sitter inne med merinformasjon enn det de gjør.

”Sykefraværet har godt ned”

I andre kvartal 2007 var sykefraværet samlet setti Norge på 6.5 prosent (SSB 2007b), men i syke-hussektoren er det et høyere gjennomsnitt. Enhypotese i studiet var at sykehusreformen harmedført et høyere sykefravær. Sykefraværet blirher definert til kun å gjelde kort- og langtidssyk-

meldinger. Denne hypotesen viser seg ikke åstemme. Statistikk er ikke å oppdrive for kunsykehussektoren på SSB, derfor vil dette blibesvart ved bruk av sykefraværsstatistikk fraHelse Sør-Øst i perioden 2002-207. Tabellenviser en nedgang. Statistikken viser kun sykehu-sene i Helse Øst fra 2002-2006, og sykehusene ihele Helse Sør-øst i 2007.

Årstall Det totale sykefravær kort- og lang-tids (%)2002 8,92003 8,82004 8,42005 8,32006 8,52007 8,4(Kilde Helse Sør-Øst)

Dette er særlig overraskende som følger av denstore misnøyen avsnittene ovenfor har gjort redefor. Riktignok viser statistikken kvartalsvis atunder tider med nedbemanningene og omstil-lingsprosesser var det et høyere sykefravær. Dettesamsvarer også med andre studier som FAFO-rapporten ”Den nye staten” og Arbeidstilsynets”God Vakt”undersøkelse. Det er allikevel etinteressant fenomen her som ikke samsvarermed disse studiene. De store omstillinger overtid medfører høyere sykefravær var en hoved-konklusjon til Fafo-rapporten ”den nye staten”.Dette samsvarer ikke med sykefraværet på ver-ken det respektive sykehuset, sykehusforetaketeller i Helse Sør-Øst. Hovedfunnet med at defleste respondentene er misfornøyde med refor-men kan derfor stille spørsmålet om at de varmer misfornøyde før reformen? Det kan ogsåstilles spørsmål om det er andre forhold som harmedført lavere sykefravær. En forklaring kanvære at Sykehusforetaket er en Inkluderende

53

arbeidsliv (IA) organisasjon. Dette medfører øktansvar for både arbeidstaker og arbeidsgiver åfølge opp sykefravær. En annen hypotese er atsykefraværet holdes langt nede som følge av at deansatte frykter for egne arbeidsplasser. Dette kanbli studert videre i et fremtidig studie.

Tiltak for å senke sykefraværet

Et mål med studiet var at de ansatte skulle fåkomme med forslag på hvordan sykefraværetkan senkes i fremtiden. Mine studier viser at deansatte føler de i liten grad blir tatt med på råd.De føler beslutningene er tatt før deres respekti-ve tillitsvalgte og avdelingsledere blir hørt. Deter særlig ønske om at avdelingslederen blir hørttidligere i prosessen. Dette sammen med mersynlig ledelse, hvor sentralledelsen kommer tilde ulike avdelingene og støtter opp om avde-lingslederne i tider de skal foreta endringer. I dagføler som påpekt avdelingslederne at det er forstor avstand til ledelsen. Denne avstanden med-fører at avdelingslederne føler seg ”små og mak-tesløse”. De ansatte på avdelingene blir også kri-tiske til sin nærmeste ledelse som de mener vetmer enn de gjør rede for. Å styrke apparatetrundt avdelingslederen fremtrer derfor som etgodt redskap for å bedre kommunikasjonen,som kan medføre lavere sykefravær.

Et annet tiltak er å gjennomføre en organisa-sjonsutviklingsprosess, hvor de ansatte i størregrad blir tatt med på råd. Dette kan styrke tilhø-righeten mellom de ansatte innad på sykehus-foretaket på sykehusene. Med å ta med de ansat-te på råd vil dette medføre en større trygghetsfø-lelse for de ansatte. Dette kan også gi økt legiti-mitet til beslutninger tatt av ledelsen.

Til slutt er det et ønske om å øke grunnbeman-ningen og innføre en seniorpolitikk som det varpå det ”gamle Fylkessykehuset”. Seniorpolitikk

var et eget program som var for ansatte over 55år.Programmet lå til rette for at disse kunne bli fri-tatt for eksempelvis nattvakter. Dette for å holdede i arbeid i flere år. En hjelpepleier påpekte at”humoristisk nok har jeg blitt tvunget til å jobbeflere nattvakter nå enn før, og jeg er 56 år”.

Konklusjon:

Arbeidsmiljøet på de ulike avdelingene fremstårsom årsaken de ansatte legger til grunn for atsykefraværet ikke har økt for de ansatte. Deutrykker stor jobbtilfredshet, hvor de både trivesmed sine kollegaer og med pasientkontakt.Dette gjelder for samtlige av informantgrup-pene. De viser stor frustrasjon over ledelsen, ogdet er de som blir brukt som ”syndebukk” på alleendringene som sykehusreformen har medført.Sykepleierne, avdelingslederne, legene og fysio-terapeuter påpeker at de siste års endringer harmedført større krav om rapportering og meradministrative ansvarsoppgaver. Hjelpepleiernemener den eneste forskjellen sykehusreformenhar medført av administrative endringer erlavere bemanning. Frustrasjonen er stor blantsamtlige informanter. Endringene har medførtet større økonomisk effektivitetskrav og etterderes mening mindre fokus på pasienttilbudet.

Overraskende nok viser statistikken at sykefra-været har gått marginalt ned siden sykehusrefor-men ble en realitet i 2003. Dette overraskendesett i forhold til misnøyen profesjonene har medde siste års endringer. Sykehussektoren har like-vel et høyere gjennomsnitt enn det totalegjennomsnitt for alle næringer i Norge. Studietkom derfor opp med tre forslag som kan medfø-re et lavere sykefravær. 1. Mer synlig ledelse2. Styrke av apparatet rundt avdelingslederen3. Seniorpolitiske tiltak.

54

Forflytning- en del av helheten

K R O N I K K

Stikkord

Forflytning, helhetstenkning, helse.

Forfatter:Cathrine Enstrøm Simonsen.HMS-rådgiver / fysioterapeut.

Sammendrag

Økt satsning på helhetstenkning,der kunnskap om forflytning eren av flere viktige faktorer, kanredusere utviklingen av muskel-skjelettplager hos kvinner i helseog sosialsektor. Godt kvalitetsnivå i behandlingenav pasienter ses som en viktigeffekt av å arbeide systematiskmed slik helhetstilnærming. Dette er en påstand somønskes belyst og reflektert i dennekronikken. Det skisseres ulikefaktorers påvirkning på utviklingav muskelskjelettplager og muligeinnfallsvinkler som bør vurderes iarbeidet for å bidra til å fremmehelse hos ansatte i omsorgsyrkene.

55

Forflytning - en del av helheten.

Kvalitet for pasientene og opprettholdelse avhelse hos ansatte i omsorgstjenester er en utfor-dring vi står overfor i dag. Ansatte som kan opp-rettholde god helse og som er tilstede på jobb, vilheve kvaliteten på tjenestene. Kan helhetstenk-ning der forflytning er integrert bidra til dette?

Kunnskap om forflytning har vært og er sterktfokusert for å sikre pasienter en trygg og skån-som bistand og for å forebygge uheldige belast-ninger hos ansatte i omsorgsyrker. Kunnskap omforflytning er i utgangspunktet ikke tenkt som etsykdomsforebyggende tiltak, men en mer hel-hetlig måte å se utfordringene i arbeidet medpasienter på. Både som en tilnærming for åbedre og opprettholde funksjon hos pasienteneog å sikre at ansatte ikke får feilbelastninger pågrunn av uheldige arbeidsmåter. Grunnleggendeprinsipper om å flytte horisontalt, unngå å løfte,utnytte kunnskap om friksjon, utnytte pasien-tenes ressurser og å kopiere det naturlige beve-gelsesmønsteret, har vært beskrevet og undervisti en årrekke(Lunde 2003)

Antall ansatte med belastningsplager og sykefra-vær øker(NAV 2007). Opplæring, sykefraværs-oppfølging og andre tiltak har ikke hatt styrkenok til å bremse denne utviklingen. Hensikten med denne artikkelen er å bidra tildiskusjon om hvordan arbeid med forflytningkan være en del av en mer helhetlig og systema-tisk tilnærming og dermed være en viktig faktorsom kan bidra til å fremme helse hos ansatte iomsorgsyrkene. Med mitt ståsted som fysiotera-peut og som ofte blir bedt om å bistå med opp-læring for ansatte og gi konkrete forslag til løs-ninger på forflytningsproblemer, ønsker jeg åinvitere til en refleksjon rundt faktorer jeg harobservert. Disse faktorene blir vurdert i forhold

til litteratur og forskning og som jeg mener ervesentlige for at vi i samarbeid kan fremme helsehos ansatte i omsorgsyrkene.At bevisste holdninger og økte ferdigheter pådette området, også kan heve kvaliteten på tje-nestene, mener jeg er en gevinst som må tellemed når prioriteringer skal tas.

FORFLYTNING

”Forflytningsteknikk” og ”Kunnskap om forflyt-ning” er begreper som begynner å bli innarbeidetblant ansatte som arbeider i omsorgsfag. Det dri-ves opplæring i sykepleieutdannelsen og mangehar kjennskap til de grunnleggende prinsippenenevnt over. (Lunde 2003) I tillegg betyr denansattes måter å arbeide på; forskyve vekten,bruke tyngdeoverføring, utnytte kunnskap omfriksjon og utnytte fysiske lover for å unngå løft ,også mye for hvor stor fysisk belastning en får.

Ved å bruke hensiktsmessig teknikk vil ansatteredusere ren mekanisk belastning på ryggen.Schibye m.fl. har målt kompresjon i ryggvirvels-øylen hos ansatte, før og etter intensiv opplæringav forflytningsteknikk. Ved å bruke teknikkersom å forskyve vekt, rulle og trekke og å utnytteredusert friksjon, i stedet for å løfte, redusereskompresjonen i ryggvirvelsøylen betraktelig(Schibye, 2003).

Mange gir tilbakemeldinger om at opplæring ernyttig og at det gir en ny måte å løse både lette ogtunge forflytningssituasjoner på. Andre oppleverat det er tidskrevende, vanskelig og tungvint.

Det utvikles stadig nye hjelpemidler som skalbidra til å forflytte pasienten på måter som erskånsomme for både pasienten og pleieren.Personløftere tilpasset ulike funksjonsnivåer hospasientene blir stadig forbedret og hjelpemidler

56

som skal bidra til å redusere friksjon utvikles istadig nye utforminger. Det må være tilstrekke-lig antall hjelpemidler i en avdeling for at perso-nalet skal kunne nyttegjøre seg av dem. Dette,kombinert med økt kunnskap om forflytning vilvære viktig for at ansatte skal oppleve forflyt-ninger tryggere og med mindre fysiskubehag(Yassi m.fl. 2001 og Arbeidstilsynet2006). Hjelpemidler uten annen form for tiltakhar kun moderat effekt på fysiske belastninger,sykefravær og rapporterte skader(Hignett 2003).

Så lenge ansatte har kunnskap, god teknikk ognok hjelpemidler, skulle en tro at dette var til-strekkelig for at de kan unngå utvikling av mus-kelskjelettplager når de arbeider i omsorgsyrker.Satsning på opplæring og trening i teknikkburde gi god effekt. Det er tydeligvis ikke såenkelt.

Intensiv og langvarig opplæring i bio-mekanikk,forflytning- og løfteteknikker og enkle ergono-miske hjelpemidler ble i en undersøkelse av J.Hartvigsen m.fl., sammenlignet med en 3 timersinstruksjon i tilsvarende temaer(kontrollgrup-pe). To år etter oppstart av prosjektet var detingen signifikant forskjell i antall dager medregistrert korsryggsmerter i intervensjonsgruppeog kontrollgruppe. Begge gruppene syntes atopplæring i forflytningsteknikker var nyttig(Hartvigsen m.fl. 2005)

Hignett(2003) påpeker i en systematisk oversiktfra 2003 at trening i forflytningsteknikk kun harkortvarig eller moderat effekt på skader ellerhvordan forflytningen utføres.

Erfaringer fra ryggskole viser at trening og opp-læring bør foregå så realistisk som mulig i for-hold til selve arbeidssituasjonen(Heymansm.fl.2006). Derfor kan det være av betydning at

det finnes kompetanse i avdelinger/ enheter somkan veilede de andre ansatte i konkrete forflyt-ningssituasjoner og kunne bistå der forflytning-ene oppleves belastende.

Til tross for sprikende resultater fra forskning viljeg allikevel påstå at; uten kunnskap og reflek-sjon om forflytning av pasienter, uten å værebevisst hvilke valg vi tar som fagutøvere, vil viutsette både pasienter og oss selv for skader oguheldige belastninger over tid. Allikevel er detogså andre viktige elementer som må tas med ibetraktningen for at vi skal forebygge helseplagerog å øke antallet av de helsefremmende arbeids-plassene i helse og omsorgssektoren.

FYSISKE OG PSYKOSOSIALE FAKTORER

Det er gjort flere undersøkelser som har sett påårsaker til utvikling av muskelskjelettplager hosansatte i omsorgsyrker(Sykepleiere, hjelpepleiereog ufaglærte). Det pekes både på stort arbeids-press og fysiske belastninger med tunge løft.Høye arbeidskrav og liten kontroll over arbeidetblir ofte trukket frem som en av flerefaktorer(Lagerstrøm 2000). Dette ses også isammenheng med liten mulighet til å påvirkebeslutninger. Videre er det i flere undersøkelserpåpekt at manglende tilbakemeldinger, ensidigearbeidsoppgaver og liten medvirkning i tillegg tilfysiske faktorer er viktige for om ansatte utviklerfysisk helseplager (Hignett 2003, Brulin,2001,Lagerstrøm, 2000 og Eriksen, 2004)

Eriksen fant at lavere krav, variasjon, konkretetilbakemeldinger, støtte og positive utfordringeri jobben bidro til bedring av tilstanden hosansatte som allerede hadde utviklet kronisk trett-het (persistent fatigue). I forhold til utvikling avryggsmerter påpeker Eriksen at ikke bare meka-niske belastninger, men også organisatoriske,

psykologiske og sosiale faktorer, som for eksem-pel nattarbeid, opplevd manglende støtte fraleder og opplevd manglende støttende og opp-muntrende kultur på arbeidsstedet ble relatert tilrisiko for utvikling av ryggplager og sykefra-vær(Eriksen 2006).

