Standpunkt 2-2011

2|2011neitileu.noStandpunkt

kamp om kommunene: heming ruller terning:

ministrenes eu-karakter-bok Side 12

Bli med p konferanse 2. april!

Les mer p side 4-5

Side 14

gratis i standpunkt:

Vett-hefte om eu og arktisLes om heftet p side 15

21. rgang. Opplag: 34 000B-blad Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo

esXl

meld deg inn

med smsSend flgende SMS

-melding

NEITILEU til 2090

(150,- for 2011 og

2012)

eus tilnrming peker i retning av et es extra large, med enda sterkere grad av politisk husmannskontrakt og redusert demokrati i norge.

,,

Nei til EUs skriftserievett

NordomrdenesgeopolitikkNorge, EU og Arktis

Nr. 1 Mars 2011 Kr 40,-

NO

RD

OM

R

DE

NE

S G

EOP

OLIT

IKK

EU har ingen kyststater i Arktis, men har likevel utformet en politikk om regionen. Arktis er et av klodens strste urrte naturomrder med ettertraktede ressurser, og forventes bli en korridor for internasjonal transport. Nei til EUs skriftserie VETT nr. 1 2011 ser p hvordan utviklingen i nordomrdene tegner et nytt verdenskart. Redaktren Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU.

Hva er det EU nsker oppn i Arktis?

Hvilke allianser sker Island?Hvordan kan Norge best ivareta interessene i nord?

B-BLADReturadresse:

Nei til EUStorgt. 320184 Oslo

neitileu.no

neitileu.no

9 771504 537002

0 4

RET

UR

UK

E 2

0 INTERPRESS NORGE

eu i krise

heming olaussenleder i nei til eu

Standpunkt TIPS OSS! Standpunkt-redaksjonen blir alltid glad for tips fra leserne. Epost: [email protected] | SMS: Send NTEU tips [ditt tips] til 2030Ansvarlig redaktr: Heming OlaussenRedaktr: Sindre Humberset Layout: Eivind Formoe Redaksjon: Torunn Kanutte Husvik, Hege Lothe, Marianne Granheim Tryflat og Dag Seierstad

Korrektur: Elisabeth S. Gundersen, Hilde Loftesnes Nyln, Jens Kihl og Kjell Arnestad. Opplag: 34 000Post- og besksadresse: Storgata 32, 0184 OsloKontakt oss: [email protected]

Telefon: 22 17 90 20Redaksjonen avsluttet: 23.2.2011Medlemskap i Nei til EU koster 290, kroner pr. r, og kan betales inn til kontonummer7874 05 01517.

Trykkansvarlig: Datatrykk

Annonser og istikk: Ta kontakt for pris og informasjon. Budskapet i annonser og istikk str for annonsrens regning og trenger ikke vre sammenfallende med Nei til EUs syn.

,,Jeg tror at norsk fagbevegelse har godt av f vite hvor skapet str i dag, s fr vi se hva det innebrer for framtida. Men om det er s ille som vi n aner, vil det i alle fall sette en effektiv stopper for norsk fabevegelses tilslutning til EU-medlemskap i all framtid. advokat geir hin i Fagforbundet p seminaret til alternativ til dagens es-avtale 17. januar, i flge klassekampen.

sitatet

En mte uttrykke maktforholdene i EU p, har den slovakiske statsminister Robert Fico uttrykt slik: I EU er det de store hundene som bestemmer. Det eneste de sm hundene kan gjre, er finne ut hvilken stor hund de skal flge etter.

Finanskrisa m ha demonstrert for enhver at det er Tyskland som sitter i frersetet i EU. Det er hevet over tvil. Ikke bare er landet Europas kono-miske stormakt, men ogs den politiske. De andre EU-landene er avhengige av Tysklands velvilje, og Merkel er seg bevisst dette. Hun har dessuten begynt bruke det p en helt annen mte enn tidligere. Flere internasjonale og norske kommentatorer (Aftenposten, DN) har understreket nettopp dette. Merkel er lederhunden i kobbelet, til dels i tospann med Frankrikes Sarkozy. De andre bik-kjene kan bde gj og glefse, men tenner til bite med har de ikke. Makta rr. Det

siste utspillet som har satt bde sam-hold og EU p prve, er forslaget om en konkurransepakt, der Merkel har satt fram en rekke krav om at de andre lan-dene i Eurosonen skal tilpasse seg tyske standarder for pensjonsalder, lnnsfast-setting, tillatt underskudd p statsbud-sjettet (og grunnlovsfeste dette!), felles bedriftsbeskatning med mer. Tysklands utspill kom helt over-raskende p Barroso og EU-organene, som etter sigende ble rasende, slik ogs en rekke EU-land ble. Tyskernes ideer skaper enorme problemer innenriks-politisk i en rekke land. Blant annet har Belgia indeksregulert lnnsvekst, Irland har basert konomien p lav bedrifts-beskatning, Hellas vil ikke ha noe av at tyskerne dikterer deres grunnlov for nevne noen eksempler. Med dette gre-pet ble makta i EU med ett slag flytta fra Brussel til Berlin. Merkel foreslr at EU-land kan tilslutte seg pakten frivillig, noe som kan ligne p Schengen-avtalen.

Alts p siden av det egentlige EU. Mange spekulerer allerede i at dette kan bety realisering av den gamle ideen om et EU i to hastigheter. De villige, som underlegger seg Tysklands ideer, og de uvillige, som fr klare seg sjl. Uten tysk konomisk hjelp. Budskapet er oppfattet. Tyskland og Frankrike har p toppen av det hele innkalt til et Euroland-toppmte i begynnelsen av mars, utenfor EU-regi. Utenforland som Sverige og Danmark raser og fortviler, og den danske stats-ministeren har igjen tatt opp sprsmlet om en ny dansk folkeavstemming om euroen. Folket har svart i en menings-mling der nei-flertallet aldri har vrt s klart for forsvare den danske krona og si nei til euro. Motsetningene i EU blir sterkere. Den sosiale uroen kommer til ke. De politiske krisene kan komme til st i k frst i Irland. (Artikkelen er skrevet 15. februar, atls fr det irske valget.)

det er inn i dette EU ja-siden nsker fre Norge. Ut fra pstandene om at vi m inn for pvirke. Pvirkningsideen er p grensa til det latterlige. Alle som ikke er blindet av propaganda m se de maktpolitiske realitetene. De er slik Robert Fico uttrykte dem. Norge kom-mer til vre en kommodebikkje i dette selskapet. Erna Solberg, Jonas Gahr Stre og Jens Stoltenberg kommer til vre totalt tannlse, rent bortsett fra at de stort sett vil vre veldresserte pudler som bare hper at noen vil klappe litt p dem og fortelle hvor flinke de er, inni-mellom. Flinkis-statusen kan de for s vidt bare viderefre til det de driver med allerede. Ja-siden har ingen agenda for pvirke EU. De er nesten 100 % enige i alt EU gjr. S hva er det de skal inn og pvirke? P vegne av hvem? Trsten er at det norske folk har skjnt tegninga. Norsk EU-medlemskap blir en stadig fjernere drm.

Inn for pvirke Merkels EU?

|

Standpunkt | 2-20112 | leder

3kommentar Standpunkt2008-1

Dag SeierstadVaramedlem til styret i Nei til EU

Etter snart 12 r som medlem i EU fortsetter klften mellom EU-vennlige journalister og den mer kritiske allmennheten i Sverige, viser en un-derskelse som Kent Asp professor i journalis-tikk ved Gteborgs universitet har gjennom-frt. Asp mener at det svenske journalistkorp-set har en klart mer positiv innstilling til Sveriges EU-medlemskap enn hva det svenske folket har.

Forskjellen nr det gjelder journalistenes og all-mennhetens innstilling overfor EU er meget stor. 58 prosent av journalistene oppgir at at de i ho-vedsak er for svensk EU-medlemskap, 30 prosent sier at de i hovedsak er imot og 12 prosent sier at de ikke har noen bestemt oppfatning. Tilsvarende tall for allmennheten var ved samme tidspunkt 40, 37 og 23 prosent.

Forskningssjef Jon Erik Dlvik i FAFO: Tjenestedirektivet er helt uproblematisk. foto: fafo | montasje: eivind formoe

Br FAFO utrede?

Regjeringen har endelig bestemt seg for f utreda konsekvensene av ta EUs tje-nestedirektiv inn i norsk lov. Dermed fl-ger en opp vedtaket til LOs representant-skap fra februar 2007: LO krever at Regje-ringen foretar en grundig konsekvensanaly-se av hvilke virkninger tjenestedirektivet vil f i Norge med henblikk p arbeidsrettslige sprsml og aktuelle tiltak mot sosial dum-ping samt mulighetene for lse samfunns-messige oppgaver gjennom offentlig sektor. S seint som i juni var budskapet fra den politiske ledelsen i Nringsdeparte-mentet at en slik konsekvensanalyse var departementet i stand til gjre p egen hnd. Det sporet er n oppgitt. Neste sprsml er: Hvem skal utre-de? Bde SV og Senterpartiet har krevd utredninger fra uavhengige forsknings-miljer. I det ligger det at jobben br gis til forskere som ikke allerede har lst seg til en bestemt konklusjon og at det er en fordel om konsekvensene for norsk arbeidsliv kan belyses fra ulike sider og fra ulike forskningsmiljer. Frstevalget til Arbeiderpartiet er derimot ganske sikkert forskningsstif-telsen FAFO. Da vet vi hva vi fr. Vi fr en utredning som konkluderer slik FAFO for lengst har konkludert: Tjenestedirek-tivet er helt uproblematisk for norsk ar-beidsliv. Det er en konklusjon som fors-kningssjef Jon Erik Dlvik og andre fra FAFO ettertrykkelig har sttt fram med bde i media og p debattmter innad i fagbevegelsen. FAFO har derfor ingen

troverdighet som uavhengig forsknings-instans i sprsmlet om tjenestedirekti-vet.

FAFOs folk har gang p gang avvist at tjenestedirektivet kan gripe inn mot na-sjonal arbeidsrett. Og det sto faktisk ut-trykkelig i vedtaket til EU-parlamentet fra februar 2006. Men i juni 2006 la Mi-nisterrdet inn tre tilsynelatende uskyl-dige ord: Det str n at direktivet ikke griper ikke inn mot nasjonal rett som re-spekterer fellesskapsretten. Det kan bety at nasjonal arbeidsrett m vike for EUs konkurranseregler og andre regler som skal sikre den frie fly-ten p det indre markedet. Om den m vike, vil i siste instans bli avgjort av EF-domstolen. Fr sluttbehandlingen av direkti-vet hsten 2006 prvde Euro-LO derfor f inn noen presiseringer av vital be-tydning som kunne gjre det helt klart at arbeidsretten l helt utafor direkti-vet. Det var sosialdemokratene i EU-par-lamentet innstilt p flge opp, men ga opp da de fikk klar beskjed, bde fra hy-reflertallet i parlamentet og fra EU-kom-misjonen, om at alt de hadde oppndd gjennom kompromisset i februar 2006 ville ryke dersom det ble foresltt nye endringer. Arbeidsinnvandrere kan komme til Norge p fire mter: De kan ske arbeid i Norge hos en norsk arbeidsgiver p individuelt grunn-lag.

De kan komme hit som ansatte i et utenlandsk selskap (eierne kan godt vre norske) som har ftt et arbeidsopp-drag i Norge. Dette er det som kalles ut-stasjonerte arbeidstakere. De kan etablere seg som sjlstendige nringsdrivende i Norge ved opprette enkeltmannsforetak i byggebransjen kalt kontraktrer. Og de kan jobbe svart.

Statistikkene er ufullstendige, men forelpig ser det ut til at det innen bygg og industri er flere som er utstasjonert enn dem som er direkte ansatt i norsk selskap. Utstasjonerte arbeidstakere kan bare sikres norsk lnn ved allmenngjre tariffavtalen. Men i privat sektor dekker tariffavtaler bare 55 prosent av arbeids-takerne. Avtaledekningen er srlig lav i de delene av arbeidslivet der mange inn-vandrere jobber.

