vegvesen.no/donnadiesel

Knu

t Ope

ide

TRUCKER’SGUIDE2012-2013

for kjøringi Norge

N

Presenteres av Donna Diesel!

2

!

Ta med førerkort

Ta med pass

Ta med Europeisk Helsetrygdkort

Ta med yrkessjåførbevis

Ta med varme klær og sko

Ta med mat og varm drikke

Ta med spade

Ta med isskrape

SJEKKLISTETips fra Donna Diesel

Er du forberedt til å møte vinteren?

Kjettinger

Sprit i bremsesystemet (eldre biler)

Slepekjetting

Stoppeklosser

Sand

Full tank

(For sjåfører fra land utenfor EU/EØS, se side 23 under Sjåføren)

Sjåføren Bil og henger

3

Tema Side

Tips fra Donna Diesel ...................................................................................................................................................................s. 2

Forord .................................................................................................................................................................................................s. 5

Om Donna Diesel ..........................................................................................................................................................................s. 6

Faktainformasjon ...........................................................................................................................................................................s. 7

Informasjon om veg- og trafikkforhold ..............................................................................................................................s. 8

Trygg ferdsel i tunnel ....................................................................................................................................................................s. 9

Kjøring i Norge .............................................................................................................................................................................s. 10

Slik legger du på kjetting ..........................................................................................................................................................s. 13

Strekninger med vanskelig fremkommelighet ................................................................................................................s. 14

Fergestrekninger ..........................................................................................................................................................................s. 19

AutoPASS ........................................................................................................................................................................................s. 20

Lover, forskrifter og kjøreregler .............................................................................................................................................s. 22

Donnas mattips ............................................................................................................................................................................s. 32

Kjøring på glatt føre ...................................................................................................................................................................s. 33

Kart med sidehenvisninger......................................................................................................................................................s. 37

Oversikt over de største byene ...............................................................................................................................................s. 38

Tegnforklaring til kartene .........................................................................................................................................................s. 39

Avstander ........................................................................................................................................................................................s. 64

Egne notater ..................................................................................................................................................................................s. 63

OBS! Nytt fra og med 2011:Trygg ferdsel i tunnel ....................................................................................................................................................................s. 9

Oversikt over vanskelige og krevende strekninger ........................................................................................................ s. 15

Modulvogntog.............................................................................................................................................................................. s. 25

Døgnhvileplasser ......................................................................................................................................................................... s. 31

Regelverksendringer:

Krav til kjetting......................................................................................................................................................................s.11, 29

Krav til mønsterdybde ...............................................................................................................................................................s. 11

Innhold

4

colo

urbo

x.co

m

5

colo

urbo

x.co

m

Statens vegvesen har samlet informasjonen utenlandske tungbilsjåfører trenger for å drive trygg transport i Norge i denne lastebilguiden. Gjennom den ønsker vi å rettlede alle som ønsker å drive transport i Norge. Her finnes kart med oversikt over veger som er vinterstengte, fergestrekninger, hva som trengs av dekkutrusting og kjettinger, samt en del lover og bestemmelser som gjelder for å drive transport her.

Lastebilguiden vil i løpet av høsten 2011 bli oversatt til engelsk, tysk, fransk, spansk, polsk, finsk, dansk, svensk og russisk. Lastebilguiden vil i tillegg bli lagt ut på våre nettsider, www.vegvesen.no/donnadiesel. Denne guiden vil ikke bli revidert fortløpende ved endringer i regelverket. Det kan derfor ikke utledes noen rettigheter eller plikter av denne guiden.

God tur!

Kjell BjørvigTrafikant- og kjøretøydirektør, Statens vegvesen

Forord

6

!

DONNa DIESEL er navnet på en informasjonskampanje for uten-landske tung bilsjåfører på norske vinterveger. Bakgrunnen for at

kampanjen kom i gang var den økende trafikken av tung-

biler over norske grenser. Mange av disse utenland-

ske tungbilsjåførene var ikke kjent med regelver-ket for å drive transport i Norge, bilene var ofte i dårlig teknisk stand og sjåførene lite forberedt

på hvordan det var å kjøre på norske vinterveger.

Informasjonskampanjen er bygd opp rundt en tegneseriefigur, Donna Diesel, og viser på en lett-fattelig måte hva som kan vente tungbilsjåfører på norske vinterveger.

Hvem er Donna Diesel?Du lurer kanskje på hvem Donna Diesel er. Hun er en norsk trailersjåfør med lang erfaring. I flere år har hun kjørt varer fra ulike steder i Europa til hele Norge.

Dramatikk på norske vintervegerDisse årene har hun opplevd mye på veiene, men det er alltid på norske vinterveier de mest drama-tiske erfaringene foregår. Der har hun sett trailere velte og stå fast midt oppe på fjellet. En gang så hun en trailer skli flere hundre meter baklengs ned en bratt skråning. Det gikk heldigvis bra, men bare fordi sjåføren hadde flaks.

Vær forberedt!På norske vinterveier kan du ikke stole på flaks. Det eneste du kan stole på er godt utstyr, for-svarlig kjøring og at du er din beste venn bak rattet. Norge er et kronglete land, med svingete veier og mye snø. Slik blir det nødvendigvis når mesteparten av landet består av fjell. Den som lar seg lure av fine veier ved grensen, har en tøff tur foran seg. Riktig utstyr kan likevel avverge mange farlige situasjoner.Spør Donna Diesel om hjelp

Donna håper hun kan være til hjelp. Slik at du kan være sjef på veien – helt fram.

Donna Diesel sin oppgave i vinterhalvåret er å rett-lede og vise DEG hvordan du kan lykkes på norske vinterveger. Donna Diesel er en streng dame, men hun har alltid smilet på lur.

Spør Donna før du legger ut på turen, og kontakt henne gjerne underveis. Hun kan bistå og gi deg hjelp om du skulle trenge det.

www.vegvesen.no/donnadiesel

Om Donna Diesel

påminnelser fra Donna Diesel

GaLT RIKTIG

5

Last riktig

Bruk kjettinger

Brukvinterdekk

Ta pauser

Velgriktig vei

7

?Fakta om Norge (tall pr. 1.1.2011)areal Areal (inkl. Svalbard og Jan Mayen): 385 186 km2

Folketall 4 920 300Befolkningstetthet 14,6/km²Hovedspråk NorskHovedstad Oslo 599 230Større byer Bergen 260 392 Trondheim 173 486Riksveger 10 400 kmFylkesveger 44 300 km

Valuta1 Euro = ca. 8 kr / NOK

Mynt og seddelverdierMynt: 50 øre, 1, 5, 10 og 20 kroner.Sedler: 50, 100, 200, 500 og 1000 kroner

ReiseinformasjonSe www.vegvesen.no

ÅpningstiderBanker: Hverdager: 08.30 – 15.30. (De fleste banker er stengt på lørdager). Noen banker har kortere åpningstider om sommeren.

Postkontor:Mandag – fredag kl. 08.00 – 17.00.Lørdag 08.00 – 14.00.

Butikker:De fleste butikker har åpent mandag - lørdag med redusert åpningstid på lørdager. Enkelte daglig varebutikker har søndagsåpent.

TelefonMobiltelefonDu kan fritt innføre og benytte mobiltelefon. GSM-mobiltelefoner dekker stort sett hele landet. Det er bare tillatt å benytte håndfri mobiltelefon under kjøring.

Kontroller• Politiet og Statens vegvesen utfører det meste av

trafikkontroll på norske veger. • Tollvesenet er kontrollmyndighet når det gjelder

toll- og avgifter. • Kommunene står i stor utstrekning for hånd­

hevelse av parkeringsbestemmelsene.

VikepliktDet er alminnelig vikeplikt fra høyre. Hovedveger er som regel forkjørsveger. Dersom en hovedveg går gjennom by eller tettsted kan du få vikeplikt for lokale veger. Skiltet «slutt på forkjørsveg» vil markere dette.

LysDet er påbudt å kjøre med nærlys eller spesielle kjørelys døgnet rundt.

PromillegrensePromillegrensen er på 0,2.Kjøring med promille straffes med inndragning av førerkort, bot og eventuelt fengsel. I tillegg kan man få karantene for kjøring i Norge.

SikkerhetsbelteBruk av sikkerhetsbelte er påbudt. Det gjelder også i baksete hvis det er montert belter der.

Varsling ved nødstans1. I bilen skal det være minst én varseltrekant.2. Er kjøretøyet plassert til fare eller hinder

for trafikken og du ikke straks flytter det til egnet sted, skal du varsle andre kjørende med varseltrekant, nødsignallys eller på annen måte. Varseltrekanten skal plasseres i god avstand – om mulig minst 150 meter fra kjøretøyet, slik at andre kjørende kan se det i tide.

3. Refleksvest (standard EN471) skal du bruke ved alt arbeid utenfor kjøretøyet ved nødstans.

TomgangMotoren må ikke stå unødvendig på tomgang.

DieselDet er ikke tillatt å bruke farget (lavavgiftsbelagt) diesel på busser, lastebiler, varebiler, stasjons-vogner og personbiler i Norge. Dette gjelder også for camping- og bobiler. Du får bot om du ikke følger regelverket.

Faktainformasjon

Forkjørsveg Slutt på for-kjørsveg

Skilt som markerer forkjørsveg

Knu

t Ope

ide

8

Statens vegvesen Vegmeldingstjenesten har landsdekkende oversikt over veg-, føre- og tra-fikkforhold, samt opplysninger om tillatt aksellast, avstander, vegruter og ferjer.

Telefon: 175 Fra utlandet: +47 815 48 991. Ring dette nummeret også når det oppstår situasjoner på vegen som du mener andre trafikanter eller Sta-tens vegvesen bør varsles om.

Internett: Oppdaterte trafikkmeldinger er tilgjen-gelig på www.175.no og www.vegvesen.no/Trafikkinformasjon/Reiseinformasjon/Tra-fikkmeldinger

Vegliste og annet informasjonsmateriell fås på tollstasjoner, på trafikkstasjoner og i Vegdirekto-ratet.

Veglister:Veglister riksveger er tilgjengelig på:www.vegvesen.no/Kjoretoy/Yrkestran-sport/Veglister+og+dispensasjoner/Vegliste+riksveger

Veglister fylke - og kommunalveger er tilgjengelig på: www.vegvesen.no/Kjoretoy/Yrkestransport/Veglister+og+dispensasjoner/Veglister+2011

Veglister spesialtransport på riksveg er tilgjengelig på: www.vegvesen.no/Kjoretoy/Yrkestransport/Veglister+og+dispensasjoner/Spesialtran-sport

ViltulykkerDe fleste viltulykkene skjer langs vegene i skum-rings-timene, særlig i vinterhalvåret.

I disse tidsrommene bør du være ekstra oppmerk-som, spesielt der Statens vegvesen har satt opp skilt. Det er ikke bare elg, hjort og rein som er utsatt, men også småvilt og husdyr. Gi alltid melding om ulykker der dyr er involvert, selv om det ikke er du som har forårsaket ulykken.

Viltulykker kan varsles til Vegmeldingstjenesten tlf. 175. Meldingen blir videreformidlet til vilt-

myndighetene eller politiet, slik at dyrene blir funnet, og eventuelt avlivet eller ryddet av vegen.

Tillatt kjøretøybreddeTillatt kjøretøybredde på offentlig veg i Norge er2,55 m.

Største tillatte aksellast på offentlig vegi Norge1) Det tillates 11,5 tonn på en drivaksel2) 19 tonn på motorvogn når drivakselen har

tvilling monterte hjul og luftfjæring eller tilsvaren-de fjæring i h.h.t R.dir 96/53/EF, eller når hver driv aksel har tvillingmonterte hjul og ingen av akslene overskrider 9,5 tonn. Når det gjelder last fra to aksler og trippelboggi se tabell 1 i veglisten for riksveger.