Ansatte som har hatt lignende plager tidligereeller hatt langvarige helseproblemer og ansattesom bor alene har større risiko for å utvikle hel-seplager senere. (Brulin, 2001 og Eriksen, 2006)Slike faktorer har arbeidsstedet liten innflytelsepå, men det kan ha betydning å kjenne til risiko-faktorene for å legge til rette for en best muligarbeidssituasjon.

Betydningen av disse faktorene underbygges avArbeidsmiljøloven med forskrifter. Det setteskrav til arbeidsmiljøet som skal sikre at ansatteopplever utvikling, medvirkning, trygghet mottrakassering, variasjon i oppgaver og at integritetog verdighet ivaretas (Arbeidstilsynet 2006 og2005).

Jeg har en antagelse om at det gir positiv gro-bunn for konstruktivt arbeid med forflytning imiljøer som har arenaer der de tar opp vanskeli-ge saker, snakker om samarbeid og beslutninger,der de har høyt løsningsfokus og lavt konfliktni-vå, der det er lojalitet mot beslutninger og dertrivselen er høy.

INDIVIDUELLE FAKTORER

Røyking, trening og andre livsstilsfaktorer børogså tas med i betraktning når en vurderer hel-hetlige tiltak på en arbeidsplass, til tross for atBrulin ikke fant signifikante sammenhengermellom utvikling av nakke og skulderplager ogdisse faktorene(Brulin m.fl. 2001) Hignett trek-ker frem fysisk trening som en av flere faktorer i

sin systematiske oversikt (Hignett 2003). Det åholde seg i god fysisk form er i hovedsak et per-sonlig ansvar, men samtidig kan en jo se for segat jo mer et arbeidssted klarer å stimulere tilfysisk aktivitet hos de ansatte, jo større sannsyn-lighet er det for at flere ansatte velger en meraktiv livsstil og dermed får mer overskudd til åutføre arbeidet og til å mestre sammensattebelastninger. Vi har kun ett liv – privat ogarbeidslivet påvirker hverandre gjensidig(Johnsson m.fl. 2006)

ORGANISERING / LEDELSE

Utfordringene lederne i omsorgsyrkene ståroverfor er store. De skal være fagledere, adminis-tratorer, støtte og veilede ansatte, ha oppføl-gingsansvar for sykmeldte, drive store virksom-heter med stramme budsjetter og samtidig harde store krav fra brukere, pårørende og organisa-sjoner. Støttende, lyttende og rådgivende leder-skap er nevnt som viktige positive faktorer for åhindre utvikling av muskelskjelettplager hosansatte(Johnsson 2006, Eriksen 2006 ogLagerstrøm 2000) Videre er leders evne til kon-flikthåndtering og evne til å gi konstruktivetilbakemeldinger også nevnt som egenskapersom har betydning for ansattes helse(Arbeidstilsynet 2006 og Eriksen 2006).

Vi vet også at opplevelsen av å bli tatt med påråd, utvikling av tydelige mål, påvirkning avbeslutninger og planer er viktige for å forhindreutvikling av muskelskjelettplager. Tydelige mål,rutiner, vurderinger av risiko med tiltak er ogsåmedvirkende til å skape sunne arbeidsmiljøer(Hignett 2003 og Lagerstrøm 2000). Ledernehar ansvar og er pådrivere i dette arbeidet.Lederne må sikres kompetanse og handlingsromtil også å gjøre dette arbeidet.

57

Hvis disse faktorene blir prioritert og fokusert,mener jeg at forutsetningene for å lykkes med åløse forflytningsutfordringene øker sterkt. Detvil også gjenspeiles i måten disse utfordringeneløses på. Beslutninger og bruk av hjelpemidlerblir fulgt opp og evaluert. Slik jeg ser dette vildet også gi positive effekter på kvalitet og effek-tivitet. Hvis disse faktorene blir neglisjert trorjeg at mye ressurser brukes på opplæring blantannet i forflytning uten at det gir ønsket effekt.

Noen avdelinger gjennomfører sine beslutningertil tross for at det kan ta noe lenger tid, degjennomdrøfter saker før de finner beslutningerog de følger opp beslutningene. De lærer avhverandre og utnytter hverandres kompetanse.Andre steder oppleves ”kaos” nesten daglig, pla-nene er mangelfulle og alle utfører arbeidet slikde ”tror” er best.

Det systematiske og langsiktige arbeidet, bådenår det gjelder samarbeid, rutiner og fysiskebelastninger, gir positiv gevinst. Det å brukerisikovurderinger, både på overordnet nivå, menogså i forhold til utfordringer når det gjelderenkeltpasienter, kan bidra til å synliggjøre nød-vendige tiltak (Hignett 2003,Arbeidstilsynet2005 og 2006). Arbeid med rutiner vil sikre atansatte vet hvordan de skal handle når det opp-står noe uforutsett. Dette krever fora der deansatte kan samhandle for å finne løsningenesammen(Lagerstrøm, 2000).

Mange organiserer seg med egne ryggombudeller forflytningskontakter som kan bistå lederenog kollegaer med å løse forflytningsutfordringer.Disse må ha en kompetanse som bidrar til at dekan vurdere sammensatte utfordringer og påbakgrunn av dette finne løsninger. Refleksjon ogdiskusjon bør danne grunnlaget for de gode løs-ningene.

I tillegg til at kompetansen finnes, må det ogsåvære arenaer der denne kompetansen blir etter-spurt og brukt(Lunde,2003 og Lagerstrøm2000) Et godt organisert HMS arbeid med en helhet-lig risikovurdering som utgangspunkt, klare mål,tydelige rutiner, forutsigbarhet og tydelig ansvarog rollefordeling, bl.a. ved bruk av forflytnings-kontakter/ veiledere, vil ha effekt på hvordanavdelingen løser sammensatte problemstilling-er(Hignett 3003).

For å møte utfordringene mener jeg at vi måtenke sammensatt for å finne de gode tiltakenesom ikke bare forebygger skader og belastning-splager, men faktisk kan fremme helse til de somarbeider med omsorg av andre mennesker.Kanskje vi må ”snu” tankene – slik Langtids-frisksatsningen i Sverige har gjort. Det er ikkesikkert at vi finner løsningen til ansattes belast-ningsplager ved å lete etter årsakene til dem. Vimå kanskje begynne å lete etter det som funge-rer, de avdelingene som har lavt fravær og hellerfokusere mer på antallet friske enn på antalletsyke. Johnny Johnsson m.fl. arbeidet for å iden-tifisere friskfaktorer hos ansatte (Johnsson2006). Disse ansatte viste seg å være samlet ivisse arbeidsmiljøer og refererte 4 viktige helse-faktorer: 1. Bevisst organisasjon med klare mål.2. Kreativt miljø. 3. Rådgivende lederskap. 4.Åpent arbeidsklima. Arbeidet med de frem-mende faktorene, både når det gjelder kvalitet,effektivitet og helse, har gitt positive effekter.Hovedspørsmålet de stiller er: ” Hvordan skal viha det når det er som best”(Johnsson.2006)?

Kanskje vi kan stille det spørsmålet når det gjel-der forflytningsutfordringene også? Kanskje svaret blir; vi har kunnskap, vi brukerkunnskapen, det er tilstrekkelig med hjelpemid-

58

ler, ansatte blir hørt og får påvirke beslutning-ene, vi har arenaer for diskusjon, vi er lojale motbeslutninger, det er tydelige mål, vi får konstruk-tive tilbakemeldinger og lederen er en aktivpådriver og støttespiller.

VEIEN VIDERE

Ved å skissere disse forskjellige innfallsvinklenetil å arbeide med forflytning sett i et helhetsper-spektiv, håper jeg at flere vil velge å sette utvik-ling og opplæringsarbeid inn i en større

LITTERATUR

Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøloven. Lov av 17 juni 2005. Oslo Gyldendal akademisk 2005

Arbeidstilsynet. Veileder om arbeidsmiljø i helseinstitusjoner. Oslo Gyldendal akademisk 2006

Brulin Christine , Höög Jonas, Sundelin Gunnevi. Psychosocial Predictors for Shoulder/Neck and Low Back Complaints

among Home Care Personnel. Advances in Physiotherapy. Taylor & Francis. Volume 3, Number 4/December

1, 20011403-8196.

Eriksen W:Work factors as predictors of persistent fatigue: a prospective study of nurses’ aides. Occup. Environ. Med.,

Jun 2006; 63: 428 - 434.

Lagerstrøm M. Prevetion av ländryggbesvär hos vård och omsorgspersonal. Vård. Nr 3 2000 s. 75- 83.

Eriksen W., Bruusgaard.D, Knardahl S. Work factors as predictors of intense or disabling LBP; a prospective study of

nurses aides. Occupational and environmental medicine, 2004; 61(5):398 - 404 .

Hartvigsen J, Lauritzen S, Lings S, Lauritzen T. Intensive education combined with low tech ergonomic intervention does

not prevent low back pain in nurses. Occup.Environ.Med. 2005.62; 13-17.

Heymans MW, van Tulder MW, Esmail R, Bombardier C, Koes BW Back schools for non-specific low-back pain.

Cochrane Database of Systematic Reviews 2006 Issue 4

Hignett S. Intervention strategies to reduce musculoskeletal injuries associated with handling patients: a systematic

review Occup. Environ. Med., Sep 2003; 60: 6

Johnsson J, Lugn B, Rexed B, Langtidsfrisk. 1 utgave. Oslo Genesis Forlag 2006.

Lunde PH. Forflytningskunnskap. 3 utgave. Oslo Gyldendal akademisk 2003.

NAV. Statistikk hentet fra NAV: Sykefraværsprosent 3 kvartal 2002-2006. Totalt, næring, kjønn og Ia-avtale.

http://www.nav.no/ 805333200.cms

Schibye B, Hansen AF, Hye-Knudsen CT, Essendrop M, Böcher M, Skotte J. Biomechanical analysis of the effect of chang-

ing patient-handling technique. Appl Ergon 2003; 34:115-123.

Yassi A, Cooper JE, Tate RB, Gerlach S, Muir M, Trottier J, Massey K. A randomized controlled trial to prevent patient lift

and transfer injuries of health care workers. Spine 2001 Aug 15;26(16):1739-1746.

59

sammenheng. Når det satses ressurser på opplæ-ring i forflytning, bør det alltid være et resultatav en helhetlig drøfting omkring psykososiale,individuelle og fysiske faktorer der organisering-en av arbeidet er gjort på bakgrunn av systema-tisk tenkning og langsiktig planlegging. Lykkesvi med en slik helhetlig tilnærming, er det jonærliggende å tenke at vi får flere friske ansatte,økt rekruttering til omsorgsfagene, ansatte somer i stand til å arbeide til pensjonsalder og at kva-liteten på tjenestene er enda bedre.

60

Nye tanker – gir nye løsningerLNN arrangerer stor nordisk kongress i Stockholm 8-9.mai 2008

Nettadressen for informasjon og påmelding er

http://ledarskapskonferensen.se

På nettstedet til kongressen skriver Malin Larsson som er

leder fornetterverket av ledere i Norden:

Nya tankar - ger nya lösningar! Kongressen besöks av 300-350 deltagare. Alla våra nordiska grannländer finns

representerad med såväl deltagare som föreläsare.

Kongressen syftar till att skapa en arena för erfarenhetsutbyte mellan de

nordiska länderna. Programmet innehåller den senaste forskning och aktuella

frågeställningarna inom ämnesområde; ledarskap inom vård och omsorg.

LNN bildades i Oslo den 5 december 1998.

LNN har genomfört fyra nordiska ledarkongresser;

Malmö 2000, Oslo 2002, Köpenhamn 2004 och i Reykjavik 2006.

LNN är en sammanslutning de nordiska ländernas chefsföreningar.

Föreningarna organiserar chefer och ledare inom vård och omsorg

för såväl offentliga som privata vårdgivare.

Medlemsländerna är Färöarna, Danmark, Norge, Island och Sverige.

Malin LarssonOrdförande i Ledarnas Nätverk i Norden

Litteratur og ledelse

Aktuelle bøker og forfattere

Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD

Inntil for få år siden var heftet Årets bøker en

etterlengtet trykksak. Den ble sendt ut til alle

husstander og var også tilgjengelig i bokhand-

lerne i slutten av november. Heftet ga et godt

overblikk over aktuell litteratur innen de fleste

emneområder. Her kunne man også finne gode

tips når det gjaldt julepresanger til familiens

bokormer. Det var samarbeidsprosjekt mellom

de ulike forlagene. Målgruppen var den opplys-

te allmennhet og lesere over det ganske land. Å

gi en oversikt over aktuell litteratur for ledere,

har vært en viktig oppgave også for

Sykepleielederen de siste årene. Siden dette er

det siste nummeret av Sykepleielederen, har vi

utvidet antall titler i forhold til tidligere. Vi

håper at dette kan fungere som veiledning i en

bokflora som til tider kan virke uoversiktlig.

Utvalget kunne selvsagt ha vært annerledes.

Men også denne gang har det vært viktig å

sette ledelse i et bredt politisk, kulturelt og his-

torisk perspektiv.