I FAFO-rapporten Grenselst ar-beidsliv? (november 2006) str det: Det er derfor en risiko for at det kan vokse fram lavlnnssegmenter i utsatte deler av arbeidslivet der lnnsdannelsen ikke er av-taleregulert. Det gjelder blant annet jord-bruksarbeid, deler av hotell- og restaurant-bransjen, reingjringsbransjen og enkelte deler av byggenringen. (s. 56). Tjeneste-direktivet vil kunne forsterke denne ut-viklingen. Er det en seier for fagbevegel-sen? Det har ogs vist seg svrt vanskelig

kontrollere hvilken lnn utstasjonerte ar-beidstakere faktisk har ogs der hvor ta-riffavtalene er allmenngjort. Det opereres bde med doble og tredoble lnnsslip-per for fre bde norske myndigheter og hjemlige skattemyndigheter bak lyset. I hringsnotatet til Nringsdepar-tementet i forbindelse med tiltakspakka mot sosial dumping str det Det avdek-kes stadig tilfeller av brudd p bestemmel-ser i allmenngjringsforskriftene overfor utenlandsk arbeidskraft, blant annet doble sett kontrakter med ulike lnnsbestemmel-ser hvorav den som faktisk benyttes mellom partene er ulovlig. Ofte mangler kontrakter eller det foreligger falske kontrakter. ( ) Det ser ikke ut til at situasjonen utvikler seg positivt, men heller gr i unsket retning. Vil ikke tjenestedirektivet forsterke disse tendensene, et direktiv som skal gjr det enklere yte tjenester p tvers av grensene i EU- og ES-omrdet?

FAFO-rapporten fastslr at kortva-rig tjenestemobilitet har blitt den domi-nerende formen for arbeidsmobilitet i sen-trale deler av arbeidslivet. Erfaring fra mange europeiske land viser at nettopp den-ne typen flyktig tjenestemobilitet er den vanskeligste kontrollere, og dermed er den mobilitetsformen som er mest utsatt for lav-lnnskonkurranse, omgelse av lov og avta-leverk og unndragelse av skatt og avgifter. (s. 123) Men et tjenestedirektiv som nettopp fremmer flyktig tjenestemobilitet, har FAFO-forskerne ingen ting imot.

Tjenestedirektivet oppleves som en av de strste seirene europeisk fagbevegelse har oppndd. Jon Erik Dlvik i Aftenposten 22.11.06

Hvis tjenestedirektivet blir ved-tatt, vil vi ikke merke vesentlige endringer i Norge i det hele tatt. Jon Erik Dlvik i Nationen 16.2.06

FOlk FlEST ER mER EU-kRITISk ENN JOURNAlISTENE

dag seierstad Varamedlem til styret i nei til eu

,,det mest skjebnesvangre ved eu er at liberaliseringspolitikken har ryggdekning i de grunnleggende markedsfrihetene i eu-traktaten.

media har vrt overfylt av krise-skildringer fra ulike deler av Europa siden hsten 2008. Det de ikke har klart eller vrt villige til oppdage, er at arbeidslivet har vrt i stadig krassere krise i mer enn et kvart rhundre. Siden 1980-tallet har det skjedd en radbrek-king av arbeidslivet i Europa, bde i st og vest som ogs i USA, Japan og Kina. I Europa er EU den store drivkraf-ten bak endringene i det konomiske livet. 1985 setter det store tidsskillet i nyere europeisk historie. Fram til 1992-93 var det konkurransen p va-remarkedene EU var mest opptatt av fremme. Utover p 1990-tallet mtte s viktige offentlige tjenester som tele, post, jernbane, busstransport, strm- og gassforsyning tle stigende konkuranse fra private selskap. Andre viktige tjenes-temarkeder ble s pna for konkurranse med tjenestedirektivet av 2006. EUs regelverk pbyr ikke direkte at offentlig virksomhet privatiseres. Men friest mulig konkurranse p pne markeder er et s grunnleggende EU-prinsipp at det i praksis fremmer priva-tisering. Tyskland er det verste eksemplet p hvordan Europas strste og best or-ganiserte fagbevegelse sto maktesls

da konkurransen ble sluppet ls i et samfunn med stor og langvarig arbeids-lshet. Ikke noe sted i Vest-Europa har fristilte markeder sltt ut med s usosial kraft som i Tyskland. Lnnsforskjellene har kt i alle euro-peiske land, men med unntak for Polen slr Tyskland alle rekorder. 1,9 millioner tyskere tjente i 2006 mindre enn fem euro timen. Hundretusener i full jobb m ha sosialhjelp for klare seg.

det mest skjebnesvangre ved EU er at liberaliseringspolitikken har ryggdek-ning i de grunnleggende markedsfrihe-tene i EU-traktaten. Den traktaten kan bare endres p s grunnleggende punk-ter hvis alle medlemsland, for tida 27, er enige om det. Det er dette som gjr markedslibe-raliseringa i EU s sregen. Det ligger innbygd i EU-logikken at verken regje-ringer eller velgere skal kunne ombe-stemme seg ut fra de erfaringene en gjr med s utstrakt liberalisering. Da er det ekstra ille at EU-domstolen i 2007-08 har felt en serie med dom-mer som svekker handlefriheten til fagbevegelsen i en situasjon der den p forhnd er p defensiven i de fleste land i Europa.

her i norge kan en serie med nye ar-beidslivsdirektiv vre p vei inn i ES-avtalen. Et direktiv om sesongarbeid kan gjre det lettere hente inn billig arbedskraft fra land utafor EU. EL- & IT-forbundet forbereder seg til kamp om yrkeskvalifiseringsdirektivet fordi det kan svekke krav til elektrikere som tar jobber i Norge. Arbeidstidsdirektivet kan bli endra slik at det tillater lengre arbeidsdager og kortere hviletid. LO-sekretariatet har godtatt vikar-byrdirektivet p sviktende grunnlag. Direktivet har bde gode og drlige sider. Det som er bra, er at direktivet i prinsippet skal gi innleide arbeidere samme lnns- og arbeidsforhold som de fast ansatte. Men det kunne vi ha ordna med vedtak i Stortinget. Det som er klart betenkelig, er at di-rektivet vil fre til at inn- og utleie av arbeidstakere blir langt mer vanlig enn i dag. Det er hensikten med direktivet. Bde arbeidsmiljloven og en del norske tariffavtaler legger begrensnin-ger p bruken av innleide arbeidere. Fellesforbundet, EL- & IT-forbundet, Norsk Transportarbeiderforbund og NNN har slike tariffavtaler. Alle slike begrensninger p innleie kan st for fall.

postkom, fagforbundet for postansatte, har i lengre tid frt en aktiv kampanje mot godta EUs tredje postdirektiv. Forbundet satser p at kampen mot postdirektivet kan vinnes hvis alle som rammes, kaster seg inn i en felles kam-panje for kreve at Norge m reservere seg mot postdirektivet. Forbundet pr-ver n fram til fagforeninger i andre forbund, til bedrifter og lokale indus-triforeninger, bondelag og lokale milj-foreninger, partilag og kommunestyrer kort sagt til alle som vil hindre at posttjenestene blir dyrere og sjeldnere utenom Oslo-omrdet.

Arbeidsliv som radbrekkes

makteslse mot konkurransen. Den tyske fagbevegelsen var makteslse da konkurransen ble sluppet ls i et samfunn med stor og langvarig arbeidslshet. Fagforbundet Ver.di organiser-er ansatte i tjenesteytende sektor. Med rundt 2,1 millioner medlemmer er de en av verdens strste uavhengige fagorganisasjoner. illustrasjonsfoto: oliver klas

kommentar | 3

EU har stadig nye ess i ermet. No vil Ministerrdet ha heile ES-avtalen inn p teppet.

2011 kan bety slutten p ES-avtalen som vi kjenner han. Det er ikkje berre Nei til EU og ein og annan stortingspolitikar og inte-resseorganisasjon i Noreg som meiner ES-avtalen er fullmo-den for revisjon. Ogs Minister-rdet i EU har varsla nye takter. I konklusjonane etter Minis-terrdsmtet 14. desember 2010 blir det uttrykt nske om full gjennomgang av avtalen. Det blir vist til at bde Noreg og Lichten-stein er inne i evalueringsproses-sar og at ein nskjer tilsvarande i EU. Ministerrdet skisserer ein meir omfattande ES-avtale der fleire samarbeidsomrde er in-kluderte. Rdet stiller ogs sprs-mlsteikn ved om regelverket for den indre marknaden er tilstrek-keleg harmonisert p tvers av EU- og EFTA-land, og om det er muleg gjera ei oppdatering og forenkling av implementerings-prosedyrane.

es-nisse p lassetTIlnrminga til EU peikar i ret-ning av eit ES Extra Large. Det var konklusjonen p styremtet til Nei til EU i januar. I ei frsegn fr mtet blir det tvara mot enda sterkare innslag av politisk hus-mannskontrakt og svekt demo-krati i Noreg. Frsegna framhe-var ogs at den noverande ES-avtalen uansett str for fall. Eg er uroa for ei enda ster-kare straumlineforming av norsk EU-tilpassing, seier Heming Olaussen, leiaren i Nei til EU. Nr EU uttrykkjer at dei vil ha ein meir automatisert avtale, tolkar Olaussen dette som ein mindre demokratisk avtale. Med dagens praksis er det slik at Stor-tinget handsamar alt av ES-regelverk som kjem fr Brussel, og leiaren i Nei til EU er redd ei endring her vil verke utvidande p ES-avtalen. Isr sidan EU har gtt vekk fr den skalla sy-lestrukturen sin. EU lagar no meir samansett regelverk som omfattar fleire sektorar. Det gjer at Noreg m svelgje ting som i utgangspunk-tet ikkje hyrer heime i samar-beidet om den indre marknaden. Resultatet er at mykje som vi aldri har sagt ja til, likevel blir med som nissen p lasset, mei-ner han.

ingenting nytt fr euMen det ser ikkje ut til vera

grunn til frykte noko fr EU med det frste. Martin Skylv, ambas-saderd ved EU-kommisjonen sin delegasjon til Noreg, seier det s langt ikkje har skjedd noko i saka. Han kan elles opplyse om at det er European External Ac-tion Service (EEAS), avdeling for Vest-Europa, som skal st for ar-beidet. Dag Seierstad, styremedlem og tidlegare utgreiingsleiar i Nei til EU, er relativt avslappa. Han seier han ikkje vil ta sorgene p forskot, men kan skissere eit par scenarier. Dei kan koma til utfordre reservasjonsretten vr. Gro og andre p ja-sida sa i 1992 at denne kunne nyttast, men det har aldri EU sagt, ppeikar han. Seierstad presiserer likevel at det vil vera svrt vanskeleg fjerne denne formelle retten. Det vil eventuelt krevje ei grunns-lovendring, ettersom 93 seier at Stortinget ikkje har hve til avgi makt til internasjonale or-ganisasjonar vi ikkje er medlem-mar av. Det er derfor liten grunn til uro, meiner Seierstad. Vi er raske til implemen-tere. Og til no har alle direktiv vorte godkjent. S veldig plun-drete kan det ikkje ha vore for EU, konstaterer han. Ei anna mulegheit er at ES skal omfatte fleire saksomrde. Mulege felt er sosialpolitikk, skattepolitikk eller utvida handel med landbruksvarer. Seierstad minnar om at Veterinravtalen i 1998 vart underlagt ES-regel-verket. Men kvifor skal norske poli-tikarar godta slike utvidingar av avtalen? EU har tidlegare skremt med forseinking av fiskeekspor-ten vr. Elles er det jo ein del ja-folk som gjerne implementerer alt som kjem fr Brussel.

klima for samarbeidUlf Sverdrup, sekretariatsleiar for Europautredningen og elles

statsvitar og forskar, har heller ikkje konkrete svar p kva som kjem til skje. Han minnar om at EU, i flgje vedtaka fr Minister-rdet, er tilfredse med ES, og utrykkjeleg seier at dei vil halde fram samarbeidet. Han trur ikkje EU vil forske vera vanskelege, og avviser kontant at vetoretten skulle bli utfordra. Det vil i s fall innebera ei reforhandling av hovuddelen i ES-avtalen, noko som hittil ikkje har skjedd. Skulle denne endrast, m avtalen p nytt god-kjennast i alle ES-landa, peikar han p. Sverdrup meiner energi, klima og nordomrdepolitikk er sannsynlege omrde intensi-vere samarbeidet p. EU nemner sjlv desse i sine konklusjonar, og Sverdrup oppfattar at det er stor politisk vilje i Noreg til samar-beide rundt slik sprsml. Minis-terrdet nemner ogs auka han-del med landbruksvarer som eit muleg intensivert samarbeids-omrde, men her er Sverdrup tvilande. Sidan ES-avtalen p-legg Noreg diskutere eit ut-vida landbrukssamarbeid med jamne mellomrom, nyttar EU hvet til minne om det. Men dette er kontroversielt, og det er ikkje tilstrekkeleg politisk vilje i Noreg til g med p det, spr han.

