BrukerundersøkelserTid: Torsdag 6 februar 2020

Sted: SimulaSvein og Jo

1

Oversikt over idag - brukerundersøkelserMetoder for å undersøke bruk

Mer om sekvens av handlinger

Hvorfor undersøke bruk?

-og mer om hvordan, hva, hvem, når, hvilke….

Eksempler på undersøkelser av bruk

Oppmerksomhet og distraksjon - du som bruker!

15:30-16:00 Skrive - Åsmund Husabø Eikenes, Rebekka og Johanne

2

+ Pause fra 15:00-15:15

Kontaktstudenter?

3

Oblig - tilbakemeldinger

Digitale teknologier idagEr det ting vi omgås og bruker?

Er det verktøy?

Er det utstyr?

Er det medier vi forholder oss til?

Er det objekter som vi er subjekter i forhold til?

Er det artefakter vi benytter oss av?

Er det instrumenter vi ser og opplever verden gjennom?

Er det automater og maskiner som har funksjoner?

Er det roboter, agenter, AI´er?

Er det alt dette - og mer til?4

Hvordan snakker brukeren om “tingene” (altså digitale teknologier)?

Hvorfor undersøke bruk?

- Kritiske systemer (helse, liv) - “failure is not an option”- Brukere må/bør/skal/vil være med!

- Universell utforming - tilgjengelighet - inkludering- Alle skal være med.

- Kostnader/resurser ved utvikling- Historien viser seg at det kan være “dyrt” å ikke ha

med brukere.

5

Hvorfor, hvorfor, hvorfor….?Utvikle nye produkter, tjenester, omgivelser, interaksjonsmekanismer….

Forbedre noe eksisterende….

Utrede noe….

Kartlegge noe...

Evaluere noe, hvordan fungerer det i “praksis”?

Forstå noe, utforske; undersøke, etablere kunnskap….

Analysere, teste, ….

Aktiviteter mange aktører/interessenter gjør i dag - på ulike måter!! Til ulike tider!! Med ulike formål!!

6

For å lage “brukervennlige” løsninger?Brukervennlig? Usable?

Brukbarhet eller brukskvalitet på norsk. Dette er oversettelser av det engelske usability.

ISO 9241, del 11, definerer brukskvalitet, slik: "the extent to which a product can be used by specified users to achieve specific goals with effectiveness, efficiency and satisfaction in a specified context of use".

Det er en rekke andre måter å beskrive brukskvalitet. Jakob Nielsen har en mye brukt liste av karakteristikker; at systemet skal være...● Lett å lære. ● Effektivt. ● Lett å huske.● Relativt feilfritt og feiltolerant.● Behagelig å bruke.

Brukerundersøkelser kan for eksempel gjøres gjennom å operasjonalisere noe av det overfor – og undersøke spesifikke brukskvaliteter. En ser her at gjennom å være mer spesifikk enn å kun bruke ordet brukervennlig, så kan vi gå inn og finne mer ut av enkelte deler av brukskvaliteten, som for eksempel hvordan det er å lære for en gitt bruker, for en gitt oppgave, i en gitt kontekst.

7

Brukerundersøkelser i ulike settinger● Ved produktutvikling, der et produkt eller tjeneste skal tilbys til et marked. Eksempler: Masseprodukter som en ny

nettleser, nettbrett eller smartelefon, læringsprogramvare.● Ved utvikling av innomhus produkter eller tjenester. Eksempel: USIT ved UiO lager noe for kontorstøtte eller

studentstøtte.● Ved utvikling basert på kontrakt mellom kunde og utvikler. Eksempel: DnB får noe laget av et konsulentselskap

på oppdrag.

Dette gir ulike rammer og betingelser for brukerundersøkelser.

Noen situasjoner med “eksperter” som gjør undersøkelser.

Noen situasjoner med stedfortredere/”proxy users” istedenfor “virkelige brukere”.

Noen situasjoner der alle utviklere og programmerere gjør undersøkelser.

8

Når gjøre brukerundersøkelser?….oftere og oftere….

Før oppstart av prosjekt?

Ved oppstart av utviklingsprosjekt?

Underveis i et prosjekt?