Machiavelli enda en gang

Fyrsten av Machiavelli er ingen ny bok. Den bleførste gang utgitt i Firenze i 1532, På norsk harden kommet i flere utgaver. Den er også behørigkommentert av Hans Kinck i et lengre essay.Det er ikke mer enn et par år siden Cappelen gaden ut i serien Cappelens upopulære i oversettelseav Jon Bingen, kanskje vår fremst Machiavelli-ekspert. Nå forligger Bingens oversettelse somillustrert praktutgave i skinnende gul silke fraDamm forlag.

Vi har tidligere gitt en grundig omtale avMachiavelli i Sykepleielederen nr. 1, 2006. Nårvi trekker boken frem enda en gang, skyldes detbokens evne til å overleve gjennom århundrer ognå på nytt har fått en renessanse, er et interessanttrekk ved vår kultur. Tema for boken er makt –hvordan komme til makten og hvordan holde påmakten. I årene undertegnede har skrevet i ogredigert Sykepleielederen, står nettopp spørsmå-let om makt frem som det mest sentrale temaeti vår tid. Machiavelli hadde et realistisk syn påmakt og politikk. I boken beskriver han hvordanmakten kom til uttrykk og ble vedlikeholdt i

61

Italia på midten av 1500-tallet. Senere har andremaktpersoner og ledere funnet tilbake til bokenfor selv å bygge makt i strategiske spill om posi-sjoner. Machiavelli ga råd til sin samtids makt-personer og fyrster – i dag leses han både av poli-tikere og næringslivstopper – og – kanskje –sykepleieledere. Interessen for denne byråkratenog historikeren fra middelalderens Italia har værtøkende de siste årene. Jon Bingen som også harskrevet forordet til boken skriver: ” Interessenfor Machiavelli har ofte falt sammen med histo-riske ”krisetider”. Machiavelli blir lest når men-neskene opplever sin samtid som dramatiskusikker; når etablerte sannheter står for fall utenat noen føler seg for sikre på hvilke nye som mel-der seg. Når Machiavelli på ny utgis og kom-menteres på stadig flere språk, er nok dette ettegn på at vi atter føler ubehag ved samtiden ogusikkerhet om fremtiden.” Denne begrunnelsenpasser godt som argument å løfte boken fremnok engang. I boken skriver også Jon Bingen omMachiavelli og hans samtid og her er et interes-sant essay av Isaiah Berlin om Machiavellis ori-ginalitet.

PSYKOLOGI OG ORGANISASJON

Nå – tilstedværelse i hverdagen

Michael de Vibe var en viktig aktør i lederpro-sjektet God på fag og ledelse. Med sitt roligevesen, sine dikt og avstressingsøvelser gjorde hande regionale ledersamlingene i 2006 til en anner-ledes opplevelse. Michael de Vibe er godt skolertinnen feltet mindfullnes – en terapiform somhar fått vind i seilene den siste tiden. De Vibehar selv fått pris av legeforeningen for arbeidetmed denne mestringsteknikken. Det var mangesom også gledet seg over diktene Michael lestepå ledersamlingene. Nå er noen dem tilgjengeli-

ge i en egen bokhan har skrevetsammen medRagnar Karem.Boken synliggjørgodt den venn-lighet i ord, toneog handling somde Vibe repre-senterer. Denhvilende ro,derfokuset er på ensegen pust – detsom er i nuet ogikke i fortid eller i fremtid – er et budskap hanformidlet godt på de regionale samlingene. Idenne boken kommer det særlig godt frem. Herer gode forklaringer på hva oppmerksomhetstre-ningen innebærer og en rekke eksempler påhvordan vi kan bruke ulike anledninger i hver-dagen til å øve oss i å være tilstede i nuet. Her iligger muligheten til å ”stresse ned”, finne ordeni egen tilværelse og kanskje være mer tilstede ieget liv både for seg selv for andre. Boken er vak-kert illustrert med bilder fra det levende livetsom omgir oss og som vi selv er en del av. Et livsom vi i større grad kan være tilstede i om vi bru-ker de teknikkene som her formidles. Sammenmed de avslappingsøvelsene som ble presentertpå samlingene i 2006 ( som også foreligger påCDer, som kan bestilles fra Michael de Vibe)bør boken ha en sentral plass i lederens forsøk påå gi rom til fred og tilstedeværelse i eget liv ogarbeidshverdag. Det gjør godt å åpne denneboken og la budskapet slippe inn i et åpent sinn– her og nå.

Mestring og myndiggjering

Mestring og myndiggjering1 er en ny bok fraGyldendal akademisk forlag. Forfatterne er storgrad knyttet til fagmiljøet ved Høgskolen i

62

Michael de Vibe

Volda. Den har undertittelen reform eller reto-rikk? og gir et kritisk blikk på begreper sommestring, myndiggjøring og brukermedvirk-ning. Det blir blant annet pekt på at det er noeparadoksalt i at samtidig som det legges vekt pådisse begrepene, blir det innført nye måter åstyre og organisere helsesektoren, som hemmerden fleksibiliteten som er nødvendig. Det blirogså sett kritisk søkelys på om det er mulig åsnakke om myndiggjøring når pasienten selv eralvorlig syk og avhengig av sine hjelpere. Bokenlegger vekt på kommunikativ praksis som en for-utseting for at myndiggjøring av brukerne skalkunne realiseres.

Boken blir grundigere anmeldt i tidsskriftetSykepleien like over nyttår.

Det flerkulturelle arbeidslivet

I møtet mellom ulike kulturer, forårsaket av glo-balisering og migrasjon, stilles vi alle overforstore utfordringer knyttet til forståelse, toleran-se, kommunikasjon og verdier.I en slik sammenheng har sykepleielederen enviktig rolle i å formidle kunnskap og gjennom-føre de nødvendige tiltak. Dette krever kunn-skap både om kultur og livssyn. Her skal detpekes på noen bøker som bør være av interesse.

Kultursensitivitet

Om å finne likhetene i forskjellene

Ragnhild Magelsen har skrevet Kultursensitivi-tet.2 Det er en lærebok i sosiologi og sosialantro-pologi beregnet på grunnutdanningen i sykepleieog de treårige helse- og sosialfagutdanningene. Målsettingen med boken er å forebygge kultur-kollisjoner ved å heve kompetansen hos helsear-beidere, både når det gjelder innvandreres kulturog vår egen kultur.

Boken omhandler sykepleie sett i lys av kultur-sensitivitet, antropologi, medisinsk antropologi,kulturbegrepet, innvandring, migrasjonshelse ogbruk av tolk. Sentrale samfunnsvitenskapeligebegreper blir forklart og anvendt for å analyseresykehuset og sykepleie, virkelighetsopplevelse ogidentitetsforståelse. Boken gir også en innføringi ulike profesjonelle medisinske systemer, folke-medisin og alternativ medisin. Til slutt blirsammenhenger mellom makt, kultur og helsedrøftet.

Helsearbeid i et flerkulturelt

samfunn3

Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn er skrevet avIngrid Hanssen. Hun er sykepleier med yrkes-praksis blant annet fra De forente arabiske emi-rater. Hun har arbeidet både praktisk og teore-tisk innenfor feltet interkulturelt helsearbeid imange år. Hun har doktorgrad knyttet til prak-tiske og etiske problemer og dilemmaer som kanoppstå i møte mellom norske sykepleiere ogpasienter med etnisk minoritetsbakgrunn. Huner i dag førsteamanuensis ved Lovisenberg dia-konale høgskole.

De syv første kapitlene utgjør en generell innfo-ring i sentrale temaer når mennesker med ulikkulturbakgrunn motes. De seks neste kapitlenetar opp temaer som ligger i skjæringspunktetmellom religion og kultur. Religionene har fåttsærlig oppmerksomhet. Det siste kapitletomhandler pasienter med samisk-kulturell bak-grunn.

Boken er velskrevet og har en logisk god opp-bygging. Forfatteres høye kompetanse blir for-midlet på den lett forståelig måte. Leseren fårgodt innblikk i noe av det mangfold av kulturel-le uttrykk vi også i større grad vil møte her iNorge. Også ulike kristne miljøer er omtalt.

63

Den levende erfaring

Den levende erfaring Samisk kultur4, av Jens-IvarNergård handler om hvordan kunnskap lagres,formidles og holdes levende i fortellinger i densamiske tradisjon.. Den samiske erfaringverde-nen diskuteres ut fra kulturfaglige, dybdepsyko-logiske og kunnskapsteoretiske synsvinkler. Etbredt empirisk materiale blir presentert både itekst og bilder. Forfatteren presenterer et stortempirisk materiale og tar leseren med inn i et årmed reindrift ved hjelp av bilder og illustrasjo-ner. For alle som vil vite mer om hvordan samiskkunnskap skapes, videreføres og brukes i dag erdette en verdifull bok.

Smerteopplevelse og atferd

Smerte. Smerteopplevelse og atferd 5 er redigert atArild Aambø. I boken belyses smerte fra ulikesosiokulturelle ståsteder. Et av utgangspunktenefor boken er at smerten er kulturspesifikk i denforstand at en finner stor miljømessig variasjonnår det gjelder hvilke aspekter ved smerten somfår oppmerksomhet og hvordan man velger åformidle den. Dermed blir det også naturlig åspørre hvor egnet de begrepene som vi bruker ivår omtale av smertetilstander er til å begripeselve smerteerfaringen. 12 spennende kapitlerbelyser smerteproblemet på en god og bredmåte. Psykologiprofessor Nora Ahlberg skriverblant annet om smerte i et livssynsperspektiv.Hennes hovedpoeng er blant annet at smertebåde har individuelle og kollektive dimensjonersom sjelden blir problematisert innenfor helse-vesenet. Videre at det er viktig å kjenne til hvor-dan religiøse og kulturelle forståelsesmodellerkan ligge til grunn for mye av det tankegodset viopererer med også i behandlingssammenhenger.

Hvordan krenkede barn blir syke voksne

Allmennlege Anna Luise Kirkengen tar i bokenHvordan krenkede barn blir syke voksne6 for segmedisinens dilemma knyttet til forholdetmellom den objektive, medisinske sannhet ogpasientens subjektive erfaringer. Hun mener atden tradisjonelle medisinske tilnærmingen tilkroppen ofte gjør det vanskelig å forstå hva somfeiler pasienten. I boken bruker hun en rekkepasienthistorier for å vise hvordan krenkelsersom omsorgssvikt og seksuelt misbruk i ungalder kommer til uttrykk i tilsynelatende ufor-ståelige lidelser i voksen alder. De autentiskepasienthistoriene presenteres parallelt med teo-retiske drøftelser og tallbasert dokumentasjonfra norsk og internasjonal forskning. Boken innledes med en samtale mellom filoso-fen Arne Johan Vetlesen og forfatteren.Forfatteren og filosofen deler skepsisen til delerav den medisinske forskningen. Vetlesen pekerher på at ” det medisinske blikket på mennesket(betraktet som den biologiske, organdelte krop-pen, en kompleks maskin med mange funksjo-ner per del) er det blikket som ser og gir relevanstil det teknologisk håndterbare; relevans identi-fiseres med tanke på inngripernes mulighet,skjønt uten at denne affinitet, denne gjensidigehenvisning, egentlig tenkes, det vil si er bevisst-gjort som et av flere mulige perspektiver hosprofesjonsutøveren.” Forfatteren peker ellers på,noe hun utdyper godt i boken med kildehenvis-ninger, at det en nær sammenheng mellom opp-levd smerte, redsel og avmakt og fremvist smer-te, angst og avmektighet. Hun knytter ogsåbegrepet å krenke til det tyske ordet krank, sombetyr syk. De seks kapitlene tar ellers for segmenneskers individuelle erfaringer, sosiale ram-mer og strukturelle fenomener knyttet til det åbli krenket som barn. Det er sterke skildringerav krenkelser i boken og mange viktige påpe-kinger av forhold, som ikke alltid er så lett å fåøye på. Her skal det kun vises til det Kirkengen

64

peker på når hun skriver om vold. Hun viser herblant annet il WHOs rapport om vold fra 2002.Her blir vold i WHOs typologi delt i tre katego-rier i forhold til hvem som utøver volden; voldrettet mot seg selv, vold rettet mot andre og voldrettet mot grupper. Forfatteren peker også på enannen kategori (det er det som poenget) ved atfinnes en form for strukturell vold som er knyt-tet til samfunnsformer som legitimerer kollektivkrenkelse i form av marginalisering og stigmati-sering. ”Det gjelder kjennetegn på etnisitet, tro,kjønn, seksuell identitet eller alder. The Lancetpubliserte en artikkel med tittelen ”Racism andHealth”. Artikkelen tematiserte at en bevissthetom å bl konstant undervurdert, og derved hin-dret i utfoldelse av ens evner, fordi ens hud har”feil farge” etter rådende samfunnsnorm, skaperskam og selvforakt med alle de konsekvenser enslik tilstand medfører. Strukturelle krenkelsersom resulterer i en konstant underlegenhetsfø-lelse spiller muligens også en rolle i en studie avmålt smerteerfaring.” Boken bør ha bred rele-vans for alle som ønsker å gjøre seg kjent medmenneskers følsomhet og de lidelser som ikkehar en tydelig, objektiv årsak som ligger klart idagen.

Valgfrihet og sårbarhet

To bøker av Nina Karin Monsen skal her nev-nes; Det sårbare menneske7 og Det innerste val-get8.Hennes bok om det sårbare mennesket omhand-ler skam. Hun peker her på at det som i vår post-moderne tid er mye av det som tidligere var enskam, blitt mote. Det moderne livet åpner for endypere skam enn den seksuelle, mener hun.Skammens opphav finner vi i menneskets forstå-else av kroppen selv og dens funksjoner. Hun trekker i boken opp linjene mellom kropp,sjel og ånd, mellom massemennesket, det dan-nede menneske og det dyriske mennesket.