Vakn opp, nei-parti!Nei til EU arbeider med f svar p kva som vil koma fr EU si side. Gjennom prosjektet Alter-nativ til dagens ES-avtale er re-presentantar for unionen utfor-dra til koma og fortelje kva som eigentleg er meint med vedtaka, men bde EU-kommisjonen i Brussel og EU-ambassadren i Oslo har takka nei til dette. He-ming Olaussen er oppgitt. Avslaga styrkjer vr mistan-ke om at det her er ugler i mosen. Vi er redde for ein lukka prosess mellom EU og det politiske eta-blissementet i Noreg, i staden for ein open og opplyst debatt. Stortinget og dei politiske partia m utfordre EU p kva det er dei eigentleg tenkjer. I denne saka treng vi ein vaken opinion og vakne nei-parti.

av mariannegranheim [email protected]

heming olaussen

ulf sverdrup

eu Vil utVide es-aVtalen:

|

Standpunkt | 2-20114 | nyheter

es Xl

FAKTA

Vil ha ES XLn Ministerrdsmtet 14. desember 2010 vil ha full gjennomgang av ES-avtalen. EU vil ha underskt om EU interest is properly served by the existing framework of

relations or alternatively by a more comprehensive approach, encompassing all fields of cooperation and ensuring a horizontal coherence.

Vi meiner heilt klart at det in-ternasjonale regelverket m ha rang over det regionale, sa LO-sekretr Trine Lise Sundnes til ein fullsett sal da prosjektet Alternativ til dagens ES-avtale hadde frste seminaret sitt. Seminaret vart halde mn-dag 17. januar p Hndverkeren Konferansesenter i Oslo. Tema var lns- og arbeidsvilkr i of-fentlege kontraktar, eit omrde der norske styresmakter har kome i klem mellom ES-regel-verk og plikter knytte til den in-ternasjonale ILO 94-konvensjo-nen. ILO 94 trdde i kraft i 1996 og har til freml sikre innhal-det i tilsettingskontraktane nr det offentlege set bort arbeid.

Fornem oppslutningProsjektet Alternativ til dagens ES-avtale er dermed oppe og gr. Etter eit lengre forprosjekt er det klart at Sigbjrn Gjelsvik skal vera prosjektleiar fram til juli 2012. I og med at regjeringa har sett ned eit offentleg utval for gjennomg ES-avtalen, men ikkje gitt utvalet i oppdrag greie ut alternativ, har fleire organisasjonar, mellom andre Nei til EU, gtt saman om gjen-nomfre eit parallelt prosjekt. Bde ESA-presidenten Per Sanderud, frstesekretr i LO, Trine Lise Sundnes, avdelings-direktr i Arbeidsdepartemen-tet Eli Mette Jarbo og advokat i Fagforbundet Geir Hin var til stades 17. januar og heldt inn-leiingar. I ein paneldebatt sei-nare p dagen var ogs NHO representert ved advokat Kurt Weltzien og dei raudgrne re-gjeringspartia med kvar sine stortingsrepresentantar.

konservativt trugsmlFrontane var steile. Etter da-gens forskrifter er det krav om at minstestandardane for lns- og arbeidsvilkr i tariffavtalane blir overhaldne ved offentlege kontraktar. Sanderud minna om at dette, i flgje ESA, er i strid med ES-avtalen 36 som forbyr restriksjonar p den frie flyten av tenester mellom med-lemslanda. I tillegg kan det kan-skje vere i konflikt med utstasjo-neringsdirektivet som krev klart formulerte vilkr. Regjeringa er i ferd med endre forskriftene. Sundnes fr LO tok kraftig til motmle mot ESA-presi-denten. Ho minna om at ILO 94-konvensjonen forbyr ei ut-holing av rettane for dei tilsette. Ved offentlege kontraktar skal styresmaktene krevje lns- og

arbeidsvilkr som ikkje er drlegare enn det som flgjer av tariffavtale. ILO 94 er ra-tifisert av 60 statar og ni av desse er EU-medlemmar.

EU-kommisjonen forheld seg svrt passivt til konvensjonen, og han er ikkje nemnt i nokon av EU sine dommar. Sundnes la likevel vekt p ESA og konser-vative regjeringar innanfor EU som strste trugsmlet mot fag-lege rettar p dette omrdet.

Breidt og ambisistSeminaret fekk ein del medi-edekking, og prosjektleiaren er ngd. Arrangementet fekk god omtale innan fagpressa, og med

tanke p temaet er nok dette det viktigaste. Det var ein veldig god start for prosjektet. Over hundre frehandspmeldte deltakarar er kjempebra. Eg er veldig godt ngd med det, seier Gjelsvik. Prosjektet rullar no vidare, med indre- og ytremedisinske tiltak. Utgreiingsarbeid med fokus p mulege alternative av-talar vil st sentralt, det kjem ei seminarrekkje utover ret og det vil koma innspel til det re-gjeringsoppnemnte Sejersteds-utvalet. Synleggjering av debat-ten om alternativ til EU/ES i andre land er ei anna viktig mlsetjing med prosjektet. Rap-portar, fredragsmalar, lpeset-lar og liknande blir produsert fortlpande.

av mariannegranheim [email protected]

Det er mykje ta av nr problematiske sider ved ES-avtalen skal p dagsorden. Faglege rettar er ein naturleg start.

nyheter | 5

FAKTA

Alternativ-prosjektetn Prosjektet Alternativ til dagens ES-avtale er no sett ned, og Sigbjrn Gjelsvik skal vera prosjektleiar fram til juli 2012.n Leiaren for styringsgruppa er Jan Olav Andersen fr El & IT-

forbundet og organisasjonane som deltek er Fagforbundet, EL&IT-forbundet, Nei til EU, Bondelaget, Norsk Bonde- og Smbrukarlag, Norges Bygdekvinnelag, Natur og Ungdom og Ungdom mot EU.

deBatt om es:

alternativ til sosial dumping

esa trussel mot faglege rettar. LO-sekretr Trine Lise Sundnes meiner at ESA og konservative regjeringar innanfor EU trugar faglege rettar som kjem gjennom ILO 94-konvensjonen. foto: anders hamre sveen

sigbjrn gjelsvik

kort & godt

Demokratisk underskot i ESn snakk om suverenitet! Avtala er ein demokratisk katatrofe, forkynte profes-sor Erik Oddvar Eriksen for dei frammtte p Littera-turhuset tysdag 18. januar, der Europa utredningen invi-terte til debatt om det demo-kratiske underskotet i ES-avtalen. Til innleie var heile tre statsvitskapsprofessorar fr Universitetet i Oslo han-ka inn, Eriksen sjlv, Janne Haaland Matlary (biletet) og yvind sterud. Som sidekommentatorar stilte tidlegare Ap-statsrd Hallvard Bakke og tidlegare Hgre-statsrd Kristin Cle-met. Bakke viste ei tilbake-lent haldning til heile ES-avtalen, og meinte at sjlv om vi kunne greidd oss godt utan

heile avta-len, g jekk det s vr t s bra med henne ogs. For Clemet var ES ein

liten flik av det fullkomne EU-eventyret ho ein gong hpa Noreg skulle bli ein del av. Europautredningen er det regjeringsoppnemnte utva-let leidd av Fredrik Sejersted som i lpet av ret skal greie ut fremonene og ulempene av ES-avtalen. Debatten 18. januar vart delvis overfrt i NRK Urix og hadde om-lag tre hundre tilhyrarar i salen. Mtet var det frste i serien Utenfor og innenfor. Norge og EU.

www.respublica.no

N I NYTT OPPLAGMer politisk brennbar enn biodiesel.Kultur- og debattredaktr Petter Raaum, Dagbladet

... overbevisende ... grundig ... Dag Seierstad har skrevet ei klargjrende bok om de drastiske endringer i det europeiske arbeidslivet.Ottar Brox

Vi befi nner oss i dag i en alvorlig historisk og konomisk krisesituasjon, og Dag Seierstads bok viser dramatikken dette kan innebre for lnnstakere i hele Europa.Erik S. Reinert

Dag Seierstad Den nye kampen om arbeidslivet

Medlemsnedgang i 2010

Europabevegelsen veks

n endeleg medlemstal i Nei til EU for 2010 enda p 29 098. Vi ndde alts ikkje medlemsmlet p 30 000 medlemer i 2010, og klarte heller ikkje n opp til re-kordmedlemstalet fr 2009, p 30 132. Medlemstalet er likevel det nest hgste sidan folkerystinga i 1994. Medlemsnedgangen skuldast delvis at vi ikkje hadde fullt s sterkt trykk p verving i 2010 som i 2009,

samt at det er tyngre over-tyde nei-fol-ket om at det er naudsynt

verte medlemer nr ja-sida berre har 22,5 prosent p meiningsmlingane, seier organisasjonskonsulent Vig-dis Hobl i Nei til EU. Ho minner ogs om at trass i den samla nedgangen, s har Nei til EU verva 2184 heilt nye medlemer i 2010.

n generalsekretr Trygve Nordby opplyser til NTB at Europabevegelsen har auka med 26 medlemer til 5 845 i 2010. Dette kan vere starten p planen som Paal Frisvold lanserte i 2009 om auke medlemstalet i Europabe-

vegelsen til 50 000. Sjlv om det med dette tempoet vil ta 1731 r til mlet er ndd. I 2007

var derimot medlemstalet p 6964, i flgje ABC Nyheter.

Euroens rolle under finans-krisa og hvordan euroen pvir-ket dynamikken innad i EU var den sentrale problemstillingen under debatten. I panelet satt Hallvard Bakke, som ledet Sosi-aldemokrater mot EU i 1994 og Hyres EU-talsmann Nikolai Astrup, samt representanter fra NHO, For Velferdsstaten og KS. Halvard Bakke slo fast at der-som valutaunionen skal fungere m EU overstyre medlemslan-denes statsbudsjett, og unionen m f et langt strre fellesbud-sjett som kan brukes til kon-junkturutjevning. Det vil redu-sere det nasjonale demokratiet. Han ppekte at eurolandene har spass ulik konomi at det blir vanskelig for hvert enkelt land komme i konomisk ba-lanse nr de ikke kan justere valutaen selv. Euro-landene har ikke noe vilje til overholde re-glene om budsjettunderskudd som skulle sikre stabilitet nr selv Tyskland og Frankrike brt dem kort tid etter at euroen ble innfrt. Euroen er stille vogna framfor hesten. I stedet for bygge opp en fderalstat frst og s inng en valutaunionen gjr man det omvendt. Gjennom en valutaunion ndvendiggjr man en stadig mer samlet politikk, poengterte Bakke.

Fderalstat ikke nskeligNikolai Astrup mente p sin side at en fderalstat verken var realistisk eller, etter hans personlige mening, nskelig, og han mente at euroen ikke hadde skyld i den konomiske krisen i Hellas og Irland. Euroen er ikke en del av pro-blemet, men en del av lsningen, sa Astrup, og trakk fram EUs in-dre marked som en positiv ting for ke handelen med krise-landene. Helene Bank fra For Velferds-staten var uenig i denne pstan-den. Det indre markedet bestr av nesten 30 land som konkur-rerer seg i mellom, sa hun. Hun viste til at Tyskland gjen-nom holde lnningene nede hadde styrket egen konkurran-sekraft, og at deres overskudd p handelsbalansen var en del av forklaringen p oppbygnin-gen av stor statsgjeld i mange sreuropeiske land. Alle debattantene var enige om at euroen sannsynligvis ikke kommer til bli innfrt i Norge i nrmeste framtid. Hyre og NHO var likevel, som ventet, langt mer positive til euroen enn Halvard Bakke og Helene Bank.

av Jonas lindstrmStudenter mot EU

roBert nYBerg

studenter mot eu:

euro-debatt p sStudenter mot EU sitt lokallag ved Universitet for milj- og biovitenskap (UMB) p s arrangerte i februar euro-debatt.

Sikre deg sommarens antrekk!