Ved evaluering til slutt?

9

Og hvor gjøres brukerundersøkelser?In situ, “in the wild”, “der bruken skjer”?

På et laboratorie?

10

Prosess

- Beskrive formålet; hvorfor?- Planlegge; sette oppgaver, mål, pilotere,

rekruttere, samtykke- Gjennomføre; samle inn data- Beskrive og re-presentere dataene- Analysere dataene- Bruke resultatene

11

Undersøke det som skjer mellom mennesker og maskiner

Vise tolmodighet?- For å kunne observer og beskrive detaljer?

Være interessert?- Det blir interessant gjennom å gjøre det!

12

ObservereSe, høre, følge med på, delta? Være “objektiv” tilskuer?

Observasjon fra et sted, en posisjon, med et perspektiv? Hva skal være med? Hva skal ikke med?

Hvor står kameraet? Mikrofonene? Automatisk logging?

Utvalg og rekkefølge?

“Hva blir observert, av hvem, med hvilken interesse, i hvilken situasjon, med hvilken effekt?”

13

Hva vil det si å observere?

● Å se med et oppmerksomt/skjerpet blikk på en (ofte) sosial situasjon

● Å se analytisk, altså knytte det en ser til en bestemt tematikk eller tolkningsramme og se etter tegn på noe

○ Eksempel: Observere en eller flere utføre en oppgave og feste seg ved måtene de utfører denne på

■ Viser de tegn på mestring og kontroll

■ eller strever de og gir uttrykk for vanskeligheter?

○ Hvordan håndterer de utfordringene de møter

■ Opptrer de med sikkerhet og trygghet og søker løsninger

■ eller viser de tegn på sinne, frustrasjon eller at de er i ferd med å resignere?

14

Former for observasjon● Skjult observasjon: I hverdagen benytter vi oss ofte av skjult

observasjon ved å iaktta folk i omgivelsene, legge merke til bestemte hendelser osv. Dette er uproblematisk så lenge det ikke er snakk om forskning og systematisk datainnsamling for en bestemt bruk.

● Åpen, passiv observasjon: Basert på de observertes samtykke gjør man en systematisk observasjon av hvordan en eller flere personer opptrer i en situasjon

● Deltagende observasjon: En engasjerer seg i en aktivitet og får et blikk på situasjonen som både er basert på at en er deltaker og tilskuer, eventuelt veksler mellom det ene og det andre.

● Hva slags observasjon vil dere si videoovervåking utgjør?

15

Observasjon og feltnotater

● Feltnotater lager vi for å;○ Kunne styre oppmerksomheten mot det sentrale i

observasjonssituasjonen. Dette oppnår man ved å planlegge observasjonen og eksempelvis lage ei sjekkliste for hva skal legges spesielt merke til. Samtidig må man være åpen for at det kan skje uventede saker.

○ Kunne lage gode notater mens observasjonen foregår hvis det er mulig, eventuelt umiddelbart etterpå. Dette er nødvendig for å kunne registrere og dokumentere interessante ting raskt mens det ennå er friskt i minnet.

● Feltnotatene er råmaterialet vi støtter oss til når det skal skrives en rapport eller gjøres en analyse.

● Om det er gitt tillatelse til å ta og bruke bilder kan disse potensielt gi viktig tilleggsinformasjon.

16

Observasjon og objektivitet

● Vi ser alltid med vårt blikk, fra vår synsvinkel og ut fra våre forutsetninger. Derfor kan observasjonsdata aldri bli 100% objektive.

● Det stilles imidlertid krav til saklighet og etterrettelighet. Vi må prøve å være bevisst vår forforståelse og tenke over hvordan denne påvirker hva vi ser og hvordan vi beskriver det.

● En viktig måte å sjekke pålitelighet og gyldighet i observasjoner er å undersøke om en annen og uavhengig observatør ser omtrent det samme som deg og tolker det på tilsvarende måter.

● I forskningstermer kalles dette en intersubjektiv test av datakvalitet. Dette er ikke ensbetydende med objektivitet eller at en entydig kan slå fast hva som er sant og usant.