TotalvektVekten av det enkelte kjøretøy eller av vogntoget må ikke overskride de begrensninger som er fast-satt i vekttabellene. Se tabell 2 og tabell 3a og 3b i vegliste for riksveger.

Informasjon om veg- og trafikkforhold

Gei

r Bre

kke

Knu

t Ope

ide

9

!Det skjer færre ulykker i tunnel enn på vegen, men ulykkene som skjer er ofte mer alvorlige. Ulykkene skjer vanligvis enten like utenfor eller like innenfor tunnelmunningene.

Daglig bruk• Følg trafikkreglene og hold avstand. Mange

hendelser skyldes at bilen foran deg bråstopper og du ikke greier å stanse

• Hold god avstand til andre tunge kjøretøy• Blir det stans inne i en tunnel, stans med god

avstand til bilen foran deg• Bruk varselblink om du kjører sakte, så unngår

du at noen kjører i deg bakfra• Slipp fram utrykningskjøretøy• Vær observant dersom du passerer andre tunge

kjøretøy. Lufttrykket er spesielt høyt i tunnel• Legg merke til nødutstyr der slikt finnes. Noter

deg rømningsmuligheter og plassering av nød-telefoner og brannslukkere

• Kjør aldri inn i en tunnel som er stengt med bom eller rødt lys

• I noen tunneler er det montert gule blinklys som informerer om melding på bilradioen. Lytt der-for på radioen om disse blinker for å få viktige meldinger. Meldinger gis på norsk og engelsk.

• Enkelte tunneler er bratte, disse er merket med skilt «bratt bakke», senk farten og kjør på lavt gir i slike tunneler

Dugg• I noen tunneler kan du oppleve dugg på front­

ruten, vær obs på dette• Dugg kan forekomme både på innsiden og på

utsideno Bruk vindusviskere for å fjerne dugg på utsideno Bruk varmeviften for å fjerne dugg på innsiden

Hendelser/ulykker/brann• Tekniske problemer som drivstoffmangel eller

punktering er vanligst og tilsvarer ca 80 % av hendelsene i tunnel.

• Kollisjoner og andre ulykker skjer innimellom og tilsvarer 15 % av hendelsene

Ved alle hendelser i tunnel er det viktig å bruke nødtelefonene der de finnes i stedet for mobil. Da får du kontakt med en operatør på Vegtrafikksen-tralen, som får vite nøyaktig hvor du er og veileder deg videre. Blant annet kan de stenge tunnelen eller bestille assistanse, alt etter behov.

Brann• Brann eller røykutvikling skjer sjelden og tilsvarer

5 % av hendelsene.

De fleste tunneler i Norge har ett tunnelløp med to eller tre kjørefelt. På høytrafikkerte veger med fire kjørefelt har tunnelene to løp. Der kjører all trafikk i samme retning Det er forskjellige måter trafikanter skal oppføre seg på i disse tunneltypene ved brann:

I en ettløpstunnel der trafikken går i begge retninger:• Vurder situasjonen, om mulig kjør ut av tunne-

len, om nødvendig, snu og kjør tilbake, får du beskjed om å snu må du alltid snu

• Varsle møtende trafikk• Når du kommer ut, varsle Vegtrafikksentralen

om situasjonen gjennom nødtelefon.• Vurderer du det for farlig å snu og kjøre ut, forlat

bilen på siden av veien med nødblink på, og kom deg til utgangen, ved nødstasjonene er det skilt som viser avstand til utgangene.

I en toløpstunnel der all trafikk går i samme retning i hvert løp:• Ikke snu, dette medfører fare• Forlat bilen og kom deg til nærmeste nød­

utgang.• Varsle via nødtelefon• Nødutgangen leder inn i en gang som går imel-

lom de to tunnelløpene. Vær forsiktig når du går inn i det andre løpet

Generelle regler ved brann eller røyk i tunnel:• Kjør aldri inn i en tunnel som er stengt med bom

eller røde lys.• Bruk nødtelefonene, ikke mobiltelefon. Operatørene på Vegtrafikksentralen vil kunne se

i hvilken tunnel og hvor i tunnelen du befinner deg via styringssystemet og kan koordinere utrykning og annen hjelp. De vil også stenge tunnelen og stanse trafikken.

• Bruk brannslukkingsapparatene i tunnelen ved brann. Dette vil sørge for at brannalarmen utløses på Vegtrafikksentralen og tunnelen stenges.

Trygg ferdsel i tunnel

Knu

t Ope

ide

10

FartsgrenserBy og bymessig bebyggelse ..............*50 km/tLandeveger ......................................**80 km/t Motorveger ..................... ***80/90/100 km/t* I mange bydeler 30 km/t** Fartsgrensen på landevegen kan også være 60

og 70 der det er bebyggelse langs vegen*** Fartsgrensen på motorvogn over 3500 kg og

vogntog er 80 km/t i Norge, selv om skilt viser høyere fart.

På motorveg og større veg vil gjeldende farts-grense alltid være skiltet.

BøterMyndighetene kan kreve inn bøter på stedet. De kan også inndra førerkortet. Størrelsen på boten er avhengig av den aktuelle fartsgrensen og farts-overskridelsen.

Eksempel:Fartsgrense Overskridelse Kroner60 km/t 10 km/t 1600,-60 km/t 25 km/t 6500,-70 km/t 10 km/t 1600,-70 km/t 25 km/t 4900,-

Det koster 5 200 kroner å kjøre på rødt lys.

Kjøring i nedoverbakkeI Norge er det mange lange bakker. Ofte er disse skiltet. Når du kjører i nedoverbakker må du kjøre varsomt for å unngå varmgang i bremser og bremsesvikt.

• Ha lav fart før bakken begynner• Bruk lavt gir• Bruk eventuell hjelpebrems• Når lavt gir og hjelpebrems ikke er tilstrekkelig

for å holde farten nede, brukes fotbremsen i korte perioder.

Generelt om hjulutrustningKjøretøyet skal være sikret tilstrekkelig veg-grep på norske vinterveger.

Kjøretøyet må ikke brukes uten at det er sikret tilstrekkelig veggrep i forhold til føret, om nødvendig ved bruk av piggdekk, kjetting eller lignende. Vinterdekk er spesielt merkede dekk særskilt frem stilt for vinterkjøring og med mønsterdybde minst 3 mm. Bare vinterdekk tillates brukt med pigger, med unntak av dekk til motorsykkel.

Kjøring i Norge

Knu

t Ope

ide

11

!Hjul på samme aksel skal ha dekk med tilnærmet samme egenskaper. Hjulene må være i tilstrekkelig statisk og dynamisk balanse.

Krav til mønsterdybde• I sommerhalvåret skal kjøretøyet ha dekk med

mønsterdybde på minst 1,6 mm.• I vinterhalvåret skal kjøretøyet ha dekk med

mønsterdybde på minst 3 mm.• Statens vegvesen anbefaler en mønsterdybde

på 5 mm eller mer på vinterføre.

Piggdekk• Det er ikke krav til bruk av piggdekk i

vinterhalvåret, men piggdekk gir bedre veg-grep ved vanskelig føre.

• Det er tillatt å bruke piggdekk og kjetting i vinterhalvåret. Vinterhalvåret er perioden mellom 1. november og første søndag etter 2. påskedag. Fra Nordland og nordover er tilsvarende periode 16. oktober til 30. april.

• Dersomføreforholdenegjørdetnødvendigkan piggdekk eller kjetting likevel brukesogsåutenfordisseperiodene.

• Har kjøretøyet piggdekk skal det ha piggdekk på hjul som sitter på samme aksel.

KjettingerFor kjøring i vinterhalvåret med motorvogn og tilhenger med tillatt totalvekt over 3 500 kg skal du ta med kjettinger

- Kjettingene skal oppfylle følgende krav: o De skal være tilpasset kjøretøyets hjul,

dvs. det skal da alltid være kontakt mellom kjetting og vegbane.

o Kjettingens tverrlenker skal være laget av metall/stål, være egnet for føreforholdet og tåle den påkjenning den blir utsatt for ved kjøring på veg.

- antall kjettinger og plassering av disse o En motorvogn med tillatt totalvekt over

3 500 kg skal det medføres minst tre kjettinger, hvorav en er tilpasset motorvognens forhjul og to er tilpasset drivhjul.

o For et vogntog bestående av motorvogn og tilhenger, skal det medføres minst sju kjettinger dersom motorvognen har tvillinghjul på drivakselen. En kjetting skal være tilpasset motorvognens forhjul, fire kjettinger skal vare tilpasset motorvognens drivhjul og to kjettinger skal vare tilpasset tilhengerens hjul. Dersom motorvognen har enkle hjul på drivaksel, eller det nyttes dobbeltkjetting, er fem kjettinger tilstrekkelig, hvorav to er tilpasset motor-vognens drivaksel.

o I motorvogn som er utstyrt med automatisk opererte kjettingslynger for drivhjulene («on spot»), erstatter dette to kjettinger i de tilfellene motorvognen har tvillinghjul på drivakselen.

HUSK!Riktig hjulutrustning er førerens ansvar.

!

!

12

Statens vegvesen opplysningstelefon

KjettingplasserFør og etter utsatte strekninger har Statens veg vesen anlagt kjettingplasser. Disse er skiltet med spesielle skilt. Kjettingplassene er ryddet for snø og er store nok til at vogntog kan stå parkert der mens kjettinger blir lagt på eller tas av. Kjettingplassene ligger oftest på slette strekninger, slik at sjåførene har anledning til å stoppe og etter stramme kjettingene etter å ha kjørt et stykke.

Kommer du til en kjettingplass kan det være lurt å ringe Statens vegvesen sin opplysningstelefon for å sjekke hvordan føret er på strekningen du skal kjøre.

BRUK BESTaNDIG PaRKERINGSLYS OG REFLEKSVEST NÅR DU LEGGER PÅ KJETTINGER. Da VIL aNDRE TRaFIKaNTER OPPDaGE DET TIDLIG!

Det er alltid best å sette på kjettinger FØR du starter på en utsatt strekning. Det er mye verre å gjøre dette når du først står fast.

Det er også viktig at du vet HVORDaN du legger på kjettinger før du legger ut på langtur. Det er litt sent å lære dette når du står fast i den norske fjellheimen.

HUSK!

Skilt som viser kjettingplass

tlf. 175

!

13

1

2 3

4

6

7

5

Slik legger du på universal-kjetting!

Legg kjettingen ut på bakken. Sjekk at det ikke er knuter og tvinning på kjettingen.

Løft kjettingen opp på hjulet med stramme-kammene ut og i «slakk» posisjon. Slå/dytt enden av kjettingen innunder hjulets bakkant og rygg til bake ca. 1/4 hjul omdreining.

Hekt først sammen den innerste side-kjettingen.

Stram deretter opp kjettingen rundt hjulet for hånd ved å dra sammen den ytterste sidekjettingen, og hekt deretter sidekjettingen sammen.

Stram til med strammekam ved å sette strammenøkkel i sporet på kammen og vri den 90 grader slik at kjettingløkken smetter på plass i oppstrammet posisjon (6).

Dersom du må stramme 2 kammer, skal disse stå diagonalt overfor hverandre.

Plassering av kjettinger på vogntog.

Her sjekkesstramhets-grad

NB! Etter ca. 100–200 meters kjøring må kjettinger etterstrammes.

Lastebil Tilhenger

Trekkbil Semitrailer

PlasseringkanavvikeforkjøretøyermedABSogEBS.Kjetting må legges på hjul som har ABS-sensor. (se instruksjonsbok)

(OBS! DET FINNES FLERE TYPER KJETTING)

14

!

!