Trur ikkje p sosialdemokratisk Europa

Kroatisk EU-skepsis

n europautredningen heldt mte 1. februar med tema Er Norge Europa? Europa og norsk identitet, der sosial-antropoligiprofessor Thomas Hylland Eriksen og NUPI-forskar Iver B. Neumann la fram ein rapport om temaet. Rapporten er ogs utgangs-punkt for ein kronikk som er omtalt i ein annan artik-kel i Standpunkt. Neumann

m e i n t e u t-gangspunktet for debatten var feil. Det siste man skal gj-re hvis man skal kart-legge hva folk mener om Europa, er

se p hva filosofer og akade-

mikere mener om Europa, sa Neumann i flgje Nationen 1. februar. Thomas Hylland Eriksen avviser unionsprosjektet til den skalla radikale ja-sida. Jeg tror ikke p det sosi-aldemokratiske Europa. Det er et umulig prosjekt. Det er altfor mange portugisere og grekere, forskjellen er for stor.

n eu-journalist i Nationen, Michael Brndbo, hevdar p sin Facebook-profil at ein av dei leiande akademiske ekspertane p EU-skepsis i Kroatia er leiar for sexologi-avdelinga ved Universitetet i Zagreb. Kommentarane til status-oppdateringa har sjlvsagt

ikkje latt vente p seg, blant desse heftige framlegg til overskrifter som: Sexy vera EU-skeptisk og Fol-keleg reisning mot EU-med-lemskap. Nei til EU kunne mulegvis kasta seg p karu-sellen og fresltt noko slikt som Den nakne sanninga om EU, Beskytt deg mot

svenskesuget eller Kjnns-dimensjonen forklarer stadig meir av EU-standpunktet. Til s lenge er det greitt konstatere at buskisar om EU aldri vil bli like artige som det faktum at store delar av den norske eliten meiner EU er demokratisk, fredsskapande og miljvenleg.

kort & godt

n rebels nest lagar politis-ke t-skjorter. Vi fall for denne modellen. Slik presenterer dei den: Festung Europa, Hitlers propagandabegrep for beskrive de europeiske omrdene okkupert av Nazi-Tyskland, har i vr tid ftt en ny betydning. Europa har ftt nye murer. I 2005 eta-blerte EU byret Frontex, en organisasjon som har som oppgave organisere vakt-holdet av Europas eksterne grenser. Frontex srger for stoppe asylskerne fr de

fr muligheten til bli asyl-skere.[...] Selv om det stoppe inn-vandrere fr de fr mulighet til forklare seg og ske asyl, er et klart brudd p Geneve-konvensjonen (art. 13), er det godt nytt for politikere som nsker begrense antall asylskere uten endre den interne asylpolitikken. Velkommen til Festung Europa.

kjp t-skjortene her: www.rebelsnest.no

euro-debatt: Hyres Nikolai Astrup og Hallvard Bakke, tidligere leder i SME. foto: ida valeur

|


thomas hylland eriksen

Denne gang presenteres tre nettsteder som har det til felles at de ikke akkurat er preget av mye EU-skepsis. Men like fullt er de verdifulle og interessante, da de p hvert sitt vis er bidrag til den lpende EU-debatten. Frstnevnte legger fringer for det som kan bli et skikkelig oppgjr om ES. De to andre er blogger som hyppig oppdateres og drfter aktuelle EU-sprsml med utgangspunkt i nordmenn bosatt i utlandet.

Europautredningenwww.europautredningen.no

Det bredt nedsatte utvalget som skal utrede ES-avtalens virkninger, kalt Europautred-ningen, (tidvis kjent som Se-jersted-utvalget) har bidratt til krusninger i overflaten p EU-/ES-debatten her i lan-det. Det forventes kt intensi-tet nr konklusjonene nrmer seg mot slutten av ret. Inntil

videre er det nettsidene og mtene i regi av Europautrednin-gen som er av strst interesse for mange av oss. Nettsidene til prosjektet er proppfulle av informasjon om folkemter, refe-rater fra folkemter, nyhetssaker, eksterne utredninger og s videre. Nettsidene er enkle og greie og et absolutt must for alle som er interessert i Norge og EU. Anbefales sterkt til alle Nei til EU-medlemmer!

Europabloggenwww.europabloggen.noEt interessant tilskudd til norske nettsider om EU er Europa-bloggen. Den er skrevet av norske journalister bosatt i Berlin, Brussel og Oslo, og er en nyhets- og analyseorientert blogg om Europa og EU. Folkene bak bloggen tror bloggformatet er spesielt godt egnet til dette. En blogg er fleksibel: Den til-later bde korte oppdateringer, lengre essays, kommentarer og reportasjer. Og ikke minst den pner for deltakelse fra brukerne og dialog med andre bloggere og nettaktrer. Vi slutter oss til dette og anbefaler en titt. Nettsidene oppdateres daglig med relevante nyhetssaker, kommentert fra kompetente folk, og er integrert med sosiale weblsninger som Twitter. En imponerende mengde linker til norske og internasjonale EU-blogger er finne p sidene.

Arbeiderpartiets lag i Brusselwww.apbrussel.blogspot.com

Brussel Arbeiderpartilag har samlet norske sosialdemo-krater i EU-hovedstaden si-den 1992, og er formelt en del av Oslo Arbeiderparti. Det nsker vre en kilde til kunnskap for Arbeiderparti-ets EU-politikk. En viktig presisering: Det er ikke fler-

tallssynet til AP-medlemmene (som i lang tid har hatt et tyde-lig nei-flertall), men derimot landsmtets ja-flertall, som blir reflektert. Gjennom bloggen og medlemsmter i Brussel vil partilaget sette skelys p aktuelle saker, og blant dem som skriver artikler er LOs representant i Brussel, Knut Arne San-den. Han skriver p bloggen, under kapitlet om partilagets his-torie, at vi mener vel at vi har litt mer innsikt i EU-saker og prosesser enn de som er i Norge. Sanden er ogs opptatt av at hvordan vi blir oppfattet i Norge er jeg litt usikker p, en ku-riositet eller som enyde EU-tilhengere?, og gir egentlig ikke noe svar. Bloggen gir et interessant innblikk om ikke i EU, s i hva som foregr blant norske ja-folk bosatt i Brussel. Absolutt verdt lese for Standpunkts lesere, og siden det er en blogg er det ogs mulig kommentere fortlpende.

n Stortingsre-presentant tor-bjrn re Isak-sen fr Hgre kommenterer den nye botnre-korden der ber-

re ein av fire seier ja til EU p bloggen sin konservativ.no 24. januar. Han viser til at Noreg i motsetnad til nesten alle andre land i Europa har kome godt ut av finanskrisa, men trur tren-den ogs har andre rsaker: Det blir nemlig stadig vanske-ligere se hvilke grupper som skal endre mening og dermed gi ja-siden fremgang igjen. Om det skal komme ny dy-namikk i EU-saken m noen bytte side. Det har de gjort, men de har gtt til nei-siden. Samtidig har ikke venstresiden i Norge blitt mer positive. Jeg tror den kende skepsisen p hyresiden skyldes at EU i sta-dig strre grad fremstr som en sosialdemokratisk, over-formyndersk stat ikke bare som et handelssamarbeid og fredsprosjekt. Med andre ord tappes ja-siden fra hyre, samtidig som f nye grupper kommer til.

n Debattmtet om ES som demokratisk katastrofe i regi av Europau-tredningen 17. januar fekk nok

ein gong synleggjort den hge faglege standarden som norsk Europa-forsking ligg p. Professor erik oddvar erik-sen ved Arena senter for euro-paforsking har hatt ein impone-rande karriere p universitetet, men m ha gtt glipp av kurset i prosentrekning. Norge overtar 99,9 prosent av alt lovverk eu utformer, hevda Eriksen i flgje ABC Nyheter 19. januar. Han heldt fram slik: Da Eriksen psto det samme i 2008, fant Nei til EUs utreder Morten Harper fram statistik-kene: En gjennomgang [...] vi-ser at EU i perioden 19982007 vedtok mer enn ti ganger s mange lover som det Efta-landene tok inn i ES-avtalen. I den tirsperioden ble totalt 4004 rettsakter tatt inn i ES-avtalen. EU vedtok i samme periode 44.074 rettsakter. Dei 40.070 rettsaktene som ikkje vart teke inn i ES-avtalen utgjer d alts 0.01 prosent av totalen.

n Vi i Nei til EU kjende oss trygge d Wikileaks-avslringane kom rullande fr nyttr.

Vi har jo ingenting skjule!

S sjokket var stort d vi 14. desember kunne lese flgjande i Dagbladet: Davrende statssekretr liv monica stubholt (Sp) i Olje- og energidepartementet fr sin karakteristikk av USA-diplomatene: Selv hennes egen stab lurer av og til p hvorfor hun er medlem av Senterpartiet, som er kjent for vre mest populr blant drikkfeldige nei til eu-bnder fra midt-norge, heter det. Kjelder i Senterpartiet meiner diplomatane m ha sine observasjonar fr ein fest hj Ola Borten Moe.

n Den nye pre-sidenten i EU-rdet, herman Van rompuy, meiner som nemnt i frre nummer av

Standpunkt at EU har kome godt ut av den konomiske kri-sa. Derimot er det andre trus-lar som uroar EU-leiaren meir. I flgje den britiske avisa The Daily Telegraph 10. november har Van Rompuy funne ut at eu-skepsis frer til krig. I ein tale i Berlin slr han fast at den nye EU-skepsisen er grun-na i frykt. Den strste fienden til EU i dag er frykt. Frykt frer til egoisme, egoisme frer til nasjonalisme og nasjonalisme frer til krig.

n Van Rompuy heldt talen to veker etter at den britiske statsminis-teren david Cameron er-

klrte at han er EU-skeptikar. Ein talsmann for Van Rompuy klargjorde at det ikkje var den typen EU-skepsis som Cameron gjev uttrykk for som EU-presidenten reagerer p, men dei som vil ha utmelding av EU. Verken Storbritannia eller andre land er i stand til overleve p eiga hand. Eg er sikker p at Cameron vil vere samd i det, seier talsmannen. dan hannan, som er EU-par-lamentarikar for det britiske konservative partiet og EU-motstandar, er derimot usamd: noreg og sveits ser jo ut til klare seg snn nokolunde, med hgre levestandard enn nokon andre i EU. Ingen av dei ser ut til ha vore i krig dei sista ra heller, konstaterer han i flgje The Daily Telegraph.

n Nei til EU skal i 2011 setje skjelys p korleis ES-avtalen set grenser for den lokale handlefridomen. Enkelte i kommune-Noreg har oppdaga desse grensene p eiga hand. Eit eigedomssal i regi av Lar-

vik kommune fekk sinna i kok d det viste seg at salet truleg var i strid med regelverket. hgre-representant terje anthonsen erklrte 9. desem-ber til stlandsposten at jeg er drittlei av es-regler. [...] Drit i EU. Det kommer ikke noen fra Brussel fordi om vi tafser p noen eu-regler. Spr en greker nr han sist hadde bilen p EU-kontroll. Og de er med i EU. Vi nordmenn skal alltid vre best i klassen. I ingressen stiller avisa det viktige sprsmlet Br Larvik flge EU-regler?, men utan gje noko svar.

n Standpunkt har tidlegare teke opp sprsmlet om det er takhgd i partiet Hgre for EU-motstandarar. No har vi ftt svaret, eller i alle fall svar p kor stor takhgd det er i Larvik Hgre. Den uredde es-kritikaren terje anthonsen vart vraka fr vallista til Hgre av nomina-sjonsnemnda, som ikkje legg skjul p grunnen til vrakinga. Terje var med helt til han kom med utspillet i P om at man skulle drite i EUs regler. Etter det ville ikke flertallet i komi-teen ha ham med lenger, seier leiaren i nominasjonsnemnda, Arild Lund, til stlandsposten 17. januar. Det er uklart om det var innhaldet eller ordbruken som var mest skadeleg for kan-didaturet.

n I Standpunkt nummer 5-2010 melde vi at paal Frisvold karakteriserte Nei til EU som den bruneste

organisasjonen i Noreg. I blog-gartikkelen Hva vil Nei til EU? p www.jasiden.no 29. september trekkjer Frisvold denne karakteristikken tilbake. Flere har reagert p at jeg i en kommentar til Finansavi-sen har brukt begrepet brun i omtalen av organisasjonen Nei til EU (NTEU). Det var dumt av meg. Det gir feil assosiasjo-ner og tar oppmerksomheten vekk fra det jeg nsket sette fingeren p; nemlig det at Nei til EUs politikk stadig prver rive EU-samarbeidet fra hver-andre og bringe oss tilbake til nasjonenes Europa. Organi-sasjonen str for en egoistisk og nasjonalistisk tankegang som ville ha holdt utviklingen i samfunnet vrt tilbake og hatt store konsekvenser for velferd, milj og solidaritet. I et europeisk perspektiv plas-serer derfor NTEU seg helt i ytterkanten av det politiske spekteret. S d skulle vel dt vere greitt.

