1

Sten Sparre Nilson

Bibliografi 1938-2001 Utarbeidet av Bredo Berntsen Universitetsbiblioteket i Oslo Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap Oslo 2001

2

Forord Statsvitenskap har i mange år vært et viktig og respektert fag som har tiltrukket mange studenter. Ja, Institutt for statsvitenskap har lenge vært et av de største ved Universitetet i Oslo. Et veletablert og sentralt fag bør imidlertid ikke glemme sine historiske røtter. Jeg har tidligere (2000) laget en oversikt over Jens A. Christophersens statsvitenskapelige forfatterskap. Nå er det en annen av fagets pionerer som settes i fokus ved denne bibliografien. Han har for øvrig selv – i artikkelen På kort og lang sikt (2001) - lagt vekt på viktigheten ”av aldri å miste historien.” Bibliografien kan bidra til å gi svar på spørsmål av typen: Hva ble publisert? Hvor meget ble publisert? Hvordan ble det publisert? Sten Sparre Nilson (f. 1915) ble cand. oecon. i 1940 og dr. philos. i 1975 på et arbeid om folkeavstemninger. Han var på shippingkontorer til 1947, ved Chr. Michelsens Institutt 1947-1950, i Statistisk Sentralbyrå 1950-1952 og ved Utenriksdepartementets kulturkontor 1953-1965. Han ble tilsatt ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, som universitetslektor i 1965, dosent fra 1978 og professor 1. januar 1985. Senere samme året gikk han av for aldersgrensen. Sparre Nilson publiserte på 1950-tallet artikler innenfor statsvitenskap på et tidspunkt da faget knapt var etablert i Norge. Han har en uvanlig publikasjonsbredde både i temaer og i typer tidsskrifter. I en tid hvor den anglo-amerikanske faglitteraturen er nesten alt-dominerende, er det interessant å se hvordan hans publisering kom til uttrykk gjennom kontinentale språk som fransk og tysk, i artikler som Le Communisme dans les Pays du Nord. Les élections depuis 1945 i Revue Francaise de Science Politique (1951) og Wahlsoziologische Probleme des Nationalsozialismus i Zeitschrift für die gesamte Statswissenschaft (1954). Siden den gang har han publisert mange bøker og skrifter og et imponerende antall tidsskriftartikler helt frem til i dag. Hans velkjente bok En ørn i uvær : Knut Hamsun og politikken fra 1960 er senere blitt oversatt til både tysk og fransk! Han har satt søkelyset på mange faglig viktige temaer; i særdeleshet valg og folkeavstemninger, historisk og statsvitenskapelig teori, Hamsuns forhold til nazismen, og befolkningsproblemene. Det siste emnet tok forfatteren tidlig opp. Først langt senere gikk viktigheten av dette opp for opinionen og samfunnet. Som redaktør av Tidsskrift for samfunnsforskning tok Tor Bjørklund i 1988 initiativ til en serie i tidsskriftet som het Streiflys over norsk samfunnsforskning. Hensikten hans var å åpne spaltene for den første generasjonen av samfunnsforskere. Her fikk pionerene anledning til å fortelle hvorfor de valgte samfunnsforskningen som fag og hvordan de opplevde utviklingen i faget. Blant statsviterne var nettopp Sten Sparre Nilson en av dem som fortalte om sin karriere. Hans artikkel (fra Tfs. 1989: 30, 83-85) Om å velge statsvitenskap og frelse verden er gjengitt på side 16-18. Når det gjelder selve bibliografien søker den å dekke mest mulig av det som er publisert av forfatteren. Og takket være et velvillig samarbeid med ham, tror jeg at oversikten er nær komplett. Tidsrammen strekker seg fra 1938 til 2001! Bibliografien er nummerert løpende – og er ordnet med hovedgruppene avhandlinger, bøker og skrifter og tidsskriftartikler med to undergrupper under bøker og skrifter. Innen hovedgruppene er innførslene kronologiske. Referansen til artiklene er i rekkefølgen: år, volum og sidetall. Der volum ikke brukes, står i stedet heftenummer (nr.). Avisartikler er ikke tatt med. B.B.