Velg riktig veiNorge har et svært sammensatt vegnett med store kvalitetsforskjeller. Ferje utgjør en viktig del av strekningen på en rekke vegruter. På mange av vegstrekningene våre møter du også bomstasjoner. Det koster å bruke ferge og kjøre bomveger. Vi opplever hver vinter at langtransportsjåfører velger andre, og mange ganger lengre og vanskeligere ruter, for å komme fram til bestemmelsesstedet. Dessverre blir gale rutevalg gjort, og har bilen i tillegg dårlig dekkutrustning og ikke kjettinger tilgjengelig, kan uhell fort oppstå med de følger det kan få.

Snarveger kan være fulle av hindringer som ikke er avmerket på kartet. Det kan for eksempel være smale veger med krappe svinger og dårlig dekke.

På en del av fjellovergangene våre er været så dårlig og ustabilt at Statens vegvesen stenger disse om vinteren. Andre er åpne om dagen, men stenges om natten.

Strekninger med vanskelig fremkommelighetDeler av vegnettet i Norge – hovedvegene inklu-dert – kan by på særlige utfordringer vinterstid. Dette gjelder særlig strekninger med sterke stig-ninger/fall og spesielt i perioder med mye nedbør. I slike situasjoner vil tunge kjøretøy med driv på bare en aksel (selv om de har vinterdekk og/eller kjetting) ha store problemer med å komme seg frem. Det forekommer derfor ofte at tunge kjøretøy kjører seg fast eller kjører utfor vegen.

De vegstrekningene som det her er snakk om, bør – så langt råd er – unngås i perioder med mye nedbør og glatt vegbane. På disse strekningene må du regne med at det i perioder med vanske-lige kjøreforhold kan bli innført midlertidig kjøre-forbud for tunge kjøretøy. Disse strekningene er listet opp på de neste sidene.

Kjøretøy som kjører seg fast og er til hinder for den øvrige trafikken kan risikere å bli fjernet og tatt i forvaring til utgiftene det offentlige har hatt i denne forbindelse, blir betalt.

Husk at den korteste vegen på kartet ikke nødvendigvis er den raskeste!

Husk at en den ruten GPSen anbefaler ikke alltid er egnet for tungbiltransport (i forhold til vekter og dimensjoner).

Sjekk derfor alltid med kart.

Kartet «Tungtrafikk på riksveger og primære fylkesveger i Norge» er tilgjengelig på:www.vegvesen.no/Kjoretoy/ Yrkestransport/Veglister+og+ dispensasjoner

15

Strekninger med vanskelig fremkommelighet

Vest-Agder Veg StrekningE39 .....................Vigeland – Lyngdal

Aust-Agder Veg StrekningRv 9 ....................Bjornara – Bykle nordRv 41 ..................Herefos – SvenesFv 42 ..................Svenes – Vegudsdal – Evje

TelemarkVeg StrekningE18 ....................Vestfold grense – MoheimE134 ..................Fylkesgrensa – FinnliaE134 ..................NutheimE134 ..................LibergbakkenE134 ..................RuibakkenE134 ..................KjerringdalenE134 ..................Vinje kirkeE134...................RjukanbakkenRv 9 ....................HaukeliliaRv 41 ..................KviteseidkleiveneRv 41 ..................BusnesbakkenFv 37 ..................MaristienFv 37 ..................BusnesbakkenFv 38 ..................SkafsabergaFv 45 ..................EidsborbergaFv 353 ................Rugtvedt – Rafnes

Buskerud Veg StrekningE18 .....................Kjellstad – Kirkelinakrysset («Lierbakkene»)E134 ..................Saggrenda – Telemark grenseE16 .....................Akershus grense – Rørvik (Sollihøgda)E16 .....................Bottilrud v/HønefossRv 7 ....................Hol – Geilo (Maibakkene og Kvislastigningene)Rv 7 ....................Geilo – Ustaoset (Slåttostigningene)Rv 23 ..................Lahell – Auvi (Spikkestadbakkene)

Rv 35 .................Lerberg – ÅmotRv 35..................Holleruddalen v/TyristrandRv 35..................Eggemobakkene v/HønefossRv 52..................VenåsbakkenFv 40 ..................Veggli – Åsly (Bogstrandhogda)Fv 40 ..................Uvdal – GeiloFv 50...................Sveingard – MyrlandFv 51...................Gol – SolseterFv 165 ................Bjørnstad – SlemmestadFv 281 ................Verpen – StorsandFv 281 ................Tofte nord – Husebybakken (også Filtvedt)Fv 281 ................Tofte sør – Kana (Sagenedalen og Steinbrekka)Fv 285 ................Enger – Skaret

OpplandVeg StrekningE6 .......................Dovrefjell (Dombås sentrum – Hjelleseter)E16 .....................Bagn – Bjørgo, ValdresE16 .....................Filefjell (Øye – Filefjell)E136 ...................LesjaRv 4 ....................Brandbu – EinaRv 4 ....................Stryken – Grua, HadelandRv 15 ..................StrynefjelletRv 35 ..................Jevnaker - LunnerFv 27 ...................VenabygdsfjelletFv 33 ...................Dokka – Leira (Tonsåsen)Fv 51 ...................Vågå – Randsverk (Randsbakkene)Fv 55 ...................SognefjelletFv 250 .................Dokka – Vingrom

16

Strekninger med vanskelig fremkommelighet

HedmarkVeg StrekningRv 3 ...................Koppang – Alvdal (Gardbekkegga)Rv 3 ...................Tynset – Kvikne (Fossbakklia)Rv 25 .................Kilen – KnettenRv 25 .................Trysil – Østby/RiksgrensenFv 217 ...............Koppang – Femunden (Misterlia)

Østfold Veg StrekningFv 115.................Askim – Trøgstad (Mønsterbakkene)

Sogn og FjordaneVeg StrekningE16......................Filefjell (Tyin – Borlaug)Rv 52...................Hemsedalsfjellet (Galdane Borlaug)Fv 53………........…….Tyin – ÅrdalFv 60...................Utvikfjellet

RogalandVeg StrekningE39 ....................Vest-Agder grense – Buekrysset (Dalane)

HordalandVeg StrekningE16…………….........…Oppheim – Vinje (Vinjedalen)E39………….........…….Os – Bergen (Vallaheiane)E134...................Jøsendal – Røldal – AustmannaliRv 13…………….........Odda – Jøsendal (Oddadalen)

Møre og Romsdal Veg StrekningE39 .....................Valgermo – KjelbotnE136 ...................Hele strekningenRv 70 ..................SnøvassmælenRv 70 ..................Gråura (Møre og Romsdal)

Fv 60 ...................Strandafjellet (Lade – Ringstadkrysset)Fv 60 ...................Hamregjøltunnelen – HellesyltFv 62 ...................Tjellekleiva

Sør-TrøndelagVeg StrekningE39 .....................Forve – HøgkjølenRv 70 ..................Gråura Fv 705 ................Stuggudal – BrekkenFv 714 ................Gjølme – SundeFv 715 ................Momyr – Reppkleiv

Nord-Trøndelag Veg StrekningE6.......................Asp – Grong (Kne og Heimsjøen)E6.......................Asp – Grong (Vegset – Snåsaheia)E14.....................Gudå – Riksgrensa (Nustafoss – Sneiåsen)E14.....................Gudå – Riksgrensa (Teveldal – Riksgrensa)

Nordland Veg StrekningE6........................Majavatn – Fallmoen (Svenningdalen)E6........................Mosjøen – OsenE6........................Messingslett bru – Krokstrand (Dunderlandsdalen)E6 .......................Skarberget – Ballangen (Skjellesvikskaret og Ballangen)E6 .......................Trældal – Troms grense (Trældal og Bjerkviklia)E6 .......................Sørelva – Storjord (Lønsdal)E6 .......................Rognan – Fauske (Setså og Kvænflåget)E6 .......................Vargåsen – Sommarset (sør for Daumannviktunnelen)E6........................Mørsvikbotn – Bognes (Kråkmofjellet og Hamarøy)E10 ....................Riksgrensen – Trældal (Bjørnfjell)

Knu

t Ope

ide

17

Strekninger med vanskelig fremkommelighet Strekninger med vanskelig fremkommelighet

E10 ....................Kåringen – Gullesfjord (Kåringen)E10 ....................Fiskebøl – Svolvær (Børrabakken)E10 ....................Smorten – Leknes (Vonheimkrysset)E10 .....................Napp – Hamnøy (Nappskaret og Hamnøybakken)E12......................Gruben – UtsiktenRv 73 ..................Trofors – Hattfjelldal (Kløvimostigninga)Rv 73 ..................Hattfjelldal – Riksgrensen v/Krutfjellet (Krutådalen)Rv 77 ..................Storjord – Kjernfjell (Graddisvegen)Fv 12...................Ytteren – Utskarpen (Bustneslia)Fv 17...................Nord-Trøndelag grense – x fv 801Fv 17...................Nesna – Utskarpen (Sjonfjellet)Fv 17...................Stokkvågen – KilboghamnFv 17 ..................Jektvik fergekai – Glomfjord (Jektvik og Holandsfjorden)Fv 17 ..................Kjellingstraumen – Tuv (Ertenvågdalen og Valnes)Fv 76 ..................Brenna X E6 – Skillebotn (Tosenvegen)Fv 78 ..................Holandsvika – LeirosenFv 809 ................Bjørn – Solfjellsjøen (Bjørnsfjellet pa Donna)Fv 818 ................Storeidet – Ballstad (Gjerstadbrekka)Fv 818 ................Storeidet – Ballstad (Gjerstadbrekka)Fv 820 ................Skjelfjord – Kråkberget (begge sider av Bøtunnelen)Fv 821 ................Frøskeland – Myre (Frøskelandfjellet)Fv 828 ................Nord-Herøy – Bjørn (Skaret)Fv 848 ................Fornes – Ibestadtunnelen (Kløvimostigningen)

TromsVeg StrekningE6 .......................Brandvoll – Setermoen (Brandvoll)E6 .......................Riksgrensen – Olderbakken (Skibotndalen)

E6 .......................Langslett – Storslett (Reisafjellet)E6 .......................Oksfjordhamn – Sekkemo (Kvanangsfjellet)Rv 862 ………..........Hungern – Tromsø lufthavn (Tverrforbindelsen)Fv 83 ..................Flesnes – LangvassbuktFv 84 ..................Fossbakken – Tennevoll (Spansdalen)Fv 86 ..................Svanelvmoen – Gryllefjord – TorskenFv 848 ................Fornes – IbestadtunnelenFv 861.................Gibostad – Lysnes (Gibostad)Fv 862.................Tromsø lufthavn – KvaløyslettaFv 862 ................Botnhamn – Straumsbotn (Senja)Fv 866 ................Flåten – Skjervøy (Langbakken)

FinnmarkVeg StrekningE6.......................Transfarelv – Leirbotnvatn (Rafsbotnlia)Rv 93 ..................Kløfta bru – Suolovupmi (Kløfta)

18

Kjøretøytyper med dårlige vinter-egenskaperNoen kjøretøytyper er bedre egnet til å ta seg fram på norske vinterveger enn andre. Lette trekkvogner med tunge semitrailere er et eksempel på dårlig egnet kjøretøy. Ved ekstreme vær- og føreforhold og når kjøretøyets egenskaper tilsier at det ikke vil få tilstrekkelig veggrep selv ved bruk av riktig antall kjettinger, skal kjøretøyet stoppe og vente på bedre føreforhold.

Statens vegvesen anbefaler differensialsperre som utrustning på trekkvognens drivaksel. Kombinert med gode dekk for vinterføre og at du bruker kjet-tinger når det er nødvendig, blir det enklere å kjøre opp bakker med glatt vegbane.

Trekkbiler med drift på flere aksler (4x4 eller 6x4) vil i de fleste tilfeller gi best fremkommelighet.

