Styrets ansvar

Styrets ansvar

• Adv (H)/Siv. øk. Sven Olav Larsen• Adv Per Karsten Wahl

Innledning

• Styreansvarets aktualitet– Utgangspunkt: Ikke personlig ansvar for selskapets

forpliktelser– Aksjelovens krav– Bevisstgjøring– Kreditorfellesskapets adgang til å kreve

• Forholdet til daglig leder – Rollefordelingen – styrets interesse for detaljer kan

reduseres hvor DL– DLs eget ansvar

Styrets generelle handleplikter

Aksjeloven kap. 6: Selskapets ledelse

§6-12: Styrets forvaltningsansvar

Styret skal:• Fastsette planer og budsjetter• Holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling• Påse at virksomheten, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll• Iverksette nødvendige undersøkelser

§ 6-13: Styrets tilsynsansvar

Styret skal:• Føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten• Fastsette instruks for den daglige ledelse• I selskaper med kun en aksjeeier, påse at avtaler mellom selskapet og eier

nedtegnes skriftlig

Styrets generelle handleplikter (forts.)

Aksjeloven kap. 3 : Krav til egenkapitalen

§ 3-4: Forsvarlig i forhold til risiko og omfang

§ 3-5: Krav om styrebehandling straks hvis egenkapitalen er lavere enn forsvarlig eller mindre enn halvparten av

aksjekapitalen. Innen rimelig tid innkalle til general-forsamling og foreslå tiltak, alternativt oppløsning.

Erstatningsansvar - typetilfeller

• Drive for kreditorenes regning

• Forfordeling av kreditorene

• Manglende skattetrekk

• Underdragelse av eiendeler/ kreative omstruktureringer

• Unnlate å begjære oppbud i tide

Insolvens – en oversikt

• Illikviditet: Ikke i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, uten at det er tale om rent forbigående betalingsudyktighet

• Insuffisiensreservasjonen: Likevel ikke insolvent om selskapets eiendeler og inntekter til sammen antas å gi full dekning, selv om oppfyllelsen vil bli forsinket ved at dekning må søkes gjennom salg av eiendelene

Ansvarsdommer – praktiske eksempler

• Ansvar overfor konkursboet (selskapet)

– Gulating lagmannsretts dom av 29.08.2007. Ansvar overfor konkursbo.

• AK 100’. Tapt i 2001. Driftsunderskudd 2002 på 3,2 mill. Oppbud februar 2003. Samlet underbalanse (krav): 4 mill.


• Handleplikter: Fratre eller begjære oppbud, dersom generalforsamlingen ikke gjennomfører nødvendige tiltak. Styret fokuserte for mye på omsetningen og ikke resultatet. Lite som viste at styret hadde vurdert behovet for å styrke EK. Flere beløp skutt inn i 2002, men bare for å dekke regninger som måtte betales. Ikke avgjørende at DL ikke hadde fremlagt regnskaper og rapporter i en form de forsto, jf al § 6-12. Ble holdt ansvarlig for driftsunderskuddet etter 23.08.02: Tilstått tre ukers omrømmingstid etter at tallene for 1. halvår burde ha foreligget


• Noen generelle uttalelser: Styret må ha en god margin for feilvurderinger, men ikke nok at de selv hadde tro på at selskapet kunne reddes. OK å ta hensyn til arbeidsplassenes betydning, men utilgivelig å fatte beslutninger på et utilstrekkelig grunnlag mht økonomi og likviditet. Individuelt ansvar, men retten hadde ikke fått argumentasjon som ga grunnlag for å vurdere styremedlemmene forskjellig. Derfor fikk alle ansvar. 710.000 + omk.


– Borgarting lagmannsretts dom av 29.01.2008. Ikke ansvar (manglende årsakssammenheng)

• Galleriet Oslo AS. Ansvar for fire overføringer til Brasil foretatt i hhv mars, april, mai og august 2001. A og B tiltrådte styrevervene mellom desember 2000 og mars 2001. A og B fratrådte som styremedlemmer 15.10.01. Konkurs 10.09.02.

Ansvarsdommer – praktiske eksempler• Ikke avholdt styremøter. A og B hadde bare stilt

sine navn til disposisjon. I realiteten var selskapet uten styre i hele perioden da uttakene skjedde. Lagmannsretten: Ansvarsgrunnlag: Unnlatelse av å oppfylle plikter som gjelder for styremedlemmer.

• Proforma-styreverv også berørt i en HR-avgjørelse (avsagt 25. april 2008): Dolus eventualis (den positive innvilgelsesteori - her: å stå som DL eller styremedlem selv om selskapet sikkert eller mest sannsynlig ikke etterlevde sine plikter). Gir grunnlag for straff – og sivilrettslig ansvar.


• Manglende årsakssammenheng: Et styre må kunne stole på at de personer som har bankfullmakt ikke foretar utbetalinger som ikke er selskapsrelaterte, uforsvarlige eller ulovlige. Tingretten: Skulle ha krevd godkjennelse av uttak over et visst nivå. Ansvar: 350.000,-. LR: Kunne ikke ha foretatt seg noe for å stanse utbetalingene.

Heldige?