3

Avhandlinger 1. Politisk avstand ved norske folkeavstemninger. Oslo : Gyldendal 1972. 151 s. 2. Fortsettelse av Politisk avstand ved norske folkeavstemninger. Oslo : Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, 1974. 142 s. Avhandling, doktorgrad.

4

Bøker og skrifter Forfatter 3. Tyskland og verdensøkonomien. Bergen : Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet, 1948. 31 s. (Tidens ekko. Småskrifter om storpolitikk. 4.) 4. Efterkrigsproblem i tysk ekonomi. Sth.: Kooperativa förbundets bokförlag, 1948. 32 s. (Världspolitikens dagsfrågor; 7) 5. Histoire et sciences politiques : essai sur la méthode quantitative. Bergen : Chr. Michelsens Institutt, 1950. 162 s. (Beretninger fra Chr. Michelsens Instutt for Videnskap og Åndsfrihet;12:8.) 6. En overfylt verden og et underbefolket land. Bergen : Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet, 1953. 142 s. 7. En ørn i uvær : Knut Hamsun og politikken. Oslo : Gyldendal, 1960. 299 s. 8. Vår overfylte klode. Bergen : Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet, 1963. (Tidens ekko. 7, s. 193-224) 9. Knut Hamsun und die Politik. Aus dem Norwegischen übers. und zusammen mit dem Autor bearb. von Fritz Nothardt. Villingen : Ring Verlag, 1964. 240 s. Originaltittel: En ørn i uvær. 10. Historiske årsaksspørsmål. Bd. 1, 88 s. Oslo : Institutt for statsvitenskap, 1965. Bd. II, 131 s. Bd. III, 73 s. Oslo : Institutt for statsvitenskap, 1966. 11. ”Polarisering” som et begrep i valgforskning og i statsvitenskapelig teori. (”Polarization” as a Concept in Electoral Research and Political Science Theory), Paper presented at the First Nordic Conference of Political Science, Voksenåsen, 4-7 June, 1966. Mimeo. 8 s.

5

12 Hanson, Bertil L. The Intellectual foundation of political science. Eksakt statsvitenskap, en kommentar av Sten Sparre Nilson. Oslo : Statsvitenskapelig studentutvalg, 1967. (Politicus. Memorandum: Årg. 2, 1967 : 6) 13. Økonomiske og politiske beslutnings-sekvenser: En konkret parallell og noen teoretiske betraktninger. (Economic and Political Decision-Making Processes: A Concret Parallel and Some Theoretical Considerations), Paper presented at the Second Nordic Conference in Political Science, Helsinki/Jollas, august, 1968. Mimeo. 38 s. 14. Litt om politiske normer. Oslo, 1970. 22 bl. (Politico. 1.) 15. Noen trekk ved sammenhengen mellom velgermobilisering og partisystem. (Notat fra: Nordisk statskunnskapsmøte. ”Politisk sosialisering, deltakelse og rekruttering.” Århus august 1975). Oslo : Universitetet i Oslo, 1975. 16. Domestic cleavages and foreign affairs : an illustration from Norway. (Notat fra: ECPR Workshop ”Sources of Foreign Policy” april 1975) Oslo : Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, 1975. 17. Folkeavstemninger i Norden. Oslo : Institutt for statsvitenskap, 1981. 39 s. (Statsvitenskap grunnfag : GF-PA) 18. Folkeavstemninger i Norge. Oslo : Det kgl Utenriksdepartementet, 1985. 6 s. 19. Knut Hamsun : un aigle dans la tempête. Trad. du norvégien et postface par Michel Cadars et Helge Vidar Holm. Puiseaux : Pardès, 1991. 389 s. Originaltittel: En ørn i uvær. 20. Folkeavstemninger i Norden. Oslo : Institutt for statsvitenskap, 1992. 44 bl. 21. Svekkede partier overfor pengemakt og mediemakt: Faglige utfordringer. Paper presented at det Nordic Political Science Association Conference Uppsala, august 1999. 14 s.