KolonnekjøringDet kan bli kolonnekjøring på flere strekninger på kort varsel, dersom været tilsier at det er utrygt å ferdes der en periode. Da samles et visst antall kjø-retøy til en kolonne, hvor en av Statens vegvesen sine brøytebiler kjører først for å rydde vegen for snø. Er en veg vinterstengt, natte stengt eller det kjøres med kolonne så er det alltid varslet med skilt. Det er også lurt å ringe Statens vegvesen sin opp-lysningstelefon (tlf. 175) for å høre om den vegen du har tenkt å kjøre er åpen. Det er alltid viktig å sjekke om du har nok drivstoff, varme klær, mat og drikke om du skulle bli stående fast eller bli med på kolonnekjøring.

Dette er noen av grunnene til at det derfor både er raskest og billigst å ta hovedvegene, selv om dette kan omfatte ferger og bomstasjoner. Her kommer alle i hvert fall stort sett fram.

Strekninger hvor kolonnekjøring kan forekommeE6 Dovrefjell (Dombås – Hjerkinn)E6 Saltfjellet (Mo i Rana – Rognan)E6 Gratangsfjellet (Bjerkvik – Fossbakken)E6 Sennalandet (Leirbotnvatn – Skaidi)E6 Hatter (Skaidi – Olderfjord)E6 Kvænangsfjellet (Nordreisa – Kvænangen)E10 Bjørnfjell (Trældal X E6 – Bjørnfjell)E16 Filefjell (Tyin – Borlaug)E69 Hønsa – Honningsvåg – SkarsvågE134 Haukelifjell (Haukeligrend – Røldal)Rv 7 Hardangervidda (Eidfjord – Haugastøl)Rv 9 Hovden – HaukeligrendRv 13 VikafjelletRv 15 Strynefjellet (Grotli – Stryn)Rv 52 Hemsedalsfjellet (Gol – Borlaug)Rv 77 Graddis (Hestbrinken – riksgrensen)

Fv 27 VenabygdsfjelletFv 50 Hol – aurlandFv 76 TosenfjelletFv 813 BeiarfjelletFv 888 Bekkarfjord – HopseidetFv 889 Snefjord – HavøysundFv 890 KongsfjordfjelletFv 891 BåtsfjordfjelletFv 98 Ifjordfjellet

Vinterstengte vegerFølgende viktige veger vanligvis stengt om vinteren:

Vegnr. Strekning Stengt tidsromE69 Skarsvåg – Nordkapp Oktober – aprilFv 13 Gaularfjellet Desember – maiFv 51 Valdresflya Desember – aprilFv 55 Sognefjellet November – maiFv 63 Geirangervegen November – maiFv 63 Trollstigen Oktober – maiFv 243 Aurland Desember - maiFv 252 Tyin – Eidsbugarden Oktober – juniFv 258 Gamle Strynefjellsveg Oktober – juniFv 337 Brokke – Suleskard (Agder-fylkene) November – maiFv 341 Smelror – Hamningberg (Finnmark) November – maiFv 355 Melfjellet (Nordland) November – maiFv 520 Hellandsbygd – Røldal (Rogaland) November – juniFv 886 Jarfjordfjellet (Vintervollen– Gr. Jakobselv, Finnmark) November – mai

Tidspunktene for vinterstenging og åpning kan variere avhengig av været. Statens vegvesen sin opplysningstelefon (tlf. 175) kan gi ytterligere informasjon.

I tillegg finnes det mange veier som er stengt i perioder pga. snøstorm eller snøskred. Dette gjelder spesielt veiene i Nord-Norge og fjellovergangene i Sørvest-Norge.

1919

ØSTFOLDRv 19 Moss – Horten

BUSKERUDFv 319 Svelvik – Verket

VEST-aGDERFv 469 Launes – Kvellandstrand

ROGaLaNDE39 Mortavika – ArtsvågenRv 13 Lauvvik – OanesFv 13 Stavanger – TauRv 13 Hjelmeland – NesvikFv 13 Stavanger – TauFv 46 Sand – RopeidFv 519 FinnøysambandetFv 521 Randaberg – KvitsøyFv 511 Randaberg – Skudeneshavn

HORDaLaNDE39 Halhjem – SandvikvågRv 7 Bruarvik – BrimnesFv 552 Hatvik – VenjanesetFv 48 Gjermundshamn – ÅrsnesFv 550 Kvanndal – UtneFv 13 Kinsarvik – KvanndalFv 13 Kinsarvik – UtneFv 546 Krokeide – HufthamnarFv 567 Breistein – ValestrandFv 49 Jektevik – HodnanesFv 544 Ranavik – SundeFv 570 Duesund – MasfjordnesFv 48 Skånesvik – UtåkerFv 541 Buavåg – LangevågFv 550 Jondal – TørvikbygdFv 546 Husavik – SandvikvågFv 568 Sævrøy – FedjeFv 57 Leirvik – SløvågFv 49 Halhjem – VågeFv 544 Skjersholmane – SundeFv 544 Skjersholmane – RanavikFv 556 Hjellestad – Klokkarvik

SOGN OG FJORDaNEE39 Lavik – OppedalE39 Anda – LoteRv 5 Mannheller – FodnesRv 55 Hella – DragsvikRv 13 Vangsnes – HellaRv 13 Vangsnes – DragsvikFv 614 Isane – StårheimFv 616 Måløy – OldeideFv 606 Krakhella – RysjedalsvikaFv 57 Rutledal – RysjedalsvikaFv 606 Krakhella – RutledalFv 608 Askvoll – GjervikFv 608 Dale – EikenesFv 616 Smørhamn – Kjelkenes

MØRE OG ROMSDaLE39 Festøya – SolevågenE39 Volda – FokestadE39 Molde – VestnesE39 Halsa – KanestraumFv 63 Eidsdal – LingeFv 60 Ørsneset – MagerholmFv 60 Geiranger – HellesyltFv 61 Årvika – KoparnesFv 64 Sølsnes – ÅfarnesFv 652 Volda – LauvstadFv 653 Eiksund – RjånesetFv 61 Hareid – SulesundFv 668 Brattvåg – DrynaFv 662 Aukra – HollingsholmFv 670 Kvanne - RykkjemFv 680 Aukan – VinsternesFv 680 Seivika – TømmervågenFv 659 Skjelten – HaramsøyaFv 682 Arasvika – HennsetFv 668 Mordalsvågen – SolholmenFv 650 Stranda – LiabygdaFv 669 Aukan – Edøy

SØR-TRØNDELaGFv 710 Brekstad – ValsetFv 715 Flakk – Rørvik

NORD-TRØNDELaGFv 774 Hokstad – LevangerFv 769 Hofles – LundFv 777 Ølhammeren – Seierstad

NORDLaNDE6 Bognes – SkarbergetRv 80 Bodø – Moskenes – Værøy – RøstRv 827 Drag – KjøpsvikRv 85 Lødingen – BognesFv 17 Vennesund – HolmFv 17 Anddalsvåg – HornFv 839 Igerøy – HornFv 17 Tjøtta – ForvikFv 17 Levang – NesnaFv 809 Sandnessjøen – Bjørnerå (Dønna)Fv 81 Svolvær (Osan) – SkutvikFv 82 Melbu – FiskebølFv 834 Festvåg – MistenFv 17 Kilboghamn – JektvikFv 17 Forøy – Ågskardet

TROMSFv 83 Refsnes – FlesnesFv 91 Svensby – BreivikeidetFv 91 Lyngseidet – OlderdalenFv 848 Harstad – SørrollnesFv 863 Hansnes – SkåningsbuktFv 867 Stornes – BjørneråFv 858 Vikran – LarsengFv 869 Storstein (Skjervøy) – Lauksundskaret

FINNMaRKFv 882 Øksfjord – Hasvik

Fergestrekninger

20

^^^ ^

^̂̂

^

^^^

^^̂

^

^

^ ^^̂̂̂

^

^

^̂

^

^

^^

^

^

^̂̂̂

^

^

^

^

^

^^

^̂

^^

^

^

^

^

^^

^

^^

^̂̂

^^

^ ^

^

^

E6

Rv 4

E16

E6

E6

Rv 3

Rv 15

E134

E16

Rv 2

Rv 20Rv 7Rv 7

Rv 52

Rv 9

Rv 41Rv 36

Rv 13

Rv 13

Rv 5

E18

E18

Rv 25

E14

E39

E39

E39

E39

E136

Rv 70

Rv 73

Rv 77

E12

E6

E6

E10

E6 E6

E6

E75

E69

E8

E8

Rv 80

Rv 85Rv 83

E10

Rv 94

Rv 93

Rv 92

E105

Rv 22

Rv 200

E6

AutoPASS Tolling projects^ Charging

^ Charging begins during 2011

National roads

National ferries

0 200 Km´

AutoPASS er den enkleste måten å betale bompenger på. Med en gyldig AutoPASS-avtale kan du kjøre uten stans i alle kjørefelt skiltet AutoPASS. Det gis rabatt der du tegner avtale, samt i enkelte andre bompengeanlegg. For å få brikke, tegner du AutoPASS-avtale med et bompengeselskap.

Se www.autopass.no for oversikt over alle selskapene.

AutoPASS kan også brukes på Storebæltsbroen, Øresundsbroen og enkelte ferjestrekninger i Sverige/Danmark/Tyskland (EasyGo). Dette er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Øresundsbro Konsortiet, Sund & Bælt Holding AS og svenske Transportstyrelsen. Du kan også benytte din svenske eller danske brikke i Norge. Fra og med oktober 2012 vil også EasyGo+ brikker kjøpt i Danmark eller Østerrike kunne benyttes i AutoPASS-stasjoner.

automatiske bomstasjonerDe fleste bomstasjoner i Norge er automatiske, uten felt for manuell betaling. Her er det ikke nødvendig å stoppe. Det tas bilde av kjennemerket automatisk. Faktura sendes i posten. Dette gjelder også for utenlandske kjøretøy. Dersom du har AutoPASS brikke, registreres passeringen automatisk og eieren får faktura i posten.

Du kan også betale for passeringen på nærmeste servicestasjon, ofte en bensinstasjon i nærheten av bomstasjonen. Betaling må skje innen tre virkedager etter passering. Se etter skiltet «Kr-service».

andre bomstasjonerØvrige bomstasjoner har både AutoPASSfelt og felt for betaling til betjening eller mynt/kort-maskin. Hvis du ikke har AutoPASS-avtale må du betale i myntmaskin eller til betjening. Kjør ikke i AutoPASS-feltet uten gyldig AutoPASS-avtale. Da mottar du tilleggsavgift.

Betal på internett i etterkantHar du passert en bomstasjon uten å betale, kan du betale for passeringen på internett i et terkant på bompengeselskapets nettsider innen 14 dager. Mer informasjon finner du på: www.autopass.no.

Obligatorisk brikkeStatens vegvesen arbeiderfor tiden med å innføre påbud om bruk av AutoPASS-brikke for kjøre-tøy over 7,5 tonn i Norge. Det vil bli innført et gebyr dersom du kjører på norske veger uten gyldig avtale og brikke. Påbudet innføres 1. juli 2012. Oppdatert informasjon om innføringen av påbudet vil bli lagt ut på www.autopass.no, og på www.vegvesen.no.

autoPaSS

Knu

t Ope

ide

21

^^^ ^

^̂̂

^

^^^

^^̂

^

^

^ ^^̂̂̂

^

^

^̂

^

^

^^

^

^

^̂̂̂

^

^

^

^

^

^^

^̂

^^

^

^

^

^

^^

^

^^

^̂̂

^^

^ ^

^

^

E6

Rv 4

E16

E6

E6

Rv 3

Rv 15

E134

E16

Rv 2

Rv 20Rv 7Rv 7

Rv 52

Rv 9

Rv 41Rv 36

Rv 13

Rv 13

Rv 5

E18

E18

Rv 25

E14

E39

E39

E39

E39

E136

Rv 70

Rv 73

Rv 77

E12

E6

E6

E10

E6 E6

E6

E75

E69

E8

E8

Rv 80

Rv 85Rv 83

E10

Rv 94

Rv 93

Rv 92

E105

Rv 22

Rv 200

E6

AutoPASS Tolling projects^ Charging

^ Charging begins during 2011

National roads

National ferries

0 200 Km´

AutoPASS-bomstasjoner

Bompengeinnkreving

Bompengeinnkreving påbegynt 2011

Riksveger

Ferjedrift

km

Col

ourb

ox.c

om

22

Tillatelser og dokumenterUtgangspunktet for å utføre transport i Norge er yrkestransportloven § 10 (2) og (3). Utenlandske transportører som skal utføre transport av personer eller gods mot vederlag til, fra eller mellom steder i Norge, må ha en tillatelse til dette dersom annet ikke følger av en folkerettslig avtale som er bindende for Norge.