medieblikksindre humberset NETTIPS

P NETT MED NEI TIL EU

WEB: neitileu.no (Nei til EUs nettsider) TWITTER: twitter.com/neitileu (Daglige nyheter og kommentarer)

IDENTI.CA: identi.ca/neitileu (Daglige nyheter og kommentarer) FACEBOOK: facebook.com (Meld deg inn i gruppen neitileu)

nyheter | 7

Tidligere Hyre-statsrd, og daglig leder i den konservative tankesmia Civita, Kristin Clemet mener Hyre m si nei til data-lagringsdirektivet. Det mener ogs Hyre-mann, og tidligere leder for Datatilsynet, Georg Apenes. For meg er dette en helt av-gjrende del av et demokrati. Det at du har rett til ditt eget privat-liv og at man har rett til ikke vre mistenkt per definisjon, sier Clemet. Om vi blir totalt overvket, vil det endre mennesker, sier den tidligere Hyre-statsrden til Standpunkt.

mer overvkingDa Standpunkt gikk i trykken var det bare kort tid til det var ventet en avgjrelse i den kon-troversielle saken, og Hyre sit-ter p vippepunktet. Direktivet ble vedtatt av EU i 2006, og er ment gi politiet et slags for-sprang p terror. Det pner for at datatrafikk, e-poster, og telefon-opplysninger for alle og enhver skal lagres i minst seks mneder, men at det ogs kan lagres i opp-til to r. Det er identiteter og tidspunkter for kommunikasjo-nen, samt lokaliseringsdata for

mobil kommunikasjon, som er tenkt lagret. Saken har skapt stor uro i det politiske Norge. Mens Arbeiderpartiet nsker inn-fre direktivet, er de andre partiene, fra FrP til SV imot. Bare Hyreledelsen er pen for diskutere kompromisser med Arbeiderpartiet. Men ogs i Hyre er motstan-den stor. Av profilerte Hyre-folk som er mot direktivet kan nevnes Torbjrn Re Isaksen og Nikolai Astrup. Georg Apenes mener saken er i kjernepunktet av Hyres interessefelt. At man skal notere seg lov-lydige borgeres leven og arbeid. Det er et helt nytt prinsipp for politiarbeid, sier Apenes til Standpunkt. Om ikke Hyre stemmer mot direktivet truer han med melde seg ut av partiet. Men politiet mener det nye di-rektivet er ndvendig for stagge kriminalitet og terrorisme? Nei det er ikke det, sier

Apenes. Det er aktiv villedning av justisminis-ter Storberget og Politiets Fellesforbund. Det er full an-ledning til fryse data. Det er full anled-

ning til g inn sjekke denne type informasjon, men forutset-ningen m vre at man har en mistanke, understreker han.

truer es?Bde Clemet og Apenes mener Norge br bruke reservasjons-retten i ES mot datalagrings-direktivet. Ingen av dem tror det vil velte verken ES, eller Norges forhold til EU. Vi har en reservasjonsrett og den m brukes nr det er viktig nok, sier Clemet til Standpunkt. Vi skal ikke bruke den i tide og utide, men i dette sprsmlet er det viktig, sier hun.

Apenes er enig. Han mener di-rektivet strider mot grunnlovens paragraf 102. Eidsvollsmennene sa at om politiet vil ransake et hus, s skal de ha grunn til g inn i det huset, sier han og viser til en betenkning av Erling Johannes Husab, som er professor i strafferett ved Universitetet i Bergen. Apenes kaller direktivet en institusjonalisert form for mis-tillit. Vi m bevare en tillit mellom borger og styresmaker. Man kan ikke utelukke at et slikt system kunne gitt et resultat p krimi-nalitetsstatistikken i framtiden, men er det verdt det i forhold til hva vi taper, spr han. Kristin Clemet sier det p denne mten: Veien til helvete er brolagt med gode hensikter. Faktum er at vi m akseptere litt mer krimi-nalitet, for p slippe et samfunn hvor vi blir helt ufri. Forsket p gjre oss helt trygge gjr oss ogs ufrie, konkluderer hun. Et vedtak i saken er ventet fr pske.

av erik [email protected]

motstand p hYt plan i hYre:

Vil stanse datalagring

Kristin Clemet og George Apenes ber Hyre stanse datalagringsdirektivet.datalagrings-direktivet

n Vedtatt i EU i 2006 som en reaksjon p terrorangre-pene i New York, Madrid og London.n Har en EU-hjemmel som gjr det ES-relevant, noe som normalt betyr at det skal innlemmes i norsk lov. Norge har som ES-land reserva-sjonsrett, men denne har aldri vrt brukt.n Direktivet er omstridt i mange land, og i Norge har regjeringspartiene SV og Sp skrevet inn sin motstand i Soria Moria-II. Ap trenger Hyres sttte i Stortinget.n Motstanderne hevder at en eventuell gevinst for politiet ikke veier opp for svekkelsen av personvernet. Tilhengerne sier direktivet er et viktig red-skap for politiet i kampen mot kriminalitet.n Direktivet krever at tra-fikkdata, alts nr kontakt ble gjort, med hvem og hvor, skal lagres mellom seks og 24 mneder. Innholdet i mo-bilsamtaler og e-poster skal ikke lagres.

FAKTA

Georg Apenes

om vi blir totalt overvket, vil det endre mennesker

kristin Clemet, tidligere Hyre-statsrd

,,

|


kristin Clemet: Vi har en reservasjonsrett og den m brukes nr det er viktig nok, sier tidligere Hyre-statsrd Kristin Clemet til Standpunkt. foto: magnus frderberg/norden.org

snart har 20 kommunestyre og fylkesting bede regje-ringa leggje ned veto mot postdirektivet. regjeringa br lytte til kommunanes engasjement mot postdirek-tivet, seier odd Christian verland, leiar i postkom.

Vi er svrt glade for beslut-ningene i Kommune-Norge. Tidligere har over 150 ordfrere signert et opprop mot postdirek-tivet. Vedtakene som n er fattet i en rekke kommuner viser den store motstanden mot direktivet, spesielt i Distrikts-Norge, uttalar leiar i LO-forbundet Postkom, Odd Christian verland. Regjeringen br lytte til kommunenes engasjement mot postdirektivet. Dette er et upo-pulrt direktiv, som det ikke er noen grunn til at Norge skal innfre. De utredningene regje-ringen selv har igangsatt viser ogs at en innfring av direktivet vil ha negative konsekvenser for norsk post- og distriktspolitikk, og at konsekvensene av benytte reservasjonsretten er minimale, uttaler verland.

ikkje berre distriktaFr jul vedtok Bod bystyre be regjeringa bruke reservasjons-retten i ES-avtalen og ikkje innfre EUs tredje postdirektiv i Noreg. Det var srleg tre omsyn som bystyret la vekt p: Kravet om framleis lik porto over heile landet, seks dagars postleve-ransar og akseptable lns- og arbeidsvilkr for posttilsette. Bod vart med dt den fyrste av dei store byane som kom p bana i denne saka, som av mange har vorte oppfatta som ei rein distriktssak. Derfor er det gledelig at en stor by som Bod ogs er med oss. Utredningen vi og regje-ringen har ftt, viser at alle kommuner utenfor det sentrale stlandsomrdet vil lide hvis postdirektivet innfres, ogs de store byene, seier verland til Fagbladet . Ogs Nordland fylkesting har vedteke ei frsegn med krav om veto mot postdirektivet. Framlegget vart fremja i fel-leskap av Ap, Sp, Raudt, KrF, Venstre og Kystpartiet.

Fagrrsla vil ha veto24. januar vedtok representant-skapen i LO i Oslo ei skarp fr-segn med tittelen Regjeringen m legge ned veto mot EUs tredje postdirektiv!. Dei vedtok mel-lom anna denne formuleringa: De negative konsekvensene ved innfre EUs tredje postdirektiv er s store at regjeringen m g inn for benytte den demokra-tiske reservasjonsretten vi har i ES-avtalen. Trondheimskonferansen

Samling for felles kamp for arbeid og fagli-ge rettigheter i regi av LO i Trondheim 28.-30. januar samla 561 til-litsvalde fr heile landet. Konferansen vedtok ei fr-

segn som krev veto mot direk-tivet. Ei lang rekke vedtak fr andre LO-lag kan lesast her: www.postdirektivet.no

grunnlag for vetoRegjeringa har motteke fleire utgreiingar, som til saman gjev eit klart grunnlag for seie nei til direktivet. Bde den utredningen regje-ringen har bestilt og den vi har ftt konkluderer veldig likt. Den eneste konsekvensen vil vre at Norge ekskluderes fra EUs post-politikk, og det er jo ogs det vi vil. En ytterligere liberalisering av postmarkedet her hjemme vil fr konsekvenser for alle som ikke bor i det sentrale stlands-omrdet. Derfor er det fint at ogs kommunene sier ifra, seier verland til Fagbladet.no.

Vil ta tidDet syner seg no at det kan ta tid fr den endelege debatten om direktivet kjem i Stortinget, jamvel om Postdirektivet skulle vore innfrt ved nyttr, melder Nationen. Samferdsleminister Magnhild Meltveit Kleppa for-klarar at arbeidsmengda i sam-band med datalagringsdirektivet har gjort at postdirektivet er sett p vent. I Soria Moria er det nedfelt at vi skal innhente kunnskap og greie ut konsekvensar. Vi har ftt gtt grundig gjennom DLD. Av arbeidsmessige omsyn er

postdirektivet sett p vent, seier Kleppa til Nationen. Erfaringar fr andre land og utgreiingane vi har ftt, seier meg at direktivet ikkje bidrar til styrke regjeringa sine ml-setjingar. Det kan snarare verke imot. Difor er det ekstra viktig g grundig gjennom utgreiin-gane og f innspel fr Postkom, seier Kleppa. Og medan tida dreg ut, veks motsta nden og s i Arbeidarpartiet. Bergen Ap til-rr bruk av reservasjonsretten, og fylkeslaga i Oppland og Mre og Romsdal har sendt framlegg til landsmtet i Arbeidarpartiet om bruk av vetoretten.

av sindre [email protected]

utgreiingar byggjer opp under vetoSamferdsledepartementet har ftt utfrt fem utgreiingar av konsekvensane ved innfre EUs tredje postdirektiv. Dei konkluderer slik:

n Dersom posttenestene skal oppretthaldast p same niv som i dag, vil kostnadene for staten auke dramatisk.n Faren for sosial dumping er stor. Samtlege EU-land som har liberalisert brevpost-marknaden dei siste ra har opplevd sosial dumping blant posttilsette.n Dei juridiske konsekvensane ved eit veto er ogs vurdert til verte minimale.

FAKTA

Magnhild Meltveit Kleppa.