17

Hvordan beskrive observasjonene?Observasjoner kan oppleves som “kaos”. Hvordan få “orden”, finne eller skape kategorier, skape mening?

Det er mange rammeverk, perspektiver, modeller og metoder for å representere “hva som skjer”: hendelser, aktiviteter, knappetrykk, blikk, ytringer, følelser, kroppsspråk, forståelse, tidsbruk….

Vi har valgt et som blir beskrevet i:

Notat om sekvens av handlinger mellom menneske og maskin

18

19

20

Observasjon - inspirasjon fra Xerox Parc

Xerox Parc – observere bruk - sekvens av handlinger

https://www.youtube.com/watch?v=nV0jY5VgymI

Fra: 2:18 - 6:28

21

Observasjoner fra videoAlan Newell og Ron Kaplan bruker en kopimaskin. Alan Newell fikk Turing Award. Ron Kaplan jobbet med naturlig språk og Informatikk.

Videoen åpner øynene for at det ikke er brukere som er dumme, men at teknologier kan være utformet på en slik måte at de er vanskelig å bruke, ikke er mulig å bruke, krevende å forstå etc. Innsikt, og undersøkelser av dette kan informere nye løsninger.

22

23

Et av mange typer sekvensdiagrammer

24

Brukeren Maskinen

Handling ikke synlig for maskinen

Handling synlig for maskinen

Effekt synlig for brukeren

Design rasjonale

Tid (sekvens) Beskrive det som “skjer”.Gjøre “synlig”.Representer.Forestilling om hvordan det være annerledes?

Andre metoder

Måter/metoder å gjøre brukerundersøkelser

- Intervju - “snakke sammen”.- Observasjon - “hendelser, aktiviteter”.- Spørreskjema - “skriftlig eller muntlig, skjema og fri form”.

Vi fokuserer på direkte observasjon.

25

Hva er målet? Og hvor er det?

What people say, what people do, and what they say they do are entirely different things. M. Mead

Hva sier utsagnet om de tre metodene Intervju, Observasjon, Spørreskjema?

26

Summegrupper - 5 minutter

Hva er forskjeller og likheter på interaksjon mellom to mennesker og interaksjon mellom et menneske og en maskin?

27

Eksempler på undersøkelserFra RHYME prosjekt (prototyper, 1.35 minutter):

https://vimeo.com/20959379

Fra Music Impro App (studenter ved IfI, 5.28 minutter):

https://www.youtube.com/watch?time_continue=7&v=z9nZPVQMbHM

e-Tikk; bord - (1.29 minutter)

https://www.youtube.com/watch?v=CT2WHOVO9is

Muliggjørende teknologi - sammen med eldre

28

Eksempler på brukerundersøkelserFra Music Impro App (studenter ved IfI, 5.28 minutter):

https://www.youtube.com/watch?time_continue=7&v=z9nZPVQMbHM

Smartphone undersøkt i 1997

29

Oppmerksomhet og distraksjonDu er “brukeren” i denne oblig oppgaven.

Dine erfaringer, interesser, verdier, meninger, oppfatninger, kunnskaper, ferdigheter…. Gjøre de synlige. Skrive de.

Bli kjent med deg selv som bruker, dine antagelser, det du “tar for gitt” gjennom å skrive.

Tenke over egen rolle i samspill med andre brukere. På hvilke måter er du “deltager?” På hvilken måte er du “tilskuer?”

Objektiv beskrivelse? Subjektiv beskrivelse?

30

Noen studier å være oppmerksom på i notatetStudier det blir referert til i notatet:

- Bilkjøring og bruk av smarttelefon- Laptop i undervisningssammenhenger- Stolpekrasj - når en går- Frances Booth - Distraksjonsfellen- Sherry Turkle - Sammen Alene og “skrive_ikke_snakke”- Dagsrevyinnslag om ensomhet - venner- Johan Asplund - sosial responsivitet

Søk gjerne opp temaene.

31

Hvor har du stort sett mobilen når du er hjemme? Fra mentimeter forrige uke.

32

Hvor er mobilen??!!

33

Perspektiver som kom frem i fritekst….