GodstransportFor godstransport som utføres av en utenlandsk trans portør mot vederlag til, fra, gjennom eller mellom steder i Norge, har følgende krav:

• Er transportøren etablert i en annen EØS­stat, utføres transport på bakgrunn av en felles-skapstillatelse.

• Er sjåføren statsborger i et land som ikke er medlem av EØS, må sjåføren i tillegg fremvise en førerattest. Den skal dokumentere at sjåfø-ren er lovlig ansatt.

• Er transportøren etablert i en stat som ikke er medlem av EØS, utføres transport på bakgrunn av bilateral avtale om vegtransport mellom Norge og vedkommende stat, eller på bak-grunn av en ECMT/CEMT-tillatelse.

• Er transportøren etablert i en stat som ikke har

en bilateral avtale om vegtransport med Norge, kan det være at denne staten er medlem av ECMT/CEMT, og at transporten dermed kan utføres på denne bakgrunnen.

• Er transportøren ikke hjemme hørende i en stat som er medlem av ECMT/CEMT, må vedkom-mende ha «særskilt sam tykke» fra norske myn-digheter, dvs. Samferdselsdepartementet.

PersontransportPersontransport som utføres av utenlandsk trans-portør mot vederlag til, fra, gjennom eller mellom steder i Norge har følgende krav:

• Dersom transportøren er etablert i en annen EØS-stat, utføres transporten på bakgrunn av de gjeldende reglene i EØS-avtalen for den aktuelle typen transport.

• Er transportøren etablert i en stat som ikke er medlem av EØS, utføres transport på bakgrunn av den bilaterale avtalen om vegtransport mellom Norge og vedkommende stat.

• Finnes det ikke en slik avtale, må den enkelte transporten ha en egen tillatelse som utstedes av norske myndigheter.

• I tillegg til en tillatelse krever norske myndigheter kontrolldokument/passasjerliste for de fleste transporter.

• Hvis det er persontransport i rute, kreves en særskilt rutetillatelse. Myndighetene i avgangs- og ankomststatene utsteder denne. Dersom ruten går igjennom andre land, må en tillatelse til dette hentes inn i henhold til de gjeldende avtalene.

ansvarlige myndigheterTillatelser til å kjøre i Norge utstedes av transportø-rens hjemlands transport myndigheter eller de som har fått delegert denne myndigheten.

Lover, forskrifter og kjøreregler

Col

ourb

ox.c

om

23

SjåførenMå ha med: Førerkort, pass, sykeforsikrings bevis (anbefales) E128, samt yrkessjåførbevis.

Er du fra et land utenfor EU/EØS og arbeider for et firma som er registrert i EU/EØS skal du ha med en førerattest som dokumenterer lovlig ansettelse i foretaket.

Det er passfrihet for alle Schengen-land i Norge, og for skandinaver.

Lastebil og godsForsikringskort (anbefales), original registrerings-attest, fellesskapstillatelse og CMR-fraktbrev må følge med i kjøretøyet.

TredjelandskjøringDu kan kjøre mellom Norge og de andre EU/EØS-landene på grunn av felleskapstillatelsen.

For å kjøre mellom Norge og ikke EØS/EU-land kreves, foruten felleskapstillatelsen, en tredjelands tillatelse til det gjeldende land.

ECMT/CEMT-tillatelse Denne tillatelsen gir rett til kjøring mellom Nor-ge og et annet ECMT/CEMT-land, transittkjøring gjennom Norge og andre ECMT/CEMT-medlems-land, medmindre tillatelsen inneholder begrens-ninger.

KabotasjeKabotasje er transport mellom steder i en annen stat enn der hvor transportøren hører hjemme. Kabotasje er i utgangspunktet ikke tillatt.

En utenlandsk transportør kan bare frakte gods eller personer mellom to steder i Norge dersom det er et spesielt grunnlag for det. Transportører fra EU/EØS har likevel adgang til å utføre midler-tidig kabotasje i Norge.

GodstransportEn transportør som har fellesskapstillatelse, og som har hatt med og levert internasjonal last i et EU/EØS-land kan utføre kabotasje på følgende vilkår:

• Sjåføren må utføre kabotasjen med det samme kjøretøy som ble brukt til å komme inn i landet.

• Sjåføren kan utføre maksimalt tre kabotasje­turer etter sjåføren kom inn i landet.

• Lossing etter den siste kabotasjeturen skal fin-ne sted innen 7 dager etter at den internasjo-nale lasten ble levert.

PersontransportKabotasje er tillatt for turbiltransport og spesi-ell rutetransport, når det foreligger en kontrakt mellom transportøren og oppdragsgiveren, og rutetransport når det er en del av internasjo-nal rute og det er meningen å møte transport-behovet innenfor et bymessig område eller til og fra tilstøtende bymessige områder. Utover dette kan kabotasje kun utføres på midlerti-dig basis, og dette er ikke nærmere definert.

TollreglerReisegodsEn gang i løpet av 24 timer kan du ta med deg 40 sigaretter eller 20 sigarer/sigarillos eller 100 gram andre tobakksvarer toll- og avgiftsfritt inn i Norge. I tillegg kan du ta med andre varer til en samlet verdi av kr 500 (dette gjelder ikke alkoholholdige drikkevarer). Maksimalt 600 liter i transportmiddelets normale drivstofftanker. Du kan i tillegg ha med inntil 10 liter på godkjent reservekanne pr. transportmiddel.

NB! Bestemmelsene for hva og hvor mye du kan ta med deg til Norge endres ofte. Ta derfor kontakt med Tollvesenet slik at du er godt orientert om dette før du passerer grensen. Tlf: +47 22 86 03 00, www.toll.no

aTa-carnetBruk av ATA-carnet skal gjøre prosedyrene enklere ved midlertidig innførsel av varer, til bruk som yrkesutstyr, ved utstillinger, sirkus, teater forestillinger, mv. Varene må tas med ut av landet innen frister Tollvesenet fastsetter, som en erstatning for tolldeklarasjonen. Carnetet kan benyttes både ved midlertidig inn- og utførsel, og ved transittforsendelser i de land som har tiltrådt ATA-konvensjonen. Varene og carnetet må legges frem for Tollvesenet ved inn- og utførsel for attestasjon og kontroll. I Norge er det Oslo Handelskammer som er garanterende organisasjon, også for de carneter som utstedes av øvrige handelskamre i Norge. For ytterligere opplysninger om ordningen, kan nærmeste handelskammer kontaktes. (Alt.: Oslo Handelskammer,+47 22 12 94 00, www.chamber.no).

TransitteringTollvesenet i Norge har laget et eget temahefte om transittering. Mer informasjon om dette finnes på www.toll.no, eller ved henvendelse til Toll- vesenet, tlf: +47 22 86 03 00.

24

aDRTransport av farlig gods i Norge Internasjonal transport av farlig gods på vei i Nor-ge skal skje i samsvar med ADR (europeisk avtale om transport av farlig gods på vei).

Det er restriksjoner for transport av farlig gods i følgende vegtunneler i Norge:

Det er forbudt å transportere farlig gods gjen-nom tunnelene i tidsrommene 07.00–09.00 og 14.00–18.00, men ikke på lørdager og helligda-ger. Dette er skiltet for omkjøring.

Forbudet gjelder: Omkjøringen vil være skiltet. Se ADR-boka kapittel 1.9.5.3.1- Kapittel 1.9.5 med underkapittel- Kapittel 8.6- Opplysninger i transportdokumentet (ADR-boka 5.4.1.1.1, punkt k)

NB! Forbudet gjelder også om tanken eller tankene er tomme, men ikke rengjorte.

Transport av farlig gods på ferjeNoen ferjer frakter ikke farlig gods. Derfor bør du alltid forhøre deg med rederiet på forhånd. Dette gjelder både for utenriks- og innenriks- ruter. Før du kjører ombord skal du levere transport-dokumentene til skipsføreren. Det skal være henvisning til EmS-nummer og MFAG-nummer i transportdokumentet. Transport av farlig gods på ferjer i utenriksfart (til/fra Norge), er regulert gjennom IMDG.

Ferjer som er en del av vegnettet i innenriksfart, kan føre transportenheter som har pakket farlig gods klassifisert, pakket, merket, dokumentert og lastet etter ADR eller IMDG.

Vekt og dimensjoner

GenereltStatens vegvesen har laget en vegliste for riksveger som viser hva som er den største tillatte totalvekt og vogntoglengde på hver enkelt riksvegstrekning i Norge. På de beste vegene er største tillatte totalvekt 50 tonn og maksimalt tillatt vogntoglengde 19,50 meter (17,50 meter for motorvogn med semitrailer). I tillegg beskriver veglista tillatte aksellaster, totalvekt, lengde og bredde for offentlig veg i Norge, og hvilke kriterier brukes ved beregning av kjøretøyenes tillatte aksellaster og totalvekt på de forskjellige vegene i Norge.

Veglisten for riksveger inneholder også en forenklet oversikt over de største tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy/vogntog i internasjonal trafikk.

Veglisten for spesialtransport viser de største tillatte vekter og dimensjoner for kjøring med udelbart gods etter dispensasjon, samt de største tillatte dimensjoner for transport av udelbart gods uten dispensasjon.

De største tillatte vekter og dimensjoner for hver enkelt fylkesveg og kommunal veg i Norge finnes i veglistene for fylkes- og kommunale veger. Det finnes en vegliste for hvert fylke.

Veglister for riksveg, fylkes- og kommunalveg, spesialtransport samt et detaljert kart «Tungtrafikk på riksveger og primære fylkesveger i Norge» er tilgjengelig på www.vegvesen.no/Kjoretoy/Yrkestransport/Veglister+og+dispensasjoner

Unntak for spesielle typer av gods ogkjøretøykombinasjonerPå et avgrenset vegnett kan transport av tømmer foregå med lengde inntil 22,00 m. Vilkårene for dette er at vogntoget består av motorvogn og slepevogn som er spesielt innrettet for transport av tømmer. Veger hvor det tillates 22,00 m totallengde for tømmertransport er merket med 22 meter i riksveglister og med 19,50* i veglister for fylkes- og kommunale veger. På deler av dette avgrensede vegnettet kan tømmertransport foregå med totalvekt inntill 56 tonn. Vilkårene for dette er at vogntoget har en totallengde mellom 21,50 og 22,0 meter og har minst 7-aksler. Veger hvor det

By Tunnel Tidspunkter Kate-gori

Oslo Operatunnelen, E18 og E6

0700 - 0900 og 1400 -1800

C

Oslo Vålerengtunnelen, E6

0700 - 0900 og 1400 -1800

C

Oslo Hammersborg-tunnelen, Rv 162

0700 - 0900 og 1400 -1800

C

Oslo Vaterlandstunnelen, Rv 162

0700 - 0900 og 1400 -1800

C

Åle-sund

Ellingsøytunnelen og Valderøytunne-len, Rv 658

0600 – 2400 C

Ber-gen

Knappetunnelen, Fv 757

0700 -1000 og 1400-1700

D

25

!