Veksande motstand mot postdirektiVet:

kommune-nei til postdirektivet

n Standpunkt videreformidler her svarene til folk i mediebildet som er portrettintervjuet p siste side i Dagsavisen, og blant annet har svart p det for oss noks sentrale sprsmlet: Br Norge inn i EU? (Det er gjort et selektivt utvalg som knapt kan sies vre helt representativt for det totale antallet svar. For ba-lansens skyld tar vi hver gang med ogs ett ja-svar.)

nei, ikke frivillig. Jeg har jobbet for mye i Brussel.stein Winge, regissr og skuespiller, 04.01.11

Jeg var imot i 1994, da jeg var syv r. Jeg ser fordelene ved vre medlem, men tror kanskje jeg vil si nei n ogs.Benjamin helstad, skuespiller og aktuell som hovedrolleinnehaver i Kongen av Basty, 28.12.10

nei, ikke for min del. Vi klarer oss helt fint uten.lars Vaular, rap-artist, 29.12.10

nei, p grunn av handlefrihet og folkestyre.svein-erik edvartsen, fotballdommer i Tippeligaen, 23.10.10

nei! stort og klart.ketil kolstad, daglig leder i foreningen !Les og ptroppende teatersjef p Nord-Trndelag teater, 10.12.10

Jeg var tilhenger, men har snudd. Jeg er fra en fiskerikommune, og innser at vi klarer oss lenge med es-avtalen.egil andr aas, leder i Norges Offisersforbund, 05.01.11

nei.hege ulstein, kommentator i Dagsavisen, 13.12.10

nei.pl refsdal, forfatter og filmskaper, kjent for dokumentaren Taliban, 30.09.10

nei.unni Wikan, professor ved Universitetet i Oslo, 02.02.11

det mener jeg det er helt penbart at vi br. solidaritet og samarbeid blir alltid bedre enn egoisme og alenegang.sveinung rotevatn, leder i Unge Venstre, 20.10.10

selvangivelse om eu

nyheter | 9

Full kamp om posten i Ap

Bergen Ap gr for veto

n seks fylkeslag krever at landsmtet i Arbeidarpartiet i april skal g inn for veto mot EUs postdirektiv. Vi er redde for at tilbu-det vi har i dag med like-verdige posttjenester over

hele landet, skal blir borte med EUs postdirektiv. Det vil ramme distriktene hardt, sier fylkesleder Kjersti Stenseng i Oppland Ap, til Klassekampen.

n Arbeiderpartiet i Bergen anbefaler derfor regjeringen bruke reservasjonsretten i ES-avtalen slik at vi unngr de store negative konsekven-sene full frikonkurranse p postomrdet vil ha for det norske samfunnet, heter det i en uttalelse vedtatt p rsmtet til Arbeiderpartiet i Bergen. Vi nsker ikke drligere posttjenester. Posten slik den fungerer i dag er fordelings-politikk i praksis. Innfrer

vi direktivet m staten enten f i-nansiere det med skat-tepengene, eller s blir det drli-

gere for kundene. Det er vi i Bergen mot, sier nyvalgt le-der i Bergen Ap, Marte Mjs Persen (bildet) til Aktuell.no. Marte Mjs Persen har ellers tidligere vrt fylkessekretr i Hordaland Nei til EU.

glad for sttte fr kommunane: De utredningene regjeringen selv har igangsatt viser ogs at en innfring av direktivet vil ha negative konsekvensar for norsk post- og distriktspolitikk, seier Odd Christian verland, leiar i Postkom. foto: eivind formoe

Myten om nisseluelandet lever, srlig blant akademikere som Iver B. Neumann og Thomas Hylland Eriksen. Det finnes trolig ikke andre land hvor de-ler av eliten er s forlegne over sin egen provinsialitet, eller er s opptatt av ppeke at de selv lever i en kulturell bakevje. Jeg er ingen generell tilhen-ger av tesen om elitenes folke-forakt, rett og slett fordi den stort sett ikke stemmer. Men i dette tilfellet er det grunn til gjre et unntak. Ikke bare fordi Thomas Hylland Eriksen og Iver B. Neumanns kronikk dessverre eksemplifiserer en slik folkeforakt, men ogs fordi den illustrerer hvorfor fenomenet finnes: Deler av den akademiske eliten synes helt systematisk ville generalisere seg bort fra det bestemte. De er nrmest monomant opptatt av ignorere det nasjonale til fordel for en eller annen hy-ere enhet, det vre seg det europeiske eller universelle. Gjennom rive ned alle fore-stillinger om hva som gjr oss spesielle eller overlegne, skal vi forst at Norge slett ikke er en unik nasjon, at vr historie er et lappeteppe av ln og tyveri rester fra Europa, rasket sammen med periferi-ens karakteristiske etterslep. Resultatet av denne historien er et selvbilde preget av snever-synthet og oljesmurt arroganse, et land hvor Europa kun sees som en serie reiseml for nor-ske turister, samt som kilde til forbruksvarer og kontrollert import av ndvendig arbeids-kraft, et ikke-sted. Kort sagt: resultatet av beskrivelsen er myten om nisseluelandet Norge.

problemet er ikke bare at diagnosen i seg selv er en klisj (ikke minst i Europa-debatten!), men at den synes bygge p en bevisst eller ube-visst tilsidesetting av det nasjo-nale. Hensikten blir ikke for-st hvordan bestemte verdier formet oss, vrt selvbilde og vr tradisjon; men rive ned alle il-lusjoner om at denne nasjonale identiteten bestr av noe annet enn kollektivt selvbedrag. Det skjer delvis gjennom en bevisst eller ubevisst fordrei-ning i sprkbruken. La meg ta et eksempel: For norsk identi-tet blir det selvflgelig vesentlig at odelsretten er rotnorsk (selv om den er et generelt germansk fenomen), skriver kronikkfor-fatterne og mener nok at vi skal humre over alle dem som ikke vet eller forstr at odelsretten slett ikke er en norsk oppfin-nelse. Men det er jo en total

fordreining! Det oppnr kro-nikkforfatterne ved elegant se bort i fra forskjellen mellom si at noe er en norsk verdi eller tradisjon (og dermed godt kan deles av andre), og si at noe er en srnorsk verdi eller tradi-sjon (og dermed bare tilhrer oss). Dermed har man konstru-ert et fiendebilde av noen som tviholder p en srnasjo-nal tolkning, mens andre (les kronikkforfatterne) skal knuse mytene og den nasjonale illu-sjon.

dette dreier seg dog ikke om semantikk, men om en konse-kvent innsnevring av synsfeltet. Paradoksalt nok blinder kro-nikkforfatterne seg i den tro at de dermed vil se bedre. Dette innstendige og ensidige fokuset p at alt vi oppfatter som norsk egentlig er noe annet, er ikke bare en grov nedvurdering av vanlig sunn fornuft (hvem tror egentlig at likestilling er en srnorsk verdi?), men gjr at vi blir i mindre stand til forst vr egen historie, vre egne tra-disjoner og vre egne verdier. Vi hrer stadig om hvordan bu-naden har sine rtter i Europa, om hvordan folkeeventyrene bygger p universelle og til-bakevendende formler, om hvordan Ibsen frst kunne dik-te fritt da han flyktet fra hjem-landet, om hvordan grunnloven egentlig var et resultat av opp-lysningstenkningen fra Europa og s videre. Dette er riktig og vesentlig, og det har vrt vik-tige ppekninger og korrektiver til overdreven nasjonalorien-tert historieskrivning. Men Hylland Eriksen og Neumann kaster seg tilsynelatende i den motsatte grft: betydningen av den nasjonale konteksten av hvordan dette er blitt vre tra-disjoner ignoreres under den

enkle henvisningen til at ogs andre kan vise til noe lignende. Med dt virker det som man nsker avkle den norske folkesjela, men uten gjre noe forsk p forst den eller se hvilke gode verdier som ligger i vr historie. At det gjres med arroganse og spissformulerte lettvintheter gjr ikke saken bedre. Det norske folk anklages for

vre sneversynte og navlebe-skuende, vrt politiske system reduseres til at en hndfull bygdebeboere [] kan f landets statsminister til forbarme seg i samferdselssaker. Det tidligere nasjonal-radikale prosjektet er blitt til et univer-sal-radikalt prosjekt; nasjo-nalstaten skal avslres som en konstruksjon av myter og for-tellinger uten verdi. Typisk nok er den eneste sympatiske omta-len i kronikken av en papirls jente fdt i Kaukasus. Maria Amelie fortjener vr forstelse, men det gjr da vel vitterlig ogs et politisk system som har rtter mange rhundrer, ja r-tusener, tilbake? Enhver nasjon har sine for-tellinger og historier sin 9. april, OL p Lillehammer eller 17. mai (barna er vre vpen) men disse historiene, de kollek-tive minnene, er ikke vilkrlige eller uviktige; de kan ikke re-duseres til avskygninger av noe annet og strre. forst Norge er forst at disse mytene ikke er biprodukter fra resten av verden, men verdier og tradi-sjoner som er blitt vre egne. De lever, pvirker oss og binder oss sammen som nordmenn.

man kunne lett snudd his-toriefortellingen hos Hylland Eriksen og Neumann. Det fin-nes trolig ikke mange andre land hvor deler av eliten er s opptatt av hva de der ute gjr, er s forlegne over sin egen provinsialitet, eller er s opp-tatt av ppeke at de selv lever i et kulturelt bakvendtland hvor Europa er et ikke-sted. Sannheten er at selv om histori-en om nisseluelandet, som alle myter, har noe sant i seg, er det like fullt en myte. Norge er et av verdens mest pne samfunn. Vi har alltid skt utover fra

vikingene til handelsflten til oljeindustrien. Men vi har gjort det med stolthet og forstelse av hva som er vrt eller er blitt vrt som jrbu og europeer. Dt burde Hylland Eriksen og Neumann skrive en rapport om og forske forst.

Teksten har ogs blitt publisert p www.minerva.as

Myten om Nisseluelandet

Ferske faktaarkn 8-2010: Frontex og Festning Europa n 7-2010: Eurokrisenn 5-2010: Forskjellene p EU-medlemskap og ES-avtalen

Nei til EUs skriftserie

vettNr. 1 Mars 2010

Stadig mer unionLisboatraktaten og EUs utvikling

EUs nye traktat

Gjr Lisboatraktaten EU mer lik en europeisk forbundsstat?

Kan traktaten redusere EUs demokratiske underskudd?

Hva betyr den for Norges forhold til EU?

Lisboatraktaten trdte i kraft 1. desember 2009. Den endrer beslutningsreglene i unionen, og flytter mer makt fra medlemslandene til EUs organer. Nei til EUs skriftserie VETTnr. 1 2010 drfter innholdet og konsekvensene av EUs nye traktat. Forfatteren Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU.

neitileu.no

B-BLADReturadresse:


0264737882919

ISBN 978-82-91-02647-390000 >

neitileu.no

STA

DIG

ME

R U

NIO

N

MILJM

ERKET

241

Trykksak 60

0

Nei til EUs skriftserie

vett

Kommunalpolitikk og EUHvor blir det av lokaldemokratiet?

Nr. 3 Oktober 2010 Kr 40,-

INTERPRESS NORGE

RE

TUR

UK

E 5

1

9 771504 537002

03

KO

MM

UN

ALP

OLIT

IKK

OG

EU

Store deler av EU-reglene om marked og fri konkurranse gjelder for Norge gjennom ES-avtalen. Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2010 drfter hva EU og ES-avtalen betyr for norske kommuner og fylker. Redaktr og hovedforfatter Jens Kihl er kommunalpolitisk sekretr i Nei til EU.

neitileu.no neitileu.no

Lokale konsekvenser

Hvilke rammer setter EU for offentlige innkjp?

Hvordan griper EU inn i tjenestetilbudet til kommunene?

Hva er vilkrene for lokal-demokratiet i Norge og i EU?

B-BLADReturadresse:


Norge er 90 prosent

medlem av EU

hevder Europabevegelsen

n Fakta er at Norge har stor

handlefrihet og innfrer b

are en liten del av EUs lov

er

Myter og fakta om EU og

ES

BLA OM FOR FAKTA

Myte nr. 1:

Norge er allerede

medlem av EU men

uten stemmerett og

innflytelse, hevder

ja-sidenn Fakta er at Norge k

an si nei til alle nye EU-lover som

kommer gjennom

ES-avtalen. Som EU-medlem ville

ftt bare noen f stemmer.

Myter og fakta om EU og ES

BLA OM FOR FAKTA

Myte nr. 2:

last ned fra nei til eus nettsider:

www.neitileu.no/kunnskapsbank

Finanskrisen og eu 40,-Nei til EUs skriftserie VETT 42009 tar for seg finanskrisen og EU. Har EU-systemet bidratt til finanskrisen? Hva betyr den for arbeidslivet og velferdspolitikken? Skal EU f strre makt over finanspolitikken? 64 sider. Redaktr: Marte Nilsen.

Finanskrisen og eu 40,-Lisboatraktaten trdte i kraft 1. desember 2009. Nei til EUs skriftserie VETT 12010 drfter innholdet og konskvensene av EUs nye traktat. Forfatteren Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU.

sagayas nye virkelighet 40,-VETT 32009 gr inn i debatten for og mot EU p Island. Hva er situasjonen p Island, og har et eventuelt EU-medlemskap noen betydning for Norge? 64 sider. Redaktr: Morten Harper.

kommunalpolitikk og eu 40,-Store deler av EU-reglene om marked og fri konkurranse gjelder for Norge gjennom ES-avtalen. Nei til EUs skriftserie VETT 3-2010 drfter hva EU og ES-avtalen betyr for norske kommuner og fylker. Redaktr og hovedforfatter Jens Kihl er kommunalpolitisk sekretr i Nei til EU. 64 sider.

myter og fakta om eu og esLpesedler som svarer p ja-sidens mest luftige pstander. De to frste tar hull p mytene om Norge som 90 prosent medlem av EU og at Norge er nesten-medlem, men uten innflytelse. Perfekt gi til tvilere og ja-folk.

eu og norsk forskning 50,-Kompendium fra Nei til EUs forskningskonferanse i Trondheim vren 2010. Oversikt og kritiske perspektiver p den norske deltagelsen i EUs rammeprogram for forskning. Arbeidsnotat 2-2010 kan bestilles for kr 50, eller lastes ned som pdf (gratis).