Skam, skyld og synd er både fiender og vennerav mennesket, hevder hun. Men kanskje er devåre viktigste hjelpere? Det er menneskets sår-barhet som gjør det menneskelig, den gjør men-nesket vakkert, sårbarheten veier opp for inn-trykk av likegyldighet, brutalitet og ondskap,hevder Monsen. Hun mener også at skammen,skylden og synden dør ut i samfunnet, må deninnføres igjen. Erkjennelsen av sårbarheten erdet eneste som gjør livet til en personlig sak,hevder hun. ”Det er når det gjør vondt, at vioppfager hvem vi og de andre er, da kjenner vismerte og oppdager hvem vi og de andre er, dakjenner vi smerte og opplever enten hevngjerrig-het eller tilgivelse. Men smerten forteller oss avti er i liv.Nina Karin Monsen er filosof, statsstipendiat,forfatter og en engasjert samfunnsdebattant somtar opp spørsmål på en uredd måte. Hun tørvære personlig og direkte, uten å gi slipp på sinfaglige kompetanse i utlegningene om de mestvesentlige trekk ved det å være menneske. Idenne boken gjenskjenner vi mye av det hunogså har skrevet om tidligere i bøker som Detelskende menneske, Velferd uten ansikt, en filoso-fisk analyse av velferdsstaten, Kunsten å tenke ogDen gode sirkel, en filosofi om kjærlighet oghelse. I 2007 er hun for øvrig aktuell med bokenDet innerste valget. Hun følger her opp sine tan-ker om det hun siden Det elskende menneske, harkalt en personalistisk filosofi. Hun mener attiden er mer moden for denne filosofien nå, enndet som var tilfellet i 1987, da boken kom utførste gang. Hun mener at interessen for perso-nalismen er voksende over hele verden og referertil avdøde pave Johannes Paul II som personalist. Monsen skriver at personen er det essensielle ipersonalismen. Her er: ” personen, sett på somen egen tankekategori, like viktig som begrepenetid og rom. At personbegrepet ikke har en sen-tral plass i filosofi og fagdisipliner, er etter minoppfatning en avgjørende tankefeil. Det er somå skrive historiebøker uten å bruke årstall.”

65

Nina Karin Monsen skriver godt og levende.Hun fremfører sitt budskap på en lett forståeligmåte – noe som nok forklarer hennes store suk-sess som filosofisk skribent. Monsen konklude-rer i boken blant annet med at personlig meninger nødvendig for et klart språk, en klar tanke, etgodt liv og et godt fellesskap. Hun skriver at:”Mening er overordnet i forhold til logikk ogtanke.” Et annet sted at: ”Premissene for bokener at menneskets valg av tenkning ( og dermedfølelser) går dypt og kan endres. Mennesker erensomme som sjømannen alene i sin båt. Noenmå styre, og styrer man ikke, driver båten allike-vel videre. Jo mer personen kan styre selv, jobedre sjanser er det for et bedre liv. Noen garan-ti har man ikke for noe, men det gjelder også ommennesker lever i passivitet og fatalisme og over-later alt til bølgene eller redningsmannskapet.”Nina Karin Monsen klarer til stadig å hisse påseg meningsmotstandere i kronikker og debat-tinnlegg. Hennes evne til å provosere er god ogogså noe befriende i et norsk landskap der vihelst vil ha enighet og idyll. Det er alltid grunntil å lese det hun skriver. Her er noen bøkernevnt, som det er verdt å kjøpe.

Religion og politikkDet britiske ukemagasinet The Economist harhovedoppslag om religion og politikk i sittnovembernummer i 2007. The New Wars ofReligion er tema for en 18 siders spesialrapportom hvordan det står til i den religiøse sfære i ver-den. Om situasjonen er positiv eller negativ, omden gir grunnlag for glede eller bekymring, vilvære avhengig av øyene som ser. Det er imidler-tid ikke noen tvil om det som også JohnMicklethwait skriver i The Economist: religion vilspille en stor rolle i de kommende tiårs politikkpå verdensplan. Det vil også inkludere Norge.Til tross for at vitenskapen vinner nytt terrengog vi vet stadig mer om både livets opphav, syk-

dom etc. øker antall religiøse mennesker. I følgeThe Economist har tilhengerne av de største ver-densreligionene økt fra 67% av verdens befolk-ning i 1900 til 73% i 2005. Fremskrevet til 2050vil kanskje så mange som 80% av verdensbefolkning regne seg som religiøse innenfor kris-tendom, islam, buddhisme eller hinduisme.Årsakene skal vi ikke komme inn på her. Det erimidlertid et viktig poeng at det normale på ver-densbasis er å være religiøs og ofte i en sværtortodoks og fundamentalistisk betydning avordet. The Economist legger også vekt på at detut fra et sekulært synspunkt, kan virke som omdet er de feile religionene som utvikler seg påfeilt sted. ( …the wrong sorts of religion areflourishing, and in the wrong places..)Vi har også i støre grad fått religiøse og kulturel-le polariseringer både mellom religioner oginnenfor religionene selv. De misjonerende reli-gionene; særlig kristendom og islam, legger ogsåvekt på å innta institusjonene, bygge opp egnenettverk og egne institusjoner. Representanterfor de ulike trossamfunn vil også kreve å få utøvesin religion og kreve offentlig støtte, både somkollektiv og som individer. Holdningen til detannet kjønn vil også stille arbeidsgiver og ansat-te overfor store utfordringer. Det skrives mye omemnet. I boken Velferdsstaten møter verden.Arbeidsplasser i endring, skriver Marie LouiseSeeberg godt om utfordringene. Boken er omtalti Sykepleien 17/07.

Minerva nr. 3 2007

En mer generell tilnærming til spørsmålet omreligion og politikk finner vi i tidsskriftetMinerva nr. 3 2007. Her skriver Jan ErikGrindheim at kjønn og religion splitter Europaog at synet på kjønn varierer sterkt. Problemeneoppstår når prinsippet om den enkeltes indivi-duelle religionsfrihet utvides til å bli en kollektivfrihet for religionen til å undertrykke individet.Med utgangspunkt i terrorangrepet mot World

66

Trade Center skriver Jan Arild Snoen at religionikke lenger er uskadelig. Den fremstår igjen somfarlig. Snoen tar opp den kritikken som blantannet er kommet fra engelske Richard Dawkinsog andre fremtredende ateister i USA, der ateis-tene kjemper for å komme i posisjon. Dettenummeret av Minerva har ellers artikler avFracis Fukuyama (Identitet og migrasjon), Walidal Kubaisi (Eurpas framtid i muslimenes hen-der?), Paul Berman (Hvem er redd for TariqRamadan?) og et lengre intervju med historike-ren Hans Fredrik Dahl som etter alvorlig syk-dom har beveget seg fra en ateistisk holdning tilå bli medlem av den katolske kirke. Ellers hartidsskriftet gode artiler om eutanasi, musikk, lit-teratur og filosofi. På samme måte som tidligeregir Minerva full uttelling for den femtilappendet koster hos Narvesen.

Det Hellige som nekter å forsvinne

Presten Owe Wikström har skrevet en bok omdet han kaller det Hellige. Et fenomen som hanmener ikke vil forsvinne. Han peker på deomfattende forandringene som verden står over-for og at forandringene også berører religionene.”Det virker som om flere og flere er ”religiøse påsin egen måte”, de stiller seg tvilende overfordogmer og kirkenes trosbekjennelser. Man opp-fatter livet som en rekke prosjekter, hvor en selv– og ingen annen – har ansvaret.”Kirkefremmedheten i Europa betyr imidlertidikke at det ikke er noe som tiltrekker. Wikströmnevner det sakrale rom som et slikt tiltrekkings-punkt. Her opplever mange en følelse av detHellige, samtidig som man er skeptisk til selvetolkningen . Boken konsentrerer seg om denenkeltes opplevelsesverden i forhold til møtetmed ”det hellige”. Boken kom første gang ut i1993. Den er nå omarbeidet noe. Boken er lese-verdig for de fleste som er interessert i livssyn ogsom opprettholder en søken etter verdier, indrero og utvikling.

Gud – en vrangforestilling

Gud – en vrangforestilling er en viktig bok, skre-vet av den engelske biologen og darwinistenRichard Dawkins. Han har gjennom de sistetjue årene vært en stjerne på den ateistiske him-melen. Gjennom bøker som Det egoistiske genetog The Blind Watchmaker har han skapt en nyentusiasme for både Darwin og ateisme. Dettehar ikke minst vært tilfellet i USA, der atetisterhar blitt uglesett og utstøtt på samme måte somkommunister ble det på 1950-tallet. Gud – envrangforestilling har skapt mye internasjonaldebatt. Dawkins argumenterer her mot ulikegudsforestillinger, om religionens røtter, moral,religionens negative sider og religiøs indoktrine-ring. Dawkins står i dag i spissen for en gruppevitenskapsfolk, forfattere og kulturpersoner somønsker å bekjempe religionen. Denne kampenhar blitt forsterket gjennom fremveksten av fun-damentalistiske strømninger innen religionenesom har sitt utspring i jødedommen. Det er ikketoleranse som preger Dawkins bok. Tvert imotoppfordrer han til kritikk. Det er ingen grunn tilå respektere religionen mener han. Han skriver:”Jeg er ikke for å fornærme eller krenke noenbare for å ha gjort det. Men jeg begriper ikke, ogjeg forundres over den uforholdsmessige privile-gerte stilling religion har i våre ellers sekulæresamfunn. Alle politikere må venne seg tilrespektlese tegninger av sine ansikter, og ingenlager opptøyer for å forsvare dem, Hva er så spe-sielt ved religion at vi gir den en så unik privile-gert respekt? Som H.L, Mencken sier: «Vi mårespektere et annet menneskes religion, menbare på den måten og i den grad vi respektererhans teori om at kona hans er vakker og at barnahans er gløgge.» Det er i lys av denne enestående antakelsen omrespekt for religion at jeg framfører min egenfornektelse i denne boken. Jeg kommer ikke til åanstrenge meg for å fornærme, men heller ikkeskal jeg ta på meg silkehansker for a handtere

67

religion forsiktigere enn jeg ville håndtere noeannet.”

For den troende er nok Dawkins bok provose-rende. Noe en opphetet debatt både her i Norgeog utlandet har vist. Det er imidlertid interes-sant å merke seg at boken er blitt en bestselger iUSA – Guds eget land. Selv om Dawkins tiltider blir vel misjonerende på ateismens vegne,fremstår boken likevel som et lyspunkt i en ver-den der religionene – ofte i sine verste varianter,vinner mer og mer innpass.

Samfunn og arbeidsliv

Tariffavtalen som formet Norge.

Verkstedsoverenskomsten 100 år.I denne Tariffavtalen som formet Norge.Verkstedsoverenskomsten 100 år har en rekke for-fattere - fagforeningsfolk, jurister og historikere- tatt for seg verkstedsoverenskomsten fra 1907.Da møttes representanter for Norsk Jern- ogMetalarbeiderforbund og Mekaniske Verksted-ers Landsforening Overenskomsten er en his-torisk viktig avtale som også NSF i ettertid harhatt nytte. Avtalen ga grunnlaget også for frem-tidige tariffavtaler og dermed et godt regulertarbeidsliv i Norge. Dette har igjen lagt noe avgrunnlaget for velferdsstaten. I bokas første delforteller Toril Brekke Verkstedsoverenskomstenshundreårige historie. Den andre delen består avartikler som belyser overenskomsten og denskonsekvenser for lønnsdannelsen i Norge, så velsom ulike sider ved forholdet mellom arbeidsta-kere og arbeidsgivere. Det er også gitt plass tilgrundig drøfting av det internasjonale arbeids-markedet i et hundreårig perspektiv. For den his-torieinteresserte leder bør dette være en viktigbok. Kunnskap om lov og avtaleverk bør være ensentral del av sykepleielederens kompetanse. Et

historisk perspektiv,slik denne boken gir, vil ogsåvære nyttig for å forstå hvorfor fagforeningene(også NSF) har så sterkt fokus på landsomfat-tende tariffavtaler. Dette er et avtalesystem somer kjempet fram gjennom en historisk kamp.Uten bevissthet om denne historien, vil grunnla-get for å sikre arbeidsfolks og sykepleieres rettig-heter i fremtiden stå på mer uttrygg grunn. Viser allerede i dag, også i Norge, tendenser til atulike grupper, også politiske partier, ønsker svek-ke den kollektive lønnsdannelsen og det kollek-tive avtaleverket.

Ebba Wergeland

For noen år sidenomtalte Tidsskriftettil den norske lege-forening EbbaWergeland som”arbeidsmedisi-nens røde stjer-ne”. Dette eringen unaturligb e t e g n e l s esiden den velseksti år gamleprofessoren iarbeidsmedisin,har en radikal fortid i AKP og harfrontet arbeidsfolks kamp for bedre arbeidsmiljøsiden hun var student i slutten av sekstiårene.Allerede i 1975, to år før innføringen avArbeidsmiljøloven, ga hun ut boken Kamp mothelsefaglig arbeid. Boken fikk stor betydning forandre unge leger og for fagforeningsfolk. Herfant de godt dokumentert kunnskap som varnyttig i kampen for bedre arbeidsmiljø.

Hennes kunnskap om arbeidsliv og sykdom erstørre enn de flestes. Hun har også vært en vik-tig kritisk røst når myndigheter og arbeidsgiverehar vært mer opptatt av den enkeltes ansvar ennarbeidsgivers plikter. Mange har møtt henne

68

både som foreleser og debattant når spørsmåletom sykefravær er satt på dagsorden. Hun harvært en viktig forkjemper for palestinerens kampog sak. Hun har selv bistått palestinske flykt-ninger som lege i felten i palestinernes herjedeland.

Ebba Louise Wergeland ble spesialist i arbeids-medisin i 1985. Hun har arbeidet som overlegei Arbeidstilsynet siden 1990.