– Agder lagmannsretts dom av 31.01.2008. Ansvar overfor konkursbo

• AS drevet videre med store underskudd og tapt AK. Konkurs etter kreditorbegjæring. Lagmannsretten utvidet ansvaret (for en lengre driftsperiode). Insolvens ansett å foreligge fra høsten 2001, og senest årsskiftet 2001/2002

Ansvarsdommer – praktiske eksempler• To styremedlemmer tok plass i styret som en vennetjeneste. Et

tredje medlem var far av eieren, og gjorde det for å støtte sønnen og hans samboer. Samboeren var DL. Faren til eieren var mye på reise i den kritiske perioden, men ble holdt ansvarlig bl.a. fordi han ikke i tilstrekkelig grad fulgte opp situasjonen ved sin hjemkomst.

• Underskuddene oppstod allerede i 1999. Negativ arbeidskapital (forholdet mellom lettere omsettelige eiendeler og kortsiktig gjeld) fra 2000. Flere styremøteprotokoller viste at styret tok beslutninger om kostnadskutt, men ingen tiltak knyttet til egenkapitalsituasjonen. Styret måtte være kjent med den anstrengte likviditeten. Kostnadskutt alene ble ansett utilstrekkelig (2001/2002)


• DL sluttet helt å rapportere i august 2001. Konkurs åpnet i oktober 2002. Lagmannsretten: Understreket styrets forvaltnings- og tilsynsansvar, og at de måtte ha krevd nærmere opplysninger (eller trukket seg). Ytterligere kritikk for å ha forhandlet videre om pådragelse av likviditetsbelastninger.

• Lemping fordi villedet av uriktige og falske rapporter fra DL. I selskap med DL må styret anses fritatt for plikt til å holde seg orientert om enkeltheter i den daglige virksomhet og ansvarsfritt kunne bygge på DLs opplysninger. Men bare så lenge det ikke er særlige grunner til å foreta nærmere undersøkelser. DLs forhold ble ansett som ekstraordinært. Erstatningen redusert fra 1,8 mill til 1,1 mill. for to styremedlemmer. Kr 700.000,- for siste styremedlem (faren).


• Ansvar overfor enkeltkreditorer

– Generelt: Aksjeselskaper gir ansvarsbegrensning. Ansvar direkte – for styre eller daglig leder – krever et grunnlag. Ulovfestet rett: Ansvar om (1) selskapet objektivt sett insolvent ved avtaleinngåelsen og (2) det foreligger et subjektivt vilkår; at DL eller SM må kunne bebreides. Særlig aktuelt: For ikke å ha overholdt opplysningsplikten. Relevant: Om selskapets ansvarlige aktører hadde et begrunnet håp om å redde selskapet.


– Gulating lagmannsretts dom av 23.02.2007 (Lierock). Ansvar.

• Insuffisient fra nov ’02. Retten fravek selskapets egen proformabalanse, og anså bevis ført for betalingsproblemer av betydelig og varig omfang fra nov ’02. Fortsatte bestillinger helt frem til oppbud i mai ’05

• Insolvens fra nov ’02. DL og styret kjente eller burde ha kjent situasjonen, selv om de verken den gang eller senere innrømmet slik kunnskap. Godtatt at styret har et skjønnsrom, men fant at Lierock var påført en større tapsrisiko enn man normalt må regne med. Forhandlinger med bank om nødvendig refinansiering. Andre kreditorer hadde fått garantier. Stor fare for mislighold og konkurs ut fra den reelle situasjonen. Lojalitetsplikt i langvarig kontraktsforhold. Hele styret ansett for å ha tilstrekkelig innsikt.


– Borgarting lagmannsretts dom av 15.09.2008.

Entreprenørbedrift med katastrofeår i 2005: Generasjonsskifte, omlegging prosjektsystem, store kontraktsforpliktelser uten tilsvarende oppbygging av organisasjonen. Negativ egenkapital pr 31.12.2005 på mer enn 9,3 mill.kr. Insolvent fra årsskiftet 2005/06. Oppbud oktober 2006. Orientering til kreditor med uriktige opplysninger om resultatutviklingen i 2006.

Likevel ikke ansvar.


Tre påberopte grunnlag for ansvar:

1. Manglende forsvarlig forvaltning (holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, plikter å påse at virksomheten er gjenstand for betryggende kontroll)

• Retten la vekt på:

Enkle, men velfungerende regnskapssystemer. Enkelt, men tilstrekkelig system for prosjektregnskap. Månedlig rapportering. Flere årsaker til problemene i 2005, men disse kunne ikke bebreides styrelederen – tvert om: Han ble ansett for å ha truffet tiltak



2. Oppbud begjært for sent?


Situasjonen senest kjent fra mars 2006. Utgangspunkt: Inntil et par måneder på å områ seg (fra insolvenstidspunktet). Her: Mer enn ni måneder. Godtatt fordi:– Innledet forhandlinger med største kreditorer– Konkrete forhandlinger om salg/fusjon med seriøse aktører– Den økonomiske situasjonen var stabilisert– Eier gikk inn med 4,5 mil.kr.



3. Misvisende og villedende opplysninger?Brev fra selskapet hvor det bl.a. feilaktig ble opplyst at drev med overskudd


– Sendt uoppfordret og ga et oppriktig og realistisk bilde– Det generelle inntrykket var at brevet beskrev en virksomhet

med store utfordringer– Uheldig med feil opplysninger, men essensen i brevet var

tydelig nok


• Antydning om utviklingen:

– Tendens: Flere søksmål nå enn tidligere. – Inntrykk: Større andel av søksmålene i dag fører

frem.– Konklusjon: Større krav til aktsomhet i styrene.

Lettere å komme i ansvar nå enn tidligere

Erfaring. Kompetanse. Løsning.

Documents

Styrets ansvar