6

Medarbeider, medforfatter, redaktør og oversetter 22. Sparre, Christian Kaperskipet ”Alabama”: Sjøfortelling fra den amerikanske borgerkrigs tid. Ny utg., 1.-2. oppl./ ved Sten Sparre Nilson. Oslo: Aschehoug, 1941. 193 s. 23. Balzac, Honoré de I skyggen av Bonaparte/ Overs. av Sten Sparre Nilson. Oslo : Nasjonalforlaget, 1944. 175 s. 24. The political parties. S.S. 107-126. I: Scandinavian democracy. Develoment of democratic thought & institutions in Denmark, Norway and Sweden. Ed. by Joseph A. Lauwerys. Copenhagen : The Danish Institute (Det danske Selskab), 1958. 25. Heidar, Knut En diskusjon av teoriene til Michels og Hirschman/ av Knut Heidar, Ottar Hellevik, Sten Sparre Nilson. Oslo, 1975. (Politico; 20) 26. Scandinavia. S.S. 169-192. I: Referendums: A comparative study of practice and theory. Ed.: David Butler and Austin Ranney. Washington D.C. : American Enterprise Institute, 1978. 27. Norway and Denmark. S.S. 205-234. I: Western European party systems. Ed.: Peter H. Merkl. New York : Free Press, 1980. 28. Parties, cleavages and the sharpness of conflict. S.S. 521-525. I: Western European party systems. Ed.: Peter H. Merkl. New York : Free Press, 1980. 29. Who voted for Quisling? S.S. 657-666. I: Who were the fascists? Social roots of European Fascism. Ed.: Stein Uglevik Larsen et al. Oslo : Universitetsforlaget, 1980. 30. Høyre mellom by og land. (Medforfatter: Tor Bjørklund). S.S. 103-127. I: Høyrebølgen – epokeskifte i norsk politikk? Red.: Tor Bjørklund og Bernt Hagtvet. Oslo : Aschehoug, 1981. 31. Direct democracy in national politics. S.S. 138-159. I: Nordic democracy. Ed. by Erik Allardt et al. København : Det danske selskab, 1981.

7

32. Bevilgningsspørsmål og regjeringskriser. S.S. 86-93. I: Med Finanskomiteen i arbeid. Til Haakon Bingen. Oslo : Stortinget, 1988. 33. Kommunestemmer og rikspolitikk. S.S. 16-28. I: Mennesket i sentrum. Festskrift til Helge Seip. Red. av Guttorm Hansen et al. Oslo : TANO, 1989. 34. Oppstyr og styring rundt flyplass : Hurum, Fornebu, Gardermoen? / Sten Sparre Nilson, Ottar Brox, Bjørn Erik Rasch; red. og med innledning av Knut Midgaard. Oslo : Liberalt forskningssenter, 1990. 176 s. 35. Det 20. århundre Oslo : Aschehoug, 1992-1995. 10 bd. 3: En verden går under 1914-1918. J.M.Winter; norsk fagredaktør; Sten Sparre Nilson. 1993. 255 s. 36. Folkeavstemningsfloker. S.S. 95-119. I: EF, Norge og 1990-årene. Red. Nils Asbjørnsen og Gunnar Vogt. Oslo : Institutt for statsvitenskap. Forskningsrapport 02/93. 37. På kort og lang sikt. Om treghet i innsikter og særlig om nødvendigheten av aldri å miste historien. S.S. 300-309. I: Statsvitenskapelige utsyn. Politiske tema og tenkemåter i en oppbruddstid. Red. Harald Baldersheim et al. Kristiansand S.: Høyskoleforlaget. 2001.