Nei til E

Us skriftserie

vettS

pesialutgave | EU-guiden

EU-guiden

n Fem avgjrende tema: Folkestyre | Solidaritet | Velferd og handel | Milj og ressurser | Handlefrihet n Slik styres EU n Test deg selv: EU-quiz

Publikasjoner fra Nei til EU

DEMOKRATISKUNDERSKUDD

Brussel-barrieren

Aldri fr har mer myndighet og flere avgjrelser vrt

samlet i

EU-hovedkvarteret Brussel. Og aldri fr har oppslutni

ngen i valg

til EUs parlament vrt lavere. Befolkningens misnye

mot unionen

er rekordstor. Hva bestr EUs demokratiske undersku

dd i og hva

betyr det for folket i unionen?

n Slik styres EU. Hvem bestemmer hva og hvordan? Oppd

atert

etter Lisboatraktatens endringer.

n En dag i EU-parlamentet. Kritisk blikk p arbeidet i union

ens

eneste folkevalgte organ.

n Lobbyistenes paradis. Hvordan 15 000 lobbyister pvirk

er EU.

n Styrt fra Brussel? Om EU og medlemslandene.

n rskavalkaden. De viktigste hendelsene i EU og i forhold

et

mellom Norge og EU.

Med bidrag av blant andre Dag Seierstad (EU-/ES-e

kspert), Sren

Sndergaard (dansk EU-parlamentariker), Eva-Britt S

vensson

(svensk EU-parlamentariker), Erik Wesselius (Corpora

te Europe

Observatory) og Vicky Cann (World Development Mo

vement).

Redaktr Morten Harper er utredningsleder i Nei til E

U.

rbok 20

11 DEM

OK

RA

TIS

K U

ND

ERS

KU

DD

Hvem

bestemm

er i EU?

ww

w.neitileu.no

rbok 2011

rbok 2011

Hvem bestemmer i EU?

rbok 2011: demokratisk underskudd 195,-Aldri fr har mer myndighet og flere avgjrelser vrt samlet i EU-hovedkvarteret Brussel. Og aldri fr har oppslutningen i valg til EUs parlament vrt lavere. Befolkningens misnye mot unionen er rekordstor. Hva bestr EUs demokratiske underskudd i og hva betyr det for folket i unionen?128 sider. Redaktr: Morten Harper. Kun kr 195 (inkl porto).Bestilling: [email protected].

eu-guiden gratisDette er heftet som gir svaret p mange av de sprsmlene som EU-debatten reiser. Heftet tar for seg en god del av jasidens argumenter og gir neisidens svar p disse. Heftet kan lastes ned som pdf.

|

Standpunkt | 2-201110 | kommentar

av torbjrn re isaksenstortingsrepresentant for hyre og samfunnsredaktr i minerva

det finnes trolig ikke mange an-dre land hvor deler av eliten er s opptatt av hva de der ute gjr, er

s forlegne over sin egen provinsialitet, eller er s opptatt av ppeke at de selv lever i et kulturelt bakvendtland hvor europa er et ikke-sted.

,,

Faktisk syner fleire prognosar at land som Spania, Portugal, Belgia og Nederland vil ha au-kande arbeidslyse i ret som kjem. Ogs nr det gjeld vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) str det drleg til. Innstrammingspolitikken gjer vondt verre, meiner sam-funnskonom og styremedlem i Nei til EU, Maria S. Walberg.

For stor privat gjeld EU har sjlv vore med p utforme den politikken som ut-lyste krisa, seier Walberg. Private aktrar har tatt opp for stor gjeld, og i eurosona har den felles rentepolitikken bi-dratt sterkt til srleg hg gjeld i einskilde land. Samstundes har

liberaliseringa av finanssektoren gjort at denne gjelda og ogs folk sine sparepengar har vore forvalta p ein utrygg og risiko-fylt mte, i langt strre grad enn dei fleste forstod. I stabilitetspakta til EU er ein oppteken av offentleg gjeld og budsjettunderskot, men ein glymer den private gjelda. Dei grunnleggjande problema knyt-te til at den felles rentepolitikken umogleg kan vere tilpassa alle dei ulike landa p same tid, gjer ein ikkje noko med. Den private gjeldskrisa har blitt til ei statleg gjeldskrise, og vanlege folk beta-ler no prisen.

Vanskeleg for eu-landaNr konomien i eit land gr

drleg, vil staten gjere det han kan for setje hjula i gang og skape vekst. For eurolanda som i dag er hardt ramma av krisa er det ekstra vanskeleg, fordi mange viktige verkty ikkje kan brukast, forklarar Walberg. Og samstundes som landa prver betre sin eigen ko-nomi, m dei forske redde euroen. Difor kutter landa heilt inn til beinet. Resultatet er ein politikk som forsterkar konjunk-tursvingingane p ein negativ mte, og som truleg vil forsterke og forlenge krisa.

Vond sirkelI dag ser me sviktande etter-sprsel i mange vestlege land.

I europeiske land skuldast det mellom anna dei veldige inn-strammingane som landa har gjennomfrt ved kutte i of-fentlege utgifter, lgre ln for offentleg tilsette, kutt i pensjo-nane og ein generelt restriktiv lnspolitikk. EU kjem inn i ein vond sirkel med sosial uro og utryggleik, med alt det frer med seg. Di len-gre krisa varer, di vanskelegare vert det f samfunnet og ko-nomien fungere som normalt att, meiner Walberg.

the show must go on1. januar i r vart end ein svak konomi innlemma i eurosona. Estland er det aller fattigaste landet i eurosona, likevel synte

ei meiningsmling 29. desember at berre 25 prosent av dei spurde var for overgang til euro. Tiltrua til euroen og EU er lav, men dette har ikkje ftt EU-leiarane til tenkje nytt, seier Walberg. Stadig meir av finanspolitik-ken skal no godkjennast p EU-niv, og mange av endringane hadde vore politisk utenkjelege om det ikkje var for krisa. Mange land har ikkje noko val, meiner Walberg. The show must go on, i alle fall s lenge det overhodet er mogleg.

av sigrid Z. [email protected]

den konomiske krisa i eu:

Vil fre til eit meir overstatleg euDen konomiske krisa i EU er langt fr over, og arbeidslysa, p opp mot 20 prosent i mange land, ser ikkje ut til synke nemneverdig i 2011.

maria Walberg: EU kjem inn i ein vond sirkel med sosial uro og utryggleik, med alt det frer med seg. Di lengre krisa varer, di vanskelegare vert det f samfunnet og konomien fungere som normalt att. foto: sigrid z. heiberg

eu har sjlv vore med p utforme den politikken som utlyste krisa

,,nyheter | 11

lars peder BrekkLandbruksminister

n Brekk har vrt offen-siv inn mot EU for sikre nor-ske landbruks-interesser. Han vil ikke godta

EUs frihandelsframstt med land-bruksvarer, noe som er bra for re-gjeringas ml om at det skal bo folk i hele landet, og for norsk sjl-bergingsevne med mat. Brekk er lite synlig med hensyn til GMO og kan gjerne ta et sterkere interna-sjonalt perspektiv. Afrikanske land vil for eksempel heller ikke god-ta EUs frihandelsregime p rike lands betingelser.

sigbjrn Johnsen Finansminister

n Sjl om han er ja-mann og litt for velvillig overfor EU ge-nerelt, str han p for sikre norske regler

med hensyn til bankgarantiord-ninga. Han skal visstnok (?) vre villig til bruke vetoretten i ES mot EUs bankinnskuddsgarantidi-rektiv, noe som vil vre oppsikts-vekkende spesielt med tanke p utenriksministerens gjentatte be-kymring for at slik vetobruk vil skape ulik rettstilstand mellom ES-omrdets 30 medlemsland.

tora aasland,Minister for forskning og

hyere ut-danningn Medlem av Nei til EU. Klar i sin prinsipiel-le EU-motstand. Hun er litt va-

gere nr vi kommer til hennes an-svarsomrde. Bra initiativ om forskningssamarbeid med land i andre verdensdeler enn Europa, men er for ukritisk til forsknings-samarbeidet med EU. Vi betaler atskillige milliarder kroner inn i et ganske s byrkratisert system p EUs premisser. Fr vi egent-lig s fantastisk mye igjen for det? Her vil det bli satt et skelys i tida som kommer.

heming olaussen triller terning om regJeringsmedlemmene:

hemings eu-Yatzyetter rsskiftet publiserte nei til eus leder heming olaussen en uhytidelig vurdering av eu-innsatsen til regjeringsmedlemmene p bloggen sin. her kan du se hele oversikten.

I jula moret jeg meg med trille terninger. P alvor. Jeg var litt oppgitt over medias ensidige og ensporede ka-raktersetting av statsrdene i den rd/grnne regjeringa. Helt samstemte er de, sier Heming, og konstaterer at enkelte av regjeringsmed-lemmene ikke tok vurderin-gen med godt humr: Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen ble rasende over f en ener. Hun mente Nei til EU er kunnskapslse. Det m hun gjerne mene. Vi tok henne serist og inviterte henne til debatt om EU, ma-krellstrid og fiskeripolitikk. Til og med langs kysten i Troms. Hun feiga ut.

Viktige eu-sakerRegjeringa har vrt gjen-nom et r der EU og ES har sttt i fokus i en rekke saker. Datalagringsdirektivet, postdirektivet, EUs kono-miske krise, Euroens fall, behandlinga av rom-folket i EU-land, EUs interesse for nordomrdene, Island, Sveits, vikarbyrdirektivet og Sejersted-utvalgets opp-drag med gjennomg hele ES-avtalen er bare noen av sakene som har stjlet over-skrifter i norske medier, og som regjeringa har mttet hndtere. Hvordan har de hndtert dem, sett med EU-kritiske yne? I likhet med alle ter-ningkast i norske medier, er dette ogs sjlsagt subjektive vurderinger. Men i motset-ning til norske journalister og redaktrer med sin fa-sinasjon av Brussel og EU, har disse terningene motsatt fortegn. Og se om ikke Sps og SVs statsrder kommer noe bedre ut av det enn den gjengse mediemening vil ha det til, sier Olaussen.

magnhild meltveit kleppa Samferdselsminister

n Regjeringas fremste forsvarer av vitale nasjonale interesser: Har snakket Roma (Stoltenberg/

Storberget og EU) midt i mot i saken om EUs datalagringsdirektiv. Hun har framskaffet fakta og lansert et alternativ til slavisk EU-tilpasning. Gitt et formidabelt bidrag i den vanskeligste ES-saken i den rd-grnne regjeringa. I tillegg har hun arbeidet systematisk og godt for hindre at Norge skal slutte seg til EUs tredje postdirektiv, med saklige utredninger i departementets regi. Kleppa forsvarer virkelig vitale norske interesser mot EU.

kristin halvorsenUtdanningsminister ogSV-leder

n Halvorsen har ikke mar-kert seg s mye p EU-sprs-ml innen sitt ansvarsomrde. Som partileder

har hun ansvaret for at SV sam-men med Sp tok ut forhndsdis-sens mot datalagringsdirektivet i Soria Moria II, og har sttt fram som klar motstander da saka kom fra regjeringa. Hun trenger lfte SVs kompetanse p EU- og ES-sprsml.

liv signe navarsete Kommunal- og regionalminister og Sp-leder

n Som Halv-orsen ansvar-lig for forhnds-dissensen mot DLD. Navarsete str p for dis-triktsinteresse-

ne i Norge, noe som generelt str i motsetning til EUs sentraliserings-politikk, blant annet i saker som Hurtigruta, differensiert arbeids-giveravgift og s videre. Hun har en litt svak historie p postdirekti-vet, og trenger lfte Senterpar-tiets kompetanseniv p EU- og ES-sprsml.

erik solheimMilj- og bistandsminister

n Solheim har i praksis vist at Norge har en sjlstendig stemme inter-nasjonalt, og har brukt den

bde i Kbenhavn og i Mexico. Han har til og med ftt Europabe-vegelsens leder Paal Frisvold til anerkjenne at Norge har en viktig rolle spille utafor EU. Men han er litt for opptatt av forsikre om at EU er en god ting. Er han sik-ker p at han har befolkninga i EU med p det? Eller er det elite-ne han forholder seg til? Tilliten til EU blant folket i EUs medlemsland er raskt synkende.

trond giske Nringsminister

n Giske har gitt en glassklar analyse av EUs problemer med Euro, og p-pekt hvor fan-tastisk det var

for Norge at folket sa nei i folkeav-stemminga i 1994. Han har ogs utfordret ja-sida til erklre det endelige nederlaget (men ftt et like klart nei fra blant andre re-gjeringskollega Jonas Gahr Stre). Han er en kanskje litt for varm for-svarer av ES-avtalen, men er til gjengjeld en klar og nei-talsmann i et motsetningsfylt parti. Giske sttter datalagringsdirektivet, noe som ikke er bra.

audun lysbakkenBarne- oglikestillingsminister

n Lysbakken har gjort en svrt god jobb i forhindre EU fra vedta et forbrukerdi-rektiv som ville

svekke norske forbrukeres interes-ser. Han har tatt den stortingsved-tatte aktive europapolitikken p alvor. Er en klar og prinsipiell mot-stander av bde norsk EU-med-lemskap og ES-avtalen.