I forbindelse med Ebba Wergelands 60-årsdagkom det ut to viktige bøker i 2006. BokenArbeidsmiljøloven, sykefraværet og sekstimersdagen9

inneholder en rekke gode og viktige artikler hunhar skrevet innen området arbeidsliv og helse.Det historiske perspektivet er godt representertved at lover knyttet til arbeidervern fra slutten av1800-tallet er tatt med.

En rekke av hennes venner hyllet også hennemed boken Ingen kommer unnan politiken…10 Iet trettitalls bidrag utdypes og diskuteres EbbaWergelands liv og virke på viktige trinn i henneskarriere. Hun fremstår her på en rekke livsområ-der som en ærlig, rederlig og saklig forkjemperfor det lille menneskets kamp mot overmakten –enten den er i arbeidslivet eller i Midtøsten.

Særlig aktuell for ledere er nok likevel bokenVerneombudet11, som Wergeland har skrevetsammen med direktør ved ArbeidsmiljøsenteretPaul Norberg. Boken henvender seg til verne-ombud med et bredt spekter av arbeidsmiljøfag-lige emner. De er behandlet ut fra perspektivettil verneombudene. Det gis en rekke tips til ver-neombudene som det også burde være viktig forlederne å kjenne til. Verneombudets roller ogoppgaver behandles grundig før det settes fokuspå arbeidsgivers plikt til å legge til rette for etgodt arbeidsmiljø. Ungdom, eldre, kvinner, gra-vide og funksjonshemmede er det spesielt sattfokus på. Det er også lagt stor vekt på det psyko-sosiale arbeidsmiljøet, arbeidstid, risiko for ulyk-ker, fysiske og kjemiske forhold og erstatning

ved yrkesskade og yrkessykdom. Det sistekapitlet setter kampen for arbeidsmiljøet inni et historisk perspektiv. Dette er en nyttigoppslagsbok som bør ha en sentral plass ilederens bokhylle.

Arbeidplassutvikling ogbedre arbeidsmiljø

To bøker skal her trekkes frem. Det erArbeidsplassutvikling og Når veven rakner.

Arbeidsplassutvikling12 er skrevet av NannaEriksen. Den er oversatt fra dansk. Bokenbygger på metoden Appreciative Inquiry somvi kjenner godt fra God på fag og ledelsespro-sjektet. Den gir en oversiktlig og god fremstil-ling av metoden og hvordan den enkelt kanbrukes. Etter min mening vil den fungeresom et supplement til den kunnskap som bleformidlet på samlingene for ledere som NFSarrangerete i 2006. Ellers viser vi til hjemme-siden til GRUK for ytterligere informasjonom metoden. Se www.gruk.no.

Når veven rakner13 er en klassisk bok ommobbing på arbeidsplassen. Den kom førstegang ut i 1992. Den handler om solidaritetog mobbing, samhold og splittelse, maktover-grep og motstand, innlevelse og likegyldighet.Forfatteren har en sterk tro på at arbeiderkol-lektivet sammen kan skape en arbeidsplasspreget av raushet og omtanke. Det vil i segselv hindre trakkasering og overgrep. Bokener lettlest, pedagogisk godt tilrettelagt og vel-egnet til gruppearbeid og som inspirasjonskil-de.

69

Det nye arbeidslivetArbeidslivet er under stor forandring. Det gjel-der både privat og offentlig sektor. Presset påfortjeneste har økt i privat sektor de siste tjueårene. Fondskapitalismen er en av årsakene tildette. Det settes større og større fokus på share-holders value – aksjonærenes gevinst og fortje-neste. Disse forholdene har gjort styringsmulig-hetene nasjonalt og lokalt vanskeligere.Offentlig sektor har i stor grad adoptert mye avde organisasjonsmessige fokus som tidligere varforbeholdt næringslivet. Det er kommet enrekke bøker om de endringene som skjer og harskjedd. Noen av dem skal trekkes frem her.

Den danske forskeren Jesper Bo Jensen ga i 2001ut boken Midt i en mellemtid14. Her gir haninteressante analyser av utviklingstrekk i sam-funnet. I likhet med mye annen fremtidsforsk-ning tar han utgangspunkt i kjente utvikling-strekk. Han analyserer disse og vurderer i hvil-ken grad de kan si noe om tiden som kommer -fremtiden. Utviklingstrekk han legger vekt på erblant annet: endringer i familiesituasjonen,boligsituasjonen, selve tidsånden, arbeidetskarakter, forbrukersamfunnet, utfordringer inæringslivet og endringer i den nasjonale kultu-relle identitet. Begrepet mellemtid viser til detJensen kaller for en overgangsperiode mellom etsamfunn preget av stabilitet og et samfunn pre-get av ustabilitet. Boken er vel verdt å lese. Dener skrevet på et lettfatlig dansk uten for myefremmedord.

Arbeidsliv i omstilling

Arbeidsliv i omstilling15 er skrevet av en gruppeforskere tilknyttet tre større forskningsprosjekterinnenfor Arbeidslivsforskningsprogrammet hosNorges Forskningsråd. Arbeidet startet i 2003,og sluttrapporteringen ble gitt i 2005 og 2006.De tre prosjektene var: Endring av arbeidsfor-hold i Norge, Fleksibilitet, arbeidsmiljø og del-

takelse - ansvar for mestring av arbeidsmiljøet idet nye arbeidslivet og Mot en individualisertpersonalledelse - mot et “amerikanisert” arbeids-liv i Norge? Bokens ti kapitler gir grundige ana-lyser av arbeidsforholdene i Norge. Noen avhovedpoengene i boken skal kort nevnes her:Det har vært en økt omstilling og i noen gradstørre jobbusikkerhet i Norge fra midten og slut-ten av 1990-tallet. Det har imidlertid ikke nød-vendigvis fått store velferdsmessige konsekven-ser. De som har vært uten arbeid har stort settfått seg jobb i løpet av ett år. Forskerne pekerimidlertid på at de ikke har fanget opp muligehelsemessige konsekvenser av omstillinger ogkonsekvenser på lengre sikt.

Når det gjelder organiseringen av arbeidet siesdet at det er grunnlag for å hevde at arbeidetsorganisering er blitt mindre byråkratisk, og deter mer bruk av team og prosjektarbeid. Ett kapi-tel reiser spørsmålet om hvilken fremtid det erfor fagforeningene. Her blir det blant annet pektpå at fagorganisering og globalisering ikke gårgodt sammen. En del av internasjonaliseringenav næringslivet kan drives av ønsket om å svek-ke fagbevegelsens makt, og blir dermed ikkenødvendigvis basert på hva som er best for sam-funnet som helhet. Det er imidlertid stor fors-kningsmessig usikkerhet om emnet. Det anbefa-les derfor å forske videre på problemstillingen.Når det gjelder spørsmålet om vi har fått enomstilling til en mer angloamerikansk personal-ledelse i Norge, blir det pekt på at i de amerikan-ske datterselskapene avviker fra de “innfødte”bedriftene. Det ser ut som de i betydelig gradbringer med seg sitt eget nasjonale repertoar avpersonaltiltak og iverksetter dette også i andreland - også i Norge. Spørsmål knyttet til jobb-trygghet og såkalte atypiske ansettelsesforholdblir også analysert. Atypise ansettelsesforhold erfor eksempel; midlertidig ansettelse, innleie avarbeidskraft og bruk av tjenesteleverandører. Trehovedfunn blir presentert. Det viser seg at nor-ske virksomheter gjør hyppigere og mer omfat-

70

tende bruk av atypiske ansettelser enn virksom-heter i USA. For det andre viser funnene atarbeidetakere i Storbritannia og Sverige oppleverlavest jobbsikkerhet, fulgt av USA.Arbeidstakere i Danmark og Norge bekymrerseg minst for å miste arbeidet. For det tredjeviser analysene at midlertidig ansatte oppleverlavest jobbsikkerhet i land med relativt strengtstillingsvern, det vil si Sverige og Norge. Bådesituasjonen i arbeidsmarkedet og institusjonelleforhold som lovgiving og utforming av velferds-ordninger bidrar til å forklare funnene, heter deti boken.

Andre forhold som blir belyst på en interessantmåte er kostnadene ved omstillinger, lederløn-ninger og kompetanseressurser i norske bedrif-ter. I det siste kapitlet analyserer professor TomColbjørnsen hvilke konsekvenser de omfattendeomstillingene i arbeidslivet har for arbeidsmiljø-et i virksomhetene. Han har sett både påomfanget av omstillingene og konsekvenser forarbeidsmiljø og arbeidsglede. Han hevder at dettil tross for økt prestasjonspress og omfattendeomstillinger, ikke er mulig å se noen allmenntendens til forverring eller “brutalisering” avarbeidsforholdene. Colbjørnsen avviser å brukeet generelt omstillingsbegrep når konsekvenseneav omstillinger skal belyses. Desentralisering ognye oppgaver fører til at både arbeidsmiljø ogarbeidsglede kan bli bedre. Effektivisering sominnebærer nedbemanning har størts potensial tilå forringe arbeidsforholdene, hevedes det iboken. “ Også blant dem som har opplevd slikeomstillinger, er det imidlertid flere som sier atarbeidsmiljøet er blitt bedre og arbeidsgledenstørre, enn det motsatte. Ressurser i bedriften erviktige for individuell mestring av endringer.Arbeidstakere som i løpet av en omstillingspro-sess får tilgang til ny faglig kunnskap og veiled-ning, som får mer frihet og innflytelse i arbeidetsitt, og som behandles med respekt og på en rett-ferdig måte av sine overordnede, opplever oftereat arbeidsmiljøet forblir uforandret eller bedre,

også i perioder hvor det skjer krevende endring-er. Et viktig funn er dermed at måten omsti-lingsprosessen organiseres og ledes på, har betyd-ning i seg selv, ut over det som er omstillingenessubstansielle innhold.”

Kollektiv og individ

Arne H. Rolijordet har redigert boken Kollektivog individ16. Dette er en debattbok om mang-fold og fellesskap i individenes tidsalder. I bokenbidrar både fagforeningsfolk, aktivister i frivilli-ge organisasjoner og forskere med svar på vikti-ge problemstillinger knyttet til forholdetmellom individ og kollektiv. Det stilles spørsmålved om de gamle “arbeiderkollektivene” er i ferdmed å forsvinne, eller om de har endret karakter.Outsourcing, brutalisering av arbeidslivet, flek-sibilitet og det kollektive avtaleverket er andreforhold som diskuteres på en grundig måte.Personlig synes jeg det viktig å fremheve artikke-len om Arbeidsmiljølovens verdigrunnlag. Hertar Paul Norberg for seg fire viktig ord som denrød-grønne regjeringens endring av den nyeArbeidsmiljøloven. Ordene “virksomhetenes ogsamfunnets behov” ble fjernet. Norberg argu-menterer godt for hvorfor det var viktig at disseble fjerne for å sikre at arbeidervernet fortsattskulle være det viktigste i loven. Dette er endebattbok - noe artiklene klar gir uttrykk for.

Barbara Ehrenreich og USA

Barbara Ehrenreich er amerikansk journalist. Toav hennes bøker har kommet ut på norsk. Beggebøkene har utgangspunkt i hun har gått inn iulike roller i arbeidslivet for deretter å rapporterefra ”innsiden” av henholdsvis i lavere lønnetarbeiderklassearbeidsplasser og der hvor hvit-snipparbeiderne holder til. Kjøpt og underbetalt.Om (ikke) å klare seg i Amerika17 kom på norskførste gang i 2003. Her beskriver Ehrenreichhvordan det er å jobbe og forsøke å overleve for

71

ekstremt lave lønninger som servitør, vaskehjelp,hjelpepleier og butikkansatt i ulike byer i USA.Hun skildrer her hvordan en stor del av arbeids-styrken i USA arbeider under uverdige forholdmed manglende organiseringsrettigheter og heletiden med en tilstedeværende trussel om å havneutfor ”stupet”. I Lokket og lurt. På forgjeves jaktetter den amerikanske drømmen18 avdekkerBarbara Ehrenreich hvitsnipparbeidernes evigekamp for å komme i posisjon i et konkurranse-preget næringsliv. På forsiden av den amerikan-ske utgaven av boken ser vi en dresskledd ungmann som står på utsiden av en skyskraperbyg-ning i ferd med å kaste seg selv i døden. DetEhrenreich får særlig godt frem i boken det fal-ske håp om individuell karriere som ulike coa-ching-byrårer tilbyr de håpefulle fra middelklas-sen. Hun kritiserer også individualiseringen ogden manglende solidariske holdningen i denarbeidssøkende middelklassen.

Fagre nye arbeidsverden

Den tyske sosiologen Ulrich Beck har skrevet enrekke bøker om endringene i moderniteten ogkonsekvensene av globaliseringen. Boken Fagrenye arbejdsverden19 er gitt ut på det danske for-laget Hans Reitzels forlag. Han hevder her at fullsysselsetting er en saga blott fordi det modernearbeidsmarkedet ikke fører til økt sysselsettingselv om veksten øker. Han oppfordrer til å finnenye måter å forstå arbeidsbegrepet på. Han ten-ker seg at arbeidet må skje i en form og kombi-nasjon av betalt arbeid på den ene siden, og for-eldreskap, arbeid i familien og lokalmiljøet påden andre side, Dette som Beck kaller borgerar-beid, mener han er viktig for å unngå utstøtingav arbeidslivet. Borgerarbeid må anerkjennes pålik linje med vanlig lønnsarbeid selv om det ikkekan eller skal erstatte dette. Han ser borgerarbei-det som et supplement. Noe han mener er viktigå utnytte på en positiv måte. Knappheten på tra-disjonelt arbeid trenger ikke være noe negativt –

det kan også sees på som uttrykk for at man errik på tid. For en norsk leser som daglig kon-fronteres med et arbeidsliv som mangler arbeids-kraft, kan Becks utgangspunkt virke fjernt ogusannsynlig. Til det er det å bemerke at arbeids-løsheten er stor i Europa og vi, til tross for vårrikdom i dag, ikke kan være trygge på rikdom oghøy sysselsetting i fremtiden. Becks visjon kanderfor godt også bli en hverdagstilstand her oss.