8

Tidsskriftartikler 38. Sprogreform og stilskifte. Samtiden 1938: 49, 194-201. 39. Kva slag mann var kong Sverre? Syn og segn 1946: 52, 415-425. 40. Kva slag mann var kong Sverre? (Omsett av Magne Skodvin). (Framhald) Syn og segn 1946: 52, 445-457. 41. Kong Sverre og kong David. Edda 1948: 48, 73-86. 42. A medieval dictator. The Norseman 1948: 6, 1-7. 43. Allerede Adam Smith. Stimulator 1948: 2, 5-11. 44. Litt om stil og sinn hos Wergeland. Edda 1949: 49, 339-352. 45. Statistikk, økonomi og statsvitenskap. Statsvetenskaplig tidskrift 1950: 53, 163-174. 46. Politiske lovmessigheter. Statsøkonomisk tidsskrift 1951: 65, 212-224. 47. Mechanics and historical laws. The Journal of Philosophy 1951: 48, 201-211. 48. Politics and economics. Kyklos 1951: 5, 81-87. 49. Le Communisme dans les Pays du Nord. Les élections depuis 1945. Revue Francaise de Science Politique 1951: 1, 167-180. 50. Le problème des électeurs indécis. Revue Francaise de Science Politique 1952: 2, 56-67. 51. Verden blir overbefolket. Statsøkonomisk tidsskrift 1952: 66, 131-146. 52. Norge som innvandringsland. Statsøkonomisk tidsskrift 1953: 67, 114-130.

9

53. Aspects de la vie politique en Norvège. Revue Francaise de Science Politique 1953: 3, 556- 579. 54. Nazismen og gjeldskrisen. Statsøkonomisk tidsskrift 1953: 67, 210-225. 55. Det norske språk om hundre år. Samtiden 1953: 62, 319-330. 56. Wahlsoziologische Probleme des Nationalsozialismus. Zeitschrift für die gesamte Staatswissenschaft 1954: 110, 279-311. 57. Femtifem fyller fem år i Norge. Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri 1956: 32, 167-172. 58. On the notion of equilibrium in social science. Acta Sociologica 1957: 2, 171-177. 59. G.M. Gathorne-Hardy: A Royal Impostor. King Sverre of Norway. (Bokanmeldelse). Historisk tidsskrift 1957: 38, 360-365. 60. Årsaksproblemer i politisk historie. Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri. N.S. 1958: 34, 65-73. 61. Politikk, statistikk og små tall. Svar til Jens Arup Seip. Historisk tidsskrift 1959: 39, 67-72. 62. Karl Dietrich Bracher: Die Auflösung der Weimarer Republik. (Bokanmeldelse). Historisk tidsskrift 1959: 39, 186-190. 63. Political equilibrium. Conflict Resolution 1959: 3, 383-390. 64. Etter oss kommer hungersnøden. Samtiden 1960: 69, 229-233. 65. Hamsun på turné og i Paris. Samtiden 1960: 69, 533-538. 66. Die politischen Parteien in Skandinavien. Ausblick 1961-62, Teil I, 51-56. Teil II, 9-12. Originaltittel: The political parties.

10

67. Knut Hamsun, England, and America. Scandinavica 1962: 1, 124-136. 68. Hamsun om Hamsun. Samtiden 1963: 72, 180-186. 69. Myth of the Fifth Column. The Norseman 1963: 2, 7-9. 70. Die Darstellung des Norwegen-Unternehmens April 1940 in deutschen und amerikanischen Schulbüchern. Internationales Jahrbuch für Geschichtsunter- richt 1963/64: 9, 6-14. 71. Om begrepet maktbalanse. Internasjonal politikk 1965: nr.2, 165-213. 72. Hamsun, Nietzsche og nazismen. Edda 1965: 65, 294-314. 73. Measurement and models in the study of stability. World Politics 1967: 20, 1-29. 74. Atferdsforskningen i søkelyset. Tidsskrift for samfunnsforskning 1968: 9, 233-241. 75. Økonomiske og politiske beslutnings-sekvenser. Økonomi og politik 1968: 42, 326-342. 76. Valuation: The basis of foreign policy decision-making. Cooperation and Conflict 1969: 4, 99-118. 77. On the logic of historical explanation. Theoria 1970: 36, 65-81. 78. Til debatten om norsk nazisme. Samtiden 1970: 79, 589-590. 79. Et ord fra Knut Hamsun. Samtiden 1970: 79, 375-377. 80. Knut Hamsun fascist? Edda 1970: 70, 62-63. 81. Militærpolitiske og administrative sider ved admiralstriden 1905-1909. Historisk tidsskrift 1970: 49, 58-75.