Jens stoltenbergStatsminister og Ap-leder

n Stoltenberg er bra p framheve suk-sessen til den norske model-len i interna-sjonal sammen-

heng. Men han skjnner penbart ikke at EU er en trussel mot nett-opp denne modellen. Han har to-net ned EU-sprsmlet. penbart god til lese meningsmlinger, s ja-standpunktet hans er inntil vi-dere lagt i mllpose. Ingen m li-kevel la seg lure: Skulle vindene snu, er han der igjen.

terje riis-JohansenOlje- og energiminister

n Sammen med UD, finansde-partementet og forsvarsdepar-tementet er vel OED det vans-keligste depar-

tementet styre. Der hersker de anonyme maktmenneskene i ap-paratet. De vil ha mest mulig marked og flest mulig rr til Eu-ropa, uten hensyn verken til nor-ske forbrukere eller norsk indus-tri. Det er litt vanskelig f ye p Riis-Johansens motstand mot en slik utvikling og hans forsvar av en (i hvert fall delvis) sjlsten-dig norsk kraftsektor. Fr for sitt EU-standpunkt og sin troverdige bakgrunn.

anniken huitfeldtKulturminister

n Fremdeles EU-motstander. Kulturlivet ikke s utsatt for EU-press, men kunne gjerne markert sin soli-

daritet nr kulturlivet i Europa n kuttes til rttene i samband med den konomiske krisa i EU, i flge europeiske medier. Ikke bli Tause Anniken i slike situasjoner, fru mi-nister. penbart tilhenger av da-talagringsdirektivet. Stygg sak.

rigmor serudFornyings- administrasjons- og kirkeminister

n Mye adminis-trasjon og lite fornying, vil vel mange si. I for-holdet til EU nesten helt ano-nym, men stt-

ter penbart datalagringsdirekti-vet, p tross av at en samla IKT-bransje er mot.

|


terningkast seks terningkast treterningkast fire

terningkast fem

Flg Hemings blogg her: www.neitileu.no/hemings_blogg

Jonas gahr streUtenriksminister

n Stre ville ikke godta Gis-kes utstrakte hnd om over-givelse av ja-standpunktet i sommer. Han

har argumentert mot veto mot datalagringsdirektivet som minner om hans fortid som veskebrer for Gro. N heter det at vi ikke kan ha ulik rettsstatus mellom de 30 land i ES-omrdet. S hva er vetoretten egentlig verdt: Ei sur sild? Fr for delelinjeavtalen med russerne, et flott stykke politisk hndverk.

heming olaussen triller terning om regJeringsmedlemmene:

hemings eu-Yatzynyheter | 13

grete FaremoForsvarsminister

n Ikke mye EU, men hun fortsetter linja med integrasjon i samarbeidet om innkjpsordning

av forsvarsmateriell i EU-regi. Ingen initiativ for trekke Norge ut av den nordiske innsatsstyrken under EU-kommando. EU-servil.

hanne Bjurstrm Arbeidsminister

n Svakt politisk hndverk da hun la seg p tvers av fagbevegelsen om

anbudsforskriften i offentlig sektor. Er hun reddere for ESA enn LO? EU viktigere enn den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO? Dette er en sak som kommer hyt p agendaen i 2011. Vi nsker Bjurstrm god bedring, p alle mter.

anne-grete strm-erichsenHelse- og omsorgsminister

n Strm-Erichsen Blir satt p frste alvorlige EU-prve med EUs nye helsedirektiv

som kommer til behandling i 2011. S langt det vrt ukritiske signaler fra hennes departement. Hun br lytte til fagbevegelsen, spesielt LO. Direktivet kan bli en brekkstang for privatisering og enda mer pengene flger pasienten. Var det det Ap ville? Det er ikke det som str i Soria Moria.

terningkast to

lisbeth Berg-hansenFiskeriminister

n Ihuga EU-til-henger. Fortid blant annet fra fiaskoen Kysten inn i EU. Berg-Han-sen er opptatt

av pleie forholdet til EU, men sy-nes lite opptatt av vre frender p Island og Fryene. Uakseptabelt med landingsforbud for islandsk makrell, i Islands konomiske si-tuasjon. EUs fiskeripolitikk en res-surs- og miljmessig skandale. Nr sa hun sist noe om det?

knut storbergetJustisminister

n Synd at ikke terningen har en null. Storberget en gang EU-motstander

virker helt gira p norsk EU-tilpasning. Datalagringsdirektivet er verste eksempel, men han vil gjerne ha Norge inn i alt EU har av justisavtaler, uansett. Stor Mtte presses av Nei til EU, Amnesty, Norsk Folkehjelp og flere for f satt en stopper for retur av asylskere til umenneskelige forhold i Hellas. Han har som ml konkurrere med Frp om den tffeste kriminalpolitikken, for f satt en stopper for velgerlekkasjene den veien. Da er det ikke s nye hverken med menneskelighet, personvern eller regjeringssamarbeid. Alt for Ap.

terningkast en

Flg Hemings blogg her: www.neitileu.no/hemings_blogg

P eit Nei til EU-seminar om EUs al-koholpolitikk 26. november ret ta K rF-leiar Dagfinn Hybrten hard skyts mot EU og ES-direk-tivet som kan gjere det urd stoppe alkoholreklame p norsk tv. Hybrten slo fast at det ikkje finst faglege argument for godta direktivet, men at forsking tvert om har pvist ein samanheng mellom alkohol-reklame og auka forbruk blant unge. Hybrten var klar p at dette er ein politikk KrF ikkje nskjer velkomen i Noreg. Dersom EU korkje vil lytte til sunn fornuft, til eintydig for-sking, til stadig fleire av med-lemsstatane eller sine eigne uttalar d br Noreg bruke vetoetten for stoppe direkti-vet, konkluderte han.

lftebrot Saka var svrt viktig for oss da ES-avtalen vart inngtt. Derfor legg vi s mykje vekt p henne no, seier Laila Dvy, stortingsrepresentant for KrF. Dvy er medlem av parlamen-tarikarkomiteen i EFTA/ES og har drfta problemet med EU-parlamentarikarar der. Eg sa klart ifr om at KrF ikkje nskjer dette direktivet innfrt i Noreg. Eg fekk ikkje noko svar der og da, men eg har iallfall sagt ifr, forsikrar ho. Tenkjer du at KrF vart lurt i 1992? Vi opplever iallfall eit brot p lovnaden om at vi skulle kunne drive vr eigen alkohol-politikk. Dersom Noreg m imple-mentere direktivet, vil KrF vur-dere g imot ES-avtalen?

Det kan ikkje eg svare for her og no. Vi var trygge i vr sak i 1992. Men fleire statsr-dar i dagens regjering har vore klare p at det er motstand mot direktivet, s vi reknar med at vi fr stoppa det.

drukkenskap i euEU og alkoholpolitikk blir ikkje s ofte diskutert. Det er likevel i ferd med verte eit svrt aktu-elt tema, ikkje minst p grunn av direktivet som i praksis vil tillate alkoholreklame p nor-ske tv-skjermar. Ambassaderd for EU i Noreg, Martin Skylv, var invi-tert til seminaret 26. november for tale EU si sak. Han peika p at direktivet kan bli tilpassa nasjonalt, og meinte det var mogleg diskutere seg fram til lysingar mellom tv-stasjon og mottakarland. Han nekta likevel ikkje for at det fanst pro-blematiske aspekt. Direktivet er resultat av eit kompromiss, sa han. Hovudmla med alkoholpoli-tikken til EU er elles redusere alkoholforbruk blant unge, redusere talet p ulukker knytte til alkoholbruk og redusere omfanget av skadar knytte til alkohol. Det er likevel ikkje muleg for EU pleggje med-lemslanda gjennomfre noko av denne politikken, sidan han ikkje blir rekna for hyre til den indre marknaden.

reklameforbod i FrankrikeAnne-Karin Kolstad, general-sekretr i Actis, deltok ogs som innleiar. Ho uttrykte sttte til Hybrten sitt standpunkt. Actis, som er eit samarbeids-organ for organisasjonar som arbeider med rus i Noreg, er i jamleg kontakt med EU gjen-nom den europeiske lobbyor-ganisasjonen Eurocare. Kolstad kunne opplyse om at mange europeiske land er opptekne

av problematikken. Mellom anna har Frankrike totalforbod mot alkoholreklame p TV og Storbritannia har ein stor dis-kusjon om alkoholpolitikken gande, der store aktrar krev reklameforbod. Noreg er alts ikkje noko srtilfelle og br med god grunn ha ryggdekking til kunne yte motstand.

av marianne granheim [email protected]

eu-direktiV kan opne For alkoholreklame:

lite edrueleg om es

Arbeidarpartiet, med Gro Harlem Brundtland i spissen, tok munnen for full i 1992. No renn det over for KrF, som vil stoppe omstridd tv-direktiv.

garantiar om alkoholreklamen 1992: I Stortingspropo-sisjon nr. 100 (1991-92) om norsk tilslutning til ES str det: Det vanskeligste forhan-dlingssprsmlet vedrrende fjernsynsdirektivet dreide seg om alkoholreklame. [] Resulta-tet av sprsmlet om alkoholre-klame er at EFTA-landene kan nekte videresending i kabelnett av reklameinnslag for alkohol.Selskap som etablerer seg utanlands for omg nasjonal lovgjeving blir nemnt som ei innvending, men regjeringa avviser problemstillinga og stadfestar at reklameforbod ligg innanfor EF-retten. KrF si stortingsgruppe understrekar at forbodet mot alkoholreklame er viktig for dei.

n 2010: EU plegg Noreg implementere eit direktiv om audiovisuelle tenester. Direktiv-et inneber at eit land ikkje kan forby tv-reklame dersom ein TV-stasjon sender fr eit anna land. I Noreg gjeld dette frst og fremst TV3, sidan kanalen sender fr London.

FAKTA

Vil bruke vetoretten. KrF-leiar Dagfinn Hybrten er oppteken av stoppe EUs direktiv om audiovisuelle tenester med alle middel. foto: marianne granheim tryflat

laila dvy. Foto: Nina Aldin Thune

Er det vits i stemme ved lokalvalet dersom EU har all makt i kommunen likevel? No tek Nei til EU opp kampen om kommunane!12. september gr Noreg til val-urnene for avgjere kven som skal sitje i kommunestyre, fyl-kesting og bydelsutval. Men kor mykje lokal handlefridom har eigentleg vre folkevalde? To gonger har folket rysta nei til EU. For meg er det viktig syne at desse sigrane har vore reelle, og at det lokale folkestyret framleis har ei framtid, seier To-runn Kanutte Husvik, nestleiar i Nei til EU. Ho er leiar for kommunalpo-litisk arbeidsgruppe i Nei til EU og general for kommunearbeidet i 2011. No inviterer ho heile Nei-Noreg til Oslo laurdag 2. april. Vi i Nei til EU vil nytte lokalvalret 2011 til syne korleis ES-avtalen grip inn i norsk kommunekvardag p ein negativ mte. Samstundes vil vi vise at norske lokalt folkevalde framl

Documents

Standpunkt 2-2011