25

NB: Utenlandske veg- brukere må betale over-lastgebyr før videre kjøring. Overlast lastes av på kontrollstedet.

tillates 56 tonn totalvekt er merket med 56 tonn i riksveglista og med 50* tonn i veglister for fylkes og kommunale veger.

Modulvogntog med totalvekt inntil 60 tonn og totallengde inntil 25,25 meter tillates kjørt på noen vegstrekninger. Dimensjoner og be-tingelser skal vare i henhold til Direktiv 96/53/EF. Liste over disse vegstrekningene finnes på vegvesen.no, fane ’Kjøretøy’, pkt. yrkestransport (veglister/dispensasjoner), nederst på siden under punkt modulvogntog.

aksellastrestriksjonerI teleløsningen vil det normalt bli innført aksellast-restriksjoner på kommunale veger, og bare unn-taks vis på riks og fylkesveger.

Tidspunkt for innføring og oppheving av restriksjo-ner kunngjøres lokalt. På telefon 175 (fra utlandet tlf.: + 47 815 48 991) kan en få opplyst i hvilke fylker det er innført restriksjoner på det kommunale vegnettet.

Gebyr for overlastingTransport med kjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg som på offentlig veg har vært brukt til overtredelse av bestemmelsene om last av aksel/akselkombinasjon eller totalvekt, skal kjøretøyets eier betale overlastgebyr til statskassen.

Etter gitte retningslinjer kan sjåfør ilegges bot av påtalemyndigheten ved betydelige overskridelser.

Gebyrberegningen for aksellast:• For 11,5 tonns drivaksellast er det frimargin

på 200 kg.• Foraksel motorvogn fratrekkes 500 kg.• Andre aksel/akselkombinasjoner fratrekkes 1 000 kg.

Gebyrsatser:– Av de første 2 000 kg

betales kr 250 pr. 100 kg

– Av de neste 2 000 kg betales kr 400 pr. 100 kg

– Av de neste 2 000 kg betales kr 550 pr. 100 kg

– Av de neste 2 000 kg betales kr 650 pr. 100 kg

– Og av det overskytende betales kr 750 pr. 100 kg

Gebyrberegning for totalvekt:For vogntog og enkeltkjøretøy som overskrider den tillatte totalvekt fratrekkes følgende:

• Enkeltkjøretøy med tillatt totalvekt til og med 7 500 kg 500 kg• Enkeltkjøretøy med tillatt totalvekt over 7 500 kg 1 000 kg• Vogntog med samlet tillatt totalvekt til og med 15 000 kg 1 000 kg• Vogntog med samlet tillatt totalvekt over 15 000 kg 2 000 kg

Gebyrsats:Det betales flat sats på kr 250 pr. 100 kg.

26

18,75 15 12,40

12 12 12

19,50 2) 15 12,40 12 12 12

19,50 2) 15 12,40

12 12 12

17,50 15 12,40

12 12 12

18,75 15 12,40

13,5 3) 13,5 3) 12,40

Tillatt kjøretøy – og vogntoglengde for offentlig vegOffentlige veger har ulike største tillatte lengder. For den enkelte vegstrekning er slike lengder fast-satt i veglister for riksveger og veglister for fylkes- og kommunale veger.

Største tillatte bredde er 2,55 m hvis ikke mindre bredde er fastsatt ved oppsetting av offentlige trafikk skilt eller i vegliste.

Unntak:Skappåbygg som har automatisk temperaturregu-lering og sidevegger på 45 mm inklusive isolasjon, er største tillatte bredde 2,60 m.

Dispensasjoner for spesialtransporter med større lengde, bredde og vekt enn det som er generelt tillatt.

2) Sum lasteplanlengde maks 15,65

m. Avstand forkant lasteplan bil til

bakkant lasteplan tilhenger maks.

17,15 m. Se ellers vedlegg 1 til

forskrift om bruk av kjøretøy (Vegliste

- Riksveger) del A nr.4.

3) 12,40 m for buss som er innrettet

for kombinert transport av personer

og gods utover bagasje og som ikke

innehar nasjonalt eller internasjonalt-

ruteløyve. For 2-akslet buss registrert

før 9. mars 2004 er maks. tillatt

lengde 15.

Tillatte lengder kjøretøy/vogntogtyper 19,50 m

veger15 m veger

12,40 m veger

METER METER METER

Motorvogn med slepevogn

Motorvogn med påhengsvogn

Motorvogn med semitrailer

Motorvogn

Buss

Buss med påhengsvogn

Leddbuss

etter nr. 4 i veglister på riksveg

Gei

r Bre

kke

2727

Krav til utenlandske spesialtransporter

Ved innkjøring til Norge kan følgende bli kontrollert:

Hovedregelen er at transporter uten dispensasjoner skal ha vekter og dimensjoner i henhold til vegliste for riksveger og veglister for fylkes- og kommunale veger. Transporter med større vekter eller dimensjoner må ha dispensasjon. Slik dispensasjon er likevel ikke nødvendig på veg i Bk 10 19,50 m når direktiv 96/53/EF som senest endret ved direktiv 2002/7/EF er oppfylt.

Det er tillatt for visse kjøretøy/vogntogtyper å overskride de største tillatte dimensjoner uten dispensasjon for transport av udelbart gods. For noen kjøretøy/vogntogtyper gjelder dette også uten gods. Hvilke kjøretøy/vogntogtyper dette gjelder, samt tillatte dimensjoner med og uten gods er angitt i vegliste for spesialtransport nr. 2 bokstav b).

Hvilke veger det tillates kjørt på fremkommer av vegliste for spesialtransport og veglister for fylkes- og kommunale veger.

Bredden på lastebiler/trekkbiler skal ikke over-stige det som er tillatt etter nr. 5 i Veglister på riksveger: 2,55 m (det kan gis dispensasjon for større bredde til demonstrasjon o.l, men da uten last). Svanehalssemitrailere og plattformtrailere kan være inntil 3 m brede, jfr nr. 2 i Veglister for spesialtransporter.

Det tillates ikke transporter med større lengde på lastebil inkludert last enn at det som er tillatt etter nr 4 i Veglister for riksveger: 12 m. Ved større lengde skal kolliet transporteres på tilhenger. Motorvogner og vogntog (unntatt tømmervogntog) skal kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius 12,5m og 5,3 m. Semitrailervogntog med lengde 17,50 m og avstand fra kingpin til svingsenteret ≤ 8,15 m, anses å oppfylle kravet.

Ved transport av flere kolli, skal vogntoget uten last være innenfor det som er tillatt etter nr. 4 i Veglister på riksveger. Vogntog som uten last er større, har kun lov til å transportere ett udelbart kolli, uansett kollienes størrelse, jfr § 5-6 nr. 1b siste ledd i forskrift om bruk av kjøretøy.

Det tillates ikke foretatt transport av gods med prøvekjennemerke, jfr. § 2-7 i forskrift om bruk av kjøretøy.

Svensk merking tillates benyttet i Norge med unn-tak av «Varning». Det skal benyttes «Lang» eller «Bred transport».

Transportøren skal forevise gyldig transport-tillatelse utstedt av hjemlandet, med visse unntak. Regelverket er omfattende og er beskrevet i et hefte utstedt av Statens vegvesen, Vegdirektora-tet.

Dispensasjon: Skal du transportere last/gods som er høyere, bredere eller tyngre enn tillatt, kontakt Statens vegvesen, avd. Akershus og Oslo:

Postadresse:Statens vegvesen, Region øst, Avd. Akershus og OsloPostboks 8037 Dep0030 Oslo

Besøksadresse:Østensjøveien 340667 Oslo

Telefon: 815 22 000Telefaks: 24 05 80 01

Søknaden må leveres minimum 3 dager før transporten skal finne sted.

28

Gei

r Bre

kke

Regler om lastDårlig sikring av last er årsak til svært mange ulykker. På grunn av dette utfører ofte Statens vegvesen kontroller over hele landet.

1.1. Vegtrafikkloven Førers ansvar for kjøretøyets tilstand Før kjøringen begynner, skal føreren forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskrifts messig stand og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet.

1.2. TrafikkregleneKjøretøyets last 1. På kjøretøy må personer eller last ikke være

plassert slik: a) at kjøreren blir hindret i å manøvrere kjøre-

tøyet på forsvarlig måte, b) at fare eller skade kan oppstå, c) at ferdselen blir unødig hindret eller forstyrret, d) at kjennemerkene tildekkes, e) at utsynet bakover gjennom speil dekkes.

Ingen del av lasten – heller ikke presenning må strekke seg utenfor kjøretøyets sider. Dispensasjon fra denne bestemmelse kan for kjøring innen byområde gis av politiet, for kjøring innen en region av Regionvegkontoret og for kjøring gjennom flere regioner av Region øst.

Lasten må være bundet fast eller anbrakt slik at den ikke kan forskyve seg, falle av, slepe på vegen eller volde unødig støy. Kjøretøyet må ikke lesses slik at det blir så baktungt at styringen blir usikker.

2. Når kjøretøy fører last som stikker ut foran eller 1 meter bak, skal de ytterste deler være tydelig merket. På kjøretøy som til stadighet fører slik last, skal merking skje med anordning godkjent av Vegdirektoratet. På andre kjøretøy kan nyttes godkjent anordning eller et stykke hvitt tøy.

3. Når et kjøretøy sleper et annet, skal slepetauet være tydelig merket med et stykke hvitt tøy eller på annen betryggende måte.

1.3. Kjøretøyrelaterte forskrifter Plassering og festing av last 1. Last skal være slik plassert at føreren får til-

strekkelig sikt og ikke blir hindret i å manøvrere kjøretøyet på forsvarlig måte og slik at påbudt tegn, lys eller kjennemerke ikke blir tildekket.

2. Lasten skal være slik plassert at vekten blir mest mulig jevnt fordelt på hjul som står på samme aksel og hensiktsmessig fordelt mellom akslene.

For kjøretøy som har styrende hjul, skal minst 20 % av kjøretøyets aktuelle totalvekt hvile på disse hjul.

3. Ingen del av lasten må strekke seg utenfor kjøretøyets sider uten at særskilt tillatelse er gitt av politiet for kjøring innen et byområde, av Regionvegkontoret for kjøring innen en region og av Region øst for kjøring gjennom flere regioner.

Last må ikke stikke ut foran kjøretøyets fremre begrensning i originalutførelse. Dog kan ved enkelt transporter lasten om nødvendig stikke inntil 1 m foran kjøretøyets fremre begrensning.

4. Last skal være fastgjort dersom det er nødven-dig på grunn av dens tyngde eller beskaffenhet for øvrig. Festingen skal være slik at last ikke kan medføre fare for person, volde skade på eiendom, slepe på vegen, falle av kjøretøyet eller fremkalle unødig støy.

Kjetting, vaier, tau, presenning eller annet som tjener til å feste eller verne lasten må ha tilstrekkelig styrke, være fast og sikkert festet og ikke henge løst utenfor kjøretøyet eller slepe på veien.

1.3.2 Surring Surring betyr at last holdes inntil eller i kontakt med underlaget (lasteplanet) og med eventuelle stengingsanordninger ved hjelp av kjetting, wire, kunstfiberbånd, tau m.v. med tilhørende beslag og strammeordning. Surring brukes ofte i kombi-nasjon med stenging.

Foto

: Gei

r Bre

kke

Gei

r Bre

kke

29

!For lastsikring henvises det til å søke på følgende stikkord på Internett for EUs infor-masjonsside: «Road Safety Best practice guide-lines on cargo securing and abnormal transport»

Kjøretøy må være utstyrt med tilstrekkelig antall festeanordninger for surring. Festeanordnin gene må minst tåle samme belastning som surre an-ordningen. Festeanordningene må passe til den eller de typer surreanordninger som anvendes.