11

82. Hvis vi får storflyplass. Samtiden 1971: 80, 426-436. 83. Covering laws in historical practice. Inquiry 1971: 14, 445-463. 84. Politometric models: a theoretical note. Political Studies 1973: 21, 280-284. 85. Two additional remarks on the logic of historical explanation. Theoria 1974: 40, 1-8. 86 William M. Lafferty: Industrialization, community structure and socialism. An ecological analysis of Norway 1875-1924. (Bokanmeldelse). Tidsskrift for samfunnsforskning 1974: 15, 383-386. 87. Kunnskap om politikk. Samtiden 1974: 83, 29-33. 88. Norge og overbefolkningen. Samtiden 1974: 83, 491-492. 89. Venstre og det nye folkepartiet. Kirke og kultur 1974: 79, 113-120. 90. The consequences of electoral laws. European Journal of Political Research 1974: 2, 283-290. 91. Norge og overbefolkningen. Samtiden 1974: 83, 491-492. 92. Regional differences in Norway with special reference to labor radicalism and cultural norms. Scandinavian Political Studies 1975: 10, 123-137. 93. Tingstens lov. Tidsskrift for samfunnsforskning 1975: 16, 96-97. 94. Fortolkning av politisk statistikk. Historisk tidsskrift 1975: 54, 57-67. 95. T.Chr. Wyller: Christian Michelsen, politikeren. (Bokanmeldelse). Tidsskrift for samfunnsforskning 1976: 17, 91-94. 96. Om begrepet makt. Kirke og kultur 1976: 81, 313-316.

12

97. In what sense is a high social position also a central position? Journal of Peace Research 1976: 13, 67-71. 98. Evert Vedung: Unionsdebatten 1905. En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge. (Bokanmeldelse). Historisk tidsskrift 1976: 55, 130-137. 99. Vietnam: Uavvendelig utvikling eller enkeltmanns feilvurdering? Internasjonal politikk 1976: nr.3, 641-643. 100. Kryssende konfliktslinjer i norsk politikk. Statsvetenskaplig tidskrift 1977: 80, 93-103. 101. Kvinnestemmene ved stortingsvalget i 1921. Historisk tidsskrift 1977: 56, 335-349. 102. Om kraftaksjoner og aksjoners kraft. Samtiden 1978: 87, 629-632. 103. Weighting of historical causes. Theoria. A Swedish Journal of Philosophy 1979: 45, 40-42. 104. Knut Hamsun jødehater? Om den vanskelige kunsten å lese innenat. Edda 1979: 79, 183-185. 105. Rune Slagstad (red.): Om staten. (Bokanmeldelse). Tidsskrift for samfunnsforskning 1979: 20, 379-381. 106. A rejoinder to Jeffrey D. Simon: Social position and American foreign policy attitudes, 1952-1972. Journal of Peace Research 1980: 17, 357-359. 107. Fra år 500 f. Kr. til år 2000 e. Kr. Forskningsnytt 1980, nr.6/7, 50-53. 108. Landemerker i en partihistorie; om metoders styrke og svakhet. Statsvetenskaplig tidskrift 1980: 83, 99-119. 109. Hvor høyt oljetempo? Samtiden 1980: 89, 31-34.