Outsidere og fattige

Den jødisk - polske sosiologen ZygmuntBauman har vært i hardt vær tidligere i år.Påstandene om at han hadde vært agent for depolske kommunistene i etterkrigsårene, har noksvekket noe av hans troverdighet. Det innebærerimidlertid ikke at hans synspunkt er uaktuelleeller at hans bøker ikke gir oss ny og nyttigkunnskap om etiske og politiske spørsmål i vårtid. På dansk foreligger nå to bøker som børvære aktuelle. Det er Arbejde, forbrugerisme og denye fattige og Forspildte liv20. I boken peker hanpå at det ikke er det samme å være fattig i etsamfunn som har bruk for hver eneste voksensom en produktiv arbeidsressurs, som det å værefattig i et samfunn, som – takket være den vel-stand som er oppnådd de siste hundre år. Vilever i et samfunn der velstand er det normale ogder menneskets viktigste rolle er å være konsu-ment. Det er vanskelig å være fattig i et samfunnmed full sysselsetting. Det er imidlertid noe heltannet å være fattig i forbrukersamfunnet. Her ermenneskenes liv bygget opp omkring det å væreforbruker og konsument mer det å være i arbeidog ha status på grunn av faglige ferdigheter. Iboken søker Baumann og få frem disse forskjel-lene ut fra samfunnets utvikling i et historiskperspektiv. Han tar også opp hvordan det kanvære mulig å bekjempe fattigdomsutviklingen.

Det er liknende perspektiv han tar opp iForspildte liv21. Her legges det vekt på at sam-funnets ”overflødige” tidligere kunne absorberes

72

i arbeidsmarkedet eller eksporteres til andredeler av verden – til koloniene. Dermed ble delokale problemene løst globalt. I dag mener handet ikke er mulig. At mennesker blir overflødigeblir dermed et større og større problem bådelokalt og globalt. Bauman er opptatt av atmoderniteten brer seg globalt og at den ogsåproduserer stadig flere mennesker som er fratattsitt eksistensgrunnlag, og som ikke har noe stedå flykte til. De som i en samfunnsøkonomisksammenheng er overflødige, de som bebor flykt-ningleirer, gettoer, herberger for hjemløse ogsom står i køer for arbeidsledige er ut fraBauman, ikke velkommen noen steder. De blirmøtt med mistenksomhet og forakt. Baumanmener at frykten for fysiske overgrep eller sosialsmitte fra disse ”forspilte livene” blander segmed en angst for selv en dag å havne på søppel-dyngen. I den globale kasinokulturen hevderhan at alle er potensielle tapere.

Outsiderne

Howard Saul Becker er amerikansk sosiolog. I2005 ga Hans Reitzels forlag ut boken OutsidereStudier i afvigelsessociologi22. Den kom ut i USAi 1963 og regnes som en klassiker innen feltet.Becker tar opp noen av de problemstillingenesom også Bauman tok opp i den ovenfor nevnteboken. Beckers bok var viktig i 1963 og er detfortsatt. Den peker på at sosiale avvik er et mervanlig fenomen enn det man har antatt og at detå oppfatte sosiale avvikere som patologiske ikkeer rett. Becker forklarer at avvik først og fremsthandler om den reaksjonen andre har. Et individblir stemplet som avviker, når andre observererhans eller hennes oppførsel og reagerer ved åstemple vedkommende. Ingen handling er i segselv avvikende. Det blir den først nå en gruppesom den sosiale definisjonsmakten definerer densom avvik.

Respekt og anerkjennelse

Innen for det området som vi har pekt på;arbeidsliv, fattigdom og sosial utstøting bør ogsånoen andre bøker nevnes. Det er RichardSennetts bøker Det fleksible mennesket, Respekt ien verden af ulighed og Den ny kapitalismes kul-tur. Viktige er også bøkene Behovet for anerkjen-nelse og Kamp om anerkendelse av den tyskesosiologen Axel Honneth.

Det fleksible menneske23 er en klassiker somforeligger i en forkortet utgave på norsk, og nå ien mer fyldig utgave på dansk. På lik linje medde to andre nevnte bøker av Sennet har ogsådenne et kritisk blikk på utviklingen i kapitalis-men. Et hovedpoeng for Sennett ligger i spørs-målet om hvordan det er mulig å realisere lang-siktige mål og verdier når man i det modernesamfunn og arbeidsliv legger vekt på kortsiktiggevinst og korte tidshorisonter. I boken gjøresdet en sammenligning mellom før og etter tidenrundt 1968. Vi følger her Enrico, som er andregenerasjon i en familie som har innvadret fraItalia, og sønnen Rico. Det er med utgangs-punkt i deres livshistorier at Sennett her presen-terer sine etiske refleksjoner.

Respekt i en verden av ulighed

Sennet tar i Respekt i en verden av ulighed24

utgangspunkt i eget liv og barndomsopplevelser.Som gutt vokste han opp i Chicago. Moren varalene om gutten. De levde i et multikultureltområde dominert av sosialboliger der det ogsåvar sterke spenninger mellom ulike etniske grup-per. Det mest markante trekket ved livet her, varimidlertid ikke fattigdommen, men følelsen av åvære satt under andres administrasjon. Det vil siikke å være respektert som person.

“Stedet nægtede folk at kontrollere deres egneliv. De var henvist til at være tilskuere til tilfreds-

73

stillelsen af deres behov ... Det var her, de ople-vede den særlige følelse af mangel på respekt,som består i ikke at blive set, ikke blive regnetfor et fuldgyldigt menneske.” , heter det i boken.

Sennett legger vekt på at det moderne samfun-net i større og større grad minner om detteområdet i Chicago. Han mener at menneskeret-tighetene aldri har vært mer løftet frem somideal samtidig som det virker som om det blirverre og verre å respektere hverandre i en tid, deretniske, kulturelle, sosiale og økonomiske ulik-heter blir satt på dagsorden. Sennett legger vektpå hvor viktig det er å skape et samfunn som hargjenreist respekten for den enkelte. Den gjensi-dige respekten er nødvendig i et samfunn derulikhetene er blitt mer og mer påtrengende.

Den nye kapitalismens kultur

I den siste boken til Sennett, Den nye kapitalis-mens kultur25, legger han vekt på en del av deendringer han mener har funnet sted når detgjelder arbeidsmoral i USA. Han mener at dennye tiltroen til formell utdannelse og talent, harfortrengt gamle forestillinger om håndverksmes-sig kvalitet og oppnådde resultater. Det han kal-ler unyttighetens gjenferd, forfølger både profe-sjonsutdannede og arbeider som driver medmanuelt arbeid. Grensen mellom forbruk ogpolitikk er ifølge Sennett gått i oppløsning.Sennett hevder, at den nye økonomien ved å for-drive de gamle onder har aktualisert nye sosialeog følelsesmessige problemer av traumatise-rende karakter: Ikke alle kan trives i konstantomskiftelige, fragmentariske organisasjoner,hevdet han.

Den nye kapitalismes kultur forutsetter en per-sonlighet, som orienterer seg kortsiktig, fokuse-rer på potensielle muligheter snarere enn påallerede skapte resultater og er villig til å nedskri-ve eller helt forkaste tidligere erfaringer. Sennettser som alternativ en mer integrert og konsis-tent form for personlighet og undersøker, hvilke

praktiske initiativer som kan settes inn i mot“reformenes“ skadelige virkninger.

Anerkjennelse

Den tyske sosiologen Axel Honneth, som forøvrig også etterfølger Jürgen Habermas påJohann Wollfgangs Universitetet i Frankfurt, tari bøken Behovet for anerkendelse26 og Kampom anerkendelse27 opp liknende problemstil-linger som det Sennett viser til i Respekt. BokenKamp om anerkendelse kom på tysk for førstegang i 1992. Den danske utgaven i 2003. Bokenregnes på mange måter som et hovedverk innensosialfilosofien. Honneth har begrepet anner-kjennelse som utgangspunkt. Han analyserer deformelle betingelsene for selvrealisering – detgode liv – og viser hvordan den enkeltes selvtil-lit, selvaktelse og vedsetting av seg selv, eravhengig av en anerkjennelse også i privatlivet,som rettsubjekt og i det sosiale liv i bred for-stand. Individet kan ikke komme overens medsitt eget indre uten anerkjennelse. Vår identiteter avhengig av at vi blir anerkjent som den vi er.Honneth går grundig til verks når han undersø-ker hvordan mennesker innbyrdes anerkjennerhverandre. Han legger vekt på de sosiale relasjo-nenes betydning for hvordan vår identitet utvik-ler seg. På den andre siden peker han på hvordanmanglende anerkjennelse kan slå ut i form av enrekke patologiske bevissthetsforstyrrelser. Han eropptatt av at dette viser godt hvordan detmoderne mennesket fremstår som skrøpelig ogat det er en stadig ubalanse i samfunnet mellomindividets frihet og sosial anerkjennelse.

Honneth er opptatt av kjærlighetsforholdetmellom mor, far og barn, mellom ektefeller ogmellom venner utgjør de symmetriske relasjonerder subjektet kan etablere en fortrolighet medsine ressurser, innstillinger og verdier. Det er idisse relasjonene vedkommende kan bli mottattog anerkjent. ”Ligesom den vellykkede relationmellem forældre og barn udgør forudsætningen

74

for at træde ud i en konfliktfyldt verden, blivervenskabet og familien en forlængelse og en udvi-delse af anerkendelsesforhold, der vedligeholderden fundamentale selvtillid. Kærlighed og ven-skab udgør ifølge Honneth den emotionelleanerkendelse, der sætter subjektet i stand til atudtrykke sig og agte sig selv som èn, der kan par-ticipere i nære fællesskaber og samfundsmæssigeforhold.”, skriver Rasmus Willig i forordet tilboken Behovet for anerkjennelse. Den innehol-der et uvalg artikler som er viktige innenfor kri-tisk teori, filosofi, sosiologi og psykologi.Tekstene gir et godt overblikk over Honnethsutvikling som tenker.

Honneth bygger i stor grad på Hegels filosofi.Anerkjennelsesbegrepet er sentralt i flere avHegels skrifter. Det gjelder ikke minst Hegelsrettsfilosofi. For den som ønsker å fordype seg iproblemstillingene er derfor prisverdig atVidarforlaget nå har gitt ut Rettsfilosofien(1821) på norsk.

Kjønn

Kjønn og modernitet

Mag. art. i sosialantropologi og seniorforskerved Institutt for samfunnsforskning JörunSolheim, er aktuell med boken Kjønn & moder-nitet28 på Pax forlag. Her stilles det spørsmålsom: Hvorfor er det kvinnen vi først og fremstknytter til omsorg og den hjemlige sfære? Oghvorfor tror vi lønnsarbeid og økonomisk ansvarer så viktig for mannen? Har det alltid vært slik?Eller er det forholdsvis moderne? Hva slags kul-turelle forestillinger om menn og kvinner liggerunder og reproduserer vårt kjønnsdelte tankeu-nivers og, ikke minst, vårt kjønnsdelte arbeids-liv? Hvorfor endres kjønnsstrukturene så lang-somt? Og hvor kommer de fra?

I boken viser Jorun Solheim hvordan våre fore-

stillinger om hva det vil si å være mann ogkvinne, er forbundet med fremveksten av detmoderne. Våre uendelig assosiasjonsrekkermellom kvinne, hjem, barn, contra mann, øko-nomi, samfunn og politikk, er uløselig knyttettil moderniteten, hevder Solheim. Hun viserhvordan nettopp i det øyeblikket vi tror vi blirmoderne, plasseres kvinneligheten og familienutenfor samfunnet og skaper noe som skal bli etøkende skille mellom kvinner og intimiteten påden ene siden, og mannen, offentligheten ogden kapitalistiske økonomien på den andre. I sinidehistoriske gjennomgang, viser Solheim hvor-dan vår kjønnsforståelse har blitt en del av stadignye symbolske koblinger og hvordan vårt syn påulikhetene mellom kvinner og menn dermed harholdt seg så godt.

Tidsskrift for kjønnsforskning

Tidsskrift for kjønnsforskning kommer ut med firenumre i året. Vi har tidligere også gitt tidsskrif-tet god omtale. Her vil vi trekke frem nr. 32007. Det er et såkalt åpent nummer. Det ermed andre ord ikke noe spesielt tema som harhovedfokus. Her er leseverdige artikler omCarmen i Bizets opera. Hun beskrives av HeddaHøgåsen-Hallesby som en demonstrativ opprø-rer som nærmest rituelt drepes i siste scene.Samtidig innehar Carmen en kraft som gjør at vitørker av henne blodsølet og lar henne igjen treinn i rampelyset, gang etter gang. Hva er detegentlig med henne? Har hun en plass i operaensgravkammer med døde kvinner – eller nekterhun å la seg innordne, også der? Det er noen avde spørsmålene artikkelen tar opp. Ut over detanalyserer artikkelforfatteren Carmenfigurensposisjon som «den Andre» og operasjangerenskonsekvenser for denne stereotypien.

Den svenske legen Axel Munthe skrev i sin tidboken Boken om San Michele. Hilde Bondevik

75

tar opp temaet kjønn og medisin hos AxelMunthe i en interessant artikkel. Hun spør omdet er slik at forestillinger om femininitet ogmaskulinitet reproduseres gjennom visse syk-dommer? Har det vi kan kalle motediagnoser ogkulturdiagnoser noe med forestillinger om femi-ninitet og maskulinitet å gjøre? Forholdetmellom kjønn og medisin diskuteres spesieltmed vekt på på det kvinnelige i 1800-talletsEuropa. I sentrum står forholdet mellom mote-diagnoser og kjønnsidentitet.