Surreanordningene med tilhørende beslag feste-anordninger og strammeanordninger må sammen med friksjonskreftene tåle hele lastens tyngde for-over, og halve lastens tyngde til siden og bakover.

1.3.3 Kjettinger til lastsikring

Det finnes flere typer, dimensjoner og kvaliteter av kjetting. Det er derfor viktig å velge riktig kjetting. Tilhørende sjakler, skjøtlenker, kroker, strammeanordninger o.l. må tåle samme belast-ning som selve kjettingen. Intet utstyr er som kjent sterkere enn det svakeste ledd.

Kjetting leveres med lange, halvlange og korte lenker. Langlenket kjetting har lett for å bli deformert og dermed svekket. Bruk derfor kjetting med korte eller halvlange lenker. Deformert eller skadd kjettingutstyr må ikke rettes eller repareres, men tas ut av bruk.

Kjøre- og hviletidIngen får føre et kjøretøy i Norge når sjåfør er i en slik tilstand at han eller hun ikke kan anses skikket til å kjøre på en trygg måte. En sjåfør må ikke være sliten eller trett – å være sjåfør på et vogntog i Norge, spesielt vinterstid, er en krevende jobb. Det er helt nødvendig å være våken og opplagt når fjelloverganger skal krysses eller transporten utføres på smale svingete veier i Nord- eller Vestnorge.

Husk å hvile!

Vi har dessverre mange ulykker hvor årsakene er uoppmerksomhet eller sjåfører som har sovnet. Derfor er kontroll med kjøre- og hviletids-bestemmelsene en høyt prioritert oppgave i Norge.

EUs bestemmelser om kjøre- og hviletid gjelder i Norge for alle kjøretøy som er hjemmehørende i et EU/EØS-land. For kjøretøy fra andre land håndheves den Europeiske avtal om kjøre- og hviletid m.v. for mannskaper på kjøretøy i internasjonal veitransport. (AETR-avtalen).

Øvrige arbeidstidsbestemmelser for sjåførerI tillegg til reglene om kjøre- og hviletid gjelder det en egen forskrift om sjåførenes arbeidstid. Disse reglene er felles i hele EØS-området. Arbeidstiden består av kjøretid og alt arbeid som utføres i sam-menheng med transporten. Det skal avholdes hvilepauser etter maksimalt seks timers sam-menhengende arbeid. I tillegg er det krav til dag-lig og ukentlig fritid. I gjennomsnitt over 16 uker skal ikke den ukentlige arbeidstiden overstige 48 timer. Dette gjelder både alminnelig arbeidstid og overtid, og inkluderer arbeid for flere arbeidsgi-vere. Arbeidstidsreglene er knyttet til kjøre- og hviletidsreglene slik at for eksempel en pause kan god skrives som pause etter begge regelverkene. Selvstendige næringsdrivende er foreløpig ikke underlagt disse reglene.

Mer informasjon om denne forskriften kan leses påwww.vegvesen.no.

30

Sammendrag av kjøre- oghviletidsbestemmelsene

Definisjon/stikkord Regel/innhold

Uke: Mandag kl. 00.00 – søndag kl. 24.00.

Pause: Perioden du ikke får benytte til kjøring eller noe annet arbeid, og som utelukkende brukes til hvile. Hviletid: Enhver uavbrutt periode som du fritt kan benytte.

Maksimal kjøretid før pause: 4,5 timer før du tar pause.

Maksimal kjøretid pr. dag: Du skal ikke kjøre mer enn 9 timer hver dag. To dager i uken kan du kjøre 10 timer.

Maksimal kjøretid pr. uke: 56 timer.

Maksimal kjøretid to etter- 90 timer. følgende uker:

Pause i kjøringen: Etter en kjøretid på fire og en halv time skal du ta en pause på minst 45 minutter.

Du kan dele pausen i to. Den første delen må minst være på 15 minutter, og den neste på minst 30 minutter.

Døgnhvile: Du skal ha en hvileperiode på minst 11 timer. Du kan dele hvileperioden i to. Den første delen består av minst tre timer, den andre delen på minst ni timer. Døgnhvile kan du ta i et kjøretøy Hvileperioden kan reduseres til minst ni timer inntil tre ganger som står stille og er utstyrt med mellom to ukehviler. soveplass.

Døgnhvile: Hver sjåfør skal ha en sammenhengende hvileperiode på (flere førere på samme kjøretøy) minst ni timer innen hver 30-timers periode.

Døgnhvile kan tas i et kjøretøy som står stille og er utstyrt med soveplass.

Ukehvil: Hver uke skal du hvile minst 45 timer. Dette kan du redusere til minst 24 timer, men da må du kompansere dette innen utløpet av den tredje uken etter den uken du tok en kortere hvileperiode.

31

Døgnhvileplasser

En døgnhvileplass er et område som hele året er til-rettelagt for parkering av vogntog i langtransport, slik at sjåførene kan hvile.

Døgnhvileplassene har opplyste oppstillingsplasser som er reservert døgnhvil. Den kan også ha plasser tiltenkt kortere stopp. Sjåførene skal ha tilgang til toa-lett/dusj og enkel matservering på dag og kveldstid. Noen døgnhvileplasser har Internettilgang, 220V- strømforsyning for kjøleaggregat, sanddepot, middagsservering og utvidede åpningstider. Døgn-hvileplassene ligger hovedsakelig langs riksveg- nettet, og er godt merket med skilt:

Oversikt over døgnhvileplasser som er skiltet

Døgnhvileplassen på E16 i Gudvangen på Vestlandet.

Navn Sted Fasiliteter Andre opplysninger

Gudvangen E16 «Truckers club» Åpningstid: 08:30-20:00 (11:00- 20:00) diesel, Ad-blue. Tlf: 57 63 39 31

Skulestad-moen

E16 / Rv 13

Åpningstid: 06:00-24:00 (06:00- 24:00) diesel, Ad-blue. Tlf: 56 52 31 20

Dale E16 «Truckers club» Åpningstid: 07:00-22:00 (08:00- 22:00) diesel, Ad-blue 24t. Tlf: 56 59 79 00

Skei E39/ Rv 5

Kafè, internett Åpningstid: 07:00-22:00 (09:00- 20:00) diesel, Ad-blue. Tlf: 57 72 82 34

Vikså E39 Kafè Åpningstid: 06:00-24:00 (06:00- 24:00) diesel, Ad-blue. Tlf: 51 45 97 00

Eikanger E39 Storkiosk (utvides til kafe til høsten 2011. Det blir satt opp midlertidige containere med dusj og toalett, til en permanent utvidelse er klar.)

Åpningstid: 06:30-22:00 (09:00-22:00) diesel, Ad-blue. Tlf: 56 35 63 50

Navn Sted Fasiliteter Andre opplysninger

Svinesundparken E6 Hp 1, km 4,0

Skiltet døgnhvileplass med spise-sted og bensinstasjon i nærheten.

Åpningstid Bon Appetit: 07:00-18:00 (08:00- 17:00) Tlf.: 69 17 75 80

Storebaug (Rygge)

E6 Hp 8, km 5,2

Skiltet døgnhvileplass med spise-sted og bensinstasjon i nærheten.

Åpningstid Marché: 07:00-21:30 alle dager Tlf: 69 23 51 00

Trollbergtjern E18 Hp 2, km 8,9

Skiltet døgnhvileplass.

Tiuren kro og Koppang servicesenter

Rv 3 Hp 12, km 0,5

Skiltet døgnhvileplass med spise-sted og bensinstasjon i nærheten.

Åpningstid Tiurn kro: 10:00-21:00 (12:00- 21:00) Tlf: 62 46 28 50

VESTLaNDET

ØSTLaNDET

32

Våken og trøtt mat

Mat og drikke inneholder ulike ting som kan gjøre

oss trøtte eller våkne. Mat og drikke har stor

innvirkning på vår hukommelse og vår evne til å fange opp signaler fra omgivel-sene

( «der kommer det en elg»).Protein gjør deg mer våken, mens sukker og fett alene gjør deg trøtt. Sammen med stivelsesholdig mat (ris, brød, poteter mv.) vil protein fra f.eks. lyst kjøtt (kylling, kalkun o.l) øke din yteevne og utholdenhet. Spiser du «våken mat», er du raskt klar til å kjøre bil. Spiser du «trøtt mat» bør du hvile i minst en og en halv time før du kjører videre.

Våken drikke• Drikk hver time for å opprettholde væske­

balansen.• Naturlig forekommende mineralvann inne-

holder mineraler som hjelper kroppen å holde vannet tilbake, slik at det ikke bare «renner gjennom».

• Velg helst et mineralvann med lavt natriuminn-hold, dvs. mindre enn 50 mg natrium pr. l.

Våken mat• Spis lite og ofte, hver 3.–4. time, dvs. 5 måltider om dagen.• Maten bør inneholde en del fiber som er med

på å gi et jevnere blodsukker, og dermed stabil yteevne.

• Påfyll av blodsukker bør hovedsakelig komme fra stivelsesholdig mat. Men det alene er ikke nok. I tillegg trenger vi proteiner for å holde oss våkne. Mager, proteinrik mat gjør deg vå-ken, f.eks. lett, hvitt kjøtt.

Trøtt drikke• Drikke som virker vanndrivende gjør vondt

verre; kaffe, te, cola osv.• Søtt drikke alene gir blodsukkersvingning og

økt tretthet etter ca. 20-30 minutter.• Saltholdig drikke (natrium) gir høyt blodtrykk

hos mennesker som er disponert for det.

Trøtt mat• Mye mat, fet mat og søt mat gjør deg dorsk og

lat – og søvnig bak rattet.

Et våkent lunsjforslagIngrediensene kan brukes på mange måter: som piroger, som koldtanretning, som varmrett osv.• Kalkunkjøtt med rosmarinmarinade eller saus

(krydderet virker oppkvikkende)• Baguette eller kokt ris.• Frisk salat.• Drikke: Naturlig mineralvann.• Dessert: Is (3 % fett), gulrotkake eller frukt/jordbær.

Tre enkle kjøreregler • Nok søvn• Nok og riktig drikke• Nok og riktig mat

Mange ulykker skyldes sjåfører som sovner bak rattet – et sekund er et sekund for lenge! Væskebalansen i kroppen er avgjørende for yteevnenEn kvinnekropp inneholder normalt ca. 60 % vann, en mannskropp 70 %. Det tilsvarer 42 liter el. kilo hos en kvinne på 65 kilo. Hele tiden mister vi væske fra kroppen. Gjennom huden taper vi ca. 1 liter og via lungene ca. 5 desiliter (dl) pr. døgn. Etter en natts søvn starter vi dagen med et væs-keunderskudd på ca. 7 dl. Det bør erstattes når vi står opp.

Ha en god, våken og trygg biltur!

Donnas mattips

Væskeunderskudd i dl og % Redusert yteevne Konsekvenser (Kvinne 65 kg) 4 dl – 1 % 10 % Litt slapp, men du kjenner nødvendigvis ikke at du er tørst.

8 dl – 2 % 20 % Du er tørst, slapp og uopplagt, men det er ikke sikkert at du tenker over det.

12 dl – 3 % 30 % Konsentrasjonsevnen er dårlig, du er slapp og trøtt og ganske sikkert tørst.

33

Kjøring på glatt føreDe tunge kjøretøyene får lettere problemer på glatt føre enn andre og mindre kjøretøy, spesielt utsatt er vogntogene.

Det er særlig to forhold som gjør kjøring på glatt føre vanskeligere med store kjøretøy:• Kjøretøyene er lange, tunge og brede.• Vegene kan være smale, svingete og bratte.