13

110. Hypoteser om Hamsun og politikken. Edda 1980: 80, 243-248. 111. Elections, referendums, and public goods. Scandinavian Political Studies 1981: 4(N.S.), 1-18. 112. Factional strife in the Norwegian Labour party 1918-1924. Journal of Contemporary History 1981: 16, 691-704. 113. Comparing electoral systems. European Journal of Political Research 1981: 9, 329-333. 114. Labor insurgency in Norway. The crisis of 1917-1920. Social Science History 1981: 5, 393- 416. 115. Politisk-økonomiske konjunkturer. Sosialøkonomen 1982: 36, 4-7. 116. 1905, fred eller krig. Historisk tidsskrift 1982: 61, 65-67. 117. Elections presidential and parliamentary: contrasts and connections. West European Politics 1983: 6, 111-114. 118. Numerical democracy and corporate pluralism revisited. Scandinavian Political Studies 1983: 6,151-157. 119. Mina lärofäder. Sunt vett, avansert analyse. Statsvetenskaplig tidskrift 1983: 86, 193-196. 120. Per Torsvik: Mobilization, center-periphery structures, and nation-building. (Bokanmeldelse). Statsvetenskaplig tidskrift 1983: 86, 265-267. 121. On the explanation of communist voting. Scandinavian Political Studies 1984: 7, 285-288. 122. Lokalvalg delt i tre. Nytt norsk tidsskrift 1984:1, 71-73. 123. ”Ideal types” of referendum behaviour. (Medforfatter Tor Bjørklund). Scandinavian Political Studies 1986: 9, 265-278.

14

124. Valg, økonomi, selvstyre. Samtiden 1987: 96, 78-80. 125. To ganger fem konfliktlinjer. Gjensyn med Stein Rokkans historiske valgsosiologi. Tidsskrift for samfunnsforskning 1987: 28, 519-539. 126. Leif Lewin: Ideologi och strategi. Svensk politik under 100 år. (Bokanmeldelse). Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 1987: 3, 88-91. 127. Kjell Goldmann et al: Democracy and foreign policy. The case of Sweden. (Bokanmeldelse). Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 1988: 4, 96-99. 128. Om å velge statsvitenskap og frelse verden. Tidsskrift for samfunnsforskning 1989: 30, 83-86. 129. Må politikken bli snever og kortsynt? Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 1991: 7, 221-229. 130. Per Fuglum: Én skute, én skipper. Gunnar Knudsen som statsminister. (Bokanmeldelse). Historisk tidsskrift 1992: 71, 99-109. 131. Utfordringer for valgforskningen. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 1993: 9, 145-158. 132. Om krysspress og kryssende konfliktlinjer. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 1994: 10, 327- 342. 133. Litt om regionale motsetningar ved folkerøysting. (Frå bokmål ved Aud Søyland). Syn og segn 1995: 101, 35-42. 134. Med Piperviksporten som utgangspunkt. Norsk slektshistorisk tidsskrift 1995: 35, 140-159. 135. Bredo Berntsen: Grønne linjer: Natur- og miljøvernets historie i Norge. (Bokanmeldelse). Tidsskrift for samfunnsforskning 1996: 37, 281-283 136. Med Piperviksporten som utgangspunkt (del 2). (Medforfatter Bodil Nilson). Genealogen. Medlemsblad for Norsk slektshistorisk forening 1999: 13, 40-43.

15

137. Lars Borgersrud: Konspirasjon og kapitulasjon. Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940. (Bokanmeldelse). Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 2001: 17, 373-376.