Ingunn Eriksen skriver om mannlig kjærlighet iendring og forsøker å besvare spørsmål som:Hva skjedde med nærheten mellom menn fraslutten av 1800-tallet og fram til begynnelsen av1900-tallet? Og hvordan henger endringene pådenne tiden sammen med forandringer i mann-lighetsidealer? Er spørsmål hun forsøker åbesvare. Eksempler henter hun i stor grad fraamerikansk litteratur.

«Familiesnakk» har fått økt betydning i ameri-kansk presidentretorikk etter at familieverdierble aktualisert som politisk tema på 1980-tallet.Hvilken rolle spiller dette for presidentens sym-bolske posisjon? I en artikkel argumenterer StineHelena Svendsen for at presidentens «familie-snakk» kan leses som et retorisk rammeverk derautoritet og makt forhandles i et kjønnet språk.Hun peker på at disse mekanismene kan se ut tilå underbygge hvit, heteronormativ maskulinitetsom grunnlag for presidenters autoritet.

Mellom likestillingspolitikk og innvandrings-kontroll er tema for Hilde Lidén. Hun peker påhvordan transnasjonale ekteskap setter på spis-sen en rekke dilemmaer knyttet til offentligregulering av intime relasjoner. I dag er hverttredje giftemål i Norge et ekteskap der en avektefellene kommer fra utlandet. Disse ektepa-rene må søke om familiegjenforening etter gjel-dende regelverk. Artikkelen tar for seg to sakersom befinner seg i familiegjenforeningens ytter-

kant, og diskuterer hvordan implisitte verdinor-mer kommer til uttrykk i saksbehandlingen hosutlendingsmyndighetene.

Et annet tema knyttet til migrasjon er spørsmå-let om muslimske innvandrerkvinners rett tilskilsmisse. Med utgangspunkt i livshistoriene tilti skilte muslimske innvandrerkvinner reiserTone Linn Wærstad en rekke problemstillingerknyttet til skilsmissetilgangen etter norsk rett ogmenneskerettighetene. På veien mot skilsmissemøter kvinnene ulike diskriminerende praksisersom forsterker hverandre. En forutsetning for atmenneskerettigheter skal kunne oppfylles, er atden praktiske sammenhengen de virker i blirkartlagt, mener hun.

I likhet med øvrige numre av Tidsskrift forkjønnsforskning kan også nr. 3 anbefales. Nr. 12007 var også et åpent nummer, nr. 2 2007hadde feminisme og politikk som tema.

Forskning

Litteraturlisteguide

Wenche Blomberg ga tidligere i år ut en littera-turlisteguide29 på Transit forlag. Dette er enutvidet utgave av et veiledningshefte somUniversitetet i Oslo har gitt ut for sju år siden.Heftet ble svært etterspurt og foreligger nå i eninnbundet og utvidet utgave. På de vel 80 sidenegis det en grunnleggende veiledning i hvordanforskere og studenter eller andre som skriver tek-ster skal kunne gi korrekte referanser. Bokenfremstår som et viktig verktøy for masterstuden-ter der kravet til stringens og ryddighet i kilde-henvisningene er stor. Her er det lett å snuble –denne boken kan hjelpe deg til å unngå å gå ” påtrynet” i masteroppgaveskrivingen.

76

Filosofi

Jürgen HabermasJürgen Habermas har vært sentral i den norskeintellektuelle offentlighet de siste førti årene.Han ble i 2003 hedret med Holbergprisen ved etstørre arrangement i Bergen. Han har hatt storinnflytelse på norsk samfunnsforskning og filo-sofi. Filosofen Hans Skjervheim var blant annetsterkt influert av Habermas. Den tyske filosofenvar også sentral i den såkalte positivismestrideninnen samfunnsfagene, som særlig var fremtre-dende i de akademiske miljøer på 1960 og 70-tallet. Boken Borgerlig offentlighet er en bok somhar betydd mye for norsk samfunnsforskning.Verket ble første gang publisert i 1962.Habermas` doktoravhandling “Strukturforvand-lingen av offentligheten” danner grunnlag for ver-ket. I utgangspunktet var avhandlingen hansblitt forkastet ved universitetet i Frankfurt, etterkritikk fra lederen ved instituttet for sosialforsk-ning, Max Horkheimer. Ni år etter kom det inorsk språkdrakt med tittelen Borgerlig offentlig-het, og har vært en viktig samfunnsvitenskapligreferanse i mer enn førti år.

Med utgangspunkt i dikotomien offentlig ogprivat analyserer han de historiske, økonomiskeog politiske forhold som har preget framvekstenav den offentlige sfæren. For Habermas er 1700-tallet nøkkelperioden for når tanken om offent-ligheten, som en sammenslutning av privatfolk,oppsto. Ifølge Habermas kunne denne opinio-nen i beste fall prege en rasjonell debatt og væremed på å bestemme hva staten kunne tillate segav maktutøvelse, men smuldret sakte opp i løpetav 1900-tallet. Boken foreligger blant annet iBokklubbens kulturbibliotek.

Blant sykepleiere er det særlig Habermas sinteori om diskursetikk som har vært i fokus.

En rekke av Habermas sine bøker foreligger inorsk oversettelse. Boken Den menneskeligenaturs fremtid; bidrag til den etiske debatten omgenteknologi ble omtalt grundig av etikeren LarsGunnar Lingås i Sykepleielederen nr. 4, 2003.

Habermas er grundig omtalt i en rekke andrebøker. Det gjelder blant annet i Dimensjoner imoderne sosialteori30. Her blir det blant gjort ensammenligning mellom Habermas og en annentysk samfunnsforsker Niklas Luhmann når detgjelder deres forståelse av kommunikasjon,rasjonalitet og differensiering. En annen boksom anbefales for den som ønsker å få et inn-blikk i denne type sosial og samfunnsfilosofi erPedagogikkens mange ansikter Pedagogisk fraantikken til det postmoderne31. Her er det godeartikler om både Habermas, Luhmann. Arendt,Levinas, Foucault og Derrida for å nevne noenav de 45 personene i pedagogikkens idéhistoriesom er grundig beskrevet. Den første som omta-les i dette verket er Platon – den siste er JacquesDerrida.

Artiklene presenterer de enkelte personenes bio-grafi, hovedelementene i deres teorier, en god lit-teraturliste og forslag til videre lesning. Dette eren bok det er vel verdt å skaffe seg for den somønsker å få et godt innblikk i en viktig tradisjon.For den som søker etter originaltekster i norskoversettelse kan for øvrig boken Den tidløsepedagogikken32 av Tomas Krokmark anbefales.Her er pedagogiske tekster helt tilbake tilSalomos ordspråk og Platon og frem til HannahArendt og Simone De Beauvoir tatt med. Likesåviktig som originaltekstene er TomasKroksmarks fortolkning og artikler om dem.Kroksmark er professor i pedagogisk arbeid vedHögskolan i Jönköping og professor i didaktikkved Göteborgs Universitet.

Pax forlag har ellers nylig gitt ut bokenHabermas Kritiske lesninger34. Her skriver i til-legg til de to redaktørene blant annet kjente filo-

77

sofer og forskere som Arne Johan Vetlesen, Jan-Olav Henriksen og Cathrine Holst o.a. i 11kapitler om emner som Habermas og religion,hans lesninger av Schiller og forholdet mellomHabermas og John Rawls. Boken gir en godoppdatering av Habermas sin nåværende posi-sjon (blant annet hans dialog med den katolskekirke om religionens plass i det moderne) slikhan er lest av en ny og kritisk generasjon for-skere.

Dekonstruksjon

Når deg gjelder Derrida foreligger Derridas bokDekonstruksjon33 nå på norsk i serien Klassisketekster i utvalg fra Spartacus forlag. Derrida somdøde i 2004, er en av det 20. århundres mestorginale og innflytelsesrike filosofer. Han bleberømt for sin kritikk av den vestlige metafysis-ke tradisjonen. Dekonstruksjon er et av hanshovedverk.

Arkitektur og helse

Våren 2005 ble det arrangert et større nordiskseminar på Solstrand hotell utenfor Bergen.Tema var arkitektur og helse. Temaet er stadig

aktuelt. Det planlegges en rekke nye sykehusut-bygginger, sykehjem og andre institusjoner.Kunnskap om forholdet mellom helse og arki-tektur er derfor viktig. Noen bøker skal derforfremheves som aktuelle:

Aesthetics, Well-being and Health - abstracts ontheoretical and empircal research within enviro-mental aesthetics kom ut i 1998. Selv om bokener nærmere ti år gammel, gir den en oversiktligog nyttig informasjon om forskning knyttet tilemnet helse og estetikk. Boken er utgitt av etforskermiljø ved Universitetet i Trondheim.Ansvarlig for boken er arkitekten Birgit Cold,psykologen Arnulf Kolstad og cand. polit. StigLarssæther.

Funksjonalisme

Funksjonalisme har fått en renessanse de siste ti-femten årene. Postmodernisme fikk aldri skikke-lig fotfeste i Norge. Nå tegnes de fleste hus avfunkis-orienterte arkitekter og 1930- tallets fun-kisbygg kopieres overalt. Slik er det over nestenhele verden. Kommer man til Sydney i Australia,til Bergen, til Aker brygge eller vandrer langs

Nidelvens bredder - er de flest blok-kene umiskjennelig like. Store åpnevinduer, rette lyse flater osv. Slik frem-står stadig flere bygg også helsebygg.Hva er så funksjonalisme?

Boken Funksjonalismens boliger FormFunksjon Komfort35 kom ut på PAX-forlag tidligere i høst. Her gir WencheFindal et godt bilde av hva funksjona-lisme er, hun setter det inn i en kultur-historisk ramme på en spennende oggod måte. Boken har gode illustrasjo-ner som viser eksempler på både norskog utenlandsk funkis-arkitektur.Findal forklarer funksjonalisme:”Funksjonalisme brukes gjerne som en

stilbetegnelse for byggekunst (og design) basertpå den presise forms utopi, den rene stilens byg-gekunst, skapt for det moderne menneskets krav

78

Funkis inspirerte boliger i Trondheim.

til skjønnhet og komfort. Mens modernismen eren epokebetegnelse og må ses i et større perspek-tiv, ble funksjonalismen i første rekke en beteg-nelse for periodens estetikk, en periodestil somoppstar ved midten av 1920-arene og varer til ca1940.”

Den radikal Bauhaus bevegelsen i Tyskland på1920 og 1930-tallet hadde en visjon om å fornyeboligmassen til arbeiderklassen. Arbeidsfolkbodde stort sett dårlig, trangt og mørkt. I selveboligstrukturen lå det en viktig kime til sykdomog elendighet. Det ble viktig å slippe inn lys iboligene og la boligene gi mulighetene for ensunn livsstil der det var viktig med store felles-arealer og tilgang til naturen. De unge bauhausentusiastene hadde en sosialistisk visjon om atved å forandre den materielle basisen og forhol-dene i samfunnet , ville det meste bli bedre.Vitenskap, teknologi og industri skulle baneveien til det forjettede sosialistiske fremtidslan-det. Man begynte å dyrke selv maskinkulturensom et ideal. Bauhaus bevegelsen fikk innflytelseut over den periode den eksisterte i Tyskland.Dens idealer ble fulgt opp av andre etter atBauhausbevegelsen ble ødelagt av Hitlers terror-regime midt på 1930-tallet. Funksjonalismeninkorporerer maskinkulturen også i boligbyg-gingen. Den ble også et viktig bidrag i industri-aliseringen av boligbygging både i med sin formog tilpasning til materialer som er velegnet formasseproduksjon.

Boken til Findal gir et godt innblikk i utvikling-en. Bauhaus-bevegelsen har fått bred omtale.Det har også Le Corbusier, den franske arkitek-ten, som kanskje mer enn noen skulle forme denmoderne arkitekturen i det 20-århundre.

Arkitektene som var funksjonalismens pionererså i stor grad på funksjonalismen som et radikaltog frigjørende prosjekt. Det skulle gi arbeider-klassen helsefremmende boliger der både lysetog naturen var sentrale elementer. Det kan dasynes å være et paradoks at vi i dag, og for så vidt

også tidligere, finner at de dyreste og mest eks-klusive boligene er funkisboliger.

Arkitektur, krop og læring

I Norge har blant annet Kari Martinsen, Gunn-hild Blåka, Herdis Alvsvåg og Eva Gjengedalvært opptatt av forholdet mellom helse og arki-tektur. Tre av dem var da også innledere på dennevnte konferansen om helse og arkitektur.Emnet har vært viktig for leger, sykepleiere, arki-tekter og filosofer lenge. I Danmark har fokusetkan vært særlig stort. Boken Arkitektur, krop oglæring36 kom ut på det danske forlaget HansReitzels forlag i 2005. Her har blant annet KariMartinsen en artikkel om At bo på sygehus og aterfare arkitektur. Andre artikler som omhandlerhelsesektoren er : Kristian Larsens ( han har ogsåredigert boken) artikkel om hospitalarkitektur ogsocial arkitektur, og Nina Billenstein Schriversartikkel om Skoven som rum i fysioterapi.

I innledningen legges det vekt på at vi som men-nesker lever i et samspill med omgivelsene og derom vi lever i. Omgivelsene påvirker oss og vipåvirker omgivelsene. Det er en dialektisk pro-sess. Det er den som er i fokus i denne boken.Flere av artiklene henter inspirasjon fra franskfilosofi. Det er særlig Foucault som er viktig idenne sammenheng. Det gjelder også i KariMartinsens artikkel. Hun baserer seg ellers påtenkere som Løgstup, Heidegger, Merleau-Pontyog Bachelard. Hun peker på at vi alle er forbun-det med eller innbefattet i universets og naturenskretsløp. Det enkelte mennesket er ført plassert ihusets vugge før det ble sendt ut i verden. Det ersærlig psykiatrien og de psykiatriske institusjo-ner Martinsen retter fokuset på. Boken kananbefales for den som er særlig interessert iemnet.