✔ AnsiktetDet er lett å observere at mange, periodevis eller en større del av tida har mobilen i hånda med skjermen vendt mot ansiktet, oppslukt. Omvendt kan vi også si at mobilen blir et vindu eller det ansikt vi vender mot verden.

✔ Inni megDet er heller ikke helt misvisende å si at mobilen, det som gjøres med den og det vi får ut av den, blir en viktig del av det vi har eller er inni, selv om dette blir i en indirekte, psykologisk forstand.

34

35

36

37

Hva sier Mm-undersøkelsen om kontrollen med hvor telefonen befinner seg når en er hjemme?✔ Et stort flertall har kontroll over telefonen hjemme i den forstand at de

har den rett i nærheten eller vet ganske nøyaktig hvor den er.

✔ Til tross for dette sier en tredjedel av dere at dere daglig leter etter telefonen hjemme. Hvordan kan dette ha seg?

✔ 83% svarer at telefonen befinner seg ved senga om natta. Avhengig av hva slags modus den står i er den dermed potensielt en søvntyv?

38

Hva sier Mm-undersøkelsen om opplevelsen av distraksjon som følge av mobiltelefonen?✔ På spørsmålet om en jevnt over kan bli forstyrret av mobiltelefonen når

de er hjemme heller et flertall i retning av at så er tilfelle

✔ Dette sier lite om hvorvidt dette er et stort problem eller bare noe en må vende seg til

✔ Et flertall heller i retning av at de ikke blir så mye forstyrret av telefonen når de spiser

✔Motsatt heller et flertall i retning av at de blir forstyrret når de leser eller skriver

✔ Hva tenker dere kan forklare denne forskjellen?

39

Summe-gruppe (kan gjøres i gruppetimer - eller i andre sammenhenger)●Hvis en går med på at mobiltelefonen for

ganske mange i bestemte situasjoner lager distraksjon;

●Hender det at dere reflekterer over dette som et problem som dere burde gjøre noe med…

●eller en utfordring som en må lære seg å leve med fordi fordelene med denne teknologien og hvordan vi bruker den langt overgår ulempene?

40

Når er læringsmålet nådd?

Når kan vi si at læringsmålet om å kunne gjennomføre enkle brukerundersøkelser er oppnådd?

Kanskje kan ekko teorien om læring si noe? At det handler om å Prøve, og så øve, øve, øve, øve, øve.....

Når kan jeg utføre observasjoner?

Når kan jeg programmere?Når kan jeg skrive drøftende tekster?Hva er det å kunne noe?Og hva er distinksjonene mellom data, informasjon, kunnskap og visdom?

41

Mentimeter - skrivehttps://www.mentimeter.com/s/9556d510893a85c5250dba48382734fb/5b316bf6f689

42

Veien videreGruppetimer og arbeide med oblig 2.

Innlevering av oblig 2 - onsdag 12 februar

Forelesning neste torsdag, 13 februar: lover og etikk

Kristoffer Lium fra NRK og Jo om Inkludering og Universell Utforming

Gruppetimer og start på arbeide med oblig 3.

God uke

43

Sosio - teknisk…. - ekstramateriale;)

Stammer fra sosioteknisk tilnærming til samspill mellom mennesker og teknologi.

Og hva forstår vi med sosioteknisk?

44

Sosioteknisk = sosio+tekniskFra ca 20:00 minutter til 23:53 minutter (ca 4 minutter)

Et eksempel og forklaring på en måte å se samspillet mellom mennesker og teknologi:https://www.youtube.com/watch?v=Z3I-ndAXYWg

Hva er analyseenhet (unit of analysis)?● Subjekt (isolert)?● Objekt (isolert)?● Subjekt + objekt?● Subjekt + objekt + omgivelse/situasjon/aktivitet/oppgave?

45

Ekstra brukerundersøkelseGå sammen, 2-4 personer. Bruk god tid;)

- Finn et grensesnitt i bygget (skjerm, terminal, termostat, sensor, heisknapp, betalingsterminal, mobiltelefon, tjeneste…)

- Observer brukes aktiviteter der dere er.- Gå en tur sammen etterpå, snakk om grensesnittet, aktiviteter, hendelser - og

interaksjonen.

Kunne det vært annerledes?

46