16

Om å velge statsvitenskap og frelse verden Siktemålet for mange som begynner å studere samfunnsfag, er vel å utdanne seg til et yrke som både kan gi utkomme og være meningsfylt. Og tanken om det meningsfylte kan henge sammen dels med en trang til å få innsikt i hvordan tingene fungerer, dels med et ønske om å gjøre nytte for seg i samfunnet. Hvis et samfunn åpenbart er kommet ut av lage, kan dette ønsket være ganske sterkt. Vi som var midt i tenårene da krigen brøt ut, skriver Eirik Steinnes, får vel innrømme at vi begynte å studere statsvitenskap etter krigen ”for å redde verden”. (Tfs. 1988 s. 287). Helt naturlig, forekommer det meg. Jeg var ti år eldre og vokste opp i en periode da verdensøkonomi og -politikk gikk mer eller mindre av hengslene. Etter et par år på kontor begynte jeg å studere i 1937. Hadde noe slikt som statsvitenskap eksistert ved det Kongelige Frederiks Universitet, ville det nok vært et tiltrekkende fag. Men den eneste generaliserende samfunnsvitenskap som fantes, var sosialøkonomien. Den syntes til gjengjeld å by på muligheter til å få rettet opp skjevhetene i samfunnet, og vi utgjorde en ganske entusiastisk liten flokk av studenter. Jo, vi skulle redde verden, og hva mer er, det viste seg at noen virkelig ble med på å gjøre nettop det. Den drivende kraft i faget var Ragnar Frisch, et navn som kan nevnes ved siden av Keynes i England, Tinbergen i Holland og enkelte andre. De staket ut veien for å unngå at landene etter verdenskrig nr. 2 havnet i samme uføre som etter den første. De viste hvordan målbevisst styring kunne sikre både full sysselsetting og økonomisk vekst under rimelig stabil prisutvikling. I hvert fall i to-tre tiår lot det seg gjøre, ikke lenger enn en slik periode riktignok, men det var sannelig ikke så lite. Og dette var mine medstuderende med på å gjennomføre: Aukrust, Bjerve, Brofoss, flere andre kunne nevnes. Selv ble jeg snart pinlig klar over at mine matematiske evner ikke strakk til for å være med i dette arbeidet. Samtidig følte jeg at studiet tross alt ikke kunne gi svar på enkelte spørsmål som mange av oss gikk rundt med. Åpenbart var det en viss sammenheng mellom verdensdepresjon og politiske kalamiteter. Men kunne økonomiske faktorer alene forklare en ting som millioner av stemmer avgitt for Hitler-bevegelsen i en stor kulturnasjon? Politisk historie måtte også være viktig, ikke bare den økonomiske. Nå hadde vi blant lærerne en mann som arbeidet med begge deler, Wilhelm Keilhau, og han var en artig foreleser. Men overbevisende virket han ikke alltid. Det nye i et fag består ofte i protest mot etablerte posisjoner, skriver redaktøren i sin innledning til denne serien. Og Keilhau inntok posisjonen som forsvarer av historiens forrang. Historien handlet om det ”einmalige”, det som ikke gjentok seg og som derfor underforstått måtte sies å være unikt, enestående. Han skrev i Statsøkonomisk Tidsskrift med pondus om hvordan ”hver enkelt historisk begivenhet er noe for seg med sin egen særlige plass i tid og rom.” Som om ikke hver eneste hending også i naturen hadde sin egen plass i tid og rom! Av generaliserende samfunnsvitenskap utenom sosialøkonomien fikk vi bare små smakebiter gjennom gjesteforelesninger i sosiologi av Arvid Brodersen. Men Chr. Michelsens Institutt i Bergen satte noe i gang. Jeg festet meg ved en programartikkel skrevet i 1939 av Edvard Hambro, som var ansatt der borte. De lover som behersker forholdene mennesker imellom må utforskes og erkjennes, skrev han. ”Naturlover må forståes og erkjennes. Kun på denne