79

Tidsskriftet Omsorg

Tidsskriftet Omsorg37 har rom som tema i nr. 22007. Tidsskriftet er et tidsskrift for palliativmedisin i Norden. Hvert nummer her et spesielttema. Det er en bredt sammensatt redaksjons-stab som står bak tidsskriftet. For den som erinteressert i forholdet mellom helse og artikekturbør nr. 2 2007, være av særlig interesse. Her ertema om helsens plasser, hus og rom; det musis-ke menneskets livsrom i vår tid og i tidlig gresktankeliv, om sammenhengen mellom helse ogomgivelser i psykisk helsevern og det fysiske mil-jøets betydning for sykepleie og omsorg. For ånevne noe. Tidsskriftet kan bestilles fraFagbokforlaget; ordre@fagbokforlaget.no.

Økonomi

Oversiktlig og informativt Helseøkonomi – effektivitet og rettferdighetJan Abel Olsen.Cappelen Forlag as , Oslo 2006

Jan Abel Olsen som er utdannet siviløkonom ogdr.philos., er professor ved Institutt for sam-funnsmedisin ved Universitetet i Tromsø og for-sker/professor II ved Institutt for helseledelse oghelseøkonomi ved Universitetet i Oslo.Boken er en kort og grundig innføring i fagethelseøkonomi, skrevet og tilrettelagt for studen-ter innenfor medisin og helsefagene.Det er en overkommelig bok på 160 sider sompresenterer sentrale modeller, som ligger tilgrunn for hvordan helsevesenet kan finansieres,og hvordan helseforbedringer og kostnadseffek-tivitet kan beregnes.I første kapitlet gis et bakteppe for bokens tema.Her avklares målsettingen med helsevesenet ogdet poengteres at dette ikke handler om økono-

mi, men om politikk. Årsakene til helse og syk-domsvariasjoner i befolkningen diskuteres. Arv,miljø og livsstil trekkes frem før selve helsebegre-pet tas opp og det forsøkes å gi en forklaring påhvorfor folk etterspør helsetjenester.

Effektivitet

Effektivitet er blitt et av de mest brukte begreper– også i helsesektoren. Her forklares begrepetmed utgangspunkt i produksjon av helsetjenes-ter. Det gjøres et poeng av at den billigste måtenå produsere på også er den mest kostnadseffekti-ve og at den kombinasjonen av tjenester sombidrar til størst måloppnåelse er mest alloke-ringseffektiv. Forfatteren legger vekt på økonomer ikke kanopptre som Ole Brumm og si ”ja takk, beggedeler”. ”Økonomer er barn av «den bedrøveligevitenskap» (The Dismal Science) som minneross om at ressursene er knappe: Du kan ikke fåbegge deler! Med knappe ressurser må vi alltidvelge - enten bruker man en ressursinnsats på ettiltak eller på et annet. Spørsmålet blir da hvor-dan ressursene skal fordeles (allokeres) mellomulike tiltak slik at vi får mest mulig av det som viønsker mest mulig av.” Det er dette som er for-fatterens tilnærming til effektivitetsbegrepet, derhan også skrivet ryddig og forståelig om begre-pet alternativkostnaden. Det er i mine øyne, etav de viktigste begrepene økonomene har gittoss som vi både av økonomiske, men også etiskegrunner, bør ha med oss i vår ”verktøykasse”.Her beskrives alternativkostnad som: ”Alter-nativkostnaden av en enhets produksjon av Ymåles i det antall X som disse ressursene i stedetkunne produsert. M.a.o., når vi sier ja til å økeproduksjonen av Y sier vi samtidig nei til detantall X som disse ressursene alternativt kunnegitt.” Med andre ord: når vi velger noe, fravelgervi oss noe annet.

80

Rettferdighet

I et eget kapitel diskuteres rettferdighet i forde-ling av helsetjenester. Rettferdighet er et fyndordsom vi gjerne omgir oss med og bruker. De fles-te og ikke minst sykepleiere, har nok flere godefølelser for dette ordet, enn begrepet effektivitet.Begrepet rettferdig er imidlertid ikke uproble-matisk eller selvforklarende. Hva som er rettfer-dig, vil det være mange meninger om. I bokengis en beskrivelse av rettferdighetskriterier knyt-tet til etiske tradisjoner som utilitarisme ( mestmulig nytte for flest mulig), egalitarisme ( ”Denforetrukne fordeling er den som gir den mestlike fordeling av vedkommende enhet som skalfordeles.”) og maxime (tar utgangspunkt imoralfilosofen John Rawls syn på at ulikhet erakseptert så lenge den er til fordel for den svakeststilte.). Her drøftes ellers retteferdighetsbegre-pet i forhold til fordeling av helsetjenester. Detpekes på at det dreier seg både om tilgjengelig-het til helsetjenestene, men også om hva som errettferdig fordeling av helse mellom ulike grup-per. Forfatteren fokuserer særlig på prinsipiellespørsmål. Et slikt spørsmål er: Hva er rettferdigfordeling av helsevesenets ressurser mellom pasi-entgrupper som har ulik helse? Det dreier seg ifølge boken om rettferdige prosedyrer, hvem skalforetrekkes når behandlingsresultatene vil væreulike for ulike pasienter og sosiale ulikheter ihelse.

I et kapitel om pengestrømmer i offentlig ellerprivat finansiering reises spørsmålet om hvorpengene som finansierer helsevesenets utgifterkommer fra, og hvor utgiftskronene havner. Detblir pekt på at gratis helsetjenester skyldes: for-sikring og omfordeling. Det pekes også på atbegrunnelsene for å organisere forsikringsmarke-det i offentlig heller enn i privat regi har å gjøremed effektivitet og rettferdighet. Hvordan stateneller forsikringsselskap betaler tilbyderne av hel-setjenester er også et emne som tas opp. Videredrøftes finansieringsmodeller for sykehus, og

deretter modeller for avlønning av leger/helse-personell. Er det mulig å måle forbedring av helsen ibefolkningen? Dette er et emne som tas opp ogdrøftes. Ulike systemer presenteres og det leggessærlig vekt på det forfatteren kaller ”kvalitetsjus-terte leveår (QALYs)”. Det er et målesystembasert på generisk deskriptive system for helse ogfolks verdsettinger av helse. Det tar hensyn tilbåde kvalitet og kvantitet når det gjelder helse.

Beregning av kostnader

Kostnader kan sees som faste eller variable.Dette tas opp som eget emne og forskjellenmellom gjennomsnittskostnader og grensekost-nader, og hvorfor informasjon om grensekostna-dene er relevant for et foretaks driftsbeslutning-er diskuteres. Det pekes på at de grensekostna-dene man erfarer ved endring i aktivitet kanvære forskjellige fra gjennomsnittskostnadeneTil slutt drøftes ulike kostnadstyper som inngåri en samfunnsøkonomisk evaluering

Kostnad-nytte- og kostnad-effekt-analyser

Kostnad – nytte diskusjonen er viktig. Den erkommet mer i fokus de siste årene. Erkjennelsenom at vi bruker mer penger på helsevesenet ennnoen gang og mer per innbygger enn noe annetland på kloden, har gjort spørsmålet aktuelt. Deter også slik at mye av det vi bruker penger på,heller ikke har dokumentert effekt. Dette er etvanskelig spørsmål som inneholder en rekkeetiske elementer. Her gis det en matematisk ogformelmessig tilnærming.. Først forklares degenerelle formlene. Deretter drøftes to kontro-versielle tema i kostnad - effekt-analyser; i hvil-ken grad produksjonsgevinster skal tas hensyntil, og i hvilken grad framtidige helsegevinsterbør diskonteres. I kostnad-nytte-analyser setterboken i fokus metodiske problemer forbundetmed verdsetting av helsegevinster i penger.

81

1 Tor-Johan Ekeland og Kåre Heggen (red) Gyldendal akademisk 2007 ISBN: 978-82-0537491-12 Akribe forlag 2002 ISBN: 82-7950-016-23 Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Ingrid Hansen. Gyldendal 2005. ISBN: 82-05-32699-14 Den levende erfaring Samisk kultur Jens-Ivar Nergård Cappelen forlag 2006 ISBN:82-02-

25665-85 Smerte. Smerteopplevelse og atferd Arild Aambø (red) Cappelen 2007 6 Anna Luise Kirkengen Universietsforlaget 2005 ISBN 82-15-00713-97 Det sårbare menneske En filosofi om skam, skyld og synd Vigmostad og Bjørke 20048 Det innerste valget Språk-tanke-mening Vigmostad og Bjørke 20079 Arbeidsmiljøloven, sykefraværet og sekstimersdagen. Transit forlag. 2006. 226 sider ISBN: 82-

7596-050-910 Ingen kommer unnan politiken…Transit forlag.2006. 288 sider. ISBN: 82-7596-059-211 Verneombudet. Gyldendal akademisk 2006. ISBN: 82-05-35116-312 Arbeidsplassutvikling Gyldendal akademisk 2006 ISBN: 82-05-35627-013 Gyldendal arbeidsliv. 2006. ISBN: 82-05-35749-814 JPBøger - Jullandspostens Erhversbogklubb ISBN: 87-90959-07815 Fagbokforlaget 2006 ISBN: 82-450-0398-016 Gyldendal forlag 2006. ISBN: 82-05-35750-117 Kjøpt og underbetalt Oktober forlag 2004 ( paperbackutgaven) ISBN: 82-495-0179-918 Lokket og lurt. Oktober forlag 2006 ISBN: 82-495-0408-919 Fagre nye arbejdsverden Hans Reitzels forlag. 2002. ISBN: 87-412-2654-220 Arbejde, forbrugerisme og de nye fattige. Hans Reitzels forlag.2005. ISBN: 87-412-2358-621 Forspilate liv. Hans Reitzels forlag.2005. ISBN: 87-412-2358-622 Outsidere. Studier i afvigelsessociologi. Hans Raitzels forlag. 2005 ISBN: 87-412-2313-623 Det fleksible mennesket eller arbejdets forvandling og personlighedens nedsmelning. Hovedland

forlag 1999. ISBN: 87-7739-414-324 Hovedland 2003. ISBN: 87-7739-669-325 Hovedland 2006: ISBN: 978-87-7739-967-1

Effektiv og rettferdig fordeling av helsetjenester

Bokens siste kapitel tar for seg forhold knyttettil effektivitet og rettferdighet når det gjelderfordeling av helsetjenestene. Her blir effektivfordeling av helsetjenester definert som den for-deling som gir «flest QALYs i befolkningen somhelhet». Det blir pekt på at studier viser at folkikke er nøytrale mht. hvordan QALY-gevinster

fordeles mellom ulike grupper. I vurderingen avhva som er rettferdig fordeling av helsetjenestersees i en bred sammenheng. Det blir argumen-tert mot ideen om én terskelverdi forkostnad/QALY. Dette legges vekt på at det målegges vekt på rettferdighetshensyn.

Boken anbefales som en innføringsbok i helse-økonomi. Her er gode spørsmål til diskusjon oggode henvisninger både til litteratur og nettsider.

82

26 Behovet for anerkendelse Hans Reitzels forlag ISBN;87-412-2416-727 Kamp om anerkendelse. Hans Raitzels forlag ISBN: 87-412-0195-728 Kjønn og modernitet Pax Forlag ISBN 978-82-530-3051-729 Wenche Blomberg. Transit forlag 2007. ISBN: 978-82-7596-082-330 Dimensjoner i moderne sosialteori. Brekke, Høstaker og Sirnes. Samlaget 2003. ISBN:82-

521-5793-931 Pedagogikkens mane ansikter. Kjetil Steinsholt og Lars Løvlie ( red.) Universitetsforlaget

2004. ISBN:82-15-00344-332 Den tidløse pedagogikken Fagbokforlaget 2006 ISBN: 82-450-0287-933 Dekonstruksjon. Spartacus 2006. ISBN:82-430-0330-434 Pax forlag 2007 35 PAX 2007 ISBN: 978-82-530-2983-236 Raitzels forlag. 2006 ISBN 87-412-0230-937 Omsorg nr. 2 2007. ISBN: 0800-7489

83

Returadresse:Karl Henrik NygaardHegrenesveien 15A5042 Bergen

84

Til medlemmer og NSF LSL og abonnenter

Dette er det siste nummeret av tidsskriftet Sykepleielederen. Tidsskriftet er nå nedlagt. Fra 2008 vil infor-masjon fra NSF LSL skje via internett i form av et medlemsblad på hjemmesiden til ledergruppen.Ansvarlig vil være Kirstin Bruland. Hun kan nåes på e-post: , kristin.bruland@helse-forde.no

Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere

NR. 1-2007 • ISSN 0807-7002

E

N

n

g helt

at sektor

SYK

EP

LE

IEL

ED

ER

EN

NR

. 1-2007

EDERE

rl Henrik NygaardC/O Norsk Sykepleierforbund -

Hordaland Lars Hillesgt. 19, 5008 Bergen

SYK

EP

LE

IEL

ED

ER

EN

NR

. 2-2007

Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere

NR. 2-2007 • ISSN 0807-7002

1

N R . 3 2 0 0 6 I S S N 0 8 0 7 - 7 0 0 2

O r g a n f o r N o r s k S y k e p l e i e r f o r b u n d s L a n d s g r u p p e a v S y k e p l e i e l e d e r e

Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere

NR. 4-2006 • ISSN 0807-7002

Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere

NR. 3-2007 • ISSN 0807-7002

1

:Sykepleielederen 4-2006 31-08-07 13:22 Side 1

B