Store kjøretøy krever ofte en plassering helt ut på vegkanten for å trygt å kunne passere møtende

kjøretøy. For å opprettholde god og stabil kurs i slike situasjoner er det viktig med riktig fart, gode dekk og bremser.

Svinger og bratte bakker krever at du til enhver tid tilpasser farten og velger en plassering på vegen som gir trygghet for andre trafikanter. Kjøringen må hele tiden tilpasses veggrepet på stedet.

TilhengerskrensMed vogntog er det ofte tilhengeren som skaper farlige situasjoner og som gjør kjøringen ekstra krevende på glatt føre.

En erfaren sjåfør kan ganske tidlig oppda-ge at bilen skrenser. En skrens på tilhenge-ren er derimot ikke like lett å oppdage, men du vil etter hvert kunne se i sidespeilet at tilhengeren skrenser.

Når det oppstår skrens på lange og tunge kjøre-tøyer er dette en alvorlig og krevende situasjon. Det er vanskelig å gjenvinne kontrollen. Det vil kunne ta lang tid og kreve stor plass på vegen.

Skrens på tilhengeren oppstår særlig ved:• Høy fart• Kjøring i sving• Bremsing• Mye snøslaps i vegen• Dekkene er uegnet for vinterføre • Høyre hjulsett kommer utenfor vegkanten• Det er feil på ABS­bremsene

Feil bremsetilpasning mellom bil og tilhenger, feil vektfordeling i lasten og ujevn vegbane er også forhold som kan medføre skrens på både tilhen-ger og bil.

For semitrailervogntog er det spesielt viktig å påse at tilhengeren glir lett på svingskiven slik at treg-het ikke hindrer trekkbilen i å svinge.

Sikker kjøring med vogntog på glatt føre setter særlig krav til at du er forutseende, vurderer føre, veg og trafikkforhold, og at kjøretøyet er i god nok stand.

Alvorlige ulykker som følge av tilhengerskrens skjer vanligvis fordi tilhengeren skrenser over mot møtende trafikk.

Føreren av vogntoget på bildet er i en vanskelig situasjon der tilhengeren skrenser over mot møtende trafikk og resultatet i dette tilfellet kan bli et alvorlig sammenstøt.

1

2

3

34

!

! VIKTIG! Ikke kjør opp eller ned i bakke hvis du ser den er opptatt av andre som ikke kommer frem.

Glatt føre i nedoverbakkeI lange nedoverbakker kan det om vinteren være glattere nederst i bakken enn på toppen. Du må derfor før bakken:• nøye vurdere føreforholdene• avgjøre om det er nødvendig å bruke kjettinger• bestemme riktig fart• sørge for «FRI VEG!»

Bruker du kjetting må du ta hensyn til hvor lasten er plassert.

Mye last foran i kombinasjon med en kraftig hjelpebrems som bare virker på drivhjulene, kan medføre at drivhjulene glir. For å unngå dette kan du legge kjettinger på drivhjulene. (se figur 1)

Med mye last bak på bilen kan det være fare for at forhjulene glir slik at bilen ikke lar seg styre. For å unngå dette må du noen ganger bruke styre- kjetting på ett av forhjulene. Dette kan være særlig aktuelt for biler med boggi og semitrailere.

Løfting av boggiaksel bak drivakselen gjør det vanskeligere å styre bilen på glatt føre. (se figur 2)

Kjører du på glatt føre bør mest mulig av lasten være plassert på motorvognen fordi dette vil kunne reduserer farene for at vogntoget får saks, og vil øke fremkommeligheten.

Det kan være behov for å bruke kjetting på tilhen-gerens hjul for å unngå at tilhengeren får skrens eller for å sikre tilstrekkelig stabilitet og brems i nedoverbakker. (se figur 3)

På glatt føre gir driftsbremsesystemet bedre bremseeffekt enn hjelpebremsen fordi hjelpe-bremsen bare virker på drivhjulene. Husk imidler-tid på farene med varme bremser og bremsesvikt. Bruker du kjetting for å sikre veggrepet i ned- overbakker må du ta hensyn til hvor lasten er plassert.

Med framlastet bil kan det være nødvendig å bruke kjetting på bakhjulene.

Lastet boggibil kan være vanskelig å styre på glatt føre.

Bruk av kjettinger øker veggrepet og stabiliteten ved bremsing.

• Sikkerheten i nedoverbakke avhenger mye av hvordan du innretter deg FØR bakken.

• Føret kan være så glatt at du ikke bør sette utfor før vegen blir strødd.

• Bare lav utgangsfart og riktig bruk av hjelpebrems og gir kan spare bremsene, hindre varmgang og bremsesvikt.

HUSK!

35

!

Legg alltid kjetting først på hjulet som står høyest når vegen har tverrhelling

Det finnes kasser med gratis strøsand på utsatte steder!

For å hindre at drivhjulene slurer i mot-bakke finnes det flere muligheter:• Bruk av kjetting gir bedre veggrep• Bruk av strøsand gi bedre veggrep• Plassering av last over drivhjulene øker

veggrepet.

Glatt føre i oppoverbakkerPå vinterføre er det særlig viktig at du vurderer føret nøye før bakken, slik at kjøretøyet ikke blir stående i bakken fordi drivhjulene spinner.

Kjettinger må legges på før bakken begynner. Etter at kjetting er benyttet er det en viss fare for at hjulmuttere kan løsne.

Situasjonen på figuren nederst til venstre må unngås fordi:• faren for ulykker øker• det blir vanskelig og farlig å legge på kjettinger• det blir vanskelig å komme i gang igjen• det blir ekstreme påkjenninger for drivverket• transporten forsinkes unødig• du hindrer annen trafikk

NB! Når du stanser på glatt føre har du varme hjul. Vær oppmerksom på at kjøre-tøyet da kan begynne å skli selv om bremsene står på!

36

!

Hvis et av drivhjulene spinner, kan bruk av differensialsperre gjøre at det andre

drivhjulet trekker bilen fram.

Viktig: Ved tilkobling av differensialsperre må driv-hjulene stå stille eller gå like fort rundt.

Hensiktsmessig sporvalg gir bedre veggrep ved å unngå de glatteste stedene på kjørebanen

Størst mulig fart før bakken gjør at det kan brukes mindre trekkraft ved å lette litt på gassen oppe i bakken.

Tidlig nedgiring (gjerne 2 gir) minker behovet for mange giringer i bakken. Feil giring kan føre til uønsket stans og store problemer med å kom-me i gang.

Hvilken metode føreren kan benytte avhenger av bakkens stigning, og om vegen er smal og svingete.

Ved bruk av differensialsperre kan hjulspinn føre til at bilen sklir ut mot vegkanten på grunn av hellingen på vegen. Prøv derfor å unngå at hjulene spinner og vær spesielt oppmerksom ved svinging. Når det blir benyttet kjettinger på drivhjulene under vanskelige føreforhold, og spesielt i stig-ninger, er differensialsperren nødvendig for å sikre best mulig fremkommelighet.

Bedriftsområder / plasserInne på bedriftsområder er det som regel glattere enn på vegen. Det er også slik at det blir fortere snø- og isfritt på vegen enn på områder med mindre trafikk. La deg ikke overraske. Regn alltid med at det kan være glatt på parkeringsplassen eller på rasteplassen selv om det er fint føre på vegen.

La deg ikke lure! Vær påutkikk etter – og vis respekt for – glatt føre!

64

Alta

Andenes

Bardufoss

Bodø

Brønnøysund

Fausk e

Glomfjord

Harstad

Hammerfest

Karasjok

Kautokeino

Kirkenes

Kiruna

Lakselv

Mo i Rana

Mosjøen

Narvik

Nordkapp

Oslo

Polarsirkelen

Sandnessjøen

Sortland

Svolvær

Tromsø

Trondheim

Vadsø

Å i Lofoten

Alta

735395

8211186

758922

566142

248131

572449

174935

1024519

2381910

8591035

638723

4051416

498850

Andenes

735344

400766

338502

176877

929863

1251474

908515

604299

9731491

439615

101185

475996

1177312

Bardufoss395

344429

795367

531175

537643

523967

277569

544633

128633

1518468

644247

331134

1025893

459Bodø

821400

429491

62140

326962

1069948

1392464

995240

329302

10591215

161340

504288

560721

1318416

Brønnøysund1186

766491

491429

309693

13291381

13151703

8431359

252163

6681425

924328

92670

655926

4291628

781Fauske

758338

36762

429165

264900

1006886

1330405

932177

267240

9961152

101278

442227

498659

1257353

Glom

fjord922

502531

140309

165428

10641116

10501438

5791095

183273

4041160

1160266

218405

390662

6651364

241H

arstad566

176175

326693

264428

708780

6931082

305738

441560

130803

1417365

54179

163305

9221007

291H

amm

erfest142

877537

9621329

9001064

708217

273541

590143

10771166

661208

20521000

1177782

864548

1558467

992K

arasjok248

929643

10691381

10061116

780217

130324

44974

11291271

766266

21561102

1229886

917653

1664250

1044K

autokeino131

863523

9481315

8861050

693273

130452

322203

10621152

647370

2038985

1163766

850533

1544378

978K

irkenes572

1251967

13921703

13301438

1082541

324452

769398

14511594

1090590

24801422

15511210

1239977

1988174

1366K

iruna449

474277

464843

405579

305590

449322

769523

592670

175635

1542505

691329

461382

1055698

589Lakselv

174908

569995

1359932

1095738

14374

203398

5231107

1197692

1932083

10281208

812895

5791590

3241023

Mo

iRana

935915

544240

252177

183441

10771129

10621451

5921107

90417

1173977

76101

419404

675482

1377530

Mosjøen

1024604

633329

163267

273560

11661271

11521594

6701197

90506

1263887

16469

709493

765393

1523619

Narvik

519299

128302

668240

404130

661766

6471090

175692

417506

7571391

331516

202286

259897

1017414

Nordkapp

238973

6331059

1425996

1160803

208266

370590

635193

11731263

7572147

10441272

877960

6441655

5171088

Oslo

19101491

15181215

9241152

11601417

20522156

20382480

15422083

977887

13912147

1037955

15941379

1650497

24091506

Polarsirkelen859

439468

161328

101266

3651000

1102985

1422505

102876

164331

10441037

177388

328597

5491351

454Sandnessjøen

1035615

644340

92278

218541

11771229

11631551

6911208

10169

5161272

955177

518504

776461

1478631

Sortland638

101247

504670

442405

79782

886766

1210329

812419

709202

8771594

388518

84378

10991137

212Svolvæ

r723

185331

288655

227390

163864

917850

1239461

895404

493286

9601379

328504

84462

8851164

130Trom

sø405

475134

560926

498662

305548

653533

977382

579675

765259

6441650

597776

378462

1155902

589Trondheim

1416996

1025721

429659

665922

15581664

15441988

10551590

482393

8971655

497549

4611099

8851155

1914011

Vadsø498

1177893

13181628

12571364

1007467

250378

174698

3241377

15231017

5172409

13511478

11371164

9021914

1292Å

i Lofoten850

312459

416781

353241

291992

1044978

1366589

1023530

619414

10881506

454631

212130

5891011

1292

avstander i km

langs E6 eller nærm

este hovedvei

vegvesen.no/donnadiesel

God tur!

113112110

vegvesen.no /donnadiesel

05

01

-08

gr

afisk

.sen

ter@

vegv

esen

.no

BRaNN

FiReFeuR

ПОЖАРНАЯ ОХРАНА

PożaR

PoliTi

PolicePolizeiПОЛИЦИЯ

Policja

mediSiNSK NødHjelP

Veihjelp

Nødtelefon

Brann og akutt forurensning

Politi og redningssentral

legeambulanse

(Fra utlandet: +47 815 48 991) Ring vegtrafikksentralen på tlf.175

Varsle politiet (når det ikke er en nødsituasjon)

tlf. 02800