17

måte kan man beherske dem.” Senere drog han utenlands, stillingen ble lyst ledig, og jeg fikk ansettelse der etter krigen. Instituttet gav meg gode vilkår, blant annet ble jeg sendt i 1950 til et møte i Sveits som ble holdt av en nystiftet organisasjon, International Political Science Association, IPSA. Dit kom mange som var ivrig opptatt av å frelse om ikke hele verden, så i det minste hvert sitt land. Eksiltyskeren F.A. Hermens hadde i 1941 utgitt en bok i USA, der han omstendelig ”beviste” – med et misbruk av statistikk som lett lot seg fastslå utfra elementær økonomisk utdannelse - at Weimar-republikkens avgjørende ulykke var innføringen av forholdstallsvalg. På kongressen hadde han mange meningsfeller, som var overbevist om at angelsaksiske flertallsvalg måtte til for å skape ”britisk moderasjon” i det nye Vest-Tyskland. (30 år senere ble en motsatt tese hevdet, trolig med bedre rett: da kunne forholdstallsvalg ha moderert britenes politikk ved å gi den ellers dødfødte sentrumsalliansen en mulighet til liv). Fra Frankrike kom Maurice Duverger, som i en egen bok var inne på samme emne som Hermens, forholdstallsvalgenes dystre følger i form av ekstremisme og anarki. For ham stod gjeninnføring av ordningen med to atskilte valgomganger som midlet til å hindre en skjebnesvanger utvikling i den fjerde franske republikk. Selv om han uttrykte seg langt mer behersket enn Hermes, mente også Duverger at forholdstallsvalg snart ville føre ut i elendighet. Kreftene måtte settes inn på å få systemet avskaffet både i Vest-Tyskland og i Frankrike. Min reaksjon på denne første internasjonale statsviterkongress ble nærmest at dersom verden skulle reddes, kunne det visst like godt være fra overilte redningsforsøk som fra noe annet. Formulering av enkle og faste politiske lovmessigheter var i hvert fall en tvilsom sak. Edvard Hambros feiende utsagn hadde neppe større verdi enn Keilhaus. Som sagt fikk jeg gode vilkår ved Michelsen-instituttet, men dette var før Stein Rokkans tid, og samfunnsforsknings-miljøet i Bergen var svært lite. Da jeg ble sendt til IPSA-kongressen i 1950, var jeg i ferd med å søke meg tilbake til Oslo. Jeg fikk en departementsstilling og kunne derfra følge hvordan samfunnsfagene tok form ved Universitetet. Jeg fortsatte ”på frivakta” litt forskning fra Bergens-tiden, og i 1965 fikk jeg ansettelse ved Institutt for statsvitenskap. Her var både tanker om lovmessighet og om å redde verden skjøvet i bakgrunnen. Nå gjaldt det å finne ut hvordan tingene faktisk hang sammen, og mange slo seg til ro med den oppgaven. Stort sett syntes det også som om samfunn og styringsverk utviklet seg tålelig bra i Norge, ja riktig bra de første årene etter at oljen under havet var funnet. En viss uro begynte imidlertid å spire, og etter midten av 1980-tallet vokste den i styrke. Nå er det atter noen som spør om ikke statsvitenskapen likevel kan få en funksjon som redningstjeneste. Ambisjonene er imidlertid nøkterne. Samtidig som vi må prøve å generalisere, bør vi også være klar over at rene tilfeldigheter alltid vil ha betydning i samfunnlivet, sa Renate Mayntz nylig i et foredrag om ”public policy” (Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 1986, s. 21). Når det i dag blir spurt om statsvitenskapen kan spille en rolle som arkitektonisk disiplin, er svaret bare ”et forsiktig ja”. Men en viss hjelp bør organisasjonsteori og statsvitenskap kunne gi til bedre utforming av institusjonene i statlig og kommunal forvaltning (Johan P. Olsen: Statsstyre og institusjonsutforming, Universitetsforlaget 1988, s. 76). Det gjør godt å se at faget er kommet såpass langt bort fra 1950-tallets selvsikre teoretisering. Kanskje er det også realistisk at statsvitere flest har opphørt med å legge seg bort i ordninger i forbindelse med valgene. Politikerne vil helst stelle med dette selv, og hos oss klarte de omsider i 1988 å få gjennomført en viktig endring i valgsystemet. Kanhende er det likevel mer som lar seg gjøre, og det er ikke utelukket at faglig analyse kan ha en oppgave, f. eks. når

18

det gjelder kommune- og fylkestingsvalgenes funksjon i vårt system. De kunne etter min mening med fordel desentraliseres. Også andre, større valgordningsspørsmål fortjener diskusjon, og da med komparativt siktepunkt. Det er ikke utenkelig – kanskje til og med sannsynlig – at en stat som Chile kunne ha unngått Allende-periodens ulykker og Pinochet-diktaturet, dersom landet hadde hatt et annet system for presidentvalg, for eksempel den franske eller den finske ordningen. Jeg har vært inne på disse tingene et par steder. Men det er jo mulig at jeg dermed falt for den gamle fristelsen til å opptre i en fullstendig urealistisk frelserrolle.